Høve-flokken
Notater
Treff 1,701 til 1,750 av 4,596
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1701 | Ingeborg kom til gården Haugan i Børsa da hun giftet seg med Sjur Larsen i 1675. | _____, Ingeborg Olsdatter (I1815)
|
| 1702 | Ingeborg kom til Me-Solstad da hun giftet seg med gårdsgutten der, Ola Steffensen d.y. Det var barnløst ekteskap. Ingeborg ble tidlig enke og giftet seg II med Ola Sjursen, f ca. 1689, d 1742. De tok over bruket og fikk 8 barn. Berit Olsdatter, f ca. 1721, død før 1780 uten etterkommere. Kirsti Olsdatter, f ca. 1723, g.m. Løden Olsen Skjellan. Randi Olsdatter, f ca. 1724, g.m. Ingebrigt Ivarsen Uvås. Ola Olsen, f ca. 1727, d 1804. G. 1753 m. Randi Olsdatter Lereggen fra Buvika, f ca. 1724, d 1777. Tok over bruket i 1753 og dreiv til 1785. Sjur Olsen, f ca. 1728, d 1804. G.m. enke Randi Olsdatter Skjellan Rø og kom dit. John Olsen, f ca. 1729, død før 1782 uten etterkommere. Steffen Olsen, f ca. 1732, g.m. Siri Knutsdatter Melan. Se Oppigard Solstad. Marit Olsdatter, f ca. 1734, g.m. Simen Olsen Kråkset. | Melan, Ingeborg Haftorsdatter (70993606)
|
| 1703 | Ingeborg Lødensdatter vokste opp på gården Mo i Skaun. Hun kom til Oppigård By da hun giftet seg ca. 1719 med enkemannen Pål Olsen By (f 1682, d 1720) der. Ekteskapet ble kortvarig for Pål døde bare et par år etter de giftet seg. De fikk ei datter som var knapt et år da Pål døde. Pål var gift I med Marit Sjursdatter Lisbetseter (f ca. 1670, d før 1719) og de er Odds 5 x tippoldeforeldre og finnes et annet sted i slektsoversikten. Ingeborg giftet seg på nytt i 1721 med Ivar Jøsteinsen Bjørtjønnås (f ca. 1690, d 08.1752). Hun var 28 år og Ivar 31 år gammel da. Ivar døde i august 1752, 2 år etter henne. De fikk 4 barn og sønnen Løden, f ca 1728, tok over gården etter foreldrene. Ingeborg og Pål fikk et barn Marit Pålsdatter d.y. By, f ca. 1720. Gift i 1747 med Jens Johnsen Æle fra Børsa. Bodde på Rømme i Orkdalen. Ingeborg og Ivar fikk 4 barn Anne Ivarsdatter By, f ca. 1723. Gift med Jens Persen Hanberg i Børsa. Løden Ivarsen By, f ca. 1728, d 1810. Var lensmann etter faren. Tok over Oppigård By etter foreldrene. Gift i Børsa 1755 med Marit Eriksdatter Klokkarvik (f 1734, d 1816). Kari Ivarsdatter By, f ca. 1731, d 1789. Jøstein Ivarsen By, f ca. 1733. Gift 1760 med Kari Larsdatter Syrstad, Oppigård. Bodde i Trondheim. Barn: 1) Lars, f ca. 1770, oppfostret på By (se Byahåggån). 2) Ivar, f ca. 1773, tjente i Almås på Hølonda, gift 1810 med Siri Eriksdatter Trotlandstrøen. Flyttet til Gimsan i Melhus, senere ut derifra også. | Mo, Ingeborg Lødensdatter (I1527)
|
| 1704 | Ingeborg og Bersvend var brukere i Bjerkli i Budalen. De fikk 5 barn. | Bakken, Ingeborg Johansdatter D.Y. (I674)
|
| 1705 | Ingeborg Olsdatter ble født på Haugan i Børsa i 1715. | Husdal, Ingeborg Olsdatter (34524948)
|
| 1706 | Ingeborg Olsdatter Bonesvold (f 1812, Vollagrinda, Støren). Ingeborg tjente i lengre tid på gården Aune, Rognes. Ingeborg fikk en sønn, Ole Arntsen Aune (f 12.02.1845), utenfor ekteskaåp med Arnt Olsen. Sønnen Ole vokste nok opp hos mora som tjente på Aune. | Bonesvold, Ingeborg Olsdatter (79842462)
|
| 1707 | Ingeborg Olsdatter kom fra gården Haugnes på Geitstranda da hun giftet seg. Jeg har antatt at hun er født ca. 1715 ut i fra alderen på mora og at hun var ca. 30 år da hun giftet seg. Når hun døde har jeg ikke noe sikkert om, men det må være etter 1757 da hun fikk sitt siste barn. Forlovet 7. februar 1745, gift med Hans Hansen Aunet. | Haugnes, Ingeborg Olsdatter (I873)
|
| 1708 | Ingeborg Olsdatter Kviset var fra Kviset på Byneset og kom til Esp da hun giftet seg i 1723 med enkemann Anders Toresen. De fikk 11 barn. Ingeborg giftet seg II i 1755 med Sivert Johnsen Løvset, f 1715 på Løvset, d 1788. Sivert skrev seg også for Vorset. Barnløst ekteskap. Ingeborgs datter Berit Andersdatter tok over gården Esp. | Kviset, Ingeborg Olsdatter (26447563)
|
| 1709 | Ingeborg Olsdatter vokste opp på Myrin Sørgården i Børsa. Hun ble gift i 1707 med Ola Lødensen Mo. Hun døde ung, før 1710. Barnløst ekteskap. | Myrin, Ingeborg Olsdatter (8702043)
|
| 1710 | Ingeborg Olsdtatter Flak, f 1733 på Flak, d 1796. | Flak, Ingeborg Olsdatter (59534231)
|
| 1711 | Ingeborg Pedersdatter, f 1715. Gift med Brynjulf Matsen Einan, husmann på Sim, Skaun. | Valset, Ingeborg Pedersdatter (I1881)
|
| 1712 | Ingeborg Persdatter vokste opp på gården Storset i Skaun. Hun var gift med John Johnsen Sim. Bodde på Leinan på Leinstranda. | Storset, Ingeborg Persdatter (97494034)
|
| 1713 | Ingeborg Persdatter, f ca.1634, d 1723, var enke etter Hans Jensen Villmann fra Digre i Singsås, f ca. 1628, død senest 1679. Familien hadde bodd på Røros, og etter tradisjonen på Naustan i Børsa. Hans var bror til Per Villmann på Hammer. Ingeborg og sønnene flyttet til gården Ner-Viggja etter at datteren, Lisbet, ble gift til Oppigård Viggja. De dreiv Ner-Viggja fra før 1685 til 1690. | Viggen, Ingeborg Persdatter (I341)
|
| 1714 | Ingeborg Sjursdatter var det eldste av de 5 barna til Sjur og Ingeborg. Hun vokste opp på gården Haugan i Børsa. Ble gift med Jens Hansen Viggen, Tostensgården i Viggja, og de var bondefolk der. | Haugan, Ingeborg Sjursdatter (70253526)
|
| 1715 | Ingeborg Sjursdatter vokste opp på gården Storset i Skaun. Hun giftet seg i 1706 med Sjur Knutsen Hammar i Buvika. De fikk 4 barn. | Storset, Ingeborg Persdatter (I322)
|
| 1716 | Ingeborg Steffensdatter vokste opp på gården Mosand i Støren. Husmannsfolk i Handkleva under hennes hjemgård. | Moe, Ingeborg Steffensdatter (76088677)
|
| 1717 | Ingeborg var den første kona til John Ingebrigtsen. Hun vokste opp på Sørgård Myrin i Børsa. Faren, Jens Olsen fra Vollan (f 1714, d 1780), måtte vike for odelssøksmål og flyttet til Nordgård Myrin i 1764. Ingeborg døde samme året som hennes andre barn ble født, så muligens døde hun i barsel bare 30 år. Ingeborgs far, Jens Olsen, kom fra Vollan og mora Siri Rasmusdatter (f 1714, d 1790) fra Øver-Rian måtte vike bruket her for odelssøksmål, men flytta til Nordigard Myrin. Foreldrene fikk 8 barn, men det var bare 3 som vokste opp. Ingeborgs søster, Anne, f 1751, var gift med John Olsen Eggan. Se Myrinsgjerdet. Hennes bror, Rasmus, f 1752, var gift med Berit Ellingsdatter Beset. Se Myrinstangen. | Myrin, Ingeborg Jensdatter (I1946)
|
| 1718 | Ingeborg var fra gården Øver-Stensås (Oppstu Stensås) i Melhus og kom til Kåsa da hun giftet seg med Erik Johnsen i 1773. | Stensås, Ingeborg Johnsdatter (I811)
|
| 1719 | Ingeborg var fra Hølonda. Hun kom til Øver-Stensås da hun giftet seg med John Olsen Stensås. De fikk 2 barn, kanskje døde hun i barsel for hun døde samme år som sønnen ble født. | Gåsland, Ingeborg Rasmusdatter (97939882)
|
| 1720 | Ingeborg var fra Midtli (Råa) i Soknedal. Gift med Lars Pedersen Storrøsæter. De fikk 3 barn og var bondefolk på Røe i Soknedal. | Midtlie, Ingeborg Rasmusdatter (39646662)
|
| 1721 | Ingeborg var fra Oppigård Mellingseter i Skaun. Jeg har ingen sikre kilder for når hun ble født, men basert på at hun giftet seg i 1712, ektemannen var født i 1687, født mellom 1670–1690 og at hun døde i 1766 – anslår jeg at hun ble født omkring 1685. Da hun ble gift med Ivar Lødensen Mo tok de over Uvåsen i Skaun og var bondefolk der. Ingeborgs forfedre hadde drevet Mellingseter i flere generasjoner da hun ble født. Oldefaren John Ivarsen var sannsynligvis sønnen til Ivar som var forrige bruker på Mellingseter. Ivar satt fra omkring 1610 til 1620. Fra 1621 var John bruker og han gav fra seg til sønnen Ingebrigt Johnsen i 1634. Så var Ingeborgs far, Haldor, driver fra 1679 til han døde omkring 1691. Da Haldor døde giftet enka seg II med Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731, tok over bruket da han ble gift med enka etter Haldor Ingebrigtsen. Mikkel var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan og var visstnok fra Hølonda. Mikkel og enka dreiv fra 1692 til 1731. De fikk en sønn, Haldor, f 1695, som døde som. Oppigårdsfolket satt trygt i 1600- og 1700-årene. Brukerne der var markerte karer i bygdebildet, men de holdt seg like mye til Hølond-slekter som til de i Skaun. Det er trolig slik at Mellingseter er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Gården er i lensregneskapet fra 1610 delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. John Ivarsen var bruker i Oppigård. Eiendomsforholdene var her som på så mange gårder ellers i bygda: Kongen var eier, men landskylda – av 1 øre 6 marklag i hvert bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsett til herr Niels Pedersen Balg – sognepresten i Støren, som og fikk bygselretten. Omkring 1670 solgte kongen gården til Oluf Jensen, og slik ble også Mellingseter-karene seøveiere i 1703. Mikkel Olsen kjøpte da Oppigård og Ola Ivarsen kjøpte Nergård. Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var og «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finas Mellingseter, Ingeborg Haldorsdatter (I1417)
| |
| 1722 | Ingeborg var gift I med Ingebrigt Andersen Krangsås, II med Per Olsen, se Rathaugen på Meistad i Børsa. | Husdal, Ingeborg Olsdatter (67524909)
|
| 1723 | Ingeborg var gift med Arnt Eriksen Høve og de var bondefolk i Høve. | Krokstad, Ingeborg Andersdatter (I1955)
|
| 1724 | Ingeborg var jordtaus på Myrin Sørgård, men hun var gift til gården Rekstad i Skaun. De var bondefolk på Rekstad inntil 1764. Da tok sønnen Alt Onsøyen igjen Sørgård Myrin på odel, og Ingeborg og John flyttet til Myrin Sørgård. Men begge døde bare 3 år senere. De fikk 9 barn. | Myrin, Ingeborg Evensdatter (67199552)
|
| 1725 | Ingeborg var oppfostret i Nerstu Husby hos Lars Lødensen. Hun var søster til Nils Nilsen Kirkflå i Flå og Guru Nilsdatter Me-eggen i Melhus. Ingeborg Nilsdatter var gift med Simen Larsen, f ca. 1696, d 1751. De var bondefolk på Sør-Husby fra 1727–1751. | _____, Ingeborg Nilsdatter (I301)
|
| 1726 | Ingeborg vokste opp på gården Mo i Skaun. Hun kom til gården Skauan da hun giftet seg med Klemmet Evensen. Hun giftet seg på nytt året etter at mannen Klemmet døde i 1754 med Pål Svensen fra Jystad (f 1718, d 1767). De tok over Skauan og dreiv til 1767. Ingeborg og Klemmet hadde 8 barn og Ingeborg og Pål hadde to barn. | Mo, Ingeborg Andersdatter (I835)
|
| 1727 | Ingeborg vokste opp på gården Sim i Skaun. Hun var gift med Jens Persen Viggen, fra Finn-Viggja, f. ca. 1701. De bodde på Skjenald i Børsa. Familien flyttet til Orkdalsøra, dit den tok med seg navnet Skjenald. | Sim, Ingeborg Johnsdatter (72975853)
|
| 1728 | Ingeborg vokste opp på gården Systu' Haugen. Gården ligger ved veien opp till Budalen, på vestsida av elva Bua, men den tilhører Støren. Hun var det tredje barnet av i alt 9. Hennes far sin slekt hadde vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugenøren. Hennes farmor var fra gården Koth i Singsås. Det var Ingeborgs bror, Zakarias, som tok over Haugenøren etter foreldrene Ingeborg var 11 år da Armfeldts Karolinere tok seg inn på hjemgården hennes senhøsten i 1718 og tok for seg av det som var. De stakk av med matvarer, utstyr og fôr som foreldrene hadde skaffet til veie for å klare seg gjennom vinteren. Det må ha vært en skremmende opplevelse for lille Ingeborg. Ingeborg fikk sønnen John Pedersen (f 1735, d 1786) før hun giftet seg med Iver. Faren var Peder Johnsen Brubakk (f 1693). John ble gift med Gjertrud Hansdatter Fætten. De bodde i Singsås. Ingeborg måtte skrifte i Støren kirke 25.03.1736 for å ha født den "uægte" sønnen John. Ingeborg giftet seg sommeren 1740 med enkemann Iver Pedersen fra Storrøsæter i Budal. Iver hadde tatt over gården etter sine foreldre i 1738. Samme sommeren giftet han seg og i april året etter ventet de sitt første barn. Fødselen ble dramatisk, både barnet og kona døde. Iver var ikke enkemann lenge før Ingeborg kom til gårds. Ingeborg hadde en 5 år gammel sønn som også ble med på flyttelasset. Ingeborg og Iver var bondefolk på Storrøsæter og fikk 5 barn, men to døde udøpt som spebarn. Det var sønnen Peder som tok over gården da de ga den fra seg i 1769. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med husdyr og løsøre var boets midler hele 238 rdl. Det tyder på velstand. | Haugen, Ingeborg Zakariasdatter (I1192)
|
| 1729 | Ingeborg vokste opp på Nordgården Hanshus i Soknedal. Hun hadde 7 søsken og det var den eldste gjenlevende broren, Erik Eriksen (f 1754, d 1813), som tok over gården etter foreldrene. Ingeborg døde bare vel 4 måneder etter at hun giftet seg med enkemannen Even Johnsen. Hun og Even hadde ingen felles barn. Før ekteskapet hadde hun sønnen Arnt Bersvendsen, 16 år i 1793. Da hun døde er alderen oppgitt til 41 år i kirkeboka. | Hanshus, Ingeborg Eriksdatter (I2978)
|
| 1730 | Ingeborg vokste opp på Sætergården i Soknedal. Hun tok over gården etter foreldrene. Hun ble gift 20.07.1741 i Soknedal kirke med Arne Andersen Hage. De fikk 11 barn. | Sæter, Ingeborg Knutsdatter (I1063)
|
| 1731 | Ingeborg vokste opp på Vinsnes Nordgården i Singsås. Hun giftet seg ca. 1712 med Iver Pedersen Bones. De fikk 6 barn. | Vinsnes, Ingeborg Persdatter (I1338)
|
| 1732 | Ingeborg, døpt 12.02.1710, gift med Johan Johnsen, Engan. | Ølsholm, Ingeborg Olsdatter (44084566)
|
| 1733 | Ingeborg, f 1649. Hun nevnes som mulig datter til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Trolig kone i Nord-Evjen. Se der. | Sørtømme, Ingeborg Johannesdatter (42615680)
|
| 1734 | Ingeborg, f 1778, gift med enkemann Even Olsen Solstad, Stu'u. Hun døde på Syrstadrena i 1866. | Skaset, Ingeborg Johnsdatter (28443320)
|
| 1735 | Ingeborgs fødselsår angitt i Buvikboka b1, s 353, var ca. 1645. Hun fikk en datter i 1695 og det er sannsynlig at hun fikk datteren før hun fylte 50, så jeg anslår at hun var født omkring 1650. | _____, Ingeborg Paulsdatter (I1872)
|
| 1736 | Ingebrigt Berntsen tok over gården Moan på Støren etter sin far i 1763. Leverte gården videre til sønnen Erik Ingebrigtsen. Da Ingebrigt døde var alderen i kirkeboka oppgitt til 70 år. | Moum, Ingebrigt Berntsen (40592938)
|
| 1737 | Ingebrigt ble født ca. 1615. Det finnes ingen sikre opplysninger om Ingebrigt før han nevnes i Prestemanntallet i 1664 for gården Hoem på Byneset. Men det er sannsynlig at han bodde ei tid på Geitastranda fordi hans sønn Gunder ble født der. I 1664 bygslet Ingebrigt den minste parten av gården med skyld 1 øre. Det var en Nils som var bygselmann på halvgården med skyld 2 øre. I Prestemanntallet 1666 var Ingebrigt bygseImann på halvgården. Også ifølge matrikkelen i 1683 var Ingebrigt bispestolens bygseImann på halvgården med skyld 2 øre. I 1690 hadde Ingebrigts sønn, Gunder, tatt over som bruker på det største bruket. Navnet til Ingebrigts kone er ikke kjent, men de fikk i allefall 2 barn: 1. Anders Ingebrigtsen, f ca. 1658. 2. Gunder Ingebrigtsen, f ca. 1661 i Geitastrand. Tok over som gårdmann på Hoem etter sin far. Gift med Anne Olufsdatter Frøset, f 1655 på Frøset, d 1727. | Hoem, Ingebrigt (55110646)
|
| 1738 | Ingebrigt døde i 1776. Foreldrene giftet seg i 1774, så det er sannsynlig at Ingebrigt bare ble 2 år. | Skaset, Ingebrigt Johnsen (90166407)
|
| 1739 | Ingebrigt er en av de tidligste brukerne en kjenner til på gården Sim. Han hadde gården fra 1610 til han overlot gården til sønnen Ola i 1644. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda. Navnet har uttalen Si'men, dativ: i Si'ma, genitiv: te Sims. Rygh i NG sier om dette navnet m.a. at det er det mye utbredte gårdsnavnet Sæeimr (Sjøheim). Sjøen var Laugen. Hankjønnsartikkelen en ble satt til i senere tid, «efter den i dette Amt saa almindelig Skik». Preposisjonen i («j Seæimi» og «i Siæimi») er benyttet i de to eldste skriveformene vi finner, i diplom fra 1336 og 1345, og sammen med skriveformen «Simen» fra 1557 kan det bety at det var vanlig med bestemt form alllerede da. Ingebrigt betalte bygsel for Sim i 1621 Ved reformasjonen (1537) tok krona over erkebispegodset og Sim ble lagt til Reins kloster. Brukeren Ingebrigt Sim svarte 1 daler i tredjeårstake (en tilleggsavgift hvert 3. år) til klosteret i 1621. Bygselen, som også gikk til klosteret, var 8 mark smør og 12 mark mel. Kammerråd Hans Sommer kjøpte gården, visstnok på krongodsauksjon i 1728. Jens Hansen Sommer solgte i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 rdr. Heide bosatte seg der. Etter å mistet gården til Philip Weyser, men etter en avtale fått den igjen, satte disse to sammen med Otto Sommer igang kruttmølna der, «Sims Krudtverk». Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn. På Nersaga skar eieren Jens Bing i Trondheim 3500 bord i 1687, mens det på øversaga da ble saget 4200 bord, og disse var de største sagbrukene i bygdene der. Det var Caspar Pedersen Hiort som eide øversaga, som stod på Hospitalets grunn, dvs. på Eggan. I 1682 hadde Caspar Hiort vært oppe i 5000 bord. I 1707 ble det meldt at da øversaga «staar udi Lockens Kobbervercks circum-ferentz», så var den «udlagt». Oberstinne Mungaard på Gjølme stevnet i 1715 inn John Olsen Sim (Ingebrigts sønnesønn). Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Ria Eldre enn både kruttmølna og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finn kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på Bingvollen var møllemester. | Sim, Ingebrigt (I2709)
|
| 1740 | Ingebrigt giftet seg med Gollaug Evensdatter Øverøyen og de tok over gården. Det var mora til Gollaug som satt med gården Øverøyen etter at mannen døde. I tillegg brukte Ingebrigt sin part i Estenstad som avlsgård da flommene i Sokna herjet stygt med jorda i Øverøyen. Ingebrigt ble gift I 10.03.1745 med Gollaug Evensdatter Øyen f 1722, d 1761, og fikk 16 barn med henne. Han ble gift II 01.04.1762 med Berit Olsdatter Bjørgen f 1730, d 1797, og fikk 6 barn med henne. Til sammen fikk Ingebrigt 22 barn så det hadde vært et helt regiment av sønner og døtre om alle hadde levd opp. Men det var mange av barna som døde bare noen dager eller uker gamle. | Skjærli Øverøyen, Ingebrigt Arntsen (I982)
|
| 1741 | Ingebrigt Gundersen, f 1687. | Hoem, Ingebrigt Gundersen (45271082)
|
| 1742 | Ingebrigt Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen. | Sim, Ingebrigt Johnsen (I2701)
|
| 1743 | Ingebrigt Johnsen, f ca. 1602, svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Gunhild. Ola husmann nevnes i 1661. Ingebrigt tok over Oppigård Mellingseter etter faren og dreiv fra 1634–1678. Ingebrigt var gift med Kari Olsdatter, f ca. 1605, d 1697. Sønnen Haldor Ingebrigtsen tok over bruket etter faren i 1679. Mellingsetra (fra Skaunaboka, bd 2, s 128) "Mellingsetra ligg slik til at det er Brattlia i Orkdalen som er næraste granne. Det er ikkje lenger til Grø, enn det er til Mellingan. Mellingsetra var markagard og drifta vart prega av dette, med fiskevatn og markaslått heilt utpå Elshøgdin. Slik fikk folket her og mye hopehav med hølondingar. Men vi ser óg at garden hadde kvernbruk heilt fra 1600-åra. Futen Otte Lorch og seinare borgermester Jens Friis, dreiv fleire sagbruk i området her – på Krokstad og Venn, og her i Mellingsetra og på Melby. I 1651 vart det opplyst at Mellingseter-skogen var mye uthoggen. Saga her nemnes ennå i 1662, da årleg grunnleige var 2 rdr. til kongen og kvantumet 1/2 stabel bord. Året etter vart saga lagt ned. Arkivaren Anders Todal låg i Mellingsetra på storfugljakt og fikk mye til overs for ødegarden. Han arbeidde så ut ei gardshistorie som han kalla Mellingseterboka. På andre óg har naturen her verka fasinerande. Gehard Schøning kom i 1773 utover fra Aunan «forbi de saa kaldte Rafn-Biærge, som paa den søndre Siide ere meget steile, og dog næsten overalt bevoxne med Furru-, Gran- og Birke-Træer, som her have slaaet Rødder i Klippernes Rivter, og synes ligesom at hænge paa Klipperne; hvilket gav, i October Maaned, da jeg reiste her forbi, et smukt Syn, ved det denne heele Biærgstrækning var da skatteret med adskillige Farver om hinanden, af mørke-grønt af Barskoven, grønt af Ellen, og lyse-guult af det falmende Løv paa Birken.» Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var óg «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finaste i heile bygda, finare enn Eidsmo-krona og Bya-krona.» Og matrikkelkommisjonen 1723 måtte ty til tvetydige vendingar: «I Baglie, Marchegaard, vis til Korn, frostlent, god til eng, maadelig til brugs», og ville legge på skylda på kvart bruket 6 marklag. Det er truleg slik at dette er ein mellomaldergard som i nedgangstida vart øde og seinare kom under Mellingan som avlsgard eller seter. Fra 1610 har vi garden i lensrekneskapen, alt da delt i to bruk, dei seinare Oppigard og Nergard. Eigendomsforholda var her som på så mange gardar ellers i bygda: Kongen var eigar, men landskylda - av 1 øre 6 marklag i kvart bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 vart garden pantsett til herr Niels Pedersen Balg - soknepresten i Støren, som óg fikk bygselretten. Omkring 1670 selte kongen garden til Oluf Jenssen, slik som Mellingan og Rø, og slik som der vart óg Mellingseter-karane sjøleigarar i 1703. Mikkel Olsson (gift med enka etter Haldor Ingebrigtsen) kjøpte da Oppigard og Ola Ivarsson kjøpte Nergard." | Mellingseter, Ingebrigt Johnsen (I1334)
|
| 1744 | Ingebrigt Larsen ble gift med Anne Zakariasdatter Haugen, De var innerstfolk på Enlien. | Enlid, Ingebrigt Larsen (26668680)
|
| 1745 | Ingebrigt Olsen vokste opp på Nordigård Myrin. Han døde bare 19 år gammel. | Myrin, Ingebrigt Olsen (32018388)
|
| 1746 | Ingebrigt Olsen vokste opp på Vigdal i Buvika. Omkring 1727 overtok Ingebrigt halvparten av farsgården Vigdal Nordre, matrikkelnummer ble 289 og skyld 2 øre 6 mkl. Den andre halvparten ble overtatt av hans søster Marit Ingebrigtsdatter. Søstra på bruk 1 og Ingebrigt på bruk 3. Men Ingebrigt hadde ikke festebrev på bruket – og det ble kostbart for han. I 1757 ble han stevnet «til gaarden Vigdals affløttelse». Ingebrigt kunne ikke vise til bygselseddel, noe sikkert eieren visste. Likevel vant Ingebrigt første runde ved hjelp av gode naboers vitneprov. I 1758 måtte han gi opp, trolig fordi hans økonomi ikke tålte prosesser i det uendelige. Hans to eldste sønner var sagmestere på saga, sikkert dyktige og sparsommelige karer. De kjøpte Klett og flyttet dit, og der fikk også deres gamle foreldre bo sine siste år. Ingebrigts tredje sønn Ole Ingebrigtsen, f 1744, var leilending på gården i noen år, fra 1766/67–1772. Han flyttet ut i 1773. Det var broren til Odds 2 x tipp-oldefar, John Pedersen Lerånd, f 30.07.1730, som da kjøpte gården for 400 rdl., skjøte datert 28.04.1772. Han solgte gården videre allerede året etter for 375 rdl. I 1827 kjøpte Odds tippoldefar, Peder Evensen Stavholt gården, skjøte datert 30.04.1827. | Vigdal, Ingebrigt Olsen (50110938)
|
| 1747 | Ingebrigt tok over farsgården, gnr 37, i 1839 for 450 spesiedaler. Han var ugift og i 1859 satte han opp kjøpekontrakt på gården til broren Esten for kr 600,-. | Lyngen, Ingebrigt Ismaelsen (5110487)
|
| 1748 | Ingebrigt tok over gården Husaby (bnr 11) etter foreldrene og dreiv der fra 1765–1795. Da tok sønnen Nils over. | Husaby, Ingebrigt Nilsen (I979)
|
| 1749 | Ingebrigt var far til Berits tvillinger. Han var fra Holemsrønningen. | Kregnes, Ingebrigt Hallvarsen (I795)
|
| 1750 | Ingebrigt var gift med Eli Eriksdatter Eidsmo og kom dit. | Klepp, Ingebrigt Mikkelsen (23439960)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.