Høve-flokken
Notater
Treff 1,201 til 1,250 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1201 | Født i Utstu' Buset på Singsås. Bonde på Holmli Østre i Verdal. | Buset, Jens Jensen (I1974)
|
| 1202 | Født i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota. Bernice bodde hjemme i 1940 og jobbet som servitør på kafé, sannsynligvis på hotellet til faren. Hun giftet seg i Stanley, Nord-Dakota i juni 1945 med Conrad (Connie) Anderson, f 08.06.1916, d 11.03.1994. Bosatt i Palermo hvor Bernice var lærer i Stanley og Palermo. Connie døde i 1994 og Bernice fortsatte å bo i Palermo til 2011 da hun flyttet inn på Mountrail Bethel Home. Bernice var aktiv i samfunnet og i kirken sin. Hun var kirkeorganist i 38 år og var aktiv i kirkens damegruppe. Bernice var aktiv i områdets historiske samfunn, Stanley Retired Teachers Association og var en dedikert frivillig ved Mountrail Bethel Home. Gravlagt i Faith Lutheran Cemetery, Palermo, Nord-Dakota. De fikk 3 sønner Mark, Milo og Conrad Dean. Nekrolog om henne på «Find a grave»: Bernice Hanson Anderson, 92, fra Palermo, døde onsdag 22. mai 2013 på «Stanley nursing home». Her funeral service will be Wednesday, May 29, 2013 at 2:00 p.m. at Faith Lutheran Church in Palermo. Visitation is Tuesday, May 28, from 10 a.m. to 5 p.m. at Springan Funeral Home, Stanley. Burial will be in Faith Lutheran Cemetery, Palermo. Bernice ble født 21. oktober 1920 som datter til Carl og Hansena (Garnes) Hanson i White Earth, Nord Dakota. Hun vokste opp og gikk på skolen i White Earth. Bernice gikk på Jamestown College og Minot State Teacher's College. Hennes første lærerjobber var i Coteau og deretter i Stanley. Hun giftet seg med Conrad (Connie) Anderson i juni 1945 i Stanley. De bosatte seg i Palermo hvor Connie var depotagent og Bernice fortsatte sin lærerkarriere i Stanley og Palermo. Connie døde i 1994 og Bernice fortsatte å bo i Palermo til 2011 da hun flyttet inn på Mountrail Bethel Home. Bernice var aktiv i samfunnet og i kirken sin. Hun var kirkeorganist i 38 år og var aktiv i kirkens damegruppe. Bernice var aktiv i områdets historiske samfunn, Stanley Retired Teachers Association og var en dedikert frivillig ved Mountrail Bethel Home. Hun etterlater seg sønnene, Mark (Ellena) Anderson, Palermo og Dean Anderson, Bismarck; svigerdatter, Kathy Mork, Stanley; barnebarna: Aaron Anderson, Ben, Taylor, Brandon Hanson, Nicholas og Zachary; og oldebarn: Sean, Shelby og Cody. Bernice var lengstlevende av søsknene og da hun døde etterforfulgte hun sine foreldre; ektemannen Connie; sønnen Milo; brødrene Ralph og Harry; og søsteren LaVern. Springan Funeral Home (sign.) | Hanson, Bernice (32120012)
|
| 1203 | Født i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota. Harry Oliver bodde hjemme i 1940 og jobbet som arbeider på sagbruk. Han var i «US Navy» under 2. verdenskrig. Gift i Miles City, Montana 09.12.1939 med Myra Daphne Ness, f 06.06.1915, d 15.06.1980. I følge Harry og Myras sønn, Harold Craig, startet de på slutten av trettiårene opp «Hanson's Ding-aling Circus». Det var trange tider og de fleste kinoene i de små byene måtte stenge, da kjøpte Harry en kinoprosjektor og reiste rundt i småbyene i mange år og viste filmer. Harry og kona bodde en tid i Coal Harbor, Nord-Dakota, hvor de hadde et motell som var bygd av tømmer fra det revne hotellet til foreldrene. De flyttet så til Duluth, Minnesota, hvor han jobbet som sveiser på et skipsverft. Fra 1947 jobbet han på vannverket i Bismarck, Nord-Dakota, til han pensjonerte seg i 1979. Da sønnenn Craig giftet seg 07.10.1972 bodde Harry og kona i 822 W. Ave. A. Gravlagt på Sunset Memorial Gardens, Bismarck. De fikk en sønn Harold Craig. I «The Bismarck Tribune» er dødsfallet omtalt 21.08.2005: «Harry Hanson, 86, died Aug. 20, 2005, in a Mandan hospital. Services will be held at 1 p.m. Wednesday, Aug. 24, at Lutheran Church of the Cross, Bismarck, with Rev. Donna Dohrmann officiating. Burial will be in Sunset Memorial Gardens, Bismarck. Arrangements are pending with Eastgate Funeral Service, Bismarck.» Jeg har funnet Harrys grav på «Find a grave». Han ble gravlagt på Sunset Memorial Gardens i Bismarck, Burleigh i Nord-Dakota. På gravsteinen er det inngravert «US Navy, World War II» og det betyr at han tjenestegjorde i marinen under 2. verdenskrig. På samme nettsted fant jeg også hans kone Myra D. Hanson. Hun var født 06.06.1915 og døde 15.06.1980. Gravlagt på samme kirkegård. Følgende har jeg funnet om Harry Hanson i «The Bismarck Tribune»: There will be no visitation since cremation has taken place, and his family invites friends to join them at Harry's home, 822 W. Ave. A, today at 7 p.m. to gather and share memories. Harry Oliver Hanson was born Oct. 9, 1918, at White Earth, the son of Carl and Hansena (Garnes) Hanson. He was raised and attended school in White Earth. He entered the US. Navy and served as a seaman first class during World War II. On Dec. 9, 1939, Harry married Myra Daphne Ness at Miles City, Montana. They lived in Coleharbor, where they owned a hotel and operated Hanson's Ding-aling Circus, and also in Duluth, Minn., where he worked as a welder in the shipyards. He began working at the water plant in Bismarck in 1947 and became the superintendent in 1966. Harry retired in 1979 and continued to live in Bismarck. Harry was a member of the Sons of Norway and was president of the North Dakota Water Works Association. Harry is survived by his son and daughter-in-law, H. Craig and Mary Hanson, New Castle, Colo.; his grandchildren, Eric Hanson, Kansas City, Mo., David and Kim Hanson, Fort Collins, Colo., Deidre Hanson, Grand Junction, Colo., and Rachel Hanson, New Castle, Colo.; his sister, Bernice Anderson, Palermo; and his nephews, Mark Anderson and Dean Anderson. He was preceded in death by his wife, Myra Hanson, in 1980; his brother, Ralph Hanson; his sister, Lavern Hanson; and twin grandsons, Mark and Mathew Hanson. (Eastgate Funeral Service, Bismarck). Visit the guest book at bismarcktribune.com | Hanson, Harry Oliver (67341087)
|
| 1204 | Født i Østersund av norske foreldre. Emigrerte til Ishpeming hvor hennes far var "miner". | Hanger, Olga Matilde (86291888)
|
| 1205 | Født på plassen Hovinseggen i Horg. Anders og kona Kari bosatte seg som nygift som husmannsfolk (hmf) i Lynge-bakken på plassen Bakken Nordre (Nord-Bakken) gn 213, bn 9, under Nedgarden på Lyngen i Horg. Jordbruksareal 70 mål, dyrka 25 mål. Skogbruksareal 7,5 mål prod. Bruket ligger 3,5 km fra Lundamo stasjon, 170 moh. Plassen lå under Nedgarden på Lyngen. Kona Kari kom fra plassen Stenen. Hun døde i 1793 og ved skifte etter henne i 1794 var det et bu på 3 daler 3 ort 23 skilling. Anders døde på Nord-Bakken i 1794. Sønnen Mons tok over festet på plassen. | Hovinseggen Lyngen, Anders Olsen (I1238)
|
| 1206 | Født på Refsetgjelan på Rognes. Hun døde i Trondheim. | Refseth, Marit Johnsdatter (I416)
|
| 1207 | Født på Svardal. Gift med Peder Andersen Dyrvoll, f 1713, d 1743. Inderstfolk i Budalen. Bosted: 196-01 Dyrvoll. Registrert som Ingbor Hestflot, 57 år, da hun døde. | Svardal, Ingeborg Hansdatter (I2948)
|
| 1208 | Født på Ølsholm. Familien flyttet til Viggja i 1729. | Ølsholm Viggen, Ole Johansen (63709039)
|
| 1209 | Følgende er registrert som faddere i klokkerboken for Melhus, Leinstrand: Maren Kolstad, Ole Larsen Kolstad, Ingeborg Søbstad, ... Hans Søbstad, Andreas Hanger? | Søpstad, Karl Marius Hansen (I1050)
|
| 1210 | Følgende opplysninger har jeg fått fra hennes datter Synnøve og barnebarn Nanna Elisabeth Berntsen: Nanna Jørgine Olsen (gift Eriksen) født i Badderen 29. desember 1916, døde 24. juni 1999 på Mehamn Helsesenter. Nannas første barn med Hedly Eliassen (før hun giftet seg med Halfdan): Nancy Eliassen født 19. juli 1938 og død 17.09.2002. Nancy giftet seg med John Andreassen i 1961 i Badderen i Kvenangen. Barna: Gunn Lise f.i Båtsfjord 28.januar 1962 Pål Jonny f. i Båtsfjord 22. november 1963 Stig Hedley f. i Båtsfjord 29.02.1968 Nanna Jørgine giftet seg med Halfdan Andreas Eriksen 14.august 1941 i Honningsvåg (krigstid, vigselmann i Honningsvåg). Halfdan var født 11. november 1915 på Lyngsletta, Gamvik kommune. Nanna og Halfdan fikk 3 barn: 1. En gutt døde under fødselen 31. oktober 1941. (Veslegutt Eriksen.) 2. Synnøve Eriksen (gift Berntsen ) født 14. mai 1943 på Skjånes i Gamvik kommune. 3. Torill Eriksen født 22. februar 1946 på Lyngsletta i Gamvik kommune. Barnløs. Synnøve Eriksen giftet seg 8. juli 1967 med Hermod Gunnvald Berntsen født 29. mars 1941, Kvannås, Lenvik kommune. Hermod døde 28. mai 2007, Kvannås, Lenvik kommune. Synnøve og Hermod fikk 3 barn: 1. Bjarte Harald Berntsen (født 5. mai 1968 Sørkjosen, Nordreisa kommune) giftet seg med Sissel Meling (gift Berntsen) født 7. juli 1969 i Tananger. De giftet seg 4. september 2008 i Portugal. Bjarte og Sissels barn: Håkon Berntsen født 19. januar 2003 i Stavanger, Solveig Synnøve Berntsen født 20. september 2005 i Stavanger, Og tvillingene: Astrid Cecilie Berntsen og Gunhild Gudrun Berntsen. Begge født 12. juli 2007 i Stavanger. 2. Gunnhild Berntsen - født 7. oktober 1971 i Tromsø, er samboer med Robert Waage født 29. mars 1959. Sammen har de en sønn: Aksel Eugen Waage født 19. januar 2013 i Tromsø 3. Nanna Elisabeth Berntsen, født 21. desember 1980 på Finnsnes helsesenter. | Olsen, Nanna Jørgine (I161)
|
| 1211 | Følgende var anført i kirkeboka : "Gravfestet 24.03.1694, Joen Hugdallens lille søn Peder, 1 aar 6 uger" | Hugdal, Peder Johnsen (I991)
|
| 1212 | Først på 1600, i Schatt-Register 1626, er det «Elluf på denne Boedahl». Det er også denne som utreder Koppskatten 1645. Det er også en Gurie på gården som helst er hustru. Når så kvegskatten skal ut i 1657 sitter Gurie som enke med 12 storfe, 20 sauer og 6 geiter og betaler 1 daler 1 ort 8 skilling til kongens kasse. Fra å være klostergods med tiende til Singsås kirke er det nå kongens fogd som er bygselrådig. Presternes Mandtall 1664–66 «på mandkiøn udi Singsaas Annex» og som var et av de siste verv som den alderstegne prelat Anders Bernhoft var pålagt har preg av hastverk. Da angis en Peder Ellevsen som bruker og det er nok riktig. Han var født 1624 og trolig sønn til Elluf. Da er også nevnt en husmann, Inbrekt 41 år. | Lillebudal, Ellev (I1172)
|
| 1213 | Første gang Ingeborg nevnes er i 1780 og da var hun gift med Ola Olsen og var plassfolk på Steinmyren under Galtvik på Frosta. Mannen døde før 1786 og hun giftet seg II med John Kristoffersen Korsnesveien. De var plassfolk på Steinmyren. | Ingeborg Andersdatter (I2185)
|
| 1214 | Første gang Ole Ingebrigtsen med sikkerhet er omtalt er i forbindelse med koppskatten i 1645. Da var fullgårdsmannen Ole oppført med følgende husstand over 15 år: Olle Løren, hans Høestrue, Estenn Løren, Ingebricht Løren, Siri Løren, Guri Løren, Guri jun Løren, og Elli Løren. Jordboka 1648 viser at det var to gårder på Løhre. På det ene bruket (matr. nr. 190) var Ole Ingebrigtsen fullgårdsmann 2 spann 12 mkl. Det andre bruket var tomannsbruk (matr. nr. 191), hvor Peder og Hendrich var brukere av parter i samme gård. Det nevnes ingen ting om at Ole var i slekt med Peder og Hendrich. Sønnene til Ole som er nevnt ved koppskatten i 1645 må ha dødd kort tid etter. Kvegskattelista 1657 viser at Ole måtte svare for 27 hester og naut, 2 geiter og 10 sauer. I manntallet 1664 er Oles alder oppgitt til 46 år. Det er ikke nevnt sønner, men han har en dreng, Ingebrith Andersen, 22 år, og en «knecht – soldat» Tøris Tørisen, 23 år. I manntallet 1665 står en sønn Ingebrigt Olsen, 8 år. I 1667 var gården utlagt «Rytteraasæde» som sannsynligvis betyr at gården ble benyttet av en dragon, dvs. en soldat til hest. Skattene kunne være harde. I 1667 måtte Ole svare leidang med 18 mark smør og 1/2 våg mel. Det var samme leidang som i 1633/34 og 1734/36. Hardest står kontributionen 1660 da Ole som fullgårdsmann måtte punge ut med 12 1/2 daler 1 1/2 ort 6 skill. Datteren Siri som er nevnt i 1645 tok over gården etter foreldrene. Hun var gift med Hans Roaldsen Teigen (f ca. 1652, d 1719). Siri hadde spesielle evner: I «Busetnad og folkeliv i Horg», bind 1, skrives det at Siris oppgitte alder da hun døde i 1698, 39 år, kan være feil. Eller så må hun som er nevnt som Oles «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, het hun også Siri som dattera. Uansett om det var mora eller dattera som var ronkjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame som både prest og lensmann skydde. I Horgboka skrives det om ron-kjerringa Siri som er omtalt i et domsdokument over Finn-Kirsten Iversdatter sommeren og høsten 1674. Finn-Kirsten ble dømt til bålet og var den siste «heksa» som ble brent i Trøndelag. Etter tradisjonen var Siri en av elevene til Finn-Kirsten. De to gikk sammen ut over i Samdalen i Horg – ut i fjellene til Samsjøen – og samlet røtter og urter til medisinsk bruk. Siri skulle også være ram til å ta «dygda fra ansmans buskap». Hun slo en tretapp inn i fjøsveggen og melket tappen. Det var fløte hun fikk i asken og den buskapen hun tok fløten fra, ga bare magermelk den dagen. På 1600-tallet var skillet mellom folkemedisin og trolldom ofte uklart, og mange av de kvinnene som drev med urte- og legekunst, risikerte å bli anklaget for hekseri. Ordet «ron» kan ha sammenheng med gammelnorske ord for «besvergelse», «hemmelig kunnskap» eller noe som er skjult. Ei ron-kjerring var ei som drev med trolldomskunster eller signeri. Kirken motarbeidet slike «kloke damer» og det var straffbart å drive med slik helbreding. Myndighetene stadfestet i 1590 at signeri, dvs helbredende magi, var en religiøs forbrytelse. Ved signeri svek en troen på Vårherre og syndsforlatelsen. Utførelse av trolldom, maleficium, det vil si skadelig magi, var å stå i ledtog med djevelen. For myndigheter og konge på 1600-tallet var skrifttroskap viktig. I 2. Mosebok 22–18 heter det litt avhengig av oversettelse: «En trollkvinne skal du ikke la leve». Ole og kona hadde 2 barn som er kjent: 1. Ingebrigt Olsen Løhre, f ca. 1657. Nevnt i manntallet 1665. 2. Siri Olsdatter Løhre, f ca. 1659, d 1698. Tok over gården Løhre etter sin far. Gift med Hans Roaldsen Teigen, f ca. 1652, d 1719. Bondefolk på Løhre. Hun ble anklaget for å være ron-kjerring, i ledtok med djevelen, men ble frikjent. | Løhre, Ole Ingebrigtsen (I3063)
|
| 1215 | Første gang Torger dukker opp i kildene er som bruker på Løvset ved matrikkelinnføringen i 1661. Det er ikke nevnt noe slektskap til forrige bruker på gården så det er uvisst hvor Torger vokste opp. Brukeren før Torger var Lars Løvset og han betalte kvegskatten i 1657 for 3 hester, 15 kyr, 7 geiter, 5 sauer og 2 griser. Beløpet han måtte betale var 8 skilling for hver hest og ku, 2 skilling for hver geit og 1 skilling for hver sau og gris. Torger var bruker på gården Løvset (256/1) på Byneset ved marrikkelinnføringen i 1661. Byneset kirke eide 1 spand. Bartolomæi eide 1/2 øre. Leding skatt 3 1/2 daler. I prestemanntallet 1664–66 var Torger Olsen oppført som bygselmann over Byneskirkens 1 spand og Trondhjem Skriverstues 12 marklag. Torger var medhjelper hos presten O. H. Strøm på Byneset. I 1675 var Torger Løvset fadder til presten Strøms sønn Jakob. I faddergave ga Torger «1 rigsdaler 1 Ort og 8 skilling», og i 1682 var Torger Løvset fadder til prestens tvillingsønner Ole og Peder med en faddergave 1 dl. 1 ort 8 skilling, sitert fra notater i kirkeboken for Byneset for disse årene. Torger og kona fikk en datter som er kjent. Hun tok over gården etter foreldrene. Anne Torgersen Løvset, f 1651, d 1727. Tok over gården etter foreldrene. Gift I med Sivert Eriksen Hanger, f 1650, d 1677 og II med Sivert Johnsen Brendsel, f 1653, d 1713. | Løvset, Torger Olsen (86380712)
|
| 1216 | Første kona til Per Eriksen het trolig Randi. | _____, Randi (21077728)
|
| 1217 | Første sikre oplysning om Ole er da han giftet seg i 1698. Ved manntallet i 1701 var de leilendinger på gården Bredlie i Horg, kanskje hadde de tatt over der da de giftet seg – og de var bondefolk der til de døde. Da de tok over var det én husmann under gården, Evert Olsen, 68 år. Bredlie ligger 150 moh 3,5 km nord for Lundamo stasjon. Før jul i 1718 «gjestet» Karolinerne gården. Ole la fram tapslista på tinget i mars 1719 der taksten ble 88 dlr. 1 ort, så de ubudne gjestene hadde forsynt seg godt. Gården ligger 150 moh 3,5 km nord for Lundamo stasjon. I 1964 hadde gården et jordbruksareal på 1424 mål, dyrka 230 mål. Man finner navneformer tilbake til 1557, Bredeliidtt. Ved matrikkelframlegget i 1723 verdsettes gården slik: Noe skog til sagtømmer og husbehov. Tungdrevet, skrinn jord, kornet er usikkert, skarp til eng. Avling: 3/4 tønne bygg, 8 tønner havre. Høyslått: 20 lass. Hester og kreaturer: 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 8 sauer. Seteren kalles Steenslien, 2 mil fra hjemmemarken. Det var en plassmann under gården som sådde 1 vog og hadde 1 ku. Taksert etter gammel matrikkel til 1 spann, forhøyet 6 mark. Det er feil dødsår på Ole i Bygdeboka, skal være 1735 fordi han ble 73 år. Anne og Ole fikk 3 barn: 1. Datter født i Støren 1699. Ikke kjent hvor hun ble av. 2. Halvor Olsen Bredlie, f 1701, d 1792. Tok over gården etter faren. 3. Peder Olsen Bredlie, f 1703, d 1728. Gift 1727 med Berit Halvorsdatter Horg (f 1705, d 1728). Inderstfolk på Horg. Gnr 210, bnr 1. | Bredlie, Ole Halvorsen (I1088)
|
| 1218 | G. 1720 m. Anne Knutsdatter Halsen. f ca. 1698, d 1785. De tok over gården etter faren hennes. Det er uklart hvorfor brødrene hennes ikke tok over. Broren Johan Knutsen bygslet senere halve Geita. Våren 1754 hendte ei ulykke på fjorden. En av kirkbåtene til strandingene, visstnok på hjemvei. kollsegla. En av de som mistet livet var Jon Eriksen Halsen, mens sønnen Knut, Erik Klomstein og en til ble berga. Dessuten druknet også to andre – Lars Olsen Kjøren og enka i Halshåggån – Kari Persdatter. Barn: I. Berit. f 1721, g.m. Per Larsen Geiten (søre). 2. Knut. f 1723, tok over gården. 3. Erik: f 1727, g.m. Marit Johansdatter Meistad. Se gården Aunet. | Haugnes, John Eriksen (I3107)
|
| 1219 | Gårdbruker fra 1875 til 1908 på Moan, Støren. Tok over gården etter foreldrene. Gift 1875 med Ingri Olsdatter Kjøttrø fra Soknedal, f 1847, d 1938. | Moum, Lars Eriksen (I150)
|
| 1220 | Gårdbruker i Aunøien. Tok over gården etter faren i 1928 og satt med den til han døde i 1954. Da han tok over hadde han 14 kyr og hest. Han bygde nytt fjøs på gården i 1938. Etter broren døde tok søstra Sigrid Olsdatter over bruket. Kilde: Bygdefolk og bygdeliv i Støren, bind 2, side 264. | Aunøien, Ole Olsen (I1718)
|
| 1221 | Gårdbruker og fisker ft,1875 | Thomasen, Johan (I288)
|
| 1222 | Gården Hestflått ble ryddet rundt 1620. De som ryddet der ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlinga var årviss. Hestflått nevnes første gang i kildene i lensregnskapene fra 1626. Vår slekt kom dit da John Andersen tok over omkring 1732. I 1744 fikk han kjøpt gården for 80 riksdaler, etter at jordeieren Morten Kiembler døde. John var den første selveier på Hestflått, men maktet ikke å kvitte seg med gjelda. Boet i skiftet etter han var på 268 riksdaler, mens arvingene kun fikk 70 riksdaler på deling. Forfedrene til John Andersen har vært brukere på Hestflått i Budalen så langt tilbake som det er registrert i kildene i lensregnskapene. Første gang Hestflått nevnes er i 1626 og da heter oppsitteren Olle og han er direkte stamfar til John Johnsen. Olle overga tydeligvis gården til sønnen Joen for han er nevnt som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Sjur Hestflåtten var husmann på denne tiden. Dette var før husmannsvesenet var utvikla, slik vi kjenner det fra nyere tid, og Sjur var helst leietaker på gården. John Andersen fikk kjøpt gården for 80 riksdaler i 1744, etter at jordeieren Morten Kiembler døde. John var den første selveieren på Hestflått, men maktet ikke å kvitte seg med gjelda. Boet i skiftet etter han var på 268 riksdaler, mens arvingene kun fikk 70 riksdaler på deling. Sønnen Ole Johnsen overtok gården i 1782 og i hans tid ble gården delt i Nordistu og Sørstu Hestflått. John giftet seg to ganger. Han ble gift I ca. 1740 med Ingrid Olsdatter Svardal (f 1714, d 1753), de fikk fire barn – og gift II i 1756 med Marit Mikkelsdatter Bjerkenås Hauka (f 1724, d 1801), de fikk fem barn. | Hestflått, John Andersen (I2988)
|
| 1223 | Gården Storset kan være fra vikingtida. Hennes far var 5. generasjon som drev gården. Det var Marits bror, Per Johnsen som tok over etter foreldrene. Etterkommerne deres satt på Storset helt til i 1900. Da hadde den samme familien holdt til der kanskje innpå 400 år. Storset-folket levde i nært samkvem med Hammar-folket i Buvika. Som bygselfolk satt Storset-folket godt i det økonomisk. Brukerne på Storset hadde flere muligheter til ekstrainntekter. De hadde båt og naust i Buvikøra, og drev fjordfiske. I tillegg hadde de fiskerettigheter i Setervatnet. Marit kom til gården Mellingan da hun giftet seg med bonden der som var blitt enkemann. Marit døde i 1804 døde i Mellingan da hun var 78 år gammel. Hennes ektemann Lars døde i 1786, 18 år før henne. Mange av mine aner fra gården Storset Det er sterke slektsbånd til gården Storset. Både hennes tante Berit Persdatter K301 og hennes onkel Jens Persen K166 er mine aner. Også Marits søster Randi Johnsdatter K153 er min ane. Det var Randis bror, Per Johnsen, som tok over hjemgården og førte slekta videre på Storset. | Storset, Marit Johnsdatter (I360)
|
| 1224 | Gården Sør-Husby ble delt i flere bruk fra 1764 og kooordinatene for plassering av bruket er omtrentlig. Sør-Husby var altså udelt til i 1764, men da vart det plutselig fire bruk her. Den direkte årsaken var at gardguten, Lars Simensson, som da satt med skjøtet, døde. Men granskar vi vilkåra meir nøye, finn vi ein øko- nomisk svikt hos Sør-Husby-folket, noe som og meldte seg hos dei som prøvde å halde på partar av bruket, Nils Simensson (Halldor Olsson) og Per Endresson. Begge desse familiane gikk fra bruka sine. Da Jens Christian Heide i 1774 selte Trespannsbruket, var kjøparane Halldor Olsson (gift med enka etter Nils Simensson) - 1;2 spann for 246 rdr. - Anders Anders- son - 2 øre 6 marklag for 370 rdr. - Lars Evensson - 2 øre 6 marklag for 370 rdr. - Per Endresson - 1 spann for 491 rdr. Ingen av kjøparane hadde pengar, og heile Trespannsbruket vart pantsett til Th. Angells Stiftelser. I 1787 vart to av Sør-Husby-bruka (2 øre 6 marklag + 2 øre 6 mark- lag) slått saman av Lars Evensson (Bakkan), men snart vart Skora nede ved Laugen skilt ut fra Gjerdet (Per Endresson) og Gjerdet vart delt i to. Delingane - så nær som for Skora - gikk for seg på den måten at kvar skulle ha sin part både av «godt og vondt» - både av god og dårleg jord, og det vart teigblanding og innvikla eigendomsforhold. I 1834 vart brukarane på Sør-Husby einige om jordskifte på innmarka. | Rimol, Ingeborg Nilsdatter (I301)
|
| 1225 | Generert av Chat GPT med mitt tekstgrunnlag: ⸻ Historia om Per Jensen Villmann og Gjertrud Ellevsdatter Kirkvoll Midt på 1600-tallet, i bygda Singsås i Trøndelag, vokste Gjertrud Ellevsdatter opp på den gamle gården Kirkvoll. Hun ble født omkring 1647, inn i en slekt med dype røtter i bygdas historie. Kirkvoll var ikke en hvilken som helst gård. Den hadde vært et hovedsete helt tilbake til vikingtiden og middelalderen, og i generasjoner hadde det bodd folk der som ble regnet som både høgættede og høgt verdsatte. Etter reformasjonen var Kirkvoll prestens anneksgård i Singsås, et sted han tok inn når han hadde embetsgjerning i bygda. Sporene etter det gamle aristokratiske ætteveldet levde fortsatt, både på gården og i folks bevissthet. Gjertrud vokste opp i en stor søskenflokk. Hun var datter av Ellev Kirkvold og Guri Jensdatter fra Vinsnes, og hadde både søstre og brødre som senere satte spor etter seg i bygda. Alt tydet på at Gjertrud kom fra et miljø der det var forventet at hun skulle gifte seg godt – og det gjorde hun. Da hun var 19 år gammel, giftet hun seg med Per Jensen fra gården Digre i Singsås. Per var født i 1631 og var tolv år eldre enn henne. Han kom fra en mektig slekt. Faren hans, Jens Johnsen Digre, var kjent som en stridbar og kraftfull mann med stor buskap og sterk posisjon i bygda. Gjennom mange år havnet han stadig i konflikter, både med bygdefolk og med lovens menn, og til slutt fikk han tilnavnet «Villmann». Dette navnet fulgte sønnene – og ble senere et slektsnavn som har levd videre helt til vår tid. Tidlig i 1660-årene flyttet Per Jensen ut fra Singsås. Sammen med broren Ola søkte han lykken i Børsa. Ola fikk bygselen på den store og verdifulle gården Hammer rundt 1661, men døde bare få år senere. I 1664 tok Per over bygselen. Hammer var kjent som en «megit dyrleit gaard» – bygselen var satt til hele 30 daler, en svært høy sum. Det var bare folk med solid økonomi, dyktighet og anseelse som kunne drive en slik gård. Gjertrud fulgte Per til Børsa, og der ble de bondefolk på Hammer. Sammen bygde de opp et liv preget av hardt arbeid, ansvar og stor familieglede. Mellom 1667 og 1687 fikk de hele elleve barn. Barna spredte seg etter hvert til Smøla, Trondheim, Singsås og Viggja, og gjennom dem vokste Villmann-slekta videre. Per Jensen drev gården Hammer fram til han døde omkring 1687, bare rundt 56 år gammel. Da stod Gjertrud igjen som enke, omtrent 40 år gammel, med ansvar for både gård og barn. Hun tok over bygselen selv og viste stor styrke og handlekraft. Enkestanden ble ikke lang. Allerede året etter giftet hun seg på nytt, denne gangen med Erik Jensen Hanberg, som var hele 20 år yngre enn henne. Med Erik fikk Gjertrud to barn. Hun fortsatte likevel å være den samlende kraften på Hammer. Helt fram til sin død i 1716 stod hun som en sentral skikkelse på gården – en kvinne som bandt sammen gammel storhet fra Kirkvoll med ny makt og velstand i Børsa. Gjertrud døde 69 år gammel, etter et langt liv preget av ansvar, omstilling og familie. Hun hadde opplevd både ungdommens forventninger på Kirkvoll, etableringen på en av bygdas rikeste gårder, tapet av sin første ektemann og et nytt ekteskap sent i livet. Etter hennes død gikk gården etter hvert ut av familien, men sporene etter henne levde videre gjennom barna og slekta. Per Jensen Villmann og Gjertrud Ellevsdatter Kirkvoll ble et knutepunkt i slektshistorien. Gjennom dem ble gamle ætter fra Singsås knyttet til nye bygder i Børsa og Viggja. Navnet Villmann, som en gang startet som et tilnavn på en stridbar bonde, ble et varig slektsnavn. Og Gjertrud – kvinnen fra Kirkvoll – står igjen som en bro mellom vikingtidens arv og etterkommerne som fortsatt bærer historien med seg i dag. | Familie: Per Jensen Digre Villmann / Gjertrud Ellevsdatter Kirkvold (F597)
|
| 1226 | George var født i Medicine Hat, Alberta, Canada og døde 73 år gammel i Gibsons, British Colombia, Canada. Det ser ikke ut til at George hadde barn. han ble gift da han var 50 år gammel med Gloria Jean Moore som hadde et barn fra et tidligere ekteskap. Fra FamilySearch: Married 22.01.1986 to Gloria Jean Moore (born 21.06.1940). Gloria was married previously to Gerrit Wunderink. They had daughter Deborah Margaret born 6 Oct 1956, Ocean Falls,British Columbia,Canada... who has a daughter Lorraine Born April 19th 1983. Gloria's parents were Jean Margaret Purser (Moore) born Sept 19, 1917 in Walfinstone died July 19th 1996 England and father Paul Theodore Moore born nov 5th 1915 New Westminster Died July 1976 In Sechelt hospital),Sechelt, British Columbia,Canada | Hostland, George Ernest (57090042)
|
| 1227 | Gertrud Margrethe Nielsdatter Brønlund 1707–1780. Født i Hadsel. Gift 1725 med Herman Pedersen Randulf 1694–1744. Herman Randulf og Gjertrud Brønlund ble gift i Hadsel kirke 17. april 1725. Opplysninger fra Mentzen, Einar Agersborg (ager...@geocities.com). I Kirkeboken for Tønsberg, VFK, bind I-1, side 21 er Hermand Randulf sin dåpsdato 25. juni 1694 i Vor Frue Kirke i Tønsberg. | Brønlund, Gjertrud Margrete Nilsdatter (I3106)
|
| 1228 | Gift 03.11.1859 i Leksvik kirke med Berit Maria Olsdatter Moholdt (f 1835). | Langfjæra, Ole Jakobsen (I3114)
|
| 1229 | Gift 04.07.1812 i Budal kirke med Arnt Pedersen Dahl. I 1815 bodde hun på Sør-Enlien i Budalen som enke sammen med datteren Anne. Som enke fikk hun (trolig) en datter Gunnild født 7.1.1820, med Nils Olsen Aasenhus. Han var trolig fra Flaknan på Aasenhus, født 1779 og død 1851 som legdslem på Frøset. Datteren Gunnild døde 6. januar 1851 som tjenestejente i Enlien, 31år gammel. Kjersti flyttet til Vangstadmyren i Verdalen og i 1865 bodde hun hos datteren Anne og svigersønnen Anders i Verdalen. Døde i Verdalen som enke og fattiglem. | Svardal, Kjersti Nilsdatter (48489709)
|
| 1230 | Gift 04.09.1864 med Johannes Olsen Ribsskog. | Høstland, Marta Maria Klemmetsdatter (9271441)
|
| 1231 | Gift 08.07.1725 med Ingeborg Toresdatter fra Sørgården på Solem. Bondefolk i Nordløkken i Singsås. De fikk 5 barn. | Haugen, Even Hansen (I1205)
|
| 1232 | Gift 09.04.1744 i Støren kirke med Tore Ingebrigt Høgsteggen fra Soknedal, f 1720, d 1762. | Hestflått, Olaug Andersdatter (7643633)
|
| 1233 | Gift 11.07.1756 med Ole Eriksen Krigsvold. I 1801 bodde de som kårfolk på Sør-Moen. Da hun døde er hun kalt Kirsti Larsdatter Setermo i kirkeboka. Kjersti og Ole fikk 10 barn. | Storbudal, Kjersti Larsdatter (I1164)
|
| 1234 | Gift 11.07.1842 med Anne Arntsdatter Dahl, f 09.12.1812, d 10.04.1887. Bondefolk på Vangstadenget i Verdal. De fikk 5 barn. | Svardal, Anders Johnsen (I1912)
|
| 1235 | Gift 13.01.1749 med Sivert Eriksen Krigsvold, f 1723, d 1812. Gårdbrukere på Krigsvoll i Singsås fra 1748. De fikk 9 barn: Erik Sivertsen Krigsvold, Marit Sivertsdatter Krigsvold, Ellev Sivertsen Krigsvold, Kristoffer Sivertsen Krigsvold, Peder Sivertsen Krigsvold, Kirsti Sivertsdatter Krigsvold, Esten Sivertsen Krigsvold, Guri Sivertsdatter Krigsvold, Gunnil Sivertsdatter Krigsvold. | Bakken, Gunhild Ellevsdatter (I1057)
|
| 1236 | Gift 13.04.1821 i Singsås kirke med Johan Olsen Fjeset, Singsås. husmannsfolk Fjesethaugen (Litjstuplassen), Singsås. | Svardal, Kjersti Olsdatter (I1972)
|
| 1237 | Gift 1697 med Guru Sjursdatter Bordal, f 1670, d 1730. Bønder på Bordal. | Østhus, Bjørn Hansen (I1065)
|
| 1238 | Gift 1699 med Berit Johnsdatter Cellmoen. | Moe, Elling Estensen (I1758)
|
| 1239 | Gift 1700 i Horg med Guru Johnsdatter Rambraut, f 1674, d 1757. Guru gift II 1723 med Ole Olsen, f 1696, d 1763. Nils sine barn med første kone: Gulbrand Nilsen. Hågen Nilsen Børset, f 1711, d 1781. Gift ca. 1743 med Gjertrud Johnsdatter Langland, f 1711, d 1785. | Børset, Nils Gulbrandsen (73480496)
|
| 1240 | Gift 1705 med Even Sjursen Sveum, f 1673, d 1720. Bønder på Sveum. | Østhus, Marit Hansdatter (I1066)
|
| 1241 | Gift 1705 med Guri Einersdatter Vollum, Skogen, f ca. 1681, d 1740. Bønder på Gynnild. Tok over gården etter foreldrene. | Gynnild, Sivert Jensen d.e. (I940)
|
| 1242 | Gift 1708 med Ole (Oluf) Ellingsen, f ca. 1681, d 1750. Bønder på Berg. | Gynnild, Marit Jensdatter (I936)
|
| 1243 | Gift 1713 med Endre Evensen Nyhuus, f 1665, d 1741. Bønder på Nyhus. | Østhus, Ingeborg Hansdatter (I1068)
|
| 1244 | Gift 1716 med Jakob Nilsen, d 1756. Se Øyen 5:1 | Vassås, Siri Hermansdatter (I1707)
|
| 1245 | Gift 1716 med Kari Johnsdatter Folstad, f 1692, d 1763. De fikk 7 barn og det var eldste sønnen John Olsen, f 1722, d 1765, som tok over Sørgården Røttum. | Røttum, Ole Johnsen (I3014)
|
| 1246 | Gift 1717 med Marit Johansdatter Ljøkleiv. Bodde på Ofstad, senere på Stensås i Melhus. Barn: Johan Jensen, f 1718 på Ofstad. | Hammer, Jens Eriksen (97096012)
|
| 1247 | Gift 1719 med Hans Olsen. Bodde på Viggja da de giftet seg. Hans kom i «Slaveriet» i Trondheim. De hadde to sønner, Jens og Hans Hansen, som begge levde i 1747 og som morbroren Jens Eriksen Hammer (Stensås) da var formynder for. | Hammer, Marit Eriksdatter (22091815)
|
| 1248 | Gift 1721 med Siri Endresdatter Fossum, f 1692, d 1756. Bønder i Nordstu Dragset, Soknedal. | Gynnild Dragset, Ole Jensen (I937)
|
| 1249 | Gift 1722 med Katrine Clementzdatter, f 1687, d 1750. Plassfolk på Mosmælen. De fikk 2 barn. | Moe, Esten Steffensen (I1748)
|
| 1250 | Gift 1723 med Gjertrud Rasmusdatter Råen, Midtli, f 1706. Flyttet fra grenda. | Sæter, Arne Pedersen (21006318)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.