Høve-flokken
Notater
Treff 151 til 200 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 151 | Anders Ellingsen tok over gården Bjørgan i Skaun etter mora Gunhild, faren hadde dødd 6 år før. Anders og Randi fikk to barn, men ingen tok over gården. Kona Randi giftet seg på nytt da Anders døde i 1756 og de fortsatte drifta av gården. Det var hennes sønn fra andre ekteskapet, Anders Ivarsen, som tok over Bjørgan etter henne. Det var Anders sin farfar, Rasmus Endresen (f 1650, d 1722) som kom til Bjørgan i Skaun da han giftet seg med enka der. Rasmus tok først over halve gården da han ble gift med enka, og senere tok han over andre halvparten også. De dreiv gården fra 1690 til 1722. Rasmus døde det året og sønnen Elling Rasmusen (Anders sin far), f 1694, d 1738, tok over gården. Anders sin farfar vokste opp på gården Vollmoen i Meldal. Vollmoen er en grensegård mellom Meldal og Hølonda, men farfolket kom fra Litlnæve på Hølonda. Vollmoen og Næve var nabogårder. Rasmus tjente på nabogården Næve i 1670-årene. Farfaren Rasmus er direkte ane (5 x tipp-oldefar) til Odd Høve gjennom sin datter Marit Rasmusdatter Bjørgan (f 1690, d 1758). Marit var Anders Ellingsens tante. Barn 1. Elling Andersen Bjørgan, f 03.1747, d 1833. Var bonde på Skauan (Søre) 1775–1785. Han kjøpte halvparten av gården Øy i Melhus og flyttet dit i 1786, sammen med Anders Arntsen Høve og Nils Johansen Syrstad. Gift I i 1775 med Marit Haldorsdatter Vollan fra Børsa, f 1752, død på Øy 1818. Gift II i 1820 med Randi Jensdatter Gimse fra Melhus, f 1782, som senere ble gift med Arnt Olsen Myrinstangen. 2. Anders Andersen Bjørgan, f 1749, d 1750. Død 1 år gammel. | Bjørgan, Anders Ellingsen (I318)
|
| 152 | Anders er oppkalt etter sin bror som døde i USA. Faddere: Gårdmann Jon Andersen Storset, Anders Eriksen Konstad, Ole Olsen Høve, Marit Olsdatter Storset, Dorthea Nilsdatter Gagnaunet? Anders ble bare 3 mndr. gammel. | Høve, Anders Olsen (I55)
|
| 153 | Anders født 1643 tok over som leilending etter faren. Han ble ingen gammel mann og er død før 1680. | Voll, Anders Andersen (86148825)
|
| 154 | Anders giftet seg i 1804 med Anne Olsdatter Rognes fra Oppstu. De var inderstfolk på Folstad. Anne ble gift på nytt i 1809 med Henrik Henriksen Folstad. Anne og Henrik var bondefolk på Solem. | Folstad, Anders Arntsen (22259312)
|
| 155 | Anders giftet seg med Gunhild Evensdatter i 1704. De flyttet ut av grenda. | Utstu Bjørgen, Anders Haftorsen (I1266)
|
| 156 | Anders giftet seg omkring 1730 med Gjertrud Ellevsdatter Lillebudal. De fikk 8 barn. | Enlid, Anders Larsen (93853360)
|
| 157 | Anders Haldorsen vokste opp på gården Eidsmo i Skaun. Det var stor velstand på gården Anders vokste opp på – og det fortsatte også med Anders. Han tok over bygselen på gården etter foreldrene og dreiv fra 1714–1757. Faren døde i 1706 så det er trolig at han tok over drifta da. Anders var da den femte generasjonen som dreiv gården etter Per "paa Essmo" svarte 1 daler i skipsskatt i 1557. Per var Anders sin tippoldefar. Men det hjalp lite for Anders at han – og generasjonene før ham – hadde drevet godt, da gården ble solgt i 1757 til offiseren Knut Seiersted. Det var sognepresten i Melhus, Peder Lycke, som solgte gården til kaptein Seiersted for 500 rdr. Lycke hadde selv kjøpt gården på krongodsauksjonen i 1728. Kapteinen flyttet inn og bygselmann Anders og familien måtte flytte ut. Anders tok igjen husmannsplassen Eidsmoækra under gården til kårbruk. Anders døde der i 1760 og enka og familien bodde på husmannsplassen inntil sønnen Per Andersen kjøpte gården Øver-Rian i 1768. Eidsmo var udelt ennå mens min slekt dreiv der. Da gården ble delt i 1832 ble det lokale navnet på den fradelte delen «Gjerdet», mens den opprinnelige gården ble kalt «Garden». Barn: 1. Siri Andersdatter d.e. Gift i 1748 med Anders Ivarsen Saltnes i Buvika. 2. Eli Andersdatter, f ca. 1720. Hjemme på plassen Eidsmoækra i 1763. Trolig har Æletrøa ovenfor gårdshusene fått navn etter henne. 3. Haldor Andersen, f ca. 1720, d 1756. Gift i 1754 med Gjertrud Svensdatter Jystad, som senere ble gift med Ingebrigt Ivarsen Uvås. Barn: Sven, f 1755, se Bjørghaugen. 4. Ingeborg Andersdatter, f ca. 1721. Gift I med John Larsen Beset, II med Elling Angrimsen Lefstad. 5. Siri Andersdatter, f ca. 1722. Gift med Ola Johnsen Lisbetseter. Bodde på Storugla (Meugla) i Klæbu. 6. Ola Andersen, f ca. 1724. Tjente hos Matheson på øy i Melhus, gift i Buvika 1761 med Ingrid Arntsdatter Saltnes. 7. Per Andersen, f ca. 1726. Gift med Eli Persdatter Valset. Bodde på Oppigård Øver-Rian. | Eidsmo, Anders Haldorsen (I1845)
|
| 158 | Anders Hansen var sønn av den forrige brukeren på Gimsen, Hans Andersen Gimsen, og vokste opp på Gimsen. Anders tok over Gimsen etter foreldrene. I 1771 fikk han bygselbrev på 18 mkl. i Gimsen. Året etter ble han gift med Karen Olsdatter Baustad. Hun var datter av Ole Paulsen og Brynhild Nilsdatter på Ytter-Baustad på Sømna. Anders Hansen ble ingen gammel mann. Han døde i 1782, bare 31 år gammel. Skiftet etter han hadde en brutto på 96 rdr., 1 ort og 6 skl. Da gjelda var trukket fra, var det igjen 79 rdr. 2 ort og 10 skl. til deling mellom arvingene. Med andre ord så hadde den velstanden som var i foreldrene sin tid, fortatt seg en god del. Samme året som Anders Hansen døde, ble enka Karen oppattgift med sømnværingen Kristen Jakobsen. Han var sønn av Jakob Kristensen og Anne Johnsdatter i Skåren. Kristen fikk utstedt bygselbrev på 18 mkl. i Gimsen året han giftet seg med enka. Samlivet mellom Karen og Kristen ble av kort varighet. Året etter at de var blitt gift, hadde de fått ei datter. Da de skulle til Solstad for å døpe barnet, kollsegla båten og alle ombord omkom. De omkomne var i tillegg til Karen, Kristen og dåpsbarnet, John Olsen 34 år og kona Maren Paulsdatter 59 år (se Gimsen 2:5), Marens sønner Paul Olsen 19 år, Ole Olsen 13 år, Dortea Svendsdatter 63 år og dattera Anne Hansdatter 29 år (se Gimsen 1:4) og Jakob Nilsen, dreng 27 år. Skiftet etter Karen og Kristen hadde en brutto på 156 rdr. og 15 skilling. | Gimsen, Anders Hansen (I1624)
|
| 159 | Anders Hansen vokste opp på Nordigård Meistad. Gift i 1749 med Marit Olsdatter Storsand, f 1724, d 1785. De bodde først på Storsandan før de kjøpte halve gården Rossmo i Børsa i 1759. Anders Hansen kjøpte denne halvparten av Rossmo i 1759. Da han døde i 1783 delte enka Marit Olsdatter eiendommen mellom de to sønnene, Hans og Ola, som fikk hver si halvpart. Den første tok over det som i dag er halvparten av bnr. 1 og Ola det som nå er bnr. 3. De fikk 6 barn. De 4 første var født på Storsandan. De to yngste på Rossmo. | Meistad, Anders Hansen (I900)
|
| 160 | Anders Ivarsen vokste opp på gården Bjørgan i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene. Mora til Anders, Randi, kom til Bjørgan da hun giftet seg med gårdsgutten der, Anders Ellingsen (f 1720, d 1756). Randi ble enke i 1756 og giftet seg året etter med Anders sin far, Ivar Simensen. Da Ivar giftet seg med enka på Bjørgan kjøpte han gården og de dreiv nok godt, for det beskrives at det var enestående velstand på gården. Da faren til Anders døde, delte han og broren Simen gården. Men Simen ble gående ugift, og overlot drifta til Anders. Da Simen døde i 1805, tok Anders over gårdparten hans. Anders Arntsen Høve hadde fra 1793 en pantobligasjon i Bjørgan for 300 rdr., og under skiftet etter mora til Anders Ivarsen, Kari Ivarsdatter, i 1799 fikk enka Randi Høve utlagt 1 øre 4 marklag, som Bjørg-folket måtte løse inn igjen. I 1822 delte Anders Ivarsen gården med sønnen Ivar, og da ble delingen varig. Delingen av Bjørgan var halvering. Anders sin datter i andre ekteskap, Randi Andersdatter Bjørgan (f 1810), ble gift med John Evensen Solstad, f 1806, d 1872, fra Stu'u på Solstad. Deres sønn Anders Johnsen (f 07.05.1837, d 1919) var gift med Peternille Andersdatter Høve (f. 16.10.1841, d 13.09.1917) som var søster til Odds farfar, Ole Andersen Høve. De dreiv Isåsen under Høve i Skaun. | Bjørgan, Anders Ivarsen (I296)
|
| 161 | Anders Iversen Bones ble født i 1786 i Nordstu' Bones på Rognes, Støren. Han tok over gården etter faren og var gårdbruker i Nordstu' Bones. Han var først gift 16.06.1815 i Støren kirke med Kjersti Pedersdatter Rognes, datter av Peder Olsen Rognes og Barbro Pedersdatter Soknes. Han ble gift for andre gang den 19.06.1817 i Støren kirke med Kari Larsdatter Hugdal, datter av Lars Jensen Skjærli og Anne Pedersdatter Øyen, forlovere var Iver Andersen Bones og Lars Iversen Hugdal. Han ble gift for tredje gang med Marit Roaldsdatter Refset, datter av Roald Olsen Røttum og Brynhild Kristiansdatter Folstad, den 07.07.1836 i Støren kirke. Han døde på Norstu' Bones 06.05.1845. I ekteskapet med Kari Larsdatter fikk han 7 barn: 1. Iver Andersen Bones 2. Lars Andersen Bones, 1820–1901. 3. Peder Andersen Bones 4. Jens Andersen Bones 5. Anders Andersen Bones 6. Peder Andersen Bones d.y. 7. Kristian Andersen Bones, 1834–1913. | Bones, Anders Iversen (I1003)
|
| 162 | Anders Johnsen ble tilsatt som lærer ved fortsettelsesskolen i Støren i 1930, senere fikk han post ved Aune skole på Rognes hvor han virket til 1947, avbrutt av et år som lærer ved Ringebu folkehøgskole (1945–46). Han var lærer ved Ranheim skole fra 1947 til 1966 da han ble tilsatt som skolestyrer. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1974. At han var høyt verdsatt både som lærer og person, går frem av en attest fra 1937, skrevet av formannen i Støren skolestyre, O. Jenssen: "Lærer Anders Refseth har fra våren 1934 vært ansatt i storskolepost ved Aune 4delte skole i Støren. Han har i denne tid vist seg å være en særdeles dyktig lærer som har vundet så vel barnas som foreldrenes fulde tillit og aktelse. Jeg har selv hatt anledning til å påhøre hans undervisning ved undervisningsprøve ved hans skole og jeg må uttale min tilfredshet så vel med hans måte å undervise på som de resultater der var nådd. Lærer Refseth har meget gode kunnskaper og en stor arbeidskraft, dertil har han et efter mitt skjønn særdeles praktisk grep på lærerarbeidet i sin helhet. Han underviser rolig og greit og forstår å legge undervisningen slik an at elevenes interesse i særlig grad blir vakt. Hans fremtreden blant elevene er fast og bestemt og det falder ham derfor lett å holde en meget god disiplin. Hr. Refseth er en for lærergjerningen særdeles godt utrustet og varmt interessert mann. Hans forhold utenfor skolen har altid vært det aller beste. Det er mig derfor en glede å kunne gi Hr. Refseth min bedste anbefaling både som lærer og meneske" Han var aktivt med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og var bl. a. tillitsmann i den sivile hjemmefront. Under læreraksjonen i 1942 ble han arrestert av Gestapo og satt som fange på Falstad i Nord-Trøndelag fra 20. mars til 24. april. Da krigen var slutt, fikk han følgende attest av sokneprest Ole Winsnes: "Lærer Anders Refseth, Rognes viste under hele okkupasjonen en fast nasjonal holdning. Da han dessuten hadde manns mot og var villig til å ofre noe for folk og land, ble han mye benyttet i hjemmefrontarbeidet. Fra 1942 var han lærernes tillitsmann for hele Støren prestegjeld, d.v.s. Støren, Horg, Soknedal og Budal kommuner, og han utførte et solid og godt arbeide både når det gjaldt å sprede paroler og å sende inn rapporter. I de siste måneder av krigen måtte han også overta hvervet som kontaktpunkt i Støren for den sivile hjemmefront. Det var en vanskelig og farlig oppgave, men han skilte seg vel fra den. Han fortjener takk for verdifull innsats i de tunge år". Anders og Edel fikk 2 barn. | Refseth, Anders Johnsen (I417)
|
| 163 | Anders Klemmetsen døde bare 5 år gammel. | Skauan, Anders Klemmetsen (33704322)
|
| 164 | Anders kom til Grønlia på Hølonda. | Bjørtjønnås, Anders Jøsteinsen (I3336)
|
| 165 | Anders kom til plassen Blåhåmmåren fra Forset og var av folket i Oppstu der. Jeg har ikke funnet hans foreldre under noen av Forset-gårdene, men ifølge Melhusboka kom han derfra. Han dreiv Blåhåmmåren til han døde i 1757. Kona Kirsti giftet seg på nytt med enkemann Esten Estensen som dreiv plassen fram til Anders og Kirstis sønn, Ola Andersen tok over. Kirsti og Esten flyttet trolig ut av bygda. Plassen Blåhåmmåren ligger ute ved Ånøya. Den var sameie til de to Skjetn-bruka. Anders Johnsen Forset fikk bygselbrev fra Ola Olsen i Sørgård og Karen Blix i Nordigård i 1742 på «HuusmandsSædet» Blåhåmmåren. Men plassen var mye eldre som bosted. Sønnesønnen til Anders Johnsen – Ola Olsen – ble i 1821 stevnet til tings av Skjetn-bøndene Tomas Nilsen og Knut Pedersen for å ha «forseet sig imod hans indgaaede Forliig om denne Plads Brugning». Ola ble dømt til å «fravige hans paaboende og Citanternes tilhørende Plads Blaaehammer under Udkastelses Tvang». Da folket var flyttet bort, gikk Tomas og Knut opp merket mellom seg, og Knut bygslet bort parten sin til John Johnsen Vikan, som dreiv den som avlsbruk, slik Ola Johnsen Vikan seinere gjorde. Seinere fikk Blåhåmmår-folket komme hit igjen, men dreiv da kanskje bare Sørgårds-parten. | Forset Blåhammer, Anders Johnsen (I808)
|
| 166 | Anders Larsen tok over bruket Askjellbakken på Melhus etter foreldrene. Gift 1798 med Marit Israelsdatter Dammen, f ca. 1773, d 1838. | Holum, Anders Larsen (36154459)
|
| 167 | Anders Larsen vokste opp på gården Langørgen på Byneset. Begge foreldrene til Anders døde tidlig. Anders fikk aldri møte sin far, da han døde samme året Anders ble født. Faren ble bare 38 år. Anders sin mor giftet seg på nytt i 1801. Mora døde allerede da han var 14 år. Han var 21 år da han giftet seg 9. juli 1821 med Berit Olsdatter. Anders døde 30. mars 1871. Begravet 07.04.1871, Byneset kirke. Anders var plassmann på Kjelen under Vorset på Byneset. Anders fikk denne jordveien/plassen til bosted som morsarv. Ved folketellingen i 1865 var han registrert som plassmann på Vorset Kjelen plass. Han var alene igjen på plassen. Hans kone Berit døde i 1854, 17 år før ham. Da han døde står han oppført som husmann Anders Larsen Vorsetplass, bosted Hangerhagen på Byneset. Han bodde da trolig hos sønnen Anders som hadde en plass under Hanger. | Langørgen Vorset, Anders Larsen (I1499)
|
| 168 | Anders Lødensen tok over gården Mo i Skaun etter foreldrene og dreiv gården fra 1711–1745. Han ble gift i Børsa 1713 med Guru Olsdatter fra Myrin Sørgården. Sønnen Løden tok over gården. | Mo, Anders Lødensen (I1317)
|
| 169 | Anders Mathgiasen var født i 1663. I 1701 var han hos sin bror Hans i Gildeskål og nevnes som "student". Han og søsknene solgte 13.12.1683 morens gård i fjerde kvartal i Frue sogn, mellom Henrik Danielsen Feldbinders part, i øst for Mathias Kvenkel for 250 rdl. til Jens Jørgensen. Anders døde sannsynligvis ugift. | Bruun, Anders Mathiasen (I3126)
|
| 170 | Anders og Berit kom som brukere på Lille Tomaslia (Dalen) i 1758. De hadde vært på Forbergskog i Velfjorden i mange år før de nå - i 50-års alderen - tok fatt i Dalen. Under uplasserte i slektshistoria ser vi at der var en del folk i Dalen på denne tida, men hvilken tilknytning de hadde til bygselfolket veit vi ikke, Rundt 1798 flyttet de til Negar´n (bruk 1) på Øver-Hongset hvor sønnen Iver nå var blitt bruker. Berit døde året etter, mens Anders dreiv med bøkkervirksomhet i 1801. Anders og Berit fikk 7 barn. I 1775 druknet to av sønnene bare 11 og 14 år gamle. Den eldste druknet da han ville hjelpe sin yngre bror fra å drukne. En tredje bror døde på sjøen i 1815, 37 årgammel. Barn: Kirsten Andersdatter Forbergskog, f 1758 d 1845 Ingebrigt Andersen Forbergskog, f 1761 d 1775 (druknet) Paul Andersen Forbergskog, f 1764 d 1775 (druknet) Marte Andersdatter Forbergskog, f 1766 ugift i 1816 Iver Andersen Forbergskog, f 1769 Lisbet Forbergskog, f 1772 ugift i 1816 Ingebrigt Andersen Forbergskog, f 1778 d 1815 på sjøen, ugift | Forbergskog Tomaslia, Anders Iversen (I2544)
|
| 171 | Anders Olsen ble født i Oppstu' Røsbjørgen på Støren. Han ble døpt i Støren kirke, faddere var Niels Klocker og Ingebor Røsbjørgen. Ca. 1762 er han ført som gårdbruker i Nordstu' Bones, Rognes. | Røsbjørgen, Anders Olsen (26274394)
|
| 172 | Anders Olsen Danske: * Se annen slektsgransking http://www.lunby.net/slekt/2195.htm | Røneid, Anders Olsen Danske (I209)
|
| 173 | Anders Olsen, f ca. 1640, vokste opp på Eidsmo i Skaun. Gift med Randi Jensdatter. Bodde på Eggan. | Eidsmo, Anders Olsen (I550)
|
| 174 | Anders Pedersen vokste opp på gården Stavholt i Buvika. Da han var 12 år flyttet familien til gården Vigdal I Buvika. Foreldrene til Anders flyttet til gården Sundet på Sandviksberget i Osen i 1835. Sammen foreldrene var også Anders sine fire yngre søsken, Klemet 14 år, Anne 12 år, Ingebrigt 10 år og Karen 6 år med på flyttelasset. Anders var da 20 år og ble igjen sammen med sine tre brødre Even 22 år, Peder 17 år og John 16 år. Anders, Peder og John kom flyttende etter i tida 1836–1839. Bare Anders sin eldste bror, Even Pedersen, ble igjen. Han ble bonde i Stavholt, Buvika. Anders var 23 år da han flyttet fra Buvika til Osen i 1838, året etter at faren døde. I booppgjøret etter faren ble gården Sundet solgt på auksjon, og Anders overtok. Prisen var 156 spdr. Kona til Anders var fra Melhus utenfor Trondheim. Hun kom flyttende til Sundet i 1841 da de skulle gifte seg. Anders Pedersen var i tida 1839–1844 eier både av Sundet og Hopen. Til da hadde Sundet og Hopen hatt samme eier. Men i 1844 ble gården delt og Anders overlot Hopen til broren John. Skyldverdien ble satt høyere for Hopen (24/43) enn for Sundet (19/43) og det kan ha sammenheng med at Hopen ble bektraktet som en god sildefjord. I Anders sin eiertid var det to husmenn som fikk bygselseddel i 1839. Iver Jensen Ramsøyaunet fikk bygsel på Jamtplassen i Hopen. Hvis Iver flytta til Hopen, har han flytta tilbake til Ramsøyaunet før 1858. Peder Olsen fikk seddel på 10 mælinger udyrka jord. Denne plassen lå i Sundamyrene. Husene stod like ved der gårdsveien fra Sundet kom inn på hovedveien til Strand. I 1850 overdro Anders Pedersen gården Sundet til broren John Pedersen for 400 spdr. Anders kjøpte i 1849 bnr. 5 på Åsegg, og han var eier av denne parten til 1855. I 1852 kjøpte han Ramsøya, og der var han eier til 1858. Mora til Anders, Marit Andersdatter d.e., døde på Ramsøya i 1856. I 1858 flyttet Anders med kone og to barn til Trondheim. Men reisemålet var Skaun, og der ble Anders eier av gården Høve i tiden 1859–1872. Anders kjøpte Høve av Amund Olsen for 1000 spdr. (skjøte datert 15. mars 1859). I 1872 tok sønnen Ole Andersen over i Høve for 400 spdr. og kår til foreldrene (skjøte tinglyst 10. mars 1873). En mulig årsak til at Anders kjøpte gården Høve var at hans mor, Marit Andersdatter d.e. (f 1784, d 1856) var stedatter til Mikkel Andersen Høve som dreiv gården fra 1811–1828. Marit var født på gården Ner-Kvammen i Melhus og vokste opp der. Mora døde da hun var bare 6 år og faren giftet seg på nytt. Da Marits far døde giftet Marits stemor seg med Mikkel Andersen. Kort tid etter døde også stemora og Mikkel var snar om å gifte seg med enka i Høve, Kirsti Eriksdatter Høve. Det er sannsynlig at Marit også ble med på flyttelasset. I allefall fikk Marit god kontakt med folket i Høve og spesielt jordtausa Randi. Begge var stedøtre til Mikkel Høve. Dette var sikkert en medvirkende årsak til at Marits sønn, Anders, kjente til forholdene på gården og mente det var en god handel. Anders dreiv med skogsarbeid i tillegg til jorda. Han dreiv også sagbruk. Vinteren 1865 gav Anders bygsel på Isåsen, «Jordstykke Hisaasen kaldet» slik det var inngjerdet, til datteren Peternille og svigersønnen Anders Johnsen fra husmannsplassen indre Solstadåsen i Skaun. Folketellingen i 1865 for Børsa prestegjeld viser at familien hadde bosted i Høve, bnr 40a. Bnr 40b lå også i eiendommen, men står benevnt som ubebodd underbruk. Det bodde 5 personer på gården. Anders og kona Ingeborg sammen sønnen Ole Andersen, 1 tjenestepike Marit Johnsdatter (ugift, f 1842 i Børsa prestegjeld) og «1 logerende Arbeidskarl» Peder Lødensen (ugift, f 1842 i Børsa prestegjeld). På gården var det 1 hest, 6 stort kveg, 12 får og 1 svin. Anders og Ingeborg hadde barna Peternille Marie Andersdatter, f 1841 i Sundet, konfirmert 1856, gift med Anders Johnsen fra Solstadåsen i Skaun (Isåsen under Høve). Ole Andersen, f 18.02.1850, d 30.03.1924. Tok over Høve etter foreldrene. Gift 09.10.1872 med Kirsti Olsdatter fra Beset i Skaun. | Stavholt Sundet Høve, Anders Pedersen (I29)
|
| 175 | Anders Persen tok over bruket etter foreldrene og dreiv der fra 1789–1825. Han var underoffiser slik som faren, først korporal og fra 1790 sersjant. Gift 1789 med Marit Ingebrigtsdatter Meistad fra Nergård, f ca. 1767, d 1826. Anders sine foreldre var betegnet som velstandsfolk i bygda og de tilhørte bygdearistokratiet. Anders var også vel ansett og Oppigårds-folket hadde en sterk posisjon i bygda. Da Anders tok over bruket etter faren for 500 rdr. i 1790 lånte han 300 rdr. Anders sin sønn, Petter Andersen, tok senere over bruket. Han og kona, Siri Hermodsdatter hørte også bygdearistokratiet til, men de satt egentlig i stor gjeld. | Rian, Anders Persen (I537)
|
| 176 | Anders Persen vokste sannsynligvis opp på Eidsmo i Skaun. Det kan se ut til at han tok over gården etter sin bror, Esten. Anders dreiv gården fra 1611 til 1635. I 1620 ser det ut til at Anders hadde en slosskamp med en husmann på gården. Det året måtte husmannen, Arn Andersen, bøte for at han «hårdrogs» med Anders Persen. Men boten var ikke mer enn 1 1/2 daler, «for Armod schyld». Så Arn fikk redusert straff pga dårlig økonomi. Anders overlot gården i 1635 til sønnen Ola Andersen, f ca. 1605. | Eidsmo, Anders Persen (I630)
|
| 177 | Anders tok over bygselen etter sin far, Nils Olsen, på gården Voll. Han var gift med ei Marithe som var fra Singsås, uten å kunne stedfeste for visst. | Voll, Anders Nilsen (I1175)
|
| 178 | Anders tok over gården etter farenn i 1752 og dreiv til 1766, da flyttet han til Melby. Mora Kari ble med dit og døde der i 1780. Anders var gift 3 ganger: Gift I med Guru Olsdatter Krokstad, Il med Berit Johnsdatter Kolbrandstad og III med Eli Tronsdatter Hol. Se Oppistu Melby. | Krokstad, Anders Olsen (I913)
|
| 179 | Anders Toresen var født på Berg Mortenstu som var hjemgården til hans mor. Mora var enebarn og fikk dermed overta gården. Så Anders sin far giftet seg til gård. Anders sin morfar, Oluf Johnsen, er den første kjente brukeren fra min slekt på Mortenstu. Ifølge prestemanntallet i 1664–66 var Oluf Johnsen leilending på gården med skyld 1 spand 1 øre, hvorav 1 spand lå under Trondhjems Hospital – og Kongen og Ørlandet kirke eide 12 marklag hver. Fra da Oluf tok over ble gårdsgrensene og landskylda mer stabile. Oluf Johnsen satt fremdeles med gården i 1683, så det må være etter den tid at han ga gården videre til sin datter, Solau. Da Anders sine foreldrene skulle gi gården videre, var det søsteren til Anders som tok over, Solaug Toresdatter (f 1691, d 1758). Hun giftet seg i 1714 med Morten Nilsen (f 1675, d 1738) fra gården Esp. Morten var enebarn og da han giftet seg og kom til Berg Mortenstu, fikk Anders ta over Mortens hjemgård. Anders fikk festebrev fra Hospitalet og overtok bygselen på Esp mellom 1717 og 1720. Anders giftet seg i 1704 og de 3 første barna ble født på Gaustad, så de må ha bodd der inntil de tok til på Esp. Kona til Anders, Inger Andersdatter, døde få år etter at de kom til Esp. Anders giftet seg på nytt i 1723 med Ingeborg Olsdatter Kviset, f 1702 på Kviset, d 1770. Anders Toresen dreiv Esp til sin død, og det var skifte etter ham i 1753. Noe overdragelsesdokument finnes ikke etter skiftet. Enka Ingeborg Olsdatter giftet seg II i 1755 med Sivert Johnsen Løvseth, f 1715 på Løvset, d 1788. Han skrev seg også for Vorset. På tinget i 1756 lyste Sivert arvemidler tilhørende sin myndling (verge) Jøran Olsdatter Eli fra Børsa. I 1738 overtok Anders en gårdpart i Graneggen på Byneset. Det var svogeren, Morten Nilsen, som solgte denne gårdparten som var på 1 øre 19 marklag. Anders var bosatt på Esp, så drifta av Graneggen hadde han nok satt bort. I skiftet etter Anders i 1752 ble enken eier av halve delen av gårdparten 21 1/2 marklag. Denne gårdparten var det sønnen Anders Andersen fra hans første ekteskap som tok over. Gårdsnavnet Mortenstu kom først i bruk først på 1700-tallet. Gården fikk navn etter Anders sin svoger, Morten Nilsen. Anders og Inger fikk 5 barn: 1. Marit Andersdatter, f 1710 på Gaustad, d 1776 på Haugum Søndre Framigard. Gift i 1733 med Anders Olsen Aune, f 1708 på Aune, d 1783 på Haugum Søndre Framigård. 2. Anne Andersdatter, f 1713 på Gaustad. Gift i 1741 med Ole Kristoffersen Volden, født i Stadsbygd. 3. Anders Andersen, f 1717 på Gaustad, d 1763 på Graneggen. Gift i 1746 med Ingeborg Johansdatter Langørgen, f 1722 på Langørgen plass Langørghagen, d 1791. 4. Ole Andersen, f 1720. Gift med Randi Ivarsdatter Husbye, født på Uvås i Skaun ca. 1713. 5. Inger Andersdatter, f 1722. Gift i 1755 med Arnt Pettersen Røstum, f 1730 på Røstum. Anders og Ingeborg fikk 11 barn: 1. Eli Andersdatter, f 1723. Gift i 1752 med Ole Andersen Høgseth. 2. Karen Andersdatter, f 1726, d 1772 på Hove. Gift i 1758 med Sivert Hansen Hove, f 1723 på Hove, d 1791. 3. Solau Andersdatter, f 1728, d 1776 på Gaustad Tomasstu. Gift i 1766 med Tomas Tomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Tomasstu. 4. Ole Andersen, f 1730, d 1786 på Vevik Østre. Gift i 1762 med Kirsten Olsdatter Løvset, f 1721 på Løvset, d 1806 på Vevik. 5. Berit Andersdatter, f 1732, d 1773. Tok over gården etter sin far. Gift i 1770 med Erik Larsen Aune, f 1746 på Aune, d 1810. 6. Randi Andersdatter, f 1735. 7. Anne Andersdatter, f 1738. Gift i 1767 med Erik Olsen Eggen, f 1741 på Eggen. 8. Randi Andersdatter, f 1742, d 1755. 9. Marit Andersdatter, f 1744, d 1805 på Aune. Gift i 1767 med Oluf Larsen Aune, f 1732 på Aune, d 1794. 10. Anders Andersen, f 1746. 11. Marit Andersdatter, f 1748. | Berg Esp, Anders Toresen (53531552)
|
| 180 | Anders var bonde på gården Voll i Budalen fra 1778 til 1812. Voll er nevnt første gang i kildene i skatteregistreret 1626. Gården ligger 524 meter over havet i ei østhelling. Det er tidlig solrenning, mens åser stenger for utsynet vestover. Nedenfor åker og eng er elvefaret dypt og uryddig. Elva Bua går strid forbi og har gjennom tidene tært hardt på lendet på Voll-siden. En aprildag i 1763 var det befaring etter at et jordras hadde forringet åker og england, og det samme gjentok seg tre år senere. Voll hadde sag og kvern i en vannrik bekk sør for åkerjorda. Anders gav gården videre til sønnen Lars. Lars satt med gården da sølvskatten skulle utredes i 1816. Skatten var pålagt for å skaffe grunnkapital til Norges Bank, og Lars leverte etter folketradisjonen to sølvskjeer med forsira skaft verddsatt til 3 spesiedaler. På 1600- tallet ser det ut til at det var vanskelige forhold for drifta. Det var ei enke som satt med gården i 1667 og da heter det at «Voll ligger frostlendt til og enka må bare betale tiende til kirka når Gud gir dem gode år». Men det ser ut til at Anders og etterkommerne fikk gjort mye for å forbedre gården. De fikk bygd et stort steinfjøs, tømret opp ei stor stuelån og stall med lem. De hadde 2 hester i stallen og 10–12 kyr på bås. | Voll, Anders Larsen (I94)
|
| 181 | Anders var fra Me-Solstad. Han ble gift med Kari Haftorsdatter fra melan i 1708. De var bondefolk på Sørgård Krokstad fra 1708–1743, da tok sønnen Haftor over. | Solstad Krokstad, Anders Steffensen (I378)
|
| 182 | Anders var født på gården Bjørgan i Skaun. Foreldrene ble senere plassfolk på Solstadåsen og Anders Johnsen bodde der da han giftet seg med Peternilla og de fikk leie et jordstykke fra hjemgården hennes av hennes far. De hadde bygsel på et «Jordstykke Hisaasen kaldet», slik det da var inngjerd, imot ei årlig grunnleie på 5 spd. Når noen av barna til Anders en gang tok over, skulle grunnleia være 10 spd. Skrivemåten «Hisåsen» er også brukt i folketellingen 1900, og bakgrunnen er fra «alvemål». (Alvemål er et lingvistisk fenomen, i norsk særlig brukt om dialekter som utelater h i fremlyd foran vokal, f.eks. av for hav, est for hest – og omvendt setter den inn i ord hvor den ikke hører hjemme, f.eks. høy for øy.) | Solstadåsen, Anders Johnsen (I41)
|
| 183 | Anders var født på Marken ved Skjelbreia og ble gift med Astrid Jensdatter på Berg Snauan, Byneset. De bodde først som inderster på en Gaustad-gård på Byneset. Fra ca. 1753 bosatte Anders seg som forpakter på Bodsberg Søndre, Bodsbergaunet (275/1), til ca. 1760 da de ble husmannsfolk på plassen Melhagen under Bodsberg Vestre. Fra 1770 bygslet Anders Steffensen gården Høstad Nordre (Øvre) 277/1. Gården hadde periodevis ligget øde, eller brukt bare for skatter av andre gårdbrukere eller husmenn i korte perioder siden ca. 1690, det vil si i 80 år. Da Anders tok over gården fikk Trondhjems Hospital endelig en stabil bygsler. Anders kjøpte Høstad Nordre omkring 1770. Sønnen Jens Andersen tok over etter foreldrene. Han fikk bygselseddel i 1790 fra rådmann i Trondheim og hospitalsforstander Fyhn. Høstad, en storgård med røtter langt tilbake i tid: I ei myr på gården er det gjort et nokså spesielt funn av ornamenterte tresaker som sannsynligvis kan dateres til bronsealderen. Funnet omfatter noen trekar og en merkelig gjenstand som har blitt tolket som en form for skammel. Funnet er enestående i norsk sammenheng. På gården er det ellers registrert en samling med gravrøyser og en steinlegging. Fra yngre jernalder stammer funnet av to halsringer og ei ringnål av sølv, to såkalte betalingssølv og noen kufiske mynter. Høstad trer på bakgrunn av det arkeologiske materialet fram som en storgård med røtter langt tilbake i tid. De fikk 9 barn (i Bynesboka III, s 75 står det at de har 12 barn, men barn 7, 10, 11 og 12 er feil i følge forfatteren av bygdeboka Arne Håbjørg): 1. Guri Andersdatter Høstad, f 1749 på Gaustad. Hennes barn, med Sivert Sivertsen Frøseth, f 1751 på Frøset, d 1789: Ellen Sivertsdatter, f 1774. Ellen var i tjeneste på Ristad i 1801. 2. Berit Andersdatter Høstad Langørgen, f 1751, d 1809 på Mule Jensgård. Gift I i 1782 med Lars Gudmundsen Frøset, f 1739 på Frøset, d 1798 på Langørgen Nedre Bekken. Gift II i 1797 med Jens Pedersen Berg, f 1764 i Trondheim, d 1835 på Mule Jensgård. 3. Jens Andersen Høstad, f 1752, d 1799. Tok over gården etter sin far. Gift i 1791 med Karen Eriksdatter Løvset, f 1761 på Løvset, d 1847. De fikk 3 barn og sønnen Anders Jensen, f 1792, d 1853, tok over gården. 4. Marit Andersdatter Rye Høstad, f 1753 på Bodsbergaunet, d 1830 på Grøset. Gift i 1780 med Johan Larsen Rye, f 1752 på Rye Mellom, d 1785 på Rye Sanden. 5. Ellen Andersdatter Høstad, f 1755, d før 1759. 6. Ellen (Eli) Andersdatter Høstad, f 1759, d 1831 på Høstad Mellom plass. 7. Anna Andersdatter Høstad, f 1861. Anna er ikke oppført i Byneset bygdebok, bind III, s 75, men er ifølge mail 10.09.2021 fra forfatteren av boka datter til Anders og Astrid. I boka er det oppført Randi Andersdatter, f 1861, men det er feil. 8. Ole Andersen Høstad, f 1763, d 10.06.1849. Fikk ei datter i januar 1795, Berit Olsdatter, utenfor ekteskap med Berit Selvaldsdatter, f ca.1768, d 1830. (Odds tipp-tippoldefar.) 9. Karen Andersdatter Høstad, f 1765, d 1832. Gift i 1792 med Kristoffer Karlsen Langørgen, f 1770 på Gudmundsgården Langørgen, Byneset. | Marken Høstad, Anders Steffensen (I1837)
|
| 184 | Anders var gift I 1798 med Kari Evensdatter Askjellbakken (f 1770, d 1816), II med Kari Rasmusdatter Trotland. Han bodde først på plassen Kirkbakken i Melhus, senere på Klefstadhaugen på Hølonda. | Blåhammer Klefstad, Anders Olsen (I807)
|
| 185 | Anders var gift med Kari Eriksdatter Rød, bodde i Bjørklia i Budalen. Barn: Anne, f ca. 1693, død uten etterkommere. Ragnhild, f. ca. 1696, til Oppstu'u Kvernrød. Erik, f ca. 1699, bodde i Bjerklia. Ola, f ca. 1705, død ugift i Oppstu'u Kvernrød 1773. Ingeborg, f ca. 1708, til Bakåsen under Bogen. Per, f ca. 1713, til Forosen. | Koth, Anders Olsen (11148300)
|
| 186 | Anders var husmannssønn fra Ølsholmslykkja. Han var dragon og giftet seg sommeren 1772 med gårdsjenta på Ølsholm, Karen Arntsdatter. Det ble holdt delingsforretning på Litjhåggån 19. mai 1774 og vi kan anta at de tok over plassen da. Det ble opplyst at dette var en gammel husmannsplass som ble bebygd for 18 år siden og det stod 3 hus på plassen fra den tid. Året etter fikk Anders skjøte på plassen Litjhåggån (bnr 2 under Lereggen) for 120 rdr. av Ole Villiksen, skjøte datert 20. januar 1775. De dreiv gården fra 1774–1781. Da han kjøpte Litjhåggån i 1775 var dette den første husmannsplassen som ble selveierbruk i Buvika. Litjhåggån var opprinnelig en gammel husmannsplass. Etter fradelingen er dette det minste bruket i Buvika og skyldsettingsmennene mente 6 marklag var passende skyld på bruket. Tidligere forsøk på å skille fra husmannsplasser i Buvika hadde strandet i uvilje fra både øvrighet og menige bønder. Husmannssønnen Anders og gårdmannsdattera Karen fra Ølsholm ble dermed de første til å få fradelt en husmannsplass og eie sitt eget bruk. Det var vel hennes arv som gjorde det mulig å kjøpe. De forvaltet sitt jordiske pund så godt at de i 1781 kjøpte Ner-Kvammen i Melhus for 490 rdr. og ble bondefolk der fra samme år. En tidligere eier av Ner-Kvammen, Lars Eriksen, hadde sammen broren arvet halve Kvammen av sin far. Lars og broren delte eiendommen, og Lars sin part ble Ner-Kvammen. Eiendommen ble delt i to og han satt igjen med Ner-Kvammen. Men Lars var fra første stund en gjeldsbunden mann. Han skulle løse ut medarvingene sine med 150 rdr. og måtte slik vende seg til den gamle panteieren i Kvammen, Manzin, som på ny fikk eiendommen i pant. Lars klarte ikke å svare for pantobligasjonen, og bruket ble solgt fra han. Alt Johnsen Onsøyen i Buvika, nabo til Kvammen, kjøpte bruket Ner-Kvammen av Lars Eriksen for 400 rdr. i 1778. To år senere solgte han til sambygdingen Anders Andersen for 490 rdr. De tre brødrene Lars og Håkon Ingebrigtsønner Haugbjørg og Knut Ingebrigtsen Brensel på Byneset fikk pantobligasjoner for over 300 rdr. i bruket, og økonomien var skral helt opp i de første 1800-åra. Den rettet seg under pengefallet. Anders Andersen dreiv gården Ner-Kvammen til han døde ved juletider i 1806. Under skiftet etter Anders ble Ner-Kvammen verdsatt til 1000 rdr., og boet viste et overskudd på 1278 rdr. Dette førte til at Mikkel Andersen ble gift med enka der, Gjertrud Jensdatter, men hun døde kort tid etter, og Mikkel giftet seg med enka i Høve i Vassbygda og flyttet dit. Han holdt auksjon over Ner-Kvammen og Ola Larsen i Øver-Kvammen kjøpte bruket for 6600 rdr. Dermed var hele Kvammen samlet under en bruker igjen. | Ølsholm Lereggen Kvammen, Anders Andersen (I435)
|
| 187 | Anders var leilending i 1645, men da kvegskatten ble utredet i 1657 var det enka etter Anders som bygslet av Gerdt Hannekam (privat jorddrott). I gamle dokumenter er gården nevnt første gang i Schatt-Register 1626. Da var det en Erick som var bygslet på Voll. Noen år senere viser koppskatten en oversikt over gårdsfolket: Anders Vold, hans hustru, Gunnil ibm., Karen ibm. Anders Vold var død da Qvægskatten ble utredet i 1657. Da var det «enchen Wold» med 17 storfe, 8 geiter og 6 sauer som skattet 1 1/2 daler 14 skilling. Og da presten Anders Hansen Bernhoft nevnte Wold på de 8 marklag i 1666 oppgav han enkens alder til 61 år og da var det også sønner på gården: Jens og Anders. Også i Jordebog 1667 var det enken som bygslet de 18 marklag av Gerdt Hannekam. Han var en rimelig jorddrot. 1/2 ort i ledding og 16 skilling i tiende til kloster og kirke måtte nok enken ut med, men det var et tilsagn: «Frostlending derfor ingen thiende, dog forelagt naar Gud giffuer dem gode aar Rigtig da daraff thiende». Det var sønnen Anders født 1643 som tok over som leilending. | Voll, Anders (I3033)
|
| 188 | Anders vokste opp på gården By på Byneset. Han tok over gården etter faren. Gift 1736 med Karen Olsdatter Vorset. De fikk 4 barn og sønnen Anders tok over gården. | By, Anders Andersen (I1517)
|
| 189 | Anders vokste opp på gården Hestflått i Budalen. Han tok over Hestflått etter broren Ole, da han døde i 1724. Anders var bruker til 1744, da overlot han gården til sønnen John. I følge Budalsboka, s 422, var Anders gift med Marithe Svendsdatter, (f 1679). Men kirkeboka for Støren viser at han giftet seg «Copuleret», med Agathe Pedersdatter 3. juli 1712 i Støren kirke. Dette er samme år som sønnen John ble født. | Hestflått, Anders Johnsen (I2989)
|
| 190 | Anders vokste opp på gården Ner-Bjørgan i Skaun. Han ble bare 16 år. | Bjørgan, Anders Ivarsen (I308)
|
| 191 | Anders vokste opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Utvandret via Sverige med båten Juno 13.07.1892 med reisemål Ishpeming, Michigan i USA. Han skrev seg Anders Hanger, 37 år. Flere opplysninger om ham: Finner Anders Hanger på båt fra Liverpool i England, avreise 20.07.1892 med skipet Ohio. Skipets ankomsthavn i USA er Philadelphia. Han er 37 år, født i 1855 og singel. "United Kingdom, Outgoing Passenger Lists, 1890-1960", database, FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:68S2-J2W6 : 27 October 2021), Anders Hangers, 1892. En kilde sier at : The steamship "Juno" belonged to the Wilson Line of Hull, England. It carried passengers from Norway to England, mainly Hull, where they boarded trains for other ports in Britain. In Britain they boarded steamships for the voyage across the Atlantic. There were 6 vessels of this name owned by the Wilson Line. The S/S Juno (5) was built 1889 by Earle's Co. Ltd. in Hull. She was 1 073 tons gross, 544 net. The Diary of an emigrant leaving Trondheim on the ship "Juno" in 1893. This is an extract from the diary of an emigrant who departed from Trondhjem on the S/S Juno on June 1st - 1893, and arrived to Boston on the S/S Gallia of the Cunard Line on June 17th Bilde av båten: https://web.archive.org/web/20190325192129/http://www.norwayheritage.com/gallery/gallery.asp?action=viewimage&categoryid=10&text=&imageid=367&box=&shownew= Jeg har funnet en Andrew Hanger som kan være Anders: Han giftet seg 15.04.1899 i Ishpeming. Han var registrert som "miner" og var 43 år fra Norge, Foreldrene var Andrew Hanger (Anders Andersen Hanger) og Lora Johnson (Lava Johnsdatter). Han giftet seg med Emily Lee/Emily Kinsinan, 26 år, født i Michigan av engelske foreldre, men foreldrenes navn er ikke oppgitt. Pastor var Jens? A. Eliassen og forlovere Peter Olson og Marit Olson, Marit er Anders sin søster. "Michigan Marriages, 1868-1925," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N3FQ-28V : 18 February 2021), Andrew Hanger and Emily Kinsman Lee, 15 Apr 1899; citing Marriage, Ishpeming, Marquette, Michigan, , Citing Secretary of State, Department of Vital Records, Lansing; FHL microfilm 4208628. Ved folketellingen i 1900 bodde Andrew (44 år) sammen kona Emily (28 år, f ca. 1873) og tre barn. De hadde ingen felles barn. Han hadde to barn som var født i Sverige: Axel P Hanger (15 år, f 11.1885) og Olga M Hanger (11 år). Emily hadde en sønn som var født i England: Thomas (8 år, f 07.1892). Alle har etternavn Hanger. "United States Census, 1900," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:MS9H-JD1 : accessed 11 January 2023), Andrew Hanger, Ishpeming city Ward 4-5, Marquette, Michigan, United States; citing enumeration district (ED) 112, sheet 33A, family 607, NARA microfilm publication T623 (Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, 1972.); FHL microfilm 1,240,728. Det er sannsynlig at det er Anders sin dødsattest jeg har funnet. Han ble nesten 69 år og var enkemann da. Mora er navngitt som Olive Johnson og faren som Andrew Hanger. Hans yrke var gruvearbeider i "Iron Mining". Han døde kl 8 på morgenen. Legen hadde sett til ham de to siste dagene. Han ble begravd 19.09.1924. https://www.ancestry.se/imageviewer/collections/60872/images/44471_355176-02289?treeid=&personid=&hintid=&usePUB=true&usePUBJs=true&_gl=1*1sq3pym*_ga*NjI4MjgwOTUxLjE2NzM2NDI0MTU.*_ga_4QT8FMEX30*MTY3MzY0MjQxNS4xLjEuMTY3MzY0NTgzMC42MC4wLjA.&pId=1890521 | Hanger, Anders Andersen (I1576)
|
| 192 | Anders vokste opp på Nordstu Bræk i Soknedal. Han hadde 4 søsken (som er kjent). Han tok over gården etter foreldrene. Fra bygdeboka for Soknedal kan vi lese at det er sannsynlig at far til Lars, Siur (Sivert) Andersen, var driver i Nordstu Bræk. Fra 1660 skiftet det med Anders og Siur som drivere fram til 1711. Da kom det inn en Joen som bruker. Anders-navnet ble borte. Joen var 35 år i 1701, men det var Lars Siursen som tok over som bruker og førte ætta videre. Lars var 16 år i 1701. Det er trolig at Joen som var bruker før han, var gift med enka etter Siur Andersen. Da Armfeldtsoldatene kom til gårds i 1718 måtte Lars finne seg i at de tok vel for seg på gården. Lars la fram tapslista på vintertinget i 1719 og skadetaksten ble 13 riksdaler 2 ort. Det var ikke nok skog på gården som grunnlag for sagbruksdrift. Gården har hatt kvern sammen Sørstu. Og allerede i 1667 ble det krevd 6 skilling i skatt for den halve kverna i Havåa. I ei militær legdsrulle fra 1722 står gården i 79. legd sammen Solemsgårdene og Øfne om «å reida ut ein soldat med våpen og klede». Det er samme gårdene sammen i ei rulle fra 1801 i 38. legd. Da ordningen med fattigkretser ble satt ut i livet i 1846 kom gården i 1. distrikt som siste gården i distriktet, som gikk fra og med Estenstad. Det samsvarer med manntalskretsen, belaget og dugnadslaget. Navneformen Bræk forteller også at det er en av dei eldste gårdene i bygda. Gården sto i alle fall der gjennom de siste hedenske tidene og i de første kristne årene. Den første kirka kom der etter sagnet å dømme. Det må ha gått for seg sist på år 1000 eller først på 1100. Sagnet sier også at det var en offerlund på Bræk i hedensk tid. Disse trærne sto utpå skallen der kirka senere ble reist. Utpå Korsbrekka. | Brekk, Lars Sjursen (I1069)
|
| 193 | Anders vokste opp på plassen Isåsen under Høve. Han døde bare 17 år gammel. | Høve, Anders Andersen (I1047)
|
| 194 | Anders vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset. Ved Anders sin dåp står foreldrene oppført som "husmand Anders Larsen Worethgjerdet og kone Berit Olsdatter". Faddere var: "gårdmand Anders Høstad, husmand Ole Worseth, ungkarl Simon Worseth, husmandskone Ane Worsethgjerdet, pige Randi Worseth". Han var plassmann først på Haugum Nordre under Sanden på Byneset og så på Hanger Markaplassen på Byneset. Anders og Lava giftet seg 18. juli 1852 og bodde først på plassen Haugum Nordre under gården Sanden (254/5). De fikk sitt første barn året før, Anders, og han var derfor oppført som "uægte". Hjemme på plassen Haugum Nordre opplevde den nyetablerte familien en tragedie. Stua på plassen brant ned 27. oktober 1854 og begge barna deres omkom, 2 og 4 år gamle. Familien flyttet etter brannen til Hanger Markaplassen. Plassen lå på gården Hanger Nerigårds grunn i Mebygda på Byneset, ca. 50 m øst for veien mellom Eggen–Graneggen. Anders og Lava var plassfolk der til Anders døde rett før jul i 1890 av lungebetennelse. Plassen ble antagelig nedlagt rundt 1900. Ved folketellingen i 1865 hadde Anders og Lava 2 kyr og 5 sauer på plassen. Anders står oppført som «husmann med jord». Ved folketellingen levde tre av barna: Anders 11 år, Berit 5 år og Marit 3 år. De fikk senere to barn til: Johanna f 1866 og Andreas f 1869. Anders hadde også plassen Haugum Nordre. Anders døde 18. desember 1890, 65 år gammel. I kirkeboka står han oppført som «Husmann Anders Andersen Hangerhagen, bopel Hangerhagen, dødsårsak Lungebetændelse». Gravlagt 28. desember, Byneset kirkegård. To av barna omkom da stua brant ned: Faksimile fra Adresseavisen 9. november 1854. Saken sto omtalt nederst på avisens 1. side: «Fredagen den 27de October hændte den Ulykke, at en liden Stuebygning, der tilhørte Husmand Anders A. Munnedalen under Gaarden Hanger paa Bynæsset, nedbrændte; men det sørgeligste ved denne Ulykke var, at tvende Børn, et paa omtrent 5 Aar og et 2 Aar, derved indebrændte. Moderen, som forlod Huset om Morgenen for at gaa hen i en Nabogaard, lagde i Ovnen førend hun gik bort, og stængte Stuedøren for at Børnene ikke skulde komme ud og blive udsat for noget Uheld, om de vaagnede før hun kom tilbage. Men dette fordoblede Ulykken; thi havde ikke Døren været lukket vilde sandsynligvis idetmindste et av de arme Børn være bleven reddet; det forbrændte Lig af det ældste fandtes nemlig nær ved Døren, da der omsider kom Folk til for at slukke.» | Vorset Hanger, Anders Andersen (I1491)
|
| 195 | Anders, f på Husby 1698, gift med Sesil Angrimsdatter Kråkset. Se Aunberget. | Krokstad, Anders Andersen (93599504)
|
| 196 | Andi Altsdatter døde ugift i 1736. | Rekstad, Andi Altsdatter (41310020)
|
| 197 | Andi vokste opp på Syrstad Nergård i Skaun. Hun kom til Kviknan i Orkdalen da hun giftet seg der. | Syrstad, Andi Altsdatter (45934496)
|
| 198 | Andreas (også kalt Anders) vokste opp på Stavøya. Han tok senere over hjemgården. Ble gift i 1795 med Doret Jakobsdatter, f 1767. De bodde i Øyen og i Reppen noen år før de i 1799 fikk bygselbrev på 1 pund og 12 mark i Stavøya. Anders dreiv gården til han døde i 1843. Hvor Doret ble av, vites ikke. De fikk 6 barn, men ingen tok over gården. | Stavøy, Andreas Olsen (6271990)
|
| 199 | Andreas Klaudius ble bare 7 år gammel. Han døde av meslinger. Familien bodde på Lillejordet da han døde. | Mark, Andreas Klaudius Petersen (I1597)
|
| 200 | Andreas vokste opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Han står oppført med bosted Vorset da han konfirmerte seg 21.09.1884. Utvandret i 1889 til USA, 20 år gammel. Han skrev seg for Andreas Bosberg da han reiste med båten Argo 3. april 1889 med reisemål Ishpeming, Michigan. ___ Dette kan være Andreas, han skriver seg Andrew Hanger (som broren) ved folketellingen 1900. Han (31 år) er "Day laborer" og bor i ED 106 Parker & Rendal Township, Morrison, Minnesota med kone Gurine Hanger (38 år), født i juli 1861 i Norge. De har to barn: Charles (10 år) født i Michigan og Sera eller Laura (2 år) født i Minnesota. Andrew kom til USA i 1889 og hun i 1890. De giftet seg i 1890 og fikk sønnen Charles samme år. "United States Census, 1900," database with images, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:M939-V7W : accessed 11 January 2023), Andrew Hanger, Parker & Randall Townships, Morrison, Minnesota, United States; citing enumeration district (ED) 106, sheet 1B, family 19, NARA microfilm publication T623 (Washington, D.C.: National Archives and Records Administration, 1972.); FHL microfilm 1,240,776. Som over, men via MyHeritage-link til folketellingen 1900: Jeg har funnet Andrew Hanger i FT 1900, bor i Parker & Randall Township i Morrison Minnesota med kone og 2 barn, fødselsår og emigrasjonsår stemmer: https://www.myheritage.no/research/collection-10131/1900-united-states-foderale-folketelling?itemId=26009406-&groupId=ddbb9ac980de09bf091be486363163cf&action=showRecord&recordTitle=Andrew+Hanger#fullscreen I 1905 har familien flyttet til Morrison County, Little Falls, Ward 2. Der bor «Labour» Andrew Hanger (35), kona Gurine (43 , f 1862), Chas (14, f 1891) og Laura (6 , f 1899). De oppgir å ha bodd på denne adressen i 2 år og 1 mnd. og at det er 12 år siden de immigrerte til USA. I 1910 bor familien i Pacific Avenue, Darling, Morrison, Minnesota. Barna bor fortsatt hjemme, Charles (19) og Lora (11). Andreas jobber som «Section foreman» på «Railroad» og kona er hjemmeværende. 1920 bor familien i Elliot ave. 2115, Minneapolis Ward 5, Hennepin, Minnesota. Han jobber fortsatt som «Section foreman». De leier huset. Sønnen har flyttet ut, men datteren Laura (21) bor hjemme. Kona er ikke nevnt, men han står ført som gift, så enten er hun død eller bor et annet sted? Han døde 17.10.1950. Dagen etter, 18.10 står det i Minneapolis Star at han gravlegges 19.10.1950 kl. 14. Seremonien foregår på Fred Olson & Sons Mortuary, Duluth, begraves på Internett Oneota cemetery. Gjenlevende er enke Emma (han må ha giftet seg på nytt?), sønn Charles Hanger (San Francisco) og datter Laura (Minneapolis). | Hanger, Andreas Andersen (I1580)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.