Høve-flokken

Treff 1,101 til 1,150 av 4,973

#	Notater	Linket til
1101	Faren til Hermann døde da Hermann var spebarn og farmoren Gjertrud Jensdatter Aune tok han til seg. «Fra Allkunne – levande leksikon» har jeg hentet følgende om Hermann Aune: «Hermann Edvin Aune, forfattar og folkeminnesamlar frå Gauldalen. Han skreiv bygdebøker, lyrikk og prosa for vaksne og barn. Hermann Aune var fødd 3. mars 1914 på Støren i Midtre Gauldal i Trøndelag. Han døydde 31. oktober 1968 i heimbygda si, 54 år gamal. Aune gjekk på Gauldal folkehøgskule i 1933–34 og på realskulen i Volda i 1934–35. Samstundes som han arbeidde som forfattar, hadde han ulike engasjement i Midtre Gauldal kommune frå 1937 til 1967. Han var mellom anna formannskapssekretær og formann i skulestyret. Aune debuterte som forfattar i 1939, med folkeminneboka Skikk og tru. Han skreiv bygdehistorie, noveller, skodespel, lyrikk og barnebøker. Fleire av dikta han skreiv, er tonesette av komponistar som Alf Cranner, Bjarne Amdahl, Finn Ludt og Otto Nielsen. Aune gav ut tre diktsamlingar, den siste, På villan tuve, i 1967. Dikta krinsar gjerne om det nasjonale. Dikt som «Gamal fjellgard» (1967) og «Elvesong» (1967) tek utgangspunkt i bygdelivet, og bileta er ofte knytte til naturen. Viser og dikt i samling kom i 1983. Novellene til Aune kan plasserast i den trønderske heimstaddiktingtradisjonen, og sympatien ligg hos husmenn og kulturen deira. Dette finn vi òg att i dei åtte barnebøkene, der lesaren møter dei trønderske husmannsheltane Svein Uredd og Randi Heimlaus. Hermann Aune var folkeminnegranskar og bygdebokforfattar. Saman med Jens Haukdal stod han bak trebandsverket Bygdefolk og bygdeliv i Støren (1961–70). Etter året på folkehøgskulen skreiv Aune ei tid nynorsk, men etter kvart vart litteraturen prega av dialektfarga bokmål. Han erklærte seg sjølv som samnorskmann. Aune fekk post mortem Norsk kulturråds dialektpris i 1994. Kjelder Hallgerd Aune ofl.: Trønderforfattarar i 100 år. Trondheim 1999 Harald Refseth: Hermann Aune – den mangslugne. Melhus 2014»	Aune, Hermann Edvin (47924689)
1102	Faren til Hilde kjøpte gården Bekkeråkeren på Lyngen og Hilde vokste opp der. Hun og Ivar tok over gården etter foreldrene da de giftet seg.	Lyngen, Hilde Olsdatter (I1477)
1103	Faren til Karen Estensdatter, Esten Jensen, var gift flere ganger. Hvem mora til Kari var er ikke kjent. Men Karen hadde ingen brødre så faren måtte vanligvis ha to drenger til arbeidshjelp. Da han døde i 1717 var han over 80 år gammel. Karen giftet seg med Jon Olsen – og de hadde forlengst tatt over gården Voll da Esten la ned vandringsstaven. Jordtausa Kari satt ikke så verst i det da han kom til gården. Men svenskene sørget for å tømme en del av løsøret da de okkuperte gården senhøsten 1718. Da skadetaksten ble holdt året etter, kom summen opp i 105 riksdaler.	Vold, Karen Estensdatter (69157204)
1104	Faren til Oluf, Otter Ottersen, var en av de første driverne av gården Bortistu på Folstad. Fra bygdeboka for Støren er dette det første som er nevnt om Oluf og gården: Lensregneskapet for 1620 forteller at Otter i 1620 svarte leding med 16 mark smør og godt og vel et pund mel. Det var like før sønnen Oluf eller Ole tok over. Han nevnes da også sammen med de voksne i huset i koppskatten 1645: Olle Folsta hans høstru Elling Folsta Peder Folsta Et par år etter (ca. 1647) var Oluf med som lagrettesmann på Mo da flere bønder klaget over at de ikke maktet å svare skattene de var pålagt. Året før hadde han fått bot fordi han rotet seg borti et slagsmål og brukte nevene litt. Men det hørte til de vanlige episoder den gangen. Kvegskatten 1657 beretter at han har 22 naut på båsen og dessuten 5 geiter og 10 andre småfe. Oluf ga over gården omkring 1670 til sønnen Ole.	Folstad, Ole Ottersen (25713829)
1105	Farm: Aasse Person: Knud Toersen Given name: Knud Last name: Toersen Position and conditions: o [head of household] Gender:m Place of birth:- Age:45 Year of birth:1656* [calculated] Given name:Thoer Last name:Knudsen Position and conditions: s [son] Gender: Place of birth:- Age:16 Year of birth:1685* Given name: Johanis Last name: Knudsen Position and conditions: s [son] Gender:m Place of birth:- Age:7 Year of birth:1694* Given name: Siver Last name: Knudsen Position and conditions: s[son] Gender:m Place of birth:- Age:1,5 Year of birth:1700* Given name: Eling Last name: Knudsen Position and conditions: s [son] Gender:m Place of birth:- Age:1,5 Year of birth:1700*	Kilde (2788228)
1106	Faste Gundersen var pumpemester ved Solskinns Gruve ved bergverket på Røros.	Moen, Faste Gundersen (I702)
1107	Fastelavens søndag – Quadragesima	Stavholt, Even Pedersen (I510)
1108	Fikk en sønn i 1805 med Kari Estensdatter Hovin, f 1786, d 1875. Peder giftet seg 03.11.1814 i Horg med Sofie Catharina Matheson, f 1789, d 1856. Han var da oppført i kirkeboka som Peder Olsen Rønningen. De fikk 2 barn. Peder døde året etter de giftet seg, bare 33 år gammel, og Sofie giftet seg II i 1817.	Svardal, Peder Olsen (I1968)
1109	Filosofidoktor Erik Wahlberg har tagit fram följande historik på Hettas släkt: Hettasläkten är en gammal kainula- och birkala släkt från Övertorneås Matarengi. Henrik Henriksson Hetta f 1660 d 1743. Hans förste hustru var Brita Mattsdotter d 1726 och de fick fem barn. Andra hustrun blev änkan Carin Jönsdotter f 1685 i Muonio d 1771. Hon hade sedan tidigare tre barn. Henrik H. kom till Peltojärvi lappby på 1690-talet som nybyggare och Hetta byns grundare. Han fick år 1697 lov av Utsjoki tingrett att bosetta seg på sina forfedres jakt och fiskeområden som hemmansegäre vid Ounasjärvi fiskesjø. Från år 1740 blev platsen kallad Hetta. Sonen Mikko (Michel) bosatte seg i Pekkalan pää och Johan i Kurunpää, samt Mauno till mitten av byn eller til nuvärende prästgårdens plats. Dombok Torneå Lappmark- Enotekis Tingplats år 1736. I Peldojärvis lista över skattebetalare finner vi Henrik Hetta och han utlägger 2:8 dalar i skatt. Från sonen Mats som gifte seg med prästen Tornensis sondatter Britta blev Hettas samegren till i Kautokeino. Han flyttade från Hetta i mitten av 1700- talet och började som dräng åt Kyrkoherden Tornensis son Olof (1692-1772). Senare arbetade han som dräng åt prästen Johan Björkman och år 1767 benämns han som kyrkvärd. Mats kallades också som "kvän" enär han hade kommit från Finland och också för att han ej var av samesläkt. i alla fall blev det av Mats, Kautokeino Hettas samesläkts grundare, enär han gifte seg med en från redan "Lappalaistuneiden" (förlappskat Tornensis släkt (se Tornensis nodan). Gårdbruker på Hettagård i Peldojärvi. Henric og konen Brita Matsdotter: side 18 i kirkebok: http://www.sukuhistoria.fi/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/enontekio/rippikirja_1722-1730_ik359/18.htm Fra samme tidsperiode i samme kirkebok med kone Carin side 71: http://www.sukuhistoria.fi/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/enontekio/rippikirja_1722-1730_ik359/71.htm http://ailansukukronikat.blogspot.com/2014/03/ja-hettoja.html http://www.sukuhistoria.fi/sshy/sivut/jasenille/paikat.php?bid=6075&pnum=167	Hætta, Henrik Henriksson Jr. (89843764)
