Høve-flokken
Notater
Treff 1,601 til 1,650 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1601 | I avisen Grand Forks Herald, 26.09 1915, ble det kunngjort at: Mr. Carl Hanson of White Earth, N.D., and Miss Sena Garnes of Powers Lake, N.D., were united in marriage. They will make their future home at White Earth. | Familie: Karl Marius Hansen Søpstad / Hansine Olsdatter Garnes (23959624)
|
| 1602 | I den søkbare versjonen på Digitalarkivet er Ingeborg født i 1814. Dette må være feil avskrift fra originalen. Det er ikke tilgang til den skannede originalen så jeg får ikke kontrollert det via nettet, men Ingeborg er innført på side 44a i kirkeboka. På denne siden er det fødte fra 1815 og ikke 1814. Dåpsdatoen 24.09.1815, som er en måned etter fødselen, rimer også med at hun er født i 1815. | Blåhammer, Ingeborg Olsdatter (I30)
|
| 1603 | I dødsfallannonsen i Adresseavisen 29.06.2016 er det nevnt en bror Rolf og ei søster Kari. | Holm, Gerd Lovise (22846079)
|
| 1604 | I Folketelling 1701 er det Olle Pedersen som har bygselen på Lillebudal. Han er nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette år er Olle borte fra listene. Det er hans bror, Ellev Pedersen som tar over som leilending på Lillebudal. | Lillebudal, Ole Ellevsen (1592551)
|
| 1605 | I Folketelling 1701 er det Olle Pedersen som har tatt over bygselen etter sin far. Olle er nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette år er Olle borte fra listene. Det er hans bror, Ellev Pedersen som tar over som leilending på Lillebudal. | Lillebudal, Ole Pedersen (90739857)
|
| 1606 | I folketellinga for 1900 i Soknedalen er familien registrert på Nyløkkja Øvre under Fossum i Soknedal. Registrert 6 barn, en datter (Gurine) og 5 sønner. En datter til registrert i folketellinga for 1910. | Vollum, Nils Olsen (I1107)
|
| 1607 | I folketellinga fra 1702 er Iver oppført sammen sine 2 brødre og sin far Baar Rastisen (høyre side under "Strömens fiord"): http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38466/72/ Søkbart manntall: http://norsk.nordreisavgs.net/lokhist/M ... 201702.pdf Iver og spesielt Baardsen er navn som var så lite brukte at han neppe kan ha hatt en navnebror i Kvænangen på samme tid, så det er temmelig sikkert at Baard Rastisen, født 1662, er hans far | Ravelsnes, Iver Baardsen (38893838)
|
| 1608 | I folketellingen 1701 er det Lars Svendsen som er bruker i Storbudal. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Lars Svendsen var nok en yngre bror til Jakob Svendsen, f 1636, d ca. 1710, bruker på Storbudal Nordstu – og fra disse to Svendsønner er det mer greit å følge slektene på Storbudal. Lars Svendsen var født 1649 og døde 1711. Hans hustru er ukjent. I manntallet 1701 er han oppført som Lars Evensen. | Storbudal, Lars Svendsen (I1221)
|
| 1609 | I forhold med Ole Anfindsen Økdal, f 14.12.1835. Ole emigrerte til Quebec, Canada 11.05.1868. De fikk en datter Marit Olsdatter, f 07.10.1860 på Støren, d 16.04.1943 Menomonie, Wisconsin, USA. Marit emigrerte 17.05.1881 til Menomonie. Gift 05.07.1877 i Soknedal kirke med Haldor Knutsen Stenbro, f 15.04.1846. Bondefolk Nordstu' Stenbro i Soknedal. De fikk 2 barn Randi Haldorsdatter, f 23.03.1878, d 1916 og Erik Haldorsen, f 28.10.1880, d 09.07.1939 i Soknedal. | Moum, Kjersti Eriksdatter (I146)
|
| 1610 | I found this memorial on "Find a grave" https://www.findagrave.com/memorial/111251894/bernice-m-anderson Bernice Hanson Anderson, 92, from Palermo, died Wednesday, May 22, 2013 in a Stanley nursing home. Her funeral service will be Wednesday, May 29, 2013 at 2:00 p.m. at Faith Lutheran Church in Palermo. Visitation is Tuesday, May 28, from 10 a.m. to 5 p.m. at Springan Funeral Home, Stanley. Burial will be in Faith Lutheran Cemetery, Palermo. Bernice was born October 21, 1920, to Carl and Hansena (Garnes) Hanson in White Earth, ND. She was raised and attended school in White Earth. Bernice attended Jamestown College and Minot State Teacher's College. Her first teaching jobs were in Coteau and then in Stanley. She married Conrad Anderson in June of 1945 in Stanley. They made their home in Palermo where Connie was the depot agent and Bernice continued her teaching career in Stanley and Palermo. Connie died in 1994 and Bernice continued to live in Palermo until 2011 when she entered the Mountrail Bethel Home. Bernice was active in her community and church. She was church organist for 38 years and was active in the church ladies' group. Bernice was active in area historical societies, Stanley Retired Teachers Association and was a dedicated volunteer at Mountrail Bethel Home. She is survived by her sons, Mark (Ellena) Anderson, Palermo and Dean Anderson, Bismarck; daughter-in-law, Kathy Mork, Stanley; grandchildren: Aaron, Ben, Taylor, Brandon, Nicholas and Zachary; and great-grandchilren: Sean, Shelby and Cody. Bernice was preceded in death by her parents; husband, Connie; son, Milo; brothers, Ralph and Harry; and sister, LaVern. Springan Funeral Home | Hanson, Bernice (32120012)
|
| 1611 | I følge Budalsboka (s 461) var Peder Iversen født på gården Bones i Støren, men opprinnelsen er usikker. Det er også en mulighet for at han kom fra Moen i Budalen. Det er ukjent hvem kona til Peder var. Da sønnen Iver ble døpt i 1705 skrev han seg for Peder Storrøsvold. Hans fødselsår er basert på at han var 72 år da han døde. Jeg finner mange med navnene Peder og Iver på Bones, men ikke «vår» Peder. Navnet (Iversen) tilsier at det er sannsynlig at han kan være en av sønnene til Iver Pedersen (f ca. 1628), bonde på Bones Fremstu. I Støren-boka (bind 2, s 110) er det kun nevnt to sønner av Iver, men det er ikke usannsynlig at han hadde flere barn som ikke er nevnt i boka. Det er heller ikke mulig å finne opplysninger om dette i kirkebøkene. Det finnes ikke tilgjengelige kirkebøker for Støren før 1690. Det er uvisst hva navnet på Peders kone var, men Peder og kona er stamfedre til ei slekt som lenge hadde tilhold på Storrøsæter. Også Iver fikk et ublidt besøk av en fiendetropp fra Armfeldts hær mot juletider 1718. Peder Iversen er nevnt som forarmet etter robberiet og fritatt for den «Påbudne Krigsskatt» i 1720. Fogderiets Matrikkel 1723 har denne vurderingen av Storrøsæter: «Er en ringe huusmandsplatz som for fôrets og Qvægs opfostring bruges. Skaug til huusfornødenhed. Sætter i hiemrøst og maadelig boemarch. Saaer intet». Men når det også skattes 6 skill. for en «flom qværn» tyder det på at kornet lykkes i gode år. Der som ellers i gård og grend var det en redusert buskap på denne tid, om det skyldes krig eller mislige åringer. Det er 3 storfe, 1 ungnaut og 7 sauer. Det er da en avfelling på 2 marklag. Peder Iversen var også en av de mange som kom med krav til participanter etter gruvetida. Det var på 14 Courantdaler for tilførsel av trekol og sætteved. En har viten om fire livsarvinger etter denne Peder Iversen Sorrøsæter: Iver, f 1705, d 1772, tok over gården etter foreldrene. Ragnhild f 1706, d 1755, gift 1730 i Støren kirke med Audun Larsen, bondefolk i Nord-Enlid. Lauritz (Lars), gift i Soknedal 1733 med Ingeborg Rasmusdatter Røe, bondefolk på Røe i Soknedal. John, ukjent fødeår, gift med Berethe Svendsdatter Storbudal. | Bones Storrøsvold, Peder Iversen (I2952)
|
| 1612 | I følge Budalsboka døde Anders ung, men noe dødsfall er ikke funnet i kirkebøkene for Budal eller Støren. Han kan være den Anders Olsen, 30 år, som er oppført som ugift tjener på Østlyngen i Horg i folketellinga 1801. | Hestflått, Anders Olsen (56647674)
|
| 1613 | I følge Budalsboka var hun født i 17837 | Storbudal, Kari Larsdatter (I95)
|
| 1614 | I følge Bynesboka bind 1, s 278 ble Ingeborg gift I 1673 med Peder Olsen Haug, f ca. 1614 på Haug. Jeg har ikke noe årstall for når Ingeborg ble født, men det må tidligst ha vært etter 1740, fordi hennes far var født 1720. Så her må det ha vært stor aldersforskjell. Hennes brødre var født i 1659 og 1665. Ingeborg og mannen dreiv gården Fallan etter foreldrene fram til omkring 1697. Da tok hennes bror Sivert over bygselen. | Fallan, Ingeborg Larsdatter (94422481)
|
| 1615 | I følge Bynesboka II, s 75, ble Randi født på plassen Melhagen under Bosberg Vestre på Byneset. Men i følge forfatteren av bygdeboka, Arne Håbjørg, stemmer ikke disse opplysningene. Han mener at det er mer sannsynlig at Randi var født på Graneggen på Byneset og at foreldrene var Anders Andersen Graneggen, f 1717, d 1763 og Ingeborg Johansdatter Langørgen, f 1722 på Langørgen plass Langørghagen, d 1791 (Byneseboka III, s 186). Se også Esp (Bynesboka III, s 170). Foreldrene til Randi giftet seg i 1746 og fikk 5 barn og Randi var den yngste. Men Randis dødsår i Bynesboka er i følge forfatteren en trykkfeil, Randi døde i 1814 – ikke 1786. Randi var gift 3 ganger: Gift I 1791 med Lars Karlsen, f 1762 på Langørgen Øvre, Gudmundsgården, Byneset. Lars og Randi var bondefolk på Langørgen Øvre, Karlsgården da Lars døde i 1800. Lars og Randi fikk 2 barn: 1. Anne Larsdatter, f 1796, d 1808. 2. Anders Larsen, f 1800. Se også Vorset Kjelen plass. Gift i 1821 med Berit Olsdatter Rye, f 1806, d 1854. Gift II 1801 med Ole Olsen Rye, f 1756 på Rye, Byneset, d 1803. Ole og Randi var bondefolk på Rye da Ole døde i 1803. Ole og Randi fikk en datter: Ingeborg Olsdatter, f 1802, d 1804. Gift III 1806 med Anders Kristoffersen, f 1778 på Vorset, Byneset. Randi kom til Vorset da hun giftet seg med Anders og døde der i 1814. Ekteskapet var barnløst. Anders giftet seg på nytt da Randi døde. Han ble gift med Siri Pedersdatter Kvam, f ca. 1793 i Strinda, d 1859, og ble far til en barneflokk på 12 barn. Da Anders levde i sitt første ekteskap med Randi, gikk det godt med gårdsdriften og de hadde det bra økonomisk. Men i andre ekteskap havnet han i armod og stjal ei kvige. For det ble han dømt til slaveri for livstid og fikk tilnavnet "Slave-Anders". | Graneggen, Randi Andersdatter (I1502)
|
| 1616 | I følge dødsfallannonsen hadde hun 4 sønner: Stein, Arne, Tor og Geir. Sønnen Geir var død da hun døde, på Gravminner er det en Geir Bjøru som ble født og døde 19.03.1966. | Langland, Gurine (I1489)
|
| 1617 | I følge Frostaboka, gards-og slektshistorie, del 1 s. 59: Siri Brennestrøen hadde slemme hiksterier, så hardt somme tider at det nesten stod om livet, har gamle folk fortalt. Sjøl trudde hu at det var "småkallan", tussan eller nissan, som hadde sett påhenne denne plaga, fordi hun en gang hadde slått ut varmt vatn utn å spytte føre. Det var gamal vane å varsle "småfolka" ved å seie "tvi" så dei skulle kome seg unna. | Brennestrø, Siri Arntsdatter (I2115)
|
| 1618 | I følge hans Facebook-side bor han i dag (2022) i Trondheim, i 2014 bodde han på Gimse i Melhus kommune. | Søpstad, Ola Normann (78241689)
|
| 1619 | I følge kirkeboka ble Borghild født på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal. Hun ble døpt i Melhus kirke og fadderne var: «Husmand Nils O. Vollum af Soknedalen og hustru Gjertrud Arntsdatter, ungkarl Ingebrigt Nilsen Vollum, pige Ingeborg Nilsdatter Vollum, ungkarl Karl Hansen Søbstad og pige Oline Hansdatter Søbstad». Fadderne var Gurines foreldre og to søsken – og Alberts to søsken. I følge Borghilds dødsfallannonse i avisa Fremover i Narvik 04.10.1950 og mannens dødsfallannonse i samme avis onsdag 3. desember 1980 hadde de en sønn, Sverre Albert. I dødsfallannonsen fra 1980 går det fram at Sverre Albert var gift med Arnhild og de hadde barna Harald og Christian, som da er Borghild og mannens barnebarn. | Søpstad, Borghild (I1099)
|
| 1620 | I følge kirkeboka bodde familien i Øksfjord i 1785. I følge Folketellingen 1801 bodde de på Haukøy (Hugøen), han som bonde og gårdbruker, levde av jordbruk og fiskeri. | Haukøy, Klaus Reiersen (I177)
|
| 1621 | I følge kirkeboka for Støren (A01-4 s. 117) ble en Guri Folstad, 78 år, gravlagt 6. søndag etter påske (18. mai) 1738. | Folstad, Gjertrud Olsdatter (95499912)
|
| 1622 | I følge kirkeboka var Ole Mathias sin mor "Pige Martha Kristine Olsdatter Mark. Han er derfor en sønn faren fikk mens han var gift med sin kone, dvs. at Ole ble født utenfor ekteskap – og at faren hadde bedratt sin kone. I boka Bindal Gård og Grend 2, side 207, står Ole Mathias oppført som sønn av Peter og kona Hanna, men det stemmer ikke. | Mark, Ole Mathias Petersen (I1594)
|
| 1623 | I følge Koppskatten i 1645 var Steffen leilending på Vorset og bodde sammen sønn og kone. Kvegskatten i 1657 viser at Steffen hadde 3 hester, 15 kyr, 6 sauer, 3 geiter og 2 griser. I Landkommisjonens jordebok i 1661 finner vi fortsatt Steffen som oppsitter. I følge Prestemanntallet i 1664 bygslet han 3 spand, mens samme manntall i 1666 viser at han delte bygselen med sønnen Kjell, med 2 1/2 spand på Steffen og 1/2 spand på Kjell. Barn: 1. Anne Steffensdatter, f ca. 1630, d 1719. 2. Kjell Steffensen, f 1634, d 1718, tok over gården etter faren. 3. Lars Steffensen, f 1636, er nevnt som husmann i 1664. | Vorset, Steffen (I2486)
|
| 1624 | I følge manntallet i 1701 var Ellev Rasmusen alene som leilending på hele Graneggen. Ellev og Karen fikk 5 barn: 1. Rasmus, f ca. 1695. Se også Sagberget. Gift i 1725 med Ingeborg Sjursdatter Sagberg. 2. Peder, f 1699, d 1738 på Brå. 3. Jodda, f 1694, d 1776. Gift I i 1726 med Nils Eriksen Berg, f ca. 1679 på Berg Nilsstu Snille, d 1750. Gift II i 1755 med Ole Olsen Ristad, f 1726 på Ristad, d 1764 på Berg Nilsstu. 4. Peder, f 1705. d 1756 på Høstad. Gift i 1731 med Marit evaldsdatter Høstad, f 1702 på Høstad, d 1770. 5. Berit, f 1709, d 1726. | Graneggen, Ellev Rasmusen (91850288)
|
