Høve-flokken
Notater
Treff 1,001 til 1,050 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1001 | Erik Johnsen (d ca. 1735), nevnes som bruker på gården Bolland, Hoven, i Flå i 1708. Jeg har ingen informasjon om hvor han var før han kom til Bolland. I Flå-boka står det at han var innflytter. Gården Bolland, Hoven, på Flå var ett bruk og hadde én oppsitter til 1614. Da ble gården delt i to bruk med hver sin oppsitter. I 1711 betaler han lønnsskatt 1 ort 16 skilling og skoskatt 1 ort. I 1719 var det skadeoppgjør etter at svenskene hadde plyndret gården og taksten var på 39 rdl. 2 ort. Da han skal betale krigsskatt i 1720 er det oppført at han er «forarmet» og slipper å betale. I 1723 er det anmerket at gården er tungvunnen, halv solli, halv bakli, kornviss, skarp til eng. Ved skifte etter Erik Johnsens hustru Marit Ingebrigtsdatter (d ca. 1731) er «intet til deling». I 1735 hadde Erik Johnsen overlatt gården til sønnen John Eriksen, men han døde ugift allerede i 1737. I skifte var til deling 3 dlr. 2 ort 8 skil. Johns far var ikke nevnt i skiftet, så man kan gå ut fra at faren døde mellom 1731 og 1737. Brukeren som tok over etter John er ikke i slekt med meg. Erik Johnsen og Marit Ingebrigtsdatter hadde barna: John Eriksen Bolland, f 1697, d 1737. Tok over som bruker etter foreldrene. Marit Eriksdatter Bolland, f 1696. Gift før 1731 med Roald Hansen Løhre, Horg (f 1687, d 1747). Barn: Siri Roaldsdatter Løhre (f 1729, d 1806). Marit Roaldsdatter Løhre (f 1732, d 1796). Ragnhid Eriksdatter Bolland, gift før 1731 med Ole Arensen Nordflå, bodde på Brubakken, Tiller. Berit Eriksdatter, f 1706. | Bolland, Erik Johnsen (I1153)
|
| 1002 | Erik Johnsen tok over Kåsa etter foreldrene i 1773 og dreiv gården til han døde i 1803. Da tok sønnen John Eriksen over. Ved folketellingen 1801 bodde Erik og kona på gården sammen med 3 av barna: Eli 27 år, John 24 år og Guru 15 år. Gården Kåsa var bosatt fra siste halvdel av 1500-tallet, men gården var en innsnevret eiendom, og det var vanskelig å klare seg der. Brukerne satt i fattigslige kår. Det ble også et fattigslig liv for foreldrene til Erik, John Eriksen og Marit Johnsdatter. Erik Johnsen fikk bo der på bare nåden til presten. Da kona Ingeborg Johnsdatter døde i 1803, var det et underskudd i boet på over 53 rdr. Sønnen John Eriksen så seg ikke råd til å kjøpe gården da den ble til salgs i 1822, men tok kår til familien sin. Opplysningsvesenets Fond (som til sist realiserte kirkegodset) solgte Kåsa i 1822. | Kåsen, Erik Johnsen (I810)
|
| 1003 | Erik Johnsen var gift med Marit Johansdatter Meistad. De var bondefolk på gården Aunet på Geitastranda. | Halsen, Erik Johansen (I3109)
|
| 1004 | Erik levde i 1665. | Evjen, Erik Halvorsen (I1457)
|
| 1005 | Erik Mortensen Samdal, f 1638, d 1713. Gift med Brønhild Iversdatter Einum, f 1644, d 1712. Bønder på Einum. | Samdal, Erik Mortensen (80900862)
|
| 1006 | Erik og Ingrid fikk 9 barn: Barbara Eriksdatter Nese, f før 1763. Anna Eriksdatter Nese, f 14.02.1779. Johannes Eriksen Nese Ole Eriksen Nese Sigrid Eriksdatter d.e. Nese, f 1767. Ingebrigt Eriksen Sjur Eriksen Anna Eriksdatter, f 10.1782. Sigrid Eriksdatter d.y. Nese, f 02.1777. | Åse, Erik Guttormsen (48006384)
|
| 1007 | Erik Olsen var vanfør. Ved folketellingen 1801 bodde han hjemme sammen mora og brødrene Ole og Ivar. Broren Ole hadde tatt over plassen etter foreldrene, var gift og hadde ei datter på ett år. | Blåhammer, Erik Olsen (81817596)
|
| 1008 | Erik Pedersen Onsøyen, f 1685. | Onsøyen, Erik Pedersen d.e. (84863478)
|
| 1009 | Erik Pedersen Onsøyen, f 1695, d 1736 på Grøset. Gift i 1717 med Marit Thomasdatter Lerdal, f ca. 1686 på Lerdal, d 1764 på Grøset. | Onsøyen, Erik Pedersen d.y. (44794719)
|
| 1010 | Erik Persen Rian, f ca. 1692 på Ner-Rian i Børsa, d 1761. Gift 1726 med Kari Olsdatter Ljåkleiv, f ca. 1685, d 1756. Kari tok over hjemgården Framigården Ljåkleiv fra Ivar Karlsen, som visstnok var stefaren. Bondefolk der fra 1726–1753. Fikk en datter i 1728 som var vanfør. | Rian, Erik Persen (53041200)
|
| 1011 | Erik Simensen som var bruker på Sør-Husby omkring 1690, var kanskje sønnen. | Husby, Erik Simensen (69115344)
|
| 1012 | Erik Sivertsen var sønn til Sivert Colbensen Sundlisæter (f 1656, d 1709. Erik ble gift ca. 1722 med Marit Sivertsdatter Bjerkenås. De fikk 3 barn. | Sundlisæter Krigsvold, Erik Sivertsen (32011915)
|
| 1013 | Erik Sivertsen, f 1671, d 1760 på Hanger. Gift i 1714 med Guri Andersdatter By, f 1684 på Flak, d 1757 på Hanger Oppigård, Byneset. | Løvset Hanger, Erik Sivertsen (42820224)
|
| 1014 | Erik Sjursen var fra Konstad i Skaun. Kom til Eidslia da han giftet seg med Berit Pålsdatter. De tok over hjemgården hennes fra 1718 og drev til 1750. Erik ble kalt Stor-Erik fordi han hadde en yngre bror som også het Erik. | Konstad Eidsli, Erik Sjursen (63914432)
|
| 1015 | Erik tok over en part av gården Klefstad etter sin far, Anders Klefstad, f ca. 1625, d 1685. Erik var gift to ganger. Gift I med Guri, d før 1684. En datter Karen Eriksdatter, f c. 1681, d 1736 på Høyem Halsteingård. Gift II i 1684 med Siri Olsdatter, f ca. 1656. De fikk 3 barn. | Klefstad, Erik Andersen (60833582)
|
| 1016 | Erik tok over gården etter faren. | Stornæve, Erik Olsen (I3340)
|
| 1017 | Erik var bonde på gården Moan, Støren, fra 1840 til 1875. Erik døde 10. februar 1894, 88 år gammel, på Moan. Begravelse i Støren kirke 24. februar 1894. Erik tok over gården Moan på Støren etter foreldrene da han ble voksen. Han giftet seg 25. oktober 1825 i Støren kirke, 21 år gammel, med Kari Larsdatter Hugdal, 26 år. Forlovere var Ole Mikkelsen Moum og Lars Jensen Hugdal (Skjærli). Erik var oppsatt av at han ville bli selveier av gården. Den 14. februar 1840 fikk han skjøte på gård og grunn med kong Carl Johans underskrift, men kjøpet kostet ham 900 speciedaler. Han lånte 900 daler av Vår Frue Kirke og 300 av Potet-Halvor i Rogstadrønningen. 20 år etter kjøpet var det 86 mål dyrkajord på gården og han hadde 2 hester, 14 melkekyr og 25 sauer. I tillegg måtte han slå ca. 60 lass fjellhøy. Sommeren 1873 døde Kari – og Erik nærmet seg 70 år og han ville gi fra seg. Eldste sønnen Ole hadde dårlig helse, han var «kleinhelsug» og dermed ble det nestemann, Lars, som fikk skjøte vinteren 1875. Det er etterkommere av Kari og Erik som fortsatt driver gården (pr. 1963). Kari og Erik fikk 11 barn, 2 døde som spebarn: 1. Marit Eriksdatter Moum, f 04.01.1826, d 02.06.1907. Gift med Ole Olsen Haugen. Bondefolk i Nordstu på Haugen. 2. Ole Eriksen Moum, f 19.08.1827, d 1909. Dreiv som skogsarbeider og hadde kår av gården. Ole var «kleinhelsug» (dårlig helse). 3. Anne Eriksdatter Moum, f 19.03.1829, d 01.04.1829. 4. Anne Eriksdatter Moum, f 24.03.1830, d 01.09.1887. Gift med Ingebrigt Olsen Økdal. Bondefolk i Soknedal. 5. Ane Eriksdatter Moum, f 10.02.1832, d 1918. Gift med Ole Olsen Økdal. Husmannsfolk under Moan. 6. Gjertrud Eriksdatter Moum, f 22.01.1834, d 24.01.1834. 7. Kari Eriksdatter Moum, f 07.06.1835, d 14.02.1900. (Margits mormor.) 8. Kjersti Eriksdatter Moum, f 02.02.1838, d 1918. Gift med Haldor Knutsen Stenbro. Bondefolk i Soknedal. 9. Marit Eriksdatter Moum, f 25.06.1840, d 16.05.1928. Gift med Bersvend Hildebrandsen Dyrvoll, f 21.03.1828, d 06.06.1914. Bondefolk i Budalen. 10. Lars Eriksen Moum, f 21.07.1842, d 04.04.1908. Tok over gården Moan etter foreldrene, dreiv der fra 1875 til 1908. Gift 1875 med Ingrid Olsdatter Kjøttrø fra Soknedal, f 1847, d 1938. 11. Jens Eriksen Moum, f 21.07.1846, d 09.04.1925. Gift med Ingrid Knutsdatter Stenbro fra Soknedal. Slo seg ned på Hongrøskroa som småbrukere, dreiv fra 1882 til 1906. Bopel i 1906 Kirkestien, Flå. | Moum, Erik Olsen (I82)
|
| 1018 | Erik var gift med Ingeborg Anna Hansdatter Leangen fra Åsen. De bodde på Brubakken på Børsøra. De hadde minst to barn: 1. Johan Herman Eriksen Brobakk, f 01.02.1867, d 1937 i Børsa. 2. Mina Margrethe Eriksdatter, f 1854. Mitt slektskap til Erik Johnsen er dokumentert gjennom DNA-treff med Eriks tippoldebarn, Frithjof Fjellvær Olsen, 61–70 år i 2021 (min 5-femming). Frithjofs familie har egen slektside på MyHeritage (administrert av Espen Fjellvær Olsen) hvor Frithjofs forfedre er: Far: Frithjof Olsen sr., f 02.08.1920, d 22.07.2008. Farfar: Ole Frithjof Olsen, f 14.07.1883, d 16.04.1946. Oldemor: Mina Margrethe Eriksdatter Eli, f 1854. Tippoldefar: Erik Johnsen Børsøren, f 31.10.1829, d 17.11.1902. | Børsøren, Erik Johnsen (I2227)
|
| 1019 | Erik var husbonde, gift med Ella Johansdotter Kuitu, de hadde sønnene Jöns og Heikki. | Kuitu Tuoppa, Erik Henriksson (83307264)
|
| 1020 | Erika var fra Garverhaug, Dahl-Østre på Ytterøya. Gift med Paul Berntsen og var plassfolk på Tautra. | Dahl, Erika Edvardsdatter (I1983)
|
| 1021 | Erlend Jensen tok over Nordgården (farsgården) etter sin bror, Knut Jensen, som døde før 1630. Erlend drev gården sammen broren Per Jensen. Gift med Dordi som trolig var fra Sør-Bogen. De fikk 5 barn. | Vinsnes, Erlend Jensen (I1299)
|
| 1022 | Esten er født i siste halvdel av 1500-tallet, før 1590. Det er ukjent hvor både Esten og Marit kom fra, men det er vel sannsynlig at en av dem var knyttet til Røttum – og derfor satt de som drivere der. I 1629 hadde han 5 kyr og 2 kviger. Esten døde sannsynligvis i 1629 for i 1630 og 1632 var kona Marit oppført som bruker. Hun overlot Sørgården på Røttum til sønnen Ole Estensen like før Koppskatten ble pålagt i 1645. Da besto huslyden av: Olle Roetum, hans hoestrue, Erick Roetum, Olle Roetum, Gunhild Roetum og Ingeborg Roetum. Saftig julebord? Fra Størenboka (bind 1, side 329): Oppsitteren Esten «Rettenn» (Margits 6 x tipp-oldefar) var uheldig i julehelga 1620. Han hadde smakt vel mye på juleskjenken og da han måtte sanne at brennevinet går søtt ned og surt opp i selve kirka, vanket det bot på 4 daler. Og han gjorde ikke slikt senere. I alle fall ble det ikke registrert flere bøter. Om Røttumsgårdene og opprinnelsen til navnet De første folkene vi kjenner fra Røttum, er bøndene som betalte Skipsskatt i 1559. Det var «Haluor paa Røthenn» og to andre, Laurits og Østenn. Samme år nevnes også Karl og Oluf, som kanskje var sønnene deres. I 1691 møter vi «Efven Røttum» som lagrettesmann i Soknes. Det er gjort funn på Røttum som tilsier aty det har vært bosetning der siden yngre jernalder, dvs fra omkring år 600. På Nordiska Museet i Stockholm finnes det økseblad og to pålstaver fra yngre jernalder, noe som tyder på at folk bodde der i den perioden. Funnet ble beskrevet av I. Undseth i 1888. Ifølge gamle fortellinger lå Røttumsgårdene lenger sør ved Raudsteinen, men Gaula tvang folk til å flytte. Raudsteinen er kjent for sin spesielle rødfarge i fjellsida som snur mot gårdene. I Håløyminne bind IV 1933–36, s 456 pekes det på at Røttum kan komme av solrøde. Når en ser Raudsteinen fra Rognessida minner ellers formen nokså mye om en vulkan med sin spisse kjegle mot blåhimmelen bak. Det er få trekølmiler i området, men det finnes rester etter tjurubrenning. I Hålia er det også slagghauger etter jernutvinning, men ingen steinbrudd eller gruver på Røttum. I 1723 står det i matrikkelen at Røttumsgårdene hadde seter i Hålia. Gårdene var sikre for kornavling, men dårlige på eng. Røttumsgårdene hadde et felles sagbruk i Grytbekken. Navnet «Sagflåtten» viser fortsatt hvor det første sagbruket sto. I 1930 lå sagbruket i Laugbekken, der de brukte vannkraft. Gårdene hadde også kvernhus i Grytbekken, som var i bruk fram til ca. 1890. Jakt og fangst har vært viktig for brukerne og Røttum-gårdene betalte ett og et halvt gråskinn i leding. At det var «gråskinn i leding» betyr at gården måtte betale skatt eller avgift til kongen eller øvrigheten i form av «gråskinn» – altså pels fra grått rovdyr, som f.eks. ulv eller rev. På den tiden var pelsverk en verdifull handelsvare og en gangbar «valuta» i bytte med andre varer og tjenester. Bjørnen var en plage i setermarka, og navnet Bjønnåsdalen minner om disse tidene. Gaula som nabo på godt og ondt Gaula har alltid vært en stridbar og hensynsløs nabo. Ingen andre områder i Støren har, etter jordraset 12. september 1345, vært så utsatt for Gaulas ødeleggelser som Røttumsgrenda. Det er kjent at gårdene måtte flyttes på grunn av elva da de lå ved Raudsteinen. Dette stedet kalles «Gammelgarden». Noen steiner ved Svendstu på Røttum har årstallet 1825 innhogget, og det er sannsynlig at flyttingen skjedde rundt 1820. Elva Gaula kunne også være gavmild med laks, som ble fisket i stor stil. Laksen var så vanlig at noen tjenestefolk laget avtaler om hvor ofte de måtte spise laks hver uke, før de tok seg tjeneste på gården. I 1909 ble det gjennomført et jordskifte, og gårdene ble flyttet til nye steder. Det så ut som jorden og husene nå var trygge, med Rørosbanen som gikk mellom gårdene og Gaula, samt store jorder mellom banen og elva. Men den 24. august 1940 kom det en storflom i Gaula som igjen ødela mye. I løpet av få timer ble husene i Svendstu og Sørgarden tatt av flommen, og husene i Borstu var også i stor fare. I en periode da det var lov å lage brennevin, hadde Røttum et apparat for dette. Et sted nær Røttum heter fortsatt Brennstubakken, som minner om denne tiden. Marit og Esten hadde 1 sønn (som er kjent) Ole Estensen Røttum, dato for fødsel og død er ikke dokumentert, men antas at han levde mellom 1610–1680. Tok over gården etter foreldrene ca. 1645. | Røttum, Esten Olsen (I3017)
|
| 1023 | Esten Eriksen var inderst på gården Krigsvold i 1660 som han vokste opp på. Han døde 38 år gammel. | Krigsvold, Esten Eriksen (49280894)
|
| 1024 | Esten Ingebrigtsen Moe tok over gården Mosand fra sin far, Ingebrigt, noe før 1650 og drev til omkring 1690 da eldstesønnen Steffen tok over. Faren er nevnt som bruker på Mosand i 1612 da han fikk 5 daler for en kvit okse han leverte til Trondheim gård. Da Ingebrigt betalte kvegskatten i 1629 satt han som lagrettesmann. Sagnet sier at Mosand-gården opprinnelig lå rett ut for Mosmælen i nærheten av nabogården. Det var flommen som i slutten av 1700-tallet tvang gårdsfolket til å rive husene og flytte lenger sør for å være på tryggere grunn. Da Estens eldste sønn skulle ta over gården, hadde Gaula herjet slik at skylda på gården ble satt ned til 1 spann. Esten sier i søknaden om å få avfelling, at flommene har brutt vekk beste åkerjorda og likeste slåttenget hans i en lengde av 818 alen (513 meter), og der han før avla 60 lass får han ikke lenger en håndfull høy. Koppskatten for 1645 gir en oversikt over gårdsfolket – og viser at Ingebrigt og Esten bode på gården: Ingebrigt Moe, Esten Moe, Marete Moe, Peder Moe, Marete Moe, Ingeborg Moe, Gure Moe og Ellen Moe. Det er ikke mulig å si noe om eventuelle slektskap til det øvrige gårdsfolket. Da kvegskatten ble oppkrevd i 1657 hadde Esten 36 naut på båsen, men da var hestene regnet med. I fjøset fantes også 8 geiter og 21 småfe. Allerede på 1600-tallet var det kvernbruk på Mo og Mosand – og i 1669 nevnes det sagbruk der. Med halvannet spann i skyld var gården mellom de største i bygda. I lange tider var Mo tingstedet i bygda, og tinglaget bar da også navnet «Mou thinglag», slik vi finner det i lensregnskapene fra 1612. Det var en naturlig samlingsplass på de store sandslettene der elvene Gaula og Sokna møtes og bygda er bredest mellom åsene. Gårdsnavn som Mo, i gammelnorsk Mór, kan gå langt tilbake. Funnet av et økseblad tyder på at rydningen kan ha gått for seg allerede i det 6. århundre (etter vår tidsregning), da formen på øksebladet er karakteristisk for den eldre periode av jernalderen. Gravhauger og andre faste fortidsminner kan være gått tapt under flommene som har herjet grenda gjennom utlange tider. Sagnet beretter at det etter Svartedauden i 1349 røyk bare på én plass mellom Trondheim og Røros. Det var på Mo. Der sto ei jente og vasket håret sitt julekvelden. «Om e ska alene være, så ska e kroppen min ære», sa jenta. Da kom det en finn. Jenta slapp ham inn, og finnen ga seg til på Mo. I Domkapitlets jordbok fra 1550-åra føres all skyld på Mo under «prebenda Scte Birgitte», og det var Domkirken som eide hele grenda til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. Esten måtte bøte for «nogle mund slaugh…» Ingebrigt og sønnen Esten satt på den nåværende gården Mosand da det kom en Peder på Mo. Det ser ut til at de ikke kom helt overens og det ble det nok litt att og fram i nabolaget. Iallfall sies det i sakefall 1637/38 at Esten Ingebrigtsen måtte bøte 3 daler for «nogle mund slaugh som hand slog Peder Mou». Broderdrap Esten hadde et helt regiment av sønner, hele åtte i tallet. Esten tenkte vel ikke da han selv satt som lagrettesmann i saken mot en som hadde drept bror sin, at han selv skulle få oppleve samme tragedie på nært hold. Men slik gikk det. En godværsdag i slåttonna kom den yngste sønnen Knut i skade for å slå ihjel en bror med høyriva. Knut rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Moe-grenda. Han slo seg ned i Jämtland i Sverige. Esten og kona fikk 9 barn 1. Gjertrud Estensdatter Moe, f ca. 1646, d 1698. 2. Steffen Estensen Moe, K196 f 1652, d 1715. Bonde på Mosand. (Margits 3 x tippoldefar.) 3. Ingebrigt Estensen Moe, f 1655. Nevnes ikke på Moe 1701. 4. Elling Estensen Moe, f 1656, d 1735. Gift 1699 med Berit Johnsdatter Cellmoen. 5. Oluf Estensen Moe, f 1658. Nevnes ikke på Moe 1701. 6. Nils Estensen Moe, f 1660. Nevnes ikke på Moe 1701. 7. Erik Estensen Moe, f 1661. Nevnes ikke på Moe 1701. 8. Svend Estensen Moe, f 1663. Nevnes ikke på Moe 1701. 9. Knut Estensen Moe, f. 1665. Rømte til Jämtland i Sverige etter å ha drept en eldre bror. | Moe, Esten Ingebrigtsen (I1278)
|
| 1025 | Esten Johnsen tok over Lefstad Nergård etter foreldrene og dreiv fra ca. 1690–1735. Kona til Esten var søster til Henrik Arntsen Heggdal som var gift med søstra til Esten, Siri. Så her var det søskengifte og sterkt slektskap. Faren til Esten, John Henriksen, hadde kår på gården. Av skiftebrevet etter faren fra 1712 ser vi at det ikke var fattigfolk i Nergård. Folket var også innviklet i et økonomisk sterkt slektssamfunn. Den opprinnelige delingen på Lefstad foregikk før 1430 og var en halvering. Eiendomsforholdene var like på begge brukene (Oppigård og Nergård). Krongodsparten i Nergård – som bare representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste av Schøller-familien som eide den, kammerjunker von Krogh, solgte den i 1780-årene til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck. Disse to ga bygselsmannen Esten Jensen skjøte i 1794 for 24 dlr. Brukeren i Nergård svarte kvegskatten 1657 av 20 storfe og hester og 8 småfe. Tienda i matrikkelen 1667 ble satt på grunnlag av 8 melkekyr og ei avling på 12 t. bygg og 24 t. havre. Tienda ble i 1712 svart av 7 1/2 t. bygg og 25 t. havre og 6 melkekyr. Matrikkelen 1723 har 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, og 10 sauer i Nergård, og en avling på 1 t. bygg og 6 t. havre. Under skiftet etter Esten Jensen sist i oktober 1735 ble det registrert 4 hester, 8 kyr (Spellros, Stjern, Dannemark, Gulldrippel, Eppelgås, Danseldokk, Rausid, Fagerlin), 3 kviger (Morlik, Ringøy, Sommarløv), 2 okser, 13 sauer og 2 griser. På låven var det lagret 9 t. bygg og 22 t. havre. Tallene i matrikkelarbeidet synes å være nokså realistiske, i alle fall i dette tilfelle. Både for 1738 og 1745 ble tiendetallene oppgitt likt for hvert av de to Lefstad-brukene (Nergård og Oppigård). I 1775 svarte sønnen til Esten, Jens Estensen, tiende av 10 t. bygg, 7 1/2 t. halvbygg, 40 t. havre og 6 melkekyr. I 1802 ble det beregnet at bruket kunne fø 2–3 hester, 16 storfe og 20 sauer – og en avling på 14 t. korn. Da Esten Johnsen døde i 1735, viste skiftet sist i oktober samme året at det var 167 dlr. på arvingene. Karene på Lefstad drev smiarbeid. Den samme jevne velstanden var rådende også i tiden til sønnen til Esten, Jens Estensen. Sønnen Jens tok over gården etter foreldrene. Esten og Olaug fikk 7 barn: 1. Henrik Estensen Lefstad, d 05.1765. Bodde på Valset i Buvika 2. John Estensen Lefstad, f 1708, d 1763. Bodde på Ner-Borten i Flå. Barn: Esten, f ca. 1737 og Ola, f 1739, se Framigård Hogsegga. 3. Jens Estensen Lefstad, f ca. 1710, d 1772. Tok over bruket etter at faren døde. Var driver fra 1736–1783. Gift med Guru Johnsdatter, f ca. 1713, d 1803. 4. Arnt Estensen Lefstad, f ca. 1712, d 1781. Gift 1745 med Gunhild Ulvesdatter Snøfugl i Buvika og kom dit. 5. Ingrid Estensdatter Lefstad, f ca. 1713, d 1772. Gift med Ola Andersen Kregnes, Framigården. 6. Nils Estensen Lefstad, f ca. 1717, d 1788. Gift med Siri Pedersdatter Havdal, Nergård og kom dit. 7. Berit Estensdatter Lefstad, f 1719. Gift med Even Arntsen Eggen i Råbygda. | Lefstad, Esten Johnsen (I926)
|
| 1026 | Esten Johnsen var gift med Karen Nilsdatter, f ca.1680. Fra ca. 1723 tok han over drifta av gården Duklet i Mosvika. Han hadde tidligere vært bruker på Reitan og Braset. Esten var lagrettemann i 1724 og 1735. Det er ikke funnet noen begravelse for Karen, men det var skifte etter henne i juli 1756. Esten døde i 1763, 100 år gammel. | Duklet, Esten Johnsen (69307194)
|
| 1027 | Esten Larsen hadde tatt over Bortistu Folstad etter mora og stefaren da svenskene kom utover dem i 1718. Det var såvidt han hadde rukket å gifte seg med Kari Larsdatter da de kom opp i krigshendingene, og det var ikke så hyggelig å ta fatt på livet når de midt på vinteren ble plyndret for: 10 tønner bygg , 1 gryte, 22 tønner havre, 6 ljåer, 36 lass høy, 8 sekker, 6 lass halm, 8 mark smør, 3 kyr, 1 vev, 9 sauer, 6 sleder, 2 griser og 1⁄2 våg ull. Soldatene ødela og brente hus og skigarder og plukket med seg gårdsredskaper og sauskinn og sengklær. Alt i alt kostet røveriet Esten og Kari gode 142 daler. Men så var det bare å ta fatt på nytt igjen. Snaue fem år etter satt de med en god besetning på båsen. Da skoletollen skulle utredes i 1741 svarte Esten sine 12 skilling som de andre bøndene rundt omkring. Men nå døde Kari Larsdatter og Esten ble rådd på å gi fra seg styringa til yngre krefter. Datteren Gjertrud ble gift med Arnt Nilsen fra Borstu på Rogstad og de tok over. | Folstad, Esten Larsen (35256400)
|
| 1028 | Esten Larsen var bonde på Søgården Engen i Singsås fra 1774–1777. I 1785 var han bonde på Tiller i Singsås. Han ble gift I 26.06.1774 i Singsås kirke med Kari Jensdatter Bogen og II 02.01.1785 i Singsås kirke med Anne Pedersdatter Vinsnes som var enke etter korporal Fredrik Johnsen From (1757–1782). I kirkeboka var det oppført at han var 76 år da han døde. | Storbudal, Esten Larsen (84340062)
|
| 1029 | Esten Olsen vokste opp på Sørgården Røttum og tok over gården etter faren. Kona til Esten het trolig Marit og døde i 1712. Esten Olsen (Margits 4 x tipp-oldefar) tok over noe før eller omkring 1680. Navnet på kona er ikke kjent. Hun døde nok før det ble ført nøyaktig kirkebok. Esten Olsen sto som bruker på Røttum til han døde forholdsvis ung i 1692. Og enken etter ham sto for drifta av gården noen år. Men navnet til Esten står nevnt i jordeboka enda i 1697. Fra dette året er gården gått over til svigersønnen John Johnsen Rognes. Han hadde giftet seg 5. juli 1696 med datteren Eli Estensdatter. Og det var nok fra dette året John og Eli tok fatt på Røttum. De fikk 5 barn: Eli Estensdatter, f ca. 1680, d 1714. Tok over Sørgården. Gjertrud Estensdatter, f 1683, d 1703. Gift 1703 med Even Ingebrigtsen Soknes. Bondefolk i Øverøyen. Døde i barselseng samme året de giftet seg, begravet 06.05.1703. Kari Estensdatter, f 1687, d ugift 1753. Ole Estensen, f 1689, d 1696. Ble bare 7 år gammel. John Estensen, f ca. 1690. Gift 1720 med Kari Olsdatter, Flyttet fra grenda. | Røttum, Esten Olsen (I3012)
|
| 1030 | Esten tok over farsgården, gnr 37. Gift 1855 med Marit Vesselsdatter Lund. Det var Estens bror Ingebrigt som først tok over gården etter foreldrene i 1839. Han var ugift og i 1859 satte han opp kjøpekontrakt på gården til broren Esten for kr 600,-. Esten og Marit fikk 8 barn: Sigrid Estensdatter f 1852, Ismael Estensen f 1854 (til Amerika i 1882), Wessel Estensen f 1857 (til Amerika 1883), Ingebrigt Estensen f 1860 (til Amerika i 1881 og omkom under præriebrann i 1920), Ingeborg Estensdatter f 1862 (gift 1886 med John Johnsen Lyngen f 1858, til Amerika i 1887), Guru Estensdatter f 1866, d 1952 (gift med John Arntsen Midtlyng f 1858 d 1907, bønder på Midtlyng, Dullum), Marit Estensdatter f 1871 d 1924, gift 1895 med Esten Henriksen Midtlyng, Dullum f 1862 d 1949, bønder i Dullum , øvre etter 1895, Ole Estensen f 1874, tok over gården etter foreldrene. Sammen med dem bodde også Estens brødre Ingebrigt Ismaelsen f 1810 (ugift, føderådsmann) og Erik Ismaelsen f 1824 (ugift, tjenestekarl). Alle registrerte født i Støren prestegjeld. | Lyngen, Esten Ismaelsen (I267)
|
| 1031 | Esten tok over gården Horgøyen etter sin far, Ellev Evensen. Estens mor, Gjertrud Halvorsdatter, kom til Horgøyen da hun giftet seg med gårdsgutten der, Esten Størkersen, f 1644, d 1685. Da Estens mor ble enke giftet hun seg II med Estens far. Esten hadde 4 halvsøsken fra moras første ekteskap og ei søster fra moras andre ekteskap. Esten Ellevsen giftet seg I i 1713 med Guri Johnsdatter Rambraut, men hun døde i barsel 1715 og Esten giftet seg II i 1716 med Kari Pedersdatter Borten, f 1694, d 1768. Men Esten døde allerede i 1719, 32 år gammel. Han etterlot seg en sønn som han fikk med Kari Pedersdatter: Esten Ellevsen, f 1718, d 1746. Første ektemannen til Estens mor, Esten Størkersen, var oldebarn til bonde og lensmann Esten Evjen (d ca. 1640) som er tippoldefar til Kristoffer Brynjulfsen – som var Kari Pedersdatters andre ektemann. | Øyen, Esten Ellevsen (I1741)
|
| 1032 | Esten tok over gården Volløya etter faren fra slutten av 1670-årene. Trolig var han gift flere ganger, så det var som enkemann han gikk til alteret seksagesima (8. søndag før påske) 1696 med Ingeborg Gundersdatter Aunum. Da han i 1698 søkte sammen med naboen om avfellingsforretning for elvebrott, satt han med to hester og 7 kyr som det måtte mye markaslått til for å fø fram. Gaula hadde ødelagt mye av heimjorda og til og med seterveien var ødelagt av flomvatn. Esten hadde ingen sønner så han måtte vanligvis ha to drenger til arbeidshjelp. Da han døde i 1717 var han over 80 år gammel. Svigersønnen John Olsen hadde forlengst tatt over som gårdbruker da Esten la ned vandringsstaven. Jordtausa Karen satt ikke så verst i det da han kom til gården. Men svenskene sørget for å tømme en del av løsøret. Da skadetaksten ble holdt året etter, kom summen opp i 105 riksdaler. | Vold, Esten Jensen (I943)
|
| 1033 | Esten var høyst trolig bonde i Sørstu Midttømme. Se der. | Evjen Midttømme, Esten Halvorsen (I1456)
|
| 1034 | Esten var høyst trolig bonde i Øvre Hovin. Se Horg bind 3, s 45. Men også mulighet for at han, eller en yngre bror med samme navn, kom til Grinde. | Evjen, Esten Halvorsen (I1454)
|
| 1035 | Esten var plassmann i Sveum (Svestuen) i Soknedal. Han giftet seg i Soknedal 08.06.1869 med Kari Arntsdatter Rogstad. De fikk en datter Marit Estensdatter Sveum. | Lyseggen, Esten Andersen (50202253)
|
| 1036 | Esten var sannsynligvis sønnen til Per "paa Essmo". I så fall døde han ganske ung og det var broren Anders som tok over gården i 1611. | Eidsmo, Esten Persen (I1997)
|
| 1037 | Esten var tvilling med Ole og de vokste opp på Mosand på Støren. Esten giftet seg 28.10.1768 med Siri Hansdatter Reiten. De fikk 3 barn. Han var plassmann på Tømmeråsløkkja på Støren. | Moe Tømmeraas, Esten Arntsen (I1755)
|
| 1038 | Esten vokste opp på Horgøyen. Gift 1745 med enke Siri Hansdatter Lund født Foss, Oppistu f 1710, d 1798. Bønder i Oppgården på Lund. | Estensen (Horgøyen), Ellev (I1742)
|
| 1039 | Esten vokste opp på Lefstad Nergård og tok over der etter foreldrene. Han dreiv fra 1784–1812. Gift i Buvika i 1784 med Kari Olsdatter Lereggen, f ca. 1757, d 1830. Esten delte i 1812 gården Lefstad Nergård mellom sønnene Ola og Jens, som tok over 1 øre 18 marklag hver. Ola sin part ble Lefstad Framigård og Jens sin part ble Lefstadgjerdet. Ingen av Esten-sønnene satt godt i det og ingen av Ola og Jens sine sønner klarte å ta over. Slekta måtte bort fra brukene. Værst var det i Framigården. Det var ille der i siste tiden, omkring 1860, til den gamle slekta. Både Gammel-Lefstån og sønnen Litl-Lefstån var glad i brennevin. De var til byen med ku for å betale gjeld, men ble værende der så lenge de hadde penger. Da Gammel-Lefstån raknas med seg en morgen under byrangelen, bad han sønnen «i vei å sel grima så me kan få oss en mårrånsdram». Litl-Lefstån fant de til sist død nede i marka, han hengte seg våren 1860. Esten og Kari fikk 5 barn: Jens, f 1783, d 1786. Gjertru, tviliing, f 1787, d 1790. Jens, tvilling, f 1790. Gift med Mali Olsdatter Kvammen. Se Lefstadgjerdet. Ola, f 1794. Gift med Ingeborg Pedersdatter Grøset. Se Lefstad Framigård. Randi, død 1802, 3 år. | Lefstad, Esten Jensen (I1941)
|
| 1040 | Etter at Steffen døde ble Rakel boende på gården, for matrikkelen fra 1838 har Steffen Nilsens enke. Noe nytt giftermål ble det ikke, men i 1838 fikk hun en sønn med Hans Johnsen (se Kråen 1:7) som hadde slått seg ned sammen med henne. Et par år etter forlot de Less-Graven (Lillegraven), og seinere fikk de enda et barn sammen. | Hongset, Rakel Iversdatter (I2494)
|
| 1041 | Etter diskusjoner på Slekt og data om hvor Anders Andersen Valman kom fra så er konklusjonen at han kom fra Sverige. Det avvises at Anders kom fra Bergen. Anders Andersen skal i følge diskusjonstråden opprinnelig være fra Lövånger i Skjelefteå kommune i Västerbotten, Sverige. Anders giftet seg med Valborg Mathisdatter i 1742 i Nedertorneå, Sverige. De kom til Alta ca. 1743, men flyttet etter en tid til Loppa. Anders døde 29.11.1800, 83 år gammel, i Frakkfjord, Loppa prestegjeld, Finnmark. I henhold til oppgitt alder da han døde, er han født ca. 1717. Anders og Valborg fikk 10 barn: 1. Anders Andersen Valman, f ca. 1740 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 1809. 2. Mathias Andersen Valman, f 1746 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 23.01.1801 i Øeren, Loppa. Gift II med Marthe Marie Sørensdatter Gamst, f ca. 1750. 3. Johan Andersen Valman, f ca. 1749 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. Gift med Karen Sørensdatter Gamst. 4. Peder Andersen Valman, f ca. 1750 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 1795. Gift med Elen Margrethe Hansdatter. 5. Anders Andersen Valman, f 1754 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 24.04.1825. Gift med Sara Jonette Hansdatter. 6. Aaron Andersen Valman, f 1757 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. 7. Jakob Andersen Valman, f 1759 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. Gift med Ingeborg Gregoriusdatter, f 1749. 8. Helene Andersdatter Valman, f ca. 1760 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. 9. Isak Andersen Valman, f 1763 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark. Han giftet seg med Else Marie Arnesdatter, f 1745. 10. Ebba Charlotta Andersdatter Valman, f ca. 1767 i Frakkfjord, Loppa sogn, Finnmark, d 1809. | Valman, Anders Andersen (23356064)
|
| 1042 | Etter skattelistene var Klemmet, f ca. 1550, bruker på gården Grøtan på Hølonda i de første 1600-årene. Han var nok en kar som ikke var konfliktsky for tingprotokollene viser at han var innblandet i noen slagsmål: I 1600 betalte han 4 1/2 daler i bot for slagsmål, og i 1614 hadde han vært i slagsmål med Erik Trotland, men det var Erik som måtte betale. Det er trolig at det senere Grøt-folket stammer fra Klemmet, for neste bruker på Grøtan er også en Klemmet, f ca. 1600, d ca. 1644 – og sannsynlig sønnen. Det er iallfall sikkert at Klemmet nr 2 er stamfar til det senere Grøt-folket, og ellers en stor del av folket i nedre Gauldalen og Skaun. Før Klemmet kom til gården Grøtan er det registrert brukere fra 1520. Da er det en John som er en av brukerne på gården. Det er to skattebetalere der da, trolig far og sønn. John var den største skatteyteren i bygda og betalte ekstraskatten med 6 lodd sølv – omkring 80 gram. Kolbein eller Kolbjørn betalte i 1520 omkring 40 gram sølv i skatt. I 1557 betalte Kolbein skipsskatten med 1 daler. «Husmannen» John, trolig far eller sønn til Kolbein, betalte 1/2 daler i skatt. I tiden til Klemmet var disse drenger på gården: Ola, Gudmund, Gunnar, og John Eriksen, som stilte som soldat i 1644. I 1645 satt enka etter Klemmet med gården. Hun var født i 1603, og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble siden gift med Esten, som tok over gården. Det er ikke stadfestet helt sikkert at Klemmet, f ca. 1550, er far til den neste Klemmet på Grøtan, men det er svært sannsynlig. Barn: 1. Johans, bodde på Kvernberg i Buvik? 2. Per, f 1635, d ca. 1687. Tok over gården. 3. Klemmet, f 1637, d 1723, gift I med (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. Bodde på Syrstad i Skaun. Barn: Andi, gift på Kviknan i Orkdal. Even Skauan i Skaun, f 1679. Klemmet, f 1682, d før 1723, ugift. John, f 1685, d i Røen i Skaun 1719. Ola, f 1690 – se Oppigård Kolbrandstad. Lars Syrstad i Skaun, f 1687. Halvar, f 1695, d før 1723. Ivar. Johan Syrstad i Skaun, d 1767. (Far til Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad.) 4. Even, f 1640, bodde på Hollem i Melhus. 5. Per, f 1642, bodde på Hammer i Buvik. 6. Gulbrand, f 1644, hjemme 1665. Esten var gift med enka etter Klemmet "Grøtom", og satt med gården i tida 1647–1656. Han hadde ein dreng som het Lars. Per Klemmetsen, f 1635, d ca. 1687, tok over gården etter sin mor omkring 1667. Hos Per var Ola Brønjølsen og svensken John Jemt tjenere. G.m. Ingeborg. Barn: 1. Ingeborg, f 1670, d 1712, 42 år, gift i Horg 1699 med An- ders Torstensen Krogstad fra Horg. 2. Eli, f 1671, g.m. John Karlsson – tok over gården. 3. Johans, f 1676, d 1742, 66 år, g.m. Marit Torsdatter Rak- bjørg fra Melhus — se Gåsland. Bodde på Vigdølan i Buvik. Barn: Ola, f 1722, d ung. Klemmet, f 1724, gift i Skaun 1752 med Ingeborg Eriksdatter Konstad frå Vass- bygda. Bodde i Eidslia i Vassbygda. (De hadde barna: Johans – se Restadlykkja. Erik – se Eidssaga.) Kirsti, f 1731, g.m. Sivert Eriksen Konstad i Vassbygda. (De hadde barna: Erik Konstad – se Nergård Restad. Klemmet – se Nergård Restad. Even Kuvås i Skaun. Ola, d 1789, 27 år. Sollaug, g.m. Ola Ingebrigtsen Eid, Nestuggu. Marit, g.m. Nils Olsen Almås. Ingeborg, g.m. Jørn Mikkelsen Eid, Oppstuggu.) Tor, f 1734, g.m. Berit Tronsdatter Branem. Bodde på Sagberget i Mel- hus. Gjertru, f 1737, d som barn. Dordi – se Myra. Mali, g.m. Mikkel Persen Vigdal. Bodde i Konstadlykkja i Vassbygda. | Grøtan, Klemmet (I2628)
|
| 1043 | Evelyn er administrator av "Johnsen web site" og hennes mann har DNA-treff med Trine Høve og de er 3-menninger. | Kilde (61706996)
|
| 1044 | Even Amundsen vokste opp på gården Nordlandet i Skaun. Faren døde da Even var knapt 4 år og mora giftet seg med en Steffen som tok over drifta av gården. I 1654 måtte Steffen bøte med 4 mark sølv fordi han hadde truet Jens Larsen Hoffmann da han kom for å kjøpe «ferschmad» til Trondheimsgård. Et tingsvitne i 1659 opplyste at Steffen da var død og samme året nevnes Evens mor som bruker. Da Steffen døde giftet mora seg III med en Anders omkring 1660. Even tok over hjemgården Nordlandet etter stefaren Anders i 1664. I 1667 var det registrert 8 kyr på gården og avlingen var 5 tønner bygg og 30 tønner havre. Gården hadde i 1600- og 1700-årene kvernbruk og seter – og det har også vært ei lita bekksag på gården. Omkring 1430 var det to bruk i Nordlandet. Det antas at gården var en part av gården Melby i tidligere tider. I størstedelen av 1600-årene var gården delt mellom to brukere, hvert bruk 1/2 spann. Før Evens far, Amund, ble bruker var det en Elling som hadde gården fra omkring 1610–1625. Nordlandet hadde kvernbruk og seter i 1600- og 1700-årene. Det var også til tider en liten bekksag på gården. Sterke slektsbånd fra Evens foreldre Både Even og broren Ola er mine aner, se Kekulé 522, 646 og 1176. Gjennom disse to brødrene oppstår det anesammenfall i fire forskjellige slektsgrener. Det betyr at både min farmor og farfar stammer fra Even og Ola. Even og Synnøve fikk 3 barn: 1. Amund Evensen Nordland, f ca. 1664, død senest 1714. Gift med enke Marit Andersdatter på Nergård Melby. Bondefolk der. 2. Berit Evensdatter Nordland, f ca. 1670. Gift med ElIev Persen Fokset, Nergård. Bondefolk på Fokset. 3. John Evensen Nordland, f ca. 1674, død senest 1722. Han kom fra Fokset da han giftet seg i 1703 med Ingeborg Larsdatter. Brukere på gården Venn i Skaun fra 1708–1722. | Nordland, Even Amundsen (96097616)
|
| 1045 | Even Ellevsen Fokset, f 1698. Gift med Eli Haldorsdatter Liaeggen, f 1701, d 1785 og kom dit. Plassfolk på Liaegga i Skaun. Sønnen Haldor Evensen, f ca. 1727, d 1788, tok over plassen etter foreldrene i 1764. De fikk 3 barn. | Fokset, Even Ellevsen (62233353)
|
| 1046 | Even er en av de første kjente brukerne i Foss Nergården i Horg. Nergården ligger ved E6 1 km sør for Hovin stasjon, 95 moh. Even er nevnt i skattelistene for 1626 som Effuen Faas. Videre står det om ham at: «han står for Odells Bondegodtz i 1628 – og i 1634 (23.10 og 29.10) står han som Lensmand i Foss og Grinnie Sogn. Odells Bondegodset er på 2 øre og Effuind er vurdert som Fuldgardsmand.» Koppskatten i 1645 har disse skattepliktige personene på gården: «Effuinde Faasz, Ingeborg Faasz, Otte Faasz, Peder Faasz, Maritte Faasz, og Guri Faasz.» Som det framgår av kildene er navnet til Even skrevet på mange forskjellige måter: Effuen Faas, Effuind og Effuinde Faasz. Sønnen ble sogneprest I Even sin husstand var også sønnen Steen Evensen, f 1611, d 1680, som senere skulle bli sogneprest i Meldal. Steen ble immatrikulert ved Københavns Universitet den 30. juni 1637 og kom som kapellan til Meldal i 1642. Steen Evensen virket som kapellan i Meldal fra 1642 til han ble sogneprest fra 1657–1680. Han tok Meldahl som etternavn og er opphavet til presteslekten Meldahl. Det er maleri av presten med familien i Meldal kirke. Etterslekten til Steen i Meldal er særlig kjent som presteslekt. Tre av sønnene ble prester og fire av døtrene ble prestefruer. Tradisjonen i slekta hevder at «stamfaren var en fattig bonde i Horig i Guldalen, f ca. 1580». Prestene og deres familier tilhørte geistligheten og var lokale eliter i bygdesamfunnet og barna deres fikk utdanning. Gjennom dette ble Steen Evensens etterkommere både prester, fogder og andre embedsmenn. De ble derfor regnet som ombudsmannsslekt og fra det ståstedet var den standsmessige avstanden stor til stamfaren i Horg. Som lensmann var han med i ei sak på Kvam i Meldal 23/10 og i Trondheim 29/10 1634. I kirkestol 1646–1689 står på side 3 ei liste over «Inventarium i Faas Kierche» og regnskap for 1646, 1647 og 1648 som til slutt nevner: «et Messing Becken i Fundten, Som Effuinde Foss gaff 3 Ort for Var giffuen Kirchen». I Busetnad og Folkeliv i Horg står det at Even ble borte før 1748 og at enka giftet seg II med Alt Evensen tidlig på 1650-tallet. Enka og Alt fortsatte som bønder på Foss til ca. 1664. Trolig barnløse. Det ser heller ikke ut til at noen av barna til Even tok over gården. Even og kona fikk 6 barn (som er kjent) Steen Evensen Foss Meldal, f 1611, d 1680. Sogneprest i Meldal. Otter Evensen Foss, f 1617, d 1696. Trolig gift med Ragnhild. Bønder i Sørstu på Midttømme. Ingeborg Evensdatter Foss, nevnt i Koppskatten 1645. Peder Evensen Foss, nevnt i Koppskatten 1645. Marit Evensdatter Foss,K861+883 f 1619, d 1707. Gift med Halvor (Halffuor) Evjen, f ca. 1615, d før 1690. Bønder i Sør-Evjen. (Margits 5 x tipp-oldemor.) Guri Evensdatter Foss, f etter 1619. Nevnt i Koppskatten 1645. | Foss, Even (I1250)
|
| 1047 | Even Ingebrigtsen vokste opp i Oppstu på Soknes på Støren. Gift 1703 med Gjertrud Estensdatter Røttum, f 1683, d 1703. De var bondefolk på Soknes. Gjertrud døde i barselseng samme året de giftet seg i 1703 og Even giftet seg II i 1704 med Guri Rolfsdatter Folstad, f 1682, d 1746. I skiftet etter sin far Ingebrigt Evensen i 1701 fikk han utlagt vel 11 riksdaler i arv, mens hver av søstrene fikk 5 riksdaler. Omkring 1715 flyttet Even og familien til Øverøyen. Til og begynne med bygslet han en halvpart av Peder Schjelderup og den andre halvparten av prestebolet. Før han døde fikk han kjøpt parten til Schjelderup, mens prestebolet beholdt sin andel. | Soknes, Even Ingebrigtsen (16156112)
|
| 1048 | Even Johnsen er den første av mine aner som var bruker på Nergård Kolbrandstad. Første gang han nevnes var i 1634 og han hadde gården til 1646. Den første kjente brukeren på Nergården var en Jøsten som var bruker omkring 1600. I 1615 var det en Lars som tok over gården og fra 1624–31 var det Arnt som var bruker. De to årene før Even tok over nevnes en Nils som bruker. Det er uvisst om han eller noen av de andre brukerne var i slekt med Even. I 1645 hadde Even følgende over 12 år hos seg: kona, Ola, Beret, Mali, Siri og Even. Sønnen Ola Evensen, f 1610, tok over Nergård etter sin far omkring 1646. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer på Nergården. Det er litt usikkert når Kolbrandstad ble delt, eller når Nergård ble delt i Nergård og Megarden. I 1435 finnes det spor etter flere bruk på gården. På 1500- og tidlig 1600-tallet var det 2–3 bruk, trolig Nergård, Oppigård og senere Megarden. Nergård var den største delen. Kirka skal ha stått på Nergårds-eiendommen. Ola Nergård var i midten av 1600-tallet ombudsmann for kirka, og trolig hadde denne tjenesten gått i arv fra mann til mann på gården. Nergård hadde litt mindre kornavling og færre dyr enn Oppigård. På 1600- og 1700-tallet hadde gården vanligvis 5–7 melkekyr og sådde 4–5 tønner korn. Avlingen kunne være rundt 25–36 tønner i et normalt år. På 1800-tallet økte kornproduksjonen, og i 1835 sådde de både bygg, blandkorn, havre og poteter. Krøtertalet var òg noko mindre her enn på Oppigard. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer. Ostetienda i 1711 var 16 skl., altså svara av 4 mjølkkyr, og Jon Nergard skal i 1723 ha hatt 2 hestar, 5 kyr, 10 ungnaut og 6 sauer. 5-7 mjølkkyr var vanleg i 1700-åra. Buskapen rundt 1800 var ofte ca. 2 hester, 12 storfe og 12 sauer. Even og Randi hadde en sønn som er kjent: Ola Evensen Kolbrandstad, f 1610, d før 1681. Tok over gården etter sin far ca. 1646. Gift med Guru. De fikk 6 barn. | Kolbrandstad, Even Johnsen (I1401)
|
| 1049 | Even Johnsen vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun og tok over bruket etter foreldrene. Syrstad Oppigård var bygselbruk (kirkegods) til i 1791, da kjøpte Even bruket. Da han gav fra seg i 1816, delte Evens sønner Per og John og tok over hver sin halvpart. | Syrstad Oppigard, Even Johnsen (I1825)
|
| 1050 | Even Klemmetsen bodde på Hollem i Melhus. | Grøtan, Even Klemmetsen (39404486)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.