Høve-flokken

Treff 1,001 til 1,050 av 4,596

#	Notater	Linket til
1001	Flyttet fra grenda.	Øyen, Arne Pedersen (18838392)
1002	Flyttet fra grenda.	Øyen, Endre Pedersen (53276007)
1003	Flyttet fra grenda.	Grytdal, Lars Iversen (61498958)
1004	Flyttet fra grenda.	Øyen, Gunhild Pedersdatter (79787093)
1005	Flyttet fra grenda.	Øyen, Endre Pedersen (93663648)
1006	Flyttet til "Hedemarken", der han døde før 1794, men han etterlot seg ei datter – Marte.	Langørgen, Anders Olsen (4558248)
1007	Flyttet til Brekk, Sømna	Hongset, Andreas Iversen (I2610)
1008	Flyttet til Kristiansund i 1908. Ved død skrev han seg som Chr. Øien (ref. dødsannonse Adresseavisen 29. oktober 1968).	Aunøien, Kristian Olsen (I1724)
1009	Flyttet til Mardal og senere Aunet i Sømna.	Hongset, Ingebrigt Paulsen (I2562)
1010	Flyttet til Osen i 1853.	Blåhammer, Ola Olsen D.Y. (I799)
1011	Flyttet ut av bygda. Først til Melhus, så til Frol og i 1865 bodde han i Burenget, Levanger.	Moum, Bernt Eriksen (23103156)
1012	Fogd på Giske. 14 barn.	Ibsen, Jacob Preben Pedersen (57749380)
1013	Folketellingen ble bestemt ved kongelig resolusjon 11. oktober 1865. Tellingen skulle registrere befolkningen pr 31.12.1865.	Kilde (6581568)
1014	Forbehold om at dag/mnd. for trolovelsen er tolket riktig	Familie: Anders Steffensen Marken Høstad / Astrid Jensdatter Berg (F551)
1015	Foreldrene bodde på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal da Arne ble født. Han ble døpt i Soknedal kirke og faddere var Nils Nilsen Vollum (yngre) og Anna Arntsdatter Fossum.	Søpstad, Arne (I1103)
1016	Foreldrene bodde på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal da Normann ble født. Han ble døpt i Soknedal kirke og faddere var Nils Olsen og Gjertrud Arntsdatter Vollum. Norman tok over smedfabrikken til faren på Melhus.	Søpstad, Normann (I1098)
1017	Foreldrene bodde på Saltvik Østre det året Ellen Gjertine ble født.	Langfjæra, Ellen Gjertine Jakobsdatter (I3116)
1018	Foreldrene til Berit dreiv gården Høstad Søndre på Byneset og hun vokste opp der. Da Berit ble voksen tok hun seg tjeneste og var taus på gården Engan i Børsa. Mens hun var der hadde hun et forhold med soldat Ole Andersen (f 1763, d 10.06.1849) fra nabogården, Høstad Nordre. De fikk en datter utenfor ekteskap, Berit Olsdatter, i januar 1795. I kirkeboken er Berit ført som «pike Berit Sevaldsdtr Engan». Det er uvisst hvor lenge Berit klarte å beholde datteren før hun måtte gi henne fra seg. Ved folketellingen i 1801 var datteren 6 år og oppført som fosterbarn på plassen Skolvolden under Vevik Vestre på Byneset. Berit Olsdatter vokste sannsynligvis opp hos denne familien. Da hun ble konfirmert i 1810 bodde hun på plassen Kvisetgjerdet under gården Kviset på Byneset. Berit Sevaldsdatter ble gift 3 år etter at hun fikk datteren. Hun var fortsatt taus på gården Engan i Børsa da hun giftet seg i 1798 med Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen fra plassen Rathaugen i Børsa (f 1775, død i legd på Skjetnan 1859). Berit var 30 år da hun giftet seg og han var 23 år. Rathaugen var en plass under Meistad Nergård i Børsa. Ved delinga av Meistad i 1798 følgte den nedre Nergård. Plassen ble i tida til Per Sørensen og de første årene Olas far, Ingebrigt, bodde der, alltid kalt Rønningen, men i FT 1801 Rathaugen. Plassfolket hadde 4 sauer og sådde årlig 3/4 tønner korn. Ved FT 1801 bodde de på Rathaugen (hus nr 8) hvor Ola var registrert som "Inderst". Dvs at de leide hus der. Sannsynligvis bodde de der i årene som fulgte. Berit og Ola fikk to barn. Men det siste året Berit levde ble Ola far til et barn utenfor ekteskap med Ingeborg Hansdatter Meistad, f 1787, d 1849: Hans Olsen, f 1829, død i Trondheim 1848. Det er et pussig sammentreff at Ingeborg Hansdatter er søster til Marit Hansdatter Meistad K21, f 1790, d etter 1865, som er min tippoldemor. Da Berit Sevaldsdatter døde i 1830 giftet Ingebrigt seg II med enke Ingeborg Larsdatter Lundene fra Håggån, f 1795, d 1860. Hun satt på Rønningen (Øvingsplassen) under gården Lundene i Børsa, og Ola kom dit. De fikk to barn: Even Ingebrigtsen, f 1831, gift med Marit Johnsdatter Gjerthaugen og kom dit og Anders Ingebrigtsen, f 1834.	Høstad, Berit Sevaldsdatter (95073232)
1019	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Holm, Birger (38622718)
1020	Foreldrene til Guttorm var ikke gift da han ble født og var da uægte. Om foreldrene fra kirkeboka ved Guttorms dåp: "Brithe Guttormsdatter tjenestepige på Engum, ... ... begaaet leiermaal. Ungkarl Lars Larsen Kallestad under Molsnæs af Qvamsøe Sogn." Guttorm var gift med Johanna Thomasdatter (f 1809, d 1890). De fikk 3 barn.	Engum Livden, Guttorm Larsen (I3162)
1021	Foreldrene til Ingeborg-Anna hadde ikke rukket å gifte seg før hun ble født, så hun ble registrert som «uægte» barn. Foreldrene giftet seg 9. oktober, to uker etter fødselen. Ingeborg-Anna døde bare 2 år gammel.	Høve, Ingeborg-Anna Olsdatter (I44)
1022	Foreldrene til Jens er ikke kjent. Det finnes ingen dokumentasjon om Jens før han nevnes som bruker på Bjørgen. Jens er den eldste dokumenterte fra vår slekt på gården Bjørgen på Rognes. Han var bonde på Utstu Bjørgen og var født omkring 1580. Når han tok til som bonde på Bjørgen er ikke stadfestet, men det kan tyde på at min slekt på Bjørgen går nesten 400 år tilbake i tid. Det er ukjent hvem kona til Jens var. Jens nevnes i 1657 med 4 kyr og noen småfe og hadde da nærmest et slags kår av gården. Men da var det mange år siden han ga fra seg til sønnen Haftor. Haftor bygslet gården av bispen. I 1657 hadde Haftor 29 storfe, 4 geiter, 20 sauer og svin. Same året var det en Anders på det andre bruket som hadde 14 naut, 6 geiter og 5 sauer. I manntallet for Støren i 1664 var det bare et bruk på Bjørgen. Haftor var 54 år, og han hadde to sønner som var Jens sine barnebarn: Jens var 14 år og Anders 2 år. I manntallet var ikke damene registrert, men det var sikket både kone og døtre på gården. Gården Bjørgen Gårdsnavnet Bjørgen finner vi i Soknedal og på Kvikne der skriveformen er Bjørgan. Det oser av elde av navnet. I gammelnorsk Bjorg, fl. Bjorgir. Felles for disse gårdene er at de ligger høyt og fritt over dalen. Sagnet sier at Bjørgen var en av de få plassene det røyk fra etter at Svartedauden hadde gjort ifra seg våren 1350. Det er merke etter dyregraver inne på markene og i fjellet. Og slagg etter jernvinning og andre merker etter myrmalmbrenning vises enda (pr 1970) ved veistien mot Hålia. Fotefar etter folket i jakt og fangst – og i arbeidsliv. I gamle sagn og legender er det sagt at busettinga på Bjørgen er utgammel, men det har vært lite av jordfunn til å tidfeste busettinga på. Fra Utstu på Bjørgen ble det i sin tid innlevert et fragment av en klebersteinsgryte. Den ble funnet i nærheten av Tyssbekken for over en mannsalder siden, og kan stamme fra et jordfunn langt tilbake i tida. Og gryta stammer nok fra middelalderen. Det er ellers funnet ei kuleform av kleberstein under hagearbeid på samme garden. Begge funn er levert inn på Videnskabsselskabet i Trondheim. Like ved Bjørgen-gårdene ligger ellers en del hauger som godt kan være gravhauger. I formen tyder flere av dem på at de nok ikke er laget av naturen. Jens og kona hadde en sønn som er kjent: Haftor Jensen, f 1609, d 1693. Tok over gården Bjørgen etter sin far.	Bjørgen, Jens (I1268)
1023	Foreldrene til Karen Johanna var ikke gift og hun vokste opp hos mora på Svardal i Budalen. I 1920 bodde hun hos mora på Svardal (32/1), og at hun "Forsørges av morsøsteren". Dvs at det var hennes tante Marit d.y. som dreiv gården og at hun var "Adopteret med full kost" Karen Johanna giftet seg i Budal kirke 10.07.1941 med Lars Johansen Enlihaug fra Budalen, f 18.05.1890, d 25.05.1962. De fikk en datter Liv Kjellfrid Svardal som tok over gården etter foreldrene.	Svardal, Karen Johanna (81387909)
1024	Foreldrene til Ragna var ikke gift. Hun vokste opp hos sin mor og besteforeldrene på plassen Bjørklund (Birkelund) på Langstein. Ragnas mor, Marie, var oppført som hjemmeværende datter da Ragna ble født. Ragnas far var ugift steinarbeider Bjarne Johansen Stokmo, Stjørdal. Faddere var gårdbruker Johan Peter Eliseusen Hammerberg og hans kone Mette Jørgine Johnsdatter, Tor Arntsen Sten og hans kone Randi Gjertine Petersdatter. Ragna var eneste datter til Marie. De flyttet senere til Lauvlund på Langstein da Ragnas mor giftet seg med enkemann Petter Høve i 1937. Ragna giftet seg i 1944 med Asbjørn Aursjø og de var bondefolk på Røkke (63/1), Skatval. Ragna og Asbjørn fikk 12 barn.	Eidsmo, Ragna (75344744)
1025	Foreldrene var "Husmannsfolk på Hoebachen, Aasenhus" i Soknedal og Anne vokste opp der. Hun kom til plassen Moagjerdet da hun giftet seg med enkemann Mikkel. Det var Mikkels 2. ekteskap og hennes første. De hadde ingen felles barn.	Østhus, Anne Hansdatter (I432)
1026	Foreldrene var ikke gift da Alberta ble født.	Mark, Alberta Handine Petersdatter (I1593)
1027	Foreldrene var ungkar Peder Hansen Hagen og pike Anne Olsdatter Husby... Foreldrene var ikke gift da Ingeborg ble født, så hun var innført som "uægte". Ved folketellingen i 1891 bodde hun sammen mannen og to døtre og var innført med at hun var: "Lidh borte paa Kvindeligt dagarbeide". Da hun døde bodde de på Selsbakøien i Trondheim. Hun døde av "Nyresyge".	Ingeborg Pedersdatter (I3111)
1028	Forlover: Oluf Kristoffersen Egset	Familie: Petter Olsen Høve / Oline Hansdatter Søpstad (F7)
1029	Forlovere gårdmann Anders Worseth og gårdmann Anders Langørgen.	Familie: Anders Larsen Langørgen Vorset / Berit Olsdatter Høstad (F449)
1030	Forlovere: Lars Pedersen og Ole Olsen Beseth	Familie: Ole Andersen Høve / Kirsti Olsdatter Beset (F8)
1031	Forstoppelse	Aunøien, Elias Olsen (I34)
1032	Fosterdatter	Eggen, Mali Andersdatter (I1561)
1033	Fostermor til Ole Larsen.	_____, Karen Sivertsdatter (I3042)
1034	Fra kirkeboken over gravfestede: "Joen Storhugdal, 61 aar"	Hugdal, John Johnsen (I993)
1035	Fra Nordigard Eggan, Skaun	Familie: Anders Ivarsen Bjørgan / Kari Ivarsdatter Eggan (F95)
1036	Fra Skaunaboka del 2, side 293-294: Ivar Jøsteinsen fra Bjørtjønnåsen på Hølonda, f ca. 1690, d 1752, tok over bruket Oppigård By i Skaun da han ble gift med enka etter Pål Olsen. Ivar var korporal og lensmann. Han var onkel (farbror) til klokkeren Jøstein Andersen på Krokstad og til Mari Rekstad. Gift 1721 med enke Ingeborg Lødensdatter By. Ivar dreiv bruket fra 1721–1752. Sønnen Løden tok over da faren døde. Følgende skrives om bruket OPPIGARD BY: Her, slik som på Nergård, var det enestående til velstand i 1800-årene. Arven etter Løden Olsen i 1844 var 1213 spdr. Samme folket har holdt til der fra 1600-åra og fram til i dag, bare med et brudd i ættelinja da hølondingen Ivar Jøstensen i 1721 gifta seg med enka etter Pål By, og det ble etterkommerne til Ivar som fortsatte der.	Bjørtjønnås By, Lensmann Ivar Jøsteinsen (I1526)
1037	Fra slektsforum på Slekt og Data har jeg funnet opplysninger om familien: Nils og Karen hadde barna: Marith, Aaselle, Svend, Bereth Maria, Mareth, Inger og Niels (f 1758).	Nils Andreas Svendsen (I186)
1038	Fra Sørstu	Amdal, Guru Andersdatter (I1005)
1039	Från Henrik (Nils sin far) härstammade släkten Hetta i Matarengi (se vidare Mörtberg). Nils, vars sonson Erik Olofsson Rahtu var birkarl, blev stamfar för släkten Rahtu i Kuivakangas. Bomärket användes 1694 av nämndemannen Mickel Mickelsson Rahtu. År 1755 använde nämndemannen Erik Rahtu i Kuivakangas ett bomärke som var likt en eskulapstav. Nevnt 1582–1610. Husbonde på Hätta gård. I längderna å Piekkola 1557–1572. Husbonde på Piekkola eller Piekko gård i Matarengi.	Rahtu, Nils Henriksson (46808666)
1040	Frank og kameraten Ingvar Ingesen Solberg hadde dratt sammen ned til elva Stavilla (ei sideelv til Sokna) for å fiske, da elva plutselig flommet opp og tok med seg guttene – og begge druknet. Det var ingen vitner til ulykken, men årsaken til at elva bråvokste var at det var tordenvær og skybrudd inne i fjellet. Guttene som sto i bruset fra elva hørte ikke tordenværet som gikk oppi fjellet og ante fred og ingen fare. Som viltre 11-åringer hadde de sikkert hoppet ut på steinene i elva for å komme nærmest de beste kulpene, hvor de visste at fisken stod. De hadde vært og fisket der mange ganger før. Da vannmassene steig og elva ble striere klarte de ikke å berge seg i land, men ble dratt med i det frådende vannet. Frank ble dratt med den strie elva og ble funnet 3–4 km fra stedet han falt uti. Han ble funnet i Sokna 8. juli og Ingvar dagen etter. Frank bodde da hos sin tante Dorthea (f Aunøien) og mannen Ole Johan Husby på Bjørklund (gnr 130, bnr 11) i Soknedal. De kjøpte 1,5 mål jord av Aasenhus på Bakken i 1937 og satte opp hus der samme året. Dorthea og Ole var barnløse og da Margit ble skilt fra Franks far i 1946, fikk hun hjelp av søsteren og mannen som pleieforeldre for Frank. Adresseavisens omtale av hendelsen 9. juli 1941: «To gutter i Soknedal druknet under fiske Den ene, Frank Husby, funnet i en kulp. Sokning pågår etter Ingvar Solberg En drukningsulykke som har vakt sorg i vide kretser hendte i Soknedal onsdag kveld. To gutter, Frank Husby, 11 år, og Ingvar Solberg, 12 år, var i 16-tiden gått ned til Stavilla på fisking. Da det led ut på kvelden og guttene fremdeles ikke var kommet tilbake begynte de pårørende å bli engstelige og leting ble igangsatt. Det tok ikke lang tid før fiskestengene ble funnet ved elvekanten av Ingvars bestefar, og det var grunn til å frykte det verste. Terrenget ved elven der de hadde fisket er nokså vanskelig, og det var meget stor vannføring i elven etter uværet tidligere på dagen. Lensmannen ble varslet og en større styrke drev sokning etter guttene hele natten. I 6-tiden igår morges ble så Frank Husby funnet i en kulp i Sokna av lensmannsbetjent Ingebrigt Stavne og fhv. lensmann Arne Vagnild, ca. 5 km, nedenfor der fiskestengene ble funnet. Letingen etter Ingvar Solberg fortsatte i hele går, men var ennå ved 23-tiden uten resultat. Heimevernet og en hel del frivillige deltok i letingen, og det ble soknet helt nedover til Støren. Hvordan ulykken er foregått er det ingen som vet, og det blir vel heller aldri klarlagt, men en har tenkt seg muligheten av at elven i den trange Stavilla-dalen har vokset med slik fart etter skybruddet at guttene er blitt overrumplet. Ingvar Solberg var sønn av gårdbruker Inge Solberg, og Frank Husby var pleiesønn av maler Ole Husby. Den triste ulykken gjorde et sterkt inntrykk over hele bygden etter hvert som den ble kjent igår morges.» Adresseavisens omtale av begravelsen 14. juli: Drukningsulykken i Soknedal Dødsofrene begravet under gripende høytidelighet. Begravelsen i går av de to dødsofre fra drukningsulykken i Soknedal ble en gripende høytidelighet. I Myrvang bedehus, hvor høytideligheten begynte, talte pastor Singsås ut fra ordene Esaias: «Mine tanker er ikke eders tanker, og mine veier er ikke eders veier.» Det var videre tale av klokker Træthaug. Det ble nedlagt mange kranser på bårene, bl.a. la guttenes lærer, Jens Aakerli, ned krans fra skolekameratene. Fire gutter var under høytideligheten oppstillet ved hver båre. Ved Soknedal kirke var det også fremmøtt mye folk. Skolebarn dannet espalier fra kirkegårdsporten til graven. Etter at høytideligheten ved kirken var over, gikk de forulykkedes skolekamerater forbi graven og kastet hver sin bukett markblomster på bårene.	Antonsen, Frank (63491235)
1041	Fransvis Olsdatter Aune, f 13.11.1886, d 1956. Gift i mars 1938 (ref. Ny Tid 05.04.1938, s 3, i Bakke sogn med Peder Olsen Hugdal fra Haukdalsmoen, f 1875, d 1953, småbruker og arbeidsformann ved Telegrafverket. Småbrukerkone i Skjerliløkkja under gården Skjerli. Barnløs.	Aune, Fransvis Olsdatter (15243968)
1042	Fredrik Jensen, f ca. 1700, d 1764. Gift I i 1724 med Magret Larsdatter, f ca. 1702, d 1755, gift II i 1756 med Maren Rambeck, bodde på Orkdalsøra.	Villmann, Fredrik Jensen (35648400)
1043	Fredrik Jørnsen Eid, f 1723, d ugift 1757. Ble 34 år.	Eid, Fredrik Jørnsen (66755375)
1044	Fredrik Jørnsen, f 1658, d 1739, ca. 80 år, tok over gården etter Knut Olsen i 1674. Han må være av folket på Eid ettersom han tok over bygselen i så ung alder. Navnet hører ikke til i bygda og trolig var han sønnen til kona til Knut Olsen, f 1624. Dvs at Knut var stefaren til Fredrik. Knut hadde tatt over gården Eid ca. 10 år tidligere, like før 1665. Fredrik var gift med Mali Olsdatter, f 1663, d 1751, fra gården Skotterø i Tømmesdalen mellom Horg og Hølonda. Mali ble 88 år. Fredrik og Mali fikk 5 barn 1. Jørn Fredriksen Eid, f 1698, d. 1769, 72 år. Tok over gården Eid på Hølonda etter sin far ca. 1735. Jørn var lensmann. 2. Ola Fredriksen Eid, gift med Berit. De fikk 3 barn. Bondefolk på gården Klefstad og i Klefstadåsen på Hølonda. Bygselbrev 1736. I hans tid stod drifta på topp. 3. Johans Fredriksen Eid, f 1704, d 1775. Gift med Berit Olsdatter Estenstad, f 1718, d 1792. Tok over gården Bortstuggu Restad på Hølonda ca. 1740. De fikk mange etterkommere som med tiden fylte hele Sørbygda og Tømmesdalen. 4. Arnt Fredriksen Eid, gift 1763 med enke Anne Olsdatter Krokstad fra Skaun. Bodde på Mellingsetra i Skaun, senere på Krokstad. 5. Kari Fredriksdatter Eid, f 1708, d 1737. Gift med Nils Arntsen Stenset, f 1708, d 1767. Nils tok over gården Stenset på Hølonda etter faren ca. 1730. Nils var lensmann som faren.	Eid, Fredrik Jørnsen (I1443)
1045	Frøydis var gift med Magne Kringlebotn (f 03.06.1933, d 19.01.2002) fra Risør. Han var sivilingeniør ved NTH. De hadde to sønner: 1. Jon Thomas Kringlebotn, f 06.05.1964, d 19.12.2015. Gift med Line Flatli, de har 3 barn: Marte, Kristoffer og Maja. 2. Torfinn Kringlebotn. Gift med Therese Rossebø, de har 4 barn: Gudrun, Eilif, Lars og Olav.	Refseth, Frøydis (3713995)
1046	Funnet på Holmen Website via DNA-treff	Høstland, Dina Sofie Pedersdatter (1142448)
1047	Fødselsår beregnet ut fra alder ved død, 68 3/4 år	Bjørgan, Ivar Andersen (I295)
1048	Fødselsår beregnet ut fra at hun var 1 år ved folketellingen i 1801.	Engum, Randi (Rannei) Guttormsdatter (I3156)
1049	Fødselsår noe usikkert. Innflyttet fra Häckås i Jämtland til Røros ca. 1648. En sønn til Peder Jensson, sannsynligvis identisk med Faste Pedersen, ble omkring 1640 dømt til ett års fengsel i «Kopparbergs Kistan, och alt hans godha honom ifrå tagit, så att Jöns [Pedersen] måst låhna honom 34 Rdl och gifwa hans hustru och barn math, at dhe icke skulle suälta ihiäl». Faste flyttet til Røros omkring 1648. I likhet med mange andre jämter er det ikke utesluttet at han, innen han kom til Røros, var en kort periode ved Kvikne kopperverk hvor man i 1639 hadde funnet en kopperforekomst som fikk navnet «Guds gave». Neste år ble hytteverket «Insett» bygd i Kvitne annex på 3 mils avstand fra gruven. Ett kongelig brev i 1639 påkaller utskrivning av jämter som skulle arbeide med malmtransporter fra gruvene til hytten i Kvikne. Også jämter som ikke var i stand til å betale utdømte bøter kunne i stedet få avtjene sitt straff med arbeide ved kopperberget i Kvikne. Han var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk og er oppført som bergknekt i 1677. Faste «Bundtmaker» var den første som festet seteren Skanck-Jens-vollen i Gjøsvika. Navnet fikk seteren senere etter sønnesønnen Jens Pedersen Skanke. Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors og med en tverrstrek over korsningspunktet - i et skjold. Skiftet etter Faste ble avholdt 07.05.1694. Gruvedriften på Røros I 1631 ble det gjort kobberfunn i Kvikne, dette var begynnelsen til Kvikne Kobberverk. I 1644 begynner Lorentz Lossius prøvedrift i Rauhammeren, den første kobbergruven («Freyes Glück») som var i drift på Røros. Mutningsseddelen ble utstedt på Bragernes 28.08.1644. Lorentz Lossius, prosten i Meldal, Anders Olsen Bruse, og sognepresten til Tynset, Hans Lauritzen, fikk 15.12.1645 mutingsbrev på Storwartz gruve («Alter Berg», også kalt «Auf de Fortuna») av Bergamtet på Kongsberg. Forekomsten ble etter tradisjonen funnet av Hans Olsen Aasen, muligens ett eller flere år tidligere, og ble av Hans Aasen meldt til Lossius i 1645. Arbeidet i den nye gruven ble begynt samme sommer og den første smeltehytten oppført på Røros sommeren 1646. I 1646 fikk kammertjener Joachim Irgens (1611-75) kongelig privilegium på det nye Røros Kobberverk. Privilegiebrevet ble utstedt på Rendsborghus slott i Danmark 19.10.1646 og undertegnet av Christian den 4. Det oppsto stridigheter mellom prost Anders Olsen Bruse og Joachim Irgens om eiendomsretten til Røros Kobberverk. Forlik ble oppnådd 24.11.1648 og ga Anders Olsen 3/30-del, Lossius og Hans Lauritzen 1/30-del hver, og Irgens 25/30-del i verket. https://tore-nygaard.com/trondelag/1099.htm	Skancke, Buntmaker Faste Pedersen Bonde (I719)
1050	Fødselsåret er beregnet ut fra at ved begravelsen var 55 år.	Folstad, Ole Olsen (25328228)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater