Høve-flokken
Notater
Treff 1,401 til 1,450 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1401 | Hans Henriken var født i Matarinki. Han tok navnet Mörtberg og ble gjestgiver i Matarinki. | Hætta Mörtberg, Hans Henriksson (28660410)
|
| 1402 | Hans Iversen var den første husmannen en kjenner til på Plassen Hovinseggen. Den lå høyst trolig på den sletta hvor bolighusa Heimly, 236/38 og Bakketun, 236/54 nå ligger. Plassen lå under Øvre Hovin. Hans Iversen var trolig dreng i Nordgarden på Krogstad i 1666 og var da 12 år gammel. Han gifta seg og ble husmann i Hovinseggen rundt 1690. En vet ikke hvor Hans kom i fra. Navn og herkomst på kona er også ukjent. Sønnen Ole og kona hans Annika tok over plassen. | Hovinseggen, Hans Iversen (I1242)
|
| 1403 | Hans Jensen jobbet en tid som berggesell på Røros Kobberverk, og under «Spell-Ola-opptøyene» i 1670 var selvsagt Hans med (jfr. Rørosboka bind II, side 59–71). Han ville da, om direksjonen satte nye folk på gruvene, «bortjage og ihelslaae» disse (side 68). Opptøyene på Røros er vel kanskje den første arbeiderkampen i landet. Gruvearbeiderne hadde i lengre tid klaget over manglende utbetaling av lønn (mange hadde ikke fått lønn på flere år og noen betaling i varesedler for å kjøpe proviant fra Kobberverket), ingen ekstra godtgjøring for helgearbeid, ingen erstatning ved alvorlige skader og at de ble møtt med «Hug och Slag» og truet med «Prisonen» når de krevde avregning for arbeidet. Det var stor mistillit til direktøren ved Kobberverket, Henning Irgens, og hans medhjelpere. Eksempler på hendelser var at ledelsen, ved proviantskriveren Claus Sommer, slo ut vinduer på husene til de som var mest aktive i arbeidskampen, bl.a. Hans og Spell-Ola (side 64). Hans var kanskje den som lignet mest på far sin, og Villmann-navnet hang med han, og lever i slekta hans den dag i dag, f.eks. på Viggja i Børsa. Hans Jensen dreiv gården Naustan i Børsa fra 1677 til han døde, senest 1679. Enka Ingeborg og barna flyttet da til Viggja. Hun kom til bruket Ner-Viggja (Nestu Viggja) som visstnok hadde ligget øde et tiår omkring 1680. Hans og Ingeborg fikk 5 barn: 1. Lisbet Hansdatter, f ca. 1662, d 1719, g. m. Anders Antoniusen Viggen, Oppigård, f ca. 1658, d 1732, gikk under navnet Stor-Anders, helst for å skille han fra Anders Roaldsen Viggen. Stor-Anders var visstnok innflytter. 2. Jens Hansen, f ca. 1670, g. m. Ingeborg Sjursdatter Haugan, se Tostensgården Viggja. 3. Johannes Hansen, f ca. 1671, d 1744, korporal ved infanteriet, g. m. Gjertrud Johnsdatter, f ca. 1662, d 1743, husmannsfolk på Viggja. Barn: I) Datter, f ca. 1696, d 1717. II) Berit, f ca. 1698, g. 1737 m. Ola Larsen Jemt, sønnen til en husmann på Viggja, f ca. 1699, d 1756, og hadde datteren Lisbet, f 1737. Familien bodde på Viggjaøra, men Berit døde og Ola ble g. II på Byneset 1749 under navnet Villmann, med Marit Andersdatter Stenshyllen. III) Hans, f ca. 1700, se Einan. IV) Jens, f ca. 1701, se Einrabben. 4. Per Hansen, f ca. 1672, d 1736. Gift med Marit Sjursdatter, se Finn-Viggja (Teigen). 5. Anne Hansdatter, f ca. 1678, g. I m. enkemann Per Eriksen Ner-Rian, II m. Anders Johnsen. | Digre Villmann, Hans Jensen (I339)
|
| 1404 | Hans Jensen, f 1708, d 1708. Død som spedbarn. | Villmann, Hans Jensen (31803768)
|
| 1405 | Hans Jensen, f 1736, d 1763. | Berg, Hans Jensen (29956672)
|
| 1406 | Hans Johnsen er født på Svardal i Budalen. Faddere ved hans dåp var Ole Svardal og Guri Svardal. Hans ble gift 02.07.1797 med Kjersti Olsdatter Bjerkli. Innerstfolk på Storrøsæter ved Folketellingen i 1801. De fikk 6 barn. | Svardal, Hans Johnsen (I2943)
|
| 1407 | Hans Johnsen var gift med Marit Simensdatter, Melhus. De bodde på Søreggan (Klokkereggan) under Prestegården i Melhus. | Kåsen, Hans Johnsen (56570879)
|
| 1408 | Hans Kristian bodde i Aspvika. Han var ugift da han druknet 29 år gammel. | Aspvik, Hans Kristian Olsen (45324704)
|
| 1409 | Hans Larsen var bruker Nordstu' Bogen i Singsås. Han ble gift I med Marit Johnsdatter Koth 24.06.1769 i Singsås kirke og II med Kirsti Johnsdatter Buset 27.09.1801 i Singsås kirke. | Storbudal, Hans Larsen (67551961)
|
| 1410 | Hans Mathiasen Bruun var sønn av kjøpmann Mathias Bruun i Trondheim. Hans kom til Gildeskål som kapellan hos sin svigerfar i 1684. Hans må ha vært en formuende mann. Sin rikdom må han vistnok ha fått dels ved arv etter sin far, dels med sin hustru som var datter av sognepresten i Gildeskål. Hans kom til Gildeskål i 1684 som kapellan hos sin svigerfar og da Hans døde i 1688 fikk han embedet etter ham. Da Hans døde hadde han vært prest i Gildeskål i 39 år og hans støv hviler under gammelkirkens kor. I hans embedstid antente et lynnedslag kirken i 1710 og den ble lagt i aske. Det var bare et maleri av hans svigerfar og en eldgammel alterduk som ble reddet. Hans bygde opp kirken på egen bekostning. Han hadde erfart at gammelkirken var for liten så han utvidet den også betydelig ved å bygge til et stort søndre sideskip. Han forærte også kirken altertavlen, alterdisken av sølv, en liten forgyldt sølvkalk, to store alterstaker, to døpefat av messing, to lysekroner av messing og en kirkeklokke. Hans fikk også sin svoger, Johan Schrøder som bodde på Sør-Arnø, til å bidra med bl.a. en lysekrone og prekenstol til kirken. I gamle opptegnelser roses Hans for sitt "gudhengivne" sinn, sin utrettelige omsorg og årvåkenhet samt for sin brennende lyst til studier. Det antas at Hans var den åndelige mester for altertavlen og dens symbolikk, og at billedskjæreren har arbeidet etter hans ordre og tegning. Hans ble etterfulgt i embetet av sin sønn, Peder Hansen Bruun, som først var 8 år som kapellan i Rødøy. Kilde: Gildeskaal altertavle, s 18. | Bruun, Hans Mathiasen (I3096)
|
| 1411 | Hans Nilsen vokste opp på Nordigård Meistad i Børsa. Han og broren Per Nilsen tok over hver sin halvpart av gården etter faren, men han klarte ikke økonomien og flyttet til Meistadbrenna som husmann. Broren Per Nilsen tok da over og gården ble samlet igjen. Hans var gift med Ellen Sjursdatter Kjerrem. De var plassfolk på Meistadbrenna. | Meistad, Hans Nilsen (I892)
|
| 1412 | Hans Olsen kan være sønn av den Ole Haugen som var lagrettesmann på Mo i 1689. I så fall tok han over gården Systu' Haugen etter faren. Hans dreiv gården sammen enka Marit Pedersdatter som da sannsynlilgvis var mora hans. Hans var gift med Gunhild Olsdatter Koth fra Singsås og de fikk 4 barn. Da Gunhild døde i 1709 overlot han drifta til sønnen Zakarias som hadde giftet seg i 1702 med Ingrid Olsdatter fra Rognes. | Haugen, Hans Olsen (I1203)
|
| 1413 | Hans Olsen kom til Åbjøra da han giftet seg ca. 1699 med enka der, Doret Tomasdatter. Sannsynligvis var han bruker der fra 1699 og til 1727. I 1701 hadde han en stesønn på 4 år, Ole Jørgensen, som var konas sønn fra 1. ekteskap. I 1723 hadde Hans ei lita bekkekvern og på gården var det 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut og 18 småfe. Utsædenn var 1 pund rug, 1 tønne blandkorn og 2 1/2 tønne havre. Høyavlinga var på 27 sommerlass, av dette var 24 lass slått i fjellet. At nesten alt høyet ble hentet i utmarka forteller at det var begrenset med dyrkamark. Den ble i hovedsak til korndyrking. Det var sønnen Jørgen Hansen til Hans og Doret som overtok bruket. Da Hans ble enkemann giftet han seg II i 1731 med enka på Rugås Velfjorden, Marit Torbjørnsdatter, d 1742. Hans og Doret fikk 6 barn: 1. Bodil Hansdatter, f ca. 1702, d 1760. Se Kalvik 1:2. 2. Ole Hansen, f ca. 1710, d 1751, gift med Maren Olsdatter. Bosted Årset. Se Hollup 4:1b. 3. Jørgen. Se Åbjøra B:5 . 4. Marit Hansdatter, f ?, gift før 1737 med Iver Gundersen Eidshaug. 5. Elen Hansdatter, f ca. 1704, d 1752, gift 1737 med Steffen Ingebrigtsen, f ca. 1700, d 1780. Bosted Rugås. 6. Doret Hansdatter, f ca. 1711, d 1787, gift med Jens Olsen. Se Røytvoll E:1. | Hans Olsen (I1647)
|
| 1414 | Hans Olsen var fra gården Rekstad Nordigård i Skaun. Faren var visstnok innflytter til bygda og dreiv gården fra 1707–1712. Da tok Hans sin bror, Ola Olsen (f ca. 1688) over bruket. Før faren tok over hadde gården vært løytnantgård. Han tok over gården på vanlige bygselvilkår, men løytnanten hadde likevel tilhold der i perioder. Dette førte til krangel med vertsfolket og mora til Hans ble stevnet for å ha skjelt ut løytnanten. Hans var gift 2 ganger: Første gang i 1713 med Jodda Nilsdatter Kuvåssæter og andre gang i 1753 med Gjertrud Olsdatter (Persdatter) Krangsås. Hans var 29 år da han tok over Nordigård Meistad i Børsa i 1712. Hans dreiv der til 1748, da tok sønnen Nils Hansen over bruket. Bruket var bygselbruk helt til Hans sitt barnebarn, Per Nilsen (f 1763, d 1847), fikk kjøpt Nordigård Meistad i 1787. Mesteparten av den 1500 mål store Meistad-eiendommen på 1700-tallet var skog. På denne tiden var Løkken verk i drift og hadde behov for store leveranser av kull til smeltehyttene på Svorkmo til foredling av kobbermalmen. I de årene Hans dreiv ble det drevet intens kulldrift. Det set ut til at Hans var forpliktet til å levere kullet til Svorkmo-hytta. For Tingboka forteller om en episode fra 1720, der mellom andre Hans Olsen var tiltalt fordi han hadde solgt kull som skulle til Svorkmo-hytta. Hans forklarte denne hendelsen med at kullet var «utienlig til Verchet», og derfor hadde han kjørt til byen for å prøve å selge det. I 1722 ble Hans Olsen igjen stevnet av futen, sammen med Jens Meistad på nabogården og flere av husmennene og drengene. Denne gangen fordi de hadde hugd «udj hans (dvs. kongens) Gaard». Meistad-skogen var den gangen udelt og bøndene må ha hugd mer enn de hadde rett til. En annen viktig tilleggsnæring på Meistad var fisket på fjorden. Det var husmannsfolket som helst dreiv dette, og noen av dem hadde kanskje fisket som hovednæring. Om gårdsfolket på Meistad er det i 1723 sagt at de «benøtter sig af Søefisceri naar tilfalder» . Det er likevel jorda som til alle tider har gitt storparten av det de trengte til livsoppholdet. Meistad ble pantsatt av kongen omkring 1665 til Christoffer Casparsen Schøller og utlagt til han som eiendom. I 1659 var bruket redusert, da Arnt Johnsen på Ner-Meistad hadde bygslet 1/2 spann av det for 6 rdr. i førstebygsel. Det var Arnt Arnsen som «for sin Armod" måtte gi opp dette. Samtidig ble også leidangen satt ned fra 15 mark smør og 1 pund mel til 12 mark smør og 18 mark mel. Omkring 1700 solgte Maren Schøller på Gjølme Nordigård Meistad til Jockum Mantzin, som igjen solgte, senest i 1707, til borgermester Hans Hagerup. Omkring 1745 ble Henrik Lysholm eier. Meistad var på bygsel helt til i 1787, da eieren, justisråd Friedlieb, gav barnbarnet til Hans Olsen, Per Nilsen, skjøte for 700 rdr. Men selgeren fikk en panteobligasjon i bruket på hele kjøpesummen, og de økonomiske kårene var harde i årene som kom. l 1789 tok Nils-sønnene Hans og Per (Hans Olsens barnebarn) over hver sin halvpart, men Hans klarte ikke økonomien og flyttet til Brenna som husmann. Per tok over brorens halvpart og bruket ble samla igjen. Per delte gården igjen i 1820 med sønnen Nils, og da Per ga fra seg andre halvparten til sønnen Ola i 1829, var delinga fullstendig. Meistad kunne omkring 1800 fø 2 hester og 7 storfe og avlingen var 7 tønner korn. Det var to husmannsplasser med jord, der de fødde 1 ku og sådde 1/2 tønne korn hver. På den tiden bruket ble delt, var krøttera oppgitt til å være 2 hester, 8 kyr og 12 sauer og avlingenen til 9 tønner korn og 2 tønner poteter. Hans og Jodda fikk 5 barn: 1. Ingeborg Hansdatter, f 1713, d 1719. 2. Nils Hansen, f 1717, d 1791. Tok over bruket. Gift 1749 med Kari Johnsdatter, f ca 1720, d 1793. De fikk 9 barn. 3. Anders Hansen, f 1720, d 1783. Gift i 1749 med Marit Olsdatter Storsand, f 1724, d 1785. Bodde først på Storsandan før de kjøpte halve gården Rossmo i Børsa i 1759 og der er barna, så nær som dei to yngste, født. 4. Ingeborg Hansdatter, f 1724, d 1793. Gift med Håkon Andersen Smed, f ca. 1722, d 1791, fra Byneset. Bondefolk på Meistadteigen i Børsa fra 1756–1789. 5. Ola Hansen, f 1729, d 1742. Hans og Gjertrud fikk ett barn: Ola Hansen, f 1753, d 1764. | Rekstad Meistad, Hans Olsen (I897)
|
| 1415 | Hans Olufsen var prost i Bodin. Sønnen Stephen Hansen var sogneprest i Gildeskål. | Soop, Hans Olufsen (50902403)
|
| 1416 | Hans Pedersen var bonde på den udelte Svardalsgården i 1702. Han tok over etter sin far. Da hadde nettopp gruvedrifta i Svardalsgruva opphørt (gruva var i drift fra 1670 til rundt 1700) og datidens «olje-eventyr» var over. Hans tapte 12 riksdaler ved gruvekonkursen. For å omsette hvor stor verdi han tapte, så var ei voksen ku verdsatt til 2,5–3 riksdaler på denne tida. For tapet kunne han ha kjøpt 4, kanskje 5 voksne kyr! I kirkeboka er det anført at han var 85 år da han døde. | Svardal, Hans Pedersen (I1186)
|
| 1417 | Hans Pedersen var født 23.10.1731 på Gildeskål prestegård. Hans var gift tre ganger, først med Edel Katrine Brown, søster av farens andre kone, og datter av rådmann Knut Bruun i Trondhjem. Hun døde to år etter med tvillinger som også døde. Andre gang giftet han seg 05.08.1764 med Barbra Margrete Gjertsen, f 09.07.1740, d 13.11.1799, datter av justisråd Jens Gjertsen, krigskommisær og borgermester i Trondhjem (d 1767) og hustru Adelgunde Christine Emahuus som var datter av generalmajor Hens Henrik Emahuus (d 1782). Barbra døde av kreft. Tredje gang giftet han seg 19.08.1801 med enke Dorthea Katrine Kaurin, f i Dverberg 1749, d 17.07.1831 på Inndyr. Det var også Dortheas tredje ekteskap. Hun var datter av sogneprst til Dverberg, prost Hans Henriksen Kaurin og hustru Anna Junghans. I det tredje ekteskapet var det ingen barn, men i det første fikk han tvillinger som døde som spebarn. I det andre ekteskapet fikk han 10 barn, hvor 6 nådde voksen alder. Hans sønner skulle etter tradisjonen også ha blitt prester, og et par av dem var på skole i Trondhjem eller Bergen, men de ble senere bønder. De to yngste sønnene giftet seg med bondepiker, men de døde i tidlig alder. Den eldste sønnen, Jens, var på skole i Trondhjem for å studere, men sluttet studiene og reiste til sjøs. Han forliste visstnok like utenfor Gildeskål og kom tilbake til Gildeskål. Han ble gift og hadde tre sønner. Hans Pedersen ble først undervist av professor Gerhard Schøning og var deretter to år disipel i Trondhjems Katedralskole hvor han ble dimitert 1751. Han tok teologi-eksamen i 1757. Hans Pedersen etterfulgte sin far i embedet som sogneprest i Gildeskål fra 1768. Han virket først 9 år som hjelpeprest dels i Gildeskål, dels i Beiarn og Salten. Han var sogneprest i 36 år, til sin død i 1804. Da hadde hans far, farfar, bestefar, oldefar og tippoldefar vært sogneprester i Gildeskål siden midten av 1600-tallet. I en preken til menigheten av sogneprest Nils S. Magelssen 1. pinsedag 1898, avsluttet han med å hedre Hans Pedersen og hans forfedre som hadde virket i menigheten sammenhengende siden midten av 1600-tallet. De hadde vært: "Herrens redskaber til, at hans aands gjerning kunde faa fremgang i menigheden. Jeg tror ikke, at Herren har noget imod, at vi ihukommer ogsaa dem, der har arbeidet med ord og sakrament blandt vore fædre i længst hensvundne dage. Men det skal vi huske paa, at vi maa ihukomme dem med tak til Herren, der sendte dem for at være arbeidere i hans tjeneste." | Bruun, Hans Pedersen (I2739)
|
| 1418 | Hans Persen, f 1712, g. m. Marit Jensdatter Rian. Se Riaunet. | Rian, Hans Persen (11602478)
|
| 1419 | Hans Roaldsen var trolig fra Teigen i Flå. Kom til Løhre da han giftet seg med gårdstausa på Løhre. | Teigen Løhre, Hans Roaldsen (I1155)
|
| 1420 | Hans Sjursen var "skrivardreng i Orkdalen". Han fikk et barn med Berit Larsdatter utenfor ekteskap. Som skrivardreng var han sannsynligvis i tjeneste hos sorenskriveren/futen i Orkdal. For å bli skrivardreng måtte han ha vært skoleflink – og kanskje dro Hans Sjursen ut av bygda for videre utdanning? | _____, Hans Sjursen (86869372)
|
| 1421 | Hans Steffensen er født ca. 1664 på Hønvold på Byneset. Foreldrene dreiv gården fram til ca. 1683. Kanskje døde de omkring denne tiden, fordi matrikkelen opplyser om ny leilending på Hønvold det året. Det var ingen av barna som tok over etter foreldrene. Hans var 19 år i 1683 og var sikkert i tjeneste på en av gårdene i bygda. Kanskje var det på en av Berg-gårdene som lå i nabolaget for i 1700 hadde han tatt over drifta på Berg Jensstu Snauan 296/1 på Byneset. Han var da gift med Astrid Nilsdatter som kunne være datter til en Nils som eide en av de andre gårdene på Berg. Gården Berg Snauan nevnes i skattematrikkelen i 1647 som halvgård. Gårdsnavnet Snauan kommer av ordet «snaud» og beskriver at det var «et øde og snaut rum». På den tiden Hans fikk bygsel på gården var Berg oppdelt i 5 gårder. Berg-gårdene var sentralt plassert i beltet av gårder som har sine eiendommer fra midtbygda på Byneset og oppover mot skogen. Dette er en av de eldste gårdene i denne delen av bygda, og flere av nabogårdene er trolig skilt ut fra Berg oppigjennom hundreårene. På Berg er det gjort arkeologiske funn datert til yngre jernalder (ca. 550–1000 fvt). En vesentlig del av funnene er ulike typer smykker som har tilhørt en kvinne som ble gravlagt på Berg. Kvaliteten på smykkene tilsier at kvinnen må ha tilhørt samfunnets øvre sosiale sjikt. Sønnen Jens Hansen tok over bygselen da faren døde. I 1720, et par år etter Hans sin død, hadde gården 3 hester, 6 kyr, 2 sauer, 5 geiter og 1 gris. De fikk 4 barn: 1. Steffen Hansen, f ca. 1694, d 1764 på Skjøstad. Gift I i 1720 med Anne Olsdatter Skjøstad, f ca. 1685 på Skjøstad, d 1725. Gift II i 1726 med Guru Andersdatter Gaustad, f ca. 1692 på Gaustad, d 1778 på Skjøstad. 2. Jens Hansen, f 1697, d 1741. Tok over gården etter sin far. Gift i 1722 med Berit Olsdatter Kviset, f 1701 på Kviset, d 1765. 3. Guru Hansdatter, f 1702, d 1763 på Gaustad Thomasstu. Gift i 1738 med Thomas Thomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Thomasstu. Guru tok over Thomasstu da søsteren Ragnhild døde. Thomas tjente på Berg før han giftet seg med Guru Hansdatter. Han var gift 3 ganger. 4. Ragnhild Hansdatter, f 1705, d etter 1749. Gift i 1736 med Ingebrigt Kristensen Brådalen, f 1709, d 1753 på Gaustad Tomasstu. Bondefolk på Gaustad Tomasstu, Byneset. | Hønvold Berg, Hans Steffensen (I2470)
|
| 1422 | Hans tok over bruket Gimsen etter faren i 1749. I 1771 overførte han bruket til sin sønn Anders. | Gimsen, Hans Andersen (I1606)
|
| 1423 | Hans var bonde på gården Østhus i Soknedal. Det er ukjent om han vokste opp der eller hvor han kom fra. Hans ble hele 92 år gammel. I følge Amund Helland (Norges Land og Folk XIV, Søndre Trondhjem Amt, Soknedalen Herred, side 307) er betydningen av navnet blitt feiltolket: «Øfsthus, feilaktig skrevet Østhus, kommer ikke af austr, øst, men af Efsti. Øfsti, øverst.» Han mener at navnet henspeiler på at gården ligger øverst og dermed burde hete Øftshus. Sagnet sier at Øfsthus er en part av den gamle storgården Vagnhella – Vagnill. Joen Erikson Jamt har notert i 1672 etter informasjon av Arne Thoresen Hasselbraut, 86 år og Arne Bersvendsen Solberg, 84 år, at Øfsthus er ryddet og bygd «udj deris salige Faders Tiid och haver hand kiendt dem som disse Gaarder haver opbygd». Rydningsmannen var ein kar som het Vevlich på Øfstehus. Gården må derfor være ryddet og bygd etter 1530. Fra rundt 1650 ser det ut til å ha vært to bruk, og begge ligger under Prestebolet på Støren. Matrikkelen 1667 har to bruk med samme skyld, 1/2 spann. Da skoskatten ble pålagt 1711, hadde Bjørns sønn, Ole Hansen, dreng og taus gående på gården. Drengen fikk 6 Rdr. 2 ort og tausa 2 Rdr. i årslønn. Det er bare én bruker på Østhus i 1718 da karolinerne kom til gårds. Også her tok Armfeldts soldater for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På tinget i 1719 var skadetaksten 28 rdr. 8 skl. Hans Bjørnsen og kona (hette trolig Berit) hadde 5 barn: Bjørn Hansen, f ca. 1670, d 1736. Gift 1697 med Guru Sjursdatter Bordal, f 1670, d 1730. Bønder på Bordal. Ingeborg Hansdatter, f ca. 1670, d 1724. Gift 1713 med Endre Evensen Nyhuus, f 1665, d 1741. Bønder på Nyhus. Marit Hansdatter, f ca. 1671. d 1759. Gift 1705 med Even Sjursen Sveum, f 1673, d 1720. Bønder på Sveum. Ole Hansen, f 1673, d 1719. Gift 1702 med Siri Nilsdatter f 1677, d 1743. Tok over gården etter foreldrene til Ole. Bønder på Østhus. Berit Hansdatter, f 1679, d 1735. Gift 1703 med Arnt Jensen Skjærli, f 1681, d 1754, kvartermester og bonde i Skjærli og på Estenstad. | Østhus, Hans Bjørnsen (I158)
|
| 1424 | Hans var født på plassen Almlihåmmåren på Geitstranda. Han var født utenfor ekteskap og var etter den tiden et «uægte» barn. Mora, Berit Larsdatter døde på barselseng. Hans kom som dreng til Halsen og senere til Klomstein hvor han bodde da han giftet seg og fikk sitt første barn med kona Ingeborg Olsdatter i 1745. Hans var soldat da han giftet seg og forlovere var Elling Ofstad og John Hogness (Haugnes). Hans og kona Ingeborg dreiv gården Aunet på Geitastranda fra 1746–1756. I 1723 ble gården karakterisert som «Marchegaard, mislig til Korn, frostnem, god til eng – den ligger saa langt hen i Marchen». Han hadde med svigermora, Maren Hansdatter, til Aunet. Gården har to navn. Det offisielle er Hammerfjell, mens daglignavnet i bygda er Aunet. I lensregneskapet og matrikler ble navnet Hammerfjell brukt, mens presten som hadde nær kontakt med bygdefolket ofte skrev Aunet. Den enkleste måten å forklare bakgrunnen for navnene er at Hammerfjell er navnet på en mellomaldergård som lå der, men som ble øde og bosatt på nytt under navnet Aunet, dvs. Ødegården. Totalarealet på gårdsområdet er ca. 1600 mål. Eiendommen ligger kileformet klemt mellom Bjørnbeit i vest og Geita i øst. Trolig har Aunet hatt utmarka i sameie med disse gårdene. Navnet Aunsetermyra i Bjørnbeitmarka tyder på at gården har hatt seter der i nærheten, i ei felles utmark. Neste bygsler av gården Aunet, Erik Johnsen (f 1727, d 1802), kom fra gården Halsen på Geitastranda. Han fikk bygselbrev av John Thodal på gården Aunet sommeren 1756, ennå mens Hans bodde der med familien. Hans og familien flyttet ut fra bygda, men når og hvor de flyttet har jeg ingen informasjon om. Men familiene bodde sikkert sammen en tid, fordi sønnen Hans ble gift med Siri Nilsdatter fra Meistad i Børsa. Også kona, Marit Johansdatter f ca. 1735, til den nye brukeren kom derfra. Med Ingeborg fikk han 6 barn. Hans hadde ei datter, Ingeborg, før han giftet seg. Mor var Berit Johnsdatter Halsen. | Almlihåmmår Aunet, Hans Hansen (I872)
|
| 1425 | Hans var kvartermester/vaktmester ved major Arenfeldts kompani. I 1759 bodde de på Tomset i Strinda, som var sjefsgård under 9. batteri. Vedkommende sjef ble betraktet som Statens leilending. Hans var gift I med Berit Johnsdatter - 2 døtre er kjent. Hans ble gift II med Katrine Andersdatter Presthus (fra Strinda). (Ikke alle etterkommerne er kjent.) | Skjærli, Hans Arntsen (I984)
|
| 1426 | HANSENA HANSON (birth name: HANSINE OLSDATTER GARNES) was born on 30 June 1891 at the «husmannsplass» Bergstua, Inndalen in Verdal, Trøndelag, Norway. Baptized 13.09.1891 in Vuku Church, Verdal. She also was named Sena and Lena. She was the fourth child of Ole Halvorsen Tømmerås Garnes, b 29.06.1835, d 18.03.1919 and Karen Maria Andreasdatter Holmen, b 1854, d approx. 1940. When she was 27, her father died and Hansena was approx. 49 years when her mother died. She married Carl Hanson on 06.09.1915 in Stanley, North Dakota, USA. She died on 09.12.1949 in White Earth, aged 58. Buried 12.12.1949, White Earth Cemetery. Her husband Carl died on 01.06.1939, 10 years before her. Hansine's entire family emigrated to America in 1903 Hansine grew up on Bergstua in Inndalen, Verdal. Bergstua (gnr 224, bnr 5), has been a «husmannsplass» from a long time ago. The place also has its own place in Norwegian history, as it was at Bergstua that Major Eilerik Visborg defeated the forces of the Swedish Colonel Drakenberg in 1658 and thus contributed to Trøndelag being won back to Norway. Major Visborg also has his own statue at Steine, erected by the Inndal Youth Association in 1908. In 1903, Hansena's family (mother, father and 4 daughters) emigrated to Minnesota in the USA. Two years before, Hansena's sister Anne and brother Ole Konrad had emigrated to Campbell, Minnesota. In America the family called themselves Garness, but when they arrived they were registered as Bergstuen. For several years Hansena worked as a cook in the Great Northern Hotel in Williston, Williams County, North Dakota, and continued in that capacity in the Ogema Hotel in White Earth after she married Carl. Hansena lived in White Earth all her adult life, for almost 30 years. According to the obituary in «The Powers Lake Herald» 16.12.1949, the funeral service took place 12.12.1949 at White Earth Lutheran church. She died at Powers Lake hospital where, according to the death certificate, she was admitted the day before she died. On her death certificate, the date of birth is given as 2 July 1890. That must be wrong because according to the church register from Vuku church, Verdal, she was born on 30 June 1891. Hansine had 5 siblings, all born in Bergstua Hansine's parents Karen Maria Andreasdatter and Ole Halvorsen both had children with other partners before they married in Verdal in 1883. At the time of their marriage, they lived and worked on the farm Skavhaug Nedre in Verdal, but soon after moved to the «husmannsplass» Bergstua. In the 1891 census, Ole was registered as «Husmann» with land. Hansine's mother, Karen Maria, was born in 1854 at Ner-Holmen, Verdal, and was the daughter of unmarried parents Andreas Eriksen Ner-Holmen and Andrea Pedersdatter Indal. Hansine's father, Ole Halvorsen, was born in Meråker, Trøndelag, in 1835, son of the farmer Halvor Iversen Tømmeråsmo. He came to the farm Østgrundvald in Verdal in 1851 where he was «tjeneste-gutt». In 1859 he was «tjeneste-gutt» on the farm Steine in Verdal. In addition to Hansine they had 5 children, all born in Bergstua: 1. Anne Olsdatter, b 27.08.1883 d 28.11.1928. She emigrated to Campbell, Minnesota, in March 1901 and was married the same year to Bernt Martin (Ben) Breding, b 1872 at Bredingsberget, son of Bardo Olsen Breding. In 1903 they moved to Powers Lake in North Dakota and became farmers there. Anne died in 1928. In 1935, Bernt moved to Great Falls, Montana, where he died in 1951. 11 children, 8 of whom grew up. 2. Ole Konrad Olsen, b 30.09.1885, d 15.12.1966. He emigrated to Campbell, Minnesota together with his sister Anne in March 1901. We otherwise know about Konrad that he lived with his mother in Powers Lake in 1920 and 1930, and that he ran a milk business there. He died in Sunburst, Toole, Montana, on Christmas Eve 1966, unmarried. 3. Anna Pauline Olsdatter, b 27.04.1888, d 09.1966. Married in America in 1912 to Martin Olsen Enget. Martin was born in 1879 at Hellvald (Lassenget) to parents Ole Olsen and Marta Andersdatter. The family, who were Baptists, came to Elverhøy, a part of Øver-Hofstad farm in 1894, and the whole family emigrated to America by the turn of the century and took Enget as their family name. Martin emigrated in 1902. In 1910 he lived on his parents' farm in Coleville, Burke, North Dakota (by the way, neighbors with the Breding family). In 1920, Anna and Martin had probably taken over the farm from his father, because the residential address is the same as in 1910. They had 10 children. Martin died in 1955 and Anna in 1966, both in Powers Lake. 4. Olianna Olsdatter, b 27.06.1895, d 17.06.1982. In 1920 she lived with her sister Hansine in Powers Lake and worked at her brother-in-law's hotel. She was then married to Arthur F. Jensen, born ca. 1893 in Denmark. In 1930 they lived with three sons in Garness Township, Red Lake, Minnesota, where they had a farm. They had 4 children. She died in 1982 in Oklee, Red Lake, Minnesota. 5. Sofie Olsdatter, b 03.06.1898, d 01.1974. She lived with her sister Hansine in 1920 and worked in the same hotel. She then married Joseph Harry (Joe) Anderson, born 1898 in Sweden. Hansine had 4 half-siblings, one got a personal greeting from President Eisenhower Hansine had two half-siblings that her mother, Karen Maria, had before she married: 1. Anneus Ellingsen, born 1874 in Allmenningen, Verdal. Father: Elling Ellevsen Inndal Østre. Anneus Ellingsen emigrated to Osakis, Minnesota, in March 1901. His half-siblings Anne and Ole Konrad emigrated at the same time as Anneus. 2. Mette Anneusdatter, born 1879 at Haga, Verdal, died 1979. Father: Anneus Nilsen Høgnes, b 1853 in Stormoen). Married in 1897 to Anneus Olaussen Korsveggjerdet, b 1864. Lived at Korsveggjalet in Verdal, they had 8 children. Hansine also had two half-siblings that her father, Ole Halvorsen, had from his first marriage. Ole was «tjeneste-gutt» on the Steine farm, Verdal, when he was married for the first time in 1859 to Anne Olsdatter Hjeldevald, b 1831. Her parents were Ole Olsen Rognhaugen and wife Maren Bardosdatter Hjeldevald. Anne was the sister of Bardo Olsen Breding. Ole Halvorsen and his first wife was «husmann» in Garlia, a part of Garnes farm around 1860, and were there at least until 1879, because Anne died there that year. They had two children: 3. Ole Olsen, born 1859 at Hellanvald, d 1960. He served in the cavalry as a trumpeter and lived in Levanger in 1884, by the instrument maker Isaksen in Brogaden. He emigrated to America in 1886. He first settled in Minnesota, and was married in Fergus Falls in 1888 to his cousin Beret Marta Bardosdatter Breding, b 1865 at Hellanvald, daughter of Bardo Olsen Breding. She emigrated in 1887. In 1902 they came to Powers Lake in North Dakota at the head of a group of Baptists and started as settlers and lived there ever since. Ole Garnes became a pioneer for the settlers in Powers Lake. He opened a store and post office and was the first postmaster in Powers Lake. Beret Marta died in 1948, while Ole was 101 1/2 years old when he died in 1960. On his 100th birthday, he received a personal greeting from President Eisenhower and honors from the city and the US Postal Service. Ole and Beret Marta had 10 children. 4. Anna Olsdatter, born 1861 in Garlia, d 1947. She emigrated to Campbell, Minnesota, in 1889. In America, she was married to Andrew Becker, b 1866 in Iowa, and they had 7 children. They had a farm in Colville, Burke, North Dakota. Anna died in 1947 in Powers Lake, North Dakota, her husband died in 1944. ___ | Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
|
| 1427 | Hansine ble konfirmert 26. april 1885 i Our Saviour's Lutheran Church, Chicago. Hun fikk karakteren 2,5. Fødselsdato oppgitt ved konfirmasjon, 28.02.1871, stemmer ikke med fødselsdato da Hansine ble døpt i Frosta kirke 10.04.1871. Fødselsdato ved dåp var 05.03.1871. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012694205 | Gullberg, Hansine Gundersdatter (I2161)
|
| 1428 | Hansine Olsdatter ble født 30.06.1891 på Bergstua, Inndalen i Verdal. Hennes døpenavn var Hansine, døpt 13.09.1891. Faddere: Johannes Ellingsen, hustru Beret Anna Olausdatter Indalsvald, Odin Olsen og Maria Olufsdatter Indal, Hans Olausen Garnes og Julie Olsdatter Indalsvald. Hansine var det fjerde barnet til Ole Halvorsen Tømmerås Garnes, f 29.06.1835, d 18.03.1919 og Karen Maria Andreasdatter Holmen, f 1854, d ca. 1940. Hun hadde en bror (Ole Konrad Olsen Garnes, f 30.09.1885, d 15.12.1966) og fire søstre: Anne Olsdatter Garnes, f 27.08.1883, d 28.11.1928, Anna Pauline Olsdatter Garnes, f 27.04.1888, d 09.1966, Olianna Olsdatter Garnes, f 27.06.1895, d 17.06.1982 og Sofie Olsdatter Garnes, f 03.06.1898, d 01.1974. Da hun var 28 år døde hennes far og Hansine var ca. 50 år da mora døde. Hun giftet seg 06.09.1915 i Stanley, Nord-Dakota, USA, med Karl Marius Hansen Søpstad, f 11.04.1886, d 01.06.1939. Hun hadde fire barn med Karl Marius: Ralph Hanson, f 23.08.1916, d 17.09.1989, Harry Oliver Hanson, f 09.10.1918, d 20.08.2005, Bernice Hanson, f 21.10.1921, d 22.05.2013, Laverne Harriet Hanson, f 01.10.1924. Hun døde i 09.12.1949 på sykehus i Powers Lake, Nord-Dakota, 59 år gammelø. Hun ble gravlagt 12.12 på White Earth cemetary, Mountrail County, Nord-Dakota. Hennes ektemann Karl Marius døde 01.06.1939, 10 år før henne. Hansine vokste opp på husmannsplassen Bergstua i Inndalen, Verdal kommune. Bergstua (gnr 224, bnr 5), eller «Bergstuggu» som plassen blir kalt i dagligtale, har vært husmannsplass fra langt tilbake. Stedet har også sin egen plass i Norgeshistorien, da det var ved Bergstua at major Eilerik Visborg nedkjempet styrken til den svenske oberst Drakenberg i 1658 og dermed bidro til at Trøndelag ble vunnet tilbake til Norge. Major Visborg har for øvrig fått sin egen bauta ved Steine, reist av Indal Ungdomslag i 1908. Bergstua forble husmannsplass helt til 1918, da ble den utskilt som selveierbruk. Arealet var ca. 20 da. dyrket mark og ca. 40 da. skog. Hansines familie forlot Bergstua i 1903 og familien emigrerte til Amerika. Mora og faren tok med seg Hansine (13 år) og hennes tre søstre og dro først til Minnesota og deretter til Powers Lake, Nord-Dakota. To år før hadde Hansines søster Anne og bror Ole Konrad emigrerte til Campbell, Minnesota. I Amerika kalte familien seg for Garness. Hansine ble boende i White Earth hele sitt voksne liv, i nesten 30 år. I følge nekrologen i «The Powers Lake Herald» 16.12.1949, ble begravelsesseremonien holdt 12.12.1949 i White Earth Lutheran church. Hun døde på Powers Lake hospital hvor hun i følge dødsattesten ble lagt inn dagen før hun døde. ___ | Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
|
| 1429 | Har funnet hennes dåpsnotis i kirkeboka, men umulig å tyde datoen pga svakt trykk. | Anne Margrethe Elisabeth Johannesdatter (88007530)
|
| 1430 | Har ikke flere opplysninger om Kari. | _____, Kari (62168696)
|
| 1431 | Har ikke flere opplysninger om Kari. | Skjervan, Kari Olsdatter (32742625)
|
| 1432 | Har ikke flere opplysninger om Michel. | Hetta, Michel Mathisen (30879676)
|
| 1433 | Har ikke funnet fornavnet hennes, men har informasjon om tre av søstrene. Datteren Marit Johnsdatter står oppført som søsterdatter av to av hennes søstre. Vi må gå ut fra at hun hadde barn med John, i og med at datteren het Johnsdatter. Men om de var gift eller hvor de bodde har jeg ikke funnet informasjon om. | _____, Hansdatter (I817)
|
| 1434 | Har ikke funnet navnet på datteren. | Storbukt, Hansdatter (Qvæn) (59745446)
|
| 1435 | Har ikke funnet noen sikre opplysninger om Ole. Navnet har jeg tatt fra at datteren heter Ingeborg Olsdatter og at hun kom fra Haugnes da hun giftet seg. | Haugnes, Ole (I2507)
|
| 1436 | Har ikke mer info om Karen NIlsdatter, men hun nevnes i skiftet etter mora i 1708. | Hugdal, Karen Nilsdatter (76790748)
|
| 1437 | Har ikke opplysninger om hennes død. | Høstad, Randi Pedersdatter (76780204)
|
| 1438 | Har ingen andre opplysninger om Kari Larsdatter enn at hun var nevnt som "ugift Løspige". | Enlid, Kari Larsdatter (47548280)
|
| 1439 | Har ingen annen informasjon om partneren enn at etternavnet var Thomas. De fikk 1 barn som jeg ikke vet navnet på. | Hostland, Jacqueline Violet (19532595)
|
| 1440 | Har ingen flere opplysniger om John Olsen. | Meistadhaugen, John Olsen (75539981)
|
| 1441 | Har ingen flere opplysninger om Anders. | Esp, Anders Andersen (95342323)
|
| 1442 | Har ingen flere opplysninger om Halstein. | Husdal, Halstein Olsen (34223760)
|
| 1443 | Har ingen flere opplysninger om Marit. | Esp, Marit Andersdatter (12039552)
|
| 1444 | Har ingen flere opplysninger om Ola. | Husdal, Ola Olsen (70878626)
|
| 1445 | Har ingen flere opplysninger om Oluf. | Berg, Oluf Jensen (68143649)
|
| 1446 | Har ingen flere opplysninger om Randi enn at hun ble født på Esp. | Esp, Randi Andersdatter (68415166)
|
| 1447 | Har ingen nærmere opplysninger om Even. | Skauan, Even Jensen (55398357)
|
| 1448 | Har ingen nærmere opplysninger om henne. | Kirsten Olsdatter (29104936)
|
| 1449 | Har ingen nærmere opplysninger om Ingeborg Jensdatter. | Skauan, Ingeborg Jensdatter (89508606)
|
| 1450 | Har ingen opplysninger om foreldrene til Anne, eller hvor hun er født. | Anne Pedersdatter (I1089)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.