Høve-flokken
Notater
Treff 1,551 til 1,600 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1551 | http://folk.ntnu.no/maritsn/stamtavle.htm nr.22 Bodde på Bjerken, Flora, Selbu – | Grøt, John Gundersen (I757)
|
| 1552 | http://vestraat.net/iea-o/p544.htm#i21130 Roger de Robelin, Skanke ätten, 242. | Skancke, Peder Pedersen (I2405)
|
| 1553 | http://vestraat.net/iea-o/p694.htm#i26706 | Skancke, Ildrid Pedersdatter (I2407)
|
| 1554 | http://vestraat.net/iea-o/p694.htm#i26707 | Lassesen, Jochum (I2410)
|
| 1555 | http://vestraat.net/iea-o/p930.htm#i35924 | Bager, Mogens Larsen (I2412)
|
| 1556 | http://vestraat.net/iea-o/p932.htm#i35926 Roger de Robelin, Skanke ätten, 133. | Bager, Lars Mogensen (I2411)
|
| 1557 | https://media.digitalarkivet.no/view/6535/33900/90 | Søpstad, Albert Olaf Hansen (I1049)
|
| 1558 | https://www.kartverket.no/historiske/omegn/jpg300dpi/omegn_trondheim-omegn-3_1936.jpg | Kilde (74269532)
|
| 1559 | Hun ble gift med Iver Andersen Bones. Bondefolk på Bones. De fikk 8 barn. | Skjærli, Kirsti Jensdatter (I388)
|
| 1560 | Hun er datter til Aun Andersen, men nevnes aldri med navn, bare som enken. Hun og søstra Ingeborg giftet seg med hver sin bror fra gården Kirkvoll i Singsås, så her var det søskenbytte. Hun ble gift med Hans Ellevsen fra gården Kirkvoll i Singsås og de tok over hjemgården hennes og var bondefolk på Setereng. De fikk tinglyst skjøte i 1699. De fikk to barn som levde opp og sønnen Aun tok over 2/3 av gården og dattera Marit 1/3. | Setereng, Aunsdatter (I2933)
|
| 1561 | Hun er født i Oppstu, Soknes på Støren, men oppvokst i Øverøyen, Støren. | Soknes, Gjertrud Evensdatter (I153)
|
| 1562 | Hun fikk 5 barn med Wessel i 1. ekteskap. Da han døde giftet hun seg på nytt i 1843 med Esten Halvorsen Samdal f 1818 d 1887 og de fikk 3 barn. Bondefolk på Lund, Oppgården i Horg. | Ingeborg Johnsdatter (I270)
|
| 1563 | Hun giftet seg i 1705 med Anders Johnsen Dragset, f ca. 1670, d 1750. Bønder på Dragset, Nordpå. | Brekk, Berit Sjursdatter (97020733)
|
| 1564 | Hun giftet seg i 30.09.1751 med John Andersen Gynnild (f 1723, d 1802). Husmannsfolk i Tangen under Bræk. | Brekk, Ingeborg Larsdatter (34732064)
|
| 1565 | Hun nevnes som kona til Johannes Pedersen på Nordgården Sørtømme. Navnet var muligens Eli. De var brukere på Nordgården. | _____, Eli (I3007)
|
| 1566 | Hun og Anders Olsen fikk 8 barn. | Bones, Kari Iversdatter (I1233)
|
| 1567 | Hun var fadder i 1720. | Marit Andersdatter (I587)
|
| 1568 | Hun var født i Hector, Renville, Minnesota, USA. Hennes far var Harold Trygve Ness, født i Oslo 06.04.1882, d 07.06.1945 i Renville, Minnesota. Hans foreldre var norsk og emigrerte til USA i 1883 og bosatte seg i Minnesota. Hennes mor var Clara M. Christensen født i Minnesota 01.08.1886, d 21.06.1960 i Bismarck. Foreldrene var fra Danmark. Mora emigrerte i 1874 og faren i 1875. I 1920 bodde familien i Renville i Minnesota og i 1930 i Minot, Ward County i Nord-Dakota. I 1935 bodde Myra i Rural, Ward County, Nord-Dakota. Myra var gift med Harry. Hun bodde i Bismarck, Burleigh County i Nord-Dakota, fra ca. 1950 og til hun døde. https://www.walshhistory.org/publications/walsh-heritage/Walsh-Heritage-Volume-3/files/assets/common/downloads/page0273.pdf | Ness, Myra Daphina (76829516)
|
| 1569 | Hun var gift flere ganger. Etter at Faste døde giftet Ildri seg igjen 25.09.1698 med Ole Ingebrigtsen i hans 2. ekteskap. Ole var gruvesmed ved Solskinnsgruva og døde i 1719. I 1697 nevnes hun som enke, hun hadde da rett til å holde seg med en dreng med bergknekts lønn ved Nübergets gruve. Hun ble bevilget nådepenning som enke etter sali Ole Ingebrigtsen i 1720. Ildri døde i 1728, 100 år gammel: «Ildri Pedersdatter begrafw. d. 22 Aug gl. 100 Aar». (Ref. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 132. Rørosboka, 4. bind, side 159.) | Bock, Eldri Henrikke Pedersdatter (I720)
|
| 1570 | Hun var gift med Ola Eriksen og de var bondefolk på Stornæve. Hvor hun kom fra vites ikke. | Randi (I3338)
|
| 1571 | Hun var hjemme på plassen Eidsmoækra i 1763. Trolig har Æletrøa på oversida av gårdshusene fått navn etter henne. | Eidsmo, Eli Andersdatter (I1847)
|
| 1572 | Hun var såkalt uekte barn. Født på Leka og kom til Bindalen da hun giftet seg med Kristen Olsen fra Stavøy. De var bondefolk i Granåsen i Bindalen til midten av 1850. Da flyttet de til et kårhus på "Krestenbakken". Johanna ble hele 98 år gammel. | Leka, Johanna Eriksdatter (I2496)
|
| 1573 | Hun vokste opp i Dunvika på Spildra i (Spilderen) Kvænangen. Hun var gift med Isak August Salomonsen, f 1855, fra Kvænangen. I 1891 bodde de i Dunvika på Spildra og hadde 4 barn. | Dunvik, Maria Anna Olsdatter (I137)
|
| 1574 | Hunn var datter til Arnt Jensen Olstad. | Olstad, Johanna Arntsdatter (I1038)
|
| 1575 | Husmann i Fossløkken, Horg. Senere i Midttømmesmælen, Horg. | Hovinseggen, Hans Olsen (I1241)
|
| 1576 | Husmann i Sør-i-Gunhildsøyen. Lars og Marit fikk 5 barn. Sønnen John Larsen tok over bruket etter dem. | Gunhildsøien, Lars Johnsen (62708750)
|
| 1577 | Husmann på Setring i 1701. | Koth, Zakarias Olsen (93655848)
|
| 1578 | Husmann Rostaden (fergestedet) under Hage, Horg. | Moe, Ingebrigt Olsen (I3035)
|
| 1579 | Husmannsfolk på Amdalhaugen, Støren. | Ertshus, Arne Olsen (I2972)
|
| 1580 | Husmannsfolk under Bones. Gift i 1734 | Kjelden, Gjertrud Karlsdatter (I1225)
|
| 1581 | Husmor. Gift 1930 med maler Ole Johan Husby fra Aure, f 11.10.1897, d 04.10.1968. Bodde på «Bjørklund» (gnr 130, bnr 11) i Soknedal. De kjøpte 1,5 mål jord av Åsenhus på Bakken i 1937 og satte opp hus der samme året. Dorthea og Ole var barnløse. | Aunøien, Dorthea (I213)
|
| 1582 | Hvem Arnt Bjørnsen var gift med, veit vi ikke. I hans brukertid på Gimsen, gnr 9, bnr 11/12, var det en periode to brukere. Han brukte gården sammen med Kolbjørn, som var nevnt som ødegårdsmann i 1643. Dette stemmer dårlig med den høye skylda som gården var satt i. Kolbjørn flytta, og Arnt fikk bygsla det øret han hadde brukt. For dette betalte han 4 rdl. På slutten av Arnt sin brukertid hadde landskylda stabilisert seg på 1 øre 12 mål. Selv dette er mye når en ser på beskaffenheten av gården. I følge Bindal Bygdebok var Arnt bruker fra 1647 til han døde ca. 1664. Da Arnt døde giftet enka seg med en Sven. I 1665 har han to stesønner hos seg. Ellers har vi ikke flere opplysninger om enka etter Arnt og Sven. Det er sannsynlig at neste driver var Arnts datter, Anne Arntsdatter. Hun var gift med Torber Jonsen og de var drivere fra 1678–1719. Brukere på Gimsen Bruk 1 1 Torber Jonsen 1678-1719 2 Henrik Johansen 1719-1727 3 Anders Olsen. 1727-1749 4 Hans Andersen. 1749-1771 5 Anders Hansen 1771-1782 6 Kristen Jakobsen 1782-1783 7 Kristen Hansen 1783-1820 8 Hans Kristensen 1820-1842 9 Ingebrigt Ingebrigtsen 1842-1891 10 Hartvig Ingebrigtsen 1891-1926 Rudolf Hartvigsen 1926-1970 Alf Hartvigsen 1971- Bruk 1. Torber Jonsen var første gang gift med Anne Arntsdatter. Hun var sannsynligvis datter av Arnt Bjørnsen. Torber og naboen Jørgen Sjursen ble innblanda i drapsaffæren i Melstein 1692. Drapsaffæren i Melstein Melstein går for å være en av de mest marginale gårdene i Bindal, der den ligger 7 km rett ut fra Otervika på ei snau og berglendt øy. I kveldinga en februardag i 1692 kom det 4 menn med en fembøring til Melstein. Mennene søkte ly for natta og fikk overnatte i ei høyløe på øya. Før de la seg til å sove hadde de tatt på land alt pargaset (reisegods og oppakning). Fristelsen ble for stor for oppsitterne Anne og Sjur til å sikre seg eiendelene mennene hadde med seg – og de bestemte seg for å ta livet av dem. De overmannet dem mens de sov og slo de brutalt ihjel med øks. Et par uker senere kom Torber Jonsen og Jørgen Sjursen fra Gimsen på besøk og fikk fortalt av Sjur at de hadde funnet noe vrakgods. De ble enige om å holde dette skjult og dele utbyttet – til tross for at alt vrakgods ble regnet som kongens eiendom og skulle leveres lensmannen. Jørgen Sjursen og Torber Jonsen Gimsen ble dømt til å betale 6 lodd sølv for å ha kjøpslått med røvere og drapsmenn. Anne og Sjur Etter at Anne Arntsdatter var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1696. Skiftet hadde en brutto på 59 rdr. og 3 ort, og åbota var på 4 rdr. Skiftet viser at Anne og Torber hadde 3 kyr, 5 sauer og 1 vær. I boet fantes en gammel åttring og to gamle seksringer. Tilbehør var et nytt åttringssegl og et seksringssegl. Videre var det 3 sildegarn. Den største posten i boet var tørrfisk for 20 rdr. Samme år som det ble holdt skifte etter mora, ble dattera, Karen, dømt for å ha avla barn med gift mann Kristen Jonsen fra Åkvika. For dette ble hun dømt til å betale 2 rdr. i bot. Verdien av morsarven var på 2 rdr. og 18 sk. Like etter at Anne var død. ble Torber gift II med Trine Hansdatter Busch fra Helstad. Fra dette ekteskapet er det registrert fire barn. Torber døde i 1719. Samme året som Torber døde giftet enken, Trine, seg II med Henrik Johansen. Det er ikke registrert barn i dette ekteskapet. Etter at Trine døde, giftet Henrik seg på nytt og flyttet til Ytterkvaløya på Sømna. Henrik hadde i 1723 3 kyr, og 3 småfe. Utsæden var på ei halv tønne blandkorn. Anders Olsen var første gang gift med Kirsti Torbersdatter, datter til Torber Jonsen. Han fikk bygselbrev på 18 mkl. i 1739. I koppskattelista fra 1744 er det angitt at Anders hadde kreatur og sjøredskap for 7 rdr. Gjelda var på 13 rdr., og det fantes 8 tønner sild og å våger tørrfisk. Anders Olsen ble gift andre gang i 1745 med Karen Olsdatter. Hans Andersen var sønn av Anders Olsen og Kirsti Torbersdatter. Han var gift med Dortea Svensdatter fra Bangstad. I Anders sin tid var forholda nokså beskjedne. Etter det har det gått framover, og skiftet etter Dortea viser solid velstand. Forlis Høsten 1783 skjedde den værste ulykka på sjøen noensinne i Bindal. Det var et følge på 9 personer på tur fra Gimsen til Solstad for å døpe et barn. Båten de var i kollsegla, og alle omkom sammen med dåpsbarnet. Året etter ble det holdt skifte etter Dortea. Hans og Dortea var kårfolk da Dortea omkom. Boet hadde en brutto på 297 rdr. 2 ort og 15 sk. Da utgiftene var trekt i fra, var det igjen verdier for 233 rdr. og 6 sk. til deling mellom arvingene. I boet etter Dortea fantes det litt av hvert. Der var en gammel garnbåt med mast, segl og tilhørende tau og dregg for 14 rdr. Videre fantes det en åttring med segl, dregg og tau for 7 rdr. og 2 ort. Det kan ha vært en av disse båtene som ble brukt på den ulykksalige kirketuren. Den siste båten i boet var en seksring med mast, segl og videre tilbehør til 3 rdr. Av fisk var det 8 våger rundfisk til 5 rdr. 2 ort. og 18 sk. og 9 våger råskjær til 5 rdr. og 1 Om gården Gimsen Gimsen er den ytterste gården i Bindal. Den ligger godt og vel 9 nautiske mil nordvest av Oterneset på linje med Horta, og like sør for Horsværet. Det ble sagt at da Vårherre hadde skapt jorda, vaska han sand og grus av hendene, og dette ble til den norske skjærgården. Den delen som hører Bindalen til og som Gimsen er en del av, består av en smal korridor på litt over 4 nautiske mil. Gårdsvaldet er en ansamling lave øyer og holmer der to har vært bebodd. Det er øya Gimsen og Heimlandet i Terjan. Gimsen ligger så langt til havs at den er vanskelig å se fra fastlandet. Vegetasjonen består utelukkende av gress og urter. Gården er i dag fraflytta. Den siste familien reiste derfra i 1968. Gården ble tatt opp en gang først på 1600-tallet Første gang den er nevnt, er i skattemanntallet i 1625. Fra forrige århundre og framover hørte gården til den såkalte Øerne krets. Denne skolekretsen bestod av en del øyer i Bindal og Sømna kommune. Skyld og bruksdeling Gården var med ett unntak udelt fram til 1678. Da ble gården delt i to like store bruk. Skylda var fra gammelt av satt skyhøyt. I 1630 var den på 3 spann, langt over noen annen gård i Bindal. Dette må nok skyldes ei sterkt overdreven tro på betydningen av fisket. Året før ble Asbjørn Gimsen nevnt spesielt i skatteklagen fra allmuen i Bindal i 1629: «Asbjørn Gimsen boer udi en liden holme ude til hafs udi stor elendighed». Ennå så seint som i 1658 var skylda satt til 3 spann. Som en kuriositet kan nevnes at det er nesten like mye som for Leknes på Leka. I 1661 var skylda på 2 spann, og i 1663 1 øre og 12 mkl. ei skyld som gården siden hadde. Skylda ble foreslått nedsatt med 6 øre i prøvematrikkelen fra 1723. Etter matrikkelrevisjonen i 1838 fikk gården ei dalerskyld på 2 ort og 14 sk. Ny skyld i 1891 var på 2,56 skyldmark. Under bruk I fantes en husmannsplass. Det var Terjan som ble opprettet i 1877. I 1912 ble Terjan skilt ut som eget bruk. Eiendommen består av Heimlandet, Lille Kråkøya og Nonsskjæret. Matrikkelframlegget I matrikkelframlegget fra 1723 går det fram at gården var lettvunnen og kornviss. Det er verdt å ta med at det sto at gården hadde intet fiskeri. Hovedgrunnen til at folk har sett det likt å slå seg til her, må vel være nettopp fisket. Samme år ble egg- og dunværet fredlyst av fogden. Fra først av var gården krongods. Dette varte ved til en gang mellom 1661 og 1674. Da ble oberstløytnant von Schulz eier. I 1691 var Tron Pedersen eier. Han solgte til Melkior Meyer i Fjølvika i Gravvik i 1717. Etter at han var død i 1727, hadde enka Anne og dattera Else en halvpart hver. Da Else ble gift med Sven Borchmann i 1741, gikk parten over til han. Peter Sverdrup på Lauga ble gift med enka etter Sven Borchmann i 1752, og ble dermed eier av den ene parten. Den andre parten kjøpte han på auksjon i 1759 for 18 rdl. Peter Sverdrup var eier til han døde i 1795. Da kjøpte Ole Ravaldsen i Risværet gården for 150 rdl. Peder Knoph fikk hånd om gården i 1810 etter at jordegodset etter Ole Ravaldsen var blitt solgt på auksjon. Neste eier var Carl Stephansen. Når tid han kom inn som eier, er uklart, men gården var ikke med i skiftet etter Peder Knoph i 1828. Selveie Oppsitterne fikk kjøpt partene sine av dødsboet til Carl Stephansen i 1874. Til alle tider har egg og dun vært avgjørende for folket på gården. Sanking av tang til ærfuglreir startet tidlig på vinteren slik at tanget skulle bli utvannet og tørt til mai måned når reiringa begynte. Tradisjonelt måtte det være tang nok til ca. 1000 reir, men det var ikke alle det kom ærfugl i. Vinterfôret ble slått og tørka på Heimlandet og på de mange holmene. Bruk 1 hadde utslått på Sauøya, Fjordmanholmen, Rødbrakan, Laukholmen og Bindalsflesa. Bruk 2 hadde utslått på Sandøya, Langholmen, Kalvan og Gamflesa. På Gamflesa var det ei jord- og steingamme som høyet ble oppbevart i til det ble bedre rom i løa hjemme. | Gimsen, Arent Bjørnsen (I1634)
|
| 1583 | Hvem foreldrene var har jeg ikke funnet informasjon om, men det er vel sannsynlig at de kom fra Støren eller omegn. Siri giftet seg to ganger. Hun kom til gården Mosand på Støren da hun ble gift med Steffen Estensen Moe 1. november 1697. Da Steffen døde giftet hun seg II med Peder Olsen Moe 25. oktober 1716. Siri og Steffen fikk 6 barn: Marit Steffensdatter Moe, f 1690, d 1691. Esten Steffensen Moe, f 1692, d 1752. Gift med Katrine Clementzdatter. Husmannsfolk på Mosmælen. Kirsten Steffensdatter Moe, f 1695, d 1695. Arnt Steffensen Moe, f 1699, d 1699. Arnt Steffensen Moe, f 1702, d 1787. (Margits tipp-tippoldefar.) Kirsten Steffensdatter Moe, f 1703, d 1715. Siri og Peder fikk 4 barn: 1. Ole Pedersen Moe, f ca. 1716. På tinget i 1747 ble det oppgitt at han var på arbeid et steds i Innherred. Han ble stevnet for et slagsmål i 1744 og drev da som tømmerhugger og sagbruksarbeider. 2. Jens Pedersen Moe, f ca. 1717. Innerst på Mo i 1762. 3. John Pedersen Moe, f ca. 1719. Han oppga å være bondeskomaker på tinget i 1747 og ernærte seg med det unntaken i onnetidene da han «fornøyer sin huusvært for hellige dagers kosten hand hos ham nyder». 3. Guri Pedersdatter Moe, f 1720. Flyttet fra grenda. | _____, Siri Arntsdatter (I1271)
|
| 1584 | Hvor Anna kom fra vites ikke sikkert. Har heller ingen opplysninger om når hun er født eller hvor lenge hun levde. Men ut fra barna må hun være født omkring 1600 og hun levde i alle fall til 1648 da det siste barnet ble født. | Anna (I1569)
|
| 1585 | Hvor Lisbet er født er noe usikkert for familien hadde flyttet fra gården Aunet (Hammerfjell) på Geitastranda året før hun ble født. | Aunet, Lisbet Hansdatter (I878)
|
| 1586 | Hvor Ole kom fra vites ikke, men han var bruker på gården Hestflått i Budalen fra før 1626 til før 1645. Hestflått nevnes første gang i kildene i lensregneskapene fra 1626 og da heter oppsitteren Ole (Olle). Sønnen John (Joen) er nevnt som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Samtidig nevnes en Sjur Hestflåtten som sannsynlig var husmann og leietaker på gården. Dette var før husmannsvesenet var utviklet, slik vi kjenner det fra nyere tid. Ole overga gården før 1645 til sønnen John Olsen, f 1622, d 1701, for da nevnes John som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Det sies at de som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss. Så det skulle gi grunnlag for gode vilkår for folket der. Ole og kona fikk en sønn (som er kjent) John Olsen Hestflått,K864 f 1622, d før 1701. Tok over gården etter faren før 1645. Gift med Marit. De fikk 5 barn. (Margits 5 x tippoldefar.) | Hestflått, Ole (I3004)
|
| 1587 | Hvor Per Ellevsen var fra vites ikke med sikkerhet, men det er sannsynlig at han kom fra Skaun da han tok over Nergård Fokset i 1662. Bruket hadde til da vært delt og han fikk samlet det igjen. Driveren før ham hadde dødd og enka satt igjen uten noen til å hjelpe seg. Hun var sengeliggende og levde i største armod. Kona til Per er ikke kjent, men de fikk 2 barn. I tillegg hadde de to fostersønner. Per overlot gården til sønnen Ellev i 1695. Det ser ut til at både Per og sønnen som tok over var gode drivere, for det er anført at begge satt "i bra velstand". | Fokset, Per Ellevsen (26417346)
|
| 1588 | Hvor Siri kom fra vites ikke, men sannsynlig var hun fra Skaun. Siri Olsdatter ble 100 år. | _____, Siri Olsdatter (I1390)
|
| 1589 | Høstad Søndre var den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag, som fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lettes enke, den ble fornyet 15. mars 1720. Sevald Andersen Bodsberg, f 1673, er den første fra min slekt på gården. Han fikk fornyet bygselbrevet fra Anna Kembler i 1723. Sevald kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. | Høstad, Sevald Pedersen (28910925)
|
| 1590 | I 1606 fikk Erik bygsel på gården Stornæve på 1 øre "i sin Jord" for 3 1/2 dlr. I 1634 bygslet han 12 marklag i Litlnæve sammen Anders Trotland. I 1619 måtte Erik betale ei bot for å ha "slagen og hoerdragen" Lars Åmot, som "schede paa en Søndag". | Stornæve, Erik (99386473)
|
| 1591 | I 1624 møter vi en Oluff som står for leilendingsskatten og i 1628 måtte han ut med 3 daler 9 skilling i ekstraskatt til opprettinga av den norske hær. Denne Oluff kan ikke være Roalds morfar fordi han var født ca. 1618 – og var bare 6 år i 1624. Hvis det er samme Oluff må det være oppgitt feil alder ved manntallet i 1664. I 1633 var det sannsynlig Roalds morfar, Oluff Ingebrigtsen (f ca. 1618), som var bruker på Løhre. Kona er ukjent (f 1616, d 1687), men kan være ronkjerringa Siri Løren. De var bønder på Løhre. Oluff møtte ved prestevalget i Støren i 1654. Ved koppskatten i 1645 har fullgårdsmannen følgende husstand over 15 år: Olle Løren, hans Høestrue, Estenn Løren, Ingebricht Løren, Siri Løren, Guri Løren, Guri jun Løren, og Elli Løren. Sønnene til Oluff som er nevnt ved koppskatten i 1645 må ha dødd ganske tidlig etter. Kvegskattelista 1657 viser at Olle måtte svare for 27 hester og naut, 2 geiter og 10 sauer. I manntallet 1664 står han med 46 år. Det er ikke nevnt sønner, men han har en dreng, Ingebrith Andersen, 22 år og en «knecht – soldat» Tøris Tørisen, 23 år. I manntallet 1665 står en sønn Ingebrigt Olsen, 8 år. I 1667 er gården utlagt Rytteraasæde». Skattene kunne være harde. I 1667 måtte Olle svare leidang med 18 mark smør og 1/2 våg mel. Det var samme leidang som i 1633/34 og 1734/36. Hardest står kontributionen 1660 da Olle som fullgårdsmann måtte punge ut med 12 1/2 daler 1 1/2 ort 6 skill. Datteren Siri som er nevnt i 1645 er mest sannsynlig den Siri som er gift med Hans Roaldsen Løhre (f ca. 1652, d 1719). Det skrives at Siris oppgitte alder (39 år) da hun døde i 1698 må være feil. Eller så må hun som er nevnt som «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, hette hun også Siri som dattera. Uansett om det var mora eller dattera som var ronkjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame. | Løhre, Ole Ingebrigtsen (I3063)
|
| 1592 | I 1657 satt det en ny bruker i Fremstu på Bones, og det var Iver Pedersen Bones (f ca. 1628). Han skattet det året for 19 storfe, 6 geiter og 14 småfe da de krevde opp kvegskatten. Det var kvern på gården og det betalte Iver 6 skilling for i de tidene. I 1676 svarte han 5 1/2 mark smør og 11 merker mel i leding. Sønnen Peder Iversen, f 1656, d etter 1718, tok over Fremstu etter faren. Han var lensmann og bonde. Sønnen Ole Iversen, f 1661, d 1725, var bonde i Nordstu på Bones. | Bones, Iver Pedersen (I1115)
|
| 1593 | I 1673 dreiv "Anders Skitlien" gården Skjetlein Vestre på Leinstrand. Han var også postbonde, fordi kongeveien gikk forbi gården på den tiden. Han var leilending og gården var eid av Domkirken 3,5 øre, Hospitalet 0,5 spann 4 marklag, Byneset kirke 1 øre. Ved folketellingen i 1701 var Anders Bjørnsen 50 år og hadde sønnene: Anders 16 år (kom til Heggstad), Joen 9 år (kom til Solberg), Christen 3 år (overtok etter faren), Haagen 1 år (kom til Asgård). Av døtre skal Anders ha hatt: Brønneld f 1696 (gift med Bent Kattem), Karen f 1705 (gift med Elling Mortensen, overtok en del av Skjetlein østre). Da Anders døde giftet enka seg II med Ole Sivertsen og han var leilending en stund på Skjetlein Vestre. I 1723 hadde Anders og Karens sønn, Christen Andersen, tatt over gården. Christen var postbonde som faren og dreiv hele gården til 1770. Han var gift med Kari Nilsdatter Kirkflå, barnløst ekteskap. De overlot gården til Christens brorsønn John. Skjetlein Vestre var den største av de to Skjetlein-gårdene. Det har vært ustabile geologiske forhold på gårdene, en stor del av nåværende (1957) dagflate er lagt opp ved leirras, og jorda er våtlendt. Skjetleinflatene ligger ikke mer enn førti, femti meter over havet. Det var to gårder der allerede i 1440. Det hørte kvernsted til gården. I 1723 var det anført om gården: "En husmann sår en skjeppe. En kvern 12 skilling. Kan nytte seg av sjøen. Ligger i solli, kornviss, god til eng, Lettvunden, noe våtlendt. Tåler minste pålegg. Sår 1 tønne bygg, 12 tønner havre. Avler 140 lass høy. Har 4 hester, 10 kyr, 8 ungnaut, 8 sauer." | Skjetlein, Anders Bjørnsen (88264149)
|
| 1594 | I 1771 var han bonde på Storhaugen, Haukdalen, Støren. Gift med Guri Rolfsdatter Sneen. | Øverøyen, Arnt Ingebrigtsen (82610252)
|
| 1595 | I 1793 var han husmann i Lien (Liadalen) på Hølonda. Auden giftet seg 14.04.1789 i Horg kirke med Anne Pedersdatter Krogstad, f 1767, fra Innistu' Krogstad, Horg. Anne døde på Hølonda i 1849. Auden døde 60 år gammel i 1822. | Hestflått, Auden Olsen (5341791)
|
| 1596 | I 1801 var hun tjenestejente på Fremstu Bones, Rognes. Død ugift på Bones. | Skjærli, Kjersti Jensdatter (69122437)
|
| 1597 | I 1801 var Ingebrigt 26 år og bodde i Brubakken som ugift tjener. I 1815 bodde Ingebrigt fortsatt i Brubakken, da som inderst. Ingebrigt giftet seg 8. juli 1816 i Budal kirke med Marit Olsdatter Moen, f 1774, d 14.02.1848. Hun var fra Sør-Moen i Budal. De var nyryddere og bygslere på Sætermoen i Budalen (gård 188–01). De var uten barn, og tok til seg Arnt Johnsen Bonesbro (Solem) som sytning. Han tok over gården etter at Ingebrigt døde. | Hestflått, Ingebrigt Olsen (28807958)
|
| 1598 | I 1827 fikk Jacob en sønn, Elias Jakobsen, med Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. | Anne Gulliksdatter (49455368)
|
| 1599 | I 1920 var Aslak 7 år og bodde hjemme hos foreldrene på Mo i Førde hvor faren var jordbruksskolestyrer og mora husmor. Foreldrene var Sivert Haaland, f 18.10.1877 i Kyrkjebø d 1935, og Gina Haaland, f Relling 30.04.1877 i Norddalen, Sunnmøre, d 1933. Aslak hadde en bror, Torberg f 04.10.1915, d 1945, og 2 søstre Asbjjørg f 13.04.1916, d 2009, og Sigrid f 18.05.1919, d 2016. | Haaland, Aslak (11864772)
|
| 1600 | I avgangslisten i kirkeboka for Strinda i 1833 er han oppført som "Ole Olsen Hestflot eller Krogstad", 47 år gammel gårdmannssønn, tjenestekarl og inderst. | Hestflått, Ole Olsen (24405563)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.