| 1625 | I følge ministerialboka for Bjørnør/Roan 1846-57 er fødselsdato oppgitt til 18. februar 1850. | Høve, Ole Andersen (I22)
|
| 1626 | I følge opplysninger da hun giftet seg var hun født på Undereidet. Anna Malene var bondekone på Ravelsnæs til hun og mannen overgav gården til datteren Anne Kirstine. Hun hadde kår hos datteren på Ravelsnæs og døde som kårenke der, 76 år gammel. | Anna Malene Jørgensdatter (I2642)
|
| 1627 | I følge opplysninger ved hennes død var hun født på Kvam, Stod ved Snåsavatnet. Hun døde som "enke etter glassmester" og bodde på Birkelund (Bjørklund) på Langstein, dødsårsaken var oppgitt til "Slagtilfelle". | Ingeborg Marta Rasmusdatter (I1396)
|
| 1628 | I følge San Francisco Examiner, 08.07.1925, s 4, døde George bare 9 år gammel. Han ble gravlagt fra "The New Home Funeral Parlors of the United Undertakers, 2596 Howard st., at 22d st. Interment, Mount Olivet". | Hanger, George C. (18636192)
|
| 1629 | I følge Singsåsboka fra 1958, bind 3, side 238, var Gjertrud Arnesdatter Bogen "visstnok" kona til Jens Olufsen Vinsnes. I den nye utgaven av Singsåsboka fra 1994, bind 3, s 317, nevnes hun ikke, men kona til Jens heter Ragnhild. Jeg har derfor fjernet Gjertrud som kone til Jens. Gjertrud var fra Nord-Bogen ("Nor'-Boven") i Singsås og datter av Arne Sigurdsen Boven. Gjertruds farfar var den første kjente brukeren på gården Bogen i Singsås. Han nevnes i 1520. Muligens var det da bare en gård og at det var faren til Gjertrud og hennes onkel som delte gården mellom seg omkring 1555. | Bogen, Gjertrud Arnesdatter (I1282)
|
| 1630 | I følge Singsåsboka fra 1994 het kona til Jens Olavsen for Ragnhild. I utgaven fra 1958 var det oppgitt Gjertrud fra Bogen. Jeg har forholdt meg til siste utgave da jeg antar at de har funnet nye opplysninger. Det er ikke flere opplysninger enn navnet. De fikk 4 sønner, døtrene ble ikke nevnt på den tiden. | Ragnhild (94063336)
|
| 1631 | I følge Trondheim adressebok bodde han i Hospitalsløkkan 1 i 1938. Han står oppført med tittel tlf.arbeider. Fra 1939–1942 bodde han i Danielsveita 7 (har ikke sjekket adressebøkene etter 1942.) Ole giftet seg med Ingeborg i 1942 og i 1943 flyttet de til Holtermannsveien 33A. Der bodde de til de kjøpte ny leilighet i 4-mannsbolig i Blomsterbyen, Trondheim på slutten av 50-tallet. | Aunøien, Ole (I221)
|
| 1632 | I Horg bygdebok, del 1, Eli Joensdatter Sørtømme, Granmoen. Gm Ole Haagensen 1764. | Sørtømme, Eli Johansdatter (I75)
|
| 1633 | I Horg-boka (bind 2, s 232) nevnes at Ingeborg og mannen stammer fra de franske hugenottene. Tilhengerne av den protestantiske hugenottbevegelsen ble forfulgt i over 200 år i Frankrike (fra 1560-årene til rundt 1790). Over 200 000 emigrerte på grunn av forfølgelsene. | _____, Ingeborg Andersdatter (I3040)
|
| 1634 | I kirkeboka er alderen oppgitt til 77 år | Hugdal, John Eriksen (I530)
|
| 1635 | I kirkeboka er alderen oppgitt til 78 år | Hugdal, Nils Olsen (I433)
|
| 1636 | I kirkeboka er det anført at Ole døde bare 40 uker gammel. | Haukås, Ole Kristensen (60685717)
|
| 1637 | I kirkeboka er han kalt Christen Pedersen Schain og hun Gunnild Olsdatter | Familie: Kristen Pedersen Engen Storøyen / Gunhild Olsdatter Skain (F334)
|
| 1638 | I kirkeboka er hun oppført som "Joen Sverdals qde 32 aar" | Hugdal, Gunhild Nilsdatter (I1917)
|
| 1639 | I kirkeboka er Severin innført som sønn til Petter Høve. Men ved sammenligning av DNA-test av Severins sønn, Helge, og meg kan ikke Petter være far til Severin. Severin bodde sannsynligvis hos mora på gården Lyngen i Horg de første 10 årene av livet. Da Severin var 10 år i 1921 giftet mora seg med Peder Kristoffersen Aune (f 1884, d 1940) fra Flå. Peder tok over gården Aune søndre (Søraune) etter sine foreldre. Da Peder døde i 1940 tok Hilde over gården. Severin bodde på Aune søndre hos mora og stefaren og sine tre halvsøsken. Han giftet seg i 1940 og de fikk to barn, sønnen Helge Lyngen og en datter? Familien bodde i Bratsberg. | Lyngen, Severin (79815758)
|
| 1640 | I kirkeboka var det opplyst at Marit Catrina var Henrik Pedersen og Elen Johansdatters 6. barn. | Berg, Marit Katrina Henriksdatter (46524921)
|
| 1641 | I og med foreldrenes tilknytning til Nord-Herøy fogdegård regnes vanligvis dette som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng. Petters far døde tidlig og mora Maren ble nødt til å sende barna til slektninger for oppfostring. Petter var eldste sønn og ca. 7 år da og han kom til tanten Anna Falch som var gift med sognepresten i Nærøy i Namdalen. Petter gikk på latinskolen i Bergen der han bodde hos farens søster. Dernest fulgte teologisk studium i København i noen år. Første stillingen var som huslærer hos presten i Vefsn hvor han traff Margrete Andersdatter som han giflet seg med i 1673 da han var blitt personellkapellan hos presten i Nesna. 1681 overtok han som residerende kapellan samme sted, og i 1689 ble han sogneprest til Alstahaug, landsdelens rikeste kall. Med dette var alle årene som fattig over. Ved siden av drev han prestegården og gården Skeid på Alsten, senere også prestegården på Sør-Herøy. Mye av inntektene besto av tiende som han fikk i form av tørrfisk. Han drev derfor stor tørrfiskhandel og jektefart, og ble en bemidlet mann. Petter Dass var en avholdt prest. Diktningen hans er kjent og mener at vi gjennom den kjenner hans tro og holdning til livet, naturen og samfunnet omkring. Diktingen og tradisjonen omkring ham vitner om en myndig, men avholdt prest og sjef som hadde humor og omtanke. Link til mer om Petter Dass: https://www.nb.no/items/9d6a5c1d2d257153f5f48b6470b682d3?page=7&searchText=herøy | Dass, Petter Petersen (I2769)
|
| 1642 | I oppveksten bodde John Pedersen først på gården Stavholt i Buvika og senere på gården Vigdal. Familien flyttet så til Osen i 1835 hvor faren kjøpte gården Sundet ved Sandviksberget. John tok over Sundet av broren, Peder – og dreiv gården Sundet fra 1848–1861. Han var gift 3 ganger: 1843 med enke Henrikke Madsdatter Åsegg, f 1799, d1845. 1846 med Ellen Johanne Kvernland, f 1818. 12.07.1863 med Indianna Helenora Jakobsdatter, f 1837. Johns far, Peder Evensen Vigdal, kjøpte Sundet i 1836. John overtok Sundet i 1848 av broren Anders for 400 spdl. Den første kona, Henrikke Madsdatter Åsegg, var datter til Mads Hansen Åsegg. Hun var søster til Iver Madsen som ble eier i Sundet 1870. Henrikke hadde tidligere vært gift med Israel Svendsen Vingsandaunet. Ved skyldsetting i Sundet 1844 ble Hopen utskilt som eget bruk og John var eier av Hopen 1844–1864. Henrikke døde i Hopen 1845. Johns andre kone var datter til Jakob Jakobsen Kvernland. Selv om John fortsatte å eie Hopen, må en anta at han fra 1848 overtok drifta av Sundet. Buskapen i Sundet med Hopen var i 1855 2 hester, 15 storfe, 51 sauer, 47 geiter og 3 svin. Det ble sådd 4 tønner bygg og 1 tønne havre, og satt 17 tønner potet. I John sin eiertid av Sundet fikk Jakob Krogh i 1848 festeseddel på plassen ”Kalvstranden". Det ble opprettet testamente mellom John og Henrikke i 1843 hvor det går fram at lengstlevende skulle beholde hele boet udelt. For eierretten i Sundet spilte dette liten rolle. Henrikke døde 1845, og John fikk ikke skjøte på Sundet før 1848. John Pedersen var den første eier av Storenget da dette i 1855 ble delt fra Kvernland. Og det er sannsynlig at John og familien bodde i Storenget i tida 1855–1858. I 1858 flyttet familen til Fosnes. John ble senere gårdbruker på Reitan i Klinga. Det ble ikke ordnet skjøte for salg av Sundet før 1861, tre år etter at John forlot Osen. Prisen da var 1100 spdl. og kjøper var Lars Pedersen Eggen fra Støren. Ved folketellingen i 1865 bodde han på Reitan og står oppført som "Husfader, Gaardbruger og selveier". Han bor sammen sin nye kone "Indianna Jacobsdatter, 28 år, fødested Bjørnør". De bor fortsatt på Reitan ved Folketellingen 1875 og alle barna fra første ekteskap bor fortsatt hjemme. Sønnen Peder har giftet seg og fått ett barn og er oppført som inderst og fisker. Barn i 2. ekteskap: Peder Johnsen, f 1849. Jakob Johnsen, f 1852, g 1885 i Namsos med Jonette Sivertsdatter, Flatanger. Bernt Johnsen, f 1855. Barn i 3. ekteskap: Elvine Johnsdatter, f 20.03.1864 på Reitan, d 12.02.1954. Emigrerte til USA og døde i Grants Pass, Josephine, Oregon, USA. Martine Johnsdatter, f 1868 på Reitan. Johan Johnsen, f 1872 på Reitan. | Stavholt Sundet Reitan, John Pedersen (I513)
|
| 1643 | I Petters første leveår bodde familien på gården Høve i Skaun. Petters far, Ole Andersen, solgte Høve i 1897 for kr 9.700,- til handelsmann John Altsen Onsøyen fra Buvika. Kjøpekontrakten er datert 19.03.1897. Skjøtet er datert 05.12.1898, men ikke tinglyst før 11.03.1913. 13.07.1912 innfridde Ole lånet hos Hospitalsstiftelsen. Etter salget av gården Høve flyttet familien til Levanger hvor de kjøpte gården Granaunet Nedre (gnr 28, bnr 1) i Levanger. Ved folketellingen i 1900 bodde familien på Granaunet og faren var registrert som husfar, gårdbruker og mølle- og sagbrukseier. Det var i alt 14 hjemmehørende personer på gården, hvorav Petters foreldre og 7 av Petters søsken. Petter ble konfirmert 29. september 1907 i Flå kirke, Melhus. Han fikk karakteren 3 i kristendomskunnskap og 2 i «forhold» som trolig er orden og oppførsel. Foreldrene står oppført som hjemmehørende Lyngen, Lundamo. Så familien ble ikke boende lenge i Levanger og må ha flyttet en gang mellom 1900 og 1907 fra Granaunet i Levanger. Ved folketellingen i 1910 bor de på Nergården (gnr 26, bnr 1) på Lyngen i Horg, tilhørende Støren prestegjeld. Det er registrert 7 fastboende: foreldrene til Petter, bror Ivar, søster Karen, pleiedatter Marit O. Aunet (f 14.09.1905) fra Buvika og Ole O. Høve (f 12.06.1834) fra Børseskognen som er på legd (bortsatt for fattigvesenets regning). Petter står oppført som ugift gårdbrukersønn og at hans yrke er jordbruksarbeid og skogskjøring. Han er merket med at han var «fraværende» fra gården ved foketellingen. Det er høyst sannsynlig Petter vi finner oppført i folketellingen som midlertidig boende og dreng på gården Halland (gnr 73, bnr 1) på Ga Petter og nabojenta Hilde Lyngen Da Petter var 18 år hadde han et forhold til nabojenta, jevngamle Hilde Halvorsdatter Lyngen (f 15.01.1892). 23. august 1911 fødte hun en sønn, Severin, og i kirkeboka er «Ungkarl Peter Olsen Høve» oppført som far til barnet. Mora er «Pige Hilde Halvorsdatter Lyngen». Barnet står oppført som «uægte» og «Anmeldt av John Halvorsen Lyngen». John Halvorsen Lyngen var nok en eldre bror av Hilde som var gift med Petters søster Margrete. Faddere til Severin var: John H. Lyngen, Esten H. Lyngen, John E. Helgemo, Margrete O. Lyngen, Sirianna H. Lyngen og Eli J. Helgemo. Gjennom DNA-test med Severins sønn Helge Lyngen kan jeg konstatere at Petter ikke var far til Severin. Hvem faren var vites ikke. «Tenestegut» Petter Olsen Høve giftet seg med Oline Hansdatter Høve (Søpstad) 12. august 1912 og de fikk fire barn: Klara Sivertsvik (Høve) f 02.06.1914, d 27.02.1993. Husmor. Gift med gårdbruker og sagbruksarbeider Signolf Sivertsvik, f 02.04.1911, d 22.08.1976. Barn: Oddny (f 1944) og John Sverre (f 27.12.1949, d 02.10.2012). Sønn, f 06.07.1919, d 06.07.1919. Dødfødt. Herman Høve, f 15.08.1915, død bare 8,5 år gammel 13.02.1924. Odd Peder Høve, f 05.04.1925, d 07.01.2008. Hvor Petter og Oline bodde de første årene de var gift vites ikke sikkert. Men det er mest sannsynlig at de bodde og jobbet med utgangspunkt i gården til Petters far, Nergården på Lyngen på Lundamo. Da datteren Klara ble født i februar 1914 har de oppgitt bosted Lyngen. Ved sønnen Hermann sin dåp i oktober 1915 bodde de fortsatt på Lundamo og Petter var da engasjert som «Arbeider ved Jernbaneanlægget». Sannsynligvis kom de til Langstein i Stjørdal kommune i 1917 hvor de først kjøpte gården Risholt Nordre (gnr 9, bnr 1) av Hans Sølfestsen for kr 7.500,-. Skjøtet er datert 12. april og tinglyst 2. mai 1917. Petter solgte gården til Peder L. Sletne for kr 13.000,- (hvorav for løsøre kr 4.000,-) allerede i mai 1920. Sletne selger gården igjen videre allerede i juni 1921 år til Hugo Ragnar Stenlund fra Røros. Det var av Stenlund at Petter kjøpte tilbake en parsell (bnr 6) fra hovedbølet. Det ble holdt delings- og skyldelingsforretning over parsellen 3. september 1921. Parsellen fikk bruksnavnet Lauvlund. Ved FT1920 (1. desember) bodde Oline, Petter og hans foreldre på Risholt Nordre i husly nr 2. Peder Sletne, kona og sønnen bodde i husly nr 1. Foreldrene til Petter står benevnt som kårfolk og Petter som «Træarbeider» hvor han har arbeid «paa forskjellige plasser». Skjøtet for Lauvlund datert 30. oktober 1922 har følgende ordlyd: «Jeg undertegnede John Sirås skjøter og overdrager herved til Petter Høve en parsel av min eiendom Risholt gnr 9 bnr 1 i Skatval herred hvilken parsel ved delings og skyldelingsforretning av 3. september 1921 har faat bruksnavnet Lauvlunn gnr 9 bnr 6 av skyld mark 0,40 for den mellem os omforenede kjøpesum kr. 3300,00 – som er avgjort paa følgende måte: Kjøberen overtager det i Skatval Sparebank hvilende pantelån stort kr 3.300,00. Eiendommen er overtat integter og utgifter, overtokes av kjøber fra 1. september 1921, samt alle herligheder rettigheder og forpligtelser, samt ret til den vordende vei fra parsellen over Hovedbølet. Forøvrigt overdrages eiendommen med de herligheder og rettigheder som har tilkommet mig og blir jeg hans gjemmelsmann efter loven.» Da Petter eide Risholtet var det utstedt et kårbrev til hans foreldre: «Kaarbrev fra Petter Olsen Høve til hans forældre Ole Andersen Høve og hustru Kjersti Olsdatter om kaar av aarlig verdi Kr. 200,00, dat. 8/6, tingl. 16/7 1918.» Dette kåret ble videreført i forening med hovedbølet og den fradelte parsellen. Disse lenkene til skifteprotokollene gir mer detaljerte opplysninger: Lauvlund: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10040906123052.jpg Lauvlund og Risholt: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10040906122045.jpg Lauvlund og Risholt: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10040906123061.jpg Petter dro med seg mye gjeld og heftelser ved disse eiendomshandlene. Noe av dette fikk han ordnet opp i kan vi lese av dokumenter fra 1924, men 25. oktober 1933 ble det på vegne av Småbruk- og Boligbanken avholdt tvangsauksjon på eiendommen Lauvlund. Skatval kommune var eneste bydende ved auksjonen med kr 3.121,50. Dette bud ble antatt av banken og stadfestet av namsretten 5. desember 1933. Skatval kommune solgte senere tilbake eiendommen til Petter for kr 2.000,-. Ved sønnen Hermans død i 1924 var Petters stilling småbruker. Da Oline og Petter skilte ut parsellen Lauvlund (i dagligtale kaldt Høve'n) måtte de starte fra bunnen av. Det måtte settes opp våningshus, driftsbygning og stabbur. På den tiden var det ikke uvanlig å kjøpe hus som stod på andre gårder. Våningshuset Petter satte opp, skal opprinnelig ha vært ei sommerstue av tømmer som sto på nabogården Risholt Nordre. Tømmeret til fjøset skal ha vært ei smie som han kjøpte fra nabogården Risholt Søndre. Over denne tømmerkassen bygde han høylåve. I følge min far ble materialene til stabburet hentet på Levanger. Kanskje var det Petters svoger, Peter Nordmark, som var lærer på Levanger som hjalp til med det? Da fjøset stod ferdig var det plass til 2–3 kyr, et par griser, 5–6 sauer, høner og 1 hest. Som ellers på den tiden var det en daglig kamp for å få endene til å møtes. De første årene på Lauvlund var preget av mye arbeid for å reise hus og driftsbygninger – og å drifte jorda som ga mat til folk og dyr. I tillegg fikk Oline og Petters sønn hjernebetennelse og døde bare 8,5 år gammel i februar 1924. På småbruket på totalt ca. 40 mål var de i 1921 2 barn og 2 voksne som skulle ha sitt levebrød. Foreldrene til Petter hadde kår på nabogården Risholt Nordre. Kåret hadde Petter videreført da han solgte gården. Jeg går ut fra at han fikk noe hjelp av foreldrene selv om de var over 70 år. Faren var en kyndig tømmermann og bidro vel noe, men døde av alderdom bare 3 år senere i 1924, 74 år gammel. En måned etter at Herman døde. Året etter fikk de en sønn, Odd Peder, som ble født i april 1925. Olines mor bodde også på småbruket en tid før hun døde av kreft i januar 1927, 65 år gammel. To måneder senere døde også Petters mor av alderdom, 79 år gammel. Så de første 6 årene på småbruket var nok veldig krevende for Oline og Petter. Ikke bare skulle de drive bruket og fostre opp ungene, men de fikk også mye sykdom og død tett innpå seg. Det ble nok lange dager for Oline og Petter. Petter tok også strøjobber på kaia, snekkerarbeid rundt om i bygda og jobbet i skogen om vinteren. Til kaia på Langstein var det lang arbeidsvei, 7 km som måtte gjøres til fots – eller på hjemmelaga ski om vinteren. Som ung dreiv Petter bl.a. med skogskjøring. Dette var noe av tilleggsarbeidet han dreiv med på Langstein også. Det ble mange lange dager i tømmerskogen med overnatting under kummerlige forhold i kojer. Tømmeret de tok ned i skogene ble fraktet med hest og slede til saga. Oline og Petter fikk knappe 10 år sammen på småbruket, for Oline ble kreftsyk og døde bare 42 år gammel i april 1931. Da var Petter alene igjen med dattera Klara på 17 år og sønnen Odd som akkurat var fylt 6 år. Jeg går ut fra at Klara måtte sørge for å holde husholdet i orden og ta seg av lillebroren mens faren var i arbeid på gården og tok forefallende arbeid. Det tok seks år før det kom ny kone til gårds – og ei stesøster til Klara og Odd. Kanskje kom hun litt før, men Petter giftet seg på nytt 28. august 1937 med Marie Mathilde Eidsmo. Marie var født på Melhus. Bryllupet feiret de på låven på Lauvlund. Petters oldebarn, Aina Høve, holdt også bryllupsfest på samme sted i 2003. Marie og Petter hadde ingen felles barn. Men Marie hadde en datter fra før, Ragna (f 1923, d 18.03.2015), gift 1944 med Asbjørn Aursjø (f 1916, d 2001) på Skatval. Marie og Petter tok til seg et barn, Liv, f 28.03.1937, d 28.11.2018, som senere ble gift med Johnny Johansen (f 1932, d 2002) fra Rena i Østerdalen og de bosatte seg der. Så fra 1937 ble det folksomt og mer liv igjen på Lauvlund, med 2 voksne og 4 barn i husholdet. Petter giftet seg to ganger. Noen år etter hans første kone Oline døde av kreft i 1931, giftet han seg på nytt 28. august 1937 med Marie Mathilde Eidsmo. Marie var født på Melhus. Bryllupet feiret de på låven på Lauvlund. Petters oldebarn, Aina Høve, holdt også bryllupsfest på samme sted i 2003. Marie og Petter hadde ingen felles barn. Marie hadde en datter fra før, Ragna (f 1923, d 18.03.2015), gift 1944 med Asbjørn Aursjø (f 1916, d 2001) på Skatval. Marie og Petter tok til seg et barn, Liv f 28.03.1937, d 28.11.2018, som senere ble gift med Johnny Johansen (f 1932, d 2002) fra Rena i Østerdalen og de bosatte seg der. Petter døde av leukemi 8. juli 1957, 65 år gammel på Langstein. Han ble gravlagt i Skatval kirke, Stjørdal. Marie flyttet da hjem til dattera Ragna på Røkke på Skatval hvor hun bodde til hun døde 22. september 1972. ___ | Høve, Petter Olsen (I21)
|
| 1644 | I Prestemanntallet 1664–66 betegnes gården som halvgård, dvs. halvert avgift. Leilendingen den gang var Gudmund. I matrikkelen for 1683 nevnes en enke som bygslet 1 øre 12 marklag av Andreæ prebende. Hun var trolig enken etter Gudmund. I følge bygdeboka hadde de 2 barn, men jeg antar at også Randi var datter til Gudmund. Dette pga navnet og at hun kom fra gården Skjøstad da hun giftet seg. Fra katolsk tid tilhørte gården Andreæ prebende og Hospitalet, 1 1/2 øre på hver. Det er få opplysninger å finne om gården i eldre tid. De første skrevne ord daterer seg til 1519–20 og Nils Skaffstad hadde da gården. I 1550 var Otter Skydstad gårdmann. Så er det langt hopp fram gjennom tiden til 1646, da oppgir en skatteliste beboerne slik: "Hans Skjørstad og Hans Tauvold." En ugift kvinne, Maren, satt med gården i 1657. Buskapen var da 4 kyr og 6 sauer. Gården var 1 spann, men Maren brukte bare halve gården, 1 øre 12 mrkl., Hospitalets part av Skjøstad. | Skjøstad, Gudmund (90166216)
|
| 1645 | I Rentekammerets lensregnskap for Trondhjems len for årene 1610-1612 står Sevald By som bruker av gården By søndre 261/1 på Byneset, med matrikulskyld 3 spand 12 marklag. Han nevnes som lensmann Sevald By i jordebok over geistlige gods i Byneset i 1631, og da også som oppsitter på lensmannsgården By. Sevald døde før 1645 for det året står "Enken efter Sevald" for gården. Ved matrikulen for 1647 var lensmannsenkens gård oppgitt til 4 spand. Kvegskattelisten i 1657 oppgir 4 hester, 16 kveg, 4geiter og 8 sauer. Hun hadde tre barn boende hjemme: 1. Kristoffer, f 1623, d 1684. Tok over gården etter foreldrene. 2. Halstein. 3. Birgitta. | By, Sevald (I1552)
|
| 1646 | I Singsåsboka, del 3, står anført bak navnet "jfr. Dijer" eller gården Digre, hvor han bodde. Han ble gift med Ingeborg Johnsdatter Digre og de var bondefolk på gården Digre i Singsås. De fikk 4 barn. | Vinsnes, Hans Persen (I2935)
|
| 1647 | I Skaunboka er oppgitt fødselsår 1772, men det er trykkfeil. | Krokstad, Siri Olsdatter D.E. (I912)
|
| 1648 | I skiftepapirene etter handelsmann Christian Michelsen Heggelund på Skjærvøy (Skjærvøykongen) i 1694, framgår det at han hadde utestående 6300 riksdaler. En stor del av dette var gjeld hos folk rundt i fjordene i Kvænangen, av 52 hushold hadde 41 gjeld. Aanet Mortensen, "find i Jukkelfiord", hadde f.eks. en gjeld som ble taksert til 104 våger tørrfisk. Gjelden må ha vært bortimot bunnløs, fordi en gjeld på f.eks. 100 våg tørrfisk tilsvarer rundt 8300 kg fersk fisk og en slik mengde lar seg ikke fiske opp av havet i ei handvending med håndsnøre og småbåt og særdeles ikke på denne tida, preget som den var av uår og svart hav. | Ånet Mortensen (I207)
|
| 1649 | I skipsskatten 1559 figurerer en Størker på Voll. Han er sannsynligvis sønn av Størker som nevnes i sølvskatten 1520. Sølvskatten 1520 forteller om de første oppsitterne på Voll som vi møter i skriftlige kilder. Størker satt nok som leilendig under Bakke kloster. Omkring 1590 het brukeren på gården Knut. Men det var nok et slektskap her for det var sammengifte og nært slektskap mellom folket på de to gamle gårdene som nevnes i lensregneskapene først på 1600-tallet. | Vold, Størker Størkersen Senior (I1388)
|
| 1650 | I «Familien Bernhoft» s 255 heter det at: «Sophie Henriksdatter Dinclow er søster av presten Henrik Henriksen Dinclow i Nesna, og datter av Henrik Dinclow, tollvaktmester i Trondhjem og hustru Benedicte Hansdatter Bernhoft». | Dinclow, Henrik Henriksen (82200154)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.