Slektsnavnet Høve

Slektsnavnet stammer fra gården Høve i Skaun. Gården ligger luftig til, med utsikt over Ånøya. Dette bildet av våningshuset er fra 2020. Fjøs og uthus var da revet.

Navnet har opprinnelse fra høymiddelalderen

Gården Høve grenser til de store vannene Malmsjøen og Ånøya i Skaun. Høve-gården har eksistert siden høymiddelalderen, så den kan spores tilbake til perioden mellom 1130–1349. Bonden som dreiv gården da, måtte betale leie til eieren som var erkebispestolen i Nidaros. Leia var 2 «spannsleige», som var en mengde naturalia i form av f.eks. smør, korn, kjøtt og skinn. Omkring 1430 lå gården øde i følge Aslak Bolts «Jordebok». Sannsynlig var det Svartedøden rundt 1350 som herjet folket på gården, og Høve og de andre gårdene i grenda ble lagt øde i lang tid.

Omkring 1530 var gården fremdeles øde, men erkebiskopen hadde fått bygsla bort eiendommen for «1/2 ørtug». Bygselen var da bare 1% av hva den hadde vært før svartedøden.

Det er mulig at det bare var en part av gården som lå øde omkring 1530, for da skipsskatten i 1557 ble utligna, var det to skatteytere i Høve. 

Senere finner vi gården som krongods (eid av Kongen), men 12 marklag lagt til Reins kloster og 1 øre benefisert Buvika kirke, som også hadde bygselretten til gården. Leidangen (skatt eller leiepris bonden som dreiv gården måtte betale til eieren av gården) var gjennom hele 1600-tallet 4 mark smør og 6 mark mel. Assessor Henrich Hornemann, eieren av klostergodset, solgte landskyldsretten sin i 1765 til svogeren Paul Rogert på Rossvoll i Børsa. 

Først omkring 1800 ble gården eid av bonden selv. Det var bygselmannen og bonden i Høve, Amund Andersen (f 1772, d 1810), som da kjøpte gården og ble selveier. Første eieren fra vår slekt var Anders Pedersen Stavholt Sundet (f 1815, d 1885). Han kjøpte gården av Amunds barnebarn i 1859 for 1.000 spdr.

Hva betyr slektsnavnet

Navnet på gården blir uttalt Hø’veen (bestemt form av Hø’ve), dativ: i Hø’vea.

Oluf Rygh i «Norske Gaardnavne» (utgitt i årene 1897–1924) tenkte seg at den opprinnelige formen var Hofi eller Hofvin, av hov. Han visste ikke da om de eldste skriftformene. Broren Karl Rygh forkastet denne teorien og pekte på at skriftformen i Aslak Bolts jordebok – Høuidh – måtte viðr, skog, være siste leddet. «Men 1ste Led kan jeg ikke forklare», uttalte Karl Rygh. Den eldste skriftformen for navnet på nabogården Gangøya er Gagneid, og Høve er også med og lager eidet mellom Ånøya og Malmsjøen. Siste leddet i navnet Høve er kanskje også eid.

Den eldste skriftformen er den i Aslak Bolts jordebok «Høuidh», og «Høyffwede» i Gautes jordebok og «Huoe» i 1557. I 1600-årene finnes for det meste brukt «Hø-fue» og «Høfued». De mange skrivemåtene er nok mer et uttrykk for hvor hjelpeløse fremmede embetsmenn var, når de skulle feste norske gårdsnavn på papir eller pergament, enn at uttalen har forandret seg.

Det vanlige var at hovene i hedensk tid ble bygd i nærheten av en storgård. Dvs at teorien om et hov i utkanten av bosettingen i hedensk tid, er lite sannsynlig. Spesielt også hvis gården er fra tidligst 1130, altså etter hedensk tid. Kristendommen ble Norges offisielle religion omkring 1020.

Dette viser at det er usikkerhet rundt opphavet til gårdsnavnet, og vi må derfor så langt slå oss til ro med at betydningen av slektsnavnet er noe uviss.