Høve-flokken
Notater
Treff 1,451 til 1,500 av 4,973
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1451 | Gunhild ble gift 26.11.1866 i Støren kirke med Arnt Johansen Storrøsæter (f 1840, d 1923). De fikk 8 barn. De var plassfolk på Svardalsås under Nordisu Svardal som de tok over i 1877. Da Gunhild døde i 1882 giftet Arnt seg II med Berit Arntsdatter Haugen (f 1841, d 1921). De fikk 2 barn. | Svardal, Gunhild Pedersdatter (I2911)
|
| 1452 | Gunhild døde som spebarn. | Syrstad Oppigard, Gunhild Johnsdatter (I1829)
|
| 1453 | Gunhild Ellevsdatter ble døpt i Budal kirke, faddere var Kari Ingebrigtsdatter Bakken, Kirsti Olsdatter Enodd, Marit Olsdatter Moum, Ole Johnsen Svardal, Johan Johansen Bakken og Arnt Svendsen Bjerkli. Gunhild vokste opp på Svardal i Budal. Hun giftet seg med John Kristiansen Refseth 14.06.1899 i Nidarosdomen i Trondheim. Vielsen ble forrettet av stiftsprost Angell. Forlovere var "Brudens fader" og gårdbruker Peder Refseth. John var fra gården Refsetgjelan på Rognes og han fikk kjøpt gården av sin far Kristian og onkelen Peder i 1900 for 1000 kroner samt kår til foreldrene og onkelen. Skjøte er datert 24.07.1900 og tinglyst 27.10.1900 Gunhild var gårdbrukerkone på Refsetgjelan, Rognes fra 1900 til hun døde av tuberkulose i 1927. Også hennes mann døde av tuberkulose året etter. De fikk 4 barn: 1. Marit Refseth, 1900–1985. 2. Kristian Refseth, 1902–1936. 3. Ellev Refseth, 1903–1986. 4. Anders Refseth, 1907–1982. | Svardal, Gunhild Ellevsdatter (I216)
|
| 1454 | Gunhild Evensdatter vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Hun døde ung. | Syrstad, Gunhild Evensdatter (I1835)
|
| 1455 | Gunhild flyttet fra grenda. | Bones, Gunhild Olsdatter (I399)
|
| 1456 | Gunhild Gulbrandsdatter vokste opp på gården Børset på Flå i Melhus. Hun var da 4. generasjon på gården. Det var hennes yngste bror Nils Gulbrandsen som tok over gården etter foreldrene. Gunhild ble gift med gårdsgutten på Borten Øvre og kom dit. Børset (gnr. 11, bnr. 1) har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Opprinnelig tilhørte gården erkebispestolen, og den ble nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1420. Navnet «Børset» har røtter i ordet «borg», som trolig refererer til en bygdeborg eller høyde egnet for å anlegge en slik borg. Gården har hatt ulike eiere og brukere gjennom århundrene, inkludert kronen og private eiere. Børset har hatt varierende skyld og avgifter over tid. I 1647 var skylden 2 øre, og den ble revidert til 4 daler i 1836. Børset har vært drevet av flere generasjoner av familier, med opplysninger om brukere og avgifter nedtegnet fra 1500-tallet og fremover. Gården ble delt og solgt flere ganger, og i 1865 ble den delt i to deler, hver med sin egen bruker. Børset hadde også en seter ved Stordamvatnet, men denne ble avstått til en annen eier på 1840-tallet mot vederlag, inkludert ei tønne brennevin. Børset hadde to husmannsplasser: Borsetsveet og Fallan. | Børset, Gunhild Gulbrandsdatter (I1254)
|
| 1457 | Gunhild Jakobsdatter var fra gården Storbudal. Gunhild giftet seg ca. 1709 med Ole Mathiasen Kjønnås. De fikk 5 barn. | Storbudal, Gunhild Jakobsdatter (56609791)
|
| 1458 | Gunhild Johansdatter vokste opp på gården Bakken i Budalen. Hun ble gift med Nils Johnsen Svardal 19.03.1787. De var først husmannsfolk i Nordistu' Svardal, men ble brukere i Sør-Enlien (Nordistu') ca. 1790. De fikk 8 barn. Da Gunhild døde var alderen oppgitt til 79 år i kirkeboka. | Bakken, Gunhild Johansdatter (I2923)
|
| 1459 | Gunhild Johnsdatter ble døpt i Budal kirke, faddere var Ole Enodden og Kari Enodden. Hun vokste opp på Svardal i Budalen. Gunhild ble gift med Ole Larsen fra Melhus i 1776 og de tok over bygselen av hennes hjemgård Svardal, etter hennes far. I Gunhild og Oles tid var de fortsatt leilendinger på Svardal. Da sønnene John og Lars tok over i 1810 fikk de auksjonsskjøte i Fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo, kjøpesum 1950 rdl. Sønnene delte gården samme år i Systuen og Nordistu. Svardal hadde «heimseter» først der det ennå heter Seterlia, men senere flyttet ned til Svarttjønna. Det ble «langseter» i Endalen omkring 1740-årene. Der lensmann Even Røttum «haver befunden» at der høstes 2 læss foder. På Svardal var det i lang tid framover husvære og gardsle i det tradisjonelle mønster fra gammeltida. Og til alle tider stor ferdsel gjennom husklyngene. | Svardal, Gunhild Johnsdatter (I93)
|
| 1460 | Gunhild Larsdatter vokste opp på gården Voll i Budalen. Hun kom til Nord-Enlien da hun giftet seg I med sitt søskenbarn Lars Audensen 08.07.1759 i Budal kirke. De var bondefolk i Nord-Enlien, men Lars døde allerede i 1767. Gunhild var gravid med deres 4. barn da mannen døde. Gunhild var bare 31 år da hun ble enke og hadde beilere. Slekten var gjev, så det måtte bli en mann av god stand. Hun giftet seg II i Budal kirke 20.06.1768 med den yngre landevernsoldaten Ingebrigt Johnsen (f 1743 på Hestflått, d 1801). Han var en livlig ung mann, men ble en dyktig gårdbruker og bidro til å styrke slekten igjen. Gunhild og Ingebrigt fikk 8 barn. | Voll, Gunhild Larsdatter (I643)
|
| 1461 | Gunhild Olsdatter vokste opp på gården Skain i Soknedal som hennes fars slekt hadde drevet i mange år. Hennes farfar Oluf Olufsen (f ca. 1634, d før 1696) var driver der og Gunhilds far tok over etter sin far. Gunhild hadde 6 søsken, 5 søstre og en bror. Det var hennes bror, Endre Olsen, som tok over Skain etter sin far. Da hun døde var alderen oppgitt til 60 år. | Skain, Gunhild Olsdatter (I1120)
|
| 1462 | Gunhild Olsdatter, f 1796. Døpt 2. juledag 1796 i Byneset kirke. | Bosberg, Gunhild Olsdatter (38652528)
|
| 1463 | Gunhild Rasmusdatter fikk en datter utenfor ekteskap med Peder Steffensen Enodd. Gunhild skrev seg for Kolmoen da hun døde 68 år gammel. Før Peder giftet seg hadde han en datter, Else, med Gunhild Rasmusdatter Stensås, f ca. 1670, d 1738, fra Soknedal. Hun ble døpt 1709 i Soknedal kirke. | Stensås, Gunhild Rasmusdatter (50671130)
|
| 1464 | Gunhild Sevaldsdatter ble født på Høstad. Gift i 1802 med Simen Andersen Skjøstad. Se også Flakrønningen. | Høstad, Gunhild Sevaldsdatter (99570352)
|
| 1465 | Gunhild var bare 15 år da hun døde. | Haugen, Gunhild Zakariasdatter (I1197)
|
| 1466 | Gunhild var fra gården Storrøsæter i Budal. Hun var bare 17 år da hun giftet seg – og døde allerede 27 år gammel. Hun og Ellev fikk 6 barn. Ellev vokste opp på gården Bakken i Budal. Folket på Bakken har opp gjennom tidene markert seg i bygda. Ellev giftet seg på nytt tre år etter Gunhild døde og fikk ett barn med den nye kona. | Familie: Ellev Johansen Bakken / Gunhild Pedersdatter Storrøsæter (F34)
|
| 1467 | Gunhild var født på gården Storrøssæter i Budalen som hennes farfar fikk kjøpt av rådmann Hans Hornemann i 1738 for 50 riksdaler. Navnet på gården tyder på at Storrøsæter en gang var sæter under Storrø. Gården ligger 532 meter over havet og den grenser opp mot Storrøsvaldet i nordvest, Svardalsvaldet i øst, og Setergården i Hauka (Soknedalen) i vest. De første navngitte personene på gården, Jens Storrøsvoll og Kjersti, nevnes i forbindelse med Koppskatten 1645. Det er sannsynlig at Jens var en yngre sønn fra Storrø som fikk slå seg ned her. I 1657 er Kjersti enke og hun skatter for ti storfe, fem sauer og tre geiter. I gruvetida bodde det berggeseller på gården, og gården leverte trekull og setteved. Peder Iversen Storrøsæter (Gunhilds oldefar) kom med krav på 14 courantdaler etter at Håkkådalsgruva ble nedlagt. Gunhild giftet seg 17 år gammel med 31-åringen Ellev Johansen Bakken 16. mars 1794 i Budal kirke. | Storrøsæter, Gunhild Pedersdatter (I85)
|
| 1468 | Gunhild var gårdkone i Borstu Grytdal. Gunhild giftet seg to ganger. Hun ble først gift med Iver Larsen Rønningen (f 1694, d 1741) 19. oktober 1721 i Støren kirke. Iver Larsen døde i 1741 og Gunhild giftet seg på nytt 2. januar 1744 i Støren kirke med Esten Johnsen Røttum. Gunhild var da 41 år og Esten 44 år. Gunhild holdt lenge i «trådene» på gården Gunhild giftet seg første gang 19. oktober 1721 med Iver Larsen Rønningen (f 1694, d 1741) og de tok over gården fra hennes far, Ole Johnsen Grytdal. Selv om de hadde tatt over gården var det Gunhilds far, Ole Johnsen, som stod ved roret enda i matrikkelframlegget 1723. Iver var bruker i 1738 da løytnant Ramshardt beskyldte ham for tiendesvik, og den gode Iver fant det best å legge til ei halv tønne korn og to ort i penger. Iver ble ingen gammel mann. Allerede i 1741 (gravlagt 30. mars) hadde han lagt inn årene, og enken Gunhild svarte skoletoll samme året for dreng og taus med 10 skilling. Selv om Iver ikke ble gammel rakk de å få ni barn. Gunhild fant det for stridt å stulle alene og i 1744 giftet hun seg igjen med Esten Johnsen Røttum. Og de dreiv gården til våren 1752. Da giftet eldste sønnen fra Gunhilds første ekteskap, Ole Iversen, seg med Kari Evensdatter fra Nordstu på Refset, og de tok over gården. Da Ole skulle skrives ut til militærtjeneste i Sleswig-Holstein ble han fritatt fordi han var «gift og gaardbrugende». Men allerede 1762 hadde Ole gjort sitt siste dagsverk. Enken Kari så seg ikke råd for å drive den tungvinte gården alene og knapt året etter sto hun igjen foran alteret med Nils Arntsen. Nils var fra plassen Snøansengen under Snøan. Bestemoren Gunhild hadde nok ikke gitt fra seg hele myndigheten da sønnen Ole fikk ta over. Det var hun som 8. februar 1777 skjøtet halvparten av gården Borstu Grytdal 4 1/2 marklag til sønnesønnen Iver Olsen. Og han gav henne kår på livstid. | Grytdal, Gunhild Olsdatter (I64)
|
| 1469 | Gunhild var gift I med Anders Andersen Stensåsflotten og II m Ola Guldbrandsen. | Kåsen, Gunhild Larsdatter (91212944)
|
| 1470 | Gunhild var gift med enkemann Ola Rasmussen Duvsten, f 1746, d 1816. | Kåsen, Gunhild Johnsdatter (81500371)
|
| 1471 | Gunhild var gift med Per Persen og de var bondefolk på Sørgården Singsås. Hun satt som enke da hun betalte koppskatt for seg selv og to sønner i 1645. | _____, Gunhild (76113082)
|
| 1472 | Gunhild vokste opp på gården Koth i Singsås og flyttet til gården Systu Haugen da hun giftet seg med gårdsgutten der. Gunhild Olsdatter Koth, sin slekt kom fra gården Koth (Kott) i Singsås. Gårdsnavnet betyr «lite hus» og en teori går ut på at gårder med kott i navnet (Kottsøy er et annet eksempel), kan være ryddet av frigitte træler og trælevesenet. Dette stammer helt tilbake til 1100-tallet og gården kan ha sitt opphav så langt tilbake. Småbrukere er også kalt «kotkarl». Navnet Kott vitner iallefall om trange tider for bureiseren. Vår slekt på gården Koth kan vi spore tilbake til ca. 1620. Da tok en lngebrigt (sannsynlig Gunhilds farfar) over gården og fra han stammer visstnok folket der i lang tid. Sønnen Ola Ingebrigtsen, Gynhilds far, hadde gården etter han. I 1645 var det to Ola i Kott. I tillegg til de og kona på gården, var to kvinnfolk med i koppskatten. Gullaug og Kirsti. Eier av halve gården den tiden var Ola Geving i Stjørdalen, som også eide Støvran i Soknedal. Dette var fra sist i 1650-årene og til ca. 1670 og Kotts-folket måtte bygsle denne halvparten, men i de siste årene sine var igjen faren til Gunhild selveier av hele gården. 1657 var buskapen i Kott 16 hester og kyr, 9 geiter og 10 sauer. I 1667 er kornproduksjonen satt til 8–9 tønner og gården kunne vinterfø 6 melkekyr, i tillegg til andre husdyr. | Koth, Gunhild Olsdatter (I1204)
|
| 1473 | Gunhild vokste opp på gården Nord-i-Nordistu i Haukdalen. Gunhild hadde to brødre, Sivert (f 1709, d 1756) og Ole (f 1712, d 1772). Ole finnes et annet sted i slektstreet, under familien Siri Pedersdatter Moumsgjerdet (f 1715, d ?) og Ole Nilsen Hugdal. Foreldrene til Gunhild og Ole er dermed direkte stamfedre i 5 ledd til Marit Ellevsdatter Aunøien (f Svardal 19.09.1871) sine foreldre. Gunhild døde bare 32 år gammel på Svardal i Budal. I kirkeboka er Gunhild oppført som «Joen Sverdals qvinde 32 aar» da hun døde. Hun døde sikkert i forbindelse med fødsel. Også barnet døde bare en uke gammel, gravlagt 6. juni 1751. Gunhild ble gravlagt 4 uker senere. Gunhild og John fikk 4 barn: 1. Hans Johnsen Svardal, f 1744, d 1765. 2. Nils Johnsen Svardal, f 1746, d 1750. 3. Kari Johnsdatter Storrøsæter (Svardal), f 1749, d 1829. 4. NN Johnsen Svardal. | Hugdal, Gunhild Nilsdatter (I1917)
|
| 1474 | Gunhild vokste opp på gården Voll i Budal. Hennes mor var fra gården Storbudal og familien har aner tilbake til disse gårdene så langt tilbake som kildene finnes. | Voll, Gunhild Jensdatter (I1311)
|
| 1475 | Gunhild vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Hun var oldebarnet til Lisbet som var opphavet til navnet på setra. Gunhild var gift 3 ganger: Gift I i 1715 med Angrim Ellingsen Lefstad (f ca. 1689, d 1718), II i 1719 med Ola Johnsen Sim (f ca. 1683, d 1719), III i 1720 med Jens Persen Storset (f ca. 1694, d 1776). Hun fikk 2 barn i første ektekap, ingen i andre og 3 barn i tredje ekteskap. Gunhild kom til gården Lefstad i Skaun da hun giftet seg med gårdsgutten der, Angrim Ingebrigtsen. De ble gift i 1715 og Angrim tok da over gården etter foreldrene. Hans forfedre hadde da sittet på gården i over 100 år. Men Angrim døde allerede 29 år gammel i 1718. De fikk 2 barn: Elling Angrimsen Lefstad (f ca. 1716) og Angrim Angrimsen Lefstad (f 1718). Gunhild tok da over gården og giftet seg på nytt i 1719 med Ola Johnsen Sim. Han var sønn til lensmann John Olsen Sim som er min 4 x tippoldefar. I ungdommen hadde Ola tjent hos hytteskriveren (regnskapsføreren) på Svorkmo. Han var korporal i infanteriet. Men Gunhilds ekteskap med Ola ble veldig kortvarig, for han døde samme året de giftet seg. Da måtte hun igjen forsøke å finne seg ny mann. Det gikk ingen lang tid før det kom en ny beiler til gårds – han kom fra gården Storset på andre siden av Laugen. Gunhild giftet seg for tredje gang i 1720 med Jens Persen Storset. De var bondefolk der til de ga gården over til sønnen Per i 1748 – og tok seg kår. | Lisbetseter, Gunhild Sjursdatter (I1371)
|
| 1476 | Gunnar Andreasen var i følge Frostaboka, gårds- og slektshistorie bind 2, første plassmann på Guldberget (Sisselplassen) på Frosta. Han var strandsitter og fisker. I 1865 bodde Gunnar og kona på Guldberget med barna Caroline (12 år), Andreas (11 år), Gurine (7 år), Bedine (5 år) og Berent (2 år). Datteren Anna Marie var flyttet ut i 1865, hun var da 17 år og i tjeneste på gården Haugan Øvre, som gården Guldberget var en plass under. Heller ikke deres eldste datter Guru Anna bodde hjemme da, men uvisst hvor hun var. Gunnar og kona Beret Anna emigrerte til USA i årene 1872/82 med de 5 yngste barna. Gunnar og kona emigrerte 14.05.1884 til USA. I Trondheim politikammers utvadringslister står han oppført som Gunder Gulberg, 60 år (nr. 835–838). De øvrige i reisefølge var kona Berit Marie, datteren Hansine (11 år) og barnebarnet Gunder (11 år). Gunder er registrert som deres sønn, men var deres barnebarn. Han var oppkalt etter sin morfar, men født utenfor ekteskap av datteren Guru Anna. Gunder ble døpt samme dag som Hansine ble født. Guru Anna bodde hjemme på Guldberget hos foreldrene da hun fikk sønnen. De dro fra Queenstown, Irland og Liverpool, England. Ankomst 02.06.1884 Boston, Massachusetts. Barna: Guru Anna, f 29.09.1847, gift med Karl Otto Blomberg 15. feb 1880, Øvre Størdalen. Anna Marie, f 23.07.1849, plasskone på Sannan, Tautra. Karoline, f 19.10.1853, gift 30. juni 1874 i Børsa med Martin Antonsen Sandløkken. Andreas, f 29.05.1855, død etter 1877, emigrerte til Wupun Wisconsin. Gurine, f 1859, emigrerte 25.04.1883. I Trondheim politikammers utvadringslister står hun oppført som Gurine Gulberg, 24 år (nr. 854). Bedine, f 20.05.1861, emigrerte 18.05.1881 til Chicago. I Trondheim politikammers utvadringslister står hun oppført som Bedine Guldberg, 23 år (nr. 2508). Bernt, f 15.09.1864, emigrerte 14.05.1884 til Chicago. I Trondheim politikammers utvadringslister står han oppført som Bernt Gulberg, 19 år (nr. 851). Han reiser sammen sin far, Gunder, 60 år (nr. 835–838. Hansine, f 05.03.1871, emigrerte 14.05.1884. Gift med Oscar Olson? | Kvarmesbakk Gullberg, Gunder Andreasen (I2157)
|
| 1477 | Gunnhild Arntsdatter var født på Dyrvoll i Budalen. I 1815 var hun hos sin søster Jodda på Bones. Hun var gift med Jens Andersen d.y. Voll og de var husmannsfolk på Nysetvoll i Budalen. De fikk 3 barn. | Dyrvoll, Gunnhild Arntsdatter (8905650)
|
| 1478 | Gunvor vokste opp på Steinkjer og hun ble konfirmert der i 1935. I 1985 er hun avbildet sammen "Gull-konfirmanter" fra Steinkjer i Trønder-Avisa 09.10.1985, s 20. Gunvor sin søster Astrid Birgitte ble gift med Arne Oddvar Engelsen, de var foreldre til Engelsen-gutan på Adressa (Knut og Svein) som jeg har jobbet sammen. Gunvor var yngst i en søskenflokk på ti. Da hun døde i 1989 var det bare tre igjen av søskenflokken i følge en søster som lyste fred over henne i Trønder-Avisa 24.11.1989, s 5. I følge dødsannonse i Trønder-Avisa 22.11.1989 døde Gunvor 19.11.1989 på Steinkjer. I Trønder-Avisa 23.11.1989, s 5, hadde hennes barnebarn Trine og Ann Beate skrevet et minneord: GUNVOR WÆRNES TIL MINNE Søndag kveld fikk vi den triste beskjeden om at du, vår snille bestemor, hadde gått bort. Det føltes så rart. Alt gikk så fort. Det er ikke mer enn noen måneder siden at du på raske bein gikk for å kjøpe melk og brød. Du gikk på raske bein til byen for å treffe dine venner og venninner. Du var så sprek og alltid i godt humør. Hvorfor måtte dette skje så altfor fort med deg, vår gode og snille bestemor. Du var så glad i oss alle, og vi var så glade i deg. Du hadde bestandig positive løsninger på det negative, du hadde bestandig noe «på lur» i veska di, du hadde bestandig noe trøst til «oss små». Det var bestandig morsomt å komme på besøk, hos deg. Du ble alltid så glad, du strålte som ei sol når vi kom. Du hadde bestandig noe nytt og morsomt å fortelle oss. Det er så tomt og trist uten deg bestemor. Vi er så glade i deg. Du var alltid god å ha. Du kommer alltid til å stå våre hjerter nært, og vi vil aldri glemme deg. Takk for all glede og de fine stunder vi hadde sammen. Takk for alt, bestemor. Trine og Ann Beate | Midjo, Gunvor Synnøve (80073194)
|
| 1479 | Guri (Gurie) nevnes på gården ved Koppskatten 1645. Hun er nok kona på gården for da kvegskatten skulle betales i 1657 satt Guri som enke med 12 storfe, 20 sauer og 6 geiter og betalte 1 daler 1 ort 8 skilling til kongens kasse. | _____, Guri (I1173)
|
| 1480 | Guri Andersdatter Bodsberg, d 1675. | Bodsberg, Guri Andersdatter (88066463)
|
| 1481 | Guri Andersdatter, f 1684 på Flak, d 1757 på Hanger Oppigård. Gift i 1714 med Erik Sivertsen Brendsel, f 1671 på Løvset, d 1760 på Hanger. | Flak By, Guri Andersdatter (I1516)
|
| 1482 | Guri Bentsdatter Rye, f 1704, d 1776 på Rønningen i Strinda. Gift I i 1735 med Arnt Pedersen Hoem, f 1702 på Hoem, d 1742. Gift II i 1742 med John Johnsen Skogstad, d 1759. Gift III i 1767 med Lars Andersen Stene, f 1722 på Stene Nistu, d 1772. | Rye, Guri Bentsdatter (27220158)
|
| 1483 | Guri Ellingsdatter hadde et barn med Peder Ellevsen utenfor ekteskap. Det var Elling Pedersen Solem, født 1830. | Solem, Guri Ellingsdatter (I1909)
|
| 1484 | Guri giftet seg i 1803 med Johan Nilsen Lyngen, f 1779, d 1825. De var husmannsfolk i Brandeggen. | Lyngen, Guri Monsdatter (13414497)
|
| 1485 | Guri Jensdatter var fra gården Vinsnes i SIngsås. Hun er sannsynligvis datter av Jens Olavsen og kona Ragnhild. Dette pga navnene på sønnene og forskjellige ting ellers i slekta å dømme var Guri fra gården Vinsnes. I Singsåsboka fra 1994 stilles det spørsmål om navnet kunne være Kari, men jeg har valgt å kalle henne Guri som var brukt i første utgaven av Singsås-boka. Grunnen til denne uvissheten er at kvinnenes navn sjelden ble registrert på den tiden. Fordi Guri var fra gården Vinsnes ble «Ellev-slekta» høyverdig og velsett langt ned gjennom tidene. Og de laget et særskilt aristokratisk slektssamfunn, som hadde sine egne «mear» og måter å følge. Dette kom til å gjøre utslag med sammengifting og sammenkomster, som i lengden ikke alltid virket på beste måte, slik det var ment. De hadde sine egne navn som har hengt med helt til nåtida (1958), navn som satte et særpreg på slekta og ikke var til å ta feil av, navn som Ellev og Johan. Det er uvisst når Guri døde, men hun levde i 1665. Guri ble gift med Ellev Kirkvold og de var bondefolk der. De fikk 6 barn. | Vinsnes, Guri Jensdatter (I1213)
|
| 1486 | Guri Jensdatter var fra Nordgården Vinsnes. Hun var gift med Svend Jakobsen Storbudal. De fikk 6 barn: DorDordi Svendsdatter Storbudal, f 1710, d 1773. Gift med Per Olsen Forseth. Guri Svendsdatter Storbudal, f 1715, d 1751. Gift med Ole Pedersen Vinsnes. Jakob Svendsen Storbudal, f 1718, d 1787. Gift med Marit Pedersdatter Vinsnes, f 1714. Ingeborg Svendsdatter Storbudal, f 1720, d 1764. Gift med Per Pedersen Vinsnes. Marit Svendsdatter Storbudal, f ca. 1724 (kan være en forveksling med Marit Larsdatter f ca. 1740 i Sørstuen). Jens Svendsen Storbudal, f 1725, d 1802. Eier og bruker fra 1751.di Svendsdatter Storbudal Guri Svendsdatter Storbudal Jakob Svendsen Storbudal Ingeborg Svendsdatter Storbudal Marit Svendsdatter Storbudal Jens Svendsen Storbudal | Vinsnes, Guri Jensdatter (2113360)
|
| 1487 | Guri Jensdatter var fra Storbudal og kom til Enodden da hun giftet seg med Peder Olsen Enodd. De fikk 13 barn. | Storbudal, Guri Jensdatter (27235384)
|
| 1488 | Guri Jensdatter, f 1736, d 1742. | Berg, Guri Jensdatter (4208060)
|
| 1489 | Guri Johansdatter giftet seg 11.07.1773 i Budal kirke med Ingebrigt Jensen Malum. De fikk 3 barn. | Bakken, Guri Johansdatter (I2919)
|
| 1490 | Guri Larsdatter var fra Garli i Soknedalen.Hun giftet seg i 1828 med enkemann Nils Olsen som var plassmann på Kvilvangen i Støren. De var husmannsfolk der. | Garli, Guri Larsdatter (30692800)
|
| 1491 | Guri Larsdatters faddere. var Peder Bones, Iver Bones og Ingri Storrø. Hun døde som Lars Dyrvolds lille Pigebarn, 5 uker gammel. | Rønningen, Guri Larsdatter (I2902)
|
| 1492 | Guri Olsdatter Kviset, f ca. 1689, d 1765. Tok over gården etter foreldrene. Gift i 1720 med Haldo Sivertsen Langørgen, f 1688 på Langørgen, d 1762. | Kviset, Guri Olsdatter (54056511)
|
| 1493 | Guri Olsdatter, f 1747 på Vorset. Gift i 1770 med Anders Pedersen Høstad, f 1745 på Høstad. | Vorset, Guri Olsdatter (28610176)
|
| 1494 | Guri Olsdatter, f ca. 1695, d 1772 på Lerdal. Gift I i 1732 med Amund Bjørnsen Lerdal, f ca. 1675 i Leinstrand, d 1744 på Lerdal. Gift II i 1745 med Ole Nilsen Lerdal, f 1719, d 1802 på Lerdalsmoen. | Vorset, Guri Olsdatter (1992370)
|
| 1495 | Guri Pedersdatter Moe, f 1720. Flyttet fra grenda. | Moe, Guri Pedersdatter (43610134)
|
| 1496 | Guri Persdatter, d senest 1697. Gift med Jens Jensen Villmannsøya, f ca. 1647, d før 1701. | Talsnes, Guri Persdatter (78215168)
|
| 1497 | Guri Rolfsdatter var fra Nordstu på Folstad på Støren, Hun ble gift i 1704 med enkemann Even Ingebrigtsen. De var først bondefolk i Oppstu Soknes før de flyttet til Øverøyen omkring 1715. De fikk 6 barn. | Folstad, Guri Rolfsdatter (27838002)
|
| 1498 | Guri vokste opp på gården Villmannsøyen i Singsås. Guri Persdatter (f 1696, d 1768) var fra gården Villmannsøyen i Singsås. Hennes far, Per Ellevsen Villmannsøyen (f ca 1658, d ca 1713) var leilending på gården Villmannsøyen, men han var født på gården Fløttum i Singsås. Villmannsøyen (Øya i dagligtale) var en gang i tiden en av de største gårdene i bygda. Men Gaula har vært hardhendt med eiendommen. Etter at Gaula hadde lagt seg til ro, etter å ha kastet seg dalsidene i mellom gjennom århundrer, var det gode betingelser for gårdsdrift. Men man regner med at rundt 1600 «braut ho innåt og tok med seg husa, og gjorde finaste jorda til ør og elvefar». En mener at gården fra gammelt av har vært hvilested og stallplass for reisende som krysset dalen. Dette fordi det var mulig å vade over elva der. Gårdsnavnet Villmannsøyen har en spesiell opprinnelse, knyttet til en tidligere bruker på gården. Det var Jens Johnsen Digre Villmann,K1080 f 1588, d 1670, som er min 7× tippoldefar på min fars side. Jens Johnsen hadde fått tilnavnet «Villmann» fordi han – sammen med brødrene sine Bjørn og Oluf – var kjent i bygda som reine berserker. Det ble sagt at disse brødrene, som ble kalt «Dijer-karene», hadde en hang til bråk, slåsskamper og hårdraging, og at de ofte havnet i konflikter utover 1600-tallet. Også sønnene deres fulgte samme vei og var kjent for samme voldsomme og stridbare væremåte. Det gikk så vidt at Jens Johnsen fikk navnet, ikke bare av bygdefolket, men også innført i protokollene, Jens Villmann. Dette navnet fulgte siden sønnene Per og Hans, og gikk over til familienavn til etterkommerne. Begge flyttet til Viggja og der finner vi Willmann fortsatt i bruk som familienavn. Dermed har navnet Villmannsøyen både en gårdshistorisk og slektshistorisk betydning – og minner om en dramatisk og bråkete periode i bygdas fortid, preget av sterke personligheter og uvanlig mye bråk. | Villmannsøyen, Guri Persdatter (I1052)
|
| 1499 | Guri vokste opp på Kåsa og bodde hjemme ved folketellingen 1801. Hun døde bare 21 år gammel. | Kåsen, Guru Eriksdatter (6570538)
|
| 1500 | Guri, f 1749 på Gaustad. Hennes barn, med Sivert Sivertsen Frøseth, f 1751 på Frøset, d 1789: Ellen Sivertsdatter, f 1774. Ellen var i tjeneste på Ristad i 1801. | Høstad, Guri Andersdatter (I2235)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.