Høve-flokken
Notater
Treff 1,401 til 1,450 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1401 | Han ble uteksaminert fra Trondhjems skole 1. juni 1637, da skrev han sitt navn Steno Evenii Nidrosiensis. Han ble immatrikulert 30. jun 1637 ved Københavns Universitet, og kom som kapellan til Meldal i 1642. Han ble senere sogneprest i Meldal. Han skrev seg Meldal da han ble prest i Meldal. Han ble stamfar til en kjent presteslekt. 3 av sønnene ble prester, og 4 av døtrene ble prestefruer. Ifølge boka "Skjærvøy – et prestegjeld og et herred i Nord-Troms, bind II" er Steens etterkommere den største norske presteslekt fra eldre tid. Som nevnt over ble barna til Steen inngiftet i kjente slekter, hvorav noen også berører slekter i Skjervøy. Således kan nevnes at sønnen Even ble gift med Gidsken Mikkelsdatter Shielderup. Dattern Elen ble gift med Melchior Mikkelsen Falck, sogneprest til Herøy på Sunnmøre, etter hennes død ble søsteren Birgitte gift med ham. Datteren Anna Meldahl ble gift med Søren Røg, sogneprest til Lerviken, dennes etterslekt har delvis skrevet navnet Røeg og senere Røk. Den i slekten som Skjervøy-presten (Ole Albrigtsen Meldahl Angell, f 1748, d 1810) var oppkalt etter var Steen Evensens sønn Ole Meldahl, som i lang tid var sogneprest i Surnadal. | Foss Meldahl, Steen Evensen (I3022)
|
| 1402 | Han bodde på Gran da han giftet seg med Ingeborg. De fikk en sønn, men Ingeborg døde bare 2 måneder senere av barselfeber. Peter giftet seg II med Thora Juberg (f 06.05.1885, d 1951) fra Frosta. Ved FT 1910 bodde Peter og Thora i Bodø hvor han jobbet som folkeskolelærer. De fikk 5 barn: Magnhild (1911–2006), Tormod (1914–2012, Marie Lovise (1916–1993, Aslaug (1918–) og Sigrun (1920–). Familien flyttet senere tilbake til Levanger. I Adresseboken for Trøndelag, Frol Herred 1924/25 står Peter oppført som lærer og bor på Eng, formue kr 12.000,- og inntekt kr 5.775,-. | Nordmark, Peter Marius Martinsen (I1476)
|
| 1403 | Han fikk bygsel av Angelske Stiftelser på gården Aune i Selbu fra 31/1 1805, sammen broren Lars. Peder tok over ene halvparten, kalt Nistuggu, av Oppigården. Gift 02.05.1809 på Røros med Marta Evensdatter (f Moen), f 1781, d 1864, fra Nyplassen i Rugeldalen, Røros. | Granøyen, Peder Eliasen (I2898)
|
| 1404 | Han fikk odelsløsning på Ertshus, 1 spann 15 mkl., 8. februar 1762. | Ertshus, Arnfinn Olsen (I986)
|
| 1405 | Han kalte seg Mikkel Rye i 1791. | Kåsen, Mikkel Johnsen (63067314)
|
| 1406 | Han var bonde først på gården Nerøyen i Støren og så på Østlyngen (Ystlynge) i Horg. Elias døde 6. september 1767, 74 år gammel, på Østlyngen i Horg. Elias var 25 år da han giftet seg med Gollaug Olsdatter Bones, 23 år gammel, 26. februar 1719 i Støren kirke. Elias vokste opp på gården Nerøyen i Støren. Han tok over gården i 1725 etter faren Ole Larsen Øyen. Faren døde tre år etter, litt over 70 år gammel. Elias satt som leilending på Nerøyen under assessor Jens Sommer som i den tiden eide Nerøyen. Elias svarte skoletoll for bruket i 1741 og hadde to drenger og to tauser med seg til arbeidshjelp. Men så kom premiereløytnant Søren Schjelderup på at han skulle kjøpe gården og bo der. Denne handelen gikk i orden høsten 1744, og Elias og familien flyttet til Horg og slo seg ned på Østlyngen. Alle barna ble født på Nerøyen. Datteren Siri giftet seg med Nils Olsen i Borstu på Rogstad akkurat i de tidene faren flyttet til Horg. Høsten 1745 stod Elias Olsen som bruker av Østlyngen (matr. nr. 202) i tiendelista med 1 t. bygg, 3½ t havre 3 mark lin og han har 7 kyr. Ltn. Steen gav skjøte til Elias Olsen på denne eiendommen og Schrubholten for 210 rdlr., datert 03.01.1746 tinglyst 04.02.1746. Elias og familien kom til Østlyngen før 1745 og Ltn. Steen gav skjøte til Elias Olsen 3. januar 1746 på Østlyngen og Schrubholten for 210 rdlr. Elias greide ut kjøpet ved lån på 200 rdlr. Han ga pantobligasjon til madam Maria Treschow for lånet med pant i Østlyngen m.m. datert 04.01.1746. Slik ble han den første selveier og bonde på bruket. Sønnen Ole Eliasen Østlyngen gifta seg i 1757 med Randi Halvorsdatter Bredlie, f 1732. De tok over bruket i 1758. De fikk 9 barn: 1. Ole Eliassen, f 1720, d 1793. Gift 5. juledag 1757 med Randi Halvorsdatter Bredlie, f 1732, d 1782. Bønder på Østlyngen. 2. Siri Eliasdatter f 1721, d 1765. Gift 1744 med Nils Olsen Rogstad, Støren, f 1717, d 1782. Bønder på Borstu Rogstad, Støren bd. II s. 290. 3. Ingrid Eliasdatter f 1722, d 1754 ugift. 4. Else Eliasdatter f 1724. Gift 1746 med Peder Olsen Granøyen, f 1725, d 1792. Plassfolk i Granøyen flytta med sønnen til Tamburplassen, Rogstad. 5. Marit Eliasdatter f 1728, d 1761. Gift 1761 med Ole Simensen Hovin, f 1727, d 1765. Bønder på Hovin. 6. Jens Eliasen, f 1730, d 1803. Gift 1769 med enke Ingeborg Ingebrigtsdatter Gylland, Teigen, f 1725, d 1808. Bønder på Gyllteigen. 7. Elias Eliassen, f 1732, d 1816. Gift 1754 med Marit Olsdatter Bjørgen, Støren, f ca. 1730, d 1804, 74 år. Plassfolk ved Bruom, Krogstad (Bersvendsplass). 8. Ole Eliasen, f 1735, d 1811. Gift 1760 med Randi Halvorsdatter Evjen, f 1736, d 1807. Bønder i Oppstu Evjen. 9. Kari Eliasdatter f 1737, d 1811. Gift 1765 med Peder Halvorsen Evjen, f 1739, d 1824. Bønder i Evjen. | Øyen Østlyngen, Elias Olsen (I253)
|
| 1407 | Han var bonde på Skauan (Søre) 1775-1785. Elling Andersen fra Bjørgan, f 1747, død på Øy i Melhus 1833, tok over denne halvparten av gården etter at han og Erik Jensen kjøpte. I 1786 flyttet han til Øy i Melhus, sammen med Anders Arntsen Høve og Nils Johansen Syrstad. G. I 1775 med Marit Haldorsdatter Vollan fra Børsa, f 1752, død på Øy 1818. G. II 1820 med Randi Jensdatter Gimse fra Melhus, f 1782, som senere ble g.m. Arnt Olsen Myrinstangen. | Bjørgan, Elling Andersen (I2475)
|
| 1408 | Han var bruker på Lund, Oppgården i Horg, gnr 14, bnr 23a og 25a. | Lunderønningen, Wessel Olsen (I269)
|
| 1409 | Han var enkemann da han giftet seg med enka på Blåhåmmåren. De dreiv plassen noen år før de trolig flyttet ut av bygda. Plassen ble overtatt av Kirstis sønn Ola Andersen fra første ekteskapet. Esten og Kirsti hadde ingen felles barn. | Esten Estensen (88372592)
|
| 1410 | Han var langtidspasient på Ilsvika sykehjem, Trondheim, da han døde. | Høve, Odd Peder (I19)
|
| 1411 | Han var oppfostret på Talsnes, var utkommandert soldat i 1758, tjente på Setereng i 1762 og senere i Kjelden. I Budalsboka er han kalt Sivert Hansen Kjelden, og i Støren bygdebok er han kalt Sivert Hansen Bogen. Da han døde er han oppført i kirkeboka som Sivert Hansen Storrøsæter, 42 år. | Kjelden, Sivert Hansen (I3080)
|
| 1412 | Han var postbonde og handelsmann i Taskeby Store, Kågen, Skjervøy. Det var anført at han "var av ringe vilkår". Det ble holdt skifte etter han 14.07.1718. Han etterlot seg 5 sønner og 3 døtre (1 sønn døde tidlig). | Borch, Anders Nilsen (I3221)
|
| 1413 | Han var sysselmann i Jemtland og skal ha nedstammet fra norske kongeslekter, iflg. boka "Slekten Skunk", utgitt i 1978. Han var fra Hov gård og gods i Jemtland. Hov ligger i Nackås sogn. Karls latinske navn var Carolus-Petri. Han ble titulert Velbyrdig altså adelig. Han regnes som stamfar til slekten Skancke i Jemtland. Jämtlands-Skanke slekten er kjent siden 1394, og tilhørte lavadelen i Jämtland. Etter sitt våpenskjold har slekten fått slektsnavnet Skancke. Skancke-slekten fremtrer første gang med brødrene Önd, Karl og Joan Pedersson. Deres far, Peder eller Peter, er så langt kun kjent gjennom deres patronymikon og levde ved midten av 1300-tallet. Skancke-ættens «Hackåslinje» lever fortsatt på mannssiden og har utviklet flere slektslinjer i Norge som meget tidlig antok slektsnavnet Skancke med varierende stavninger. Den gren som også idag sitter på slektens gamle setesgård Hov i Hackås, har antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som bodde på Näcksta i Hackås har antatt slektsnavnet Skuncke. Hovgodset eller Skunckborgen, som gården också kallades, låg på den gamla avgudaplatsen ovanför kyrkan. Husen timrade med ett stort gårdstun omgivet av huslängor på alla fyra sidor. I nutid skiljer sig vad det yttre beträffar hemmanet Hov nr 2 i Hackås, "Hoflins", inte märkbart från kringliggande gårdar. Har gått i arv från far till son i sexton generationer, från Karl Pedersson till Sigfrid Göran Hoflin. Peder Karlson Skancke (son of Karl Pederson Skancke and Ragnhild Kjetilsdatter) 1699, 1700, 1701 was born abt. 1401 in Hov, Jemtland, Sverige, and died aft. 1469 in Seim, Hovudsokna, Kvinnherad, Hordaland, Norway. He married Botilda Svalesdatter Smør, daughter of Svale Jonsson Smør and Sigrid Gunnarsdatter Kane. Botilda Svalesdatter Smør (daughter of Svale Jonsson Smør and Sigrid Gunnarsdatter Kane) 1775, 1776, 1777 was born abt. 1418 in Bergan, Norway, and died aft. 1485 in Seim, Hovudsokna, Kvinnherad, Norway. She married Peder Karlson Skancke, son of Karl Pederson Skancke and Ragnhild Kjetilsdatter. Children of Botilda Svalesdatter Smør and Peder Karlson Skancke are: +Knut Pedersson Skancke, b. 1460, Trondheim, Norway, d. 01 Apr 1539, Trondheim. Karl Persson är känd 1394, då han övertog gården Solkastad (Solstad) i Hackås, Jämtland, av sin ? farbror Markus Nilsson och dennes hustru. Upptog med fogden och lagmannen vittnesbörd om skatt till kungen 1405. Karl står som första namn i det skuldebrev från 1410, där 116 jämtar erkänner en landskapets skuld till Uppsala domkyrka och drottning Margareta på 600 svenska mark. Karl är nämnd sista gången år 1428. Hela tiden var han synbarligen bosatt i Hackås, en förmögen och ansedd man, ehur han aldrig kallas välbördig. Hans härkomst framkommer ingenstädes. Om Rådgerd Kettilsdotter, som överlevdehonom, och kanske inte heller var hans första hustru, är ur samma synpunkt lika litet att omtala. Samtliga Karls söner är nämnda i ett nytt fullständigt skifte år 1488. Gamle Karl på Hov var gift med Rådgerd Kettilsdotter, som levde ännu 1438, då hon kungjorde jämte sina söner, att hon med sina söners och mågars samtycke sålt Hegled i Sunne till kyrkoherden Ylian (Örja | Skancke, Karl Persson (I737)
|
| 1414 | Han var sønn til Peder Kristiansen Folstad og Gunhild Mikkelsdatter Sørtømme. De var plassfolk på Matmoløkkja. Kristian og Marit fikk 11 barn. | Mosløkken, Kristian Pedersen (60620904)
|
| 1415 | Hanna Dorthea ble født utenfor ekteskap. Dåpsinfo fra kilde: Nordland fylke, Bodø, Ministerialbok nr. 801A05 (1818-1834): 11. april 1819: Døpt et pikebarn født utenfor ekteskap av Hans Berg … piken Kirsten Pedersdatter fra Overhalden med barn Hanna Dorthea. Faddere: Christian Johannessen Bertnæslien, Kjell Pedersen Bodøe, Salomon Hansen ibid, Ingeborg Augustinusdatter Bertnæslien, Sonja Andersdatter ibid… Karen Pedersdatter ibid… | Hanna Dorthea Hansdatter (I1585)
|
| 1416 | Hanna Jensdatter var tvilling med Anne. Hanna var registrert ved folketellingen i 1875, men ikke tvillingsøstra. Anne døde som spebarn 2 mndr. gammel. Hanna bodde ikke hjemme ved folketellingen i 1891, så hun var vel i tjeneste et sted? | Søpstad, Hanna Jensdatter (47685605)
|
| 1417 | HANS ALTSEN OLSTAD SØPSTAD was born on 18.12.1818 on «husmannsplassen» Meia in Børsa, Trøndelag as the only child of Alt Lødensen Husby Brå Gaustad (b 01.1792, d 07.02.1877) and Marit Hansdatter Meistad (b 1790, d after 1865). He was born out of wedlock and baptized in Børsa church on 01.01.1819. Hans had three half-brothers from his father's relationship and marriage: John Altsen Brendsel Lerdal, b 1815, d 1876, born out of wedlock (mother: Mali Estensdatter Brendsel, b 1795), Lars Altsen Brå, b 14.01.1827, d 14.03.1899 (mother: Alt's wife Siri Hansdatter Berg, b 1796) and Hans Altsen, b 1828 (mother: Alt's wife Siri Hansdatter Berg). Hans had two half-siblings from his mother's marriage to John Gunnarsen d.y. Holemsløkken Olstad (b 1794, d 1865): John Johnsen Olstad, b 1830 and Siri Johnsdatter Olstad, b 1835, d 1852. Hans was in love with Johanne Larsdatter Meland, b 23.01.1823, d 23.04.1903, and they had a son out of wedlock, John Hansen Meland, b 17.07.1842, d 03.01.1899. Hans married I in Buvika in 1843 to Kirsti (Kassi) Benjaminsdatter Ølsholmskjæret, b 01.03.1808, d 15.01.1882. He was 24 and Kirsti 35 at the time. On 31.10.1883 he married II Berit Andersdatter Hanger, b 30.06.1861, d 27.01.1927. He was 64 when he married Berit, who was 22 at the time. He had three children with Kirsti Benjaminsdatter: Jens Hansen Ølsholmskjæret Søpstad b 30.04.1843, d 21.04.1920, Andreas Hansen Ølsholmskjæret b 18.05.1845, d 1935 and Johan Hansen Ølsholmskjæret Søpstad b 09.04.1848. He had five children with Berit Andersdatter Hanger: Albert Olaf Hansen Søpstad b 30.11.1880, d 30.06.1964, Hansdatter Søpstad b 12.05.1883, d 12.05.1883, Karl Marius Hansen Søpstad b 19.10.1884, d 07.01.1885, Karl Marius Hansen Søpstad b 11.04.1886, d 01.06.1939, Oline Hansdatter Søpstad b 05.12.1888 d 15.04.1931. From 1843–1872 he lived on Ølsholmskjæret in Buvika as a «strandsitter» = cotter who lived by fishing. From 1872–1887 he lived on Søraunet, Saupstad as a farmer. From 1888 until his death in 1895 he lived on Nypsletten, Leinstrand as a cobbler. When Hans was 58 years old, his father, Alt Lødensen, died. It is unknown when the mother died, but Hans was more than 46 years old then. Hans died on 01.04.1895 on Nypsletten, Leinstrand, aged 76. Buried 11.04.1895, Leinstrand church. His partner Johanne Larsdatter died on 23 April 1903, 8 years after him. His wife Kirsti Benjaminsdatter died on 15.01.1882, 13 years before him. His wife Berit Andersdatter died on 27.01.1927, 32 years after him. Hans grew up with his mother Hans Altsen was born out of wedlock and he grew up with his mother, Marit Hansdatter. Hans and his mother lived on the «husmannsplass» Meia in Børsa with Marit's mother, who was a widow. Hans' parents were never married and it was Marit who raised him. Hans was 16 when his mother married John Gunnarsen in 1835. Then Hans and his mother moved in with John, who had the «husmannsplass» Olstadbakken in Børsa. The «husmannsplass» belonged to the farm Olstad. There were two «husmannsplasser» on Olstadbakken. One was vacated when Hans's stepfather, John Gunnarsen, died in 1865, the other a few years later. Olstad borders the municipality of Buvika, and the people there have had a lot of contact with the people in Buvika, primarily with the people on the neighboring farm Ølsholm. In the 1801 census, Olstad is listed as the first farm in Buvika. The people there – at least the cotters – preferred to belong there at that time. Hans married the daughter on «husmannsplassen» Ølsholmskjæret When Hans Altsen married Kirsti Benjaminsdatter in 1843, Kirsti's mother Guru Johnsdatter Ølsholm, handed over the «husmannsplass» Ølsholmskjæret in Buvika, to them. Kirsti's family moved into Ølsholmskjæret approx. 1810 when she was 2 years old. Guru was born on the farm Ølsholm (gnr 1), which her parents owned. The farm has been in the same family from 1734 until today (1977). The «husmannsplass» Ølsholmskjæret belonged to the farm Ølsholm in Buvika. The first part of the farm name Øls-holm means the man's name Olvir, who was farmer on Ølsholm long ago. Usually the cotters had hard times. But the cotters on the «husmannsplass» belonging to Ølsholm were relatively well off. Conditions were good on the «husmannsplass» because they also had income from fishing. According to the tax list, the cotter John Iversen Ølsholmlykken had a fortune of 200 Spd. ($80), and it was not bad in the hard years from 1850 onwards. Ølsholmskjæret could also house foreign fishermen and earn a shilling from it in the rich herring years. Incidentally, one of the strangers showed an unusual private enterprise. He sat in a cellar in Ølsholmlykkja and made his own money, it is said. The authorities has never appreciated anything like that, and the enterprising Isak was sentenced to death. In the 1865 census, the family still lived on Ølsholmskjæret. Hans was 48 years old and registered as «Husmann uten jord, fisker» = cotter without land, fisherman. His wife Kirsti was 10 years older, 58 years old. All three children lived at home: 1) Jens, 23, fisherman. 2) Andreas, 21, cobbler. 3) Johan, 18, tailor. In 1867 Hans bought the farm Søraunet in Trondheim (then Leinstrand municipality) in 1867 for 265 Spd. ($106) from Lars Sevaldsen Husby. Søraunet was separated from the farm Saupstad in 1863 and Lars bought the farm uncultivated for 140 Spd. ($56). Hans had a child with Berit while he was married to Kirsti Although Hans bought Søraunet in 1867, they did not move there until 1872. Hans and his wife Kirsti lived on Ølsholmskjæret until they moved to the farm Søraunet in Saupstad. In the 1875 census, Hans and his wife Kirsti lived in Søraunet with their sons Johan and Jens. Jens was married and lived at home with his wife and two daughters (Hans and Kirsti’s grandchildren). In total, Hans had 23 grandchildren from relationships before he married Berit. Hans's grandchildren were born at the same time as the children Hans had with Berit. From the children Hans had with Berit, Hans had 14 grandchildren, so in total Hans was the grandfather of 37 grandchildren. His wife, Kirsti, died on 15 January 1882, but 2 years before she died, Hans had a son, Albert Olaf, with Berit Andersdatter. Berit was 42 years younger than Hans, who was 62 at the time. They married 3 years later. They lived in Søraunet until they moved to Nypsletten on Leinstrand in 1887. Nypsletten was divided from the farm Nypan 1 in 1865, about 1887 Hans and his second wife Berit Andersdatter bought the property. Hans then worked as a cobbler. On Nypsletten there were only 2,000 square meters consisting of a kitchen garden and potato field, no grazing rights or other rights. Nypsletten's current address is Kammen 51, 7083 Leinstrand. The place where the houses stood is approx. 500 m east-northeast of Nypan church. New houses were built around 1920 which are still standing. Hans died as a poor man Hans was 69 when the family moved to Nypsletten and it seems that age began to affect his ability to work. When Hans approached the age of 75, he was unable to provide enough income for the family, they had to ask for support from the authorities' social welfare. Hans died on 01.04.1895, aged 76, and his wife, Berit, was left alone to take care of the children. Information about Hans's death according to the Church protocol for Melhus, Leinstrand: «Full name and civil position: Married, cobbler and owner of land Hans Altsen Nypsletten born 1818 on Solstad in Børsen, died 1/4 1895 and buried 11/4 1895. Year of birth: 1818. Place of birth: Solstad in Børsen. Residence: Nypsletten. Stated cause of death: Not stated. Has a doctor been summoned: Yes. Is the death reported by the person concerned to the Probate Court (Lensmanden): Yes.» Information about Hans's death according to death records 1890–1911, p 45, Leinstrand sheriff's office: «Hans Altsen Nypsletten, born 1828(?). Cause of death: chest disease. Doctor: District doctor. The heirs: 1. The deceased's surviving wife from his 2nd marriage, Berith Andersdatter Nypsletten approx. 35 years old. 2–4. Their joint children: Albert Olaf Hansen, 14, Karl Marius Hansen, 9, and Oline Hansdatter, 6, all living with their mother in Leinstranden. Hans's children: The deceased's 1st wife Kassi Benjaminsdatter Søraunet, who died on 15 January 1882, leaves behind the following adult children: 1. Jens Hansen Ølsholm, living in Leinstranden. 2. Andreas Hansen, living in America. 3. Johan Hansen, living in Børsen. The constitution of the estate: The owner of Nypsletten, who owes so much that the estate will only benefit approx. NOK 300,- ($ 30,-). The furniture and the fixtures were worn and unusable. The social welfare service has partially supported the family. Note: Reviewed by the widow. Reported to the probate court on 2 May 1895. Reported again on 1 July 1895.» ___ | Olstad Søpstad, Hans Altsen (I275)
|
| 1418 | Hans Altsen var født i Skaun 18.12.1818, sønn av ugifte foreldre Marit Hansdatter Meistad og plassmann Alt Lødensen Husby Brå Gaustad. Hans vokste opp hos mora Hans Altsen ble født utenfor ekteskap og han vokste opp hos mora, Marit Hansdatter, som bodde hos sin mor på plassen Meia i Børsa (faren døde i 1803). Mora til Hans var en tid kjæreste med Alt Lødensen og de fikk sønnen Hans i 1818. Marit og Alt ble aldri gift og det var Marit som fostret opp sønnen. Hans vokste opp sammen mora og mormora på Meia. Hans var 16 år da mora giftet seg i 1835 med John Gunnarsen. Da flyttet Hans og mora inn hos John som hadde plassen Olstadbakken i Børsa. Plassen lå under gården Olstad. På Olstadbakken lå det to husmannsplasser. Den ene ble fraflyttet da Hans sin stefar, John Gunnarsen, døde i 1865. På den andre hadde Elling Lødensen i 1865 4 sauer, sådde 1/2 tønne bygg og 1 tønne havre og satte 1 1/2 tønne poteter. Da Elling døde, ble også denne plassen lagt øde. Olstad grenser mot Buvika, og folket der har hatt mye samkvem med folket i Buvika, først og fremst med folket på nabogården Ølsholm. I folketellinga 1801 er Olstad ført som den første gård i Buvika. Folket der – iallfall husmannsfolket – sokna helst dit den tida. Men ellers holder kildene fast på at gården lå i Børsa. Hans giftet seg to ganger. I 1843 med Kirsti (Kassi) Benjaminsdatter Ølsholmskjæret og i 1883 med Berit Andersdatter Søpstad (f Hanger). Hans giftet seg til husmannsplass Da Hans Altsen giftet seg med Kirsti Benjaminsdatter i 1843 bodde han på Olstad og hun på Ølsholmskjæret. Som nygifte tok de over plassen Ølsholmskjæret i Buvika etter Kirstis mor, Guru Johnsdatter Ølsholm. Kirstis familie kom til Ølsholmskjæret ca. 1810 da hun var 2 år. Guru var født på gården Ølsholm, gnr 1, som hennes foreldre dreiv. Gården har vært i samme familie fra 1734 og til i dag (1977). Husmannsplassen Ølsholmskjæret (Ølsholmskaret) lå under Ølsholm, gnr. 1 i Buvika. Første ledd i gårdsnavnet Ølsholm kommer av mannsnavnet Olvir, som var bruker der langt tilbake. Til vanlig hadde husmennene harde kår. Men plassfolkene under Ølsholm måtte hatt det forholdsvis bra, fordi de hadde gode plasser, Lykkja, Håggån og Skjæret, og så hadde de fisket. John Iversen Ølsholmlykken hadde etter skattelisten en formue på 200 spdr., og det var ikke dårlig i de harde år fra 1850 og utover. Lykkja og Skjæret kunne også huse fremmede fiskere og tjene en skilling på det i de rike sildår. En av de fremmede viste forresten en privat foretaksomhet utenom det vanlige. Han satt i en kjeller i Ølsholmlykkja og laget sine egne penger, fortelles det. Staten har aldri satt pris på noe sånt, og foretaksomme Isak ble dømt til døden. Ved folketellingen i 1865 bodde familien fortsatt på Ølsholmskjæret. Hans var 48 år og registrert som «Husmand uden jord, fisker». Kona Kassi var 10 år eldre, 58 år. Alle tre barna bodde hjemme og var ugift: Jens, 23 år, fisker. Andreas, 21 år, skomaker. Johan, 18 år, skredder. Hans Altsen og Kirsti Benjaminsdatter dreiv Ølsholmskjæret til de flyttet i 1872 til plassen Søraunet på Saupstad i Trondheim, dengang Leinstrand kommune. Ved folketellingen 1875 bodde Hans og kona Kirsti på Søraunet sammen med sønnene Johan og Jens. Jens var gift og bodde hjemme med kona og to døtre. Om Søraunet kan vi lese følgende i Leinstrand bygdebok, bind 1: «Søraunet ble utskilt i 1863 (skyldstørrelse som nå) og solgt udyrket for 140 spdr. til Lars Sevaldsen Husby, født i Lom 1831. Lars og kona, Ingeborg Nilsdatter, fra Børsa hadde sønnen Theodor, visstnok også en datter, Ingeborg. Lars kjøpte i 1880 Ny-gårdsparsellen Sørdalen/Saupstadmoen, som han snart solgte til Leganger, men bebodde som husmann, og drev omførselshandel. Søraunet gikk 1867 for 265 spdr. til Hans Olsen (feil: skal være Altsen) Ølsholm, senere til snekker Ole Nilsen Fiske og kone Anne, begge fra Surendalen.» Hans fikk barn med Berit mens han var gift med Kirsti Denne Hans Olsen Ølsholm som kjøpte Søraunet i 1867 må være Hans Altsen. Hans og kona kom til Søraunet først i 1872 da de solgte Ølsholmskjæret. Kona døde 15. januar 1882, men 2 år før hun døde fikk Hans en sønn, Albert Olaf, med Berit Andersdatter. Berit var 42 år yngre enn Hans som da var 62 år. De giftet seg 3 år senere. De ble boende på Søraunet til familien flyttet til plassen Nypsletten på Klett i 1887. Rundt 1893 bodde Hans Altsen, kona Berit og barna på en parsell, Nypsletten 2, fradelt gården Nypan 1. Denne parsellen ble fradelt Nypan 1 med skyld 2 skilling i 1865 og visstnok solgt til en Henrik Krampe. Her var bare et par mål til potetland, ingen beiterett eller slikt noe. Det finnes et skjøte av 1873 fra Nyp-bonden til Marie Lund på Nypsletten for 230 spdr. Men tjue år senere var en «gårdbruker og skomaker» Hans Altsen bruker. Plassen besto i følge folketellingen av en utsæd på 2 kg grasfrø, 1 ar kålrabi og 2 ar kjøkkenhagevekster. Siden har Nypsletten vært på flere hender og eies nå (1957) av Olaus Årø. Plassen Nypsletten har i dag adresse Kammen 51, 7083 Leinstrand. Stedet husene stod ligger ca. 500 m øst-nordøst for Nypan kirke. Det ble oppført nye hus rundt 1920 som fortsatt står. Hans var 70 år da datteren Oline ble født i 1888, kona Berit 27 år. De fikk 5 barn: Albert Olaf (f 1880, d 1964), Hansdatter (f 1883, dødfødt) Karl (f 1884, d 1885), Karl (f 1886, d 1939) og Odds mor: Oline (f 1888, d 1931). Opplysninger om Hans sin død i følge Klokkerbok for Melhus, Leinstrand Død 1/4 1895, begravet og jordfestet 11/4 1895. Fullt navn og borgerlig stilling: Gift, skomager og eier af jord Hans Altsen Nypsletten født 1818 paa Solstad i Børsen, død 1/4 1895 og begravet og jordfestet 11/4 1895. Fødselsår: 1818. Fødested: Solstad i Børsen. Bopæl: Nypsletten. Opgiven dødsaarsag: Ikke oppgitt. Har læge vært tilkaldt: Ja Er dødsfaldet anmeldt af vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja. Opplysninger om Hans sin død i følge dødsfallsprotokoll 1890–1911, s 45, Leinstrand lensmannskontor: Hans Altsen Nypsletten, født 1828?. Dødsårsak: brystsykdom. Doktor: Distriktslegen. Arvingene: 1. Avdødes gjenlevende hustru av 2. ekteskap, Berith Andersdatter Nypsletten ca. 35 år gammel. 2–4. Deres felles barn: Albert Olaf Hansen 14 år, Karl Marius Hansen 9 år og Oline Hansdatter 6 år, alle med moderen boende på Leinstranden. Særkullsbarn: Avdødes 1. hustru Kassi Benjaminsdatter Søraunet, som døde 15. januar 1882, etterlater seg følgende myndige barn: 1. Jens Hansen Ølsholm, boende på Leinstranden. 2. Andreas Hansen, boende i Amerika. 3. Johan Hansen, boende i Børsen. Boets forfatning: Eier gårdparten Nypsletten, hvorpå skylder såmeget, at det kun vil komme boet til gode ca. 300 kr. Eier dessuten løsøre av tarveligste slags. Fattigvesenet har delvis understøttet familien. Anmerkning: Anmeldt av enken. Meldt skifteretten 2. mai 1895. Atter meldt 1. juli 1895. I første eksteskap fikk Hans og Kirsti 3 barn 1. Jens Hansen Ølsholmskjæret, f 1843. Ved folketellingen i 1865 er han registrert som fisker og bor hjemme på Ølsholmskjæret i Buvika. Bodde på Tanga, senere Søraunet, Leinstrand. Gift i 1871 med Ingeborg Pedersdatter. 2. Andreas Hansen Ølsholmskjæret, f 1845, d 1935. Konfirmert 1862, gift 1871, var husmann i Furuvika under Olstad. Oppført som ungkar og gårdmannsønn da han giftet seg. I 1895 bodde han i Amerika. 3. Johan Hansen Ølsholmskjæret, f 1848. Konfirmert 1863, flyttet til Søraunet, Leinstrand. I andre ekteskap fikk Hans og Berit 5 barn 1. Albert Olaf Hansen Søpstad, f 30.11.1880, d 30.06.1964. Bygde opp stor smedforretning på Melhus og bodde der. Gift med Gurine Nilsdatter Vollum (f 19.12.1886, d 12.04.1962) fra Soknedal. De fikk 6 barn. 2. Hansdatter Søpstad, f 12.05.1883, d 12.05.1883. Dødfødt. 3. Karl Marius Hansen Søpstad, f 10.10.1884, d 07.01.1885. Døde bare 2 1/2 måned gammel. 4. Karl Marius Hansen Søpstad, f 11.06.1886, d 1939. Emigrerte til Amerika i 1908. Gift med Hansena (Hansine) Olsdatter Garnes, f 30.06.1890, d 1949, fra Inndalen i Verdal. De var bosatt i White Earth village, Mountrail County, Nord-Dakota. 5. Oline Hansdatter Høve, født Søpstad 05.12.1888, d 15.04.1931. Gift med Petter Høve, f 03.07.1892, d 08.07.1957, fra Skaun. De flyttet til Langstein i Trøndelag og dreiv som småbrukere der. De fikk 4 barn. (Odds foreldre.) ___ | Olstad Søpstad, Hans Altsen (I275)
|
| 1419 | Hans Altsen var født på Gaustad plass. | Husby Brå Gaustad, Hans Altsen (47322604)
|
| 1420 | Hans Andersen var i 1589 lektor og kantor. I 1590 res. kapellan til Vår Frues Kirke i Trondheim. I 1616 ble han sogneprest samme sted. Inderøens Præstegjeld lå under Vår Frues kirke. | Bernhoft, Hans Andersen (I3102)
|
| 1421 | Hans Augustinius Andersen var 24 år og ugift ved folketellingen i 1801. | Valman, Hans Augustinius Andersen (68518494)
|
| 1422 | Hans barnebarn Ann Kathrine Bjørset har jeg et DNA-treff med: Min relasjon til henne: Tremenning to generasjoner forskjøvet | Bjørseth, Ivar (70507653)
|
| 1423 | Hans ble født på Svardal. Han ble bare 12 år. | Svardal, Hans Olsen (51363110)
|
| 1424 | Hans ble gift ca. 1740 med Ingrid Svensdatter Buset, Mestu'u. Hun var trolig datter av Sven Lassesen (f ca. 1668) som kom til Buset omkring 1700. Sven var sønn av bergverksarbeider Lasse Svensen fra Nyplassen på Røros og kona Marit Solandsdatter Østgård fra Dalsbygda. Hans og Ingrid tok over Systu' Haugen da Hans sin far døde i 1744. De fikk 6 barn. | Haugen, Hans Zakariasen (I1195)
|
| 1425 | Hans Caspersen var kjøpmann og borgermester i Trondhjem. Hans døde i 1620. Hans gravstein på Domkirkegården er omtalt av Gerhard Schøning i hans Domkirkens beskrivelse etc. | Caspersen, Hans (27838997)
|
| 1426 | Hans Erichsen var sannsynligvis en av de fire kvænene som kom til Kvænangen med sine familier våren 1743. Han slo seg ned i Navit og av skiftet fremgår det at han ikke kan ha bodd så lenge der. Han har tømret seg ei stue med fem omfar og fått opp ei ny fjøsgamme. Tømmerbile, naver og to økser tyder på at han hentet mye av sitt utkomme fra skogen. Da han døde var han i arbeid hos kjøpmannsenka Olena Oldsdatter i Kviteberg og hadde både lønn og materialer til gode hos henne. For en ukes arbeid hadde han utestående 3 mark. Skifte 1748 etter Hans Eriksen Qvæn, Navit. Om kona var det anført: «Enchen sidder igen med to smaa børn som hon har aflet med hand.» Totale verdier i skifte: 27 Riksdaler, 4 mark, 0 skilling som fordelte seg slik: Ei lita stue 5 omfar høy med gulv: 2,3,0 Ei bu med en liten sjå i enden: 3,3,0 Ei ny «fæhuusgamme»: 1,0,0 2 kyr à 4 Riksdaler: 8,0,0 6 geiter à 3 mark: 3,0,0 3 sauer à 3 mark: 1,3,0 Ei ny «Qvæn Gryde» på 10 kanner (20 liter): 3,0,0 En liten kjel: 0,3,12 1 tømmerbile: 0,4,0 2 gamle økser à 24 skilling: 0,3,0 Ei sid vadmelstrøye: 0,1,0 Ei brukt ullskjørte av vadmel: 0,2,0 En gammel båt: 0,2,8 En naver hos Olena i Kviteberg: 1,2,0 16 bord hos Olena: 0,4,0 En ukes arbeide til gode: 0,3,0 (Det var 20 skilling i 1 mark og 6 mark i 1 Riksdaler.) | Hans Eriksen (Qvæn) (I3328)
|
| 1427 | Hans faddere ved dåpen var: Siur Hugdal - Mentz Refseds - Halvor Ounum - Lisbeth Rogstad. Gift med enken på Mo, Kari Rolfsdatter Folstad, f 1689, d 1760. | Bones Moe, Ole Olsen (I398)
|
| 1428 | Hans Gjertsen Busch kom til gården Helstad i Bindalen da han giftet seg med enka der. Foreldre: Gjert Hansen Busch og Catharina Johansdatter Brunsmann, Trondheim. Hans var gift I med enke Anne Pedersdatter Helstad. Annes første mann døde ca. 1690. Det antas at Hans var gift en andre gang, men uvisst med hvem. Barn i første ekteskap: Trine Hansdatter, f ca 1670, d 1733. Gift 1696 med Torber Johnsen, f ca. 1624, d 1719. Se Gimsen 1:1. Bodil Hansdatter, f ca 1676, d 1719. Gift 1707 med Arnt Torbersen. Svend Hansen, f ca. 1686, d 1756. Gift med Ingeborg Kristensdatter. Se Bangstad 2:1. Hans Hansen, f ca. 1693, d 1775. Gift 1729 med Lene Jensdatter, f ca. 1707, d 1787. Se Øksningen 1:1. | Busch, Hans Gjertsen (I2287)
|
| 1429 | Hans Haldorsen var bonde på Høyem Roesgård på Byneset. Han står registrert som bygselmann på gården i 1711. I følge Bynesboka hadde han en sønn, Ole Hansen, f ca. 1700, men han hadde nok flere barn og Roe er nok også sønnen hans. Ved Folketellingen i 1701 satt Hans Haldorsen på Halsteingården under Høyem. | Høyem, Hans Haldorsen (73585052)
|
| 1430 | Hans Hansen vokste opp på gården Aunet (Hammerfjell) på Geitastranda, og kom derfra da han giftet seg med Siri Nilsdatter i følge kirkeboka. Da han giftet seg med Siri står han oppført som "Soldat" med bosted Hammerfjell. Forlovere var Hågen Meistad og Ingebrigt Meistad. Hjemgården til Hans fikk en ny bygsler i 1756 ennå mens foreldrene dreiv gården. Sannsynligvis bodde familien til Hans der en tid etter at den nye bygsleren, Erik Johnsen, tok over. Kona, Marit Johansdatter, til den nye bygsleren var fra Meistad i Børsa. Også kona til Hans, Siri, kom derfra. Så kanskje var det årsaken til at Hans traff Siri. I Geitastrand-boka står det at foreldrene til Hans og familien flyttet ut fra bygda, men når og hvor de flyttet har jeg ingen informasjon om. Men Hans hadde bosted Hammerfjell da han giftet seg, kanskje var han dreng der etter at foreldrene flyttet ut. Gården Aunet har to navn. Det offisielle er Hammerfjell, mens daglignavnet i bygda er Aunet. I lensregneskapet og matrikler ble navnet Hammerfjell brukt, mens presten som hadde nær kontakt med bygdefolket ofte skrev Aunet. Den enkleste måten å forklare bakgrunnen for navnene er at Hammerfjell er navnet på en mellomaldergård som lå der, men som ble øde og bosatt på nytt under navnet Aunet, dvs. Ødegården. Totalarealet på gårdsområdet er ca. 1600 mål. Eiendommen ligger kileformet klemt mellom Bjørnbeit i vest og Geita i øst. Trolig har Aunet hatt utmarka i sameie med disse gårdene. Navnet Aunsetermyra i Bjørnbeitmarka tyder på at gården har hatt seter der i nærheten, i ei felles utmark. Hans flyttet til Børsa og ble gift med Siri Nilsdatter. De var husmannsfolk på Meia under Meistad Nordigård. Plassen lå under gården kona Siri var fra – og hun fikk tildelt plassen av faren. | Aunet Meistad, Hans Hansen (I870)
|
| 1431 | Hans Hansen vokste opp på plassen Meia på Meistad. Han gikk under navnet "Skredder-Hans". Gift 1805 med Kari Johnsdatter Kjerrem d.e., fra Oppigård Kjerrem. Hans og Kona var plassfolk på Kjerremshåggån. Trolig ble plassen Kjerremshåggån også kalt Hansflata. Da Karis far, John Sjurdsen på Oppigard Kjerrem solgte bruket sitt, fikk eldste datteren, Kari, som da nettopp hadde giftet seg, og mannen hennes, Hans, bygsle seg plass i Håggån. | Meistad Kjerremshåggån, Hans Hansen (I884)
|
| 1432 | Hans Henriken var født i Matarinki. Han tok navnet Mörtberg og ble gjestgiver i Matarinki. | Hætta Mörtberg, Hans Henriksson (28660410)
|
| 1433 | Hans Iversen var den første husmannen en kjenner til på Plassen Hovinseggen. Den lå høyst trolig på den sletta hvor bolighusa Heimly, 236/38 og Bakketun, 236/54 nå ligger. Plassen lå under Øvre Hovin. Hans Iversen var trolig dreng i Nordgarden på Krogstad i 1666 og var da 12 år gammel. Han gifta seg og ble husmann i Hovinseggen rundt 1690. En vet ikke hvor Hans kom i fra. Navn og herkomst på kona er også ukjent. Sønnen Ole og kona hans Annika tok over plassen. | Hovinseggen, Hans Iversen (I1242)
|
| 1434 | Hans Jensen jobbet en tid som berggesell på Røros Kobberverk, og under «Spell-Ola-opptøyene» i 1670 var selvsagt Hans med (jfr. Rørosboka bind II, side 59–71). Han ville da, om direksjonen satte nye folk på gruvene, «bortjage og ihelslaae» disse (side 68). Opptøyene på Røros er vel kanskje den første arbeiderkampen i landet. Gruvearbeiderne hadde i lengre tid klaget over manglende utbetaling av lønn (mange hadde ikke fått lønn på flere år og noen betaling i varesedler for å kjøpe proviant fra Kobberverket), ingen ekstra godtgjøring for helgearbeid, ingen erstatning ved alvorlige skader og at de ble møtt med «Hug och Slag» og truet med «Prisonen» når de krevde avregning for arbeidet. Det var stor mistillit til direktøren ved Kobberverket, Henning Irgens, og hans medhjelpere. Eksempler på hendelser var at ledelsen, ved proviantskriveren Claus Sommer, slo ut vinduer på husene til de som var mest aktive i arbeidskampen, bl.a. Hans og Spell-Ola (side 64). Hans var kanskje den som lignet mest på far sin, og Villmann-navnet hang med han, og lever i slekta hans den dag i dag, f.eks. på Viggja i Børsa. Hans Jensen dreiv gården Naustan i Børsa fra 1677 til han døde, senest 1679. Enka Ingeborg og barna flyttet da til Viggja. Hun kom til bruket Ner-Viggja (Nestu Viggja) som visstnok hadde ligget øde et tiår omkring 1680. Hans og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Lisbet Hansdatter, f ca. 1662, d 1719, g. m. Anders Antoniusen Viggen, Oppigård, f ca. 1658, d 1732, gikk under navnet Stor-Anders, helst for å skille han fra Anders Roaldsen Viggen. Stor-Anders var visstnok innflytter. 2. Jens Hansen, f ca. 1670, g. m. Ingeborg Sjursdatter Haugan, se Tostensgården Viggja. 3. Johannes Hansen, f ca. 1671, d 1744, korporal ved infanteriet, g. m. Gjertrud Johnsdatter, f ca. 1662, d 1743, husmannsfolk på Viggja. Barn: I) Datter, f ca. 1696, d 1717. II) Berit, f ca. 1698, g. 1737 m. Ola Larsen Jemt, sønnen til en husmann på Viggja, f ca. 1699, d 1756, og hadde datteren Lisbet, f 1737. Familien bodde på Viggjaøra, men Berit døde og Ola ble g. II på Byneset 1749 under navnet Villmann, med Marit Andersdatter Stenshyllen. III) Hans, f ca. 1700, se Einan. IV) Jens, f ca. 1701, se Einrabben. 4. Per Hansen, f ca. 1672, d 1736. Gift med Marit Sjursdatter, se Finn-Viggja (Teigen). 5. Anne Hansdatter, f ca. 1678, g. I m. enkemann Per Eriksen Ner-Rian, II m. Anders Johnsen. | Digre Villmann, Hans Jensen (I339)
|
| 1435 | Hans Jensen, f 1708, d 1708. Død som spedbarn. | Villmann, Hans Jensen (31803768)
|
| 1436 | Hans Jensen, f 1736, d 1763. | Berg, Hans Jensen (29956672)
|
| 1437 | Hans Johnsen er født på Svardal i Budalen. Faddere ved hans dåp var Ole Svardal og Guri Svardal. Hans ble gift 02.07.1797 med Kjersti Olsdatter Bjerkli. Innerstfolk på Storrøsæter ved Folketellingen i 1801. De fikk 6 barn. | Svardal, Hans Johnsen (I2943)
|
| 1438 | Hans Johnsen var gift med Marit Simensdatter, Melhus. De bodde på Søreggan (Klokkereggan) under Prestegården i Melhus. | Kåsen, Hans Johnsen (56570879)
|
| 1439 | Hans Kristian bodde i Aspvika. Han var ugift da han druknet 29 år gammel. | Aspvik, Hans Kristian Olsen (45324704)
|
| 1440 | Hans Larsen var bruker Nordstu' Bogen i Singsås. Han ble gift I med Marit Johnsdatter Koth 24.06.1769 i Singsås kirke og II med Kirsti Johnsdatter Buset 27.09.1801 i Singsås kirke. | Storbudal, Hans Larsen (67551961)
|
| 1441 | Hans Mathiasen Bruun var sønn av kjøpmann Mathias Bruun i Trondheim. Hans kom til Gildeskål som kapellan hos sin svigerfar i 1684. Hans må ha vært en formuende mann. Sin rikdom må han vistnok ha fått dels ved arv etter sin far, dels med sin hustru som var datter av sognepresten i Gildeskål. Hans kom til Gildeskål i 1684 som kapellan hos sin svigerfar og da Hans døde i 1688 fikk han embedet etter ham. Da Hans døde hadde han vært prest i Gildeskål i 39 år og hans støv hviler under gammelkirkens kor. I hans embedstid antente et lynnedslag kirken i 1710 og den ble lagt i aske. Det var bare et maleri av hans svigerfar og en eldgammel alterduk som ble reddet. Hans bygde opp kirken på egen bekostning. Han hadde erfart at gammelkirken var for liten så han utvidet den også betydelig ved å bygge til et stort søndre sideskip. Han forærte også kirken altertavlen, alterdisken av sølv, en liten forgyldt sølvkalk, to store alterstaker, to døpefat av messing, to lysekroner av messing og en kirkeklokke. Hans fikk også sin svoger, Johan Schrøder som bodde på Sør-Arnø, til å bidra med bl.a. en lysekrone og prekenstol til kirken. I gamle opptegnelser roses Hans for sitt "gudhengivne" sinn, sin utrettelige omsorg og årvåkenhet samt for sin brennende lyst til studier. Det antas at Hans var den åndelige mester for altertavlen og dens symbolikk, og at billedskjæreren har arbeidet etter hans ordre og tegning. Hans ble etterfulgt i embetet av sin sønn, Peder Hansen Bruun, som først var 8 år som kapellan i Rødøy. Kilde: Gildeskaal altertavle, s 18. | Bruun, Hans Mathiasen (I3096)
|
| 1442 | Hans Nilsen vokste opp på Nordigård Meistad i Børsa. Han og broren Per Nilsen tok over hver sin halvpart av gården etter faren, men han klarte ikke økonomien og flyttet til Meistadbrenna som husmann. Broren Per Nilsen tok da over og gården ble samlet igjen. Hans var gift med Ellen Sjursdatter Kjerrem. De var plassfolk på Meistadbrenna. | Meistad, Hans Nilsen (I892)
|
| 1443 | Hans Olsen kan være sønn av den Ole Haugen som var lagrettesmann på Mo i 1689. I så fall tok han over gården Systu' Haugen etter faren. Hans dreiv gården sammen enka Marit Pedersdatter som da sannsynlilgvis var mora hans. Hans var gift med Gunhild Olsdatter Koth fra Singsås og de fikk 4 barn. Da Gunhild døde i 1709 overlot han drifta til sønnen Zakarias som hadde giftet seg i 1702 med Ingrid Olsdatter fra Rognes. | Haugen, Hans Olsen (I1203)
|
| 1444 | Hans Olsen kom til Åbjøra da han giftet seg ca. 1699 med enka der, Doret Tomasdatter. Sannsynligvis var han bruker der fra 1699 og til 1727. I 1701 hadde han en stesønn på 4 år, Ole Jørgensen, som var konas sønn fra 1. ekteskap. I 1723 hadde Hans ei lita bekkekvern og på gården var det 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut og 18 småfe. Utsædenn var 1 pund rug, 1 tønne blandkorn og 2 1/2 tønne havre. Høyavlinga var på 27 sommerlass, av dette var 24 lass slått i fjellet. At nesten alt høyet ble hentet i utmarka forteller at det var begrenset med dyrkamark. Den ble i hovedsak til korndyrking. Det var sønnen Jørgen Hansen til Hans og Doret som overtok bruket. Da Hans ble enkemann giftet han seg II i 1731 med enka på Rugås Velfjorden, Marit Torbjørnsdatter, d 1742. Hans og Doret fikk 6 barn: 1. Bodil Hansdatter, f ca. 1702, d 1760. Se Kalvik 1:2. 2. Ole Hansen, f ca. 1710, d 1751, gift med Maren Olsdatter. Bosted Årset. Se Hollup 4:1b. 3. Jørgen. Se Åbjøra B:5 . 4. Marit Hansdatter, f ?, gift før 1737 med Iver Gundersen Eidshaug. 5. Elen Hansdatter, f ca. 1704, d 1752, gift 1737 med Steffen Ingebrigtsen, f ca. 1700, d 1780. Bosted Rugås. 6. Doret Hansdatter, f ca. 1711, d 1787, gift med Jens Olsen. Se Røytvoll E:1. | Hans Olsen (I1647)
|
| 1445 | Hans Olsen var fra gården Rekstad Nordigård i Skaun. Faren var visstnok innflytter til bygda og dreiv gården fra 1707–1712. Da tok Hans sin bror, Ola Olsen (f ca. 1688) over bruket. Før faren tok over hadde gården vært løytnantgård. Han tok over gården på vanlige bygselvilkår, men løytnanten hadde likevel tilhold der i perioder. Dette førte til krangel med vertsfolket og mora til Hans ble stevnet for å ha skjelt ut løytnanten. Hans var gift 2 ganger: Første gang i 1713 med Jodda Nilsdatter Kuvåssæter og andre gang i 1753 med Gjertrud Olsdatter (Persdatter) Krangsås. Hans var 29 år da han tok over Nordigård Meistad i Børsa i 1712. Hans dreiv der til 1748, da tok sønnen Nils Hansen over bruket. Bruket var bygselbruk helt til Hans sitt barnebarn, Per Nilsen (f 1763, d 1847), fikk kjøpt Nordigård Meistad i 1787. Mesteparten av den 1500 mål store Meistad-eiendommen på 1700-tallet var skog. På denne tiden var Løkken verk i drift og hadde behov for store leveranser av kull til smeltehyttene på Svorkmo til foredling av kobbermalmen. I de årene Hans dreiv ble det drevet intens kulldrift. Det set ut til at Hans var forpliktet til å levere kullet til Svorkmo-hytta. For Tingboka forteller om en episode fra 1720, der mellom andre Hans Olsen var tiltalt fordi han hadde solgt kull som skulle til Svorkmo-hytta. Hans forklarte denne hendelsen med at kullet var «utienlig til Verchet», og derfor hadde han kjørt til byen for å prøve å selge det. I 1722 ble Hans Olsen igjen stevnet av futen, sammen med Jens Meistad på nabogården og flere av husmennene og drengene. Denne gangen fordi de hadde hugd «udj hans (dvs. kongens) Gaard». Meistad-skogen var den gangen udelt og bøndene må ha hugd mer enn de hadde rett til. En annen viktig tilleggsnæring på Meistad var fisket på fjorden. Det var husmannsfolket som helst dreiv dette, og noen av dem hadde kanskje fisket som hovednæring. Om gårdsfolket på Meistad er det i 1723 sagt at de «benøtter sig af Søefisceri naar tilfalder» . Det er likevel jorda som til alle tider har gitt storparten av det de trengte til livsoppholdet. Meistad ble pantsatt av kongen omkring 1665 til Christoffer Casparsen Schøller og utlagt til han som eiendom. I 1659 var bruket redusert, da Arnt Johnsen på Ner-Meistad hadde bygslet 1/2 spann av det for 6 rdr. i førstebygsel. Det var Arnt Arnsen som «for sin Armod" måtte gi opp dette. Samtidig ble også leidangen satt ned fra 15 mark smør og 1 pund mel til 12 mark smør og 18 mark mel. Omkring 1700 solgte Maren Schøller på Gjølme Nordigård Meistad til Jockum Mantzin, som igjen solgte, senest i 1707, til borgermester Hans Hagerup. Omkring 1745 ble Henrik Lysholm eier. Meistad var på bygsel helt til i 1787, da eieren, justisråd Friedlieb, gav barnbarnet til Hans Olsen, Per Nilsen, skjøte for 700 rdr. Men selgeren fikk en panteobligasjon i bruket på hele kjøpesummen, og de økonomiske kårene var harde i årene som kom. l 1789 tok Nils-sønnene Hans og Per (Hans Olsens barnebarn) over hver sin halvpart, men Hans klarte ikke økonomien og flyttet til Brenna som husmann. Per tok over brorens halvpart og bruket ble samla igjen. Per delte gården igjen i 1820 med sønnen Nils, og da Per ga fra seg andre halvparten til sønnen Ola i 1829, var delinga fullstendig. Meistad kunne omkring 1800 fø 2 hester og 7 storfe og avlingen var 7 tønner korn. Det var to husmannsplasser med jord, der de fødde 1 ku og sådde 1/2 tønne korn hver. På den tiden bruket ble delt, var krøttera oppgitt til å være 2 hester, 8 kyr og 12 sauer og avlingenen til 9 tønner korn og 2 tønner poteter. Hans og Jodda fikk 5 barn: 1. Ingeborg Hansdatter, f 1713, d 1719. 2. Nils Hansen, f 1717, d 1791. Tok over bruket. Gift 1749 med Kari Johnsdatter, f ca 1720, d 1793. De fikk 9 barn. 3. Anders Hansen, f 1720, d 1783. Gift i 1749 med Marit Olsdatter Storsand, f 1724, d 1785. Bodde først på Storsandan før de kjøpte halve gården Rossmo i Børsa i 1759 og der er barna, så nær som dei to yngste, født. 4. Ingeborg Hansdatter, f 1724, d 1793. Gift med Håkon Andersen Smed, f ca. 1722, d 1791, fra Byneset. Bondefolk på Meistadteigen i Børsa fra 1756–1789. 5. Ola Hansen, f 1729, d 1742. Hans og Gjertrud fikk ett barn: Ola Hansen, f 1753, d 1764. | Rekstad Meistad, Hans Olsen (I897)
|
| 1446 | Hans Olufsen var prost i Bodin. Sønnen Stephen Hansen var sogneprest i Gildeskål. | Soop, Hans Olufsen (50902403)
|
| 1447 | Hans Pedersen var bonde på den udelte Svardalsgården i 1702. Han tok over etter sin far. Da hadde nettopp gruvedrifta i Svardalsgruva opphørt (gruva var i drift fra 1670 til rundt 1700) og datidens «olje-eventyr» var over. I siste halvdel av 1600-tallet var det stor gruvedrift i Budalen og Håkkådalen (Haukdalen). Gruvedrifta kom i gang på slutten av 1650-tallet og varte til rundt 1700. Svardalsgruva kom i gang ca. 1672. De årene gruvevirksomheten varte forandret de små grendene i Hauka og Budalen ganske mye. Ikke bare ble nye hjem grunnlagt, men det kom en annen rytme i hverdagen. Folket ble vant med fast arbeidstid. Litt kontanter ble det vel også, og det var noe de var uvant med. Men noen rikdom ble det ikke. Det var mye hardt arbeid. De som sleit i skogen med tømmer og setteved, både frøs og sultet. Dårlige klær og lite mat tærte hardt på helsa. Da datidens «olje»-eventyr tok slutt var det mange bønder i Budalen som satt igjen med uoppgjorte krav i konkursboet. Hans tapte 12 riksdaler ved gruvekonkursen. For å omsette hvor stor verdi han tapte, så var ei voksen ku verdsatt til 2,5–3 riksdaler på denne tida. For tapet kunne han ha kjøpt 4, kanskje 5 voksne kyr! I tillegg var det meste av skogen på eiendommen hugget ned til gruvedriften. I kirkeboka er det anført at han var 85 år da han døde. | Svardal, Hans Pedersen (I1186)
|
| 1448 | Hans Pedersen var født 23.10.1731 på Gildeskål prestegård. Hans var gift tre ganger, først med Edel Katrine Brown, søster av farens andre kone, og datter av rådmann Knut Bruun i Trondhjem. Hun døde to år etter med tvillinger som også døde. Andre gang giftet han seg 05.08.1764 med Barbra Margrete Gjertsen, f 09.07.1740, d 13.11.1799, datter av justisråd Jens Gjertsen, krigskommisær og borgermester i Trondhjem (d 1767) og hustru Adelgunde Christine Emahuus som var datter av generalmajor Hens Henrik Emahuus (d 1782). Barbra døde av kreft. Tredje gang giftet han seg 19.08.1801 med enke Dorthea Katrine Kaurin, f i Dverberg 1749, d 17.07.1831 på Inndyr. Det var også Dortheas tredje ekteskap. Hun var datter av sogneprst til Dverberg, prost Hans Henriksen Kaurin og hustru Anna Junghans. I det tredje ekteskapet var det ingen barn, men i det første fikk han tvillinger som døde som spebarn. I det andre ekteskapet fikk han 10 barn, hvor 6 nådde voksen alder. Hans sønner skulle etter tradisjonen også ha blitt prester, og et par av dem var på skole i Trondhjem eller Bergen, men de ble senere bønder. De to yngste sønnene giftet seg med bondepiker, men de døde i tidlig alder. Den eldste sønnen, Jens, var på skole i Trondhjem for å studere, men sluttet studiene og reiste til sjøs. Han forliste visstnok like utenfor Gildeskål og kom tilbake til Gildeskål. Han ble gift og hadde tre sønner. Hans Pedersen ble først undervist av professor Gerhard Schøning og var deretter to år disipel i Trondhjems Katedralskole hvor han ble dimitert 1751. Han tok teologi-eksamen i 1757. Hans Pedersen etterfulgte sin far i embedet som sogneprest i Gildeskål fra 1768. Han virket først 9 år som hjelpeprest dels i Gildeskål, dels i Beiarn og Salten. Han var sogneprest i 36 år, til sin død i 1804. Da hadde hans far, farfar, bestefar, oldefar og tippoldefar vært sogneprester i Gildeskål siden midten av 1600-tallet. I en preken til menigheten av sogneprest Nils S. Magelssen 1. pinsedag 1898, avsluttet han med å hedre Hans Pedersen og hans forfedre som hadde virket i menigheten sammenhengende siden midten av 1600-tallet. De hadde vært: "Herrens redskaber til, at hans aands gjerning kunde faa fremgang i menigheden. Jeg tror ikke, at Herren har noget imod, at vi ihukommer ogsaa dem, der har arbeidet med ord og sakrament blandt vore fædre i længst hensvundne dage. Men det skal vi huske paa, at vi maa ihukomme dem med tak til Herren, der sendte dem for at være arbeidere i hans tjeneste." | Bruun, Hans Pedersen (I2739)
|
| 1449 | Hans Persen, f 1712, g. m. Marit Jensdatter Rian. Se Riaunet. | Rian, Hans Persen (11602478)
|
| 1450 | Hans Roaldsen var trolig fra Teigen i Flå. Kom til Løhre da han giftet seg med gårdstausa på Løhre. | Teigen Løhre, Hans Roaldsen (I1155)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.