Høve-flokken
Notater
Treff 1,901 til 1,950 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1901 | John er nevnt som ødegårdsmann på Hestflått i Koppskatten 1645. Han satt som bruker på Hestflått fra før 1645 til før 1701. Da tok sønnen Ole over, men han døde i 1724 og da gikk gården videre til Johns yngste sønn, Anders. Jon og Marit fikk fem barn: Ole Johnsen Hestflått, født 1661, død 1724. Bruker fra ca. 1701, men døde i 1724. Da tok broren Anders over. Ingeborg Johnsdatter Hestflått, født 1668. Sirri Johnsdatter Hestflått, født 1670, død ca. 1724. Berit Johnsdatter Hestflått, født 1672. Anders Johnsen Hestflått, født 1676, død 1754. Bruker fra 1726. Tok over etter broren da han døde. | Hestflått, John Olsen (I3002)
|
| 1902 | John Eriksen tok over gården da faren døde i 1803 og dreiv til 1821. Han var gift med Marit Ellevsdatter Hermannstad fra Oppigård, (f ca. 1775, d 1829). De fikk 6 barn. | Kåsen, John Eriksen (22948408)
|
| 1903 | John Eriksen tok over gården etter stefaren John Pedersen i 1750 og dreiv der til han døde i 1772. Da tok sønnen Erik Johnsen over. Gården Kåsa er bosatt fra siste halvdel av 1500-tallet, men gården var en innsnevret eiendom, og det var vanskelig å klare seg der. Brukerne satt i fattigslige kår. Det ble også et fattigslig liv for John Eriksen og kona – og sønnen Erik fikk bo der på bare nåden til presten. Da svigerdatra, Ingeborg Johnsdatter, døde i 1803, var det et underskudd i boet på over 53 dlr. Erik og Ingeborgs sønn, John Eriksen, så seg ikke råd til å kjøpe gården da den ble til salgs, men tok kår til familien sin. Opplysningsvesenets Fond, som til sist realiserte kirkegodset, solgte Kåsa i 1822. John og Marit fikk 8 barn 1. Erik Johnsen Kåsen, f 1742, d 1803. Han tok over Kåsa etter foreldrene i 1773 og dreiv gården til han døde i 1803. Da tok sønnen John Eriksen over. (Odds tipp-tipp-oldefar.) 2. John Johnsen Kåsen, f ca. 1744. Han var gift I med Kirsti Olsdatter og II med Olava Olsdatter Rørås. Han bodde på Loddgårdsberget. 3. Berit Johnsdatter Kåsen, f 1746. Gift med Hans Halldorsen Flåøyen og bodde i Meflålykkja. 4. Mikkel Johnsen Kåsen, f 1749. Han kalte seg Mikkel Rye i 1791. 5. Lars Johnsen Kåsen, f 1751. Lars flyttet ut fra bygda. 6. Guru Johnsdatter Kåsen, f ca. 1754. Ikke kjent hvor hun ble av. 7. Hans Johnsen Kåsen, f ca. 1755. Gift med Marit Simensdatter, Melhus. De bodde på Søreggan (Klokkereggan) under Prestegården i Melhus. 8. Gunhild Johnsdatter Kåsen, f ca. 1757. Gift 1792 med enkemann Ola Rasmussen Duvsten. | Kåsen, John Eriksen (I812)
|
| 1904 | John Estensen vokste opp i Borstu Grytdal, Rognes. Gift 30.03.1772 i Støren kirke med Guru Ingebrigtsdatter Rognes (f 1746, d 1819). Hun døde på Kåsaleret, Melhus. Uvisst når John døde og om han også bodde på Melhus. | Grytdal, John Estensen (I2981)
|
| 1905 | John Estensen, gift 1720 med Kari Olsdatter. De flyttet fra grenda. | Røttum, John Estensen (36484327)
|
| 1906 | John Evensen fra Stu'u på Solstad, f 1806, d 1872, hadde prøvd seg som gårdbruker både på Bjørgan og Syrstad før han kom i husmannsstanden, som plassmann under det som en gang var farsbruket. Dreiv plassen Solstadåsen fra 1857–1879. | Solstad, John Evensen (I1039)
|
| 1907 | John Evensen, f ca. 1674, død senest 1722. Han kom fra Fokset da han giftet seg i 1703 med Ingeborg Larsdatter, f ca. 1682, d 1743.. Brukere på gården Venn i Skaun fra 1708–1722. De fikk en sønn Lars i 1706, han kom til Rekstadåsen. | Nordland, John Evensen (84470607)
|
| 1908 | John Gudmundsen er født på Brålykken på Byneset. John kom som ny leilending til gården Sagberget på Byneset i 1727. Da hadde gården ligget øde i 10 siden forrige bruker, Peder, som døde i 1717. John er oppførr i matrikulen for 1728. John Gudmundsen Lykken, f. 1705 på Lykken, d. 1739. Gift i 1726 med Anne Helgesdatter. De fikk barna: 1. Gudmund, f 1728. 2. Ragnhild, f 1731. Gift i 1760 med Roe Hansen Vevik, f 1702, d 1765 på Eggen Eggagjerdet. 3. Karen, f 1734. Det er trolig at gården Sagberget ble ryddet i første halvpart av 1600-åra. I Kvegskatten i 1657 nevnes oppsitteren John Saugberg. Skyld 6 marklag. Hva Saugberg sag var satt i, er ukjent, men man kan iallfall gjette at det var 1 spann, det samme som Størvold sag. Han hadde 2 kyr og 3 sauer. John (Jens) brukte jordveien fremdeles i 1666, da var han 70 år. I matrikkelen i 1683 får vi vite at gården er assistentråd Christoffer Caspersen Schøllers odel. | Lykken Sagberget, John Gudmundsen (64206499)
|
| 1909 | John Gudmundsen vokste opp i Borstu' