Høve-flokken

Treff 1,801 til 1,850 av 4,737

#	Notater	Linket til
1801	Ingeborg var fra Midtli (Råa) i Soknedal. Gift med Lars Pedersen Storrøsæter. De fikk 3 barn og var bondefolk på Røe i Soknedal.	Midtlie, Ingeborg Rasmusdatter (39646662)
1802	Ingeborg var fra Oppigård Mellingseter i Skaun. Jeg har ingen sikre kilder for når hun ble født, men basert på at hun giftet seg i 1712, ektemannen var født i 1687, født mellom 1670–1690 og at hun døde i 1766 – anslår jeg at hun ble født omkring 1685. Da hun ble gift med Ivar Lødensen Mo tok de over Uvåsen i Skaun og var bondefolk der. Ingeborgs forfedre hadde drevet Mellingseter i flere generasjoner da hun ble født. Oldefaren John Ivarsen var sannsynligvis sønnen til Ivar som var forrige bruker på Mellingseter. Ivar satt fra omkring 1610 til 1620. Fra 1621 var John bruker og han gav fra seg til sønnen Ingebrigt Johnsen i 1634. Så var Ingeborgs far, Haldor, driver fra 1679 til han døde omkring 1691. Da Haldor døde giftet enka seg II med Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731, tok over bruket da han ble gift med enka etter Haldor Ingebrigtsen. Mikkel var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan og var visstnok fra Hølonda. Mikkel og enka dreiv fra 1692 til 1731. De fikk en sønn, Haldor, f 1695, som døde som. Oppigårdsfolket satt trygt i 1600- og 1700-årene. Brukerne der var markerte karer i bygdebildet, men de holdt seg like mye til Hølond-slekter som til de i Skaun. Det er trolig slik at Mellingseter er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Gården er i lensregneskapet fra 1610 delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. John Ivarsen var bruker i Oppigård. Eiendomsforholdene var her som på så mange gårder ellers i bygda: Kongen var eier, men landskylda – av 1 øre 6 marklag i hvert bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsett til herr Niels Pedersen Balg – sognepresten i Støren, som og fikk bygselretten. Omkring 1670 solgte kongen gården til Oluf Jensen, og slik ble også Mellingseter-karene seøveiere i 1703. Mikkel Olsen kjøpte da Oppigård og Ola Ivarsen kjøpte Nergård. Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var og «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finas	Mellingseter, Ingeborg Haldorsdatter (I1417)
1803	Ingeborg var gift I med Ingebrigt Andersen Krangsås, II med Per Olsen, se Rathaugen på Meistad i Børsa.	Husdal, Ingeborg Olsdatter (67524909)
1804	Ingeborg var gift med Arnt Eriksen Høve og de var bondefolk i Høve.	Krokstad, Ingeborg Andersdatter (I1955)
1805	Ingeborg var jordtaus på Myrin Sørgård, men hun var gift til gården Rekstad i Skaun. De var bondefolk på Rekstad inntil 1764. Da tok sønnen Alt Onsøyen igjen Sørgård Myrin på odel, og Ingeborg og John flyttet til Myrin Sørgård. Men begge døde bare 3 år senere. De fikk 9 barn.	Myrin, Ingeborg Evensdatter (67199552)
1806	Ingeborg var oppfostret i Nerstu Husby hos Lars Lødensen. Hun var søster til Nils Nilsen Kirkflå i Flå og Guru Nilsdatter Me-eggen i Melhus. Ingeborg Nilsdatter var gift med Simen Larsen, f ca. 1696, d 1751. De var bondefolk på Sør-Husby fra 1727–1751.	_____, Ingeborg Nilsdatter (I301)
1807	Ingeborg vokste opp på gården Mo i Skaun. Hun kom til gården Skauan da hun giftet seg med Klemmet Evensen. Hun giftet seg på nytt året etter at mannen Klemmet døde i 1754 med Pål Svensen fra Jystad (f 1718, d 1767). De tok over Skauan og dreiv til 1767. Ingeborg og Klemmet hadde 8 barn og Ingeborg og Pål hadde to barn.	Mo, Ingeborg Andersdatter (I835)
1808	Ingeborg vokste opp på gården Sim i Skaun. Hun var gift med Jens Persen Viggen, fra Finn-Viggja, f. ca. 1701. De bodde på Skjenald i Børsa. Familien flyttet til Orkdalsøra, dit den tok med seg navnet Skjenald.	Sim, Ingeborg Johnsdatter (72975853)
1809	Ingeborg vokste opp på gården Systu' Haugen. Gården ligger ved veien opp till Budalen, på vestsida av elva Bua, men den tilhører Støren. Hun var det tredje barnet av i alt 9. Hennes far sin slekt hadde vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugenøren. Hennes farmor var fra gården Koth i Singsås. Det var Ingeborgs bror, Zakarias, som tok over Haugenøren etter foreldrene Ingeborg var 33 år da hun giftet seg 20. juli 1740 med enkemann Iver Pedersen, 35 år. Før Ingeborg giftet seg med Iver fikk hun sønnen John Pedersen (f 1735, d 1786). Ingeborg måtte skrifte i Støren kirke 25.03.1736 for å ha født den «uægte» sønnen John. Faren var Peder Johnsen Brubakken (f 1693). John ble gift med Gjertrud Hansdatter Fætten (f 1743, d 05.05.1821). De fikk 3 barn og bodde i Singsås. Ingeborg vokste opp på gården Systu på Haugen på Rognes. Hennes far sin slekt har vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugen. Gårdsveien opp til gården skrår opp gjennom lia fra Budalsvegen på vestsida av elva Bua. I gamle dager gikk veien opp til Budalen tvers gjennom tunet på Haugen. Haugengårdene består av tunene Nordstu, Systu og Hauagjerdet. De ligger rett over dalgapet der elva Bua fosser dypt nede i den trange renna. Ingeborg var 11 år da Karolinerne stormet hjemgården Ingeborg var 11 år da Armfeldts Karolinere tok seg inn på hjemgården hennes senhøsten i 1718 og tok for seg av det som var. De stakk av med matvarer, utstyr og fôr som foreldrene hadde skaffet til veie for å klare seg gjennom vinteren. Det må ha vært en skremmende opplevelse for lille Ingeborg. Hvis en skal dømme etter skadetaksten slapp foreldrene til Ingeborg rimelig fra det da svenskene fór og herjet i 1718. Beløpet kom opp i 26 riksdaler for 4 tønner bygg, 20 lass høy, 2 lass halm, 1 ny skinnfell, 1 hud lær, matvarer og gårdsredskap. Det skinner igjennom i skattlegginga etterpå at det gikk langt værre med naboen John. Men krøttera må foreldrene ha jaget på skogen eller gjømt unna så Karolinerne ikke fikk has på dem. Det nevnes ikke såpass som en skarve sau i skadetakstene. Ingeborgs søster drept av lynet To av søsknene til Ingeborg fikk en udød. Først druknet broren Zakarias om våren 1757 etter han tok over som bonde på Malum i Singsås, og i 1766 ble søsteren Margrete slått ihjel av lynet etter hun kom til Refset som gårdskone. Ingeborg og Iver var bondefolk på Storrøsæter og fikk 5 barn, men to døde udøpt som spebarn. Det var sønnen Peder som tok over gården da de ga den fra seg i 1769. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med husdyr og løsøre var boets midler hele 238 rdl. Det tyder på velstand.	Haugen, Ingeborg Zakariasdatter (I1192)
1810	Ingeborg vokste opp på Nordgården Hanshus i Soknedal. Hun hadde 7 søsken og det var den eldste gjenlevende broren, Erik Eriksen (f 1754, d 1813), som tok over gården etter foreldrene. Ingeborg døde bare vel 4 måneder etter at hun giftet seg med enkemannen Even Johnsen. Hun og Even hadde ingen felles barn. Før ekteskapet hadde hun sønnen Arnt Bersvendsen, 16 år i 1793. Da hun døde er alderen oppgitt til 41 år i kirkeboka.	Hanshus, Ingeborg Eriksdatter (I2978)
1811	Ingeborg vokste opp på Sætergården i Soknedal. Hun tok over gården etter foreldrene. Hun ble gift 20.07.1741 i Soknedal kirke med Arnt Andersen Hage. De fikk 11 barn.	Sæter, Ingeborg Knutsdatter (I1063)
1812	Ingeborg vokste opp på Vinsnes Nordgården i Singsås. Hun giftet seg ca. 1712 med Iver Pedersen Bones. De fikk 6 barn.	Vinsnes, Ingeborg Persdatter (I1338)
1813	Ingeborg, døpt 12.02.1710, gift med Johan Johnsen, Engan.	Ølsholm, Ingeborg Olsdatter (44084566)
1814	Ingeborg, f 1649. Hun nevnes som mulig datter til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Trolig kone i Nord-Evjen. Se der.	Sørtømme, Ingeborg Johannesdatter (42615680)
1815	Ingeborg, f 1778, gift med enkemann Even Olsen Solstad, Stu'u. Hun døde på Syrstadrena i 1866.	Skaset, Ingeborg Johnsdatter (28443320)
1816	Ingeborgs fødselsår angitt i Buvikboka b1, s 353, var ca. 1645. Hun fikk en datter i 1695 og det er sannsynlig at hun fikk datteren før hun fylte 50, så jeg anslår at hun var født omkring 1650.	_____, Ingeborg Paulsdatter (I1872)
1817	Ingebrigt Berntsen tok over gården Moan på Støren etter sin far i 1763. Leverte gården videre til sønnen Erik Ingebrigtsen. Da Ingebrigt døde var alderen i kirkeboka oppgitt til 70 år.	Moum, Ingebrigt Berntsen (40592938)
1818	Ingebrigt ble født ca. 1615. Det finnes ingen sikre opplysninger om Ingebrigt før han nevnes i Prestemanntallet i 1664 for gården Hoem på Byneset. Men det er sannsynlig at han bodde ei tid på Geitastranda fordi hans sønn Gunder ble født der. I 1664 bygslet Ingebrigt den minste parten av gården med skyld 1 øre. Det var en Nils som var bygselmann på halvgården med skyld 2 øre. I Prestemanntallet 1666 var Ingebrigt bygseImann på halvgården. Også ifølge matrikkelen i 1683 var Ingebrigt bispestolens bygseImann på halvgården med skyld 2 øre. I 1690 hadde Ingebrigts sønn, Gunder, tatt over som bruker på det største bruket. Navnet til Ingebrigts kone er ikke kjent, men de fikk i allefall 2 barn: 1. Anders Ingebrigtsen, f ca. 1658. 2. Gunder Ingebrigtsen, f ca. 1661 i Geitastrand. Tok over som gårdmann på Hoem etter sin far. Gift med Anne Olufsdatter Frøset, f 1655 på Frøset, d 1727.	Hoem, Ingebrigt (55110646)
1819	Ingebrigt døde i 1776. Foreldrene giftet seg i 1774, så det er sannsynlig at Ingebrigt bare ble 2 år.	Skaset, Ingebrigt Johnsen (90166407)
1820	Ingebrigt er en av de tidligste brukerne en kjenner til på gården Sim. Han hadde gården fra 1610 til han overlot gården til sønnen Ola i 1644. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda. Navnet har uttalen Si'men, dativ: i Si'ma, genitiv: te Sims. Rygh i NG sier om dette navnet m.a. at det er det mye utbredte gårdsnavnet Sæeimr (Sjøheim). Sjøen var Laugen. Hankjønnsartikkelen en ble satt til i senere tid, «efter den i dette Amt saa almindelig Skik». Preposisjonen i («j Seæimi» og «i Siæimi») er benyttet i de to eldste skriveformene vi finner, i diplom fra 1336 og 1345, og sammen med skriveformen «Simen» fra 1557 kan det bety at det var vanlig med bestemt form alllerede da. Ingebrigt betalte bygsel for Sim i 1621 Ved reformasjonen (1537) tok krona over erkebispegodset og Sim ble lagt til Reins kloster. Brukeren Ingebrigt Sim svarte 1 daler i tredjeårstake (en tilleggsavgift hvert 3. år) til klosteret i 1621. Bygselen, som også gikk til klosteret, var 8 mark smør og 12 mark mel. Kammerråd Hans Sommer kjøpte gården, visstnok på krongodsauksjon i 1728. Jens Hansen Sommer solgte i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 rdr. Heide bosatte seg der. Etter å mistet gården til Philip Weyser, men etter en avtale fått den igjen, satte disse to sammen med Otto Sommer igang kruttmølna der, «Sims Krudtverk». Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn. På Nersaga skar eieren Jens Bing i Trondheim 3500 bord i 1687, mens det på øversaga da ble saget 4200 bord, og disse var de største sagbrukene i bygdene der. Det var Caspar Pedersen Hiort som eide øversaga, som stod på Hospitalets grunn, dvs. på Eggan. I 1682 hadde Caspar Hiort vært oppe i 5000 bord. I 1707 ble det meldt at da øversaga «staar udi Lockens Kobbervercks circum-ferentz», så var den «udlagt». Oberstinne Mungaard på Gjølme stevnet i 1715 inn John Olsen Sim (Ingebrigts sønnesønn). Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Ria Eldre enn både kruttmølna og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finn kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på Bingvollen var møllemester.	Sim, Ingebrigt (I2709)
1821	Ingebrigt giftet seg med Gollaug Evensdatter Øverøyen og de tok over gården. Det var mora til Gollaug som satt med gården Øverøyen etter at mannen døde. I tillegg brukte Ingebrigt sin part i Estenstad som avlsgård da flommene i Sokna herjet stygt med jorda i Øverøyen. Ingebrigt ble gift I 10.03.1745 med Gollaug Evensdatter Øyen f 1722, d 1761, og fikk 16 barn med henne. Han ble gift II 01.04.1762 med Berit Olsdatter Bjørgen f 1730, d 1797, og fikk 6 barn med henne. Til sammen fikk Ingebrigt 22 barn så det hadde vært et helt regiment av sønner og døtre om alle hadde levd opp. Men det var mange av barna som døde bare noen dager eller uker gamle.	Skjærli Øverøyen, Ingebrigt Arntsen (I982)
1822	Ingebrigt Gundersen, f 1687.	Hoem, Ingebrigt Gundersen (45271082)
1823	Ingebrigt Ingebrigtsen Vigdal, f 1730. Gift 1770 med Dorte Paulsdatter. Inderst på Klett fra 1762 hos sin bror Jens. Familien flyttet ut før 1785, sannsynligvis til Vigdal. De 3 fikk barn.	Vigdal, Ingebrigt Ingebrigtsen (27565568)
1824	Ingebrigt Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen.	Sim, Ingebrigt Johnsen (I2701)
1825	Ingebrigt Johnsen, f ca. 1602, svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Gunhild. Ola husmann nevnes i 1661. Ingebrigt tok over Oppigård Mellingseter etter faren og dreiv fra 1634–1678. Ingebrigt var gift med Kari Olsdatter, f ca. 1605, d 1697. Sønnen Haldor Ingebrigtsen tok over bruket etter faren i 1679. Mellingsetra (fra Skaunaboka, bd 2, s 128) "Mellingsetra ligg slik til at det er Brattlia i Orkdalen som er næraste granne. Det er ikkje lenger til Grø, enn det er til Mellingan. Mellingsetra var markagard og drifta vart prega av dette, med fiskevatn og markaslått heilt utpå Elshøgdin. Slik fikk folket her og mye hopehav med hølondingar. Men vi ser óg at garden hadde kvernbruk heilt fra 1600-åra. Futen Otte Lorch og seinare borgermester Jens Friis, dreiv fleire sagbruk i området her – på Krokstad og Venn, og her i Mellingsetra og på Melby. I 1651 vart det opplyst at Mellingseter-skogen var mye uthoggen. Saga her nemnes ennå i 1662, da årleg grunnleige var 2 rdr. til kongen og kvantumet 1/2 stabel bord. Året etter vart saga lagt ned. Arkivaren Anders Todal låg i Mellingsetra på storfugljakt og fikk mye til overs for ødegarden. Han arbeidde så ut ei gardshistorie som han kalla Mellingseterboka. På andre óg har naturen her verka fasinerande. Gehard Schøning kom i 1773 utover fra Aunan «forbi de saa kaldte Rafn-Biærge, som paa den søndre Siide ere meget steile, og dog næsten overalt bevoxne med Furru-, Gran- og Birke-Træer, som her have slaaet Rødder i Klippernes Rivter, og synes ligesom at hænge paa Klipperne; hvilket gav, i October Maaned, da jeg reiste her forbi, et smukt Syn, ved det denne heele Biærgstrækning var da skatteret med adskillige Farver om hinanden, af mørke-grønt af Barskoven, grønt af Ellen, og lyse-guult af det falmende Løv paa Birken.» Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var óg «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finaste i heile bygda, finare enn Eidsmo-krona og Bya-krona.» Og matrikkelkommisjonen 1723 måtte ty til tvetydige vendingar: «I Baglie, Marchegaard, vis til Korn, frostlent, god til eng, maadelig til brugs», og ville legge på skylda på kvart bruket 6 marklag. Det er truleg slik at dette er ein mellomaldergard som i nedgangstida vart øde og seinare kom under Mellingan som avlsgard eller seter. Fra 1610 har vi garden i lensrekneskapen, alt da delt i to bruk, dei seinare Oppigard og Nergard. Eigendomsforholda var her som på så mange gardar ellers i bygda: Kongen var eigar, men landskylda - av 1 øre 6 marklag i kvart bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 vart garden pantsett til herr Niels Pedersen Balg - soknepresten i Støren, som óg fikk bygselretten. Omkring 1670 selte kongen garden til Oluf Jenssen, slik som Mellingan og Rø, og slik som der vart óg Mellingseter-karane sjøleigarar i 1703. Mikkel Olsson (gift med enka etter Haldor Ingebrigtsen) kjøpte da Oppigard og Ola Ivarsson kjøpte Nergard."	Mellingseter, Ingebrigt Johnsen (I1334)
1826	Ingebrigt Larsen ble gift med Anne Zakariasdatter Haugen, De var innerstfolk på Enlien.	Enlid, Ingebrigt Larsen (26668680)
1827	Ingebrigt Olsen vokste opp på gården Vigdal i Buvika. Omkring 1727 overtok Ingebrigt halvparten av farsgården Vigdal Nordre, matrikkelnummer ble 289 og skyld 2 øre 6 mkl. Den andre halvparten ble overtatt av hans søster Marit Ingebrigtsdatter. Søstra på bruk 1 og Ingebrigt på bruk 3. Men Ingebrigt hadde ikke festebrev på bruket – og det ble kostbart for han. I 1757 ble han stevnet «til gaarden Vigdals affløttelse». Ingebrigt kunne ikke vise til bygselseddel, noe sikkert eieren visste. Likevel vant Ingebrigt første runde ved hjelp av gode naboers vitneprov. I 1758 måtte han gi opp, trolig fordi hans økonomi ikke tålte prosesser i det uendelige. Hans to eldste sønner var sagmestere på saga, sikkert dyktige og sparsommelige karer. De kjøpte Klett og flyttet dit, og der fikk også deres gamle foreldre bo sine siste år. Ingebrigts tredje sønn Ole Ingebrigtsen, f 1744, var leilending på gården i noen år, fra 1766/67–1772. Han flyttet ut i 1773. Det var broren til Odds 2 x tippoldefar, John Pedersen Lerånd, f 30.07.1730, som da kjøpte gården for 400 rdl., skjøte datert 28.04.1772. Han solgte gården videre allerede året etter for 375 rdl. I 1827 kjøpte Odds tippoldefar, Peder Evensen Stavholt gården, skjøte datert 30.04.1827. Ingebrigt og Guru fikk 6 barn Guru Ingebrigtsdatter Vigdal, f 1729. Gift 1754 med Anders Andersen Hegstad. Ingeborg Ingebrigtsdatter Vigdal, f ca. 1730, d 1804. Gift med Lars Andersen Hegstad Holum, f ca. 1726, d 1809. Ingebrigt Ingebrigtsen Vigdal, f 1730. Gift 1770 med Dorte Paulsdatter. Inderst på Klett fra 1762 hos sin bror Jens. Familien flyttet ut før 1785. 3 barn. Jens Ingebrigtsen Vigdal, f 1732, d ca. 1775. Gift 1766 med Berit Andersdatter Ølsholmlykkja, f 1746, d 1805. Kjøpte gården Klett i Buvika i 1762 for 224 rdl og var bondefolk der fra 1758–1774. Fikk 3 barn. Ole Ingebrigtsen Vigdal, f 1734. Leilending Vigdal 1766/67–1772. Gift 1770 med Marit Olsdatter Viggen. Dorote Ingebrigtsdatter Vigdal, f 1739. Gift 1772 med Arnt Iversen Lerånd, d våren 1773. De fikk en sønn Arnt, f 1773.	Belsås Vigdal, Ingebrigt Olsen (50110938)
1828	Ingebrigt Olsen vokste opp på Nordigård Myrin. Han døde bare 19 år gammel.	Myrin, Ingebrigt Olsen (32018388)
1829	Ingebrigt tok over farsgården, gnr 37, i 1839 for 450 spesiedaler. Han var ugift og i 1859 satte han opp kjøpekontrakt på gården til broren Esten for kr 600,-.	Lyngen, Ingebrigt Ismaelsen (5110487)
1830	Ingebrigt tok over gården Husaby (bnr 11) etter foreldrene og dreiv der fra 1765–1795. Da tok sønnen Nils over.	Husaby, Ingebrigt Nilsen (I979)
1831	Ingebrigt var far til Berits tvillinger. Han var fra Holemsrønningen.	Kregnes, Ingebrigt Hallvarsen (I795)
1832	Ingebrigt var gift med Eli Eriksdatter Eidsmo og kom dit.	Klepp, Ingebrigt Mikkelsen (23439960)
1833	Ingebrigt var gift med Ingeborg Lødensdatter Lefstad. Se Venna-gården.	Melling, Ingebrigt Larsen (I366)
1834	Ingebrigt var husmann på Saltneshaugen.	Langørgen, Ingebrigt Olsen (45794863)
1835	Ingebrigt var soldat i 1663, døde ung.	Sim, Ingebrigt Olsen (I2707)
1836	Ingebrigt vokste opp på gården Skaset i Skaun. Han tok over farsgården og dreiv fra 1741–1762. Han var tredje generasjon som tok over gården. Ingebrigts farmor, Berit Arntsdatter (f 1654, d 27.11.1729), kom til Skaset da hun ble gift med gårdsgutten der. Da han døde giftet hun seg på nytt med Ingebrigts farfar, Johan Ivarsen (f ca. 1647, d 12.03.1713). Så da Ingebrigts sønn, John Ingebrigtsen, tok over gården i 1772 var han fjerde generasjon fra vår slekt som dreiv gården. Han tok over gården Skaset etter stefaren Ola Stensen og dreiv fra 1772–1795. Farfaren til Ingebrigt bygslet først deler av gården. I 1699 ble hele gården bygslet av hans farfar for 5 rdr. Ingen ville by mer. Dette var underbygsel, men farfaren dreiv gården fram igjen etter et stort forfall. Allerede i 1701 måtte han opp i full bygsel for å få ha gården. Både Ingebrigt og faren har nok vært driftige karer, og økonomien på gården var god. Især var økonomien god omkring 1770. Da var det Ingebrigts stefar, Ola Stensen, som satt med gården. Mora hadde giftet seg på nytt da Ingebrigts far døde i 1761. Ingebrigt og Gjertrud hadde 14 barn, hvor 10 levde opp. Så da sønnen John Ingebrigtsen, skulle ta over hadde han så mange medarvinger at han måtte plages med økonomien lenge. Han døde i 1792, og enka delte gården med sønnen Ingebrigt Johnsen. Delinga ble ikke varig. Da Ingebrigts barnebarn døde ugift i 1801 ble det slutten for vår slekt på gården. Barn: 1. Randi Ingebrigtsdatter Skaset, f ca. 1737, gift I med Henrik Roaldsen Egghaugen, II med Hans Olsen Rian, begge i Børsa. 2. Marit Ingebrigtsdatter Skaset, d 1742, 2 år. 3. Ola Ingebrigtsen Skaset, f 1742, død som spebarn. 4. Anne Ingebrigtsdatter Skaset, f 1743, død ugift 1778. 5. Berit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1745, gift med Torger Andersen Krangsås. Bodde på plassen Lykkjråa på Krangsås i Børsa. 6. John Ingebrigtsen Skaset, f 1747, d 1792. Tok over gården etter stefaren Ola Stensen og dreiv fra 1772–1795. Gift I i Børsa 1774 med Ingeborg Jensdatter Myrin, f 1745, d 1775. Gift II 1776 med Marit Arnsdatter Høve, f 1754, d 1786. Gift III i Melhus 1787 med Siri Jensdatter Lefstad, f 1752, d 1845. (Odds tipp-oldefar.) 7. Ole Ingebrigtsen Skaset, f 1748, gift med enke Gjertru Hansdatter Kjerrem i Børsa og kom dit. 8. Marit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1750, gift 1772 med John Haftorsen Belsåshaugan i Buvika. 9. Johan Ingebrigtsen Skaset, tvilling, f 1752, død som spebarn. (Andre tvillingen var dødfødt.) 10. Johan Ingebrigtsen Skaset, f 1753, død på Fokset 1789, gift 1783 med Kari Olsdatter Fokset, Nergård. Barn: Ingebrigt f 1784, d 1785. Gjertru, f 1785, d 1790. Ola, f 1788 – se Morkalykkja. 11. Knut Ingebrigtsen Skaset, f 1754, gift med Mali Johnsdatter Høgset. Bodde i Hesthåggån på Viggja i Børsa. 12. Berit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1756, gift med Jakob. Flytta i Rissa. 13. Pål Ingebrigtsen Skaset, f 1757, d 1814, gift 1788 med Randi Persdatter Storset, f 1755, d 1833. Se Nergård Krokstad. 14. Guru Ingebrigtsdatter Skaset, f 1760, død som spebarn.	Skaset, Ingebrigt Olsen (I311)
1837	Ingebrigt vokste opp på Nergård Fokset i Skaun. Han tok over gården etter foreldene i 1734 og dreiv til han døde omkring 1737. Han var gift med Berit Pålsdatter By fra Oppgård som er datter av Pål By som er en direkte ane av meg.	Fokset, Ingebrigt Ellevsen (5571635)
1838	Ingebrigt, f 1777, d 1801.	Skaset, Ingebrigt Johnsen (51942399)
1839	Ingebrigt, f ca. 1724, d 1775. Tok over gården i 1753 og dreiv til 1783. Gift I i 1753 med Randi Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1724, d 1756. G. II 1757 med enke Gjertrud Svensdatter Eidsmo, født på Jystad ca. 1731, d 1788, som først var gift med Haldor Andersen Eidsmo.	Uvås, Ingebrigt Ivarsen (79472270)
1840	Ingemund var professor ved filosofisk institutt ved NTNU, f 14.01.1925, d 16.02.1998. Så han var 60 år da datteren Ingvild ble født.	Gullvåg, Ingemund Olav (28003832)
1841	Ingen flere opplysninger om Ole Gundersen.	Hoem, Ole Gundersen (93025280)
1842	Ingen opplysninger om Guru.	Kåsen, Guru Johnsdatter (72404704)
1843	Ingen opplysninger om hvor han ble av.	Blåhammer, Lars Andersen (I2864)
1844	Inger Andersdatter, f 1692 på gården Flak, d 1753 på Brendsel. Gift I i 1718 med Torger Sivertsen Brendsel, f 1681 på Brendsel, d 1730. Gift II i 1732 med Nils Andersen, d 1746 på Opland. Gift III i 1747 med Sivert Sivertsen Lauglo, f i Leinstand, d 1769 på Brendsel.	By, Inger Andersdatter (37159811)
1845	Inger Andersdatter, f 1722. Gift i 1755 med Arnt Pettersen Røstum, f 1730 på Røstum.	Esp, Inger Andersdatter (20662732)
1846	Inger Johannesdatter var gift med Mathis.	Giebma, Inger Johannesdatter (97562722)
1847	Inger Knutsdatter, også kalt Enge, vokste opp på Sætergården i Soknedal. Hun kom til gården Bakken i Budalen da hun giftet seg med gårdgutten der, Johan Ellefsen Bakken. Faren Knut bodde hos henne på Bakken på slutten av livet og døde der. Inger og Johan fikk 8 barn.	Sæter, Inger (Enge) Knutsdatter (I89)
1848	Inger Olsdatter, f 1754 på Vorset, d 1764 på Frøset.	Vorset, Inger Olsdatter (1807877)
1849	Inghild var født i Kristiansund. Foreldrene var John Bertram Benjaminsen Rønne fra Ørlandet, f 13.10.1872, 06.02.1933, og Ingeborg Thorsteinsdatter fra Tingvoll, f 24.09.1874, d 13.05.1962. I 1900 bodde familien på Øvervågen i Kristiansund. Familien flyttet til Trondheim først på 1900. Ved folketellingen 1910 bodde familien i Øvre Møllenberg gt 22, Trondheim. Hun var gift I 09.04.1916 i Trondheim med Axel Martin Hammeren fra Beitstad, f 06.10.1892, d 22.01.1954 i Trondheim. Dødsfallannonse i Adresseavisen 28.01.1954, s 6. Han var elektriker. Han hadde giftet seg på nytt fordi hans kone var Helga Hammeren, f 1906, d 1994. De fikk en sønn Axel jr, i 1936, så Inghild og Axel ble kanskje skilt tidlig på 1930-tallet. Det var bare Inghilds to døtre som var nevnt i Axels dødsfallannonse, kanskje var sønnene døde. Inghild og Axel fikk 4 barn: August Melvin, f 06.08.1916. Gift i Lademoen kirke, juni 1941 med Soveig Johnsen. Ildrid Margurite, f 19.08.1918. Gift med Arne Heggem. Gerd, f 23.10.1919. Gift med Gunnar Wiggen. Arnfinn Ingolf, f 13.09.1922. I 1925 bodde Inghild og mannen Axel i Ludvig Daaes gt 18 i Trondheim. Hun giftet seg II med Herman i desember 1941 hos Byfogden i Trondheim.	Rønne, Inghild Elisabeth Johnsdatter (30006874)
1850	Ingrid er kona til John i følge Budalsboka, men jeg har ikke funnet henne i kirkebøkene. Hun skrev seg for Svardal og skal visstnok ha kommet derfra, men jeg finner henne ikke nevnt under Svardal i Budalsboka. Hun giftet seg da hun var 26 år og døde allerede da hun var 39 år – som bondekone på Hestflått.	Svardal, Ingrid Olsdatter (I1180)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater