Høve-flokken

Treff 1,751 til 1,800 av 4,973

#	Notater	Linket til
1751	Hun fikk 5 barn med Wessel i 1. ekteskap. Da han døde giftet hun seg på nytt i 1843 med Esten Halvorsen Samdal f 1818 d 1887 og de fikk 3 barn. Bondefolk på Lund, Oppgården i Horg.	Ingeborg Johnsdatter (I270)
1752	Hun giftet seg i 1705 med Anders Johnsen Dragset, f ca. 1670, d 1750. Bønder på Dragset, Nordpå.	Brekk, Berit Sjursdatter (97020733)
1753	Hun giftet seg i 30.09.1751 med John Andersen Gynnild (f 1723, d 1802). Husmannsfolk i Tangen under Bræk. De fikk 7 barn.	Brekk, Ingeborg Larsdatter (34732064)
1754	Hun nevnes som kona til Johannes Pedersen på Nordgården Sørtømme. Navnet var muligens Eli. De var brukere på Nordgården.	_____, Eli (I3007)
1755	Hun og Anders Olsen fikk 8 barn.	Bones, Kari Iversdatter (I1233)
1756	Hun skrev seg for Ingrid Olsdatter Rognes, men jeg har ikke funnet hvilken Rognes-gård hun eventuelt kom fra. Ved begravelsen var hun innført i kirkeboka som Ingrie Hougen, 84 år.	Rognes, Ingrid Olsdatter (I1194)
1757	Hun var fadder i 1720.	Marit Andersdatter (I587)
1758	Hun var fra Hage i Soknedalen. Kom til Amdal da hun giftet seg med Arnt.	Hage, Randi Olsdatter (I946)
1759	Hun var født i Hector, Renville, Minnesota, USA. Hennes far var Harold Trygve Ness, født i Oslo 06.04.1882, d 07.06.1945 i Renville, Minnesota. Hans foreldre var norsk og emigrerte til USA i 1883 og bosatte seg i Minnesota. Hennes mor var Clara M. Christensen født i Minnesota 01.08.1886, d 21.06.1960 i Bismarck. Foreldrene var fra Danmark. Mora emigrerte i 1874 og faren i 1875. I 1920 bodde familien i Renville i Minnesota og i 1930 i Minot, Ward County i Nord-Dakota. I 1935 bodde Myra i Rural, Ward County, Nord-Dakota. Myra var gift med Harry. Hun bodde i Bismarck, Burleigh County i Nord-Dakota, fra ca. 1950 og til hun døde. https://www.walshhistory.org/publications/walsh-heritage/Walsh-Heritage-Volume-3/files/assets/common/downloads/page0273.pdf	Ness, Myra Daphina (76829516)
1760	Hun var gift flere ganger. Etter at Faste døde giftet Ildri seg igjen 25.09.1698 med Ole Ingebrigtsen i hans 2. ekteskap. Ole var gruvesmed ved Solskinnsgruva og døde i 1719. I 1697 nevnes hun som enke, hun hadde da rett til å holde seg med en dreng med bergknekts lønn ved Nübergets gruve. Hun ble bevilget nådepenning som enke etter sali Ole Ingebrigtsen i 1720. Ildri døde i 1728, 100 år gammel: «Ildri Pedersdatter begrafw. d. 22 Aug gl. 100 Aar». (Ref. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 132. Rørosboka, 4. bind, side 159.)	Bock, Eldri Henrikke Pedersdatter (I720)
1761	Hun var gift med Ola Eriksen og de var bondefolk på Stornæve. Hvor hun kom fra vites ikke.	Randi (I3338)
1762	Hun var hjemme på plassen Eidsmoækra i 1763. Trolig har Æletrøa på oversida av gårdshusene fått navn etter henne.	Eidsmo, Eli Andersdatter (I1847)
1763	Hun var såkalt uekte barn. Født på Leka og kom til Bindalen da hun giftet seg med Kristen Olsen fra Stavøy. De var bondefolk i Granåsen i Bindalen til midten av 1850. Da flyttet de til et kårhus på "Krestenbakken". Johanna ble hele 98 år gammel.	Leka, Johanna Eriksdatter (I2496)
1764	Hun vokste opp i Dunvika på Spildra i (Spilderen) Kvænangen. Hun var gift med Isak August Salomonsen, f 1855, fra Kvænangen. I 1891 bodde de i Dunvika på Spildra og hadde 4 barn.	Dunvik, Maria Anna Olsdatter (I137)
1765	Hunn var datter til Arnt Jensen Olstad.	Olstad, Johanna Arntsdatter (I1038)
1766	Husmann i Fossløkken, Horg. Senere i Midttømmesmælen, Horg.	Hovinseggen, Hans Olsen (I1241)
1767	Husmann i Sør-i-Gunhildsøyen. Lars og Marit fikk 5 barn. Sønnen John Larsen tok over bruket etter dem.	Gunhildsøien, Lars Johnsen (62708750)
1768	Husmann på Setring i 1701.	Koth, Zakarias Olsen (93655848)
1769	Husmann Rostaden (fergestedet) under Hage, Horg.	Moe, Ingebrigt Olsen (I3035)
1770	Husmannsfolk på Amdalhaugen, Støren.	Ertshus, Arne Olsen (I2972)
1771	Husmannsfolk under Bones. Gift i 1734	Kjelden, Gjertrud Karlsdatter (I1225)
1772	Husmor. Gift 1930 med maler Ole Johan Husby fra Aure, f 11.10.1897, d 04.10.1968. Bodde på «Bjørklund» (gnr 130, bnr 11) i Soknedal. De kjøpte 1,5 mål jord av Åsenhus på Bakken i 1937 og satte opp hus der samme året. Dorthea og Ole var barnløse.	Aunøien, Dorthea (I213)
1773	Hvem Arnt Bjørnsen var gift med, veit vi ikke. I hans brukertid på Gimsen, gnr 9, bnr 11/12, var det en periode to brukere. Han brukte gården sammen med Kolbjørn, som var nevnt som ødegårdsmann i 1643. Dette stemmer dårlig med den høye skylda som gården var satt i. Kolbjørn flytta, og Arnt fikk bygsla det øret han hadde brukt. For dette betalte han 4 rdl. På slutten av Arnt sin brukertid hadde landskylda stabilisert seg på 1 øre 12 mål. Selv dette er mye når en ser på beskaffenheten av gården. I følge Bindal Bygdebok var Arnt bruker fra 1647 til han døde ca. 1664. Da Arnt døde giftet enka seg med en Sven. I 1665 har han to stesønner hos seg. Ellers har vi ikke flere opplysninger om enka etter Arnt og Sven. Det er sannsynlig at neste driver var Arnts datter, Anne Arntsdatter. Hun var gift med Torber Jonsen og de var drivere fra 1678–1719. Brukere på Gimsen Bruk 1 1 Torber Jonsen 1678-1719 2 Henrik Johansen 1719-1727 3 Anders Olsen. 1727-1749 4 Hans Andersen. 1749-1771 5 Anders Hansen 1771-1782 6 Kristen Jakobsen 1782-1783 7 Kristen Hansen 1783-1820 8 Hans Kristensen 1820-1842 9 Ingebrigt Ingebrigtsen 1842-1891 10 Hartvig Ingebrigtsen 1891-1926 Rudolf Hartvigsen 1926-1970 Alf Hartvigsen 1971- Bruk 1. Torber Jonsen var første gang gift med Anne Arntsdatter. Hun var sannsynligvis datter av Arnt Bjørnsen. Torber og naboen Jørgen Sjursen ble innblanda i drapsaffæren i Melstein 1692. Drapsaffæren i Melstein Melstein går for å være en av de mest marginale gårdene i Bindal, der den ligger 7 km rett ut fra Otervika på ei snau og berglendt øy. I kveldinga en februardag i 1692 kom det 4 menn med en fembøring til Melstein. Mennene søkte ly for natta og fikk overnatte i ei høyløe på øya. Før de la seg til å sove hadde de tatt på land alt pargaset (reisegods og oppakning). Fristelsen ble for stor for oppsitterne Anne og Sjur til å sikre seg eiendelene mennene hadde med seg – og de bestemte seg for å ta livet av dem. De overmannet dem mens de sov og slo de brutalt ihjel med øks. Et par uker senere kom Torber Jonsen og Jørgen Sjursen fra Gimsen på besøk og fikk fortalt av Sjur at de hadde funnet noe vrakgods. De ble enige om å holde dette skjult og dele utbyttet – til tross for at alt vrakgods ble regnet som kongens eiendom og skulle leveres lensmannen. Jørgen Sjursen og Torber Jonsen Gimsen ble dømt til å betale 6 lodd sølv for å ha kjøpslått med røvere og drapsmenn. Anne og Sjur Etter at Anne Arntsdatter var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1696. Skiftet hadde en brutto på 59 rdr. og 3 ort, og åbota var på 4 rdr. Skiftet viser at Anne og Torber hadde 3 kyr, 5 sauer og 1 vær. I boet fantes en gammel åttring og to gamle seksringer. Tilbehør var et nytt åttringssegl og et seksringssegl. Videre var det 3 sildegarn. Den største posten i boet var tørrfisk for 20 rdr. Samme år som det ble holdt skifte etter mora, ble dattera, Karen, dømt for å ha avla barn med gift mann Kristen Jonsen fra Åkvika. For dette ble hun dømt til å betale 2 rdr. i bot. Verdien av morsarven var på 2 rdr. og 18 sk. Like etter at Anne var død. ble Torber gift II med Trine Hansdatter Busch fra Helstad. Fra dette ekteskapet er det registrert fire barn. Torber døde i 1719. Samme året som Torber døde giftet enken, Trine, seg II med Henrik Johansen. Det er ikke registrert barn i dette ekteskapet. Etter at Trine døde, giftet Henrik seg på nytt og flyttet til Ytterkvaløya på Sømna. Henrik hadde i 1723 3 kyr, og 3 småfe. Utsæden var på ei halv tønne blandkorn. Anders Olsen var første gang gift med Kirsti Torbersdatter, datter til Torber Jonsen. Han fikk bygselbrev på 18 mkl. i 1739. I koppskattelista fra 1744 er det angitt at Anders hadde kreatur og sjøredskap for 7 rdr. Gjelda var på 13 rdr., og det fantes 8 tønner sild og å våger tørrfisk. Anders Olsen ble gift andre gang i 1745 med Karen Olsdatter. Hans Andersen var sønn av Anders Olsen og Kirsti Torbersdatter. Han var gift med Dortea Svensdatter fra Bangstad. I Anders sin tid var forholda nokså beskjedne. Etter det har det gått framover, og skiftet etter Dortea viser solid velstand. Forlis Høsten 1783 skjedde den værste ulykka på sjøen noensinne i Bindal. Det var et følge på 9 personer på tur fra Gimsen til Solstad for å døpe et barn. Båten de var i kollsegla, og alle omkom sammen med dåpsbarnet. Året etter ble det holdt skifte etter Dortea. Hans og Dortea var kårfolk da Dortea omkom. Boet hadde en brutto på 297 rdr. 2 ort og 15 sk. Da utgiftene var trekt i fra, var det igjen verdier for 233 rdr. og 6 sk. til deling mellom arvingene. I boet etter Dortea fantes det litt av hvert. Der var en gammel garnbåt med mast, segl og tilhørende tau og dregg for 14 rdr. Videre fantes det en åttring med segl, dregg og tau for 7 rdr. og 2 ort. Det kan ha vært en av disse båtene som ble brukt på den ulykksalige kirketuren. Den siste båten i boet var en seksring med mast, segl og videre tilbehør til 3 rdr. Av fisk var det 8 våger rundfisk til 5 rdr. 2 ort. og 18 sk. og 9 våger råskjær til 5 rdr. og 1 Om gården Gimsen Gimsen er den ytterste gården i Bindal. Den ligger godt og vel 9 nautiske mil nordvest av Oterneset på linje med Horta, og like sør for Horsværet. Det ble sagt at da Vårherre hadde skapt jorda, vaska han sand og grus av hendene, og dette ble til den norske skjærgården. Den delen som hører Bindalen til og som Gimsen er en del av, består av en smal korridor på litt over 4 nautiske mil. Gårdsvaldet er en ansamling lave øyer og holmer der to har vært bebodd. Det er øya Gimsen og Heimlandet i Terjan. Gimsen ligger så langt til havs at den er vanskelig å se fra fastlandet. Vegetasjonen består utelukkende av gress og urter. Gården er i dag fraflytta. Den siste familien reiste derfra i 1968. Gården ble tatt opp en gang først på 1600-tallet Første gang den er nevnt, er i skattemanntallet i 1625. Fra forrige århundre og framover hørte gården til den såkalte Øerne krets. Denne skolekretsen bestod av en del øyer i Bindal og Sømna kommune. Skyld og bruksdeling Gården var med ett unntak udelt fram til 1678. Da ble gården delt i to like store bruk. Skylda var fra gammelt av satt skyhøyt. I 1630 var den på 3 spann, langt over noen annen gård i Bindal. Dette må nok skyldes ei sterkt overdreven tro på betydningen av fisket. Året før ble Asbjørn Gimsen nevnt spesielt i skatteklagen fra allmuen i Bindal i 1629: «Asbjørn Gimsen boer udi en liden holme ude til hafs udi stor elendighed». Ennå så seint som i 1658 var skylda satt til 3 spann. Som en kuriositet kan nevnes at det er nesten like mye som for Leknes på Leka. I 1661 var skylda på 2 spann, og i 1663 1 øre og 12 mkl. ei skyld som gården siden hadde. Skylda ble foreslått nedsatt med 6 øre i prøvematrikkelen fra 1723. Etter matrikkelrevisjonen i 1838 fikk gården ei dalerskyld på 2 ort og 14 sk. Ny skyld i 1891 var på 2,56 skyldmark. Under bruk I fantes en husmannsplass. Det var Terjan som ble opprettet i 1877. I 1912 ble Terjan skilt ut som eget bruk. Eiendommen består av Heimlandet, Lille Kråkøya og Nonsskjæret. Matrikkelframlegget I matrikkelframlegget fra 1723 går det fram at gården var lettvunnen og kornviss. Det er verdt å ta med at det sto at gården hadde intet fiskeri. Hovedgrunnen til at folk har sett det likt å slå seg til her, må vel være nettopp fisket. Samme år ble egg- og dunværet fredlyst av fogden. Fra først av var gården krongods. Dette varte ved til en gang mellom 1661 og 1674. Da ble oberstløytnant von Schulz eier. I 1691 var Tron Pedersen eier. Han solgte til Melkior Meyer i Fjølvika i Gravvik i 1717. Etter at han var død i 1727, hadde enka Anne og dattera Else en halvpart hver. Da Else ble gift med Sven Borchmann i 1741, gikk parten over til han. Peter Sverdrup på Lauga ble gift med enka etter Sven Borchmann i 1752, og ble dermed eier av den ene parten. Den andre parten kjøpte han på auksjon i 1759 for 18 rdl. Peter Sverdrup var eier til han døde i 1795. Da kjøpte Ole Ravaldsen i Risværet gården for 150 rdl. Peder Knoph fikk hånd om gården i 1810 etter at jordegodset etter Ole Ravaldsen var blitt solgt på auksjon. Neste eier var Carl Stephansen. Når tid han kom inn som eier, er uklart, men gården var ikke med i skiftet etter Peder Knoph i 1828. Selveie Oppsitterne fikk kjøpt partene sine av dødsboet til Carl Stephansen i 1874. Til alle tider har egg og dun vært avgjørende for folket på gården. Sanking av tang til ærfuglreir startet tidlig på vinteren slik at tanget skulle bli utvannet og tørt til mai måned når reiringa begynte. Tradisjonelt måtte det være tang nok til ca. 1000 reir, men det var ikke alle det kom ærfugl i. Vinterfôret ble slått og tørka på Heimlandet og på de mange holmene. Bruk 1 hadde utslått på Sauøya, Fjordmanholmen, Rødbrakan, Laukholmen og Bindalsflesa. Bruk 2 hadde utslått på Sandøya, Langholmen, Kalvan og Gamflesa. På Gamflesa var det ei jord- og steingamme som høyet ble oppbevart i til det ble bedre rom i løa hjemme.	Gimsen, Arent Bjørnsen (I1634)
1774	Hvem foreldrene var har jeg ikke funnet informasjon om, men det er vel sannsynlig at de kom fra Støren eller omegn. Siri giftet seg to ganger. Hun kom til gården Mosand på Støren da hun ble gift med Steffen Estensen Moe 1. november 1697. Da Steffen døde giftet hun seg II med Peder Olsen Moe 25. oktober 1716. Siri og Steffen fikk 6 barn: Marit Steffensdatter Moe, f 1690, d 1691. Esten Steffensen Moe, f 1692, d 1752. Gift med Katrine Clementzdatter. Husmannsfolk på Mosmælen. Kirsten Steffensdatter Moe, f 1695, d 1695. Arnt Steffensen Moe, f 1699, d 1699. Arnt Steffensen Moe, f 1702, d 1787. (Margits tipp-tippoldefar.) Kirsten Steffensdatter Moe, f 1703, d 1715. Siri og Peder fikk 4 barn: 1. Ole Pedersen Moe, f ca. 1716. På tinget i 1747 ble det oppgitt at han var på arbeid et steds i Innherred. Han ble stevnet for et slagsmål i 1744 og drev da som tømmerhugger og sagbruksarbeider. 2. Jens Pedersen Moe, f ca. 1717. Innerst på Mo i 1762. 3. John Pedersen Moe, f ca. 1719. Han oppga å være bondeskomaker på tinget i 1747 og ernærte seg med det unntaken i onnetidene da han «fornøyer sin huusvært for hellige dagers kosten hand hos ham nyder». 3. Guri Pedersdatter Moe, f 1720. Flyttet fra grenda.	_____, Siri Arntsdatter (I1271)
1775	Hvor Anna kom fra vites ikke sikkert. Har heller ingen opplysninger om når hun er født eller hvor lenge hun levde. Men ut fra barna må hun være født omkring 1600 og hun levde i alle fall til 1648 da det siste barnet ble født.	Anna (I1569)
1776	Hvor Lisbet er født er noe usikkert for familien hadde flyttet fra gården Aunet (Hammerfjell) på Geitastranda året før hun ble født.	Aunet, Lisbet Hansdatter (I878)
1777	Hvor Ole kom fra vites ikke, men han var bruker på gården Hestflått i Budalen fra før 1626 til før 1645. Hestflått nevnes første gang i kildene i lensregneskapene fra 1626 og da heter oppsitteren Ole (Olle). Sønnen John (Joen) er nevnt som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Samtidig nevnes en Sjur Hestflåtten som sannsynlig var husmann og leietaker på gården. Dette var før husmannsvesenet var utviklet, slik vi kjenner det fra nyere tid. Ole overga gården før 1645 til sønnen John Olsen, f 1622, d 1701, for da nevnes John som ødegårdsmann i Koppskatten 1645. Det sies at de som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss. Så det skulle gi grunnlag for gode vilkår for folket der. Etter Ole Hesflått gikk gården fra far til sønn i 5 generasjoner før den gikk ut av slekta. Ole Hestflått var første kjente bruker på Hestflått Gården Hestflått (gnr. 195) har gått fra far til sønn inntil Olle Hesflåtts tippoldebarn tok over. Han og kona Ragnhild ble da 5. generasjon på Hestflått og nedenfor er en kort oppsummering om gården og folket fra Olle til Ole: Hestflått har en bosettingshistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet har vært gjenstand for ulike tolkninger, enten som en gammel hestehamn eller knyttet til en ferdselsvei med hvilesteder fra katolsk tid. Gården ligger 489 moh og ble trolig ryddet på 1400-tallet, da klostre og kirker kontrollerte mye av jordeiendommene, som senere ble krongods etter reformasjonen. De første navngitte beboerne var Olle, nevnt i 1626, og sønnen John, registrert som ødegårdsmann i 1645. Gården var på den tiden krongods med høy skyldsetting. John betalte skatt for buskap og landleie i form av korn, smør og arbeidsplikt. Hans etterkommere videreførte gårdsdriften, og i 1718 ble Hestflått rammet av svenskekrigene, da Armfeldts karolinske tropper plyndret gården. På 1700-tallet ble gården leid under kjøpmennene Hans og Morten Kiembler, før John Andersen Hestflått,K216 f 1712, d 1782, kjøpte den i 1744 for 80 riksdaler. Hans etterkommere delte og drev gården videre. Mot slutten av århundret ble gården delt på grunn av økonomiske utfordringer og mange slektninger som levde på bruket. Hestflått utviklet seg gjennom generasjonene med utvidelser som seterdrift og slåttenger. På slutten av 1700-tallet ble det avholdt auksjon over løsøre, og gården ble videre oppstykket. Den siste som eide hele gården var Olles tippoldebarn Ole Johnsen Hestflått,K108 f 1741, d 1794. Ole og kona fikk en sønn (som er kjent) John Olsen Hestflått,K864 f 1622, d før 1701. Tok over gården etter faren før 1645. Gift med Marit. De fikk 5 barn. (Margits 5 x tippoldefar.)	Hestflått, Ole (I3004)
1778	Hvor Per Ellevsen, f ca. 1614, var fra vites ikke med sikkerhet, men det er sannsynlig at han kom fra Skaun da han tok over Nergård Fokset i 1662. Bruket hadde til da vært delt og han fikk samlet det igjen. Driveren før ham hadde dødd og enka satt igjen uten noen til å hjelpe seg. Hun var sengeliggende og levde i største armod. Kona til Per er ikke kjent, men de fikk 2 barn. I tillegg hadde de to fostersønner. Per var bruker fra 1662–1695 og i sin brukstid fikk han samlet hele bruket igjen. Per overlot gården til sønnen Ellev i 1695. Det ser ut til at både Per og sønnen som tok over var gode drivere, for det er anført at begge satt «i bra velstand». Brukere på Nergård Fokset før Per Ellevsen: 1630-1643 Guttorm dreiv ein part av bruket. 1644-1661 Ola Larsson tok over parten til Guttorm. Han svarte kopskatten 1645 for seg og kona. Enka etter han satt til sist med bruket, men i 1660 ble det opplyst at hun var «enlig, haffuer ingen dreng, ligger mesten ved Sengen Selff, leffuer i største Armod, haffuer aldeles inted schatten med at betale». Hun hadde «ingen forsuar uden Gud i Himmelen och goed folch». Fokset er den største set-gården i bygda. Den ble visstnok ikke lagt øde i nedgangstida i jordbruket i seinmellomalderen. Den hadde stor landskyld. Især var den gamle Nergårds-jorda god, solvendt kornjord. Fokset må være ein svært gammel gård. Navnet på gården kommer fra bekken Foksa. Den eldste boplassen på Fokset lå på ryggen mellom bekkene. Etter senere jordskifte ble det flytta ut fra opphavstunet. Gården hadde i 1700- og 1800-åra seter. I bekken fra Foksjøen var det kvernbruk og sagbruk. Per og kona fikk 2 barn og hadde 2 fosterbarn: 1. Lars Andersen Fokset (fostersønn), f ca. 1655. 2. Lars Jonsen Fokset (fostersønn), f ca. 1663. 3. Marit Persdatter Fokset. Gift med Lars Olsen Skjellan. 4. Ellev Persen Fokset, f ca. 1670, d senest 1733. Tok over bruket 1695. Gift 1696 med Berit Evensdatter Nordland, f ca. 1670. Fikk 9 barn.	Fokset, Per Ellevsen (26417346)
1779	Høstad Søndre var den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag, som fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene. Bygselseddelen var utstedt av Hans Lettes enke, den ble fornyet 15. mars 1720. Sevald Andersen Bodsberg, f 1673, er den første fra min slekt på gården. Han fikk fornyet bygselbrevet fra Anna Kembler i 1723. Sevald kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe.	Høstad, Sevald Pedersen (28910925)
1780	I 1606 fikk Erik bygsel på gården Stornæve på 1 øre "i sin Jord" for 3 1/2 dlr. I 1634 bygslet han 12 marklag i Litlnæve sammen Anders Trotland. I 1619 måtte Erik betale ei bot for å ha "slagen og hoerdragen" Lars Åmot, som "schede paa en Søndag".	Stornæve, Erik (99386473)
1781	I 1629 satt Dorte på gården Gjesvål. Trolig var hun enke etter lensmannen. I årene 1630–1633 var det delt eierskap på Gjesvål mellom Tore Gjesvål, bonde på Gjesvål og Morten Lauritzen, fogd i Orkdal og eneeier av sagbruket på Gjesvål.	_____, Dorthe (I2004)
1782	I 1673 dreiv «Anders Skitlein» gården Skjetlein Vestre på Leinstrand. Han var også postbonde, fordi kongeveien gikk forbi gården på den tiden. Han var leilending og gården var eid av Domkirken 3,5 øre, Hospitalet 0,5 spann 4 marklag, Byneset kirke 1 øre. Ved folketellingen i 1701 var Anders Bjørnsen 50 år og hadde sønnene: Anders 16 år (kom til Hegstad Søndre), John 9 år (kom til Solberg), Christen 3 år (overtok etter faren), Haagen 1 år (kom til Asgård). Av døtre skal Anders ha hatt: Brynhild f 1696 (gift med Bent Kattem), Karen f 1705 (gift med Elling Mortensen, overtok en del av Skjetlein Østre). Da Anders døde giftet enka seg II med Ole Sivertsen og han var leilending en stund på Skjetlein Vestre. I 1723 hadde Anders og Karens sønn, Christen Andersen, tatt over gården. Christen var postbonde som faren og dreiv hele gården til 1770. Han var gift med Kari Nilsdatter Kirkflå, barnløst ekteskap. De overlot gården til Christens brorsønn John. Skjetlein Vestre var den største av de to Skjetlein-gårdene. Det har vært ustabile geologiske forhold på gårdene, en stor del av nåværende (1957) dagflate er lagt opp ved leirras, og jorda er våtlendt. Skjetleinflatene ligger ikke mer enn førti, femti meter over havet. Det var to gårder der allerede i 1440. Det hørte kvernsted til gården. I 1723 var det anført om gården: «En husmann sår en skjeppe. En kvern 12 skilling. Kan nytte seg av sjøen. Ligger i solli, kornviss, god til eng, lettvunden, noe våtlendt. Tåler minste pålegg. Sår 1 tønne bygg, 12 tønner havre. Avler 140 lass høy. Har 4 hester, 10 kyr, 8 ungnaut, 8 sauer.» Karen og Anders fikk 6 barn (som er kjent): 1. Anders Andersen Skjetlein, f 1685, d ca.1741. 16 år i 1701. Kom til Hegstad Søndre. 2. John Andersen Skjetlein, f 1692, 9 år. Kom til Solberg. 3. Brynhild Andersdatter Skjetlein, f 1696. Gift med Bent Kattem. 4. Christen Andersen Skjetlein, f 1698. Overtok Skjetlein Vestre etter faren. 5. Hågen Andersen Skjetlein, f 1700. Kom til Asgård. 6. Karen Andersdatter Skjetlein, f 1705. Hift med Elling Mortensen, overtok en del av Skjetlein Østre.	Skjetlein, Anders Bjørnsen (88264149)
1783	I 1771 var han bonde på Storhaugen, Haukdalen, Støren. Gift med Guri Rolfsdatter Sneen.	Øverøyen, Arnt Ingebrigtsen (82610252)
1784	I 1793 var han husmann i Lien (Liadalen) på Hølonda. Audun giftet seg 14.04.1789 i Horg kirke med Anne Pedersdatter Krogstad, f 1767, fra Innistu' Krogstad, Horg. Anne døde på Hølonda i 1849. Audun døde 60 år gammel i 1822.	Hestflått, Audun Olsen (5341791)
1785	I 1801 var hun tjenestejente på Fremstu Bones, Rognes. Død ugift på Bones.	Skjærli, Kjersti Jensdatter (69122437)
1786	I 1801 var Ingebrigt 26 år og bodde i Brubakken som ugift tjener. I 1815 bodde Ingebrigt fortsatt i Brubakken, da som inderst. Ingebrigt giftet seg 8. juli 1816 i Budal kirke med Marit Olsdatter Moen, f 1774, d 14.02.1848. Hun var fra Sør-Moen i Budal. De var nyryddere og bygslere på Sætermoen i Budalen (gård 188–01). De var uten barn, og tok til seg Arnt Johnsen Bonesbro (Solem) som sytning. Han tok over gården etter at Ingebrigt døde.	Hestflått, Ingebrigt Olsen (28807958)
1787	I 1825 bodde han på Enodd og var innerst og jeger. Gift 13.07.1835 i Budal kirke med Marit Pedersdatter Enodd. Husmannsfolk fra 1835, Oppistu' Enodd, Oddgjerdet. De fikk ingen barn, men tok til seg som sytninger, Kjersti og John, som var barna til Marits brordatter Sigrid Steffensdatter og skoleholder Ole Johnsen Saugen.	Svardal, Hans Olsen d.y. (I1966)
1788	I 1825 var hun i tjeneste hos Ingebrigt Olsen, Sætermoen i Budalen. Gift 11.07.1842 med Anders Johnsen Svardal, f 22.12.1815, d 26.08.1884. Bondefolk på Vangstadenget i Verdal. De fikk 5 barn.	Dahl, Anne Arntsdatter (56780239)
1789	I 1827 fikk Jacob en sønn, Elias Jakobsen, med Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget.	Anne Gulliksdatter (49455368)
1790	I 1920 var Aslak 7 år og bodde hjemme hos foreldrene på Mo i Førde hvor faren var jordbruksskolestyrer og mora husmor. Foreldrene var Sivert Haaland, f 18.10.1877 i Kyrkjebø d 1935, og Gina Haaland, f Relling 30.04.1877 i Norddalen, Sunnmøre, d 1933. Aslak hadde en bror, Torberg f 04.10.1915, d 1945, og 2 søstre Asbjjørg f 13.04.1916, d 2009, og Sigrid f 18.05.1919, d 2016.	Haaland, Aslak (11864772)
1791	I avgangslisten i kirkeboka for Strinda i 1833 er han oppført som "Ole Olsen Hestflot eller Krogstad", 47 år gammel gårdmannssønn, tjenestekarl og inderst.	Hestflått, Ole Olsen (24405563)
1792	I avisen Grand Forks Herald, 26.09 1915, ble det kunngjort at: Mr. Carl Hanson of White Earth, N.D., and Miss Sena Garnes of Powers Lake, N.D., were united in marriage. They will make their future home at White Earth.	Familie: Karl Marius Hansen Søpstad / Hansine Olsdatter Garnes (23959624)
1793	I den søkbare versjonen på Digitalarkivet er Ingeborg født i 1814. Dette må være feil avskrift fra originalen. Det er ikke tilgang til den skannede originalen så jeg får ikke kontrollert det via nettet, men Ingeborg er innført på side 44a i kirkeboka. På denne siden er det fødte fra 1815 og ikke 1814. Dåpsdatoen 24.09.1815, som er en måned etter fødselen, rimer også med at hun er født i 1815.	Blåhammer, Ingeborg Olsdatter (I30)
1794	I dødsfallannonsen i Adresseavisen 29.06.2016 er det nevnt en bror Rolf og ei søster Kari.	Holm, Gerd Lovise (22846079)
1795	I dødsfallannonsen står begravelsesseremonien i Tilfredshet kapell omtalt som kremasjon, men kremeringen foregikk selvsagt i ettertid. Han ble begravet 12.08.1959 på Lademoen gravlund.	Moen, Konrad Meyer Henriksen (I27)
1796	I folketellinga for 1900 i Soknedalen er familien registrert på Nyløkkja Øvre under Fossum i Soknedal. Registrert 6 barn, en datter (Gurine) og 5 sønner. En datter til registrert i folketellinga for 1910.	Vollum, Nils Olsen (I1107)
1797	I folketellinga fra 1702 er Iver oppført sammen sine 2 brødre og sin far Baar Rastisen (høyre side under "Strömens fiord"): http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38466/72/ Søkbart manntall: http://norsk.nordreisavgs.net/lokhist/M ... 201702.pdf Iver og spesielt Baardsen er navn som var så lite brukte at han neppe kan ha hatt en navnebror i Kvænangen på samme tid, så det er temmelig sikkert at Baard Rastisen, født 1662, er hans far	Ravelsnes, Iver Baardsen (38893838)
1798	I Folketellingen 1701 var det Ole Pedersen som hadde bygselen på Lillebudal. Han er nevnt som dragon og etter tradisjonen en av de mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette år var Ole borte fra listene. Det var hans bror, Ellev Pedersen, som tok over som leilending på Lillebudal.	Lillebudal, Ole Ellevsen (1592551)
1799	I forhold med Ole Anfindsen Økdal, f 14.12.1835. Ole emigrerte til Quebec, Canada 11.05.1868. De fikk en datter Marit Olsdatter, f 07.10.1860 på Støren, d 16.04.1943 Menomonie, Wisconsin, USA. Marit emigrerte 17.05.1881 til Menomonie. Gift 05.07.1877 i Soknedal kirke med Haldor Knutsen Stenbro, f 15.04.1846. Bondefolk Nordstu' Stenbro i Soknedal. De fikk 2 barn Randi Haldorsdatter, f 23.03.1878, d 1916 og Erik Haldorsen, f 28.10.1880, d 09.07.1939 i Soknedal.	Moum, Kjersti Eriksdatter (I146)
1800	I found this memorial on "Find a grave" https://www.findagrave.com/memorial/111251894/bernice-m-anderson Bernice Hanson Anderson, 92, from Palermo, died Wednesday, May 22, 2013 in a Stanley nursing home. Her funeral service will be Wednesday, May 29, 2013 at 2:00 p.m. at Faith Lutheran Church in Palermo. Visitation is Tuesday, May 28, from 10 a.m. to 5 p.m. at Springan Funeral Home, Stanley. Burial will be in Faith Lutheran Cemetery, Palermo. Bernice was born October 21, 1920, to Carl and Hansena (Garnes) Hanson in White Earth, ND. She was raised and attended school in White Earth. Bernice attended Jamestown College and Minot State Teacher's College. Her first teaching jobs were in Coteau and then in Stanley. She married Conrad Anderson in June of 1945 in Stanley. They made their home in Palermo where Connie was the depot agent and Bernice continued her teaching career in Stanley and Palermo. Connie died in 1994 and Bernice continued to live in Palermo until 2011 when she entered the Mountrail Bethel Home. Bernice was active in her community and church. She was church organist for 38 years and was active in the church ladies' group. Bernice was active in area historical societies, Stanley Retired Teachers Association and was a dedicated volunteer at Mountrail Bethel Home. She is survived by her sons, Mark (Ellena) Anderson, Palermo and Dean Anderson, Bismarck; daughter-in-law, Kathy Mork, Stanley; grandchildren: Aaron, Ben, Taylor, Brandon, Nicholas and Zachary; and great-grandchilren: Sean, Shelby and Cody. Bernice was preceded in death by her parents; husband, Connie; son, Milo; brothers, Ralph and Harry; and sister, LaVern. Springan Funeral Home	Hanson, Bernice (32120012)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater