Vår families reise gjennom historien
Veldig hyggelig at du besøker slektssiden vår. Det har tatt meg flere år å samle informasjonen om våre forfedre. Det er et møysommelig arbeid fordi det er viktig at opplysningene dokumenteres. Kildene jeg i hovedsak har brukt er kirkebøker, folketellinger og bygdebøker.
I slektsbasen kan du søke opp vår slekt – og her finner du informasjon om vel 4700 personer. Du kan lese om hvem de var, hvor de bodde og hva de dreiv med. Under linkene «Pelles familie» og «Trines familie» finner du henholdsvis mine og Trines slektninger og forfedre.
I menyene på toppen av siden kan du gjøre forskjellige søk, f.eks. på personer, steder, notater, kilder etc. En annen spennende mulighet er å gjøre relasjonssøk mellom to personer – eller lage ane- og etterkommer-rapporter for personer du har søkt deg fram til.
For de fleste personene finner du også en spennende kartfunksjon som viser hvor de levde livene sine...
I arbeidet med å finne mine aner har det vært overraskende å oppdage at alle sikre funn av forfedre har vært bosatt i Trøndelag. I noen slektsgrener er det funnet aner 500 år tilbake i tid.
Ikke bare er de fra Trøndelag, men også fra et svært begrenset geografisk område: fra Byneset, Leinstrand, Buvika, Børsa, Skaun, Hølonda, Melhus, Flå, Horg, Støren, Rognes, Singsås, Budalen, Haukdalen og Soknedal. Langs dalførene til elvene Gaula, Sokna, Bua og Hauka. Her har mine forfedre virket og bodd gjennom flere hundre år.
Mine forfedre har ikke vært i sentrum for de store begivenhetene. De var bonde- og husmannsfolk, fiskere og håndverkere som i hverdagslivet på bygda bidro til bygdesamfunnets utvikling – og det viktigste av alt: sørget for at slekta gikk videre. Interessant nok det også...
Ut fra hva som er kjent om befolkningsutviklingen i vår del av verden, er det svært sannsynlig at jeg er etterkommer av jegerne og samlerne som kom til Trøndelag i yngre steinalder.
Familiens mest kjente direkte ane er nok dansken Jacob Nilsen Danefær, Trines 7 x tippoldefar.
Han var bonde før han ble ryttersoldat. Jacob ble en kjent dansk krigshelt og slått til rittmester av danskekongen – etter å ha lurt svenskekongen.
Slektsforskningen har gitt meg kunnskap om hvem mine forfedre var, hvor de kom fra og samtiden de levde i. I forordet til boken «Stamtavle over slægten Bernhoft» som ble utgitt i 1885 i Christiania (Oslo), finner jeg en god forklaring på hvorfor det har vært givende å forske i slektshistorien. Trine er direkte etterkommer av denne slekten:
«Det er en naturlig og smuk Tanke, om man med Tak erindrer de Hergangne, mindes hvad man har modtaget af dem, hvad de har lidt og stridt, – visselig oftest med Tanke paa sin Efterslægt, – og man føler sig mere og mere taknemmelig, jo ældre man bliver, fordi man mere og mere forstaar, hvor lidt de menneskelige Kræfter forslaar, fordi Ungdommens høit sigtende Mod som oftest hindrer dens Syn for, hvad de Ældre er og har været. Ethvert tænkende Individ har ogsaa et naturligt, medfødt Ønske om at vide, noget om sin Oprindelse; det er et af Barnets første Spørgsmaal.»
Nedenfor ser du en oversikt over de mest brukte etternavnene i vår slekt. Trykk på et navn så vil det åpne seg en side med oversikt over alle personer med samme etternavn.
Etternavn i denne sammenheng er i hovedsak gården vedkommende bodde på (adressen). Fordi inntil det ble vedtatt en ny navnelov 9. februar 1923 var ikke etternavn brukt som vi kjenner det i dag. Ved folketellingen i 1801 var det bare 2,2% av befolkningen (landkommuner på Sør- og Vestlandet) som hadde etternavn. På den tiden var det de «kondisjonerte» som brukte etternavn. Den nye navneloven var ikke et pålegg om å ha slektsnavn, men ga visse regler for å hjelpe folk å skaffe seg dette.
Før loven ble innført besto navnet av fornavnet og et patronym (farens navn + endelsene -sen eller -datter). «Etternavnet» dvs. i de fleste tilfeller gårdsnavnet, ble skrevet inn i kirkeboka for å fortelle hvor vedkommende bodde.
Jeg er opptatt av å dokumentere slektsforskningen. Hvis du har noe du ønsker å legge til, vennligst kontakt meg.
