Høve-flokken
Notater
Treff 1,651 til 1,700 av 4,737
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1651 | Husmann på Setring i 1701. | Koth, Zakarias Olsen (93655848)
|
| 1652 | Husmann Rostaden (fergestedet) under Hage, Horg. | Moe, Ingebrigt Olsen (I3035)
|
| 1653 | Husmannsfolk på Amdalhaugen, Støren. | Ertshus, Arne Olsen (I2972)
|
| 1654 | Husmannsfolk under Bones. Gift i 1734 | Kjelden, Gjertrud Karlsdatter (I1225)
|
| 1655 | Husmor. Gift 1930 med maler Ole Johan Husby fra Aure, f 11.10.1897, d 04.10.1968. Bodde på «Bjørklund» (gnr 130, bnr 11) i Soknedal. De kjøpte 1,5 mål jord av Åsenhus på Bakken i 1937 og satte opp hus der samme året. Dorthea og Ole var barnløse. | Aunøien, Dorthea (I213)
|
| 1656 | Hvem Arnt Bjørnsen var gift med, veit vi ikke. I hans brukertid på Gimsen, gnr 9, bnr 11/12, var det en periode to brukere. Han brukte gården sammen med Kolbjørn, som var nevnt som ødegårdsmann i 1643. Dette stemmer dårlig med den høye skylda som gården var satt i. Kolbjørn flytta, og Arnt fikk bygsla det øret han hadde brukt. For dette betalte han 4 rdl. På slutten av Arnt sin brukertid hadde landskylda stabilisert seg på 1 øre 12 mål. Selv dette er mye når en ser på beskaffenheten av gården. I følge Bindal Bygdebok var Arnt bruker fra 1647 til han døde ca. 1664. Da Arnt døde giftet enka seg med en Sven. I 1665 har han to stesønner hos seg. Ellers har vi ikke flere opplysninger om enka etter Arnt og Sven. Det er sannsynlig at neste driver var Arnts datter, Anne Arntsdatter. Hun var gift med Torber Jonsen og de var drivere fra 1678–1719. Brukere på Gimsen Bruk 1 1 Torber Jonsen 1678-1719 2 Henrik Johansen 1719-1727 3 Anders Olsen. 1727-1749 4 Hans Andersen. 1749-1771 5 Anders Hansen 1771-1782 6 Kristen Jakobsen 1782-1783 7 Kristen Hansen 1783-1820 8 Hans Kristensen 1820-1842 9 Ingebrigt Ingebrigtsen 1842-1891 10 Hartvig Ingebrigtsen 1891-1926 Rudolf Hartvigsen 1926-1970 Alf Hartvigsen 1971- Bruk 1. Torber Jonsen var første gang gift med Anne Arntsdatter. Hun var sannsynligvis datter av Arnt Bjørnsen. Torber og naboen Jørgen Sjursen ble innblanda i drapsaffæren i Melstein 1692. Drapsaffæren i Melstein Melstein går for å være en av de mest marginale gårdene i Bindal, der den ligger 7 km rett ut fra Otervika på ei snau og berglendt øy. I kveldinga en februardag i 1692 kom det 4 menn med en fembøring til Melstein. Mennene søkte ly for natta og fikk overnatte i ei høyløe på øya. Før de la seg til å sove hadde de tatt på land alt pargaset (reisegods og oppakning). Fristelsen ble for stor for oppsitterne Anne og Sjur til å sikre seg eiendelene mennene hadde med seg – og de bestemte seg for å ta livet av dem. De overmannet dem mens de sov og slo de brutalt ihjel med øks. Et par uker senere kom Torber Jonsen og Jørgen Sjursen fra Gimsen på besøk og fikk fortalt av Sjur at de hadde funnet noe vrakgods. De ble enige om å holde dette skjult og dele utbyttet – til tross for at alt vrakgods ble regnet som kongens eiendom og skulle leveres lensmannen. Jørgen Sjursen og Torber Jonsen Gimsen ble dømt til å betale 6 lodd sølv for å ha kjøpslått med røvere og drapsmenn. Anne og Sjur Etter at Anne Arntsdatter var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1696. Skiftet hadde en brutto på 59 rdr. og 3 ort, og åbota var på 4 rdr. Skiftet viser at Anne og Torber hadde 3 kyr, 5 sauer og 1 vær. I boet fantes en gammel åttring og to gamle seksringer. Tilbehør var et nytt åttringssegl og et seksringssegl. Videre var det 3 sildegarn. Den største posten i boet var tørrfisk for 20 rdr. Samme år som det ble holdt skifte etter mora, ble dattera, Karen, dømt for å ha avla barn med gift mann Kristen Jonsen fra Åkvika. For dette ble hun dømt til å betale 2 rdr. i bot. Verdien av morsarven var på 2 rdr. og 18 sk. Like etter at Anne var død. ble Torber gift II med Trine Hansdatter Busch fra Helstad. Fra dette ekteskapet er det registrert fire barn. Torber døde i 1719. Samme året som Torber døde giftet enken, Trine, seg II med Henrik Johansen. Det er ikke registrert barn i dette ekteskapet. Etter at Trine døde, giftet Henrik seg på nytt og flyttet til Ytterkvaløya på Sømna. Henrik hadde i 1723 3 kyr, og 3 småfe. Utsæden var på ei halv tønne blandkorn. Anders Olsen var første gang gift med Kirsti Torbersdatter, datter til Torber Jonsen. Han fikk bygselbrev på 18 mkl. i 1739. I koppskattelista fra 1744 er det angitt at Anders hadde kreatur og sjøredskap for 7 rdr. Gjelda var på 13 rdr., og det fantes 8 tønner sild og å våger tørrfisk. Anders Olsen ble gift andre gang i 1745 med Karen Olsdatter. Hans Andersen var sønn av Anders Olsen og Kirsti Torbersdatter. Han var gift med Dortea Svensdatter fra Bangstad. I Anders sin tid var forholda nokså beskjedne. Etter det har det gått framover, og skiftet etter Dortea viser solid velstand. Forlis Høsten 1783 skjedde den værste ulykka på sjøen noensinne i Bindal. Det var et følge på 9 personer på tur fra Gimsen til Solstad for å døpe et barn. Båten de var i kollsegla, og alle omkom sammen med dåpsbarnet. Året etter ble det holdt skifte etter Dortea. Hans og Dortea var kårfolk da Dortea omkom. Boet hadde en brutto på 297 rdr. 2 ort og 15 sk. Da utgiftene var trekt i fra, var det igjen verdier for 233 rdr. og 6 sk. til deling mellom arvingene. I boet etter Dortea fantes det litt av hvert. Der var en gammel garnbåt med mast, segl og tilhørende tau og dregg for 14 rdr. Videre fantes det en åttring med segl, dregg og tau for 7 rdr. og 2 ort. Det kan ha vært en av disse båtene som ble brukt på den ulykksalige kirketuren. Den siste båten i boet var en seksring med mast, segl og videre tilbehør til 3 rdr. Av fisk var det 8 våger rundfisk til 5 rdr. 2 ort. og 18 sk. og 9 våger råskjær til 5 rdr. og 1 Om gården Gimsen Gimsen er den ytterste gården i Bindal. Den ligger godt og vel 9 nautiske mil nordvest av Oterneset på linje med Horta, og like sør for Horsværet. Det ble sagt at da Vårherre hadde skapt jorda, vaska han sand og grus av hendene, og dette ble til den norske skjærgården. Den delen som hører Bindalen til og som Gimsen er en del av, består av en smal korridor på litt over 4 nautiske mil. Gårdsvaldet er en ansamling lave øyer og holmer der to har vært bebodd. Det er øya Gimsen og Heimlandet i Terjan. Gimsen ligger så langt til havs at den er vanskelig å se fra fastlandet. Vegetasjonen består utelukkende av gress og urter. Gården er i dag fraflytta. Den siste familien reiste derfra i 1968. Gården ble tatt opp en gang først på 1600-tallet Første gang den er nevnt, er i skattemanntallet i 1625. Fra forrige århundre og framover hørte gården til den såkalte Øerne krets. Denne skolekretsen bestod av en del øyer i Bindal og Sømna kommune. Skyld og bruksdeling Gården var med ett unntak udelt fram til 1678. Da ble gården delt i to like store bruk. Skylda var fra gammelt av satt skyhøyt. I 1630 var den på 3 spann, langt over noen annen gård i Bindal. Dette må nok skyldes ei sterkt overdreven tro på betydningen av fisket. Året før ble Asbjørn Gimsen nevnt spesielt i skatteklagen fra allmuen i Bindal i 1629: «Asbjørn Gimsen boer udi en liden holme ude til hafs udi stor elendighed». Ennå så seint som i 1658 var skylda satt til 3 spann. Som en kuriositet kan nevnes at det er nesten like mye som for Leknes på Leka. I 1661 var skylda på 2 spann, og i 1663 1 øre og 12 mkl. ei skyld som gården siden hadde. Skylda ble foreslått nedsatt med 6 øre i prøvematrikkelen fra 1723. Etter matrikkelrevisjonen i 1838 fikk gården ei dalerskyld på 2 ort og 14 sk. Ny skyld i 1891 var på 2,56 skyldmark. Under bruk I fantes en husmannsplass. Det var Terjan som ble opprettet i 1877. I 1912 ble Terjan skilt ut som eget bruk. Eiendommen består av Heimlandet, Lille Kråkøya og Nonsskjæret. Matrikkelframlegget I matrikkelframlegget fra 1723 går det fram at gården var lettvunnen og kornviss. Det er verdt å ta med at det sto at gården hadde intet fiskeri. Hovedgrunnen til at folk har sett det likt å slå seg til her, må vel være nettopp fisket. Samme år ble egg- og dunværet fredlyst av fogden. Fra først av var gården krongods. Dette varte ved til en gang mellom 1661 og 1674. Da ble oberstløytnant von Schulz eier. I 1691 var Tron Pedersen eier. Han solgte til Melkior Meyer i Fjølvika i Gravvik i 1717. Etter at han var død i 1727, hadde enka Anne og dattera Else en halvpart hver. Da Else ble gift med Sven Borchmann i 1741, gikk parten over til han. Peter Sverdrup på Lauga ble gift med enka etter Sven Borchmann i 1752, og ble dermed eier av den ene parten. Den andre parten kjøpte han på auksjon i 1759 for 18 rdl. Peter Sverdrup var eier til han døde i 1795. Da kjøpte Ole Ravaldsen i Risværet gården for 150 rdl. Peder Knoph fikk hånd om gården i 1810 etter at jordegodset etter Ole Ravaldsen var blitt solgt på auksjon. Neste eier var Carl Stephansen. Når tid han kom inn som eier, er uklart, men gården var ikke med i skiftet etter Peder Knoph i 1828. Selveie Oppsitterne fikk kjøpt partene sine av dødsboet til Carl Stephansen i 1874. Til alle tider har egg og dun vært avgjørende for folket på gården. Sanking av tang til ærfuglreir startet tidlig på vinteren slik at tanget skulle bli utvannet og tørt til mai måned når reiringa begynte. Tradisjonelt måtte det være tang nok til ca. 1000 reir, men det var ikke alle det kom ærfugl i. Vinterfôret ble slått og tørka på Heimlandet og på de mange holmene. Bruk 1 hadde utslått på Sauøya, Fjordmanholmen, Rødbrakan, Laukholmen og Bindalsflesa. Bruk 2 hadde utslått på Sandøya, Langholmen, Kalvan og Gamflesa. På Gamflesa var det ei jord- og steingamme som høyet ble oppbevart i til det ble bedre rom i løa hjemme. | Gimsen, Arent Bjørnsen (I1634)
|
| 1657 | Hvem foreldrene var har jeg ikke funnet informasjon om, men det er vel sannsynlig at de kom fra Støren eller omegn. Siri giftet seg to ganger. Hun kom til gården Mosand på Støren da hun ble gift med Steffen Estensen Moe 1. november 1697. Da Steffen døde giftet hun seg II med Peder Olsen Moe 25. oktober 1716. Siri og Steffen fikk 6 barn: Marit Steffensdatter Moe, f 1690, d 1691. Esten Steffensen Moe, f 1692, d 1752. Gift med Katrine Clementzdatter. Husmannsfolk på Mosmælen. Kirsten Steffensdatter Moe, f 1695, d 1695. Arnt Steffensen Moe, f 1699, d 1699. Arnt Steffensen Moe, f 1702, d 1787. (Margits tipp-tippoldefar.) Kirsten Steffensdatter Moe, f 1703, d 1715. Siri og Peder fikk 4 barn: 1. Ole Pedersen Moe, f ca. 1716. På tinget i 1747 ble det oppgitt at han var på arbeid et steds i Innherred. Han ble stevnet for et slagsmål i 1744 og drev da som tømmerhugger og sagbruksarbeider. 2. Jens Pedersen Moe, f ca. 1717. Innerst på Mo i 1762. 3. John Pedersen Moe, f ca. 1719. Han oppga å være bondeskomaker på tinget i 1747 og ernærte seg med det unntaken i onnetidene da han «fornøyer sin huusvært for hellige dagers kosten hand hos ham nyder». 3. Guri Pedersdatter Moe, f 1720. Flyttet fra grenda. | _____, Siri Arntsdatter (I1271)
|
| 1658 | Hvor Anna kom fra vites ikke sikkert. Har heller ingen opplysninger om når hun er født eller hvor lenge hun levde. Men ut fra barna må hun være født omkring 1600 og hun levde i alle fall til 1648 da det siste barnet ble født. | Anna (I1569)
|
| 1659 | Hvor Lisbet er født er noe usikkert for familien hadde flyttet fra gården Aunet (Hammerfjell) på Geitastranda året før hun ble født. | Aunet, Lisbet Hansdatter (I878)
|
| 1660 | Hvor Ole kom fra vites ikke, men han var bruker på gården Hestflått i Budalen fra før 1626 til før 1645. Hestflått nevnes første gang i kildene i lensregneskapene fra 1626 og da heter oppsitteren Ole (Olle). Sønnen John (Joen) er nevnt som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Samtidig nevnes en Sjur Hestflåtten som sannsynlig var husmann og leietaker på gården. Dette var før husmannsvesenet var utviklet, slik vi kjenner det fra nyere tid. Ole overga gården før 1645 til sønnen John Olsen, f 1622, d 1701, for da nevnes John som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Det sies at de som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss. Så det skulle gi grunnlag for gode vilkår for folket der. Ole og kona fikk en sønn (som er kjent) John Olsen Hestflått,K864 f 1622, d før 1701. Tok over gården etter faren før 1645. Gift med Marit. De fikk 5 barn. (Margits 5 x tippoldefar.) | Hestflått, Ole (I3004)
|
| 1661 | Hvor Per Ellevsen var fra vites ikke med sikkerhet, men det er sannsynlig at han kom fra Skaun da han tok over Nergård Fokset i 1662. Bruket hadde til da vært delt og han fikk samlet det igjen. Driveren før ham hadde dødd og enka satt igjen uten noen til å hjelpe seg. Hun var sengeliggende og levde i største armod. Kona til Per er ikke kjent, men de fikk 2 barn. I tillegg hadde de to fostersønner. Per overlot gården til sønnen Ellev i 1695. Det ser ut til at både Per og sønnen som tok over var gode drivere, for det er anført at begge satt "i bra velstand". | Fokset, Per Ellevsen (26417346)
|
| 1662 | Hvor Siri kom fra vites ikke, men sannsynlig var hun fra Skaun. Siri Olsdatter ble 100 år. | _____, Siri Olsdatter (I1390)
|
| 1663 | Høstad Søndre var den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag, som fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lettes enke, den ble fornyet 15. mars 1720. Sevald Andersen Bodsberg, f 1673, er den første fra min slekt på gården. Han fikk fornyet bygselbrevet fra Anna Kembler i 1723. Sevald kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. | Høstad, Sevald Pedersen (28910925)
|
| 1664 | I 1606 fikk Erik bygsel på gården Stornæve på 1 øre "i sin Jord" for 3 1/2 dlr. I 1634 bygslet han 12 marklag i Litlnæve sammen Anders Trotland. I 1619 måtte Erik betale ei bot for å ha "slagen og hoerdragen" Lars Åmot, som "schede paa en Søndag". | Stornæve, Erik (99386473)
|
| 1665 | I 1624 møter vi en Oluff som står for leilendingsskatten og i 1628 måtte han ut med 3 daler 9 skilling i ekstraskatt til opprettinga av den norske hær. Denne Oluff kan ikke være Roalds morfar fordi han var født ca. 1618 – og var bare 6 år i 1624. Hvis det er samme Oluff må det være oppgitt feil alder ved manntallet i 1664. I 1633 var det sannsynlig Roalds morfar, Oluff Ingebrigtsen (f ca. 1618), som var bruker på Løhre. Kona er ukjent (f 1616, d 1687), men kan være ronkjerringa Siri Løren. De var bønder på Løhre. Oluff møtte ved prestevalget i Støren i 1654. Ved koppskatten i 1645 har fullgårdsmannen følgende husstand over 15 år: Olle Løren, hans Høestrue, Estenn Løren, Ingebricht Løren, Siri Løren, Guri Løren, Guri jun Løren, og Elli Løren. Sønnene til Oluff som er nevnt ved koppskatten i 1645 må ha dødd ganske tidlig etter. Kvegskattelista 1657 viser at Olle måtte svare for 27 hester og naut, 2 geiter og 10 sauer. I manntallet 1664 står han med 46 år. Det er ikke nevnt sønner, men han har en dreng, Ingebrith Andersen, 22 år og en «knecht – soldat» Tøris Tørisen, 23 år. I manntallet 1665 står en sønn Ingebrigt Olsen, 8 år. I 1667 er gården utlagt Rytteraasæde». Skattene kunne være harde. I 1667 måtte Olle svare leidang med 18 mark smør og 1/2 våg mel. Det var samme leidang som i 1633/34 og 1734/36. Hardest står kontributionen 1660 da Olle som fullgårdsmann måtte punge ut med 12 1/2 daler 1 1/2 ort 6 skill. Datteren Siri som er nevnt i 1645 er mest sannsynlig den Siri som er gift med Hans Roaldsen Løhre (f ca. 1652, d 1719). Det skrives at Siris oppgitte alder (39 år) da hun døde i 1698 må være feil. Eller så må hun som er nevnt som «Høestrue» være ronkjerringa. Hvis det er riktig, hette hun også Siri som dattera. Uansett om det var mora eller dattera som var ronkjerring, har en av våre forfedre vært ei slik «klok» dame. | Løhre, Ole Ingebrigtsen (I3063)
|
| 1666 | I 1657 satt det en ny bruker i Fremstu på Bones, og det var Iver Pedersen Bones (f ca. 1628). Han skattet det året for 19 storfe, 6 geiter og 14 småfe da de krevde opp kvegskatten. Det var kvern på gården og det betalte Iver 6 skilling for i de tidene. I 1676 svarte han 5 1/2 mark smør og 11 merker mel i leding. Sønnen Peder Iversen, f 1656, d etter 1718, tok over Fremstu etter faren. Han var lensmann og bonde. Sønnen Ole Iversen, f 1661, d 1725, var bonde i Nordstu på Bones. | Bones, Iver Pedersen (I1115)
|
| 1667 | I 1673 dreiv «Anders Skitlein» gården Skjetlein Vestre på Leinstrand. Han var også postbonde, fordi kongeveien gikk forbi gården på den tiden. Han var leilending og gården var eid av Domkirken 3,5 øre, Hospitalet 0,5 spann 4 marklag, Byneset kirke 1 øre. Ved folketellingen i 1701 var Anders Bjørnsen 50 år og hadde sønnene: Anders 16 år (kom til Hegstad Søndre), John 9 år (kom til Solberg), Christen 3 år (overtok etter faren), Haagen 1 år (kom til Asgård). Av døtre skal Anders ha hatt: Brynhild f 1696 (gift med Bent Kattem), Karen f 1705 (gift med Elling Mortensen, overtok en del av Skjetlein Østre). Da Anders døde giftet enka seg II med Ole Sivertsen og han var leilending en stund på Skjetlein Vestre. I 1723 hadde Anders og Karens sønn, Christen Andersen, tatt over gården. Christen var postbonde som faren og dreiv hele gården til 1770. Han var gift med Kari Nilsdatter Kirkflå, barnløst ekteskap. De overlot gården til Christens brorsønn John. Skjetlein Vestre var den største av de to Skjetlein-gårdene. Det har vært ustabile geologiske forhold på gårdene, en stor del av nåværende (1957) dagflate er lagt opp ved leirras, og jorda er våtlendt. Skjetleinflatene ligger ikke mer enn førti, femti meter over havet. Det var to gårder der allerede i 1440. Det hørte kvernsted til gården. I 1723 var det anført om gården: «En husmann sår en skjeppe. En kvern 12 skilling. Kan nytte seg av sjøen. Ligger i solli, kornviss, god til eng, lettvunden, noe våtlendt. Tåler minste pålegg. Sår 1 tønne bygg, 12 tønner havre. Avler 140 lass høy. Har 4 hester, 10 kyr, 8 ungnaut, 8 sauer.» | Skjetlein, Anders Bjørnsen (88264149)
|
| 1668 | I 1771 var han bonde på Storhaugen, Haukdalen, Støren. Gift med Guri Rolfsdatter Sneen. | Øverøyen, Arnt Ingebrigtsen (82610252)
|
| 1669 | I 1793 var han husmann i Lien (Liadalen) på Hølonda. Audun giftet seg 14.04.1789 i Horg kirke med Anne Pedersdatter Krogstad, f 1767, fra Innistu' Krogstad, Horg. Anne døde på Hølonda i 1849. Audun døde 60 år gammel i 1822. | Hestflått, Audun Olsen (5341791)
|
| 1670 | I 1801 var hun tjenestejente på Fremstu Bones, Rognes. Død ugift på Bones. | Skjærli, Kjersti Jensdatter (69122437)
|
| 1671 | I 1801 var Ingebrigt 26 år og bodde i Brubakken som ugift tjener. I 1815 bodde Ingebrigt fortsatt i Brubakken, da som inderst. Ingebrigt giftet seg 8. juli 1816 i Budal kirke med Marit Olsdatter Moen, f 1774, d 14.02.1848. Hun var fra Sør-Moen i Budal. De var nyryddere og bygslere på Sætermoen i Budalen (gård 188–01). De var uten barn, og tok til seg Arnt Johnsen Bonesbro (Solem) som sytning. Han tok over gården etter at Ingebrigt døde. | Hestflått, Ingebrigt Olsen (28807958)
|
| 1672 | I 1827 fikk Jacob en sønn, Elias Jakobsen, med Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. | Anne Gulliksdatter (49455368)
|
| 1673 | I 1920 var Aslak 7 år og bodde hjemme hos foreldrene på Mo i Førde hvor faren var jordbruksskolestyrer og mora husmor. Foreldrene var Sivert Haaland, f 18.10.1877 i Kyrkjebø d 1935, og Gina Haaland, f Relling 30.04.1877 i Norddalen, Sunnmøre, d 1933. Aslak hadde en bror, Torberg f 04.10.1915, d 1945, og 2 søstre Asbjjørg f 13.04.1916, d 2009, og Sigrid f 18.05.1919, d 2016. | Haaland, Aslak (11864772)
|
| 1674 | I avgangslisten i kirkeboka for Strinda i 1833 er han oppført som "Ole Olsen Hestflot eller Krogstad", 47 år gammel gårdmannssønn, tjenestekarl og inderst. | Hestflått, Ole Olsen (24405563)
|
| 1675 | I avisen Grand Forks Herald, 26.09 1915, ble det kunngjort at: Mr. Carl Hanson of White Earth, N.D., and Miss Sena Garnes of Powers Lake, N.D., were united in marriage. They will make their future home at White Earth. | Familie: Karl Marius Hansen Søpstad / Hansine Olsdatter Garnes (23959624)
|
| 1676 | I Buvikboka, del 1, s 121 nevnes en Villik som bruker på Saltnes i Buvika fra 1655–90. Det er sannsynlig at han var Dordis far, f 1624, d 1680. men det er ikke nevnt andre barn enn Dordi Villiksdatter Saltnes, f 1656, d 12.1741. | Saltnes, Dordi Villiksdatter (40331064)
|
| 1677 | I den søkbare versjonen på Digitalarkivet er Ingeborg født i 1814. Dette må være feil avskrift fra originalen. Det er ikke tilgang til den skannede originalen så jeg får ikke kontrollert det via nettet, men Ingeborg er innført på side 44a i kirkeboka. På denne siden er det fødte fra 1815 og ikke 1814. Dåpsdatoen 24.09.1815, som er en måned etter fødselen, rimer også med at hun er født i 1815. | Blåhammer, Ingeborg Olsdatter (I30)
|
| 1678 | I dødsfallannonsen i Adresseavisen 29.06.2016 er det nevnt en bror Rolf og ei søster Kari. | Holm, Gerd Lovise (22846079)
|
| 1679 | I folketellinga for 1900 i Soknedalen er familien registrert på Nyløkkja Øvre under Fossum i Soknedal. Registrert 6 barn, en datter (Gurine) og 5 sønner. En datter til registrert i folketellinga for 1910. | Vollum, Nils Olsen (I1107)
|
| 1680 | I folketellinga fra 1702 er Iver oppført sammen sine 2 brødre og sin far Baar Rastisen (høyre side under "Strömens fiord"): http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38466/72/ Søkbart manntall: http://norsk.nordreisavgs.net/lokhist/M ... 201702.pdf Iver og spesielt Baardsen er navn som var så lite brukte at han neppe kan ha hatt en navnebror i Kvænangen på samme tid, så det er temmelig sikkert at Baard Rastisen, født 1662, er hans far | Ravelsnes, Iver Baardsen (38893838)
|
| 1681 | I Folketellingen 1701 var det Ole Pedersen som hadde bygselen på Lillebudal. Han er nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette år var Ole borte fra listene. Det var hans bror, Ellev Pedersen, som tok over som leilending på Lillebudal. | Lillebudal, Ole Ellevsen (1592551)
|
| 1682 | I forhold med Ole Anfindsen Økdal, f 14.12.1835. Ole emigrerte til Quebec, Canada 11.05.1868. De fikk en datter Marit Olsdatter, f 07.10.1860 på Støren, d 16.04.1943 Menomonie, Wisconsin, USA. Marit emigrerte 17.05.1881 til Menomonie. Gift 05.07.1877 i Soknedal kirke med Haldor Knutsen Stenbro, f 15.04.1846. Bondefolk Nordstu' Stenbro i Soknedal. De fikk 2 barn Randi Haldorsdatter, f 23.03.1878, d 1916 og Erik Haldorsen, f 28.10.1880, d 09.07.1939 i Soknedal. | Moum, Kjersti Eriksdatter (I146)
|
| 1683 | I found this memorial on "Find a grave" https://www.findagrave.com/memorial/111251894/bernice-m-anderson Bernice Hanson Anderson, 92, from Palermo, died Wednesday, May 22, 2013 in a Stanley nursing home. Her funeral service will be Wednesday, May 29, 2013 at 2:00 p.m. at Faith Lutheran Church in Palermo. Visitation is Tuesday, May 28, from 10 a.m. to 5 p.m. at Springan Funeral Home, Stanley. Burial will be in Faith Lutheran Cemetery, Palermo. Bernice was born October 21, 1920, to Carl and Hansena (Garnes) Hanson in White Earth, ND. She was raised and attended school in White Earth. Bernice attended Jamestown College and Minot State Teacher's College. Her first teaching jobs were in Coteau and then in Stanley. She married Conrad Anderson in June of 1945 in Stanley. They made their home in Palermo where Connie was the depot agent and Bernice continued her teaching career in Stanley and Palermo. Connie died in 1994 and Bernice continued to live in Palermo until 2011 when she entered the Mountrail Bethel Home. Bernice was active in her community and church. She was church organist for 38 years and was active in the church ladies' group. Bernice was active in area historical societies, Stanley Retired Teachers Association and was a dedicated volunteer at Mountrail Bethel Home. She is survived by her sons, Mark (Ellena) Anderson, Palermo and Dean Anderson, Bismarck; daughter-in-law, Kathy Mork, Stanley; grandchildren: Aaron, Ben, Taylor, Brandon, Nicholas and Zachary; and great-grandchilren: Sean, Shelby and Cody. Bernice was preceded in death by her parents; husband, Connie; son, Milo; brothers, Ralph and Harry; and sister, LaVern. Springan Funeral Home | Hanson, Bernice (32120012)
|
| 1684 | I følge boka «Gard og grendeliv i Budalen» fra 1989 het hun «visstnok Kari», men på Dagfinn Refseths nettside hevdes det at det er mer sannsynlig at det var Anne (Ane). Anne døde i 1756, 90 år gammel. Noe som gjør dette sannsynlig er at hennes datter, Gjertrud, døpte sin første datter for Anne. Anne var gift med Ellev og de var brukere på Lillebudal fra 1718 til ca. 1725. | _____, Anne (I1168)
|
| 1685 | I følge Budalsboka (s 461) var Peder Iversen født på gården Bones i Støren, men opprinnelsen er usikker. Det er også en mulighet for at han kom fra Moen i Budalen. Det er ukjent hvem kona til Peder var. Da sønnen Iver ble døpt i 1705 skrev han seg for Peder Storrøsvold. Peders fødselsår er basert på at han var 72 år da han døde. Jeg finner mange med navnene Peder og Iver på Bones, men ikke «vår» Peder. Navnet (Iversen) tilsier at det er sannsynlig at han kan være en av sønnene til Iver Pedersen (f ca. 1628), bonde på Bones Fremstu. I Støren-boka (bind 2, s 110) er det kun nevnt to sønner av Iver, men det er ikke usannsynlig at han hadde flere barn som ikke er nevnt i boka. Det er heller ikke mulig å finne opplysninger om dette i kirkebøkene. Det finnes ikke tilgjengelige kirkebøker for Støren før 1690. Det er uvisst hva navnet på Peders kone var, men Peder og kona er stamfedre til ei slekt som lenge hadde tilhold på Storrøsæter. Også Peder fikk et ublidt besøk av en fiendetropp fra Armfeldts hær mot juletider 1718. Peder Iversen er nevnt som forarmet etter robberiet og fritatt for den «Påbudne Krigsskatt» i 1720. Fogderiets Matrikkel 1723 har denne vurderingen av Storrøsæter: «Er en ringe huusmandsplatz som for fôrets og Qvægs opfostring bruges. Skaug til huusfornødenhed. Sætter i hiemrøst og maadelig boemarch. Saaer intet». Men når det også skattes 6 skill. for en «flom qværn» tyder det på at kornet lykkes i gode år. Der som ellers i gård og grend var det en redusert buskap på denne tid, om det skyldes krig eller mislige åringer. Det er 3 storfe, 1 ungnaut og 7 sauer. Det er da en avfelling på 2 marklag. Peder Iversen var også en av de mange som kom med krav til participanter etter gruvetida. Det var på 14 Courantdaler for tilførsel av trekol og sætteved. En har viten om fire livsarvinger etter denne Peder Iversen Sorrøsvold: Iver, f 1705, d 1772, tok over gården etter foreldrene. Ragnhild f 1706, d 1755, gift 1730 i Støren kirke med Audun Larsen, bondefolk i Nord-Enlien. Lars (Lauritz), gift i Soknedal 1733 med Ingeborg Rasmusdatter Røe, bondefolk på Røe i Soknedal. John, ukjent fødeår, gift med Berit (Berethe) Svendsdatter Storbudal. | Bones Storrøsvold, Peder Iversen (I2952)
|
| 1686 | I følge Budalsboka døde Anders ung, men noe dødsfall er ikke funnet i kirkebøkene for Budal eller Støren. Han kan være den Anders Olsen, 30 år, som er oppført som ugift tjener på Østlyngen i Horg i folketellinga 1801. | Hestflått, Anders Olsen (56647674)
|
| 1687 | I følge Budalsboka kom Peder til Morset i Singsås, men i følge Singsåsboka 3, s. 144, var det Peder Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) som var gift med henne. Dette i følge merknad på Dagfinn Refseths slektssider. | Bakken, Peder Ellevsen (I3071)
|
| 1688 | I følge Budalsboka var han gift med Else Pedersdatter Vinsnes, men i følge Singsåsboka 2, s. 184 var det en annen med samme navn: Erik Ellevsen Øyen (Vilmannsøyen) som var gift med henne. | Bakken, Erik Ellevsen (I3069)
|
| 1689 | I følge Budalsboka var hun født i 17837 | Storbudal, Kari Larsdatter (I95)
|
| 1690 | I følge Bynesboka bind 1, s 278 ble Ingeborg gift I 1673 med Peder Olsen Haug, f ca. 1614 på Haug. Jeg har ikke noe årstall for når Ingeborg ble født, men det må tidligst ha vært etter 1740, fordi hennes far var født 1720. Så her må det ha vært stor aldersforskjell. Hennes brødre var født i 1659 og 1665. Ingeborg og mannen dreiv gården Fallan etter foreldrene fram til omkring 1697. Da tok hennes bror Sivert over bygselen. | Fallan, Ingeborg Larsdatter (94422481)
|
| 1691 | I følge Bynesboka II, s 75, ble Randi født på plassen Melhagen under Bosberg Vestre på Byneset. Men i følge forfatteren av bygdeboka, Arne Håbjørg, stemmer ikke disse opplysningene. Han mener at det er mer sannsynlig at Randi var født på Graneggen på Byneset og at foreldrene var Anders Andersen Graneggen, f 1717, d 1763 og Ingeborg Johansdatter Langørgen, f 1722 på Langørgen plass Langørghagen, d 1791 (Byneseboka III, s 186). Se også Esp (Bynesboka III, s 170). Foreldrene til Randi giftet seg i 1746 og fikk 5 barn og Randi var den yngste. Men Randis dødsår i Bynesboka er i følge forfatteren en trykkfeil, Randi døde i 1814 – ikke 1786. Randi var gift 3 ganger: Gift I 1791 med Lars Karlsen, f 1762 på Langørgen Øvre, Gudmundsgården, Byneset. Lars og Randi var bondefolk på Langørgen Øvre, Karlsgården da Lars døde i 1800. Lars og Randi fikk 2 barn: 1. Anne Larsdatter, f 1796, d 1808. 2. Anders Larsen, f 1800. Se også Vorset Kjelen plass. Gift i 1821 med Berit Olsdatter Rye, f 1806, d 1854. Gift II 1801 med Ole Olsen Rye, f 1756 på Rye, Byneset, d 1803. Ole og Randi var bondefolk på Rye da Ole døde i 1803. Ole og Randi fikk en datter: Ingeborg Olsdatter, f 1802, d 1804. Gift III 1806 med Anders Kristoffersen, f 1778 på Vorset, Byneset. Randi kom til Vorset da hun giftet seg med Anders og døde der i 1814. Ekteskapet var barnløst. Anders giftet seg på nytt da Randi døde. Han ble gift med Siri Pedersdatter Kvam, f ca. 1793 i Strinda, d 1859, og ble far til en barneflokk på 12 barn. Da Anders levde i sitt første ekteskap med Randi, gikk det godt med gårdsdriften og de hadde det bra økonomisk. Men i andre ekteskap havnet han i armod og stjal ei kvige. For det ble han dømt til slaveri for livstid og fikk tilnavnet "Slave-Anders". | Graneggen, Randi Andersdatter (I1502)
|
| 1692 | I følge dødsfallannonsen hadde hun 4 sønner: Stein, Arne, Tor og Geir. Sønnen Geir var død da hun døde, på Gravminner er det en Geir Bjøru som ble født og døde 19.03.1966. | Langland, Gurine (I1489)
|
| 1693 | I følge Frostaboka, gards-og slektshistorie, del 1 s. 59: Siri Brennestrøen hadde slemme hiksterier, så hardt somme tider at det nesten stod om livet, har gamle folk fortalt. Sjøl trudde hu at det var "småkallan", tussan eller nissan, som hadde sett påhenne denne plaga, fordi hun en gang hadde slått ut varmt vatn utn å spytte føre. Det var gamal vane å varsle "småfolka" ved å seie "tvi" så dei skulle kome seg unna. | Brennestrø, Siri Arntsdatter (I2115)
|
| 1694 | I følge hans Facebook-side bor han i dag (2022) i Trondheim, i 2014 bodde han på Gimse i Melhus kommune. | Søpstad, Ola Normann (78241689)
|
| 1695 | I følge kirkeboka ble Borghild født på Nyløkkja Nedre under Fossum i Soknedal. Hun ble døpt i Melhus kirke og fadderne var: «Husmand Nils O. Vollum af Soknedalen og hustru Gjertrud Arntsdatter, ungkarl Ingebrigt Nilsen Vollum, pige Ingeborg Nilsdatter Vollum, ungkarl Karl Hansen Søbstad og pige Oline Hansdatter Søbstad». Fadderne var Gurines foreldre og to søsken – og Alberts to søsken. I følge Borghilds dødsfallannonse i avisa Fremover i Narvik 04.10.1950 og mannens dødsfallannonse i samme avis onsdag 3. desember 1980 hadde de en sønn, Sverre Albert. I dødsfallannonsen fra 1980 går det fram at Sverre Albert var gift med Arnhild og de hadde barna Harald og Christian, som da er Borghild og mannens barnebarn. | Søpstad, Borghild (I1099)
|
| 1696 | I følge kirkeboka bodde familien i Øksfjord i 1785. I følge Folketellingen 1801 bodde de på Haukøy (Hugøen), han som bonde og gårdbruker, levde av jordbruk og fiskeri. | Haukøy, Klaus Reiersen (I177)
|
| 1697 | I følge kirkeboka for Støren (A01-4 s. 117) ble en Guri Folstad, 78 år, gravlagt 6. søndag etter påske (18. mai) 1738. | Folstad, Gjertrud Olsdatter (95499912)
|
| 1698 | I følge kirkeboka var Ole Mathias sin mor "Pige Martha Kristine Olsdatter Mark. Han er derfor en sønn faren fikk mens han var gift med sin kone, dvs. at Ole ble født utenfor ekteskap – og at faren hadde bedratt sin kone. I boka Bindal Gård og Grend 2, side 207, står Ole Mathias oppført som sønn av Peter og kona Hanna, men det stemmer ikke. | Mark, Ole Mathias Petersen (I1594)
|
| 1699 | I følge Koppskatten i 1645 var Steffen leilending på Vorset og bodde sammen sønn og kone. Kvegskatten i 1657 viser at Steffen hadde 3 hester, 15 kyr, 6 sauer, 3 geiter og 2 griser. I Landkommisjonens jordebok i 1661 finner vi fortsatt Steffen som oppsitter. I følge Prestemanntallet i 1664 bygslet han 3 spand, mens samme manntall i 1666 viser at han delte bygselen med sønnen Kjell, med 2 1/2 spand på Steffen og 1/2 spand på Kjell. Barn: 1. Anne Steffensdatter, f ca. 1630, d 1719. 2. Kjell Steffensen, f 1634, d 1718, tok over gården etter faren. 3. Lars Steffensen, f 1636, er nevnt som husmann i 1664. | Vorset, Steffen (I2486)
|
| 1700 | I følge manntallet i 1701 var Ellev Rasmusen alene som leilending på hele Graneggen. Ellev og Karen fikk 5 barn: 1. Rasmus, f ca. 1695. Se også Sagberget. Gift i 1725 med Ingeborg Sjursdatter Sagberg. 2. Peder, f 1699, d 1738 på Brå. 3. Jodda, f 1694, d 1776. Gift I i 1726 med Nils Eriksen Berg, f ca. 1679 på Berg Nilsstu Snille, d 1750. Gift II i 1755 med Ole Olsen Ristad, f 1726 på Ristad, d 1764 på Berg Nilsstu. 4. Peder, f 1705. d 1756 på Høstad. Gift i 1731 med Marit evaldsdatter Høstad, f 1702 på Høstad, d 1770. 5. Berit, f 1709, d 1726. | Graneggen, Ellev Rasmusen (91850288)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.