Høve-flokken

Treff 1,701 til 1,750 av 4,528

#	Notater	Linket til
1701	Ingebrigt Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen.	Sim, Ingebrigt Johnsen (I2701)
1702	Ingebrigt Johnsen, f ca. 1602, svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Gunhild. Ola husmann nevnes i 1661. Ingebrigt tok over Oppigård Mellingseter etter faren og dreiv fra 1634–1678. Ingebrigt var gift med Kari Olsdatter, f ca. 1605, d 1697. Sønnen Haldor Ingebrigtsen tok over bruket etter faren i 1679. Mellingsetra (fra Skaunaboka, bd 2, s 128) "Mellingsetra ligg slik til at det er Brattlia i Orkdalen som er næraste granne. Det er ikkje lenger til Grø, enn det er til Mellingan. Mellingsetra var markagard og drifta vart prega av dette, med fiskevatn og markaslått heilt utpå Elshøgdin. Slik fikk folket her og mye hopehav med hølondingar. Men vi ser óg at garden hadde kvernbruk heilt fra 1600-åra. Futen Otte Lorch og seinare borgermester Jens Friis, dreiv fleire sagbruk i området her – på Krokstad og Venn, og her i Mellingsetra og på Melby. I 1651 vart det opplyst at Mellingseter-skogen var mye uthoggen. Saga her nemnes ennå i 1662, da årleg grunnleige var 2 rdr. til kongen og kvantumet 1/2 stabel bord. Året etter vart saga lagt ned. Arkivaren Anders Todal låg i Mellingsetra på storfugljakt og fikk mye til overs for ødegarden. Han arbeidde så ut ei gardshistorie som han kalla Mellingseterboka. På andre óg har naturen her verka fasinerande. Gehard Schøning kom i 1773 utover fra Aunan «forbi de saa kaldte Rafn-Biærge, som paa den søndre Siide ere meget steile, og dog næsten overalt bevoxne med Furru-, Gran- og Birke-Træer, som her have slaaet Rødder i Klippernes Rivter, og synes ligesom at hænge paa Klipperne; hvilket gav, i October Maaned, da jeg reiste her forbi, et smukt Syn, ved det denne heele Biærgstrækning var da skatteret med adskillige Farver om hinanden, af mørke-grønt af Barskoven, grønt af Ellen, og lyse-guult af det falmende Løv paa Birken.» Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var óg «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finaste i heile bygda, finare enn Eidsmo-krona og Bya-krona.» Og matrikkelkommisjonen 1723 måtte ty til tvetydige vendingar: «I Baglie, Marchegaard, vis til Korn, frostlent, god til eng, maadelig til brugs», og ville legge på skylda på kvart bruket 6 marklag. Det er truleg slik at dette er ein mellomaldergard som i nedgangstida vart øde og seinare kom under Mellingan som avlsgard eller seter. Fra 1610 har vi garden i lensrekneskapen, alt da delt i to bruk, dei seinare Oppigard og Nergard. Eigendomsforholda var her som på så mange gardar ellers i bygda: Kongen var eigar, men landskylda - av 1 øre 6 marklag i kvart bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 vart garden pantsett til herr Niels Pedersen Balg - soknepresten i Støren, som óg fikk bygselretten. Omkring 1670 selte kongen garden til Oluf Jenssen, slik som Mellingan og Rø, og slik som der vart óg Mellingseter-karane sjøleigarar i 1703. Mikkel Olsson (gift med enka etter Haldor Ingebrigtsen) kjøpte da Oppigard og Ola Ivarsson kjøpte Nergard."	Mellingseter, Ingebrigt Johnsen (I1334)
1703	Ingebrigt Larsen ble gift med Anne Zakariasdatter Haugen, De var innerstfolk på Enlien.	Enlid, Ingebrigt Larsen (26668680)
1704	Ingebrigt Olsen vokste opp på Nordigård Myrin. Han døde bare 19 år gammel.	Myrin, Ingebrigt Olsen (32018388)
1705	Ingebrigt Olsen vokste opp på Vigdal i Buvika. Omkring 1727 overtok Ingebrigt halvparten av farsgården Vigdal Nordre, matrikkelnummer ble 289 og skyld 2 øre 6 mkl. Den andre halvparten ble overtatt av hans søster Marit Ingebrigtsdatter. Søstra på bruk 1 og Ingebrigt på bruk 3. Men Ingebrigt hadde ikke festebrev på bruket – og det ble kostbart for han. I 1757 ble han stevnet «til gaarden Vigdals affløttelse». Ingebrigt kunne ikke vise til bygselseddel, noe sikkert eieren visste. Likevel vant Ingebrigt første runde ved hjelp av gode naboers vitneprov. I 1758 måtte han gi opp, trolig fordi hans økonomi ikke tålte prosesser i det uendelige. Hans to eldste sønner var sagmestere på saga, sikkert dyktige og sparsommelige karer. De kjøpte Klett og flyttet dit, og der fikk også deres gamle foreldre bo sine siste år. Ingebrigts tredje sønn Ole Ingebrigtsen, f 1744, var leilending på gården i noen år, fra 1766/67–1772. Han flyttet ut i 1773. Det var broren til Odds 2 x tipp-oldefar, John Pedersen Lerånd, f 30.07.1730, som da kjøpte gården for 400 rdl., skjøte datert 28.04.1772. Han solgte gården videre allerede året etter for 375 rdl. I 1827 kjøpte Odds tippoldefar, Peder Evensen Stavholt gården, skjøte datert 30.04.1827.	Vigdal, Ingebrigt Olsen (50110938)
1706	Ingebrigt tok over farsgården, gnr 37, i 1839 for 450 spesiedaler. Han var ugift og i 1859 satte han opp kjøpekontrakt på gården til broren Esten for kr 600,-.	Lyngen, Ingebrigt Ismaelsen (5110487)
1707	Ingebrigt tok over gården Husaby (bnr 11) etter foreldrene og dreiv der fra 1765–1795. Da tok sønnen Nils over.	Husaby, Ingebrigt Nilsen (I979)
1708	Ingebrigt var far til Berits tvillinger. Han var fra Holemsrønningen.	Kregnes, Ingebrigt Hallvarsen (I795)
1709	Ingebrigt var gift med Eli Eriksdatter Eidsmo og kom dit.	Klepp, Ingebrigt Mikkelsen (23439960)
1710	Ingebrigt var gift med Ingeborg Lødensdatter Lefstad. Se Venna-gården.	Melling, Ingebrigt Larsen (I366)
1711	Ingebrigt var husmann på Saltneshaugen.	Langørgen, Ingebrigt Olsen (45794863)
1712	Ingebrigt var soldat i 1663, døde ung.	Sim, Ingebrigt Olsen (I2707)
1713	Ingebrigt vokste opp på gården Skaset i Skaun. Han tok over farsgården og dreiv fra 1741–1762. Han var tredje generasjon som tok over gården. Ingebrigts farmor, Berit Arntsdatter (f 1654, d 27.11.1729), kom til Skaset da hun ble gift med gårdsgutten der. Da han døde giftet hun seg på nytt med Ingebrigts farfar, Johan Ivarsen (f ca. 1647, d 12.03.1713). Så da Ingebrigts sønn, John Ingebrigtsen, tok over gården i 1772 var han fjerde generasjon fra vår slekt som dreiv gården. Han tok over gården Skaset etter stefaren Ola Stensen og dreiv fra 1772–1795. Farfaren til Ingebrigt bygslet først deler av gården. I 1699 ble hele gården bygslet av hans farfar for 5 rdr. Ingen ville by mer. Dette var underbygsel, men farfaren dreiv gården fram igjen etter et stort forfall. Allerede i 1701 måtte han opp i full bygsel for å få ha gården. Både Ingebrigt og faren har nok vært driftige karer, og økonomien på gården var god. Især var økonomien god omkring 1770. Da var det Ingebrigts stefar, Ola Stensen, som satt med gården. Mora hadde giftet seg på nytt da Ingebrigts far døde i 1761. Ingebrigt og Gjertrud hadde 14 barn, hvor 10 levde opp. Så da sønnen John Ingebrigtsen, skulle ta over hadde han så mange medarvinger at han måtte plages med økonomien lenge. Han døde i 1792, og enka delte gården med sønnen Ingebrigt Johnsen. Delinga ble ikke varig. Da Ingebrigts barnebarn døde ugift i 1801 ble det slutten for vår slekt på gården. Barn: 1. Randi Ingebrigtsdatter Skaset, f ca. 1737, gift I med Henrik Roaldsen Egghaugen, II med Hans Olsen Rian, begge i Børsa. 2. Marit Ingebrigtsdatter Skaset, d 1742, 2 år. 3. Ola Ingebrigtsen Skaset, f 1742, død som spebarn. 4. Anne Ingebrigtsdatter Skaset, f 1743, død ugift 1778. 5. Berit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1745, gift med Torger Andersen Krangsås. Bodde på plassen Lykkjråa på Krangsås i Børsa. 6. John Ingebrigtsen Skaset, f 1747, d 1792. Tok over gården etter stefaren Ola Stensen og dreiv fra 1772–1795. Gift I i Børsa 1774 med Ingeborg Jensdatter Myrin, f 1745, d 1775. Gift II 1776 med Marit Arnsdatter Høve, f 1754, d 1786. Gift III i Melhus 1787 med Siri Jensdatter Lefstad, f 1752, d 1845. (Odds tipp-oldefar.) 7. Ole Ingebrigtsen Skaset, f 1748, gift med enke Gjertru Hansdatter Kjerrem i Børsa og kom dit. 8. Marit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1750, gift 1772 med John Haftorsen Belsåshaugan i Buvika. 9. Johan Ingebrigtsen Skaset, tvilling, f 1752, død som spebarn. (Andre tvillingen var dødfødt.) 10. Johan Ingebrigtsen Skaset, f 1753, død på Fokset 1789, gift 1783 med Kari Olsdatter Fokset, Nergård. Barn: Ingebrigt f 1784, d 1785. Gjertru, f 1785, d 1790. Ola, f 1788 – se Morkalykkja. 11. Knut Ingebrigtsen Skaset, f 1754, gift med Mali Johnsdatter Høgset. Bodde i Hesthåggån på Viggja i Børsa. 12. Berit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1756, gift med Jakob. Flytta i Rissa. 13. Pål Ingebrigtsen Skaset, f 1757, d 1814, gift 1788 med Randi Persdatter Storset, f 1755, d 1833. Se Nergård Krokstad. 14. Guru Ingebrigtsdatter Skaset, f 1760, død som spebarn.	Skaset, Ingebrigt Olsen (I311)
1714	Ingebrigt vokste opp på Nergård Fokset i Skaun. Han tok over gården etter foreldene i 1734 og dreiv til han døde omkring 1737. Han var gift med Berit Pålsdatter By fra Oppgård som er datter av Pål By som er en direkte ane av meg.	Fokset, Ingebrigt Ellevsen (5571635)
1715	Ingebrigt, f 1777, d 1801.	Skaset, Ingebrigt Johnsen (51942399)
1716	Ingebrigt, f ca. 1724, d 1775. Tok over gården i 1753 og dreiv til 1783. Gift I i 1753 med Randi Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1724, d 1756. G. II 1757 med enke Gjertrud Svensdatter Eidsmo, født på Jystad ca. 1731, d 1788, som først var gift med Haldor Andersen Eidsmo.	Uvås, Ingebrigt Ivarsen (79472270)
1717	Ingemund var professor ved filosofisk institutt ved NTNU, f 14.01.1925, d 16.02.1998. Så han var 60 år da datteren Ingvild ble født.	Gullvåg, Ingemund Olav (28003832)
1718	Ingen flere opplysninger om Ole Gundersen.	Hoem, Ole Gundersen (93025280)
1719	Ingen opplysninger om Guru.	Kåsen, Guru Johnsdatter (72404704)
1720	Ingen opplysninger om hvor han ble av.	Blåhammer, Lars Andersen (I2864)
1721	Inger Andersdatter, f 1692 på gården Flak, d 1753 på Brendsel. Gift I i 1718 med Torger Sivertsen Brendsel, f 1681 på Brendsel, d 1730. Gift II i 1732 med Nils Andersen, d 1746 på Opland. Gift III i 1747 med Sivert Sivertsen Lauglo, f i Leinstand, d 1769 på Brendsel.	By, Inger Andersdatter (37159811)
1722	Inger Andersdatter, f 1722. Gift i 1755 med Arnt Pettersen Røstum, f 1730 på Røstum.	Esp, Inger Andersdatter (20662732)
1723	Inger Johannesdatter var gift med Mathis.	Giebma, Inger Johannesdatter (97562722)
1724	Inger Knutsdatter, også kalt Enge, vokste opp på Sætergården i Soknedal. Hun kom til gården Bakken i Budalen da hun giftet seg med gårdgutten der, Johan Ellefsen Bakken. Faren Knut bodde hos henne på Bakken på slutten av livet og døde der. Inger og Johan fikk 8 barn.	Sæter, Inger (Enge) Knutsdatter (I89)
1725	Inger Olsdatter, f 1754 på Vorset, d 1764 på Frøset.	Vorset, Inger Olsdatter (1807877)
1726	Inghild var født i Kristiansund. Foreldrene var John Bertram Benjaminsen Rønne fra Ørlandet, f 13.10.1872, 06.02.1933, og Ingeborg Thorsteinsdatter fra Tingvoll, f 24.09.1874, d 13.05.1962. I 1900 bodde familien på Øvervågen i Kristiansund. Familien flyttet til Trondheim først på 1900. Ved folketellingen 1910 bodde familien i Øvre Møllenberg gt 22, Trondheim. Hun var gift I 09.04.1916 i Trondheim med Axel Martin Hammeren fra Beitstad, f 06.10.1892, d 22.01.1954 i Trondheim. Dødsfallannonse i Adresseavisen 28.01.1954, s 6. Han var elektriker. Han hadde giftet seg på nytt fordi hans kone var Helga Hammeren, f 1906, d 1994. De fikk en sønn Axel jr, i 1936, så Inghild og Axel ble kanskje skilt tidlig på 1930-tallet. Det var bare Inghilds to døtre som var nevnt i Axels dødsfallannonse, kanskje var sønnene døde. Inghild og Axel fikk 4 barn: August Melvin, f 06.08.1916. Gift i Lademoen kirke, juni 1941 med Soveig Johnsen. Ildrid Margurite, f 19.08.1918. Gift med Arne Heggem. Gerd, f 23.10.1919. Gift med Gunnar Wiggen. Arnfinn Ingolf, f 13.09.1922. I 1925 bodde Inghild og mannen Axel i Ludvig Daaes gt 18 i Trondheim. Hun giftet seg II med Herman i desember 1941 hos Byfogden i Trondheim.	Rønne, Inghild Elisabeth Johnsdatter (30006874)
1727	Ingrid er kona til John i følge Budalsboka, men jeg har ikke funnet henne i kirkebøkene. Hun skrev seg for Svardal og skal visstnok ha kommet derfra, men jeg finner henne ikke nevnt under Svardal i Budalsboka. Hun giftet seg da hun var 26 år og døde allerede da hun var 39 år – som bondekone på Hestflått.	Svardal, Ingrid Olsdatter (I1180)
1728	Ingrid Knutsdatter var fosterdatter på Beset og tok over gården i 1716 da hun giftet seg med Lars Johnsen fra Sim. Sønnen John Larsen tok over bruket i 1743 da faren Lars var død.	Beset, Ingrid Knutsdatter (I2715)
1729	Ingrid var gift I med Lars Estensen Langlandsgrinda i Flå (f ca. 1715, d 1749). De var bondefolk på Gården på Rofstad. Gift II med Jon Ingebrigtsen Kregnes, Rønningan. Ingrid hadde fire barn med Lars, 3 døde som spebarn.	Stensås, Ingrid Olsdatter (86735192)
1730	Ingrid vokste opp på gården Lerånd i Buvika. Hun var gift med Anders Olsen Aunet, Melhus.	Lerånd, Ingrid Pedersdatter (I2065)
1731	Ingrid vokste opp på gården Skjærli. Faren Arnt var en drivende kar, han døde i 1754 i Soknedal. Ingrid var del av en stor søskenflokk. Da arven etter foreldrene skulle gjøres opp var det 14 barn som hadde krav i boet, så det tok tid med arveoppgjøret. Tingboka viser at det tok mange år innen de fikk inn alle pengene som sto ute i tiende og gårdparter. Ingrid var gift I 1731 med Ole Anfindsen Ertshus f 1698, d 1750, og fikk 8 barn med ham. Hun ble gift II 1751 med Even Jonsen Amdal f 1730, d 1793, og fikk 4 barn med ham.	Skjærli, Ingrid Arntsdatter (I102)
1732	Ingvald Arthur Nordmark (født 14.09.1901 på Granaunet i Levanger, d 09.06.1946 i Trondheim) var sønn av folkeskolelærer Peter Nordmark og Ingeborg Høve. Faddere var besteforeldrene gårdbruker Martin Nordmark og hustru Marie, maler A. Bork... og hustru Kirsti. Ingvald Arthur ble hjemmedøpt av lærer J. Floan med besteforeldrene Ole Høve og hustru Kirsti som vitner. Ingvald var bare 2 måneder da mora døde av barselfeber. Det ble nok vanskelig for faren å ta seg av gutten for i 1910 var Ingvald fostersønn hos Martin og Maria Pettersen på gården Dalhaug på Halsan i Levanger. Faren hadde da giftet seg II med Thora Juberg fra Frosta. Ved FT 1910 flyttet de til Bodø og fikk 5 barn. Da Ingvald konfirmerte seg i 1916 bodde han fortsatt hos familien på Dalhaug. Ved FT 1920 studerte han ved NTH og bodde hos bygartneren Elisæus Trygstad i Gløshaugen Østre, hovedbygning. Ingvald ble gift 8. september 1936 i Trondheim med Synnøve Halvorsen (f 12.08.1907 i Trondheim, d 22.01.1992 samme sted), datter av salgssjef Ivar Halvorsen og Thora Sliper. De fikk en sønn Per Tore, f 20.06.1937, d 30.09.2022. Han utdannet seg til lege og var gift med Mary, de fikk sønnene Geir og Per Karsten. Ingvald ble utdannet Bygningsingeniør ved NTH i 1924. Etter utdanningen hadde han følgende yrkeskarriere: Hyttefossen kraftanlegg 1924–26, 28.09.1926 emigrerte han til Argentina (via Tyskland), Buenos Aires Great Southern Railway 1928–32, Ass. NTH 1932–34, Avdelingsingeniør Kampsax, Iran 1934–38, Akers reg.vesen 1939–40, Ing. F. Selmer A/S 1941–42, Byingeniør Larvik fra 1945 til han døde. I følge en nekrolog i avisa Nybrott, Larvik, ble han syk kort tid etter han tiltrådte som byingeniør i Larvik. Han betegnes som en ung og lovende mann, hyggelig og lett å samarbeide med. Alle som kjente ham hadde bare lovord å si om ham. Kilder Ingeniørmatrikkelen 1955 Vi fra NTH. De ti neste kull 1920-1929 Gravminner i Norge Avisa Nybrott, Larvik	Nordmark, Ingvald Arthur (20707390)
1733	Innført i kirkeboka som Ingrie Hougen, alderen er oppgitt til 84 år	Rognes, Ingrid Olsdatter (I1194)
1734	Isak bodde i Trondheim.	Hammer Villmann, Isak Persen (I2058)
1735	Isak Mathisen var lensmann i Kautokeino fra 1784–1788. Gift I med Berit Mikkelsdatter, f 1761, d ca. 1790. De fikk 4 barn. Hun var datter av Kemi-slektens stamfar i Kautokeino, klokker Michel Andersen, f 1699, og Inger Clemetsdatter, f 1719, d 1805. Gift II med Margrethe Persdatter, f 1765. De fikk 5 barn.	Hætta, Isak Mathisen (54038787)
1736	Ismael tok over gården etter sin far som gav skjøte på eiendommen for 1500 rdr. i 1807. Ismael satt med gården til 1839 da den ble overgitt til sønnen Ingebrigt for 450 spesiedaler. Ismael ble gift i 1810 med Siri Johnsdatter Midtlyng. De fikk 9 barn.	Lyngen, Ismael Ingebrigtsen (I271)
1737	Ismael var født på Lund i Horg som dattersønn av løytnant Wessel Harches og gift i februar 1741 med Marit Estensdatter. De var bondefolk i Nedgården på Lyngen i Horg. Ismael fikk bygselbrev på gården i 1742 og i 1762 fikk han kjøpt gården for 198 rdr og 21 skilling. I 1767 overdro han halve gården til sønnen Ingebrigt – og i 1769 den andre halvparten for totalt 232 rdr. De fikk 9 barn.	Lund Lyngen, Ismael Ingebrigtsen (14217499)
1738	Ivar Andersen vokste opp på gården Bjørgan i Skaun. Ivar hadde ei tvillingsøster, Marit, hun døde som barn. Han hadde ei søster til, Anne (f 1788), som ble gift med Sivert Olsen Eggan, Framigård, Børsa. Mora til Ivar døde da han var 14 år og faren Anders giftet seg på nytt med Marit Larsdatter Husby (f ca. 1776, d 1845) fra Bakkan og de fikk 7 barn. Ivar tok over halvparten av farsgården, Ner-Bjørgan, i 1822. Han og Marit dreiv der til 1852, da tok sønnen John over bruket. Han solgte gården i 1867 og da kom det gamle «Bjørg-folket» bort fra gården. I 1824 ble det gitt opp lik buskap og lik avling på de to Bjørgbruka (Ner-Bjørgen og Øver-Bjørgen), som da var halvparter av gården: 1 hest, 5 kyr og 6 sauer, og 5 t. korn og 1 t. poteter på hver. På gården Bjørgan i Skaun har Odd Høves familie vært drivere i nær 200 år. Vi finner familiære bånd fra ca. 1685 og fram til 1867 da sønnen til Ivar, John Ivarsen, solgte gården. Bjørgan er en av de aller eldste gårdene i bygda. Den behøver ikke være mye yngre enn nabogården Husby. Navnet Bjørgan sikter til grunnforholdene på og omkring det opprinnelige bostedet (bjørg, berg, berggrunn). Husene lå oppe på høyden, foran der husene på Øver-Bjørgan står nå (1976). Før Ner-Bjørg-husene ble flyttet, var stuene sammenbygde. Etter at halve Husbylykkja ble lagt til ene bruket der, ble husene på dette flyttet ned og bruket fikk navnet Ner-Bjørgan. Det var farfaren til Ivar Andersen, Ivar Simensen (f ca. 1731, d 1785), som kjøpte gården. Inntil da hadde brukerne vært leilendinger. Da Ivar var død, delte sønnene Anders (Ivar Andersens far) og Simen gården, men Simen ble gående ugift, og overlot drifta til Anders. Da Simen døde i 1805, tok Anders over gårdparten hans. Anders Arnsen Høve (fra gården Høve, men ikke i slekt) hadde fra 1793 en pantobligasjon i Bjørgan for 300 rdr., og under skiftet etter Kari Ivarsdatter (Ivar Andersens mor) i 1799 fikk enka Randi Høve utlagt 1 øre 4 marklag, som Bjørg-folket måtte løse inn igjen. I 1822 delte Anders Ivarsen gården med sønnen Ivar, og da ble delinga varig. Bjørgan ble delt i to like store deler, Ner-Bjørgan og Øver-Bjørgan. Anders fortsatte som eier av Øver-Bjørgan, mens sønnen Ivar overtok Ner-Bjørgan. En annen sønn, Anders Andersen (f 1815, d 1886), tok etter hvert over Øver-Bjørgan og gav faren kår. Men Anders fikk etter hvert økonomiske problemer og høsten 1847 skilte han ut en part Innergjerdet som han solgte til broren Ivar Andersen for 200 spdr. Men bare 5 år senere måtte Anders selge resten også. Anders tok seg kårjord på Bjørghaugen da han solgte bruket, og flyttet dit. Anders ble sinnssyk. Da Anders Ivarsen og sønnen Ivar delte Bjørgan i 1822, ble det regnet med at hvert bruk kunne fø 1 hest, 5 kyr og 6 sauer og gi åker til 5 t. korn og 1 t. poteter i utsæd. Ivar hadde en sønn med Marit Pålsdatter Kuvåsseter, f ca. 1794, d 1854, før han giftet seg. Sønnen Ola Ivarsen, f 1815, d 1879, vokste opp hos mora og stefaren, Simen Persen (f 1767, d 1847) på Husbygjerdet under Sør-Husby i Skaun. Ola ble gift i 1852 med Marit Toresdatter Morken fra Bortistu, f 1821, d 1905. De tok over Husbygjerdet og var bondefolk der. De fikk 4 barn.	Bjørgan, Ivar Andersen (I295)
1739	Ivar Bjarne vokste opp på plassen Bjørklund på Langstein. Han tok over plassen etter foreldrene i 1937 da mora døde. Ivar var gift med Helga Johannesdatter, f 06.11.1910, Kvamme på Frosta. Hun døde på Stjørdal. Hennes foreldre var Marie og Johannes Kvamme. Ivar og Helga fikk barna Berit Johanne, f 21.08.1938 og Magne Johannes, f 30.12.1944.	Eidsmo, Ivar Bjarne Johansen (87804032)
1740	Ivar bodde fra fødselen av sammen foreldrene på gården Høve i Skaun. Hjemmedøpt av lærer O. Skystad? i nærvær av barnets foreldre. Faddere: gårdmann Ole Altsen Eggen, husmannsønn John Andersen Høve, tjener Haftor Evensen Høve, gårdmannskone Gjertrud Klemetsdatter Eggen, gårdmannsdatter Berit Simonsdatter Hovfat? Ivar ble gift med Hilde Olsdatter Røskaft i 1911 fra gården Bekkeråkern på Lyngen, Lundamo. De var bondefolk der og fikk 5 barn. Da datteren Karen giftet seg i 1937 står Ivar oppført som inderst, dvs at han leide eller forpaktet gården. I bygdeboka for Horg står det at han giftet seg med Hilde Olsdatter i 1911 og at de fikk skjøte på bruket av Hildes far, Ole Olsen Røskaft (eller Lyngen) for kr 4.000,- og kår til svigerforeldrene og Ole Olsen d.y. og barnebarna Arnt Olsen og Karen Olsdatter Lyngen. Årlig verdi kr. 1.200,-. Løsøre for kr 4.000,- var med i handelen. Datert 24.04 og tinglyst 09.07.1920. Sønnen Olaf Ivarsen tok over bruket etter foreldrene. Han giftet seg med Marit Andersdatter Gilset i Soknedal og flytta dit og tok fatt som bonde i Volden Nedre, Soknedal.	Høve, Ivar Olsen (I51)
1741	Ivar døde som spebarn.	Skauan, Ivar Klemmetsen (25578994)
1742	Ivar Johansen døde som spebarn av "Lungetæring". Bosted oppgitt til Notvik.	Eidsmo, Ivar Johansen (10035910)
1743	Ivar Johnsen var født utenfor ekteskap. Han og mora bodde på Simspynten til omkring 1792. Da giftet mora seg med bonden på Uvåsen og Ivar vokste opp der sammen 4 (halv)søsken. Ivar Johnsen var gift I med Berit Olsdatter Eggan, II med Ingeborg Gunnarsdatter Kjønnan. Bodde på Haugan på Husby.	Uvås, Ivar Johnsen (27617474)
1744	Ivar Johnsen, f 1695, gift I 1721 med Mildrid Evensdatter Åmot, Nordgård, i Meldal og kom dit. Gift II med Berit Ingebrigtsdatter Eid, Nestuggu.	Jønland, Ivar Johnsen (10014885)
1745	Ivar Jørnsen var fra Oppstuggu Eid på Hølonda. Hans far var lensmann på Hølonda. Det var broren til Ivar, Mikkel Jørnsen, som tok over gården da faren døde i 1769. Ivar tok over som bruker på Nordigården Eggan da forrige bruker gikk i fra og satte seg ned på husmannsplassen Egghaugen. Ivar dreiv fra 1758 til han døde i 1771. Da giftet kona seg på nytt og de fortsatte drifta av gården til 1790. Da gav de fra seg til Ivars eldste sønn, Jørgen Ivarsen, og flyttet til kårbruket Egghåggån. Men Jørgen ble bare kort tid og flyttet til Vollan. Da ble det til at Ivars yngste sønn, Haldor Ivarsen, kjøpte igjen farsbruket. Han dreiv bruket til han døde i 1841. Ivar var gift i Skaun i 1759 med Anne Olsdatter Krokstad fra Nergård, f ca. 1730, d 1814, som var gift II med Arnt Andersen. Ivar og Anne fikk 7 barn 1. Jørgen Ivarsen Eggan, f 1760, d 1839. Gift med Kari Persdatter Rian. Han tok over gården, men dreiv bare kort tid før han flyttet til Vollan i Skaun. 2. Kari Ivarsdatter Eggan, f 1761, d 1799. Gift med Anders Ivarsen Bjørgan i Skaun. (Odds tipp-tipp-oldemor.) 3. Anne Ivarsdatter Eggan, f 1764, d 1848. Gift med John Larsen Melling. Bodde på Melan i Skaun. 4. Malena Ivarsdatter Eggan, f 1765, 20.08.1849. Gift med Tore Olsen Uvås i Skaun. 5. Ola Ivarsen Eggan, f 1767, d 1844. Gift med enke Siri Jensdatter Skaset i Skaun og kom dit. 6. Fredrik Ivarsen Eggan, f 1769, d 1842. Gift med Jodda Sjursdatter Rian. Se Hummellia på Hanberg. 7. Haldor Ivarsen Eggan, f 1771, d 1841. Var yngst av fire brødre, og det var han som kjøpte igjen farsbruket. Dreiv fra 1796–1841. Gift med Randi (Rennei) Arntsdatter Husby, Oppstu, fra Skaun, f 1779, d 1848.	Eid Eggan, Ivar Jørnsen (I342)
1746	Ivar Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad og bodde hjemme i 1723.	Syrstad, Ivar Klemmetsen (I842)
1747	Ivar Lødensen vokste opp på gården Mo i Skaun. Han ble gift i 1712 med Ingeborg Haldorsdatter (d 1766) fra Oppigård Mellingseter i Skaun. Ivar og Ingeborg dreiv gården Uvåsen i perioden 1712 til 1752. De tok over der da forrige driver, løytnant Søfren Steen, døde i 1711. Søfren kom fra Rekstad da han kjøpte gården i 1704 og var selveier de få årene han dreiv. Høsten 1711 var det skifte etter han, og da flytta familien ut. Det var fattigslig med folket på Uvåsen omkring 1700. Brukeren, Ingebrigt Eriksen måtte flytte fra gården i 1703 og løytnant Steen var også full av gjeld da han døde. Både familien til Ingebrigt og Steen-familen ble senere etterlyste for gjeld, men ingen visste sikkert hvor de hadde tatt vegen. Ivar fikk bygsel på gården og tok over i 1712. I 1717 fikk han kjøpe Uvåsen av Wibe og Heickmann som hadde kjøpt gården av løytnanten. Ivar Lødensen hadde det vanskelig den første tida, men sønnen Ingebrigt satt trygt. Da Gerhard Schøning reiste gjennom bygda 10. oktober 1773 ble tilfeldigvis Ivar gravlagt. Fra denne hendelsen har han skrevet: «en Liigsteen over en Lodin Biørnson, fød 1616, død 1710, altsaa 94 Aar gammel. Hans Søn Ivar Lodensøn blev her begraven, just samme Dag, da jeg reiste her forbi, den 10de Oktober 1773, 86 Aar gammel, saa at denne Faders og Søns Alder udgiør tilsammen 157 Aar, fra Faders fødsel til Sønnens Død.» Faren til Ivar, Løden Bjørnsen Mo, skal ha vært en stordriver som folk husket lenge etter han gikk bort. Sommeren 1710 ble det holdt skifte etter Løden – og enka og barna fikk 123 daler å dele. Det var mye etter en bygselmann. Gården Mo sammen med By regnes for å være de eldste gårdene på Jåren (området på vestsiden av Laugen). Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. Både den naturgitte, ubundne navneformen Mo, og de topografiske forholdene der, vitner om at gården er en av de aller eldste i bygda. Der finnes det som en kornbonde setter pris på: Solvendte åkrer på lett jord. Her er det vidsynt. En rygg demmer for vestaværet. Mos-bonden kunne være fangstmann óg: Det var fisk i Laugen, Mora og i vannene i marka. Matrikkelarbeidet fra 1723 har mest bare lovord å gi Mo: «I Soellien, Kornvis - - -. Denne gaard, som er god til rug og ager taaler paalæg.» Mo var sentrum i den tette bosettingen på Jåren. Ingen steder i bygda bodde folk så tett som innen en sirkel med radius 1 km fra Mo. Heller ingen sted har folket vært så stabile «grendafolk» som der. Innslaget av nytt kom helst fra nabobygda i Børsa – fra Myrin, Eggan, Beset og Rian – som også var en del av Jåren. Barn: 1. Randi Ivarsdatter, f ca. 1713, gift I med Ola Andersen Esp, II med Ingebrigt Nilsen Fossan. Se Oppstu Husby. 2. Løden Ivarsen, levde i 1745. 3. Haldor Ivarsen, gift I 1745 med Randi Persdatter Hongslo i Orkdalen og kom dit. II 1756 med Mali Olsdatter Klefstad fra Hølonda. 4. Anne Ivarsdatter, f ca. 1720, bodde hjemme, død ugift 1806. 5. Ingebrigt Ivarsen, f ca. 1724, d 1775. Tok over gården i 1753 og dreiv til 1783. Gift I i 1753 med Randi Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1724, d 1756. G. II 1757 med enke Gjertru Svensdatter Eidsmo, født på Jystad ca. 1731, d 1788, som først var gift med Haldor Andersen Eidsmo. 6. Marit Ivarsdatter, gift med John Olsen By, Nergard. Flytta ut. 7. Ola Ivarsen, f ca. 1727, gift med Berit Olsdatter Myrin. Se plassen Husbyegga. 8. Kari Ivarsdatter, f ca. 1731, bodde på Husby, død ugift 1789. Barn: Løden, f 1762 (far: Alt Jensen Mjølhus) - se plassen Husbygjerdet.	Mo Uvås, Ivar Lødensen (I1381)
1748	Ivar Olsen var gift med Guru Olsdatter Eggan. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnlaust ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket.	Rø Myrin, Ivar Olsen (79918840)
1749	Ivar Olsen var vanfør. Ved folketellingen 1801 bodde Ivar hjemme sammen mora og brødrene Ole og Erik. Broren Ole hadde tatt over plassen etter foreldrene, var gift og hadde ei datter på ett år. Ivar døde i legd i 1866.	Blåhammer, Ivar Olsen (51745489)
1750	Ivar Simensen vokste opp på gården Sør-Husby i Skaun. Hans forfedre hadde drevet gården gjennom flere generasjoner. Ivar kom til gården Bjørgan da han giftet seg med enka der i 1757. Da Ivar kom til Bjørgan hadde økonomien rettet seg. Det hadde tidligere vært trang økonomi, men Randis første ektemann, Anders Ellingsen, hadde arbeidet seg opp på den korte tida han satt med gården. Han tok over gården etter foreldrene i 1747, og døde allerede i 1756. Da han tok over skrev mora fra seg «arv og gjeld --- formedelst mine slette vilkaar nu udi min alderdom». Vi ser at fleire av barna hennes kom i husmannsstanden og andre døde som legdsfolk. Anders var tydeligvis en driftig kar og det fortsatte med Ivar da han giftet seg med enka. Ivar kjøpte gården høsten 1757 av presten i Melhus, Peder Lycke. Det var enka etter han, Synnøve Willmann, som solgte gården for 600 rdr. Ivar dreiv nok godt, for det beskrives at det var enestående velstand på gården. Da Ivar døde i 1785 delte sønnene Anders og Simen gården, men Simen ble gående ugift, og overlot drifta til Anders. Da Simen døde i 1805, tok Anders over gårdparten hans. Anders Arntsen Høve hadde fra 1793 en panteobligasjon i Bjørgan for 300 rdr., og under skiftet etter Ivars svigerdatter, Kari Ivarsdatter, i 1799 fikk enka Randi Høve utlagt 1 øre 4 marklag, som Bjørg-folket måtte løse inn igjen. I 1822 delte Anders Ivarsen gården med sønnen Ivar, og da ble delinga varig. Delinga av Bjørgan var halvering. Bjørgen er en av de aller eldste gårdene i bygda. Den behøver ikke være mye yngre enn nabogården Husby. Uttalen av gårdsnavnet er Bjø'rgan (palatal n), dativ: på Bjø'rgåm. Navnet sikter til grunnforholdene på og omkring den opprinnelige bostaden (bjørg, berg, berggrunn). Husene lå oppe på høyden, foran der husene på Øver-Bjørgan nå står (1976). Før Ner-Bjørg-husene ble flyttet, var stuene sammenbygde. Etter at halve Husbylykkja ble lagt til ene bruket på Bjørgan, ble husene på flyttet ned fra opphavstunet på Øver-Bjørgan omkring 1885 – og det var først etter dette at navnene Ner- og Øver-Bjørgan kom i bruk. Utmarksområdet mellom Bjørgan og Husby var kalt Heimrøstet, og dette var sameie. Da det ble delt, fikk også flere Husby-bruk sin part. I dette området lå iallefall en av Tyskhaug-plassene. Barn: 1. Ingeborg Ivarsdatter Bjørgan, f 1758. Gift i 1783 med Jens Estensen Tislaug i Melhus. 2. Anders Ivarsen Bjørgan, f 07.1760, d 14.12.1834. Han tok over gården Bjørgan etter foreldrene. (Odds tipp-tipp-oldefar.) 3. John Ivarsen Bjørgan, f 1763, d 1800. Ugift. Han hadde et barn: Guru Johnsdatter, født på Skauan i 1793. Mor var Berit Jensdatter, taus på Skauan. Datteren tjente i hele sin tid på Skauan, døde ugift i 1864. 4. Simen Ivarsen Bjørgan, f 1766. d 1805. Simen skulle ha halve gården, men døde ugift i 1805.	Bjørgan, Ivar Simensen Husby (I298)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater