Høve-flokken
Notater
Treff 1,301 til 1,350 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1301 | Guri Jensdatter, f 1736, d 1742. | Berg, Guri Jensdatter (4208060)
|
| 1302 | Guri Johansdatter giftet seg 11.07.1773 i Budal kirke med Ingebrigt Jensen Malum. De fikk 3 barn. | Bakken, Guri Johansdatter (I2919)
|
| 1303 | Guri Larsdatter var fra Garli i Soknedalen.Hun giftet seg i 1828 med enkemann Nils Olsen som var plassmann på Kvilvangen i Støren. De var husmannsfolk der. | Garli, Guri Larsdatter (30692800)
|
| 1304 | Guri Olsdatter, f 1747 på Vorset. Gift i 1770 med Anders Pedersen Høstad, f 1745 på Høstad. | Vorset, Guri Olsdatter (28610176)
|
| 1305 | Guri Olsdatter, f ca. 1695, d 1772 på Lerdal. Gift I i 1732 med Amund Bjørnsen Lerdal, f ca. 1675 i Leinstrand, d 1744 på Lerdal. Gift II i 1745 med Ole Nilsen Lerdal, f 1719, d 1802 på Lerdalsmoen. | Vorset, Guri Olsdatter (1992370)
|
| 1306 | Guri Pedersdatter Moe, f 1720. Flyttet fra grenda. | Moe, Guri Pedersdatter (43610134)
|
| 1307 | Guri Rolfsdatter var fra Nordstu på Folstad på Støren, Hun ble gift i 1704 med enkemann Even Ingebrigtsen. De var først bondefolk i Oppstu Soknes før de flyttet til Øverøyen omkring 1715. De fikk 6 barn. | Folstad, Guri Rolfsdatter (27838002)
|
| 1308 | Guri vokste opp på gården Villmannsøyen i Singsås. Forfedrene til Guri Persdatter har trolig bodd på Fløttum siden 1500-tallet. Tipp-oldefaren til Guri, Krake (uttalt Kråkkå), var driver der omkring 1590. | Villmannsøyen, Guri Persdatter (I1052)
|
| 1309 | Guri vokste opp på Kåsa og bodde hjemme ved folketellingen 1801. Hun døde bare 21 år gammel. | Kåsen, Guru Eriksdatter (6570538)
|
| 1310 | Guri, f 1749 på Gaustad. Hennes barn, med Sivert Sivertsen Frøseth, f 1751 på Frøset, d 1789: Ellen Sivertsdatter, f 1774. Ellen var i tjeneste på Ristad i 1801. | Høstad, Guri Andersdatter (I2235)
|
| 1311 | Gurianna Larsdatter, f 1835, fra Skogn. Gift 12.02.1858. | Gurianna Larsdatter (12481265)
|
| 1312 | Gurine ble født 19.12.1886 på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal. Hun var det første barnet til Nils Olsen Vollum, f 26.04.1857, d 07.09.1926 og Gjertrud Arntsdatter Nyløkken, f 09.07.1859, d 17.12.1952. Hun hadde en søster (Gjertrud Nilsdatter Vollum, f 01.09.1903) og fem brødre: Arnt Nilsen Vollum, f 09.10.1890, Olaf Nilsen Vollum, f 1893, d 1967, Ole Nilsen Vollum, f 1895, d 1942, Peder Nilsen Vollum, f 31.12.1897, d 1951, Nils Nilsen Vollum, f 20.06.1900. Gurine vokste opp i Soknedal. Hun ble konfirmert i 1901. Hennes far døde da Gurine var 39 år. Mora døde da Gurine var 65 år gammel. Gurine bodde på Nyløkkja Sørpå under Fossum i Soknedal da hun giftet seg i Støren kirke 21.10.1907 med Albert. Hun var 20 år og Albert var 26 år gammel da. Hun hadde seks barn med Albert: Borghild Søpstad, f 10.01.1908, d 01.10.1950, Gunvor Søpstad, f 09.10.1910, d 07.09.1980, Normann Søpstad, f 22.04.1914, d 11.10.1984, Arne Søpstad, f 09.07.1916, d 12.12.1990, Hilmar Søpstad, f 08.04.1921, d 19.09.1998 og Arvid Søpstad, f 26.01.1923, d 27.05.1923. Gurine døde 12.04.1962 på Melhus, 75 år gammel. Gravlagt 18.04.1962, Melhus kirke. Hennes ektemann Albert døde 30.06.1964, 2 år etter henne. | Vollum, Gurine Nilsdatter (I1097)
|
| 1313 | GURINE NILSDATTER VOLLUM was born on 19.12.1886 on Nyløkkja Nedre a part of the farm Fossum in Soknedal, Trøndelag. She was the first child of Nils Olsen Vollum, b 26.04.1857, d 07.09.1926 and Gjertrud Arntsdatter Nyløkken, b 09.07.1859, d 17.12.1952. She had a sister Gjertrud Nilsdatter Vollum, b 01.09.1903 and five brothers: Arnt Nilsen Vollum, b 09.10.1890, Olaf Nilsen Vollum, b 1893, d 1967, Ole Nilsen Vollum, b 1895, d 1942, Peder Nilsen Vollum, b 31.12.1897, d 1951 and Nils Nilsen Vollum, b 20.06.1900. Gurine grew up in Soknedal. She was confirmed in 1901. Her father died when Gurine was 39 years old. Her mother died when Gurine was 65 years old. Gurine lived on Nyløkkja Sørpå a part of the farm Fossum in Soknedal when she married Albert in Støren church, Trøndelag, on 21 October 1907. She was 20 years old and Albert was 26 years old then. Gurine died on 12 April 1962 in Melhus, aged 75. Buried 18.04.1962, Melhus church. Her husband Albert died on 30.06.1964, 2 years after her. Albert and Gurine had 6 children 1. Borghild Søpstad, b 10.01.1908, d 01.10.1950. Born on Nyløkkja Nedre in Soknedal. Married in Melhus church on 01.08.1936 to Harald Johnsen, b 12.03.1904, d 01.12.1980. Lived in Narvik, Norway. They had a son Sverre Albert. Borghild was baptized in Melhus church and the sponsors were Gurine's parents and two siblings – and Albert's two siblings: «Husmann Nils O. Vollum af Soknedalen and wife Gjertrud Arntsdatter, bachelor Ingebrigt Nilsen Vollum, girl Ingeborg Nilsdatter Vollum, bachelor Karl Hansen Søbstad and girl Oline Hansdatter Søbstad». 2. Gunvor Søpstad, b 09.10.1910, d 07.09.1980. Born on Fagerlia in Melhus. Married to Anders Langland, b 13.07.1910, d 09.11.1966, from Melhus. Lived on Sneppen, Søberg in Melhus. They had 3 daughters Anne Marie, Gurine and Astrid Johanne. Gunvor was baptized in Melhus church and the sponsors were: Kari and Henrik Tisløv, Marie and Johannes Karlgård, Anne Løre and Olav Vollum. 3. Normann Søpstad, b 22.04.1914, d 11.10.1984. Born on Nyløkkja Nedre in Soknedal. Married to Oline Larsdatter Størdahl, b 07.09.1917, d 16.11.2009, from Flå. Normann took over his father's blacksmith business at Melhus. They had two sons, Ola Normann and Annar Olaf. Normann was baptized in Soknedal church and sponsors were Nils Olsen and Gjertrud Arntsdatter Vollum. 4. Arne Søpstad, b 09.07.1916, 12.12.1990. Born on Nyløkkja Nedre in Soknedal. Married to Katrine Undlien, b 27.08.1912, d 26.06.1978, from Melhus. Lived at Strindheim in Trondheim. They had two sons Arngrim and Geir Anton. Arne was baptized in Soknedal church and sponsors were Nils Nilsen Vollum and Anna Arntsdatter Fossum. 5. Hilmar Søpstad, b 08.04.1921, d 19.09.1998. Born on Lunheim, Melhus. Commercial officer Hilmar was married on 26.06.1948 to shopkeeper Gerd Lovise Holm, born 12.08.1928, d 26.06.2016, from Melhus. Lived on Lilleheimen in Gimse which he took over from his father in 1952. They had 3 sons Arnstein, Jan Roar and Bjørn Gunnar. Hilmar was baptized in Melhus church and sponsors were Ingebrigt Løre and his wife Anna, Even Sveum, Gjertrud Vollum, Ola Brækås and Ingeborg Sveum. 6. Arvid Søpstad, b 26.01.1923, d 27.05.1923. Born on Melhus, died only 4 months old. Arvid was baptized in Melhus church on 29 March 1923 and the sponsors were Ola Olsen Indset and his wife Sigrid, Olaf O. Aune and his wife Tora. ___ | Vollum, Gurine Nilsdatter (I1097)
|
| 1314 | Gurine var født i Norge. Utvandret til Amerika. Gift med Andrew Hanger. | Gurine (88574782)
|
| 1315 | Guru (Gurri) er født på Ølsholm, gnr 1, i Buvika. Hennes farfar, Arnt Johnsen fra Jønland dreiv gården fra 1734–1762. Hennes far, John Arntsen, tok over i 1762 og dreiv til 1808. John overlot da gården til Gurus bror, John f 1771. Det er direkte etterkommere som fortsatt har gården (1977). Guru fikk 3 barn med Benjamin. Etter han døde fikk hun en sønn til: Benjamin Eriksen, f 1815, kjent felespiller, døde ugift ca. 1880. | Ølsholm, Guru Johnsdatter (I1521)
|
| 1316 | Guru Altsdatter var gift med Endre Nilsen Solstad, Oppigard. | Rekstad, Guru Altsdatter (72722167)
|
| 1317 | Guru Anna ble født et par år før foreldrene giftet seg så hun ble dermed "uægte". Faren Gunnar er oppført som ungkar Gunder, Qvarmesbakken, og mora som pike Berit Maria, Hernæsvald. I 1865 bodde hun ikke hjemme. "Pige" Guru Anna fikk en sønn utenfor ekteskap med ungkar og inderst Johan Arnt Arntsen fra "Tangen af Lexvigen". Guru Anna bodde hjemme på Guldberget da sønnen ble født 18.01.1871. Sønnen fikk navn etter sin morfar Gunder og ble døpt 05.03.1871, på fødselsdagen til sin tante Hansine fordi også besteforeldrene fikk et barn på samme tid som datteren ble mor. Dette var Guru Annas 2. leiermål, så hun må ha fått et barn tidligere. Sønnen Gunder emigrerte med besteforeldrene i 1884. Guru Anna giftet seg 15.02.1880 med Karl Otto Blomberg, Øvre Størdalen. | Gullberg, Guru Anna Gundersdatter (I2159)
|
| 1318 | Guru ble bare 3 år gammel. | Skauan, Guru Klemmetsdatter (71230849)
|
| 1319 | Guru ble gift i 1735 med Arne Andersen Hægvold, f 1707. Sønn Ole Arnesen, f 1734, d 1742. Flyttet fra grenda, Arne Andersen Hægvold og Gurus bror, Endre Olsen Skain, var ute i en krig i Tyrkia og kom hjem julaften 1733. Arne lå over på Skain og Guru var sengekamerat. Året etter ble sønnen Ole født. | Skain, Guru Olsdatter (I1128)
|
| 1320 | Guru dreiv gården i mange år etter at hun ble enke. Trolig giftet hun seg på nytt da mannen døde med en Ola som er registrert som bruker på Storset fra 1675–1680. | _____, Guru (I325)
|
| 1321 | Guru døde bare 16 år gammel, sommeren 1747. | Ølsholm, Guru Arntsdatter (77765656)
|
| 1322 | Guru Evensdatter vokste opp på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Hun var gift I med Ola Bersvendsen, f ca. 1615, på Oppigård Lefstad i Melhus. Da han døde giftet hun seg II med Erik Andersen, f ca. 1640. Hun var bondekone på Oppigård Lefstad og levde ennå i 1714. Hun fikk 3 barn i første ekteskap og 5 barn i andre. Sønnen Ola Eriksen, f ca. 1682, d 1752, tok over etter foreldrene omkring 1716. | Kolbrandstad, Guru Evensdatter (53491617)
|
| 1323 | Guru Ingebrigtsdatter ble gift med Anders Andersen Hegstad på Leinstrand og de var bondefolk på hans farsgård. Da Anders døde giftet Guru seg II i 1758 med 25 år yngre dragon Mikkel Sørensen Esp. Guru var 49 år da og de fikk ingen felles barn, men da Gur døde 13 år senere giftet Mikkel seg straks – og de fikk flere barn. Jeg har ikke funnet noen barn fra Gurus første ekteskap. | Vigdal, Guru Ingebrigtsdatter (6149342)
|
| 1324 | Guru Jensdatter, f 1735, d 1771. Tok over Berg Jensstu da søsteren Ellen døde. Gift i 1761 med Peder Jensen Berg, f 1730, d 1785. De fikk 6 barn. | Berg, Guru Jensdatter (30182729)
|
| 1325 | Guru Johnsdatter ble døpt 25/9 1712 og vokste opp på Hammer Framigård i Buvika. Hun var 6 år da Armfeldts sultne karolinere ranet gården høsten 1718. De forsynte seg med 8 tønner bygg, 1 tønne havre og 6 kyr, 2 griser og 3 høns. Dessuten tok de 1 båt med tau, tilsammen skade for 55 rdr., ikke urimelig til dem å være. Matrikkelen for 1723 forteller at: Gården er viss til korn, men skarp til eng, synes kommisjonen, har skrinnere jord enn naboen på 3 spann. Leilendingen «benøtter sig av søen når fiskeri tilfaller», han har skog til fornødenhet og en liten seter. | Hammer, Guru Johnsdatter (I314)
|
| 1326 | Guru Johnsdatter vokste opp på gården Sim i Skaun. Hun var hjemme i 1729, men ikke i Skaun i 1763. | Sim, Guru Johnsdatter (I2704)
|
| 1327 | Guru kom fra Einrønningen, sannsynligvis i Skaun kommune. Hun var gift I i 1778 med Anders Evensen Rian fra Nygården Ner-Rian. De fikk 8 barn og var bondefolk på Nygården. Hun giftet seg II i 1811 med enkemann Ola Sjursen, men døde allerede i 1815. Hun døde på Ner-Rian. | Einrønningen, Guru Johnsdatter (98453688)
|
| 1328 | Guru Larsdatter var fra gården Herstad i Børsa. Hun var tvilling med broren Knut som døde som spedbarn. Fra slutten av 1600-årene var Herstad krongods og ble solgt på auksjonen i 1728 til løytnant Peter Motzfeldt. Han solgte gården videre to år senere til Gurus far, Lars Knutsen. Lars hadde vært bygselmann på Herstad siden 1706. Faren til Guru lånte en del penger til handelen av sognepresten, Johan Crantz. Det var Gurus bror, Arnt Larsen, som tok over gården. Han dreiv godt og gjorde seg gjeldfri etter bare ti år. Mens skifteoverskuddet etter Gurus far, Lars i 1733 var 18 rdr., så var det etter Gurus bror, Arnt Larsen 10 år senere 154 rdr. I Børsaboka står det at «det var særs til velstand her i garden kring midten av dette hundreåret». Guru og Sjur var bondefolk på gården Skjenald i Børsa til Sjur døde i 1756. Gurus søster Brønhild (f 1707) var gift med broren til Sjur, Arnt Olsen Ølsholm (f ca. 1704) fra Buvika. Guru var 50 år da hun ble gift II i Børsa kirke i 1762 med 56 år gamle enkemann Ola Jørnsen Jystad fra Kuvåsen, f 1706, d 1766. Han hadde tatt over gården Jystad da han ble gift med enka etter bonden Sven Pålsen Jystad og dreiv der fra 1731–1766. Ola Jørnsen hadde 5 barn med sin første kone og ekteskapet med Guru var barnløst. Gurus 3 gjenlevende barn fra første ekteskap vokste opp på Jystad. Det var to av sønnene til Ola Jørnsen som tok over hver sin halvpart av gården Jystad. Guru døde hos sønnen Ola på Eggan Framigården i Børsa i 1802. | Herstad, Guru Larsdatter (I504)
|
| 1329 | Guru levde enda i 1760. | Kåsen, Guru Larsdatter (10459822)
|
| 1330 | Guru Mikkelsdatter var fra Ner-Klepp. Hun fikk en sønn, John Eriksen, sannsynligvis utenfor ekteskap fordi jeg finner ikke flere opplysninger om faren til barnet. Guru kom til Kåsa rundt 1726 da hun giftet seg med enkemann Lars Andersen som satt der. De var gårdsfolk på Kåsa og fikk to barn. Men Lars døde allerede i 1731 og hun giftet seg året etter med John Pedersen (død senest 1750). De dreiv gården fra 1732 til Gurus sønn John Eriksen tok over i 1750. Guru og John Pedersen hadde ingen felles barn. | Klepp, Guru Mikkelsdatter (I815)
|
| 1331 | Guru Nilsdatter var gift I med enkemann Sven Pålsen, f ca. 1685, d senest 1730. De var bondefolk på Jystad. Guru giftet seg II med Ola Jørnsen. Ola tok over Jystad da han giftet seg med enka Guru. | Guru Nilsdatter (67840500)
|
| 1332 | Guru Olsdatter var gift med Ivar Olsen. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnlaust ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket. | Eggan, Guru Olsdatter (I499)
|
| 1333 | Guru Olsdatter vokste opp på gården Myrin Sørgård i Børsa. Hun kom til gården Mo i Skaun da hun giftet seg med Anders som hadde tatt over farsgården. | Myrin, Guru Olsdatter (I1318)
|
| 1334 | Guru Pedersdatter, f 1713. Gift med Ole Ellevsen, flyttet til Levanger. | Valset, Guru Pedersdatter (I1880)
|
| 1335 | Guru Sjursdatter, f 1741, død som spedbarn. | Skjenald, Guru Sjursdatter (56556663)
|
| 1336 | Guru Sjursdatter, f 1743, d 1750. | Skjenald, Guru Sjursdatter (50560845)
|
| 1337 | Guru Sjursdatter, f 1756. | Skjenald, Guru Sjursdatter (2499953)
|
| 1338 | Guru, f 1702, d 1763 på Gaustad Thomasstu. Gift i 1738 med Thomas Thomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Thomasstu. Thomas tjente på Berg før sitt første giftermål med Guru Hansdatter. | Berg, Guru Hansdatter (77977672)
|
| 1339 | Haagen tok over som husmann i Lundeløkken, Horg, etter faren når han giftet seg med Marit Sivertsdatter Løberg i 1735. Haagen døde i 1761 og Marit levde til i 1773. Da tok sønnen Ole Haagensen over som husmann. Plassen Lundeløkken er under Lundeteigen og første husmann her var Haagen Olsen (Haagens farfar) sist på 1600-tallet. | Lundeløkken, Hågen Olsen (I1157)
|
| 1340 | Hadde hele gården Melan 1685–1715. Enka satt med gården alene etter 1711 inntil sønnen Knut, f ca. 1688 tok over. | Melan, Haftor Olsen (I1393)
|
| 1341 | Hadde tjent på sim i mange år. | Eggsagen, Endre Ingebrigtsen (I1818)
|
| 1342 | Haftor Jensen tok nok over Utstu på Bjørgen etter sin far, Jens Bjørgen. Jens var bonde der og født omkring 1580, så slektas tilknytning til Bjørgen strekker seg langt tilbake i tid. Jens Bjørgen nevnes nemlig i 1657 med 4 kyr og noen småfe og hadde da nærmest et slags kår av gården. Men da var det mange år siden han hadde gitt fra seg til sønnen. I 1657 hadde Haftor 29 storfe, 4 geiter, 20 sauer og svin. Samme året var det på det andre bruket en Anders som dreiv, og han hadde 14 naut, 6 geiter og 5 sauer. I manntallet for Støren i 1664 var det bare et bruk på Bjørgen. Haftor var 54 år, og han hadde to sønner: Jens var 14 år og Anders 2 år. I manntallet var ikke damene registrert, men det var sikket både kone og døtre på gården. Det oser av elde av gårdsnavnet. I gammelnorsk Bjorg, fl. Bjorgir. Felles for disse gårdene er at de ligger høyt og fritt over dalen. Sagnet sier at Bjørgen var en av de få plassene det røyk fra etter at Svartedauden hadde gjort ifra seg våren 1350. I gamle sagn og legender er det sagt at busettinga på Bjørgen er utgammel, men det har vært lite av jordfunn til å tidfeste busettinga på. Fra Utstu på Bjørgen ble det i sin tid innlevert et fragment av en klebersteinsgryte som nok stammer fra middelalderen. Haftor bygslet gården av bispen, men så fikk fogden Peder Hansen Lund tak i Utstu. Haftor fortsatte som bruker og gården kom omsider under Lorentz Mortensen Angells eiendommer, og da var det Svend Pedersen som kom dit. Svend var nok sønn av fogden. Jeg antar at Svend tok over omkring 1790 og da var Haftor 80 år og hadde nok kår på gården. Det var ingen av barna til Haftor som tok over, men datteren Berit giftet seg til nabogården Oppstu Bjørgen. Haftor dro i 1657 på seg bøter da et barn kom litt for tidlig til verden etter at han hadde giftet seg. Myndighetene var strenge med slik «tjuvstart» i de tider. Så var det å bøte «efter yderste formue» for den nye verdensborgeren og det kostet fire daler å være ute i tidligste laget med denslags. Kona hans hette nok Ellen for hun nevnes sammen med Haftor i koppskatten og i tillegg var det to i huset som het Marit. Haftor og kona Ellen hadde disse barna som er kjent Jens Haftorsen Bjørgen, f 1650, d før 1690. Berit Haftorsdatter Bjørgen,K195 f ca. 1660, d 1719. Gift med gårdsgutten Ole Arntsen på nabogården Oppstu på Bjørgen og de var bondefolk der. (Margits 3 x tipp-oldemor.) Anders Haftorsen Utstu Bjørgen, f ca. 1662. Gift 1704 med Gunnhild Evensdatter. Flyttet fra grenda. Sara Haftorsdatter Bjørgen, dømt for leiermål med Gulbrand Bjørgen 1682. Hun døde ugift 1719. | Bjørgen, Haftor Jensen (I1264)
|
| 1343 | Haftor Olsen, f ca. 1653, levde i 1723, var gift med enka etter Tor Einarsen Aunan, Berit Ingebrigtsdatter Aunan, død seinast i 1723. Han tok over bruket etter svigerfar hennes og dreiv fra 1678–1722. Haftor var bror til Mikkel Mellingseter og til Nils Konstad på Hølonda, far til Simen Melby. Karene var visstnok fra Hølonda. | Aunan, Haftor Olsen (77773552)
|
| 1344 | Haftor tok over Krokstad Sørgård etter foreldrene i 1744 og dreiv til han døde i 1763. | Krokstad, Haftor Andersen (I2626)
|
| 1345 | Hågen (Haachen Sambdall) nevnes som bruker i Samdal i 1624. | Samdal, Hågen (I3055)
|
| 1346 | Hågen ble gift 09.07.1713 i Støren kirke med Kirsti Svendsdatter Enlid d.y. Hågen hadde døtrene Berit, Marit og Siri. I tillegg til hadde han trolig et barn født i 1716, for "Haachen Svardals Qvinde" ble introdusert i Støren kirke 27. desember 1716 Da han døde var alderen oppgitt til 76 år. | Svardal, Hågen Pedersen (I2946)
|
| 1347 | Hågen Jensen tok over bruk 1 Nordgården i Kalvika etter faren Jens i 1727. Han var gift med Bodil Hansdatter. Da Hågen døde rundt 1743 oppga enka at hun hadde sølv, kreaturer og sjøredskaper for 13 rdl. Hun hadde inga gjeld. Ny ektemann for Bodil ble Iver Hemingsen. Iver hadde vært bruker i Åsaunet en årrekke før han ble bruker i Kalvika. Etter at Marit var død, ble det holdt skifte etter henne. Boet hadde en netto på 34 rdl. og 17 sk. Da Iver gifta seg med Bodil Hansdatter, ser det ut til at han gifta seg til velstand og velstanden på gården auka i den tida han var bruker. Det var datteren Doret Hågensen som tok over gården etter foreldrene. | Kalvik, Hågen Jensen (I1645)
|
| 1348 | Hågen Pettersen vokste opp på Kalvik Nordgården (bruk 1) på Bindalshalvøya. Han tok over etter faren og fikk bygselbrev i 1800. Til mora måtte han svare et kår som besto av fôr til 2 kyr og 6 småfe samt åkerland til en utsæd på 1 1/2 tønne korn. Hågen fikk en datter, Hermiken Hågensdatter, utenfor ekteskap med Olava Mikkelsdatter Kalvik i 1795. Datteren ble bare et år og døde i Forneset. Ved folketellingen i 1801 var Hågen 26 år, ugift og bodde på gården sammen sin søster Berit (28 år) og sin mor Doret (65 år). På gården var det også et fosterbarn og 3 personer i tjeneste. I 1803 eide Hågen halvparten i kverna på gården. På bruket kunne en fø 1 hest, 10 klavebundne kreaturer og 12 småfe. Utsæden var på 3 1/2 og avlinga på 10 tønner korn. Verdien ble satt til 238 rd. og 86 sk. Hågen ble i 1816 gift med Olava Svendsdatter. Hun var datter av Sven Hansen og Anne Jørgensdatter på Spmhovd. I 1829 var Hågen sammen med en del andre befraktere innstemma av Mikkel Olsen for å ha misligholdt en befraktningskontrakt. Sammen med Ole Olsen i Kalvika og John Olsen i Skjelsvika kom Hågen med et framlegg om hvordan de skulle avgjøre konflikten i minnelighet. Da det falt som i saken, ble befrakterne frifunnet. Hågen og Olava satt som brukere fra 1799–1847. Da ble gårdsparten til Hågen solgt til lensmann Peter Ingebrigtsen Selliset. Da hadde familien vært brukere i Kalvika i seks generasjoner, siden 1628. Året etter, 1848, ble Hågen tilkjent kår. Det besto av 1/6 av all åker og eng. Kårfolka skulle ha nødvendige hus så vel på gården som ved sjøen og fri bruk av stua som hørte til gården. De kunne fritt ta det brenslet som trengtes i gårdsskogen. Det samme gjaldt for materialer til vedlikehold av kårhusa. Kårfolka skulle svare 2 gjetedager i veka og 1 dag hver tredje søndag. Kåret skulle de drive uten utgift for eieren eller brukeren. Hågen og Olava hadde ett felles barn, Peter Andreas, f 1817. Han ble bruker i Mark, Bindalen, fra 1841–1857. | Kalvik, Hågen Pettersen (I1586)
|
| 1349 | Haldor Ingebrigtsen, f ca. 1644, tok over bruket etter faren i 1679 og dreiv til han døde ca. 1691. Da Haldor døde giftet kona seg II med Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731. Mikkel tok over bruket da han ble gift med enka. Mikkel var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan og var visstnok fra Hølonda. Mikkel og enka dreiv fra 1692 til 1731. De fikk en sønn, Haldor, f 1695, som døde som. Dermed var det slutt på mine forfedres tid på Mellingseter. Oppigårdsfolket satt trygt i 1600- og 1700-årene. Brukerne der var markerte karer i bygdebildet, men de holdt seg like mye til Hølonda-slekter som til de i Skaun. Det er trolig slik at Mellingseter er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Gården er i lensregneskapet fra 1610 delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. John Ivarsen var bruker i Oppigård. Eiendomsforholdene var her som på så mange gårder ellers i bygda: Kongen var eier, men landskylda – av 1 øre 6 marklag i hvert bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsett til herr Niels Pedersen Balg – sognepresten i Støren, som og fikk bygselretten. Omkring 1670 solgte kongen gården til Oluf Jensen, og slik ble også Mellingseter-karene seøveiere i 1703. Mikkel Olsen kjøpte da Oppigård og Ola Ivarsen kjøpte Nergård. Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var og «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finas Barn: 1. Ola Haldorsen, f ca. 1670, gift I med Ingrid Arnsdatter Dalen, II med Kari Nilsdatter Solstad. Se Nord-Aunan. 2. Ingeborg Haldorsdatter, gift med Ivar Lødensen Mo. Se Uvåsen. 3. Kari Haldorsdatter, f ca. 1690, gift med Ola Krokstad, Nergård. | Mellingseter, Haldor Ingebrigtsen (I1332)
|
| 1350 | Haldor kom til Horgøyen i Horg, sikkert gift med jordtausa der, eller ei enke. Hva kona het er ikke kjent. Han nevnes første gang i 1620 som bruker da han er ført i leidanglistene. Da koppskatten ble pålagt i 1645 nevnes han som enkemann og bonde i Horgøyen 1645. Barn som er kjent: Størcher Haldorsen, f ca. 1604, tok over i Horgøyen. Erich, Siri, Stephen og Berette. | Evjen Horgøyen, Haldor Estensen (I3021)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.