Høve-flokken
Notater
Treff 1,451 til 1,500 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1451 | Hans Sjursen var "skrivardreng i Orkdalen". Han fikk et barn med Berit Larsdatter utenfor ekteskap. Som skrivardreng var han sannsynligvis i tjeneste hos sorenskriveren/futen i Orkdal. For å bli skrivardreng måtte han ha vært skoleflink – og kanskje dro Hans Sjursen ut av bygda for videre utdanning? | _____, Hans Sjursen (86869372)
|
| 1452 | Hans Steffensen er født ca. 1664 på Hønvold på Byneset. Foreldrene dreiv gården fram til ca. 1683. Kanskje døde de omkring denne tiden, fordi matrikkelen opplyser om ny leilending på Hønvold det året. Det var ingen av barna som tok over etter foreldrene. Hans var 19 år i 1683 og var sikkert i tjeneste på en av gårdene i bygda. Kanskje var det på en av Berg-gårdene som lå i nabolaget for i 1700 hadde han tatt over drifta på Berg Jensstu Snauan 296/1 på Byneset. Han var da gift med Astrid Nilsdatter som kunne være datter til en Nils som eide en av de andre gårdene på Berg. Gården Berg Snauan nevnes i skattematrikkelen i 1647 som halvgård. Gårdsnavnet Snauan kommer av ordet «snaud» og beskriver at det var «et øde og snaut rum». På den tiden Hans fikk bygsel på gården var Berg oppdelt i 5 gårder. Berg-gårdene var sentralt plassert i beltet av gårder som har sine eiendommer fra midtbygda på Byneset og oppover mot skogen. Dette er en av de eldste gårdene i denne delen av bygda, og flere av nabogårdene er trolig skilt ut fra Berg oppigjennom hundreårene. På Berg er det gjort arkeologiske funn datert til yngre jernalder (ca. 550–1000 fvt). En vesentlig del av funnene er ulike typer smykker som har tilhørt en kvinne som ble gravlagt på Berg. Kvaliteten på smykkene tilsier at kvinnen må ha tilhørt samfunnets øvre sosiale sjikt. Sønnen Jens Hansen tok over bygselen da faren døde. I 1720, et par år etter Hans sin død, hadde gården 3 hester, 6 kyr, 2 sauer, 5 geiter og 1 gris. De fikk 4 barn: 1. Steffen Hansen, f ca. 1694, d 1764 på Skjøstad. Gift I i 1720 med Anne Olsdatter Skjøstad, f ca. 1685 på Skjøstad, d 1725. Gift II i 1726 med Guru Andersdatter Gaustad, f ca. 1692 på Gaustad, d 1778 på Skjøstad. 2. Jens Hansen, f 1697, d 1741. Tok over gården etter sin far. Gift i 1722 med Berit Olsdatter Kviset, f 1701 på Kviset, d 1765. 3. Guru Hansdatter, f 1702, d 1763 på Gaustad Thomasstu. Gift i 1738 med Thomas Thomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Thomasstu. Guru tok over Thomasstu da søsteren Ragnhild døde. Thomas tjente på Berg før han giftet seg med Guru Hansdatter. Han var gift 3 ganger. 4. Ragnhild Hansdatter, f 1705, d etter 1749. Gift i 1736 med Ingebrigt Kristensen Brådalen, f 1709, d 1753 på Gaustad Tomasstu. Bondefolk på Gaustad Tomasstu, Byneset. | Hønvold Berg, Hans Steffensen (I2470)
|
| 1453 | Hans tok over bruket Gimsen etter faren i 1749. I 1771 overførte han bruket til sin sønn Anders. | Gimsen, Hans Andersen (I1606)
|
| 1454 | Hans var bonde på gården Østhus i Soknedal. Det er ukjent om han vokste opp der eller hvor han kom fra. Hans ble hele 92 år gammel. I følge Amund Helland (Norges Land og Folk XIV, Søndre Trondhjem Amt, Soknedalen Herred, side 307) er betydningen av navnet blitt feiltolket: «Øfsthus, feilaktig skrevet Østhus, kommer ikke af austr, øst, men af Efsti. Øfsti, øverst.» Han mener at navnet henspeiler på at gården ligger øverst og dermed burde hete Øftshus. Sagnet sier at Øfsthus er en part av den gamle storgården Vagnhella – Vagnill. Joen Erikson Jamt har notert i 1672 etter informasjon av Arne Thoresen Hasselbraut, 86 år og Arne Bersvendsen Solberg, 84 år, at Øfsthus er ryddet og bygd «udj deris salige Faders Tiid och haver hand kiendt dem som disse Gaarder haver opbygd». Rydningsmannen var ein kar som het Vevlich på Øfstehus. Gården må derfor være ryddet og bygd etter 1530. Fra rundt 1650 ser det ut til å ha vært to bruk, og begge ligger under Prestebolet på Støren. Matrikkelen 1667 har to bruk med samme skyld, 1/2 spann. Da skoskatten ble pålagt 1711, hadde Bjørns sønn, Ole Hansen, dreng og taus gående på gården. Drengen fikk 6 Rdr. 2 ort og tausa 2 Rdr. i årslønn. Det er bare én bruker på Østhus i 1718 da karolinerne kom til gårds. Også her tok Armfeldts soldater for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På tinget i 1719 var skadetaksten 28 rdr. 8 skl. Hans Bjørnsen og kona (hette trolig Berit) hadde 5 barn: Bjørn Hansen, f ca. 1670, d 1736. Gift 1697 med Guru Sjursdatter Bordal, f 1670, d 1730. Bønder på Bordal. Ingeborg Hansdatter, f ca. 1670, d 1724. Gift 1713 med Endre Evensen Nyhuus, f 1665, d 1741. Bønder på Nyhus. Marit Hansdatter, f ca. 1671. d 1759. Gift 1705 med Even Sjursen Sveum, f 1673, d 1720. Bønder på Sveum. Ole Hansen, f 1673, d 1719. Gift 1702 med Siri Nilsdatter f 1677, d 1743. Tok over gården etter foreldrene til Ole. Bønder på Østhus. Berit Hansdatter, f 1679, d 1735. Gift 1703 med Arnt Jensen Skjærli, f 1681, d 1754, kvartermester og bonde i Skjærli og på Estenstad. | Østhus, Hans Bjørnsen (I158)
|
| 1455 | Hans var født på plassen Almlihåmmåren på Geitstranda. Han var født utenfor ekteskap og var etter den tiden et «uægte» barn. Mora, Berit Larsdatter døde på barselseng. Hans kom som dreng til Halsen og senere til Klomstein hvor han bodde da han giftet seg og fikk sitt første barn med kona Ingeborg Olsdatter i 1745. Hans var soldat da han giftet seg og forlovere var Elling Ofstad og John Hogness (Haugnes). Hans og kona Ingeborg dreiv gården Aunet på Geitastranda fra 1746–1756. I 1723 ble gården karakterisert som «Marchegaard, mislig til Korn, frostnem, god til eng – den ligger saa langt hen i Marchen». Han hadde med svigermora, Maren Hansdatter, til Aunet. Gården har to navn. Det offisielle er Hammerfjell, mens daglignavnet i bygda er Aunet. I lensregneskapet og matrikler ble navnet Hammerfjell brukt, mens presten som hadde nær kontakt med bygdefolket ofte skrev Aunet. Den enkleste måten å forklare bakgrunnen for navnene er at Hammerfjell er navnet på en mellomaldergård som lå der, men som ble øde og bosatt på nytt under navnet Aunet, dvs. Ødegården. Totalarealet på gårdsområdet er ca. 1600 mål. Eiendommen ligger kileformet klemt mellom Bjørnbeit i vest og Geita i øst. Trolig har Aunet hatt utmarka i sameie med disse gårdene. Navnet Aunsetermyra i Bjørnbeitmarka tyder på at gården har hatt seter der i nærheten, i ei felles utmark. Neste bygsler av gården Aunet, Erik Johnsen (f 1727, d 1802), kom fra gården Halsen på Geitastranda. Han fikk bygselbrev av John Thodal på gården Aunet sommeren 1756, ennå mens Hans bodde der med familien. Hans og familien flyttet ut fra bygda, men når og hvor de flyttet har jeg ingen informasjon om. Men familiene bodde sikkert sammen en tid, fordi sønnen Hans ble gift med Siri Nilsdatter fra Meistad i Børsa. Også kona, Marit Johansdatter f ca. 1735, til den nye brukeren kom derfra. Med Ingeborg fikk han 6 barn. Hans hadde ei datter, Ingeborg, før han giftet seg. Mor var Berit Johnsdatter Halsen. | Almlihåmmår Aunet, Hans Hansen (I872)
|
| 1456 | Hans var kvartermester/vaktmester ved major Arenfeldts kompani. I 1759 bodde de på Tomset i Strinda, som var sjefsgård under 9. batteri. Vedkommende sjef ble betraktet som Statens leilending. Hans var gift I med Berit Johnsdatter - 2 døtre er kjent. Hans ble gift II med Katrine Andersdatter Presthus (fra Strinda). (Ikke alle etterkommerne er kjent.) | Skjærli, Hans Arntsen (I984)
|
| 1457 | HANSENA HANSON (birth name: HANSINE OLSDATTER GARNES) was born on 30 June 1891 at the «husmannsplass» Bergstua, Inndalen in Verdal, Trøndelag, Norway. Baptized 13.09.1891 in Vuku Church, Verdal. She also was named Sena and Lena. She was the fourth child of Ole Halvorsen Tømmerås Garnes, b 29.06.1835, d 18.03.1919 and Karen Maria Andreasdatter Holmen, b 1854, d approx. 1940. When she was 27, her father died and Hansena was approx. 49 years when her mother died. She married Carl Hanson on 06.09.1915 in Stanley, North Dakota, USA. She died on 09.12.1949 in White Earth, aged 58. Buried 12.12.1949, White Earth Cemetery. Her husband Carl died on 01.06.1939, 10 years before her. Hansine's entire family emigrated to America in 1903 Hansine grew up on Bergstua in Inndalen, Verdal. Bergstua (gnr 224, bnr 5), has been a «husmannsplass» from a long time ago. The place also has its own place in Norwegian history, as it was at Bergstua that Major Eilerik Visborg defeated the forces of the Swedish Colonel Drakenberg in 1658 and thus contributed to Trøndelag being won back to Norway. Major Visborg also has his own statue at Steine, erected by the Inndal Youth Association in 1908. In 1903, Hansena's family (mother, father and 4 daughters) emigrated to Minnesota in the USA. Two years before, Hansena's sister Anne and brother Ole Konrad had emigrated to Campbell, Minnesota. In America the family called themselves Garness, but when they arrived they were registered as Bergstuen. For several years Hansena worked as a cook in the Great Northern Hotel in Williston, Williams County, North Dakota, and continued in that capacity in the Ogema Hotel in White Earth after she married Carl. Hansena lived in White Earth all her adult life, for almost 30 years. According to the obituary in «The Powers Lake Herald» 16.12.1949, the funeral service took place 12.12.1949 at White Earth Lutheran church. She died at Powers Lake hospital where, according to the death certificate, she was admitted the day before she died. On her death certificate, the date of birth is given as 2 July 1890. That must be wrong because according to the church register from Vuku church, Verdal, she was born on 30 June 1891. Hansine had 5 siblings, all born in Bergstua Hansine's parents Karen Maria Andreasdatter and Ole Halvorsen both had children with other partners before they married in Verdal in 1883. At the time of their marriage, they lived and worked on the farm Skavhaug Nedre in Verdal, but soon after moved to the «husmannsplass» Bergstua. In the 1891 census, Ole was registered as «Husmann» with land. Hansine's mother, Karen Maria, was born in 1854 at Ner-Holmen, Verdal, and was the daughter of unmarried parents Andreas Eriksen Ner-Holmen and Andrea Pedersdatter Indal. Hansine's father, Ole Halvorsen, was born in Meråker, Trøndelag, in 1835, son of the farmer Halvor Iversen Tømmeråsmo. He came to the farm Østgrundvald in Verdal in 1851 where he was «tjeneste-gutt». In 1859 he was «tjeneste-gutt» on the farm Steine in Verdal. In addition to Hansine they had 5 children, all born in Bergstua: 1. Anne Olsdatter, b 27.08.1883 d 28.11.1928. She emigrated to Campbell, Minnesota, in March 1901 and was married the same year to Bernt Martin (Ben) Breding, b 1872 at Bredingsberget, son of Bardo Olsen Breding. In 1903 they moved to Powers Lake in North Dakota and became farmers there. Anne died in 1928. In 1935, Bernt moved to Great Falls, Montana, where he died in 1951. 11 children, 8 of whom grew up. 2. Ole Konrad Olsen, b 30.09.1885, d 15.12.1966. He emigrated to Campbell, Minnesota together with his sister Anne in March 1901. We otherwise know about Konrad that he lived with his mother in Powers Lake in 1920 and 1930, and that he ran a milk business there. He died in Sunburst, Toole, Montana, on Christmas Eve 1966, unmarried. 3. Anna Pauline Olsdatter, b 27.04.1888, d 09.1966. Married in America in 1912 to Martin Olsen Enget. Martin was born in 1879 at Hellvald (Lassenget) to parents Ole Olsen and Marta Andersdatter. The family, who were Baptists, came to Elverhøy, a part of Øver-Hofstad farm in 1894, and the whole family emigrated to America by the turn of the century and took Enget as their family name. Martin emigrated in 1902. In 1910 he lived on his parents' farm in Coleville, Burke, North Dakota (by the way, neighbors with the Breding family). In 1920, Anna and Martin had probably taken over the farm from his father, because the residential address is the same as in 1910. They had 10 children. Martin died in 1955 and Anna in 1966, both in Powers Lake. 4. Olianna Olsdatter, b 27.06.1895, d 17.06.1982. In 1920 she lived with her sister Hansine in Powers Lake and worked at her brother-in-law's hotel. She was then married to Arthur F. Jensen, born ca. 1893 in Denmark. In 1930 they lived with three sons in Garness Township, Red Lake, Minnesota, where they had a farm. They had 4 children. She died in 1982 in Oklee, Red Lake, Minnesota. 5. Sofie Olsdatter, b 03.06.1898, d 01.1974. She lived with her sister Hansine in 1920 and worked in the same hotel. She then married Joseph Harry (Joe) Anderson, born 1898 in Sweden. Hansine had 4 half-siblings, one got a personal greeting from President Eisenhower Hansine had two half-siblings that her mother, Karen Maria, had before she married: 1. Anneus Ellingsen, born 1874 in Allmenningen, Verdal. Father: Elling Ellevsen Inndal Østre. Anneus Ellingsen emigrated to Osakis, Minnesota, in March 1901. His half-siblings Anne and Ole Konrad emigrated at the same time as Anneus. 2. Mette Anneusdatter, born 1879 at Haga, Verdal, died 1979. Father: Anneus Nilsen Høgnes, b 1853 in Stormoen). Married in 1897 to Anneus Olaussen Korsveggjerdet, b 1864. Lived at Korsveggjalet in Verdal, they had 8 children. Hansine also had two half-siblings that her father, Ole Halvorsen, had from his first marriage. Ole was «tjeneste-gutt» on the Steine farm, Verdal, when he was married for the first time in 1859 to Anne Olsdatter Hjeldevald, b 1831. Her parents were Ole Olsen Rognhaugen and wife Maren Bardosdatter Hjeldevald. Anne was the sister of Bardo Olsen Breding. Ole Halvorsen and his first wife was «husmann» in Garlia, a part of Garnes farm around 1860, and were there at least until 1879, because Anne died there that year. They had two children: 3. Ole Olsen, born 1859 at Hellanvald, d 1960. He served in the cavalry as a trumpeter and lived in Levanger in 1884, by the instrument maker Isaksen in Brogaden. He emigrated to America in 1886. He first settled in Minnesota, and was married in Fergus Falls in 1888 to his cousin Beret Marta Bardosdatter Breding, b 1865 at Hellanvald, daughter of Bardo Olsen Breding. She emigrated in 1887. In 1902 they came to Powers Lake in North Dakota at the head of a group of Baptists and started as settlers and lived there ever since. Ole Garnes became a pioneer for the settlers in Powers Lake. He opened a store and post office and was the first postmaster in Powers Lake. Beret Marta died in 1948, while Ole was 101 1/2 years old when he died in 1960. On his 100th birthday, he received a personal greeting from President Eisenhower and honors from the city and the US Postal Service. Ole and Beret Marta had 10 children. 4. Anna Olsdatter, born 1861 in Garlia, d 1947. She emigrated to Campbell, Minnesota, in 1889. In America, she was married to Andrew Becker, b 1866 in Iowa, and they had 7 children. They had a farm in Colville, Burke, North Dakota. Anna died in 1947 in Powers Lake, North Dakota, her husband died in 1944. ___ | Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
|
| 1458 | Hansine ble konfirmert 26. april 1885 i Our Saviour's Lutheran Church, Chicago. Hun fikk karakteren 2,5. Fødselsdato oppgitt ved konfirmasjon, 28.02.1871, stemmer ikke med fødselsdato da Hansine ble døpt i Frosta kirke 10.04.1871. Fødselsdato ved dåp var 05.03.1871. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012694205 | Gullberg, Hansine Gundersdatter (I2161)
|
| 1459 | Hansine Olsdatter ble født 30.06.1891 på Bergstua, Inndalen i Verdal. Hennes døpenavn var Hansine, døpt 13.09.1891. Faddere: Johannes Ellingsen, hustru Beret Anna Olausdatter Indalsvald, Odin Olsen og Maria Olufsdatter Indal, Hans Olausen Garnes og Julie Olsdatter Indalsvald. Hansine var det fjerde barnet til Ole Halvorsen Tømmerås Garnes, f 29.06.1835, d 18.03.1919 og Karen Maria Andreasdatter Holmen, f 1854, d ca. 1940. Hun hadde en bror (Ole Konrad Olsen Garnes, f 30.09.1885, d 15.12.1966) og fire søstre: Anne Olsdatter Garnes, f 27.08.1883, d 28.11.1928, Anna Pauline Olsdatter Garnes, f 27.04.1888, d 09.1966, Olianna Olsdatter Garnes, f 27.06.1895, d 17.06.1982 og Sofie Olsdatter Garnes, f 03.06.1898, d 01.1974. Da hun var 28 år døde hennes far og Hansine var ca. 50 år da mora døde. Hun giftet seg 06.09.1915 i Stanley, Nord-Dakota, USA, med Karl Marius Hansen Søpstad, f 11.04.1886, d 01.06.1939. Hun hadde fire barn med Karl Marius: Ralph Hanson, f 23.08.1916, d 17.09.1989, Harry Oliver Hanson, f 09.10.1918, d 20.08.2005, Bernice Hanson, f 21.10.1921, d 22.05.2013, Laverne Harriet Hanson, f 01.10.1924. Hun døde i 09.12.1949 på sykehus i Powers Lake, Nord-Dakota, 59 år gammelø. Hun ble gravlagt 12.12 på White Earth cemetary, Mountrail County, Nord-Dakota. Hennes ektemann Karl Marius døde 01.06.1939, 10 år før henne. Hansine vokste opp på husmannsplassen Bergstua i Inndalen, Verdal kommune. Bergstua (gnr 224, bnr 5), eller «Bergstuggu» som plassen blir kalt i dagligtale, har vært husmannsplass fra langt tilbake. Stedet har også sin egen plass i Norgeshistorien, da det var ved Bergstua at major Eilerik Visborg nedkjempet styrken til den svenske oberst Drakenberg i 1658 og dermed bidro til at Trøndelag ble vunnet tilbake til Norge. Major Visborg har for øvrig fått sin egen bauta ved Steine, reist av Indal Ungdomslag i 1908. Bergstua forble husmannsplass helt til 1918, da ble den utskilt som selveierbruk. Arealet var ca. 20 da. dyrket mark og ca. 40 da. skog. Hansines familie forlot Bergstua i 1903 og familien emigrerte til Amerika. Mora og faren tok med seg Hansine (13 år) og hennes tre søstre og dro først til Minnesota og deretter til Powers Lake, Nord-Dakota. To år før hadde Hansines søster Anne og bror Ole Konrad emigrerte til Campbell, Minnesota. I Amerika kalte familien seg for Garness. Hansine ble boende i White Earth hele sitt voksne liv, i nesten 30 år. I følge nekrologen i «The Powers Lake Herald» 16.12.1949, ble begravelsesseremonien holdt 12.12.1949 i White Earth Lutheran church. Hun døde på Powers Lake hospital hvor hun i følge dødsattesten ble lagt inn dagen før hun døde. ___ | Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
|
| 1460 | Har bare fødsels- og dåpsinfo om John Olsen. Faddere var Auden Enlid og Marit Hestflått. | Hestflått, John Olsen (4034816)
|
| 1461 | Har bare fødsels- og dåpsinfo om Karen Larsdatter. | Enlid, Karen Larsdatter (48752416)
|
| 1462 | Har funnet hennes dåpsnotis i kirkeboka, men umulig å tyde datoen pga svakt trykk. | Anne Margrethe Elisabeth Johannesdatter (88007530)
|
| 1463 | Har ikke flere opplysninger om Kari. | Skjervan, Kari Olsdatter (32742625)
|
| 1464 | Har ikke flere opplysninger om Kari. | _____, Kari (62168696)
|
| 1465 | Har ikke flere opplysninger om Michel. | Hetta, Michel Mathisen (30879676)
|
| 1466 | Har ikke funnet fornavnet hennes, men har informasjon om tre av søstrene. Datteren Marit Johnsdatter står oppført som søsterdatter av to av hennes søstre. Vi må gå ut fra at hun hadde barn med John, i og med at datteren het Johnsdatter. Men om de var gift eller hvor de bodde har jeg ikke funnet informasjon om. | _____, Hansdatter (I817)
|
| 1467 | Har ikke funnet navnet på datteren. | Storbukt, Hansdatter (Qvæn) (59745446)
|
| 1468 | Har ikke funnet noen sikre opplysninger om Ole. Navnet har jeg tatt fra at datteren heter Ingeborg Olsdatter og at hun kom fra Haugnes da hun giftet seg. | Haugnes, Ole (I2507)
|
| 1469 | Har ikke mer info om Karen NIlsdatter, men hun nevnes i skiftet etter mora i 1708. | Hugdal, Karen Nilsdatter (76790748)
|
| 1470 | Har ikke opplysninger om hennes død. | Høstad, Randi Pedersdatter (76780204)
|
| 1471 | Har ingen andre opplysninger om Kari Larsdatter enn at hun var nevnt som "ugift Løspige". | Enlid, Kari Larsdatter (47548280)
|
| 1472 | Har ingen annen informasjon om partneren enn at etternavnet var Thomas. De fikk 1 barn som jeg ikke vet navnet på. | Hostland, Jacqueline Violet (19532595)
|
| 1473 | Har ingen flere opplysniger om John Olsen. | Meistadhaugen, John Olsen (75539981)
|
| 1474 | Har ingen flere opplysninger om Anders. | Esp, Anders Andersen (95342323)
|
| 1475 | Har ingen flere opplysninger om Halstein. | Husdal, Halstein Olsen (34223760)
|
| 1476 | Har ingen flere opplysninger om Marit. | Esp, Marit Andersdatter (12039552)
|
| 1477 | Har ingen flere opplysninger om Ola. | Husdal, Ola Olsen (70878626)
|
| 1478 | Har ingen flere opplysninger om Oluf. | Berg, Oluf Jensen (68143649)
|
| 1479 | Har ingen flere opplysninger om Randi enn at hun ble født på Esp. | Esp, Randi Andersdatter (68415166)
|
| 1480 | Har ingen nærmere opplysninger om Even. | Skauan, Even Jensen (55398357)
|
| 1481 | Har ingen nærmere opplysninger om henne. | Kirsten Olsdatter (29104936)
|
| 1482 | Har ingen nærmere opplysninger om Ingeborg Jensdatter. | Skauan, Ingeborg Jensdatter (89508606)
|
| 1483 | Har ingen opplysninger om foreldrene til Anne, eller hvor hun er født. | Anne Pedersdatter (I1089)
|
| 1484 | Har ingen opplysninger om hvor Gjertrud tok veien. Hun ble 54 år. | Moe, Gjertrud Estensdatter (I1740)
|
| 1485 | Har ingen opplysninger om hvor Kirsti vokste opp. | _____, Kirsti Olsdatter (I304)
|
| 1486 | Har ingen sikre opplysninger om når Siri var født eller hvor hun var fra. Hun ble bondekone på Eidsmo i Skaun da hun giftet seg med Haldor. | _____, Siri Sjursdatter (I545)
|
| 1487 | Har kun fødselsår som info. | Reppa, Nils Mikkelsen (71730990)
|
| 1488 | Harald var fra Narvik. Han var bestyrer på Telneset stasjon i følge Ofotens Tidende 26.08.1939. I følge avisa Fremover 22.03.1950 ble Harald ansatt som stasjonsmester på Telneset stasjon, Trondheim distrikt. Da han døde står han omtalt i Ofotens Tidende 11.12.1980 som: ...stasjonsmester Harald Johnsen er død 76 år gammel. For oss alle som kjente denne trauste hederskaren kom meldingen om hans plutselige bortgang som et sjokk." | Johnsen, Harald (I1106)
|
| 1489 | Hedly fikk en datter, Nancy, med Nanna Jørgine 19. juli 1938. De var ikke gift. Hedly giftet seg på Skjervøy i 1945 med Bertha Jonette f Vestgård. Hedly og Bertha fikk 2 barn. | Eliassen, Hedly Normann (67879828)
|
| 1490 | Helga bodde hos sine foreldre i Brattørveita 13 a i 1940. I 1948 bodde hun og mannen sjåfør Karl i Ilevollen 3c | Lyngen, Helga Johnsdatter (I113)
|
| 1491 | Helge nevnes som en av to brukere på Rye i 1690. Helge Jørgensen Rye har Rye Oppigård og Rabben, og Anders Rye bruker Rye Mellom og Sandan (som da var øde). Ved Manntallet i 1701 var Helge bruker av Rye sammen med sønnen Bent. Folketellingen (Manntallet) i 1701 over mannspersoner og gutter over 2 år viser: Helge Jørgensen Rye, 70 år, (død 1705) bygsler Rye Oppigard og Rabben - dragongård. Barn, som er nevnt ved Folketellingen 1701. Folketellingen registrerte kun mannspersoner over 2 år, så det var nok flere barn i familen: 1. Bent Helgesen, 40 år, tidligere Rytter og bygsler sammen med sin far. 2. Mogens (Mons) Helgesen, 30 år og soldat. (Kom senere til Hangeråsen). 3. Jørgen Helgesen, 24 år. Tjenestegjør i militsen sønnenfjelds. Frem til 1706 var Bent og Helge Rye bygslere av hele Rye, men da overtok Ole Johnsen bygselen over Rye Mellom. I 1723 er det ny matrikulering som viser: Rye Oppigard: Dragonkvarter med soldatlegd. Utlagt til tjenestehold i 1689 for Gauldalske kompagni. Oppsitter Bent Helgesen Rye. Eiere Assistentråd Schøller 1 sp. 2 øre og Byneset kirke 1 øre, tilsammen 2 spann. Bent Helgesen bygsler også Rabben 1 spann. Eier her er også Schøller. I 1730: Tinglest skjøte fra Schøller til Helge Bentsen Rye på Oppigard 1 spann 2 øre, salgssum 280 riksdaler. Byneset kirkes part er holdt utenfor handelen. I 1732 tinglest skjøte på Rabben 1 spann til Helge Rye for 265 riksdaler, et beløp han delvis måtte låne av sogneprest Krantz. Bent og Helge Rye hadde imidlertid fortsatt leiet Kristspannet eller Bispespannet som er Rye Sanden. Men i 1729 kjøpte Ole Johnsen bygselsretten til Sanden. Dette førte til sak i Tinget, og sorenskriverens kjennelse ble at Bent Rye ble Ole Ryes leilending. I 1735 reiste Ole Johnsen åbosforretning på Tinget ovenfor Bent Helgesen og sønnen Helge Bentsen. Han ville vite hvor husene, stue, fehus og stall på gården Sanden var blitt av mens Bent Helgesen var bygsler. Helge Rye svarte da på Tinget at landdrotten, ham selv og hans far Bent hadde delt husene mellom seg, og at før hadde Sanden "vært så godt som øde for bygninger til fornødenhet på denne gard som Ole Jonsen har bekommet". Ole Johnsen ville imidlertid føre tingsvitner på at Bent Helgesen hadde latt bygningene forfalle. Helge Bentsen kom derfor med en kontrastevning, han støttet seg til kongelig forordning av 1723 om leilendingers forkjøpsrett, og at han og hans far var blitt forbigått ved Ole Johnsens kjøp i 1729. Han var imidlertid villig til å kjøpe Sanden for 120 riksdaler (det samme beløp som Ole Johnsen hadde betalt) hvis Ole Johnsen ville utlevere skjøte. Ole Johnsen avslo, og forlangte selgeren assistentråd Schøller stevnet for å forsvare forbigåelsen. Det fremgår ikke noen dom i åbosaken, men sorenskriveren konkluderer med at Helge Rye er Ole Ryes leilending. Helge Bentsen Rye viste i all sin ferd at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygden, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene gav også rang og respekt. Ole Johnsen Rye ble en aktet og ikke minst holden mann. Foruten Rye Mellom, Kristengård inkl. Rønningen 1 sp. 1 øre 12 marklag og Sanden 1 spann, kjøpte han i 1722 Bodsberg Østre av sin bror, som også het Ole, f 1674. Fra et ting på Byneset i 1696 heter det: "Helge Ryes paaboende gaard Rye bruges hannem og hans sønn Bent imellom som er rytter. Er saaledes Rye efter alt 4 1/2 spand, deraf har faderen bøxlet 2 spand 19/3 1681. Samme 2 spand er af Comissionen udlagt til ryttergaard. Sønnen Bent har bøxel paa 1 spand før han ble ryrter 10/1 1688. De 1 1/2 spand uten bøxel bruges af dem begge for en viss aarlig affgifft." På samme ting ble ødegården Rye med skyld 1 spand som var kongens eiendom og som var brukt mot en skatteavgift, frembudt til en som ville overta den uten skyld, men ingen var interessert, lot det til. Helge er nevnt med 2 koner, men det finnes ingen dokumentasjon om hvem av dem som var barnas mor. 1. kone: Anne Bengtsdatter. 2. kone: Randi, f ca. 1620–32, d 1702. Helge fikk 3 barn som er kjent, i følge manntallet 1701: 1. Bent Helgesen, f 1658, d 1747. Se også neste gårdmann. Gift med Berit Johnsdatter, f 1668, d 1765. 2. Jørgen Helgesen, f 1667. Var utdannet militær, senere muligens vekter i Trondheim. 3. Mons Helgesen, f 1671, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. Gift i 1702 med Maren Andersdatter By, f 1679 på By, d 1758 på Hangerås. Rye Gårdsnavnet Rye er en sammensetning med vin, "eng eller beitemark", mens førsteleddet enten kan være rud, "rydning", ruga, "dynge" eller kornslaget rug. Vin-navnene kan gå tilbake til rundt Kristi fødsel, men har vært produktive over er langt tidsrom, til rundt år 1000. Rye ligger som nabogård til By, og er trolig skilt ut fra denne alt i eldre jernalder. Dette betyr at Rye må være etablert som egen driftsenhet før midten av 500-tallet. I Aslak Bolts jordebok fra rundt 1430 omtales tre bruk på Rye, og disse var bygslet for til sammen 2 spann og 1 øre. De tre Rye-gårdene var i 1661 skyldsatt for til sammen 6 spann, og gården var krongods. Høy landskyld og høy bruksdeling underbygger inntrykket av at Rye hører med i det eldste sjiktet av gårder i denne delen av bygda. | Rye, Helge Jørgensen (21093458)
|
| 1492 | Helge var en kreativ kar og malte mange malerier, bl.a. | Mikalsen, Helge (I1793)
|
| 1493 | Helle døde ung. | Brendsel, Helle Sivertsdatter (I2242)
|
| 1494 | Helmine Olava vokste opp på gården Mark på Bindalshalvøya. Før hun giftet seg med Ole Mathias Pedersen i 1866 var hun taus hos Søren Sverdrup på Fiskerosen. Helmine bodde midlertidig på Trælnes da hun døde av tarmslyng. Hjemsted var oppgitt til Sandnessjøen i Stamnes. Sannsynligvis bodde hun hos sønnen Henrik Kristian den siste tiden. | Mark, Helmine Olava Petersdatter (I387)
|
| 1495 | Helovise flyttet til Vardø i 1903. | Moen, Helovise Ingardine Margrete Olsdatter (I2006)
|
| 1496 | Hembygdsföreningen i Hackås lät år 1978 resa en minnessten över riddaren Örjan Karlsson. En annan ättemedlem som avancerade till högfrälset var Örjans brorson biskopen Karl Jensen, Hamar, senare med tillnamnet Jemt. Örjans son Karl Örjansson var väpnare. Han föddes omkring 1440 och dog 1484. En flisa av hans gravsten finns kvar i korabsidens golv i Hackås kyrka. Delar av vapnet och hjälmprydnaden kan urskiljas. Av Göran Pedersson i Hov får vi i ett brev ställt till Samuel Skunck 1675 veta att ”stora likstenen med Skunckewapn pågräfvet” redan då fanns på Hackås kyrkogård. Dess latinska inskrift löd i översättning: ”Här ligger Carolus Georgii, herre till Hov och Billsta, som avled 1434” (1474). Namnet på Karl Örjanssons första hustru är ej känt. Makarnas son Örjan Karlsson föddes omkring 1470. ”Yrian i Hof” blev också han väpnare. Han gifte sig före 1529, men brudens namn är okänt. Fale Burman skrev omkring år 1800: ”Skuncken, som bodde på Hof i Hackås 1490, förde stor stat. När han stod brudgum i Hackås kyrka var rött kläde utbrett på vägen. Norske ståthållaren Vincenc Lunge skrev 1529 ett brev till Örjan och berömde hans förhållningssätt gentemot ärkebiskop Olofs försök att tvinga ståthållaren att överge länet samt tackade vidare för den goda förplägnad och allt gott som blev honom bevisat så han senast var i Jämtland. Örjans son Peder Örjansson var född omkring 1515. Han var länsman i Hackås och benämns år 1546 också lagrättsman. Hustruns namn var Kirstin, enligt min källa sannolikt dotter till Nils Björnsson och hans hustru Sigrid i Enånger (X). Kristin ”levde enka” 1554 och hövitsmannen över Jämtland Jens Tillufsen Bielke ”tog henne och hennes barn i sitt hägn för deras gods och penningar i Hof”. | Skancke, Örjan Karlsson (I731)
|
| 1497 | Hennes barn før ekteskap, med Knut Arntsen Berg, f 1738 på Berg Knutstu, d 1763: 1) Knut, f 1763. 2) Karen gift i 1771 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen. Karen Pedersdatter ble gift med enkemann Lars Jørgensen Langørgen i 1771 på Langørgen Nedre. | Høstad, Karen Pedersdatter (1931696)
|
| 1498 | Hennes foreldre giftet seg i Støren kirke 13.07.1868 og Ragnhild ble født i Budalen året etter. Men hennes mor døde i Budalen da Ragnhild var bare 3 år gammel, i 1873. Året etter giftet faren seg II og da bodde de i Orkdalen, Kvåle Øvre. Ragnhild ble gift med Erik Ellevsen Svardal og de var bondefolk på Storrøsgjerdet i Støren. Ragnhild og Erik fikk 7 barn. | Moaløkken, Ragnhild Pedersdatter (I2885)
|
| 1499 | Hennes foreldre var Iver Baardsen og Marit Nielsdatter. Bekreftet ved funnet av følgende skiftedokument (høyre side): http://arkivverket.no/URN:sk_read/25020/247/ . I matrikkelen for 1723 er det opplysninger om Iver Baardsen på Rawelsnes: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39221/12/ (søkbar matrikkel: http://flowerpot.myftp.org/slekt/index27.html). På side 85 i "Bjørklund, Ivar: Fjordfolket i Kvænangen" 1742 Morten på Söer Strömmen og Ivar på Ravelsnes: http://www.nb.no/nbsok/nb/0669f53c16829 ... d1338e1#95 | Ravelsnes, Marit Iversdatter (I3226)
|
| 1500 | Henriette ble gift i 1896 med Alfred Mortensen og bodde i Nedre Dale, Sømna. | Moen, Henriette Petrine Olsdatter (I2008)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.