Høve-flokken
Notater
Treff 1,601 til 1,650 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1601 | Hans Pedersen var født 23.10.1731 på Gildeskål prestegård. Hans var gift tre ganger, først med Edel Katrine Brown, søster av farens andre kone, og datter av rådmann Knut Bruun i Trondhjem. Hun døde to år etter med tvillinger som også døde. Andre gang giftet han seg 05.08.1764 med Barbra Margrete Gjertsen, f 09.07.1740, d 13.11.1799, datter av justisråd Jens Gjertsen, krigskommisær og borgermester i Trondhjem (d 1767) og hustru Adelgunde Christine Emahuus som var datter av generalmajor Hens Henrik Emahuus (d 1782). Barbra døde av kreft. Tredje gang giftet han seg 19.08.1801 med enke Dorthea Katrine Kaurin, f i Dverberg 1749, d 17.07.1831 på Inndyr. Det var også Dortheas tredje ekteskap. Hun var datter av sogneprst til Dverberg, prost Hans Henriksen Kaurin og hustru Anna Junghans. I det tredje ekteskapet var det ingen barn, men i det første fikk han tvillinger som døde som spebarn. I det andre ekteskapet fikk han 10 barn, hvor 6 nådde voksen alder. Hans sønner skulle etter tradisjonen også ha blitt prester, og et par av dem var på skole i Trondhjem eller Bergen, men de ble senere bønder. De to yngste sønnene giftet seg med bondepiker, men de døde i tidlig alder. Den eldste sønnen, Jens, var på skole i Trondhjem for å studere, men sluttet studiene og reiste til sjøs. Han forliste visstnok like utenfor Gildeskål og kom tilbake til Gildeskål. Han ble gift og hadde tre sønner. Hans Pedersen ble først undervist av professor Gerhard Schøning og var deretter to år disipel i Trondhjems Katedralskole hvor han ble dimitert 1751. Han tok teologi-eksamen i 1757. Hans Pedersen etterfulgte sin far i embedet som sogneprest i Gildeskål fra 1768. Han virket først 9 år som hjelpeprest dels i Gildeskål, dels i Beiarn og Salten. Han var sogneprest i 36 år, til sin død i 1804. Da hadde hans far, farfar, bestefar, oldefar og tippoldefar vært sogneprester i Gildeskål siden midten av 1600-tallet. I en preken til menigheten av sogneprest Nils S. Magelssen 1. pinsedag 1898, avsluttet han med å hedre Hans Pedersen og hans forfedre som hadde virket i menigheten sammenhengende siden midten av 1600-tallet. De hadde vært: "Herrens redskaber til, at hans aands gjerning kunde faa fremgang i menigheden. Jeg tror ikke, at Herren har noget imod, at vi ihukommer ogsaa dem, der har arbeidet med ord og sakrament blandt vore fædre i længst hensvundne dage. Men det skal vi huske paa, at vi maa ihukomme dem med tak til Herren, der sendte dem for at være arbeidere i hans tjeneste." | Bruun, Hans Pedersen (I2739)
|
| 1602 | Hans Pedersen vokste opp på gården Svardal i Budalen. Han tok over gården etter sin far og dreiv gården sammen sin bror Hågen Pedersen. I Budalsboka fra 2006 står Hågen oppført som bruker fra ca. 1710 til ca. 1715 og Hans fra ca. 1715 til 1754. Da tok Hans sin sønn, John Hansen over som bruker. Da brødrene tok over drifta av gården hadde nettopp gruvedrifta i Svardalsgruva opphørt (gruva var i drift fra 1670 til rundt 1700) og datidens «olje-eventyr» var over. I siste halvdel av 1600-tallet var det stor gruvedrift i Budalen og Håkkådalen (Haukdalen). Gruvedrifta kom i gang på slutten av 1650-tallet og varte til rundt 1700. Svardalsgruva kom i gang ca. 1672. De årene gruvevirksomheten varte forandret de små grendene i Hauka og Budalen ganske mye. Ikke bare ble nye hjem grunnlagt, men det kom en annen rytme i hverdagen. Folket ble vant med fast arbeidstid. Litt kontanter ble det vel også, og det var noe de var uvant med. Men noen rikdom ble det ikke. Det var mye hardt arbeid. De som sleit i skogen med tømmer og setteved, både frøs og sultet. Dårlige klær og lite mat tærte hardt på helsa. Da datidens «olje»-eventyr tok slutt var det mange bønder i Budalen som satt igjen med uoppgjorte krav i konkursboet. Hans tapte 12 riksdaler ved gruvekonkursen. For å omsette hvor stor verdi han tapte, så var ei voksen ku verdsatt til 2,5–3 riksdaler på denne tida. For tapet kunne han ha kjøpt 4, kanskje 5 voksne kyr! I tillegg var det meste av skogen på eiendommen hugget ned til gruvedriften. I kirkeboka er det anført at han var 85 år da han døde. | Svardal, Hans Pedersen (I1186)
|
| 1603 | Hans Persen, f 1712, g. m. Marit Jensdatter Rian. Se Riaunet. | Rian, Hans Persen (11602478)
|
| 1604 | Hans Roaldsen var trolig fra Teigen i Flå. Kom til Løhre da han giftet seg med gårdstausa på Løhre. Hans Roaldsen Løhre, f ca. 1652 d 1719. Gift I med Siri Olsdatter Løhre, f ca. 1659 d 1698, 39 år. (Kan være feil alder slik at hun er den Siri som koppskattlista nevner, og som er ronkjerringa anno 1674.) Gift II med Magnhild Johnsdatter Borten, f 1670 d 1751. Gift II 1722 med Stephen Olsen Lyngen, f 1738. I dette ekteskap bodde hun på Lyngen, Monsstu. Hans og Siri fikk 9 barn (fra ekteskap I): Ole Hansen Løhre, f 1677, d 1719. Gift i 1717 med Gunhild Sjursdatter Kjelstad, f 1689, d 1728. De var bønder på Utstu på Løhre. Ingeborg Hansdatter Løhre, f 1679, d 1698, 19 år gammel. Ingebrigt Hansen Løhre, f 1685, d 1719. Ugift. Sigrid Hansdatter Løhre, f 1686, d 1756. Gift i 1717 med Christopher Østlyngen, f 1674, d 1756, 82 år gammel. De var bønder på Østlyngen. Barn: Arnt Halvorsen, f 1706, med Halvor Arnesen Østlyngen. Roald Hansen Løhre, f 1687 d 1747. Gift 1729 med Marit Eriksdatter Bolland, Flå, f 1696. Bønder på Løhre. Klara Hansdatter Løhre, f 1688. Nevnt i kilder fra 1698 og 1707. Guru Hansdatter Løhre, f 1691, d 1707, 16 år gammel. Olaug Hansdatter Løhre, f 1694. Flyttet fra grenda, oppført på Lynghaugen i 1743. Oluf Hansen Løhre, f 1697, d 1698, 1 år gammel. Hans og Magnhild fikk 5 barn (fra ekteskap II): John Hansen Løhre, f 1701, d 1780. Gift i 1731 med Gjertrud Eriksdatter Lyngen, f 1711, d 1771. De var bønder i Nordstu på Lyngen. Ukjent barn, født 1702. Ingen dåpsregistrering. Anders Hansen Løhre, f 1705, d 1707. Hans Hansen Løhre, f 1711, d 1797. Gift i 1737 med Kari Iversdatter Wollum, f 1717, d 1797. Husmannsfolk i Østlyngemælen. Iver Hansen Løhre, født 1713. Flyttet fra grenda. | Teigen Løhre, Hans Roaldsen (I1155)
|
| 1605 | Hans Sjursen var «skrivardreng i Orkdalen». Han fikk et barn med Berit Larsdatter utenfor ekteskap. Som skrivardreng var han sannsynligvis i tjeneste hos sorenskriveren/futen i Orkdal. For å bli skrivardreng måtte han ha vært skoleflink – og kanskje dro Hans Sjursen ut av bygda for videre utdanning? | _____, Hans Sjursen (86869372)
|
| 1606 | Hans Steffensen er født ca. 1664 på Hønvold på Byneset. Foreldrene dreiv gården fram til ca. 1683. Kanskje døde de omkring denne tiden, fordi matrikkelen opplyser om ny leilending på Hønvold det året. Det var ingen av barna som tok over etter foreldrene. Hans var 19 år i 1683 og var sikkert i tjeneste på en av gårdene i bygda. Kanskje var det på en av Berg-gårdene som lå i nabolaget for i 1700 hadde han tatt over drifta på Berg Jensstu Snauan 296/1 på Byneset. Han var da gift med Astrid Nilsdatter som kunne være datter til en Nils som eide en av de andre gårdene på Berg. Gården Berg Snauan nevnes i skattematrikkelen i 1647 som halvgård. Gårdsnavnet Snauan kommer av ordet «snaud» og beskriver at det var «et øde og snaut rum». På den tiden Hans fikk bygsel på gården var Berg oppdelt i 5 gårder. Berg-gårdene var sentralt plassert i beltet av gårder som har sine eiendommer fra midtbygda på Byneset og oppover mot skogen. Dette er en av de eldste gårdene i denne delen av bygda, og flere av nabogårdene er trolig skilt ut fra Berg oppigjennom hundreårene. På Berg er det gjort arkeologiske funn datert til yngre jernalder (ca. 550–1000 fvt). En vesentlig del av funnene er ulike typer smykker som har tilhørt en kvinne som ble gravlagt på Berg. Kvaliteten på smykkene tilsier at kvinnen må ha tilhørt samfunnets øvre sosiale sjikt. Sønnen Jens Hansen tok over bygselen da faren døde. I 1720, et par år etter Hans sin død, hadde gården 3 hester, 6 kyr, 2 sauer, 5 geiter og 1 gris. De fikk 4 barn: 1. Steffen Hansen Berg, f ca. 1694, d 1764 på Skjøstad. Gift I i 1720 med Anne Olsdatter Skjøstad, f ca. 1685 på Skjøstad, d 1725. Gift II i 1726 med Guru Andersdatter Gaustad, f ca. 1692 på Gaustad, d 1778 på Skjøstad. 2. Jens Hansen Berg, f 1697, d 1741. Tok over gården etter sin far. Gift i 1722 med Berit Olsdatter Kviset, f 1701 på Kviset, d 1765. 3. Guru Hansdatter Berg, f 1702, d 1763 på Gaustad Thomasstu. Gift i 1738 med Thomas Thomasen Overby, f 1713 på Overby, d 1802 på Gaustad Thomasstu. Guru tok over Thomasstu da søsteren Ragnhild døde. Thomas tjente på Berg før han giftet seg med Guru Hansdatter. Han var gift 3 ganger. 4. Ragnhild Hansdatter Berg, f 1705, d etter 1749. Gift i 1736 med Ingebrigt Kristensen Brådalen, f 1709, d 1753 på Gaustad Tomasstu. Bondefolk på Gaustad Tomasstu, Byneset. | Hønvold Berg, Hans Steffensen (I2470)
|
| 1607 | Hans Svendsen var sønn av Svend Andersen og Maren Hansdatter. Han var bror til Maren Svendsdatter, Gjertrud Svendsdatter og Ingeborg Svendsdatter. Hans var sogneprest på Inderøy. | Hans Svendsen (I2318)
|
| 1608 | Hans tok over bruket Gimsen etter faren i 1749. I 1771 overførte han bruket til sin sønn Anders. | Gimsen, Hans Andersen (I1606)
|
| 1609 | Hans var bonde på gården Østhus i Soknedal. Det er ukjent om han vokste opp der eller hvor han kom fra. Hans ble hele 92 år gammel. I følge Amund Helland (Norges Land og Folk XIV, Søndre Trondhjem Amt, Soknedalen Herred, side 307) er betydningen av navnet blitt feiltolket: «Øfsthus, feilaktig skrevet Østhus, kommer ikke af austr, øst, men af Efsti. Øfsti, øverst.» Han mener at navnet henspeiler på at gården ligger øverst og dermed burde hete Øftshus. Sagnet sier at Øfsthus er en part av den gamle storgården Vagnhella – Vagnill. Joen Erikson Jamt har notert i 1672 etter informasjon av Arne Thoresen Hasselbraut, 86 år og Arne Bersvendsen Solberg, 84 år, at Øfsthus er ryddet og bygd «udj deris salige Faders Tiid och haver hand kiendt dem som disse Gaarder haver opbygd». Rydningsmannen var ein kar som het Vevlich på Øfstehus. Gården må derfor være ryddet og bygd etter 1530. Fra rundt 1650 ser det ut til å ha vært to bruk, og begge ligger under Prestebolet på Støren. Matrikkelen 1667 har to bruk med samme skyld, 1/2 spann. Da skoskatten ble pålagt 1711, hadde Bjørns sønn, Ole Hansen, dreng og taus gående på gården. Drengen fikk 6 Rdr. 2 ort og tausa 2 Rdr. i årslønn. Det er bare én bruker på Østhus i 1718 da karolinerne kom til gårds. Også her tok Armfeldts soldater for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På tinget i 1719 var skadetaksten 28 rdr. 8 skl. Hans Bjørnsen og kona (hette trolig Berit) hadde 5 barn: 1. Bjørn Hansen, f ca. 1670, d 1736. Gift 1697 med Guru Sjursdatter Bordal, f 1670, d 1730. Bønder på Bordal. 2. Ingeborg Hansdatter, f ca. 1670, d 1724. Gift 1713 med Endre Evensen Nyhuus, f 1665, d 1741. Bønder på Nyhus. 3. Marit Hansdatter, f ca. 1671. d 1759. Gift 1705 med Even Sjursen Sveum, f 1673, d 1720. Bønder på Sveum. 4. Ole Hansen, f 1673, d 1719. Gift 1702 med Siri Nilsdatter f 1677, d 1743. Tok over gården etter foreldrene til Ole. Bønder på Østhus. 5. Berit Hansdatter, f 1679, d 1735. Gift 1703 med Arnt Jensen Skjærli, f 1681, d 1754, kvartermester og bonde i Skjærli og på Estenstad. | Østhus, Hans Bjørnsen (I158)
|
| 1610 | Hans var født på plassen Almlihåmmåren på Geitstranda. Han var født utenfor ekteskap og var etter den tiden et «uægte» barn. Mora, Berit Larsdatter døde på barselseng. Hans kom som dreng til Halsen og senere til Klomstein hvor han bodde da han giftet seg og fikk sitt første barn med kona Ingeborg Olsdatter i 1745. Hans var soldat da han giftet seg og forlovere var Elling Ofstad og John Hogness (Haugnes). Hans og kona Ingeborg dreiv gården Aunet på Geitastranda fra 1746–1756. I 1723 ble gården karakterisert som «Marchegaard, mislig til Korn, frostnem, god til eng – den ligger saa langt hen i Marchen». Han hadde med svigermora, Maren Hansdatter, til Aunet. Gården har to navn. Det offisielle er Hammerfjell, mens daglignavnet i bygda er Aunet. I lensregneskapet og matrikler ble navnet Hammerfjell brukt, mens presten som hadde nær kontakt med bygdefolket ofte skrev Aunet. Den enkleste måten å forklare bakgrunnen for navnene er at Hammerfjell er navnet på en mellomaldergård som lå der, men som ble øde og bosatt på nytt under navnet Aunet, dvs. Ødegården. Totalarealet på gårdsområdet er ca. 1600 mål. Eiendommen ligger kileformet klemt mellom Bjørnbeit i vest og Geita i øst. Trolig har Aunet hatt utmarka i sameie med disse gårdene. Navnet Aunsetermyra i Bjørnbeitmarka tyder på at gården har hatt seter der i nærheten, i ei felles utmark. Neste bygsler av gården Aunet, Erik Johnsen (f 1727, d 1802), kom fra gården Halsen på Geitastranda. Han fikk bygselbrev av John Thodal på gården Aunet sommeren 1756, ennå mens Hans bodde der med familien. Hans og familien flyttet ut fra bygda, men når og hvor de flyttet har jeg ingen informasjon om. Men familiene bodde sikkert sammen en tid, fordi sønnen Hans ble gift med Siri Nilsdatter fra Meistad i Børsa. Også kona, Marit Johansdatter f ca. 1735, til den nye brukeren kom derfra. Med Ingeborg fikk han 6 barn. Hans hadde ei datter, Ingeborg, før han giftet seg. Mor var Berit Johnsdatter Halsen. | Almlihåmmår Aunet, Hans Hansen (I872)
|
| 1611 | Hans var kvartermester/vaktmester ved major Arenfeldts kompani. I 1759 bodde de på Tomset i Strinda, som var sjefsgård under 9. batteri. Vedkommende sjef ble betraktet som Statens leilending. Hans var gift I med Berit Johnsdatter - 2 døtre er kjent. Hans ble gift II med Katrine Andersdatter Presthus (fra Strinda). (Ikke alle etterkommerne er kjent.) | Skjærli, Hans Arntsen (I984)
|
| 1612 | HANSENA HANSON (birth name: HANSINE OLSDATTER GARNES) was born on 30 June 1891 at the «husmannsplass» Bergstua, Inndalen in Verdal, Trøndelag, Norway. Baptized 13.09.1891 in Vuku Church, Verdal. She also was named Sena and Lena. She was the fourth child of Ole Halvorsen Tømmerås Garnes, b 29.06.1835, d 18.03.1919 and Karen Maria Andreasdatter Holmen, b 1854, d approx. 1940. When she was 27, her father died and Hansena was approx. 49 years when her mother died. She married Carl Hanson on 06.09.1915 in Stanley, North Dakota, USA. She died on 09.12.1949 in White Earth, aged 58. Buried 12.12.1949, White Earth Cemetery. Her husband Carl died on 01.06.1939, 10 years before her. Hansine's entire family emigrated to America in 1903 Hansine grew up on Bergstua in Inndalen, Verdal. Bergstua (gnr 224, bnr 5), has been a «husmannsplass» from a long time ago. The place also has its own place in Norwegian history, as it was at Bergstua that Major Eilerik Visborg defeated the forces of the Swedish Colonel Drakenberg in 1658 and thus contributed to Trøndelag being won back to Norway. Major Visborg also has his own statue at Steine, erected by the Inndal Youth Association in 1908. In 1903, Hansena's family (mother, father and 4 daughters) emigrated to Minnesota in the USA. Two years before, Hansena's sister Anne and brother Ole Konrad had emigrated to Campbell, Minnesota. In America the family called themselves Garness, but when they arrived they were registered as Bergstuen. For several years Hansena worked as a cook in the Great Northern Hotel in Williston, Williams County, North Dakota, and continued in that capacity in the Ogema Hotel in White Earth after she married Carl. Hansena lived in White Earth all her adult life, for almost 30 years. According to the obituary in «The Powers Lake Herald» 16.12.1949, the funeral service took place 12.12.1949 at White Earth Lutheran church. She died at Powers Lake hospital where, according to the death certificate, she was admitted the day before she died. On her death certificate, the date of birth is given as 2 July 1890. That must be wrong because according to the church register from Vuku church, Verdal, she was born on 30 June 1891. Hansine had 5 siblings, all born in Bergstua Hansine's parents Karen Maria Andreasdatter and Ole Halvorsen both had children with other partners before they married in Verdal in 1883. At the time of their marriage, they lived and worked on the farm Skavhaug Nedre in Verdal, but soon after moved to the «husmannsplass» Bergstua. In the 1891 census, Ole was registered as «Husmann» with land. Hansine's mother, Karen Maria, was born in 1854 at Ner-Holmen, Verdal, and was the daughter of unmarried parents Andreas Eriksen Ner-Holmen and Andrea Pedersdatter Indal. Hansine's father, Ole Halvorsen, was born in Meråker, Trøndelag, in 1835, son of the farmer Halvor Iversen Tømmeråsmo. He came to the farm Østgrundvald in Verdal in 1851 where he was «tjeneste-gutt». In 1859 he was «tjeneste-gutt» on the farm Steine in Verdal. In addition to Hansine they had 5 children, all born in Bergstua: 1. Anne Olsdatter, b 27.08.1883 d 28.11.1928. She emigrated to Campbell, Minnesota, in March 1901 and was married the same year to Bernt Martin (Ben) Breding, b 1872 at Bredingsberget, son of Bardo Olsen Breding. In 1903 they moved to Powers Lake in North Dakota and became farmers there. Anne died in 1928. In 1935, Bernt moved to Great Falls, Montana, where he died in 1951. 11 children, 8 of whom grew up. 2. Ole Konrad Olsen, b 30.09.1885, d 15.12.1966. He emigrated to Campbell, Minnesota together with his sister Anne in March 1901. We otherwise know about Konrad that he lived with his mother in Powers Lake in 1920 and 1930, and that he ran a milk business there. He died in Sunburst, Toole, Montana, on Christmas Eve 1966, unmarried. 3. Anna Pauline Olsdatter, b 27.04.1888, d 09.1966. Married in America in 1912 to Martin Olsen Enget. Martin was born in 1879 at Hellvald (Lassenget) to parents Ole Olsen and Marta Andersdatter. The family, who were Baptists, came to Elverhøy, a part of Øver-Hofstad farm in 1894, and the whole family emigrated to America by the turn of the century and took Enget as their family name. Martin emigrated in 1902. In 1910 he lived on his parents' farm in Coleville, Burke, North Dakota (by the way, neighbors with the Breding family). In 1920, Anna and Martin had probably taken over the farm from his father, because the residential address is the same as in 1910. They had 10 children. Martin died in 1955 and Anna in 1966, both in Powers Lake. 4. Olianna Olsdatter, b 27.06.1895, d 17.06.1982. In 1920 she lived with her sister Hansine in Powers Lake and worked at her brother-in-law's hotel. She was then married to Arthur F. Jensen, born ca. 1893 in Denmark. In 1930 they lived with three sons in Garness Township, Red Lake, Minnesota, where they had a farm. They had 4 children. She died in 1982 in Oklee, Red Lake, Minnesota. 5. Sofie Olsdatter, b 03.06.1898, d 01.1974. She lived with her sister Hansine in 1920 and worked in the same hotel. She then married Joseph Harry (Joe) Anderson, born 1898 in Sweden. Hansine had 4 half-siblings, one got a personal greeting from President Eisenhower Hansine had two half-siblings that her mother, Karen Maria, had before she married: 1. Anneus Ellingsen, born 1874 in Allmenningen, Verdal. Father: Elling Ellevsen Inndal Østre. Anneus Ellingsen emigrated to Osakis, Minnesota, in March 1901. His half-siblings Anne and Ole Konrad emigrated at the same time as Anneus. 2. Mette Anneusdatter, born 1879 at Haga, Verdal, died 1979. Father: Anneus Nilsen Høgnes, b 1853 in Stormoen). Married in 1897 to Anneus Olaussen Korsveggjerdet, b 1864. Lived at Korsveggjalet in Verdal, they had 8 children. Hansine also had two half-siblings that her father, Ole Halvorsen, had from his first marriage. Ole was «tjeneste-gutt» on the Steine farm, Verdal, when he was married for the first time in 1859 to Anne Olsdatter Hjeldevald, b 1831. Her parents were Ole Olsen Rognhaugen and wife Maren Bardosdatter Hjeldevald. Anne was the sister of Bardo Olsen Breding. Ole Halvorsen and his first wife was «husmann» in Garlia, a part of Garnes farm around 1860, and were there at least until 1879, because Anne died there that year. They had two children: 3. Ole Olsen, born 1859 at Hellanvald, d 1960. He served in the cavalry as a trumpeter and lived in Levanger in 1884, by the instrument maker Isaksen in Brogaden. He emigrated to America in 1886. He first settled in Minnesota, and was married in Fergus Falls in 1888 to his cousin Beret Marta Bardosdatter Breding, b 1865 at Hellanvald, daughter of Bardo Olsen Breding. She emigrated in 1887. In 1902 they came to Powers Lake in North Dakota at the head of a group of Baptists and started as settlers and lived there ever since. Ole Garnes became a pioneer for the settlers in Powers Lake. He opened a store and post office and was the first postmaster in Powers Lake. Beret Marta died in 1948, while Ole was 101 1/2 years old when he died in 1960. On his 100th birthday, he received a personal greeting from President Eisenhower and honors from the city and the US Postal Service. Ole and Beret Marta had 10 children. 4. Anna Olsdatter, born 1861 in Garlia, d 1947. She emigrated to Campbell, Minnesota, in 1889. In America, she was married to Andrew Becker, b 1866 in Iowa, and they had 7 children. They had a farm in Colville, Burke, North Dakota. Anna died in 1947 in Powers Lake, North Dakota, her husband died in 1944. ___ | Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
|
| 1613 | Hansine ble konfirmert 26. april 1885 i Our Saviour's Lutheran Church, Chicago. Hun fikk karakteren 2,5. Fødselsdato oppgitt ved konfirmasjon, 28.02.1871, stemmer ikke med fødselsdato da Hansine ble døpt i Frosta kirke 10.04.1871. Fødselsdato ved dåp var 05.03.1871. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012694205 | Gullberg, Hansine Gundersdatter (I2161)
|
| 1614 | Hansine Olsdatter ble født 30.06.1891 på Bergstua, Inndalen i Verdal. Hennes døpenavn var Hansine, døpt 13.09.1891. Faddere: Johannes Ellingsen, hustru Beret Anna Olausdatter Indalsvald, Odin Olsen og Maria Olufsdatter Indal, Hans Olausen Garnes og Julie Olsdatter Indalsvald. Hansine var det fjerde barnet til Ole Halvorsen Tømmerås Garnes, f 29.06.1835, d 18.03.1919 og Karen Maria Andreasdatter Holmen, f 1854, d ca. 1940. Hun hadde en bror (Ole Konrad Olsen Garnes, f 30.09.1885, d 15.12.1966) og fire søstre: Anne Olsdatter Garnes, f 27.08.1883, d 28.11.1928, Anna Pauline Olsdatter Garnes, f 27.04.1888, d 09.1966, Olianna Olsdatter Garnes, f 27.06.1895, d 17.06.1982 og Sofie Olsdatter Garnes, f 03.06.1898, d 01.1974. Da hun var 28 år døde hennes far og Hansine var ca. 50 år da mora døde. Hun giftet seg 06.09.1915 i Stanley, Nord-Dakota, USA, med Karl Marius Hansen Søpstad, f 11.04.1886, d 01.06.1939. Hun hadde fire barn med Karl Marius: Ralph Hanson, f 23.08.1916, d 17.09.1989, Harry Oliver Hanson, f 09.10.1918, d 20.08.2005, Bernice Hanson, f 21.10.1921, d 22.05.2013, Laverne Harriet Hanson, f 01.10.1924. Hun døde i 09.12.1949 på sykehus i Powers Lake, Nord-Dakota, 59 år gammelø. Hun ble gravlagt 12.12 på White Earth cemetary, Mountrail County, Nord-Dakota. Hennes ektemann Karl Marius døde 01.06.1939, 10 år før henne. Hansine vokste opp på husmannsplassen Bergstua i Inndalen, Verdal kommune. Bergstua (gnr 224, bnr 5), eller «Bergstuggu» som plassen blir kalt i dagligtale, har vært husmannsplass fra langt tilbake. Stedet har også sin egen plass i Norgeshistorien, da det var ved Bergstua at major Eilerik Visborg nedkjempet styrken til den svenske oberst Drakenberg i 1658 og dermed bidro til at Trøndelag ble vunnet tilbake til Norge. Major Visborg har for øvrig fått sin egen bauta ved Steine, reist av Indal Ungdomslag i 1908. Bergstua forble husmannsplass helt til 1918, da ble den utskilt som selveierbruk. Arealet var ca. 20 da. dyrket mark og ca. 40 da. skog. Hansines familie forlot Bergstua i 1903 og familien emigrerte til Amerika. Mora og faren tok med seg Hansine (13 år) og hennes tre søstre og dro først til Minnesota og deretter til Powers Lake, Nord-Dakota. To år før hadde Hansines søster Anne og bror Ole Konrad emigrerte til Campbell, Minnesota. I Amerika kalte familien seg for Garness. Hansine ble boende i White Earth hele sitt voksne liv, i nesten 30 år. I følge nekrologen i «The Powers Lake Herald» 16.12.1949, ble begravelsesseremonien holdt 12.12.1949 i White Earth Lutheran church. Hun døde på Powers Lake hospital hvor hun i følge dødsattesten ble lagt inn dagen før hun døde. ___ | Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
|
| 1615 | Har bare fødsels- og dåpsinfo om John Olsen. Faddere var Auden Enlid og Marit Hestflått. | Hestflått, John Olsen (4034816)
|
| 1616 | Har bare fødsels- og dåpsinfo om Karen Larsdatter. | Enlid, Karen Larsdatter (48752416)
|
| 1617 | Har funnet hennes dåpsnotis i kirkeboka, men umulig å tyde datoen pga svakt trykk. | Anne Margrethe Elisabeth Johannesdatter (88007530)
|
| 1618 | Har ikke flere opplysninger om Kari. | _____, Kari (62168696)
|
| 1619 | Har ikke flere opplysninger om Kari. Levde i 1744. | Skjervan, Kari Olsdatter (32742625)
|
| 1620 | Har ikke flere opplysninger om Michel. | Hetta, Michel Mathisen (30879676)
|
| 1621 | Har ikke funnet navnet på datteren. | Storbukt, Hansdatter (Qvæn) (59745446)
|
| 1622 | Har ikke funnet noen sikre opplysninger om Ole. Navnet har jeg tatt fra at datteren heter Ingeborg Olsdatter og at hun kom fra Haugnes da hun giftet seg. | Haugnes, Ole (I2507)
|
| 1623 | Har ikke mer info om Karen NIlsdatter, men hun nevnes i skiftet etter mora i 1708. | Hugdal, Karen Nilsdatter (76790748)
|
| 1624 | Har ikke opplysninger om hennes død. | Høstad, Randi Pedersdatter (76780204)
|
| 1625 | Har ingen andre opplysninger om Kari Larsdatter enn at hun var nevnt som "ugift Løspige". | Enlid, Kari Larsdatter (47548280)
|
| 1626 | Har ingen annen informasjon om John og familien enn at mannen het John og at de hadde datteren Gjertrud Johnsdatter Husby (f 1713, d 1800). | _____, John (16570486)
|
| 1627 | Har ingen annen informasjon om partneren enn at etternavnet var Thomas. De fikk 1 barn som jeg ikke vet navnet på. | Hostland, Jacqueline Violet (19532595)
|
| 1628 | Har ingen flere opplysniger om John Olsen. | Rathaugen, John Olsen (75539981)
|
| 1629 | Har ingen flere opplysninger om Anders. | Esp, Anders Andersen (95342323)
|
| 1630 | Har ingen flere opplysninger om Halstein. | Husdal, Halstein Olsen (34223760)
|
| 1631 | Har ingen flere opplysninger om Marit. | Esp, Marit Andersdatter (12039552)
|
| 1632 | Har ingen flere opplysninger om Ola. | Husdal, Ola Olsen (70878626)
|
| 1633 | Har ingen flere opplysninger om Oluf. | Berg, Oluf Jensen (68143649)
|
| 1634 | Har ingen flere opplysninger om Randi enn at hun ble født på Esp. | Esp, Randi Andersdatter (68415166)
|
| 1635 | Har ingen nærmere opplysninger om Even. | Skauan, Even Jensen (55398357)
|
| 1636 | Har ingen nærmere opplysninger om Ingeborg Jensdatter. | Skauan, Ingeborg Jensdatter (89508606)
|
| 1637 | Har ingen opplysninger om foreldrene til Anne, eller hvor hun er født. | Anne Pedersdatter (I1089)
|
| 1638 | Har ingen opplysninger om hvor Gjertrud tok veien. Hun ble 54 år. | Moe, Gjertrud Estensdatter (I1740)
|
| 1639 | Har ingen opplysninger om hvor Gury kom fra. | Guru (I1358)
|
| 1640 | Har ingen opplysninger om tidspunkt for Gulbrands fødsel og død | Børset, Gulbrand Gulbrandsen (2688340)
|
| 1641 | Har ingen sikre opplysninger om når Siri var født eller hvor hun var fra. Hun ble bondekone på Eidsmo i Skaun da hun giftet seg med Haldor. | _____, Siri Sjursdatter (I545)
|
| 1642 | Har kun fødselsår som info. | Reppa, Nils Mikkelsen (71730990)
|
| 1643 | Har kun opplysninger om fødselsår. | Teigen, Angrim Roaldsen (70187445)
|
| 1644 | Harald var fra Narvik. Han var bestyrer på Telneset stasjon i følge Ofotens Tidende 26.08.1939. I følge avisa Fremover 22.03.1950 ble Harald ansatt som stasjonsmester på Telneset stasjon, Trondheim distrikt. Da han døde står han omtalt i Ofotens Tidende 11.12.1980 som: ...stasjonsmester Harald Johnsen er død 76 år gammel. For oss alle som kjente denne trauste hederskaren kom meldingen om hans plutselige bortgang som et sjokk." | Johnsen, Harald (I1106)
|
| 1645 | Hedly fikk en datter, Nancy, med Nanna Jørgine 19. juli 1938. De var ikke gift. Hedly giftet seg på Skjervøy i 1945 med Bertha Jonette f Vestgård. Hedly og Bertha fikk 2 barn. | Eliassen, Hedly Normann (67879828)
|
| 1646 | Heidi var gift med Bjørn Lamøy, f 14.11.1951, d 21.02.2013, fra Byneset. De har en sønn, Kristian, som var gift med Siv Marit. I følge dødsfallannonsen i Adressa 23.02.2013 hadde Heidi og Bjørn tre barnebarn, Ingvild, Emil og Aksel. Slektskapet er bekreftet gjennom DNA-treff med hennes tre-menning Hans Petter Ludvigsen som er barnebarn til Herman Konrad Meland (bror til Heidis farfar). | Meland, Heidi (54806488)
|
| 1647 | Helga bodde hos sine foreldre i Brattørveita 13 a i 1940. I 1948 bodde hun og mannen sjåfør Karl i Ilevollen 3c | Lyngen, Helga Johnsdatter (I113)
|
| 1648 | Helge Bentsen Rye, f 1701, d 1769. Tok over Rye Oppigård etter foreldrene. Det sies om han at han i all sin ferd viste at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygda, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene fra nabogården By ga også rang og respekt. Gift i 1729 med Marit Andersdatter By, f 1700 på By, d 1771. | Rye, Helge Bentsen (31911938)
|
| 1649 | Helge nevnes som en av to brukere på Rye i 1690. Helge Jørgensen Rye har Rye Oppigård og Rabben, og Anders Rye bruker på Rye Mellom og Sandan (som da var øde). Ved Manntallet i 1701 var Helge bruker av Rye sammen med sønnen Bent. Folketellingen (Manntallet) i 1701 over mannspersoner og gutter over 2 år viser: Helge Jørgensen Rye, 70 år, (død 1705) bygsler Rye Oppigard og Rabben – dragongård. Barn, som er nevnt ved Folketellingen 1701. Folketellingen registrerte kun mannspersoner over 2 år, så det var nok flere barn i familen: 1. Bent Helgesen, 40 år, tidligere Rytter og bygsler sammen med sin far. 2. Mogens (Mons) Helgesen, 30 år og soldat. (Kom senere til Hangeråsen). 3. Jørgen Helgesen, 24 år. Tjenestegjør i militsen sønnenfjelds. Fram til 1706 var Bent og Helge Rye bygslere av hele Rye, men da overtok en Ole Johnsen bygselen av et av de tre Rye-brukene, Rye Mellom. I 1723 er det ny matrikulering som viser: Rye Oppigard: Dragonkvarter med soldatlegd. Utlagt til tjenestehold i 1689 for Gauldalske kompagni. Oppsitter Bent Helgesen Rye. Eiere Assistentråd Schøller 1 sp. 2 øre og Byneset kirke 1 øre, tilsammen 2 spann. Bent Helgesen bygsler også Rabben 1 spann. Eier her er også Schøller. I 1730: Tinglest skjøte fra Schøller til Helge Bentsen Rye på Oppigard 1 spann 2 øre, salgssum 280 riksdaler. Byneset kirkes part er holdt utenfor handelen. I 1732 tinglest skjøte på Rabben 1 spann til Helge Rye for 265 riksdaler, et beløp han delvis måtte låne av sogneprest Krantz. Bent og Helge Rye hadde imidlertid fortsatt leiet Kristspannet eller Bispespannet som er Rye Sanden. Men i 1729 kjøpte Ole Johnsen bygselsretten til Sanden. Dette førte til sak i Tinget, og sorenskriverens kjennelse ble at Bent Rye ble Ole Ryes leilending. I 1735 reiste Ole Johnsen åbosforretning på Tinget ovenfor Bent Helgesen og sønnen Helge Bentsen. Han ville vite hvor husene, stue, fehus og stall på gården Sanden var blitt av mens Bent Helgesen var bygsler. Helge Rye svarte da på Tinget at landdrotten, ham selv og hans far Bent hadde delt husene mellom seg, og at før hadde Sanden «vært så godt som øde for bygninger til fornødenhet på denne gard som Ole Jonsen har bekommet». Ole Johnsen ville imidlertid føre tingsvitner på at Bent Helgesen hadde latt bygningene forfalle. Helge Bentsen kom derfor med en kontrastevning, han støttet seg til kongelig forordning av 1723 om leilendingers forkjøpsrett, og at han og hans far var blitt forbigått ved Ole Johnsens kjøp i 1729. Han var imidlertid villig til å kjøpe Sanden for 120 riksdaler (det samme beløp som Ole Johnsen hadde betalt) hvis Ole Johnsen ville utlevere skjøte. Ole Johnsen avslo, og forlangte selgeren assistentråd Schøller stevnet for å forsvare forbigåelsen. Det fremgår ikke noen dom i åbosaken, men sorenskriveren konkluderer med at Helge Rye er Ole Ryes leilending. Helge Bentsen Rye viste i all sin ferd at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygda, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene gav også rang og respekt. Ole Johnsen Rye ble en aktet og ikke minst holden mann. Foruten Rye Mellom, Kristengård inkl. Rønningen 1 sp. 1 øre 12 marklag og Sanden 1 spann, kjøpte han i 1722 Bodsberg Østre av sin bror, som også het Ole, f 1674. Fra et ting på Byneset i 1696 heter det: «Helge Ryes paaboende gaard Rye bruges hannem og hans sønn Bent imellom som er rytter. Er saaledes Rye efter alt 4 1/2 spand, deraf har faderen bøxlet 2 spand 19/3 1681. Samme 2 spand er af Comissionen udlagt til ryttergaard. Sønnen Bent har bøxel paa 1 spand før han ble ryrter 10/1 1688. De 1 1/2 spand uten bøxel bruges af dem begge for en viss aarlig affgifft.» På samme ting ble ødegården Rye med skyld 1 spand som var kongens eiendom og som var brukt mot en skatteavgift, frembudt til en som ville overta den uten skyld, men ingen var interessert, lot det til. Helge er nevnt med 2 koner, men det finnes ingen dokumentasjon om hvem av dem som var barnas mor. 1. kone: Anne Bengtsdatter. 2. kone: Randi, f ca. 1620–32, d 1702. Rye Gårdsnavnet Rye er en sammensetning med vin, «eng eller beitemark», mens førsteleddet enten kan være rud, «rydning», ruga, «dynge» eller kornslaget rug. Vin-navnene kan gå tilbake til rundt år 0, men har vært produktive over et langt tidsrom, til rundt år 1000. Rye ligger som nabogård til By, og er trolig skilt ut fra denne alt i eldre jernalder. Dette betyr at Rye må være etablert som egen driftsenhet før midten av 500-tallet. I sagaen om Håkon Håkonsson (konge 1217–1263) kan vi lese om Hallkjell på Rye, som stod på hertug Skule Bårdssons side i dennes stridigheter med kong Håkon. Hallkjell på Rye var med i hertugens siste kamp, som endte med at Skule og mange av hans menn falt ved Elgeseter kloster i Nidaros. Hallkjell var blant de «trauste menn» som falt omkring «sin fræge hovding», slik dette formuleres av sagaforfatteren. Mange trønderske menn tok del i borgerkrigstidens stridigheter. Under kong Håkon Håkonsson er det de siste etterdønningene av disse kampene som finner sted. At trønderne heller støttet hertug Skule enn Håkon Håkonsson, er ikke urimelig, all den tid kong Håkon ble oppfattet som en vestlandskonge i sterkere grad enn en samlende figur for landet som helhet. I Aslak Bolts jordebok fra rundt 1430 omtales tre bruk på Rye, og disse var bygslet for til sammen 2 spann og 1 øre. De tre Rye-gårdene var i 1661 skyldsatt for til sammen 6 spann, og gården var krongods. Høy landskyld og høy bruksdeling underbygger inntrykket av at Rye hører med i det eldste sjiktet av gårder i denne delen av bygda. Helge fikk 3 barn som er kjent, i følge manntallet 1701: 1. Bent Helgesen Rye, f 1658, d 1747. Tok over gården Rye. Gift med Berit Johnsdatter, f 1668, d 1765. (Odds 5 x tippoldefar.) 2. Jørgen Helgesen Rye, f 1667. Var utdannet militær, senere muligens vekter i Trondheim. 3. Mons Helgesen Rye, f 1671, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. Gift i 1702 med Maren Andersdatter By, f 1679 på By, d 1758 på Hangerås. | Rye, Helge Jørgensen (21093458)
|
| 1650 | Helge var en kreativ kar og malte mange malerier, bl.a. | Mikalsen, Helge (I1793)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.