Høve-flokken
Notater
Treff 1,601 til 1,650 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1601 | I kirkeboka var det opplyst at Marit Catrina var Henrik Pedersen og Elen Johansdatters 6. barn. | Berg, Marit Katrina Henriksdatter (46524921)
|
| 1602 | I og med foreldrenes tilknytning til Nord-Herøy fogdegård regnes vanligvis dette som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng. Petters far døde tidlig og mora Maren ble nødt til å sende barna til slektninger for oppfostring. Petter var eldste sønn og ca. 7 år da og han kom til tanten Anna Falch som var gift med sognepresten i Nærøy i Namdalen. Petter gikk på latinskolen i Bergen der han bodde hos farens søster. Dernest fulgte teologisk studium i København i noen år. Første stillingen var som huslærer hos presten i Vefsn hvor han traff Margrete Andersdatter som han giflet seg med i 1673 da han var blitt personellkapellan hos presten i Nesna. 1681 overtok han som residerende kapellan samme sted, og i 1689 ble han sogneprest til Alstahaug, landsdelens rikeste kall. Med dette var alle årene som fattig over. Ved siden av drev han prestegården og gården Skeid på Alsten, senere også prestegården på Sør-Herøy. Mye av inntektene besto av tiende som han fikk i form av tørrfisk. Han drev derfor stor tørrfiskhandel og jektefart, og ble en bemidlet mann. Petter Dass var en avholdt prest. Diktningen hans er kjent og mener at vi gjennom den kjenner hans tro og holdning til livet, naturen og samfunnet omkring. Diktingen og tradisjonen omkring ham vitner om en myndig, men avholdt prest og sjef som hadde humor og omtanke. Link til mer om Petter Dass: https://www.nb.no/items/9d6a5c1d2d257153f5f48b6470b682d3?page=7&searchText=herøy | Dass, Petter Petersen (I2769)
|
| 1603 | I oppveksten bodde John Pedersen først på gården Stavholt i Buvika og senere på gården Vigdal. Familien flyttet så til Osen i 1835 hvor faren kjøpte gården Sundet ved Sandviksberget. John tok over Sundet av broren, Peder – og dreiv gården Sundet fra 1848–1861. Han var gift 3 ganger: 1843 med enke Henrikke Madsdatter Åsegg, f 1799, d1845. 1846 med Ellen Johanne Kvernland, f 1818. 12.07.1863 med Indianna Helenora Jakobsdatter, f 1837. Johns far, Peder Evensen Vigdal, kjøpte Sundet i 1836. John overtok Sundet i 1848 av broren Anders for 400 spdl. Den første kona, Henrikke Madsdatter Åsegg, var datter til Mads Hansen Åsegg. Hun var søster til Iver Madsen som ble eier i Sundet 1870. Henrikke hadde tidligere vært gift med Israel Svendsen Vingsandaunet. Ved skyldsetting i Sundet 1844 ble Hopen utskilt som eget bruk og John var eier av Hopen 1844–1864. Henrikke døde i Hopen 1845. Johns andre kone var datter til Jakob Jakobsen Kvernland. Selv om John fortsatte å eie Hopen, må en anta at han fra 1848 overtok drifta av Sundet. Buskapen i Sundet med Hopen var i 1855 2 hester, 15 storfe, 51 sauer, 47 geiter og 3 svin. Det ble sådd 4 tønner bygg og 1 tønne havre, og satt 17 tønner potet. I John sin eiertid av Sundet fikk Jakob Krogh i 1848 festeseddel på plassen ”Kalvstranden". Det ble opprettet testamente mellom John og Henrikke i 1843 hvor det går fram at lengstlevende skulle beholde hele boet udelt. For eierretten i Sundet spilte dette liten rolle. Henrikke døde 1845, og John fikk ikke skjøte på Sundet før 1848. John Pedersen var den første eier av Storenget da dette i 1855 ble delt fra Kvernland. Og det er sannsynlig at John og familien bodde i Storenget i tida 1855–1858. I 1858 flyttet familen til Fosnes. John ble senere gårdbruker på Reitan i Klinga. Det ble ikke ordnet skjøte for salg av Sundet før 1861, tre år etter at John forlot Osen. Prisen da var 1100 spdl. og kjøper var Lars Pedersen Eggen fra Støren. Ved folketellingen i 1865 bodde han på Reitan og står oppført som "Husfader, Gaardbruger og selveier". Han bor sammen sin nye kone "Indianna Jacobsdatter, 28 år, fødested Bjørnør". De bor fortsatt på Reitan ved Folketellingen 1875 og alle barna fra første ekteskap bor fortsatt hjemme. Sønnen Peder har giftet seg og fått ett barn og er oppført som inderst og fisker. Barn i 2. ekteskap: Peder Johnsen, f 1849. Jakob Johnsen, f 1852, g 1885 i Namsos med Jonette Sivertsdatter, Flatanger. Bernt Johnsen, f 1855. Barn i 3. ekteskap: Elvine Johnsdatter, f 20.03.1864 på Reitan, d 12.02.1954. Emigrerte til USA og døde i Grants Pass, Josephine, Oregon, USA. Martine Johnsdatter, f 1868 på Reitan. Johan Johnsen, f 1872 på Reitan. | Stavholt Sundet Reitan, John Pedersen (I513)
|
| 1604 | I Petters første leveår bodde familien på gården Høve i Skaun. Petters far, Ole Andersen, solgte Høve i 1897 for kr 9.700,- til handelsmann John Altsen Onsøyen fra Buvika. Kjøpekontrakten er datert 19.03.1897. Skjøtet er datert 05.12.1898, men ikke tinglyst før 11.03.1913. 13.07.1912 innfridde Ole lånet hos Hospitalsstiftelsen. Etter salget av gården Høve flyttet familien til Levanger hvor de kjøpte gården Granaunet Nedre (gnr 28, bnr 1) i Levanger. Ved folketellingen i 1900 bodde familien på Granaunet og faren var registrert som husfar, gårdbruker og mølle- og sagbrukseier. Det var i alt 14 hjemmehørende personer på gården, hvorav Petters foreldre og 7 av Petters søsken. Petter ble konfirmert 29. september 1907 i Flå kirke, Melhus. Han fikk karakteren 3 i kristendomskunnskap og 2 i «forhold» som trolig er orden og oppførsel. Foreldrene står oppført som hjemmehørende Lyngen, Lundamo. Så familien ble ikke boende lenge i Levanger og må ha flyttet en gang mellom 1900 og 1907 fra Granaunet i Levanger. Ved folketellingen i 1910 bor de på Nergården (gnr 26, bnr 1) på Lyngen i Horg, tilhørende Støren prestegjeld. Det er registrert 7 fastboende: foreldrene til Petter, bror Ivar, søster Karen, pleiedatter Marit O. Aunet (f 14.09.1905) fra Buvika og Ole O. Høve (f 12.06.1834) fra Børseskognen som er på legd (bortsatt for fattigvesenets regning). Petter står oppført som ugift gårdbrukersønn og at hans yrke er jordbruksarbeid og skogskjøring. Han er merket med at han var «fraværende» fra gården ved foketellingen. Det er høyst sannsynlig Petter vi finner oppført i folketellingen som midlertidig boende og dreng på gården Halland (gnr 73, bnr 1) på Ga Petter og nabojenta Hilde Lyngen Da Petter var 18 år hadde han et forhold til nabojenta, jevngamle Hilde Halvorsdatter Lyngen (f 15.01.1892). 23. august 1911 fødte hun en sønn, Severin, og i kirkeboka er «Ungkarl Peter Olsen Høve» oppført som far til barnet. Mora er «Pige Hilde Halvorsdatter Lyngen». Barnet står oppført som «uægte» og «Anmeldt av John Halvorsen Lyngen». John Halvorsen Lyngen var nok en eldre bror av Hilde som var gift med Petters søster Margrete. Faddere til Severin var: John H. Lyngen, Esten H. Lyngen, John E. Helgemo, Margrete O. Lyngen, Sirianna H. Lyngen og Eli J. Helgemo. Gjennom DNA-test med Severins sønn Helge Lyngen kan jeg konstatere at Petter ikke var far til Severin. Hvem faren var vites ikke. «Tenestegut» Petter Olsen Høve giftet seg med Oline Hansdatter Høve (Søpstad) 12. august 1912 og de fikk fire barn: Klara Sivertsvik (Høve) f 02.06.1914, d 27.02.1993. Husmor. Gift med gårdbruker og sagbruksarbeider Signolf Sivertsvik, f 02.04.1911, d 22.08.1976. Barn: Oddny (f 1944) og John Sverre (f 27.12.1949, d 02.10.2012). Sønn, f 06.07.1919, d 06.07.1919. Dødfødt. Herman Høve, f 15.08.1915, død bare 8,5 år gammel 13.02.1924. Odd Peder Høve, f 05.04.1925, d 07.01.2008. Hvor Petter og Oline bodde de første årene de var gift vites ikke sikkert. Men det er mest sannsynlig at de bodde og jobbet med utgangspunkt i gården til Petters far, Nergården på Lyngen på Lundamo. Da datteren Klara ble født i februar 1914 har de oppgitt bosted Lyngen. Ved sønnen Hermann sin dåp i oktober 1915 bodde de fortsatt på Lundamo og Petter var da engasjert som «Arbeider ved Jernbaneanlægget». Sannsynligvis kom de til Langstein i Stjørdal kommune i 1917 hvor de først kjøpte gården Risholt Nordre (gnr 9, bnr 1) av Hans Sølfestsen for kr 7.500,-. Skjøtet er datert 12. april og tinglyst 2. mai 1917. Petter solgte gården til Peder L. Sletne for kr 13.000,- (hvorav for løsøre kr 4.000,-) allerede i mai 1920. Sletne selger gården igjen videre allerede i juni 1921 år til Hugo Ragnar Stenlund fra Røros. Det var av Stenlund at Petter kjøpte tilbake en parsell (bnr 6) fra hovedbølet. Det ble holdt delings- og skyldelingsforretning over parsellen 3. september 1921. Parsellen fikk bruksnavnet Lauvlund. Ved FT1920 (1. desember) bodde Oline, Petter og hans foreldre på Risholt Nordre i husly nr 2. Peder Sletne, kona og sønnen bodde i husly nr 1. Foreldrene til Petter står benevnt som kårfolk og Petter som «Træarbeider» hvor han har arbeid «paa forskjellige plasser». Skjøtet for Lauvlund datert 30. oktober 1922 har følgende ordlyd: «Jeg undertegnede John Sirås skjøter og overdrager herved til Petter Høve en parsel av min eiendom Risholt gnr 9 bnr 1 i Skatval herred hvilken parsel ved delings og skyldelingsforretning av 3. september 1921 har faat bruksnavnet Lauvlunn gnr 9 bnr 6 av skyld mark 0,40 for den mellem os omforenede kjøpesum kr. 3300,00 – som er avgjort paa følgende måte: Kjøberen overtager det i Skatval Sparebank hvilende pantelån stort kr 3.300,00. Eiendommen er overtat integter og utgifter, overtokes av kjøber fra 1. september 1921, samt alle herligheder rettigheder og forpligtelser, samt ret til den vordende vei fra parsellen over Hovedbølet. Forøvrigt overdrages eiendommen med de herligheder og rettigheder som har tilkommet mig og blir jeg hans gjemmelsmann efter loven.» Da Petter eide Risholtet var det utstedt et kårbrev til hans foreldre: «Kaarbrev fra Petter Olsen Høve til hans forældre Ole Andersen Høve og hustru Kjersti Olsdatter om kaar av aarlig verdi Kr. 200,00, dat. 8/6, tingl. 16/7 1918.» Dette kåret ble videreført i forening med hovedbølet og den fradelte parsellen. Disse lenkene til skifteprotokollene gir mer detaljerte opplysninger: Lauvlund: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10040906123052.jpg Lauvlund og Risholt: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10040906122045.jpg Lauvlund og Risholt: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10040906123061.jpg Petter dro med seg mye gjeld og heftelser ved disse eiendomshandlene. Noe av dette fikk han ordnet opp i kan vi lese av dokumenter fra 1924, men 25. oktober 1933 ble det på vegne av Småbruk- og Boligbanken avholdt tvangsauksjon på eiendommen Lauvlund. Skatval kommune var eneste bydende ved auksjonen med kr 3.121,50. Dette bud ble antatt av banken og stadfestet av namsretten 5. desember 1933. Skatval kommune solgte senere tilbake eiendommen til Petter for kr 2.000,-. Ved sønnen Hermans død i 1924 var Petters stilling småbruker. Da Oline og Petter skilte ut parsellen Lauvlund (i dagligtale kaldt Høve'n) måtte de starte fra bunnen av. Det måtte settes opp våningshus, driftsbygning og stabbur. På den tiden var det ikke uvanlig å kjøpe hus som stod på andre gårder. Våningshuset Petter satte opp, skal opprinnelig ha vært ei sommerstue av tømmer som sto på nabogården Risholt Nordre. Tømmeret til fjøset skal ha vært ei smie som han kjøpte fra nabogården Risholt Søndre. Over denne tømmerkassen bygde han høylåve. I følge min far ble materialene til stabburet hentet på Levanger. Kanskje var det Petters svoger, Peter Nordmark, som var lærer på Levanger som hjalp til med det? Da fjøset stod ferdig var det plass til 2–3 kyr, et par griser, 5–6 sauer, høner og 1 hest. Som ellers på den tiden var det en daglig kamp for å få endene til å møtes. De første årene på Lauvlund var preget av mye arbeid for å reise hus og driftsbygninger – og å drifte jorda som ga mat til folk og dyr. I tillegg fikk Oline og Petters sønn hjernebetennelse og døde bare 8,5 år gammel i februar 1924. På småbruket på totalt ca. 40 mål var de i 1921 2 barn og 2 voksne som skulle ha sitt levebrød. Foreldrene til Petter hadde kår på nabogården Risholt Nordre. Kåret hadde Petter videreført da han solgte gården. Jeg går ut fra at han fikk noe hjelp av foreldrene selv om de var over 70 år. Faren var en kyndig tømmermann og bidro vel noe, men døde av alderdom bare 3 år senere i 1924, 74 år gammel. En måned etter at Herman døde. Året etter fikk de en sønn, Odd Peder, som ble født i april 1925. Olines mor bodde også på småbruket en tid før hun døde av kreft i januar 1927, 65 år gammel. To måneder senere døde også Petters mor av alderdom, 79 år gammel. Så de første 6 årene på småbruket var nok veldig krevende for Oline og Petter. Ikke bare skulle de drive bruket og fostre opp ungene, men de fikk også mye sykdom og død tett innpå seg. Det ble nok lange dager for Oline og Petter. Petter tok også strøjobber på kaia, snekkerarbeid rundt om i bygda og jobbet i skogen om vinteren. Til kaia på Langstein var det lang arbeidsvei, 7 km som måtte gjøres til fots – eller på hjemmelaga ski om vinteren. Som ung dreiv Petter bl.a. med skogskjøring. Dette var noe av tilleggsarbeidet han dreiv med på Langstein også. Det ble mange lange dager i tømmerskogen med overnatting under kummerlige forhold i kojer. Tømmeret de tok ned i skogene ble fraktet med hest og slede til saga. Oline og Petter fikk knappe 10 år sammen på småbruket, for Oline ble kreftsyk og døde bare 42 år gammel i april 1931. Da var Petter alene igjen med dattera Klara på 17 år og sønnen Odd som akkurat var fylt 6 år. Jeg går ut fra at Klara måtte sørge for å holde husholdet i orden og ta seg av lillebroren mens faren var i arbeid på gården og tok forefallende arbeid. Det tok seks år før det kom ny kone til gårds – og ei stesøster til Klara og Odd. Kanskje kom hun litt før, men Petter giftet seg på nytt 28. august 1937 med Marie Mathilde Eidsmo. Marie var født på Melhus. Bryllupet feiret de på låven på Lauvlund. Petters oldebarn, Aina Høve, holdt også bryllupsfest på samme sted i 2003. Marie og Petter hadde ingen felles barn. Men Marie hadde en datter fra før, Ragna (f 1923, d 18.03.2015), gift 1944 med Asbjørn Aursjø (f 1916, d 2001) på Skatval. Marie og Petter tok til seg et barn, Liv, f 28.03.1937, d 28.11.2018, som senere ble gift med Johnny Johansen (f 1932, d 2002) fra Rena i Østerdalen og de bosatte seg der. Så fra 1937 ble det folksomt og mer liv igjen på Lauvlund, med 2 voksne og 4 barn i husholdet. Petter giftet seg to ganger. Noen år etter hans første kone Oline døde av kreft i 1931, giftet han seg på nytt 28. august 1937 med Marie Mathilde Eidsmo. Marie var født på Melhus. Bryllupet feiret de på låven på Lauvlund. Petters oldebarn, Aina Høve, holdt også bryllupsfest på samme sted i 2003. Marie og Petter hadde ingen felles barn. Marie hadde en datter fra før, Ragna (f 1923, d 18.03.2015), gift 1944 med Asbjørn Aursjø (f 1916, d 2001) på Skatval. Marie og Petter tok til seg et barn, Liv f 28.03.1937, d 28.11.2018, som senere ble gift med Johnny Johansen (f 1932, d 2002) fra Rena i Østerdalen og de bosatte seg der. Petter døde av leukemi 8. juli 1957, 65 år gammel på Langstein. Han ble gravlagt i Skatval kirke, Stjørdal. Marie flyttet da hjem til dattera Ragna på Røkke på Skatval hvor hun bodde til hun døde 22. september 1972. ___ | Høve, Petter Olsen (I21)
|
| 1605 | I Prestemanntallet 1664–66 betegnes gården som halvgård, dvs. halvert avgift. Leilendingen den gang var Gudmund. I matrikkelen for 1683 nevnes en enke som bygslet 1 øre 12 marklag av Andreæ prebende. Hun var trolig enken etter Gudmund. I følge bygdeboka hadde de 2 barn, men jeg antar at også Randi var datter til Gudmund. Dette pga navnet og at hun kom fra gården Skjøstad da hun giftet seg. Fra katolsk tid tilhørte gården Andreæ prebende og Hospitalet, 1 1/2 øre på hver. Det er få opplysninger å finne om gården i eldre tid. De første skrevne ord daterer seg til 1519–20 og Nils Skaffstad hadde da gården. I 1550 var Otter Skydstad gårdmann. Så er det langt hopp fram gjennom tiden til 1646, da oppgir en skatteliste beboerne slik: "Hans Skjørstad og Hans Tauvold." En ugift kvinne, Maren, satt med gården i 1657. Buskapen var da 4 kyr og 6 sauer. Gården var 1 spann, men Maren brukte bare halve gården, 1 øre 12 mrkl., Hospitalets part av Skjøstad. | Skjøstad, Gudmund (90166216)
|
| 1606 | I Rentekammerets lensregnskap for Trondhjems len for årene 1610-1612 står Sevald By som bruker av gården By søndre 261/1 på Byneset, med matrikulskyld 3 spand 12 marklag. Han nevnes som lensmann Sevald By i jordebok over geistlige gods i Byneset i 1631, og da også som oppsitter på lensmannsgården By. Sevald døde før 1645 for det året står "Enken efter Sevald" for gården. Ved matrikulen for 1647 var lensmannsenkens gård oppgitt til 4 spand. Kvegskattelisten i 1657 oppgir 4 hester, 16 kveg, 4geiter og 8 sauer. Hun hadde tre barn boende hjemme: 1. Kristoffer, f 1623, d 1684. Tok over gården etter foreldrene. 2. Halstein. 3. Birgitta. | By, Sevald (I1552)
|
| 1607 | I Singsåsboka, del 3, står anført bak navnet "jfr. Dijer" eller gården Digre, hvor han bodde. | Vinsnes, Hans Persen (I2935)
|
| 1608 | I Skaunboka er oppgitt fødselsår 1772, men det er trykkfeil. | Krokstad, Siri Olsdatter D.E. (I912)
|
| 1609 | I skiftepapirene etter handelsmann Christian Michelsen Heggelund på Skjærvøy (Skjærvøykongen) i 1694, framgår det at han hadde utestående 6300 riksdaler. En stor del av dette var gjeld hos folk rundt i fjordene i Kvænangen, av 52 hushold hadde 41 gjeld. Aanet Mortensen, "find i Jukkelfiord", hadde f.eks. en gjeld som ble taksert til 104 våger tørrfisk. Gjelden må ha vært bortimot bunnløs, fordi en gjeld på f.eks. 100 våg tørrfisk tilsvarer rundt 8300 kg fersk fisk og en slik mengde lar seg ikke fiske opp av havet i ei handvending med håndsnøre og småbåt og særdeles ikke på denne tida, preget som den var av uår og svart hav. | Ånet Mortensen (I207)
|
| 1610 | I skipsskatten 1559 figurerer en Størker på Voll. Han er sannsynligvis sønn av Størker som nevnes i sølvskatten 1520. Sølvskatten 1520 forteller om de første oppsitterne på Voll som vi møter i skriftlige kilder. Størker satt nok som leilendig under Bakke kloster. Omkring 1590 het brukeren på gården Knut. Men det var nok et slektskap her for det var sammengifte og nært slektskap mellom folket på de to gamle gårdene som nevnes i lensregneskapene først på 1600-tallet. | Vold, Størker Størkersen Senior (I1388)
|
| 1611 | I «Familien Bernhoft» s 255 heter det at: «Sophie Henriksdatter Dinclow er søster av presten Henrik Henriksen Dinclow i Nesna, og datter av Henrik Dinclow, tollvaktmester i Trondhjem og hustru Benedicte Hansdatter Bernhoft». | Dinclow, Henrik Henriksen (82200154)
|
| 1612 | Ifølge Bynesboka var Gunder Ingebrigtsen født på Geitastranda, men han vokste opp på gården Hoem på Byneset. Prestemanntallet 1664 viser at foreldrene var bygselfolk på det minste av de to brukene på Hoem. I Prestemanntallet 1666 hadde Gunders far, Ingebrigt, tatt over bygselen på det største bruket. I 1690 hadde Gunders far overlatt bruket til Gunder som da var etablert med kone og barn. Gunder var knapt 40 år da han døde og enka giftet seg II med Peder Arntsen Høstad, f 1657, d 1741. De fikk 2 barn og det var deres eldste sønn Arnt Pedersen, f 1702, d. 1742, som tok over bygselen på gården Hoem. Gunder og Anne Olufsdatter fikk 6 barn: 1. Ingebrigt Gundersen, f 1687. 2. Lars Gundersen, f 1689, d 1757. Gift i 1715 med Eli Jensdatter Høstad. 3. Iver Gundersen, f ca. 1687, d 1754 på Vevik Vestre Skolvold. Gift i 1723 med Karen Olsdatter, f ca. 1681, d 1761 på Vevik Vestre Skolvold. 4. Ole Gundersen, f 1695. 5. Gunder Gundersen, f ca. 1697, d 1728. Ugift. 6. Johan Gundersen, f ca. 1698, d 1752 på Langørgen plass Langørghagen (Langørjhåggån). Johan er omtalt i justisprotokollen i 1733. Gift i 1720 med Marit Johnsdatter. | Hoem, Gunder Ingebrigtsen (13713843)
|
| 1613 | Ifølge folketellingen 1875 er hun same | Ellen Thomasdatter (I119)
|
| 1614 | Ifølge prestemanntallet i 1664–66 var Oluf Johnsen, leilending på gården Berg Mortenstu (navnet Mortenstu kom i bruk først på 1700-tallet) med skyld 1 spand 1 øre, hvorav 1 spand lå under Trondhjems Hospital – og Kongen og Ørlandet kirke eide 12 marklag hver. Fra da av ble gårdgrensene og landskylda mer stabile. Oluf Johnsen satt fremdeles med gården i 1683. Det er uvisst hva kona til Oluf het, men de hadde en datter, Solau, f 1751, d 1738. Hun tok over gården etter foreldrene. | Berg, Oluf Johnsen (52161486)
|
| 1615 | Ikke bekreftet fødselsdato | Hagberg, Robert (31910239)
|
| 1616 | Ikke kjent hva hun het, kun omtalt som enken etter John Altsen Krokstad. Hun og Klemmet hadde en datter, Andi, gift til Kviknan i Orkdalen. | John Altsens Enke (86797886)
|
| 1617 | Ikke kjent hvor Dordi er født. Dordi og mannen var plassfolk i Evjenstenen. Dordi Arntsdatter gift andre gang med Peder Andersen Krogstad, trolig Krogstadbakken, f 1704 d 1744. | _____, Dordi Arntsdatter (I1246)
|
| 1618 | Inderst på Østlyngen med sønnen Ole Olsen, f 1794 ved folketellinga 1801. | Østlyngen, Gollaug Olsdatter (I1957)
|
| 1619 | Info mottatt 09.12.2022 fra Craig Hanson, nevøen til Ralph: Here is all the information Mary (my wife) and I have been able to ascertain on Ralph. I met him once very briefly as he was traveling through Fargo on the Great Northern Railway. Ralph Mary Hanson 1:53 PM To A0???? Craig Hanson Quick replyReply allForwardDelete Summary Ralph Hanson was born on August 23, 1916, in White Earth, North Dakota, the son of Hansena, and Carl. He married Florence Elaine Beck-Hanson-Lynn-Stahl in Oregon. They had three children during their marriage. He died on September 17, 1989, in Multnomah, Oregon, at the age of 73, and was buried in his hometown. Ralph’s family Children Carolyn Margerelle Hanson Selected person Ralph Hanson .* Spouse Florence Elaine Beck-Hanson-Lynn-Stahl Parents Carl Marius (Nypdetter) HANSON Hansena, Sena Olsdatter GARNES .* BERGSTUEN Ralph’s map Birth: 23 Aug 1916 • White Earth, Mountrail, North Dakota, USA; Death: 17 Sep 1989 • Multnomah, Oregon, United States; Burial: .*White Earth Cemetery, White Earth, Mountrail, ND, USA; Marriage: Oregon, USA; Marriage: 12 Nov 1941 • Sidney, Richland, Montana; Residence: 1950 • King, Washington, USA; Residence: 1 Apr 1940 • White Earth, Mountrail, North Dakota, United States; Residence: 1935-1993 • Central Point, OR; Residence: 1930 • White Earth, Mountrail, North Dakota; Residence: 1920 • White Earth, Mountrail, North Dakota Life Events 23 Aug 1916· Birth Ralph Hanson .* was born on August 23, 1916, in White Earth, North Dakota, to Hansena, Sena Olsdatter GARNES .* BERGSTUEN and Carl Marius (Nypdetter) HANSON . 23 Aug 1916 • White Earth, Mountrail, North Dakota, USA Age 2 Birth of brother His brother Harry Oliver was born on October 9, 1918, in White Earth, North Dakota, when Ralph was 2 years old. Harry Oliver HANSON . 1918–2005 9 Oct 1918 • White Earth, Mountrail, North Dakota, USA Age 4 Birth of sister His sister Bernice L was born on October 21, 1920, in White Earth, North Dakota, when Ralph was 4 years old. Bernice L Hanson 1920–2013 21 Oct 1920 • White Earth, Mountrail, North Dakota, USA · 1920 Age 4 · Residence Ralph Hanson .