Høve-flokken
Notater
Treff 1,501 til 1,550 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1501 | Guru levde enda i 1760. | Kåsen, Guru Larsdatter (10459822)
|
| 1502 | Guru Mikkelsdatter var fra Ner-Klepp. Hun fikk en sønn, John Eriksen, sannsynligvis utenfor ekteskap fordi jeg finner ikke flere opplysninger om faren til barnet. Guru kom til Kåsa rundt 1726 da hun giftet seg med enkemann Lars Andersen som satt der. De var gårdsfolk på Kåsa og fikk to barn. Men Lars døde allerede i 1731 og hun giftet seg året etter med John Pedersen (død senest 1750). De dreiv gården fra 1732 til Gurus sønn John Eriksen tok over i 1750. Guru og John Pedersen hadde ingen felles barn. | Klepp, Guru Mikkelsdatter (I815)
|
| 1503 | Guru Nilsdatter var gift I med enkemann Sven Pålsen, f ca. 1685, d senest 1730. De var bondefolk på Jystad. Guru giftet seg II med Ola Jørnsen. Ola tok over Jystad da han giftet seg med enka Guru. | Guru Nilsdatter (67840500)
|
| 1504 | Guru Nilsdatter, f Rimol 1700, d 1763. Gift med John Larsen Øyås, Megården, f 1701. | Rimol, Guru Nilsdatter (35673328)
|
| 1505 | Guru Olsdatter var gift med Ivar Olsen. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnlaust ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket. | Eggan, Guru Olsdatter (I499)
|
| 1506 | Guru Olsdatter vokste opp på gården Myrin Sørgård i Børsa. Hun kom til gården Mo i Skaun da hun giftet seg med Anders som hadde tatt over farsgården. | Myrin, Guru Olsdatter (I1318)
|
| 1507 | Guru Pedersdatter, f 1713. Gift med Ole Ellevsen, flyttet til Levanger. | Valset, Guru Pedersdatter (I1880)
|
| 1508 | Guru Sjursdatter, f 1741, død som spedbarn. | Skjenald, Guru Sjursdatter (56556663)
|
| 1509 | Guru Sjursdatter, f 1743, d 1750. | Skjenald, Guru Sjursdatter (50560845)
|
| 1510 | Guru Sjursdatter, f 1756. | Skjenald, Guru Sjursdatter (2499953)
|
| 1511 | Guru Torsdatter Rossvoll, f ca. 1684, d 1732. Tok over gården Rossvoll etter foreldrene og var bruker fra 1715 til hun døde i 1732. Gift 1715 med Engel Arnsen Skjetnan, f ca. 1690, d 1767 på Ofstad. Engel var gift II med Randi Johnsdatter Benberg, f ca. 1711, d 1755 og III i 1756 med Gunhild Svendsdatter Jystad, f ca. 1716, d 1789. | Rossvoll, Guru Torsdatter (66263145)
|
| 1512 | Guru var trolig navnet på kona til Halvar i følge Singsåsboka, bind 3. Hun står oppført som en av tre brukere på gården Fløttan etter at Halvar døde ca. 1606. En annen del hadde en Per, som trolig er sønnen til Halvard og Guru. En tredje del fikk en Eirek Olufsen bygsel på i 1606. Hver av disse betalte tienda med ei "konnskjeppe" i 1607. Guru var bruker utover til 1630, og en Eystein, som antas å være en annen sønn av Halvar og Guru, tok over hennes part i gården. | _____, Guru (99469284)
|
| 1513 | Guru, f 1702, d 1763 på Gaustad Thomasstu. Gift i 1738 med Thomas Thomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Thomasstu. Thomas tjente på Berg før sitt første giftermål med Guru Hansdatter. | Berg, Guru Hansdatter (77977672)
|
| 1514 | Haagen tok over som husmann i Lundeløkken, Horg, etter faren når han giftet seg med Marit Sivertsdatter Løberg i 1735. Haagen døde i 1761 og Marit levde til i 1773. Da tok sønnen Ole Haagensen over som husmann. Plassen Lundeløkken er under Lundeteigen og første husmann her var Haagen Olsen (Haagens farfar) sist på 1600-tallet. | Lundeløkken, Hågen Olsen (I1157)
|
| 1515 | Hadde hele gården Melan 1685–1715. Enka satt med gården alene etter 1711 inntil sønnen Knut, f ca. 1688 tok over. | Melan, Haftor Olsen (I1393)
|
| 1516 | Hadde tjent på sim i mange år. | Eggsagen, Endre Ingebrigtsen (I1818)
|
| 1517 | Haftor hadde ei datter, Kirsten Haftorsdatter, f ca. 1693, d 1740. Hun ble gift 09.07.1709 med Lars Sjursen Brekk, f 1685, d 1762. | _____, Haftor (85497206)
|
| 1518 | Haftor Jensen tok nok over Utstu på Bjørgen etter sin far, Jens Bjørgen. Jens var bonde der og født omkring 1580, så slektas tilknytning til Bjørgen strekker seg langt tilbake i tid. Jens Bjørgen nevnes nemlig i 1657 med 4 kyr og noen småfe og hadde da nærmest et slags kår av gården. Men da var det mange år siden han hadde gitt fra seg til sønnen. I 1657 hadde Haftor 29 storfe, 4 geiter, 20 sauer og svin. Samme året var det på det andre bruket en Anders som dreiv, og han hadde 14 naut, 6 geiter og 5 sauer. I manntallet for Støren i 1664 var det bare et bruk på Bjørgen. Haftor var 54 år, og han hadde to sønner: Jens var 14 år og Anders 2 år. I manntallet var ikke damene registrert, men det var sikket både kone og døtre på gården. Det oser av elde av gårdsnavnet. I gammelnorsk Bjorg, fl. Bjorgir. Felles for disse gårdene er at de ligger høyt og fritt over dalen. Sagnet sier at Bjørgen var en av de få plassene det røyk fra etter at Svartedauden hadde gjort ifra seg våren 1350. I gamle sagn og legender er det sagt at busettinga på Bjørgen er utgammel, men det har vært lite av jordfunn til å tidfeste busettinga på. Fra Utstu på Bjørgen ble det i sin tid innlevert et fragment av en klebersteinsgryte som nok stammer fra middelalderen. Haftor bygslet gården av bispen, men så fikk fogden Peder Hansen Lund tak i Utstu. Haftor fortsatte som bruker og gården kom omsider under Lorentz Mortensen Angells eiendommer, og da var det Svend Pedersen som kom dit. Svend var nok sønn av fogden. Jeg antar at Svend tok over omkring 1790 og da var Haftor 80 år og hadde nok kår på gården. Det var ingen av barna til Haftor som tok over, men datteren Berit giftet seg til nabogården Oppstu Bjørgen. Haftor dro i 1657 på seg bøter da et barn kom litt for tidlig til verden etter at han hadde giftet seg. Myndighetene var strenge med slik «tjuvstart» i de tider. Så var det å bøte «efter yderste formue» for den nye verdensborgeren og det kostet fire daler å være ute i tidligste laget med denslags. Kona hans hette nok Ellen for hun nevnes sammen med Haftor i koppskatten og i tillegg var det to i huset som het Marit. Haftor og kona Ellen hadde disse barna som er kjent Jens Haftorsen Bjørgen, f 1650, d før 1690. Berit Haftorsdatter Bjørgen,K195 f ca. 1660, d 1719. Gift med gårdsgutten Ole Arntsen på nabogården Oppstu på Bjørgen og de var bondefolk der. (Margits 3 x tipp-oldemor.) Anders Haftorsen Utstu Bjørgen, f ca. 1662. Gift 1704 med Gunnhild Evensdatter. Flyttet fra grenda. Sara Haftorsdatter Bjørgen, dømt for leiermål med Gulbrand Bjørgen 1682. Hun døde ugift 1719. | Bjørgen, Haftor Jensen (I1264)
|
| 1519 | Haftor tok over Krokstad Sørgård etter foreldrene i 1744 og dreiv til han døde i 1763. | Krokstad, Haftor Andersen (I2626)
|
| 1520 | Hågen Andersen Borten Nyhus, f 1666. Han kom til Nyhus på Flå. Gift med Marit Gulbrandsdatter (f 1672, d 1740). | Borten Nyhus, Hågen Andersen (I526)
|
| 1521 | Hågen Andersen Skjetlein, f 1700, 1 år i 1701. Kom til Asgård. | Skjetlein, Hågen Andersen (8135425)
|
| 1522 | Hågen ble gift 09.07.1713 i Støren kirke med Kirsti Svendsdatter Enlid d.y. fra Sør-Enlid i Budalen. De fikk 3 døtre. | Enlid, Kirsti Svendsdatter d.y. (16987214)
|
| 1523 | Hågen Jensen tok over bruk 1 Nordgården i Kalvika etter faren Jens i 1727. Han var gift med Bodil Hansdatter. Da Hågen døde rundt 1743 oppga enka at hun hadde sølv, kreaturer og sjøredskaper for 13 rdl. Hun hadde inga gjeld. Ny ektemann for Bodil ble Iver Hemingsen. Iver hadde vært bruker i Åsaunet en årrekke før han ble bruker i Kalvika. Etter at Marit var død, ble det holdt skifte etter henne. Boet hadde en netto på 34 rdl. og 17 sk. Da Iver gifta seg med Bodil Hansdatter, ser det ut til at han gifta seg til velstand og velstanden på gården auka i den tida han var bruker. Det var datteren Doret Hågensen som tok over gården etter foreldrene. | Kalvik, Hågen Jensen (I1645)
|
| 1524 | Hågen Pedersen var bruker på gården Svardal sammen broren Hans Pedersen. Han ble gift 09.07.1713 i Støren kirke med Kirsti Svendsdatter Enlid d.y. Hågen og Kirsti hadde døtrene: Berit (Berethe) Hågensdatter, f 1710, d 1773. Marit Hågensdatter, f 1714, d 1773. Siri Hågensdatter, f 1719. Bodde som gift i Trondheim i 1773. I tillegg hadde han trolig et barn født i 1716, for "Haachen Svardals Qvinde" ble introdusert i Støren kirke 27. desember 1716. Da han døde var alderen oppgitt til 76 år. | Svardal, Hågen Pedersen (I2946)
|
| 1525 | Hågen Pettersen vokste opp på Kalvik Nordgården (bruk 1) på Bindalshalvøya. Han tok over etter faren og fikk bygselbrev i 1800. Til mora måtte han svare et kår som besto av fôr til 2 kyr og 6 småfe samt åkerland til en utsæd på 1 1/2 tønne korn. Hågen fikk en datter, Hermiken Hågensdatter, utenfor ekteskap med Olava Mikkelsdatter Kalvik i 1795. Datteren ble bare et år og døde i Forneset. Ved folketellingen i 1801 var Hågen 26 år, ugift og bodde på gården sammen sin søster Berit (28 år) og sin mor Doret (65 år). På gården var det også et fosterbarn og 3 personer i tjeneste. I 1803 eide Hågen halvparten i kverna på gården. På bruket kunne en fø 1 hest, 10 klavebundne kreaturer og 12 småfe. Utsæden var på 3 1/2 og avlinga på 10 tønner korn. Verdien ble satt til 238 rd. og 86 sk. Hågen ble i 1816 gift med Olava Svendsdatter. Hun var datter av Sven Hansen og Anne Jørgensdatter på Spmhovd. I 1829 var Hågen sammen med en del andre befraktere innstemma av Mikkel Olsen for å ha misligholdt en befraktningskontrakt. Sammen med Ole Olsen i Kalvika og John Olsen i Skjelsvika kom Hågen med et framlegg om hvordan de skulle avgjøre konflikten i minnelighet. Da det falt som i saken, ble befrakterne frifunnet. Hågen og Olava satt som brukere fra 1799–1847. Da ble gårdsparten til Hågen solgt til lensmann Peter Ingebrigtsen Selliset. Da hadde familien vært brukere i Kalvika i seks generasjoner, siden 1628. Året etter, 1848, ble Hågen tilkjent kår. Det besto av 1/6 av all åker og eng. Kårfolka skulle ha nødvendige hus så vel på gården som ved sjøen og fri bruk av stua som hørte til gården. De kunne fritt ta det brenslet som trengtes i gårdsskogen. Det samme gjaldt for materialer til vedlikehold av kårhusa. Kårfolka skulle svare 2 gjetedager i veka og 1 dag hver tredje søndag. Kåret skulle de drive uten utgift for eieren eller brukeren. Hågen og Olava hadde ett felles barn, Peter Andreas, f 1817. Han ble bruker i Mark, Bindalen, fra 1841–1857. | Kalvik, Hågen Pettersen (I1586)
|
| 1526 | Hågen Samdal (Haachen Sambdall) var bruker på gården Samdal. Jeg har ingen opplysninger om når han ble født, men sansynligvis levde han til omkring 1628 for da tok sønnen over som bruker på Samdal. Det er uvisst hvor Hågen kom fra før han nevnes som bruker på Samdal i 1624 og han stod da sammen med ni andre ansvarlig for en skatt på 13 daler. Det er mulig han døde kort tid etter for i 1628 stod sønnen Morten som fullgårdsmann og måtte ut med 3 daler 9 skilling i skatt. Gården er ikke nevnt i Koppskatten 1645, men Morten stod for gården igjen i 1652. Og i Kvegskatten i 1657 hadde gården stor buskap og svarte for: 18 hester og naut, 8 geiter, 6 sauer og svin. Samdal er en svært gammel gård, som trolig ble øde etter dødsfall eller fraflytting i forbindelse med Svartedauden i 1349/50. Mange fikk tillatelse til å flytte til mer kornrike gårder i de første årene etter. Navnet på gården har tidligere vært Storounum og Qunum. I dagligtale blir brukene der fortsatt kalt Aunan — eller rett og slett Ønan. Nabogården har fra gammelt av blitt kalt Smaaounum eller Smø’nan. Gården Samdal ble tatt i bruk igjen rundt 1520. Da nevnes den med en husmann, men han er trolig brukeren av gården. Hågens kone het sannsynligvis Gunhild og de hadde en sønn: Morten Hågensen Samdal. At Morten er deres sønn kan man anta med stor sikkerhet ut fra navneskikken: to av Mortens sønner Oluf Mortensen Samdal og Erik Mortensen Einum døpte en av sine sønner med navnet Hågen. Sannsynligvis døde Hågen på Samdal. Hågen og Gunhild fikk 1 sønn (som er kjent): Morten Hågensen Samdal, født på Samdal. Han tok over gården Samdal etter foreldrene omkring 1628. | Samdal, Hågen (I3055)
|
| 1527 | Håkon Andreas var født på Lillehammer. Håkons mor var Ida Alette Hovland og faren var Ingvald Hansen Bleken, f 11.03.1860 på Bleken Midtre i Rudsbygd ved Lillehammer, d 18.05.1942 i Trondheim. Han var overlærer, rektor og politiker (H), ordfører i Levanger 1925. Håkon Andreas sine foreldre giftet seg i 1895. Håkon Andreas utdannet seg til arkitekt på NTH i Trondheim. I 1920 bodde han som ferdig arkitekt i Oslo i Majorstuveien 30. Håkon og Brynhild fikk 3 barn: 1. Brynjulv Bleken, f 1924, d 1990. 2. Margit Slaatto (født Bleken), f 1925, d 2016. 3. Håkon Ingvald Bleken, f 1929, d 2025. | Bleken, Håkon Andreas (38758936)
|
| 1528 | Haldor Evensen, f ca. 1727, d 1788, tok over plassen Liaegga i Skaun etter foreldrene i 1764. Gift med Marit Hermodsdatter Rø, f ca. 1732, d 1785. De fikk 2 barn. | Liaeggen, Haldor Evensen (23810116)
|
| 1529 | Haldor Ingebrigtsen, f ca. 1644, tok over Oppigård Mellingsetra etter faren i 1679 og drev til han døde ca. 1691. Haldor vokste opp på Oppigård Mellingsetra. Det var hans oldefar Ivar som var første kjente bruker fra mine aner på gården. Han nevnes som bruker fra før 1610–1620. Haldors farfar, John Ivarsen, var bruker i Oppigård fra 1621–1633. Da tok Haldors far over og hadde gården i 45 år før han ga den over til Haldor i 1679. Oppigårds-folket satt trygt i 1600- og 1700-årene. Brukerne der var markerte karer i bygdebildet, men de holdt seg like mye til Hølonda-slekter som til de i Skaun. Det er trolig slik at Mellingsetra er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Da Haldors oldefar hadde gården i 1610 var den i lensregneskapet delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. Eiendomsforholdene var som på så mange gårder ellers i bygda: Kongen var eier, men landskylda – av 1 øre 6 marklag i hvert bruket – gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsett til herr Niels Pedersen Balg – sognepresten i Støren, som også fikk bygselretten. Omkring 1670 solgte kongen gården til Oluf Jensen, og slik ble også Mellingseter-karene selveiere i 1703. Mikkel Olsen kjøpte da Oppigård og Ola Ivarsen kjøpte Nergård. Fra gammelt av gikk det ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var også «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Likevel gikk det gjetord om velstanden på brukene der: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finaste i heile bygda, finare enn Eidsmo-krona og Bya-krona.» Og matrikkelkommisjonen 1723 måtte ty til tvetydige vendinger: «I Baglie, Marehegaard, vis til Korn, frostlent, god til eng, maadelig til brugs», og ville legge på skylda på hvert bruk 6 marklag. Mellingsetra ut av slekta Da Haldor døde giftet kona seg II med Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731. Mikkel tok over bruket da han ble gift med enka i 1692. Mikkel var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan og var visstnok fra Hølonda. Mikkel og Marit fikk en sønn, Haldor, f 1695, som døde som barn. Marit må ha dødd før 1728 for da var det kommet ny kone til gårds. Mikkel hadde giftet seg II med Kari Johnsdatter Kolbrandstad, Megården, fra Hølonda. De fikk en datter, Marit Mikkelsdatter, f ca. 1728, d 1805. Hun giftet seg i 1754 med Ola Johansen fra Nergård Syrstad og de tok over Oppigård Melliingsetra i 1758. Dermed var det slutt på mine forfedres tid på Mellingsetra. Marit og Haldor fikk 3 barn Ole Haldorsen Mellingseter, f ca. 1670, d 1756. Gift I i 1701 med Ingrid Arntsdatter Dalen, d før 1719 og gift II med Kari Nilsdatter Solstad, f ca. 1690. Bondefolk i Nord-Aunan i Skaun fra 1699–1744. Ingeborg Haldorsdatter Mellingseter,K163+377 f ca. 1685, d 1766. Gift 1712 med Ivar Lødensen Mo, f ca. 1687, d 1773. Bondefolk på Uvåsen i Skaun. (Odds 4 x tippoldemor.) Kari Haldorsdatter Mellingseter,K311 f ca. 1690, d 1780. Gift med Ola Krokstad. Bondefolk på Nergård Krokstad. | Mellingseter, Haldor Ingebrigtsen (I1332)
|
| 1530 | Haldor kom til Horgøyen i Horg, sikkert gift med jordtausa der, eller ei enke. Hva kona het er ikke kjent. Han nevnes første gang i 1620 som bruker da han er ført i leidanglistene. Da koppskatten ble pålagt i 1645 nevnes han som enkemann og bonde i Horgøyen 1645. Barn som er kjent: Størcher Haldorsen, f ca. 1604, tok over i Horgøyen. Erich, Siri, Stephen og Berette. | Evjen Horgøyen, Haldor Estensen (I3021)
|
| 1531 | Haldor Olsen vokste opp på gården Eidsmo i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene i 1679. Haldor var da den fjerde generasjonen som dreiv gården etter Per "paa Essmo" svarte 1 daler i skipsskatt i 1557. Per var Haldors oldefar. Da Haldor døde i 1706, var det stor velstand på Eidsmo. Da tok sønnen Anders over drifta av gården og fikk bygselen da mora døde i 1713. Velstanden fortsatte også i sønnen Anders sin tid. Siri og Haldor fikk 6 barn 1. Ola Haldorsen Eidsmo, f ca. 1676, d 1760. Gift med Eli Olsdatter Myrin. Se Nergård By. 2. Ingeborg Haldorsdatter Eidsmo, f ca. 1677, 1767. Gift med Ola Johnsen Vollan i Børsa. 3. Kari Haldorsdatter Eidsmo, f ca. 1685. Gift med Ola Olsen Rekstad, Nordigård. 4. Anders Haldorsen Eidsmo, f ca. 1689. Tok over gården. Gift med Berit Persdatter Storset. 5. Marit Haldorsdatter Eidsmo, f ca. 1694. Død som barn. 6. Siri Haldorsdatter Eidsmo, f 1695, d 1723. Gift med Just Olsen Lien. | Eidsmo, Haldor Olsen (I544)
|
| 1532 | Haldor Simensen, f ca. 1657. Gift med Berit Sjursdatter Gangøyen, f ca. 1653, d 1707. De dreiv Sørgård Krokstad i Skaun fra 1689–1705. | Husby, Haldor Simensen (47063184)
|
| 1533 | Haldor, født i Mikkels 1. ekteskap 1695, død som barn. | Mellingseter, Haldor Mikkelsen (31374589)
|
| 1534 | Halldor, gift I 1745 med Randi Persdatter Hongslo i Orkdalen og kom dit. II 1756 med Mali Olsdatter Klefstad fra Hølonda. | Uvås, Haldor Ivarsen (20937096)
|
| 1535 | Halshugging | Skjærli, Berit Jensdatter (I155)
|
| 1536 | Halstein Olsen Haugum ble født på gården Haugum på Byneset og vokste opp der. Halstein ble i 1712 gårdmann på Høyem Halsteingård, idet han overtok etter Amund Olsen Frøseth, som var hans morbror. Bygselbrevet fra biskop Krogh lyder på 1 1/2 spand - halve gården - «som Amund brukte». Hans Høyem satt fremdeles som underbygsler på andre halvgården. Halstein døde 1742 på Høyem Halsteingård. Han var gift 3 ganger: Gift I 08.01.1713 med Guri Eriksdatter Stene, f ca. 1690, d 1731 på Høyem. Gift II i 1732 med Karen Eriksdatter Klefstad, f ca. 1681 på Klefstad, d 1736 på Høyem Halsteingård. Barnløst ekteskap. Gift III i 1737 med Marit Iversdatter Bodsberg, f 1708 på Hanger, d 1791 på Høyem Halsteingård. Da Halstein døde i 1742 giftet Marit seg II 1744 med John Larsen Høyem, f 1715 på Høyem Klokkergård, d 1783. De tok over driften av Halsteingård. De fikk 3 barn og det var deres sønn Lars Johnsen, f 1745, d 1825, som tok over Halsteingård. Halsteins barn med Guri: 1. Anne Halsteinsdatter, f 1713, d 1777 på Nøstum i Børsa. Gift i 1737 med Isak Nilsen Berg, f 1708 på Berg Nilsstu, d 1776 på Nøstum i Børsa. De fikk 5 barn, men 2 døde som spebarn. 2. Marit Halsteinsdatter, f 1714. 3. Lars Halsteinsen, f 1716. 4. Marit Halsteinsdatter, f 1717. Var lenge i tjeneste på Flak, også ved farens død. 5. Berit Halsteinsdatter, f 1720. Hadde tilhold og bopel i Trondheim ved farens død. 6. Erik Halsteinsen, f 1724. 7. Kirsti Halsteinsdatter, f 1726. Bosatt hos Isak Opland ved farens død. Halsteins barn med Marit: 1. Iver, f 1738, d 1777 på Høyem Halten II. Se også Gaustad Østingen, Byneset. Gift i 1765 med Karen ]ørgensdatter Engen, f 1733 på Engen, d 1802. 2. Oluf, f 1739, d 1763. 3. Halstein, f 1742. | Haugum Høyem, Halstein Olsen (9782648)
|
| 1537 | Halvar er sannsynligvis sønnen til Krake (utt. trolig Kråkkå). Krake var bruker på Fløttan omkring 1590 og var nok en ætterkommer av Krake Haukson, den første som bosatte seg i Budalen etter Svartedauden. Kona til Halvar het trolig Guru i følge Singsåsboka, bind 3. Hun står oppført som en av tre brukere på gården Fløttan etter at Halvar døde ca. 1606. En annen del av Fløttan hadde en Per, som trolig er sønnen til Halvar og Guru. En tredje del fikk en Eirek Olufson bygsel på 1606. Hver av disse betalte tienda med ei «konnskjeppe» i 1607. Guru var bruker utover til 1630, og en Eystein, som antas å være en annen sønn av Halvar og Guru, tok over etter henne. Eystein bygsla 1 øre og 12 marklag som var den største av de tre gårdpartene, men han fikk ingen barn og døde omkring 1660. Da gikk hans gårdpart til nevøen Sigurd Persen («Gammel-Sjur»). Slektsforholdene her kan være vanskelig å si med sikkerhet, men i følge Singsåsboka «er de sprungen av samme rot». | Fløttum, Halvard Krakesen (I2962)
|
| 1538 | Halvard Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad. | Syrstad, Halvard Klemmetsen (I843)
|
| 1539 | Halvor Andersen døde i Trondheim 1914, der han var modellsnekker og treskjærer. Sønnen Herman var enda bare spebarn og Halvors mor, Gjertrud, tok til seg sønnesønnen Hermann Aune (f 03.03.1914, d 31.10.1968). Han flyttet i 1941 til Rogstadøyen og etter at Gjertrud døde i 1952 har det stått øde i Plass-stugu. Hermann Aune hadde ulike engasjement for Midtre Gauldal kommune fra 1937 til 1967, men han er mest kjent som forfatter og debuterte i 1939 med folkeminneboka Skikk og tru. Han skrev bygdehistorie, noveller, skuespill, lyrikk og barnebøker. | Aune, Halvor Andersen (3279892)
|
| 1540 | Halvor Halvorsen vokste opp på Sør-Evjen i Horg. Faren døde omkring 1650 og det var mora som sto for gården da han tok over etter henne i 1651/52. Halvor var da tredje generasjon som dreiv gården som leilendig. På den tiden var gården fullstendig krongods (eid av kongen). Men 10 år senere ble den kjøpt av private godseiere og fra ca. 1660 til slutten av 1700-tallet var det Boye Pettersen, Harder Holst, Morten Friis og Schøller-familien som var eiere av Sør-Evjen. Halvor giftet seg med Marit som var lensmannsdatter fra Nergården Foss i Horg. Halvor ble lensmann slik som svigerfaren og farfaren. Han var også lagrettemann og var bl.a. med på å besiktige de gamle kirkene på Foss og Grinde før de skulle rives. I 1657 hadde Halvor og Marit 26 storfe og hester, 4 ungnaut og 2 sauer. Dette var en stor besetning i Horg på den tiden. Landskylda i 1664 var på 2 spann og 1/2 øre. I 1667 ble det oppgitt at Sør-Evjen hadde en hummelhage. Høy rang og «riktig» gift Halvor og kona Marit fikk mange barn – og man merker seg at de ble spredd omkring på forholdsvis store gårder i Horg. Det er tydelig at alle lensmannsbarna måtte få en posisjon i lokalsamfunnet som stod i forhold til sitt opphav. Sønnen Halvor (f 1661, d 1743) tok over etter faren og ble gift med Randi Pedersdatter fra Sørtømme (f 1670, d 1741). De fikk mange barn og til flere av dåpene brukte de sognepresten John Eriksen Jamt som fadder. Det vitner om høy rang. Halvor tok også over lensmannsstillingen etter faren. Halvor innblandet i en drapssak Halvor var innblanda i en drapssak i forbindele med en dreng han hadde. Halvor og drengen, John Mogensen Evjen, var sammen i et selskap der drengen slo ihjel en Oluf Grøset med øks i 1666. Denne drengen og drapsmannen er også direkte ane til meg, John Mogensen Evjen,K420 var plassmann på Evjenstenen. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindra drapet. For det måtte han betale 15 daler i bot. Storflom i 1690 gjorde stor skade på Evjen-gårdene I 1690 var det storflom i Gaula, og Evjen-gårdene lå utsatt til. Man kan regne med at vel 1/3 av dyrkajorda ble gjort ubrukbar. Gårdenes skyld ble i alle fall redusert med over en tredjedel året etter. Bosetting på Evjen-gården i 2000 år? Den første kjente brukeren av mine forfedre på Evjen var Halvors farfar, Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann. Fire år senere nevnes Halvor Estensen (f 1661, d 1743), som trolig var hans sønn. Halvor Estensen tok over etter faren og var bruker fram til sin død omkring 1650. Det var tidlig bosetting i denne delen av dalføret og man går ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedauden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut (i følge Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4). De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu. Marit og Halvor fikk trolig 9 barn: Marit Halvorsdatter Evjen, f ca. 1644, d 1713. Mulig datter. Gift med Peder Olsen Horg, f 1642, d 1713. Bønder på Horg og senere Røskaft. Deres eldste sønn tok over i Horg. Gjertrud Halvorsdatter Evjen, K441 f ca 1647, d 1706. Mulig datter. Kone i Horgøyen. (Margits 4 x tippoldemor.) Esten Halvorsen Evjen, f ca. 1653, d etter 1710. Høyst trolig bonde i Øvre Hovin. Se bind 3, side 45. Men mulighet for at han, eller en yngre bror med samme navn, kom til Grinde. Even Halvorsen Evjen, f 1655, levde i 1665, men døde trolig ung. Esten Halvorsen Evjen, f ca. 1657, d 1696. Høyst trolig bonde i Sørstu Midttømme. Se der. Erik Halvorsen Evjen, f 1659. Levde i 1665. Halvor Halvorsen Evjen, K430 f 1661, d 1743. Tok over etter foreldrene. Han tok også over lensmannsstillingen etter svigerfaren. Halvor giftet seg med Randi Pedersdatter fra Sørtømme (f 1670, d 1741). (Margits 4 x tippoldefar.) Ellev Halvorsen Evjen, f ca 1666, d 1719. Gift 1697 med Maren Iversdatter, f ca. 1677, d 1719. Bondefolk på Gylland i Horg. De fikk 7 barn. Se Gylland, Horg bind 2, s 482. Mali Halvorsdatter Evjen, trolig død ung. Mulig datter. | Evjen, Lensmann Halvor Halvorsen (I1248)
|
| 1541 | Halvor Johnsen vokste opp på Svendstumoen og tok over gården etter foreldrene. Han ble gift i 1934 med Marta Benedikte Johnsdatter Lyngen, f 1903. De fikk to barn, Inger Johanne Halvorsdatter, f 1935 og Klara Margrethe Halvorsdatter, f 1940. Inger tok over gården og Klara ble boende ugift på gården. | _____, Halvor Johnsen (I1470)
|
| 1542 | Halvor Monsen ble født på plassen Vatnet ved Damvatnet under Løberg i Horg og vokste opp der. Han var fanejunker, og ble bl.a. tilkalt ved taterbesøk i grenda. Han tok over konas hjemgård Oppigård, Kolbrandstad på Hølonda i 1889, og flyttet dit. Han var med og stiftet Samvirkelaget på Hølonda, og var ellers en aktiv og aktet mann i bygda. Halvor var en foregangsmann og var bl.a. ordfører en tid. I 1914 kjøpte han Hoeggen som den gang lå i Strinda kommune og flyttet dit med familien. Han døde der i 1940. Det sies at han hadde tyskersympatier. Han solgte Oppigården for 9.000 kr i 1916. De fikk 7 barn. | Løberg, Halvor Monsen (215100)
|
| 1543 | Halvor Monsen vokste opp på plassen Nordbakken på Lyngen. Hans far hadde feste på plassen som lå under Nergården på Lyngen. Halvor var plassmann på Vatnet i Horg. Halvor døde i 1856, 52 år gammel på plassen Vatnet under Nerløberg i Horg. Halvor, 25 år, giftet seg med Marit Larsdatter, 26 år, i 1829. Husmannsplassen Vatnet under Nerløberg ble etablert på starten av 1800-tallet. To slekter har bodd der. Den ble nedlagt som boplass i 1899. Plassen lå på vestsida av Damvatnet, rundt 70 meter fra vannkanten. Murene etter husene syntes ennå i 1992. Damvassplassen, eller aller helst nevnt Vatnet, var en stor husmannsplass. Det ble ryddet 15–18 dekar dyrkajord. I Damvatnet var det bra med fisk, og det var gode jaktmuligheter i marka rundt. Halvor og Marit med familie kom til plassen rundt 1840. Det er sannsynlig at de fikk tak i plassen fordi Marit var godt kjent med gårdskona i Nerløberg, Gollaug Larsdatter (f. 1806, d 1878). Gollaug vokste opp på Nedgården Sørtømme og Marit på Sørtømmesflåtten. Fedrene til Marit (Lars Olsen) og Gollaug (Lars Pettersen) var kompiser fra militæret. De hadde gjordt tjeneste sammen i 2. Trondhjemske Infanteriregiment i mange år – og Gollaugs far hadde hjulpet Marits far så han fikk overta Sørtømmesflåtten. Dette kom i orden fordi Lars Pettersen egentlig skulle overta Sørtømmesflåtten, men da en eldre halvbror av ham, odelsgutten Even, døde i 1789, ble det til at Lars Pettersen fikk overta hovedbruket Nedgården Sørtømme. For denne byttehandelen fikk Lars Pettersen en bibel av Lars Olsen (Marits far). Denne bibelen skal visstnok nå (1992) være på Hovinsbrauten. Eldstesønnen Mons og kona Marit tok over plassen i 1860. Mons fikk da husmannskontrakt fra bonden i Nerløberg pluss at han ga kår til mora. I kontrakten lå det bl.a. en arbeidsplikt på ca. 80 dager for bonden på hovedgården. Vatnet var en rimelig stor husmannsplass. I 1865 var det 2 kyr, 6 sauer og en gris på plassen. De sådde drøyt 1 1/2 tønne korn og satte 2 tønner potet. Senere fikk de 3 kyr og 9–10 sauer. Som mange andre husmenn slo de mye gras i utmarka, satte opp høystakker, og bar høyet hjem på ryggen om vinteren. Sønnen til Mons og Marit, Halvor, f 1861, gikk underoffiserskolen og ble underoffiser og fanejunker. Det var trolig nokså uvanlig at en husmannssønn fikk ei slik god utdanning på den tid. Halvor giftet seg i 1899 med Gjertru Olsdatter, odelstaus på Kolbrandstad på Hølonda. Halvor og Gjertru flyttet dit og de tok med seg foreldra til Halvor. Mons og Marit ble boende hos dem til de døde. Halvor ble en foregangsmann i sin nye hjembygd og var bl.a. ordfører der ei tid. Halvor og Marits yngste datter, Dordi, hadde en kjæreste, Nils Monsen fra Ratåsløkken. Han fór som utpå-kar til Vatnet. Nils hadde sagt at han ville komme en kveld, og at han da ville ha med seg en melpose på ei våg (18 kg). Dordi stod og ventet på han, og i skumringa så hun en kropp som kom ruslende langs vannet med en sekk på ryggen. Hun trodde det var Nils og sprang i mot ham. Dette møtet beskrev Dordi slik: "Jammen fekk e' utpå kar. E' møtt ein bjønn med ein sauskrott på rygga. Bjø'ønn hadd slengt sauskrotten på seg og bar dein som ein kar med sekk. Han gjekk på to.» Det hører med til historien at Marit og Nils senere ble gift og levde som husmannsfolk på Ratåsløkken under Smaaøyen i Horg. Marit og Halvor fikk 5 barn: Mons Halvorsen Løberg, f 1829, d 1906. Reiste til Melhus i 1846, men kom tilbake. Neste plassmann på Vatnet. Dorthea Halvorsdatter Løberg, f 1831, d 1919. (Margits farmor.) Dødfødt barn, f 1834, d 1834. Lars Halvorsen Løberg, f 1835, d 1864 i Sverige, ugift. Tjente på Stensås i Melhus i 1856. Dordi Halvorsdatter Løberg, f 1837, d 1927. Bodde på Ratåsløkken under Småøyen i Horg. Ole Halvorsen Løberg, f 1840, d 1848. | Lyngen Løberg, Halvor Monsen (I38)
|
| 1544 | Halvor var 27 år da han giftet seg i 1728 med 25 år gamle lensmannsdatteren Dordi Halvorsdatter Evjen (f 1702, d 1778). Halvor tok over gården Bredlie etter faren. Dordi og Halvor fikk ni barn. Halvor sin slekt kommer fra gården Bredlie i Horg. Gården ligger 150 moh 3,5 km nord for Lundamo stasjon. I 1964 hadde gården et jordbruksareal på 1424 mål, dyrka 230 mål. Man finner navneformer tilbake til 1557, Bredeliidtt. Vår slekt kom til gården som leilendinger rundt 1700. Ved folketellinga i 1701 er Ole Halvorsen Bredli, Halvors far (f ca. 1662, d 1735), bruker her. Dordi døde i 1778 og ved skiftet etter henne var det til deling 195 daler 3 ort 16 skl. Ei sølvskje med årstallet 1649 var taksert til 3 rdl. Dette var en bra sum. Ei ku var på samme tid taksert til 4–5 rdl. Høsten 1745 har de 10 kyr på båsen. Gården har sæter i Stenslien der det «år om anna» blir avlet 2 lass høy (1760). I 1762 fikk Halvor kjøpe gården på auksjon av Klostergodset for 477 rdl. han lånte 200 rdl. av kammerråd Berent Westermann og ga pantobligasjon i gården. Sommeren 1767 forelå tinglyst skjøte fra Halvor Olsen til sønnen Halvor Halvorsen (f 1736, d 15.09.1782) for 477 rdl. Sønnen til Dordi og Halvor var dragon og ble gift i 1767 med Gjertru Haftorsdatter Lund, f 1746, d 1788. Men sønnen ble ikke gammel og døde i 1782, bare 46 år gammel, og det var ingen barn i ekteskapet og faren Halvor Olsen tok halvparten av arven. Det heter seg at den unge og rike enka var ettertraktet og en kar fra Støren, tamburen Anders Arntsen Folstad, pussa skoene og la i vei til Bredlie og brisket seg – og 2. april 1783 giftet de seg. Året etter kom sønnen Halvor Andersen og i 1788 døde Gjertrud på barselseng etter at sønnen Arnt ble født. | Bredlie, Halvor Olsen (I1086)
|
| 1545 | Halvor var fra gården Sør-Enlid (Nigarda) i Budalen. Halvor var nært knyttet til gruvedrifta og kaltes Halvor Bergknecht. Hans far, Sten Svendsen Enlid (f ca. 1605, d ca. 1670) er den eldste brukeren man med sikkerhet kan si dreiv gården Nigarda. Han var bruker der fra ca. 1620 til etter 1667. Mora til Halvor het Kjersti og var født før 1620. Hun har jeg ikke mer informasjon om. Det var Halvors bror, Svend Stensen, som tok over Nigarda etter faren. Svend er en av få budalinger som har blitt eldre enn 100 år. Da han døde i 1731 var han 100 år og 7 måneder. Det var en sjelden høy alder på denne tida. Fra bygdeboka for Budalen finner vi følgende om gården Sør-Enlid (Nigarda): «Endalen er trang og berglendt fra Brubakken og sørover mot Enlien. Her vider dalen seg ut med slakke, sørvendte lier. Kornet ble ofte modent i Enlien, og gården fikk tidlig flomkvern. Tre skjepper bygg er en del av skatten Halvors far, Sten Enlien, utreder i 1667. Sør-Enlid ligger 540 meter over havet, og fra gammelt var det elvevad og stor ferdsel. Senere ble det bygd bru lenger nord.» Halvor var den første kjente oppsitteren i Sør-Enlid Nordistu. Han var bruker der fra ca. 1700 til han døde. Navnet på kona er ikke kjent. De fikk to barn som er kjent. Det var datteren Golloug Halvorsdatter som tok over gården etter foreldrene. Da Halvor døde var alderen oppgitt til 80 år. De fikk 2 barn (som er kjent) Gollaug Halvorsdatter Enlid, f ca. 1682, d 1765. Gift 1714 med Erik Ingebrigtsen (Soknedalen), f ca. 1688, d 1752. De fikk 5 barn. Kari Halvorsdatter Enlid, f ca. 1690. Gift med Knut Pedersen Sæter, f 1688, d 1752. Bondefolk på Sætergården i Soknedal. De fikk 2 barn | Enlid, Halvor Stensen (I1064)
|
| 1546 | Halvor var sønn av Halvor og Marit i Sør-Evjen. Han overtok gården og lensmannsstillinga etter faren. Han var da fjerde generasjon som tok over gården. Sammen med kona Randi fikk de mange barn. Til flere av barnedåpene brukte de soknepresten, John Eriksen Jamt, som fadder. Dette vitner om høy rang. Dessuten ga de ved flere anledninger penger til kirka. Og en gang ga de bort ei ku. Det var da den unge sønnen Steen ble gravlagt i 1696. Etter Armfelt-toget i 1718 la Halvor og Randi fram krigserstatningskrav på 169 riksdaler og 2 ort. I 1723 hadde de 3 hester, 10 kyr, 7 ungnaut og 8 sauer på bruket. De avla 40 lass høy og sådde bortimot 12 tønner korn. Jorda var lettdrevet og kornsikker. Gården hadde ei seter og ei kvern. Det var ingen husmannsplass under gården. Etter det store elvebruddet i 1690 hadde dyrkajorda blitt utvida en del. Skylda ble derfor da økt med en femtendel, nemlig 6 marklag. Datteren til Halvor og Randi, Dordi Halvorsdatter (f 1703, d 1778), er vår siste direkte ane på Sør-Evjen. Dordi ble gift med bonden på Bredli, Halvor Olsen (f 1701, d 1792) og de var bondefolk der. De fikk 9 barn 1. Even, f ca. 1687. Se Nordgården Krogstad, Busetnad og folkeliv i Horg bind 2, side 697 og 698. 2. Peder, f 1690, d 1735. Gift med Ingeborg Nilsdatter Almås, d 1765. Brukere i Almås. Se Hølondaboka, bind 1, side 165 og 167. 3. Marit, f 1693, d 1763. Se Moum, Busetnad og folkeliv i Horg bind 3, side 436. 4. Steen, f 1696, død samme år. Gutten var oppkalt etter soknepresten i Meldal, bror til sin farmor. 5. Mali, f 1697. Gift 1724 med John Larsen Valdum, f 1698, d 1755. De var brukere i Valdum, Horg. Se Valdum. 6. Berit, f 1700. Gift 1727 med Erik Estens Østlynge, Horg (f 1695, d 1756). Bønder på Foss i Horg. Se Nedgården Foss, bind 2, side 401. 7. Dordi, f 1703. Se Bredli, bind 2, side 339. 8. Halvor, f 1706. Neste bruker. Gift 1730 med Ragnhild Olsdatter fra Rambraut Søndre, Horg. Han var bonde og klokker. 9. En Frans døde ung. | Evjen, Lensmann Halvor Halvorsen (I1090)
|
| 1547 | Halvor vokste sannsynligvis opp på Sør-Evjen i Horg hvor hans far var bruker og lensmann. Hans far, Esten, nevnes første gang i 1620, men vi finner navnet Halvor også nevnt tilbake til 1521. Dette navnet er mye brukt på Evjen-gårdene, så det er sannsynlig at slekta har hatt tilhold der i lang tid. I 1624 hadde Halvor tatt over etter sin far og dreiv gården til han døde ca. 1650. I 1645 var det registrert følgende barn og eventuelt andre i husstanden over 15 år i Sør-Evjen: 1) Asbjørn, f ca. 1620. Mulig bruker i Krogstadbakken (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, s 625), senere sannsynlig bruker i Nord-Evjen. 2) Sivert. 3) Halvor, f 1615. Neste bruker. 4) Guri. %) Ingeborg. Halvor og kona overlot Sør-Evjen til sønnen Halvor Halvorsen (f 1615, d 1690) og han ble lensmann som svigerfaren og bestefaren. Om gårdene på Evjen i Horg Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedauden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut. (i følge Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4). De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu. Den første kjente brukeren fra vår slekt på Evjen er Halvors far, Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann. (Kilde: Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4, s 263–265). Halvor og kona hadde to barn som er kjent Asbjørn Halvorsen Evjen, f 1608, Lensmann Halvor Halvorsen Evjen,K860+882 f 1615, d 1690. Tok over Sør-Evjen etter foreldrene. Gift med Marit Evensdatter fra Foss Nergården (f 1619, d 1707). (Margits 5 x tipp-oldefar) | Evjen, Halvor Estensen (I1450)
|
| 1548 | Halvor, f 1706. Gift 1730 med Ragnhild Olsdatter fra Rambraut Søndre, Horg. Han var bonde og klokker. Halvor delte gården i to i 1760 i Utstu og Oppstu. To av barna fikk hver sin part. De fikk 12 barn, men bare 4 vokste opp. Halvor og kona tok over gården Sør-Evjen etter hans foreldre. | Evjen, Halvor Halvorsen (I1247)
|
| 1549 | Han ble døpt Ole Aasæg 12. mai 1850 i Osen kirke (Bjørnør prestegjeld). Faddere: Ingeborg Baardsdatter, Malene Mortensdatter, Frederikke Jakobsdatter?, Clemet Pedersen (Oles onkel) og Ole Mason. Familien til Ole hadde «utvandret» fra Skaun til Osen (den gang en del av Bjørnør kommune) i 1835. I følge Skaun bygdebok var det to steder Skauningene utvandret til: USA og Bjørnør. De som dro til Bjørnør hadde også de samme drømmene om å skaffe seg en bedre framtid. Det var Oles farfar, Peder, som tok med seg familien og det de hadde og flyttet til Bjørnør i 1835. Farfaren hadde nok lånt mye av pengene for å kjøpe gården Sundet for i skiftet etter ham i 1838 var det oppgitt at boet var fallitt med over 500 spdr. (2017-kr: 154.000,-). Faren til Ole, Anders Pedersen, fikk auksjonsskjøte på Sundet for 156 spdr. (2017-kr: 48.000,-) og kom flyttende fra Buvika 22 år gammel og tok over gården. I 1858 solgte faren til Ole sine eiendommer i Osen til sin bror, John Pedersen, og familien flyttet til Skaun. I Skaun kjøpte faren til Ole gården Høve. Da var Ole 8 år. En mulig årsak til at Anders kjøpte gården Høve var at hans mor, Marit Andersdatter d.e. (f 1784, d 1856) var stedatter til Mikkel Andersen Høve som dreiv gården fra 1811–1828. Marit var født på gården Ner-Kvammen i Melhus og vokste opp der. Mora døde da hun var bare 6 år og faren giftet seg på nytt. Da Marits far døde giftet Marits stemor seg med Mikkel Andersen. Kort tid etter døde også stemora og Mikkel var snar om å gifte seg med enka i Høve, Kirsti Eriksdatter Høve. Det er sannsynlig at Marit også ble med på flyttelasset. I allefall fikk Marit god kontakt med folket i Høve og spesielt jordtausa Randi. Begge var stedøtre til Mikkel Høve. Dette var sikkert en medvirkende årsak til at Marits sønn, Anders, kjente til forholdene på gården og mente det var en god handel. Ole tok over gården Høve fra faren for 400 spdr. i 1873 (2017-kroner: 100.000,-) (tinglyst 10. mars 1873) og Ole ga foreldrene kår til de døde. Kåret var anslått til en årlig verdig på 50 spdr. (2017-kroner: 12.500,-). 24. mars 1876 inngikk Ole «Minderligt Forlig» med naboen Kari Pedersdatter Konstad «betreffende gjensidig opførelse af Brug, – Sagbrug eller Kvernbrug – i den saakaldte "Sagbækken"». På slutten av 1885 inngikk Ole og naboen Erik Sivertsen Konstad en leiekontrakt med M. Thams & Co. Leiekontrakten gav Thams fulle rettigheter til å benytte demningene og elven ved Malmsjøen til tømmerfløting i 25 år. Thams betalte 10 kr (2017-kroner: 750,-) i årlig avgift til hver av gårdeierne for denne rettigheten som ble tinglyst 12. januar 1886. Ole inngikk også en kontrakt med byggmester Oluf Reeberg som gav Reeberg rett til å ta ut skifer fra et skiferbrudd som lå under Høve. Avtalen ble skrevet 6. juni 1891 og hadde 10 års varighet, til 30. juni 1901. For dette fikk Ole 600 kr i årlig leie. Ole hadde nok utfordringer med økonomien. 16.02.1894 tok han opp et lån («obligation») hos Hospitalsstiftelsen i Trondhjem på kr 2.400, tinglyst 03.03.1894. I 1896 inngikk han et Skadesløsbrev (pantebrev som angir et maksimum for den pantsikrede sum) med en ramme på kr 4.000,- med naboer som kausjonister: gårdbrukerne Lars Johansen Olderøien, Erik Eriksen Vikan, Ole Andersen Hovset, Ole Andersen Eidsli, Ole Larsen Aunet, Ole Olsen Eggen, John Iversen Husby og kårmann Einar Sivertsen Gangaunet. Ole solgte Høve i 1897 for kr 9.700,- til handelsmann John Altsen Onsøyen fra Buvika. Kjøpekontrakten er datert 19.03.1897. Skjøtet er datert 05.12.1898, men ikke tinglyst før 11.03.1913. 13.07.1912 innfridde Ole lånet hos Hospitalsstiftelsen. Etter salget av gården Høve flyttet Ole med familien til Frol (Levanger kommune i dag) hvor de kjøpte gården Gran/Granaunet Nedre (gnr 28, bnr 1 og 3). Ved folketellingen i 1900 var Ole 50 år og familien var bosatt på Granaunet Nedre. De hadde 13 barn hvorav 8 bodde hjemme. Av de øvrige 5 barna var Lars emigrert til Amerika, Marit var i tjeneste på gården Kjerrem og 3 var døde: Ingeborg-Anna (som barn), Anders d.e (i Amerika) og Anders d.y (som barn). De 8 barna som bodde hjemme var: Ingeborg, Ole, Sigrid, Ivar, Margrethe, Anna, Karen og Petter. Ole eide også Granfossen sagbruk og står oppført som mølle- og sagbrukseier. Ole var deleier i ei sag da han var gårdbruker på Høve i Skaun også, så drift av sag var noe han kunne. Det var brukbar størrelse på gården han kjøpte i Frol. I 1875 hadde den forrige eieren, Nikolai Jepsen, 4 hester, 1 føll, 1 okse, 16 kyr, 5 kalver, 10 sauer, 2 geiter og 5 griser. Ole og Kirsti ble ikke mange årene på gården Granaunet Nedre i Frol. Den forrige eieren døde i 1896, så det var nok boet etter Jepsen som Ole kjøpte. De må ha flyttet derfra før 1904 for da ble sønnen Petter konfirmert i Flå kirke og foreldrene var bosatt på Nergården, Lyngen i Horg (gnr 26, bnr 1). Ved folketellingen i 1910 bodde Ole og familien fortsatt på Nergården i Horg. Ole er oppført som gårdbruker, selveier og skogskjører på Nergården. Han overlot gården til sønnen Ivar og flyttet sammen sønnen Petter til Langstein, Stjørdal kommune. Der kjøpte Petter gården Risholt Nordre i 1917. Fire år senere delte han fra en eiendom, Lauvlund, på 40 mål fra Risholt Nordre og solgte gården. De satte opp våningshus, driftsbygning og stabbur på den fradelte eiendommen. I Adresseboken for 1924/25 står Ole oppført som kårmann med bosted Risholt og inntekt kr 600,-. Ole beholdt kåret på Risholt også etter at Petter fradelte eiendommen i 1921. Ole døde av «alderdomssvaghed» 30. mars 1924, 74 år gammel, på Langstein. Ole ble gravlagt 12. april 1924 i Skatval kirke. I kirkeboka er Risholt oppgitt som bosted da han døde. Som det framgår av all flyttingen har Ole og familien hatt en svært omflakkende tilværelse. Han ble født på gården Åsegg i Osen. Ole var 8 år da familien flyttet fra Osen til Skaun hvor faren kjøpte Høve. Ole tok over Høve-gården etter faren da han var 23 år. Da han var ca. 48 år flyttet Ole og familien til gården Granunet Nedre i Levanger. Deretter til Lyngen i Horg 5–6 år senere – og så til Risholt Nordre på Langstein i 1917 (67 år gammel) – to år senere fikk han kår hos sønnen Petter på Lauvlund da han var 69 år – hvor han døde fire år senere. Etternavnet tok han fra gården Høve i Skaun hvor han vokste opp. Det har siden vært slektsnavnet til hans etterkommere. Ole og Kirsti giftet seg 10. oktober 1872. Da var Ole 22 år og Kirsti 23. I følge Oles dødsfallprotokoll døde han av alderdomssvakhet i 1924 og Ole og Kirsti hadde da 5 gjenlevende barn av 13: 1. Ivar Høve, Horg. 2. Margrete, gift med John H. Lyngen, Horg. 3. Anna, gift med Hermand Opland, USA. 4. Karen, gift med Robert Hegberg, USA. 5. Petter Høve, Langstein. I boet var det ingen ting til fordeling. Fortegnelse over eiendeler var sendt skifteretten 12. april 1924. Han var behandlet av dr. Berg-Nilsen, Åsen. Da Kirsti døde 3 år senere, 1. mars 1927, levde fortsatt 5 av barna. Da står det følgende adresse på Anna Opland: 3924 N. Clark st., Chicago. Trøndelag fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 5 (1921-1928), Dødsfallsprotokollside, Side 63. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10101309163130 Ole og Kirsti fikk 13 barn: 1. Ingeborg-Anna Olsdatter Høve, f 1872, d 1875. 2. Anders Olsen Høve, f 1874, utvandret til USA og døde der i 1893. 3. Ingeborg Olsdatter Nordmark (Høve), f 1876, gift i 1901 med Peter Martinsen Nordmark fra Levanger. 4. Ole Olsen Høve, f 1878, d 1903, bodde hjemme i 1900 og jobbet som mølle- og gårdsarbeider. 5. Lars Olsen Høve, f 1880, utvandret til USA i 1900 og døde der. 6. Sigrid Olsdatter Høve, f 1882, d 1882. 7. Marit Olsdatter Høve, f 1884. 8. Ivar Olsen Høve, f 1886, d 1970, gift med Hilde Olsdatter Røskaft i 1911. Gårdbruker på Lyngen, Lundamo, 5 barn. 9. Margrete Olsdatter Lyngen (Høve), f 1887, d 1959, gift med John Halvorsen Lyngen i 1909, 5 barn. Bodde i Tordenskiolds gate, Trondheim. 10. Anna Olsdatter Opland (Høve), f 1889, d 17.02.1970. Utvandret til Minneapolis, USA. Gift med Herman Trygve Opland fra Namsos som hadde en sønn før ekteskapet med Anna. 1 stesønn. Hun døde i USA. 11. Karen Olsdatter Høve, f 1891, utvandret til USA i 1915 og døde der. Gift med Robert Hegberg. 12. Petter Olsen Høve, f 1892, d 1957, gift med Oline Hansdatter Søpstad i 1912. Gårdbruker Lauvlund, Langstein, Stjørdal. 3 barn. (Odds far.) 13. Anders Olsen Høve, f 1893, d 1894. | Høve, Ole Andersen (I22)
|
| 1550 | Han ble uteksaminert fra Trondhjems skole 1. juni 1637, da skrev han sitt navn Steno Evenii Nidrosiensis. Han ble immatrikulert 30. jun 1637 ved Københavns Universitet, og kom som kapellan til Meldal i 1642. Han ble senere sogneprest i Meldal. Han skrev seg Meldal da han ble prest i Meldal. Han ble stamfar til en kjent presteslekt. 3 av sønnene ble prester, og 4 av døtrene ble prestefruer. Ifølge boka "Skjærvøy – et prestegjeld og et herred i Nord-Troms, bind II" er Steens etterkommere den største norske presteslekt fra eldre tid. Som nevnt over ble barna til Steen inngiftet i kjente slekter, hvorav noen også berører slekter i Skjervøy. Således kan nevnes at sønnen Even ble gift med Gidsken Mikkelsdatter Shielderup. Dattern Elen ble gift med Melchior Mikkelsen Falck, sogneprest til Herøy på Sunnmøre, etter hennes død ble søsteren Birgitte gift med ham. Datteren Anna Meldahl ble gift med Søren Røg, sogneprest til Lerviken, dennes etterslekt har delvis skrevet navnet Røeg og senere Røk. Den i slekten som Skjervøy-presten (Ole Albrigtsen Meldahl Angell, f 1748, d 1810) var oppkalt etter var Steen Evensens sønn Ole Meldahl, som i lang tid var sogneprest i Surnadal. | Foss Meldahl, Steen Evensen (I3022)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.