Høve-flokken
Notater
Treff 1,851 til 1,900 av 4,750
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1851 | Inger Andersdatter, f 1722. Gift i 1755 med Arnt Pettersen Røstum, f 1730 på Røstum. | Esp, Inger Andersdatter (20662732)
|
| 1852 | Inger Johannesdatter var gift med Mathis. | Giebma, Inger Johannesdatter (97562722)
|
| 1853 | Inger Knutsdatter, også kalt Enge, vokste opp på Sætergården i Soknedal. Hun kom til gården Bakken i Budalen da hun giftet seg med gårdgutten der, Johan Ellefsen Bakken. Faren Knut bodde hos henne på Bakken på slutten av livet og døde der. Inger og Johan fikk 8 barn. | Sæter, Inger (Enge) Knutsdatter (I89)
|
| 1854 | Inger Olsdatter, f 1754 på Vorset, d 1764 på Frøset. | Vorset, Inger Olsdatter (1807877)
|
| 1855 | Inghild var født i Kristiansund. Foreldrene var John Bertram Benjaminsen Rønne fra Ørlandet, f 13.10.1872, 06.02.1933, og Ingeborg Thorsteinsdatter fra Tingvoll, f 24.09.1874, d 13.05.1962. I 1900 bodde familien på Øvervågen i Kristiansund. Familien flyttet til Trondheim først på 1900. Ved folketellingen 1910 bodde familien i Øvre Møllenberg gt 22, Trondheim. Hun var gift I 09.04.1916 i Trondheim med Axel Martin Hammeren fra Beitstad, f 06.10.1892, d 22.01.1954 i Trondheim. Dødsfallannonse i Adresseavisen 28.01.1954, s 6. Han var elektriker. Han hadde giftet seg på nytt fordi hans kone var Helga Hammeren, f 1906, d 1994. De fikk en sønn Axel jr, i 1936, så Inghild og Axel ble kanskje skilt tidlig på 1930-tallet. Det var bare Inghilds to døtre som var nevnt i Axels dødsfallannonse, kanskje var sønnene døde. Inghild og Axel fikk 4 barn: August Melvin, f 06.08.1916. Gift i Lademoen kirke, juni 1941 med Soveig Johnsen. Ildrid Margurite, f 19.08.1918. Gift med Arne Heggem. Gerd, f 23.10.1919. Gift med Gunnar Wiggen. Arnfinn Ingolf, f 13.09.1922. I 1925 bodde Inghild og mannen Axel i Ludvig Daaes gt 18 i Trondheim. Hun giftet seg II med Herman i desember 1941 hos Byfogden i Trondheim. | Rønne, Inghild Elisabeth Johnsdatter (30006874)
|
| 1856 | Ingrid er kona til John i følge Budalsboka, men jeg har ikke funnet henne i kirkebøkene. Hun skrev seg for Svardal og skal visstnok ha kommet derfra, men jeg finner henne ikke nevnt under Svardal i Budalsboka. Hun giftet seg da hun var 26 år og døde allerede da hun var 39 år – som bondekone på Hestflått. | Svardal, Ingrid Olsdatter (I1180)
|
| 1857 | Ingrid Knutsdatter var fosterdatter på Beset og tok over gården i 1716 da hun giftet seg med Lars Johnsen fra Sim. Sønnen John Larsen tok over bruket i 1743 da faren Lars var død. | Beset, Ingrid Knutsdatter (I2715)
|
| 1858 | Ingrid var gift I med Lars Estensen Langlandsgrinda i Flå (f ca. 1715, d 1749). De var bondefolk på Gården på Rofstad. Gift II med Jon Ingebrigtsen Kregnes, Rønningan. Ingrid hadde fire barn med Lars, 3 døde som spebarn. | Stensås, Ingrid Olsdatter (86735192)
|
| 1859 | Ingrid vokste opp på gården Lerånd i Buvika. Hun var gift med Anders Olsen Aunet, Melhus. | Lerånd, Ingrid Pedersdatter (I2065)
|
| 1860 | Ingrid vokste opp på gården Skjærli. Faren Arnt var en drivende kar, han døde i 1754 i Soknedal. Ingrid var del av en stor søskenflokk. Da arven etter foreldrene skulle gjøres opp var det 14 barn som hadde krav i boet, så det tok tid med arveoppgjøret. Tingboka viser at det tok mange år innen de fikk inn alle pengene som sto ute i tiende og gårdparter. Ingrid var gift I 1731 med Ole Anfindsen Ertshus f 1698, d 1750, og fikk 8 barn med ham. Hun ble gift II 1751 med Even Jonsen Amdal f 1730, d 1793, og fikk 4 barn med ham. | Skjærli, Ingrid Arntsdatter (I102)
|
| 1861 | Ingvald Arthur Nordmark (født 14.09.1901 på Granaunet i Levanger, d 09.06.1946 i Trondheim) var sønn av folkeskolelærer Peter Nordmark og Ingeborg Høve. Faddere var besteforeldrene gårdbruker Martin Nordmark og hustru Marie, maler A. Bork... og hustru Kirsti. Ingvald Arthur ble hjemmedøpt av lærer J. Floan med besteforeldrene Ole Høve og hustru Kirsti som vitner. Ingvald var bare 2 måneder da mora døde av barselfeber. Det ble nok vanskelig for faren å ta seg av gutten for i 1910 var Ingvald fostersønn hos Martin og Maria Pettersen på gården Dalhaug på Halsan i Levanger. Faren hadde da giftet seg II med Thora Juberg fra Frosta. Ved FT 1910 flyttet de til Bodø og fikk 5 barn. Da Ingvald konfirmerte seg i 1916 bodde han fortsatt hos familien på Dalhaug. Ved FT 1920 studerte han ved NTH og bodde hos bygartneren Elisæus Trygstad i Gløshaugen Østre, hovedbygning. Ingvald ble gift 8. september 1936 i Trondheim med Synnøve Halvorsen (f 12.08.1907 i Trondheim, d 22.01.1992 samme sted), datter av salgssjef Ivar Halvorsen og Thora Sliper. De fikk en sønn Per Tore, f 20.06.1937, d 30.09.2022. Han utdannet seg til lege og var gift med Mary, de fikk sønnene Geir og Per Karsten. Ingvald ble utdannet Bygningsingeniør ved NTH i 1924. Etter utdanningen hadde han følgende yrkeskarriere: Hyttefossen kraftanlegg 1924–26, 28.09.1926 emigrerte han til Argentina (via Tyskland), Buenos Aires Great Southern Railway 1928–32, Ass. NTH 1932–34, Avdelingsingeniør Kampsax, Iran 1934–38, Akers reg.vesen 1939–40, Ing. F. Selmer A/S 1941–42, Byingeniør Larvik fra 1945 til han døde. I følge en nekrolog i avisa Nybrott, Larvik, ble han syk kort tid etter han tiltrådte som byingeniør i Larvik. Han betegnes som en ung og lovende mann, hyggelig og lett å samarbeide med. Alle som kjente ham hadde bare lovord å si om ham. Kilder Ingeniørmatrikkelen 1955 Vi fra NTH. De ti neste kull 1920-1929 Gravminner i Norge Avisa Nybrott, Larvik | Nordmark, Ingvald Arthur (20707390)
|
| 1862 | Innført i kirkeboka som Ingrie Hougen, alderen er oppgitt til 84 år | Rognes, Ingrid Olsdatter (I1194)
|
| 1863 | Isak bodde i Trondheim. | Hammer Villmann, Isak Persen (I2058)
|
| 1864 | Isak Mathisen var lensmann i Kautokeino fra 1784–1788. Gift I med Berit Mikkelsdatter, f 1761, d ca. 1790. De fikk 4 barn. Hun var datter av Kemi-slektens stamfar i Kautokeino, klokker Michel Andersen, f 1699, og Inger Clemetsdatter, f 1719, d 1805. Gift II med Margrethe Persdatter, f 1765. De fikk 5 barn. | Hætta, Isak Mathisen (54038787)
|
| 1865 | Ismael tok over gården etter sin far som gav skjøte på eiendommen for 1500 rdr. i 1807. Ismael satt med gården til 1839 da den ble overgitt til sønnen Ingebrigt for 450 spesiedaler. Ismael ble gift i 1810 med Siri Johnsdatter Midtlyng. De fikk 9 barn. | Lyngen, Ismael Ingebrigtsen (I271)
|
| 1866 | Ismael var født på Lund i Horg som dattersønn av løytnant Wessel Harches og gift i februar 1741 med Marit Estensdatter. De var bondefolk i Nedgården på Lyngen i Horg. Ismael fikk bygselbrev på gården i 1742 og i 1762 fikk han kjøpt gården for 198 rdr og 21 skilling. I 1767 overdro han halve gården til sønnen Ingebrigt – og i 1769 den andre halvparten for totalt 232 rdr. De fikk 9 barn. | Lund Lyngen, Ismael Ingebrigtsen (14217499)
|
| 1867 | Ivar Andersen vokste opp på gården Bjørgan i Skaun. Ivar hadde ei tvillingsøster, Marit, hun døde som barn. Han hadde ei søster til, Anne (f 1788), som ble gift med Sivert Olsen Eggan, Framigård, Børsa. Mora til Ivar døde da han var 14 år og faren Anders giftet seg på nytt med Marit Larsdatter Husby (f ca. 1776, d 1845) fra Bakkan og de fikk 7 barn. Ivar tok over halvparten av farsgården, Ner-Bjørgan, i 1822. Han og Marit dreiv der til 1852, da tok sønnen John over bruket. Han solgte gården i 1867 og da kom det gamle «Bjørg-folket» bort fra gården. I 1824 ble det gitt opp lik buskap og lik avling på de to Bjørgbruka (Ner-Bjørgen og Øver-Bjørgen), som da var halvparter av gården: 1 hest, 5 kyr og 6 sauer, og 5 t. korn og 1 t. poteter på hver. På gården Bjørgan i Skaun har Odd Høves familie vært drivere i nær 200 år. Vi finner familiære bånd fra ca. 1685 og fram til 1867 da sønnen til Ivar, John Ivarsen, solgte gården. Bjørgan er en av de aller eldste gårdene i bygda. Den behøver ikke være mye yngre enn nabogården Husby. Navnet Bjørgan sikter til grunnforholdene på og omkring det opprinnelige bostedet (bjørg, berg, berggrunn). Husene lå oppe på høyden, foran der husene på Øver-Bjørgan står nå (1976). Før Ner-Bjørg-husene ble flyttet, var stuene sammenbygde. Etter at halve Husbylykkja ble lagt til ene bruket der, ble husene på dette flyttet ned og bruket fikk navnet Ner-Bjørgan. Det var farfaren til Ivar Andersen, Ivar Simensen (f ca. 1731, d 1785), som kjøpte gården. Inntil da hadde brukerne vært leilendinger. Da Ivar var død, delte sønnene Anders (Ivar Andersens far) og Simen gården, men Simen ble gående ugift, og overlot drifta til Anders. Da Simen døde i 1805, tok Anders over gårdparten hans. Anders Arnsen Høve (fra gården Høve, men ikke i slekt) hadde fra 1793 en pantobligasjon i Bjørgan for 300 rdr., og under skiftet etter Kari Ivarsdatter (Ivar Andersens mor) i 1799 fikk enka Randi Høve utlagt 1 øre 4 marklag, som Bjørg-folket måtte løse inn igjen. I 1822 delte Anders Ivarsen gården med sønnen Ivar, og da ble delinga varig. Bjørgan ble delt i to like store deler, Ner-Bjørgan og Øver-Bjørgan. Anders fortsatte som eier av Øver-Bjørgan, mens sønnen Ivar overtok Ner-Bjørgan. En annen sønn, Anders Andersen (f 1815, d 1886), tok etter hvert over Øver-Bjørgan og gav faren kår. Men Anders fikk etter hvert økonomiske problemer og høsten 1847 skilte han ut en part Innergjerdet som han solgte til broren Ivar Andersen for 200 spdr. Men bare 5 år senere måtte Anders selge resten også. Anders tok seg kårjord på Bjørghaugen da han solgte bruket, og flyttet dit. Anders ble sinnssyk. Da Anders Ivarsen og sønnen Ivar delte Bjørgan i 1822, ble det regnet med at hvert bruk kunne fø 1 hest, 5 kyr og 6 sauer og gi åker til 5 t. korn og 1 t. poteter i utsæd. Ivar hadde en sønn med Marit Pålsdatter Kuvåsseter, f ca. 1794, d 1854, før han giftet seg. Sønnen Ola Ivarsen, f 1815, d 1879, vokste opp hos mora og stefaren, Simen Persen (f 1767, d 1847) på Husbygjerdet under Sør-Husby i Skaun. Ola ble gift i 1852 med Marit Toresdatter Morken fra Bortistu, f 1821, d 1905. De tok over Husbygjerdet og var bondefolk der. De fikk 4 barn. | Bjørgan, Ivar Andersen (I295)
|
| 1868 | Ivar Bjarne vokste opp på plassen Bjørklund på Langstein. Han tok over plassen etter foreldrene i 1937 da mora døde. Ivar var gift med Helga Johannesdatter, f 06.11.1910, Kvamme på Frosta. Hun døde på Stjørdal. Hennes foreldre var Marie og Johannes Kvamme. Ivar og Helga fikk barna Berit Johanne, f 21.08.1938 og Magne Johannes, f 30.12.1944. | Eidsmo, Ivar Bjarne Johansen (87804032)
|
| 1869 | Ivar bodde fra fødselen av sammen foreldrene på gården Høve i Skaun. Hjemmedøpt av lærer O. Skystad? i nærvær av barnets foreldre. Faddere: gårdmann Ole Altsen Eggen, husmannsønn John Andersen Høve, tjener Haftor Evensen Høve, gårdmannskone Gjertrud Klemetsdatter Eggen, gårdmannsdatter Berit Simonsdatter Hovfat? Ivar ble konfirmert i Frol kirke, Levanger, og fikk karakteren Nesten meget godt. Han ble konfirmert 05.10.1902, samme dag som søstra Margrete. I 1906 eide Ivar gården Buåsli (gnr. 62/6) i Hommelvik. I følge bygdeboka var det rundt århundreskiftet flere eiere, en av disse var Ivar Høve. Foreldrene til Ivar og barna som enda var hjemme bodde også der på den tiden. Så foreldrene må ha flyttet fra Granaunet på Levanger tidlig på 1900-tallet. Ivar sin søster Karen ble konfirmert i Hommelvik kirke høsten 1906. Ivar registrerte flytting fra Levanger til Horg 04.10.1911 i følge register for "utflyttede" fra Levanger prestegjeld, Frol (Levanger landsokn) sokn. Han har oppgitt at han ble konfirmert i Levanger 05.10.1902. Ivar ble gift med Hilde Olsdatter Røskaft i 1911 fra gården Bekkeråkern på Lyngen, Lundamo. De var bondefolk der og fikk 5 barn. Da datteren Karen giftet seg i 1937 står Ivar oppført som inderst, dvs at han leide eller forpaktet gården. I bygdeboka for Horg står det at han giftet seg med Hilde Olsdatter i 1911 og at de fikk skjøte på bruket av Hildes far, Ole Olsen Røskaft (eller Lyngen) for kr 4.000,- og kår til svigerforeldrene og Ole Olsen d.y. og barnebarna Arnt Olsen og Karen Olsdatter Lyngen. Årlig verdi kr. 1.200,-. Løsøre for kr 4.000,- var med i handelen. Datert 24.04 og tinglyst 09.07.1920. Sønnen Olaf Ivarsen tok over bruket etter foreldrene. Han giftet seg med Marit Andersdatter Gilset i Soknedal og flytta dit og tok fatt som bonde i Volden Nedre, Soknedal. | Høve, Ivar Olsen (I51)
|
| 1870 | Ivar døde som spebarn. | Skauan, Ivar Klemmetsen (25578994)
|
| 1871 | Ivar Johansen døde som spebarn av "Lungetæring". Bosted oppgitt til Notvik. | Eidsmo, Ivar Johansen (10035910)
|
| 1872 | Ivar Johnsen var født utenfor ekteskap. Han og mora bodde på Simspynten til omkring 1792. Da giftet mora seg med bonden på Uvåsen og Ivar vokste opp der sammen 4 (halv)søsken. Ivar Johnsen var gift I med Berit Olsdatter Eggan, II med Ingeborg Gunnarsdatter Kjønnan. Bodde på Haugan på Husby. | Uvås, Ivar Johnsen (27617474)
|
| 1873 | Ivar Johnsen, f 1695, gift I 1721 med Mildrid Evensdatter Åmot, Nordgård, i Meldal og kom dit. Gift II med Berit Ingebrigtsdatter Eid, Nestuggu. | Jønland, Ivar Johnsen (10014885)
|
| 1874 | Ivar Jørnsen var fra Oppstuggu Eid på Hølonda. Hans far var lensmann på Hølonda. Det var broren til Ivar, Mikkel Jørnsen, som tok over gården da faren døde i 1769. Ivar tok over som bruker på Nordigården Eggan da forrige bruker gikk i fra og satte seg ned på husmannsplassen Egghaugen. Ivar dreiv fra 1758 til han døde i 1771. Da giftet kona seg på nytt og de fortsatte drifta av gården til 1790. Da gav de fra seg til Ivars eldste sønn, Jørgen Ivarsen, og flyttet til kårbruket Egghåggån. Men Jørgen ble bare kort tid og flyttet til Vollan. Da ble det til at Ivars yngste sønn, Haldor Ivarsen, kjøpte igjen farsbruket. Han dreiv bruket til han døde i 1841. Ivar var gift i Skaun i 1759 med Anne Olsdatter Krokstad fra Nergård, f ca. 1730, d 1814, som var gift II med Arnt Andersen. Ivar og Anne fikk 7 barn 1. Jørgen Ivarsen Eggan, f 1760, d 1839. Gift med Kari Persdatter Rian. Han tok over gården, men dreiv bare kort tid før han flyttet til Vollan i Skaun. 2. Kari Ivarsdatter Eggan, f 1761, d 1799. Gift med Anders Ivarsen Bjørgan i Skaun. (Odds tipp-tipp-oldemor.) 3. Anne Ivarsdatter Eggan, f 1764, d 1848. Gift med John Larsen Melling. Bodde på Melan i Skaun. 4. Malena Ivarsdatter Eggan, f 1765, 20.08.1849. Gift med Tore Olsen Uvås i Skaun. 5. Ola Ivarsen Eggan, f 1767, d 1844. Gift med enke Siri Jensdatter Skaset i Skaun og kom dit. 6. Fredrik Ivarsen Eggan, f 1769, d 1842. Gift med Jodda Sjursdatter Rian. Se Hummellia på Hanberg. 7. Haldor Ivarsen Eggan, f 1771, d 1841. Var yngst av fire brødre, og det var han som kjøpte igjen farsbruket. Dreiv fra 1796–1841. Gift med Randi (Rennei) Arntsdatter Husby, Oppstu, fra Skaun, f 1779, d 1848. | Eid Eggan, Ivar Jørnsen (I342)
|
| 1875 | Ivar Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad og bodde hjemme i 1723. | Syrstad, Ivar Klemmetsen (I842)
|
| 1876 | Ivar Lødensen vokste opp på gården Mo i Skaun. Han ble gift i 1712 med Ingeborg Haldorsdatter (d 1766) fra Oppigård Mellingseter i Skaun. Ivar og Ingeborg dreiv gården Uvåsen i perioden 1712 til 1752. De tok over der da forrige driver, løytnant Søfren Steen, døde i 1711. Søfren kom fra Rekstad da han kjøpte gården i 1704 og var selveier de få årene han dreiv. Høsten 1711 var det skifte etter han, og da flytta familien ut. Det var fattigslig med folket på Uvåsen omkring 1700. Brukeren, Ingebrigt Eriksen måtte flytte fra gården i 1703 og løytnant Steen var også full av gjeld da han døde. Både familien til Ingebrigt og Steen-familen ble senere etterlyste for gjeld, men ingen visste sikkert hvor de hadde tatt vegen. Ivar fikk bygsel på gården og tok over i 1712. I 1717 fikk han kjøpe Uvåsen av Wibe og Heickmann som hadde kjøpt gården av løytnanten. Ivar Lødensen hadde det vanskelig den første tida, men sønnen Ingebrigt satt trygt. Da Gerhard Schøning reiste gjennom bygda 10. oktober 1773 ble tilfeldigvis Ivar gravlagt. Fra denne hendelsen har han skrevet: «en Liigsteen over en Lodin Biørnson, fød 1616, død 1710, altsaa 94 Aar gammel. Hans Søn Ivar Lodensøn blev her begraven, just samme Dag, da jeg reiste her forbi, den 10de Oktober 1773, 86 Aar gammel, saa at denne Faders og Søns Alder udgiør tilsammen 157 Aar, fra Faders fødsel til Sønnens Død.» Faren til Ivar, Løden Bjørnsen Mo, skal ha vært en stordriver som folk husket lenge etter han gikk bort. Sommeren 1710 ble det holdt skifte etter Løden – og enka og barna fikk 123 daler å dele. Det var mye etter en bygselmann. Gården Mo sammen med By regnes for å være de eldste gårdene på Jåren (området på vestsiden av Laugen). Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. Både den naturgitte, ubundne navneformen Mo, og de topografiske forholdene der, vitner om at gården er en av de aller eldste i bygda. Der finnes det som en kornbonde setter pris på: Solvendte åkrer på lett jord. Her er det vidsynt. En rygg demmer for vestaværet. Mos-bonden kunne være fangstmann óg: Det var fisk i Laugen, Mora og i vannene i marka. Matrikkelarbeidet fra 1723 har mest bare lovord å gi Mo: «I Soellien, Kornvis - - -. Denne gaard, som er god til rug og ager taaler paalæg.» Mo var sentrum i den tette bosettingen på Jåren. Ingen steder i bygda bodde folk så tett som innen en sirkel med radius 1 km fra Mo. Heller ingen sted har folket vært så stabile «grendafolk» som der. Innslaget av nytt kom helst fra nabobygda i Børsa – fra Myrin, Eggan, Beset og Rian – som også var en del av Jåren. Barn: 1. Randi Ivarsdatter, f ca. 1713, gift I med Ola Andersen Esp, II med Ingebrigt Nilsen Fossan. Se Oppstu Husby. 2. Løden Ivarsen, levde i 1745. 3. Haldor Ivarsen, gift I 1745 med Randi Persdatter Hongslo i Orkdalen og kom dit. II 1756 med Mali Olsdatter Klefstad fra Hølonda. 4. Anne Ivarsdatter, f ca. 1720, bodde hjemme, død ugift 1806. 5. Ingebrigt Ivarsen, f ca. 1724, d 1775. Tok over gården i 1753 og dreiv til 1783. Gift I i 1753 med Randi Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1724, d 1756. G. II 1757 med enke Gjertru Svensdatter Eidsmo, født på Jystad ca. 1731, d 1788, som først var gift med Haldor Andersen Eidsmo. 6. Marit Ivarsdatter, gift med John Olsen By, Nergard. Flytta ut. 7. Ola Ivarsen, f ca. 1727, gift med Berit Olsdatter Myrin. Se plassen Husbyegga. 8. Kari Ivarsdatter, f ca. 1731, bodde på Husby, død ugift 1789. Barn: Løden, f 1762 (far: Alt Jensen Mjølhus) - se plassen Husbygjerdet. | Mo Uvås, Ivar Lødensen (I1381)
|
| 1877 | Ivar Olsen var gift med Guru Olsdatter Eggan. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnlaust ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket. | Rø Myrin, Ivar Olsen (79918840)
|
| 1878 | Ivar Olsen var vanfør. Ved folketellingen 1801 bodde Ivar hjemme sammen mora og brødrene Ole og Erik. Broren Ole hadde tatt over plassen etter foreldrene, var gift og hadde ei datter på ett år. Ivar døde i legd i 1866. | Blåhammer, Ivar Olsen (51745489)
|
| 1879 | Ivar Simensen vokste opp på gården Sør-Husby i Skaun. Hans forfedre hadde drevet gården gjennom flere generasjoner. Ivar kom til gården Bjørgan da han giftet seg med enka der i 1757. Da Ivar kom til Bjørgan hadde økonomien rettet seg. Det hadde tidligere vært trang økonomi, men Randis første ektemann, Anders Ellingsen, hadde arbeidet seg opp på den korte tida han satt med gården. Han tok over gården etter foreldrene i 1747, og døde allerede i 1756. Da han tok over skrev mora fra seg «arv og gjeld --- formedelst mine slette vilkaar nu udi min alderdom». Vi ser at fleire av barna hennes kom i husmannsstanden og andre døde som legdsfolk. Anders var tydeligvis en driftig kar og det fortsatte med Ivar da han giftet seg med enka. Ivar kjøpte gården høsten 1757 av presten i Melhus, Peder Lycke. Det var enka etter han, Synnøve Willmann, som solgte gården for 600 rdr. Ivar dreiv nok godt, for det beskrives at det var enestående velstand på gården. Da Ivar døde i 1785 delte sønnene Anders og Simen gården, men Simen ble gående ugift, og overlot drifta til Anders. Da Simen døde i 1805, tok Anders over gårdparten hans. Anders Arntsen Høve hadde fra 1793 en panteobligasjon i Bjørgan for 300 rdr., og under skiftet etter Ivars svigerdatter, Kari Ivarsdatter, i 1799 fikk enka Randi Høve utlagt 1 øre 4 marklag, som Bjørg-folket måtte løse inn igjen. I 1822 delte Anders Ivarsen gården med sønnen Ivar, og da ble delinga varig. Delinga av Bjørgan var halvering. Bjørgen er en av de aller eldste gårdene i bygda. Den behøver ikke være mye yngre enn nabogården Husby. Uttalen av gårdsnavnet er Bjø'rgan (palatal n), dativ: på Bjø'rgåm. Navnet sikter til grunnforholdene på og omkring den opprinnelige bostaden (bjørg, berg, berggrunn). Husene lå oppe på høyden, foran der husene på Øver-Bjørgan nå står (1976). Før Ner-Bjørg-husene ble flyttet, var stuene sammenbygde. Etter at halve Husbylykkja ble lagt til ene bruket på Bjørgan, ble husene på flyttet ned fra opphavstunet på Øver-Bjørgan omkring 1885 – og det var først etter dette at navnene Ner- og Øver-Bjørgan kom i bruk. Utmarksområdet mellom Bjørgan og Husby var kalt Heimrøstet, og dette var sameie. Da det ble delt, fikk også flere Husby-bruk sin part. I dette området lå iallefall en av Tyskhaug-plassene. Barn: 1. Ingeborg Ivarsdatter Bjørgan, f 1758. Gift i 1783 med Jens Estensen Tislaug i Melhus. 2. Anders Ivarsen Bjørgan, f 07.1760, d 14.12.1834. Han tok over gården Bjørgan etter foreldrene. (Odds tipp-tipp-oldefar.) 3. John Ivarsen Bjørgan, f 1763, d 1800. Ugift. Han hadde et barn: Guru Johnsdatter, født på Skauan i 1793. Mor var Berit Jensdatter, taus på Skauan. Datteren tjente i hele sin tid på Skauan, døde ugift i 1864. 4. Simen Ivarsen Bjørgan, f 1766. d 1805. Simen skulle ha halve gården, men døde ugift i 1805. | Bjørgan, Ivar Simensen Husby (I298)
|
| 1880 | Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel. | Aunegjerdet, Iver Arntsen (77802565)
|
| 1881 | Iver Arntsen giftet seg 19.10.1727 i Støren kirke med Marit Nilsdatter, f ca. 1692, d 1756. Iver var ei tid omkring 1740 med å drive gården Hongrø sammen sin bror, Ole Arntsen. | Amdal, Iver Arntsen (1497632)
|
| 1882 | Iver ble "sinnsyk". Det er uvisst når Iver døde, men han levde i 1785. | Moe, Iver Steffensen (87112229)
|
| 1883 | Iver Dyrvoll ble født ca. 1618. Hvor han kom fra og hvem foreldrene var vites ikke. Jeg finner ingen opplysninger om at han var driver på gården Dyrvoll i Budalen, men han hadde en sønn som kom derfra. I følge Støren, gard- og grend I kom sønnen, Lars Iversen, fra Dyrvoll i Budalen som nygift ca. 1692 til gården Rønningen på Rognes. Der tok de over bygselen på gården. | Dyrvoll, Iver (I2900)
|
| 1884 | Iver Endresen tok over gården Vollmoen i Meldal i 1694 etter foreldrene. Han var gift med Guru Sivertsdatter Lillebuan. De fikk 7 barn. 1. Anne, f 1690, gift med Erik Skubbholt i 1710. 2. Endre, f 1692. Overtok gården 3. Anders, f 1694. 4. Lars, f 1696. 5. Elli, f 1700, gift med Arnt Stolsmo i 1749. 6. Berit, f 1702. 7. Sjur, f 1705. | Vollmoen, Ivar Endresen (I336)
|
| 1885 | Iver er født i Lillegraven (Graven lille), Sømna og døde som bruker i Myrmarken, Bindal. Han og Olava fikk 6 barn, alle døtre. 4 av døtrene emigrerte til USA. Kona Olava emigrerte også noen år etter (1892) at Iver var død. Opplysninger dåp? Nederst på høyre side? Iver Johan: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=181&uid=12587&urnread_imagesize=big&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B5R2435%25B2%2500%25B1%2581b%25C5J%25D6%2599V%2586%2516%2586%25D6%25B5%2500%25D2%25BA%250A%2523 Folketelling 1865 for Bindal prestegjeld: Iver og Olava er bosatt på Myrmarka i Vadsås og Solstad sogn i Bindalen prestegjeld. Iver er oppført som gårdmann og leilending. Ved folketellingen hadde de 4 hjemmeboende barn: Bergitte (10), Nikoline (8), Johanna (3) og Severine (2). Folketelling 1875 for Bindal prestegjeld: Iver og Olava er bosatt på Myrmarken, bnr 38: Avling: bygg 1/2, havre 1/2, potet 4 1/2 Husdyr: okse 1, ku 3, får 6, gjeter 2, svin 1 Bergitte var ikke lenger oppført som boende hjemme, men de 3 andre barna bodde fortsatt hjemme, Nikoline var oppført med 1 sau. I Bindal bygdebok, bind IV, står Iver Steffensen oppført som bruker i Myrmarka, gnr 98, i perioden 1879-1889. Men i følge folketellingene både i 1865 og 1875 bodde Iver og Olava der da. Sannsynligvis er det en trykkfeil og at Iver dreiv gården fra 1859 da den forrige brukeren, Ole Larsen, gav seg. I tillegg skrives det at det er endel usikkerhet om hvem som til enhver tid hadde bygsel på gården. Det er tydelig at noen brukere forlot gården, og andre kom, uten at det var skrevet tinglyst kontrakt med jordeieren. | Graven Myrmark, Iver Peder Johan Steffensen (I1582)
|
| 1886 | Iver Estensen vokste opp i Borstu Grytdal, Rognes. Etter Iver ble voksen tjente han først på Mo og senere på Folstad. Så ble han kjent med ei tjenestejente, Gjertrud Arntsdatter, og de giftet seg 30. mars 1775 og slo seg ned som husmannsfolk på Aunegjerdet. Men bøndene på Aune hadde tenkt denne plassen skulle være et passende sted for den vanføre Marit Mensdatter (f 1778, d ugift 1829 på Aunegjerdet) i Sørgården Aune, for Iver hadde bare en sønn etter seg, Arnt, og han var ingen arbeidskar som kunne klare opp med en plass. I skiftet etter Mens Pedersen Aune (Marits far) i 1792 ble det bestemt at Marit skulle svare åtte riksort årlig for plassen og kåret til henne skulle falle bort. Men noen drivende husmann ble ikke Marit Mensdatter. Dermed tok datteren til Iver og Gjertrud, Berit, over da hun giftet seg med Ole Eliasen fra Granøyen like før slåttonna 1806. Berit fikk bygselen fornyet i 1836 etter at mannen Ole Eliasen døde i 1831. Da hadde Berit og Ole sittet som husmannsfolk der fra 1817 etter skattelisten å dømme. | Grytdal Aunegjerdet, Iver Estensen (I61)
|
| 1887 | Iver Gundersen, f ca. 1687, d 1754 på Vevik Vestre Skolvold. Gift i 1723 med Karen Olsdatter, f ca. 1681, d 1761 på Vevik Vestre Skolvold. | Hoem, Iver Gundersen (70509846)
|
| 1888 | Iver Halsteinsen, f 1738, d 1777 på Høyem Halten II. Se også Gaustad Østingen, Byneset. Iver ble gift i 1765 med Karen Jørgensdatter Engen, f 1733 på Engen, d 1802. | Høyem, Iver Halsteinsen (11005759)
|
| 1889 | Iver Larsen vokste opp på Rønningen på Rognes. Faddere ved dåpen var Anders Storrø, Henrik Tilset og Marit Bones. Han kom til Borstu Grytdal da han giftet seg med jordtausa der. De tok over gården fra hennes far, Ole Johnsen Grytdal. Selv om de hadde tatt over gården var det Gunhilds far, Ole Johnsen, som stod ved roret enda i matrikkelframlegget 1723. Iver var bruker i 1738 da løytnant Ramshardt beskyldte ham for tiendesvik, og den gode Iver fant det best å legge til ei halv tønne korn og to ort i penger. Iver ble ingen gammel mann. Han døde i 1741 (gravlagt 30. mars), 47 år gammel. | Rønningen Grytdal, Iver Larsen (I2903)
|
| 1890 | Iver Nielsen var sogneprest i Nørre Bork, Søndre-Jylland, Danmark, fra 1566–1613. Sannsynligvis sønn av Nils Villadsen. Han hadde 4 sønner som er kjent: Niels Iversen Borch (f ca. 1555, d 1631), Lauritz Iversen Borch, Jens Iversen Borch (f ca. 1560, d ca. 1628) og Peder Iversen Borch (f ca. 1563, d 1613). Jens var prest i Ringkøbing til han døde. Niels og Peder er begge direkte stamfedre til Trines morfar. | Borch, Iver Nielsen (4939313)
|
| 1891 | Iver Olsen vokste opp i Nordstu Bones og tok over gården etter foreldrene. Gift 1730 med Kjersti Eriksdatter Bonesvoll, f 1707, d 1773. | Bones, Iver Olsen (I258)
|
| 1892 | Iver Olufsen, f 1675, d 1750. Tok over etter faren og var neste eier av Berg Torgerstu og Brå Øvre, døde som kårmann på Berg Torgerstu. Gift med Marit Andersdatter By, f 1678, d 1743. De fikk 8 barn. | Berg, Iver Olufsen (37470033)
|
| 1893 | Iver Roaldsen Teigen, f 1661, d ca. 1713. Ved skifte i 1713 til deling 124 dlr. 2 ort 6 skilling. Gift med Anne Olsdatter. Iver tok over Teigen etter foreldrene. | Teigen, Iver Roaldsen (30681114)
|
| 1894 | Iver tok over Øver Hongset da han giftet seg med dattera her, Marit i 1797. Faren til Marit døde året før. Iver var fra Dalen i Sømna. Marit og Iver overtok etter svært driftige folk, og de klarte tydeligvis ikke å holde helt tritt med sine forgjengere. Årsakene kan være flere. Blant annet var Iver plaget av sykdom. I tillegg fikk bruket mindre jord ettersom alle tre bruka på Øver-Hongset en eller annen gang mellom 1796 og 1802 be gjort like store, men dette hadde neppe noen avgjørende betydning. Vinteren 1824 døde Iver mens han var på fiske i Lofoten. Skiftet som ble holdt etter ham seinhøsten samme år, viste at velstanden på bruket var langt mindre enn på 1700-tallet. Etter farens bortgang ble det eldstegutten Bård som overtok. | Forbergskog Tomaslia Hongset, Iver Andersen (I2542)
|
| 1895 | Iver var bonde i Amdal på Støren fra omkring 1650 til han døde ca, 1680 i Amdal, ca. 55 år gammel. Brukeren i Amdal før Iver var en John Johnsen som tok over gården omkring 1617. I 1629 betalte han kvegskatt for 5 kyr og 2 kviger og to år senere 3 skjepper korn i tiende. Siste vi hører om John var i 1646, da ble han bøtelagt med 1 daler fordi han nektet å utføre skyss. Det er ikke funnet noe slektskap til denne John, men omkring 1650 var han borte fra gården og da hadde min ane Iver tatt over. I kvegskatten 1657 hadde Iver 19 naut, 9 geiter og 8 sauer – og en dreng gående på gården. Våren 1676 var Iver med som lagrettesmann på Mo. Gårdsnavnet skal etter Oluf Ryghs mening stamme fra at det vokste alm i liene så det opprinnelig var Almdalr. Både alm og hassel trivdes i bakkene ned mot Hauka og der finnes det ennå hasselbusker. Iver ga over gården til datteren Marit Iversdatter og svigersønnen Arnt Jensen Vold. Hvem kona til Iver var er ikke kjent. Iver og kona hadde en datter (som er kjent) Marit Iversdatter Amdal, f 1654, d 1720. Tok over gården etter sin far. Gift med Arnt Jensen. (Margits 4 x tippoldemor.) | Amdal, Iver (I3027)
|
| 1896 | Iver vokste opp i Fremstu' Bones på Støren. Tok over gården etter foreldrene like etter Armfeldtsoldatene hadde robbet gården. De fikk 6 barn. | Bones, Iver Pedersen (I1798)
|
| 1897 | Iver vokste opp på gården Storrøsæter i Budal. Iver var 33 år da han tok over gården etter foreldrene i 1738 og var eier og driver fra 1738–ca. 1769. Samme sommeren giftet han seg med sin første kone 24 år gamle Gjertrud Evensdatter (f 1714, d 1739). De ble gift i Støren kirke 25. juni 1738 og i april året etter ventet de sitt første barn. Men både barnet og Gjertrud døde pga komplikasjoner ved fødselen. Hun døde i barselseng og ble gravlagt 03.05.1739 som «Iver Storisvolds quinde 25 aar». Iver var ikke enkemann lenge før ny kone kom til gårds. Han giftet seg andre gang 20. juli 1740 i Støren kirke med Ingeborg Zakariasdatter Haugen, 33 år. Hun hadde en 5 år gammel sønn, John Pedersen (f 1735, d 1786), som også ble med på flyttelasset. Foreldrene til Iver er opphavet til ei slekt som lenge rådde på Storrøsæter. I følge Budalsboka (s 461) var faren til Iver, Peder Iversen, født på gården Bones i Støren. Mora er ikke navngitt og jeg har ingen informasjon om henne. Jeg finner mange med navnene Peder og Iver på Bones, men ikke «vår» Peder. Navnet (Iversen) tilsier at det er sannsynlig at han var en av sønnene til Iver Pedersen (f ca. 1628), bonde på Bones Fremstu. I Støren-boka (bind 2, s 110) er det kun nevnt to sønner av Iver, men det er ikke usannsynlig at han hadde flere barn. Det er heller ikke mulig å finne opplysninger om dette i kirkebøkene. Det finnes ikke tilgjengelige kirkebøker for Støren før 1690. Iver var 13 år da foreldrene fikk et ublidt besøk av en fiendetropp fra Armfeldts hær mot juletider 1718. Peder Iversen er nevnt som forarmet etter robberiet og fritatt for den «Påbudne Krigsskatt» i 1720. Fogderiets Matrikkel 1723 har denne vurderingen av Storrøsæter: «Er en ringe huusmandsplatz som for fôrets og Qvægs opfostring bruges. Skaug til huusfornødenhed. Sætter i hiemrøst og maadelig boemarch. Saaer intet». Men når det også skattes 6 sk. for en «flom qværn» tyder det på at kornet lykkes i gode år. Her som ellers i gård og grend var det en redusert buskap på denne tid, om det skyldtes krig eller mislige åringer. Det er 3 storfe, 1 ungsnaut og 7 sauer. Det er da en avfelling på 2 marklag. Iver var en av de første bøndene som ble selveier i Budalen Iver må ha vært en driftig mann som drev gården godt. Et tegn på at han var velstående, er at han i 1738 ble selveier. Da kjøpte han Storrøsæter-gården for 50 riksdaler av den mektige rådmannen Hans Hornemann. På den tiden var de fleste andre bøndene i bygda fortsatt leilendinger, så Iver var en av de første som ble selveier i Budalen. Iver hadde en sterk posisjon i bygda og var en av de gjeve skattebøndene i Budalen som i 1752 skrev under den «Memorial» til Kongen, som førte til at det ble reist kirke på Enodden i Budalen. Det var skifte etter «danemand» Iver Pedersen på vårparten i 1772. Betegnelsen danemann viser til en hedersbetegnelse brukt om velstående og respekterte bønder som hadde høy sosial status i bygda, ofte med innflytelse i lokalsamfunnet og god økonomi. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med «bufe» og løsøre var boets midler hele 238 dlr. Så her tyder det på velstand. Ingeborg og Iver fikk 3 barn (de hadde også 2 udøpte barn som døde): 1. Peder Iversen Storrøsseter, f 1741, d 1778. Tok over gården Storrøsæter etter foreldrene da de ga den fra seg i 1769. 2. Ingrid Iversdatter Storrøsseter, f 1745, d 1814. Gift 1775 med Sivert Hansen Kjelden (f 1735, d 1777) fra Bogen, Singsås. 3. Gjertrud Iversdatter Storrøsseter, f 1751, d 1773. Døde bare 22 år gammel. | Storrøsvold, Iver Pedersen (I1191)
|
| 1898 | Jack og Mergery fikk 7 barn. 18 barnebarn og 9 oldebarn. | Hostland, Jack Edwin (43468056)
|
| 1899 | Jacob Nilsen var rittmester, bonde og en kjent dansk krigshelt. Jacob var i polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen. Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne p Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kan hende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste". | Danefær, Jacob Nilsen (62192630)
|
| 1900 | Jakob arvet 3/8 av bruket i skiftet etter faren og broren, og han fikk skjøte av mora 5/8 for 50 spdr. I 1865 ble det foretatt ei skyldsetting på Seter og Angen. Bruket til Jakob fikk løpenr 1a og skyldverdi 18 5/6 mkl. etter gammelt verdimål. Buskapen i 1875: 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin. Utsæd var 1/2 td bygg, 3 td havre og 5 td potet. Jakob delte i 1879 bruket mellom sønnen Lars Jakobsen (f 1846, d 1909) og svigersønnen Fredrik Henriksen (f 1845, d 1923). Lars sin part var Husvika, og Fredrik sin part var Balan (Barland). | Sæter, Jakob Kornelius Larsen (6596977)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.
Redigert av Per Otto Høve.