Lillebakken
Tilbake
til fortellinger
Sol, nysnø og
hopping... Æ huske så godt søndagan, det va komme nysnø, og skiføret va gnistrende. Knallsol. Med boksa halvveis på, skjorta utom, såvidt ene sæla over skuldra, fomla med buksknappan, og prøvd å få søvn ut av auan, mens æ kjempa for å kom mæ te stuavinduet for å sjå ut og opp mot Lillebakken og Storbakken (Hauken), som såvidt va mulig å sjå forbi huset te Myhre, plira med auan mot det sterke sollyset, så tidlig på morran. Æ va som regel sist ut, flere hadd trokka bakken og va på veg nedover for å prøvehopp. Også den farten som dem hadd, mått vær bra føre.... "Dæven, skynt dæ mutter, æ må ut"!... ropt æ utålmodig. Muttern vest kos det va, og hadd maten klar, den gikk ned i hoinner. Men innom badet mått æ først, både før og etter. Så bars det ut, frøktelig travelt. Det eneste som fikk god tid var smøringa, det skoill gli godt, ja, og æ vesst at DET mått æ vær nøye med. Endelig va æ der, og bakkan va innbydende, en etter en kom det nån ned, hoppa og svingt te sides,: "Dæven, bra hopp!, godt føre? Hærlig?"...osv.. All va i storslag, ivern lyst ut av auan, og æ va snar med å kom mæ opp te hoppet, for å kik nedover bakken, det så spennende ut. "Kæm som har hoppa lengst,da?", spurt æ. Folk som skoill på tur passert forbi, stadig fler, stoppa opp å kika av og te, og det høyna innsatsen. "Han derren hadd et bra hopp i sted", sa ein av dem, og pekt på`n Holmen (Tobben). Hadd laga et merke roint ca 15 m, og itj så langt fra kneika. "Dæven, Ove, husk på bakken e hærlig, ta fart fra toppen, og sats i, du kjem te å land på flata". Tobben va i storslag. Pelle va i Storbakken på veg opp sammen Willy og Magne, Torstein L kauka på toppen om det va klart. Han stod på skrå, på toppen, litt lenger oppafor Hauken. "Ja, kom igjen", ropt vi aill i kor, "ta i dæ fart og sats i"! Dem i Hauken gjekk te sides, og Torstein kom ned Storbakken i en helsikes fart, inn i løypa og huka sæ ned, fór over hoppet med stavan og krøka, og landa litt oppafor kneika han og med et smell. Forsert såvidt spretthoppet ned på flata, og svingt te sides i en fin bue. Ca 15 m og et bra hopp. Sånn gikk det heile dagen, innsatsen va stor, ingen kom nå my lenger enn 15 m, vart ei dolp og nån høl igjen etter oss, men vi hadd en herlig dag, og snakk om matlyst når meddan skoill fortæres en gang, alt for seint på ettermiddagen. Av og te hendt det vi va der etter meddan og, og rent, te det vart for mørkt øverst, nederst hadd vi bra gatelys. Sist æ va i Lillebakken og mimra hopping, va æ på et dansegulv høgt over kulen og feira femtiårstreff med nån. Det va også artig. Satsa skikkelig, la mæ frempå, god (kopp)drift, og gekk itj inn for landing før langt ut på morraskvesten. Litt ustø i nedslaget, men ellers bra, he he. Femtitoskøyer'n (Ove) |