Treff 1,351 til 1,400 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1351 | Gift med Marit Andersdatter Aune, f 1754, d 29.01.1825. Plassfolk på Aunegjerdet (Elgengjerdet) under Aune, Rognes. | Bjørgen Aune, Iver Olsen (I1438)
|
| 1352 | Gift med Marit Arntsdatter f 1815 d 1881. Bønder på Lyngen, Moen. | Lyngen, John Ismaelsen (64614269)
|
| 1353 | Gift med Marit d.y. Olsdatter Storrø, f 1799, fra Storrø Nystu. | Voll, Svend Andersen (71435300)
|
| 1354 | Gift med Marte Jakobsdatter Bordvika, Velfjorden i 1826. Død før 1845. | Smedvika, Ole Nilsen (I2514)
|
| 1355 | Gift med Ola Halvarsen Gangøyen. Se Gangøyrønningen. | Bjørgan, Anne Andersdatter (I395)
|
| 1356 | Gift med Ola Steffensen Melaløkken. Se Bjørnsstu (østre). | Melling, Jodda Larsdatter (I361)
|
| 1357 | Gift med Ole Arntsen Skjærli, f 1771, d 05.11.1820. Døde plutselig paa Vejen til sit Hjem." Bondefolk i Skjærli. | Øverøyen, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I1739)
|
| 1358 | Gift med Ole Olsen Økdal. Husmannsfolk under Moan. De fikk 5 barn. | Moum, Ane Eriksdatter (I2980)
|
| 1359 | Gift med Ole Pedersen Frøset. Husmannsfolk på Folstad. | Folstad, Eli Johnsdatter (I964)
|
| 1360 | Gift med Ole Pedersen Rogstadplass. Husmannsfolk under Rogstad. | Skjærli, Ingeborg Jensdatter (I2137)
|
| 1361 | Gift med Pål Ingebrigtsen Skaset, f 1757. Bondefolk på Nergård Krokstad. Hun var nok datteren til Per Storset som dreiv Storset-gården | Storset, Randi Persdatter (I1948)
|
| 1362 | Gift med Peder Olsen Engen. Husmannsfolk under prestegården. | Skjærli, Guri Jensdatter (I157)
|
| 1363 | Gift med Per Olsen Brå på Byneset. | Kvammen, Siri Andersdatter (I2042)
|
| 1364 | Gift med Per Olsen Losen, Sørstu. | Kvammen, Kari Andersdatter (I2040)
|
| 1365 | Gift med Sara Hansdatter Haugen fra Systu på Rognes. Bondefolk på Setereng på 2/3 av gården. Foreldrene delte gården mellom Aun og søstra Marit: Aun tok over 2/3 av gården og Marit 1/3. | Setereng, Aun Hansen (56297043)
|
| 1366 | Gift med Simen Johnsen Lisbetseter. Se Sørgård Lefstad. | Bjørgan, Siri Ellingsdatter (5455388)
|
| 1367 | Gift med Simen Johnsen Olderøyen. | Blåhammer, Maren Andersdatter (I2862)
|
| 1368 | Gift med Siri Pedersdatter Havdal, Nergård og kom dit. | Lefstad, Nils Estensen (I932)
|
| 1369 | Gift med Sivert Benjaminsen Ler. | Borten, Marit Pedersdatter (I1256)
|
| 1370 | Gift med skapsnekkeren Ole Jensen Hammerås. Bodde i Bjørka i Horg | Hugdal, Kjersti Larsdatter (I998)
|
| 1371 | Gift med Steffen Andersen Bones. Plassfolk på Refsetåsen, Støren. | Aunøien, Gunhild Iversdatter (I2982)
|
| 1372 | Gift med søskenbarnet Anders Ellevsen Kirkvold. | Vinsnes, Berit Erlendsdatter (I1303)
|
| 1373 | Gift med Torger Olsen Løvset, f 1624, d 1705 på Løvset. De var bondefolk på Løvset. Torger Olsen var bruker ved matrikelinnføringen i 1661. Byneset kirke eide 1 spand. Bartolomæi eide 1/2 øre. Leding skatt 3 1/2 daler. I prestemanntallet 1664–66 var Torger Olsen oppført som bygselmann over Byneskirkens 1 spand og Trondhjem Skriverstues 12 marklag. | Frøset, Helle Torfinnsdatter (66776763)
|
| 1374 | Gift og bodde på Smøla. | Hammer Villmann, Florenta Persdatter (I2051)
|
| 1375 | Gift Ravlosve. | Hernesmark, Maren Luisa Andreasdatter (I2213)
|
| 1376 | Gift trolig med Ragnhild, bønder i Sørstu på Midttømme, Horg. | Foss, Otter Evensen (I3249)
|
| 1377 | Gift våren 1756 med Ole Villiksen Lereggen, f 1726, d 05.1784, bondefolk på Lereggen (br. 1). | Ølsholm, Randi Andersdatter (77123095)
|
| 1378 | Giftet seg med enka Gunhild Larsdatter i Nord-Enlien i Budalen. Gunhild var bare 31 år da hun ble enke og hadde beilere. Slekten var gjev, så det måtte bli en mann av god stand. 24 år gamle landevernsoldaten Ingebrigt Johnsen (f 1744 på Hestflått, d 1802) ble den utvalgte. De giftet seg i Budal kirke 20.06.1768. Han var en livlig ung mann, men ble en dyktig gårdbruker og bidro til å styrke slekten igjen. Gunhild og Ingebrigt fikk 8 barn. | Hestflått Enlid, Ingebrigt Johnsen (I1179)
|
| 1379 | Giftet seg med enka i Horgøyen og kom dit. Fikk to barn, Esten f 1687 og Guru Ellevsdatter. Det var sønnen Esten som tok over Horgøyen. | Øyen, Ellev Evensen (I3058)
|
| 1380 | Giftet seg med enkemann Anders Ivarsen og var bondekone på Bjørgan i Skaun. | Husbybakkan, Marit Larsdatter (I390)
|
| 1381 | Giftet seg med enkemann Ole Andersen våren 1708 og ble bondekone på Langørgen. Flyttet ut fra gården 1728/29 etter mannen døde. De fikk 5 barn. | _____, Siri Olsdatter (61947328)
|
| 1382 | Giftet seg med gårdsenka på Bortistu Folstad. | Folstad, Ole Bjørnsen (4195862)
|
| 1383 | Giftet seg om våren | Familie: Ole Andersen Langørgen / Siri Olsdatter _____ (1658776)
|
| 1384 | Gjert Hansen Busch, var ifølge slektsopptegnelsen den annen i rekken av barna til borgermester Hans Busch. Gjert ble gift med Cathrine (Thrine) Johansdatter Brunsmand, datter av kjøpmand i Trondhjem Johan Brunsmand d. e. og hustru Dorothea Bonekam. Skifte etter kjøpmann Johan Brunsmand d. e. ble sluttet i Trondhjem 26. april 1650; her nevnes det intet om at datteren Cathrine, eller Thrine som hun bare kalles i skiftet, er gift, hva hun dog må ha vært i flere år på det tidspunkt. Gjert Hansen Busch savner vi opplysninger om ellers i kildematerialet for Trondhjem i tiden nærmest etter borgermesterens død. Som eldste sønn har han, kan vi gå ut fra, fortsatt farens forretningsvirksomhet. Men hans virksomhet synes å ha konsentrert seg om handelsfaktorierne som borgermesteren satte i gang ute i distriktene, nærmere bestemt i Namdal, et av de «fire sjølen», som ifølge byens privilegier hørte under Trondhjem. Schøning forteller nemlig fra sine antikvariske reiser at borgermester Hans Busch alt i 1650 opptok et borgerleie (handelssted) ved den nordre del av Nærøysund, på en holme som ble kalt Buschholmen, hvor der siden ble drevet «en betydelig Handel». Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked, som helt fra middelalderen var det merkantile knutepunkt for bygdene i Ytre Namdal og et av de sentrale steder i leden. Nærøy kirke var fylkeskirke for Namdal og en av de største kirker fra middelalderen i kystdistriktene. Om virksomheten på Buschholmen i Nærøysund kan Schøning fortelle videre: «Afgangne Auctions-Directeur Svend Giertsen Busch var der Handels-Tiener, ved A. 1659, da han, til Stedets Eier Giert Hanekam, aflagde Regnskab for solgte Varer, for 4 til 6000 Rdlr.». Kapitalmessig var dette, etter tidens pengeforhold, en meget stor sum, som sammenligning kan nevnes at større byeiendommer ennå ikke ble taksert til mer enn tusen rdr., og vi skjønner at det ennå i Schønings tid, vel hundre år senere, gikk frasagn om handelsvirksomheten på Buschholmen i eldre tid. «Nu drives der ingen Handel», føyer Schøning til. Av Schønings opplysninger fremgår det altså at Buschholmen i annen halvdel av 1650-årene var overtalt av Gjert Hanekam, som var gift med borgermester Hans Busch’s yngre datter, Bodil Hansdatter. Giert Hanekam (Hanekamb) var kjøpmann i Trondhjem og borgercapitaine fra 1659 (kaptein ved byens borgervæbning). Sammenholdt med opplysningene om at borgermesterens annen svigersønn, herr Jørgen Pedersen Schjelderup, i 1655 overtok byeiendommen i Trondhjem, gir det grunn til å slutte at Gjert Hansen Busch ikke lenger har noen befatning med farens forretninger i selve Trondhjem og at han alt ved dette tidspunkt er avgått ved døden. Ved sin død må han ennå ha hatt umyndige arvinger, men skiftet etter ham eller enken er ikke nevnt i den bevarte overformynderprotokoll for Trondhjem. Det tyder også på at han har hatt sin virksomhet utenfor byen og i en annen skiftejurisdiksjon. Gjert Hansen Busch’s sønn, Svend Gjertsen Busch, fortsetter slekten i Trondhjem. Etter tidens faste oppkallingsregler har han, med døpenavnet Svend, neppe vært eldste sønn. Han skulle i så fall ha hett Hans, men om dette foreligger ingen eksakte opplysninger lenger. Svend Gjertsen Busch var ifølge eldre slektsopptegnelser født 12. mai 1645. Han var som ovenfor nevnt ifølge Schønings beretning «Handels-Tiener» på Buschholmen i 1659, ennå bare femten år gammel, hvis opptegnelsene om hans fødselsdata er riktige. Men ungdommen kom tidlig i praksis i de tider. | Busch, Gjert Hansen (I2289)
|
| 1385 | Gjertine Margrete Sørensdatter Schjelderup (–etter 1743) gift med Peder Jensen Randulf (circa 1652-1700). | Schjelderup, Gjertine Margrete Sørensdatter (96162330)
|
| 1386 | Gjertru ble gift med Peder Olsen Rognes. Bondefolk i Sørstu på Rognes. Hun ble begravet samme dag som sønnen Jens ble døpt, 03.10.1779. De fikk tre barn: Kari Pedersdatter, f 1776, d 1776 3 uker gammel. Kari Pedersdatter, f 1777. Gift med Lars Jensen Solumsvold, bygselfolk på Flatås Nordre i Trondheim. Jens Pedersen, f 1779, d 1859. Gift 02.04.1812 med Else Olsdatter Vold, de fikk 8 barn. | Skjærli, Gjertrud Jensdatter (I389)
|
| 1387 | Gjertru Simensdatter var gift med Per Endresen, f ca. 1727, d 1818, fra Oppigård Solstad. De tok over Husbygjerdet(-haugan) i Skaun etter hennes foreldre, men måtte selge og trekke seg tilbake til kåret. | Husby, Gjertrud Simensdatter (27355033)
|
| 1388 | Gjertru vokste opp på gården Oppstu på Folstad, Støren. Iver var fra gården Grytdal på Rognes. De slo seg ned som husmannsfolk på Aunegjerdet, Rognes, da de giftet seg i 1775. De overlot plassen til datteren Berit da hun giftet seg med Ole Eliasen i 1805. | Familie: Iver Estensen Grytdal Aunegjerdet / Gjertrud Arntsdatter Folstad (F22)
|
| 1389 | Gjertrud ble født i 1713, sannsynligvis i Skaun. Jeg har ingen informasjon om hvem foreldrene til Gjertrud var. Gjertrud kom fra Husby i Skaun og til Skaset da hun ble gift med gårdsgutten Ingebrigt. Muligens hadde hun vært i tjeneste der, for jeg har ikke funnet henne under Husby i Skaunaboka. Da Ingebrigt døde i 1761 giftet hun seg II med Ole Stensen fra Skjetnan i Melhus, f ca. 1726, d 1789. Han kom fra Eidsmo der han hadde tjent hos fru Seiersted. Barnløst ekteskap. Gjertrud og Ole fortsatte drifta av gården til 1771, da Gjertruds sønn John Ingebrigtsen tok over. | Husby, Gjertrud Johnsdatter (I312)
|
| 1390 | Gjertrud bygslet gården som enke fra 1609 til ca. 1630. | _____, Gjertrud (99521498)
|
| 1391 | Gjertrud Dorthea var datter av Herman Pedersen Randulf som i en kort periode var konstituert som fogd i Lofoten. Gjertrud vokste opp i Lekang på Hadseløya i Vesterålen. | Randulf, Gjertrud Dorthea Hermansdatter (I2681)
|
| 1392 | Gjertrud døde bare 12 år gammel, sommeren 1747. | Ølsholm, Gjertrud Arntsdatter (11756789)
|
| 1393 | Gjertrud Ellevsdatter ble født på gården Kirkvoll i Singsås og vokste opp der. Gården og folkene der har historie langt tilbake. I følge Singsåsboka, Gards- og slektshistorie, er det sannsynlig at vår slekt har vært brukere på Kirkvoll siden 1500-tallet. Men jeg har ikke funnet direkte dokumentasjon på det. I såfall er den Eilif som betalte skipsskatt som fullgårdsmann på Kirkvoll i 1557, tipp-tippoldefar til Gjertrud. Det regnes som sannsynlig at de senere ættene på Kirkvoll, og mange flere med de, har opphavet sitt i fullgårdsmannen. Gården Kirkvoll har historie til vikingtiden og var kirkegods. Kanskje var det dette forholdet som var opphavet til gårdsnavnet. Gården var et av hovedsetene i bygda i gammel tid. I Singsåsboka (bind 2) er det sagt om gården og folket at «Her budde sekel etter sekel byrge gubbar, høgætta og høgvyrde…». På gården fantes det fortsatt spor etter det aristokratiske ætteveldet fra middelalderen og vikingtiden. Etter reformasjonen, da Haltdalen var hovedsogn og presten bodde der, var Kirkvoll «prestens anneksgård», dvs. der hadde han tilhold når han hadde forretninger i Singsås annekssogn, og der overnatta han. Presten selv hadde også landskyld av gården: 1 spann. Gjertrud flyttet fra Singsås til Børsa Gjertrud var gift med Per Jensen Villmann fra Digre i Singsås. Per hadde flyttet fra Singsås til Børsa tidlig i 1660-årene, sannsynligvis sammen sin bror Ola Jensen. Ola døde tidlig og Per tok over bygselen broren hadde på gården Hammer i Børsa i 1664. Det er litt uvisst når Gjertrud kom til gårds, men deres første barn fikk de i 1667 og var da bondefolk på gården i Børsa. De drev gården sammen til Per døde i 1687, da tok Gjertrud over bygselen. Hun gikk ikke så lenge i enkestanden og året etter giftet hun seg II med Erik Jensen Hanberg, f ca. 1667, d 1746, som var 20 år yngre enn henne. Som enke stod Gjertrud for gården til hun døde i 1716, da tok hennes andre ektemann, Erik, over og gården gikk ut av familien. Da Gjertrud døde giftet Erik seg II i 1717 med Gjertrud Persdatter Høgh fra Børsøra, f ca. 1685, d 1736. Erik fikk 4 barn med sin nye kone og de drev gården videre, men i 1730 satt han igjen med en liten part av gården. Gjertrud Ellevsdatter fikk 11 barn med sin første ektemann Per Jensen og 2 barn med sin andre ektemann, Erik Jensen. Gjertruds barn med sin andre mann, Erik Jensen: 1. Jens Eriksen Hammer, f. ca. 1690, g. 1717 m. Marit Johansdatter Ljøkleiv. Bodde på Ofstad, seinare på Stensås i Melhus. Barn: Johan, f på Ofstad 1718. 2. Marit Eriksdatter Hammer, død før 1747. Gift 1719 med Hans Olsen. Bodde på Viggja da de giftet seg. Hans kom i «Slaveriet» i Trondheim. De hadde to sønner, Jens og Hans Hansen, som begge levde i 1747 og som morbroren Jens Eriksen Hammer (Stensås) da var formynder for. Da Gjertrud døde tok Erik over gården og drev fra 1717–1729. Som enkemann giftet han seg II i 1717 med Gjertrud Persdatter Høgh fra Børsøra, f ca. 1685, d 1736. Etter 1730 satt de igjen med en liten part av gården. Erik og kona fikk 4 barn: 1. Gjertrud Eriksdatter, f 1718, gift med John Andersen Høgset. 2. Berit Eriksdatter, f 1721, gift med Ingebrigt Olsen Viggen. Se Æleslykkja. 3. Per Eriksen, f 1723, gift I med enke Mari Mikkelsdatter Æle og kom dit. II med enke Bothild Ivarsdatter Hammer. 4. Anne Eriksdatter, f 1726, gift I med enkemann Anders Johnsen Ner-Rian, II med Jens Larsen Ner-Rian. | Kirkvold, Gjertrud Ellevsdatter (I2060)
|
| 1394 | Gjertrud Ellevsdatter vokste opp på Lillebudal i Budalen. Det var hennes bror Ole Ellevsen (f 1698, d ca. 1737) som tok over bygselen av Lillebudal etter foreldrene fra ca. 1725 til ca. 1737. Da Ole fallt fra rundt 1737 tok Gjertrud Ellevsdatter og mannen Anders Larsen Enlid (f 1700, d 1765) over bygselen. Gjertruds alder var oppgitt tll 71 år da hun døde i 1780. Gjertrud og Anders fikk 8 barn. | Lillebudal, Gjertrud Ellevsdatter (I1170)
|
| 1395 | Gjertrud Estensdatter, f 1683, d 1703. Hun giftet seg 1. nyttårsdag 1703 med Even Ingebrigtsen Soknes og de var bondefolk der. Men ekteskapet varte bare kort tid for hun døde i barselseng samme året de giftet seg og hun ble begravet 6. mai 1703. Alderen var da oppgitt til 20 år og 4 måneder. | Røttum, Gjertrud Estensdatter (47265295)
|
| 1396 | Gjertrud Hansdatter var søster til Magnhild Hansdatter, Monsstu og Siri Hansdatter, Ner-Kvål. Gjertrud var plasskone på Gimselva og gift med enkemann John Ellingsen. John var opprinnelig fra Israelsstu, men kom til Gimselva da han giftet seg I med enka der, Marit Andersdatter. Da hun døde giftet han seg II med Gjertrud. Skifte etter Marit 03.11.1727. Gjertrud og John fikk to barn, Marit f ca. 1727 og Elling f ca. 1728, d ca. 1778 (skifte 02.09.1778). Elling tok over plassen Gimselva etter foreldrene. | Gjertrud Hansdatter (I820)
|
| 1397 | Gjertrud Larsdatter vokste opp i Nord-i-Nordstu. Ved folketellingen i 1801 var hun 4 år. Gjertrud var gift med Iver Iversen Aune. De var bondefolk på Aune, Rognes. Gjertrud druknet i Gaula. | Hugdal, Gjertrud Larsdatter (I1000)
|
| 1398 | Gjertrud Olsdatter var født på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda og vokste opp der. Hun var datter av Ole Kristensen, f 1816, død av kreft i 1879. Mora var Randi Persdatter Skamfær, f 1820, d 1896, fra Rennebu. Gjertrud var eneste datter fra farens 2. ektskap og tok over halvparten av gården. Hun var oppkalt etter farens første kone som skikken var. | Kolbrandstad, Gjertrud Olsdatter (29190768)
|
| 1399 | Gjertrud Olsdatter, f 1711, d 1766 på Langørgen. Gift I i 1737 med Anders Olufsen Langørgen, f 1714 på Langørgen, d 1767. Gift II i 1758 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen. | Vorset, Gjertrud Olsdatter (53971018)
|
| 1400 | Gjertrud Rasmusdatter Råen, Midtlie, f 1706 giftet seg i 1723 med Arne Pedersen Sæter, f 1703. Flyttet fra grenda. | Midtlie, Gjertrud Rasmusdatter (5653450)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.