Høve-flokken

Treff 1,751 til 1,800 av 4,528

#	Notater	Linket til
1751	Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel.	Aunegjerdet, Iver Arntsen (77802565)
1752	Iver ble "sinnsyk". Det er uvisst når Iver døde, men han levde i 1785.	Moe, Iver Steffensen (87112229)
1753	Iver Endresen tok over gården Vollmoen i Meldal i 1694 etter foreldrene. Han var gift med Guru Sivertsdatter Lillebuan. De fikk 7 barn. 1. Anne, f 1690, gift med Erik Skubbholt i 1710. 2. Endre, f 1692. Overtok gården 3. Anders, f 1694. 4. Lars, f 1696. 5. Elli, f 1700, gift med Arnt Stolsmo i 1749. 6. Berit, f 1702. 7. Sjur, f 1705.	Vollmoen, Ivar Endresen (I336)
1754	Iver er født i Lillegraven (Graven lille), Sømna og døde som bruker i Myrmarken, Bindal. Han og Olava fikk 6 barn, alle døtre. 4 av døtrene emigrerte til USA. Kona Olava emigrerte også noen år etter (1892) at Iver var død. Opplysninger dåp? Nederst på høyre side? Iver Johan: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=181&uid=12587&urnread_imagesize=big&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B5R2435%25B2%2500%25B1%2581b%25C5J%25D6%2599V%2586%2516%2586%25D6%25B5%2500%25D2%25BA%250A%2523 Folketelling 1865 for Bindal prestegjeld: Iver og Olava er bosatt på Myrmarka i Vadsås og Solstad sogn i Bindalen prestegjeld. Iver er oppført som gårdmann og leilending. Ved folketellingen hadde de 4 hjemmeboende barn: Bergitte (10), Nikoline (8), Johanna (3) og Severine (2). Folketelling 1875 for Bindal prestegjeld: Iver og Olava er bosatt på Myrmarken, bnr 38: Avling: bygg 1/2, havre 1/2, potet 4 1/2 Husdyr: okse 1, ku 3, får 6, gjeter 2, svin 1 Bergitte var ikke lenger oppført som boende hjemme, men de 3 andre barna bodde fortsatt hjemme, Nikoline var oppført med 1 sau. I Bindal bygdebok, bind IV, står Iver Steffensen oppført som bruker i Myrmarka, gnr 98, i perioden 1879-1889. Men i følge folketellingene både i 1865 og 1875 bodde Iver og Olava der da. Sannsynligvis er det en trykkfeil og at Iver dreiv gården fra 1859 da den forrige brukeren, Ole Larsen, gav seg. I tillegg skrives det at det er endel usikkerhet om hvem som til enhver tid hadde bygsel på gården. Det er tydelig at noen brukere forlot gården, og andre kom, uten at det var skrevet tinglyst kontrakt med jordeieren.	Graven Myrmark, Iver Peder Johan Steffensen (I1582)
1755	Iver Estensen vokste opp i Borstu Grytdal, Rognes. Etter Iver ble voksen tjente han først på Mo og senere på Folstad. Så ble han kjent med ei tjenestejente, Gjertrud Arntsdatter, og de giftet seg 30. mars 1775 og slo seg ned som husmannsfolk på Aunegjerdet. Men bøndene på Aune hadde tenkt denne plassen skulle være et passende sted for den vanføre Marit Mensdatter (f 1778, d ugift 1829 på Aunegjerdet) i Sørgården Aune, for Iver hadde bare en sønn etter seg, Arnt, og han var ingen arbeidskar som kunne klare opp med en plass. I skiftet etter Mens Pedersen Aune (Marits far) i 1792 ble det bestemt at Marit skulle svare åtte riksort årlig for plassen og kåret til henne skulle falle bort. Men noen drivende husmann ble ikke Marit Mensdatter. Dermed tok datteren til Iver og Gjertrud, Berit, over da hun giftet seg med Ole Eliasen fra Granøyen like før slåttonna 1806. Berit fikk bygselen fornyet i 1836 etter at mannen Ole Eliasen døde i 1831. Da hadde Berit og Ole sittet som husmannsfolk der fra 1817 etter skattelisten å dømme.	Grytdal Aunegjerdet, Iver Estensen (I61)
1756	Iver Gundersen, f ca. 1687, d 1754 på Vevik Vestre Skolvold. Gift i 1723 med Karen Olsdatter, f ca. 1681, d 1761 på Vevik Vestre Skolvold.	Hoem, Iver Gundersen (70509846)
1757	Iver Halsteinsen, f 1738, d 1777 på Høyem Halten II. Se også Gaustad Østingen, Byneset. Iver ble gift i 1765 med Karen ]ørgensdatter Engen, f 1733 på Engen, d 1802.	Høyem, Iver Halsteinsen (11005759)
1758	Iver Larsen kom til Borstu Grytdal da han giftet seg med jordtausa der. Faddere ved dåpen var Anders Storrø, Henrik Tilset og Marit Bones.	Rønningen Grytdal, Iver Larsen (I2903)
1759	Iver Nielsen var sogneprest i Nørre Bork, Søndre-Jylland, Danmark, fra 1566–1613. Sannsynligvis sønn av Nils Villadsen. Han hadde 4 sønner som er kjent: Niels Iversen Borch (f ca. 1555, d 1631), Lauritz Iversen Borch, Jens Iversen Borch (f ca. 1560, d ca. 1628) og Peder Iversen Borch (f ca. 1563, d 1613). Jens var prest i Ringkøbing til han døde. Niels og Peder er begge direkte stamfedre til Trines morfar.	Borch, Iver Nielsen (4939313)
1760	Iver Olsen vokste opp i Nordstu Bones og tok over gården etter foreldrene. Gift 1730 med Kjersti Eriksdatter Bonesvoll, f 1707, d 1773.	Bones, Iver Olsen (I258)
1761	Iver Olufsen, f 1675, d 1750. Tok over etter faren og var neste eier av Berg Torgerstu og Brå Øvre, døde som kårmann på Berg Torgerstu. Gift med Marit Andersdatter By, f 1678, d 1743. De fikk 8 barn.	Berg, Iver Olufsen (37470033)
1762	Iver tok over Øver Hongset da han giftet seg med dattera her, Marit i 1797. Faren til Marit døde året før. Iver var fra Dalen i Sømna. Marit og Iver overtok etter svært driftige folk, og de klarte tydeligvis ikke å holde helt tritt med sine forgjengere. Årsakene kan være flere. Blant annet var Iver plaget av sykdom. I tillegg fikk bruket mindre jord ettersom alle tre bruka på Øver-Hongset en eller annen gang mellom 1796 og 1802 be gjort like store, men dette hadde neppe noen avgjørende betydning. Vinteren 1824 døde Iver mens han var på fiske i Lofoten. Skiftet som ble holdt etter ham seinhøsten samme år, viste at velstanden på bruket var langt mindre enn på 1700-tallet. Etter farens bortgang ble det eldstegutten Bård som overtok.	Forbergskog Tomaslia Hongset, Iver Andersen (I2542)
1763	Iver var bruker i Amdal fra omkring 1650 og i kvegskatten 1657 føres han opp med 19 naut og 9 geiter og 8 sauer. Iver hadde en dreng gående på gården i de tidene, og våren 1676 var han med som lagrettesmann på Mo. Hvem kona til Iver var er ikke kjent. Da han ga seg som bruker kom Arnt Jensen Vold dit. Arnt var Ivers svigersønn og gift med Ivers datter, Marit. Iver var med som lagrettesmann på Mo i 1676.	Amdal, Iver (I3027)
1764	Iver vokste opp i Fremstu' Bones på Støren.	Bones, Iver Pedersen (I1798)
1765	Iver vokste opp på gården Storrøsæter i Budal. Han tok over gården etter sine foreldre i 1738. Samme sommeren giftet han seg med Gjertrud Evensdatter. I april året etter ventet de sitt første barn. Fødselen ble dramatisk, både barnet og kona døde (kona døde i "barnseng"). Iver var ikke enkemann lenge før ny kkone kom til gårds. Iver giftet seg sommeren 1740 Ingeborg Zakariasdatter. Hun hadde en 5 år gammel sønn som også ble med på flyttelasset. Ingeborg og Iver var bondefolk på Storrøsæter. De fikk 3 barn og sønnen Peder tok over gården da de gav den fra seg i 1769. Iver var godt stilt økonomisk for da han tok over gården i 1738 fra sin far, fikk han kjøpe gården av den mektige rådmann Hans Hornemann for 50 riksdaler. Fram til da hadde driverne av gården vært leilendinger (leietakere). Dette var det vanlige og de andre bøndene i bygda var på det tidspunktet leilendinger. Iver var en av de første som ble selveier i Budal. Iver hadde en sterk posisjon i bygda og var en av de gjeve skattebønder i Budal som i 1752 skrev under en Memorial til Kongen som førte til at det ble reist kirke på Enodden i Budal. Det var skifte etter «Dannemand» Iver Pedersen på vårparten i 1772. At denne benevnelsen ble brukt om Iver betyr at han var en hedersmann som stod høyt på rangstigen og hadde god økonomi. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med "bufe" og løsøre var boets midler hele 238 rdl. Så her tyder det på velstand.	Storrøsvold, Iver Pedersen (I1191)
1766	Jack og Mergery fikk 7 barn. 18 barnebarn og 9 oldebarn.	Hostland, Jack Edwin (43468056)
1767	Jacob Nilsen var rittmester, bonde og en kjent dansk krigshelt. Jacob var i polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen. Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne p Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kan hende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste".	Danefær, Jacob Nilsen (62192630)
1768	Jakob arvet 3/8 av bruket i skiftet etter faren og broren, og han fikk skjøte av mora 5/8 for 50 spdr. I 1865 ble det foretatt ei skyldsetting på Seter og Angen. Bruket til Jakob fikk løpenr 1a og skyldverdi 18 5/6 mkl. etter gammelt verdimål. Buskapen i 1875: 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin. Utsæd var 1/2 td bygg, 3 td havre og 5 td potet. Jakob delte i 1879 bruket mellom sønnen Lars Jakobsen (f 1846, d 1909) og svigersønnen Fredrik Henriksen (f 1845, d 1923). Lars sin part var Husvika, og Fredrik sin part var Balan (Barland).	Sæter, Jakob Kornelius Larsen (6596977)
1769	Jakob ble gift med Guri Ingebrigtsdatter, født 1699 på Malum i Singsås. Disse var nyryddere på Stornesset (Nordgården) i Singsås.	Voll, Jakob Jensen (27612602)
1770	Jakob Jakobsen vokste opp i Langfjæran (Sliperplassen) i Mosvika. Foreldrene var leilendinger under gården Sliper. Jakob og familien bodde i Langfjæran da han ble konfirmert i Mosvik kirke 19.11.1818. Han fikk karakteren G i både "Kundskab og Opførsel". Jakobs foreldre overlot først plassen til Jakobs bror, Peder, i 1824. Men det ble så Peder flyttet med familien til Frosta i 1833 og da tok Jakob over og dreiv til 1848. I 1827 fikk Jacob en sønn, Elias Jakobsen, med Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. Jakob Jakobsen giftet seg i 1832 med Ellen Jonetta Olsdatter født på Duklett, g.nr. 38 (om denne familien se bruk nr. 3). Ellen Jonetta var søster til Golla og Ingeborg Marta, og ble slik den tredje datter på Duklett som ble gift med en av sønnene på Langfjæra. Jakobs bror, Peder, var gift med begge søstrene. Først med Golla, men da hun døde i barselseng i 1827 "...med Tvillinger uden Forløsning", giftet han seg II med Ingeborg Marta. Jakob og Ellen var brukere på Langfjæra og overtok senere Sliper før de reiste til Leksvik. Men de bodde også i Saltvik Østre (g.nr. 7, b.nr. 1) en kort periode omkring 1840, i den tiden Langaunbrødrene Jakob og Lars eide gården. Jakob og Ellen flyttet deretter tilbake til Langfjæran. Mens de bodde i Saltvik er det trolig at de hadde forhandlinger i gang om å bli brukere på gården. Mora til Jakob kom fra Saltvikhavn så det kunne være noe av bakgrunnen. Jakobs søster, Jørgina, var gift II med Nils Jakobsen Sliper, de var bønder på gården Sliper (g.nr. 2, b.nr. 1) i Mosvika fra 1843 til 1848. Nils overtok Sliper etter sin far for 1150 spesiedaler. Den 23.10.1846 delte Nils gården i to like store deler og den andre halvparten skjøtet han over til sin svoger Jakob Jakobsen. Kjøpesummen var 800 spesiedaler, landskyld 2 dlr 2 ort 1 sk. I 1851 solgte Jakob sin halvpart til Nils sin bror, Anders Jakobsen, nå med landskyld 2 dlr og 67 sk for 1000 spesiedaler. Anders ble da eier av hele gården. Jakob og familien flyttet fra Sliper til Leksvik i 1851 hvor de overtok en av Almåsgårdene (g.nr. 85/285 b.nr. 1). De hadde da drevet halve gården Sliper fra 1846–1851. Da deres sønn ungkar Ole Jakobsen (f 1833) giftet seg 03.11.1859 i Leksvik kirke med pike Berit Maria Olsdatter Moholdt (f 1835) bodde de på Almås i Leksvika. Ved folketellingen i 1865 bodde Jakob på gården Almås i Leksvika. Han er feilaktig oppført som Peder Jakobsen. Jakob var enkemann, føderådsmann, 63 år, og han hadde overlatt gården Almås til sønnen Ole Jakobsen. I tillegg til Jakob bodde sønnen Ole på gården med kone og tre barn: Ole Jakob 6 år, Edvard 5 år og Maren Ludvikke 1 år. Også Jakobs sønn Johan Bernt bodde der, han var 30 år ugift og "Storbaadfragter". I tillegg bodde det 1 tjenestekar, 1 gjetergutt, 3 tjenestepiker og 1 fosterbarn på 13 år fra Trondheim. ___ Fra FamilySearch: From 1692 to 1816 the sub-parishes were all listed under Ytterøy main parish. Books 1 and 2, are the years 1692–1755 for the Ytterøy and Mosvik Sogn. Book 3 for the years 1756–1816 resume Ytterøy and Mosvik with Verran being annexed in 1766 (pg 55a, 1/2 down). In 1792 (beginning page 121b, col 2) thru 1814 the sub parishes are listed as: Ejdt (Ytterøy), Wennie (Mosvik), Westvig (Verran). The years 1814-1815 which are located in the supplement Mosvik replaces Wennie and in 1816 they are listed as Ytterøy, Mosvik, Verran. GEOGRAPHIC NOTE: Ytterøy clerical district or prestegjeld consists of 3 parishes (sogn): 1) Ytteroy main (hovedsogn), 2) Mosvik annex, 3) Verran annex. The main church is located at Ejdt, Ytterøy. Ytterøy (Norwegian) and Ytterøen (Danish) is the same place. Mosvik and Mosviken (Norwegian) Mosvig and Mosvigen (Danish) are all the same place. Nord Trondelag county was Nordre Trondhjem before 1920.	Langfjæra Almås, Jakob Jakobsen (I2165)
1771	Jakob kom til Taskeby som dreng og i 1751 ble han gift med Abel Kristine Simonsdatter, antagelig datter av Simon Iversen Nikkeby. Også Abel tjente på gården og de ble boende der. Det går også fram av kirkeboken da deres sønn Peder Andreas ble døpt i 1755: "foreldrene bor på Taskeby". De fikk 8 barn: 1. Malena Jakobsdatter, f 10.1752. 2. Peder Andreas Jakobsen Bugge, f 1755. 3. Tyge Jakobsen, f 09.1757. 4. Maren Jakobsdatter, f 1759. 5. Jakob Jakobsen Bugge, f 1764. 6. Karen Marie Jakobsdatter, f 1766. 7. Abel Kristine Jakobsdatter, f 1769, begravet 11.05.1817. 8. Simon Jakobsen, f 1772, d 17.08.1824.	Borch, Jakob Tygesen (I3198)
1772	Jakob Svendsen var bruker på Storbudal Nordstu fra før 1664 til ca. 1710. I folketellingen 1701 var det Jakobs yngre bror, Lars Svendsen, som var bruker i Storbudal. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Fra de to Svendsønner (Jakob og Lars) er det mer greit å følge slektene på Storbudal.	Storbudal, Jakob Svendsen (I1223)
1773	Jakob vokste opp i Akkarfjord og var 4 år ved folketellingen i 1801. Han giftet seg 07.07.1822 i Skjervøy kirke med Abel Kirstine Mathisdatter. Han var gårdmann i Akkarfjord.	Borch, Jakob Simonsen (49482772)
1774	Jakob vokste opp i Store Tomaslia i Sømna. Han var sykelig og fikk diagnosen spedalsk. Han ble gift 1756 med Anne Johnsdatter, f 1732, d 1785. Hun var datter av John Andersen og Elen Jensdatter Akselberg, Velfjorden. Sønnen Kristen Jakobsen omkom i den tragiske Gimsen-ulykken i 1783, da han og kona var på vei til kirke for å døpe datteren. Båten kollseglet og alle 10 i følge omkom. De fikk 8 barn.	Tomaslia Skåren, Jakob Kristensen (52900517)
1775	Jakob, f 1658. Han nevnes som sønn av Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Se Nordstu Midttømme. Trolig hans barn: Eli, f 1682, d 1691.	Sørtømme, Jakob Johannesen (42222840)
1776	Jakob, f 1811, konfirmert 1825, druknet 05.10.1830 ved Byneset.	Ølsholmskjæret, Jakob Benjaminsen (2676708)
1777	Jan Johnsen Meland vokste opp i Trondheim og i 1900 jobbet han som lettmatros på D7S Atlanta. Han var gift med Ovedie (Eline), f 24.03.1885. De fikk 5 sønner og 1 datter. Sønnen John er far til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen.	Meland, Jan Johnsen (77584946)
1778	Jeg har DNA-treff med hennes barnebarn Kristin Sæther Danielsen.	Aune, Borghild Kristine (90108262)
1779	Jeg har ikke andre opplysninger om David enn at han hadde et barn med Gunhild Pedersdatter, Brynhild (Brøneld) Davidsdatter f 1768.	David (39164387)
1780	Jeg har ikke flere opplysninger om Arnt.	Almlihåmmår, Arnt Larsen (82679180)
1781	Jeg har ikke flere opplysninger om Halstein.	Høyem, Halstein Halsteinsen (56834714)
1782	Jeg har ikke funnet annen informasjon om Hans enn at han i følge Melhus-boka er far til i allefall 4 døtre.	_____, Hans (I1848)
1783	Jeg har ikke funnet annen informasjon om mr. Hall enn at han var gift med Laverne. Kona Laverne stod oppført som enke i folketellingen 1950, så Mr. Hall må ha dødd før det og etter 1948. Dette fordi de fikk datteren Mary i mai 1949.	Hall, Mr. (40135314)
1784	Jeg har ikke funnet annen informasjon om Trond enn at han hadde ei datter som het Kari.	Estenstad, Trond (I1131)
1785	Jeg har ikke funnet hvor Ragnhild kom fra. Hun giftet seg i 1731 med Anders Andersen og de var plassfolk på Ølsholmslykkja i Buvika fra før 1735. De fikk 7 barn. Hun døde på Lereggen, kanskje bodde hun hos sønnen Anders da?	_____, Ragnhild Arntsdatter (I865)
1786	Jeg har ikke funnet informasjon om hennes foreldre. Men hun er omtalt som Guri Eriksdatter Stene i Bynesboka, bind 1, s 348. Altså het faren Erik. Under gården Stene finner jeg en som kan være hennes far på s 430. Erik Larsen Stene, f ca. 1640, er nevnt som leilending på Stene Nistu i 1701. Han har en datter som het Guri, f 1704, men det er ikke nevnt noen Guri, f ca. 1690, så jeg finner ingen bekreftelse på at hun er denne Eriks datter. En annen mulighet er at Guri var i tjeneste på Stene da hun og Halstein trolovet seg 01.12.1712. Det var vanlig å ta tjeneste på en gård og at de ble benevnt med gårdens navn i kirkeboka.	Stene, Guri Eriksdatter (36205013)
1787	Jeg har ikke funnet noen opplysninger om John annet enn at han er far til Kari Johnsdatter.	_____, John (26412325)
1788	Jeg har ikke funnet sikre opplysninger om Hans Bruun bortsett fra at fikk sønnen Mathias.	Bruun, Hans (I3122)
1789	Jeg har ingen andre opplysninger om Karen enn at hun var datter av Gudmund på Fallan.	Fallan, Karen Gudmundsdatter (15760296)
1790	Jeg har ingen andre opplysninger om kona til Peder enn at hun het Karen og var født omkring 1656.	_____, Karen (65578516)
1791	Jeg har ingen andre opplysninger om Siri enn at hun var datter av Gudmund på Fallan.	Fallan, Siri Gudmundsdatter (79175386)
1792	Jeg har ingen annen info enn at Kjells andre kone het Guri. De fikk 2 barn: 1. Steffen Kjeldsen, f ca. 1677, d 1748 på Elset. Gift i 1713 med Anne Bentsdatter Rye, f ca. 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 2. Lars Kjeldsen, f ca. 1678, d 1706.	_____, Guri (17823784)
1793	Jeg har ingen flere opplysninger om Åsel Jensdatter.	Skauan, Åsel Jensdatter (68203328)
1794	Jeg har ingen flere opplysninger om Erik.	Høyem, Erik Halsteinsen (68811423)
1795	Jeg har ingen flere opplysninger om Karen.	Mjøset, Karen Karlsdatter (40700029)
1796	Jeg har ingen flere opplysninger om Lars.	Høyem, Lars Halsteinsen (38790479)
1797	Jeg har ingen flere opplysninger om Marit, men det er sannsynlig at hun døde før 1717 for da fikk hun en søster som også ble døpt Marit. Det var vanlig å gi neste barn samme navn som avdøde.	Høyem, Marit Halsteinsdatter (77926706)
1798	Jeg har ingen flere opplysninger om Ole Andersen.	Graneggen, Ole Andersen (59976544)
1799	Jeg har ingen helt sikre opplysninger om kona til John Eriksen. Jeg har kalt henne Brynhild fordi dette er det sannsynlige navnet basert på navnetradisjonene: John og Brynhild fikk 10 barn og 5 av barna døde unge. Sønnen Ole Johnsen var i et barnløst ekteskap og sønnen John Johnsen har jeg ikke funnet noen familieopplysninger om. De gjenværende tre barna hadde alle døtre med navnet Brynhild. Både Marits og Berits døtre nr. 2 het Brynhild – som etter tradisjonen ble oppkalt etter mormor. Når det gjelder Peders døtre har han kalt opp sin første datter etter svigermora, Berit, og den andre datteren sannsynligvis etter sin mor, Brynhild. Noe som også sannsynliggjør at hun het Brynhild er at jeg har funnet en "Brynnild Hugdal 62 aar" i kirkeboka for Støren over gravfestelser i 1722. Alderen stemmer godt med når hun fikk barna – og at hun var bosatt i Haukdalen. Ved hjelp av navnetradisjonene antar jeg at foreldrene til Brynhild het Marit og Ole. Dette fordi Brynhilds eldste datter het Marit og nest eldste sønn Ole.	_____, Brynhild (49580572)
1800	Jeg har ingen informasjon om hvem foreldrene var. Hun var gift med Hans Steffensen og de kom til Berg Jensstu på Byneset omkring 1700.	_____, Astrid Nilsdatter (I2471)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater