Lurte svenskene og ble dansk krigshelt

Krigshelten Jacob Nilsen Danefær er Trines 7 x tippoldefar

Jacob Nilsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Det er først fra 1655 vi vet med sikkerhet hans løpebane. 

Jacob Nilsen var bonde – og ble en kjent dansk krigshelt og slått til rittmester av kongen. 

Jacob var i polsk tjeneste som ryttersoldat da han ble tatt til fange av svenskekongen Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. For denne dåden utnevnte danskekongen Fredrik III  ham til rittmester, og ga ham en gård på Møn i Danmark.

(Ill. i heading: Maleri av Christian Krogh)

I 1655 var Jacob Danefær i polsk tjeneste som ryttersoldat.
Jacob ble avstått til Svenskekongen ved Roskilde-freden i 1658

I 1655 var Jacob Nilsen Danefær i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. 

 

Gjorde mytteri på svensk fangeskip og ble hedret av danskekongen

Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne planer. Han allierte seg med 10 av soldatene ombord for på gitt signal å overta skipet. Skipet, et handelsskip armert med 16 kanoner og eskortert av en gallion, la ut fra Helsingør med sin dyrebare last og 120 danske krigsfanger ombord. Da skipet var på høyde med København, overmannet Danefær og hans frender skipets mannskap og tvang kapteinen å føre skipet inn til København. De kom uskadd frem til tross for at gallionen skjøt med kanonene etter det kaprede skipet.

Jacob Danefærs ankomst til København med sitt bytte, var en stor og lykkelig begivenhet for en hårdt prøvet hovedstad. Danmark var en svinnende stormakt, sterkt presset av nordens og europas nye og fortsatt voksende stormakt, Sverige. Hele byen gav Danefær en begeistret mottakelse, fra de laveste på byens rangstige like til kongen selv. Kong Frederik III utnevnte Jacob Danefær til offiser og rittmester i Gyldenløves regiment og gav ham også et gods og landeiendommer på Møn. 

 

Jacob ble dømt for ordrenekt, men kongen overprøvde

Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid… Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. 

Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nilsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler «indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget». Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. 

 

Da Jacob døde fikk enken en gård av Kongen

De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kan hende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. 

Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Der døde Jacob Danefær i februar 1676, 45 år gammel. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som «udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste».

Kong Frederik III var raus med Jacob Danefær etter den store bragden hvor han lurte svenskene og reddet 120 danske krigsfanger.
Jacobs sønn, Holger, var handelsmann og lensmann på Hamnnes i Troms

Trines 6 x tippoldefar, Holger Jacobsen Danefær, var født på Møn i Danmark i 1666, men flyttet til Norge og ble handelsmann og lensmann på Hamnnes i Troms.

Ettermælet til Holger er ikke av de beste. Han skulle være en kranglevoren og temmelig vidløftig fyr som i årenes løp laget mange vanskeligheter både for seg selv og andre.

Holger Danefær nevnes i Justisprotokollen både i 1717 og 1725 i forbindelse med en krangel som han fikk i stand. Han var handelsmann på Hamnnes, men i første omgang gikk det vel ikke så godt. Han gikk under navnet Trondheims løsgjenger. Senere må det ha gått bedre, og han ble etter hvert en velholden mann etter sin tids forhold. I folketellingen fra 1702, da han var 36 år, står det at han står seg vel og har handel med kreditt fra Bergen.

I tiden etter 1700 tvingte lensmann Holger Jacobsen Danefær samene til å forlate Rotsundet for å gi plass til en lensmannsgård der. Det var Rasmus og Knut Oderup, sønnene til Clemet Rasmusen på Hamnnes som bygde gården. En stor samefamilie på anslagsvis 40–50 personer måtte forlate området. 

Senere, i 1739, måtte samene atter flytte fra Spåkenes fordi sønnen til Holgers svoger, Rasmus Oderup, var blitt lensmann og måtte ha en ny gård der. Det ble opplyst at gården på Spåkenes var et nybrott, mens det i virkeligheten var en gammel boplass for samer. Saken ble imidlertid greit ordnet mellom lensmannen og fogden som bestyrte krongodset. 

Vi får håpe at genene til lensmennene og Holger ikke har fått for stor plass i etterslekten.

Holger døde på Hamnnes i 1745. Holger og kona Cecilie Clemetsdatter fikk 7 barn.