Historier om luft, sykling og fart
Tilbake
til fortellinger
Drageseiling Huske draga va populært på vindfoille daga, men skoill vi få opp nån mått vi lag dem sjøl. Det vart ofte litt lette små og lite "luftbårne", datt som regel ned etter ei stoins kjemping, men enkelte kjøpedraga holdt sæ ganske langt og leng opp, men va ganske dyre. All huske vel "guruen" på området: faren te Geir Arve Kjerstad. Han likt det her, og at ungan va interessert satt han pris på. KJEMPEDRAGEN PÅ FLUKT |
Fartstest ned
Steinberget Hadd fått mæ lastebil i bursdagsgave, stor, med plass te 2 stk. 4-åringa bak på platten. Hjemlaga av fattern i tre, ganske solid, med gummihjul og hjullager, koinn få bra fart oinna bakk. Den skoill testes! Den, og tydeligvis et par trehjulsykla te. Willy og Magne på hver sin trehjulsykkel. Pelle og æ på platten, og ned Steinberget bar det. Ingen foreldre visst nokka, vi va ut på spennende eventyr, og fartstest, og hadd dem hørt om det her, hadd vi blitt taua inn ganske fort. Farten vart stor, og artig va det, og farten øka dess lenger nedover vi fór, og spesielt på det bratteste. Helt nederst vart det brått slutt på morroa, her kom bruttern, og nån storguta te, hjem fra skolen, dem lurt på ka i all verden vi holdt på med, og fikk stoppa oss før det gikk gæli. Vi vart "tatt i øran" å leid rett hjem. Vi hadd blitt stein toillat i følge dem, og det va itj så langt fra sannheten, skummelt og itj lite farlig. Etter det here havna nån av oss i "løypestreng" mellom husan. Følg med i neste episode av "Når villdyrene våkner"! Ove |
Bræmsan virke itj!!! Hadd fått lånt mæ girsykkel, ned Steinberget med ei rype bakpå, trødd det æ va god for i bynnelsen, innte æ oppdage at bremsan itj virka. Hu bakpå oppdaga fadesen, æ dro i vaiera og alt som va å dra i, men farten bare øka og øka. Hu hyla og kauka, dro te mæ, og forbant mæ høyt og lavt, og kjempa for livet. Nederst hadd dem nylig fått ferdig svingen te venstre, den forsert vi heilt innmed rennsteinen på høyresida, bare så vidt vi klart den. En Saab tok vi igjen på innsida, den svingt akkurat ned te høyre, ned Vestoppfarten, idet vi tørna inn i sida på den, hu fløyg over mæ, og æ stupt etter. Sykkelen vrak, bila bulka, vi passe forslått, og en illsint sjåfør. Herregud, ka har æ gjort, pannikk igjen, kordan ska vi kom oss unna det her, slo mæ, men vi levd, og hadd vært ufattelig heldig, tross alt, men hu va itj bli, og sjåføren forbanna, "Navn og adresse, takk": ....."Eh, eh", stamma æ, "Bjørn Olsen, Gamle Oslov. 44"...., datt det ut av mæ. Siden har itj æ hørt nå. Berta hata mæ i flere år etterpå. Tøffe tak, he he. Ove |