Høve-flokken

Treff 1,651 til 1,700 av 4,973

#	Notater	Linket til
1651	Har ikke opplysninger om hennes død.	Høstad, Randi Pedersdatter (76780204)
1652	Har ingen andre opplysninger om Kari Larsdatter enn at hun var nevnt som "ugift Løspige".	Enlid, Kari Larsdatter (47548280)
1653	Har ingen annen informasjon om John og familien enn at mannen het John og at de hadde datteren Gjertrud Johnsdatter Husby (f 1713, d 1800).	_____, John (16570486)
1654	Har ingen annen informasjon om partneren enn at etternavnet var Thomas. De fikk 1 barn som jeg ikke vet navnet på.	Hostland, Jacqueline Violet (19532595)
1655	Har ingen flere opplysniger om John Olsen.	Rathaugen, John Olsen (75539981)
1656	Har ingen flere opplysninger om Anders.	Esp, Anders Andersen (95342323)
1657	Har ingen flere opplysninger om Halstein.	Husdal, Halstein Olsen (34223760)
1658	Har ingen flere opplysninger om Marit.	Esp, Marit Andersdatter (12039552)
1659	Har ingen flere opplysninger om Ola.	Husdal, Ola Olsen (70878626)
1660	Har ingen flere opplysninger om Oluf.	Berg, Oluf Jensen (68143649)
1661	Har ingen flere opplysninger om Randi enn at hun ble født på Esp.	Esp, Randi Andersdatter (68415166)
1662	Har ingen nærmere opplysninger om Even.	Skauan, Even Jensen (55398357)
1663	Har ingen nærmere opplysninger om Ingeborg Jensdatter.	Skauan, Ingeborg Jensdatter (89508606)
1664	Har ingen opplysninger om foreldrene til Anne, eller hvor hun er født. Anne var 38 år da hun giftet seg med Ole som var 36 år da. Hun var bondekone i Bredlie i Horg. Anne døde i 1731 i Bredlie, ca. 71 år gammel.	Anne Pedersdatter (I1089)
1665	Har ingen opplysninger om hvor Gjertrud tok veien. Hun ble 54 år.	Moe, Gjertrud Estensdatter (I1740)
1666	Har ingen opplysninger om hvor Gury kom fra.	Guru (I1358)
1667	Har ingen opplysninger om tidspunkt for Gulbrands fødsel og død	Børset, Gulbrand Gulbrandsen (2688340)
1668	Har ingen sikre opplysninger om når Siri var født eller hvor hun var fra. Hun ble bondekone på Eidsmo i Skaun da hun giftet seg med Haldor.	_____, Siri Sjursdatter (I545)
1669	Har kun fødselsår som info.	Reppa, Nils Mikkelsen (71730990)
1670	Har kun opplysninger om fødselsår.	Teigen, Angrim Roaldsen (70187445)
1671	Harald var fra Narvik. Han var bestyrer på Telneset stasjon i følge Ofotens Tidende 26.08.1939. I følge avisa Fremover 22.03.1950 ble Harald ansatt som stasjonsmester på Telneset stasjon, Trondheim distrikt. Da han døde står han omtalt i Ofotens Tidende 11.12.1980 som: ...stasjonsmester Harald Johnsen er død 76 år gammel. For oss alle som kjente denne trauste hederskaren kom meldingen om hans plutselige bortgang som et sjokk."	Johnsen, Harald (I1106)
1672	Hedly fikk en datter, Nancy, med Nanna Jørgine 19. juli 1938. De var ikke gift. Hedly giftet seg på Skjervøy i 1945 med Bertha Jonette f Vestgård. Hedly og Bertha fikk 2 barn.	Eliassen, Hedly Normann (67879828)
1673	Heidi var gift med Bjørn Lamøy, f 14.11.1951, d 21.02.2013, fra Byneset. De har en sønn, Kristian, som var gift med Siv Marit. I følge dødsfallannonsen i Adressa 23.02.2013 hadde Heidi og Bjørn tre barnebarn, Ingvild, Emil og Aksel. Slektskapet er bekreftet gjennom DNA-treff med hennes tre-menning Hans Petter Ludvigsen som er barnebarn til Herman Konrad Meland (bror til Heidis farfar).	Meland, Heidi (54806488)
1674	Helga bodde hos sine foreldre i Brattørveita 13 a i 1940. I 1948 bodde hun og mannen sjåfør Karl i Ilevollen 3c	Lyngen, Helga Johnsdatter (I113)
1675	Helge Bentsen Rye, f 1701, d 1769. Tok over Rye Oppigård etter foreldrene. Det sies om han at han i all sin ferd viste at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygda, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene fra nabogården By ga også rang og respekt. Gift i 1729 med Marit Andersdatter By, f 1700 på By, d 1771.	Rye, Helge Bentsen (31911938)
1676	Helge nevnes som en av to brukere på Rye i 1690. Helge Jørgensen Rye har Rye Oppigård og Rabben, og Anders Rye bruker på Rye Mellom og Sandan (som da var øde). Ved Manntallet i 1701 var Helge bruker av Rye sammen med sønnen Bent. Folketellingen (Manntallet) i 1701 over mannspersoner og gutter over 2 år viser: Helge Jørgensen Rye, 70 år, (død 1705) bygsler Rye Oppigard og Rabben – dragongård. Barn, som er nevnt ved Folketellingen 1701. Folketellingen registrerte kun mannspersoner over 2 år, så det var nok flere barn i familen: 1. Bent Helgesen, 40 år, tidligere Rytter og bygsler sammen med sin far. 2. Mogens (Mons) Helgesen, 30 år og soldat. (Kom senere til Hangeråsen). 3. Jørgen Helgesen, 24 år. Tjenestegjør i militsen sønnenfjelds. Fram til 1706 var Bent og Helge Rye bygslere av hele Rye, men da overtok en Ole Johnsen bygselen av et av de tre Rye-brukene, Rye Mellom. I 1723 er det ny matrikulering som viser: Rye Oppigard: Dragonkvarter med soldatlegd. Utlagt til tjenestehold i 1689 for Gauldalske kompagni. Oppsitter Bent Helgesen Rye. Eiere Assistentråd Schøller 1 sp. 2 øre og Byneset kirke 1 øre, tilsammen 2 spann. Bent Helgesen bygsler også Rabben 1 spann. Eier her er også Schøller. I 1730: Tinglest skjøte fra Schøller til Helge Bentsen Rye på Oppigard 1 spann 2 øre, salgssum 280 riksdaler. Byneset kirkes part er holdt utenfor handelen. I 1732 tinglest skjøte på Rabben 1 spann til Helge Rye for 265 riksdaler, et beløp han delvis måtte låne av sogneprest Krantz. Bent og Helge Rye hadde imidlertid fortsatt leiet Kristspannet eller Bispespannet som er Rye Sanden. Men i 1729 kjøpte Ole Johnsen bygselsretten til Sanden. Dette førte til sak i Tinget, og sorenskriverens kjennelse ble at Bent Rye ble Ole Ryes leilending. I 1735 reiste Ole Johnsen åbosforretning på Tinget ovenfor Bent Helgesen og sønnen Helge Bentsen. Han ville vite hvor husene, stue, fehus og stall på gården Sanden var blitt av mens Bent Helgesen var bygsler. Helge Rye svarte da på Tinget at landdrotten, ham selv og hans far Bent hadde delt husene mellom seg, og at før hadde Sanden «vært så godt som øde for bygninger til fornødenhet på denne gard som Ole Jonsen har bekommet». Ole Johnsen ville imidlertid føre tingsvitner på at Bent Helgesen hadde latt bygningene forfalle. Helge Bentsen kom derfor med en kontrastevning, han støttet seg til kongelig forordning av 1723 om leilendingers forkjøpsrett, og at han og hans far var blitt forbigått ved Ole Johnsens kjøp i 1729. Han var imidlertid villig til å kjøpe Sanden for 120 riksdaler (det samme beløp som Ole Johnsen hadde betalt) hvis Ole Johnsen ville utlevere skjøte. Ole Johnsen avslo, og forlangte selgeren assistentråd Schøller stevnet for å forsvare forbigåelsen. Det fremgår ikke noen dom i åbosaken, men sorenskriveren konkluderer med at Helge Rye er Ole Ryes leilending. Helge Bentsen Rye viste i all sin ferd at han var storbonden på Rye. Han var en av de ledende menn i bygda, og at han i tillegg var gift med en av lensmannsdøtrene gav også rang og respekt. Ole Johnsen Rye ble en aktet og ikke minst holden mann. Foruten Rye Mellom, Kristengård inkl. Rønningen 1 sp. 1 øre 12 marklag og Sanden 1 spann, kjøpte han i 1722 Bodsberg Østre av sin bror, som også het Ole, f 1674. Fra et ting på Byneset i 1696 heter det: «Helge Ryes paaboende gaard Rye bruges hannem og hans sønn Bent imellom som er rytter. Er saaledes Rye efter alt 4 1/2 spand, deraf har faderen bøxlet 2 spand 19/3 1681. Samme 2 spand er af Comissionen udlagt til ryttergaard. Sønnen Bent har bøxel paa 1 spand før han ble ryrter 10/1 1688. De 1 1/2 spand uten bøxel bruges af dem begge for en viss aarlig affgifft.» På samme ting ble ødegården Rye med skyld 1 spand som var kongens eiendom og som var brukt mot en skatteavgift, frembudt til en som ville overta den uten skyld, men ingen var interessert, lot det til. Helge er nevnt med 2 koner, men det finnes ingen dokumentasjon om hvem av dem som var barnas mor. 1. kone: Anne Bengtsdatter. 2. kone: Randi, f ca. 1620–32, d 1702. Rye Gårdsnavnet Rye er en sammensetning med vin, «eng eller beitemark», mens førsteleddet enten kan være rud, «rydning», ruga, «dynge» eller kornslaget rug. Vin-navnene kan gå tilbake til rundt år 0, men har vært produktive over et langt tidsrom, til rundt år 1000. Rye ligger som nabogård til By, og er trolig skilt ut fra denne alt i eldre jernalder. Dette betyr at Rye må være etablert som egen driftsenhet før midten av 500-tallet. I sagaen om Håkon Håkonsson (konge 1217–1263) kan vi lese om Hallkjell på Rye, som stod på hertug Skule Bårdssons side i dennes stridigheter med kong Håkon. Hallkjell på Rye var med i hertugens siste kamp, som endte med at Skule og mange av hans menn falt ved Elgeseter kloster i Nidaros. Hallkjell var blant de «trauste menn» som falt omkring «sin fræge hovding», slik dette formuleres av sagaforfatteren. Mange trønderske menn tok del i borgerkrigstidens stridigheter. Under kong Håkon Håkonsson er det de siste etterdønningene av disse kampene som finner sted. At trønderne heller støttet hertug Skule enn Håkon Håkonsson, er ikke urimelig, all den tid kong Håkon ble oppfattet som en vestlandskonge i sterkere grad enn en samlende figur for landet som helhet. I Aslak Bolts jordebok fra rundt 1430 omtales tre bruk på Rye, og disse var bygslet for til sammen 2 spann og 1 øre. De tre Rye-gårdene var i 1661 skyldsatt for til sammen 6 spann, og gården var krongods. Høy landskyld og høy bruksdeling underbygger inntrykket av at Rye hører med i det eldste sjiktet av gårder i denne delen av bygda. Helge fikk 3 barn som er kjent, i følge manntallet 1701: 1. Bent Helgesen Rye, f 1658, d 1747. Tok over gården Rye. Gift med Berit Johnsdatter, f 1668, d 1765. (Odds 5 x tippoldefar.) 2. Jørgen Helgesen Rye, f 1667. Var utdannet militær, senere muligens vekter i Trondheim. 3. Mons Helgesen Rye, f 1671, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. Gift i 1702 med Maren Andersdatter By, f 1679 på By, d 1758 på Hangerås.	Rye, Helge Jørgensen (21093458)
1677	Helge var en kreativ kar og malte mange malerier, bl.a.	Mikalsen, Helge (I1793)
1678	Helle døde bare 10 år gammel	Brendsel, Helle Sivertsdatter (I2242)
1679	Helmine Olava vokste opp på gården Mark på Bindalshalvøya. Før hun giftet seg med Ole Mathias Pedersen i 1866 var hun taus hos Søren Sverdrup på Fiskerosen. Helmine bodde midlertidig på Trælnes da hun døde av tarmslyng. Hjemsted var oppgitt til Sandnessjøen i Stamnes. Sannsynligvis bodde hun hos sønnen Henrik Kristian den siste tiden.	Mark, Helmine Olava Petersdatter (I387)
1680	Helovise flyttet til Vardø i 1903.	Moen, Helovise Ingardine Margrete Olsdatter (I2006)
1681	Hembygdsföreningen i Hackås lät år 1978 resa en minnessten över riddaren Örjan Karlsson. En annan ättemedlem som avancerade till högfrälset var Örjans brorson biskopen Karl Jensen, Hamar, senare med tillnamnet Jemt. Örjans son Karl Örjansson var väpnare. Han föddes omkring 1440 och dog 1484. En flisa av hans gravsten finns kvar i korabsidens golv i Hackås kyrka. Delar av vapnet och hjälmprydnaden kan urskiljas. Av Göran Pedersson i Hov får vi i ett brev ställt till Samuel Skunck 1675 veta att ”stora likstenen med Skunckewapn pågräfvet” redan då fanns på Hackås kyrkogård. Dess latinska inskrift löd i översättning: ”Här ligger Carolus Georgii, herre till Hov och Billsta, som avled 1434” (1474). Namnet på Karl Örjanssons första hustru är ej känt. Makarnas son Örjan Karlsson föddes omkring 1470. ”Yrian i Hof” blev också han väpnare. Han gifte sig före 1529, men brudens namn är okänt. Fale Burman skrev omkring år 1800: ”Skuncken, som bodde på Hof i Hackås 1490, förde stor stat. När han stod brudgum i Hackås kyrka var rött kläde utbrett på vägen. Norske ståthållaren Vincenc Lunge skrev 1529 ett brev till Örjan och berömde hans förhållningssätt gentemot ärkebiskop Olofs försök att tvinga ståthållaren att överge länet samt tackade vidare för den goda förplägnad och allt gott som blev honom bevisat så han senast var i Jämtland. Örjans son Peder Örjansson var född omkring 1515. Han var länsman i Hackås och benämns år 1546 också lagrättsman. Hustruns namn var Kirstin, enligt min källa sannolikt dotter till Nils Björnsson och hans hustru Sigrid i Enånger (X). Kristin ”levde enka” 1554 och hövitsmannen över Jämtland Jens Tillufsen Bielke ”tog henne och hennes barn i sitt hägn för deras gods och penningar i Hof”.	Skancke, Örjan Karlsson (I731)
1682	Hennes barn før ekteskap, med Knut Arntsen Berg, f 1738 på Berg Knutstu, d 1763: 1) Knut, f 1763. 2) Karen gift i 1771 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen. Karen Pedersdatter ble gift med enkemann Lars Jørgensen Langørgen i 1771 på Langørgen Nedre.	Høstad, Karen Pedersdatter (1931696)
1683	Hennes foreldre giftet seg i Støren kirke 13.07.1868 og Ragnhild ble født i Budalen året etter. Men hennes mor døde i Budalen da Ragnhild var bare 3 år gammel, i 1873. Året etter giftet faren seg II og da bodde de i Orkdalen, Kvåle Øvre. Ragnhild ble gift med Erik Ellevsen Svardal og de var bondefolk på Storrøsgjerdet i Støren. Ragnhild og Erik fikk 7 barn.	Moaløkken, Ragnhild Pedersdatter (I2885)
1684	Hennes foreldre var Iver Baardsen og Marit Nielsdatter. Bekreftet ved funnet av følgende skiftedokument (høyre side): http://arkivverket.no/URN:sk_read/25020/247/ . I matrikkelen for 1723 er det opplysninger om Iver Baardsen på Rawelsnes: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39221/12/ (søkbar matrikkel: http://flowerpot.myftp.org/slekt/index27.html). På side 85 i "Bjørklund, Ivar: Fjordfolket i Kvænangen" 1742 Morten på Söer Strömmen og Ivar på Ravelsnes: http://www.nb.no/nbsok/nb/0669f53c16829 ... d1338e1#95	Ravelsnes, Marit Iversdatter (I3226)
1685	Henriette ble gift i 1896 med Alfred Mortensen og bodde i Nedre Dale, Sømna.	Moen, Henriette Petrine Olsdatter (I2008)
1686	Henrik Arntsen var gift I med Siri Johnsdatter Lefstad og II med Marit Knutsdatter Engan fra Børsa. Se Heggdalen.	Kregnes Heggdal, Henrik Arntsen (6673046)
1687	Henrik dreiv handel i Kvænangen sammen broren Jørgen, først fra Valan og flyttet senere til Kviteberg. Henrik ble bare 42 år og broren døde også ung allerede året etter, bare 35 år gammel. Henrik var gift med Olena Olsdatter. Da mannen og broren døde, ble hun alene med handelen og solgte jekta. Olena fikk senere to sønner med en omreisende kvæn, Mikkel Larsen. Hun ble bøtelagt for denne omgangen. Sønnene Johannes og Hans Emaus slo seg opp som handelsmenn gjennom ulovlig spritsalg i Valan i Kvænangen. Spritsalget ga dem kapital til å kjøpe opp fisk og etterhvert komme i gang med handel.	Stabrun, Henrik Jensen (11416407)
1688	Henrik drev gården Nergård Lefstad i Melhus sammen broren Halvar. Halvar står oppført som bruker fra 1608 til 1657. Da skattet Halvar (Halldor) til dels som ødegårdsmann, men kopskatten 1645 var halvgårdsskatt for: Halvar, kona, Lars, Jens, Anne og Siri. I lange tider hadde Halvar en dreng som het Henrik, f ca. 1580, som levde ennå i 1665. Sønnen til drengen, John Henriksen, tok senere over bruket – så det er trolig at Halvar og Henrik var brødre. Halvar hadde også en sønn som het John, f ca. 1634, som i 1665 ble ført i mantallet som husmann. Henrik var bruker i Nergård da han svarte kvegskatten 1657 av 20 storfe og hester og 8 småfe. Tienda i matrikkelen 1667 ble satt på grunnlag av 8 melkkyr og ei avling på 12 tønner bygg og 24 tønner havre. Sannsynligbis hadde Henriks sønn, John Henriksen, tatt over gården da. Tienda ble i 1712 svart av 7 1/2 tønner bygg og 25 tønner havre og 6 melkkyr. Matrikkelen 1723 har 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, og 10 sauer i Nergård, og en utsæd på 1 tønne bygg og 6 tønner havre. Allerede på 1600-tallet ble det betalt skatt for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte til Nergård, men hvor den sto, vet man ikke. I et skifte fra 1733 ble en bekkekvern nevnt, men den var da «til deels gammel og uduelig». Skifte i 1712 etter sønnen til Henrik, kårmannen John Henriksen, viser at folket på Nergård ikke var blant de fattige. De var del av et sterkt ættesamfunn med solide økonomiske bånd. Da Esten Johnsen døde i 1735, etterlot han arvingene 167 daler – en betydelig sum på den tiden. Karene på gården drev også med smiarbeid, og den jevne velstanden fortsatte under Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som hver tok over 1 øre og 18 marklag jord. Under skiftet etter sønnesønnen til Henrik, Esten Jensen, sist i oktober 1735 ble det registrert 4 hester, 8 kyr (Spellros, Stjern, Dannemark, Gulldrippel, Eppelgås, Danseldokk, Rausid, Fagerlin), 3 kviger (Morlik, Ringøy, Sommarløv), 2 okser, 13 sauer og 2 griser. På låven fantes 9 t. bygg og 22 1/2 t. havre. Tallene i matrikkelarbeidet synes å være nokså realistiske, i alle fall i dette tilfelle. Både for 1738 og 1745 ble tiendetalla oppgitt likt for hvert av de to Lefstad-brukene. I 1755 svarte oldebarnet til Hernik, Jens Estensen, tiende av 10 tønner bygg, 7 1/2 tønner halvbygg, 40 tønner havre og 6 melkkyr. I 1802 ble de krøttera bruket kunne fø, satt til 2–3 hester, 16 storfe og 20 sauer, og utsæden til 14 tønner korn. Om gården Lefstad Lefstad har alltid vært regnet som en god korngård, men i 1772 finner vi opplysninger om at det fantes mange sildegarn i Nergård – noe som viser at gården også drev fjordfiske. Mellom Lefstad og nabogården Langørjan gikk både sognegrensen mellom Melhus og Buvika, og grensen mellom de administrative områdene Gauldalen og Strinda. Likevel hadde gårdene felles beite og skog, da utmarka deres lå i sameie. Lefstad var delt i minst to bruk allerede i Aslak Bolts tid, omkring år 1430. Gården var da delt i to like deler: Oppigård og Nergård. Eiendomsforholdene var like på begge brukene. Det gamle bostedet på Lefstad lå der husene i Framigård fremdeles står (pr 1975). De opprinnelige bruksnavnene var Oppigård og Ner(i)gård. Etter delingen av Nergård i 1812 ble husene på den ene halvparten flyttet til Gjerdet, som fikk sitt eget bruksnavn. Dermed gikk det gamle navnet Nergård ut av bruk. Husene i Oppigård sto på det gamle tunet frem til omkring 1890, da de ble flyttet til de tuftene de står på i dag (pr 1975). Med dette ble det gamle fellestunet oppløst. I Melhus finnes det bare fire gårder med endelsen -stad: Lefstad, Rofstad, Hermannstad og Hofstad. De tre førstnevnte er typiske eksempler på denne navneklassen, ved at de ligger i utkanten av eldre bosetninger. Melhus-bygda ble ryddet tidlig, og da -stad-gårdene ble etablert, var de sentrale områdene allerede tatt i bruk. Derfor ble ikke disse gårdene like dominerende som tilsvarende gårder i de yngre bygdene Skaun og Hølonda – i Melhus ble de i stedet liggende mer i utkanten. Navnene på -stad-gårdene er som oftest dannet av et personnavn, og det gjelder også Lefstad. Mannsnavnet Leifr må være opphavet til navnet. At disse gårdene har fått navn etter enkeltpersoner, tyder på at de ble ryddet i en tid da enkeltmennesker sto sterkere, før ættesamfunnet ble helt dominerende. Dette kan ha skjedd i vikingtiden, da individualismen fikk større plass. Gårdsnavnet uttales Læ’fstånn, med dativformen på Læfstim og genitivformen te Læffstå. Krongodsparten i Nergård – som kun representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste i Schøller-slekten som eide parten, kammerjunker von Krogh, solgte den på 1780-tallet til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck. Disse solgte i 1794 skjøte til Henriks tippoldebarn, bygselmannen Esten Jensen, for 24 daler. Men som på Oppigård hadde ikke denne handelen stor betydning, ettersom det ikke fulgte bygselrett med kjøpet. Den retten lå fortsatt hos soknepresten, som forvaltet kirkegodset. Henrik og kona fikk 2 barn (som er kjent): John Henriksen Lefstad, f 1632, d 1711. Tok over Nergård Lefstad etter sin far. Gift med Berit Estensdatter, f 1632, d før 1711. De fikk 4 barn. Berit Henriksdatter Lefstad, f ca. 1635, d 1688. Gift med Arnt NIlsen Kregnes, f ca. 1630, d 1712. Bondefolk på Oppigård Kregnes på Melhus. De fikk 6 barn.	Lefstad, Henrik (I1077)
1689	Henrik Hansen var født ca. 1699 på Gildeskål prestegård. Han levde som handelsmann og jordeier på Valle i Gildeskål. Han var gift to ganger, første gang med Dorthes Eriksdatter Blix, datter av stiftsskriver Erik Blix i Bodin, som døde i 1720. De fikk 4 sønner og en datter: Hans, Johan, Peder, Mathias og Maren. Andre gang var han gift med en født Falck.	Bruun, Henrik Hansen (77984053)
1690	Henrik Henriksen var 39 år, bodde i Karvika i Kvænangen og var ungkar, da han giftet seg med enken Elen Henriksdatter sommeren 1930. De fikk 3 barn.	Henriksen, Henrik (I1766)
1691	Henrik Henriksen var bonde på Hætta gård i Enontekiö kommune i Finland. Han hadde mange barn, bl.a.: 1. Henrik Henriksson (f ca. 1660–65, d 1743). 2. Hans Henriksson, han tok navnet Mörtberg og ble gjestgiver i Matarinki. 3. Mikkel Henriksson, (d 1731 i Karasjok. Flyttet til Alta ca. 1705. Bodde i Masi, Outakoski og Karasjok. Han ble først gift med Birgitte Juntesdatter, og senere med Aili Andersdatter Tornensis, f ca. 1695.	Rahtu Hætta, Henrik Henriksson Sr. (59577456)
1692	Henrik Henriksen var født på øya Skorpa i Kvænangen. Hans far, Henrik Mathisen, var "bonde og gaarbeboer, lever af jordbrug og fiskerie". Henrik Henriksen giftet seg i 1838 med 18 år yngre Ellen Thomasdatter fra Sørstraumen i Kvænangen. De var gårdbrukere, leilendinger på Hjellnes i Kvænangen. I tillegg livnærte de seg av fiske. Henrik var ute på fiske da han omkom under uvær på sjøen, 50 år gammel: "Stormvind kastede den Baad han førte, at da den nedfaldt, Knuste den hans Houved". De fikk 5 barn. Da Henrik omkom på sjøen var barna små og kona ble alene om å forsørge familien.	Hætta, Henrik Henriksen (I118)
1693	Henrik Kristian vokste opp på plassen Rævmoen i Røytvold, Bindalen. Henrik og Nikoline bodde hos foreldrene til Henrik på Rævmoen i mange år etter at de giftet seg. Henriks far, Ole Mathias, tok over denne plassen rundt 1865. Henrik var innerst, dvs at familien leide hus uten jord og livnærte seg ved annet arbeid enn jordbruk. Som faren, livnærte også Henrik seg av sjøen som fisker. Da sønnen Konrad ble født i 1897 står Henrik oppført som fisker og kona Nikoline som husmor. Ved folketellingen i 1900 bodde familien på Rævmoen hos Henriks foreldre som begge levde. Henrik står oppført med yrke sjømann (innenriksfart). Ved folketellingen i 1910 hadde familien flyttet til gården Trøa ved Botnfjorden utenfor Sandnesjøen, tilhørende Alstahaug kommune (den gang Stamnes herred). De bodde fortsatt der ved folketellingen i 1920. Henriks yrke var da gårdbruker og hadde bierhverv som fartøyfører. Datteren Ingrid Lusie ble konfirmert i Sandnessjøen i juli 1906, så familien hadde nok flyttet allerede da. Datteren Ragna Sigfrid ble døpt i Solstad kirke i Bindalen i 1901. Flyttingen til Botnfjorden skjedde derfor mellom 1901 og 1906. Det ser ut til at Henrik fikk økonomiske problemer, for 2. mai 1911 ble det avholdt tvangsauksjon på gården Botn. I følge Helgelands Blad 14.03.1911, s 3, dreide det seg om et beløp på kr 123,50 (2023-kr: 9.430,-). Det må ha ordnet seg for Henrik og familien for i Helgelands Blad 23. juni 1917, s 4, er det en oversikt over kommuneskatten for 1917–18. Der er det ei liste over skatteyterne og Henrik Moen står oppført med en formue på kr 4.625,- og ei inntekt på kr 1.894,- (2023-kr: 76.800,-). Han betalte kr 161,- i skatt til kommunen. I følge follketellingen i 1920 har Henrik oppgitt at de hadde 6 barn, men bare 5 levde. Jeg har foreløpig ikke funnet opplysninger om barnet som døde. Tre av barna bodde hjemme i 1920: Lusie, Artur og Ragna.	Moen, Henrik Kristian Olsen (I379)
1694	Henrik Larsson Rahtu (Hætta). Han var husbonde på Rahtu-Hætta gård i Matarinki. Stedet kalles for Øvertorneå idag. Han hadde fiskeretten i Aunisjärvi, Enontekis, og var trolig født i Lumijoki i Østerbotten, der slekten Rahtu var en av de rikeste birkarlslektene på 1500-tallet. Nevnt mellom 1539–79. I Erik Wahlbergs avhandling «Birkarlar och birkarlaslåkter», trykt i «Tornedalica» 1962, skriver han side 87: «År 1549 bötade Henrik Larsson (Hetta-grenens stamfader) en mark för olovligt fiske i Lappmarken. År 1559 finnes han bland birkarlane». Han skriver ellers ikke mer om slektsforbindelsene, men på side 36 i «Norrbotten» 1955, skriver Wahlberg bl.a. om slektsnavnet Hetta i Matarinki grend i Övertorneå sokn: «Hemmanet Hetta, nuvarande nr. 4 Rantahetta och nr. 5 Mäkihetta, var ett birkarlahemman.» Ifølge opplysninger som foreligger på internett fra Kjell Maki og Erik Kuoksu, er de eldre ledd slik som de er oppført her. Barn som er kjent: Nils Henriksson Rahtu (Hetta).	Rahtu, Henrik Larsson (8870716)
1695	Henrik Mathiasen var født i Trondheim i 1661. Han var overtollkontrollør i Trondheim fra 1710 etter først å ha vært tollbetjent fra 1698 etter avgåtte Jens Herlov Krabbe. Henrik var gift med Bereth Jakobsdatter Lange, død 21.04.1732. Hun var datter av Jakob Lange. Henrik og Bereth fikk to døtre: 1. Karen Henriksdatter, gift i Domkirken 27.04.1718 med Anders Keilinghausen (Kulinhausen), prest i Luterske menighet i Dublin.Karen døde antagelig i England. 2. Sophie Henriksdatter ble gift i Domkirken 26.06.1713 med Peder Rocher, renteskriver, døde i København. Det mangler kjennskap til døtrenes etterslekt.	Bruun, Henrik Mathiasen (I3125)
1696	Henrik Mathisen var født i Kautokeino. Hans mor var datter til presten Tornensis som var «Lappalaistuneid». Det er finsk og kan oversettes til lappifisert, dvs at han hadde tatt til seg samisk (lappisk) kultur, språk, tradisjoner og levesett. Henrik sin far, Mats Henriksson, kom fra Finland. Han var en tid kirketjener hos Britas far. Mats er opphavet til Hættas samiske gren i Kautokeino selv om Mats ikke var av samisk avstamning. Han ble omtalt som kvæn fordi han kom fra Finland. Henrik Mathisen giftet seg i 1794 i Skjervøy prestegjeld med Anna Josefsdatter fra Kjøllefjord. Henrik og Anna må ha etablert seg i Kjøllefjord for året etter de giftet seg fikk de en sønn, Mattis, og foreldrenes boplass var oppgitt til Kjøllefjord. De flyttet fra Kjøllefjord for ved folketelling 1801 for Skjervøy prestegjeld bodde Henrik og kona Anna på øya Skorpa i Kvænangen: Husbond Henrik Mathisen 44 år, f ca. 1757, "bonde og gaarbeboer, lever af jordbrug og fiskerie". Sammen med han bodde kona Anna Josefsdatter 30 år, f ca. 1771, sønnen Mattis, 5 år, datteren Ellen, 1 år, og et pleiebarn Regina Olsdatter, 7 år. Henrik Mathisen og Anna Josefsdatter fikk 5 barn: Josef Henriksen Hætta. Mattis Henriksen Hætta. Henrik Henriksen Hætta, "Henrich", f 1801, d 1851. Gift med Ellen Thomasdatter, f 1817. Ellen Henriksdatter Hætta. Birret Henriksdatter Hætta.	Hætta, Henrik Mathisen (88563136)
1697	Henrik Nilsson Hætta var husbonde 1610–60 på gården Hætta og hadde flere barn. De som er kjent er sønnene Henrik og Matts, og svigersønnen Matts Henriksson Piekko. Det foreligger ikke spesielle opplysninger om sønnen Matts. Fil. doktor Erik Wahlberg har tatt fram følgende historikk om Hættas slekt: Hettasläkten är en gammal kainula- och birkarla släkt från Övertorneås Matarengi. Den är från Kuivakangas (Rahtulanpäästä), och en gren från Rahtussläkt. Släktens stamfader anses vara birkarlen Hendrik Larsson Hettaa. I den nordväst-sockens handlingar står det att till Hettas hemman hörde Ounasjärvi och Vuontisjärvi med kringliggande områden, för vilka de betalat skatt åtminstone från 1553. Från det året börjar nordväst-socknens jordeböcker och handlingar föras. Den allra äldsta äganderättshandlingarna verkar ha tecknats om jaktmarker och fiskevatten.	Rahtu Hætta, Henrik Nilsson (33738134)
1698	Henrik Thomasen Qvæn var født i 1688 i Torne, Lappmark i Nord-Sverige. Henrik var sannsynligvis en av de 4 første kvæn-familiene som trakk nordover pga "Hungers Nød" i hjemtraktene. Henrik var godt over 50 år da han og familien ble skysset over til Kvænangen av reindriftssamene under vårflyttingen i 1743. Henrik og eldste sønnen Thomas slo seg ned i Lillestrømmen. Stedet ble hetende Virranmokka på finsk, og var ikke noe dårlig valg. I Strømmen var det godt kobbeveide (sel) og muligheter både for nisefangst og fiske, særlig etter sei. På grunn av Kvænangselva var det også godt laksefiske. Ressurser som dette må også ha utgjort en viktig del av næringsgrunnlaget for finnerydningen Årøya, som lå like utenfor Lillestrømmen. Skiftet etter Henrik i 1776 viser at han utnyttet rettighetene i Lillestrømmen. Han etterlot seg 3 laksegarn, 3 småseigarn, 2 nisegarn og 1 sildegarn. Henrik og Ane fikk 4 barn: Thomas Henriksen Beret Henriksdatter Elen Henriksdatter Ole Henriksen	Lillestrømmen, Henrik Thomasen (Qvæn) (4011944)
1699	Henrik tok over halvparten av Oppstu på Folstad da broren Jens døde i 1765. Den andre halvparten overtok han da mora Marit døde i 1769. Henrik var skrivekyndig og heller ikke redd for å kaste seg opp i en debatt. Da Mikkel Gylland skulle bli lensmann var også Henrik med som konkurrent, men han nådde ikke opp.	Folstad, Henrik Jensen III (I565)
1700	Henrik, f 05.08.1805, døpt 28.07.1805	Karvik, Henrik Johannesen (81696159)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater