De som var her før oss...
Spennende innblikk i fortiden
Slektsforskning er en interessant hobby og gir et spennende innblikk i fortiden. Å spore opp anene er et møysommelig arbeid. For å stadfeste at det er riktig person og at opplysningene er korrekte må de kontrolleres mot sikre kilder. Slike kilder er f.eks. kirkebøkene.
Bøkene ble ført for hånd og kan være vanskelig å tyde fordi prestene ikke alltid la vekt på at andre skulle forstå hva de hadde skrevet. Også klokkerne skrev kirkebøker, disse var avskrifter av prestens bok. Det finnes eksempler på at klokkeren har registrert personopplysninger noe annerledes enn presten. Dette fordi klokkeren kjente folket i bygda og de lokale forhold bedre. Prestene var innflyttere og ikke alltid så kjent med lokalsamfunnet.
Åpne slektsbasen og les om mine slektninger og aner.
Registrering av døpte startet i 1685
Kirkebøker ble vanlig fra slutten av 1600-tallet. Det var Kirkeritualet av 1685 som bl.a. forordnet at barnets, foreldrenes og faddernes navn skulle føres inn i kirkeboken ved dåp. Også opplysninger om konfirmasjon, vielse og død skulle føres i kirkebøkene. Kirkebøkene var datidens folkeregister. Før 1685 var det ingen systematisk registrering av hele befolkningen i Norge.
Men bøkene ble ikke ført på en ensartet måte. Det var opp til hver prest hvordan opplysningene ble registrert. Først i 1812 ble det bestemt at kirkebøkene skulle føres på trykte skjema med faste rubrikker.
Historien i bokform
Gjennom slektsforskningen har jeg funnet små og store hendelser som er knyttet til mine og Trines forfedre og deres samtid. Dette har gitt kunnskap om hvem de var, hvor de kom fra og hvilke samfunnsforhold de levde under – og ikke minst hvordan de har arbeidet og slitt for å gi neste generasjon levelige vilkår.
Hefte om mine besteforeldre og deres etterkommere
I forbindelse med det første slektstevnet i min mors slekt, 3. juni 1989, laget jeg et hefte om Aunøien-slekta 1860–1989. Det tok utgangspunkt i min morfar, Ole Eliasen Aunøien, og mormor, Marit Ellevsdatter f. Svardal. Heftet inneholder litt om småbruket «Grøbba» på Rognes, Ole og Marits aner og deres etterkommere.
Les heftet her
Trines morslinje i 7 ledd
Hungersnød i finsk Lappland på slutten av 1700-tallet tvang Marit Pedersdatter og mannen å søke mot kysten i Kvænangen. Hun er Trines 4 x tippoldemor. Les mer om Marit og hennes etterkommere.
Les historien her
Bok om min mors forfedre
Til et søskenbarntreff på min mors side i 2018 laget jeg en bok om min mors slekt og hennes aner. «Aunøien-slekta – Historien om de som var her før oss». Boka er en fortelling om mine forfedre på morssiden, men også om deres samtid. I slektsoversikten er hvert foreldrepar beskrevet; hvem var de, hvor bodde de og hva dreiv de med.
Les boka her
Bok om Lauvlund
I forbindelse med at det var 100 år siden min farfar etablerte småbruket Lauvlund på Langstein laget jeg en bok om plassen og folkene der.
Les boka her
Historien om mine oldeforeldre (min fars mormor og morfar)
Før jeg startet dypdykket i slektshistorien var min farmors slekt veldig lite kjent for meg. Årsaken er nok at min farmor døde da fatter’n var knapt 6 år. Min farfar giftet seg på nytt og kontakten med farmors slekt døde med farmor. Nå har jeg samlet historien om mine oldeforeldre, deres partnere – og barna deres. Bl.a. førte historien meg til Amerika hvor min gammelonkel Karl ankom med 10 dollar i lomma og 6 år senere ble “Northwest Champion” i bryting. Men historien er også en fortelling om min oldemor Berits fornedrelse, da hun ble enke og forelsket seg, ble forlatt av barnefaren og barna ble tatt fra henne.
Les den spennende historien her
Bok under arbeid
Jeg er nå i gang med å redigere informasjonen om mine forfedre på mors- og farssiden i en bok. I boken jeg holder på med har jeg tatt utgangspunkt i mine foreldre. Så langt er jeg ferdig med å redigere inn opplysningene til og med mine 3 x tippoldeforeldre. Jeg har lagt ut informasjon om slektsleddene videre også, men her mangler det enda mye å fylle inn. Funnene er under bearbeidelse og med tiden blir boken ferdig, slik at historien om forfedrene blir bevart.
Les den halvferdige boka her (OBS! Det kan ta litt tid å laste den ned.)
Æ e trønder æ...
I arbeidet med å finne våre aner har det vært overraskende å oppdage at alle sikre funn av mine forfedre har vært bosatt i Trøndelag. I noen slektsgrener er det funnet aner 500 år tilbake i tid.
Ikke bare er de fra Trøndelag, men også fra et svært begrenset geografisk område: fra Byneset, Leinstrand, Buvika, Børsa, Skaun, Hølonda, Melhus, Flå, Horg, Støren, Rognes, Singsås, Budalen, Haukdalen og Soknedal. Langs dalførene til elvene Gaula, Sokna, Bua og Hauka. Her har mine forfedre virket og bodd gjennom flere hundre år.
Ut fra hva som er kjent om befolkningsutviklingen i vår del av verden, er det svært sannsynlig at jeg er etterkommer av jegerne og samlerne som kom til Trøndelag i yngre steinalder.