Armfeldt-soldatenes plyndringer

Armfeldts felttog i Trøndelag rammet gårdene til mine aner hardt. Det ser ut til at de hjemsøkte de fleste gårdene langs dalføret da de trakk seg tilbake senhøsten 1718 etter det mislykkede forsøket på å erobre Trondheim. Det er et utall av eksempler på soldatenes plyndringer av gårdene langs fluktruta fra Trondheim tilbake til Sverige. Forsyningslinjene fra Sverige hadde allerede brutt sammen på karolinernes marsj mot Trondheim, så strategien var å plyndre gårdene for å skaffe mat og utstyr til soldatene.

Armfeldts herjinger satte familiene på gårdene i en meget vanskelig situasjon. Soldatene raserte gårdene og slaktet ned husdyr og stakk av med nødvendige matvarer, utstyr og fôr som bøndene hadde skaffet til gårds for vinteren. Sivilbefolkningen hadde allerede lidd stort under nødårene forut for invasjonen og værre ble det av den svenske arméens brutale framferd. For mange ble det en svært strabasiøs vinter for å overleve. I Horg svidde de også av gården til en av mine direkte aner før de dro videre. Dette var straff for en offiser som ble skutt på gården. 

På tinget året etter la alle bøndene som var rammet fram sine tapslister. Skadeverkene er dermed godt dokumentert i tingprotokoller. Bøndene fikk erstatning for noe av tapene. Men så visste kongen å ta tilbake dette ved å pålegge en krigsskatt samme året.

I 1718 gikk svenskekongen til krig mot Norge

I august 1718 samlet Armfeldt sin karolinerhær i Duved i Sverige for avmarsj til Trondheim. Oppdraget hadde han fra svenskekongen Karl XII, som selv skulle innta Norge fra sør. Armfeldts karolinerhær besto av 10.000 mann hvor halvparten var rekruttert fra Finland. Armfeldts plan var at hærtokten skulle være raskt unnagjort, men slik gikk det ikke. Soldatene møtte liten militær motstand inn i Norge, men fikk problemer med å passere den høye vannstanden i Stjørdalselva. De trakk seg tilbake til Verdalen hvor det var bedre muligheter for forsyninger. 

I oktober beordret Karl XII at de skulle angripe Trondheim. Da hadde nordmennene med generalmajor Budde fått tid til å mobilisere sitt forsvar. De forskanset seg på Kristiansten festning og ventet ut fienden. Armfeldt fant ingen måter å innta festningen og byen på, og ble liggende i utkanten av byen uten å løsne et skudd. Karl XII som hadde beordret angrepet, deltok selv i angrepet på Norge i sør. Kongen ble skutt 30. november 1718 under angrepet på Fredriksten festning i Halden – og krigen ble dermed avsluttet. Kongens død fikk ikke Armfeldt bekreftet før i midten av desember. Han avsluttet da forsøket på å innta Trondheim og trekte karolinerhæren ut. Denne tilbaketrekkingen skulle få dramatiske følger for både sivilbefolkningen langs fluktruta og soldatene. 

Armfeldts hær var kun utstyrt for en kort tokt på sommeren. De var ikke kledd for den kulden de møtte under tilbaketrekkingen til Sverige. Det ble en strabasiøs retur og soldatene døde ikke i kamp med nordmenn, men av uvær, kulde og sult. På veien fra Trondheim, gjennom Gauldalen til Haltdalen plyndret de gårdene på jakt etter forsyninger. Marsjen over fjellet fra Haltdalen til Handöl i Sverige startet 1. juledag 1718. I utslitte og dårlige sommeruniformer møtte de utmagrede soldatene en kraftig snøstorm på fjellet. Overalt lå ihjelfrosne soldater som statuer i ulike stillinger. Under dødsmarsjen over fjellet mistet Armfeldts hær 3.000 mann av i alt 10.000. Fylkeskommunene på norsk og svensk side har gjennom selskapet Naboer AB laget en bred dokumentasjon av felttoget. Der er det også animerte historier som beskriver hendelsene og det er en egen sekvens som beskriver plyndringen i Singsås og Haltdalen.

Nedenfor kan du lese om noen av skadeverkene som ble gjort på mine slektningers gårder som ble plyndret av svenskene under tilbaketrekkingen:

Kartet viser ruten Armfeldts soldater fulgte ved framrykningen fra Duved i Sverige til Trondheim – og tilbaketrekningen fra Trondheim gjennom Gauldalen og til Handöl i Sverige. Da soldatene dro tilbake gjennom Gauldalen plyndret de gårdene til våre forfedre. Soldatene startet tilbaketrekningen ved juletider 1718 fra Haltdalen via Tydalen til Sverige. Her møtte de et fryktelig uvær og flere tusen soldater omkom.
«Gaarden av Fienden afbrændt»

Værst gikk det ut over gården til min 4 x tipp-oldefar Hans Roaldsen Løhre (f ca. 1652, d 1819) i Horg. Han hadde giftet seg på nytt etter å blitt enkemann da karolinerne kom til gårds senhøsten 1718.

En svensk eller finsk offiser satt ved bordet i høysetet på en av gårdene på Løhre. Fra skjulestedet i utmarka kom en bygdekar lurende og han skjøt offiseren ned. Soldatene herjet da og brente ned Løhre-gårdene. Hans Roaldsen var alt død da hendelsen ble tatt opp på vårtinget 6. mars 1719. Det var enka Magnhild Joensdatter, f Borten, som la fram tapslista på Støresmo: 

«190 (matrikkelnr.) Løren som Hans brugte, nu Enchen 2 spann 8 mkl. Gaarden er af Fienden afbrændt og ald deris Eiendeele Bortrøfvet.» 

Det står også i taksten: «Alle Huuse, 1000 kornstør og Gjerdesgaarde brændt». Taksten ble 448 dlr. 24 skilling.

Enka Magnhild Joensdatter giftet seg på nytt i 1722 med Stephen Olsen Lynge. Men det var hennes sønn fra første ekteskap Roald Hansen Løhre (f 1687, d 1747), min 3 x tippoldefar, som tok over bygselen på den husløse gården, og det var han som reiste gården av branntuftene.

Fremstu i Haukdalen

Armfeldtsoldatene plyndret min 5 x tipp-oldefar John Eriksen Hugdal (f ca. 1644, d 1721) grundig da de kom i 1718. John møtte opp på tinget med en lang liste over ting de hadde tatt, da skadetakstene skulle avgjøres på tinget. De hadde reist med korn og malt, mel og kjøtt, ost og smør, sild og andre matvarer, skinnfeller og gangklær. Men det var heller ikke så liketil å miste 42 lass høy midt på vinteren. Alt i alt hadde svenskene røvet for 70 riksdaler, men John sto seg såpass bra at han klarte ut med krigsskatten han var pålagt i 1719.

Mosand på Støren

På gården Mosand var mine 4 x tippoldeforeldre bondefolk. Da karolinerne kom satt enka etter Steffen Estensen Moe (f 1652, d 1715), Siri Arntsdatter Moe (f 1671, d 1734), med gården. Mannen Steffen var død 3 år tidligere. Det var ikke småtteri karolinerne stakk av med fra gården. På tinget i 1719 opplyses følgende svinn: 16 tønner bygg, 12 tønner havre, 2 tønner havremel, 36 lass høy, 1 hest, 3 kyr, 4 sauer, 7 skinnfeller, 8 bolster, 8 vog kjøtt, 1 jernharv, 1 vog jern.

Kvartermesteren slapp heller ikke unna

Da svenskene invaderte gården Skjærli på Støren høsten 1718 tok de hele 80 lass høy fra min 4 x tipp-oldefar, bonde og kvartermester Arnt Jensen Gynnild Skjærli (f 1681, d 1754), og de tok med seg 1 1/2 tønne bygg og 6 tønner havre. Også stabburet ble grundig undersøkt og ranet for 3 våg smør og en del kjøtt og ost som han ikke hadde fått gjemt unna. Før de forlot gården fikk de også tak i den ene av hestene og likedan en slede med tilbehør. 

På tinget året etter sier fogden at Arnt er blitt en fattig mann etter denne plyndringen, og skadetaksten kom opp i vel 67 dlr. Han må imidlertid ha rettet opp raskt, for matrikkelkommisjonen fant i 1723 at han da hadde 3 hester på stallen og 10 melkekyr i fjøset.