Høve-flokken

Treff 1,101 til 1,150 av 4,913

#	Notater	Linket til
1101	Flyttet fra grenda	Folstad, Marit Arntsdatter (I573)
1102	Flyttet fra grenda, oppført på Lynghaugen i 1743.	Løhre, Olaug Hansdatter (I1432)
1103	Flyttet fra grenda.	Øyen, Gunhild Pedersdatter (79787093)
1104	Flyttet fra grenda.	Øyen, Marit Pedersdatter (19938492)
1105	Flyttet fra grenda.	Øyen, Arne Pedersen (18838392)
1106	Flyttet fra grenda.	Øyen, Endre Pedersen (93663648)
1107	Flyttet fra grenda.	Øyen, Endre Pedersen (53276007)
1108	Flyttet fra grenda.	Grytdal, Lars Iversen (61498958)
1109	Flyttet fra grenda.	Øyen, Kari Pedersdatter (89310016)
1110	Flyttet fra grenda.	Løhre, Iver Hansen (31852267)
1111	Flyttet til "Hedemarken", der han døde før 1794, men han etterlot seg ei datter – Marte.	Langørgen, Anders Olsen (4558248)
1112	Flyttet til Brekk, Sømna	Hongset, Andreas Iversen (I2610)
1113	Flyttet til Kristiansund i 1908. Ved død skrev han seg som Chr. Øien (ref. dødsannonse Adresseavisen 29. oktober 1968).	Aunøien, Kristian Olsen (I1724)
1114	Flyttet til Mardal og senere Aunet i Sømna.	Hongset, Ingebrigt Paulsen (I2562)
1115	Flyttet til Osen i 1853.	Blåhammer, Ola Olsen d.y. (I799)
1116	Flyttet ut av bygda. Først til Melhus, så til Frol og i 1865 bodde han i Burenget, Levanger.	Moum, Bernt Eriksen (23103156)
1117	Fogd på Giske. 14 barn.	Ibsen, Jacob Preben Pedersen (57749380)
1118	Folketellingen ble bestemt ved kongelig resolusjon 11. oktober 1865. Tellingen skulle registrere befolkningen pr 31.12.1865.	Kilde (6581568)
1119	Forbehold om at dag/mnd. for trolovelsen er tolket riktig	Familie: Anders Steffensen Marken Høstad / Astrid Jensdatter Berg (F551)
1120	Foreldrene bodde på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal da Arne ble født. Han ble døpt i Soknedal kirke og faddere var Nils Nilsen Vollum (yngre) og Anna Arntsdatter Fossum.	Søpstad, Arne (I1103)
1121	Foreldrene bodde på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal da Normann ble født. Han ble døpt i Soknedal kirke og faddere var Nils Olsen og Gjertrud Arntsdatter Vollum. Det ble lyst til ekteskap i Norsk Lysningsblad 27.03.1937 mellom hovslager Normann Søpstad, Melhus, og Magda Oline Størdal, Flå. Normann tok over smedfabrikken til faren på Melhus.	Søpstad, Normann (I1098)
1122	Foreldrene bodde på Saltvik Østre det året Ellen Gjertine ble født.	Langfjæra, Ellen Gjertine Jakobsdatter (I3116)
1123	Foreldrene til Berit dreiv gården Høstad Søndre på Byneset og hun vokste opp der. Da Berit ble voksen tok hun seg tjeneste og var taus på gården Engan i Børsa. Mens hun var der hadde hun et forhold med soldat Ole Andersen (f 1763, d 10.06.1849) fra nabogården, Høstad Nordre. De fikk en datter utenfor ekteskap, Berit Olsdatter, i januar 1795. I kirkeboken er Berit ført som «pike Berit Sevaldsdtr Engan». Det er uvisst hvor lenge Berit klarte å beholde datteren før hun måtte gi henne fra seg. Ved folketellingen i 1801 var datteren 6 år og oppført som fosterbarn på plassen Skolvolden under Vevik Vestre på Byneset. Berit Olsdatter vokste sannsynligvis opp hos denne familien. Da hun ble konfirmert i 1810 bodde hun på plassen Kvisetgjerdet under gården Kviset på Byneset. Berit Sevaldsdatter ble gift 3 år etter at hun fikk datteren. Hun var fortsatt taus på gården Engan i Børsa da hun giftet seg i 1798 med Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen fra plassen Rathaugen i Børsa (f 1775, død i legd på Skjetnan 1859). Berit var 30 år da hun giftet seg og han var 23 år. Rathaugen var en plass under Meistad Nergård i Børsa. Ved delinga av Meistad i 1798 følgte den nedre Nergård. Plassen ble i tida til Per Sørensen og de første årene Olas far, Ingebrigt, bodde der, alltid kalt Rønningen, men i FT 1801 Rathaugen. Plassfolket hadde 4 sauer og sådde årlig 3/4 tønner korn. Ved FT 1801 bodde de på Rathaugen (hus nr 8) hvor Ola var registrert som "Inderst". Dvs at de leide hus der. Sannsynligvis bodde de der i årene som fulgte. Berit og Ola fikk to barn. Men det siste året Berit levde ble Ola far til et barn utenfor ekteskap med Ingeborg Hansdatter Meistad, f 1787, d 1849: Hans Olsen, f 1829, død i Trondheim 1848. Det er et pussig sammentreff at Ingeborg Hansdatter er søster til Marit Hansdatter Meistad K21, f 1790, d etter 1865, som er min tippoldemor. Da Berit Sevaldsdatter døde i 1830 giftet Ingebrigt seg II med enke Ingeborg Larsdatter Lundene fra Håggån, f 1795, d 1860. Hun satt på Rønningen (Øvingsplassen) under gården Lundene i Børsa, og Ola kom dit. De fikk to barn: Even Ingebrigtsen, f 1831, gift med Marit Johnsdatter Gjerthaugen og kom dit og Anders Ingebrigtsen, f 1834.	Høstad, Berit Sevaldsdatter (95073232)
1124	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Holm, Birger (38622718)
1125	Foreldrene til Guttorm var ikke gift da han ble født og var da uægte. Om foreldrene fra kirkeboka ved Guttorms dåp: "Brithe Guttormsdatter tjenestepige på Engum, ... ... begaaet leiermaal. Ungkarl Lars Larsen Kallestad under Molsnæs af Qvamsøe Sogn." Guttorm var gift med Johanna Thomasdatter (f 1809, d 1890). De fikk 3 barn.	Engum Livden, Guttorm Larsen (I3162)
1126	Foreldrene til Haftor Olsen var visstnok fra Hølonda og faren het Ole, men jeg har ingen nærmere opplysninger. Han var bror til Mikkel Olsen Mellingseter og Nils Olsen Konstad på Hølonda (far til Simen Melby). Haftor Olsen giftet seg i 1678 med enka etter Tor Einarsen Aunan, Berit Ingebrigtsdatter Aunan. Berit og Tor hadde giftet seg ca. 1660 og var bondefolk på hjemgården til Tor, Synner-Aunan i Skaun. Da Berit ble enke ble hun alene med 4 barn som Haftor fikk på kjøpet da han fridde til Berit. Berits første mann hadde ennå ikke tatt over hjemgården da han døde. Det var fortsatt hennes svigerfar, Einar Tomasen, som stod for bygselen, men da sønnen døde overga han gården til Berit og hennes nye mann, Haftor. Så fra 1678 overtok Haftor bygselen på Synner-Aunan etter svigerfaren hennes og dreiv der til 1722. Gården brant ned 11 år etter Haftor hadde tatt over drifta av gården brant husene i Synner-Aunan ned ei vårnatt i 1689. Alle «unntatt et lidet duende Torch eller Badstue». I flere år etterpå ba Haftor seg «forskaanet» for skatten. Dette var 30 år etter husene i Nord-Aunan hadde brent ned. At ikke husene på begge brukene brant ned under disse brannene, tyder på at det ikke var fellestun i Aunan. Store skogsdrifter har prega gårdsdrifta i Synner-Aunan, iallfall de to siste hundreåra. Under matrikkelarbeidet i 1660-årene kom de til at de to Aun-bruka måtte behandles som like bruk. I 1723 ble det derimot sagt at Synner-Aunan kunne tåle pålegg i skylda, mens Nord-Aunan da var «forfalden» og burde få avtak. Det ble også regnet med mer krøtter i Synner-Aunan: 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 8 sauer og 4 griser. Einar Aunan svarte i 1747 tiende av 10 tønner bygg, 10 tønner blandkorn og 20 tønner havre og 6 melkkyr. I følge Skaunaboka har Synner-Aunan vært en svært gammel slektsgård. Da Kristoffer Eidsmo solgte gården i 1917 kan «Einars-folket» følges 300 år og 10 generasjoner tilbake, bare avbrutt av Haftor Olsen som giftet seg i 1678 med enke Berit Ingebrigtsdatter.	Aunan, Haftor Olsen (77773552)
1127	Foreldrene til Jens er ikke kjent. Det finnes ingen dokumentasjon om Jens før han nevnes som bruker på Bjørgen. Jens er den eldste dokumenterte fra vår slekt på gården Bjørgen på Rognes. Han var bonde på Utstu Bjørgen og var født omkring 1580. Når han tok til som bonde på Bjørgen er ikke stadfestet, men det kan tyde på at min slekt på Bjørgen går nesten 400 år tilbake i tid. Det er ukjent hvem kona til Jens var. Jens nevnes i 1657 med 4 kyr og noen småfe og hadde da nærmest et slags kår av gården. Men da var det mange år siden han ga fra seg til sønnen Haftor. Haftor bygslet gården av bispen. I 1657 hadde Haftor 29 storfe, 4 geiter, 20 sauer og svin. Same året var det en Anders på det andre bruket som hadde 14 naut, 6 geiter og 5 sauer. I manntallet for Støren i 1664 var det bare et bruk på Bjørgen. Haftor var 54 år, og han hadde to sønner som var Jens sine barnebarn: Jens var 14 år og Anders 2 år. I manntallet var ikke damene registrert, men det var sikket både kone og døtre på gården. Gården Bjørgen Gårdsnavnet Bjørgen finner vi i Soknedal og på Kvikne der skriveformen er Bjørgan. Det oser av elde av navnet. I gammelnorsk Bjorg, fl. Bjorgir. Felles for disse gårdene er at de ligger høyt og fritt over dalen. Sagnet sier at Bjørgen var en av de få plassene det røyk fra etter at Svartedauden hadde gjort ifra seg våren 1350. Det er merke etter dyregraver inne på markene og i fjellet. Og slagg etter jernvinning og andre merker etter myrmalmbrenning vises enda (pr 1970) ved veistien mot Hålia. Fotefar etter folket i jakt og fangst – og i arbeidsliv. I gamle sagn og legender er det sagt at busettinga på Bjørgen er utgammel, men det har vært lite av jordfunn til å tidfeste busettinga på. Fra Utstu på Bjørgen ble det i sin tid innlevert et fragment av en klebersteinsgryte. Den ble funnet i nærheten av Tyssbekken for over en mannsalder siden, og kan stamme fra et jordfunn langt tilbake i tida. Og gryta stammer nok fra middelalderen. Det er ellers funnet ei kuleform av kleberstein under hagearbeid på samme garden. Begge funn er levert inn på Videnskabsselskabet i Trondheim. Like ved Bjørgen-gårdene ligger ellers en del hauger som godt kan være gravhauger. I formen tyder flere av dem på at de nok ikke er laget av naturen. Jens og kona hadde en sønn som er kjent: Haftor Jensen, f 1609, d 1693. Tok over gården Bjørgen etter sin far.	Bjørgen, Jens (I1268)
1128	Foreldrene til Karen Johanna var ikke gift og hun vokste opp hos mora på Svardal i Budalen. I 1920 bodde hun hos mora på Svardal (32/1), og at hun "Forsørges av morsøsteren". Dvs at det var hennes tante Marit d.y. som dreiv gården og at hun var "Adopteret med full kost" Karen Johanna giftet seg i Budal kirke 10.07.1941 med Lars Johansen Enlihaug fra Budalen, f 18.05.1890, d 25.05.1962. De fikk en datter Liv Kjellfrid Svardal som tok over gården etter foreldrene.	Svardal, Karen Johanna (81387909)
1129	Foreldrene til Ragna var ikke gift. Hun vokste opp hos sin mor og besteforeldrene på plassen Bjørklund (Birkelund) på Langstein. Ragnas mor, Marie, var oppført som hjemmeværende datter da Ragna ble født. Ragnas far var ugift steinarbeider Bjarne Johansen Stokmo, Stjørdal. Faddere var gårdbruker Johan Peter Eliseusen Hammerberg og hans kone Mette Jørgine Johnsdatter, Tor Arntsen Sten og hans kone Randi Gjertine Petersdatter. Ragna var eneste datter til Marie. De flyttet senere til Lauvlund på Langstein da Ragnas mor giftet seg med enkemann Petter Høve i 1937. Ragna giftet seg i 1944 med gårdsarbeider Asbjørn Aursjø og de var bondefolk på Røkke (63/1), Skatval. Lysning hos sorenskriveren i Stjør- og Verdal kunngjort 24. juli 1944. I følge datteren Ingebjørg giftet de seg 28.07.1944. Felles bilde av familien ble tatt den dagen og derfor manglet Klara for hun hadde født datteren Oddny to dager før bryllupet. Asbjørn tok over gården etter sin mor. Ragna og Asbjørn fikk 12 barn.	Eidsmo, Ragna (75344744)
1130	Foreldrene var "Husmannsfolk på Hoebachen, Aasenhus" i Soknedal og Anne vokste opp der. Hun kom til plassen Moagjerdet da hun giftet seg med enkemann Mikkel. Det var Mikkels 2. ekteskap og hennes første. De hadde ingen felles barn.	Østhus, Anne Hansdatter (I432)
1131	Foreldrene var ikke gift da Alberta ble født.	Mark, Alberta Handine Petersdatter (I1593)
1132	Foreldrene var ungkar Peder Hansen Hagen og pike Anne Olsdatter Husby... Foreldrene var ikke gift da Ingeborg ble født, så hun var innført som "uægte". Ved folketellingen i 1891 bodde hun sammen mannen og to døtre og var innført med at hun var: "Lidh borte paa Kvindeligt dagarbeide". Da hun døde bodde de på Selsbakøien i Trondheim. Hun døde av "Nyresyge".	Ingeborg Pedersdatter (I3111)
1133	Forlover: Oluf Kristoffersen Egset	Familie: Petter Olsen Høve / Oline Hansdatter Søpstad (F7)
1134	Forlovere gårdmann Anders Worseth og gårdmann Anders Langørgen.	Familie: Anders Larsen Langørgen Vorset / Berit Olsdatter Høstad (F449)
1135	Forlovere: Lars Pedersen og Ole Olsen Beseth	Familie: Ole Andersen Høve / Kirsti Olsdatter Beset (F8)
1136	Forstoppelse	Aunøien, Elias Olsen (I34)
1137	Fosterdatter	Eggen, Mali Andersdatter (I1561)
1138	Fostermor til Ole Larsen.	_____, Karen Sivertsdatter (I3042)
1139	Fra boka Gard og grendeliv i Budalen står følgende om Svardal i Hans sin tid, omskrevet og redigert til bokmål: Gården skiftet ofte eier og bygselrett. Først på 1700-tallet var det stiftskriver Morten Wiumb, deretter en kort periode Peder Hansen Holst, og så Monsieur Marcus Højer. Også til Svardal kom det ubudne gjester på barfrosten seinhøstes i 1718. Det var en tropp av Armfeldts karoliner. De kom ikke helt uventet – fra Solumsgrenda hadde ryktet gått i forveien. Derfor var både hester og buskap drevet unna. Men svenskene var både sultne og frosne, og de forsynte seg fra stabbur og lemmer. Følgende ble plyndret på Svardal: 2 vog kjøtt, 1 tønne grovt byggmel, 1 pund mel, 12 merker smør, 1/4 tønne sild, 1 tønne surkål, 1 fell, 1 ditto (antakelig en ny fell), 1 sengedyne, 1 dundyne, 1 skreddersaks og et rep, 3 lass høy. I tillegg fikk drengen ødelagt klærne sine. Etter svenskenes krigstog i 1718 ble det 6. mars 1719 holdt ting på Støresmo for Støren Gield for å vurdere skadene allmuen hadde lidd. Her møtte Hans Svardal og krevde 10 riksdaler, 3 ort og 18 skilling i erstatning. Han ble også fritatt for «Påbuden Krigsskatt» i 1720. I Fogderiets matrikkel fra 1723 er Svardal vurdert som «tungdrevet og lite egnet for korndyrking». Det finnes seter i heimrøst og middels beitemark. Det er skog til husbruk. Utsæden var på 1 tønne bygg og 3 tønner havre. Det var to hester på stall, seks kyr i fjøset, fire ungdyr og en liten saueflokk. Fra skifteprotokollen for Gauldal kan vi lese: «Anno 1731 den 20. oct. blev på gården Svardahl, monsieur Marcus Højer tilhørende i Størens gjeld foretagen registrering og påfølgende skifte efter den ved døden afgangne danekvinde Kari Joensdatter. Gjenlevende mand Hans Sverdahl og deris udi ekteskab avlede børn.» Det var fortsatt bygseljord, så det ble bare registrert løsøre: blant annet jernutstyr og andre redskaper til en verdi av ca. 11 riksdaler. 1 brun hest, 8 år gammel, verdsatt til 4 riksdaler. 1 tilsvarende hest, 2 år gammel, 3 riksdaler. 1 okse, 1 år, 1 riksdaler. 1 rød ku, 1 riksdaler. 1 brunsidet ku, 1 riksdaler. 1 kvige med horn, 1 riksdaler. Diverse sauer og geiter. Boets eiendeler var verdt 23 riksdaler, mens gjelden var 12 riksdaler. Det var altså ingen velstand eller arv i vente. Gruvetiden var forbi, og Hans Svardal var en av mange som hadde forsømt garden og satt sin lit til kobberet. For trekull og setteved hadde han et tapt krav på 12 riksdaler til verkets deltakere. Svardal kom etter hvert i hendene på den rike byborgeren Hans Hornemann. På denne tiden fantes det en kvantsag i Svara, og med den fulgte aktivitet og inntekt. I en «Beregning over Saugmester og Saug til Bordskatten», altså skatt til kongen, gir Hornemann i 1739 følgende attest: «Sverdahl Sag, tilhørende Hr. Rådmann Hans Hornemann — står på min egen odelsgrunn — tømmeret tas fra omkringliggende odelsskoger. I år 1739 er det derfra skåret 300 utskipningsbord av sagmester Peder Arentsen.» Denne virksomheten fortsatte i flere tiår. Hans Pedersen på Svardal døde i 1757. Sønnen John Hansen, født 1715 og død 1792, hadde da overtatt etter faren. Hans og Kari hadde flere barn: Marit Hansdatter, f 1708, d 1793. I 1769 bodde hun på Svardal og var tjenestepike, 62 år gammel. Døde ugift 86 år gammel. Ingeborg Hansdatter, f 1709, d 1765. Gift med Peder Arntsen Dyrvoll, f 1713, d 1743. Inderstfolk på Dyrvoll i Budalen. Bosted: 196-01 Dyrvoll. Kari Hansdatter, f 1710, d 1765. Gift 06.07.1752 med Ingebrigt Eriksen Enlid (Grubben), f 1716, d 1765. Bodde i Sør-Enlid (Nordistu) (192-04). Hans Hansen, født 1711, døde 23 år gammel. John Hansen, f 1715, d 1792. Tok over Svardal etter sin far. Bruker fra 1754–1792. Peder Hansen, f 1722, d etter 1754. Bodde en tid i Horg. I 1754 bodde han i Osen, Bjørnør.	Svardal, Hans Pedersen (I1186)
1140	Fra kirkeboken over gravfestede: "Joen Storhugdal, 61 aar"	Hugdal, John Johnsen (I993)
1141	Fra Nordigard Eggan, Skaun	Familie: Anders Ivarsen Bjørgan / Kari Ivarsdatter Eggan (F95)
1142	Fra Skaunaboka del 2, side 293-294: Ivar Jøsteinsen fra Bjørtjønnåsen på Hølonda, f ca. 1690, d 1752, tok over bruket Oppigård By i Skaun da han ble gift med enka etter Pål Olsen. Ivar var korporal og lensmann. Han var onkel (farbror) til klokkeren Jøstein Andersen på Krokstad og til Mari Rekstad. Gift 1721 med enke Ingeborg Lødensdatter By. Ivar dreiv bruket fra 1721–1752. Sønnen Løden tok over da faren døde. Følgende skrives om bruket OPPIGARD BY: Her, slik som på Nergård, var det enestående til velstand i 1800-årene. Arven etter Løden Olsen i 1844 var 1213 spdr. Samme folket har holdt til der fra 1600-åra og fram til i dag, bare med et brudd i ættelinja da hølondingen Ivar Jøstensen i 1721 gifta seg med enka etter Pål By, og det ble etterkommerne til Ivar som fortsatte der.	Bjørtjønnås By, Lensmann Ivar Jøsteinsen (I1526)
1143	Fra slektsforum på Slekt og Data har jeg funnet opplysninger om familien: Nils og Karen hadde barna: Marith, Aaselle, Svend, Bereth Maria, Mareth, Inger og Niels (f 1758).	Nils Andreas Svendsen (I186)
1144	Fra Sørstu	Amdal, Guru Andersdatter (I1005)
1145	Från Henrik (Nils sin far) härstammade släkten Hetta i Matarengi (se vidare Mörtberg). Nils, vars sonson Erik Olofsson Rahtu var birkarl, blev stamfar för släkten Rahtu i Kuivakangas. Bomärket användes 1694 av nämndemannen Mickel Mickelsson Rahtu. År 1755 använde nämndemannen Erik Rahtu i Kuivakangas ett bomärke som var likt en eskulapstav. Nevnt 1582–1610. Husbonde på Hätta gård. I längderna å Piekkola 1557–1572. Husbonde på Piekkola eller Piekko gård i Matarengi.	Rahtu, Nils Henriksson (46808666)
1146	Frank og kameraten Ingvar Ingesen Solberg hadde dratt sammen ned til elva Stavilla (ei sideelv til Sokna) for å fiske, da elva plutselig flommet opp og tok med seg guttene – og begge druknet. Det var ingen vitner til ulykken, men årsaken til at elva bråvokste var at det var tordenvær og skybrudd inne i fjellet. Guttene som sto i bruset fra elva hørte ikke tordenværet som gikk oppi fjellet og ante fred og ingen fare. Som viltre 11-åringer hadde de sikkert hoppet ut på steinene i elva for å komme nærmest de beste kulpene, hvor de visste at fisken stod. De hadde vært og fisket der mange ganger før. Da vannmassene steig og elva ble striere klarte de ikke å berge seg i land, men ble dratt med i det frådende vannet. Frank ble dratt med den strie elva og ble funnet 3–4 km fra stedet han falt uti. Han ble funnet i Sokna 8. juli og Ingvar dagen etter. Frank bodde da hos sin tante Dorthea (f Aunøien) og mannen Ole Johan Husby på Bjørklund (gnr 130, bnr 11) i Soknedal. De kjøpte 1,5 mål jord av Aasenhus på Bakken i 1937 og satte opp hus der samme året. Dorthea og Ole var barnløse og da Margit ble skilt fra Franks far i 1947, fikk hun hjelp av søsteren og mannen som pleieforeldre for Frank. Adresseavisens omtale av hendelsen 9. juli 1941: «To gutter i Soknedal druknet under fiske Den ene, Frank Husby, funnet i en kulp. Sokning pågår etter Ingvar Solberg En drukningsulykke som har vakt sorg i vide kretser hendte i Soknedal onsdag kveld. To gutter, Frank Husby, 11 år, og Ingvar Solberg, 12 år, var i 16-tiden gått ned til Stavilla på fisking. Da det led ut på kvelden og guttene fremdeles ikke var kommet tilbake begynte de pårørende å bli engstelige og leting ble igangsatt. Det tok ikke lang tid før fiskestengene ble funnet ved elvekanten av Ingvars bestefar, og det var grunn til å frykte det verste. Terrenget ved elven der de hadde fisket er nokså vanskelig, og det var meget stor vannføring i elven etter uværet tidligere på dagen. Lensmannen ble varslet og en større styrke drev sokning etter guttene hele natten. I 6-tiden igår morges ble så Frank Husby funnet i en kulp i Sokna av lensmannsbetjent Ingebrigt Stavne og fhv. lensmann Arne Vagnild, ca. 5 km, nedenfor der fiskestengene ble funnet. Letingen etter Ingvar Solberg fortsatte i hele går, men var ennå ved 23-tiden uten resultat. Heimevernet og en hel del frivillige deltok i letingen, og det ble soknet helt nedover til Støren. Hvordan ulykken er foregått er det ingen som vet, og det blir vel heller aldri klarlagt, men en har tenkt seg muligheten av at elven i den trange Stavilla-dalen har vokset med slik fart etter skybruddet at guttene er blitt overrumplet. Ingvar Solberg var sønn av gårdbruker Inge Solberg, og Frank Husby var pleiesønn av maler Ole Husby. Den triste ulykken gjorde et sterkt inntrykk over hele bygden etter hvert som den ble kjent igår morges.» Adresseavisens omtale av begravelsen 14. juli: Drukningsulykken i Soknedal Dødsofrene begravet under gripende høytidelighet. Begravelsen i går av de to dødsofre fra drukningsulykken i Soknedal ble en gripende høytidelighet. I Myrvang bedehus, hvor høytideligheten begynte, talte pastor Singsås ut fra ordene Esaias: «Mine tanker er ikke eders tanker, og mine veier er ikke eders veier.» Det var videre tale av klokker Træthaug. Det ble nedlagt mange kranser på bårene, bl.a. la guttenes lærer, Jens Aakerli, ned krans fra skolekameratene. Fire gutter var under høytideligheten oppstillet ved hver båre. Ved Soknedal kirke var det også fremmøtt mye folk. Skolebarn dannet espalier fra kirkegårdsporten til graven. Etter at høytideligheten ved kirken var over, gikk de forulykkedes skolekamerater forbi graven og kastet hver sin bukett markblomster på bårene.	Antonsen, Frank (63491235)
1147	Fransvis Olsdatter Aune, f 13.11.1886, d 1956. Gift i mars 1938 (ref. Ny Tid 05.04.1938, s 3, i Bakke sogn med Peder Olsen Hugdal fra Haukdalsmoen, f 1875, d 1953, småbruker og arbeidsformann ved Telegrafverket. Småbrukerkone i Skjerliløkkja under gården Skjerli. Barnløs.	Aune, Fransvis Olsdatter (15243968)
1148	Fredrik Jensen, f ca. 1700, d 1764. Gift I i 1724 med Magret Larsdatter, f ca. 1702, d 1755, gift II i 1756 med Maren Rambeck, bodde på Orkdalsøra.	Villmann, Fredrik Jensen (35648400)
1149	Fredrik Jørnsen Eid, f 1723, d ugift 1757. Ble 34 år.	Eid, Fredrik Jørnsen (66755375)
1150	Fredrik Jørnsen, f 1658, d 1739, ca. 80 år, tok over gården Eid Oppstuggu etter Knut Olsen i 1674. Han må være av folket på Eid ettersom han tok over bygselen i så ung alder, bare 16 år. Navnet hører ikke til i bygda og trolig var han sønnen til kona til Knut Olsen, f 1624. Dvs at Knut var stefaren til Fredrik. Knut hadde tatt over gården Eid ca. 10 år tidligere, like før 1665. Fredrik var gift med Mali Olsdatter, f 1663, d 1751, fra gården Skotterø i Tømmesdalen mellom Horg og Hølonda. Mali ble 88 år. Jørns far, Fredrik Jørnsen, kom trolig utenfra bygda. Han var en mektig mann og fordelte sønnene sine slik: Jørn ble hjemme på Oppstuggu, Ola på Klefstad, Johan i Bortstuggu Restad og datteren Kari ble gift til Stenset. Om gården Eid på Hølonda: (Omskrevet til bokmål fra Hølondboka) Det er ingenting som tyder på at Eid ikke er en av de eldste gårdene i bygda. På eidet mellom Gaustadvatnet og Ånøya ligger et trivelig sted å bo, både med tanke på terreng og jord. Våren kommer tidlig til Eids-gårdene, og landskapet er åpent. Åsene holder seg mer på avstand enn ellers i bygda. Topografisk sett var ikke Eid noen sentral gård i bygdesamfunnet, men det var relativt kort vei både til gårdene i Gauldalen og til Skaun. Vi kan anta at nabogårdene Skjegstad og Gaustad ble ryddet lenge etter at den første rydningsmannen slo seg ned på Eid. Gården var kanskje i flere hundre år den eneste bosettingen ved Ånøya og i den nordvestlige delen av bygda. Ikke minst understøtter navnet gårdens alder. Det naturlige, usammensatte navnet er et av de få gårdsnavnene som fortsatt brukes i ubestemt form. Gården fikk navn etter eidet mellom vannene – Eið. Uttalen er Eij, og i genitiv heter det Ess (for eksempel Esshaugen). Det er ikke funnet oldsaker der, men det skal ha vært gravhauger på Eid. Haugene ble planert bort under jorddyrking, men i 1927 var de fortsatt godt synlige. De lå i hellingen ved veien, rett nedenfor husene på Nestuggu, like under Storfuruhaugen, som i eldre tid ble kalt Gaustadhaugen, fordi man kunne se Gaustad derfra. Eid ligger om lag 150 meter over havet. I øst grenser gården til Skjegstad og Berg. I sør ligger Gaustadvatnet og Gaustad, med elva Bøvra som grense. I vest ligger Jåragårdene Restad og Klefstad. Eid grenser altså på tre sider til gårder med endelsen -stad. Inne i Rotåsen når eiendommen opp mot 300 meter over havet. Her lå den gamle Rotåsgården, som tidlig på 1600-tallet ble lagt øde og siden brukt som slåtteland under Eid. Senere kom husmannsplassen Rotåslykkja og flere slåttebuer og små hytter der. Grefssjøen var også et godt fiskevann. Den ble demt opp til sag- og kvernbruk, og senere for elektrisitetsverk. I nord grenser Eid til Myra og Ånøya. På Eid var det muligheter både for fiske og korndyrking, og senere ga skogen et viktig tilskudd til næringsgrunnlaget. Både kornet og fisken kan ha vært årsaken til den høye landskylden der før Svartedauden i 1350, slik vi har vitnesbyrd om fra Skjegstad så sent som rundt år 1700. Selv etter at skogen ble en viktig næringskilde, var fisken fortsatt verdt å regne med. Et kårbrev fra 1861 påla gården å levere en viss mengde fersk fisk til kårfolkene for hver våg som ble fisket. Gjennom tidene har mange hatt sitt utkomme på Eid. Gården hadde en stor tjenesteflokk, både drenger og tjenestejenter. Da proprietærene bygde sager, førte det til nye leveveier. Sagmesteren bygslet jord og bygde seg hus ved Eidssaga. Og her ved Eidåa, i «Saugstuen», bodde bygdas første moderne proletar – en mann som bare eide en liten stue og ikke et eneste husdyr. I 1801 hadde folketallet på Eid steget til 27 personer. Fredrik og Mali fikk 5 barn 1. Jørn Fredriksen Eid, f 1698, d. 1769, 72 år. Tok over gården Eid på Hølonda etter sin far ca. 1735. Jørn var lensmann. 2. Ola Fredriksen Eid, gift med Berit. De fikk 3 barn. Bondefolk på gården Klefstad og i Klefstadåsen på Hølonda. Bygselbrev 1736. I hans tid stod drifta på topp. 3. Johans Fredriksen Eid, f 1704, d 1775. Gift med Berit Olsdatter Estenstad, f 1718, d 1792. Tok over gården Bortstuggu Restad på Hølonda ca. 1740. De fikk mange etterkommere som med tiden fylte hele Sørbygda og Tømmesdalen. 4. Arnt Fredriksen Eid, gift 1763 med enke Anne Olsdatter Krokstad fra Skaun. Bodde på Mellingsetra i Skaun, senere på Krokstad. 5. Kari Fredriksdatter Eid, f 1708, d 1737. Gift med Nils Arntsen Stenset, f 1708, d 1767. Nils tok over gården Stenset på Hølonda etter faren ca. 1730. Nils var lensmann som faren.	Eid, Fredrik Jørnsen (I1443)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater