Høve-flokken
Notater
Treff 1 til 16 av 16
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1 | OM GÅRDEN HAUGEN (Systu' og Nordstu') I rad og rekke som firkanter flettet inn i hverandre ligger tre gårdstun på Haugen med skogsmarka bak seg og bratte lier ned mot elvedalen foran seg. Det er tunene i Nordstu', Systu' og Hauagjerdet. Rett over dalgapet, der Bua fosser djupt nede i den trange renna, ligger Busetgrenda i Singsås. Sønnavinden kan være stri når den setter inn for alvor, men den er langt sindigere og støere enn østavinden som kommer kast i kast fra Høykittilen i Singsås rett over elvedalen. Mot nord og vest luner skogsmark og åser for vind og vær. Gårdsvegen skrår opp gjennom lia fra Budalsvegen som i gamle dager gikk beint gjennom tunet pa Haugen og smatt gjennom en port i Nordstu, før den fortsatte videre nordover mot Bonesvoll og kleivene ned til Bones. I nord og vest er også Bonesvaldet og Bonesvoll narmeste granne, mot øst danner Bua grensa mellom grenda og Singsås, og i sør går merket mot Solem til det i sørvest bøyer av mot Hage og Hogsteggen i Soknedalen der Hauamarka tøyer seg opp i Søbergshøgda. De eldste åkrene la nede i liene der varmekjære treslag som alm og tysbast går halvvegs opp fra dalbotnen den dag i dag. En skulle nesten tru at Haugen ble ryddet innafor det området som hørte den langt eldre Solems-gården til. Det kjennes ingen jordfunn her, og navnet sier oss at vi har å gjøre med en gård som ble ryddet en gang i mellomalderen. Sagnet sier at de tok bjørn i ei dyregrav som lå i nordkant av den senere husmannsplassen Hauabakken. Merker etter dyregraver og mileplasser etter kolbrenning finnes innover skogsmarka. For å skaffe nok vann til gården tok gammel-karene seg til å grave veiter fra Bluku, og de ledet pả den måten vann derfra både til Solem og til Haugen. Det var opprinnelsen til Solemsbekken og Kvennbekken. I den siste hadde både Nordstu og Systu’ kvernhus, og vassføringa kunne være såpass at de drev med sagbruk der i senere tid. Men stordrifta når det gjaldt sagbruket på Haugen var i Bluku, for der fikk Thomas Møllmann i 1759 bevilling av kongen til å drive «Bluchu Saug». I 1785 lød bevillingen på skjæring av hele 4224 bord, og det var vesentlig fra Nordstuskogen tømmeret kom. Digre furustubber i myrene minner ennå om at furuskogen sto tett her, mens det nå er granskogen som rår grunnen. Det er fra gammelt holdt for å være godt voksterlende for skogen, særlig i Nordstu’. Men i matrikkelen 1667 blir det sagt at det er «Schoug saavit till Huustømmer och Brændeved» og i 1723 at det er skog til husbehov. Når Budalingene i gammel tid kom opp den bratte Boneskleiva kvilte de på Haugen. I marka ovafor gårdene gikk også en vinterveg for å unngå verste snødrevet og fokksnøen. Isen på Bua var en annen vinterveg, og her kom ferdafolket opp gjennom bakkene rett ned for Systu’ og fortsatte sørover gennom Solemsgrenda. Kirkeklokkene i Budalen ble fraktet den vegen, sier sagnet. Det var i 1754. Fire timers marsj hadde folket fra Haugen før i tia når de gikk til kirka i Støren, mens vegen gikk om Boneskleiva. På Bones var det skikk og bruk juledagsmorgenen at de tendte juletreet og satte det bortåt glaset til Hauabyggene kom ned kleiva og svingte inn på Rørosvegen. Øverst i grenda stikker fastfjellet opp i dag, men matrikkelkommisjonen 1866 noterte seg at jorda her var god og mindre god muldjord og delvis bakket. I 1821 hadde det blitt en mindelig deling av heimejorda mellom Systu’ og Nordstu’, og et par år etter var også utmarka skiftet. Havninga ble derimot felles. Hauagjerdet fikk så i 1842 sin innmark utskilt fra Systu’ igjen. Kilde: Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend II, 1961, s 40–42. | Haugen, Hans Olsen (I1203)
|
| 2 | Bruker på gården Voll i Budal fra etter 1667. Det var Gunhilds bror, Anders født 1643, som tok over som leilending på Voll etter foreldrene. Men han ble ingen gammel mann og døde før 1680. Broren Jens er nevnt som saugmester og om det er noe infløkt var han med bygselen noen år. Selv om Anders og Jens-navnet er grodd fast til Volla så var det deres søster Gunhild som førte slekta videre. Gunhild var født omlag 1635 og ble gift med en Nils Olsen født 1634. Visstnok fra Haugen på Støren. En søster, Karen, født 1638, ble gift med Ole Hågensen fra Dalsbygda som er nevnt som saugmester i Folketellingen 1701. Det er Gunhilds mann, Nils Olsen, som står som bygselmann inntil sønnen Anders Nilsen vokser til. Anders var gift med ei Marithe som var fra Singsås, uten å kunne stedfeste for visst. | _____, Gunhild Andersdatter (I1178)
|
| 3 | Da de giftet seg satt Peder med en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Det nye bruket ble kalt Haugengjerdet og han var bruker der fra 1833 til 1843. Ellev Pedersen bodde de første 8 årene på Haugengjerdet på Rognes. Bruket var en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Faren var bruker der fra 1833 til 1843, da flyttet familien til Svardal i Budalen. Peder kjøpte Svardal Nordistu (Svarheim) i 1843 etter at enka, Ingeborg Iversdatter (f Solem 1784, d 1857), som satt der ikke klarte å beholde gården da mannen, Lars Olsen Svardal (f 1780, d 1836) døde i 1836. Kjøpesummen var 460 speciedaler og det fulgte en andel i Budal kirke. Ellev var 8 år da de kom til Nordistu Svardal. Ellev tok over Nordistu fra sin far for 250 speciedaler i 1860 og året etter kom det ungkone til gårds, Kari Eriksdatter Moum. Ellev og Kari giftet seg 18. juni 1861. Ellev står oppført som «ungkarl og gaardmand» — og forlovere var Ole Johnsen Svardal og Bersvend Kolbrandsen Dyrvold. Det var ingen kårytelser til foreldrene til Ellev, da de døde i den tiden han tok over gården. Faren til Ellev hadde begynt å flytte husene lenger sør på jordet, og Ellev fortsatte dette arbeidet. Husene var bygd i et langstrakt fellestun. Dette ruvende gårdsanlegget, der flere av gammelhusene ble gjenreist, har stått bevart inntil senere år (pr. 1971). Jordbrukstellinga i 1875 viser at det var 2 hester, 12 melkekyr, 3 ungdyr og 16 sauer på gården. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner poteter. Ellev solgte en stor del av skogen til uthogst i 1874, byggmester Digre i Trondheim tok ut tømmeret over en 20 års periode. Ei bekkesag i Svara som Ellev bygde i 1880-åra, og et gammelt kvernhus ble tatt av flommen i 1918. Ellev d.y. var bonde i Nordistu Svardal fra 1860 og dreiv gården til 1890, da overlot han drifta til datteren Anne.. Han var også rokkemaker ved siden av å være gårdbruker. Han døde 8. oktober 1910, 75 år gammel på Svardal. Kari og Ellev fikk 12 barn: Kari Ellevsdatter Svardal, f 1862, d 1943. Gift med Ole Olsen Refset, Støren. Peder Ellevsen Svardal, f 1863, d 1864. Peder Ellevsen Svardal, f 1865, d 1913. Erik Ellevsen Svardal, f 1867, d 1867. Kari Ellevsdatter Svardal d.y., f 1868, d 1925 Erik Ellevsen Svardal, f 1869, d 1916. Gift med Ragnhild Pedersdatter Moaløkken, Budalen. Marit Ellevsdatter Svardal, f 1871, d 1937. (Margits mor.) Ole Ellevsen Svardal i 1874. Gunnhild Ellevsdatter Svardal, f 1875, d 1927. Gift 1899 med John Kristiansen Refset, Støren, f 1867, d 1928. Kirsti Ellevsdatter Svardal, f 1879, d 1889. Anne Ellevsdatter Svardal, f 1881, d 1921. Eier og bruker av Svardal fra 1890. Marit Ellevsdatter Svardal, f 1883, d 1941. | Svardal, Ellev Pedersen d.y. (I78)
|
| 4 | Erik var bonde på gården Moan, Støren, fra 1840 til 1875. Erik døde 10. februar 1894, 88 år gammel, på Moan. Begravelse i Støren kirke 24. februar 1894. Erik tok over gården Moan på Støren etter foreldrene da han ble voksen. Han giftet seg 25. oktober 1825 i Støren kirke, 21 år gammel, med Kari Larsdatter Hugdal, 26 år. Forlovere var Ole Mikkelsen Moum og Lars Jensen Hugdal (Skjærli). Erik var oppsatt av at han ville bli selveier av gården. Den 14. februar 1840 fikk han skjøte på gård og grunn med kong Carl Johans underskrift, men kjøpet kostet ham 900 speciedaler. Han lånte 900 daler av Vår Frue Kirke og 300 av Potet-Halvor i Rogstadrønningen. 20 år etter kjøpet var det 86 mål dyrkajord på gården og han hadde 2 hester, 14 melkekyr og 25 sauer. I tillegg måtte han slå ca. 60 lass fjellhøy. Sommeren 1873 døde Kari – og Erik nærmet seg 70 år og han ville gi fra seg. Eldste sønnen Ole hadde dårlig helse, han var «kleinhelsug» og dermed ble det nestemann, Lars, som fikk skjøte vinteren 1875. Det er etterkommere av Kari og Erik som fortsatt driver gården (pr. 1963). Kari og Erik fikk 11 barn, 2 døde som spebarn: 1. Marit Eriksdatter Moum, f 04.01.1826, d 02.06.1907. Gift med Ole Olsen Haugen. Bondefolk i Nordstu på Haugen. 2. Ole Eriksen Moum, f 19.08.1827, d 1909. Dreiv som skogsarbeider og hadde kår av gården. Ole var «kleinhelsug» (dårlig helse). 3. Anne Eriksdatter Moum, f 19.03.1829, d 01.04.1829. 4. Anne Eriksdatter Moum, f 24.03.1830, d 01.09.1887. Gift med Ingebrigt Olsen Økdal. Bondefolk i Soknedal. 5. Ane Eriksdatter Moum, f 10.02.1832, d 1918. Gift med Ole Olsen Økdal. Husmannsfolk under Moan. 6. Gjertru Eriksdatter Moum, f 22.01.1834, d 24.01.1834. 7. Kari Eriksdatter Moum, f 07.06.1835, d 14.02.1900. (Margits mormor.) 8. Kjersti Eriksdatter Moum, f 02.02.1838, d 1918. Gift med Haldo Knutsen Stenbro. Bondefolk i Soknedal. 9. Marit Eriksdatter Moum, f 25.06.1840, d 16.05.1928. Gift med Bersvend Hildebrandsen Dyrvoll, f 21.03.1828, d 06.06.1914. Bondefolk i Budalen. 10. Lars Eriksen Moum, f 21.07.1842, d 04.04.1908. Tok over gården Moan etter foreldrene, dreiv der fra 1875 til 1908. Gift 1875 med Ingrid Olsdatter Kjøttrø fra Soknedal, f 1847, d 1938. 11. Jens Eriksen Moum, f 21.07.1846, d 09.04.1925. Gift med Ingrid Knutsdatter Stenbro fra Soknedal. Slo seg ned på Hongrøskroa som småbrukere, dreiv fra 1882 til 1906. Bopel i 1906 Kirkestien, Flå. | Moum, Erik Olsen (I82)
|
| 5 | Gunhild vokste opp på gården Koth i Singsås og flyttet til gården Systu Haugen da hun giftet seg med gårdsgutten der. | Koth, Gunhild Olsdatter (I1204)
|
| 6 | Hans Olsen kan være sønn av den Ole Haugen som var lagrettesmann på Mo i 1689. I så fall tok han over gården Systu' Haugen etter faren. Hans dreiv gården sammen enka Marit Pedersdatter som da sannsynlilgvis var mora hans. Hans var gift med Gunhild Olsdatter Koth fra Singsås og de fikk 4 barn. Da Gunhild døde i 1709 overlot han drifta til sønnen Zakarias som hadde giftet seg i 1702 med Ingrid Olsdatter fra Rognes. | Haugen, Hans Olsen (I1203)
|
| 7 | Ingeborg vokste opp på gården Systu' Haugen. Gården ligger ved veien opp till Budalen, på vestsida av elva Bua, men den tilhører Støren. Hun var det tredje barnet av i alt 9. Hennes far sin slekt hadde vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugenøren. Hennes farmor var fra gården Koth i Singsås. Det var Ingeborgs bror, Zakarias, som tok over Haugenøren etter foreldrene Ingeborg var 11 år da Armfeldts Karolinere tok seg inn på hjemgården hennes senhøsten i 1718 og tok for seg av det som var. De stakk av med matvarer, utstyr og fôr som foreldrene hadde skaffet til veie for å klare seg gjennom vinteren. Det må ha vært en skremmende opplevelse for lille Ingeborg. Ingeborg fikk sønnen John Pedersen (f 1735, d 1786) før hun giftet seg med Iver. Faren var Peder Johnsen Brubakk (f 1693). John ble gift med Gjertrud Hansdatter Fætten. De bodde i Singsås. Ingeborg måtte skrifte i Støren kirke 25.03.1736 for å ha født den "uægte" sønnen John. Ingeborg giftet seg sommeren 1740 med enkemann Iver Pedersen fra Storrøsæter i Budal. Iver hadde tatt over gården etter sine foreldre i 1738. Samme sommeren giftet han seg og i april året etter ventet de sitt første barn. Fødselen ble dramatisk, både barnet og kona døde. Iver var ikke enkemann lenge før Ingeborg kom til gårds. Ingeborg hadde en 5 år gammel sønn som også ble med på flyttelasset. Ingeborg og Iver var bondefolk på Storrøsæter og fikk 5 barn, men to døde udøpt som spebarn. Det var sønnen Peder som tok over gården da de ga den fra seg i 1769. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med husdyr og løsøre var boets midler hele 238 rdl. Det tyder på velstand. | Haugen, Ingeborg Zakariasdatter (I1192)
|
| 8 | John Pedersen ble født på Sagberget på Byneset. Familien kom til gården Onsøyen på Byneset da Johns far tok over bygselen. John fikk bygselseddel på gården med skyld 2 spand 12 marklag etter sin far fra Bispestolen. John fins i matrikkelen for 1728 og 1746. Han er videre oppgitt i tiendelisten for 1756. I 1718 ble det holdt takst på gården over skaden etter svenskenes invasjon. For Onsøyens vedkommende heter det: "Ingen fiende været på Onsøyen". Ifølge Kværnskatten i 1711 betalte Johns far, Peder Onsøyen, 6 skilling. Samme år ble det utskrevet ekstra skatt, den såkalte skoskatt. På Onsøyen bodde Peder, hans hustru, 2 sønner, 2 døtre og 1 pike. Antallet personer på Byneset var 442 og det samlede skattebeløp var 27 daler 6 skilling. I 1756 var gårdens buskap på 9 kyr, og korntienden var 1/2 bismp. rug, 7 skjepper bygg og 3 tr. havre. John ble gift i 1719 med Beret Bentsdatter Rye, f 1692 på Rye Oppigård, d 1779. De fikk 7 barn: 1. Karen Johnsdatter, f 1720, d 1805 på Haugen. Gift i 1750 med Anders Johansen Haugen, f 1719 på Haugen, d 1783. 2. Peder Johnsen, f. 1722, d. 1773. Tok over gården etter foreldrene. Ifølge ekstraskatten i 1765 ser det ut til at Peder bygslet gården en kort tid før han overga gården til sin bror John, og flyttet til Frøset. Gift i 1759 med enke Marit Olsdatter, f 1712 i Stadsbygd, d 1783 på Hanger Nerigård. 3. Bent Johnsen, f 1724, d 1770 på Lerdal. Gift i 1752 med Marit Haldorsdatter Kviset, f på Kviset, d 1800 på Lerdal. 4. Berit Johnsdatter, f 1727, d 1794 på Engen. Gift i 1769 med Jørgen Jørgensen Engen, f 1739, d 1807 på Engen. 5. Randi Johnsdatter, f 1729, d. 1770 på Megård. Gift i 1761 med Sevald Pedersen Høstad, f 1733 på Høstad, d 1801 på Megård. 6. Anna Johnsdatter, f 1731. Gift i 1765 med Lars Steffensen Elset, f 1735 på Elset. 7. John Johnsen, f 1734, d 1785. Tok over Onsøyen etter sin bror Peder. Gift I i 1759 med Berit Tostensdatter Bodsberg, f 1744 på Bodsberg plass, d 1773. Gift II i 1778 med Malena Nilsdatter Sagberg, f 1754 på Sagberget, d 1810. | Onsøyen, John Pedersen (42680601)
|
| 9 | Kanskje var Sara fra Eriks første ekteskap. Har forsøkt å finne henne i kirkebøkene for Byneset. Finner ei Sara Eriksdatter i Børsaboka, b 2, s 315, som bodde på husmannsplassen Setersråa (-Haugen) under gården Setra i Børsa: Hun var gift med Erik Nilsen, f 1797, d i legd på Skjellan i Skaun 1881. Erik g. 1822 m. Sara Eriksdt., som skal vere født i Melhus prestegjeld ca. 1795, d 1867, taus på Ljåkleiv og seinare i Vekta. Barnlaust ekteskap, men Sara hadde sonen Jens, f. på Ljåkleiv 1816 (far: Anders Jensson Lauvset, Sørgar- den, i Melhus.), død før 1865, g. 1846 m. Anne Steffensdt. Dalskamben fra Skaun, f. i Trondheim 1815, losjerte som enke i Englykkja og Gjerthaugen, død 1910, dreiv plassen saman med Erik og Sara. Barn: Siri, f. 1845, g. m. Even Ingebriktsson Børsøren, sjå Litlåsen på Æle, Johanna, f. i Haugalykkja 1848. | Eggen, Sara Eriksdatter (I1560)
|
| 10 | Karl Gudmundsen vokste opp på gården Frøset på Byneset. Hans forfedre hadde vært på Frøset gjennom flere generasjoner, helt siden slutten av 1500-tallet. Karls far, Gudmund Karlsen, kom seg ut av leilendingskår og ble selveier i 1724. Da Karl var mellom 6 og 9 år inntraff flere dødsfall på gården. I 1733 døde Karls bror, Lars, som var 1 år. Året etter døde Karls farfar, som bodde der i sin alderdom. Samme året døde også Karls mor på barselseng. I 1736 døde hans søster Randi, 5 år gammel. Karls far satt da igjen med 4 barn under 10 år, og han måtte ha hjelp til å ta seg av barna og alt «kvinnearbeidet» på gården. Faren giftet seg på nytt i 1734. Karl kjøpte i 1755 en part av Langørgen av sin onkel, Lars Karlsen. Parten han kjøpte var Karlsgården på Byneset. I 1763 kjøpte Karl også halvparten av sin bror Johns gård, Gudmundsgården Langørgen Øvre 259/3. Karl delte gården mellom sønnene Gudmund og Ole d.y. 24.01.1801. Gudmund tok over Gudmundsgården og Ole d.y. tok over Karlsgården. Karl hadde først overført Karlsgården til sønnen Lars, men da han døde i 1800 ble det Ole d.y. som tok over. Ved folketellingen i 1801 hadde Karl tatt seg kår og bodde på hos sønnen på Karlsgården. Han var registrert som «Huusbonde Ole's forældre. Haver kaar. 1. gang gift. 75 år». Karl døde senere samme år. Karl og Anne fikk 8 barn og en fostersønn: 1. Randi Karlsdatter, f 1753, d 1833 på Frøset Seibergplass. Gift i 1798 med Lars Sivertsen Frøset, f 1753 på Frøset, d 1838. 2. Ole Karlsen, f 1755, d 1757. Død 2 år gammel. 3. Gudmund, f 1757, d 1816. Tok over en parten av gården. Gift i 1794 med Randi Johnsdatter Kviset, f 1766 på Kviset, d 1814. Gudmund giftet seg på nytt i 1815, året etter den første kona døde, med Ingeborg Simensdatter Kvål, f 1790 i Strinda, Trondheim. 4. Ole Karlsen d.e., f 1759, d 1832 på Lerdal. Gift i 1803 med Ingeborg Rasmusdatter Klefstad, f 1765, d 1816 på Lerdal. 5. Lars Karlsen, f 1762, d 1800. Tok over Karlsgården. Gift i 1791 med Randi Andersdatter Høstad, f 1761 på Høstad Øvre, d 1807 på Vorset. Da Randi ble enke giftet hun seg på nytt i 1801 med Ole Olsen Rye og flyttet til gården Rye Mellom. (Odds tipp-tippoldefar.) 6. Randi Karlsdatter, f 1764. Bosatt i Trondheim. Hennes barn før ekteskap, John, f 1788, d 1871 på Haugen. Kanskje er det han som står som fosterbarn til Randis foreldre. Far: Ole Eriksen Klefstad, f 1759 på Klefstad, d 1820 på Fallan. Randi giftet seg i 1793 med Tore Andersen Megård, f 1770 på Megård. 7. Ole Karlsen d.y., f 1768, d 1850. Gift i 1796 med Marit Olsdatter Forseth, f 1777 i Børsa, d 1849. Ole tok over Langørgen Karlsgården etter sin bror, Lars Karlsens død i 1800 – og dreiv fra 1801–1836. 8. Kristoffer Karlsen, f 1770. Gift i 1792 med Karen Andersdatter Høstad, f 1765 på Høstad Nordre (Øvre), d 1832. 9. Fostersønn John Olsen, f 1789. Kanskje var dette sønnen til Karl og Gudmunds datter, Randi Karlsdatter, som hun fikk med Ole Eriksen Klefstad. | Frøset Langørgen, Karl Gudmundsen (I1503)
|
| 11 | KARL MARIUS HANSEN SØPSTAD (Americanized: CARL MORRIS HANSON) was born on 11.04.1886 on Søraunet, Saupstad, Trondheim, Norway. Baptized 14.06.1886 in Leinstrand church, Trondheim. He was the fourth child of Hans Altsen Olstad Søpstad, b 18.12.1818, d 01.04.1895 and Berit Andersdatter Hanger, b 30.06.1861, d 27.01.1927. There was a huge age difference between Carl's parents. When Carl was born, his father, Hans Altsen, was 67 years old, and his mother, Berit Andersdatter, was 24 years old. Carl had two brothers (Albert Olaf Hansen Søpstad b 30.11.1880, d 30.06.1964 and Karl Marius Hansen Søpstad b 19.10.1884, d 07.01.1885) and two sisters (Hansdatter Søpstad b 12.05.1883, d 12.05.1883 and Oline Hansdatter Søpstad b 05.12.1888, d 15.04.1931). Carl also had a half-brother, Johan Herman Ludvigsen Værnes, b 05.12.1888, d 18.11.1931, whom the mother had with Ludvig Olsen Værnes. In addition, Carl had 3 half-brothers from his father's first marriage – and a son his father had from a relationship out of wedlock, see page 17. When Carl was 8 years old, his father Hans Altsen Olstad Søpstad died (01.04.1895). When Carl was 40 years old, his mother Berit Andersdatter Hanger died (27.01.1927). In 1908 he emigrated from Norway to United States. In 1910, he lived in Proctor, Saint Louis County, Minnesota, United States. From about 1915 until he died, he lived in White Earth, Mountrail County, North Dakota, United States. Carl married 06.09.1915 in Stanley, North Dakota, United States to Hansena Olsdatter Garnes b 30.06.1891, d 09.12.1949. He was 29 and Hansena 24 at the time. On 01.06.1939, he died in Bismarck, nearby the State capitol building at the age of 53. On 05.06.1939, he was buried in White Earth Cemetery. His wife Hansena died on 09.12.1949, 10 years after him. Carl's family lived in the areas near Trondheim Carl Marius was named after his brother, who died just 2 months old in 1885. He was baptized on 14.06.1886 in Leinstrand church and the sponsors were: Farmer Reidar Andersen Søbstad and wife Kari Pedersdatter Søbstad, cotter Anders Olsen Haugen and wife Marit Andersdatter Haugen (Carl's aunt), girl Gurine Olsdatter Berg. Carl's father bought the Søraunet farm in 1867 for 265 Spd. ($106). He ran the place until he sold it in 1887 and subsequently, he bought the place Nypsletten in Klett, nearby Trondheim, and the family moved there. Carl Marius was then 1 year old and his brother Albert 7 years old. One year later, his sister Oline was born – and Carl's father then titled himself «Cobbler and Landowner». On Nypsletten there were only a couple of acres for potato land, no grazing rights or other rights. According to the census, the space consisted of a seed of 2 kg of grass seed, 1 acre of cabbage and 2 acres of kitchen garden crops. Therefor the family depended on the additional income Hans was able to obtain as a cobbler to get by. Carl's father died as a poor man Carl's father was 69 when the family moved to Nypsletten and it seems that age began to affect his ability to work. When Hans approached the age of 75, he was unable to provide enough income for the family, they had to ask for support from the authorities' social welfare. Carl's father died as a poor man on 01.04.1895, aged 76, and Carl’s mother, Berit, was left alone to take care of the children. On the father's estate, there was not much help for a family that already was dependent on the support of social welfare: «The constitution of the estate: The owner of the Nypsletten farm, who owes so much that the estate will only benefit approx. NOK 300,- ($30). The furniture and fixtures were worn and unusable. The social welfare service has partially supported the family.» At the time, there were very limited support schemes. It was mainly family or neighbors who were the safety net. Carl's mother had no close relatives to lean on. Her father had died – and her mother and siblings had emigrated to America. Carl's mother falls in love Another option that was quite common for widows and widowers was to remarry. The autumn after Carl's mother became a widow, she met a handsome fellow from Stjørdalen. Berit was engaged to the divorced watchmaker from Stjørdal, Ludvig Olsen Værnes (b 07.03.1859, d 26.06.1916), and they were to marry. That made the situation much easier for the family. In the autumn of 1896 she was pregnant and on 16 May 1897 she gave birth to a son, Johan Herman Ludvigsen. It turned out that this Ludvig was not to be trusted. The wedding was cancelled, and Berit's situation got even more difficult than before. Alone with one more child to support. The fact that the husband to-be ran away from her, led her into a depression, and the authorities intervened. The children were taken from her and accommodated on farms in the surroundings. Carl was only a child when he startet working Carl was then 11 years old, and accommodated on the farm Bleke (gnr 9, bnr 3) in Melhus. I assume this because he was living there at the 1900 census. He was registered under the name Carl Hansen Nypsletten, aged 14. He was a permanent resident, in service and engaged in farm work. Carl was still living at Bleke when he was confirmed in Melhus church on 14 April 1901. He got a grade of 2.5 in both Christian knowledge and Order/behaviour. At the census in 1900, Carl's sister, Oline, was accommodated on the farm Lund near Heimdal – and Carl's half-brother, Johan Herman, at Hegstad South (gnr 48, bnr 6) in Trondheim. Carl's eldest brother, Albert, was 17–18 years old at the time. He lived on the farm Brubakk (gnr 115, bnr 2) in Melhus and his family status was «Staying, belongs to the family», and his occupation was «Farm work». The dream of America With this background, it is understandable that the dream of a new and better life in America, tempted Carl and his siblings. Carl emigrated to Summit, South Dakota, USA, by boat from Trondheim on 20 August 1908, aged 22. He stated that he was an unmarried farm worker. He had a 3rd grade ticket. He arrived in the United States at the border crossing from Canada, Victorian Quebec, on September 4, 1908, with $10 in his pocket. He listed his mother «Berit Andersen Nypsletten» as the next of kin. The trip was paid by a «Friend». Carl was 5 ft. 4 1/2 in. (164 cm) tall upon arrival. He had no plans to return home, because when asked how long he intended to stay, he answered «Permanent». However, on 16 August 1910 he sent a postcard to his sister Oline. The postcard was postmarked 17/08/1910 in Proctor, Minnesota. The card had the following text: «Dear sister. I've thought about writing for a long time but never got around to it. I am doing alright. Planning to go home in the autumn. Greetings Carl». There was a picture of three young men on the card, one of whom was Carl. The other two may be his cousins, and one may be John Kvammen. Carl's brother, Albert, says that he worked with John Kvammen for a period during his stay in America. Albert was married and had two children, when he left for America in August 1910. The intention was that he should go first, that his wife and children would follow. His sister, Oline, was also supposed to be there. Albert had arranged tickets for everyone, but the trip was canceled since Oline had become engaged to Petter Høve and wanted to stay at home. Albert's wife did not take the risk of traveling alone with two small children. Thus the tickets were returned, and Albert traveled back to Norway at the end of 1912. During Albert's stay in America, he came to Duluth in Minnesota just before Christmas 1910. The town was quite close to Proctor, where Carl lived at that time. He therefore decided to visit Carl. Carl never returned to Norway Albert wrote the following about the visit to his brother Carl: «The time was so close to Christmas, that I decided to spend Christmas with my brother, who worked in the railroad town of Proctor, 10 miles from Duluth. I surprised him, he didn't know I had arrived to America. And we had a pleasant Christmas there. I had to tell news from Norway, and he about himself during the time that was gone, 2 years. This ironworks town consisted of 200 men with its own cinema. Should you have the desire to experience something else, you had to go to Duluth. We spent time together with various strength exercises, mostly wrestling. Carl was training ahead of the championship in the North West, which he also won. I got a lot of hard thorn during that treatment. But at that time, I put up with a good deal of this. But time passed quickly. I had to go to Duluth to find a job, and then I was lucky to be hired out, as a blacksmith by two Swedes who worked together, nice guys. Was there until May and had good days, easy Albert made time to visit Carl before he went home to Norway in December 1912. It was the last time they met. Carl never went back to Norway, so his stay overseas became «permanent» as he stated in the entry papers. Carl married Hansena, they had 4 children According to Carl's grandson, Conrad Dean Anderson, Carl was a professional wrestler and in 1914 he became the «Northwest Champion». Carl and Hansine were married on 06.09.1915 in Stanley and the marriage was announced in the Grand Forks Herald newspaper, 26.09.1915: «Mr. Carl Hanson of White Earth, N.D., and Miss Sena Garnes of Powers Lake, N.D., were united in marriage. They will make their future home at White Earth.» According to a state census for North Dakota on 01.04.1915, Carl lived with Hansena and her sister Olianna in White Earth. Their first son Ralph was born in August of the following year. In the 1920 census (28.01), Carl was registered with his family in White Earth Village, Mountrail County, North Dakota. He was 33 years old, lived with his wife Hansena Hanson (28 years), their two children Ralph (3 years 4 months) and Harry Oliver (1 year 2 months). His wife's two sisters, Olianna Garnes (24 years) and Sofia Garnes (21 years), also lived with them. In addition, they had four tenants and 1 servant. Carl's wife and sisters were born in Verdal in Norway, and emigrated to the United States in 1903. Carl and his wife ran the Ogema Hotel in White Earth. At the census in 1930, Carl and his family were still living in the village of White Earth. He lived with his wife Hansena (38 years old) and children: Ralph (13 years old), Harry Oliver (11 years old), Bernice (9 years old) and Laverne Harriet (6 years old). Carl was registered as Carl M and with the occupation «proprietor» of Ogema Hotel. At that time he had 6 tenants registered at his address. At the census in 1940, Carl was dead, his wife and children still lived in White Earth Village. Hansena (Lena), aged 48, now was proprietor of the hotel. Ralph (aged 23) worked as a machine operator at a sawmill, Harry (aged 21) worked at a sawmill, Bernice (aged 19) as a waitress at a cafe and Laverne (aged 15) was also working, but it is unclear what her occupation was. Carl was a colorful pioneer Below is an article from the «Mountrail County families and history book». I got it from Carl's grandson Conrad Dean. There are some errors in the article: Carl's date of birth is 11.04.1886 (not 1885). He arrived in the USA on 20.08.1908 (not 1905) and was 22 years old then. Hansena was born on 30 June 1891. They married on 06.09.1915: Mr. and mrs. Carl Hanson Carl Morris Hanson, a colorful pioneer business man in the city of White Earl, was born in Melhus, Norway on April 11, 1885. At the age of 20 he came to the United States and spent a short time in the Duluth area. Here, because of his unusual physical strength, he acquired a job as a «bouncer». This also led him into a career of professional wrestling. Hanson gained considerable fame as an athlete and from the years 1905–1915, after meeting matmen of international renown, he held the Light Heavyweight Wrestling Championship of the Northwest. In 1908, Carl homesteaded in Bicker Township, north of White Earth, That year he purchased the Ogema Hotel which he operated during his lifetime. In September of that same year he married Hansena Garness of Powers Lake. Active in all community and civic affairs, Carl was for a number of years a member of the town board and the school board. He was one of the organizers of the Commercial Club at White Earth and president of that group at the time of his death. Fraternally he was a member of the Masonic Club. Mrs. Hanson was born in Verdalen, Norway on July 22, 1890. She came with her family to Powers Lake when she was twelve. For several years she worked as a cook in the Great Northern Hotel in Williston and continued in that capacity in the Ogema Hotel after her marriage. A family of four were born to them: Ralph, White City, OR; Harry, Bismarck; Lavern, Minot; and Bernice (Mrs. Condrad Anderson), Palermo. For several years the Hansons also operated, in partnership with Nap LaFleur of Minot, a summer fishing resort at Crooked Lake, Saskatchewan. This business along with the Omega Hotel was operated until Mr. Hanson's death in 1939. Mrs. Hanson passed away in 1949. Carl died in his car while talking to a friend On Thursday 1 June 1939, Carl was driving to Jamestown, North Dakota, to meet his daughter Bernice who had just graduated from college there. On the way, he drove past Bismarck, the capital of the state, which is located approx. 100 miles west of Jamestown. He parked the car at the government building at 2pm on Thursday 1 June. There, Carl was recognized by his friend, Ervin Trom, who was sitting in a car a little behind him, and they exchanged greetings. Ervin went over to Carl to talk to him. Carl said he had sudden pains and felt sick – and asked Ervin to take him to a doctor. When Carl moved over from the driver's seat, he collapsed and died, before an ambulance and doctor arrived. The following day, The Bismarck Tribune wrote, that Carl's body had been taken to Convert Funeral Home in Bismarck, pending word from Carl's family. The cause of his death was not determined because the doctors were waiting for answers from the autopsy. According to Carl's brother, Albert, it was determined that Carl died of a stroke. It also matches Carl's death certificate. Carl and Hansena had 4 children Ralph Hanson, b 23.08.1916, d 17.09.1989. Born in White Earth, Mountrail County, North Dakota. He was in the US Navy during World War II. Married to Florence Elaine, born Beck 06.06.1925, d 28.03.2020 (94 years old), from Ray, Williams County, North Dakota, USA. Ralph and his wife divorced. In 1957, Florence married II Clyde Emmery Lynn (b 1918, d 1993). Ralph died in Portland, Multnomah County, Oregon, USA, aged 73. Buried at the homestead in White Earth Cemetery. They had 3 children: Carolyn Margerelle, Carl «Skipper» Ralph and Terry L. Harry Oliver Hanson, b 09.10.1918, d 20.08.2005. Born in White Earth, Mountrail County, North Dakota. He was in the US Navy during World War II. Married in Miles City, Montana 09.12.1939 to Myra Daphne Ness, b 06.06.1915, d 15.06.1980. They lived for a time in Coal Harbor, North Dakota, where they had a motel. From the late 30s, they traveled for many years to small towns with «Hanson's Ding-aling Circus», which was a traveling cinema. They later moved to Duluth, Minnesota, where he worked as a welder in a shipyard. From 1947 he worked at the Bismarck, Water Works until his retirement in 1979. Buried at Sunset Memorial Gardens, Bismarck, North Dakota. They had a son Harold Craig, born 1948 in Bismarck. Bernice Hanson, b 21.10.1921, d 22.05.2013. Born in White Earth, Mountrail County, North Dakota. Married in Stanley, North Dakota in June 1945 to Conrad (Connie) Anderson, b 06.08.1916, d 11.03.1994. Lived in Palermo where Bernice was a teacher in Stanley and Palermo. Connie died in 1994 and Bernice continued to live in Palermo until 2011 when she moved into Mountrail Bethel Home. Bernice was active in the community and in her church. She was a church organist for 38 years and was active in the church's ladies' group and in the area's historical society, the Stanley Retired Teachers Association. She was also a dedicated volunteer at Mountrail Bethel Home. Buried in Faith Lutheran Cemetery, Palermo, North Dakota. They had 3 sons: Mark, Milo Maynard and Conrad Dean. Laverne Harriet Hanson, b 01.10.1923, d 17.04.1992. Born in White Earth, Mountrail County, North Dakota. In 1940, she was 16 years old, living at home and working in her parents' hotel. According to her daughter, Mary, Laverne was a nurse (2nd lieutenant) in the US Army during World War II. She had a daughter, Mary, in 1949 (unknown father). Laverne lived in several places, but mostly in Great Falls, Montana. She died of cancer in 1992 and was buried in the town of Anderson, about 50 km northeast of Indianapolis in Indiana, where her daughter Mary lives. ___ | Søpstad, Karl Marius Hansen (I3081)
|
| 12 | Karl Marius Hansen Søpstad ble født 11.04.1886 på Søraunet, Saupstad i Trondheim (den gang Leinstrand kommune). Han ble døpt i Leinstrand kirke 14.06.1886. Han var det fjerde barnet til Hans Altsen Olstad Søpstad, f 18.12.1818, d 01.04.1895, og Berit Andersdatter Hanger, f 30.06.1861, d 27.01.1927. Han hadde to brødre (Albert Olaf Hansen Søpstad, f 30.11.1880, d 30.06.1962, Karl Marius Hansen Søpstad, f 19.10.1884, d 07.01.1885) og to søstre (Hansdatter Søpstad, f 12.05.1883, d 12.05.1883, Oline Hansdatter Søpstad, f 05.12.1888, d 15.04.1931). Karl hadde også en halvbror, Johan Herman Ludvigsen Værnes, f 05.12.1888, d 18.11.1931, som mora fikk med Ludvig Olsen Værnes. I tillegg hadde han 4 halvbrødre som faren hadde før han giftet seg med Berit. Da Karl var 8 år gammel, døde hans far, Hans Altsen. Han var 40 år gammel da mora Berit Andersdatter døde. Karl giftet seg 06.09.1915 i Stanley, Nord-Dakota, USA, med Hansine Olsdatter Garnes, f 30.06.1890, d 09.12.1949, fra Verdal. Han hadde fire barn med Hansine: Ralph Hanson, f 23.08.1916, d 17.09.1989, Harry Oliver Hanson, f 09.10.1918, d 20.08.2005, Bernice Hanson, f 21.10.1921, d 22.05.2013 og Laverne Harriet Hanson, f 01.10.1923, d 1991. Karl bodde i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota da han døde 01.06.1939, 53 år gammel. Gravlagt 05.06.1939, White Earth Cemetery. Hans kone Hansine døde 09.12.1949, 10 år etter ham. Karl vokste opp på Leinstrand Det var veldig stor aldersforskjell mellom Karls foreldre. Da Karl ble født var hans far, Hans Altsen, 67 år og mora, Berit Andersdatter, 24 år. Karl Marius ble oppkalt etter sin bror som døde bare vel 2 måneder gammel i 1885. Han ble døpt 14.06.1886 i Leinstrand kirke og fadderne var: Gårdmann Reidar Andersen Søbstad og kone Kari Pedersdatter Søbstad, husmann Anders Olsen Haugen og kone Marit Andersdatter Haugen (Karls tante), tjenestepike Gurine Olsdatter Berg. Karls far hadde kjøpt parsellen Søraunet i 1867 for 265 spdlr. Han dreiv plassen fram til han solgte i 1887. Da kjøpte han plassen Nypsletten på Klett og familien flyttet dit. Karl Marius var da 1 år og broren Albert Olaf 7 år. Året etter de kom dit ble hans søster Oline født – og Karls far titulerte seg da som «Skomager og Jordeier». På plassen Nypsletten var det bare et par mål til potetland, ingen beiterett eller andre rettigheter. Plassen besto i følge folketellingen av en utsæd på 2 kg grasfrø, 1 ar kålrabi og 2 ar kjøkkenhagevekster. Så familien var avhengig av tilleggsinntektene Hans klarte å skaffe som skomaker for å klare seg. Karls far døde som en fattig mann Karls far var 69 år da familien flyttet til Nypsletten og det ser ut som alderen begynte å prege arbeidsevnen. Da Hans nærmet seg 75 år klarte han ikke å skaffe nok inntekter til familien og de måtte be om understøttelse fra fattigvesenet. Karls far døde 01.04.1895, 76 år gammel og mora, Berit, ble alene om å forsørge barna. I boet etter faren var det ikke mye hjelp å få for en familie som allerede var avhengig av fattigvesenet: «Boets forfatning: Eier gårdparten Nypsletten, hvorpå skylder såmeget, at det kun vil komme boet til gode ca. 300 kr. Eier dessuten løsøre av tarveligste slags. Fattigvesenet har delvis understøttet familien.» På den tiden var det svært begrensede støtteordninger fra det offentlige. Det var i hovedsak familie eller naboer som var sikkerhetsnettet. Karls mor hadde ingen nære slektninger å støtte seg på. Hennes far var død – og mora og søsknene hadde emigrert til Amerika. Karls mor forelsker seg En annen mulighet som var helt vanlig for enker og enkemenn var å gifte seg på nytt. Så da Karls mor traff en kjekk kar fra Stjørdalen høsten etter hun ble enke, gjorde det situasjonen enklere for henne. Mora forlovet seg med den fraskilte urmakeren fra Stjørdal, Ludvig Olsen Værnes (f 07.03.1859, d 26.06.1916), og de skulle gifte seg. Høsten 1896 ble hun gravid og 16. mai 1897 fødte hun en sønn, Johan Herman Ludvigsen. Det viste seg at denne Ludvig ikke var til å stole på. Det ble ikke noe bryllup og dette førte til at Berit kom i en enda vanskeligere situasjon. Nå med enda et barn å forsørge. Det at mannen stakk fra henne var dypt fornedrende og førte henne inn i en dyp depresjon og fattigvesenet greip inn. Barna ble tatt fra henne og satt bort på gårder i området. Karl var 11 år da og ble sannsynligvis satt bort på gården Bleke (gnr 9, bnr 3) i Melhus. Jeg antar dette fordi han bodde der ved folketellingen i 1900 (03.12). Han var registrert ned navnet Karl Hansen Nypsletten, 14 år. Han var fastboende, i tjeneste og dreiv med gårdsarbeide. Karl bodde fortsatt på Bleke da han ble konfirmert i Melhus kirke 14.04.1901. Han fikk karakteren 2,5 både i kristendomskunnskap og orden/oppførsel. Ved folkettellingen i 1900 var Karls søster, Oline, satt bort på gården Lund ved Heimdal – og Karls halvbror, Johan Herman, på Hegstad søndre (gnr 48, bnr 6) i Trondheim (den gang Leinstrand kommune). Karls eldste bror, Albert, var 17–18 år da, og klarte seg nok på egenhånd. Han bodde på gården Brubakk (gnr 115, bnr 2) på Melhus og hans familiestilling var «Losjerande, høyrer til familien», og yrket hans var «Dagarbeider ved gårdsbrug». Drømmen om Amerika Med denne bakgrunnen er det forståelig at drømmen om et nytt og bedre liv i Amerika fristet Karl og søsknene. Karl emigrerte til Summit, Sør-Dakota, USA, med båt fra Trondheim 20. august 1908, 22 år gammel. Han oppga å være ugift jordarbeider. Han ankom USA ved grenseovergang fra Canada, Victorian Quebec, 4. september 1908 med 10 dollar i lomma. Han reiste på 3. klasse og oppga sin mor «Berit Andersen Nypsletten» som nærmeste pårørende. Reisen var betalt av en «Friend». Han var 5 ft. 4 1/2 in. (164 cm) høy ved ankomst. Han hadde ingen planer om å reise hjem igjen for på spørsmål om hvor lenge han hadde tenkt å bli, svarte han «Permanent». Men 17. august 1910 sendte han et postkort til søsteren Oline, fra Proctor i Minnesota, der han sier han har tenkt på å komme hjem til høsten. Men det ble det ikke noe av, Karl vendte aldri tilbake. Det var bilde av tre karer med hatt på kortet, en av disse er Karl. De to andre kan være hans søskenbarn, kanskje er søskenbarnet John Kvammen en av dem. Karls bror, Albert, fortalte han jobbet sammen med John Kvammen en periode under sitt opphold i Amerika. Albert var gift og hadde to barn da han dro til Amerika i august 1910. Meningen var at han skulle dra i forveien og at kona og barna skulle komme etter. Også hans søster, Oline, skulle være med over. Albert hadde ordnet med billetter til alle, men turen ble kansellert fordi Oline hadde forlovet seg med Petter Høve og ville bli hjemme. Alberts kone tok ikke sjansen på å reise alene med to små barn. Dermed ble billettene returnert og Albert reiste tilbake til Norge før jul 1912. Under Alberts opphold i Amerika kom han til Duluth i Minnesota rett før jul 1910. Byen lå ganske nære Proctor hvor Karl bodde. Han bestemte seg derfor for å besøke Karl. Karl kom aldri tilbake til Norge Følgende har Albert skrevet om besøket hos broren Karl: «Men tiden var så nære ind på Jul at jeg bestemte å holde jul i sammen med min bror som arbeidet i jernbanebyen Proctor 10 mile fra Duluth. Jeg overrasket ham, han visste ikke at jeg var kommet til Amerika. Og der hadde vi en trivelig jul. Jeg måtte fortelle nytt ifra Norge og han om seg i den tiden som var gåen, 2 år. Denne jernverksbyen besto av 200 mann med egen kino. Men skulle man se nogen større ting måtte man til Duluth. Vi fordrev tiden med forskjellige kraftøvelser, for det meste bryting, Karl trenet foran mesterskapet i Nordvesten som han også vant. Jeg fikk mangen hård tørn under den behandlingen. Men i denne tiden tålte jeg en god del av slikt. Men tiden gikk fort. Jeg måtte til Duluth å hyre ut, og da var jeg heldig fikk hyret meg ut, som smed hos to svensker som drev i fellesskap, snille karer. Var der helt ut til i mai og hadde gode dager, lett arbeid.» Albert tok seg tid til enda et besøk hos Karl før han dro hjem til Norge i desember 1912. Det ble siste gang de møttes. Karl dro aldri tilbake til Norge, så oppholdet ble «permanent» som han skrev i innreisepapirene. Karl giftet seg med norske Hansine, de fikk 4 barn I følge Karls barnebarn, Conrad Dean Anderson, var Karl profesjonell bryter og i 1914 ble han «Northwest Champion». Karl og Hansine giftet seg i Stanley og ekteskapet ble kunngjort i avisen Grand Forks Herald, 26.09.1915: «Mr. Carl Hanson of White Earth, N.D., and Miss Sena Garnes of Powers Lake, N.D., were united in marriage. They will make their future home at White Earth.» Ved folketellingen i 1920 (28.01) var Karl registrert med familie i White Earth Village, Mountrail County, Nord-Dakota, USA. Han var 33 år og bodde sammen kona Hansine Hanson (28 år) og deres to barn Ralph (3 år 4 mndr.) og Harry (1 år 2 mndr.). Sammen med dem bodde også konas to søstre Olianna Garnes (24 år) og Sofia Garnes (21 år). I tillegg hadde de fire leieboere og 1 tjener. Karls kone og søstrene var fra Verdal og emigrerte til USA i 1903. Ved folketellingen i 1930 bodde fortsatt Karl og familien i landsbyen White Earth. Han bodde da sammen kona Hansine (38 år) og barna Ralph (13 år), Harry Oliver (11 år), Bernice (9 år) og Laverne (6 år). Karl var registrert som Carl M og med yrke «proprietor» for et hotell. Det vil si at han dreiv hotell og ved folketellingen var det 6 leieboere som var registrert på hans adresse. Ved folketellingen i 1940 var Karl død, kona og barna bodde fortsatt i White Earth Village. Kona var registrert med en forkortet versjon av navnet sitt: Lena Hanson, 48 år, og barna bodde fortsatt hjemme: Ralph, 23 år, Harry (21 år), Bernice (19 år) og Laverne (15 år). Sena (Hansine) hadde tatt over drifta av hotellet. Ralph jobbet som maskinoperatør på sagbruk, Harry som arbeider på sagbruk, Bernice som servitør på kafé og Laverne var også i arbeid, sannsynligvis på hotellet. Karl falt død om i sin bil mens han snakket med en venn Karl var på vei i bil til Jamestown i Nord-Dakota for å møte datteren Bernice som nettopp hadde fullført college der. På veien kjørte han innom Bismarck, hovedstaden i delstaten, som ligger ca. 16 mil vest for Jamestown. Han parkerte bilen ved regjeringsbygningen ved 14-tiden torsdag 1. juni 1939. Der ble Karl gjenkjent av vennen, Ervin Trom, som satt i en bil litt bak ham, og de utvekslet hilsener. Ervin gikk bort til Karl for å snakke med ham. Karl sa at han hadde fått plutselige smerter og følte seg syk – og ba Ervin om å ta ham til lege. Da Karl beveget seg over fra førersetet, falt han sammen og døde før ambulanse og lege ankom. Den påfølgende dagen skrev The Bismarck Tribune at liket av Karl var fraktet til Convert begravelsesbyrå i Bismarck i påvente av beskjed fra Karls familie. Årsaken til hans død var ikke fastslått fordi legene ventet på svar fra obduksjonen. I følge Karls bror, Albert, ble det konstatert at Karl døde av slag. | Søpstad, Karl Marius Hansen (I3081)
|
| 13 | Nils var visstnok fra gården Haugen på Rognes. Nils kom til Voll da han giftet seg med jordtausa der. Bruker på Voll i Budalen fra etter 1667. | Haugen Voll, Nils Olsen (I1177)
|
| 14 | Ola Larsen var fra Mellingan i Skaun. Han tjente på Jyssan i Skaun til han giftet seg. Ola var gift to ganger. Gift I i 1787 med Marit Olsdatter Rø fra Nordigård Myrin, f 1768, død på Eggan Nordgjerdet 1810. Gift Il i 1814 med Marit Nilsdatter Beset(haugen), f på Nordigård Meistad 1767, d 1854, som var gift I i 1806 med Anders Andersen Besethaugen, f 1736, d 1813. Ola Larsen og Marit Olsdatter kjøpte Nordgjerdet på Eggan i Børsa etter å ha bodd i Mellingan ei tid. De var i Nordgjerdet fra 1793–1813. Ola Larsen kjøpte gården for 360 rdr. i 1793. I årene 1808–1812 stod bruket pantsatt til prost Colban for 300 rdr., og senere til John Normann for 400 rdr. Det var altså vanskelige økonomiske kår der, og dette førte til uro og lite stabilitet i drifta. I 1814 byttet Anders Ellingsen Beset og Ola Larsen eiendommer. Olas første kone Marit Olsdatter døde i 1810 mens de dreiv Nordgjerdet. Da familien flyttet til Beset i 1814, giftet Ola Larsen seg igjen. Ola dreiv Beset til han døde i 1817. Barn, alle i første ekteskap: 1. Marit, f på Myrin 1787, død som barn ca. 1790. 2. Lars, f i Mellingan 1790, d 28.06.1871. Gift med Kirsti Toresdatter Uvås. Se søndre Beset. 3. Ola, f på Eggan 1793, d 1867. Gift med Kirsti Olsdatter Eggan. Se nordre Beset. 4. Marit, f på Eggan 1796, d 1867. Gift med Anders Eriksen Rian. Se Rihåggån under Ner-Rian. 5. Marta, f på Eggan 1800, død som spebarn. 6. Marta, f på Eggan 1807, d 1893. Gift med Anders Ivarsen Myrin, Flatgjerdet. | Melling Eggan Beset, Ola Larsen (I349)
|
| 15 | Peder var bonde i Nordistu Svardal i Budal. Peder døde 8. oktober 1860, 59 år gammel, i Nordistu Svardal, Budal. Han ble gravlagt 4. november 1860 fra Budal kirke. Peder hadde et barn med Guri Ellingsdatter Solem før han giftet seg med Kari Johnsdatter. Det var Elling Pedersen Solem, født 1830. Peder vokste opp på gården Bakken i Budalen. Peders familie hadde da drevet Bakken siden hans tippoldefar kom fra Kirkvoll i Singsås og startet som bruker der i 1676. Det var Peders bror, Johan, som tok over Bakken da faren ga den fra seg – og det er direkte etterkommere av ham som fortsatt eier (pr. 2005). Peder var 32 år da han giftet seg med Kari Johnsdatter Svardal (23 år) 1. juli 1833 i Budal kirke. Da de giftet seg satt Peder med en tredjedel av Systu' Haugen på Rognes. Det nye bruket ble kalt Haugengjerdet og han var bruker der fra 1833 til 1843. Han hadde kjøpt delen av Svend Pedersen som fikk problemer med å forsvare gjelda han hadde på gården. I 1835 svarte Peder skoletoll med 20 skilling som gårdmann, men skjøte på Haugengjerdet fikk han først i juni 1842. Da hadde Peder forlengst fått del i husene i Systu' og han eide halvparten i Systu'-låven helt til husene ble flyttet til ny tomt. Peder hadde gitt 433 spesidaler for gårdparten. Senere solgte Peder Haugengjerdet til en Ole Jensen Rognes som kom dit i 1850-årene og tok over. Peder kjøpte Svardal Nordistu (Svarheim) i 1843 etter at enka, Ingeborg Iversdatter (f Solem 1784, d 1857), som satt der ikke klarte å beholde gården da mannen, Lars Olsen Svardal (f 1780, d 1836) døde i 1836. Kjøpesummen var 460 speciedaler og det fulgte en andel i Budal kirke. Ved delingen av Svardal i 1810 hadde Lars Olsen tatt over Nordistu. Lars var bror til vår direkte ane John Olsen Svardal (f 1777, d 1856) som tok over andre halvparten (Systu Svardal). Lars var til å begynne med av måtelig framferd, men med årene ble han en "tverdriver" som ruinerte alt så ingen av en stor barneflokk fant utvei for å holde på gården. Kari og Peder fikk 9 barn: Ellev Pedersen Svardal, f 1832, d 1834. Ellev Pedersen d.y. Svardal, f 1835, d 1910. (Margits morfar.) John Pedersen Svardal, f 1837, d 1838. Gunhild Pedersdatter Svardal, f 1838, d 1882. Bosted Svardalsås, Budal. John Pedersen Svardal, f 1841, d 1911. Gift 1887 med Randi Knutsdatter Stenbro, f 1851 (Soknedal), d 1916. Marit Pedersdatter Svardal, f 1842, d 1865. Anne Pedersdatter Svardal, f 1845, d 1847. Johan Pedersen Svardal, f 1847, d 1847. Ane Pedersdatter Svardal, f 1849, d 1864. | Bakken Svardal, Peder Ellevsen (I80)
|
| 16 | Zakarias vokste opp på gården Systu' Haugen. Faren, Hans Olsen, overlot drifta til Zakarias da han ble enkemann i 1709. Zakarias hadde da giftet seg allerede i 1702 med ei fra Rognes. Hun het Ingrid Olsdatter, f ca. 1681, d 1765. Mannen med det bibelske navnet var i 1723 med som en av de edsvorne lagrettesmenn og satte opp matrikkel og beskrivelse av gårdene i bygda. Hvis en skal dømme etter skadetaksten slapp Zakarias rimelig fra det da svenskene stjal og herjet i 1718. Beløpet kom opp i 26 riksdaler for 4 tønner bygg, 20 lass høy, 2 lass halm, 1 ny skinnfell, 1 hud lær, matvarer og gårdsredskap. Det skinner igjennom i skattlegginga etterpå at det gikk langt verre med naboen John. Men krøtera må bøndene på Systu' ha jaget på skogen eller gjømt unna så Karolinerne ikke fikk has på dem. Det nevnes ikke såpass som en skarve sau i skadetakstene. To av barna deres fikk en uheldig død. Først druknet den ene av sønnene (Zakarias) våren 1757 etter at han hadde tatt over som bonde på Sørgården Malum i Singsås, og i 1766 ble datteren Margrete slått ihjel av lynet etter hun kom til Refset som gårdkjerring. Alderen til Zakarias er oppgitt til 66 år da han døde, dermed født ca. 1678. | Haugen, Zakarias Hansen (I1193)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.