Høve-flokken

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 1,651 til 1,700 av 4,913

      «Forrige «1 ... 30 31 32 33 34 35 36 37 38 ... 99» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1651 Helle døde bare 10 år gammel Brendsel, Helle Sivertsdatter (I2242)
 
1652 Helmine Olava vokste opp på gården Mark på Bindalshalvøya.
Før hun giftet seg med Ole Mathias Pedersen i 1866 var hun taus hos Søren Sverdrup på Fiskerosen.
Helmine bodde midlertidig på Trælnes da hun døde av tarmslyng. Hjemsted var oppgitt til Sandnessjøen i Stamnes. Sannsynligvis bodde hun hos sønnen Henrik Kristian den siste tiden. 		Mark, Helmine Olava Petersdatter (I387)
 
1653 Helovise flyttet til Vardø i 1903.
 		Moen, Helovise Ingardine Margrete Olsdatter (I2006)
 
1654 Hembygdsföreningen i Hackås lät år 1978 resa en minnessten över riddaren Örjan Karlsson. En annan ättemedlem som avancerade till högfrälset var Örjans brorson biskopen Karl Jensen, Hamar, senare med tillnamnet Jemt.

Örjans son Karl Örjansson var väpnare. Han föddes omkring 1440 och dog 1484. En flisa av hans gravsten finns kvar i korabsidens golv i Hackås kyrka. Delar av vapnet och hjälmprydnaden kan urskiljas. Av Göran Pedersson i Hov får vi i ett brev ställt till Samuel Skunck 1675 veta att ”stora likstenen med Skunckewapn pågräfvet” redan då fanns på Hackås kyrkogård. Dess latinska inskrift löd i översättning: ”Här ligger Carolus Georgii, herre till Hov och Billsta, som avled 1434” (1474).

Namnet på Karl Örjanssons första hustru är ej känt. Makarnas son Örjan Karlsson föddes omkring 1470. ”Yrian i Hof” blev också han väpnare. Han gifte sig före 1529, men brudens namn är okänt. Fale Burman skrev omkring år 1800: ”Skuncken, som bodde på Hof i Hackås 1490, förde stor stat. När han stod brudgum i Hackås kyrka var rött kläde utbrett på vägen. Norske ståthållaren Vincenc Lunge skrev 1529 ett brev till Örjan och berömde hans förhållningssätt gentemot ärkebiskop Olofs försök att tvinga ståthållaren att överge länet samt tackade vidare för den goda förplägnad och allt gott som blev honom bevisat så han senast var i Jämtland.

Örjans son Peder Örjansson var född omkring 1515. Han var länsman i Hackås och benämns år 1546 också lagrättsman. Hustruns namn var Kirstin, enligt min källa sannolikt dotter till Nils Björnsson och hans hustru Sigrid i Enånger (X). Kristin ”levde enka” 1554 och hövitsmannen över Jämtland Jens Tillufsen Bielke ”tog henne och hennes barn i sitt hägn för deras gods och penningar i Hof”. 		Skancke, Örjan Karlsson (I731)
 
1655 Hennes barn før ekteskap, med Knut Arntsen Berg, f 1738 på Berg Knutstu, d 1763:
1) Knut, f 1763.
2) Karen gift i 1771 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen.
Karen Pedersdatter ble gift med enkemann Lars Jørgensen Langørgen i 1771 på Langørgen Nedre. 		Høstad, Karen Pedersdatter (1931696)
 
1656 Hennes foreldre giftet seg i Støren kirke 13.07.1868 og Ragnhild ble født i Budalen året etter. Men hennes mor døde i Budalen da Ragnhild var bare 3 år gammel, i 1873. Året etter giftet faren seg II og da bodde de i Orkdalen, Kvåle Øvre.
Ragnhild ble gift med Erik Ellevsen Svardal og de var bondefolk på Storrøsgjerdet i Støren.
Ragnhild og Erik fikk 7 barn. 		Moaløkken, Ragnhild Pedersdatter (I2885)
 
1657 Hennes foreldre var Iver Baardsen og Marit Nielsdatter. Bekreftet ved funnet av følgende skiftedokument (høyre side): http://arkivverket.no/URN:sk_read/25020/247/ .
I matrikkelen for 1723 er det opplysninger om Iver Baardsen på Rawelsnes: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39221/12/ (søkbar matrikkel: http://flowerpot.myftp.org/slekt/index27.html).
På side 85 i "Bjørklund, Ivar: Fjordfolket i Kvænangen" 1742 Morten på Söer Strömmen og Ivar på Ravelsnes: http://www.nb.no/nbsok/nb/0669f53c16829 ... d1338e1#95  		Ravelsnes, Marit Iversdatter (I3226)
 
1658 Henriette ble gift i 1896 med Alfred Mortensen og bodde i Nedre Dale, Sømna.
 		Moen, Henriette Petrine Olsdatter (I2008)
 
1659 Henrik Arntsen var gift I med Siri Johnsdatter Lefstad og II med Marit Knutsdatter Engan fra Børsa. Se Heggdalen. Kregnes Heggdal, Henrik Arntsen (6673046)
 
1660 Henrik dreiv handel i Kvænangen sammen broren Jørgen, først fra Valan og flyttet senere til Kviteberg. Henrik ble bare 42 år og broren døde også ung allerede året etter, bare 35 år gammel.
Henrik var gift med Olena Olsdatter. Da mannen og broren døde, ble hun alene med handelen og solgte jekta.
Olena fikk senere to sønner med en omreisende kvæn, Mikkel Larsen. Hun ble bøtelagt for denne omgangen. Sønnene Johannes og Hans Emaus slo seg opp som handelsmenn gjennom ulovlig spritsalg i Valan i Kvænangen. Spritsalget ga dem kapital til å kjøpe opp fisk og etterhvert komme i gang med handel. 		Stabrun, Henrik Jensen (11416407)
 
1661 Henrik drev gården Nergård Lefstad i Melhus sammen broren Halvar.
Halvar står oppført som bruker fra 1608 til 1657. Da skattet Halvar (Halldor) til dels som ødegårdsmann, men kopskatten 1645 var halvgårdsskatt for: Halvar, kona, Lars, Jens, Anne og Siri. I lange tider hadde Halvar en dreng som het Henrik, f ca. 1580, som levde ennå i 1665. Sønnen til drengen, John Henriksen, tok senere over bruket – så det er trolig at Halvar og Henrik var brødre. Halvar hadde også en sønn som het John, f ca. 1634, som i 1665 ble ført i mantallet som husmann.

Henrik var bruker i Nergård da han svarte kvegskatten 1657 av 20 storfe og hester og 8 småfe.
Tienda i matrikkelen 1667 ble satt på grunnlag av 8 melkkyr og ei avling på 12 tønner bygg og 24 tønner havre. Sannsynligbis hadde Henriks sønn, John Henriksen, tatt over gården da.

Tienda ble i 1712 svart av 7 1/2 tønner bygg og 25 tønner havre og 6 melkkyr.
Matrikkelen 1723 har 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, og 10 sauer i Nergård, og en utsæd på 1 tønne bygg og 6 tønner havre.

Allerede på 1600-tallet ble det betalt skatt for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte til Nergård, men hvor den sto, vet man ikke. I et skifte fra 1733 ble en bekkekvern nevnt, men den var da «til deels gammel og uduelig».

Skifte i 1712 etter sønnen til Henrik, kårmannen John Henriksen, viser at folket på Nergård ikke var blant de fattige. De var del av et sterkt ættesamfunn med solide økonomiske bånd. Da Esten Johnsen døde i 1735, etterlot han arvingene 167 daler – en betydelig sum på den tiden.

Karene på gården drev også med smiarbeid, og den jevne velstanden fortsatte under Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som hver tok over 1 øre og 18 marklag jord.

Under skiftet etter sønnesønnen til Henrik, Esten Jensen, sist i oktober 1735 ble det registrert 4 hester, 8 kyr (Spellros, Stjern, Dannemark, Gulldrippel, Eppelgås, Danseldokk, Rausid, Fagerlin), 3 kviger (Morlik, Ringøy, Sommarløv), 2 okser, 13 sauer og 2 griser. På låven fantes 9 t. bygg og 22 1/2 t. havre.

Tallene i matrikkelarbeidet synes å være nokså realistiske, i alle fall i dette tilfelle. Både for 1738 og 1745 ble tiendetalla oppgitt likt for hvert av de to Lefstad-brukene. I 1755 svarte oldebarnet til Hernik, Jens Estensen, tiende av 10 tønner bygg, 7 1/2 tønner halvbygg, 40 tønner havre og 6 melkkyr. I 1802 ble de krøttera bruket kunne fø, satt til 2–3 hester, 16 storfe og 20 sauer, og utsæden til 14 tønner korn.


Om gården Lefstad
Lefstad har alltid vært regnet som en god korngård, men i 1772 finner vi opplysninger om at det fantes mange sildegarn i Nergård – noe som viser at gården også drev fjordfiske.

Mellom Lefstad og nabogården Langørjan gikk både sognegrensen mellom Melhus og Buvika, og grensen mellom de administrative områdene Gauldalen og Strinda. Likevel hadde gårdene felles beite og skog, da utmarka deres lå i sameie.

Lefstad var delt i minst to bruk allerede i Aslak Bolts tid, omkring år 1430. Gården var da delt i to like deler: Oppigård og Nergård. Eiendomsforholdene var like på begge brukene.

Det gamle bostedet på Lefstad lå der husene i Framigård fremdeles står (pr 1975). De opprinnelige bruksnavnene var Oppigård og Ner(i)gård. Etter delingen av Nergård i 1812 ble husene på den ene halvparten flyttet til Gjerdet, som fikk sitt eget bruksnavn. Dermed gikk det gamle navnet Nergård ut av bruk.

Husene i Oppigård sto på det gamle tunet frem til omkring 1890, da de ble flyttet til de tuftene de står på i dag (pr 1975). Med dette ble det gamle fellestunet oppløst.

I Melhus finnes det bare fire gårder med endelsen -stad: Lefstad, Rofstad, Hermannstad og Hofstad. De tre førstnevnte er typiske eksempler på denne navneklassen, ved at de ligger i utkanten av eldre bosetninger. Melhus-bygda ble ryddet tidlig, og da -stad-gårdene ble etablert, var de sentrale områdene allerede tatt i bruk. Derfor ble ikke disse gårdene like dominerende som tilsvarende gårder i de yngre bygdene Skaun og Hølonda – i Melhus ble de i stedet liggende mer i utkanten.

Navnene på -stad-gårdene er som oftest dannet av et personnavn, og det gjelder også Lefstad. Mannsnavnet Leifr må være opphavet til navnet. At disse gårdene har fått navn etter enkeltpersoner, tyder på at de ble ryddet i en tid da enkeltmennesker sto sterkere, før ættesamfunnet ble helt dominerende. Dette kan ha skjedd i vikingtiden, da individualismen fikk større plass.

Gårdsnavnet uttales Læ’fstånn, med dativformen på Læfstim og genitivformen te Læffstå.

Krongodsparten i Nergård – som kun representerte løs landskyld – ble pantsatt til lagmann Cristoffer Caspersen Schøller, som omkring 1665 ble eier av den. Den siste i Schøller-slekten som eide parten, kammerjunker von Krogh, solgte den på 1780-tallet til rittmester Jacob von Motzfeldt og regimentskvartermester Halck.

Disse solgte i 1794 skjøte til Henriks tippoldebarn, bygselmannen Esten Jensen, for 24 daler. Men som på Oppigård hadde ikke denne handelen stor betydning, ettersom det ikke fulgte bygselrett med kjøpet. Den retten lå fortsatt hos soknepresten, som forvaltet kirkegodset.


Henrik og kona fikk 2 barn (som er kjent):
John Henriksen Lefstad, f 1632, d 1711. Tok over Nergård Lefstad etter sin far. Gift med Berit Estensdatter, f 1632, d før 1711. De fikk 4 barn.
Berit Henriksdatter Lefstad, f ca. 1635, d 1688. Gift med Arnt NIlsen Kregnes, f ca. 1630, d 1712. Bondefolk på Oppigård Kregnes på Melhus. De fikk 6 barn.
 		Lefstad, Henrik (I1077)
 
1662 Henrik Hansen var født ca. 1699 på Gildeskål prestegård. Han levde som handelsmann og jordeier på Valle i Gildeskål.
Han var gift to ganger, første gang med Dorthes Eriksdatter Blix, datter av stiftsskriver Erik Blix i Bodin, som døde i 1720. De fikk 4 sønner og en datter: Hans, Johan, Peder, Mathias og Maren.
Andre gang var han gift med en født Falck.
 		Bruun, Henrik Hansen (77984053)
 
1663 Henrik Henriksen var 39 år, bodde i Karvika i Kvænangen og var ungkar, da han giftet seg med enken Elen Henriksdatter sommeren 1930.
De fikk 3 barn. 		Henriksen, Henrik (I1766)
 
1664 Henrik Henriksen var bonde på Hætta gård i Enontekiö kommune i Finland.

Han hadde mange barn, bl.a.:
1. Henrik Henriksson (f ca. 1660–65, d 1743).
2. Hans Henriksson, han tok navnet Mörtberg og ble gjestgiver i Matarinki.
3. Mikkel Henriksson, (d 1731 i Karasjok. Flyttet til Alta ca. 1705. Bodde i Masi, Outakoski og Karasjok. Han ble først gift med Birgitte Juntesdatter, og senere med Aili Andersdatter Tornensis, f ca. 1695.
 		Rahtu Hætta, Henrik Henriksson Sr. (59577456)
 
1665 Henrik Henriksen var født på øya Skorpa i Kvænangen. Hans far, Henrik Mathisen, var "bonde og gaarbeboer, lever af jordbrug og fiskerie".

Henrik Henriksen giftet seg i 1838 med 18 år yngre Ellen Thomasdatter fra Sørstraumen i Kvænangen. De var gårdbrukere, leilendinger på Hjellnes i Kvænangen. I tillegg livnærte de seg av fiske.
Henrik var ute på fiske da han omkom under uvær på sjøen, 50 år gammel: "Stormvind kastede den Baad han førte, at da den nedfaldt, Knuste den hans Houved".

De fikk 5 barn. Da Henrik omkom på sjøen var barna små og kona ble alene om å forsørge familien. 		Hætta, Henrik Henriksen (I118)
 
1666 Henrik Kristian vokste opp på plassen Rævmoen i Røytvold, Bindalen.
Henrik og Nikoline bodde hos foreldrene til Henrik på Rævmoen i mange år etter at de giftet seg. Henriks far, Ole Mathias, tok over denne plassen rundt 1865. Henrik var innerst, dvs at familien leide hus uten jord og livnærte seg ved annet arbeid enn jordbruk. Som faren, livnærte også Henrik seg av sjøen som fisker. Da sønnen Konrad ble født i 1897 står Henrik oppført som fisker og kona Nikoline som husmor.
Ved folketellingen i 1900 bodde familien på Rævmoen hos Henriks foreldre som begge levde. Henrik står oppført med yrke sjømann (innenriksfart).
Ved folketellingen i 1910 hadde familien flyttet til gården Trøa ved Botnfjorden utenfor Sandnesjøen, tilhørende Alstahaug kommune (den gang Stamnes herred). De bodde fortsatt der ved folketellingen i 1920. Henriks yrke var da gårdbruker og hadde bierhverv som fartøyfører.
Datteren Ingrid Lusie ble konfirmert i Sandnessjøen i juli 1906, så familien hadde nok flyttet allerede da. Datteren Ragna Sigfrid ble døpt i Solstad kirke i Bindalen i 1901. Flyttingen til Botnfjorden skjedde derfor mellom 1901 og 1906.
Det ser ut til at Henrik fikk økonomiske problemer, for 2. mai 1911 ble det avholdt tvangsauksjon på gården Botn. I følge Helgelands Blad 14.03.1911, s 3, dreide det seg om et beløp på kr 123,50 (2023-kr: 9.430,-).
Det må ha ordnet seg for Henrik og familien for i Helgelands Blad 23. juni 1917, s 4, er det en oversikt over kommuneskatten for 1917–18. Der er det ei liste over skatteyterne og Henrik Moen står oppført med en formue på kr 4.625,- og ei inntekt på kr 1.894,- (2023-kr: 76.800,-). Han betalte kr 161,- i skatt til kommunen.
I følge follketellingen i 1920 har Henrik oppgitt at de hadde 6 barn, men bare 5 levde. Jeg har foreløpig ikke funnet opplysninger om barnet som døde. Tre av barna bodde hjemme i 1920: Lusie, Artur og Ragna.  		Moen, Henrik Kristian Olsen (I379)
 
1667 Henrik Larsson Rahtu (Hætta). Han var husbonde på Rahtu-Hætta gård i Matarinki. Stedet kalles for Øvertorneå idag.

Han hadde fiskeretten i Aunisjärvi, Enontekis, og var trolig født i Lumijoki i Østerbotten, der slekten Rahtu var en av de rikeste birkarlslektene på 1500-tallet. Nevnt mellom 1539–79.

I Erik Wahlbergs avhandling «Birkarlar och birkarlaslåkter», trykt i «Tornedalica» 1962, skriver han side 87: «År 1549 bötade Henrik Larsson (Hetta-grenens stamfader) en mark för olovligt fiske i Lappmarken. År 1559 finnes han bland birkarlane». Han skriver ellers ikke mer om slektsforbindelsene, men på side 36 i «Norrbotten» 1955, skriver Wahlberg bl.a. om slektsnavnet Hetta i Matarinki grend i Övertorneå sokn: «Hemmanet Hetta, nuvarande nr. 4 Rantahetta och nr. 5 Mäkihetta, var ett birkarlahemman.»

Ifølge opplysninger som foreligger på internett fra Kjell Maki og Erik Kuoksu, er de eldre ledd slik som de er oppført her.

Barn som er kjent:
Nils Henriksson Rahtu (Hetta).
 		Rahtu, Henrik Larsson (8870716)
 
1668 Henrik Mathiasen var født i Trondheim i 1661. Han var overtollkontrollør i Trondheim fra 1710 etter først å ha vært tollbetjent fra 1698 etter avgåtte Jens Herlov Krabbe.
Henrik var gift med Bereth Jakobsdatter Lange, død 21.04.1732. Hun var datter av Jakob Lange.

Henrik og Bereth fikk to døtre:
1. Karen Henriksdatter, gift i Domkirken 27.04.1718 med Anders Keilinghausen (Kulinhausen), prest i Luterske menighet i Dublin.Karen døde antagelig i England.
2. Sophie Henriksdatter ble gift i Domkirken 26.06.1713 med Peder Rocher, renteskriver, døde i København.
Det mangler kjennskap til døtrenes etterslekt.
 		Bruun, Henrik Mathiasen (I3125)
 
1669 Henrik Mathisen var født i Kautokeino.
Hans mor var datter til presten Tornensis som var «Lappalaistuneid». Det er finsk og kan oversettes til lappifisert, dvs at han hadde tatt til seg samisk (lappisk) kultur, språk, tradisjoner og levesett.
Henrik sin far, Mats Henriksson, kom fra Finland. Han var en tid kirketjener hos Britas far. Mats er opphavet til Hættas samiske gren i Kautokeino selv om Mats ikke var av samisk avstamning. Han ble omtalt som kvæn fordi han kom fra Finland.

Henrik Mathisen giftet seg i 1794 i Skjervøy prestegjeld med Anna Josefsdatter fra Kjøllefjord.

Henrik og Anna må ha etablert seg i Kjøllefjord for året etter de giftet seg fikk de en sønn, Mattis, og foreldrenes boplass var oppgitt til Kjøllefjord.

De flyttet fra Kjøllefjord for ved folketelling 1801 for Skjervøy prestegjeld bodde Henrik og kona Anna på øya Skorpa i Kvænangen: Husbond Henrik Mathisen 44 år, f ca. 1757, "bonde og gaarbeboer, lever af jordbrug og fiskerie". Sammen med han bodde kona Anna Josefsdatter 30 år, f ca. 1771, sønnen Mattis, 5 år, datteren Ellen, 1 år, og et pleiebarn Regina Olsdatter, 7 år.

Henrik Mathisen og Anna Josefsdatter fikk 5 barn:
Josef Henriksen Hætta.
Mattis Henriksen Hætta.
Henrik Henriksen Hætta, "Henrich", f 1801, d 1851. Gift med Ellen Thomasdatter, f 1817.
Ellen Henriksdatter Hætta.
Birret Henriksdatter Hætta.
 		Hætta, Henrik Mathisen (88563136)
 
1670 Henrik Nilsson Hætta var husbonde 1610–60 på gården Hætta og hadde flere barn. De som er kjent er sønnene Henrik og Matts, og svigersønnen Matts Henriksson Piekko. Det foreligger ikke spesielle opplysninger om sønnen Matts.

Fil. doktor Erik Wahlberg har tatt fram følgende historikk om Hættas slekt:

Hettasläkten är en gammal kainula- och birkarla släkt från Övertorneås Matarengi. Den är från Kuivakangas (Rahtulanpäästä), och en gren från Rahtussläkt. Släktens stamfader anses vara birkarlen Hendrik Larsson Hettaa.

I den nordväst-sockens handlingar står det att till Hettas hemman hörde Ounasjärvi och Vuontisjärvi med kringliggande områden, för vilka de betalat skatt åtminstone från 1553. Från det året börjar nordväst-socknens jordeböcker och handlingar föras.

Den allra äldsta äganderättshandlingarna verkar ha tecknats om jaktmarker och fiskevatten.
 		Rahtu Hætta, Henrik Nilsson (33738134)
 
1671 Henrik Thomasen Qvæn var født i 1688 i Torne, Lappmark i Nord-Sverige. Henrik var sannsynligvis en av de 4 første kvæn-familiene som trakk nordover pga "Hungers Nød" i hjemtraktene.
Henrik var godt over 50 år da han og familien ble skysset over til Kvænangen av reindriftssamene under vårflyttingen i 1743.
Henrik og eldste sønnen Thomas slo seg ned i Lillestrømmen. Stedet ble hetende Virranmokka på finsk, og var ikke noe dårlig valg. I Strømmen var det godt kobbeveide (sel) og muligheter både for nisefangst og fiske, særlig etter sei. På grunn av Kvænangselva var det også godt laksefiske. Ressurser som dette må også ha utgjort en viktig del av næringsgrunnlaget for finnerydningen Årøya, som lå like utenfor Lillestrømmen.
Skiftet etter Henrik i 1776 viser at han utnyttet rettighetene i Lillestrømmen. Han etterlot seg 3 laksegarn, 3 småseigarn, 2 nisegarn og 1 sildegarn.

Henrik og Ane fikk 4 barn:
Thomas Henriksen
Beret Henriksdatter
Elen Henriksdatter
Ole Henriksen 		Lillestrømmen, Henrik Thomasen (Qvæn) (4011944)
 
1672 Henrik tok over halvparten av Oppstu på Folstad da broren Jens døde i 1765. Den andre halvparten overtok han da mora Marit døde i 1769.

Henrik var skrivekyndig og heller ikke redd for å kaste seg opp i en debatt. Da Mikkel Gylland skulle bli lensmann var også Henrik med som konkurrent, men han nådde ikke opp. 		Folstad, Henrik Jensen III (I565)
 
1673 Henrik, f 05.08.1805, døpt 28.07.1805 Karvik, Henrik Johannesen (81696159)
 
1674 Henrik, f ca. 1687, d 1763, tok over bruket etter faren, men gikk fra bruket i 1727 og levde i stor fattigdom. Blind ble han også. Gift I med Ingrid Steffensdatter Solstad fra Me-Solstad, død før 1719. Gift II med ? Krokstad, Henrik Andersen (93706865)
 
1675 Herman jr. ble født på Steinkjer 30.09.1919 og døpt 02.11.1919. Foreldrene bodde da i Kongens gate 123, Steinkjer. Faren var oppført som "Chauffør" Herman Værnes og mora som hustru Astrid, født Vikan. Faddere var H. M. Kvam og hustru Signy, Johan Vikan og hustru Anna (Hermans morfar og mormor).
Herman giftet seg med Gunvor Midjo 8. august 1941. Bryllupet ble holdt på Steinkjer ble det kunngjort i avisa Nordtrøndelag og Inntrøndelagen 05.08.1941, s 2.
Da Herman fylte 50 år står han oppført med adresse Kongens gt. 4 i Steinkjer (Arbeider-Avisa 30.09.1969, s 10).
I 1973 kjøpte Herman og Gunvor en eiendommen Håkkadalen 11 på Steinkjer for kr 70.000,-. Selgere var Svein Frøseth, Gunnar Frøseth, Kjell Frøseth, Liv Lian og Marit Graftås. (Trønder-Avisa 05.09.1973, s 8.)
De bodde der i 1974 da datteren Anne-Karin etterlyste en mistet gullring i Trønder-Avisa 22.06.1974, s 23, som hun hadde mistet på et interkretsstevne på Beitstad stadion 12.06.
I kilden "Dødsfall i Norge" finner jeg at Herman Wærnes døde på Levanger 07.06.1987. Hans bostedskommune var Steinkjer. Kanskje døde han på Levanger sykehus?

I følge dødsannonse i Trønder-Avisa 10.06.1987 hadde Herman 3 barn: Roar Herman (gm Karin Bjørgvik), Eva-Britt (gm Petter Øverås) og Anne Karin (gm Ingemund Gullvåg). Han fikk også 5 barnebarn Ann Beate, Trine, Ingvild, Knut Herman og Gunvor Åse. I dødsannonsen er det også nevnt et oldebarn Camilla.

Info om Hermans barnebarn funnet på Facebook:
1. Ann Beate Wærnes Hegle: datter til Roar og Karin. Gift med Joost Hegle, bor i Trondheim. Hun er klesdesigner og driver/innehaver av Kamelones klesbutikk i Mellomveien 24E. Har gått på Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. Mor til Camilla Wærnes og bestemor til Oda og Ludvik.
2. Trine Wærnes Christiansen Elbanna: datter til Roar og Karin. I 2023 er hun bosatt på Stjørdal og er gift Elbanna i følge hennes Facebook-profil (Trine W Elbanna). Usikker på om hun har barn.
3. Ingvild Wærnes Gullvåg, f 14.11.1985: datter til Anne-Karin. Ingvild bor i Trondheim og har to barn.
4. Knut Herman Wærnes Øverås, f ca. 1988: Sønn til Eva-Britt Wærnes og Petter Østerås. Har profil på FB, men ingen personinfo delt.
5. Gunvor Åse Wærnes, f ca. 1989: Er sannsynligvis datter til Eva-Britt Wærnes. Har profil på FB, men ingen personinfo delt.

Info om Hermans oldebarn funnet på Facebook:
Camilla Wærnes: f ca 1986, har to barn Oda (f ca. 2017) og Ludvik (f ca. 2015) 		Wærnes, Herman Jr. (85793743)
 
1676 Herman kom til Vassås da han giftet seg med enka der.
De fikk 8 barn. Det var datteren Anne som tok over etter foreldrene. 		Vassås, Herman Arentsen (I1705)
 
1677 Herman Pedersen giftet seg 17.04.1725 i Hadsel kirke med Gjertrud Margrete Sofie Nilsdatter Brønlund.
Herman var en periode konstituert som fogd i Lofoten. Da fogden i Lofoten, Jacob Paulsen Rosenvinge, døde 10.07.1735 ble Herman Pedersen Randulf konstituert som fogd 06.08.1735. Han hadde stillingen fram til Andreas Brøgger ble utnevnt 14.11.1735 som ny fogd (kilde Vestvågøy historielag: https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/fogder_i_lofoten.htm).

Herman døde på reise fra Bergen til Nordland i 1744.

Herman og Gjertrud fikk 6 barn:
1. Gjertrud Dorthea Randulf, f 1730, d 1797. Gift med Jacob Nielsen Grønbech.
2. Nils Randulf.
3. Berithe Kirstine Randulf.
4. Peder Hermansen Randulf, f 1726, Emigrasjon 14.07.1775 Malmø, d 04.03.1776 København. Gravlagt 08.03.1776 København. Skifte 10.03.1778. Gift 12 juni 1760 med Anna Doberdine Rosted (f 16.01.1738, d 23.01.1772), datter av Birgitte Ellingsdatter Holst; NT. De fikk barna: Herman Pedersen Randulf f 1761, Peter Rosted Randulf f 1762, Birgitte Christine Randulf f 1763, Wilhelm Fredrik Randulf f 1764, Peter Nicolai Randulf f 1766, Elling Randulf f 1767, Anna Dobberdine Randulf f 1770.
5. Margrethe With Randulf, f 1727. Gift med Erich Bredahl Jensen Block (f 1723– ).
6. Sophie Randulf, f 1734, d 1781. Gift med Niels Herman Henriksen Celius Brønlund.

Kilder:
Byråsjef Wilhelm Lassens samlinger, Riksarkivet nr.38.
Hornemans Stamtavler. 		Randulf, Herman Pedersen (I3105)
 
1678 Hermod ble gift 1790 med Randi Larsdatter Rekstad, Sørgård i Skaun, f 1766, d 1849 på Vollan. De tok over halve bruket etter Hermods far og var bondefolk på Nordigård Myrin. Rø Myrin, Hermod Olsen (I1084)
 
1679 Hermod Gunnvald Berntsen født 29. mars 1941, Kvannås, Lenvik kommune, giftet seg 8. juli 1967 med Synnøve Eriksen.
Hermod døde 28. mai 2007, Kvannås. 		Berntsen, Hermod Gunnvald (441856)
 
1680 Hermod var født på gården Rø i Skaun og vokste opp der. Hans far døde da Hermod var bare 9 år så mora giftet seg på nytt. Først med Ola Olsen fra Skjellan i Skaun, men han døde bare 45 år gammel i 1705. Mora var tydelig om seg for omkring 1708 giftet hun seg på nytt. Denne gangen med John Klemmetsen fra Nergård Syrstad i Skaun. Han var bare 23 år (4 år yngre enn Hermod) da han stod brudgom med Eli som var omkring 53 år da. Heller ikke han ble gamle karen og døde knapt 35 år gammel, før 1719. Begge ekteskapene var barnløse.

Mora var da ca. 64 år og hadde overlevd 3 ekteskap – og det var på tide å gi over gården til sønnen Hermod som tok over i 1720. Hermod satt med gården fra 1720 til han døde i 1741. Da tok sønnen Endre Hermodsen over.

Hermod hadde to brødre som het Ola. En av disse brødrene fikk i 1703 et barn med Anne Gunnarsdatter, som hun drepte. Anne var fra Gjølme i Orkdalen. Hun ble dødsdømt og halshugd. Bare en av Ola-brødrene levde i 1724, da det var skifte etter mora Eli Olsdatter.

Mistet en sønn på sjøen
Sønnen Erik Hermodsen var på vei til byen i båt da han kullsegla utenfor Hangerskjæret 27. juni 1743 og druknet, 31 år gammel. Erik hadde giftet seg samme året og kona var gravid med deres sønn. Sønnen ble født senere på året og ble døpt Erik som sin far.


De hadde 11 barn:
1. Erik Hermodsen Rø, f ca. 1712, d 27.06.1743. Gift 1743 med Mari Pålsdatter By fra Oppigård. Erik var på vei til byen da han kullsegla utenfor Hangerskjæret og druknet. Barn: Erik Eriksen, f 1743 (oppkalt etter far sin), levde i 1749.
2. Eli Hermodsdatter Rø, f 1714. Gift med Ola Amundsen Melby, Nergård. De bodde i Ila.
3. Endre Hermodsen Rø, f ca. 1716, d 1751. Tok over gården etter foreldrene og var driver fra faren døde til han selv døde. Gift 1749 med Randi Olsdatter Skjellan, f ca. 1723, d 1807.
4. Siri Hermodsdatter Rø, f ca. 1720, d 1762. Gift med Angrim Angrimsen Lefstad. Se Svorkland.
5. Kari Hermodsdatter Rø, f ca. 1722, d 1802. Gift 1750 med Ola Ivarsen Nordland, f ca 1724. Ola tok over bygselen på gården Nordlandet etter faren.
6. Gjertrud Hermodsdatter Rø, f ca. 1725, d 1804. Gjertrud var gift med Ola Larsen Beset. Se Foksetbakken.
7. Ola Hermodsen d.e. Rø, f ca. 1726. Gift 1760 med Guru Evensdatter Melby, Nergård. De flyttet ut før 1763. Sønnen Hermod ble gift i Børsa 1802 med Marit Johnsdatter Kjerrem.
8. Rasmus Hermodsen Rø, f 1728, d 07.03.1788. Gift med Siri Andersdatter Kuvås. Se Kuvåsgrinda.
9. John Hermodsen Rø, f ca. 1730. John levde i 1749.
10. Marit Hermodsdatter Rø, f ca. 1732, d 1785. Gift med Halldor Evensen Liaeggen.
11. Ola Hermodsen d.y. Rø Myrin,K146 f ca. 1737, d 1811. Satt med Nordigård Myrin fra 1784–1796. Gift 1766 med Marit Olsdatter Skjervan, f 1743, d 1804.
 		Rø, Hermod Eriksen (I475)
 
1681 Herr Örjan Karlsson, den sköna man från en av Sveriges äldsta släktgårdar, Hov i Hackås, Jämtland. Den förste kände herren till Hov i Hackås var fadern Karl Pedersson, död år 1430.
Örjan, Jöns och Olof Karlsson utlöste år 1435 sin syster Kristin ur Hov i Hackås med 300 mark i pengar och lös egendom till ett värde av 50 mark. Andra gårdar blev vid samma tid värderade till mellan 12 och 40 mark, varför gården i Hof mer är att betrakta som ett gods. Det är ändå inte riktigt att tänka sig denna adelsätt som typiska godsägare utan mer som handelmän. De har fått sina inkomster genom att omsätta skinn och andra varor från jakt och fiske såväl i Trondheim som i Sverige.
I ett köpebrev av 1438-04-30 från änkan Rådgerd Kettilsdotter nämns den man som blivit mest känd av ätten Skancke, nämligen Örjan Karlsson. I brevet överlåter Rådgerd gården Hegled i Sunne till herr Ylian (kyrkoherde Örjan). Brevet uppräknar fem söner och mågar till Rådgerd, alla närvarande vid tillfället, nämligen Peder, Örjan, Erik, Jens och Olav. Örjan Karlsson är den förste infödde jämtske riddaren som vi känner. Han vapensköld bestod av ett sporrklätt ben. Denne Örjan var en typisk jämte på det viset, att han precis som sin hemprovins slets mellan olika regenter. Än var han den svenske kung Karl Knutssons (1408-1470) närmaste man och hövitsman i Jämtland. Än kastades han i fängelse och torterades av Kristian av Oldenburg (1426-1481), kung i Danmark 1449-1481 och i Sverige 1457-1464. Detta är förhistorien:
I ett morgongåvebrev av 1445-09-15 gav kung Kristoffer III av Bayern (1416-1448), svensk kung 1441-1448, åt sin unga drottning Dorotea bl. a. vårt Jämtland med allt vad därtill hör. Änkedrottning Dorotea (1430-1495) gifte sig sedan år 1449 enligt tidens sed med nye kungen på Danmarks tron, Kristian av Oldenburg. Men nu blandade sig den svenske kungen Karl Knutsson i leken. Det visade sig, att stormännen i sydnorge ville ha Kristian till kung, medan folket i Tröndelagen föredrog Karl Knutsson. Nu gällde det att handla snabbt. Med 500 man drog Karl Knutsson genom Värmland till Trondheim, där hanlät ärkebiskopen kröna sig 1449-11-20. Samtidigt dubbades femton nya riddare och en av dessa var Örjan Karlsson från Hov i Hackås. På återvägen till Sverige stannade kung Karl minst en vecka i Jämtland, troligen som gäst hos den nydubbade riddaren Örjan Karlsson. Men slaget var ingalunda vunnet med detta; de ledande i Norge höll på den danske kungen. Emellertid hade kung Karl Knutsson
År 1469 överlät Örjan halva sin gård till sonen Karl Örjansson och blev en så kallad sytningsman, han bodde kvar på gården enligt den tidens visa åldringsvård. Sonen Karl Örjansson, död år 1485, var en utomäktenskaplig son, som senare adopterades av Örjan. Två män vid tinget i Berg intygade att Karl Örjansson icke varit någon horeson.
I årsboken Jämten av år 1993 finns bilder av de så kallade skanckevapnen i Hackås kyrka; vapenskölden, en sporre, en balja för en så kallad landsknektsdolk samt ett slagsvärd med balja. I boken finns också en bild av en ljuskrona i Hackås kyrka, som bär Skanckarnas vapen, ett sporrklätt ben som hänger ned från den övre ringen. Ljuskronan antas vara skänkt till kyrkan av Örjan Karlsson. Allt detta kan man beskåda vid ett besök i Hackås kyrka.
Örjan Karlsson var död 1474; fru Margareta, hans änka, skänkte då en stor kopparkruka till Helga lekamens gille i Stockholm, vars medlem hon blev. 		Skancke, Örjan Karlsson (I735)
 
1682 Hilde Halvorsdatter vokste opp på gården Lyngen Svendstumoen i Horg.
Hun fikk en sønn, Severin, utenfor ekteskap i 1911. I følge kirkeboken er Petter Høve barnefaren.
Jeg har undersøkt dette nærmere og ved å sammenligne DNA-test av Severins sønn, Helge Lyngen, og meg, er det ikke så nært slektskap mellom oss. Dvs. at Petter tok på seg farskapet uten å være far.
I følge Helge Lyngen har han fått informasjon om at det kan være en Nils Mentsen Nordtømme fra Horg som er faren. Men dette er ikke bekreftet av noen og faren er en bevart hemmelighet.

Hilde giftet seg i 1921 med Peder Kristoffersen Aune (f 1884, d 1940) fra Flå. Peder tok over gården Aune søndre (Søraune) etter sine foreldre. Da Peder døde i 1940 tok Hilde over gården.
De fikk 3 barn. 		Lyngen, Hilde Halvorsdatter (I2145)
 
1683 Hildebrandt Arntsen var gårdbruker på Dyrvoll fra 1815, da han fikk skjøte på gården for 50 riksdlr.
Han var gift tre ganger. 		Dyrvoll, Hildebrand Arntsen (I669)
 
1684 History of George Bernard Hostland

George Bernard Hostland was born April 5, 1905, Washburn, Bayfield County, Wisconsin USA to Julius Hostland and Bertha Larson. His parents were both from South Trondelag Norway. His father, whose name was Julius Klemmetsen before he immigrated, made skis for a living. When he immigrated, he took on the name of Hostland after the name of the farm where he lived in Norway. Julius and Bertha were married July 11, 1896 in Washburn, USA. They had 5 children all born in Washburn; Ingrid, Lottie, Anna, George, and Peter. Bertha died June 13, 1911 in Washburn, so George had only a few memories of her; mother calling him in and giving him hot bread and butter to eat. His only other memory was going to her funeral. He also didn’t remember his youngest brother Peter at all who died at the age of 6 months of bronchitis. George said his dad was “a marvellous man, a very good man”. Julius’ children kept him from being too lonesome with his wife gone; he never remarried. The two oldest girls took over their

The family left Washburn when George was 5 years of age and moved to Michigan. They lived in a place called Woodside, which was about 2 to 3 miles out of Dollarbay, while Julius worked at Dupont Power Company as a nitric acid (salpetersyre) man. The children went to school in Dollarbay, George completing grade four there.

In the spring of 1916 they moved to Alderson, Alberta to live with Uncle Matt (Matheus) Hostland (paternal uncle). Julius homesteaded there but was then called away to Jopplin Missouri to work with nitrous acid again. The children were left in the care of Matt. He was gone about two years without the opportunity to see his children. He decided to quit and returned to Alderson and tried farming, but never raised a crop due to drought conditions. Matt’s land to the north of them had great crops in 1915 and 1916. George remembered working on the farm for only 6 months, with Anna being there as well. In 1918 he worked for CPR irrigation. Ingrid worked for a banker and Lottie for a doctor.

In 1918, George went to Brooks and followed the threshing crews, stooking grain from Moose Jaw and working his way north of Calgary to Didsbury or Olds. He loved this work; it was difficult but the people were nice. The following year he joined his father who was working in Calgary installing doors at the Banff Springs Hotel. Julius passed away in Calgary on the 10th of June, 1929. After his death, George moved to Medicine Hat and lived with his sister Lottie who had married Ernie Johnston. He and Ernie teased Lottie unmercifully, but she loved them both. George worked at the Medicine Hat Greenhouses for 13 years.

Lottie used to tell stories of George going to court Alma Dorothy Frey. He was afraid of her father (Gottfried Frey). If he answered the door George would ask if this was 1616 Bridge Street, pretending to have the wrong address. He married Alma on June 15, 1932. Three children were born while they lived in Medicine Hat; Lottie Jane (Dec 22, 1932), Morris Rodney (July 10 1934), and George Ernie (Oct 14, 1936).

It was difficult to make ends meet living in Medicine Hat. He was turned down by the armed forces because of his young family and his trade abilities, so George decided to find his fortune in B.C. He left his family and went to Vancouver to work in the shipyards. This lasted only a few months. He then moved to Powell River, arriving there at 3pm and he worked the graveyard shift that night. He commented that he was making BIG MONEY (56 cents/hr) at the paper mill of Macmillan Blowdell. He asked the boss how long he would have to be there to become a Grinder man. The boss asked if he would like to try it and he said, “Certainly”! Grinder men made 64 cents/hr throwing logs into the grinders which pressed it into pulp. It was hard work and a lot of people didn’t like it. His family joined him by Christmas time 1940, and they lived in Cranberry Lake, a subdivision of Powell River, where the children attended school. George stayed there for two years.

Their next move was to Vancouver where George worked for 9 months as a carpenter’s helper. George then found employment in Port Melon as a pipe fitter/steam fitter (the family stayed in Vancouver until he found a house). He also became a member of the Pacific Coast Militia Rangers. Their first home was a tar paper shack on the beach. George worked for the pipe line which ran right by their house. He rigged it up so the steam from the line heated their house. After the boss found out, he said since George had gone to all that work he could keep it, but soon others wanted it so they had to shut it off. They soon moved to “Tar Paper Alley” which was a step up. It was during this time that Kathleen Delight was born (Oct. 12, 1944). After a few years they moved to a duplex in a section of town called the Bremertons. The mill was bought by Sorg Paper Co. from the Vancouver Kraft Corporation. George worked there until they shut the mill down in 1949. He stayed there as the watchman until 1951 when it w
Between the time that George Jr. and Kathy was born, Alma had many miscarriages. According to George Sr., they lost two sets of twins. He said that if all their children had survived, they would have had ten. After Kathy was born, Alma was hospitalized for a nervous breakdown. She was in and out of the hospital for many years with mental illness. She eventually ended up permanently in the hospital until her death on Christmas Day, 1962. George was a loving husband. He was devoted to Alma and always honoured her memory. He said she was, is and always would be his only wife. So George had to try and raise his family and be the bread winner as well. A neighbour Betty Woods cared for Kathy from age 3 to 9 months. She was cared for by several other families until she eventually moved to Lethbridge, Alberta, to live with George’s sister Lottie.

One of George’s favourite hangouts (much to his wife’s dismay), was the Seaside Hotel and pub. George saw the Hotel burn down and rebuilt twice during his Port Melon stay. The last Hotel fire at Seaside, in 1958, saw the end of a lot of Hostland history. George and his son George were living in the Hotel at the time and they lost everything but their great memories. From there, George moved to Gibson’s Landing. He lived in two places before moving to the Kiwanis Lodge, where he lived out the rest of his years.

His daughter Lottie recalls getting a phone call from him once that he needed help. She found him in a chair, and she thought that he had had a heart attack. Lottie panicked. After calling an ambulance she started doing chest compressions. George said to her, “If I’m not dead yet, you’re going to kill me.” He was in the hospital for six weeks, and also had a few broken ribs to mend from Lottie’s first aid.

George was a very generous man, with his love and his material things. His children each thought they were his favourite child. He knew what quality time was. His daughter Lottie said of him at his funeral;
He was very sensitive to the needs of others and sympathized with the limitations of each person he knew. He touched everyone he met with good humour and a happy face. He was the candy man to the children, the good humour man to his friends, the confidant to those who needed a good listener, a Good Samaritan to the needy, and the music man to his family. He was a strong man in body and spirit. He had muscles that danced and a tender heart. He had a wonderful voice we will always be able to recall. It was a powerful voice but we never heard it roar. He used that voice in laughter and song. He understood its power to communicate soul to soul. He often reminded me to think about the words I sang and to be sincere about them. He was honest and believed in hard work. “Earn your pay and your hand won’t shake on pay day.” Pop was a born optimist. He found good in all things, all people, and all situations. Being an optimist he loved to gamble. He enjoyed the races and he loved playing cards. He was alw

In his elderly years George had shingles, which was extremely uncomfortable. He also had arthritis very badly. He rarely complained of his physical ailments. He welcomed the end of this life, talking of those he would meet with soon. Kathy recalled her last visit with him in the hospital. He woke up and said he hadn’t had a banana that day, and then burst into a rendition of “yes, I’ve got no bananas, I’ve got no bananas today.” He passed away in his sleep on 25 July, 1991.



Maralee’s Memories of her Grandpa Hostland:
(George Bernard Hostland)
My Grandpa lived on the Sunshine Coast in Gibsons, B.C. Living in Alberta, we only got to see him about once a year. How excited I was as a little girl waiting at the bus stop or airplane terminal for his arrival. I would strain on tip-toes to be the first to spot his tell-tale hat; he always wore one of those tweed “old man” hats whenever he went anywhere. He was a very tall man, even in his “shrinking” years. He had twinkling blue eyes and a hearty, booming laugh. He would always call my mom “Lottie Kathy” - My Mom’s name is Kathy, and her oldest sister is Lottie. He would always call her Lottie first, and then remember he was speaking to Kathy. He had abdominal muscles of steel, and would amaze my sister and I when he would thump himself as hard as he could on his stomach. He was missing part of two fingers on his left hand, which intrigued me. I would watch his deformed hand as he shuffled cards and patiently taught me to play crib. (Arthritis crippled his hand; removing his pointer
One thing I thought was remarkable about my grandpa was the way he handled life when my grandmother became ill. She was hospitalized for mental illness when my mother was just an infant. Grandpa tried his best to raise his family and provide for them at the same time. He would come home from a night shift of work and have breakfast waiting for the children when they woke up. My mother, who was 8 years younger than he next oldest sibling, had to go to foster homes during the day while he slept. Grandpa realized that this was not the best environment for my mother; being sent to different foster homes, some of which did not treat her very well. It was an extremely difficult decision, but he finally decided to send my mother to live with his childless sister, in Lethbridge Alberta. It was there that she heard about the Church of Jesus Christ of Latter Day Saints. I will always be grateful to him for making that decision, the result of which has given me the gift of the fullness of the gospel. And in retu


 		Hostland, George Bernhard (52724992)
 
1685 Hjemmedåp Nålelv Ravelsnes, Bernhard Olsen (I166)
 
1686 Hjemmedåp Johnsen, Bernhard Kornelius (70187564)
 
1687 Hjemmedåp Aminda Johanne Kristine Bernhardsdatter (I1775)
 
1688 Hjemmedåp Almar Bernhard Bernhardsen (I3150)
 
1689 Hjemmedåp Nålelv, Ole Olsen (I2639)
 
1690 Hjemmedåp Olsen, Hilmar Gerhard Bernhardsen (I3144)
 
1691 Hjemmedåp Olsen, Almar Bernhard Bernhardsen (I3146)
 
1692 Hjemmedåp utført av Ingver Johannessen.
Døde bare 2 mndr. gammel av mavekrampe. 		Olsen, Hilmar Gerhard Bernhardsen (I3144)
 
1693 Hjemmedøpt Beset, Kirsti Olsdatter (I291)
 
1694 Hjemmedøpt Aunøien, Magnar (I219)
 
1695 Hjemmedøpt Østvik Høstland, Peter Klemmetsen (30494677)
 
1696 Hjemmedøpt Aunøien, Martin (I220)
 
1697 Hjemmedøpt, stadfestet 03.08.1923 Olsen, Laila Marianne (I1790)
 
1698 Hjemmedøpt, stadfestet 04.07.1919 Olsen, Hildur Konstanse (I1788)
 
1699 Hjemmedøpt, stadfestet 05.08.1928 Olsen, Elisabeth (I26)
 
1700 Hjemmedøpt, stadfestet 05.08.1928 Olsen, Ragna Antonie (I1792)
 

      «Forrige «1 ... 30 31 32 33 34 35 36 37 38 ... 99» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.

Redigert av Per Otto Høve.