Høve-flokken

Treff 1,351 til 1,400 av 4,596

#	Notater	Linket til
1351	Guru døde bare 16 år gammel, sommeren 1747.	Ølsholm, Guru Arntsdatter (77765656)
1352	Guru Evensdatter vokste opp på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Hun var gift I med Ola Bersvendsen, f ca. 1615, på Oppigård Lefstad i Melhus. Da han døde giftet hun seg II med Erik Andersen, f ca. 1640. Hun var bondekone på Oppigård Lefstad og levde ennå i 1714. Hun fikk 3 barn i første ekteskap og 5 barn i andre. Sønnen Ola Eriksen, f ca. 1682, d 1752, tok over etter foreldrene omkring 1716.	Kolbrandstad, Guru Evensdatter (53491617)
1353	Guru Ingebrigtsdatter ble gift med Anders Andersen Hegstad på Leinstrand og de var bondefolk på hans farsgård. Da Anders døde giftet Guru seg II i 1758 med 25 år yngre dragon Mikkel Sørensen Esp. Guru var 49 år da og de fikk ingen felles barn, men da Gur døde 13 år senere giftet Mikkel seg straks – og de fikk flere barn. Jeg har ikke funnet noen barn fra Gurus første ekteskap.	Vigdal, Guru Ingebrigtsdatter (6149342)
1354	Guru Jensdatter, f 1735, d 1771. Tok over Berg Jensstu da søsteren Ellen døde. Gift i 1761 med Peder Jensen Berg, f 1730, d 1785. De fikk 6 barn.	Berg, Guru Jensdatter (30182729)
1355	Guru Johnsdatter ble døpt 25/9 1712 og vokste opp på Hammer Framigård i Buvika. Hun var 6 år da Armfeldts sultne karolinere ranet gården høsten 1718. De forsynte seg med 8 tønner bygg, 1 tønne havre og 6 kyr, 2 griser og 3 høns. Dessuten tok de 1 båt med tau, tilsammen skade for 55 rdr., ikke urimelig til dem å være. Matrikkelen for 1723 forteller at: Gården er viss til korn, men skarp til eng, synes kommisjonen, har skrinnere jord enn naboen på 3 spann. Leilendingen «benøtter sig av søen når fiskeri tilfaller», han har skog til fornødenhet og en liten seter.	Hammer, Guru Johnsdatter (I314)
1356	Guru Johnsdatter vokste opp på gården Sim i Skaun. Hun var hjemme i 1729, men ikke i Skaun i 1763.	Sim, Guru Johnsdatter (I2704)
1357	Guru kom fra Einrønningen, sannsynligvis i Skaun kommune. Hun var gift I i 1778 med Anders Evensen Rian fra Nygården Ner-Rian. De fikk 8 barn og var bondefolk på Nygården. Hun giftet seg II i 1811 med enkemann Ola Sjursen, men døde allerede i 1815. Hun døde på Ner-Rian.	Einrønningen, Guru Johnsdatter (98453688)
1358	Guru Larsdatter var fra gården Herstad i Børsa. Hun var tvilling med broren Knut som døde som spedbarn. Fra slutten av 1600-årene var Herstad krongods og ble solgt på auksjonen i 1728 til løytnant Peter Motzfeldt. Han solgte gården videre to år senere til Gurus far, Lars Knutsen. Lars hadde vært bygselmann på Herstad siden 1706. Faren til Guru lånte en del penger til handelen av sognepresten, Johan Crantz. Det var Gurus bror, Arnt Larsen, som tok over gården. Han dreiv godt og gjorde seg gjeldfri etter bare ti år. Mens skifteoverskuddet etter Gurus far, Lars i 1733 var 18 rdr., så var det etter Gurus bror, Arnt Larsen 10 år senere 154 rdr. I Børsaboka står det at «det var særs til velstand her i garden kring midten av dette hundreåret». Guru og Sjur var bondefolk på gården Skjenald i Børsa til Sjur døde i 1756. Gurus søster Brønhild (f 1707) var gift med broren til Sjur, Arnt Olsen Ølsholm (f ca. 1704) fra Buvika. Guru var 50 år da hun ble gift II i Børsa kirke i 1762 med 56 år gamle enkemann Ola Jørnsen Jystad fra Kuvåsen, f 1706, d 1766. Han hadde tatt over gården Jystad da han ble gift med enka etter bonden Sven Pålsen Jystad og dreiv der fra 1731–1766. Ola Jørnsen hadde 5 barn med sin første kone og ekteskapet med Guru var barnløst. Gurus 3 gjenlevende barn fra første ekteskap vokste opp på Jystad. Det var to av sønnene til Ola Jørnsen som tok over hver sin halvpart av gården Jystad. Guru døde hos sønnen Ola på Eggan Framigården i Børsa i 1802.	Herstad, Guru Larsdatter (I504)
1359	Guru levde enda i 1760.	Kåsen, Guru Larsdatter (10459822)
1360	Guru Mikkelsdatter var fra Ner-Klepp. Hun fikk en sønn, John Eriksen, sannsynligvis utenfor ekteskap fordi jeg finner ikke flere opplysninger om faren til barnet. Guru kom til Kåsa rundt 1726 da hun giftet seg med enkemann Lars Andersen som satt der. De var gårdsfolk på Kåsa og fikk to barn. Men Lars døde allerede i 1731 og hun giftet seg året etter med John Pedersen (død senest 1750). De dreiv gården fra 1732 til Gurus sønn John Eriksen tok over i 1750. Guru og John Pedersen hadde ingen felles barn.	Klepp, Guru Mikkelsdatter (I815)
1361	Guru Nilsdatter var gift I med enkemann Sven Pålsen, f ca. 1685, d senest 1730. De var bondefolk på Jystad. Guru giftet seg II med Ola Jørnsen. Ola tok over Jystad da han giftet seg med enka Guru.	Guru Nilsdatter (67840500)
1362	Guru Olsdatter var gift med Ivar Olsen. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnlaust ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket.	Eggan, Guru Olsdatter (I499)
1363	Guru Olsdatter vokste opp på gården Myrin Sørgård i Børsa. Hun kom til gården Mo i Skaun da hun giftet seg med Anders som hadde tatt over farsgården.	Myrin, Guru Olsdatter (I1318)
1364	Guru Pedersdatter, f 1713. Gift med Ole Ellevsen, flyttet til Levanger.	Valset, Guru Pedersdatter (I1880)
1365	Guru Sjursdatter, f 1741, død som spedbarn.	Skjenald, Guru Sjursdatter (56556663)
1366	Guru Sjursdatter, f 1743, d 1750.	Skjenald, Guru Sjursdatter (50560845)
1367	Guru Sjursdatter, f 1756.	Skjenald, Guru Sjursdatter (2499953)
1368	Guru, f 1702, d 1763 på Gaustad Thomasstu. Gift i 1738 med Thomas Thomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Thomasstu. Thomas tjente på Berg før sitt første giftermål med Guru Hansdatter.	Berg, Guru Hansdatter (77977672)
1369	Haagen tok over som husmann i Lundeløkken, Horg, etter faren når han giftet seg med Marit Sivertsdatter Løberg i 1735. Haagen døde i 1761 og Marit levde til i 1773. Da tok sønnen Ole Haagensen over som husmann. Plassen Lundeløkken er under Lundeteigen og første husmann her var Haagen Olsen (Haagens farfar) sist på 1600-tallet.	Lundeløkken, Hågen Olsen (I1157)
1370	Hadde hele gården Melan 1685–1715. Enka satt med gården alene etter 1711 inntil sønnen Knut, f ca. 1688 tok over.	Melan, Haftor Olsen (I1393)
1371	Hadde tjent på sim i mange år.	Eggsagen, Endre Ingebrigtsen (I1818)
1372	Haftor hadde ei datter, Kirsten Haftorsdatter, f ca. 1693, d 1740. Hun ble gift 09.07.1709 med Lars Sjursen Brekk, f 1685, d 1762.	_____, Haftor (85497206)
1373	Haftor Jensen tok nok over Utstu på Bjørgen etter sin far, Jens Bjørgen. Jens var bonde der og født omkring 1580, så slektas tilknytning til Bjørgen strekker seg langt tilbake i tid. Jens Bjørgen nevnes nemlig i 1657 med 4 kyr og noen småfe og hadde da nærmest et slags kår av gården. Men da var det mange år siden han hadde gitt fra seg til sønnen. I 1657 hadde Haftor 29 storfe, 4 geiter, 20 sauer og svin. Samme året var det på det andre bruket en Anders som dreiv, og han hadde 14 naut, 6 geiter og 5 sauer. I manntallet for Støren i 1664 var det bare et bruk på Bjørgen. Haftor var 54 år, og han hadde to sønner: Jens var 14 år og Anders 2 år. I manntallet var ikke damene registrert, men det var sikket både kone og døtre på gården. Det oser av elde av gårdsnavnet. I gammelnorsk Bjorg, fl. Bjorgir. Felles for disse gårdene er at de ligger høyt og fritt over dalen. Sagnet sier at Bjørgen var en av de få plassene det røyk fra etter at Svartedauden hadde gjort ifra seg våren 1350. I gamle sagn og legender er det sagt at busettinga på Bjørgen er utgammel, men det har vært lite av jordfunn til å tidfeste busettinga på. Fra Utstu på Bjørgen ble det i sin tid innlevert et fragment av en klebersteinsgryte som nok stammer fra middelalderen. Haftor bygslet gården av bispen, men så fikk fogden Peder Hansen Lund tak i Utstu. Haftor fortsatte som bruker og gården kom omsider under Lorentz Mortensen Angells eiendommer, og da var det Svend Pedersen som kom dit. Svend var nok sønn av fogden. Jeg antar at Svend tok over omkring 1790 og da var Haftor 80 år og hadde nok kår på gården. Det var ingen av barna til Haftor som tok over, men datteren Berit giftet seg til nabogården Oppstu Bjørgen. Haftor dro i 1657 på seg bøter da et barn kom litt for tidlig til verden etter at han hadde giftet seg. Myndighetene var strenge med slik «tjuvstart» i de tider. Så var det å bøte «efter yderste formue» for den nye verdensborgeren og det kostet fire daler å være ute i tidligste laget med denslags. Kona hans hette nok Ellen for hun nevnes sammen med Haftor i koppskatten og i tillegg var det to i huset som het Marit. Haftor og kona Ellen hadde disse barna som er kjent Jens Haftorsen Bjørgen, f 1650, d før 1690. Berit Haftorsdatter Bjørgen,K195 f ca. 1660, d 1719. Gift med gårdsgutten Ole Arntsen på nabogården Oppstu på Bjørgen og de var bondefolk der. (Margits 3 x tipp-oldemor.) Anders Haftorsen Utstu Bjørgen, f ca. 1662. Gift 1704 med Gunnhild Evensdatter. Flyttet fra grenda. Sara Haftorsdatter Bjørgen, dømt for leiermål med Gulbrand Bjørgen 1682. Hun døde ugift 1719.	Bjørgen, Haftor Jensen (I1264)
1374	Haftor Olsen, f ca. 1653, levde i 1723, var gift med enka etter Tor Einarsen Aunan, Berit Ingebrigtsdatter Aunan, død seinast i 1723. Han tok over bruket etter svigerfar hennes og dreiv fra 1678–1722. Haftor var bror til Mikkel Mellingseter og til Nils Konstad på Hølonda, far til Simen Melby. Karene var visstnok fra Hølonda.	Aunan, Haftor Olsen (77773552)
1375	Haftor tok over Krokstad Sørgård etter foreldrene i 1744 og dreiv til han døde i 1763.	Krokstad, Haftor Andersen (I2626)
1376	Hågen (Haachen Sambdall) nevnes som bruker i Samdal i 1624.	Samdal, Hågen (I3055)
1377	Hågen ble gift 09.07.1713 i Støren kirke med Kirsti Svendsdatter Enlid d.y. Hågen hadde døtrene Berit, Marit og Siri. I tillegg til hadde han trolig et barn født i 1716, for "Haachen Svardals Qvinde" ble introdusert i Støren kirke 27. desember 1716 Da han døde var alderen oppgitt til 76 år.	Svardal, Hågen Pedersen (I2946)
1378	Hågen Jensen tok over bruk 1 Nordgården i Kalvika etter faren Jens i 1727. Han var gift med Bodil Hansdatter. Da Hågen døde rundt 1743 oppga enka at hun hadde sølv, kreaturer og sjøredskaper for 13 rdl. Hun hadde inga gjeld. Ny ektemann for Bodil ble Iver Hemingsen. Iver hadde vært bruker i Åsaunet en årrekke før han ble bruker i Kalvika. Etter at Marit var død, ble det holdt skifte etter henne. Boet hadde en netto på 34 rdl. og 17 sk. Da Iver gifta seg med Bodil Hansdatter, ser det ut til at han gifta seg til velstand og velstanden på gården auka i den tida han var bruker. Det var datteren Doret Hågensen som tok over gården etter foreldrene.	Kalvik, Hågen Jensen (I1645)
1379	Hågen Pettersen vokste opp på Kalvik Nordgården (bruk 1) på Bindalshalvøya. Han tok over etter faren og fikk bygselbrev i 1800. Til mora måtte han svare et kår som besto av fôr til 2 kyr og 6 småfe samt åkerland til en utsæd på 1 1/2 tønne korn. Hågen fikk en datter, Hermiken Hågensdatter, utenfor ekteskap med Olava Mikkelsdatter Kalvik i 1795. Datteren ble bare et år og døde i Forneset. Ved folketellingen i 1801 var Hågen 26 år, ugift og bodde på gården sammen sin søster Berit (28 år) og sin mor Doret (65 år). På gården var det også et fosterbarn og 3 personer i tjeneste. I 1803 eide Hågen halvparten i kverna på gården. På bruket kunne en fø 1 hest, 10 klavebundne kreaturer og 12 småfe. Utsæden var på 3 1/2 og avlinga på 10 tønner korn. Verdien ble satt til 238 rd. og 86 sk. Hågen ble i 1816 gift med Olava Svendsdatter. Hun var datter av Sven Hansen og Anne Jørgensdatter på Spmhovd. I 1829 var Hågen sammen med en del andre befraktere innstemma av Mikkel Olsen for å ha misligholdt en befraktningskontrakt. Sammen med Ole Olsen i Kalvika og John Olsen i Skjelsvika kom Hågen med et framlegg om hvordan de skulle avgjøre konflikten i minnelighet. Da det falt som i saken, ble befrakterne frifunnet. Hågen og Olava satt som brukere fra 1799–1847. Da ble gårdsparten til Hågen solgt til lensmann Peter Ingebrigtsen Selliset. Da hadde familien vært brukere i Kalvika i seks generasjoner, siden 1628. Året etter, 1848, ble Hågen tilkjent kår. Det besto av 1/6 av all åker og eng. Kårfolka skulle ha nødvendige hus så vel på gården som ved sjøen og fri bruk av stua som hørte til gården. De kunne fritt ta det brenslet som trengtes i gårdsskogen. Det samme gjaldt for materialer til vedlikehold av kårhusa. Kårfolka skulle svare 2 gjetedager i veka og 1 dag hver tredje søndag. Kåret skulle de drive uten utgift for eieren eller brukeren. Hågen og Olava hadde ett felles barn, Peter Andreas, f 1817. Han ble bruker i Mark, Bindalen, fra 1841–1857.	Kalvik, Hågen Pettersen (I1586)
1380	Haldor Ingebrigtsen, f ca. 1644, tok over bruket etter faren i 1679 og dreiv til han døde ca. 1691. Da Haldor døde giftet kona seg II med Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731. Mikkel tok over bruket da han ble gift med enka. Mikkel var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan og var visstnok fra Hølonda. Mikkel og enka dreiv fra 1692 til 1731. De fikk en sønn, Haldor, f 1695, som døde som. Dermed var det slutt på mine forfedres tid på Mellingseter. Oppigårdsfolket satt trygt i 1600- og 1700-årene. Brukerne der var markerte karer i bygdebildet, men de holdt seg like mye til Hølonda-slekter som til de i Skaun. Det er trolig slik at Mellingseter er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Gården er i lensregneskapet fra 1610 delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. John Ivarsen var bruker i Oppigård. Eiendomsforholdene var her som på så mange gårder ellers i bygda: Kongen var eier, men landskylda – av 1 øre 6 marklag i hvert bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsett til herr Niels Pedersen Balg – sognepresten i Støren, som og fikk bygselretten. Omkring 1670 solgte kongen gården til Oluf Jensen, og slik ble også Mellingseter-karene seøveiere i 1703. Mikkel Olsen kjøpte da Oppigård og Ola Ivarsen kjøpte Nergård. Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var og «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finas Barn: 1. Ola Haldorsen, f ca. 1670, gift I med Ingrid Arnsdatter Dalen, II med Kari Nilsdatter Solstad. Se Nord-Aunan. 2. Ingeborg Haldorsdatter, gift med Ivar Lødensen Mo. Se Uvåsen. 3. Kari Haldorsdatter, f ca. 1690, gift med Ola Krokstad, Nergård.	Mellingseter, Haldor Ingebrigtsen (I1332)
1381	Haldor kom til Horgøyen i Horg, sikkert gift med jordtausa der, eller ei enke. Hva kona het er ikke kjent. Han nevnes første gang i 1620 som bruker da han er ført i leidanglistene. Da koppskatten ble pålagt i 1645 nevnes han som enkemann og bonde i Horgøyen 1645. Barn som er kjent: Størcher Haldorsen, f ca. 1604, tok over i Horgøyen. Erich, Siri, Stephen og Berette.	Evjen Horgøyen, Haldor Estensen (I3021)
1382	Haldor Olsen vokste opp på gården Eidsmo i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene i 1679. Haldor var da den fjerde generasjonen som dreiv gården etter Per "paa Essmo" svarte 1 daler i skipsskatt i 1557. Per var Haldors oldefar. Da Haldor døde i 1706, var det stor velstand på Eidsmo. Da tok sønnen Anders over drifta av gården og fikk bygselen da mora døde i 1713. Velstanden fortsatte også i sønnen Anders sin tid. Barn: 1. Ola Haldorsen, f ca. 1676, d 1760. Gift med Eli Olsdatter Myrin. Se Nergård By. 2. Ingeborg Haldorsdatter, f ca. 1677, 1767. Gift med Ola Johnsen Vollan i Børsa. 3. Kari Haldorsdatter, f ca. 1685. Gift med Ola Olsen Rekstad, Nordigård. 4. Anders Haldorsen, f ca. 1689. Tok over gården. 5. Marit Haldorsdatter, f ca. 1694. Død som barn. 6. Siri Haldorsdatter, f 1695, d 1723. Gift med Just Olsen Lien.	Eidsmo, Haldor Olsen (I544)
1383	Haldor Simensen, f ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen, f ca. 1653, d 1707. De dreiv Sørgård Krokstad i Skaun fra 1689–1705.	Husby, Haldor Simensen (47063184)
1384	Haldor, født i Mikkels 1. ekteskap 1695, død som barn.	Mellingseter, Haldor Mikkelsen (31374589)
1385	Halldor, gift I 1745 med Randi Persdatter Hongslo i Orkdalen og kom dit. II 1756 med Mali Olsdatter Klefstad fra Hølonda.	Uvås, Haldor Ivarsen (20937096)
1386	Halshugging	Skjærli, Berit Jensdatter (I155)
1387	Halstein Olsen Haugum ble født på gården Haugum på Byneset og vokste opp der. Halstein ble i 1712 gårdmann på Høyem Halsteingård, idet han overtok etter Amund Olsen Frøseth, som var hans morbror. Bygselbrevet fra biskop Krogh lyder på 1 1/2 spand - halve gården - «som Amund brukte». Hans Høyem satt fremdeles som underbygsler på andre halvgården. Halstein døde 1742 på Høyem Halsteingård. Han var gift 3 ganger: Gift I 08.01.1713 med Guri Eriksdatter Stene, f ca. 1690, d 1731 på Høyem. Gift II i 1732 med Karen Eriksdatter Klefstad, f ca. 1681 på Klefstad, d 1736 på Høyem Halsteingård. Barnløst ekteskap. Gift III i 1737 med Marit Iversdatter Bodsberg, f 1708 på Hanger, d 1791 på Høyem Halsteingård. Da Halstein døde i 1742 giftet Marit seg II 1744 med John Larsen Høyem, f 1715 på Høyem Klokkergård, d 1783. De tok over driften av Halsteingård. De fikk 3 barn og det var deres sønn Lars Johnsen, f 1745, d 1825, som tok over Halsteingård. Halsteins barn med Guri: 1. Anne Halsteinsdatter, f 1713, d 1777 på Nøstum i Børsa. Gift i 1737 med Isak Nilsen Berg, f 1708 på Berg Nilsstu, d 1776 på Nøstum i Børsa. De fikk 5 barn, men 2 døde som spebarn. 2. Marit Halsteinsdatter, f 1714. 3. Lars Halsteinsen, f 1716. 4. Marit Halsteinsdatter, f 1717. Var lenge i tjeneste på Flak, også ved farens død. 5. Berit Halsteinsdatter, f 1720. Hadde tilhold og bopel i Trondheim ved farens død. 6. Erik Halsteinsen, f 1724. 7. Kirsti Halsteinsdatter, f 1726. Bosatt hos Isak Opland ved farens død. Halsteins barn med Marit: 1. Iver, f 1738, d 1777 på Høyem Halten II. Se også Gaustad Østingen, Byneset. Gift i 1765 med Karen ]ørgensdatter Engen, f 1733 på Engen, d 1802. 2. Oluf, f 1739, d 1763. 3. Halstein, f 1742.	Haugum Høyem, Halstein Olsen (9782648)
1388	Halvar er sannsynligvis sønnen til Krake (utt. trolig Kråkkå). Krake var bruker på Fløttan omkring 1590 og var nok en ætling fra Krake Haukson, den første som bosatte seg i Budalen etter Svartedauden. Kona til Halvar het trolig Guru i følge Singsåsboka, bind 3. Hun står oppført som en av tre brukere på gården Fløttum etter at Halvar døde ca. 1606. En annen del av Fløttan hadde en Per, som trolig er sønnen til Halvar og Guri. En tredje del fikk en Eirek Olufson bygsel på 1606. Hver av disse betalte tienda med ei "konnskjeppe" i 1607. Guru var bruker utover til 1630, og en Eystein, som antas å være en annen sønn av Halvar og Guri, tok over etter henne.	Fløttan, Halvard Krakesen (I2962)
1389	Halvard Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad.	Syrstad, Halvard Klemmetsen (I843)
1390	Halvor Andersen døde i Trondheim 1914, der han var modellsnekker og treskjærer. Sønnen Herman var enda bare spebarn og Halvors mor, Gjertrud, tok til seg sønnesønnen Hermann Aune (f 03.03.1914, d 31.10.1968). Han flyttet i 1941 til Rogstadøyen og etter at Gjertrud døde i 1952 har det stått øde i Plass-stugu. Hermann Aune hadde ulike engasjement for Midtre Gauldal kommune fra 1937 til 1967, men han er mest kjent som forfatter og debuterte i 1939 med folkeminneboka Skikk og tru. Han skrev bygdehistorie, noveller, skuespill, lyrikk og barnebøker.	Aune, Halvor Andersen (3279892)
1391	Halvor ble født på plassen Vatnet ved Damvatnet under Løberg i Horg og vokste opp der. Han var fanejunker, og ble bl.a. tilkalt ved taterbesøk i grenda. Han tok over konas hjemgård Oppigård, Kolbrandstad på Hølonda i 1889, og flyttet dit. Han var med og stiftet Samvirkelaget på Hølonda, og var ellers en aktiv og aktet mann i bygda. I 1914 kjøpte han Hoeggen som den gang lå i Strinda kommune og flyttet dit med familien. Han døde der i 1940. Det sies at han hadde tyskersympatier.	Løberg, Halvor Monsen (215100)
1392	Halvor Johnsen vokste opp på Svendstumoen og tok over gården etter foreldrene. Han ble gift i 1934 med Marta Benedikte Johnsdatter Lyngen, f 1903. De fikk to barn, Inger Johanne Halvorsdatter, f 1935 og Klara Margrethe Halvorsdatter, f 1940. Inger tok over gården og Klara ble boende ugift på gården.	Lyngen, Halvor Johnsen (I1470)
1393	Halvor Monsen vokste opp på plassen Nordbakken på Lyngen. Hans far hadde feste på plassen som lå under Nergården på Lyngen. Halvor var plassmann på Vatnet i Horg. Halvor døde i 1856, 52 år gammel på plassen Vatnet under Nerløberg i Horg. Halvor, 25 år, giftet seg med Marit Larsdatter, 26 år, i 1829. Husmannsplassen Vatnet under Nerløberg ble etablert på starten av 1800-tallet. To slekter har bodd der. Den ble nedlagt som boplass i 1899. Plassen lå på vestsida av Damvatnet, rundt 70 meter fra vannkanten. Murene etter husene syntes ennå i 1992. Damvassplassen, eller aller helst nevnt Vatnet, var en stor husmannsplass. Det ble ryddet 15–18 dekar dyrkajord. I Damvatnet var det bra med fisk, og det var gode jaktmuligheter i marka rundt. Halvor og Marit med familie kom til plassen rundt 1840. Det er sannsynlig at de fikk tak i plassen fordi Marit var godt kjent med gårdskona i Nerløberg, Gollaug Larsdatter (f. 1806, d 1878). Gollaug vokste opp på Nedgården Sørtømme og Marit på Sørtømmesflåtten. Fedrene til Marit (Lars Olsen) og Gollaug (Lars Pettersen) var kompiser fra militæret. De hadde gjordt tjeneste sammen i 2. Trondhjemske Infanteriregiment i mange år – og Gollaugs far hadde hjulpet Marits far så han fikk overta Sørtømmesflåtten. Dette kom i orden fordi Lars Pettersen egentlig skulle overta Sørtømmesflåtten, men da en eldre halvbror av ham, odelsgutten Even, døde i 1789, ble det til at Lars Pettersen fikk overta hovedbruket Nedgården Sørtømme. For denne byttehandelen fikk Lars Pettersen en bibel av Lars Olsen (Marits far). Denne bibelen skal visstnok nå (1992) være på Hovinsbrauten. Eldstesønnen Mons og kona Marit tok over plassen i 1860. Mons fikk da husmannskontrakt fra bonden i Nerløberg pluss at han ga kår til mora. I kontrakten lå det bl.a. en arbeidsplikt på ca. 80 dager for bonden på hovedgården. Vatnet var en rimelig stor husmannsplass. I 1865 var det 2 kyr, 6 sauer og en gris på plassen. De sådde drøyt 1 1/2 tønne korn og satte 2 tønner potet. Senere fikk de 3 kyr og 9–10 sauer. Som mange andre husmenn slo de mye gras i utmarka, satte opp høystakker, og bar høyet hjem på ryggen om vinteren. Sønnen til Mons og Marit, Halvor, f 1861, gikk underoffiserskolen og ble underoffiser og fanejunker. Det var trolig nokså uvanlig at en husmannssønn fikk ei slik god utdanning på den tid. Halvor giftet seg i 1899 med Gjertru Olsdatter, odelstaus på Kolbrandstad på Hølonda. Halvor og Gjertru flyttet dit og de tok med seg foreldra til Halvor. Mons og Marit ble boende hos dem til de døde. Halvor ble en foregangsmann i sin nye hjembygd og var bl.a. ordfører der ei tid. Halvor og Marits yngste datter, Dordi, hadde en kjæreste, Nils Monsen fra Ratåsløkken. Han fór som utpå-kar til Vatnet. Nils hadde sagt at han ville komme en kveld, og at han da ville ha med seg en melpose på ei våg (18 kg). Dordi stod og ventet på han, og i skumringa så hun en kropp som kom ruslende langs vannet med en sekk på ryggen. Hun trodde det var Nils og sprang i mot ham. Dette møtet beskrev Dordi slik: "Jammen fekk e' utpå kar. E' møtt ein bjønn med ein sauskrott på rygga. Bjø'ønn hadd slengt sauskrotten på seg og bar dein som ein kar med sekk. Han gjekk på to.» Det hører med til historien at Marit og Nils senere ble gift og levde som husmannsfolk på Ratåsløkken under Smaaøyen i Horg. Marit og Halvor fikk 5 barn: Mons Halvorsen Løberg, f 1829, d 1906. Reiste til Melhus i 1846, men kom tilbake. Neste plassmann på Vatnet. Dorthea Halvorsdatter Løberg, f 1831, d 1919. (Margits farmor.) Dødfødt barn, f 1834, d 1834. Lars Halvorsen Løberg, f 1835, d 1864 i Sverige, ugift. Tjente på Stensås i Melhus i 1856. Dordi Halvorsdatter Løberg, f 1837, d 1927. Bodde på Ratåsløkken under Smaaøyen i Horg. Ole Halvorsen Løberg, f 1840, d 1848.	Lyngen Løberg, Halvor Monsen (I38)
1394	Halvor overtok Sør-Evjen etter foreldrene og han ble lensmann som svigerfaren og bestefaren. Lensmann og bonde Halvor og kona Marit Evensdatter fra Foss Nergården (f 1619, d 1707) fikk mange barn – og man merker seg at de ble spredd omkring på forholdsvis store gårder i Horg. Det er tydelig at alle lensmannsbarna måtte få en posisjon i lokalsamfunnet som stod i forhold til sitt opphav. Sønnen Halvor tok over etter faren og ble gift med Ragnhild. De fikk mange barn og til flere av dåpene brukte de sognepresten Jon Eriksen Jamt som fadder. Det vitner om høy rang. Halvor var innblandet i en drapssak i 1666 i forbindelse med en dreng han hadde. Halvor måtte betale 15 daler i bot for ikke å ha grepet inn. Denne drengen og drapsmannen, Jon Monsen (Mogensen) Evjen, er også direkte ane til vår familie (se Mogens Jonsen Evjens far).	Evjen, Lensmann Halvor Halvorsen (I1248)
1395	Halvor var 27 år da han giftet seg i 1728 med 25 år gamle lensmannsdatteren Dordi Halvorsdatter Evjen (f 1702, d 1778). Halvor tok over gården Bredlie etter faren. Dordi og Halvor fikk ni barn. Halvor sin slekt kommer fra gården Bredlie i Horg. Gården ligger 150 moh 3,5 km nord for Lundamo stasjon. I 1964 hadde gården et jordbruksareal på 1424 mål, dyrka 230 mål. Man finner navneformer tilbake til 1557, Bredeliidtt. Vår slekt kom til gården som leilendinger rundt 1700. Ved folketellinga i 1701 er Ole Halvorsen Bredli, Halvors far (f ca. 1662, d 1735), bruker her. Dordi døde i 1778 og ved skiftet etter henne var det til deling 195 daler 3 ort 16 skl. Ei sølvskje med årstallet 1649 var taksert til 3 rdl. Dette var en bra sum. Ei ku var på samme tid taksert til 4–5 rdl. Høsten 1745 har de 10 kyr på båsen. Gården har sæter i Stenslien der det «år om anna» blir avlet 2 lass høy (1760). I 1762 fikk Halvor kjøpe gården på auksjon av Klostergodset for 477 rdl. han lånte 200 rdl. av kammerråd Berent Westermann og ga pantobligasjon i gården. Sommeren 1767 forelå tinglyst skjøte fra Halvor Olsen til sønnen Halvor Halvorsen (f 1736, d 15.09.1782) for 477 rdl. Sønnen til Dordi og Halvor var dragon og ble gift i 1767 med Gjertru Haftorsdatter Lund, f 1746, d 1788. Men sønnen ble ikke gammel og døde i 1782, bare 46 år gammel, og det var ingen barn i ekteskapet og faren Halvor Olsen tok halvparten av arven. Det heter seg at den unge og rike enka var ettertraktet og en kar fra Støren, tamburen Anders Arntsen Folstad, pussa skoene og la i vei til Bredlie og brisket seg – og 2. april 1783 giftet de seg. Året etter kom sønnen Halvor Andersen og i 1788 døde Gjertrud på barselseng etter at sønnen Arnt ble født.	Bredlie, Halvor Olsen (I1086)
1396	Halvor var fra gården Sør-Enlid (Nigarda) i Budalen. Halvor var nært knyttet til gruvedrifta og kaltes Halvor Bergknecht. Hans far, Sten Svendsen Enlid (f ca. 1605, d ca. 1670) er den eldste brukeren man med sikkerhet kan si dreiv gården Nigarda. Han var bruker her fra ca. 1620 til etter 1667. Mora til Halvor het Kjersti og var født før 1620. Hun har jeg ikke mer informasjon om. Det var Halvors bror, Svend Stensen, som tok over Nigarda etter faren. Svend er en av få budalinger som har blitt eldre enn 100 år. Da han døde i 1731 var han 100 år og 7 måneder. Det var en sjelden høy alder på denne tida. Fra bygdeboka for Budalen finner vi følgende om gården Sør-Enlid (Nigarda): «Endalen er trang og berglendt fra Brubakken og sørover mot Enlien. Her vider dalen seg ut med slakke, sørvendte lier. Kornet ble ofte modent i Enlien, og gården fikk tidlig flomkvern. Tre skjepper bygg er en del av skatten Halvors far, Sten Enlien, utreder i 1667. Sør-Enlid ligger 540 meter over havet, og fra gammelt var det elvevad og stor ferdsel. Senere ble det bygd bru lenger nord.» Da Halvor døde var alderen oppgitt til 80 år.	Enlid, Halvor Stensen (I1064)
1397	Halvor var sønn av Halvor og Marit i Sør-Evjen. Han overtok gården og lensmannsstillinga etter faren. Han var da fjerde generasjon som tok over gården. Sammen med kona Randi fikk de mange barn. Til flere av barnedåpene brukte de soknepresten, John Eriksen Jamt, som fadder. Dette vitner om høy rang. Dessuten ga de ved flere anledninger penger til kirka. Og en gang ga de bort ei ku. Det var da den unge sønnen Steen ble gravlagt i 1696. Etter Armfelt-toget i 1718 la Halvor og Randi fram krigserstatningskrav på 169 riksdaler og 2 ort. I 1723 hadde de 3 hester, 10 kyr, 7 ungnaut og 8 sauer på bruket. De avla 40 lass høy og sådde bortimot 12 tønner korn. Jorda var lettdrevet og kornsikker. Gården hadde ei seter og ei kvern. Det var ingen husmannsplass under gården. Etter det store elvebruddet i 1690 hadde dyrkajorda blitt utvida en del. Skylda ble derfor da økt med en femtendel, nemlig 6 marklag. Datteren til Halvor og Randi, Dordi Halvorsdatter (f 1703, d 1778), er vår siste direkte ane på Sør-Evjen. Dordi ble gift med bonden på Bredli, Halvor Olsen (f 1701, d 1792) og de var bondefolk der. De fikk 9 barn 1. Even, f ca. 1687. Se Nordgården Krogstad, Busetnad og folkeliv i Horg bind 2, side 697 og 698. 2. Peder, f 1690, d 1735. Gift med Ingeborg Nilsdatter Almås, d 1765. Brukere i Almås. Se Hølondaboka, bind 1, side 165 og 167. 3. Marit, f 1693, d 1763. Se Moum, Busetnad og folkeliv i Horg bind 3, side 436. 4. Steen, f 1696, død samme år. Gutten var oppkalt etter soknepresten i Meldal, bror til sin farmor. 5. Mali, f 1697. Gift 1724 med John Larsen Valdum, f 1698, d 1755. De var brukere i Valdum, Horg. Se Valdum. 6. Berit, f 1700. Gift 1727 med Erik Estens Østlynge, Horg (f 1695, d 1756). Bønder på Foss i Horg. Se Nedgården Foss, bind 2, side 401. 7. Dordi, f 1703. Se Bredli, bind 2, side 339. 8. Halvor, f 1706. Neste bruker. Gift 1730 med Ragnhild Olsdatter fra Rambraut Søndre, Horg. Han var bonde og klokker. 9. En Frans døde ung.	Evjen, Lensmann Halvor Halvorsen (I1090)
1398	Halvor vokste sannsynligvis opp på Sør-Evjen i Horg hvor hans far var bruker og lensmann. Hans far, Esten, nevnes første gang i 1620, men vi finner navnet Halvor også nevnt tilbake til 1521. Dette navnet er mye brukt på Evjen-gårdene, så det er sannsynlig at slekta har hatt tilhold der i lang tid. I 1624 hadde Halvor tatt over etter sin far og dreiv gården til han døde ca. 1650. I 1645 var det registrert følgende barn og eventuelt andre i husstanden over 15 år i Sør-Evjen: 1) Asbjørn, f ca. 1620. Mulig bruker i Krogstadbakken (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, s 625), senere sannsynlig bruker i Nord-Evjen. 2) Sivert. 3) Halvor, f 1615. Neste bruker. 4) Guri. %) Ingeborg. Halvor og kona overlot Sør-Evjen til sønnen Halvor Halvorsen (f 1615, d 1690) og han ble lensmann som svigerfaren og bestefaren. Om gårdene på Evjen i Horg Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedauden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut. (i følge Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4). De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu. Den første kjente brukeren fra vår slekt på Evjen er Halvors far, Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann. (Kilde: Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4, s 263–265). Halvor og kona hadde to barn som er kjent Asbjørn Halvorsen Evjen, f 1608, Lensmann Halvor Halvorsen Evjen,K860+882 f 1615, d 1690. Tok over Sør-Evjen etter foreldrene. Gift med Marit Evensdatter fra Foss Nergården (f 1619, d 1707). (Margits 5 x tipp-oldefar)	Evjen, Halvor Estensen (I1450)
1399	Halvor, f 1706. Gift 1730 med Ragnhild Olsdatter fra Rambraut Søndre, Horg. Han var bonde og klokker. Halvor delte gården i to i 1760 i Utstu og Oppstu. To av barna fikk hver sin part. De fikk 12 barn, men bare 4 vokste opp. Halvor og kona tok over gården Sør-Evjen etter hans foreldre.	Evjen, Halvor Halvorsen (I1247)
1400	Han ble døpt Ole Aasæg 12. mai 1850 i Osen kirke (Bjørnør prestegjeld). Faddere: Ingeborg Baardsdatter, Malene Mortensdatter, Frederikke Jakobsdatter?, Clemet Pedersen (Oles onkel) og Ole Mason. Familien til Ole hadde «utvandret» fra Skaun til Osen (den gang en del av Bjørnør kommune) i 1835. I følge Skaun bygdebok var det to steder Skauningene utvandret til: USA og Bjørnør. De som dro til Bjørnør hadde også de samme drømmene om å skaffe seg en bedre framtid. Det var Oles farfar, Peder, som tok med seg familien og det de hadde og flyttet til Bjørnør i 1835. Farfaren hadde nok lånt mye av pengene for å kjøpe gården Sundet for i skiftet etter ham i 1838 var det oppgitt at boet var fallitt med over 500 spdr. (2017-kr: 154.000,-). Faren til Ole, Anders Pedersen, fikk auksjonsskjøte på Sundet for 156 spdr. (2017-kr: 48.000,-) og kom flyttende fra Buvika 22 år gammel og tok over gården. I 1858 solgte faren til Ole sine eiendommer i Osen til sin bror, John Pedersen, og familien flyttet til Skaun. I Skaun kjøpte faren til Ole gården Høve. Da var Ole 8 år. En mulig årsak til at Anders kjøpte gården Høve var at hans mor, Marit Andersdatter d.e. (f 1784, d 1856) var stedatter til Mikkel Andersen Høve som dreiv gården fra 1811–1828. Marit var født på gården Ner-Kvammen i Melhus og vokste opp der. Mora døde da hun var bare 6 år og faren giftet seg på nytt. Da Marits far døde giftet Marits stemor seg med Mikkel Andersen. Kort tid etter døde også stemora og Mikkel var snar om å gifte seg med enka i Høve, Kirsti Eriksdatter Høve. Det er sannsynlig at Marit også ble med på flyttelasset. I allefall fikk Marit god kontakt med folket i Høve og spesielt jordtausa Randi. Begge var stedøtre til Mikkel Høve. Dette var sikkert en medvirkende årsak til at Marits sønn, Anders, kjente til forholdene på gården og mente det var en god handel. Ole tok over gården Høve fra faren for 400 spdr. i 1873 (2017-kroner: 100.000,-) (tinglyst 10. mars 1873) og Ole ga foreldrene kår til de døde. Kåret var anslått til en årlig verdig på 50 spdr. (2017-kroner: 12.500,-). 24. mars 1876 inngikk Ole «Minderligt Forlig» med naboen Kari Pedersdatter Konstad «betreffende gjensidig opførelse af Brug, – Sagbrug eller Kvernbrug – i den saakaldte "Sagbækken"». På slutten av 1885 inngikk Ole og naboen Erik Sivertsen Konstad en leiekontrakt med M. Thams & Co. Leiekontrakten gav Thams fulle rettigheter til å benytte demningene og elven ved Malmsjøen til tømmerfløting i 25 år. Thams betalte 10 kr (2017-kroner: 750,-) i årlig avgift til hver av gårdeierne for denne rettigheten som ble tinglyst 12. januar 1886. Ole inngikk også en kontrakt med byggmester Oluf Reeberg som gav Reeberg rett til å ta ut skifer fra et skiferbrudd som lå under Høve. Avtalen ble skrevet 6. juni 1891 og hadde 10 års varighet, til 30. juni 1901. For dette fikk Ole 600 kr i årlig leie. Ole hadde nok utfordringer med økonomien. 16.02.1894 tok han opp et lån («obligation») hos Hospitalsstiftelsen i Trondhjem på kr 2.400, tinglyst 03.03.1894. I 1896 inngikk han et Skadesløsbrev (pantebrev som angir et maksimum for den pantsikrede sum) med en ramme på kr 4.000,- med naboer som kausjonister: gårdbrukerne Lars Johansen Olderøien, Erik Eriksen Vikan, Ole Andersen Hovset, Ole Andersen Eidsli, Ole Larsen Aunet, Ole Olsen Eggen, John Iversen Husby og kårmann Einar Sivertsen Gangaunet. Ole solgte Høve i 1897 for kr 9.700,- til handelsmann John Altsen Onsøyen fra Buvika. Kjøpekontrakten er datert 19.03.1897. Skjøtet er datert 05.12.1898, men ikke tinglyst før 11.03.1913. 13.07.1912 innfridde Ole lånet hos Hospitalsstiftelsen. Etter salget av gården Høve flyttet Ole med familien til Frol (Levanger kommune i dag) hvor de kjøpte gården Gran/Granaunet Nedre (gnr 28, bnr 1 og 3). Ved folketellingen i 1900 var Ole 50 år og familien var bosatt på Granaunet Nedre. De hadde 13 barn hvorav 8 bodde hjemme. Av de øvrige 5 barna var Lars emigrert til Amerika, Marit var i tjeneste på gården Kjerrem og 3 var døde: Ingeborg-Anna (som barn), Anders d.e (i Amerika) og Anders d.y (som barn). De 8 barna som bodde hjemme var: Ingeborg, Ole, Sigrid, Ivar, Margrethe, Anna, Karen og Petter. Ole eide også Granfossen sagbruk og står oppført som mølle- og sagbrukseier. Ole var deleier i ei sag da han var gårdbruker på Høve i Skaun også, så drift av sag var noe han kunne. Det var brukbar størrelse på gården han kjøpte i Frol. I 1875 hadde den forrige eieren, Nikolai Jepsen, 4 hester, 1 føll, 1 okse, 16 kyr, 5 kalver, 10 sauer, 2 geiter og 5 griser. Ole og Kirsti ble ikke mange årene på gården Granaunet Nedre i Frol. Den forrige eieren døde i 1896, så det var nok boet etter Jepsen som Ole kjøpte. De må ha flyttet derfra før 1904 for da ble sønnen Petter konfirmert i Flå kirke og foreldrene var bosatt på Nergården, Lyngen i Horg (gnr 26, bnr 1). Ved folketellingen i 1910 bodde Ole og familien fortsatt på Nergården i Horg. Ole er oppført som gårdbruker, selveier og skogskjører på Nergården. Han overlot gården til sønnen Ivar og flyttet sammen sønnen Petter til Langstein, Stjørdal kommune. Der kjøpte Petter gården Risholt Nordre i 1917. Fire år senere delte han fra en eiendom, Lauvlund, på 40 mål fra Risholt Nordre og solgte gården. De satte opp våningshus, driftsbygning og stabbur på den fradelte eiendommen. I Adresseboken for 1924/25 står Ole oppført som kårmann med bosted Risholt og inntekt kr 600,-. Ole beholdt kåret på Risholt også etter at Petter fradelte eiendommen i 1921. Ole døde av «alderdomssvaghed» 30. mars 1924, 74 år gammel, på Langstein. Ole ble gravlagt 12. april 1924 i Skatval kirke. I kirkeboka er Risholt oppgitt som bosted da han døde. Som det framgår av all flyttingen har Ole og familien hatt en svært omflakkende tilværelse. Han ble født på gården Åsegg i Osen. Ole var 8 år da familien flyttet fra Osen til Skaun hvor faren kjøpte Høve. Ole tok over Høve-gården etter faren da han var 23 år. Da han var ca. 48 år flyttet Ole og familien til gården Granunet Nedre i Levanger. Deretter til Lyngen i Horg 5–6 år senere – og så til Risholt Nordre på Langstein i 1917 (67 år gammel) – to år senere fikk han kår hos sønnen Petter på Lauvlund da han var 69 år – hvor han døde fire år senere. Etternavnet tok han fra gården Høve i Skaun hvor han vokste opp. Det har siden vært slektsnavnet til hans etterkommere. Ole og Kirsti giftet seg 10. oktober 1872. Da var Ole 22 år og Kirsti 23. I følge Oles dødsfallprotokoll døde han av alderdomssvakhet i 1924 og Ole og Kirsti hadde da 5 gjenlevende barn av 13: 1. Ivar Høve, Horg. 2. Margrete, gift med John H. Lyngen, Horg. 3. Anna, gift med Hermand Opland, USA. 4. Karen, gift med Robert Hegberg, USA. 5. Petter Høve, Langstein. I boet var det ingen ting til fordeling. Fortegnelse over eiendeler var sendt skifteretten 12. april 1924. Han var behandlet av dr. Berg-Nilsen, Åsen. Da Kirsti døde 3 år senere, 1. mars 1927, levde fortsatt 5 av barna. Da står det følgende adresse på Anna Opland: 3924 N. Clark st., Chicago. Trøndelag fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 5 (1921-1928), Dødsfallsprotokollside, Side 63. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10101309163130 Ole og Kirsti fikk 13 barn: 1. Ingeborg-Anna Olsdatter Høve, f 1872, d 1875. 2. Anders Olsen Høve, f 1874, utvandret til USA og døde der i 1893. 3. Ingeborg Olsdatter Nordmark (Høve), f 1876, gift i 1901 med Peter Martinsen Nordmark fra Levanger. 4. Ole Olsen Høve, f 1878, d 1903, bodde hjemme i 1900 og jobbet som mølle- og gårdsarbeider. 5. Lars Olsen Høve, f 1880, utvandret til USA i 1900 og døde der. 6. Sigrid Olsdatter Høve, f 1882, d 1882. 7. Marit Olsdatter Høve, f 1884. 8. Ivar Olsen Høve, f 1886, d 1970, gift med Hilde Olsdatter Røskaft i 1911. Gårdbruker på Lyngen, Lundamo, 5 barn. 9. Margrete Olsdatter Lyngen (Høve), f 1887, d 1959, gift med John Halvorsen Lyngen i 1909, 5 barn. Bodde i Tordenskiolds gate, Trondheim. 10. Anna Olsdatter Opland (Høve), f 1889, d 17.02.1970. Utvandret til Minneapolis, USA. Gift med Herman Trygve Opland fra Namsos som hadde en sønn før ekteskapet med Anna. 1 stesønn. Hun døde i USA. 11. Karen Olsdatter Høve, f 1891, utvandret til USA i 1915 og døde der. Gift med Robert Hegberg. 12. Petter Olsen Høve, f 1892, d 1957, gift med Oline Hansdatter Søpstad i 1912. Gårdbruker Lauvlund, Langstein, Stjørdal. 3 barn. (Odds far.) 13. Anders Olsen Høve, f 1893, d 1894.	Høve, Ole Andersen (I22)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater