Høve-flokken

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 1,351 til 1,400 av 4,528

      «Forrige «1 ... 24 25 26 27 28 29 30 31 32 ... 91» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1351 Haldor Olsen vokste opp på gården Eidsmo i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene i 1679. Haldor var da den fjerde generasjonen som dreiv gården etter Per "paa Essmo" svarte 1 daler i skipsskatt i 1557. Per var Haldors oldefar.
Da Haldor døde i 1706, var det stor velstand på Eidsmo. Da tok sønnen Anders over drifta av gården og fikk bygselen da mora døde i 1713.
Velstanden fortsatte også i sønnen Anders sin tid.

Barn:
1. Ola Haldorsen, f ca. 1676, d 1760. Gift med Eli Olsdatter Myrin. Se Nergård By.
2. Ingeborg Haldorsdatter, f ca. 1677, 1767. Gift med Ola Johnsen Vollan i Børsa.
3. Kari Haldorsdatter, f ca. 1685. Gift med Ola Olsen Rekstad, Nordigård.
4. Anders Haldorsen, f ca. 1689. Tok over gården.
5. Marit Haldorsdatter, f ca. 1694. Død som barn.
6. Siri Haldorsdatter, f 1695, d 1723. Gift med Just Olsen Lien. 		Eidsmo, Haldor Olsen (I544)
 
1352 Haldor Simensen, f ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen, f ca. 1653, d 1707. De dreiv Sørgård Krokstad i Skaun fra 1689–1705. Husby, Haldor Simensen (47063184)
 
1353 Haldor, født i Mikkels 1. ekteskap 1695, død som barn. Mellingseter, Haldor Mikkelsen (31374589)
 
1354 Halldor, gift I 1745 med Randi Persdatter Hongslo i Orkdalen og kom dit.
II 1756 med Mali Olsdatter Klefstad fra Hølonda. 		Uvås, Haldor Ivarsen (20937096)
 
1355 Halshugging Skjærli, Berit Jensdatter (I155)
 
1356 Halstein Olsen Haugum ble født på gården Haugum på Byneset og vokste opp der.
Halstein ble i 1712 gårdmann på Høyem Halsteingård, idet han overtok etter Amund Olsen Frøseth, som var hans morbror. Bygselbrevet fra biskop Krogh lyder på 1 1/2 spand - halve gården - «som Amund brukte». Hans Høyem satt fremdeles som underbygsler på andre halvgården.
Halstein døde 1742 på Høyem Halsteingård.
Han var gift 3 ganger:
Gift I 08.01.1713 med Guri Eriksdatter Stene, f ca. 1690, d 1731 på Høyem.
Gift II i 1732 med Karen Eriksdatter Klefstad, f ca. 1681 på Klefstad, d 1736 på Høyem Halsteingård. Barnløst ekteskap.
Gift III i 1737 med Marit Iversdatter Bodsberg, f 1708 på Hanger, d 1791 på Høyem Halsteingård. Da Halstein døde i 1742 giftet Marit seg II 1744 med John Larsen Høyem, f 1715 på Høyem Klokkergård, d 1783. De tok over driften av Halsteingård. De fikk 3 barn og det var deres sønn Lars Johnsen, f 1745, d 1825, som tok over Halsteingård.

Halsteins barn med Guri:
1. Anne Halsteinsdatter, f 1713, d 1777 på Nøstum i Børsa. Gift i 1737 med Isak Nilsen Berg, f 1708 på Berg Nilsstu, d 1776 på Nøstum i Børsa. De fikk 5 barn, men 2 døde som spebarn.
2. Marit Halsteinsdatter, f 1714.
3. Lars Halsteinsen, f 1716.
4. Marit Halsteinsdatter, f 1717. Var lenge i tjeneste på Flak, også ved farens død.
5. Berit Halsteinsdatter, f 1720. Hadde tilhold og bopel i Trondheim ved farens død.
6. Erik Halsteinsen, f 1724.
7. Kirsti Halsteinsdatter, f 1726. Bosatt hos Isak Opland ved farens død.

Halsteins barn med Marit:
1. Iver, f 1738, d 1777 på Høyem Halten II. Se også Gaustad Østingen, Byneset. Gift i 1765 med Karen ]ørgensdatter Engen, f 1733 på Engen, d 1802.
2. Oluf, f 1739, d 1763.
3. Halstein, f 1742. 		Haugum Høyem, Halstein Olsen (9782648)
 
1357 Halvar er sannsynligvis sønnen til Krake (utt. trolig Kråkkå). Krake var bruker på Fløttum omkring 1590 og var nok en ætling fra Krake Haukson, den første som bosatte seg i Budalen.
Kona til Halvar het trolig Guru i følge Singsåsboka, bind 3.
Hun står oppført som en av tre brukere på gården Fløttum etter at Halvar døde ca. 1606.
En annen del hadde en Per, som trolig er sønnen til Halvar og Guri. En tredje del fikk en Eirek Olufson bygsel på 1606. Hver av disse betalte tienda med ei "konnskjeppe" i 1607.
Guru var bruker utover til 1630, og en Eystein, som antas å være en annen sønn av Halvar og Guri, tok over etter henne.
 		Fløttum, Halvard Krakesen (I2962)
 
1358 Halvard Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad. Syrstad, Halvard Klemmetsen (I843)
 
1359 Halvor Andersen døde i Trondheim 1914, der han var modellsnekker og treskjærer. Sønnen Herman var enda bare spebarn og Halvors mor, Gjertrud, tok til seg sønnesønnen Hermann Aune (f 03.03.1914, d 31.10.1968). Han flyttet i 1941 til Rogstadøyen og etter at Gjertrud døde i 1952 har det stått øde i Plass-stugu. Hermann Aune hadde ulike engasjement for Midtre Gauldal kommune fra 1937 til 1967, men han er mest kjent som forfatter og debuterte i 1939 med folkeminneboka Skikk og tru. Han skrev bygdehistorie, noveller, skuespill, lyrikk og barnebøker. Aune, Halvor Andersen (3279892)
 
1360 Halvor ble født på plassen Vatnet ved Damvatnet under Løberg i Horg og vokste opp der. Han var fanejunker, og ble bl.a. tilkalt ved taterbesøk i grenda. Han tok over konas hjemgård Oppigård, Kolbrandstad på Hølonda i 1889, og flyttet dit. Han var med og stiftet Samvirkelaget på Hølonda, og var ellers en aktiv og aktet mann i bygda. I 1914 kjøpte han Hoeggen som den gang lå i Strinda kommune og flyttet dit med familien. Han døde der i 1940. Det sies at han hadde tyskersympatier. Løberg, Halvor Monsen (215100)
 
1361 Halvor Johnsen vokste opp på Svendstumoen og tok over gården etter foreldrene. Han ble gift i 1934 med Marta Benedikte Johnsdatter Lyngen, f 1903.
De fikk to barn, Inger Johanne Halvorsdatter, f 1935 og Klara Margrethe Halvorsdatter, f 1940. Inger tok over gården og Klara ble boende ugift på gården. 		Lyngen, Halvor Johnsen (I1470)
 
1362 Halvor Monsen vokste opp på plassen Nordbakken på Lyngen. Hans far hadde feste på plassen som lå under Nergården på Lyngen.

Halvor var plassmann på Vatnet i Horg.
Halvor døde i 1856, 52 år gammel på plassen Vatnet under Nerløberg i Horg.
Halvor, 25 år, giftet seg med Marit Larsdatter, 26 år, i 1829.
Husmannsplassen Vatnet under Nerløberg ble etablert på starten av 1800-tallet. To slekter har bodd der. Den ble nedlagt som boplass i 1899. Plassen lå på vestsida av Damvatnet, rundt 70 meter fra vannkanten. Murene etter husene syntes ennå i 1992.
Damvassplassen, eller aller helst nevnt Vatnet, var en stor husmannsplass. Det ble ryddet 15–18 dekar dyrkajord. I Damvatnet var det bra med fisk, og det var gode jaktmuligheter i marka rundt.
Halvor og Marit med familie kom til plassen rundt 1840. Det er sannsynlig at de fikk tak i plassen fordi Marit var godt kjent med gårdskona i Nerløberg, Gollaug Larsdatter (f. 1806, d 1878). Gollaug vokste opp på Nedgården Sørtømme og Marit på Sørtømmesflåtten. Fedrene til Marit (Lars Olsen) og Gollaug (Lars Pettersen) var kompiser fra militæret. De hadde gjordt tjeneste sammen i 2. Trondhjemske Infanteriregiment i mange år – og Gollaugs far hadde hjulpet Marits far så han fikk overta Sørtømmesflåtten. Dette kom i orden fordi Lars Pettersen egentlig skulle overta Sørtømmesflåtten, men da en eldre halvbror av ham, odelsgutten Even, døde i 1789, ble det til at Lars Pettersen fikk overta hovedbruket Nedgården Sørtømme. For denne byttehandelen fikk Lars Pettersen en bibel av Lars Olsen (Marits far). Denne bibelen skal visstnok nå (1992) være på Hovinsbrauten.

Eldstesønnen Mons og kona Marit tok over plassen i 1860. Mons fikk da husmannskontrakt fra bonden i Nerløberg pluss at han ga kår til mora. I kontrakten lå det bl.a. en arbeidsplikt på ca. 80 dager for bonden på hovedgården.
Vatnet var en rimelig stor husmannsplass. I 1865 var det 2 kyr, 6 sauer og en gris på plassen. De sådde drøyt 1 1/2 tønne korn og satte 2 tønner potet. Senere fikk de 3 kyr og 9–10 sauer. Som mange andre husmenn slo de mye gras i utmarka, satte opp høystakker, og bar høyet hjem på ryggen om vinteren.
Sønnen til Mons og Marit, Halvor, f 1861, gikk underoffiserskolen og ble underoffiser og fanejunker. Det var trolig nokså uvanlig at en husmannssønn fikk ei slik god utdanning på den tid. Halvor giftet seg i 1899 med Gjertru Olsdatter, odelstaus på Kolbrandstad på Hølonda. Halvor og Gjertru flyttet dit og de tok med seg foreldra til Halvor. Mons og Marit ble boende hos dem til de døde. Halvor ble en foregangsmann i sin nye hjembygd og var bl.a. ordfører der ei tid.

Halvor og Marits yngste datter, Dordi, hadde en kjæreste, Nils Monsen fra Ratåsløkken. Han fór som utpå-kar til Vatnet. Nils hadde sagt at han ville komme en kveld, og at han da ville ha med seg en melpose på ei våg (18 kg). Dordi stod og ventet på han, og i skumringa så hun en kropp som kom ruslende langs vannet med en sekk på ryggen. Hun trodde det var Nils og sprang i mot ham.
Dette møtet beskrev Dordi slik: "Jammen fekk e' utpå kar. E' møtt ein bjønn med ein sauskrott på rygga. Bjø'ønn hadd slengt sauskrotten på seg og bar dein som ein kar med sekk. Han gjekk på to.» Det hører med til historien at Marit og Nils senere ble gift og levde som husmannsfolk på Ratåsløkken under Smaaøyen i Horg.

Marit og Halvor fikk 5 barn:
Mons Halvorsen Løberg, f 1829, d 1906. Reiste til Melhus i 1846, men kom tilbake. Neste plassmann på Vatnet.
Dorthea Halvorsdatter Løberg, f 1831, d 1919. (Margits farmor.)
Dødfødt barn, f 1834, d 1834.
Lars Halvorsen Løberg, f 1835, d 1864 i Sverige, ugift. Tjente på Stensås i Melhus i 1856.
Dordi Halvorsdatter Løberg, f 1837, d 1927. Bodde på Ratåsløkken under Smaaøyen i Horg.
Ole Halvorsen Løberg, f 1840, d 1848. 		Lyngen Løberg, Halvor Monsen (I38)
 
1363 Halvor overtok Sør-Evjen etter foreldrene og han ble lensmann som svigerfaren og bestefaren. Lensmann og bonde Halvor og kona Marit Evensdatter fra Foss Nergården (f 1619, d 1707) fikk mange barn – og man merker seg at de ble spredd omkring på forholdsvis store gårder i Horg. Det er tydelig at alle lensmannsbarna måtte få en posisjon i lokalsamfunnet som stod i forhold til sitt opphav. Sønnen Halvor tok over etter faren og ble gift med Ragnhild. De fikk mange barn og til flere av dåpene brukte de sognepresten Jon Eriksen Jamt som fadder. Det vitner om høy rang.
Halvor var innblandet i en drapssak i 1666 i forbindelse med en dreng han hadde. Halvor måtte betale 15 daler i bot for ikke å ha grepet inn. Denne drengen og drapsmannen, Jon Monsen (Mogensen) Evjen, er også direkte ane til vår familie (se Mogens Jonsen Evjens far).
 		Evjen, Lensmann Halvor Halvorsen (I1248)
 
1364 Halvor var 27 år da han giftet seg i 1728 med 25 år gamle lensmannsdatteren Dordi Halvorsdatter Evjen (f 1702, d 1778). Halvor tok over gården Bredlie etter faren. Dordi og Halvor fikk ni barn.
Halvor sin slekt kommer fra gården Bredlie i Horg. Gården ligger 150 moh 3,5 km nord for Lundamo stasjon. I 1964 hadde gården et jordbruksareal på 1424 mål, dyrka 230 mål. Man finner navneformer tilbake til 1557, Bredeliidtt. Vår slekt kom til gården som leilendinger rundt 1700. Ved folketellinga i 1701 er Ole Halvorsen Bredli, Halvors far (f ca. 1662, d 1735), bruker her.
Dordi døde i 1778 og ved skiftet etter henne var det til deling 195 daler 3 ort 16 skl. Ei sølvskje med årstallet 1649 var taksert til 3 rdl. Dette var en bra sum. Ei ku var på samme tid taksert til 4–5 rdl. Høsten 1745 har de 10 kyr på båsen. Gården har sæter i Stenslien der det «år om anna» blir avlet 2 lass høy (1760).
I 1762 fikk Halvor kjøpe gården på auksjon av Klostergodset for 477 rdl. han lånte 200 rdl. av kammerråd Berent Westermann og ga pantobligasjon i gården. Sommeren 1767 forelå tinglyst skjøte fra Halvor Olsen til sønnen Halvor Halvorsen (f 1736, d 15.09.1782) for 477 rdl.
Sønnen til Dordi og Halvor var dragon og ble gift i 1767 med Gjertru Haftorsdatter Lund, f 1746, d 1788. Men sønnen ble ikke gammel og døde i 1782, bare 46 år gammel, og det var ingen barn i ekteskapet og faren Halvor Olsen tok halvparten av arven. Det heter seg at den unge og rike enka var ettertraktet og en kar fra Støren, tamburen Anders Arntsen Folstad, pussa skoene og la i vei til Bredlie og brisket seg – og 2. april 1783 giftet de seg. Året etter kom sønnen Halvor Andersen og i 1788 døde Gjertrud på barselseng etter at sønnen Arnt ble født.
 		Bredlie, Halvor Olsen (I1086)
 
1365 Halvor var fra gården Sør-Enlid (Nigarda) i Budalen. Halvor var nært knyttet til gruvedrifta og kaltes Halvor Bergknecht.
Hans far, Sten Svendsen Enlid (f ca. 1605, d ca. 1670) er den eldste brukeren man med sikkerhet kan si dreiv gården Nigarda. Han var bruker her fra ca. 1620 til etter 1667. Mora til Halvor het Kjersti og var født før 1620. Hun har jeg ikke mer informasjon om.

Det var Halvors bror, Svend Stensen, som tok over Nigarda etter faren. Svend er en av få budalinger som har blitt eldre enn 100 år. Da han døde i 1731 var han 100 år og 7 måneder. Det var en sjelden høy alder på denne tida.

Fra bygdeboka for Budalen finner vi følgende om gården Sør-Enlid (Nigarda):
«Endalen er trang og berglendt fra Brubakken og sørover mot Enlien. Her vider dalen seg ut med slakke, sørvendte lier. Kornet ble ofte modent i Enlien, og gården fikk tidlig flomkvern. Tre skjepper bygg er en del av skatten Halvors far, Sten Enlien, utreder i 1667. Sør-Enlid ligger 540 meter over havet, og fra gammelt var det elvevad og stor ferdsel. Senere ble det bygd bru lenger nord.»

Da Halvor døde var alderen oppgitt til 80 år. 		Enlid, Halvor Stensen (I1064)
 
1366 Halvor var sønn av Halvor og Marit i Sør-Evjen. Han overtok gården og lensmannsstillinga etter faren. Han var da fjerde generasjon som tok over gården.
Sammen med kona Randi fikk de mange barn.

Til flere av barnedåpene brukte de soknepresten, John Eriksen Jamt, som fadder. Dette vitner om høy rang. Dessuten ga de ved flere anledninger penger til kirka. Og en gang ga de bort ei ku. Det var da den unge sønnen Steen ble gravlagt i 1696.

Etter Armfelt-toget i 1718 la Halvor og Randi fram krigserstatningskrav på 169 riksdaler og 2 ort.

I 1723 hadde de 3 hester, 10 kyr, 7 ungnaut og 8 sauer på bruket. De avla 40 lass høy og sådde bortimot 12 tønner korn. Jorda var lettdrevet og kornsikker. Gården hadde ei seter og ei kvern. Det var ingen husmannsplass under gården.

Etter det store elvebruddet i 1690 hadde dyrkajorda blitt utvida en del. Skylda ble derfor da økt med en femtendel, nemlig 6 marklag.

Datteren til Halvor og Randi, Dordi Halvorsdatter (f 1703, d 1778), er vår siste direkte ane på Sør-Evjen. Dordi ble gift med bonden på Bredli, Halvor Olsen (f 1701, d 1792) og de var bondefolk der.

De fikk 9 barn
1. Even, f ca. 1687. Se Nordgården Krogstad, Busetnad og folkeliv i Horg bind 2, side 697 og 698.
2. Peder, f 1690, d 1735. Gift med Ingeborg Nilsdatter Almås, d 1765. Brukere i Almås. Se Hølondaboka, bind 1, side 165 og 167.
3. Marit, f 1693, d 1763. Se Moum, Busetnad og folkeliv i Horg bind 3, side 436.
4. Steen, f 1696, død samme år. Gutten var oppkalt etter soknepresten i Meldal, bror til sin farmor.
5. Mali, f 1697. Gift 1724 med John Larsen Valdum, f 1698, d 1755. De var brukere i Valdum, Horg. Se Valdum.
6. Berit, f 1700. Gift 1727 med Erik Estens Østlynge, Horg (f 1695, d 1756). Bønder på Foss i Horg. Se Nedgården Foss, bind 2, side 401.
7. Dordi, f 1703. Se Bredli, bind 2, side 339.
8. Halvor, f 1706. Neste bruker. Gift 1730 med Ragnhild Olsdatter fra Rambraut Søndre, Horg. Han var bonde og klokker.
9. En Frans døde ung. 		Evjen, Lensmann Halvor Halvorsen (I1090)
 
1367 Halvor vokste sannsynligvis opp på Sør-Evjen i Horg hvor hans far var bruker og lensmann. Hans far, Esten, nevnes første gang i 1620, men vi finner navnet Halvor også nevnt tilbake til 1521. Dette navnet er mye brukt på Evjen-gårdene, så det er sannsynlig at slekta har hatt tilhold der i lang tid.
I 1624 hadde Halvor tatt over etter sin far og dreiv gården til han døde ca. 1650.
I 1645 var det registrert følgende barn og eventuelt andre i husstanden over 15 år i Sør-Evjen: 1) Asbjørn, f ca. 1620. Mulig bruker i Krogstadbakken (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, s 625), senere sannsynlig bruker i Nord-Evjen. 2) Sivert. 3) Halvor, f 1615. Neste bruker. 4) Guri. %) Ingeborg.
Halvor og kona overlot Sør-Evjen til sønnen Halvor Halvorsen (f 1615, d 1690) og han ble lensmann som svigerfaren og bestefaren.

Om gårdene på Evjen i Horg
Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei.
Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedauden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut. (i følge Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4).
De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen.
Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu.
Den første kjente brukeren fra vår slekt på Evjen er Halvors far, Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann.
(Kilde: Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4, s 263–265).

Halvor og kona hadde to barn som er kjent
Asbjørn Halvorsen Evjen, f 1608,
Lensmann Halvor Halvorsen Evjen,K860+882 f 1615, d 1690. Tok over Sør-Evjen etter foreldrene. Gift med Marit Evensdatter fra Foss Nergården (f 1619, d 1707). (Margits 5 x tipp-oldefar)
 		Evjen, Halvor Estensen (I1450)
 
1368 Halvor, f 1706. Gift 1730 med Ragnhild Olsdatter fra Rambraut Søndre, Horg.
Han var bonde og klokker.
Halvor delte gården i to i 1760 i Utstu og Oppstu. To av barna fikk hver sin part.
De fikk 12 barn, men bare 4 vokste opp.
Halvor og kona tok over gården Sør-Evjen etter hans foreldre. 		Evjen, Halvor Halvorsen (I1247)
 
1369 Han ble døpt Ole Aasæg 12. mai 1850 i Osen kirke (Bjørnør prestegjeld). Faddere: Ingeborg Baardsdatter, Malene Mortensdatter, Frederikke Jakobsdatter?, Clemet Pedersen (Oles onkel) og Ole Mason.

Familien til Ole hadde «utvandret» fra Skaun til Osen (den gang en del av Bjørnør kommune) i 1835. I følge Skaun bygdebok var det to steder Skauningene utvandret til: USA og Bjørnør. De som dro til Bjørnør hadde også de samme drømmene om å skaffe seg en bedre framtid. Det var Oles farfar, Peder, som tok med seg familien og det de hadde og flyttet til Bjørnør i 1835. Farfaren hadde nok lånt mye av pengene for å kjøpe gården Sundet for i skiftet etter ham i 1838 var det oppgitt at boet var fallitt med over 500 spdr. (2017-kr: 154.000,-). Faren til Ole, Anders Pedersen, fikk auksjonsskjøte på Sundet for 156 spdr. (2017-kr: 48.000,-) og kom flyttende fra Buvika 22 år gammel og tok over gården.
I 1858 solgte faren til Ole sine eiendommer i Osen til sin bror, John Pedersen, og familien flyttet til Skaun. I Skaun kjøpte faren til Ole gården Høve. Da var Ole 8 år.

En mulig årsak til at Anders kjøpte gården Høve var at hans mor, Marit Andersdatter d.e. (f 1784, d 1856) var stedatter til Mikkel Andersen Høve som dreiv gården fra 1811–1828. Marit var født på gården Ner-Kvammen i Melhus og vokste opp der. Mora døde da hun var bare 6 år og faren giftet seg på nytt. Da Marits far døde giftet Marits stemor seg med Mikkel Andersen. Kort tid etter døde også stemora og Mikkel var snar om å gifte seg med enka i Høve, Kirsti Eriksdatter Høve. Det er sannsynlig at Marit også ble med på flyttelasset. I allefall fikk Marit god kontakt med folket i Høve og spesielt jordtausa Randi. Begge var stedøtre til Mikkel Høve. Dette var sikkert en medvirkende årsak til at Marits sønn, Anders, kjente til forholdene på gården og mente det var en god handel.
Ole tok over gården Høve fra faren for 400 spdr. i 1873 (2017-kroner: 100.000,-) (tinglyst 10. mars 1873) og Ole ga foreldrene kår til de døde. Kåret var anslått til en årlig verdig på 50 spdr. (2017-kroner: 12.500,-).

24. mars 1876 inngikk Ole «Minderligt Forlig» med naboen Kari Pedersdatter Konstad «betreffende gjensidig opførelse af Brug, – Sagbrug eller Kvernbrug – i den saakaldte "Sagbækken"».
På slutten av 1885 inngikk Ole og naboen Erik Sivertsen Konstad en leiekontrakt med M. Thams & Co. Leiekontrakten gav Thams fulle rettigheter til å benytte demningene og elven ved Malmsjøen til tømmerfløting i 25 år. Thams betalte 10 kr (2017-kroner: 750,-) i årlig avgift til hver av gårdeierne for denne rettigheten som ble tinglyst 12. januar 1886.

Ole inngikk også en kontrakt med byggmester Oluf Reeberg som gav Reeberg rett til å ta ut skifer fra et skiferbrudd som lå under Høve. Avtalen ble skrevet 6. juni 1891 og hadde 10 års varighet, til 30. juni 1901. For dette fikk Ole 600 kr i årlig leie.

Ole hadde nok utfordringer med økonomien. 16.02.1894 tok han opp et lån («obligation») hos Hospitalsstiftelsen i Trondhjem på kr 2.400, tinglyst 03.03.1894. I 1896 inngikk han et Skadesløsbrev (pantebrev som angir et maksimum for den pantsikrede sum) med en ramme på kr 4.000,- med naboer som kausjonister: gårdbrukerne Lars Johansen Olderøien, Erik Eriksen Vikan, Ole Andersen Hovset, Ole Andersen Eidsli, Ole Larsen Aunet, Ole Olsen Eggen, John Iversen Husby og kårmann Einar Sivertsen Gangaunet.

Ole solgte Høve i 1897 for kr 9.700,- til handelsmann John Altsen Onsøyen fra Buvika. Kjøpekontrakten er datert 19.03.1897. Skjøtet er datert 05.12.1898, men ikke tinglyst før 11.03.1913. 13.07.1912 innfridde Ole lånet hos Hospitalsstiftelsen.

Etter salget av gården Høve flyttet Ole med familien til Frol (Levanger kommune i dag) hvor de kjøpte gården Gran/Granaunet Nedre (gnr 28, bnr 1 og 3).
Ved folketellingen i 1900 var Ole 50 år og familien var bosatt på Granaunet Nedre. De hadde 13 barn hvorav 8 bodde hjemme. Av de øvrige 5 barna var Lars emigrert til Amerika, Marit var i tjeneste på gården Kjerrem og 3 var døde: Ingeborg-Anna (som barn), Anders d.e (i Amerika) og Anders d.y (som barn). De 8 barna som bodde hjemme var: Ingeborg, Ole, Sigrid, Ivar, Margrethe, Anna, Karen og Petter.
Ole eide også Granfossen sagbruk og står oppført som mølle- og sagbrukseier. Ole var deleier i ei sag da han var gårdbruker på Høve i Skaun også, så drift av sag var noe han kunne.

Det var brukbar størrelse på gården han kjøpte i Frol. I 1875 hadde den forrige eieren, Nikolai Jepsen, 4 hester, 1 føll, 1 okse, 16 kyr, 5 kalver, 10 sauer, 2 geiter og 5 griser.

Ole og Kirsti ble ikke mange årene på gården Granaunet Nedre i Frol. Den forrige eieren døde i 1896, så det var nok boet etter Jepsen som Ole kjøpte. De må ha flyttet derfra før 1904 for da ble sønnen Petter konfirmert i Flå kirke og foreldrene var bosatt på Nergården, Lyngen i Horg (gnr 26, bnr 1).

Ved folketellingen i 1910 bodde Ole og familien fortsatt på Nergården i Horg. Ole er oppført som gårdbruker, selveier og skogskjører på Nergården. Han overlot gården til sønnen Ivar og flyttet sammen sønnen Petter til Langstein, Stjørdal kommune. Der kjøpte Petter gården Risholt Nordre i 1917. Fire år senere delte han fra en eiendom, Lauvlund, på 40 mål fra Risholt Nordre og solgte gården. De satte opp våningshus, driftsbygning og stabbur på den fradelte eiendommen.

I Adresseboken for 1924/25 står Ole oppført som kårmann med bosted Risholt og inntekt kr 600,-.

Ole beholdt kåret på Risholt også etter at Petter fradelte eiendommen i 1921. Ole døde av «alderdomssvaghed» 30. mars 1924, 74 år gammel, på Langstein. Ole ble gravlagt 12. april 1924 i Skatval kirke. I kirkeboka er Risholt oppgitt som bosted da han døde.

Som det framgår av all flyttingen har Ole og familien hatt en svært omflakkende tilværelse. Han ble født på gården Åsegg i Osen. Ole var 8 år da familien flyttet fra Osen til Skaun hvor faren kjøpte Høve. Ole tok over Høve-gården etter faren da han var 23 år. Da han var ca. 48 år flyttet Ole og familien til gården Granunet Nedre i Levanger. Deretter til Lyngen i Horg 5–6 år senere – og så til Risholt Nordre på Langstein i 1917 (67 år gammel) – to år senere fikk han kår hos sønnen Petter på Lauvlund da han var 69 år – hvor han døde fire år senere. Etternavnet tok han fra gården Høve i Skaun hvor han vokste opp. Det har siden vært slektsnavnet til hans etterkommere.

Ole og Kirsti giftet seg 10. oktober 1872. Da var Ole 22 år og Kirsti 23.

I følge Oles dødsfallprotokoll døde han av alderdomssvakhet i 1924 og Ole og Kirsti hadde da 5 gjenlevende barn av 13:
1. Ivar Høve, Horg.
2. Margrete, gift med John H. Lyngen, Horg.
3. Anna, gift med Hermand Opland, USA.
4. Karen, gift med Robert Hegberg, USA.
5. Petter Høve, Langstein.

I boet var det ingen ting til fordeling. Fortegnelse over eiendeler var sendt skifteretten 12. april 1924. Han var behandlet av dr. Berg-Nilsen, Åsen.
Da Kirsti døde 3 år senere, 1. mars 1927, levde fortsatt 5 av barna. Da står det følgende adresse på Anna Opland: 3924 N. Clark st., Chicago.
Trøndelag fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 5 (1921-1928), Dødsfallsprotokollside, Side 63.
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10101309163130

Ole og Kirsti fikk 13 barn:
1. Ingeborg-Anna Olsdatter Høve, f 1872, d 1875.
2. Anders Olsen Høve, f 1874, utvandret til USA og døde der i 1893.
3. Ingeborg Olsdatter Nordmark (Høve), f 1876, gift i 1901 med Peter Martinsen Nordmark fra Levanger.
4. Ole Olsen Høve, f 1878, d 1903, bodde hjemme i 1900 og jobbet som mølle- og gårdsarbeider.
5. Lars Olsen Høve, f 1880, utvandret til USA i 1900 og døde der.
6. Sigrid Olsdatter Høve, f 1882, d 1882.
7. Marit Olsdatter Høve, f 1884.
8. Ivar Olsen Høve, f 1886, d 1970, gift med Hilde Olsdatter Røskaft i 1911. Gårdbruker på Lyngen, Lundamo, 5 barn.
9. Margrete Olsdatter Lyngen (Høve), f 1887, d 1959, gift med John Halvorsen Lyngen i 1909, 5 barn. Bodde i Tordenskiolds gate, Trondheim.
10. Anna Olsdatter Opland (Høve), f 1889, d 17.02.1970. Utvandret til Minneapolis, USA. Gift med Herman Trygve Opland fra Namsos som hadde en sønn før ekteskapet med Anna. 1 stesønn. Hun døde i USA.
11. Karen Olsdatter Høve, f 1891, utvandret til USA i 1915 og døde der. Gift med Robert Hegberg.
12. Petter Olsen Høve, f 1892, d 1957, gift med Oline Hansdatter Søpstad i 1912. Gårdbruker Lauvlund, Langstein, Stjørdal. 3 barn. (Odds far.)
13. Anders Olsen Høve, f 1893, d 1894.
 		Høve, Ole Andersen (I22)
 
1370 Han ble uteksaminert fra Trondhjems skole 1. juni 1637, da skrev han sitt navn Steno Evenii Nidrosiensis.
Han ble immatrikulert 30. jun 1637 ved Københavns Universitet, og kom som kapellan til Meldal i 1642. Han ble senere sogneprest i Meldal. Han skrev seg Meldal da han ble prest i Meldal.
Han ble stamfar til en kjent presteslekt. 3 av sønnene ble prester, og 4 av døtrene ble prestefruer.
Ifølge boka "Skjærvøy – et prestegjeld og et herred i Nord-Troms, bind II" er Steens etterkommere den største norske presteslekt fra eldre tid. Som nevnt over ble barna til Steen inngiftet i kjente slekter, hvorav noen også berører slekter i Skjervøy.
Således kan nevnes at sønnen Even ble gift med Gidsken Mikkelsdatter Shielderup. Dattern Elen ble gift med Melchior Mikkelsen Falck, sogneprest til Herøy på Sunnmøre, etter hennes død ble søsteren Birgitte gift med ham. Datteren Anna Meldahl ble gift med Søren Røg, sogneprest til Lerviken, dennes etterslekt har delvis skrevet navnet Røeg og senere Røk. Den i slekten som Skjervøy-presten (Ole Albrigtsen Meldahl Angell, f 1748, d 1810) var oppkalt etter var Steen Evensens sønn Ole Meldahl, som i lang tid var sogneprest i Surnadal. 		Foss Meldahl, Steen Evensen (I3022)
 
1371 Han bodde på Gran da han giftet seg med Ingeborg. De fikk en sønn, men Ingeborg døde bare 2 måneder senere av barselfeber.
Peter giftet seg II med Thora Juberg (f 06.05.1885, d 1951) fra Frosta. Ved FT 1910 bodde Peter og Thora i Bodø hvor han jobbet som folkeskolelærer. De fikk 5 barn: Magnhild (1911–2006), Tormod (1914–2012, Marie Lovise (1916–1993, Aslaug (1918–) og Sigrun (1920–).
Familien flyttet senere tilbake til Levanger. I Adresseboken for Trøndelag, Frol Herred 1924/25 står Peter oppført som lærer og bor på Eng, formue kr 12.000,- og inntekt kr 5.775,-. 		Nordmark, Peter Marius Martinsen (I1476)
 
1372 Han fikk bygsel av Angelske Stiftelser på gården Aune i Selbu fra 31/1 1805, sammen broren Lars. Peder tok over ene halvparten, kalt Nistuggu, av Oppigården. Gift 02.05.1809 på Røros med Marta Evensdatter (f Moen), f 1781, d 1864, fra Nyplassen i Rugeldalen, Røros. Granøyen, Peder Eliasen (I2898)
 
1373 Han fikk odelsløsning på Ertshus, 1 spann 15 mkl., 8. februar 1762. Ertshus, Arnfinn Olsen (I986)
 
1374 Han kalte seg Mikkel Rye i 1791. Kåsen, Mikkel Johnsen (63067314)
 
1375 Han var bonde først på gården Nerøyen i Støren og så på Østlyngen (Ystlynge) i Horg.
Elias døde 6. september 1767, 74 år gammel, på Østlyngen i Horg.
Elias var 25 år da han giftet seg med Gollaug Olsdatter Bones, 23 år gammel, 26. februar 1719 i Støren kirke.

Elias vokste opp på gården Nerøyen i Støren. Han tok over gården i 1725 etter faren Ole Larsen Øyen. Faren døde tre år etter, litt over 70 år gammel.
Elias satt som leilending på Nerøyen under assessor Jens Sommer som i den tiden eide Nerøyen. Elias svarte skoletoll for bruket i 1741 og hadde to drenger og to tauser med seg til arbeidshjelp. Men så kom premiereløytnant Søren Schjelderup på at han skulle kjøpe gården og bo der. Denne handelen gikk i orden høsten 1744, og Elias og familien flyttet til Horg og slo seg ned på Østlyngen.
Alle barna ble født på Nerøyen. Datteren Siri giftet seg med Nils Olsen i Borstu på Rogstad akkurat i de tidene faren flyttet til Horg.
Høsten 1745 stod Elias Olsen som bruker av Østlyngen (matr. nr. 202) i tiendelista med 1 t. bygg, 3½ t havre 3 mark lin og han har 7 kyr. Ltn. Steen gav skjøte til Elias Olsen på denne eiendommen og Schrubholten for 210 rdlr., datert 03.01.1746 tinglyst 04.02.1746.
Elias og familien kom til Østlyngen før 1745 og Ltn. Steen gav skjøte til Elias Olsen 3. januar 1746 på Østlyngen og Schrubholten for 210 rdlr.
Elias greide ut kjøpet ved lån på 200 rdlr. Han ga pantobligasjon til madam Maria Treschow for lånet med pant i Østlyngen m.m. datert 04.01.1746. Slik ble han den første selveier og bonde på bruket.
Sønnen Ole Eliasen Østlyngen gifta seg i 1757 med Randi Halvorsdatter Bredlie, f 1732. De tok over bruket i 1758.

De fikk 9 barn:
1. Ole Eliassen, f 1720, d 1793. Gift 5. juledag 1757 med Randi Halvorsdatter Bredlie, f 1732, d 1782. Bønder på Østlyngen.
2. Siri Eliasdatter f 1721, d 1765. Gift 1744 med Nils Olsen Rogstad, Støren, f 1717, d 1782. Bønder på Borstu Rogstad, Støren bd. II s. 290.
3. Ingrid Eliasdatter f 1722, d 1754 ugift.
4. Else Eliasdatter f 1724. Gift 1746 med Peder Olsen Granøyen, f 1725, d 1792. Plassfolk i Granøyen flytta med sønnen til Tamburplassen, Rogstad.
5. Marit Eliasdatter f 1728, d 1761. Gift 1761 med Ole Simensen Hovin, f 1727, d 1765. Bønder på Hovin.
6. Jens Eliasen, f 1730, d 1803. Gift 1769 med enke Ingeborg Ingebrigtsdatter Gylland, Teigen, f 1725, d 1808. Bønder på Gyllteigen.
7. Elias Eliassen, f 1732, d 1816. Gift 1754 med Marit Olsdatter Bjørgen, Støren, f ca. 1730, d 1804, 74 år. Plassfolk ved Bruom, Krogstad (Bersvendsplass).
8. Ole Eliasen, f 1735, d 1811. Gift 1760 med Randi Halvorsdatter Evjen, f 1736, d 1807. Bønder i Oppstu Evjen.
9. Kari Eliasdatter f 1737, d 1811. Gift 1765 med Peder Halvorsen Evjen, f 1739, d 1824. Bønder i Evjen.
 		Øyen Østlyngen, Elias Olsen (I253)
 
1376 Han var bonde på Skauan (Søre) 1775-1785.
Elling Andersen fra Bjørgan, f 1747, død på Øy i Melhus 1833, tok over denne halvparten av gården etter at han og Erik Jensen kjøpte. I 1786 flyttet han til Øy i Melhus, sammen med Anders Arntsen Høve og Nils Johansen Syrstad.
G. I 1775 med Marit Haldorsdatter Vollan fra Børsa, f 1752, død på Øy 1818.
G. II 1820 med Randi Jensdatter Gimse fra Melhus, f 1782, som senere ble g.m. Arnt Olsen Myrinstangen. 		Bjørgan, Elling Andersen (I2475)
 
1377 Han var bruker på Lund, Oppgården i Horg, gnr 14, bnr 23a og 25a. Lunderønningen, Wessel Olsen (I269)
 
1378 Han var enkemann da han giftet seg med enka på Blåhåmmåren. De dreiv plassen noen år før de trolig flyttet ut av bygda. Plassen ble overtatt av Kirstis sønn Ola Andersen fra første ekteskapet.
Esten og Kirsti hadde ingen felles barn. 		Esten Estensen (88372592)
 
1379 Han var langtidspasient på Ilsvika sykehjem, Trondheim, da han døde.  Høve, Odd Peder (I19)
 
1380 Han var oppfostret på Talsnes, var utkommandert soldat i 1758, tjente på Setereng i 1762 og senere i Kjelden.
I Budalsboka er han kalt Sivert Hansen Kjelden, og i Støren bygdebok er han kalt Sivert Hansen Bogen.
Da han døde er han oppført i kirkeboka som Sivert Hansen Storrøsæter, 42 år. 		Kjelden, Sivert Hansen (I3080)
 
1381 Han var postbonde og handelsmann i Taskeby Store, Kågen, Skjervøy. Det var anført at han "var av ringe vilkår".
Det ble holdt skifte etter han 14.07.1718. Han etterlot seg 5 sønner og 3 døtre (1 sønn døde tidlig). 		Borch, Anders Nilsen (I3221)
 
1382 Han var sysselmann i Jemtland og skal ha nedstammet fra norske kongeslekter, iflg. boka "Slekten Skunk", utgitt i 1978.
Han var fra Hov gård og gods i Jemtland. Hov ligger i Nackås sogn. Karls latinske navn var Carolus-Petri. Han ble titulert Velbyrdig altså adelig. Han regnes som stamfar til slekten Skancke i Jemtland.

Jämtlands-Skanke slekten er kjent siden 1394, og tilhørte lavadelen i Jämtland. Etter sitt våpenskjold har slekten fått slektsnavnet Skancke. Skancke-slekten fremtrer første gang med brødrene Önd, Karl og Joan Pedersson. Deres far, Peder eller Peter, er så langt kun kjent gjennom deres patronymikon og levde ved midten av 1300-tallet. Skancke-ættens «Hackåslinje» lever fortsatt på mannssiden og har utviklet flere slektslinjer i Norge som meget tidlig antok slektsnavnet Skancke med varierende stavninger. Den gren som også idag sitter på slektens gamle setesgård Hov i Hackås, har antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som bodde på Näcksta i Hackås har antatt slektsnavnet Skuncke.

Hovgodset eller Skunckborgen, som gården också kallades, låg på den gamla avgudaplatsen ovanför kyrkan. Husen timrade med ett stort gårdstun omgivet av huslängor på alla fyra sidor. I nutid skiljer sig vad det yttre beträffar hemmanet Hov nr 2 i Hackås, "Hoflins", inte märkbart från kringliggande gårdar. Har gått i arv från far till son i sexton generationer, från Karl Pedersson till Sigfrid Göran Hoflin.

Peder Karlson Skancke (son of Karl Pederson Skancke and Ragnhild Kjetilsdatter) 1699, 1700, 1701 was born abt. 1401 in Hov, Jemtland, Sverige, and died aft. 1469 in Seim, Hovudsokna, Kvinnherad, Hordaland, Norway. He married Botilda Svalesdatter Smør, daughter of Svale Jonsson Smør and Sigrid Gunnarsdatter Kane.

Botilda Svalesdatter Smør (daughter of Svale Jonsson Smør and Sigrid Gunnarsdatter Kane) 1775, 1776, 1777 was born abt. 1418 in Bergan, Norway, and died aft. 1485 in Seim, Hovudsokna, Kvinnherad, Norway. She married Peder Karlson Skancke, son of Karl Pederson Skancke and Ragnhild Kjetilsdatter.

Children of Botilda Svalesdatter Smør and Peder Karlson Skancke are:
+Knut Pedersson Skancke, b. 1460, Trondheim, Norway, d. 01 Apr 1539, Trondheim.

Karl Persson är känd 1394, då han övertog gården Solkastad (Solstad) i Hackås, Jämtland, av sin ? farbror Markus Nilsson och dennes hustru. Upptog med fogden och lagmannen vittnesbörd om skatt till kungen 1405. Karl står som första namn i det skuldebrev från 1410, där 116 jämtar erkänner en landskapets skuld till Uppsala domkyrka och drottning Margareta på 600 svenska mark. Karl är nämnd sista gången år 1428. Hela tiden var han synbarligen bosatt i Hackås, en förmögen och ansedd man, ehur han aldrig kallas välbördig. Hans härkomst framkommer ingenstädes. Om Rådgerd Kettilsdotter, som överlevdehonom, och kanske inte heller var hans första hustru, är ur samma synpunkt lika litet att omtala. Samtliga Karls söner är nämnda i ett nytt fullständigt skifte år 1488. Gamle Karl på Hov var gift med Rådgerd Kettilsdotter, som levde ännu 1438, då hon kungjorde jämte sina söner, att hon med sina söners och mågars samtycke sålt Hegled i Sunne till kyrkoherden Ylian (Örja 		Skancke, Karl Persson (I737)
 
1383 Han var sønn til Peder Kristiansen Folstad og Gunhild Mikkelsdatter Sørtømme. De var plassfolk på Matmoløkkja.
Kristian og Marit fikk 11 barn. 		Mosløkken, Kristian Pedersen (60620904)
 
1384 Hanna Dorthea ble født utenfor ekteskap.

Dåpsinfo fra kilde: Nordland fylke, Bodø, Ministerialbok nr. 801A05 (1818-1834):
11. april 1819: Døpt et pikebarn født utenfor ekteskap av Hans Berg … piken Kirsten Pedersdatter fra Overhalden med barn Hanna Dorthea.
Faddere: Christian Johannessen Bertnæslien, Kjell Pedersen Bodøe, Salomon Hansen ibid, Ingeborg Augustinusdatter Bertnæslien, Sonja Andersdatter ibid… Karen Pedersdatter ibid… 		Hanna Dorthea Hansdatter (I1585)
 
1385 Hanna Jensdatter var tvilling med Anne. Hanna var registrert ved folketellingen i 1875, men ikke tvillingsøstra. Anne døde som spebarn 2 mndr. gammel.
Hanna bodde ikke hjemme ved folketellingen i 1891, så hun var vel i tjeneste et sted? 		Søpstad, Hanna Jensdatter (47685605)
 
1386 HANS ALTSEN OLSTAD SØPSTAD was born on 18.12.1818 on «husmannsplassen» Meia in Børsa, Trøndelag as the only child of Alt Lødensen Husby Brå Gaustad (b 01.1792, d 07.02.1877) and Marit Hansdatter Meistad (b 1790, d after 1865). He was born out of wedlock and baptized in Børsa church on 01.01.1819.
Hans had three half-brothers from his father's relationship and marriage: John Altsen Brendsel Lerdal, b 1815, d 1876, born out of wedlock (mother: Mali Estensdatter Brendsel, b 1795), Lars Altsen Brå, b 14.01.1827, d 14.03.1899 (mother: Alt's wife Siri Hansdatter Berg, b 1796) and Hans Altsen, b 1828 (mother: Alt's wife Siri Hansdatter Berg).
Hans had two half-siblings from his mother's marriage to John Gunnarsen d.y. Holemsløkken Olstad (b 1794, d 1865): John Johnsen Olstad, b 1830 and Siri Johnsdatter Olstad, b 1835, d 1852.
Hans was in love with Johanne Larsdatter Meland, b 23.01.1823, d 23.04.1903, and they had a son out of wedlock, John Hansen Meland, b 17.07.1842, d 03.01.1899.
Hans married I in Buvika in 1843 to Kirsti (Kassi) Benjaminsdatter Ølsholmskjæret, b 01.03.1808, d 15.01.1882. He was 24 and Kirsti 35 at the time.
On 31.10.1883 he married II Berit Andersdatter Hanger, b 30.06.1861, d 27.01.1927. He was 64 when he married Berit, who was 22 at the time.
He had three children with Kirsti Benjaminsdatter: Jens Hansen Ølsholmskjæret Søpstad b 30.04.1843, d 21.04.1920, Andreas Hansen Ølsholmskjæret b 18.05.1845, d 1935 and Johan Hansen Ølsholmskjæret Søpstad b 09.04.1848.
He had five children with Berit Andersdatter Hanger: Albert Olaf Hansen Søpstad b 30.11.1880, d 30.06.1964, Hansdatter Søpstad b 12.05.1883, d 12.05.1883, Karl Marius Hansen Søpstad b 19.10.1884, d 07.01.1885, Karl Marius Hansen Søpstad b 11.04.1886, d 01.06.1939, Oline Hansdatter Søpstad b 05.12.1888 d 15.04.1931.
From 1843–1872 he lived on Ølsholmskjæret in Buvika as a «strandsitter» = cotter who lived by fishing.
From 1872–1887 he lived on Søraunet, Saupstad as a farmer.
From 1888 until his death in 1895 he lived on Nypsletten, Leinstrand as a cobbler.
When Hans was 58 years old, his father, Alt Lødensen, died. It is unknown when the mother died, but Hans was more than 46 years old then.
Hans died on 01.04.1895 on Nypsletten, Leinstrand, aged 76. Buried 11.04.1895, Leinstrand church. His partner Johanne Larsdatter died on 23 April 1903, 8 years after him. His wife Kirsti Benjaminsdatter died on 15.01.1882, 13 years before him. His wife Berit Andersdatter died on 27.01.1927, 32 years after him.
Hans grew up with his mother
Hans Altsen was born out of wedlock and he grew up with his mother, Marit Hansdatter. Hans and his mother lived on the «husmannsplass» Meia in Børsa with Marit's mother, who was a widow. Hans' parents were never married and it was Marit who raised him. Hans was 16 when his mother married John Gunnarsen in 1835. Then Hans and his mother moved in with John, who had the «husmannsplass» Olstadbakken in Børsa. The «husmannsplass» belonged to the farm Olstad. There were two «husmannsplasser» on Olstadbakken. One was vacated when Hans's stepfather, John Gunnarsen, died in 1865, the other a few years later.
Olstad borders the municipality of Buvika, and the people there have had a lot of contact with the people in Buvika, primarily with the people on the neighboring farm Ølsholm. In the 1801 census, Olstad is listed as the first farm in Buvika. The people there – at least the cotters – preferred to belong there at that time.

Hans married the daughter on «husmannsplassen» Ølsholmskjæret
When Hans Altsen married Kirsti Benjaminsdatter in 1843, Kirsti's mother Guru Johnsdatter Ølsholm, handed over the «husmannsplass» Ølsholmskjæret in Buvika, to them. Kirsti's family moved into Ølsholmskjæret approx. 1810 when she was 2 years old. Guru was born on the farm Ølsholm (gnr 1), which her parents owned. The farm has been in the same family from 1734 until today (1977). The «husmannsplass» Ølsholmskjæret belonged to the farm Ølsholm in Buvika. The first part of the farm name Øls-holm means the man's name Olvir, who was farmer on Ølsholm long ago.
Usually the cotters had hard times. But the cotters on the «husmannsplass» belonging to Ølsholm were relatively well off. Conditions were good on the «husmannsplass» because they also had income from fishing. According to the tax list, the cotter John Iversen Ølsholmlykken had a fortune of 200 Spd. ($80), and it was not bad in the hard years from 1850 onwards. Ølsholmskjæret could also house foreign fishermen and earn a shilling from it in the rich herring years. Incidentally, one of the strangers showed an unusual private enterprise. He sat in a cellar in Ølsholmlykkja and made his own money, it is said. The authorities has never appreciated anything like that, and the enterprising Isak was sentenced to death.
In the 1865 census, the family still lived on Ølsholmskjæret. Hans was 48 years old and registered as «Husmann uten jord, fisker» = cotter without land, fisherman. His wife Kirsti was 10 years older, 58 years old. All three children lived at home: 1) Jens, 23, fisherman. 2) Andreas, 21, cobbler. 3) Johan, 18, tailor.
In 1867 Hans bought the farm Søraunet in Trondheim (then Leinstrand municipality) in 1867 for 265 Spd. ($106) from Lars Sevaldsen Husby. Søraunet was separated from the farm Saupstad in 1863 and Lars bought the farm uncultivated for 140 Spd. ($56).

Hans had a child with Berit while he was married to Kirsti
Although Hans bought Søraunet in 1867, they did not move there until 1872. Hans and his wife Kirsti lived on Ølsholmskjæret until they moved to the farm Søraunet in Saupstad.
In the 1875 census, Hans and his wife Kirsti lived in Søraunet with their sons Johan and Jens. Jens was married and lived at home with his wife and two daughters (Hans and Kirsti’s grandchildren). In total, Hans had 23 grandchildren from relationships before he married Berit. Hans's grandchildren were born at the same time as the children Hans had with Berit. From the children Hans had with Berit, Hans had 14 grandchildren, so in total Hans was the grandfather of 37 grandchildren.
His wife, Kirsti, died on 15 January 1882, but 2 years before she died, Hans had a son, Albert Olaf, with Berit Andersdatter. Berit was 42 years younger than Hans, who was 62 at the time. They married 3 years later. They lived in Søraunet until they moved to Nypsletten on Leinstrand in 1887. Nypsletten was divided from the farm Nypan 1 in 1865, about 1887 Hans and his second wife Berit Andersdatter bought the property. Hans then worked as a cobbler.
On Nypsletten there were only 2,000 square meters consisting of a kitchen garden and potato field, no grazing rights or other rights. Nypsletten's current address is Kammen 51, 7083 Leinstrand. The place where the houses stood is approx. 500 m east-northeast of Nypan church. New houses were built around 1920 which are still standing.

Hans died as a poor man
Hans was 69 when the family moved to Nypsletten and it seems that age began to affect his ability to work. When Hans approached the age of 75, he was unable to provide enough income for the family, they had to ask for support from the authorities' social welfare. Hans died on 01.04.1895, aged 76, and his wife, Berit, was left alone to take care of the children.

Information about Hans's death according to the Church protocol for Melhus, Leinstrand:
«Full name and civil position: Married, cobbler and owner of land Hans Altsen Nypsletten born 1818 on Solstad in Børsen, died 1/4 1895 and buried 11/4 1895. Year of birth: 1818. Place of birth: Solstad in Børsen. Residence: Nypsletten. Stated cause of death: Not stated. Has a doctor been summoned: Yes. Is the death reported by the person concerned to the Probate Court (Lensmanden): Yes.»
Information about Hans's death according to death records 1890–1911, p 45, Leinstrand sheriff's office:
«Hans Altsen Nypsletten, born 1828(?). Cause of death: chest disease. Doctor: District doctor.
The heirs:
1. The deceased's surviving wife from his 2nd marriage, Berith Andersdatter Nypsletten approx. 35 years old.
2–4. Their joint children: Albert Olaf Hansen, 14, Karl Marius Hansen, 9, and Oline Hansdatter, 6, all living with their mother in Leinstranden.
Hans's children: The deceased's 1st wife Kassi Benjaminsdatter Søraunet, who died on 15 January 1882, leaves behind the following adult children: 1. Jens Hansen Ølsholm, living in Leinstranden. 2. Andreas Hansen, living in America. 3. Johan Hansen, living in Børsen.
The constitution of the estate: The owner of Nypsletten, who owes so much that the estate will only benefit approx. NOK 300,- ($ 30,-). The furniture and the fixtures were worn and unusable. The social welfare service has partially supported the family.
Note: Reviewed by the widow. Reported to the probate court on 2 May 1895. Reported again on 1 July 1895.»
___ 		Olstad Søpstad, Hans Altsen (I275)
 
1387 Hans Altsen var født i Skaun 18.12.1818, sønn av ugifte foreldre Marit Hansdatter Meistad og plassmann Alt Lødensen Husby Brå Gaustad.

Hans vokste opp hos mora
Hans Altsen ble født utenfor ekteskap og han vokste opp hos mora, Marit Hansdatter, som bodde hos sin mor på plassen Meia i Børsa (faren døde i 1803). Mora til Hans var en tid kjæreste med Alt Lødensen og de fikk sønnen Hans i 1818. Marit og Alt ble aldri gift og det var Marit som fostret opp sønnen. Hans vokste opp sammen mora og mormora på Meia. Hans var 16 år da mora giftet seg i 1835 med John Gunnarsen. Da flyttet Hans og mora inn hos John som hadde plassen Olstadbakken i Børsa. Plassen lå under gården Olstad.
På Olstadbakken lå det to husmannsplasser. Den ene ble fraflyttet da Hans sin stefar, John Gunnarsen, døde i 1865. På den andre hadde Elling Lødensen i 1865 4 sauer, sådde 1/2 tønne bygg og 1 tønne havre og satte 1 1/2 tønne poteter. Da Elling døde, ble også denne plassen lagt øde.
Olstad grenser mot Buvika, og folket der har hatt mye samkvem med folket i Buvika, først og fremst med folket på nabogården Ølsholm. I folketellinga 1801 er Olstad ført som den første gård i Buvika. Folket der – iallfall husmannsfolket – sokna helst dit den tida. Men ellers holder kildene fast på at gården lå i Børsa.
Hans giftet seg to ganger. I 1843 med Kirsti (Kassi) Benjaminsdatter Ølsholmskjæret og i 1883 med Berit Andersdatter Søpstad (f Hanger).

Hans giftet seg til husmannsplass
Da Hans Altsen giftet seg med Kirsti Benjaminsdatter i 1843 bodde han på Olstad og hun på Ølsholmskjæret. Som nygifte tok de over plassen Ølsholmskjæret i Buvika etter Kirstis mor, Guru Johnsdatter Ølsholm. Kirstis familie kom til Ølsholmskjæret ca. 1810 da hun var 2 år. Guru var født på gården Ølsholm, gnr 1, som hennes foreldre dreiv. Gården har vært i samme familie fra 1734 og til i dag (1977). Husmannsplassen Ølsholmskjæret (Ølsholmskaret) lå under Ølsholm, gnr. 1 i Buvika. Første ledd i gårdsnavnet Ølsholm kommer av mannsnavnet Olvir, som var bruker der langt tilbake.
Til vanlig hadde husmennene harde kår. Men plassfolkene under Ølsholm måtte hatt det forholdsvis bra, fordi de hadde gode plasser, Lykkja, Håggån og Skjæret, og så hadde de fisket. John Iversen Ølsholmlykken hadde etter skattelisten en formue på 200 spdr., og det var ikke dårlig i de harde år fra 1850 og utover. Lykkja og Skjæret kunne også huse fremmede fiskere og tjene en skilling på det i de rike sildår. En av de fremmede viste forresten en privat foretaksomhet utenom det vanlige. Han satt i en kjeller i Ølsholmlykkja og laget sine egne penger, fortelles det. Staten har aldri satt pris på noe sånt, og foretaksomme Isak ble dømt til døden.
Ved folketellingen i 1865 bodde familien fortsatt på Ølsholmskjæret. Hans var 48 år og registrert som «Husmand uden jord, fisker». Kona Kassi var 10 år eldre, 58 år. Alle tre barna bodde hjemme og var ugift: Jens, 23 år, fisker. Andreas, 21 år, skomaker. Johan, 18 år, skredder.
Hans Altsen og Kirsti Benjaminsdatter dreiv Ølsholmskjæret til de flyttet i 1872 til plassen Søraunet på Saupstad i Trondheim, dengang Leinstrand kommune. Ved folketellingen 1875 bodde Hans og kona Kirsti på Søraunet sammen med sønnene Johan og Jens. Jens var gift og bodde hjemme med kona og to døtre. Om Søraunet kan vi lese følgende i Leinstrand bygdebok, bind 1: «Søraunet ble utskilt i 1863 (skyldstørrelse som nå) og solgt udyrket for 140 spdr. til Lars Sevaldsen Husby, født i Lom 1831. Lars og kona, Ingeborg Nilsdatter, fra Børsa hadde sønnen Theodor, visstnok også en datter, Ingeborg. Lars kjøpte i 1880 Ny-gårdsparsellen Sørdalen/Saupstadmoen, som han snart solgte til Leganger, men bebodde som husmann, og drev omførselshandel. Søraunet gikk 1867 for 265 spdr. til Hans Olsen (feil: skal være Altsen) Ølsholm, senere til snekker Ole Nilsen Fiske og kone Anne, begge fra Surendalen.»

Hans fikk barn med Berit mens han var gift med Kirsti
Denne Hans Olsen Ølsholm som kjøpte Søraunet i 1867 må være Hans Altsen. Hans og kona kom til Søraunet først i 1872 da de solgte Ølsholmskjæret. Kona døde 15. januar 1882, men 2 år før hun døde fikk Hans en sønn, Albert Olaf, med Berit Andersdatter. Berit var 42 år yngre enn Hans som da var 62 år. De giftet seg 3 år senere. De ble boende på Søraunet til familien flyttet til plassen Nypsletten på Klett i 1887.
Rundt 1893 bodde Hans Altsen, kona Berit og barna på en parsell, Nypsletten 2, fradelt gården Nypan 1. Denne parsellen ble fradelt Nypan 1 med skyld 2 skilling i 1865 og visstnok solgt til en Henrik Krampe. Her var bare et par mål til potetland, ingen beiterett eller slikt noe. Det finnes et skjøte av 1873 fra Nyp-bonden til Marie Lund på Nypsletten for 230 spdr. Men tjue år senere var en «gårdbruker og skomaker» Hans Altsen bruker. Plassen besto i følge folketellingen av en utsæd på 2 kg grasfrø, 1 ar kålrabi og 2 ar kjøkkenhagevekster.
Siden har Nypsletten vært på flere hender og eies nå (1957) av Olaus Årø. Plassen Nypsletten har i dag adresse Kammen 51, 7083 Leinstrand. Stedet husene stod ligger ca. 500 m øst-nordøst for Nypan kirke. Det ble oppført nye hus rundt 1920 som fortsatt står.
Hans var 70 år da datteren Oline ble født i 1888, kona Berit 27 år.
De fikk 5 barn: Albert Olaf (f 1880, d 1964), Hansdatter (f 1883, dødfødt) Karl (f 1884, d 1885), Karl (f 1886, d 1939) og Odds mor: Oline (f 1888, d 1931).

Opplysninger om Hans sin død i følge Klokkerbok for Melhus, Leinstrand
Død 1/4 1895, begravet og jordfestet 11/4 1895. Fullt navn og borgerlig stilling: Gift, skomager og eier af jord Hans Altsen Nypsletten født 1818 paa Solstad i Børsen, død 1/4 1895 og begravet og jordfestet 11/4 1895. Fødselsår: 1818. Fødested: Solstad i Børsen. Bopæl: Nypsletten. Opgiven dødsaarsag: Ikke oppgitt. Har læge vært tilkaldt: Ja Er dødsfaldet anmeldt af vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja.

Opplysninger om Hans sin død i følge dødsfallsprotokoll 1890–1911, s 45, Leinstrand lensmannskontor:
Hans Altsen Nypsletten, født 1828?. Dødsårsak: brystsykdom. Doktor: Distriktslegen.
Arvingene:
1. Avdødes gjenlevende hustru av 2. ekteskap, Berith Andersdatter Nypsletten ca. 35 år gammel.
2–4. Deres felles barn: Albert Olaf Hansen 14 år, Karl Marius Hansen 9 år og Oline Hansdatter 6 år, alle med moderen boende på Leinstranden.
Særkullsbarn: Avdødes 1. hustru Kassi Benjaminsdatter Søraunet, som døde 15. januar 1882, etterlater seg følgende myndige barn: 1. Jens Hansen Ølsholm, boende på Leinstranden. 2. Andreas Hansen, boende i Amerika. 3. Johan Hansen, boende i Børsen.
Boets forfatning: Eier gårdparten Nypsletten, hvorpå skylder såmeget, at det kun vil komme boet til gode ca. 300 kr. Eier dessuten løsøre av tarveligste slags. Fattigvesenet har delvis understøttet familien.
Anmerkning: Anmeldt av enken. Meldt skifteretten 2. mai 1895. Atter meldt 1. juli 1895.

I første eksteskap fikk Hans og Kirsti 3 barn
1. Jens Hansen Ølsholmskjæret, f 1843. Ved folketellingen i 1865 er han registrert som fisker og bor hjemme på Ølsholmskjæret i Buvika. Bodde på Tanga, senere Søraunet, Leinstrand. Gift i 1871 med Ingeborg Pedersdatter. 2. Andreas Hansen Ølsholmskjæret, f 1845, d 1935. Konfirmert 1862, gift 1871, var husmann i Furuvika under Olstad. Oppført som ungkar og gårdmannsønn da han giftet seg. I 1895 bodde han i Amerika. 3. Johan Hansen Ølsholmskjæret, f 1848. Konfirmert 1863, flyttet til Søraunet, Leinstrand.

I andre ekteskap fikk Hans og Berit 5 barn
1. Albert Olaf Hansen Søpstad, f 30.11.1880, d 30.06.1964. Bygde opp stor smedforretning på Melhus og bodde der. Gift med Gurine Nilsdatter Vollum (f 19.12.1886, d 12.04.1962) fra Soknedal. De fikk 6 barn. 2. Hansdatter Søpstad, f 12.05.1883, d 12.05.1883. Dødfødt.
3. Karl Marius Hansen Søpstad, f 10.10.1884, d 07.01.1885. Døde bare 2 1/2 måned gammel. 4. Karl Marius Hansen Søpstad, f 11.06.1886, d 1939. Emigrerte til Amerika i 1908. Gift med Hansena (Hansine) Olsdatter Garnes, f 30.06.1890, d 1949, fra Inndalen i Verdal. De var bosatt i White Earth village, Mountrail County, Nord-Dakota. 5. Oline Hansdatter Høve, født Søpstad 05.12.1888, d 15.04.1931. Gift med Petter Høve, f 03.07.1892, d 08.07.1957, fra Skaun. De flyttet til Langstein i Trøndelag og dreiv som småbrukere der. De fikk 4 barn. (Odds foreldre.)
___
 		Olstad Søpstad, Hans Altsen (I275)
 
1388 Hans Altsen var født på Gaustad plass. Husby Brå Gaustad, Hans Altsen (47322604)
 
1389 Hans Andersen var i 1589 lektor og kantor. I 1590 res. kapellan til Vår Frues Kirke i Trondheim. I 1616 ble han sogneprest samme sted.

Inderøens Præstegjeld lå under Vår Frues kirke.
 		Bernhoft, Hans Andersen (I3102)
 
1390 Hans Augustinius Andersen var 24 år og ugift ved folketellingen i 1801. Valman, Hans Augustinius Andersen (68518494)
 
1391 Hans barnebarn Ann Kathrine Bjørset har jeg et DNA-treff med:

Min relasjon til henne:
Tremenning to generasjoner forskjøvet 		Bjørseth, Ivar (70507653)
 
1392 Hans ble født på Svardal. Han ble bare 12 år. Svardal, Hans Olsen (51363110)
 
1393 Hans ble gift ca. 1740 med Ingrid Svensdatter Buset, Mestu'u. Hun var trolig datter av Sven Lassesen (f ca. 1668) som kom til Buset omkring 1700. Sven var sønn av bergverksarbeider Lasse Svensen fra Nyplassen på Røros og kona Marit Solandsdatter Østgård fra Dalsbygda.
Hans og Ingrid tok over Systu' Haugen da Hans sin far døde i 1744. De fikk 6 barn. 		Haugen, Hans Zakariasen (I1195)
 
1394 Hans Caspersen var kjøpmann og borgermester i Trondhjem.

Hans døde i 1620. Hans gravstein på Domkirkegården er omtalt av Gerhard Schøning i hans Domkirkens beskrivelse etc.
 		Caspersen, Hans (27838997)
 
1395 Hans Erichsen var sannsynligvis en av de fire kvænene som kom til Kvænangen med sine familier våren 1743. Han slo seg ned i Navit og av skiftet fremgår det at han ikke kan ha bodd så lenge der. Han har tømret seg ei stue med fem omfar og fått opp ei ny fjøsgamme. Tømmerbile, naver og to økser tyder på at han hentet mye av sitt utkomme fra skogen. Da han døde var han i arbeid hos kjøpmannsenka Olena Oldsdatter i Kviteberg og hadde både lønn og materialer til gode hos henne. For en ukes arbeid hadde han utestående 3 mark.

Skifte 1748 etter Hans Eriksen Qvæn, Navit.
Om kona var det anført: «Enchen sidder igen med to smaa børn som hon har aflet med hand.»
Totale verdier i skifte: 27 Riksdaler, 4 mark, 0 skilling som fordelte seg slik:
Ei lita stue 5 omfar høy med gulv: 2,3,0
Ei bu med en liten sjå i enden: 3,3,0
Ei ny «fæhuusgamme»: 1,0,0
2 kyr à 4 Riksdaler: 8,0,0
6 geiter à 3 mark: 3,0,0
3 sauer à 3 mark: 1,3,0
Ei ny «Qvæn Gryde» på 10 kanner (20 liter): 3,0,0
En liten kjel: 0,3,12
1 tømmerbile: 0,4,0
2 gamle økser à 24 skilling: 0,3,0
Ei sid vadmelstrøye: 0,1,0
Ei brukt ullskjørte av vadmel: 0,2,0
En gammel båt: 0,2,8
En naver hos Olena i Kviteberg: 1,2,0
16 bord hos Olena: 0,4,0
En ukes arbeide til gode: 0,3,0
(Det var 20 skilling i 1 mark og 6 mark i 1 Riksdaler.) 		Hans Eriksen (Qvæn) (I3328)
 
1396 Hans faddere ved dåpen var: Siur Hugdal - Mentz Refseds - Halvor Ounum - Lisbeth Rogstad.
Gift med enken på Mo, Kari Rolfsdatter Folstad, f 1689, d 1760. 		Bones Moe, Ole Olsen (I398)
 
1397 Hans Gjertsen Busch kom til gården Helstad i Bindalen da han giftet seg med enka der.
Foreldre: Gjert Hansen Busch og Catharina Johansdatter Brunsmann, Trondheim.

Hans var gift I med enke Anne Pedersdatter Helstad. Annes første mann døde ca. 1690.
Det antas at Hans var gift en andre gang, men uvisst med hvem.

Barn i første ekteskap:
Trine Hansdatter, f ca 1670, d 1733. Gift 1696 med Torber Johnsen, f ca. 1624, d 1719. Se Gimsen 1:1.
Bodil Hansdatter, f ca 1676, d 1719. Gift 1707 med Arnt Torbersen.
Svend Hansen, f ca. 1686, d 1756. Gift med Ingeborg Kristensdatter. Se Bangstad 2:1.
Hans Hansen, f ca. 1693, d 1775. Gift 1729 med Lene Jensdatter, f ca. 1707, d 1787. Se Øksningen 1:1. 		Busch, Hans Gjertsen (I2287)
 
1398 Hans Haldorsen var bonde på Høyem Roesgård på Byneset. Han står registrert som bygselmann på gården i 1711. I følge Bynesboka hadde han en sønn, Ole Hansen, f ca. 1700, men han hadde nok flere barn og Roe er nok også sønnen hans.
Ved Folketellingen i 1701 satt Hans Haldorsen på Halsteingården under Høyem. 		Høyem, Hans Haldorsen (73585052)
 
1399 Hans Hansen vokste opp på gården Aunet (Hammerfjell) på Geitastranda, og kom derfra da han giftet seg med Siri Nilsdatter i følge kirkeboka. Da han giftet seg med Siri står han oppført som "Soldat" med bosted Hammerfjell. Forlovere var Hågen Meistad og Ingebrigt Meistad.
Hjemgården til Hans fikk en ny bygsler i 1756 ennå mens foreldrene dreiv gården. Sannsynligvis bodde familien til Hans der en tid etter at den nye bygsleren, Erik Johnsen, tok over. Kona, Marit Johansdatter, til den nye bygsleren var fra Meistad i Børsa. Også kona til Hans, Siri, kom derfra. Så kanskje var det årsaken til at Hans traff Siri.
I Geitastrand-boka står det at foreldrene til Hans og familien flyttet ut fra bygda, men når og hvor de flyttet har jeg ingen informasjon om. Men Hans hadde bosted Hammerfjell da han giftet seg, kanskje var han dreng der etter at foreldrene flyttet ut.
Gården Aunet har to navn. Det offisielle er Hammerfjell, mens daglignavnet i bygda er Aunet. I lensregneskapet og matrikler ble navnet Hammerfjell brukt, mens presten som hadde nær kontakt med bygdefolket ofte skrev Aunet. Den enkleste måten å forklare bakgrunnen for navnene er at Hammerfjell er navnet på en mellomaldergård som lå der, men som ble øde og bosatt på nytt under navnet Aunet, dvs. Ødegården. Totalarealet på gårdsområdet er ca. 1600 mål. Eiendommen ligger kileformet klemt mellom Bjørnbeit i vest og Geita i øst. Trolig har Aunet hatt utmarka i sameie med disse gårdene. Navnet Aunsetermyra i Bjørnbeitmarka tyder på at gården har hatt seter der i nærheten, i ei felles utmark.
Hans flyttet til Børsa og ble gift med Siri Nilsdatter. De var husmannsfolk på Meia under Meistad Nordigård. Plassen lå under gården kona Siri var fra – og hun fikk tildelt plassen av faren. 		Aunet Meistad, Hans Hansen (I870)
 
1400 Hans Hansen vokste opp på plassen Meia på Meistad. Han gikk under navnet "Skredder-Hans".
Gift 1805 med Kari Johnsdatter Kjerrem d.e., fra Oppigård Kjerrem.
Hans og Kona var plassfolk på Kjerremshåggån.
Trolig ble plassen Kjerremshåggån også kalt Hansflata. Da Karis far, John Sjurdsen på Oppigard Kjerrem solgte bruket sitt, fikk eldste datteren, Kari, som da nettopp hadde giftet seg, og mannen hennes, Hans, bygsle seg plass i Håggån. 		Meistad Kjerremshåggån, Hans Hansen (I884)
 

      «Forrige «1 ... 24 25 26 27 28 29 30 31 32 ... 91» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Per Otto Høve.