1110	Finn var bonde på Frøset fra 1592 til han døde omkring 1609. Fra 1609 er det enken Gjertrud som bygsler gården til ca. 1630. Dateringen av gårdsnavnet blir, som for de andre set-navnene, perioden fra 600–1000 e.Kr. På Frøset er det gjort interessante arkeologiske funn fra steinalderen. Rester etter en steinalderboplass litt ovenfor dagens gårdstomt, vitner om at noe av den tidligste bosetningen i bygda har vært i dette området. Denne 8–10 000 år gamle boplassen kan likevel ikke settes i direkte sammenheng med den gårdsbosetningen som ble etablert der, trolig i det første årtusenet av vår tidsregning. Av arkeologisk materiale kan det ellers nevnes at det er registrert en gravrøys med hellekammer på gården, i tillegg til flere gravrøyser. Disse er datert til eldre jernalder. Ettersom navnegården Frøset trolig stammer fra yngre jernalder, er det rimelig å se det arkeologiske materialet i sammenheng med at Frøset opprinnelig har vært del av et eldre, større gårdsvald. Trolig er det fra gården Hoem at det i yngre jernalder har blitt skilt ut nye bruk, deriblant Frøset. Byneset hørte opprinnelig til Orkdølafylke. Det må antas at lendermannen Sigurd Ulstreng, som bodde på Viggen i Børsa i årene 1103–1130, har vært eier av jordeiendommer på Byneset, bl.a. Frøset og Langlo i Nes og Langlo skipreide, og at han la disse jordeiendommene til klosteret som han grunnla på Holmen utenfor Nidaros kloster i denne tiden. Klosterets abbeder bygslet bort jordeiendommene til leilendinger, munker fra klosteret, som dyrket jorda og dreiv med gartneri. En kan enda se spor etter dette på Frøset. Landskylden av Frøset var 2 spann, den 3-årlige avgift til klosteret 1 "Slagtnøt" . Så kom reformasjonen år 1537. Kongen tok alt jordegods som tilhørte klostrene, og senere står Kongen som eier av Frøset med landskyld 2 spann. Bortbygselen av gården ble ordnet av Kongens foged. Den første bygsleren av gården som tilhørte Munkholmen kloster er nevnt ved innkreving av sølv- skatten i 1519. Gårdmannen het Geving, og han fortsatte som bygsler etter at kongen overtok klostergodset ved reformasjonen i 1537. Bygselavgiften 2 spann smør og et "slagtnøt" ble levert til kongsgården i Trondheim. Joen Frøset var bygsler i tiden 1548 til 1592. Av de forskjellige skattelister i denne tiden går det fram at han betalte skipsskatt til Nes skipreide med 1 daler. Likeledes betalte han landskyld for gården til kongen, som var eier av Holmen jordegods, og landskyld til Hospitalet i Trondhjem av 1 øre, det før nevnte Hoemsøret. Frøset var i 1661 skyldsatt til 2 spann 1 øre, og gården var krongods.	Frøset, Finn (69914246)
1111	Florence ble født 06.06.1925 i Ray, Williams County, North Dakota og vokste opp der. Hun var hele 94 år da hun døde i Portland i Oregon 28.03.2020. I 1940 hadde hun flyttet til White Earth Village, Nord-Dakota. Året etter giftet hun seg med Ralph. De fikk 3 barn før de ble skilt tidlig på 1950-tallet. Hun giftet seg II i 1957 med Clyde Emmery Lynn (f 1918, d 1993). Florence ble gravlagt på Willamette National Cemetery, Portland, Multnomah County, Oregon, USA. Hos begravelsesbyrået Cascadia Cremation & Burial Services, Inc., var hun registrert med adresse Vancouver, Washington.	Beck, Florence Elaine (5461366)
1112	Flytta til Skaun etter 2. ekteskap	Eggen Børsøren, John «Skinnfell-Jo» Eriksen (I1493)
1113	Flyttet fra Buvika til gården Sundet i 1835. Gift i 1846 med Jakob Gunerius Larsen Sæter, Bjørnør. Anne Pedersdatter var datter til Peder Evensen Vigdal som kom fra Buvika til Sundet i 1835. Annes mann, Jakob Gunerius, arvet 3/8 av bruket i skiftet etter faren og broren, og han fikk skjøte av mora på 5/8 for 50 spdl. I 1865 ble det foretatt ei skyldsetting på Seter og Angen. Bruket til Jakob fikk løpenr. 1a og skyldverdi 18 5/6 mkl. etter gammelt verdimål. Buskapen i 1875: 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin. Utsæd var 1/2 td. bygg. 3 td. havre og 5 td. potet. Jakob Larsen delte i 1879 bruket mellom sønnen Lars Jakobsen og svigersønnen Fredrik Henriksen. Lars sin part var Husvika, og Fredrik sin part var Balan (Barland). Anne og Jakob fikk 9 barn: Lars Jakobsen, f 1846, gift 1878 med Oline Margrethe Larsdatter fra Kolvereid. Neste bruker på b.nr. 1. Maria Jakobsdatter, f 18.11.1848, d 18.07.1937. Gift 1867 med Simen Rolfsen Angen. Cesilie Lovise (kalt Lovise) Jakobsdatter, f 1851, gift 1873 med Fredrik Henriksen Sæter. Neste bruker på b.nr. 2. Peder Jakobsen, f 1853, (Per Sjyhaug) fisker, bosatt på Seter, d 1921, ugift. Bård Jakobsen, f 1855, d 1891, ugift. Anne Marie Jakobsdatter, f 1858, g 1887 med lærer Ole Olsen Gresseth fra Aure. Anne Marie var også lærer. Flyttet til Aure 1887. Anton Julius Jakobsen, f 1860, d 1868. Sivert Jakobsen, f 1863, konf. 1878. Beret Maria Jakobsdatter, f 1867 gift med Gustav A. Rangul, Trondheim. Eier radioforretningen G. A. Rangul.	Stavholt, Anne Pedersdatter (I867)
1114	Flyttet fra bygda.	Folstad, Siri Larsdatter (7577484)
1115	Flyttet fra bygda.	Hugdal, Kjersti Nilsdatter (39808304)
1116	Flyttet fra grenda	Folstad, Marit Arntsdatter (I573)
1117	Flyttet fra grenda, oppført på Lynghaugen i 1743.	Løhre, Olaug Hansdatter (I1432)
1118	Flyttet fra grenda.	Øyen, Gunhild Pedersdatter (79787093)
1119	Flyttet fra grenda.	Øyen, Marit Pedersdatter (19938492)
1120	Flyttet fra grenda.	Øyen, Arne Pedersen (18838392)
1121	Flyttet fra grenda.	Øyen, Endre Pedersen (93663648)
1122	Flyttet fra grenda.	Øyen, Endre Pedersen (53276007)
1123	Flyttet fra grenda.	Grytdal, Lars Iversen (61498958)
1124	Flyttet fra grenda.	Øyen, Kari Pedersdatter (89310016)
1125	Flyttet fra grenda.	Løhre, Iver Hansen (31852267)
1126	Flyttet til "Hedemarken", der han døde før 1794, men han etterlot seg ei datter – Marte.	Langørgen, Anders Olsen (4558248)
1127	Flyttet til Brekk, Sømna	Hongset, Andreas Iversen (I2610)
1128	Flyttet til Kristiansund i 1908. Ved død skrev han seg som Chr. Øien (ref. dødsannonse Adresseavisen 29. oktober 1968).	Aunøien, Kristian Olsen (I1724)
1129	Flyttet til Mardal og senere Aunet i Sømna.	Hongset, Ingebrigt Paulsen (I2562)
1130	Flyttet til Osen i 1853.	Blåhammer, Ola Olsen d.y. (I799)
1131	Flyttet ut av bygda. Først til Melhus, så til Frol og i 1865 bodde han i Burenget, Levanger.	Moum, Bernt Eriksen (23103156)
1132	Fogd på Giske. 14 barn.	Ibsen, Jacob Preben Pedersen (57749380)
1133	Folketellingen ble bestemt ved kongelig resolusjon 11. oktober 1865. Tellingen skulle registrere befolkningen pr 31.12.1865.	Kilde (6581568)
1134	Forbehold om at dag/mnd. for trolovelsen er tolket riktig	Familie: Anders Steffensen Marken Høstad / Astrid Jensdatter Berg (F551)
1135	Foreldrene bodde på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal da Arne ble født. Han ble døpt i Soknedal kirke og faddere var Nils Nilsen Vollum (yngre) og Anna Arntsdatter Fossum.	Søpstad, Arne (I1103)