* lived in White Earth, North Dakota, in 1920. 1920 • White Earth, Mountrail, North Dakota · 1 Oct 1923 Age 7 Birth of sister His sister Lavern Harriet was born on October 1, 1923, in White Earth, North Dakota, when Ralph was 7 years old. Lavern Harriet Hanson .* 1923–1992 1 Oct 1923 • White Earth, Mountrail, North Dakota, USA · 1930 Age 14 · Residence Ralph Hanson .* lived in White Earth, North Dakota, in 1930. 1930 • White Earth, Mountrail, North Dakota · 1935 Age 19 · Residence Ralph Hanson .* lived in Central Point, Oregon, in 1935. 1935-1993 • Central Point, OR · 1 Jun 1939 Age 22 Death of father His father Carl Marius passed away on June 1, 1939, in Bismarck, North Dakota, at the age of 54. Carl Marius (Nypdetter) HANSON 1885–1939 1 Jun 1939 • Bismarck, Burleigh, North Dakota, USA · 21 Oct 1939 Age 23 Birth of daughter His daughter Carolyn Margerelle was born on October 21, 1939. Carolyn Margerelle Hanson 1939–2014 21 Oct 1939 • Powers Lake, No Dak. · 1 Apr 1940 Age 23 · Residence Ralph Hanson .* lived in White Earth, North Dakota, on April 1, 1940. 1 Apr 1940 • White Earth, Mountrail, North Dakota, United States · 12 Nov 1941 Age 25 · Marriage Ralph Hanson .* married Florence Elaine Beck-Hanson-Lynn-Stahl in Sidney, Montana, on November 12, 1941, when he was 25 years old. Florence Elaine Beck-Hanson-Lynn-Stahl 1925–2020 12 Nov 1941 • Sidney, Richland, Montana · abt 1945 Age 29 Birth of son His son Carl R “Skipper” was born in 1945 in North Dakota. Carl R “Skipper” Hanson 1945– abt 1945 • North Dakota · 18 Oct 1946 Age 30 Birth of son His son Terry Marvin was born on October 18, 1946. Terry Marvin Hanson 1946–2017 18 Oct 1946 · 9 Dec 1949 Age 33 Death of mother His mother Hansena, Sena Olsdatter passed away on December 9, 1949, in White Earth, North Dakota. Hansena, Sena Olsdatter GARNES .* BERGSTUEN 1890–1949 9 Dec 1949 • White Earth, Mountrail, North Dakota, USA · 1950 Age 34 · Residence Ralph Hanson .* lived in King, Washington, in 1950. Relation to Head: Head 1950 • King, Washington, USA · 1989 Age 73 View Ralph Hanson .* 1916–1989 Ralph Hanson .* 1916–1989 1989 · 17 Sep1989 Age 73 · Death Ralph Hanson .* died on September 17, 1989, in Multnomah, Oregon, when he was 73 years old. Age at Death: 73 17 Sep 1989 • Multnomah, Oregon, United States · · Burial .*White Earth Cemetery, White Earth, Mountrail, ND, USA Marriage Ralph Hanson .* married Florence Elaine Beck-Hanson-Lynn-Stahl in Oregon. Florence Elaine Beck-Hanson-Lynn-Stahl 1925–2020 | Hanson, Ralph (72893412)
|
| 1620 | Info om Kristian fra boka Bjørnørfolket bind 1.1. og Angen Web Site administrert av Olav Angen. Kristian tok over bruket Angen etter sin far og dreiv der fra 1912–1944. Da tok hans sønn Sivert over. | Angen, Kristian Edvard Sivertsen (48176758)
|
| 1621 | Info om Sverre Angen er fra Angen Web Site administrert av Olav Angen. | Angen, Sverre (54663710)
|
| 1622 | Informasjon om denne personen er kopiert fra FamilySearch. Den er lagt til av Anne Marie Hostlands barnebarn Cynthia Ann McKeddie, 15. juni 2020. Cynthia har lagt til følgende merknader: "Reason This Information Is Correct: Aunty Madelene's book" Når det gjelder dødsdato er datoen ikke helt eksakt: "March 2020, Alberta, Canada. Reason This Information Is Correct: I can't remember which care facility he was in when he passed or exactly what date, but I will find out." | Pope, William Anton Delbert (25013538)
|
| 1623 | Informasjonen om Jens Jensen Stabrun er hentet fra MyHeritage-siden til "halvorsen Web Site" og er ikke kontrollert i forhold til fødselsdata, bosted og død. | Bull, Margrete Henriksdatter (41554601)
|
| 1624 | Informasjonen om Jens Jensen Stabrun er hentet fra MyHeritage-siden til "halvorsen Web Site" og er ikke kontrollert i forhold til fødselsdata, bosted og død. Det er mulig han var fra Danmark. I følge boken Fjordfolket i Kvænangen er det sannsynlig at Jens Jensen Stabrun var far til sønnene Henrik Jensen og Jørgen Jensen – og datteren Ellen Jensdatter. Sønnene til Jens dreiv handel fra Valan i Kvænangen. De tok over handelen etter Thomas Christensen Arild først på 1700-tallet og dreiv til midten av 1730-tallet. Da Thomas sluttet ble Kvænangen uten fast handel og denne muligheten benyttet brødrene Henrik og Jørgen Jensen Stabrun seg av. De slo seg ned på Valan rundt 1700 og drev småhandel i fjorden. Stabrun-brødrene var fra Trondhjem og ble av sin samtid kalt «uteliggere». De startet sin karriere med å seile nordover hver sommer og gikk etterhvert over til å ligge vinteren over i Kvænangen for å handle. Rundt 1730 forflyttet de seg til Kviteberg, kanskje for å komme enda nærmere sine kunder. Kviteberg lå ikke dårlig til, det var et naturlig sted å samle den tørrfisk som ble produsert blant «Søfinnene» i Kvænangen. Kviteberg var en gammel finnerydning, men som nordmenn var Stabrun-brødrene nødt il å skyldsette stedet for å kunne bo der. I 1733 døde Henrik og da broren Jørgen også falt fra året etter, solgte enka Olena Oldsdatter den gamle jekta til Dypvik i Lyngen. Dermed var folk i Kvænangen igjen uten handel og jektefart i fjorden. Dette var bakgrunnen for det familiedrama som gjennom et par generasjoner skulle utspille seg blant de norske kremmere i fjorden. Det var et drama, fordi alle deltakerne kunne ikke vinne denne kampen om hvem som skulle overta handelen i Kvænangen. Deltakerne i dette kappløpet var kremmerne Jørgen og Peder Gamst, Trondhjemsborgeren Hans Peter Giæver og jekteskipper Johan Peter Schieldrup. Gevinsten var heller ikke så liten: fiskeomsetning og utredning for et femtitalls hushold kunne gi en god fortjeneste. Dessuten var det en befolkning i vekst, og det skulle borge bra for framtidas muligheter. For handelsmenn var det alltid rom, det sørget fisket for. Fiskeren trengte varer til livets opphold i påvente av at fisket skulle gi utbytte. Her trådte handelsmannen inn som utreder, han hadde penger nok til å forskuttere mat og utstyr tl folk. Til gjengjeld var fiskeren tvungen i lovs form til å levere sin fangst til han og bare til han. Kapital var m.a.o. en av forutsetningene for å slå seg gjennom som handlende i Kvænangen. | Stabrun, Jens Jensen (25413766)
|
| 1625 | Inga Mathilde er 3-menning med min farfar Petter Høve. Hun var gift med Ingebrigt Martin Pettersen Lein, f 08.08.1880, d 13.10.1960. De fikk 10 barn. Datteren Ingrid, f 20.02.1910, d 02.02.1970, var gift med Martin Torgersen Lauvsnes, f 28.07.1907. d 01.01.2001. | Høstland, Inga Mathilde Pedersdatter (31456376)
|
| 1626 | Ingeborg Altsdatter var gift med enkemann Tore Eriksen Eidsli. | Rekstad, Ingeborg Altsdatter (35263936)
|
| 1627 | Ingeborg Altsdatter var søster til Guru Vollan i Børsa, og trolig var Erik Altsen, f ca. 1640 som tjente i Mellingan, broren. Erik var «nummen paa den ene Haand» (1701). Etterkommerne etter Per Steffensen og kona Ingeborg Altsdatter ble kalt «Alts-folket» og de satt i Mellingan helt til i 1831. Ingeborg må ha opphav i en Alt som levde omkring 1600, og som var far til Ola Altsen Solstad og John Altsen Krokstad. | _____, Ingeborg Altsdatter (I1356)
|
| 1628 | Ingeborg Andersdatter ble gift I i 1748 med John Larsen Beset i Børsa. Han døde allerede året etter og Ingeborg giftet seg II i 1749 med Elling Angrimsen Lefstad fra Skaun. De var bondefolk på Beset til 1783. Da tok sønnen Anders Ellingsen over. | Eidsmo, Ingeborg Andersdatter (I1897)
|
| 1629 | Ingeborg Anna Klemmetsdatter Høstland, f 13.01.1860 i Østvika. Gift 23.05.1880 med enkemann Robert Nilsen Brandsmo, f 16.08.1848 i Fosnæs. Se Brandsmoen Vestre. Ingeborg var tvilling med Peter, han døde bare 2 mndr. gammel. I kirkeboka er det oppgitt forskjellig fødselsdato for Peter (10.01) og Ingeborg (13.01), jeg har brukt Ingeborgs fødselsdato for begge. Ved Ingeborgs konfirmasjon 26.09.1875 var fødselsdato oppgitt til 13.01.1860. | Østvik Høstland, Ingeborg Anna Klemmetsdatter (22587738)
|
| 1630 | Ingeborg Anna vokste opp på gården Kolla i Bindalen. Hun hadde et barn, Kristian Daniel Rasmusen f 1833, d 1889 med Rasmus Ingebrigtsen før hun giftet seg med Peder Olsen i 1837. | Kolla, Ingeborg Anna Johannesdatter (I1665)
|
| 1631 | Ingeborg Arntsdatter vokste opp på gården Hestvollen i Skaun. Mora satt som enke der da Ingeborgs far giftet seg med Ingeborgs mor. Navnet på mora er ukjent. Ingeborg kom til Jensgården i Viggja da hun giftet seg med Jens Persen. Da mannen døde i 1716 satt hun som enke på Jensgården i Viggja. Hun giftet seg Il i 1721 med Mikkel Arntsen Skjetnan, f ca. 1684, d 1733. Alle barn i første ekteskap. | Hestvoll, Ingeborg Arntsdatter (I2050)
|
| 1632 | Ingeborg Arntsdatter vokste opp på gården Skjerli på Støren. Hun ble gift 29. desember 1729 med Peder Johnsen Hugdal, f august 1703, d august 1788. De flyttet til Lerånd i Buvika og var bondefolk der. (Odds 3 x tipp-oldemor (6 ledd).) To av Ingeborgs søsken er direkte aner til meg. Også to av Ingeborgs mann, Peder Johnsen, sine søsken er direkte aner til meg, så det er flere anesammenfall med denne familien. Både Ingeborgs bror Jens Arntsen Skjærli K124 (f ca. 1704, d 1773) og Ingeborgs søster Ingrid Arntsdatter Ertshus K123 (f 1707, d 1775) er tipp-tipp-oldeforeldre til min mor, Margit. | Skjærli, Ingeborg Arntsdatter (I515)
|
| 1633 | Ingeborg Baardsdatter, Malene Mortensdatter, Frederikke Jakobsdatter?, Clemet Pederson og Ole Mason | Høve, Ole Andersen (I22)
|
| 1634 | Ingeborg Bersvendsdatter var innført i kirkeboka som Bersvend Liens datter. Hun var gift med enkemann Hildebrand og var hans tredje kone. De fikk 3 barn, Hildebrand hadde 4 barn fra sine to tidligere ekteskap. | Bjerkli, Ingeborg Bersvendsdatter (I672)
|
| 1635 | Ingeborg Birgitta var Peter og Martas 2. barn utenfor ekteskap. | Kalvik, Ingeborg Birgitta Petersdatter (I1590)
|
| 1636 | Ingeborg ble bondekone på Koth da hun giftet seg med bonden der i 165I. Det var lngeborg som kom med Sakarias eller Sakreas-navnet til traktene der. Men hvor Ingeborg kom fra vites ikke. | Ingeborg Zakariasdatter (I1557)
|
| 1637 | Ingeborg ble døpt i Budal kirke og faddere var Ole Svardal og Lisbet Svardal. | Hestflått, Ingeborg Olsdatter (44633572)
|
| 1638 | Ingeborg ble født i Høve 1862, vokste opp på Isåsen og ble gift i Bodø. | Høve, Ingeborg Andersdatter (I1046)
|
| 1639 | Ingeborg ble født utenfor ekteskap. Hun bodde sannsynligvis sammen mora på hennes hjemgård Halsen på Geitastranda. Mora giftet seg i 1744 med bonden på Geita (Søre) på Geitastranda og hun vokste opp der. | Geita, Ingeborg Hansdatter (I1026)
|
| 1640 | Ingeborg ble gift i 1856 med Ingebrigt Halvorsen Midtlyng, f 1826, d 1900. Bønder på Midtlyng, søndre. Til Amerika i 1871. | Lyngen, Ingeborg Ismaelsdatter (90954701)
|
| 1641 | Ingeborg ble gift med Ellev Evensen Foss fra Soknedal. Hadde trolig sønnen Joen Ellevsen døpt 17.10.1705 i Soknedal. Hun var født i 1668 i følge Budalsboka, men da hun døde som Ingebor Hestflotten, var alderen oppgitt til 83 år. | Hestflått, Ingeborg Johnsdatter (78436176)
|
| 1642 | Ingeborg døde bare 3 år gammel. | Myrin, Ingeborg Evensdatter (94879560)
|
| 1643 | Ingeborg døde på Ølsholm 1802, gift med maleren Daniel Saxen. | Ølsholm, Ingeborg Arntsdatter (94504087)
|
| 1644 | Ingeborg er født på plassen Blåhåmmåren under gården Skjetne i Melhus. Hun giftet seg med gårdsgutten i Høve, Anders Pedersen. Da hun døde var hun kårenke, bosatt i Høve. | Blåhammer, Ingeborg Olsdatter (I30)
|
| 1645 | Ingeborg er oppkalt etter sin eldre søster som døde bare 2 1/2 år gammel. Hun vokste opp på gården Høve i Skaun. Faddere: Peder Pedersen Vold (Melhus), Ole Larsen Eggen, Ole Olsen Høve, Peternille Andersdatter Høve og Marie Pedersdatter Vold (Melhus). Ved Folketellingen i 1891 var Ingeborg 15 år og registrert som hjemmeværende datter i Høve. Da hun giftet seg i Bakke kirke i Trondheim i 1901 med Peter Marius bodde hun fortsatt hjemme, 25 år gammel. Familien hadde da flyttet til gården Granaunet i Levanger. Samme året som de giftet seg fødte hun en sønn, Ingvald Arthur. Men i følge kirkeboken døde hun av barselfeber to måneder etter at hun fødte sønnen. Hun ble begravet samme dag som sønnen ble døpt. Ingeborg og mannen bodde fortsatt hjemme på gården Granaunet hos hennes foreldre. Peter var bare 23 år da han ble enkemann. Han giftet seg II med Thora Juberg (f 06.05.1885, d 1951) fra Frosta. Ved folketellingen 1910 bodde Peter og Thora i Bodø hvor han jobbet som folkeskolelærer. De fikk 5 barn. De flyttet senere tilbake til Trøndelag. Ingeborg og Peters sønn, Ingvald Arthur, ble utdannet Bygningsingeniør ved NTH i 1924. Etter utdanningen jobbet han utenlands i en tiårsperiode. Først noen år i Argentina og deretter Iran. Han avsluttet yrkeskarrieren som byingeniør i Larvik hvor han jobbet da han døde, bare 44 år gammel. | Høve, Ingeborg Olsdatter (I46)
|
| 1646 | Ingeborg Evensdatter vokste opp på Skauan i Skaun. Hun var gift med Rasmus Ellingsen Bjørgan. Tyskhaugen på Sør-Husby. | Skauan, Ingeborg Evensdatter (I849)
|
| 1647 | Ingeborg Halvorsdatter emigrerte tiil Amerika i 1903. Gift med Ole Andersen Lyngen, f 1875, Bakken. Ole emigrerte i 1902. | Lyngen, Ingeborg Halvorsdatter (I2141)
|
| 1648 | Ingeborg Hansdatter ble bare 6 år. | Meistad, Ingeborg Hansdatter (I899)
|
| 1649 | Ingeborg Hansdatter var født på gården Aunet (Hammerfjell) på Geitastranda. Hun giftet seg i 1783 i Orkdalen med Angrim Andersen Eggan. | Aunet, Ingeborg Hansdatter (I877)
|
| 1650 | Ingeborg Henriksdatter fikk ei datter utenfor ekteskap i 1841 med Arnt Olsen: Berit Arntsdatter Refset (f 20.03.1841, d 1925). Hun vokste opp hos mora i Nordstu Refset, Rognes. Berit emigrerte til USA og døde i Brookings county, Minnesota i 1925. Ved FT 1865 bodde Ingeborg på Bonesøyen, Rognes. | Refset, Ingeborg Henriksdatter (16736868)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.