{"id":1210,"date":"2020-08-25T16:07:34","date_gmt":"2020-08-25T14:07:34","guid":{"rendered":"http:\/\/hoeve.no\/slekt\/kongen-viste-ingen-nade\/"},"modified":"2022-06-28T22:38:21","modified_gmt":"2022-06-28T20:38:21","slug":"kongen-viste-ingen-nade","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/hendelser\/kongen-viste-ingen-nade\/","title":{"rendered":"Kongen viste ingen n\u00e5de"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Kong Frederik V viste ingen n\u00e5de for Berit<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Berit Jensdatter var del av en stor s\u00f8skenflokk<\/h5>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Berit Jensdatter Skj\u00e6rli ble f\u00f8dt p\u00e5 g\u00e5rden Skjerli p\u00e5 St\u00f8ren h\u00f8sten 1731 som datter av min 3 x tippoldefar, Jens Arntsen Skj\u00e6rli<\/a>, f 1704, d 1773.\u00a0<\/span>Berit var barn nr 3 i barneflokken p\u00e5 9. Hun vokste opp sammen 4 s\u00f8stre og 4 br\u00f8dre, men 2 av hennes yngre br\u00f8dre d\u00f8de da de var bare 1 og 2 \u00e5r gamle.<\/span><\/p>

Berits foreldre giftet seg i 1728 og var bondefolk p\u00e5 Skjerli. De var tidlig ute som selveiere av g\u00e5rden. Det vanlige p\u00e5 den tiden var at b\u00f8ndene leide g\u00e5rden av jordeierne. Jens<\/span>\u00a0fikk kj\u00f8pe g\u00e5rden av krongodset og fikk kongeskj\u00f8te 11. august 1728 og satt da som selveier.\u00a0<\/span>Ved reformasjonen i 1536\u201337 ble kirkens store eiendommer i Norge omgjort til krongods. Fra slutten av 1600-tallet ble mye av dette solgt til b\u00f8ndene, som i stigende grad ble selveiere og styrket sin \u00f8konomiske posisjon. Med eiendomsretten fulgte ogs\u00e5 lovlig adgang til jakt, fangst og fiske.<\/span><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Berit ble gravid og i skam skjulte hun svangerskapet<\/h5>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Sommeren 1749 fylte Berit 18 \u00e5r og var sannsynligvis i tjeneste p\u00e5 en g\u00e5rd i bygda. Kanskje var det der hun ble forelsket og innledet et forhold til en person jeg ikke kjenner identiteten til. Forholdet f\u00f8rte til at hun ble gravid og p\u00e5 ettersommeren 1750 f\u00f8dte hun barnet. Hvilket forhold hun hadde til barnefaren vites ikke, men han tok ikke ansvar for hverken Berit eller barnet \u2013 og Berit ble overlatt til seg selv. I fortvilelsen s\u00e5 Berit ingen annen utvei enn \u00e5 holde svangerskapet skjult og f\u00f8de barnet i d\u00f8lgsm\u00e5l \u2013 og ta livet av det nyf\u00f8dte barnet. <\/span><\/p>\n

Berits fortvilte handling ble oppdaget og hun ble d\u00f8mt til d\u00f8den for ugjerningen, mens barnefaren som ikke tok ansvar gikk fri. P\u00e5 senh\u00f8sten 1750 s\u00f8kte Berits far til Kong Frederik V om ben\u00e5dning for datteren, men kongen viste ingen n\u00e5de. Dommen ble fullbyrdet \u00e5ret etter. <\/p>\n

P\u00e5 1700-tallet, men ogs\u00e5 til langt inn p\u00e5 1900-tallet, var det alltid jenta som ble st\u00e5ende alene med skammen det var \u00e5 f\u00f8de et barn utenfor ekteskap. Dersom barnefaren ikke ville ta ansvar for barnet, var skammen mora ble p\u00e5f\u00f8rt s\u00e5 sterk at den f\u00f8rte de fleste ut i den ytterste fortvilelse. Samfunnets ford\u00f8mmelse endte for Berits del med d\u00f8dsstraff.<\/p>\n

Begrepet d\u00f8lgsm\u00e5l betyr hemmelighet, og ble ofte brukt i strafferettslig forbindelse, som betegnelse p\u00e5 en kvinne som hadde fors\u00f8kt \u00e5 skjule sitt nyf\u00f8dte barn ved \u00e5 avlive det, sette det ut i skogen e.l. Barnef\u00f8dsel i d\u00f8lgsm\u00e5l var vanlig for kvinner som havnet i \u00abulykka\u00bb, enten som f\u00f8lge av leierm\u00e5l (samleie utenfor ekteskap) eller blodskam (incest). For kvinner p\u00e5 1600- og 1700-tallet var d\u00f8lgsm\u00e5l, og ofte barnedrap, ansett som eneste utvei for \u00e5 skjule skammen og fornedrelsen. Men straffen var hard for den som ble p\u00e5grepet, noe denne hendelsen tydelig forteller. <\/span><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Kong Frederik V viste ingen n\u00e5de for Berit<\/h5>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Kong Frederik V av Danmark-Norge s\u00e5 ingen grunn til \u00e5 ben\u00e5de Berit Jensdatter. Kongens syn p\u00e5 kvinner kommer tydelig til syne gjennom hans utsvevende levesett. Han tok for seg av livets gleder i stort monn og var kjent som en livsnyter som elsket kvinner og vin. Han brukte mye av tiden til bes\u00f8k p\u00e5 K\u00f8benhavns vertshus og bordeller. \u00a0<\/p>

Kongen fikk 5 barn med dronning Louise og like mange barn med sin yndlingselskerinne, Madam Hansen.<\/p>

Frederik V regjerte fra 1746 til han d\u00f8de i 1766, bare 42 \u00e5r gammel, sterkt preget av sitt alkoholiserte liv.<\/span><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Berit ble halshugget p\u00e5 Grindahaugen <\/h5>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Berit led samme skjebne som mange andre som var d\u00f8mt til d\u00f8den p\u00e5 denne tiden: Hun ble halshugget og hodet satt p\u00e5 stake. Hvor fullbyrdelsen foregikk har jeg ikke eksakt informasjon om, men det er sannsynlig at det skjedde p\u00e5 Grindahaugen som var et kjent rettersted p\u00e5 St\u00f8ren fram til midten av 1700-tallet.\u00a0<\/span><\/p>

Det er lite sannsynlig at Berit ble fraktet til Trondheim for \u00e5 henrettes. Det var nok skarpretter Johan Caspar \u00d6hlstein som m\u00e5tte reise til St\u00f8ren for \u00e5 fullf\u00f8re dommen. Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 av opplysninger jeg har f\u00e5tt fra Justismuseet i Trondheim.<\/span><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
Johann Caspar \u00d6hlstein sin skarpretter\u00f8ks. Foto: Norsk Rettsmuseum<\/figcaption>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Trolig var det skarpretter-\u00f8ksa p\u00e5 bildet over som ble brukt da Berit ble halshugget i 1751.\u00a0<\/span><\/p>

\u00d8ksa er utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim og har tilh\u00f8rt Johann Caspar \u00d6hlstein, som var skarpretter i Trondheim fra 1744 til 1768.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Fedrene ble ikke straffet<\/h5>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Min 6 x tipp-oldefar Erik Estensen<\/a> (f 1651, d f\u00f8r 1690) var av folket p\u00e5 Oppig\u00e5rd By i Skaun. Erik hadde to s\u00f8nner som het Ola.<\/span><\/p>

En av disse Ola-s\u00f8nnene var kj\u00e6reste med Anne Gunnarsdatter fra Gj\u00f8lme i Orkdalen og de fikk et barn utenfor ekteskap i 1703. I skam fors\u00f8kte Anne \u00e5 skjule svangerskapet og f\u00f8dte barnet i d\u00f8lgsm\u00e5l \u2013 og drepte det. For denne ugjerningen led hun samme skjebne som Berit Jensdatter. Hun ble d\u00f8dsd\u00f8mt og halshugd. Barnefaren Ola, som er min slektning, fikk ingen straff.\u00a0<\/span><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Undertrykkelsen av kvinner var satt i system<\/h5>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Videoen er et utdrag fra en dansk dokumentarserie om Danmark-Norges historie. Denne videoen viser et eksempel hvor en kvinne var d\u00f8mt for d\u00f8lgsm\u00e5l. Eksemplet er fra 1705, noen \u00e5r f\u00f8r Berit ble d\u00f8mt til d\u00f8den. Norge var under dansk styre p\u00e5 denne tiden og de samme lovene gjaldt her. Jens Arntsens datter Berit Jensdatter (f 1731, d 1751) led samme skjebne i 1751 som kvinnen i filmen.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
<\/div>\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kong Frederik V viste ingen n\u00e5de for Berit Berit Jensdatter var del av en stor s\u00f8skenflokk Berit Jensdatter Skj\u00e6rli ble f\u00f8dt p\u00e5 g\u00e5rden Skjerli p\u00e5 St\u00f8ren h\u00f8sten 1731 som datter av min 3 x tippoldefar, Jens Arntsen Skj\u00e6rli, f 1704, d 1773.\u00a0Berit var barn nr 3 i barneflokken p\u00e5 9. Hun vokste opp sammen 4 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":10,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"elementor_header_footer","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-1210","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1210","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1210"}],"version-history":[{"count":145,"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1210\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3661,"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1210\/revisions\/3661"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/10"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hoeve.no\/slekt\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1210"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}