Barnehjemmet

Det gikk mangt et gjetord om barnehjemmet
Vi ungan va der av og te å leika oss, og vi vart ganske godt kjent.
Dem va stort sett som oss, bare litt råar enkelte gang, og 1 va alltid høvdingen, sterkest, som ingen slo, og det holdt som regel stikk, vi fikk juling hvis vi prøvd oss.
Æ huske veldig godt dagen vi kom i krig med Bhjemmet. Skikkelig alvor med spyd, øks og pil og bue.
Det va Bhjemmet som angrep Blyberget, hvor storungan, med Morten Finkenhagen, Ole M Angen og mang fler i samme alder hadd forskansa sæ i området roint bunkersen på toppen. Her storma Bhjemmet toppen og skaut og kasta og slo. Angrepet va så kraftig at "våres" mått bare kom sæ ned mot Hborg for å berg liv.
Huske så godt den solværsdagen, dem kom ned Hauken og litjbakken, snubla og datt og skreik om hjelp! Va akkurat på veg hjem utafor te Janna da dem kom, og æ vart redd og sprang hjem.
Harald, Johnny, Knut, Steinar,huske æ va blant dem, men det va mang fler. Blødd gjor nån av dem og, va itj rart polisen vart tilkalt.
MFhagen va ein av dem som vart tatt te fange, han vart betta te et træ på toppen, og fikk gjennomgå en del. OMAngen kjempa for å kom sæ oinna, hadd itj komme sæ ned, og hadd en hel gjeng etter sæ, vart nesten tatt, men kom sæ oinna ved å sleng sæ over kanten på stupet ned mot Teisendammen på baksida, her hang han i ei trerot, te dem hadd forsvoinne. Reine Ville-Vesten. Bare så vidt han kom sæ opp igjen, koinn virkelig gått gæli.
Enkelte av Bhjemsgjengen fulgt etter helt ned på Hborg, huske en som havna opp på terrassen te Knudsen i forfølgelsen av nån. Knudsen vart så forbanna at han tok tak i han og ga han juling. Dermed forsvant den "krigern" med halen mellom beina, og fant ut at det kanskje va nok.
Vart oppslag i avisa etterpå. KRIGSTILSTANDER PÅ HAMMERSBORG, BARNEHJEMSUNGER TIL ANGREP PÅ SIVILBEFOLKNINGEN. RENE VILLE-VESTEN.
Synd å sei at det va kjedelig å voks opp her?
Hiawata