Høve-flokken
Notater
Treff 1,401 til 1,450 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1401 | Gjertrud Sjursdatter var bondekone på gården Bjørgan i Skaun. Hvor hun kom fra har jeg ingen informasjon om. Hun var gift to ganger: gift I med Elling, han døde før 1690 og Gjertrud giftet seg II med Rasmus Endresen. Gjertrud hadde en sønn med Elling, f ca. 1685: Sjur, gift med Marit Olsdatter Rekstad, Nordigård. Bodde på Børsøra. Gjertrud og Rasmus fikk 8 barn. Når Gjertrud døde vites ikke, men hun levde enda i 1722. | _____, Gjertrud Sjursdatter (I909)
|
| 1402 | Gjertrud Svendsdatter var født på Jystad og ble gift i 1754 med Haldor Andersen Eidsmo. Da Haldor døde giftet hun seg med Ingebrigt Ivarsen Uvås. Hennes far var 1711-1730 Sven Pålsen Jystad, f ca. 1685, død senest 1730, hadde tjent på Oppigard By, men var fra Morka. Sven var først gift i 1711 med Gjertrud Sjursdatter Espås fra Børsa, død seinast 1727. Hennes mor var Guru Nilsdt., f. ca. 1695, d. 1758. Hun giftet seg med enkemann Sven Pålsen i 1727. | Jystad, Gjertrud Svendsdatter (13336090)
|
| 1403 | Gjertrud tok over Bortistu Folstad da hun giftet seg med Lars Larsen omkring 1689. Faren til Gjertrud, Ole Olsen, døde i 1694. De første årene etter de hadde tatt over var de utsatt for harde flommer som førte til elvebrott og oversvømmelse på åker og eng som de søkte avfelling for. Gjertruds mann Lars var ikke noe langt liv laga, han døde i 1695 før den eldste sønnen deres kom til verden. Det var nok grunnen til at veslegutten ble døpt Lars. Men enken Gjertrud hadde ikke mistet motet etter de to gravølene til mannen og sin far. Et par år etter giftet Gjertrud seg med Ole Bjørnsen Folstad. Da manntallet ble tatt opp i 1701 leide han en dreng til hjelp. Men nå begynte Gjertruds sønner, Esten og Lars og bli voksne, og i skoskatten 1711 sier Ole Bjørnsen at han greier seg med guttene og «foregifver han ingen løn at give». Men de to tausene fikk både kontantlønn og klær på vanlig måte. Det var Marit Estensdatter og Guru Bjørnsdatter som begge trulig var av slekta til gårdsfolket. Gjertruds sønn Esten Larsen hadde tatt over det hele da svenskene kom utover dem i 1718. | Folstad, Gjertrud Olsdatter (95499912)
|
| 1404 | Gjertrud var enke da hun giftet seg med Anders Olsen Bjørgen. Bondefolk i Utstu på Bjørgen. | Øverøyen, Gjertrud Ingebrigtsdatter (74352452)
|
| 1405 | Gjertrud var enke da Karolinerne kom til gårds på Skain og herjet og stjal før jul i 1718. Sønnen Endre Olsen hadde tatt over da faren døde et par år tidligere. Mellom annet stjal de nyskjorta til Endre, og han møtte på Støresmo til vintertinget 6. mars 1719 og la tapslista på tingbordet: 3 tønner bygg 6 dlr. 3 ort, 2 okser 6 dlr., 24 lass høy 12 dlr. Smør for 2 ort 16 skill., 7 vog kjøtt 7 dlr., 1 lerets skjorte 2 ort. Skadebota ble i alt 32 dlr. 3 ort 16 skill. | Sundli, Gjertrud Endresdatter (I1122)
|
| 1406 | Gjertrud var fra Nyhus i Flå. Hun kom til Kvammen da hun giftet seg med enkemann Anders i 1791. Da han døde i 1806 giftet hun seg året etter med Mikkel Andersen fra Ner-Kvål. De dreiv Kvammen til Gjertrud døde i 1810. Mikkel giftet seg da med enka i Høve og flyttet dit hvor han var driver til han døde i 1838. | Nyhus, Gjertrud Jensdatter (I436)
|
| 1407 | Gjertrud var født på Nyløkkja Sørpå under Fossum i Soknedal og vokste opp der. Hun ble gift med en veiarbeider som visstnok var fra Kristiansund. Han var med på omleggingen av veien i Vindåsliene. De fikk seg et stykke jord ikke langt fra hjemplassen til Gurine i Soknedal. Der satte de opp hus og dyrket opp marka og satt som husmannsfolk til 1919 da de fikk kjøpt jorda. Da mannen Nils Olsen døde i 1926 var det sønnen Nils Nilsen som tok over. Datteren Gurine var eldst og ble gift med Albert Søpstad. De fikk 8 barn, 3 jenter og 5 gutter. | Nyløkken, Gjertrud Arntsdatter (I1108)
|
| 1408 | Gjertrud var gift 3 ganger og bodde på Rødde. Hun døde på Fjærem i Klæbu da hun var gift 3. gangen. | Forset, Gjertrud Larsdatter (42711120)
|
| 1409 | Gjertrud var gift med Ola Larsen Beset. Se Foksetbakken. | Rø, Gjertrud Hermodsdatter (I476)
|
| 1410 | Gjertrud var Ole Eliasens kjæreste. Hun vokste opp på plassen Grindaløkkja under Sørstu på Aune, Rognes. I august 1866 fikk faren tillatelse av fattigkommisjonen til å "søge hjælp inden Støren Fattigdistrigt i 3 Uger da han har mistet en Ko". Familien kom seg på føttene igjen og de fikk etter hvert 2 kyr på båsen og hadde 4–5 sauer. Ved folketellingen i 1900 var Gjertrud bosatt på Liøya, Støren, som tjenestejente (budeie) sammen med datteren Fransvis. I 1905 flyttet Gjertrud til Plass-stugu under Rogstad på Rognes. Hun var i mange år setertaus på Mosand og dreiv om vintrene med veving for folk. Da sønnen Halvor Andersen døde i Trondheim 1914, der han var modellsnekker og treskjærer, tok hun til seg sønnesønnen Hermann Aune (f 03.03.1914, d 31.10.1968). Han flyttet i 1941 til Rogstadøyen og etter at Gjertrud døde i 1952 har det stått øde i Plass-stugu. Hermann Aune hadde ulike engasjement for Midtre Gauldal kommune fra 1937 til 1967, men han er mest kjent som forfatter og debuterte i 1939 med folkeminneboka Skikk og tru. Han skrev bygdehistorie, noveller, skuespill, lyrikk og barnebøker. Ole og Gjertrud fikk ett barn (som ble født fire måneder etter at Ole hadde giftet seg med sin første kone): Fransvis Olsdatter Aune, f 13.11.1886, d 1956. Gift med Peder Olsen Hugdal fra Haukdalsmoen, f 1875, d 1953, småbruker og arbeidsformann ved telegrafverket. Småbrukerkone i Skjerliløkkja under gården Skjerli. Barnløs. | Aune, Gjertrud Jensdatter (73947196)
|
| 1411 | Gkift 3 ganger. | Blix, Ellen (Ellen Vichy) Hansdatter (I2332)
|
| 1412 | Gm Bodil 1744 da hennes første mann Hågen døde i 1743. Iver hadde vært bruker i Årsaunet en årrekke før han ble bruker i Kalvika sammen Bodil. | Åsaunet Kalvik, Iver Hemingsen (I2271)
|
| 1413 | Gnr 57, bnr 1 (nytt). Tidligere gnr 40. | Stavholt Sundet Høve, Anders Pedersen (I29)
|
| 1414 | Gollaug Olsdatter Bones, f 1695, d 15.05.1781, vokste opp i Nordstu på Bones i Støren. Gollaug var gift med Elias Olsen Øyen Østlyngen, f 1693, d 1767. De var først bondefolk på Nerøyen på Støren før de omkring 1745 kjøpte gården Østlyngen i Horg. | Bones, Gollaug Olsdatter (I254)
|
| 1415 | Golloug Halvorsdatter Enlid, født ca. 1682, død 1765 (Golloug Plassen, 83 år). Gift 1714 med Erik Ingebrigtsen (Soknedalen), født ca. 1688, død 1752 (Erik Grubben, 64 år). 5 barn: 1. Marit Eriksdatter Enlid, født 1713, død 1740. 2. Ingebrigt Eriksen Enlid, født 1716, død 1765, gift 1752 med Kari Hansdatter Svardal. 3. Inger Eriksdatter Enlid, født 1720. 4. Gjertrud Eriksdatter Enlid, født 1724. 5. Halvor Eriksen Enlid, født 1731. Gift 1768 med Kirsti Olsdatter Svardal, født 1737, død 1785. Neste bruker på Sør-Enlid Nordistu. | Enlid, Gollaug Halvorsdatter (I2926)
|
| 1416 | Gravlagt 19.10.1749 «Ole Lars. Bjørgens søn, Lars. 12 år». | Bjørgen, Lars Olsen D.E. (I1435)
|
| 1417 | Gravlagt i Lofoten. Døde under evakueringa høsten 1944. | Johannesen, Berit (I289)
|
| 1418 | Gudlaug Johannesdatter vokste opp på Bakken i Budalen. Hun var gift med Arnt Svendsen fra Sørstuen Storbudal. Arnt var skiløper og bruker på Nordgården Bjerkli. De fikk 8 barn. | Bakken, Gudlaug Johansdatter (I2924)
|
| 1419 | Gudmund Grytdal var født ca. 1595 og var driver i Borstu' Grytdal på Rognes. Han er den eldste brukeren vi kjenner til i Borstu', hvem kona var vites ikke. Det er ikke kjent om han var fra gården eller hvor han kom fra, men i 1628 var han 33 år og registrert som «ødegårdsmannen Gudmund i Grytdall». Det ser ut til at han dreiv godt, for da kvegskatten ble krevd inn i 1657 skattet han for «10 heste och nød», 5 geiter, 4 sauer og svin. Manntallet for 1664 viser at han brukte 9 marklag og var 70 år gammel. Gudmund hadde to sønner som er kjent, Ole og John. Det var den eldste av brødrene, Ole Gudmundsen, som tok over etter faren. Han var 38 år i manntallet 1664. Det ser ikke ut til at han var gift og han ga senere over gården til sin bror, John Gudmundsen. Gudmund døde etter 1664. Gudmund og kona hadde 2 sønner som er kjent: 1. Ole Gudmundsen Grytdal, f ca. 1626, d 1693. Tok over gården etter faren. Det ser ikke ut til at han var gift og han ga senere over gården til sin bror, John Gudmundsen. 2. John Gudmundsen Grytdal, f etter 1626. Tok over gården etter sin bror Ole. John var sannsynligvis gift og hadde en sønn. | Grytdal, Gudmund (I3009)
|
| 1420 | Gudmund Karlsen Gift i 1794 med Randi Johnsdatter Kviset, f 1766 på Kviset, d 1814. I 1801 delte faren til Gudmund, Karl Gudmundsen, gården mellom sønnene Gudmund og Ole, 1 spand 11 1/4 marklag på hver, med gård 6-52 til Gudmund, og dette ble videre Gudmundsgården. Gudmund giftet seg på nytt i 1815, året etter den første kona døde, med Ingeborg Simensdatter Kvål, f 1790 i Strinda, Trondheim. | Langørgen, Gudmund Karlsen (77638392)
|
| 1421 | Gudmund Karlsen var født på gården Mjøset på Byneset. Han var sønnesønn av tidligere bygselbonde på gården Frøset på Byneset, Lars Torfindsen. Gudmund hadde kommet tll Frøset allerede i 1717 som ny dragon. I 1724 fikk Gudmund Karlsen skjøte på gården fra sogneprest Johan Crantz. Sognepresten hadde trolig økonomiske krav i gården. Det var nemlig han som utstedte bygselseddel til Gudmund Karlsen Mjøset på 2 spand 1 øre i 1723. Da Gudmund tok til på Frøset kom den gamle slekta tilbake som hadde vært der fra slutten av 1500-tallet. Ringen var sluttet og den tidligere slekta på Frøset kom seg ut av leilendingskår og ble selveiende bønder. I årene 1733–36 inntraff flere dødsfall på gården. Det førstnevnte året døde Gudmunds sønn, Lars, som var 1 år. Året etter døde Gudmunds far, Karl Larsen, som hadde bodd der i sin alderdom. Samme året døde også Gudmunds første hustru på barselseng. I 1736 døde datteren Randi, 5 år gammel. Gudmund satt igjen med 4 barn under 10 år, og han måtte ha hjelp i huset for å stelle med dem og ellers ta seg av «kvinnearbeidet» på gården. I 1737 ble bygda oppskaket av et drama på Frøset; gårdsdrengen skjøt seg på grunn av en kjærlighetshistorie. I slutten av året 1737 var Ole Kristoffersen hos biskop Hagerup for å ordne med bygselbrev på Hospitalets part av Frøset, Hoemsøret. I Justisprotokollen oppgis at han samtidig hadde fått førsteretten og forhåndsløfte på å bygsle hele Frøset gård i tilslutning til Hoemsøret, dersom gården ble til salgs. Dette tyder på at Gudmund Karlsen må ha vært ganske nedfor etter de mange sorgens år og til sist den tragiske hendelsen med drengen. Men tiden leger alle sår, blir det sagt, og Gudmund fortsatte som gårdmann. I 1746 hadde han også overtatt Hoemsøret. Det var eldste sønnen Sivert Gudmundsen som tok over gården etter foreldrene. Gudmund var gift I med Randi Sivertsdatter Brendsel. Gudmund ble gift på nytt i 1734 med Karen Kristoffersdatter Høstad, f 1706 på Høstad, d 1756. Se også Mjøset. Gudmund og Randi Sivertsdatter barn: 1. Sivert Gudmundsen, f 1726, d 1795. Gift i 1747 med Anne Olsdatter Vorset, f 1713 på Vorset, d 1798. 2. Karl Gudmundsen, f 1727, d 1801 på Langørgen. Gift i 1754 med Anne Olsdatter Vorset, f 1734 på Vorset, d 1809 på Langørgen. 3. John Gudmundsen, f 1729, d 1790 på Hanger Oppigard. Gift i 1760 med Karen Jensdatter Meistad, f 1735 i Børsa, d 1822 på Hanger Oppigård. 4. Randi Gudmundsdatter, f 1731, d 1736. 5. Lars Gudmundsen, f 1732, d 1733. 6. Anne Gudmundsdatter, f 1734. Se også Langørgen Byviken. Gift i 1756 med Gunder Johansen Langørgen, f 1721 på Langørgen plass Langørghagen, d 1776 på Frøsetgjerdet. Gudmund og Karen Kristoffersdatter barn: 1. Kristoffer Gudmundsen, f 1736, d 1813 på Berg Knutstu. Gift i 1763 med Ellen Arntsdatter Berg, f 1743, d 1818 på Berg Knutstu. 2. Randi Gudmundsdatter, f 1738, d 1768 på Frøset Seiberget. Gift i 1767 med Ole Olsen Seiberget, f 1724, d 1793 på Frøset Seiberget. 3. Lars Gudmundsen, f 1739, d 1798 på Langørgen Nedre Bekken. Gift i 1782 med Berit Andersdatter Høstad, f 1751 på Høstad Øvre, d 1809 på Mule. | Mjøset Frøset, Gudmund Karlsen (I1562)
|
| 1422 | Gudmund Skjøstad var født ca. 1625 og døde i 1677 på Skjøstad, Byneset. Han var gift, men det er ikke kjent hva kona het. Fra katolsk tid tilhørte gården Andreæ prebende og Hospitalet, 1 1/2 øre på hver. Det er få opplysninger å finne om gården i eldre tid. De første skrevne ord daterer seg til 1519–20 og Nils Skaffstad hadde da gården. I 1550 var Otter Skydstad gårdmann. Så er det langt hopp fram gjennom tiden til 1646, da oppgir en skatteliste beboerne slik: «Hans Skjørstad og Hans Tauvold.» En ugift kvinne, Maren, satt med gården i 1657. Buskapen var da 4 kyr og 6 sauer. Gården var 1 spann, men Maren brukte bare halve gården, 1 øre 12 mrkl., Hospitalets part av Skjøstad. Gudmund nevnes som leilending på Skjøstad i Prestemanntallet 1664–66. Gården betegnes som halvgård dvs. halvert avgift. I matrikkelen for 1683 nevnes en enke som bygslet 1 øre 12 marklag av Andreæ prebende. Hun var trolig enken etter Gudmund. Sønnen til Gudmund tok over gården og i Bynesboka er han omtalt slik: «Ole Gudmundsen, eller "Oluf Rørosing", som han er kalt i bygselbrevet, har overtatt driften av ødegården, tilhørende Andreæ præbende. Han er registrert som bruker av gården også i 1701, samme året som han døde. Ole Gudmundsen hadde fatt skikk på ødegården, så denne parten av Skjøstad ble hovedbruket.» Jeg antar at Gudmund var far til Randi Gudmundsdatter. Dette pga patronymet og at hun kom fra gården Skjøstad da hun giftet seg. I bygdeboka nevnes bare Ole og Ellen som barn. Gudmund og kona fikk 3 barn: 1. Ole Gudmundsen Skjøstad, f ca. 1650, d 1701. Se også neste gårdmann. Gift med Marit Olsdatter, f ca. 1650, d 1742. 2. Ellen Gudmundsdatter Skjøstad, f ca.1658, d 1718. Gift med Ole Olsen Kviset, f 1655 på Kviset. (Odds 5 x tippoldemor.) 3. Randi Gudmundsdatter Skjøstad, f ca. 1660, d 1734. Gift med Karl Larsen Mjøset, f ca. 1660, d 1734. | Skjøstad, Gudmund (90166216)
|
| 1423 | Gudmund var svak og skulle få bo på gården hos søsteren. | Kviset, Gudmund Olsen (3620636)
|
| 1424 | Gulbrand Arntsen vokste opp på Kregnes Oppigård. Gift I med Gjertrud Olsdatter Lefstad og II med Gjertrud Arntsdatter Eggen. Se Øver-Kråkmo. | Kregnes, Gulbrand Arntsen (48591891)
|
| 1425 | Gunder Fastesen Moen var gift med Berit Pedersdatter Moen. Berit var datter til Peder Andersen Griisvolden, muligens fra Grønset. Gunder og Berits datter Anne Gundersdatter Moen, f 1751, d 1789, var gift med Ole Larsen Heksem. | Moen, Gunder Fastesen (I699)
|
| 1426 | Gunder Gundersen, f ca. 1697, d 1728. Ugift. | Hoem, Gunder Gundersen (38518558)
|
| 1427 | Gunder Henningsen var pumpemester ved bergverket på Røros. | Moen, Gunder Henningsen (I707)
|
| 1428 | Gunder Johansen, f 1721 på Langørgen plass Langørghagen, d 1776 på Frøsetgjerdet. Tok over plassen etter foreldrene. Var først plassmann på Langørgen Byvigen ei tid før han tok over hjemplassen. Gift i 1756 med Anne Gudmundsdatter Frøset, f 1734 på Frøset. | Langørgen, Gunder Johansen (2792254)
|
| 1429 | Gunelle Pedersdatter Sønnen Peder Torbensen Arctander har trolig slektsnavnet Arctander fra morens familie. På en sølvkanne (18 3/8 lodd = ca. 1kg) står følgende inskripsjon: "Hr. Torben Reiersen og Gunelle Pedersdatter". Denne inskripsjonen framstår som et bevis på at Gunella var gift med Torben Reiersen. | Arctander, Gunella Pedersdatter (I3237)
|
| 1430 | Gunhild ble gift 26.11.1866 i Støren kirke med Arnt Johansen Storrøsæter (f 1840, d 1923). De fikk 8 barn. De var plassfolk på Svardalsås under Nordisu Svardal som de tok over i 1877. Da Gunhild døde i 1882 giftet Arnt seg II med Berit Arntsdatter Haugen (f 1841, d 1921). De fikk 2 barn. | Svardal, Gunhild Pedersdatter (I2911)
|
| 1431 | Gunhild døde som spebarn. | Syrstad Oppigard, Gunhild Johnsdatter (I1829)
|
| 1432 | Gunhild Ellevsdatter ble døpt i Budal kirke, faddere var Kari Ingebrigtsdatter Bakken, Kirsti Olsdatter Enodd, Marit Olsdatter Moum, Ole Johnsen Svardal, Johan Johansen Bakken og Arnt Svendsen Bjerkli. Gunhild vokste opp på Svardal i Budal. Hun giftet seg med John Kristiansen Refseth 14.06.1899 i Nidarosdomen i Trondheim. Vielsen ble forrettet av stiftsprost Angell. Forlovere var "Brudens fader" og gårdbruker Peder Refseth. John var fra gården Refsetgjelan på Rognes og han fikk kjøpt gården av sin far Kristian og onkelen Peder i 1900 for 1000 kroner samt kår til foreldrene og onkelen. Skjøte er datert 24.07.1900 og tinglyst 27.10.1900 Gunhild var gårdbrukerkone på Refsetgjelan, Rognes fra 1900 til hun døde av tuberkulose i 1927. Også hennes mann døde av tuberkulose året etter. De fikk 4 barn: 1. Marit Refseth, 1900–1985. 2. Kristian Refseth, 1902–1936. 3. Ellev Refseth, 1903–1986. 4. Anders Refseth, 1907–1982. | Svardal, Gunhild Ellevsdatter (I216)
|
| 1433 | Gunhild Evensdatter vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Hun døde ung. | Syrstad, Gunhild Evensdatter (I1835)
|
| 1434 | Gunhild flyttet fra grenda. | Bones, Gunhild Olsdatter (I399)
|
| 1435 | Gunhild Gulbrandsdatter vokste opp på gården Børset på Flå i Melhus. Hun var da 4. generasjon på gården. Det var hennes yngste bror Nils Gulbrandsen som tok over gården etter foreldrene. Gunhild ble gift med gårdsgutten på Borten Øvre og kom dit. Børset (gnr. 11, bnr. 1) har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Opprinnelig tilhørte gården erkebispestolen, og den ble nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1420. Navnet «Børset» har røtter i ordet «borg», som trolig refererer til en bygdeborg eller høyde egnet for å anlegge en slik borg. Gården har hatt ulike eiere og brukere gjennom århundrene, inkludert kronen og private eiere. Børset har hatt varierende skyld og avgifter over tid. I 1647 var skylden 2 øre, og den ble revidert til 4 daler i 1836. Børset har vært drevet av flere generasjoner av familier, med opplysninger om brukere og avgifter nedtegnet fra 1500-tallet og fremover. Gården ble delt og solgt flere ganger, og i 1865 ble den delt i to deler, hver med sin egen bruker. Børset hadde også en seter ved Stordamvatnet, men denne ble avstått til en annen eier på 1840-tallet mot vederlag, inkludert ei tønne brennevin. Børset hadde to husmannsplasser: Borsetsveet og Fallan. | Børset, Gunhild Gulbrandsdatter (I1254)
|
| 1436 | Gunhild Jakobsdatter var fra gården Storbudal. Gunhild giftet seg ca. 1709 med Ole Mathiasen Kjønnås. De fikk 5 barn. | Storbudal, Gunhild Jakobsdatter (56609791)
|
| 1437 | Gunhild Johansdatter vokste opp på gården Bakken i Budalen. Hun ble gift med Nils Johnsen Svardal 19.03.1787. De var først husmannsfolk i Nordistu' Svardal, men ble brukere i Sør-Enlien (Nordistu') ca. 1790. De fikk 8 barn. Da Gunhild døde var alderen oppgitt til 79 år i kirkeboka. | Bakken, Gunhild Johansdatter (I2923)
|
| 1438 | Gunhild Johnsdatter ble døpt i Budal kirke, faddere var Ole Enodden og Kari Enodden. Hun vokste opp på Svardal i Budalen. Gunhild ble gift med Ole Larsen fra Melhus i 1776 og de tok over bygselen av hennes hjemgård Svardal, etter hennes far. I Gunhild og Oles tid var de fortsatt leilendinger på Svardal. Da sønnene John og Lars tok over i 1810 fikk de auksjonsskjøte i Fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo, kjøpesum 1950 rdl. Sønnene delte gården samme år i Systuen og Nordistu. Svardal hadde «heimseter» først der det ennå heter Seterlia, men senere flyttet ned til Svarttjønna. Det ble «langseter» i Endalen omkring 1740-årene. Der lensmann Even Røttum «haver befunden» at der høstes 2 læss foder. På Svardal var det i lang tid framover husvære og gardsle i det tradisjonelle mønster fra gammeltida. Og til alle tider stor ferdsel gjennom husklyngene. | Svardal, Gunhild Johnsdatter (I93)
|
| 1439 | Gunhild Larsdatter vokste opp på gården Voll i Budalen. Hun kom til Nord-Enlien da hun giftet seg I med sitt søskenbarn Lars Audensen 08.07.1759 i Budal kirke. De var bondefolk i Nord-Enlien, men Lars døde allerede i 1767. Gunhild var gravid med deres 4. barn da mannen døde. Gunhild var bare 31 år da hun ble enke og hadde beilere. Slekten var gjev, så det måtte bli en mann av god stand. Hun giftet seg II i Budal kirke 20.06.1768 med den yngre landevernsoldaten Ingebrigt Johnsen (f 1743 på Hestflått, d 1801). Han var en livlig ung mann, men ble en dyktig gårdbruker og bidro til å styrke slekten igjen. Gunhild og Ingebrigt fikk 8 barn. | Voll, Gunhild Larsdatter (I643)
|
| 1440 | Gunhild Olsdatter vokste opp på gården Skain i Soknedal som hennes fars slekt hadde drevet i mange år. Hennes farfar Oluf Olufsen (f ca. 1634, d før 1696) var driver der og Gunhilds far tok over etter sin far. Gunhild hadde 6 søsken, 5 søstre og en bror. Det var hennes bror, Endre Olsen, som tok over Skain etter sin far. Da hun døde var alderen oppgitt til 60 år. | Skain, Gunhild Olsdatter (I1120)
|
| 1441 | Gunhild Olsdatter, f 1796. Døpt 2. juledag 1796 i Byneset kirke. | Bosberg, Gunhild Olsdatter (38652528)
|
| 1442 | Gunhild Rasmusdatter fikk en datter utenfor ekteskap med Peder Steffensen Enodd. Gunhild skrev seg for Kolmoen da hun døde 68 år gammel. Før Peder giftet seg hadde han en datter, Else, med Gunhild Rasmusdatter Stensås, f ca. 1670, d 1738, fra Soknedal. Hun ble døpt 1709 i Soknedal kirke. | Stensås, Gunhild Rasmusdatter (50671130)
|
| 1443 | Gunhild Sevaldsdatter ble født på Høstad. Gift i 1802 med Simen Andersen Skjøstad. Se også Flakrønningen. | Høstad, Gunhild Sevaldsdatter (99570352)
|
| 1444 | Gunhild var bare 15 år da hun døde. | Haugen, Gunhild Zakariasdatter (I1197)
|
| 1445 | Gunhild var fra gården Storrøsæter i Budal. Hun var bare 17 år da hun giftet seg – og døde allerede 27 år gammel. Hun og Ellev fikk 6 barn. Ellev vokste opp på gården Bakken i Budal. Folket på Bakken har opp gjennom tidene markert seg i bygda. Ellev giftet seg på nytt tre år etter Gunhild døde og fikk ett barn med den nye kona. | Familie: Ellev Johansen Bakken / Gunhild Pedersdatter Storrøsæter (F34)
|
| 1446 | Gunhild var født på gården Storrøssæter i Budalen som hennes farfar fikk kjøpt av rådmann Hans Hornemann i 1738 for 50 riksdaler. Navnet på gården tyder på at Storrøsæter en gang var sæter under Storrø. Gården ligger 532 meter over havet og den grenser opp mot Storrøsvaldet i nordvest, Svardalsvaldet i øst, og Setergården i Hauka (Soknedalen) i vest. De første navngitte personene på gården, Jens Storrøsvoll og Kjersti, nevnes i forbindelse med Koppskatten 1645. Det er sannsynlig at Jens var en yngre sønn fra Storrø som fikk slå seg ned her. I 1657 er Kjersti enke og hun skatter for ti storfe, fem sauer og tre geiter. I gruvetida bodde det berggeseller på gården, og gården leverte trekull og setteved. Peder Iversen Storrøsæter (Gunhilds oldefar) kom med krav på 14 courantdaler etter at Håkkådalsgruva ble nedlagt. Gunhild giftet seg 17 år gammel med 31-åringen Ellev Johansen Bakken 16. mars 1794 i Budal kirke. | Storrøsæter, Gunhild Pedersdatter (I85)
|
| 1447 | Gunhild var gårdkone i Borstu Grytdal. Gunhild giftet seg to ganger. Hun ble først gift med Iver Larsen Rønningen (f 1694, d 1741) 19. oktober 1721 i Støren kirke. Iver Larsen døde i 1741 og Gunhild giftet seg på nytt 2. januar 1744 i Støren kirke med Esten Johnsen Røttum. Gunhild var da 41 år og Esten 44 år. Gunhild holdt lenge i «trådene» på gården Gunhild giftet seg første gang 19. oktober 1721 med Iver Larsen Rønningen (f 1694, d 1741) og de tok over gården fra hennes far, Ole Johnsen Grytdal. Selv om de hadde tatt over gården var det Gunhilds far, Ole Johnsen, som stod ved roret enda i matrikkelframlegget 1723. Iver var bruker i 1738 da løytnant Ramshardt beskyldte ham for tiendesvik, og den gode Iver fant det best å legge til ei halv tønne korn og to ort i penger. Iver ble ingen gammel mann. Allerede i 1741 (gravlagt 30. mars) hadde han lagt inn årene, og enken Gunhild svarte skoletoll samme året for dreng og taus med 10 skilling. Selv om Iver ikke ble gammel rakk de å få ni barn. Gunhild fant det for stridt å stulle alene og i 1744 giftet hun seg igjen med Esten Johnsen Røttum. Og de dreiv gården til våren 1752. Da giftet eldste sønnen fra Gunhilds første ekteskap, Ole Iversen, seg med Kari Evensdatter fra Nordstu på Refset, og de tok over gården. Da Ole skulle skrives ut til militærtjeneste i Sleswig-Holstein ble han fritatt fordi han var «gift og gaardbrugende». Men allerede 1762 hadde Ole gjort sitt siste dagsverk. Enken Kari så seg ikke råd for å drive den tungvinte gården alene og knapt året etter sto hun igjen foran alteret med Nils Arntsen. Nils var fra plassen Snøansengen under Snøan. Bestemoren Gunhild hadde nok ikke gitt fra seg hele myndigheten da sønnen Ole fikk ta over. Det var hun som 8. februar 1777 skjøtet halvparten av gården Borstu Grytdal 4 1/2 marklag til sønnesønnen Iver Olsen. Og han gav henne kår på livstid. | Grytdal, Gunhild Olsdatter (I64)
|
| 1448 | Gunhild var gift I med Anders Andersen Stensåsflotten og II m Ola Guldbrandsen. | Kåsen, Gunhild Larsdatter (91212944)
|
| 1449 | Gunhild var gift med enkemann Ola Rasmussen Duvsten, f 1746, d 1816. | Kåsen, Gunhild Johnsdatter (81500371)
|
| 1450 | Gunhild var gift med Per Persen og de var bondefolk på Sørgården Singsås. Hun satt som enke da hun betalte koppskatt for seg selv og to sønner i 1645. | _____, Gunhild (76113082)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.