Høve-flokken

Treff 101 til 150 av 4,528

#	Notater	Linket til
101	Alder: ca. 59–60	Grøtheim, Anne Markusdatter (I3131)
102	Alderdom	Løberg, Dorthea Halvorsdatter (I35)
103	Alderen da han døde er i kirkeboka oppgitt til 1 år 7 uker, men det må være feilskrift for 1 år 7 måneder	Skjærli, Arnt Jensen (29326040)
104	Alderen er i kirkeboka oppgitt til 75 år	Storbudal, Kari Larsdatter (I95)
105	Alderen er oppgitt til 45 år i kirkeboka! Det må være feil.	Moe, Siri Arntsdatter (I57)
106	Alderen er oppgitt til 74 år	Hugdal, Berit Johnsdatter (I426)
107	Alderen er oppgitt til 80 år	Marit Larsdatter (48464784)
108	Alderen er oppgitt til 96 år i kirkeboka. Første kjente brukeren på Bjørnvoll i Budal.	Biorsbech, Engebret Bjørnsen (I646)
109	Alderen er oppgitt til 96 år i kirkeboka.	Biorsbech, Engebret Bjørnsen (I646)
110	Alderen i kirkeboka er oppgitt til 76 år	Moe, Steffen Estensen (I1270)
111	Aleksander vokste opp på Ravelseid i Skjervøy kommune. Ved folketellingen i 1801 bodde de på Ravelseidet Ytre hvor faren var oppført med yrke: "Bonde og gaarbeboer, lever af jordbrug og fiskerie". Aleksander var 28 år da han giftet seg i Skjervøy kirke 28.09.1826 med "jomfru" Kirsten Albertine, 34 år gammel, fra Skjervøy. De bodde på Ravelseidet. De fikk 2 barn, men sønnen ble bare 7 år gammel. Da kona Kirsten døde giftet Aleksander seg II i Skjervøy kirke 03.12.1843 med enke Elen Katrine Hansdatter, 30 år. Hun var fra "Carlsøe Præstegjeld" og hennes far var Hans Kaurin. Barnløst ekteskap. Da Aleksander døde bodde han på Langslett i Skjærvøy kommune.	Gamst Arild, Aleksander (I2646)
112	Alette Justine Klemmetsdatter Høstland, f 24.01.1868 i Høstlandet. Til Ofoten i 1900.	Høstland, Alette Justine Klemmetsdatter (7298746)
113	Alf er født på Nordhammaren på Frøya og vokste opp der. I 1742 hadde Alf flyttet til Trondheim og bodde i Danielsveita 7. Han var registrert som snekker Alf Antonsen. Også Margits bror telegraf-arbeider Ole Aunøien bodde på denne adressen fra 1939–1942. Alf flyttet til Trondheim i 1942 for jeg finner ham ikke i adressebøkene for Trondheim i årene før (1939–1941). I 1943 hadde Alf og Margit felles adresse Chr. Jelstrups vei 3. Alf var oppført med yrke snekker. Året etter i 1944 flyttet de til Kongens gt. 68 og der blir de boende til de ble skilt i 1948. Alf hadde tittelen snekker til 1946, i 1947 og 1948 var han oppført som kjører. I 1949 finner jeg ikke Alf på noen adresse i Trondheim (det er en med samme navn i Kirkegt. 51, men det er en annen person). Så vidt jeg vet flyttet han tilbake til Frøya hvor han bodde som enslig til han døde i 1961. Han hadde ingen kontakt med Margit eller barna etter skilsmissen. Han bodde i Oslo da han døde i følge Digitalarkivets arkiv for døde 1951–2014. Bodde i Chr. Jelstrups vei 3 i 1943, snekker Alf Antonsen. Bodde i Kongens gt 68 i 1944, snekker Alf Antonsen. Adressebok 1943: Snekker Alf Antonsen bodde i Christian Jelstrupsv. 3, sammen frue Margit Antonsen. Adressebok 1944: Snekker Alf i Kongens gt 68, Margit er ikke nevnt på denne adressen. Adressebok 1946: Snekker Alf bodde i Kongens gt 68, sammen frue Margit. Adressebok 1947: Kjører Alf bodde i Kongens gt 68, sammen frue Margit. Adressebok 1948: Kjører Alf bodde i Kongens gt 68, sammen frue Margit. Adressebok 1949: Finner ikke Alf Antonsen på noen adresser i Trondheim, så han har flyttet fra byen (det er en med samme navn i Kirkegt 51, men det er en annen person). Margit bodde alene i Kongens gt 68, tittel frue Margit Antonsen. Barn er ikke oppført i adressebøkene. Alf hadde 7 søsken: Gudlaug Marie, gift Brevik, f 15.03.1911, d 14.09.1990 på Hitra. Johan Henry, f 14.04.1913, d 16.09.1996. Gunvor Elida, f 07.09.1920. Ingolf Marvin, f 22.09.1922, d 23.11.1986 i Hammervik, Frøya. Ole Teodor, f 11.09.1924, d 12.10.1994 i Hammervik, Frøya. Hermand, f 26.03.1929. Hilma, f 16.11.1931. Gift Sørstrand.	Antonsen, Alf Jørginus (84600664)
114	Alladine Berntine Pedersdatter, f 13.05.1879, d 01.06.1961, tok over gården Høstlandet etter foreldrene. Hun gav bruket videre til sønnen Sverre som dreiv fra 1940–1977. I dag (pr. 1999) er det hennes sønn Harald som er eier og driver av gården.	Høstland, Alladine Berntine Pedersdatter (43968398)
115	Alle opplysninger om Donna er fra hennes Facebook-side: https://www.facebook.com/donna.m.pope.9/about_family_and_relationships Gift med James, 4 barn.	Donna M. (73066342)
116	Almar ble døpt hjemme av Dorthea Efraimsen samme dag han ble født.	Almar Bernhard Bernhardsen (I3150)
117	Alt Arntsen vokste opp på Oppigård Kregnes i Melhus. Han tok over hjemgården etter foreldrene og dreiv der fra omkring 1716 til 1748. Han var gift med Marit Olsdatter Husby fra Buvika, datter til Ola Johnsen som var bonde på Husaby. Han ble grundig ribbet da Armfeldt-soldatene plyndret gården rett før jul i 1718. Skaden ble verdsatt til 146 rdr. og mellom annet tok de 7 tønner bygg, 20 tønner havre, 1 hest, 6 kyr, 12 sauer og 2 griser.	Kregnes, Alt Arntsen (50821092)
118	Alt Johnsen, f ca. 1650, d 1728, var stesønnen til Klemmet Syrstad, og kom fra Syrstad, men var fra Nergård Krokstad. Han eller kona var trolig av folket til John Jensen Rekstad, da det var både John og Jens blant sønnene til Alt. Gift med Marit Simensdatter, kanskje fra Husby, f ca. 1658, d 1752. Han dreiv Sørgård Rekstad fra 1685 til 1728. Da tok sønnen John Altsen over. Barn: 1. Brynhild Altsdatter, f ca. 1684. Gift I med enkemann Ola Ivarsen Mellingseter, Nergård og II med Per Ellevsen Fokset. 2. John Altsen, f ca. 1689. Død ung. 3. Marit Altsdatter, f ca. 1692. Gift med Lars Klemmetsen Syrstad, Oppigård. 4. Kari Altsdatter, f ca. 1694. Gift med Ola Klemmetsen Syrstad. Bodde på Oppigård Kolbrannstad på Hølonda. 5. John Altsen, f 1695. Tok over bruket. 6. Jens Altsen, f 1697. Gift med Berit Evensdatter Skauan. Husmann på Skauan, senere i Kjøsalia ved Svorksjøen på Hølonda. 7. Guru Altsdatter, f 1700. Gift med Endre Nilsen Solstad, Oppigard. 8. Andi Altsdatter, f 1703. Død ugift 1736. 9. Ingeborg Altsdatter, f 1706. Gift med enkemann Tore Eriksen Eidsli. 10. Simen Altsen, f 1708. Gift med enke Mari Olsdatter Rekstad Nordigård og kom dit. Alts-folket, som satt med Sørgård Rekstad til opp i 1760-årene, var ei svært tallrik slekt. De satt der i god økonomi. I tiden 1745–1786 satt de også med Nordigård Rekstad. I 1762 flyttet de fra Sørgård. Da ble bruket kjøpt av svogrene Lars Rasmusen Rian og Ola Olsen Snilldal. Så tidlig som i 1764 eller 1765 flyttet Ola Snilldal til Fokset og Lars satt med hele Sørgård til i 1779, da sønnen Stor-Ola tok over halvparten. Lars holdt igjen andre halvparten, men døde fra, og enka ble gift med Ola Persen Stav. Han skjøta fra seg halvparten sin til stesønnen Litj-Ola, men da han flyttet til Gravråk, kom igjen de to halvpartene sammen.	Rekstad, Alt Johnsen (I1530)
119	Alt Larsen vokste opp på Mellingan og tok over der etter faren i 1785. Fram til 1803 hadde han hele gården, men etter økonomiske problemer satt han etter 1803 igjen med halve gården. Alt ble gift i 1786 med Anne Andersdatter Venn, f 1760, d 1823. De fikk 6 barn.	Melling, Alt Larsen (27644706)
120	Alt Lødensen vokste opp på plassen Husbygjerdet i Skaun. Da han ble døpt i Skaun kirke 22. januar 1792 står faren oppført som "Løden Huusbyegierdets søn Alt". Faddere var Lars Evensen Husbye, Arent og Even Husbye, Anne Syrstad og Marith Wehn. Alt hadde 2 barn utenfor ekteskap med to forskjellige kvinner før han ble gift i 1822. Alt var gift I i 1822 med Siri Monsdatter Brå, II i 1848 med enke Marit Johnsdatter Kjerremshåggån. Alt Lødensen er innført i kirkeboka som innflyttet til Byneset i 1817. Det er mye som tyder på at han kom noe tidligere. I 1815 er han nevnt som Alt Gaustad da hans første barn John Altsen (f 1815, d 1876) blir døpt. John ble født utenfor ekteskap og barnets mor var Mali Estensdatter Brendsel, f 1795 på Brendselgjerdet. Sønnen John bodde på Lerdalsmyren plass og var gift I i 1837 med Marit Andersdatter Opland (f 1812) og gift II med Ingeborg Olsdatter Klefstad (f 1825) på Klefstad Elven. I 1818 fikk Alt en sønn til utenfor ekteskap med Marit Hansdatter Meistad fra Børsa. Ved sønnen Hans Altsen sin dåp i 1819 oppga Alt at han kom fra Byneset. Alt Lødensen hadde 2 barn utenfor ekteskap før han giftet seg første gang i 1822 med Siri Hansdatter Berg Brå, f 1796. Alt og Siris 2 barn: 1. Lars Altsen, f 1827, d 1899 på Graneggen Kåret. Gift 1. gang i 1860 med Karen Larsdatter Graneggen, f 1816 på Graneggen, d 1881. Gift 2. gang med Marit Roaldsdatter Kjeldstad, f 1843 i Strinda, d 1903. 2. Hans Altsen, f 1828 på Gaustad plass. I 1827 bodde Alt Lødesen på Brålykkja, men i 1828 er han nevnt som Alt Lødesen Gaustadbakken. Se også Brålykken. Bynesboka bind 3, side 464: I 1835 og 1855 er det sannsynlig at Alt Lødensen bor på Gaustad Tomasstu plass på Byneset: Det er konstatert at det i 1835 var en husmann som brukte uskyldsatt jord. Videre viser Folketellingen 1855 at det var en husmann med jord. Hvem denne husmannen var, er det ingen sikre opplysninger om, men det tyder på å ha vært Alt Lødensen. Hvor kunne denne plassen ligge? Det finnes rester etter ei tomt like ved merket til Håbjørg ovenfor skogsveien fra Håbjørg mot Sandbrodden. Eldre folk har også fortalt at det der hadde ligget en plass. Alt Lødensen giftet seg andre gang i 1848 med Marit Johnsdatter Kjerremshåggån, f 1796 i Børsa, d 1879. Oppgitt å være enke da hun ble gift med Alt Lødensen. Barnløst ekteskap. Bodde i Brålykkja på Byneset. Byneset Bygdebok s52. Brålykken. BB s52. Lerdalsmyren, Byneset. Gårdmann på Brålykken. Folketellingen 1865. Brålykken. Født i Børsa. 76 år. 2 kyr, 2 sauer. AH. Gaustad plass. Plassmann. Født i Børsa. AH. Bråplass. Plassmann under Angrim Larsen. Født i Børsa. FT2000. Gaustad Tomasstu.	Husby Brå Gaustad, Alt Lødensen (I279)
121	Alt Persen vokste opp på Mellingan som foreldrene dreiv. Faren tok over der i 1780. Folket på Mellingan ble kalt «Alts-folket» og de satt i Mellingan helt til i 1831. Mora Ingeborg må hatt opphav i en Alt som levde omkring 1600, og som var far til Ola Altsen Solstad og John Altsen Krokstad. Alt Persen tok over bruket da foreldrene døde og satt som driver der fra 1713–1745. Faren Per Steffensen hadde kjøpt hele gården omkring 1704. Familien var en av de få selveierne i bygda på den tiden. Melling-karene dreiv med kullbrenning og kullkjøring til gruvene i Meldalen. I 1723 leverte Alt Persen 8 lester kulll på Svorkmo-hytta, og de to vintrene etter 11 lester hver vinter. Da det i 1742 var skifte etter Alt, ble det registrert 5,5 lest kull, så kulldrift hørte nok med hvert år. «God skog og seter», opplyser matrikkelarbeidet fra 1723 om Mellingan. Omkring 1800 hadde barnebarnet til Alt Persen, Alt Larsen f 1750, d 1833 (bror til Odds tip-tipp-oldefar) så store økonomiske problem at han måtte selge halvparten av gården, men det gikk ennå tretti år før familien mistet andre halvparten. Det skjedde på tvangsauksjon i 1831.	Melling, Alt Persen (I371)
122	Alt var sønnen til Jens Altsen Rekstad og oppfostret på Sørgård Rekstad. Alt Jensen dreiv gården Mjølhus fra 1765–1792. Alt hadde en sønn, Løden f 1762, med Kari Ivarsdatter By Oppigård, før han ble gift. Alt Jensen, f ca. 1728, d 1817, tok over Mjølhus da han ble gift i 1765 med enka etter John Olsen, Marit Eriksdatter. Alt var involvert i et dramatisk fylle-slagsmål med en svensk salmaker. Sammen med Ola Otterstad ble Alt stevnet for retten etter et slagsmål på Myrin, der den svenske salmakaren Cronsander ble drept, «hvilket skeede i Drukkenskab», etter det Alt selv sa i retten. Alt Jensen måtte bøte med 18 rdr. for slagsmålet og 15 rdr. i sakskostnader, mens Ola Otterstad fikk ei større bot. Alt overdro gården Mjølhus til sønnen John Altsen og hadde kår på gården da han døde 16. januar 1817, 89 år gammel.	Rekstad Mjølhus, Alt Jensen (I1524)
123	Amalie vokste opp på plassen Sannan Nordre gnr 86, bnr 11. Plassen lå under gården Tautra Søndre. Ved folketellingen i 1910 var hun tjenestepike/hushjelp på naboplassen Sannan Søndre hos Peder Jakobsen (f 22.03.1835) og kona Anna Marie Gundersdatter (f 23.07.1849). Faren Bernt var en særdeles dyktig båtbygger. Amalie flyttet til Trondheim og da hun giftet seg med Konrad i 1918 jobbet hun som butikkdame. (I følge klokkerboken for Trondheim prestegjeld 1911-1921.) Familien etablerte seg i Shiøllers gt 14 i Trondheim. Amalie og Konrad fikk 6 barn.	Sannan, Amalie Berntsdatter (I28)
124	Aminda ble døpt hjemme av Inver Johannesen Ravelsnæs. Merknad: Aminda Johanne Kristine E10/74. Bosted er oppgitt til Badderen i Troms. Aminda ble vaksinert 21.031893. Ved konfirmasjon bodde Aminda i Badderen, Kvænangen. Hun fikk karakterene: "Godt i Kundskab, Meget godt Forhold". Aminda var gift med John Martin Johnsen, f 1878. Han var fisker og gårdbruker. De bodde på Hjellnes i Kvænangen i 1921 da sønnen Åge Gerhard ble født 19.11.1921. Aminda døde i Kvænangen, 84 år gammel.	Aminda Johanne Kristine Bernhardsdatter (I1775)
125	Amund Andersen tok over gården Høve etter foreldrene og dreiv der fra 1796 til 1810 Amund Andersen, f. 1772, d. 1810. Han giftet seg i 1798 med nabojenta Kirsti Eriksdatter Konstad, f 1779, d 1833. De fikk 4 barn og eldste datteren, Randi Amundsdatter (f 1799, d 1854), tok over gården.	Høve, Amund Andersen (79922839)
126	Amund Evensen, f ca. 1664, død senest 1714. Gift med Marit Andersdatter Melby, f ca. 1667, d 1755. Hun var enke etter Erik Melby. Amund tok over den ene halvparten av gården. Melbynavnene Erik og Anders kom igjen i barneflokken på 9 barn til Amund, slik at Marit Andersdatter trolig var fra gården Melby. Deres eldste sønn Even Amundsen, f ca. 1690, tok over bruket.	Nordland Melby, Amund Evensen (87143358)
127	Amund levde i 1701.	Kuvåsseter, Amund Nilsen (15850122)
128	Amund Olsen var sønnen til sersjanten i Høve, men da familien gikk ifra gården, flyttet Amund og med til Høveplassen. Han bodde på ymse plasser før han kom til Høvemerket. Amund ble til sist sinnssyk, slik som broren Ola og mora ble. Amund dreiv og gjorde "hårsolar" som han gikk omkring og solgte. Amund giftet seg på Hølonda i 1859 med Mari Persdatter Venn, f 1838. De var husmannsfolk på Høvemerket fra 1877–1901 og fikk 9 barn.	Høve, Amund Olsen (19517197)
129	Amund var bonde på gården Nordlandet i Skaun fra 1626 til han døde omkring 1644. Amunds sønner var bare omkring 2 og 4 år da. Det er uvisst hva Amunds kone het, men hun giftet seg II med en Steffen som fortsatte drifta av gården. Steffen falt fra før 1659 for da nevnes enka som bruker. Året etter ser det ut til at Amunds kone giftet seg III med en Anders. Amunds sønn Even tok over bruket etter mora og stefaren omkring 1664. Amunds andre sønn, Ola, ble bonde på Oppigård By i Skaun. Begge sønnene er direkte aner til meg.	Nordland, Amund (91835956)
130	Amund var gift med Marit Larsdatter Jystad. Bodde på Myrin.	By, Amund Olsen (I855)
131	Anders Andersen be født på gården Ner-Kråkmo i Melhus. Foreldrene dreiv gården fram til 1716. Familien var husmannsfolk på Reitan under Snøfugl fram til faren tok over gården Øversætra (gnr 31) i Buvika. Hans far var driver der fra 1720 til 1735. Mora døde dette året og Anders sin bror tok over, Ole Andersen f 1705. Faren døde et par år etter. Anders var plassmann i Ølsholmslykkja i Buvika fra før 1735. Han er den første sikre plassmann der. I sin ungdom tjente han på Snøfugl og har risset A.A.S. i en stein i marka med årstallet 1751. Plassfolkene hadde for det meste harde kår, men plassfolkene under Ølsholm måtte hatt det forholdsvis bra. De hadde gode plasser, Lykkja, Håggån og Skjæret, og så hadde de fisket. Lykkja og Skjæret kunne også huse fremmede fiskere og tjene en skilling på det i de rike sildår. Anders Andersen giftet seg i 1731 med Ragnhild Arntsdatter, f 1708, hun døde på Lereggen og ble begravet 10. desember 1786, 78 år. De fikk 7 barn: Anders, døpt 11.04.1734, døde 1742, 8 år. Randi, døpt 26.12.1735, konfirmert 21.04.1754, gift 1756 Lereggen (br. 1), Brynhild, døpt 01.06.1738, konfirmert 21.04.1754, gift med Tomas Johnsen Saltnestrø (usikkert). Anders, døpt 08.11.1744, konfirmert 02.11.1760, bonde Lereggen, Litj-håggån. Berit, døpt 1743, døde bare 6 uker gammel begravet 01.091743. Berit, døpt 06.11.1746, gift Klett 1766. Arnt, døpt 02.02.1749, dragon 1765?	Kråkmo Sæter Ølsholm, Anders Andersen (I864)
132	Anders Andersen bodde på hjemgården Voll i 1801. I 1815 var han dreng på Voll. I 1825 var han oppført som inderst på Svardal hvor han døde ugift i 1855.	Voll, Anders Andersen (88991653)
133	Anders Andersen døde bare 1 år gammel.	Bjørgan, Anders Andersen (62968505)
134	Anders Andersen står som bruker av Ner-Kråkmo i Melhus fra 1701–1716. Det var på denne tiden to drivere av gården. Anders dreiv sammen Bersven Steffensen. Bersven døde rundt 1712 og da giftet enka etter Bersven seg med John Simensen. I 1716 tok sønnen til Bersven, Steffen Bersvensen (f ca. 1681, d 1751) over farsbruket etter John og den andre bruksparten etter Anders Andersen. Kråkmo må ha vært en av opphavsgårdene som nabogårdene ble ryddet fra. Både Egga, Tuftan og Rønningen. Kanskje må vi til Øyås, Øy , Husby og Voll for å finne eldre gårder. Nabogården Langørjan er kanskje jevngammel med Kråkmo, mens Grøset og Valset er yngre. Gårdsnavnet Kråkmo er trolig laget av navnet på bekken der, som må ha vært Kråka. Bekkdalen heter fortsatt Kråkdalen. Gårdsnavnet var opprinnelig uten ending, Kråkmo, men har no bestemt uttaleform, Kråkmo´n. Deling av gården i Over- og Ner-Kråkmo er av de eldste gårddelinger i bygda som eksisterer i dag (1975). Vi finner navnet Ner-Kråkmo så tidlig som i midten av 1600-tallet, og det tyder på at det allerede da var to forskjellige bosteder. Det har ikke vært husflytting der så husene står på de opprinnelige tuftene. Fra 1720–1735 finner vi Anders som bruker på gården Øversætra i Buvika. I tiden mellom de var på Ner-Kråkmo og Øversætra var familien husmannsfolk på Reitan under Snøfugl. Sønnen Sivert ble født der – og han tjente på Snøfugl før han ble gift. På Øversætra finner vi drivere tilbake til midten av 1500-tallet. De første driverne var Sæter en hard gård å drive. Etter navnet å tyde er det sannsynlig at gården opprinnelig har vært sæter under annen gård. Så langt tilbake vi kan følge er Sæter nemlig delt i to gårder og i de eldste skriftlige kilder hører de til hver sin godssamling. Eventuell deling må ha foregått en gang i middelalderen. Om vi tenker oss at Sæter alltid har vært todelt, ja, da kan det være at gårdene har vært sæter for to gårder nede i bygda, f. eks. Saltnes øvre og nedre.	Kråkmo Sæter, Anders Andersen (5467838)
135	Anders Andersen tok over bygselen på Flakk fra sin far Anders Arentsen og var gårdmann på Flakk til han flyttet til lensmannsgården By i 1693 og var bonde der. Han står også nevnt som gårdmann på Hanger Oppigård, Hangerås og Langørgen på Byneset. Flakk var underlagt bispestolen som benefisert gods, dvs gods som var tillagt et embete. I matrikkelen for 1683 bygslet Anders Andersen 3 spand på Flakk. Han bygslet Flakk til 1693. Anders var lensmann fra 1694, nevnt i 1695, og til sin død. Anders var den siste lensmann som bodde på By. Anders ble gift I med Randi Kristoffersdatter By, f på By, d 1693. Anders ble gift II med Karen Knudsdatter Sellien, f 1667 i Børsa, d 1742, Mjøset, Byneset. Da Anders døde giftet enken seg II med Lars Karslen Mjøset, f 1695 på Mjøset, d 1756 på Langørgen. Karens foreldre satt godt i det og da hennes mor, Ingeborg, flyttet til datteren på By ca. 1726 hadde hun med seg 60 rdr. i rede penger og hadde solgt sin gård Sellien i Børsa. Ingeborg døde på By i 1733. Før Karen giftet seg på nytt hadde hun i et gavebrev 1725 testamentert gården til sine barn Knut, Elen, Marit og Ingeborg om at de etter hennes død skulle «Nyde Nedre Bye, uden Krav fra nogen som hun kunde komme i Ægteskab med». Da Karen døde, flyttet Lars tilbake til sin gård Langørgen. På skiftet etter Karen ble det bl.a. registrert en skål med initialene NHO og AAS, samt årstallet 1658. Anders og Randi fikk 7 barn: 1. Anders Andersen, f 1676 på Flak, d 1680. 2. Inger Andersdatter, f 1678 på Flak, d 1684. 3. Maren Andersdatter, f 1679 på Flak, d 1758 på Hangerås. Gift i 1702 med Mons Helgesen Rye, f 1671 på Rye Oppigard, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. 4. Kristoffer Andersen på Flak, f ca. 1682, d før 1719. Bosatt i Trondheim. Døde før sin far. Enerlot seg en datter hos sin mor i byen iflg. skiftet. Gift i 1706 med Berethe Pedersdatter, f i Trondhjem. Barn: 1. Randi, f 1715, d etter 1777. Gift i 1734 med Ole Olsen Vorset, f 1700 på Vorset, d 1768. 5. Guri Andersdatter, f 1684 på Flak, d 1757 på Hanger Oppigård. Gift i 1714 med Erik Sivertsen Brendsel, f 1671 på Løvset, d 1760 på Hanger. 6. Inger Andersdatter, f 1692 på Flak, d 1753 på Brendsel. Gift I i 1718 med Torger Sivertsen Brendsel, f 1681 på Brendsel, d 1730. Gift II i 1732 med Nils Andersen, d 1746 på Opland. Gift III i 1747 med Sivert Sivertsen Lauglo, f i Leinstand, d 1769 på Brendsel. 7. Randi Andersdatter, f 1693 på By, d 1763 på Mjøset. Gift i 1711 med Rasmus Pedersen Onsøyen, f 1677, d 1744 på Mjøset. Se også Onsøyen. Anders og Kari fikk 9 barn: 1. Knut Andersen, f 1695, d 1752 på Haugum Nordre. Gift i 1722 med Berit Olsdatter Haugum, f 1704 på Haugum, d 1785. 2. Eli Andersdatter, f 1699, d før 1771. Gift I i 1720 med Kristen Brødreskift, f i Stadsbygd, d før 1727. Barn: l. Karen Kristensdatter, f 1724 i Stadsbygd, d 1794. Se også Løvset og Berg Torgerstu. Eli gift II i 1727 med Ferdinand (Friedrich) Klüwer, f 1703 på Bjartnes i Verdal. Tysk borger som var Capitän des Armes. 3. Marit Andersdatter, f 1700, d 1771 på Rye Oppigard. Gift i 1729 med Helge Bentsen Rye, f 1701 på Rye Oppigard, d 1769. 4. Ingeborg Andersdatter, f 1703, d 1772 på Bodsberg Østre. Gift i 1734 med Ole Olsen Rye, f 1711 på Rye Mellom, d 1776 på Bodsberg Østre. 5. Ole Andersen, f 1704, d 1704. 6. Ole Andersen, f 1705, d 1706. 7. Anders Andersen, f 1707, d 1758. Se også neste gårdmann. Gift i 1736 med Karen Olsdatter Vorset, f 1705 på Vorset, d 1759. 8. Ole Andersen, f 1709, d 1719. 9. Lars Andersen, f 1714, d 1742. Ugift.	Flak By, Lensmann Anders Andersen (I1509)
136	Anders Andersen tok over farsgården Heggstad Søndre og ble gift med Guru Ingebrigtsdatter i 1754.	Hegstad, Anders Andersen (6682639)
137	Anders Andersen var født på Gaustad på Byneset. Like etter han ble født flyttet familien til gården Esp på Byneset. Faren til Anders fikk festebrev på Esp fra Hospitalet mellom 1717 og 1720 og overtok bygselen der. Anders vokste nok opp på Esp. Anders sin far hadde kjøpt Graneggen på Byneset i 1738, men bodde fortsatt på Esp. Da faren døde i 1752 overtok Anders halve Graneggen (21 1/2 marklag). Anders innløste sine søskens arveparter. Han tinglyste også sin odels- og løsningsrett til de resterende 21 1/2 marklag 09.07.1753, men på grunn av pengemangel maktet han ikke å kjøpe denne delen. Da Anders døde vinteren 1763 ble kona Ingeborg sittende med gården. I 1773 tok sønnen Johan Andersen over gårdparten – og i 1792 fikk Johan kjøpt den andre parten. Da Anders døde på Graneggen i 1763 var alderen oppgitt til 47 år, men ifølge kildene jeg har ble han knapt 46 år. Anders og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Anders Andersen, f 1746, d 1767. 2. Johan Andersen, f 1753, d 1824. Han tok over gården etter foreldrene. Gift i 1779 med Karen Larsdatter Langlo, f 1751 på Langlo Søndre, d 1827. 3. Ole Andersen, f 1757. 4. Torgeir Andersen, f 1760, d 1814 på Mjøsetrønningen. Gift i 1799 med Margrete Andersdatter Eggen, f 1780, d 1826 på Mjøsetgjerdet. 5. Randi Andersdatter, f 1762, d 1814. I følge Bynesboka, bind III, s 186, døde hun i 1786. Men det er feil dødsår i følge forfatteren av Bynesboka, Arne Håbjørg. Riktig dødsår er 1814.	Esp Graneggen, Anders Andersen (6238259)
138	Anders Andersen vokste opp på gården Skjetlein Vestre. Ved folketellingen i 1701 bodde familien der og Anders var 16 år. Anders kom til gården Hegstad Søndre omkring 1715. Han dreiv sannsynligvis gården til han døde omkring 1741 for da var det skifte etter ham. Der går det fram at han var sønn av Anders Bjørnsen Skjetlein. Hans kone var Odlaug Larsdatter og de hadde barna: Anders 28 år, Lars, Gjertru og Gurru. Av eiendeler i boet var det bl.a. registrert halvdelen i en båt, seks sildegarn med tilbehør, 2 hester, 10 kyr og 10 sauer. To av sønnene til Anders og Odlaug, Lars og Anders, flyttet til Melhus og jeg finner ikke at andre etterkommere tok over gården.	Skjetlein Hegstad, Anders Andersen (33512672)
139	Anders Andersen vokste opp på Graneggen på Byneset. Han ble bare 21 år.	Graneggen, Anders Andersen (53713669)
140	Anders Andersen, f ca. 1656, kom fra Nerstu Husby til Nergård Krokstad og dreiv der fra 1699–1712. Da overlot han gården til sønnen Henrik. Etter matrikkelen i 1723 var det 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 9 sauer og 2 griser på Nergård Krokstad. Tienda ble da fastsatt på grunnlag av ei avling på 5 t. bygg og 15 t. havre. Det siste året Anders Olsen (Anders sin sønnesønn) satt med bruket, før han flyttet til Melby, svarte han tiende av 5 t. bygg, 17 1/2 t. havre og 6 melkekyr. Barn: 1. Ola, f ca. 1681. 2. Henrik, f ca. 1687, d 1763, tok over bruket etter faren, men gikk fra bruket i 1727 og levde i stor fattigdom. Blind ble han også. Gift I med Ingrid Steffensdatter Solstad fra Me-Solstad, død før 1719. Gift II med ? 3. Simen, f på Husby 1695. 4. Anders, f på Husby 1698, gift med Sesil Angrimsdatter Kråkset. Se Aunberget. 5. ? Berit, gift 1742 med Anders Olsen Fokset.	Husby Krokstad, Anders Andersen (I1331)
141	Anders Antoniusen Viggen, Oppigård, f ca. 1658, d 1732, gikk under navnet Stor-Anders, helst for å skille han fra Anders Roaldsen Viggen. Stor-Anders var visstnok innflytter. Han dreiv Oppigård Viggja fra 1690–1722	Oppigård, Anders Antoniusen (6248452)
142	Anders Arentsen vokste opp på gården Flak på Byneset. Han ble ny bygselmann på gården Flak etter sin far.	Flak, Anders Arentsen (I1511)
143	Anders Arntsen, f 1742, d 1796 i 1778 Tok over farsgården Høve i 1778, og dreiv der til sønnen Amund Andersen, f 1772, d 1810, tok over i 1796 og dreiv til 1810.	Høve, Anders Arntsen (85685680)
144	Anders Bjørnsen, f ca. 1725. Gift med Brynhild Persdatter Valset. Se Venn.	Venn, Anders Bjørnsen (I1873)
145	Anders ble født utenfor ekteskap. Han døde bare 4 år gammel da stua på Hanger Markaplassen på Byneset brant ned 24. oktober 1854. Han og broren Johan på 2 år døde. På 1. side i Adresseavisen sto følgende om tragedien: "Moderen, som forlod Huset om Morgenen for at gaa hen i en Nabogaard, lagde i Ovnen førend hun gik bort, og stængte Stuedøren for at Børnene ikke skulde komme ud og blive udsat for noget Uheld, om de vaagnede før hun kom tilbage. Men dette fordoblede Ulykken; thi havde ikke Døren været lukket vilde sandsynligvis idetmindste et av de arme Børn være bleven reddet; det forbrændte Lig af det ældste fandtes nemlig nær ved Døren, da der omsider kom Folk til for at slukke.» Familien flyttet etterpå til plassen Haugum nordre.	Hanger, Anders Andersen (I1574)
146	Anders bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun. Faddere: Anders Pedersen Høve (farfar), Peder Evensen Stavholt, Anders Jonsen Storaas, Margrethe Eriksdatter Stavholt og Siri Olsdatter Beset (mormor). Ved Folketelllingen 01.01.1891 bodde han hjemme på Høve og var oppført som hjemmeværende sønn og dreiv med gårdsarbeid. Det er opplyst at Anders dro til USA men ikke hva som videre skjedde. Det antas at han døde i USA i 1893. Denne antagelsen forsterkes ved at mora fødte en sønn på høsten 1893 som de døpte Anders.	Høve, Anders Olsen (I45)
147	Anders Danske, Storvig i Skjervøy og kone Elen Olsdatter har barnet Ragnild Andersdatter født 18. august 1795 til dåp i Skjervøy kirke 1795. Faddere: Johannes Larsen, Reisen - Jon Pedersen, Storvig - Elen Pedersdatter, Storvig - Elen Reiersdatter, Storvig - Inger Mathisdatter, Reisen.	Røneid, Anders Reiersen (I204)
148	Anders dreiv Eggan Framigården i Børsa fra omkring 1611 til 1648. I 1645 svarte Anders kopskatten for seg, kona, Guru, Ola og Even. Det var to brukere på gården i 1640-årene. Den andre var Anders sin sønn, Ola Andersen på Ner-Rian bygsla fra 1638–1645.	Eggan, Anders (I1384)
149	Anders døde bare 2 år gammel.	Skauan, Anders Klemmetsen (14843892)
150	Anders døde i 1742, 8 år gammel.	Ølsholm, Anders Andersen (16881312)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater