Høve-flokken

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 1,701 til 1,750 av 4,973

      «Forrige «1 ... 31 32 33 34 35 36 37 38 39 ... 100» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1701 Henrik, f ca. 1687, d 1763, tok over Nergård Krokstad etter faren, men gikk fra bruket i 1727 og levde i stor fattigdom. Blind ble han også.
Gift I med Ingrid Steffensdatter Solstad fra Me-Solstad, død før 1719.
Gift II med ? 		Krokstad, Henrik Andersen (93706865)
 
1702 Her er deler av teksten i bind 1, s. 16 i Bygdeboka for Soknedal omskrevet av ChatGPT til bokmål og gjort mer lettlest, samtidig som de historiske opplysningene er bevart:

Verken Aslak Bolt eller Olav Engelbrektsson nevner gården i sine jordebøker. Gården er heller ikke med i Sølvskatten fra 1520. Først i Skipsskatten fra 1557 finner vi gården omtalt, da Haldo på Skodenn er oppført med 1 daler i skatt.
I leidangslisten fra 1590 er Skain oppført med 4 mark smør og 8 mark mel. I 1607 betaler Lars Skadenn «2 skjepper korn» i tiende. Tre år senere, i 1610, betaler Lauritz 1 daler i leilendingsskatt, mens ødegårdsmannen Elling betaler 2 ort.
I listen over gårdsbygsel for 1613–1614 nevnes Joen Schaadden, som bygsler 1 øre i gården og betaler 4 daler i bygselavgift.
I 1620 er Oluff oppført i leidangslisten i stedet for Lauritz, sammen med Joenn. I leilendingsskatten for 1624 betaler Oluf Skadenn 1 daler og 1 ort. Året etter betaler en ødegårdsmann ved navn Oluff 2½ riksort i skatt.
I 1630 betaler Oluff 2 daler i leilendingsskatt, mens husmannen Oluff betaler 1 daler. Han var trolig kårkall på gården. I 1640 er Oluff oppført med en skatt på ½ daler.
Koppskattlisten fra 1645 viser at Olle på Skain var fullgårdsmann. Hver person over 15 år måtte betale 8 skilling i skatt. Olle skattet for følgende personer på gården:
* Olle Schaien
* hans hustru
* Olle Schaien (dreng i 1650)
* Anne Schaien
* Guri Schaien

Ødegårdsmannen Olle, trolig den samme som kårkallen, betalte 6 skilling per person for:
* Olle Schaien
* Marette Schaien
* Ingbricht

Olle på Schainn hadde en betydelig husdyrbestand i 1657. I kvegskatten dette året ble han skattlagt for «20 hester og naut, 10 geiter samt 20 sauer og svin».
Gården var krongods og fullgård fra 1645 til 1660. I denne perioden eide Hr. Anders Opdal 6 marklag i gården. Denne parten kom senere under Opdal prestebol.
I 1680 var Oluff død, og enken sto som bygselhaver. Gården var da utlagt som ryttergård. Ved avhendelsen i 1692 ble eiendomsforholdene endret. Kongen kom fra da av til å eie 2 øre i gården, mot tidligere 1 spann, mens Opdal prestebol satt igjen med 4 marklag mot tidligere 6 marklag.

Denne versjonen har et mer moderne og flytende språk, samtidig som den beholder det historiske innholdet og kildenes opplysninger. 		Skain, Oluf Olufsen (I1129)
 
1703 Herman jr. ble født på Steinkjer 30.09.1919 og døpt 02.11.1919. Foreldrene bodde da i Kongens gate 123, Steinkjer. Faren var oppført som "Chauffør" Herman Værnes og mora som hustru Astrid, født Vikan. Faddere var H. M. Kvam og hustru Signy, Johan Vikan og hustru Anna (Hermans morfar og mormor).
Herman giftet seg med Gunvor Midjo 8. august 1941. Bryllupet ble holdt på Steinkjer ble det kunngjort i avisa Nordtrøndelag og Inntrøndelagen 05.08.1941, s 2.
Da Herman fylte 50 år står han oppført med adresse Kongens gt. 4 i Steinkjer (Arbeider-Avisa 30.09.1969, s 10).
I 1973 kjøpte Herman og Gunvor en eiendommen Håkkadalen 11 på Steinkjer for kr 70.000,-. Selgere var Svein Frøseth, Gunnar Frøseth, Kjell Frøseth, Liv Lian og Marit Graftås. (Trønder-Avisa 05.09.1973, s 8.)
De bodde der i 1974 da datteren Anne-Karin etterlyste en mistet gullring i Trønder-Avisa 22.06.1974, s 23, som hun hadde mistet på et interkretsstevne på Beitstad stadion 12.06.
I kilden "Dødsfall i Norge" finner jeg at Herman Wærnes døde på Levanger 07.06.1987. Hans bostedskommune var Steinkjer. Kanskje døde han på Levanger sykehus?

I følge dødsannonse i Trønder-Avisa 10.06.1987 hadde Herman 3 barn: Roar Herman (gm Karin Bjørgvik), Eva-Britt (gm Petter Øverås) og Anne Karin (gm Ingemund Gullvåg). Han fikk også 5 barnebarn Ann Beate, Trine, Ingvild, Knut Herman og Gunvor Åse. I dødsannonsen er det også nevnt et oldebarn Camilla.

Info om Hermans barnebarn funnet på Facebook:
1. Ann Beate Wærnes Hegle: datter til Roar og Karin. Gift med Joost Hegle, bor i Trondheim. Hun er klesdesigner og driver/innehaver av Kamelones klesbutikk i Mellomveien 24E. Har gått på Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve. Mor til Camilla Wærnes og bestemor til Oda og Ludvik.
2. Trine Wærnes Christiansen Elbanna: datter til Roar og Karin. I 2023 er hun bosatt på Stjørdal og er gift Elbanna i følge hennes Facebook-profil (Trine W Elbanna). Usikker på om hun har barn.
3. Ingvild Wærnes Gullvåg, f 14.11.1985: datter til Anne-Karin. Ingvild bor i Trondheim og har to barn.
4. Knut Herman Wærnes Øverås, f ca. 1988: Sønn til Eva-Britt Wærnes og Petter Østerås. Har profil på FB, men ingen personinfo delt.
5. Gunvor Åse Wærnes, f ca. 1989: Er sannsynligvis datter til Eva-Britt Wærnes. Har profil på FB, men ingen personinfo delt.

Info om Hermans oldebarn funnet på Facebook:
Camilla Wærnes: f ca 1986, har to barn Oda (f ca. 2017) og Ludvik (f ca. 2015) 		Wærnes, Herman Jr. (85793743)
 
1704 Herman kom til Vassås da han giftet seg med enka der.
De fikk 8 barn. Det var datteren Anne som tok over etter foreldrene. 		Vassås, Herman Arentsen (I1705)
 
1705 Herman Pedersen giftet seg 17.04.1725 i Hadsel kirke med Gjertrud Margrete Sofie Nilsdatter Brønlund.
Herman var en periode konstituert som fogd i Lofoten. Da fogden i Lofoten, Jacob Paulsen Rosenvinge, døde 10.07.1735 ble Herman Pedersen Randulf konstituert som fogd 06.08.1735. Han hadde stillingen fram til Andreas Brøgger ble utnevnt 14.11.1735 som ny fogd (kilde Vestvågøy historielag: https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/fogder_i_lofoten.htm).

Herman døde på reise fra Bergen til Nordland i 1744.

Herman og Gjertrud fikk 6 barn:
1. Gjertrud Dorthea Randulf, f 1730, d 1797. Gift med Jacob Nielsen Grønbech.
2. Nils Randulf.
3. Berithe Kirstine Randulf.
4. Peder Hermansen Randulf, f 1726, Emigrasjon 14.07.1775 Malmø, d 04.03.1776 København. Gravlagt 08.03.1776 København. Skifte 10.03.1778. Gift 12 juni 1760 med Anna Doberdine Rosted (f 16.01.1738, d 23.01.1772), datter av Birgitte Ellingsdatter Holst; NT. De fikk barna: Herman Pedersen Randulf f 1761, Peter Rosted Randulf f 1762, Birgitte Christine Randulf f 1763, Wilhelm Fredrik Randulf f 1764, Peter Nicolai Randulf f 1766, Elling Randulf f 1767, Anna Dobberdine Randulf f 1770.
5. Margrethe With Randulf, f 1727. Gift med Erich Bredahl Jensen Block (f 1723– ).
6. Sophie Randulf, f 1734, d 1781. Gift med Niels Herman Henriksen Celius Brønlund.

Kilder:
Byråsjef Wilhelm Lassens samlinger, Riksarkivet nr.38.
Hornemans Stamtavler. 		Randulf, Herman Pedersen (I3105)
 
1706 Hermod ble gift 1790 med Randi Larsdatter Rekstad, Sørgård i Skaun, f 1766, d 1849 på Vollan. De tok over halve bruket etter Hermods far og var bondefolk på Nordigård Myrin. Rø Myrin, Hermod Olsen (I1084)
 
1707 Hermod Gunnvald Berntsen født 29. mars 1941, Kvannås, Lenvik kommune, giftet seg 8. juli 1967 med Synnøve Eriksen.
Hermod døde 28. mai 2007, Kvannås. 		Berntsen, Hermod Gunnvald (441856)
 
1708 Hermod var født på gården Rø i Skaun og vokste opp der. Hans far døde da Hermod var bare 9 år så mora giftet seg på nytt. Først med Ola Olsen fra Skjellan i Skaun, men han døde bare 45 år gammel i 1705. Mora var tydelig om seg for omkring 1708 giftet hun seg på nytt. Denne gangen med John Klemmetsen fra Nergård Syrstad i Skaun. Han var bare 23 år (4 år yngre enn Hermod) da han stod brudgom med Eli som var omkring 53 år da. Heller ikke han ble gamle karen og døde knapt 35 år gammel, før 1719. Begge ekteskapene var barnløse.

Mora var da ca. 64 år og hadde overlevd 3 ekteskap – og det var på tide å gi over gården til sønnen Hermod som tok over i 1720. Hermod satt med gården fra 1720 til han døde i 1741. Da tok sønnen Endre Hermodsen over.

Hermod hadde to brødre som het Ola. En av disse brødrene fikk i 1703 et barn med Anne Gunnarsdatter, som hun drepte. Anne var fra Gjølme i Orkdalen. Hun ble dødsdømt og halshugd. Bare en av Ola-brødrene levde i 1724, da det var skifte etter mora Eli Olsdatter.

Mistet en sønn på sjøen
Sønnen Erik Hermodsen var på vei til byen i båt da han kullsegla utenfor Hangerskjæret 27. juni 1743 og druknet, 31 år gammel. Erik hadde giftet seg samme året og kona var gravid med deres sønn. Sønnen ble født senere på året og ble døpt Erik som sin far.


De hadde 11 barn:
1. Erik Hermodsen Rø, f ca. 1712, d 27.06.1743. Gift 1743 med Mari Pålsdatter By fra Oppigård. Erik var på vei til byen da han kullsegla utenfor Hangerskjæret og druknet. Barn: Erik Eriksen, f 1743 (oppkalt etter far sin), levde i 1749.
2. Eli Hermodsdatter Rø, f 1714. Gift med Ola Amundsen Melby, Nergård. De bodde i Ila.
3. Endre Hermodsen Rø, f ca. 1716, d 1751. Tok over gården etter foreldrene og var driver fra faren døde til han selv døde. Gift 1749 med Randi Olsdatter Skjellan, f ca. 1723, d 1807.
4. Siri Hermodsdatter Rø, f ca. 1720, d 1762. Gift med Angrim Angrimsen Lefstad. Se Svorkland.
5. Kari Hermodsdatter Rø, f ca. 1722, d 1802. Gift 1750 med Ola Ivarsen Nordland, f ca 1724. Ola tok over bygselen på gården Nordlandet etter faren.
6. Gjertrud Hermodsdatter Rø, f ca. 1725, d 1804. Gjertrud var gift med Ola Larsen Beset. Se Foksetbakken.
7. Ola Hermodsen d.e. Rø, f ca. 1726. Gift 1760 med Guru Evensdatter Melby, Nergård. De flyttet ut før 1763. Sønnen Hermod ble gift i Børsa 1802 med Marit Johnsdatter Kjerrem.
8. Rasmus Hermodsen Rø, f 1728, d 07.03.1788. Gift med Siri Andersdatter Kuvås. Se Kuvåsgrinda.
9. John Hermodsen Rø, f ca. 1730. John levde i 1749.
10. Marit Hermodsdatter Rø, f ca. 1732, d 1785. Gift med Halldor Evensen Liaeggen.
11. Ola Hermodsen d.y. Rø Myrin,K146 f ca. 1737, d 1811. Satt med Nordigård Myrin fra 1784–1796. Gift 1766 med Marit Olsdatter Skjervan, f 1743, d 1804.
 		Rø, Hermod Eriksen (I475)
 
1709 Herr Örjan Karlsson, den sköna man från en av Sveriges äldsta släktgårdar, Hov i Hackås, Jämtland. Den förste kände herren till Hov i Hackås var fadern Karl Pedersson, död år 1430.
Örjan, Jöns och Olof Karlsson utlöste år 1435 sin syster Kristin ur Hov i Hackås med 300 mark i pengar och lös egendom till ett värde av 50 mark. Andra gårdar blev vid samma tid värderade till mellan 12 och 40 mark, varför gården i Hof mer är att betrakta som ett gods. Det är ändå inte riktigt att tänka sig denna adelsätt som typiska godsägare utan mer som handelmän. De har fått sina inkomster genom att omsätta skinn och andra varor från jakt och fiske såväl i Trondheim som i Sverige.
I ett köpebrev av 1438-04-30 från änkan Rådgerd Kettilsdotter nämns den man som blivit mest känd av ätten Skancke, nämligen Örjan Karlsson. I brevet överlåter Rådgerd gården Hegled i Sunne till herr Ylian (kyrkoherde Örjan). Brevet uppräknar fem söner och mågar till Rådgerd, alla närvarande vid tillfället, nämligen Peder, Örjan, Erik, Jens och Olav. Örjan Karlsson är den förste infödde jämtske riddaren som vi känner. Han vapensköld bestod av ett sporrklätt ben. Denne Örjan var en typisk jämte på det viset, att han precis som sin hemprovins slets mellan olika regenter. Än var han den svenske kung Karl Knutssons (1408-1470) närmaste man och hövitsman i Jämtland. Än kastades han i fängelse och torterades av Kristian av Oldenburg (1426-1481), kung i Danmark 1449-1481 och i Sverige 1457-1464. Detta är förhistorien:
I ett morgongåvebrev av 1445-09-15 gav kung Kristoffer III av Bayern (1416-1448), svensk kung 1441-1448, åt sin unga drottning Dorotea bl. a. vårt Jämtland med allt vad därtill hör. Änkedrottning Dorotea (1430-1495) gifte sig sedan år 1449 enligt tidens sed med nye kungen på Danmarks tron, Kristian av Oldenburg. Men nu blandade sig den svenske kungen Karl Knutsson i leken. Det visade sig, att stormännen i sydnorge ville ha Kristian till kung, medan folket i Tröndelagen föredrog Karl Knutsson. Nu gällde det att handla snabbt. Med 500 man drog Karl Knutsson genom Värmland till Trondheim, där hanlät ärkebiskopen kröna sig 1449-11-20. Samtidigt dubbades femton nya riddare och en av dessa var Örjan Karlsson från Hov i Hackås. På återvägen till Sverige stannade kung Karl minst en vecka i Jämtland, troligen som gäst hos den nydubbade riddaren Örjan Karlsson. Men slaget var ingalunda vunnet med detta; de ledande i Norge höll på den danske kungen. Emellertid hade kung Karl Knutsson
År 1469 överlät Örjan halva sin gård till sonen Karl Örjansson och blev en så kallad sytningsman, han bodde kvar på gården enligt den tidens visa åldringsvård. Sonen Karl Örjansson, död år 1485, var en utomäktenskaplig son, som senare adopterades av Örjan. Två män vid tinget i Berg intygade att Karl Örjansson icke varit någon horeson.
I årsboken Jämten av år 1993 finns bilder av de så kallade skanckevapnen i Hackås kyrka; vapenskölden, en sporre, en balja för en så kallad landsknektsdolk samt ett slagsvärd med balja. I boken finns också en bild av en ljuskrona i Hackås kyrka, som bär Skanckarnas vapen, ett sporrklätt ben som hänger ned från den övre ringen. Ljuskronan antas vara skänkt till kyrkan av Örjan Karlsson. Allt detta kan man beskåda vid ett besök i Hackås kyrka.
Örjan Karlsson var död 1474; fru Margareta, hans änka, skänkte då en stor kopparkruka till Helga lekamens gille i Stockholm, vars medlem hon blev. 		Skancke, Örjan Karlsson (I735)
 
1710 Hilde Halvorsdatter vokste opp på gården Lyngen Svendstumoen i Horg.
Hun fikk en sønn, Severin, utenfor ekteskap i 1911. I følge kirkeboken er Petter Høve barnefaren.
Jeg har undersøkt dette nærmere og ved å sammenligne DNA-test av Severins sønn, Helge Lyngen, og meg, er det ikke så nært slektskap mellom oss. Dvs. at Petter tok på seg farskapet uten å være far.
I følge Helge Lyngen har han fått informasjon om at det kan være en Nils Mentsen Nordtømme fra Horg som er faren. Men dette er ikke bekreftet av noen og faren er en bevart hemmelighet.

Hilde giftet seg i 1921 med Peder Kristoffersen Aune (f 1884, d 1940) fra Flå. Peder tok over gården Aune søndre (Søraune) etter sine foreldre. Da Peder døde i 1940 tok Hilde over gården.
De fikk 3 barn. 		Lyngen, Hilde Halvorsdatter (I2145)
 
1711 Hildebrandt Arntsen var gårdbruker på Dyrvoll fra 1815, da han fikk skjøte på gården for 50 riksdlr.
Han var gift tre ganger. 		Dyrvoll, Hildebrand Arntsen (I669)
 
1712 History of George Bernard Hostland

George Bernard Hostland was born April 5, 1905, Washburn, Bayfield County, Wisconsin USA to Julius Hostland and Bertha Larson. His parents were both from South Trondelag Norway. His father, whose name was Julius Klemmetsen before he immigrated, made skis for a living. When he immigrated, he took on the name of Hostland after the name of the farm where he lived in Norway. Julius and Bertha were married July 11, 1896 in Washburn, USA. They had 5 children all born in Washburn; Ingrid, Lottie, Anna, George, and Peter. Bertha died June 13, 1911 in Washburn, so George had only a few memories of her; mother calling him in and giving him hot bread and butter to eat. His only other memory was going to her funeral. He also didn’t remember his youngest brother Peter at all who died at the age of 6 months of bronchitis. George said his dad was “a marvellous man, a very good man”. Julius’ children kept him from being too lonesome with his wife gone; he never remarried. The two oldest girls took over their

The family left Washburn when George was 5 years of age and moved to Michigan. They lived in a place called Woodside, which was about 2 to 3 miles out of Dollarbay, while Julius worked at Dupont Power Company as a nitric acid (salpetersyre) man. The children went to school in Dollarbay, George completing grade four there.

In the spring of 1916 they moved to Alderson, Alberta to live with Uncle Matt (Matheus) Hostland (paternal uncle). Julius homesteaded there but was then called away to Jopplin Missouri to work with nitrous acid again. The children were left in the care of Matt. He was gone about two years without the opportunity to see his children. He decided to quit and returned to Alderson and tried farming, but never raised a crop due to drought conditions. Matt’s land to the north of them had great crops in 1915 and 1916. George remembered working on the farm for only 6 months, with Anna being there as well. In 1918 he worked for CPR irrigation. Ingrid worked for a banker and Lottie for a doctor.

In 1918, George went to Brooks and followed the threshing crews, stooking grain from Moose Jaw and working his way north of Calgary to Didsbury or Olds. He loved this work; it was difficult but the people were nice. The following year he joined his father who was working in Calgary installing doors at the Banff Springs Hotel. Julius passed away in Calgary on the 10th of June, 1929. After his death, George moved to Medicine Hat and lived with his sister Lottie who had married Ernie Johnston. He and Ernie teased Lottie unmercifully, but she loved them both. George worked at the Medicine Hat Greenhouses for 13 years.

Lottie used to tell stories of George going to court Alma Dorothy Frey. He was afraid of her father (Gottfried Frey). If he answered the door George would ask if this was 1616 Bridge Street, pretending to have the wrong address. He married Alma on June 15, 1932. Three children were born while they lived in Medicine Hat; Lottie Jane (Dec 22, 1932), Morris Rodney (July 10 1934), and George Ernie (Oct 14, 1936).

It was difficult to make ends meet living in Medicine Hat. He was turned down by the armed forces because of his young family and his trade abilities, so George decided to find his fortune in B.C. He left his family and went to Vancouver to work in the shipyards. This lasted only a few months. He then moved to Powell River, arriving there at 3pm and he worked the graveyard shift that night. He commented that he was making BIG MONEY (56 cents/hr) at the paper mill of Macmillan Blowdell. He asked the boss how long he would have to be there to become a Grinder man. The boss asked if he would like to try it and he said, “Certainly”! Grinder men made 64 cents/hr throwing logs into the grinders which pressed it into pulp. It was hard work and a lot of people didn’t like it. His family joined him by Christmas time 1940, and they lived in Cranberry Lake, a subdivision of Powell River, where the children attended school. George stayed there for two years.

Their next move was to Vancouver where George worked for 9 months as a carpenter’s helper. George then found employment in Port Melon as a pipe fitter/steam fitter (the family stayed in Vancouver until he found a house). He also became a member of the Pacific Coast Militia Rangers. Their first home was a tar paper shack on the beach. George worked for the pipe line which ran right by their house. He rigged it up so the steam from the line heated their house. After the boss found out, he said since George had gone to all that work he could keep it, but soon others wanted it so they had to shut it off. They soon moved to “Tar Paper Alley” which was a step up. It was during this time that Kathleen Delight was born (Oct. 12, 1944). After a few years they moved to a duplex in a section of town called the Bremertons. The mill was bought by Sorg Paper Co. from the Vancouver Kraft Corporation. George worked there until they shut the mill down in 1949. He stayed there as the watchman until 1951 when it w
Between the time that George Jr. and Kathy was born, Alma had many miscarriages. According to George Sr., they lost two sets of twins. He said that if all their children had survived, they would have had ten. After Kathy was born, Alma was hospitalized for a nervous breakdown. She was in and out of the hospital for many years with mental illness. She eventually ended up permanently in the hospital until her death on Christmas Day, 1962. George was a loving husband. He was devoted to Alma and always honoured her memory. He said she was, is and always would be his only wife. So George had to try and raise his family and be the bread winner as well. A neighbour Betty Woods cared for Kathy from age 3 to 9 months. She was cared for by several other families until she eventually moved to Lethbridge, Alberta, to live with George’s sister Lottie.

One of George’s favourite hangouts (much to his wife’s dismay), was the Seaside Hotel and pub. George saw the Hotel burn down and rebuilt twice during his Port Melon stay. The last Hotel fire at Seaside, in 1958, saw the end of a lot of Hostland history. George and his son George were living in the Hotel at the time and they lost everything but their great memories. From there, George moved to Gibson’s Landing. He lived in two places before moving to the Kiwanis Lodge, where he lived out the rest of his years.

His daughter Lottie recalls getting a phone call from him once that he needed help. She found him in a chair, and she thought that he had had a heart attack. Lottie panicked. After calling an ambulance she started doing chest compressions. George said to her, “If I’m not dead yet, you’re going to kill me.” He was in the hospital for six weeks, and also had a few broken ribs to mend from Lottie’s first aid.

George was a very generous man, with his love and his material things. His children each thought they were his favourite child. He knew what quality time was. His daughter Lottie said of him at his funeral;
He was very sensitive to the needs of others and sympathized with the limitations of each person he knew. He touched everyone he met with good humour and a happy face. He was the candy man to the children, the good humour man to his friends, the confidant to those who needed a good listener, a Good Samaritan to the needy, and the music man to his family. He was a strong man in body and spirit. He had muscles that danced and a tender heart. He had a wonderful voice we will always be able to recall. It was a powerful voice but we never heard it roar. He used that voice in laughter and song. He understood its power to communicate soul to soul. He often reminded me to think about the words I sang and to be sincere about them. He was honest and believed in hard work. “Earn your pay and your hand won’t shake on pay day.” Pop was a born optimist. He found good in all things, all people, and all situations. Being an optimist he loved to gamble. He enjoyed the races and he loved playing cards. He was alw

In his elderly years George had shingles, which was extremely uncomfortable. He also had arthritis very badly. He rarely complained of his physical ailments. He welcomed the end of this life, talking of those he would meet with soon. Kathy recalled her last visit with him in the hospital. He woke up and said he hadn’t had a banana that day, and then burst into a rendition of “yes, I’ve got no bananas, I’ve got no bananas today.” He passed away in his sleep on 25 July, 1991.



Maralee’s Memories of her Grandpa Hostland:
(George Bernard Hostland)
My Grandpa lived on the Sunshine Coast in Gibsons, B.C. Living in Alberta, we only got to see him about once a year. How excited I was as a little girl waiting at the bus stop or airplane terminal for his arrival. I would strain on tip-toes to be the first to spot his tell-tale hat; he always wore one of those tweed “old man” hats whenever he went anywhere. He was a very tall man, even in his “shrinking” years. He had twinkling blue eyes and a hearty, booming laugh. He would always call my mom “Lottie Kathy” - My Mom’s name is Kathy, and her oldest sister is Lottie. He would always call her Lottie first, and then remember he was speaking to Kathy. He had abdominal muscles of steel, and would amaze my sister and I when he would thump himself as hard as he could on his stomach. He was missing part of two fingers on his left hand, which intrigued me. I would watch his deformed hand as he shuffled cards and patiently taught me to play crib. (Arthritis crippled his hand; removing his pointer
One thing I thought was remarkable about my grandpa was the way he handled life when my grandmother became ill. She was hospitalized for mental illness when my mother was just an infant. Grandpa tried his best to raise his family and provide for them at the same time. He would come home from a night shift of work and have breakfast waiting for the children when they woke up. My mother, who was 8 years younger than he next oldest sibling, had to go to foster homes during the day while he slept. Grandpa realized that this was not the best environment for my mother; being sent to different foster homes, some of which did not treat her very well. It was an extremely difficult decision, but he finally decided to send my mother to live with his childless sister, in Lethbridge Alberta. It was there that she heard about the Church of Jesus Christ of Latter Day Saints. I will always be grateful to him for making that decision, the result of which has given me the gift of the fullness of the gospel. And in retu


 		Hostland, George Bernhard (52724992)
 
1713 Hjemme i 1719. Solstad, Guru Steffensdatter (I2620)
 
1714 Hjemmedåp Nålelv Ravelsnes, Bernhard Olsen (I166)
 
1715 Hjemmedåp Johnsen, Bernhard Kornelius (70187564)
 
1716 Hjemmedåp Aminda Johanne Kristine Bernhardsdatter (I1775)
 
1717 Hjemmedåp Almar Bernhard Bernhardsen (I3150)
 
1718 Hjemmedåp Nålelv, Ole Olsen (I2639)
 
1719 Hjemmedåp Olsen, Hilmar Gerhard Bernhardsen (I3144)
 
1720 Hjemmedåp Olsen, Almar Bernhard Bernhardsen (I3146)
 
1721 Hjemmedåp utført av Ingver Johannessen.
Døde bare 2 mndr. gammel av mavekrampe. 		Olsen, Hilmar Gerhard Bernhardsen (I3144)
 
1722 Hjemmedøpt Beset, Kirsti Olsdatter (I291)
 
1723 Hjemmedøpt Aunøien, Magnar (I219)
 
1724 Hjemmedøpt Østvik Høstland, Peter Klemmetsen (30494677)
 
1725 Hjemmedøpt Aunøien, Martin (I220)
 
1726 Hjemmedøpt, stadfestet 03.08.1923 Olsen, Laila Marianne (I1790)
 
1727 Hjemmedøpt, stadfestet 04.07.1919 Olsen, Hildur Konstanse (I1788)
 
1728 Hjemmedøpt, stadfestet 05.08.1928 Olsen, Elisabeth (I26)
 
1729 Hjemmedøpt, stadfestet 05.08.1928 Olsen, Ragna Antonie (I1792)
 
1730 Hjemmedøpt, stadfestet 12.08.1917 Olsen, Nanna Jørgine (I161)
 
1731 Hjemmedøpt, stadfestet 13.08.1911 Olsen, Mary Alice (I163)
 
1732 Hjemmedøpt, stadfestet 14.04.1892 Moen, Ingrid Lusie Henriksdatter (I381)
 
1733 Hjemmedøpt, stadfestet 16.07.1922 Olsen, Olaf Aleksander (I1787)
 
1734 Hjemmedøpt, stadfestet 18.06.1916 Olsen, Hjørdis Oliva (I170)
 
1735 Hjemmedøpt, stadfestet 28.09.1913 Olsen, Borghild Therese (I162)
 
1736 Hjeronimus er sønn av Ulrich Hjeronimus Brüghman, f 1636 og Anna Hansdatter Klæboe som eide gården Nippelberg i Nesna. Han var mye å reiste utenlands før han kom hjem i 1715 og overtok farens gård.
Han eide også Hestad gård i Herøy på Helgeland hvor han døde.
Han var først gift i 1716 med Maren Marie Wirtmann, f 1696, d 1725. Hun døde «efter 10 maaneders haard svaghed». De hadde 5 sønner.

Hjeronimus har skrevet følgende i en familiebibel om sin nye kone: «…sad saa enkemand noget over et aar, da Gud opvagte igjen for mig den meget dydsirede Mademoiselle Magdalene Sophie Bruun, velærværdige Hr. Hans Bruun’s datter paa Gildeskaal, og stod vores Brølop d. 24. juli 1726 samme sted.»
 		Brüghman, Hjeronimius (75863103)
 
1737 Hjerteslag Engum Nålelv, Ole Larsen (I2636)
 
1738 http://folk.ntnu.no/maritsn/stamtavle.htm nr.10
 
Bodde Langlishaugen, Selbu 		Bjerkan, Ole Johnsen (I759)
 
1739 http://folk.ntnu.no/maritsn/stamtavle.htm nr.22
 
Bodde på Bjerken, Flora, Selbu – 		Grøt, John Gundersen (I757)
 
1740 http://vestraat.net/iea-o/p544.htm#i21130

Roger de Robelin, Skanke ätten, 242. 		Skancke, Peder Pedersen (I2405)
 
1741 http://vestraat.net/iea-o/p694.htm#i26706 Skancke, Ildrid Pedersdatter (I2407)
 
1742 http://vestraat.net/iea-o/p694.htm#i26707 Lassesen, Jochum (I2410)
 
1743 http://vestraat.net/iea-o/p930.htm#i35924 Bager, Mogens Larsen (I2412)
 
1744 http://vestraat.net/iea-o/p932.htm#i35926

Roger de Robelin, Skanke ätten, 133. 		Bager, Lars Mogensen (I2411)
 
1745 https://media.digitalarkivet.no/view/6535/33900/90 Søpstad, Albert Olaf Hansen (I1049)
 
1746 https://www.kartverket.no/historiske/omegn/jpg300dpi/omegn_trondheim-omegn-3_1936.jpg Kilde (74269532)
 
1747 Hun ble gift i 1688 med kjøpmann Christian Frost, f 1651, d 1702. Angell, Margrete Lorentzdatter (I2799)
 
1748 Hun ble gift med Iver Andersen Bones. Bondefolk på Bones. De fikk 8 barn. Skjærli, Kirsti Jensdatter (I388)
 
1749 Hun er datter til Aun Andersen, men nevnes aldri med navn, bare som enken.
Hun og søstra Ingeborg giftet seg med hver sin bror fra gården Kirkvoll i Singsås, så her var det søskenbytte.
Hun ble gift med Hans Ellevsen fra gården Kirkvoll i Singsås og de tok over hjemgården hennes og var bondefolk på Setereng. De fikk tinglyst skjøte i 1699.
De fikk to barn som levde opp og sønnen Aun tok over 2/3 av gården og dattera Marit 1/3. 		Setereng, Aunsdatter (I2933)
 
1750 Hun er født i Oppstu, Soknes på Støren, men oppvokst i Øverøyen, Støren. Soknes, Gjertrud Evensdatter (I153)
 

      «Forrige «1 ... 31 32 33 34 35 36 37 38 39 ... 100» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.

Redigert av Per Otto Høve.