1136	Foreldrene bodde på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal da Normann ble født. Han ble døpt i Soknedal kirke og faddere var Nils Olsen og Gjertrud Arntsdatter Vollum. Det ble lyst til ekteskap i Norsk Lysningsblad 27.03.1937 mellom hovslager Normann Søpstad, Melhus, og Magda Oline Størdal, Flå. Normann tok over smedfabrikken til faren på Melhus.	Søpstad, Normann (I1098)
1137	Foreldrene bodde på Saltvik Østre det året Ellen Gjertine ble født.	Langfjæra, Ellen Gjertine Jakobsdatter (I3116)
1138	Foreldrene til Berit dreiv gården Høstad Søndre på Byneset og hun vokste opp der. Da Berit ble voksen tok hun seg tjeneste og var taus på gården Engan i Børsa. Mens hun var der hadde hun et forhold med soldat Ole Andersen (f 1763, d 10.06.1849) fra nabogården, Høstad Nordre. De fikk en datter utenfor ekteskap, Berit Olsdatter, i januar 1795. I kirkeboken er Berit ført som «pike Berit Sevaldsdtr Engan». Det er uvisst hvor lenge Berit klarte å beholde datteren før hun måtte gi henne fra seg. Ved folketellingen i 1801 var datteren 6 år og oppført som fosterbarn på plassen Skolvolden under Vevik Vestre på Byneset. Berit Olsdatter vokste sannsynligvis opp hos denne familien. Da hun ble konfirmert i 1810 bodde hun på plassen Kvisetgjerdet under gården Kviset på Byneset. Berit Sevaldsdatter ble gift 3 år etter at hun fikk datteren. Hun var fortsatt taus på gården Engan i Børsa da hun giftet seg i 1798 med Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen fra plassen Rathaugen i Børsa (f 1775, død i legd på Skjetnan 1859). Berit var 30 år da hun giftet seg og han var 23 år. Rathaugen var en plass under Meistad Nergård i Børsa. Ved delinga av Meistad i 1798 følgte den nedre Nergård. Plassen ble i tida til Per Sørensen og de første årene Olas far, Ingebrigt, bodde der, alltid kalt Rønningen, men i FT 1801 Rathaugen. Plassfolket hadde 4 sauer og sådde årlig 3/4 tønner korn. Ved FT 1801 bodde de på Rathaugen (hus nr 8) hvor Ola var registrert som "Inderst". Dvs at de leide hus der. Sannsynligvis bodde de der i årene som fulgte. Berit og Ola fikk to barn. Men det siste året Berit levde ble Ola far til et barn utenfor ekteskap med Ingeborg Hansdatter Meistad, f 1787, d 1849: Hans Olsen, f 1829, død i Trondheim 1848. Det er et pussig sammentreff at Ingeborg Hansdatter er søster til Marit Hansdatter Meistad K21, f 1790, d etter 1865, som er min tippoldemor. Da Berit Sevaldsdatter døde i 1830 giftet Ingebrigt seg II med enke Ingeborg Larsdatter Lundene fra Håggån, f 1795, d 1860. Hun satt på Rønningen (Øvingsplassen) under gården Lundene i Børsa, og Ola kom dit. De fikk to barn: Even Ingebrigtsen, f 1831, gift med Marit Johnsdatter Gjerthaugen og kom dit og Anders Ingebrigtsen, f 1834.	Høstad, Berit Sevaldsdatter (95073232)
1139	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Holm, Birger (38622718)
1140	Foreldrene til Guttorm var ikke gift da han ble født og var da uægte. Om foreldrene fra kirkeboka ved Guttorms dåp: "Brithe Guttormsdatter tjenestepige på Engum, ... ... begaaet leiermaal. Ungkarl Lars Larsen Kallestad under Molsnæs af Qvamsøe Sogn." Guttorm var gift med Johanna Thomasdatter (f 1809, d 1890). De fikk 3 barn.	Engum Livden, Guttorm Larsen (I3162)
1141	Foreldrene til Haftor Olsen var visstnok fra Hølonda og faren het Ole, men jeg har ingen nærmere opplysninger. Han var bror til Mikkel Olsen Mellingseter og Nils Olsen Konstad på Hølonda (far til Simen Melby). Haftor Olsen giftet seg i 1678 med enka etter Tor Einarsen Aunan, Berit Ingebrigtsdatter Aunan. Berit og Tor hadde giftet seg ca. 1660 og var bondefolk på hjemgården til Tor, Synner-Aunan i Skaun. Da Berit ble enke ble hun alene med 4 barn som Haftor fikk på kjøpet da han fridde til Berit. Berits første mann hadde ennå ikke tatt over hjemgården da han døde. Det var fortsatt hennes svigerfar, Einar Tomasen, som stod for bygselen, men da sønnen døde overga han gården til Berit og hennes nye mann, Haftor. Så fra 1678 overtok Haftor bygselen på Synner-Aunan etter svigerfaren hennes og dreiv der til 1722. Gården brant ned 11 år etter Haftor hadde tatt over drifta av gården brant husene i Synner-Aunan ned ei vårnatt i 1689. Alle «unntatt et lidet duende Torch eller Badstue». I flere år etterpå ba Haftor seg «forskaanet» for skatten. Dette var 30 år etter husene i Nord-Aunan hadde brent ned. At ikke husene på begge brukene brant ned under disse brannene, tyder på at det ikke var fellestun i Aunan. Store skogsdrifter har prega gårdsdrifta i Synner-Aunan, iallfall de to siste hundreåra. Under matrikkelarbeidet i 1660-årene kom de til at de to Aun-bruka måtte behandles som like bruk. I 1723 ble det derimot sagt at Synner-Aunan kunne tåle pålegg i skylda, mens Nord-Aunan da var «forfalden» og burde få avtak. Det ble også regnet med mer krøtter i Synner-Aunan: 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 8 sauer og 4 griser. Einar Aunan svarte i 1747 tiende av 10 tønner bygg, 10 tønner blandkorn og 20 tønner havre og 6 melkkyr. I følge Skaunaboka har Synner-Aunan vært en svært gammel slektsgård. Da Kristoffer Eidsmo solgte gården i 1917 kan «Einars-folket» følges 300 år og 10 generasjoner tilbake, bare avbrutt av Haftor Olsen som giftet seg i 1678 med enke Berit Ingebrigtsdatter.	Aunan, Haftor Olsen (77773552)
1142	Foreldrene til Jens er ikke kjent. Det finnes ingen dokumentasjon om Jens før han nevnes som bruker på Bjørgen. Jens er den eldste dokumenterte fra vår slekt på gården Bjørgen på Rognes. Han var bonde på Utstu Bjørgen og var født omkring 1580. Når han tok til som bonde på Bjørgen er ikke stadfestet, men det kan tyde på at min slekt på Bjørgen går nesten 400 år tilbake i tid. Det er ukjent hvem kona til Jens var. Jens nevnes i 1657 med 4 kyr og noen småfe og hadde da nærmest et slags kår av gården. Men da var det mange år siden han ga fra seg til sønnen Haftor. Haftor bygslet gården av bispen. I 1657 hadde Haftor 29 storfe, 4 geiter, 20 sauer og svin. Same året var det en Anders på det andre bruket som hadde 14 naut, 6 geiter og 5 sauer. I manntallet for Støren i 1664 var det bare et bruk på Bjørgen. Haftor var 54 år, og han hadde to sønner som var Jens sine barnebarn: Jens var 14 år og Anders 2 år. I manntallet var ikke damene registrert, men det var sikket både kone og døtre på gården. Gården Bjørgen Gårdsnavnet Bjørgen finner vi i Soknedal og på Kvikne der skriveformen er Bjørgan. Det oser av elde av navnet. I gammelnorsk Bjorg, fl. Bjorgir. Felles for disse gårdene er at de ligger høyt og fritt over dalen. Sagnet sier at Bjørgen var en av de få plassene det røyk fra etter at Svartedauden hadde gjort ifra seg våren 1350. Det er merke etter dyregraver inne på markene og i fjellet. Og slagg etter jernvinning og andre merker etter myrmalmbrenning vises enda (pr 1970) ved veistien mot Hålia. Fotefar etter folket i jakt og fangst – og i arbeidsliv. I gamle sagn og legender er det sagt at busettinga på Bjørgen er utgammel, men det har vært lite av jordfunn til å tidfeste busettinga på. Fra Utstu på Bjørgen ble det i sin tid innlevert et fragment av en klebersteinsgryte. Den ble funnet i nærheten av Tyssbekken for over en mannsalder siden, og kan stamme fra et jordfunn langt tilbake i tida. Og gryta stammer nok fra middelalderen. Det er ellers funnet ei kuleform av kleberstein under hagearbeid på samme garden. Begge funn er levert inn på Videnskabsselskabet i Trondheim. Like ved Bjørgen-gårdene ligger ellers en del hauger som godt kan være gravhauger. I formen tyder flere av dem på at de nok ikke er laget av naturen. Jens og kona hadde en sønn som er kjent: Haftor Jensen, f 1609, d 1693. Tok over gården Bjørgen etter sin far.	Bjørgen, Jens (I1268)
1143	Foreldrene til Karen Johanna var ikke gift og hun vokste opp hos mora på Nordistu Svardal i Budalen. Karen Johanna var bare 16 år da mora døde, så det var hennes tante Marit d.y. som dev gården inntil Karen Johanna kunne ta over. I 1920 var hun boende hos mora på Svardal (32/1), og hun «Forsørges av morsøsteren». Dvs at det var hennes tante Marit d.y. som drev gården og at hun var «Adopteret med full kost». Karen Johanna giftet seg i Budal kirke 10.07.1941 med Lars Johansen Enlihaug fra Budalen, f 18.05.1890, d 25.05.1962. De fikk en datter Liv Kjellfrid Svardal som tok over gården etter foreldrene.	Svardal, Karen Johanna (81387909)
1144	Foreldrene til Ragna var ikke gift. Hun vokste opp hos sin mor og besteforeldrene på plassen Bjørklund (Birkelund) på Langstein. Ragnas mor, Marie, var oppført som hjemmeværende datter da Ragna ble født. Ragnas far var ugift steinarbeider Bjarne Johansen Stokmo, Stjørdal. Faddere var gårdbruker Johan Peter Eliseusen Hammerberg og hans kone Mette Jørgine Johnsdatter, Tor Arntsen Sten og hans kone Randi Gjertine Petersdatter. Ragna var eneste datter til Marie. De flyttet senere til Lauvlund på Langstein da Ragnas mor giftet seg med enkemann Petter Høve i 1937. Ragna giftet seg i 1944 med gårdsarbeider Asbjørn Aursjø og de var bondefolk på Røkke (63/1), Skatval. Lysning hos sorenskriveren i Stjør- og Verdal kunngjort 24. juli 1944. I følge datteren Ingebjørg giftet de seg 28.07.1944. Felles bilde av familien ble tatt den dagen og derfor manglet Klara for hun hadde født datteren Oddny to dager før bryllupet. Asbjørn tok over gården etter sin mor. Ragna og Asbjørn fikk 12 barn.	Eidsmo, Ragna (75344744)
1145	Foreldrene var "Husmannsfolk på Hoebachen, Aasenhus" i Soknedal og Anne vokste opp der. Hun kom til plassen Moagjerdet da hun giftet seg med enkemann Mikkel. Det var Mikkels 2. ekteskap og hennes første. De hadde ingen felles barn.	Østhus, Anne Hansdatter (I432)
1146	Foreldrene var ikke gift da Alberta ble født.	Mark, Alberta Handine Petersdatter (I1593)
1147	Foreldrene var ungkar Peder Hansen Hagen og pike Anne Olsdatter Husby... Foreldrene var ikke gift da Ingeborg ble født, så hun var innført som "uægte". Ved folketellingen i 1891 bodde hun sammen mannen og to døtre og var innført med at hun var: "Lidh borte paa Kvindeligt dagarbeide". Da hun døde bodde de på Selsbakøien i Trondheim. Hun døde av "Nyresyge".	Ingeborg Pedersdatter (I3111)
1148	Forlover: Oluf Kristoffersen Egset	Familie: Petter Olsen Høve / Oline Hansdatter Søpstad (F7)
1149	Forlovere gårdmann Anders Worseth og gårdmann Anders Langørgen.	Familie: Anders Larsen Langørgen Vorset / Berit Olsdatter Høstad (F449)
1150	Forlovere: Lars Pedersen og Ole Olsen Beseth	Familie: Ole Andersen Høve / Kirsti Olsdatter Beset (F8)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater