Høve-flokken
Notater
Treff 1,551 til 1,600 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1551 | Hvor Siri kom fra vites ikke, men sannsynlig var hun fra Skaun. Siri Olsdatter ble 100 år. | _____, Siri Olsdatter (I1390)
|
| 1552 | Høstad Søndre var den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag, som fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lettes enke, den ble fornyet 15. mars 1720. Sevald Andersen Bodsberg, f 1673, er den første fra min slekt på gården. Han fikk fornyet bygselbrevet fra Anna Kembler i 1723. Sevald kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. | Høstad, Sevald Pedersen (28910925)
|
| 1553 | I 1606 fikk Erik bygsel på gården Stornæve på 1 øre "i sin Jord" for 3 1/2 dlr. I 1634 bygslet han 12 marklag i Litlnæve sammen Anders Trotland. I 1619 måtte Erik betale ei bot for å ha "slagen og hoerdragen" Lars Åmot, som "schede paa en Søndag". | Stornæve, Erik (99386473)
|
| 1554 | I 1624 møter vi en Oluff som står for leilendingsskatten og i 1628 måtte han ut med 3 daler 9 skilling i ekstraskatt til opprettinga av den norske hær. Denne Oluff kan ikke være Roalds morfar fordi han var født ca. 1618 – og var bare 6 år i 1624. Hvis det er samme Oluff må det være oppgitt feil alder ved manntallet i 1664. I 1633 var det sannsynlig Roalds morfar, Oluff Ingebrigtsen (f ca. 1618), som var bruker på Løhre. Kona er ukjent (f 1616, d 1687), men kan være ronkjerringa Siri Løren. De var bønder på Løhre. Oluff møtte ved prestevalget i Støren i 1654. Ved koppskatten i 1645 har fullgårdsmannen følgende husstand over 15 år: Olle Løren, hans Høestrue, Estenn Løren, Ingebricht Løren, Siri Løren, Guri Løren, Guri jun Løren, og Elli Løren. Sønnene til Oluff som er nevnt ved koppskatten i 1645 må ha dødd ganske tidlig etter. Kvegskattelista 1657 viser at Olle måtte svare for 27 hester og naut, 2 geiter og 10 sauer. I manntallet 1664 står han med 46 år. Det er ikke nevnt sønner, men han har en dreng, Ingebrith Andersen, 22 år og en «knecht – soldat» Tøris Tørisen, 23 år. I manntallet 1665 står en sønn Ingebrigt Olsen, 8 år. I 1667 er gården utlagt Rytteraasæde». Skattene kunne være harde. I 1667 måtte Olle svare leidang med 18 mark smør og 1/2 våg mel. Det var samme leidang som i 1633/34 og 1734/36. Hardest står kontributionen 1660 da Olle som fullgårdsmann måtte punge ut med 12 1/2 daler 1 1/2 ort 6 skill. Datteren Siri som er nevnt i 1645 er mest sannsynlig den Siri som er gift med Hans Roaldsen Løhre (f ca. 1652, d 1719). Det skrives at Siris oppgitte alder (39 år) da hun døde i 1698 må være feil. Eller så må hun som er nevnt som «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, hette hun også Siri som dattera. Uansett om det var mora eller dattera som var ronkjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame. | Løhre, Ole Ingebrigtsen (I3063)
|
| 1555 | I 1657 satt det en ny bruker i Fremstu på Bones, og det var Iver Pedersen Bones (f ca. 1628). Han skattet det året for 19 storfe, 6 geiter og 14 småfe da de krevde opp kvegskatten. Det var kvern på gården og det betalte Iver 6 skilling for i de tidene. I 1676 svarte han 5 1/2 mark smør og 11 merker mel i leding. Sønnen Peder Iversen, f 1656, d etter 1718, tok over Fremstu etter faren. Han var lensmann og bonde. Sønnen Ole Iversen, f 1661, d 1725, var bonde i Nordstu på Bones. | Bones, Iver Pedersen (I1115)
|
| 1556 | I 1673 dreiv "Anders Skitlien" gården Skjetlein Vestre på Leinstrand. Han var også postbonde, fordi kongeveien gikk forbi gården på den tiden. Han var leilending og gården var eid av Domkirken 3,5 øre, Hospitalet 0,5 spann 4 marklag, Byneset kirke 1 øre. Ved folketellingen i 1701 var Anders Bjørnsen 50 år og hadde sønnene: Anders 16 år (kom til Heggstad), Joen 9 år (kom til Solberg), Christen 3 år (overtok etter faren), Haagen 1 år (kom til Asgård). Av døtre skal Anders ha hatt: Brønneld f 1696 (gift med Bent Kattem), Karen f 1705 (gift med Elling Mortensen, overtok en del av Skjetlein østre). Da Anders døde giftet enka seg II med Ole Sivertsen og han var leilending en stund på Skjetlein Vestre. I 1723 hadde Anders og Karens sønn, Christen Andersen, tatt over gården. Christen var postbonde som faren og dreiv hele gården til 1770. Han var gift med Kari Nilsdatter Kirkflå, barnløst ekteskap. De overlot gården til Christens brorsønn John. Skjetlein Vestre var den største av de to Skjetlein-gårdene. Det har vært ustabile geologiske forhold på gårdene, en stor del av nåværende (1957) dagflate er lagt opp ved leirras, og jorda er våtlendt. Skjetleinflatene ligger ikke mer enn førti, femti meter over havet. Det var to gårder der allerede i 1440. Det hørte kvernsted til gården. I 1723 var det anført om gården: "En husmann sår en skjeppe. En kvern 12 skilling. Kan nytte seg av sjøen. Ligger i solli, kornviss, god til eng, Lettvunden, noe våtlendt. Tåler minste pålegg. Sår 1 tønne bygg, 12 tønner havre. Avler 140 lass høy. Har 4 hester, 10 kyr, 8 ungnaut, 8 sauer." | Skjetlein, Anders Bjørnsen (88264149)
|
| 1557 | I 1771 var han bonde på Storhaugen, Haukdalen, Støren. Gift med Guri Rolfsdatter Sneen. | Øverøyen, Arnt Ingebrigtsen (82610252)
|
| 1558 | I 1793 var han husmann i Lien (Liadalen) på Hølonda. Auden giftet seg 14.04.1789 i Horg kirke med Anne Pedersdatter Krogstad, f 1767, fra Innistu' Krogstad, Horg. Anne døde på Hølonda i 1849. Auden døde 60 år gammel i 1822. | Hestflått, Auden Olsen (5341791)
|
| 1559 | I 1801 var hun tjenestejente på Fremstu Bones, Rognes. Død ugift på Bones. | Skjærli, Kjersti Jensdatter (69122437)
|
| 1560 | I 1801 var Ingebrigt 26 år og bodde i Brubakken som ugift tjener. I 1815 bodde Ingebrigt fortsatt i Brubakken som inderst. Ingebrigt giftet seg 8. juli 1816 i Budal kirke med Marit Olsdatter Moen, f 1774, d 14.02.1848. Hun var fra Sør-Moen i Budal. De var nyryddere og bygslere på Sætermoen i Budalen (gård 188–01). De var uten barn, og tok til seg Arnt Johnsen Bonesbro (Solem) som sytning. Han tok over gården etter at Ingebrigt døde. | Hestflått, Ingebrigt Olsen (28807958)
|
| 1561 | I 1827 fikk Jacob en sønn, Elias Jakobsen, med Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. | Anne Gulliksdatter (49455368)
|
| 1562 | I 1920 var Aslak 7 år og bodde hjemme hos foreldrene på Mo i Førde hvor faren var jordbruksskolestyrer og mora husmor. Foreldrene var Sivert Haaland, f 18.10.1877 i Kyrkjebø d 1935, og Gina Haaland, f Relling 30.04.1877 i Norddalen, Sunnmøre, d 1933. Aslak hadde en bror, Torberg f 04.10.1915, d 1945, og 2 søstre Asbjjørg f 13.04.1916, d 2009, og Sigrid f 18.05.1919, d 2016. | Haaland, Aslak (11864772)
|
| 1563 | I avgangslisten i kirkeboka for Strinda i 1833 er han oppført som "Ole Olsen Hestflot eller Krogstad", 47 år gammel gårdmannssønn, tjenestekarl og inderst. | Hestflått, Ole Olsen (24405563)
|
| 1564 | I avisen Grand Forks Herald, 26.09 1915, ble det kunngjort at: Mr. Carl Hanson of White Earth, N.D., and Miss Sena Garnes of Powers Lake, N.D., were united in marriage. They will make their future home at White Earth. | Familie: Karl Marius Hansen Søpstad / Hansine Olsdatter Garnes (23959624)
|
| 1565 | I den søkbare versjonen på Digitalarkivet er Ingeborg født i 1814. Dette må være feil avskrift fra originalen. Det er ikke tilgang til den skannede originalen så jeg får ikke kontrollert det via nettet, men Ingeborg er innført på side 44a i kirkeboka. På denne siden er det fødte fra 1815 og ikke 1814. Dåpsdatoen 24.09.1815, som er en måned etter fødselen, rimer også med at hun er født i 1815. | Blåhammer, Ingeborg Olsdatter (I30)
|
| 1566 | I dødsfallannonsen i Adresseavisen 29.06.2016 er det nevnt en bror Rolf og ei søster Kari. | Holm, Gerd Lovise (22846079)
|
| 1567 | I Folketelling 1701 er det Olle Pedersen som har bygselen på Lillebudal. Han er nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette år er Olle borte fra listene. Det er hans bror, Ellev Pedersen som tar over som leilending på Lillebudal. | Lillebudal, Ole Ellevsen (1592551)
|
| 1568 | I Folketelling 1701 er det Olle Pedersen som har tatt over bygselen etter sin far. Olle er nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette år er Olle borte fra listene. Det er hans bror, Ellev Pedersen som tar over som leilending på Lillebudal. | Lillebudal, Ole Pedersen (90739857)
|
| 1569 | I folketellinga for 1900 i Soknedalen er familien registrert på Nyløkkja Øvre under Fossum i Soknedal. Registrert 6 barn, en datter (Gurine) og 5 sønner. En datter til registrert i folketellinga for 1910. | Vollum, Nils Olsen (I1107)
|
| 1570 | I folketellinga fra 1702 er Iver oppført sammen sine 2 brødre og sin far Baar Rastisen (høyre side under "Strömens fiord"): http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38466/72/ Søkbart manntall: http://norsk.nordreisavgs.net/lokhist/M ... 201702.pdf Iver og spesielt Baardsen er navn som var så lite brukte at han neppe kan ha hatt en navnebror i Kvænangen på samme tid, så det er temmelig sikkert at Baard Rastisen, født 1662, er hans far | Ravelsnes, Iver Baardsen (38893838)
|
| 1571 | I folketellingen 1701 er det Lars Svendsen som er bruker i Storbudal. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Lars Svendsen var nok en yngre bror til Jakob Svendsen, f 1636, d ca. 1710, bruker på Storbudal Nordstu – og fra disse to Svendsønner er det mer greit å følge slektene på Storbudal. Lars Svendsen var født 1649 og døde 1711. Hans hustru er ukjent. I manntallet 1701 er han oppført som Lars Evensen. | Storbudal, Lars Svendsen (I1221)
|
| 1572 | I forhold med Ole Anfindsen Økdal, f 14.12.1835. Ole emigrerte til Quebec, Canada 11.05.1868. De fikk en datter Marit Olsdatter, f 07.10.1860 på Støren, d 16.04.1943 Menomonie, Wisconsin, USA. Marit emigrerte 17.05.1881 til Menomonie. Gift med Haldor Knutsen Stenbro, f 15.04.1846, i Soknedal kirke 05.07.1877. Bondefolk Nordstu' Stenbro i Soknedal. De fikk 2 barn Randi Haldorsdatter, f 23.03.1878, d 1916 og Erik Haldorsen, f 28.10.1880, df 09.07.1939 i Soknedal. | Moum, Kjersti Eriksdatter (I146)
|
| 1573 | I found this memorial on "Find a grave" https://www.findagrave.com/memorial/111251894/bernice-m-anderson Bernice Hanson Anderson, 92, from Palermo, died Wednesday, May 22, 2013 in a Stanley nursing home. Her funeral service will be Wednesday, May 29, 2013 at 2:00 p.m. at Faith Lutheran Church in Palermo. Visitation is Tuesday, May 28, from 10 a.m. to 5 p.m. at Springan Funeral Home, Stanley. Burial will be in Faith Lutheran Cemetery, Palermo. Bernice was born October 21, 1920, to Carl and Hansena (Garnes) Hanson in White Earth, ND. She was raised and attended school in White Earth. Bernice attended Jamestown College and Minot State Teacher's College. Her first teaching jobs were in Coteau and then in Stanley. She married Conrad Anderson in June of 1945 in Stanley. They made their home in Palermo where Connie was the depot agent and Bernice continued her teaching career in Stanley and Palermo. Connie died in 1994 and Bernice continued to live in Palermo until 2011 when she entered the Mountrail Bethel Home. Bernice was active in her community and church. She was church organist for 38 years and was active in the church ladies' group. Bernice was active in area historical societies, Stanley Retired Teachers Association and was a dedicated volunteer at Mountrail Bethel Home. She is survived by her sons, Mark (Ellena) Anderson, Palermo and Dean Anderson, Bismarck; daughter-in-law, Kathy Mork, Stanley; grandchildren: Aaron, Ben, Taylor, Brandon, Nicholas and Zachary; and great-grandchilren: Sean, Shelby and Cody. Bernice was preceded in death by her parents; husband, Connie; son, Milo; brothers, Ralph and Harry; and sister, LaVern. Springan Funeral Home | Hanson, Bernice (32120012)
|
| 1574 | I følge Budalsboka (s 461) var Peder Iversen født på gården Bones i Støren, men opprinnelsen er usikker. Det er også en mulighet for at han kom fra Moen i Budalen. Det er ukjent hvem kona til Peder var. Da sønnen Iver ble døpt i 1705 skrev han seg for Peder Storrøsvold. Hans fødselsår er basert på at han var 72 år da han døde. Jeg finner mange med navnene Peder og Iver på Bones, men ikke «vår» Peder. Navnet (Iversen) tilsier at det er sannsynlig at han kan være en av sønnene til Iver Pedersen (f ca. 1628), bonde på Bones Fremstu. I Støren-boka (bind 2, s 110) er det kun nevnt to sønner av Iver, men det er ikke usannsynlig at han hadde flere barn som ikke er nevnt i boka. Det er heller ikke mulig å finne opplysninger om dette i kirkebøkene. Det finnes ikke tilgjengelige kirkebøker for Støren før 1690. Det er uvisst hva navnet på Peders kone var, men Peder og kona er stamfedre til ei slekt som lenge hadde tilhold på Storrøsæter. Også Iver fikk et ublidt besøk av en fiendetropp fra Armfeldts hær mot juletider 1718. Peder Iversen er nevnt som forarmet etter robberiet og fritatt for den «Påbudne Krigsskatt» i 1720. Fogderiets Matrikkel 1723 har denne vurderingen av Storrøsæter: «Er en ringe huusmandsplatz som for fôrets og Qvægs opfostring bruges. Skaug til huusfornødenhed. Sætter i hiemrøst og maadelig boemarch. Saaer intet». Men når det også skattes 6 skill. for en «flom qværn» tyder det på at kornet lykkes i gode år. Her som ellers i gard og grend var det en redusert buskap på denne tid, om det skyldes krig eller mislige åringer. Det er 3 storfe, 1 ungsnaut og 7 sauer. Det er da en avfelling på 2 marklag. Peder Iversen var også en av de mange som kom med krav til participanter etter gruvetida. Det var på 14 Courantdaler for tilførsel av trekol og sætteved. En har viten om fire livsarvinger etter denne Peder Iversen Sorrøsæter: Iver, f 1705, d 1772, tok over gården etter foreldrene. Ragnhild f 1706, d 1755, gift 1730 i Støren kirke med Audun Larsen, bondefolk i Nord-Enlid. Lauritz (Lars), gift i Soknedal 1733 med Ingeborg Rasmusdatter Røe, bondefolk på Røe i Soknedal. John, ukjent fødeår, gift med Berethe Svendsdatter Storbudal. | Bones Storrøsvold, Peder Iversen (I2952)
|
| 1575 | I følge Budalsboka døde Anders ung, men noe dødsfall er ikke funnet i kirkebøkene for Budal eller Støren. Han kan være den Anders Olsen, 30 år, som er oppført som ugift tjener på Østlyngen i Horg i folketellinga 1801. | Hestflått, Anders Olsen (56647674)
|
| 1576 | I følge Budalsboka var hun født i 17837 | Storbudal, Kari Larsdatter (I95)
|
| 1577 | I følge Bynesboka bind 1, s 278 ble Ingeborg gift I 1673 med Peder Olsen Haug, f ca. 1614 på Haug. Jeg har ikke noe årstall for når Ingeborg ble født, men det må tidligst ha vært etter 1740, fordi hennes far var født 1720. Så her må det ha vært stor aldersforskjell. Hennes brødre var født i 1659 og 1665. Ingeborg og mannen dreiv gården Fallan etter foreldrene fram til omkring 1697. Da tok hennes bror Sivert over bygselen. | Fallan, Ingeborg Larsdatter (94422481)
|
| 1578 | I følge Bynesboka II, s 75, ble Randi født på plassen Melhagen under Bosberg Vestre på Byneset. Men i følge forfatteren av bygdeboka, Arne Håbjørg, stemmer ikke disse opplysningene. Han mener at det er mer sannsynlig at Randi var født på Graneggen på Byneset og at foreldrene var Anders Andersen Graneggen, f 1717, d 1763 og Ingeborg Johansdatter Langørgen, f 1722 på Langørgen plass Langørghagen, d 1791 (Byneseboka III, s 186). Se også Esp (Bynesboka III, s 170). Foreldrene til Randi giftet seg i 1746 og fikk 5 barn og Randi var den yngste. Men Randis dødsår i Bynesboka er i følge forfatteren en trykkfeil, Randi døde i 1814 – ikke 1786. Randi var gift 3 ganger: Gift I 1791 med Lars Karlsen, f 1762 på Langørgen Øvre, Gudmundsgården, Byneset. Lars og Randi var bondefolk på Langørgen Øvre, Karlsgården da Lars døde i 1800. Lars og Randi fikk 2 barn: 1. Anne Larsdatter, f 1796, d 1808. 2. Anders Larsen, f 1800. Se også Vorset Kjelen plass. Gift i 1821 med Berit Olsdatter Rye, f 1806, d 1854. Gift II 1801 med Ole Olsen Rye, f 1756 på Rye, Byneset, d 1803. Ole og Randi var bondefolk på Rye da Ole døde i 1803. Ole og Randi fikk en datter: Ingeborg Olsdatter, f 1802, d 1804. Gift III 1806 med Anders Kristoffersen, f 1778 på Vorset, Byneset. Randi kom til Vorset da hun giftet seg med Anders og døde der i 1814. Ekteskapet var barnløst. Anders giftet seg på nytt da Randi døde. Han ble gift med Siri Pedersdatter Kvam, f ca. 1793 i Strinda, d 1859, og ble far til en barneflokk på 12 barn. Da Anders levde i sitt første ekteskap med Randi, gikk det godt med gårdsdriften og de hadde det bra økonomisk. Men i andre ekteskap havnet han i armod og stjal ei kvige. For det ble han dømt til slaveri for livstid og fikk tilnavnet "Slave-Anders". | Graneggen, Randi Andersdatter (I1502)
|
| 1579 | I følge dødsfallannonsen hadde hun 4 sønner: Stein, Arne, Tor og Geir. Sønnen Geir var død da hun døde, på Gravminner er det en Geir Bjøru som ble født og døde 19.03.1966. | Langland, Gurine (I1489)
|
| 1580 | I følge Frostaboka, gards-og slektshistorie, del 1 s. 59: Siri Brennestrøen hadde slemme hiksterier, så hardt somme tider at det nesten stod om livet, har gamle folk fortalt. Sjøl trudde hu at det var "småkallan", tussan eller nissan, som hadde sett påhenne denne plaga, fordi hun en gang hadde slått ut varmt vatn utn å spytte føre. Det var gamal vane å varsle "småfolka" ved å seie "tvi" så dei skulle kome seg unna. | Brennestrø, Siri Arntsdatter (I2115)
|
| 1581 | I følge hans Facebook-side bor han i dag (2022) i Trondheim, i 2014 bodde han på Gimse i Melhus kommune. | Søpstad, Ola Normann (78241689)
|
| 1582 | I følge kirkeboka ble Borghild født på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal. Hun ble døpt i Melhus kirke og fadderne var: «Husmand Nils O. Vollum af Soknedalen og hustru Gjertrud Arntsdatter, ungkarl Ingebrigt Nilsen Vollum, pige Ingeborg Nilsdatter Vollum, ungkarl Karl Hansen Søbstad og pige Oline Hansdatter Søbstad». Fadderne var Gurines foreldre og to søsken – og Alberts to søsken. I følge Borghilds dødsfallannonse i avisa Fremover i Narvik 04.10.1950 og mannens dødsfallannonse i samme avis onsdag 3. desember 1980 hadde de en sønn, Sverre Albert. I dødsfallannonsen fra 1980 går det fram at Sverre Albert var gift med Arnhild og de hadde barna Harald og Christian, som da er Borghild og mannens barnebarn. | Søpstad, Borghild (I1099)
|
| 1583 | I følge kirkeboka bodde familien i Øksfjord i 1785. I følge Folketellingen 1801 bodde de på Haukøy (Hugøen), han som bonde og gårdbruker, levde av jordbruk og fiskeri. | Haukøy, Klaus Reiersen (I177)
|
| 1584 | I følge kirkeboka for Støren (A01-4 s. 117) ble en Guri Folstad, 78 år, gravlagt 6. søndag etter påske (18. mai) 1738. | Folstad, Gjertrud Olsdatter (95499912)
|
| 1585 | I følge kirkeboka var Ole Mathias sin mor "Pige Martha Kristine Olsdatter Mark. Han er derfor en sønn faren fikk mens han var gift med sin kone, dvs. at Ole ble født utenfor ekteskap – og at faren hadde bedratt sin kone. I boka Bindal Gård og Grend 2, side 207, står Ole Mathias oppført som sønn av Peter og kona Hanna, men det stemmer ikke. | Mark, Ole Mathias Petersen (I1594)
|
| 1586 | I følge Koppskatten i 1645 var Steffen leilending på Vorset og bodde sammen sønn og kone. Kvegskatten i 1657 viser at Steffen hadde 3 hester, 15 kyr, 6 sauer, 3 geiter og 2 griser. I Landkommisjonens jordebok i 1661 finner vi fortsatt Steffen som oppsitter. I følge Prestemanntallet i 1664 bygslet han 3 spand, mens samme manntall i 1666 viser at han delte bygselen med sønnen Kjell, med 2 1/2 spand på Steffen og 1/2 spand på Kjell. Barn: 1. Anne Steffensdatter, f ca. 1630, d 1719. 2. Kjell Steffensen, f 1634, d 1718, tok over gården etter faren. 3. Lars Steffensen, f 1636, er nevnt som husmann i 1664. | Vorset, Steffen (I2486)
|
| 1587 | I følge manntallet i 1701 var Ellev Rasmusen alene som leilending på hele Graneggen. Ellev og Karen fikk 5 barn: 1. Rasmus, f ca. 1695. Se også Sagberget. Gift i 1725 med Ingeborg Sjursdatter Sagberg. 2. Peder, f 1699, d 1738 på Brå. 3. Jodda, f 1694, d 1776. Gift I i 1726 med Nils Eriksen Berg, f ca. 1679 på Berg Nilsstu Snille, d 1750. Gift II i 1755 med Ole Olsen Ristad, f 1726 på Ristad, d 1764 på Berg Nilsstu. 4. Peder, f 1705. d 1756 på Høstad. Gift i 1731 med Marit evaldsdatter Høstad, f 1702 på Høstad, d 1770. 5. Berit, f 1709, d 1726. | Graneggen, Ellev Rasmusen (91850288)
|
| 1588 | I følge ministerialboka for Bjørnør/Roan 1846-57 er fødselsdato oppgitt til 18. februar 1850. | Høve, Ole Andersen (I22)
|
| 1589 | I følge opplysninger da hun giftet seg var hun født på Undereidet. Anna Malene var bondekone på Ravelsnæs til hun og mannen overgav gården til datteren Anne Kirstine. Hun hadde kår hos datteren på Ravelsnæs og døde som kårenke der, 76 år gammel. | Anna Malene Jørgensdatter (I2642)
|
| 1590 | I følge opplysninger ved hennes død var hun født på Kvam, Stod ved Snåsavatnet. Hun døde som "enke etter glassmester" og bodde på Birkelund (Bjørklund) på Langstein, dødsårsaken var oppgitt til "Slagtilfelle". | Ingeborg Marta Rasmusdatter (I1396)
|
| 1591 | I følge Singsåsboka, bind 3, side 238, var Gjertrud Arnesdatter Bogen "visstnok" kona til Jens Olufsen Vinsnes. Hun var fra Nord-Bogen ("Nor'-Boven") i Singsås og datter av Arne Sigurdsen Boven. Gjertruds farfar var den første kjente brukeren på gården Bogen i Singsås. Han nevnes i 1520. Muligens var det da bare en gård og at det var faren til Gjertrud og hans bror som delte gården mellom seg omkring 1555. | Bogen, Gjertrud Arnesdatter (I1282)
|
| 1592 | I følge Trondheim adressebok bodde han i Hospitalsløkkan 1 i 1938. Han står oppført med tittel tlf.arbeider. Fra 1939–1942 bodde han i Danielsveita 7 (har ikke sjekket adressebøkene etter 1942.) Ole giftet seg med Ingeborg i 1942 og i 1943 flyttet de til Holtermannsveien 33A. Der bodde de til de kjøpte ny leilighet i 4-mannsbolig i Blomsterbyen, Trondheim på slutten av 50-tallet. | Aunøien, Ole (I221)
|
| 1593 | I Horg bygdebok, del 1, Eli Joensdatter Sørtømme, Granmoen. Gm Ole Haagensen 1764. | Sørtømme, Eli Johansdatter (I75)
|
| 1594 | I Horg-boka (bind 2, s 232) nevnes at Ingeborg og mannen stammer fra de franske hugenottene. Tilhengerne av den protestantiske hugenottbevegelsen ble forfulgt i over 200 år i Frankrike (fra 1560-årene til rundt 1790). Over 200 000 emigrerte på grunn av forfølgelsene. | _____, Ingeborg Andersdatter (I3040)
|
| 1595 | I kirkeboka er alderen oppgitt til 77 år | Hugdal, John Eriksen (I530)
|
| 1596 | I kirkeboka er alderen oppgitt til 78 år | Hugdal, Nils Olsen (I433)
|
| 1597 | I kirkeboka er det anført at Ole døde bare 40 uker gammel. | Haukås, Ole Kristensen (60685717)
|
| 1598 | I kirkeboka er han kalt Christen Pedersen Schain og hun Gunnild Olsdatter | Familie: Kristen Pedersen Engen Storøyen / Gunhild Olsdatter Skain (F334)
|
| 1599 | I kirkeboka er hun oppført som "Joen Sverdals qde 32 aar" | Hugdal, Gunhild Nilsdatter (I1917)
|
| 1600 | I kirkeboka er Severin innført som sønn til Petter Høve. Men ved sammenligning av DNA-test av Severins sønn, Helge, og meg kan ikke Petter være far til Severin. Severin bodde sannsynligvis hos mora på gården Lyngen i Horg de første 10 årene av livet. Da Severin var 10 år i 1921 giftet mora seg med Peder Kristoffersen Aune (f 1884, d 1940) fra Flå. Peder tok over gården Aune søndre (Søraune) etter sine foreldre. Da Peder døde i 1940 tok Hilde over gården. Severin bodde på Aune søndre hos mora og stefaren og sine tre halvsøsken. Han giftet seg i 1940 og de fikk to barn, sønnen Helge Lyngen og en datter? Familien bodde i Bratsberg. | Lyngen, Severin (79815758)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.