Høve-flokken
Notater
Treff 1,051 til 1,100 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1051 | Even Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. Han og kona Dordi Olsdatter var bondefolk på Skauan i Skaun fra 1704–1741. De overlot gården til sønnen Klemmet Evensen d.e. Evens forfedre er av de eldste slektene i Skaun og Hølonda. Gården Skauan er trolig eldre enn staðir-gårdene, og derfor av de aller eldste i bygda. Kanskje er bare de tre By-gårdene eldre. Den eldste kulturjorda i bygda, er i den solvendte lia med Husby som den sentrale gården og med Bjørgan og Skauan på hver sin side. Det er ikke nevnt seter på Skauan i 1723, men i Gammelseteråsen, inne ved ødegården Solåsen, hadde Skau-brukene seter til omkring 1820, da den ble flyttet til den senere Skausetra ved Eisa. Her holdt de på med setring helt opp i 1940-årene. Under reformasjonen ble kongen eier av Skauan, og han la størsteparten av gården til Reins kloster. Etter Reins klosters jordebok fra 1644 ble det svart 1 spann 2 øre dit, mens 1 spann gikk til lektoratet ved Katedralskolen i Trondheim og landskylden av 1 øre til presten i Melhus. Hele gården var altså på 3 spann. Det var Reins kloster som bygslet bort Skauan, og hadde leidang og arbeidspenger. Lektoren og presten fikk bare landskyld. Da Even døde kjøpte enka Dordi Olsdatter retten til leidangen av assessor Hornemann i 1737. Da sønnen Klemmet Evensen d.e. tok over gården etter henne, hevdet han at han også hadde retten til «sikt og sakefall», men i 1744 fikk han dom som gikk imot seg og han måtte gi avkall på denne retten. Men høsten 1745 fikk Klemmet Evensen skjøte på Skauan av Henrich Hornemann for 160 dlr. Trolig måtte han låne penger av Bernt Mølmann i Trondheim, for da Klemmet døde, gikk gården til auksjon. Pål Svensen, som var gift med enka etter Klemmet, fikk tilslaget for 307 dlr., men måtte gi Mølmann en panteobligasjon for 200 dlr. for å få skjøte. Økonomien var dårlig og i 1764 solgte Pål gården til krigsråd Paul Rogert på Rossvoll for 200 dlr. Min farmor og farfar var 6-menninger Dordi og Even fikk 9 barn og to av barna deres, Klemmet d.e.K130 og Berit,K161 er begge direkte aner til mine besteforeldre. Klemmet til min farfar, Petter, og Berit til min farmor, Oline. Så Petter og Oline (mine besteforeldre) er 6-menninger. Even og Dordi fikk 9 barn: 1. Pål Evensen Skauan, f 1704, d 1752. Gift med Kirsti Larsdatter (d 1745). Bondefolk i Negård Solstad fra 1728–1747. De gikk til sist i fra bruket og familien flyttet til husmannsplassen Husbytrøa. De fikk 3 barn. 2. Ola Evensen Skauan, f 1706, d før 1734. 3. Dordi Evensdatter Skauan, f 1708, d før 1734. 4. John Evensen Skauan, f ca. 1711. Han var hjemme i 1734, var «i u-rolige tancker» og «wanckelmodig». 5. Berit Evensdatter Skauan,K161 f ca. 1713. Berit var gift med Jens Altsen Rekstad (f 1697) fra nabogården. De var plassfolk i Kjøsalia ved Svorksjøen på Hølonda. De fikk 7 barn. (Odds 3 x tippoldemor.) 6. Marit Evensdatter Skauan, f 1715, d 1772. Gift med Arnt Olsen Aunan. De kom til Skauhaugen. 7. Klemmet Evensen d.e. Skauan,K130 f ca. 1718, d 1754. Tok over gården etter foreldrene. Gift ca. 1742 med Ingeborg Arntsdatter og de var bondefolk på Skauan i Skaun fra samme året. (Odds 3 x tippoldefar.) 8. Klemmet Evensen d.y. Skauan, f ca. 1720, d 01.03.1806. Gift 1751 med Berit Eriksdatter Eidsli. Bodde på Solstad, senere på Svanget i Buvika. Barn født på Solstad: Even (f 1752, d 1756), Erik (f 1755), Randi (f 1753, d 1756), Randi (f 1757 gift med John Lødensen Skjellan), Dordi (f 1759, gift med Arnt Jensen Vigdal). 9. Ingeborg Evensdatter Skauan, f ca. 1724, d 1767. Gift med Rasmus Ellingsen Bjørgan. Tyskhaugen på Sør-Husby. | Syrstad Skauan, Even Klemmetsen (I836)
|
| 1052 | Even Larsen vokste opp på gården Syrstad Oppigård og tok over bruket etter foreldrene. | Syrstad, Even Larsen (I1831)
|
| 1053 | Even levde i 1665, men døde trolig ung. | Evjen, Even Halvorsen (I1455)
|
| 1054 | Even Mikkelsen vokste opp på Ner-Klepp hvor hans far, Mikkel Klepp, var første bruker av mine aner. Han var driver der fra 1620–1664. Faren skattet til dels som husmann, men svarte koppskatten 1645 som halvgårdsmann for seg, kona, Kirsti og Erik. Det var enka, mora til Even, som drev bruket i 1661, så hun sto for drifta før Even tok over. Even Mikkelsen overtok Ner-Klepp etter foreldrene omkring 1664 og drev Ner-Klepp til 1690. Even var blant de som i 1658 ble kommandert til svensk hærtjeneste, men kom visstnok ikke lenger enn til byen (Trondheim), der han ble liggende syk. Klepp er en av de gårdene i Gauldalen der elva har skapt mest uro gjennom tidene. Bruksnavnene Øver- og Ner-Klepp er kommet fram etter flere husflyttinger. De to brukene hadde fra rundt 1737 hvert sitt tun, og i alle fall lå husene på Øver-Klepp på elvesletta. Flomskadene som Gaula gjorde på Klepp gikk verst ut over Ner-Klepp. Omkring 1600 var skylda 1 spann. I matrikkelen 1667 ble det sagt at «formedelst Jordfald och Elffue brud ey beder eragtet». Det ble da foreslått å sette ned skylda fra 2 øre 18 marklag til 2 øre. Fra gammelt av hadde det hørt årgangskvern til Ner-Klepp, men i 1723 ble det opplyst at den var «nu udløben og ubrugelig». Det var først i 1755 at gården ble kjøpt av brukerne. Men det var ingen stor kjøpesum og på begge brukene var det velstand. Det var sønnen til Mikkel, John Mikkelsen (f ca. 1697, d 1770) som kjøpte av krongodset – og det ble gjort uten å pantsette jorda. Even og kona fikk 1 barn (som er kjent) Mikkel Evensen Klepp, f ca. 1658, d 1740. | Klepp, Even Mikkelsen (83787444)
|
| 1055 | Even Olsen Kolbrandstad, f 1650, d 1697. Tok over gården etter far sin i 1680. Gift med Siri Andersdatter Trotland. Hun var gift II med Ola Rasmusen, som overtok gården. | Kolbrandstad, Even Olsen (I1360)
|
| 1056 | Even Olsen tok over bruket etter foreldrene da mora døde i 1719. Han dreiv Myrin Sørgården til 1744. Even giftet seg i 1712 med Marit Olsdatter Lauglo fra Leinstranda, f ca. 1690, levde ennå i 1765. De fikk 5 barn, men bare 2 vokste opp. Det var datteren Ingeborg som tok over gården. | Myrin, Even Olsen (I1328)
|
| 1057 | Even Pedersen, f 1813 på Sagberget, døde 08.11.1887 på Stavholt. Han ble døpt Fastelavens søndag som i 1813 var 7. februar. Tradisjonelt er det den syvende søndagen før påskedag. Bonde på Stavholt fra 1854–1880. Skjøte 05.12.1854 for 231 spdr. Even var gift med Marit Larsdatter, f i Melhus 1820, døde 14.12.1900. Even Pedersen tok over gården Stavholt (bruk 2) i Buvika i 1854. Farfaren hadde bygsel på hele gården fra 1770 og den var i familien til 1845. Da Even kjøpte gården i 1854 kom den igjen i familiens hender. Men gården var da delt opp i flere bruk og Even hadde bruk 2. Even ga over gården til sønnen Peder 13.05.1880 for kr 400,- + kår. Det har vært etterkommere etter Even som har drevet Stavholt helt til gården ble solgt ut av slekta omkring 2005: 1880–1910 Peder Evensen gm Anne Toresdatter. 1910–1950 Marit Pedersdatter gm Bernt Evensen. 1950–2005 Peder Berntsen gm Olga Olafsdatter. Even og Marit fikk barna: 1. Peder Evensen, f 1849, d 28.08.1940, født på Stavholt og tok over etter foreldrene, bonde der 1880–1910. Gift 08.07.1880 med Anne Toresdatter, f Vigdal 1848, døde 15.10.1915. 2. Margrete Evensdatter, f 30.05.1857, d 14.05.1934, gift med Arnt Larsen Klett, f 1842, d 1999, bondefolk i Grova under Valset Nordre i Buvika. | Stavholt, Even Pedersen (I510)
|
| 1058 | Even var bruker på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda i tiden omkring 1600. Det er sparsomt med opplysninger om Even. Han overlot gården til sønnen John Evensen. Gården Kolbrandstad var den største av de mange stadir-gårdene i bygda, og sentrum i dette landskapet som skapte denne delen av bygda – Jåren. Det gamle bostedet og kirka lå fritt og høyt med utsyn til alle kanter unntatt mot vest. Kirka var nok privat og opprinnelig bygd på 1200-tallet eller i første halvdel av 1300-tallet. Kirka var kanskje bygd for å løfte Kolbrandstad opp mot de eldre gårdene ned mot vannene. Sist på 1500-tallet sognet 15 bønder til Kolbrandstad-kirka. Den var i bruk til midten av 1600-tallet. Gården Kolbrandstd ble delt i to gårder før 1590, men hvor lenge før vites ikke. I 1557 nevnes det to skatteytere på gården, men det hendte nok at far og sønn satt med hver sin halvpart av en gård slik at begge ble skattlagte. Trolig var delingen av gården i Oppigård og Nergård en halvering. Oppigård var regnet som en av de beste korngårdene i bygda på 1700-tallet. | Kolbrandstad, Even (79196676)
|
| 1059 | Even vokste opp på gården Amdal på Støren. Han var bare 21 år da han giftet seg med enken, Ingrid Arntsdatter (39 år), på gården Ertshus. Even var bonde på Ertshus til han døde i 1793. Da tok Ingrids eldste sønn, Arnfinn Olsen, fra første ekteskap over gården. Even og Ingrid fikk 4 barn. Da Even ble enkemann giftet han seg II året etter med Kari Olsdatter fra gården Presthus i Soknedal. De fikk 4 barn. Even ble enkemann for andre gang 59 år gammel og giftet seg III med Ingeborg Eriksdatter fra Nordgården Hanshus i Soknedal. Ingeborg var 20 år yngre enn Even, men hun døde bare vel 4 måneder etter at de giftet seg. De hadde ingen felles barn. Før ekteskapet hadde Ingeborg sønnen Arnt Bersvendsen, f 1777. | Amdal Ertshus, Even Johnsen (I101)
|
| 1060 | Even vokste opp på gården Lerånd. Han var dragon (soldat), dvs at han kom fra en gård som stilte soldat med hest og utrustning til militærtjeneste. Dette var sannsynligvis fra den tiden han bodde på hjemgården Lerånd. Det vanlige var at flere gårder pliktet å gå sammen om å holde en soldat. Faren til Even, Peder Johnsen Hugdal, fikk anbragt sine to sønner Ole og Even som eiere av Saltnes Øvre i 1763. De kjøpte gården av fogd Niels Colstrup. Colstrup hadde fått kongelig skjøte på Saltnes Øvre for 613 rdr. 28. januar 1755. Fogden eide også Belsås fra 1755, og greide i sin korte tid å underholde bygslere og tjenerskap med rettssaker. Men fogden var nok ikke alltid den eneste skyldige i stridighetene. I 1762 flyttet fogden til Storfosen, og sønnene Even og Ole på Lerånd, kjøpte Saltnes Øvre (Oppigård) for 1150 rdr. Even flyttet i 1770 til Stavholt, og Ole, senere lensmann, rådde gården alene til 1797. Da ble gården delt. Even overtok bygselen på Stavholt ved bygselbrev datert 07.12.1770 fra hospitalet ved forstanderen. Forrige bygsler Jøsten Johnsen fikk kår, men valgte å flytte til plassen Buvikøra (Bakken) som Even ga han bruksretten til på livstid uten avgift. Even dreiv i Stavholt til han døde i 1783. Hospitalet var eier av Stavholt fra 20.10.1636 til Evens datter Ingeborg (f 1772) fikk skjøte på gården 14.12.1839. Sjø og fiske var av betydning for livsgrunnlaget for alle gårdene i Buvika – i tillegg til gårdsdrifta. Men det ser ikke ut til at det var velstand på Stavholt. Fra Buvikboka kan vi lese: «Et skifte i juli 1730 nevner ikke korn, men 1 hest, 2 kyr, 4 geiter og 6 sauer. Skifteretten syntes det var lite nok, noe det kunne være noe i. Matrikkelutkastet 1723 har ikke mange lovord om Stavholt. Det er skog til brennefang «ellers er skougen opbrendt». Det er en «markegaard, noget uviss til korn», men noe bedre jord enn Belsås. Jordavgiften 1802 er enig. «Mislig kornjord, skov til brende», sier den. Even fikk en sønn etter sin død Even og kona fikk 8 barn, men hun døde bare 39 år gammel sommeren 1782. Som vanlig var måtte det komme ei ny kone til gårds for å klare å drive gården. Allerede på vårparten året etter var Even gifteklar med Karen Fredriksdatter, f 1742. Men det skulle bli kort lykke for de nygifte for Even døde bare få måneder etter de hadde stått til alters. Han ble gravlagt i Buvik kirke 15. juni 1783, men enken hadde rukket å bli gravid og bar på deres sønn. Han ble født på nyåret 1784 og ved dåpen i Buvik kirke 17.03.1784 fikk han navnet til sin far, Even. Da Even døde ble enka Karen Fredriksdatter like opprådd som Even hadde vært året før da han ble enkemann. Enker med gård var ettertraktet på den tiden og allerede året etter Even døde kom det ny mann til gårds. Karen giftet seg i 1784 med Tore Andersen fra Dalum, Melhus (f 1753, d 22.12.1834). De fikk ingen felles barn, men Karen hadde sønnen med Even fra forrige ekteskap. I tillegg ble de fosterforeldre til Evens barn fra første ekteskapet. Ved folketellingen i 1801 bodde det fortsatt 3 barn igjen på gården, men da var de så gamle at de gjorde godt nytte for seg. Barna som bodde på gården var Ingeborg, 28 år, Peder, 20 år og Even 16 år. Evens datter giftet seg med stefaren Høsten 1818 skrantet Karens helse og hun døde 14. november det året, 76 år gammel. Hennes ektemann Tore Andersen var 11 år yngre og var frampå for å få ny kone. Det som da skjedde var at han og stedatteren Ingeborg Evensdatter, (f 1772, d 1862 Even Pedersens datter med sin første kone Anne Klemmetsdatter) fant hverandre – og giftet seg året etter. Ingeborg var 47 år da og 19 år yngre enn stefaren da de giftet seg i 1819. Begge var barnløse og alderen tilsa at de forble det. Da Tore døde rett før jul i 1834, 81 år gammel, satt de fortsatt som bygselsfolk på Stavholt. Hospitalet hadde vært eier av gården siden 20.10.1636. Ingeborgs halvbror, Even Evensen, hadde nok tatt over drifta og det ble til at han fikk skjøte på gården. Det skjedde ved at Ingeborg først fikk kongelig skjøte på Stavholt 14.12.1839 som hun overdro til Even en måned senere, ved kongelig skjøte 14.02.1840. Hun ga over Stavholt til sin halvbror Even Evensen allerede en måned etter. Men Even og familien ble ikke så lenge på gården etter at handelen var gjort. De solgte gården, skjøte datert 12.02.1845, og flyttet ut. Da skulle da gå 11 år før det kom en fra vår familie på gården igjen. Gården var i mellomtida delt og det var Even Pedersens barnebarn, Even Pedersen (f 1813, d 08.11.1887) som kjøpte bruk 2, skjøte datert 05.12.1854. Siden har det vært etterkommere etter Even som har drevet Stavholt til den ble solgt ut av slekta omkring 2005. En skauning som for vel hundre år siden var på gjesting hos skyldfolk i Buvika, sa da han kom til sin frende i Stavholt: No ha eg verre hos den rike mann, men eg vil sjå om den fattige Lasarus å.» Anne og Even fikk 8 barn: Klemmet, f 1764, postrytter 1787. Ingeborg, f 1767, gift med Ingebrigt Hermodsen Presthus. Peder, f 1769, døde samme år. Tvilling med Ingeborg. Ingeborg, f 1769, døde samme år. Tvilling med Peder. Ingeborg, f 1772, d 20.12.1862, gift 28.02.1819 med Tore Andersen Stavholt (hennes stefar). Guri, f 1774, døde samme år. Guri, f 1776, nevnt 1783. Peder, f 1780, d 04.11.1837. «Emigrerte» til Osen hvor han kjøpte gården Sundet i 1835 og døde der. (Odds tippoldefar) Even giftet seg på nytt med Karen Fredriksdatter, f 1742, d 14.11.1818, våren 1783 da hans første kone døde bare 39 år gammel. Even og Karen fikk en sønn: Even Evensen, døpt 07.03.1784, konfirmert 1799, bonde i Stavholt 1840—1845. Tok over etter søsteren Ingeborg. Even gift 27.09.1813 med Anne Knudsdatter (tjente i Ønsøyen i 1813). De fikk barna Even i 1815 og Karen i 1817 (d 10 uker gammel). Familien flyttet ut i 1843. Da Even Pedersen døde i 1783 tok Karen over Stavholt og giftet seg i 1784 med Tore Andersen fra Dalum, Melhus, f 1753, d 1834. Karen og Tore bodde på Stavholt, de fikk ingen barn. Karen døde på Stavholt i 1818 og Tore giftet seg i 1819 med sin stedatter Ingeborg Evensdatter (Even Pedersens datter med sin første kone Anne Klemmetsdatter), f 1772, d 1862. Tore og Ingeborg fikk ingen barn. Ingeborg fikk kongelig skjøte på Stavholt 14.12.1839. | Lerånd Saltnes Stavholt, Even Pedersen (I512)
|
| 1061 | Even vokste opp på Stavholt, hans far døde før han ble født. Gift med Anne Knudsdatter 27.09.1813 i Buvik kirke. Hun var i tjeneste i Onsøyen da de gifte seg. Even og kona var bondefolk i Stavholt 1840–1843. Tok over etter stefaren Tore Andersen som var gift med Evens halvsøster Ingeborg. Ingeborg satt med gården da mannen døde i 1834 og fram til hun ga den over til sin halvbror, Even. Ingeborg tok over Stavholt ved kongelig skjøte 14.12.1839. Hun ga over Stavholt til sin halvbror Even Evensen allerede en måned etter ved kongelig skjøte 14.02.1840. Even og familien solgte gården og flyttet ut (skjøte 12.02.1845). | Stavholt, Even Evensen (I2879)
|
| 1062 | Even, f 1653. Han nevnes som nulig barn til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Even levde i 1665. | Sørtømme, Even Johannesen (13028032)
|
| 1063 | Even, f ca. 1687. Gift 1707 med enke Gullaug Christophersdatter Krogstad. Se Nordgården Krogstad, Busetnad og folkeliv i Horg bind 2, side 697 og 698. | Evjen, Even Halvorsen (11635572)
|
| 1064 | Evens farfar, Even, var bruker på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda i tiden omkring 1600. Evens far, John Evensen, hadde gården etter faren. Ola var «husmann» på Oppigård i tiden 1613–1630 og i 1620-årene nevnes en Ivar «husmann». Even Johnsen, f 1600, tok over Oppigård Kolbrandstad etter far sin. I 1645 var det 3 personer over 12 år på gården: Even, kona og Marit. Even var da tredje generasjon på gården Even var gift med Ingeborg, levde i 1694. Evens bror, Lars Johnsen, f 1615, var «Husmann» på Kolbrandstad 1665. Even og Ingeborg overlot gården til sønnen John Evensen omkring 1678. John var gift med Ingeborg Estensdatter, levde 1694. Barnløst ekteskap så det var Johns søstersønn, Ola Klemmetsen, som overtok etter dem. Even og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Ola Evensen Kolbrandstad, f 1640, d ca. 1708. Se Stranda. 2. John Evensen Kolbrandstad, f 1645, d 1693. Tok over gården. Gift med Ingeborg Estensdatter, f ca. 1601. 3. Lars Evensen Kolbrandstad, død før 1694. Bodde på Heggdal i Melhus. 4. Guru Evensdatter Kolbrandstad, d etter 1714. Gift med Erik Lefstad i Melhus. 5. Randi Evensdatter Kolbrandstad, f ca 1651, d 1700. Gift med enkemann Klemmet Klemmetsen Syrstad i Skaun, Klemmet var fra Grøtan på Hølonda. Deres sønn Ola Klemmetsen, kom til Kolbrandstad og tok over gården. | Kolbrandstad, Even Johnsen (I862)
|
| 1065 | Eystein antas å være en sønn av Halvar og Guru. Han tok over parten mora, Guru, hadde i Fløttan. Mora hadde tatt over bygselen etter at mannen døde. Eystein hadde ingen barn og hans part i Fløttan gikk til nevøen Sigurd Persen ("Gammel-Sjur"). | Fløttum, Eystein Halvarsen (I2963)
|
| 1066 | f 14.06.1803, døpt 26.06.1803 | Karvik, Marit Katrine Johannesdatter (84610039)
|
| 1067 | f 1690, d ca. 1764. Gift med Gollaug Svendsdatter Rogstadøyen og var husmannsfolk under Rogstad. | Berg Rogstad, Ole Ellingsen d.y. (92443564)
|
| 1068 | Faddere Even Røttum og Maritte Ounom | Røttum Grytdal, Esten Johnsen (I63)
|
| 1069 | Faddere var Anders Heggvold og Clara Sneen | Skjærli, Ingrid Arntsdatter (I102)
|
| 1070 | Faddere var Anders Vold og Gunnild Svardal. Døde bare 10 uker gammel. | Svardal, Gunhild Johnsdatter (I1915)
|
| 1071 | Faddere var Anders Vold og Gunnild Svardal. Gift 20.06.1828 i Støren kirke med Jens Jensen Buset, Singsås. Bondefolk på Holmli Østre i Verdal. Deres barnebarn John Dorius Johnsen Holmli (f 1866, d 1963) tok over Gunhilds hjemgård Svardal Systu i Budalen i 1888. De fikk 6 barn. | Svardal, Gunhild Johnsdatter (I1916)
|
| 1072 | Faddere var Arne Dyrvoll og Marit Bonesvold. | Svardal, Kari Johnsdatter (I91)
|
| 1073 | Faddere var Even Øyen og Ingebor Skjærli | Amdal Ertshus, Even Johnsen (I101)
|
| 1074 | Faddere var Gunder Ounum, ??, Esten Rogniæssis qvinde, Joens Folstad. | Folstad, Esten Larsen (35256400)
|
| 1075 | Faddere var Hans Skjærli og Berit Skjærli. | Skjærli, Guri Jensdatter (I157)
|
| 1076 | Faddere var Ingebrigt Arntsen Olstad, Hans Altsen og Johan Hansen Søbstad (Leinstrand), Ragnhild Nilsdatter Olstad og Karen Jensdattr Olstadaunet. | Olstad, Karen Andreasdatter (I3363)
|
| 1077 | Faddere var Ingebrigt Bjerkås og Gjertrud Moen. Ved folketellingen i 1815 var han oppført som inderst, skiløper og dagleier på Svardal. Jens Andersen ble gift med Gunhild Arntsdatter Dyrvoll 10.07.1819 i Budal kirke. De var husmannsfolk på Nysetvoll i Budalen. De fikk 3 barn. | Voll, Jens Andersen d.y. (87200715)
|
| 1078 | Faddere var Ingebrigt og Kari Hage | Moum, Ole Mikkelsen (I287)
|
| 1079 | Faddere var Ingebrigt Øyen og Guri Nerøyen | Skjærli Hugdal, Lars Jensen (I97)
|
| 1080 | Faddere var Jens Budal og Berit Budal. | Voll, Marit Andersdatter (I87)
|
| 1081 | Faddere var John Folstad og Brønille Folstad | Moumsgjerdet, Angrim Mikkelsen (I430)
|
| 1082 | Faddere var Kari Ingebrigtsdtr. Bakken, Kirsti Olsdtr. Enodd, Marit Olsdtr. Moum, Ole Johnsen Svardal, Johan Johansen Bakken og Arnt Svendsen Bjerkli | Svardal, Gunhild Ellevsdatter (I216)
|
| 1083 | Faddere var Niels Klocker og Ingebor Røsbjørgen | Røsbjørgen, Anders Olsen (26274394)
|
| 1084 | Faddere var Nils Rønning og Berit Bakken | Svardal, Ellev Pedersen d.y. (I78)
|
| 1085 | Faddere var Ole Amdal og Ane (Bonesøyen?) | Hugdal, Kari Larsdatter (I83)
|
| 1086 | Faddere var Ole Bonesvold og Kari Refset. | Bones, Kari Iversdatter (I1233)
|
| 1087 | Faddere var Ole Hongrø og Kari | Amdal, Marit Johnsdatter (I639)
|
| 1088 | Faddere var Ole Hugdal og Ingebor Hugdal | Amdal, Brynhild Johnsdatter (I640)
|
| 1089 | Faddere var Ole Hugdal og Marit Hugdal | Hugdal Moumsgjerdet, Mikkel Olsen (I99)
|
| 1090 | Faddere var Ole Svardal og Marit Enlien. Ble bare 5 mndr. gammel. | Svardal, Gunhild Johnsdatter (I1914)
|
| 1091 | Faddere var Peder Enodd og Ingebor Storrøseter. Oppført som 1 år gammel i kirkeboka. | Svardal, Peder Johnsen (I2937)
|
| 1092 | Faddere var Peder Rognes og Berit Røttum | Bones, Anders Iversen (I1003)
|
| 1093 | Faddere var Rolf Hugdal og Eli Frøset | Moumsgjerdet, Arnt Mikkelsen (I2967)
|
| 1094 | Faddere var Rolf Sneen og Mette Hongrø | Moum, Erik Ingebrigtsen (I3028)
|
| 1095 | Faddere var Sivert Moe og Brynild Sæter (Haukås) | Øyen, Anne Pedersdatter (I98)
|
| 1096 | Faddere var Æven Foldstad og Gurj Foldstad | Folstad, Gjertrud Estensdatter (39753268)
|
| 1097 | Faddere ved Anne Johnsdatters dåp var Ole Enodden og Berit (Haagensdtr.?) Svardal. Anne Johnsdatter var i tjeneste på Svardal i 1801, senere på Storrø. | Svardal, Anne Johnsdatter (I2939)
|
| 1098 | Faddere ved Auduns dåp var Stephen Enodden og Gunild. Ved folketellingen i 1815 var han inderst, "Landværn". Da han døde var han innført i kirkeboka som Augden Andersen, fattiglem fra Støren, 69 år. | Voll, Audun Andersen (98367656)
|
| 1099 | Faddere ved Lars Andersens dåp var Lars Vold og Marit Budal. Lars ble gift 17.06.1793 med Gunhild Hansdatter Dyrvoll (f 1756, d 09.03.1846). Bondefolk på Hestflått (Nordistu), Budal. De fikk en sønn Anders Larsen Hestflått (f 1795, d 19.12.1878). | Voll, Lars Andersen d.e. (I1174)
|
| 1100 | Faddere: anleggsarbeider Hermann Værnes og hustru Astrid, gårdbrukersønn Ole O. Løvaas og pike Borghild Søpstad, Melhus | Høve, Odd Peder (I19)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.