Høve-flokken
Notater
Treff 1,001 til 1,050 av 4,737
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1001 | Faddere ved Anne Johnsdatters dåp var Ole Enodden og Berit (Haagensdtr.?) Svardal. Anne Johnsdatter var i tjeneste på Svardal i 1801, senere på Storrø. | Svardal, Anne Johnsdatter (I2939)
|
| 1002 | Faddere ved Auduns dåp var Stephen Enodden og Gunild. Ved folketellingen i 1815 var han inderst, "Landværn". Da han døde var han innført i kirkeboka som Augden Andersen, fattiglem fra Støren, 69 år. | Voll, Audun Andersen (98367656)
|
| 1003 | Faddere ved Lars Andersens dåp var Lars Vold og Marit Budal. Lars ble gift 17.06.1793 med Gunhild Hansdatter Dyrvoll (f 1756, d 09.03.1846). Bondefolk på Hestflått (Nordistu), Budal. De fikk en sønn Anders Larsen Hestflått (f 1795, d 19.12.1878). | Voll, Lars Andersen d.e. (I1174)
|
| 1004 | Faddere: anleggsarbeider Hermann Værnes og hustru Astrid, gårdbrukersønn Ole O. Løvaas og pike Borghild Søpstad, Melhus | Høve, Odd Peder (I19)
|
| 1005 | Faddere: Elias Granøien og Sara Auneøien | Aunøien, Elias Olsen (I34)
|
| 1006 | Faddere: Gårdmand Nils Nilsen Saltnæs, Nils Arntsen Konstad, Johan Andersen Eggan, Marie Pedersdatter Saltnæs, Ingeborg Toresdatter Vigdal | Høve, Petter Olsen (I21)
|
| 1007 | Faddere: Gårdmann Reidar Andersen Søbstad og kone Kari Pedersdatter Søbstad, husmann Anders Olsen Haugen og kone Marit Andersdatter Haugen (Karls tante), tjenestepike Gurine Olsdatter Berg. | Søpstad, Karl Marius Hansen (I3081)
|
| 1008 | Faddere: Gunnar Gaustad, Jens Berg, Ivar Megaard, Gunbor ..., E... Berg | Marken, Nils Steffensen (I2467)
|
| 1009 | Faddere: Jens Budal og Berit Budal | Voll, Marit Andersdatter (I87)
|
| 1010 | Faddere: Joen Moe og Anne Rognæs | Grytdal Aunegjerdet, Iver Estensen (I61)
|
| 1011 | Faddere: Maren Ulriksdatter Kolstad, gårdmannsenke Ingeborg Pedersdatter Søbstad, ... Ole Larsen Kolstad, gårdmann Jens Larsen Søbstad, inderst Andreas Andersen Hanger H..., tjenestepike Ingeborg Johnsdatter Kvammen. https://media.digitalarkivet.no/view/6535/33900/146 | Søpstad, Karl Marius Hansen (I1050)
|
| 1012 | Faddere: Ole K. Knudsen og kone Gunhild Nilsdatter, Arnt J. Aunebak, Emil J. Aune, Beret O. Mo, Sigrid Ø. Auneøien. | Aunøien, Margit (I20)
|
| 1013 | Faddere: Peder Bones og Kari Bonesvold | Hestflått, John Andersen (I2988)
|
| 1014 | Faddere: Peder Vollum og Lisbeth Sverdal | Svardal, John Olsen (I86)
|
| 1015 | Faddere: Rolf Folstad og Madam Brinchman | Grytdal, John Estensen (I2981)
|
| 1016 | Faddere: Sivert Storrøsæter og Marit Storrøsæter | Storrøsæter, Gunhild Pedersdatter (I85)
|
| 1017 | Familie, utdannelse og kunstfaglig virke Han var sønn av arkitekt Håkon Andreas Bleken og hustru Brynhild Ribsskog. Farfaren var rektor og ordfører i Levanger Ingvald Bleken, og morfaren var overlærer, stortingsmann og ordfører i Trondheim Ole Konrad Ribsskog. Bleken var utdannet fra Statens kunstakademi (1949–53), der han studerte under professor Jean Heiberg. I 1950 deltok han i radér-klassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Chrix Dahl. Bleken arbeidet fra 1960 til 1972 som førsteamanuensis ved Institutt for form og farge på NTH. I deler av denne perioden, 1961 til 1970, var han medlem av Gruppe 5, sammen med Ramon Isern, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller og Roar Wold, alle ansatt ved Arkitektavdelingen på NTH. Om Blekens produksjon Hans definitive gjennombrudd som kunstner kom i 1971 med en serie kulltegninger kalt Fragmenter av et diktatur. Videre er Bleken kjent for å bruke litterære verker som utgangspunkt for sine bilder. Doktor Faustus av Thomas Mann, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Prosessen av Franz Kafka er verker som han stadig vender tilbake til i sin produksjon. Menneskelig lidelse og samfunnsengasjement er sentrale temaer hos Bleken. Han vant konkurransen om det offisielle signingsbildet av Kong Harald V og Dronning Sonja, bildet henger i dag i Stiftsgården i Trondheim. Bleken har portrettert flere kjente skikkelser, blant andre Kong Olav V og Wenche Foss. Bleken har også gjort seg sterkt bemerket som illustratør til flere skjønnlitterære verker. Han har illustrert sentrale verker som Hedda Gabler av Henrik Ibsen, Haugtussa av Arne Garborg, Mysterier av Knut Hamsun, Babettes Gjestebud av Karen Blixen og Dalen Portland av Kjartan Fløgstad. Han laget illustrasjoner (i form av malerier) til plateomslaget til Åge Aleksandersens utgivelse Snöharpan. Utstillinger og utsmykningsoppdrag (i utvalg) Som en av Norges fremste samtidskunstnere har han siden debuten i 1951 hatt en lang rekke separatutstillinger i landets viktigste gallerier, blant annet Nasjonalgalleriet og Henie-Onstad Kunstsenter, samt i Galleri Ismene i Trondheim, Galleri Haaken, og Galleri Brandstrup i Oslo. Han er også innkjøpt til en rekke kunstsamlinger i Norge, blant annet til Nasjonalmuseet, Norsk Hydro og Statoil. Bleken var festspillutstiller i Bergens Kunstforening i 1978, og i 1991 hadde han retrospektive utstillinger i Kunstnernes Hus i Oslo og i Trondhjems Kunstforening. Den store utstillingen i forbindelse med hans 70-årsdag ble vist i Trondheim kunstmuseum, i Christiansand Kunstforening og i Ålesund Kunstforening. Han har flere betydelige utsmykningsoppgaver bak seg, blant annet i den nå revne St. Olav katolske kirke (reist i 1973 og revet i 2014) og i Olavshallen i Trondheim, i Spjelkavik kirke, og i Oslo Konserthus og på Sentralstasjonen i Oslo. Sommeren 2021 hadde Bleken en ustilling i Nidarosdomen og erkebispegården i Trondheim under tittelen Fragmenter av et livssyn og i oktober 2021 en separatutstlling på Tjuvholmen i Oslo med 53 verker. Dokumentarfilmer I 2009 ble dokumentarfilmen Håkon Bleken, maler lansert. Regien var ved Hallvard Bræin og manus ved Christopher Grøndahl. Filmen tar for seg Bleken på reise i Europa for å oppleve sine forbilder, samt Blekens barndom, som fikk stor betydning for hans kunstnerskap. Filmen hadde premiere under Kosmorama i Trondheim i mars 2009. I 1995 laget Erik Solbakken og Trygve Hagen et filmportrett med tittel Fragmenter av et liv - maleren Håkon Bleken. Filmen hadde støtte fra blant andre Norsk filminstitutt.[16] Bleken var årets utstiller under Filmfestivalen i Haugesund i 1995, og dokumentaren hadde urpremiere på festivalens åpningsdag. I samme anledning viste også NRK filmen på TV 18. august 1995. Denne dokumentarfilmen vant en førstepris på en kunstfilmfestival i Frankrike samme år. Priser og utmerkelser Bleken har mottatt en rekke utmerkelser og priser for sitt kunstneriske virke. I 1976 mottok han Sør-Trøndelag fylkes kulturpris. I 1982 mottok han Trondheim kommunes kulturpris sammen med Olaf T. Ranum, året etter de begge hadde blitt feilannonsert av Arbeider-Avisa å ha mottatt prisen for 1981. I 1999 ble Bleken utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det kongelige hoff kunngjorde 4. september 2009 at kongen har forfremmet Bleken til kommandør av St. Olavs Orden «for hans virke som billedkunstner». Bleken ble i 2012 tildelt Gunnerusmedaljen. I 2005 ble han tildelt Anders Jahres kulturpris. Adresseavisen utropte i 2003 Bleken til Årets trønder. I 2012 ble han hedret med Neshornet, Klassekampens kulturpris. I 2018 fikk han Trondheim kommunes hederspris. | Bleken, Håkon Ingvald (62004388)
|
| 1018 | Familien bodde i Fagerlia på Melhus da Gunvor ble født. Hun ble døpt i Melhus kirke og fadderne var: Kari og Henrik Tisløv, Marie og Johannes Karlgård, Anne Løre og Olav Vollum. Gunvor ble gift med Anders Langland og bodde på Sneppen under Søberg i Melhus. | Søpstad, Gunvor (I1102)
|
| 1019 | Familien bodde på Bjørnskjæret på Hollup da Dina Aletta ble født. | Mark, Dina Aletta Petersdatter (I1600)
|
| 1020 | Familien bodde på Rødberg da Hjørdis ble født. I ministerialboken har vikarpresten endret fødselsdatoen til 8. mars "iflg. 2 sikre vitner". | Olsen, Borghild Therese (I162)
|
| 1021 | Familien bodde på Snadnes i Kvænangen da Peder ble født. | Berg, Peder Henriksen (41545329)
|
| 1022 | Familien hadde oppgitt bostedsadresse Lundamo da Herman ble døpt og Petter var ført som "Anlægsarbeider ved Jernbaneanlægget". Herman ble døpt i Horg kirke og faddere var: Lars Aune, Albert Søbstad, Iver Høve, Hilde Høve og Anne Løhre. 1. desember 1920 (FT 1920) var Herman innlagt på Innherred sykehus på Levanger. Vinteren 1924 ble Herman rammet av hjernehinnebetennelse. Det var ingen råd å berge han og han var bare 8 1/2 år da han døde 13/2 1924. | Høve, Herman (I108)
|
| 1023 | Familien kom fra Namsos, Norge. De må ha emigrert før Trygve ble født for han har oppgitt fødested Illinois. Ved FT 1910 hadde familien flyttet til Minneapolis. Han bodde sammen sin far (mora døde i 1907) og en bror og to søstre. Trygve jobbet som snekker og dreiv etter hvert sin egen snekkervirksomhet i Minneapolis. | Opland, Herman Trygve (I290)
|
| 1024 | Far til Anders Johnsen Forset Blåhammer (f ca. 1707, d 1757). | _____, John (56312435)
|
| 1025 | Far til Ingrid Olsdatter Svardal, f 1714, d 1753 | _____, Ole (4428742)
|
| 1026 | Far til Ragnhild Arntsdatter (f 1708, d 1786). | _____, Arnt (32734738)
|
| 1027 | Faren til Anne Maria, Ole Monsen f ca. 1776, var fra Støren. Anne Maria og broren Kristian var begge født på Støren. De kom til Røytvoll i 1823 og slo seg ned på plassen Røytvollstranda. Anne Maria bodde hjemme hos foreldrene etter at hun ble gift og tok over plassen mot kår til foreldrene i 1841. | Anne Maria Olsdatter (I2018)
|
| 1028 | Faren til Hermann døde da Hermann var spebarn og farmoren Gjertrud Jensdatter Aune tok han til seg. «Fra Allkunne – levande leksikon» har jeg hentet følgende om Hermann Aune: «Hermann Edvin Aune, forfattar og folkeminnesamlar frå Gauldalen. Han skreiv bygdebøker, lyrikk og prosa for vaksne og barn. Hermann Aune var fødd 3. mars 1914 på Støren i Midtre Gauldal i Trøndelag. Han døydde 31. oktober 1968 i heimbygda si, 54 år gamal. Aune gjekk på Gauldal folkehøgskule i 1933–34 og på realskulen i Volda i 1934–35. Samstundes som han arbeidde som forfattar, hadde han ulike engasjement i Midtre Gauldal kommune frå 1937 til 1967. Han var mellom anna formannskapssekretær og formann i skulestyret. Aune debuterte som forfattar i 1939, med folkeminneboka Skikk og tru. Han skreiv bygdehistorie, noveller, skodespel, lyrikk og barnebøker. Fleire av dikta han skreiv, er tonesette av komponistar som Alf Cranner, Bjarne Amdahl, Finn Ludt og Otto Nielsen. Aune gav ut tre diktsamlingar, den siste, På villan tuve, i 1967. Dikta krinsar gjerne om det nasjonale. Dikt som «Gamal fjellgard» (1967) og «Elvesong» (1967) tek utgangspunkt i bygdelivet, og bileta er ofte knytte til naturen. Viser og dikt i samling kom i 1983. Novellene til Aune kan plasserast i den trønderske heimstaddiktingtradisjonen, og sympatien ligg hos husmenn og kulturen deira. Dette finn vi òg att i dei åtte barnebøkene, der lesaren møter dei trønderske husmannsheltane Svein Uredd og Randi Heimlaus. Hermann Aune var folkeminnegranskar og bygdebokforfattar. Saman med Jens Haukdal stod han bak trebandsverket Bygdefolk og bygdeliv i Støren (1961–70). Etter året på folkehøgskulen skreiv Aune ei tid nynorsk, men etter kvart vart litteraturen prega av dialektfarga bokmål. Han erklærte seg sjølv som samnorskmann. Aune fekk post mortem Norsk kulturråds dialektpris i 1994. Kjelder Hallgerd Aune ofl.: Trønderforfattarar i 100 år. Trondheim 1999 Harald Refseth: Hermann Aune – den mangslugne. Melhus 2014» | Aune, Hermann Edvin (47924689)
|
| 1029 | Faren til Hilde kjøpte gården Bekkeråkeren på Lyngen og Hilde vokste opp der. Hun og Ivar tok over gården etter foreldrene da de giftet seg. | Lyngen, Hilde Olsdatter (I1477)
|
| 1030 | Faren til Karen Estensdatter, Esten Jensen, var gift flere ganger. Hvem mora til Kari var er ikke kjent. Men Karen hadde ingen brødre så faren måtte vanligvis ha to drenger til arbeidshjelp. Da han døde i 1717 var han over 80 år gammel. Karen giftet seg med Jon Olsen – og de hadde forlengst tatt over gården Voll da Esten la ned vandringsstaven. Jordtausa Kari satt ikke så verst i det da han kom til gården. Men svenskene sørget for å tømme en del av løsøret da de okkuperte gården senhøsten 1718. Da skadetaksten ble holdt året etter, kom summen opp i 105 riksdaler. | Vold, Karen Estensdatter (69157204)
|
| 1031 | Faren til Oluf, Otter Ottersen, var en av de første driverne av gården Bortistu på Folstad. Fra bygdeboka for Støren er dette det første som er nevnt om Oluf og gården: Lensregneskapet for 1620 forteller at Otter i 1620 svarte leding med 16 mark smør og godt og vel et pund mel. Det var like før sønnen Oluf eller Ole tok over. Han nevnes da også sammen med de voksne i huset i koppskatten 1645: Olle Folsta hans høstru Elling Folsta Peder Folsta Et par år etter (ca. 1647) var Oluf med som lagrettesmann på Mo da flere bønder klaget over at de ikke maktet å svare skattene de var pålagt. Året før hadde han fått bot fordi han rotet seg borti et slagsmål og brukte nevene litt. Men det hørte til de vanlige episoder den gangen. Kvegskatten 1657 beretter at han har 22 naut på båsen og dessuten 5 geiter og 10 andre småfe. Oluf ga over gården omkring 1670 til sønnen Ole. | Folstad, Ole Ottersen (25713829)
|
| 1032 | Farm: Aasse Person: Knud Toersen Given name: Knud Last name: Toersen Position and conditions: o [head of household] Gender:m Place of birth:- Age:45 Year of birth:1656* [calculated] Given name:Thoer Last name:Knudsen Position and conditions: s [son] Gender: Place of birth:- Age:16 Year of birth:1685* Given name: Johanis Last name: Knudsen Position and conditions: s [son] Gender:m Place of birth:- Age:7 Year of birth:1694* Given name: Siver Last name: Knudsen Position and conditions: s[son] Gender:m Place of birth:- Age:1,5 Year of birth:1700* Given name: Eling Last name: Knudsen Position and conditions: s [son] Gender:m Place of birth:- Age:1,5 Year of birth:1700* | Kilde (2788228)
|
| 1033 | Faste Gundersen var pumpemester ved Solskinns Gruve ved bergverket på Røros. | Moen, Faste Gundersen (I702)
|
| 1034 | Fastelavens søndag – Quadragesima | Stavholt, Even Pedersen (I510)
|
| 1035 | Fikk i 1614 sammen med Oluf bygselseddel på Flak fra biskop Isach Grønnebeck. I manntallslistene for 1660–1664 står Oluf Arentsen innført som oppsitter og bygsler av Frøset. En soldat som het Peder Olsen lå da i soldatlegd på gården. Ifølge matrikkelen i 1683 het leilendingen fortsatt Oluf. Gift med Karen Torfinnsdatter Frøset, f 1626. De fikk 7 barn. | Flak, Oluf Arentsen (I1544)
|
| 1036 | Filosofidoktor Erik Wahlberg har tagit fram följande historik på Hettas släkt: Hettasläkten är en gammal kainula- och birkala släkt från Övertorneås Matarengi. Henrik Henriksson Hetta f 1660 d 1743. Hans förste hustru var Brita Mattsdotter d 1726 och de fick fem barn. Andra hustrun blev änkan Carin Jönsdotter f 1685 i Muonio d 1771. Hon hade sedan tidigare tre barn. Henrik H. kom till Peltojärvi lappby på 1690-talet som nybyggare och Hetta byns grundare. Han fick år 1697 lov av Utsjoki tingrett att bosetta seg på sina forfedres jakt och fiskeområden som hemmansegäre vid Ounasjärvi fiskesjø. Från år 1740 blev platsen kallad Hetta. Sonen Mikko (Michel) bosatte seg i Pekkalan pää och Johan i Kurunpää, samt Mauno till mitten av byn eller til nuvärende prästgårdens plats. Dombok Torneå Lappmark- Enotekis Tingplats år 1736. I Peldojärvis lista över skattebetalare finner vi Henrik Hetta och han utlägger 2:8 dalar i skatt. Från sonen Mats som gifte seg med prästen Tornensis sondatter Britta blev Hettas samegren till i Kautokeino. Han flyttade från Hetta i mitten av 1700- talet och började som dräng åt Kyrkoherden Tornensis son Olof (1692-1772). Senare arbetade han som dräng åt prästen Johan Björkman och år 1767 benämns han som kyrkvärd. Mats kallades också som "kvän" enär han hade kommit från Finland och också för att han ej var av samesläkt. i alla fall blev det av Mats, Kautokeino Hettas samesläkts grundare, enär han gifte seg med en från redan "Lappalaistuneiden" (förlappskat Tornensis släkt (se Tornensis nodan). Gårdbruker på Hettagård i Peldojärvi. Henric og konen Brita Matsdotter: side 18 i kirkebok: http://www.sukuhistoria.fi/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/enontekio/rippikirja_1722-1730_ik359/18.htm Fra samme tidsperiode i samme kirkebok med kone Carin side 71: http://www.sukuhistoria.fi/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/enontekio/rippikirja_1722-1730_ik359/71.htm http://ailansukukronikat.blogspot.com/2014/03/ja-hettoja.html http://www.sukuhistoria.fi/sshy/sivut/jasenille/paikat.php?bid=6075&pnum=167 | Hætta, Henrik Henriksson Jr. (89843764)
|
| 1037 | Finn var bonde på Frøset fra 1592 til han døde omkring 1609. Fra 1609 er det enken Gjertrud som bygsler gården til ca. 1630. Dateringen av gårdsnavnet blir, som for de andre set-navnene, perioden fra 600–1000 e.Kr. På Frøset er det gjort interessante arkeologiske funn fra steinalderen. Rester etter en steinalderboplass litt ovenfor dagens gårdstomt, vitner om at noe av den tidligste bosetningen i bygda har vært i dette området. Denne 8–10 000 år gamle boplassen kan likevel ikke settes i direkte sammenheng med den gårdsbosetningen som ble etablert der, trolig i det første årtusenet av vår tidsregning. Av arkeologisk materiale kan det ellers nevnes at det er registrert en gravrøys med hellekammer på gården, i tillegg til flere gravrøyser. Disse er datert til eldre jernalder. Ettersom navnegården Frøset trolig stammer fra yngre jernalder, er det rimelig å se det arkeologiske materialet i sammenheng med at Frøset opprinnelig har vært del av et eldre, større gårdsvald. Trolig er det fra gården Hoem at det i yngre jernalder har blitt skilt ut nye bruk, deriblant Frøset. Byneset hørte opprinnelig til Orkdølafylke. Det må antas at lendermannen Sigurd Ulstreng, som bodde på Viggen i Børsa i årene 1103–1130, har vært eier av jordeiendommer på Byneset, bl.a. Frøset og Langlo i Nes og Langlo skipreide, og at han la disse jordeiendommene til klosteret som han grunnla på Holmen utenfor Nidaros kloster i denne tiden. Klosterets abbeder bygslet bort jordeiendommene til leilendinger, munker fra klosteret, som dyrket jorda og dreiv med gartneri. En kan enda se spor etter dette på Frøset. Landskylden av Frøset var 2 spann, den 3-årlige avgift til klosteret 1 "Slagtnøt" . Så kom reformasjonen år 1537. Kongen tok alt jordegods som tilhørte klostrene, og senere står Kongen som eier av Frøset med landskyld 2 spann. Bortbygselen av gården ble ordnet av Kongens foged. Den første bygsleren av gården som tilhørte Munkholmen kloster er nevnt ved innkreving av sølv- skatten i 1519. Gårdmannen het Geving, og han fortsatte som bygsler etter at kongen overtok klostergodset ved reformasjonen i 1537. Bygselavgiften 2 spann smør og et "slagtnøt" ble levert til kongsgården i Trondheim. Joen Frøset var bygsler i tiden 1548 til 1592. Av de forskjellige skattelister i denne tiden går det fram at han betalte skipsskatt til Nes skipreide med 1 daler. Likeledes betalte han landskyld for gården til kongen, som var eier av Holmen jordegods, og landskyld til Hospitalet i Trondhjem av 1 øre, det før nevnte Hoemsøret. Frøset var i 1661 skyldsatt til 2 spann 1 øre, og gården var krongods. | Frøset, Finn (69914246)
|
| 1038 | Florence ble født 06.06.1925 i Ray, Williams County, North Dakota og vokste opp der. Hun var hele 94 år da hun døde i Portland i Oregon 28.03.2020. I 1940 hadde hun flyttet til White Earth Village, Nord-Dakota. Året etter giftet hun seg med Ralph. De fikk 3 barn før de ble skilt tidlig på 1950-tallet. Hun giftet seg II i 1957 med Clyde Emmery Lynn (f 1918, d 1993). Florence ble gravlagt på Willamette National Cemetery, Portland, Multnomah County, Oregon, USA. Hos begravelsesbyrået Cascadia Cremation & Burial Services, Inc., var hun registrert med adresse Vancouver, Washington. | Beck, Florence Elaine (5461366)
|
| 1039 | Flytta til Skaun etter 2. ekteskap | Eggen Børsøren, John «Skinnfell-Jo» Eriksen (I1493)
|
| 1040 | Flyttet fra Buvika til gården Sundet i 1835. Gift i 1846 med Jakob Gunerius Larsen Sæter, Bjørnør. Anne Pedersdatter var datter til Peder Evensen Vigdal som kom fra Buvika til Sundet i 1835. Annes mann, Jakob Gunerius, arvet 3/8 av bruket i skiftet etter faren og broren, og han fikk skjøte av mora på 5/8 for 50 spdl. I 1865 ble det foretatt ei skyldsetting på Seter og Angen. Bruket til Jakob fikk løpenr. 1a og skyldverdi 18 5/6 mkl. etter gammelt verdimål. Buskapen i 1875: 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin. Utsæd var 1/2 td. bygg. 3 td. havre og 5 td. potet. Jakob Larsen delte i 1879 bruket mellom sønnen Lars Jakobsen og svigersønnen Fredrik Henriksen. Lars sin part var Husvika, og Fredrik sin part var Balan (Barland). Anne og Jakob fikk 9 barn: Lars Jakobsen, f 1846, gift 1878 med Oline Margrethe Larsdatter fra Kolvereid. Neste bruker på b.nr. 1. Maria Jakobsdatter, f 18.11.1848, d 18.07.1937. Gift 1867 med Simen Rolfsen Angen. Cesilie Lovise (kalt Lovise) Jakobsdatter, f 1851, gift 1873 med Fredrik Henriksen Sæter. Neste bruker på b.nr. 2. Peder Jakobsen, f 1853, (Per Sjyhaug) fisker, bosatt på Seter, d 1921, ugift. Bård Jakobsen, f 1855, d 1891, ugift. Anne Marie Jakobsdatter, f 1858, g 1887 med lærer Ole Olsen Gresseth fra Aure. Anne Marie var også lærer. Flyttet til Aure 1887. Anton Julius Jakobsen, f 1860, d 1868. Sivert Jakobsen, f 1863, konf. 1878. Beret Maria Jakobsdatter, f 1867 gift med Gustav A. Rangul, Trondheim. Eier radioforretningen G. A. Rangul. | Stavholt, Anne Pedersdatter (I867)
|
| 1041 | Flyttet fra bygda. | Hugdal, Kjersti Nilsdatter (39808304)
|
| 1042 | Flyttet fra bygda. | Folstad, Siri Larsdatter (7577484)
|
| 1043 | Flyttet fra grenda | Folstad, Marit Arntsdatter (I573)
|
| 1044 | Flyttet fra grenda, oppført på Lynghaugen i 1743. | Løhre, Olaug Hansdatter (I1432)
|
| 1045 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Marit Pedersdatter (19938492)
|
| 1046 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Kari Pedersdatter (89310016)
|
| 1047 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Arne Pedersen (18838392)
|
| 1048 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Endre Pedersen (53276007)
|
| 1049 | Flyttet fra grenda. | Grytdal, Lars Iversen (61498958)
|
| 1050 | Flyttet fra grenda. | Øyen, Gunhild Pedersdatter (79787093)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.