Høve-flokken

Treff 1,901 til 1,950 av 4,930

#	Notater	Linket til
1901	Ingeborg var fra gården Øver-Stensås (Oppstu Stensås) i Melhus og kom til Kåsa da hun giftet seg med Erik Johnsen i 1773.	Stensås, Ingeborg Johnsdatter (I811)
1902	Ingeborg var fra Hølonda. Hun kom til Øver-Stensås da hun giftet seg med John Olsen Stensås. De fikk 2 barn, kanskje døde hun i barsel for hun døde samme år som sønnen ble født.	Gåsland, Ingeborg Rasmusdatter (97939882)
1903	Ingeborg var fra Midtli (Råa) i Soknedal. Gift med Lars Pedersen Storrøsæter. De fikk 3 barn og var bondefolk på Røe i Soknedal.	Midtlie, Ingeborg Rasmusdatter (39646662)
1904	Ingeborg var fra Oppigård Mellingsetra i Skaun. Jeg har ingen sikre kilder for når hun ble født, men basert på at hun giftet seg i 1712, ektemannen var født i 1687, født mellom 1670–1690 og at hun døde i 1766 – anslår jeg at hun ble født omkring 1685. Da hun ble gift med Ivar Lødensen Mo tok de over Uvåsen i Skaun og var bondefolk der. Ingeborgs forfedre hadde drevet Oppigård Mellingsetra i flere generasjoner. Oldefaren John Ivarsen var sannsynligvis sønnen til Ivar som var forrige bruker på Oppigård Mellingsetra. Ivar satt fra omkring 1610 til 1620. Fra 1621 var John bruker og han gav fra seg til sønnen Ingebrigt Johnsen i 1634. Så var Ingeborgs far, Haldor, driver fra 1679 til han døde omkring 1691. Da Ingeborgs far døde giftet mora seg II med Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731. Ingeborgs stefar tok over bruket da han ble gift med mora. Mikkel var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan – og var visstnok fra Hølonda. Mikkel og enka dreiv fra 1692 til 1731. De fikk en sønn, Haldor (f 1695), som døde som barn. Oppigårdsfolket satt trygt i 1600- og 1700-årene. Brukerne der var markerte karer i bygdebildet, men de holdt seg like mye til Hølond-slekter som til de i Skaun. Det er trolig slik at Mellingsetra er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Gården er i lensregneskapet fra 1610 delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. Eiendomsforholdene var som på så mange gårder ellers i bygda: Kongen var eier, men landskylda – av 1 øre 6 marklag i hvert bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsett til herr Niels Pedersen Balg – sognepresten i Støren, som også fikk bygselretten. Omkring 1670 solgte kongen gården til Oluf Jensen, og slik ble også Mellingseter-karene selveiere i 1703. Ingebrogs stefar, Mikkel Olsen, kjøpte da Oppigård og Ola Ivarsen kjøpte Nergård. Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var også «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finas	Mellingseter, Ingeborg Haldorsdatter (I1417)
1905	Ingeborg var gift I med Ingebrigt Andersen Krangsås, II med Per Olsen, se Rathaugen på Meistad i Børsa.	Husdal, Ingeborg Olsdatter (67524909)
1906	Ingeborg var gift med Arnt Eriksen Høve og de var bondefolk i Høve.	Krokstad, Ingeborg Andersdatter (I1955)
1907	Ingeborg var jordtaus på Myrin Sørgård, men hun var gift til Sørgård Rekstad i Skaun. De var bondefolk på Rekstad inntil 1764. Da tok deres sønn Alt Onsøyen igjen Sørgård Myrin på odel, og Ingeborg og John flyttet til Myrin Sørgård. Både Ingeborg og mannen døde bare 3 år senere. De fikk 9 barn.	Myrin, Ingeborg Evensdatter (67199552)
1908	Ingeborg var sannsynligvis fra Sætergården i Soknedal og tok over gården etter sin far. Det var skifte etter Ingeborg i 1696 på Sætergården så hun døde nok det året. Hennes ektemann Peder Knutsen døde i 1724, 28 år etter henne. Ingeborgs mann Peder Knutsen var neste driver etter den Ingbrett som nevnes som bruker av Sætergården i 1657. Trolig tok han da over etter sin svigerfar. Da Kvegskatten ble innkrevd i 1657 var det 22 hester og naut, 8 geiter og 10 sauer og griser på Sætergården. I 1660 står krongodset som eier av Sætergården og Ingbrett måtte ut med «1 Daller» i leilendingsskatt.	Sæter, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I1059)
1909	Ingeborg vokste opp på Eggan Framigården (Sørgården) i Børsa. Foreldrene til Ingeborg var brukere der fra 1648, det året Ingeborg ble født. Eggan var hjemgården til hennes mor. Ingeborg kom til Myrin Sørgården da hun giftet seg med enkemann Ola Evensen i 1675.	Eggan, Ingeborg Johnsdatter (I1320)
1910	Ingeborg vokste opp på gården Mo i Skaun. Hun kom til gården Skauan da hun giftet seg med Klemmet Evensen. Hun giftet seg på nytt året etter at mannen Klemmet døde i 1754 med Pål Svensen fra Jystad (f 1718, d 1767). De tok over Skauan og dreiv til 1767. Ingeborg og Klemmet hadde 8 barn og Ingeborg og Pål hadde to barn.	Mo, Ingeborg Andersdatter (I835)
1911	Ingeborg vokste opp på gården Sim i Skaun. Hun var gift med Jens Persen Viggen, fra Finn-Viggja, f. ca. 1701. De bodde på Skjenald i Børsa. Familien flyttet til Orkdalsøra, dit den tok med seg navnet Skjenald.	Sim, Ingeborg Johnsdatter (72975853)
1912	Ingeborg vokste opp på gården Systu' Haugen. Gården ligger ved veien opp till Budalen, på vestsida av elva Bua, men den tilhører Støren. Hun var det tredje barnet av i alt 9. Hennes far sin slekt hadde vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugenøren. Hennes farmor var fra gården Koth i Singsås. Det var Ingeborgs bror, Zakarias, som tok over Haugenøren etter foreldrene Ingeborg var 33 år da hun giftet seg 20. juli 1740 med enkemann Iver Pedersen, 35 år. Før Ingeborg giftet seg med Iver fikk hun sønnen John Pedersen (f 1735, d 1786). Ingeborg måtte skrifte i Støren kirke 25.03.1736 for å ha født den «uægte» sønnen John. Faren var Peder Johnsen Brubakken (f 1693). John ble gift med Gjertrud Hansdatter Fætten (f 1743, d 05.05.1821). De fikk 3 barn og bodde i Singsås. Ingeborg vokste opp på gården Systu på Haugen på Rognes. Hennes far sin slekt har vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugen. Gårdsveien opp til gården skrår opp gjennom lia fra Budalsvegen på vestsida av elva Bua. I gamle dager gikk veien opp til Budalen tvers gjennom tunet på Haugen. Haugengårdene består av tunene Nordstu, Systu og Hauagjerdet. De ligger rett over dalgapet der elva Bua fosser dypt nede i den trange renna. Ingeborg var 11 år da Karolinerne stormet hjemgården Ingeborg var 11 år da Armfeldts Karolinere tok seg inn på hjemgården hennes senhøsten i 1718 og tok for seg av det som var. De stakk av med matvarer, utstyr og fôr som foreldrene hadde skaffet til veie for å klare seg gjennom vinteren. Det må ha vært en skremmende opplevelse for lille Ingeborg. Hvis en skal dømme etter skadetaksten slapp foreldrene til Ingeborg rimelig fra det da svenskene fór og herjet i 1718. Beløpet kom opp i 26 riksdaler for 4 tønner bygg, 20 lass høy, 2 lass halm, 1 ny skinnfell, 1 hud lær, matvarer og gårdsredskap. Det skinner igjennom i skattlegginga etterpå at det gikk langt værre med naboen John. Men krøttera må foreldrene ha jaget på skogen eller gjømt unna så Karolinerne ikke fikk has på dem. Det nevnes ikke såpass som en skarve sau i skadetakstene. Ingeborgs søster drept av lynet To av søsknene til Ingeborg fikk en udød. Først druknet broren Zakarias om våren 1757 etter han tok over som bonde på Malum i Singsås, og i 1766 ble søsteren Margrete slått ihjel av lynet etter hun kom til Refset som gårdskone. Ingeborg og Iver var bondefolk på Storrøsæter og fikk 5 barn, men to døde udøpt som spebarn. Det var sønnen Peder som tok over gården da de ga den fra seg i 1769. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med husdyr og løsøre var boets midler hele 238 rdl. Det tyder på velstand.	Haugen, Ingeborg Zakariasdatter (I1192)
1913	Ingeborg vokste opp på Nordgården Hanshus i Soknedal. Hun hadde 7 søsken og det var den eldste gjenlevende broren, Erik Eriksen (f 1754, d 1813), som tok over gården etter foreldrene. Ingeborg døde bare vel 4 måneder etter at hun giftet seg med enkemannen Even Johnsen. Hun og Even hadde ingen felles barn. Før ekteskapet hadde hun sønnen Arnt Bersvendsen, 16 år i 1793. Da hun døde er alderen oppgitt til 41 år i kirkeboka.	Hanshus, Ingeborg Eriksdatter (I2978)
1914	Ingeborg vokste opp på Sætergården i Soknedal. Hun tok over gården etter foreldrene. Hun ble gift 20.07.1741 i Soknedal kirke med Arnt Andersen Hage. De fikk 11 barn.	Sæter, Ingeborg Knutsdatter (I1063)
1915	Ingeborg vokste opp på Vinsnes Nordgården i Singsås. Hun giftet seg ca. 1712 med Iver Pedersen Bones. De fikk 6 barn.	Vinsnes, Ingeborg Persdatter (I1338)
1916	Ingeborg, døpt 12.02.1710, gift med Johan Johnsen, Engan.	Ølsholm, Ingeborg Olsdatter (44084566)
1917	Ingeborg, f 1649. Hun nevnes som mulig datter til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Trolig kone i Nord-Evjen. Se der.	Sørtømme, Ingeborg Johannesdatter (42615680)
1918	Ingeborg, f 1778, gift med enkemann Even Olsen Solstad, Stu'u. Hun døde på Syrstadrena i 1866.	Skaset, Ingeborg Johnsdatter (28443320)
1919	Ingeborg-Anna er oppkalt etter sin farmor. Foreldrene til Ingeborg-Anna hadde ikke rukket å gifte seg før hun ble født, så hun ble registrert som «uægte» barn. Foreldrene giftet seg 9. oktober, to uker etter fødselen. Ingeborg-Anna døde bare 2 år gammel.	Høve, Ingeborg-Anna Olsdatter (I44)
1920	Ingeborgs fødselsår angitt i Buvikboka b1, s 353, var ca. 1645. Hun fikk en datter i 1695 og det er sannsynlig at hun fikk datteren før hun fylte 50, så jeg anslår at hun var født omkring 1650.	_____, Ingeborg Paulsdatter (I1872)
1921	Ingebrigt Berntsen tok over gården Moan på Støren etter sin far i 1763. Leverte gården videre til sønnen Erik Ingebrigtsen. Da Ingebrigt døde var alderen i kirkeboka oppgitt til 70 år.	Moum, Ingebrigt Berntsen (40592938)
1922	Ingebrigt ble født ca. 1615. Det finnes ingen sikre opplysninger om Ingebrigt før han nevnes i Prestemanntallet i 1664 for gården Hoem på Byneset. Men det er sannsynlig at han bodde ei tid på Geitastranda fordi hans sønn Gunder ble født der. I 1664 bygslet Ingebrigt den minste parten av gården med skyld 1 øre. Det var en Nils som var bygselmann på halvgården med skyld 2 øre. I Prestemanntallet 1666 var Ingebrigt bygseImann på halvgården. Også ifølge matrikkelen i 1683 var Ingebrigt bispestolens bygseImann på halvgården med skyld 2 øre. I 1690 hadde Ingebrigts sønn, Gunder, tatt over som bruker på det største bruket. Navnet til Ingebrigts kone er ikke kjent, men de fikk i allefall 2 barn: 1. Anders Ingebrigtsen, f ca. 1658. 2. Gunder Ingebrigtsen, f ca. 1661 i Geitastrand. Tok over som gårdmann på Hoem etter sin far. Gift med Anne Olufsdatter Frøset, f 1655 på Frøset, d 1727.	Hoem, Ingebrigt (55110646)
1923	Ingebrigt døde i 1776. Foreldrene giftet seg i 1774, så det er sannsynlig at Ingebrigt bare ble 2 år.	Skaset, Ingebrigt Johnsen (90166407)
1924	Ingebrigt Ellevsen vokste opp på Nergård Fokset i Skaun. Han tok over gården etter foreldene i 1734 og dreiv til han døde omkring 1737. Han var gift med Berit Pålsdatter By, f ca. 1710, d ca. 1770, fra Oppigård Bye som er datter av Pål By som er en direkte ane av meg. Da Ingebrigt døde giftet enka seg med Ola Olsen fra Nergård By, d 1748. Tok over bruket da han ble gift med enka etter Ingebrigt Ellevsen. Hadde gården 1738-1748. 1734-1737 Ingebrigt Ellevsen Fokset, f. ca. 1710, død senest 1737. Gift med Berit Pålsdatter By fra Oppigård, f ca. 1710, d ca. 1770. Ingebrigt og Berit fikk 2 barn: 1. Berit Ingebrigtsdatter Fokset, f ca. 1734. Gift med Ivar Johansen Syrstad, Nergård. Bodde i Sunnilia i Orkdalen. 2. Marit Ingebrigtsdatter Fokset, d 1738, 1 år.	Fokset, Ingebrigt Ellevsen (5571635)
1925	Ingebrigt er en av de tidligste brukerne en kjenner til på gården Sim. Han hadde gården fra 1610 til han overlot gården til sønnen Ola i 1644. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda. Navnet har uttalen Si'men, dativ: i Si'ma, genitiv: te Sims. Rygh i NG sier om dette navnet m.a. at det er det mye utbredte gårdsnavnet Sæeimr (Sjøheim). Sjøen var Laugen. Hankjønnsartikkelen en ble satt til i senere tid, «efter den i dette Amt saa almindelig Skik». Preposisjonen i («j Seæimi» og «i Siæimi») er benyttet i de to eldste skriveformene vi finner, i diplom fra 1336 og 1345, og sammen med skriveformen «Simen» fra 1557 kan det bety at det var vanlig med bestemt form alllerede da. Ingebrigt betalte bygsel for Sim i 1621 Ved reformasjonen (1537) tok krona over erkebispegodset og Sim ble lagt til Reins kloster. Brukeren Ingebrigt Sim svarte 1 daler i tredjeårstake (en tilleggsavgift hvert 3. år) til klosteret i 1621. Bygselen, som også gikk til klosteret, var 8 mark smør og 12 mark mel. Kammerråd Hans Sommer kjøpte gården, visstnok på krongodsauksjon i 1728. Jens Hansen Sommer solgte i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 rdr. Heide bosatte seg der. Etter å mistet gården til Philip Weyser, men etter en avtale fått den igjen, satte disse to sammen med Otto Sommer igang kruttmølna der, «Sims Krudtverk». Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn. På Nersaga skar eieren Jens Bing i Trondheim 3500 bord i 1687, mens det på øversaga da ble saget 4200 bord, og disse var de største sagbrukene i bygdene der. Det var Caspar Pedersen Hiort som eide øversaga, som stod på Hospitalets grunn, dvs. på Eggan. I 1682 hadde Caspar Hiort vært oppe i 5000 bord. I 1707 ble det meldt at da øversaga «staar udi Lockens Kobbervercks circum-ferentz», så var den «udlagt». Oberstinne Mungaard på Gjølme stevnet i 1715 inn John Olsen Sim (Ingebrigts sønnesønn). Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Ria Eldre enn både kruttmølna og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finn kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på Bingvollen var møllemester. Ingebrigt og kona hadde en sønn (som er kjent) Ola Ingebrigtsen Sim, f 1614, d 1675. Tok over gården etter sin far i 1644 og drev til 1678. Da gav han over gården til sin sønn John Olsen. Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Eli og Siri.	Sim, Ingebrigt (I2709)
1926	Ingebrigt giftet seg med Gollaug Evensdatter Øverøyen og de tok over gården. Det var mora til Gollaug som satt med gården Øverøyen etter at mannen døde. I tillegg brukte Ingebrigt sin part i Estenstad som avlsgård da flommene i Sokna herjet stygt med jorda i Øverøyen. Ingebrigt ble gift I 10.03.1745 med Gollaug Evensdatter Øyen f 1722, d 1761, og fikk 16 barn med henne. Han ble gift II 01.04.1762 med Berit Olsdatter Bjørgen f 1730, d 1797, og fikk 6 barn med henne. Til sammen fikk Ingebrigt 22 barn så det hadde vært et helt regiment av sønner og døtre om alle hadde levd opp. Men det var mange av barna som døde bare noen dager eller uker gamle.	Skjærli Øverøyen, Ingebrigt Arntsen (I982)
1927	Ingebrigt Gundersen, f 1687.	Hoem, Ingebrigt Gundersen (45271082)
1928	Ingebrigt Ingebrigtsen Vigdal, f 1730. Gift 1770 med Dorte Paulsdatter. Inderst på Klett fra 1762 hos sin bror Jens. Familien flyttet ut før 1785, sannsynligvis til Vigdal. De 3 fikk barn.	Vigdal, Ingebrigt Ingebrigtsen (27565568)
1929	Ingebrigt Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen.	Sim, Ingebrigt Johnsen (I2701)
1930	Ingebrigt Johnsen, f ca. 1602, svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Gunhild. Ola husmann nevnes i 1661. Ingebrigt tok over Oppigård Mellingsetra etter faren og dreiv fra 1634–1678. Ingebrigt var gift med Kari Olsdatter, f ca. 1605, d 1697. Sønnen Haldor Ingebrigtsen tok over bruket etter faren i 1679. Mellingsetra (omskrevet etter Skaunaboka, bind 2, side 128) Mellingsetra ligger slik til at Brattlia i Orkdalen er nærmeste nabo. Det er omtrent like langt dit som til Mellingan og Grø. Gården var en markagård, og driften bar preg av det – med fiskevann og slåttemarker helt ut mot Elshøgdin. Derfor hadde folket her mye kontakt med hølondingene. Mellingsetra hadde også kvernbruk helt fra 1600-tallet. Fogden Otte Lorch og senere borgermester Jens Friis drev flere sagbruk i området – på Krokstad, Venn, Mellingsetra og Melby. I 1651 ble det meldt at skogen på Mellingsetra var sterkt uthogd. Saga her nevnes ennå i 1662, da årlig leie til kongen var 2 riksdaler og kvantumet en halv stabel bord. Året etter ble saga lagt ned. Arkivaren Anders Todal jaktet storfugl i Mellingsetra og ble så fascinert av stedet at han senere skrev en egen gårdshistorie, Mellingseterboka. Mange har latt seg fenge av naturen her. Da Gerhard Schøning reiste gjennom området i 1773, beskrev han «Rafn-Biærgene» på sørsiden av gården som bratte og ville, men likevel dekket av furu, gran og bjørk som hadde slått rot i klippene. Han fortalte at synet av fjellsiden i oktober, med grønne bartrær, lysegrønn osp og gyllent bjørkeløv, var et vakkert skue. Det gikk en ferdselslei over Mellingsetra, via Meskogen og videre til Orkdalen. Gården var imidlertid utsatt for kulde og frost, og kornet slo ikke alltid til. Likevel gikk det ord om velstanden på brukene her: «Alt var bra i Mellingsetra – til og med brurekrona. Mellingseterkrona var den fineste i hele bygda, finere enn Eidsmokrona og Byakrona.» Matrikkelkommisjonen i 1723 beskrev gården med tvetydige ord: «I bakli, markegård, vis til korn, frostlendt, god til eng, middels til bruk.» Skylda ble satt til 6 marklag per bruk. Mellingsetra var trolig en middelaldergård som ble øde i nedgangstiden og senere kom under Mellingan som underbruk eller seter. Fra 1610 finnes den i lensregnskapene, allerede delt i to bruk – Oppigarden og Nergarden. Som mange andre steder i bygda var kongen eier, mens landskylda (1 øre og 6 marklag på hvert bruk) gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsatt til sogneprest Herr Niels Pedersen Balg i Støren, som også fikk bygselretten. Rundt 1670 solgte kongen gården til Oluf Jenssen, på samme måte som Mellingan og Rø. Dermed ble også Mellingsetra-karene selveiere i 1703: Mikkel Olsen (gift med enka etter Ingebrigt sin sønn, Haldor Ingebrigtsen) kjøpte Oppigården og Ola Ivarsen kjøpte Nergården. Kari og Ingebrigt fikk 1 sønn (som er kjent) Haldor Ingebrigtsen Mellingseter, f 1644, d ca. 1691. Tok over gården etter faren. 326 622 754	Mellingseter, Ingebrigt Johnsen (I1334)
1931	Ingebrigt Larsen ble gift med Anne Zakariasdatter Haugen, De var innerstfolk på Enlien.	Enlid, Ingebrigt Larsen (26668680)
1932	Ingebrigt Olsen vokste opp på gården Belsås i Buvika. Faren hadde bygsel der fram til 1722, da fikk han bygsel på gården Vigdal Nordre i Buvika og familien flyttet dit. Omkring 1727 delte Ingebrigts far Vigdal Nordre mellom Ingebrigt og søstra. Ingebrigt overtok halvparten av Vigdal Nordre, matrikkelnummer ble 289 og skyld 2 øre 6 mkl. Den andre halvparten ble overtatt av søsteren Marit Ingebrigtsdatter. Søstras bruk ble nr. 1 og Ingebrigt sitt bruk nr. 3. Men Ingebrigt hadde ikke sørget for festebrev på bruket – og det ble kostbart for ham. I 1757 ble han stevnet «til gaarden Vigdals affløttelse». Ingebrigt kunne ikke vise til bygselseddel, noe sikkert eieren visste. Likevel vant Ingebrigt første runde ved hjelp av gode naboers vitneprov. I 1758 måtte han gi opp, trolig fordi hans økonomi ikke tålte prosesser i det uendelige. Det sies at det var hardt å klore seg fast på Vigdal, særlig etter mange nødsår. Hans to eldste sønner var sagmestere på saga, sikkert dyktige og sparsommelige karer. De kjøpte gården Klett og flyttet dit, og der fikk også deres gamle foreldre Ingebrigt og Guru bo sine siste år. Ingebrigts tredje sønn Ole Ingebrigtsen, f 1734, var leilending på gården i noen år, fra 1766/67–1772. Han flyttet ut i 1773. Det er litt av et sammentreff at det var broren til Odds tipp-tippoldefar, John Pedersen Lerånd, f 30.07.1730, som da kjøpte gården for 400 rdl., skjøte datert 28.04.1772. Han solgte gården videre allerede året etter for 375 rdl. I 1827 kjøpte Odds tippoldefar, Peder Evensen Stavholt gården, skjøte datert 30.04.1827. Ingebrigt og Guru fikk 6 barn Guru Ingebrigtsdatter Vigdal, f 1729, d 1771. Gift 1754 med Anders Andersen Hegstad. Ingeborg Ingebrigtsdatter Vigdal, f ca. 1730, d 1804. Gift med Lars Andersen Hegstad Holum, f ca. 1726, d 1809. Ingebrigt Ingebrigtsen Vigdal, f 1730. Gift 1770 med Dorte Paulsdatter. Inderst på Klett fra 1762 hos sin bror Jens. Familien flyttet ut før 1785. 3 barn. Jens Ingebrigtsen Vigdal, f 1732, d ca. 1775. Gift 1766 med Berit Andersdatter Ølsholmlykkja, f 1746, d 1805. Kjøpte gården Klett i Buvika i 1762 for 224 rdl og var bondefolk der fra 1758–1774. Fikk 3 barn. Ole Ingebrigtsen Vigdal, f 1734. Leilending Vigdal 1766/67–1772. Gift 1770 med Marit Olsdatter Viggen. Dordi (Dorote) Ingebrigtsdatter Vigdal, f 1739. Gift 1772 med Arnt Iversen Lerånd, d våren 1773. De fikk en sønn Arnt, f 1773.	Belsås Vigdal, Ingebrigt Olsen (50110938)
1933	Ingebrigt Olsen vokste opp på Nordigård Myrin. Han døde bare 19 år gammel.	Myrin, Ingebrigt Olsen (32018388)
1934	Ingebrigt Pålsen Eidsli, f ca. 1680, hjemme i 1711, men død uten etterkommere.	Eidsli, Ingebrigt Pålsen (69525482)
1935	Ingebrigt tok over farsgården, gnr 37, i 1839 for 450 spesiedaler. Han var ugift og i 1859 satte han opp kjøpekontrakt på gården til broren Esten for kr 600,-.	Lyngen, Ingebrigt Ismaelsen (5110487)
1936	Ingebrigt tok over gården Husaby (bnr 11) etter foreldrene og dreiv der fra 1765–1795. Da tok sønnen Nils over.	Husaby, Ingebrigt Nilsen (I979)
1937	Ingebrigt var far til Berits tvillinger. Han var fra Holemsrønningen.	Kregnes, Ingebrigt Hallvarsen (I795)
1938	Ingebrigt var gift med Eli Eriksdatter Eidsmo og kom dit.	Klepp, Ingebrigt Mikkelsen (23439960)
1939	Ingebrigt var gift med Ingeborg Lødensdatter Lefstad. Se Venna-gården.	Melling, Ingebrigt Larsen (I366)
1940	Ingebrigt var husmann på Saltneshaugen.	Langørgen, Ingebrigt Olsen (45794863)
1941	Ingebrigt var soldat i 1663, døde ung.	Sim, Ingebrigt Olsen (I2707)
1942	Ingebrigt vokste opp på gården Skaset i Skaun. Han tok over farsgården og dreiv fra 1741–1762. Ingebrigt kjøpte Skaset i 1741 for 95 dlr. av Conrektor Hans Hagerup ved Katedralskolen i Trondheim og var første bruker som var selveier på Skaset. Ingebrigt var tredje generasjon som tok over gården. Ingebrigts farmor, Berit Arntsdatter (f 1654, d 27.11.1729), kom til Skaset da hun ble gift med gårdsgutten der. Da han døde giftet hun seg på nytt med Ingebrigts farfar, Johan Ivarsen (f ca. 1647, d 12.03.1713). Så da Ingebrigts sønn, John Ingebrigtsen, tok over gården i 1772 var han fjerde generasjon fra vår slekt som dreiv gården. Han tok over gården Skaset etter stefaren Ola Stensen og dreiv fra 1772–1795. Farfaren til Ingebrigt bygslet først deler av gården. I 1699 ble hele gården bygslet av hans farfar for 5 rdr. Ingen ville by mer. Dette var underbygsel, men farfaren dreiv gården fram igjen etter et stort forfall. Allerede i 1701 måtte han opp i full bygsel for å få ha gården. Både Ingebrigt og faren har nok vært driftige karer, og økonomien på gården var god. Især var økonomien god omkring 1770. Da Ingebrigt døde i 1761 giftet enka seg II med Ole Stensen og han stod for drifta noen år inntil Ingebrigts sønn, John Ingebrigtsen, overtok i 1772. Ingebrigt og Gjertrud hadde 14 barn, hvor 10 levde opp. Så da sønnen John Ingebrigtsen, skulle ta over hadde han så mange medarvinger at han måtte plages med økonomien lenge. Han døde i 1792, og enka delte gården med sønnen Ingebrigt Johnsen. Delinga ble ikke varig. Da Ingebrigts barnebarn døde ugift i 1801 ble det slutten for vår slekt på gården. Barn: 1. Randi Ingebrigtsdatter Skaset, f ca. 1737, gift I med Henrik Roaldsen Egghaugen, II med Hans Olsen Rian, begge i Børsa. 2. Marit Ingebrigtsdatter Skaset, d 1742, 2 år. 3. Ola Ingebrigtsen Skaset, f 1742, død som spebarn. 4. Anne Ingebrigtsdatter Skaset, f 1743, død ugift 1778. 5. Berit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1745, gift med Torger Andersen Krangsås. Bodde på plassen Lykkjråa på Krangsås i Børsa. 6. John Ingebrigtsen Skaset, f 1747, d 1792. Tok over gården etter stefaren Ola Stensen og dreiv fra 1772–1795. Gift I i Børsa 1774 med Ingeborg Jensdatter Myrin, f 1745, d 1775. Gift II 1776 med Marit Arnsdatter Høve, f 1754, d 1786. Gift III i Melhus 1787 med Siri Jensdatter Lefstad, f 1752, d 1845. (Odds tipp-oldefar.) 7. Ole Ingebrigtsen Skaset, f 1748, gift med enke Gjertru Hansdatter Kjerrem i Børsa og kom dit. 8. Marit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1750, gift 1772 med John Haftorsen Belsåshaugan i Buvika. 9. Johan Ingebrigtsen Skaset, tvilling, f 1752, død som spebarn. (Andre tvillingen var dødfødt.) 10. Johan Ingebrigtsen Skaset, f 1753, død på Fokset 1789, gift 1783 med Kari Olsdatter Fokset, Nergård. Barn: Ingebrigt f 1784, d 1785. Gjertru, f 1785, d 1790. Ola, f 1788 – se Morkalykkja. 11. Knut Ingebrigtsen Skaset, f 1754, gift med Mali Johnsdatter Høgset. Bodde i Hesthåggån på Viggja i Børsa. 12. Berit Ingebrigtsdatter Skaset, f 1756, gift med Jakob. Flytta i Rissa. 13. Pål Ingebrigtsen Skaset, f 1757, d 1814, gift 1788 med Randi Persdatter Storset, f 1755, d 1833. Se Nergård Krokstad. 14. Guru Ingebrigtsdatter Skaset, f 1760, død som spebarn.	Skaset, Ingebrigt Olsen (I311)
1943	Ingebrigt, f 1777, d 1801.	Skaset, Ingebrigt Johnsen (51942399)
1944	Ingebrigt, f ca. 1724, d 1775. Tok over gården i 1753 og dreiv til 1783. Gift I i 1753 med Randi Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1724, d 1756. G. II 1757 med enke Gjertrud Svensdatter Eidsmo, født på Jystad ca. 1731, d 1788, som først var gift med Haldor Andersen Eidsmo.	Uvås, Ingebrigt Ivarsen (79472270)
1945	Ingemund var professor ved filosofisk institutt ved NTNU, f 14.01.1925, d 16.02.1998. Så han var 60 år da datteren Ingvild ble født.	Gullvåg, Ingemund Olav (28003832)
1946	Ingen flere opplysninger om Ole Gundersen.	Hoem, Ole Gundersen (93025280)
1947	Ingen opplysninger om Guru.	Kåsen, Guru Johnsdatter (72404704)
1948	Ingen opplysninger om hvor han ble av.	Blåhammer, Lars Andersen (I2864)
1949	Inger Andersdatter ble bare 6 år gammel.	Flak, Inger Andersdatter (I2506)
1950	Inger Andersdatter, f 1692 på gården Flak, d 1753 på Brendsel. Gift I i 1718 med Torger Sivertsen Brendsel, f 1681 på Brendsel, d 1730. Gift II i 1732 med Nils Andersen, d 1746 på Opland. Gift III i 1747 med Sivert Sivertsen Lauglo, f i Leinstand, d 1769 på Brendsel.	By, Inger Andersdatter (37159811)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater