Høve-flokken
Notater
Treff 1,251 til 1,300 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1251 | Gift våren 1756 med Ole Villiksen Lereggen, f 1726, d 05.1784, bondefolk på Lereggen (br. 1). | Ølsholm, Randi Andersdatter (77123095)
|
| 1252 | Giftet seg med enka i Horgøyen og kom dit. Fikk to barn, Esten f 1687 og Guru Ellevsdatter. Det var sønnen Esten som tok over Horgøyen. | Øyen, Ellev Evensen (I3058)
|
| 1253 | Giftet seg med enka på Nord-Enlid i Budal. | Hestflått Enlien, Ingebrigt Johnsen (I1179)
|
| 1254 | Giftet seg med enkemann Anders Ivarsen og var bondekone på Bjørgan i Skaun. | Husbybakkan, Marit Larsdatter (I390)
|
| 1255 | Giftet seg med enkemann Ole Andersen våren 1708 og ble bondekone på Langørgen. Flyttet ut fra gården 1728/29 etter mannen døde. De fikk 5 barn. | _____, Siri Olsdatter (61947328)
|
| 1256 | Giftet seg med gårdsenka på Bortistu Folstad. | Folstad, Ole Bjørnsen (4195862)
|
| 1257 | Giftet seg om våren | Familie: Ole Andersen Langørgen / Siri Olsdatter _____ (1658776)
|
| 1258 | Gjert Hansen Busch, var ifølge slektsopptegnelsen den annen i rekken av barna til borgermester Hans Busch. Gjert ble gift med Cathrine (Thrine) Johansdatter Brunsmand, datter av kjøpmand i Trondhjem Johan Brunsmand d. e. og hustru Dorothea Bonekam. Skifte etter kjøpmann Johan Brunsmand d. e. ble sluttet i Trondhjem 26. april 1650; her nevnes det intet om at datteren Cathrine, eller Thrine som hun bare kalles i skiftet, er gift, hva hun dog må ha vært i flere år på det tidspunkt. Gjert Hansen Busch savner vi opplysninger om ellers i kildematerialet for Trondhjem i tiden nærmest etter borgermesterens død. Som eldste sønn har han, kan vi gå ut fra, fortsatt farens forretningsvirksomhet. Men hans virksomhet synes å ha konsentrert seg om handelsfaktorierne som borgermesteren satte i gang ute i distriktene, nærmere bestemt i Namdal, et av de «fire sjølen», som ifølge byens privilegier hørte under Trondhjem. Schøning forteller nemlig fra sine antikvariske reiser at borgermester Hans Busch alt i 1650 opptok et borgerleie (handelssted) ved den nordre del av Nærøysund, på en holme som ble kalt Buschholmen, hvor der siden ble drevet «en betydelig Handel». Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked, som helt fra middelalderen var det merkantile knutepunkt for bygdene i Ytre Namdal og et av de sentrale steder i leden. Nærøy kirke var fylkeskirke for Namdal og en av de største kirker fra middelalderen i kystdistriktene. 0 ) Om virksomheten på Buschholmen i Nærøysund kan Schøning fortelle videre: «Afgangne Auctions-Directeur Svend Giertsen Busch var der Handels-Tiener, ved A. 1659, da han, til Stedets Eier Giert Hanekam, aflagde Regnskab for solgte Varer, for 4 til 6000 Rdlr.». Kapitalmessig var dette, etter tidens pengeforhold, en meget stor sum, som sammenligning kan nevnes at større byeiendommer ennå ikke ble taksert til mer enn tusen rdr., og vi skjønner at det ennå i Schønings tid, vel hundre år senere, gikk frasagn om handelsvirksomheten på Buschholmen i eldre tid. «Nu drives der ingen Handel», føyer Schøning til. Av Schønings opplysninger fremgår det altså at Buschholmen i annen halvdel av 1650-årene var overtalt av Gjert Hanekam, som var gift med borgermester Hans Busch’s yngre datter, Bodil Hansdatter. Giert Hanekam (Hanekamb) var kjøpmann i Trondhjem og borgercapitaine fra 1659 (kaptein ved byens borgervæbning). Sammenlholdt med opplysningene om at borgermesterens annen svigersønn, herr Jørgen Pedersen Schjelderup, i 1655 overtok byeiendommen i Trondhjem, gir det grunn til å slutte at Gjert Hansen Busch ikke lenger har noen befatning med farens forretninger i selve Trondhjem og at han alt ved dette tidspunkt er avgått ved døden. Ved sin død må han ennå ha hatt umyndige arvinger, men skiftet etter ham eller enken er ikke nevnt i den bevarte overformynderprotokoll for Trondhjem. Det tyder også på at han har hatt sin virksomhet utenfor byen og i en annen skiftejurisdiksjon. Gjert Hansen Busch’s sønn, Svend Gjertsen Busch, fortsetter slekten i Trondhjem. Etter tidens faste oppkallingsregler har han, med døpenavnet Svend, neppe vært eldste sønn. Han skulle i så fall ha hett Hans, men om dette foreligger ingen eksakte opplysninger lenger. Svend Gjertsen Busch var ifølge eldre slektsopptegnelser født 12. mai 1645. Han var som ovenfor nevnt ifølge Schønings beretning «Handels-Tiener» på Buschholmen i 1659, ennå bare femten år gammel, hvis opptegnelsene om hans fødselsdata er riktige. Men ungdommen kom tidlig i praksis i de tider. | Busch, Gjert Hansen (I2289)
|
| 1259 | Gjertine Margrete Sørensdatter Schjelderup (–etter 1743) gift med Peder Jensen Randulf (circa 1652-1700). | Schjelderup, Gjertine Margrete Sørensdatter (96162330)
|
| 1260 | Gjertru ble gift med Peder Olsen Rognes. Bondefolk i Sørstu på Rognes. Hun ble begravet samme dag som sønnen Jens ble døpt, 03.10.1779. De fikk tre barn: Kari Pedersdatter, f 1776, d 1776 3 uker gammel. Kari Pedersdatter, f 1777. Gift med Lars Jensen Solumsvold, bygselfolk på Flatås Nordre i Trondheim. Jens Pedersen, f 1779, d 1859. Gift 02.04.1812 med Else Olsdatter Vold, de fikk 8 barn. | Skjærli, Gjertrud Jensdatter (I389)
|
| 1261 | Gjertru Simensdatter var gift med Per Endresen, f ca. 1727, d 1818, fra Oppigård Solstad. De tok over Husbygjerdet(-haugan) etter hennes foreldre, men måtte selge og trekke seg tilbake til kåret. | Husby, Gjertrud Simensdatter (27355033)
|
| 1262 | Gjertru vokste opp på gården Oppstu på Folstad, Støren. Iver var fra gården Grytdal på Rognes. De slo seg ned som husmannsfolk på Aunegjerdet, Rognes, da de giftet seg i 1775. De overlot plassen til datteren Berit da hun giftet seg med Ole Eliasen i 1805. | Familie: Iver Estensen Grytdal Aunegjerdet / Gjertrud Arntsdatter Folstad (F22)
|
| 1263 | Gjertrud ble født i 1713, sannsynligvis i Skaun. Jeg har ingen informasjon om hvem foreldrene til Gjertrud var. Gjertrud kom fra Husby i Skaun og til Skaset da hun ble gift med gårdsgutten Ingebrigt. Muligens hadde hun vært i tjeneste der, for jeg har ikke funnet henne under Husby i Skaunaboka. Da Ingebrigt døde i 1761 giftet hun seg II med Ole Stensen fra Skjetnan i Melhus, f ca. 1726, d 1789. Han kom fra Eidsmo der han hadde tjent hos fru Seiersted. Barnløst ekteskap. Gjertrud og Ole fortsatte drifta av gården til 1771, da Gjertruds sønn John Ingebrigtsen tok over. | Husby, Gjertrud Johnsdatter (I312)
|
| 1264 | Gjertrud bygslet gården som enke fra 1609 til ca. 1630. | _____, Gjertrud (99521498)
|
| 1265 | Gjertrud Dorthea var datter av Herman Pedersen Randulf som i en kort periode var konstituert som fogd i Lofoten. Gjertrud vokste opp i Lekang på Hadseløya i Vesterålen. | Randulf, Gjertrud Dorthea Hermansdatter (I2681)
|
| 1266 | Gjertrud døde bare 12 år gammel, sommeren 1747. | Ølsholm, Gjertrud Arntsdatter (11756789)
|
| 1267 | Gjertrud døde i barselseng allerede året etter hun giftet seg med Iver. Da hun ble gravlagt står hun oppført som "Iver Storisvolds quinde 25 aar". | Gjertrud Evensdatter (I3075)
|
| 1268 | Gjertrud Ellevsdatter var gift med Per Jensen Villmann fra Digre i Singsås. De var bondefolk på gården Hammer i Børsa fra 1664–1687. Per døde i 1687 og Gjertrud tok over bygselen og dreiv der til hun døde i 1716. Gjertrud var gift II med Erik Jensen Hanberg som var 20 år yngre. | Kirkvold, Gjertrud Ellevsdatter (I2060)
|
| 1269 | Gjertrud Ellevsdatter vokste opp på Lillebudal i Budalen. Det var hennes bror Ole Ellevsen (f 1698, d ca. 1737) som tok over bygselen av Lillebudal etter foreldrene fra ca. 1725 til ca. 1737. Da Ole fallt fra rundt 1737 tok Gjertrud Ellevsdatter og mannen Anders Larsen Enlid (f 1700, d 1765) over bygselen. Gjertruds alder var oppgitt tll 71 år da hun døde i 1780. Gjertrud og Anders fikk 8 barn. | Lillebudal, Gjertrud Ellevsdatter (I1170)
|
| 1270 | Gjertrud Estensdatter, f 1683, d 1703. Hun giftet seg 1. nyttårsdag 1703 med Even Ingebrigtsen Soknes og de var bondefolk der. Men ekteskapet varte bare kort tid for hun døde i barselseng samme året de giftet seg og hun ble begravet 6. mai 1703. Alderen var da oppgitt til 20 år og 4 måneder. | Røttum, Gjertrud Estensdatter (47265295)
|
| 1271 | Gjertrud Larsdatter vokste opp i Nord-i-Nordstu. Ved folketellingen i 1801 var hun 4 år. Gjertrud var gift med Iver Iversen Aune. De var bondefolk på Aune, Rognes. Gjertrud druknet i Gaula. | Hugdal, Gjertrud Larsdatter (I1000)
|
| 1272 | Gjertrud Olsdatter, f 1711, d 1766 på Langørgen. Gift I i 1737 med Anders Olufsen Langørgen, f 1714 på Langørgen, d 1767. Gift II i 1758 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen. | Vorset, Gjertrud Olsdatter (53971018)
|
| 1273 | Gjertrud Sjursdatter var bondekone på gården Bjørgan i Skaun. Hvor hun kom fra har jeg ingen informasjon om. Hun var gift to ganger: gift I med Elling, han døde før 1690 og Gjertrud giftet seg II med Rasmus Endresen. Gjertrud hadde en sønn med Elling, f ca. 1685: Sjur, gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigård. Bodde på Børsøra. Gjertrud og Rasmus fikk 8 barn. Når Gjertrud døde vites ikke, men hun levde enda i 1722. | _____, Gjertrud Sjursdatter (I909)
|
| 1274 | Gjertrud Svendsdatter var født på Jystad og ble gift i 1754 med Haldor Andersen Eidsmo. Da Haldor døde giftet hun seg med Ingebrigt Ivarsen Uvås. Hennes far var 1711-1730 Sven Pålsen Jystad, f ca. 1685, død senest 1730, hadde tjent på Oppigard By, men var fra Morka. Sven var først gift i 1711 med Gjertrud Sjursdatter Espås fra Børsa, død seinast 1727. Hennes mor var Guru Nilsdt., f. ca. 1695, d. 1758. Hun giftet seg med enkemann Sven Pålsen i 1727. | Jystad, Gjertrud Svendsdatter (13336090)
|
| 1275 | Gjertrud tok over Bortistu Folstad da hun giftet seg med Lars Larsen omkring 1689. Faren til Gjertrud, Ole Olsen, døde i 1694. De første årene etter de hadde tatt over var de utsatt for harde flommer som førte til elvebrott og oversvømmelse på åker og eng som de søkte avfelling for. Gjertruds mann Lars var ikke noe langt liv laga, han døde i 1695 før den eldste sønnen deres kom til verden. Det var nok grunnen til at veslegutten ble døpt Lars. Men enken Gjertrud hadde ikke mistet motet etter de to gravølene til mannen og sin far. Et par år etter giftet Gjertrud seg med Ole Bjørnsen Folstad. Da manntallet ble tatt opp i 1701 leide han en dreng til hjelp. Men nå begynte Gjertruds sønner, Esten og Lars og bli voksne, og i skoskatten 1711 sier Ole Bjørnsen at han greier seg med guttene og «foregifver han ingen løn at give». Men de to tausene fikk både kontantlønn og klær på vanlig måte. Det var Marit Estensdatter og Guru Bjørnsdatter som begge trulig var av slekta til gårdsfolket. Gjertruds sønn Esten Larsen hadde tatt over det hele da svenskene kom utover dem i 1718. | Folstad, Gjertrud Olsdatter (95499912)
|
| 1276 | Gjertrud var enke da hun giftet seg med Anders Olsen Bjørgen. Bondefolk i Utstu på Bjørgen. | Øverøyen, Gjertrud Ingebrigtsdatter (74352452)
|
| 1277 | Gjertrud var enke da Karolinerne kom til gårds på Skain og herjet og stjal før jul i 1718. Sønnen Endre Olsen hadde tatt over da faren døde et par år tidligere. Mellom annet stjal de nyskjorta til Endre, og han møtte på Støresmo til vintertinget 6. mars 1719 og la tapslista på tingbordet: 3 tønner bygg 6 Rdr. 3 ort, 2 okser 6 Rdr., 24 lass høy 12 Rdr. Smør for 2 ort 16 skill., 7 vog kjøtt 7 Rdr., 1 lerets skjorte 2 ort. Skadebota ble i alt 32 Rdr. 3 ort 16 skill. | Sundli, Gjertrud (Gjørde) Endresdatter (I1122)
|
| 1278 | Gjertrud var fra Nyhus i Flå. Hun kom til Kvammen da hun giftet seg med enkemann Anders i 1791. Da han døde i 1806 giftet hun seg året etter med Mikkel Andersen fra Ner-Kvål. De dreiv Kvammen til Gjertrud døde i 1810. Mikkel giftet seg da med enka i Høve og flyttet dit hvor han var driver til han døde i 1838. | Nyhus, Gjertrud Jensdatter (I436)
|
| 1279 | Gjertrud var født på Nyløkkja Sørpå under Fossum i Soknedal og vokste opp der. Hun ble gift med en veiarbeider som visstnok var fra Kristiansund. Han var med på omleggingen av veien i Vindåsliene. De fikk seg et stykke jord ikke langt fra hjemplassen til Gurine i Soknedal. Der satte de opp hus og dyrket opp marka og satt som husmannsfolk til 1919 da de fikk kjøpt jorda. Da mannen Nils Olsen døde i 1926 var det sønnen Nils Nilsen som tok over. Datteren Gurine var eldst og ble gift med Albert Søpstad. De fikk 8 barn, 3 jenter og 5 gutter. | Nyløkken, Gjertrud Arntsdatter (I1108)
|
| 1280 | Gjertrud var gift med Ola Larsen Beset. Se Foksetbakken. | Rø, Gjertrud Hermodsdatter (I476)
|
| 1281 | Gjertrud var Ole Eliasens kjæreste. Hun vokste opp på plassen Grindaløkkja under Sørstu på Aune, Rognes. I august 1866 fikk faren tillatelse av fattigkommisjonen til å "søge hjælp inden Støren Fattigdistrigt i 3 Uger da han har mistet en Ko". Familien kom seg på føttene igjen og de fikk etter hvert 2 kyr på båsen og hadde 4–5 sauer. Ved folketellingen i 1900 var Gjertrud bosatt på Liøya, Støren, som tjenestejente (budeie) sammen med datteren Fransvis. I 1905 flyttet Gjertrud til Plass-stugu under Rogstad på Rognes. Hun var i mange år setertaus på Mosand og dreiv om vintrene med veving for folk. Da sønnen Halvor Andersen døde i Trondheim 1914, der han var modellsnekker og treskjærer, tok hun til seg sønnesønnen Hermann Aune (f 03.03.1914, d 31.10.1968). Han flyttet i 1941 til Rogstadøyen og etter at Gjertrud døde i 1952 har det stått øde i Plass-stugu. Hermann Aune hadde ulike engasjement for Midtre Gauldal kommune fra 1937 til 1967, men han er mest kjent som forfatter og debuterte i 1939 med folkeminneboka Skikk og tru. Han skrev bygdehistorie, noveller, skuespill, lyrikk og barnebøker. Ole og Gjertrud fikk ett barn (som ble født fire måneder etter at Ole hadde giftet seg med sin første kone): Fransvis Olsdatter Aune, f 13.11.1886, d 1956. Gift med Peder Olsen Hugdal fra Haukdalsmoen, f 1875, d 1953, småbruker og arbeidsformann ved telegrafverket. Småbrukerkone i Skjerliløkkja under gården Skjerli. Barnløs. | Aune, Gjertrud Jensdatter (73947196)
|
| 1282 | Gjertrud var søster til Magnhild Hansdatter, Monsstu og Siri Hansdatter, Ner-Kvål. Gjertrud var plasskone på Gimselva og gift med enkemann John Ellingsen. John kom fra Israelsstu da han giftet seg med enka i Monsstu, Marit Andersdatter. Gjertrud og John fikk to barn, Marit f ca. 1727 og Elling f ca. 1728. Elling tok over plassen. | Gjertrud Hansdatter (I820)
|
| 1283 | Gm Bodil 1744 da hennes første mann Hågen døde i 1743. Iver hadde vært bruker i Årsaunet en årrekke før han ble bruker i Kalvika sammen Bodil. | Åsaunet Kalvik, Iver Hemingsen (I2271)
|
| 1284 | Gnr 57, bnr 1 (nytt). Tidligere gnr 40. | Stavholt Sundet Høve, Anders Pedersen (I29)
|
| 1285 | Gollaug Olsdatter Bones, f 1695, d 15.05.1781, vokste opp i Nordstu på Bones i Støren. Gollaug var gift med Elias Olsen Øyen Østlyngen, f 1693, d 1767. De var først bondefolk på Nerøyen på Støren før de omkring 1745 kjøpte gården Østlyngen i Horg. | Bones, Gollaug Olsdatter (I254)
|
| 1286 | Gravlagt 19.10.1749 «Ole Lars. Bjørgens søn, Lars. 12 år». | Bjørgen, Lars Olsen D.E. (I1435)
|
| 1287 | Gravlagt i Lofoten. Døde under evakueringa høsten 1944. | Johannesen, Berit (I289)
|
| 1288 | Gudlaug Johannesdatter vokste opp på Bakken i Budalen. Hun var gift med Arnt Svendsen fra Sørstuen Storbudal. Arnt var skiløper og bruker på Nordgården Bjerkli. De fikk 8 barn. | Bakken, Gudlaug Johansdatter (I2924)
|
| 1289 | Gudmund Grytdal var født ca. 1595 og var driver i Borstu' Grytdal på Rognes. Han er den eldste brukeren vi kjenner til i Borstu', hvem kona var vites ikke. Det er ikke kjent om han var fra gården eller hvor han kom fra, men i 1628 var han 33 år og registrert som «ødegårdsmannen Gudmund i Grytdall». Det ser ut til at han dreiv godt, for da kvegskatten ble krevd inn i 1657 skattet han for «10 heste och nød», 5 geiter, 4 sauer og svin. Manntallet for 1664 viser at han brukte 9 marklag og var 70 år gammel. Gudmund hadde to sønner som er kjent, Ole og John. Det var den eldste av brødrene, Ole Gudmundsen, som tok over etter faren. Han var 38 år i manntallet 1664. Det ser ikke ut til at han var gift og han ga senere over gården til sin bror, John Gudmundsen. Gudmund døde etter 1664. | Grytdal, Gudmund (I3009)
|
| 1290 | Gudmund Karlsen Gift i 1794 med Randi Johnsdatter Kviset, f 1766 på Kviset, d 1814. I 1801 delte faren til Gudmund, Karl Gudmundsen, gården mellom sønnene Gudmund og Ole, 1 spand 11 1/4 marklag på hver, med gård 6-52 til Gudmund, og dette ble videre Gudmundsgården. Gudmund giftet seg på nytt i 1815, året etter den første kona døde, med Ingeborg Simensdatter Kvål, f 1790 i Strinda, Trondheim. | Langørgen, Gudmund Karlsen (77638392)
|
| 1291 | Gudmund Karlsen var født på gården Mjøset på Byneset. Han var sønnesønn av tidligere bygselbonde på gården Frøset på Byneset, Lars Torfindsen. Gudmund hadde kommet tll Frøset allerede i 1717 som ny dragon. I 1724 fikk Gudmund Karlsen skjøte på gården fra sogneprest Johan Crantz. Sognepresten hadde trolig økonomiske krav i gården. Det var nemlig han som utstedte bygselseddel til Gudmund Karlsen Mjøset på 2 spand 1 øre i 1723. Da Gudmund tok til på Frøset kom den gamle slekta tilbake som hadde vært der fra slutten av 1500-tallet. Ringen var sluttet og den tidligere slekta på Frøset kom seg ut av leilendingskår og ble selveiende bønder. I årene 1733–36 inntraff flere dødsfall på gården. Det førstnevnte året døde Gudmunds sønn, Lars, som var 1 år. Året etter døde Gudmunds far, Karl Larsen, som hadde bodd der i sin alderdom. Samme året døde også Gudmunds første hustru på barselseng. I 1736 døde datteren Randi, 5 år gammel. Gudmund satt igjen med 4 barn under 10 år, og han måtte ha hjelp i huset for å stelle med dem og ellers ta seg av «kvinnearbeidet» på gården. I 1737 ble bygda oppskaket av et drama på Frøset; gårdsdrengen skjøt seg på grunn av en kjærlighetshistorie. I slutten av året 1737 var Ole Kristoffersen hos biskop Hagerup for å ordne med bygselbrev på Hospitalets part av Frøset, Hoemsøret. I Justisprotokollen oppgis at han samtidig hadde fått førsteretten og forhåndsløfte på å bygsle hele Frøset gård i tilslutning til Hoemsøret, dersom gården ble til salgs. Dette tyder på at Gudmund Karlsen må ha vært ganske nedfor etter de mange sorgens år og til sist den tragiske hendelsen med drengen. Men tiden leger alle sår, blir det sagt, og Gudmund fortsatte som gårdmann. I 1746 hadde han også overtatt Hoemsøret. Det var eldste sønnen Sivert Gudmundsen som tok over gården etter foreldrene. Gudmund var gift I med Randi SIvertsdatter Brendsel. Gudmund ble gift på nytt i 1734 med Karen Kristoffersdatter Høstad, f 1706 på Høstad, d 1756. Se også Mjøset. Gudmund og Randi Sivertsdatter barn: 1. Sivert Gudmundsen, f 1726, d 1795. Gift i 1747 med Anne Olsdatter Vorset, f 1713 på Vorset, d 1798. 2. Karl Gudmundsen, f 1727, d 1801 på Langørgen. Gift i 1754 med Anne Olsdatter Vorset, f 1734 på Vorset, d 1809 på Langørgen. 3. John Gudmundsen, f 1729, d 1790 på Hanger Oppigard. Gift i 1760 med Karen Jensdatter Meistad, f 1735 i Børsa, d 1822 på Hanger Oppigård. 4. Randi Gudmundsdatter, f 1731, d 1736. 5. Lars Gudmundsen, f 1732, d 1733. 6. Anne Gudmundsdatter, f 1734. Se også Langørgen Byviken. Gift i 1756 med Gunder Johansen Langørgen, f 1721 på Langørgen plass Langørghagen, d 1776 på Frøsetgjerdet. Gudmund og Karen Kristoffersdatter barn: 1. Kristoffer Gudmundsen, f 1736, d 1813 på Berg Knutstu. Gift i 1763 med Ellen Arntsdatter Berg, f 1743, d 1818 på Berg Knutstu. 2. Randi Gudmundsdatter, f 1738, d 1768 på Frøset Seiberget. Gift i 1767 med Ole Olsen Seiberget, f 1724, d 1793 på Frøset Seiberget. 3. Lars Gudmundsen, f 1739, d 1798 på Langørgen Nedre Bekken. Gift i 1782 med Berit Andersdatter Høstad, f 1751 på Høstad Øvre, d 1809 på Mule. | Mjøset Frøset, Gudmund Karlsen (I1562)
|
| 1292 | Gudmund Skjøstad var født ca. 1625 og døde i 1677 på Skjøstad, Byneset. Han var gift, men det er ikke kjent hva kona het. Gudmund nevnes som leilending på Skjøstad i Prestemanntallet 1664–66. Gården betegnes som halvgård dvs. halvert avgift. I matrikkelen for 1683 nevnes en enke som bygslet 1 øre 12 marklag av Andreæ prebende. Hun var trolig enken etter Gudmund. Sønnen til Gudmund tok over gården og i Bynesboka er han omtalt slik: "Ole Gudmundsen, eller "Oluf Rørosing", som han er kalt i bygselbrevet, har overtatt driften av ødegården, tilhørende Andreæ præbende. Han er registrert som bruker av gården også i 1701, samme året som han døde. Ole Gudmundsen hadde fatt skikk på ødegården, så denne parten av Skjøstad ble hovedbruket." Gudmund og kona hadde disse barna: 1. Ole, f ca. 1650, d 1701. Se også neste gårdmann. Gift med Marit Olsatter, f ca. 1650, d 1742. 2. Ellen (Elli), f ca.1658. Gift med Ole Olsen Kviset, f 1655 på Kviset. | Skjøstad, Gudmund (23094994)
|
| 1293 | Gulbrand Arntsen vokste opp på Kregnes Oppigård. Gift I med Gjertrud Olsdatter Lefstad og II med Gjertrud Arntsdatter Eggen. Se Øver-Kråkmo. | Kregnes, Gulbrand Arntsen (48591891)
|
| 1294 | Gunder Fastesen Moen var gift med Berit Pedersdatter Moen. Berit var datter til Peder Andersen Griisvolden, muligens fra Grønset. Gunder og Berits datter Anne Gundersdatter Moen, f 1751, d 1789, var gift med Ole Larsen Heksem. | Moen, Gunder Fastesen (I699)
|
| 1295 | Gunder Gundersen, f ca. 1697, d 1728. Ugift. | Hoem, Gunder Gundersen (38518558)
|
| 1296 | Gunder Henningsen var pumpemester ved bergverket på Røros. | Moen, Gunder Henningsen (I707)
|
| 1297 | Gunder Johansen, f 1721 på Langørgen plass Langørghagen, d 1776 på Frøsetgjerdet. Tok over plassen etter foreldrene. Var først plassmann på Langørgen Byvigen ei tid før han tok over hjemplassen. Gift i 1756 med Anne Gudmundsdatter Frøset, f 1734 på Frøset. | Langørgen, Gunder Johansen (2792254)
|
| 1298 | Gunelle Pedersdatter Sønnen Peder Torbensen Arctander har trolig slektsnavnet Arctander fra morens familie. På en sølvkanne (18 3/8 lodd = ca. 1kg) står følgende inskripsjon: "Hr. Torben Reiersen og Gunelle Pedersdatter". Denne inskripsjonen framstår som et bevis på at Gunella var gift med Torben Reiersen. | Arctander, Gunella Pedersdatter (I3237)
|
| 1299 | Gunhild ble gift 26.11.1866 i Støren kirke med Arnt Johansen Storrøsæter (f 1840, d 1923). De fikk 8 barn. De var plassfolk på Svardalsås under Nordisu Svardal som de tok over i 1877. Da Gunhild døde i 1882 giftet Arnt seg II med Berit Arntsdatter Haugen (f 1841, d 1921). De fikk 2 barn. | Svardal, Gunhild Pedersdatter (I2911)
|
| 1300 | Gunhild døde som spebarn. | Syrstad Oppigard, Gunhild Johnsdatter (I1829)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.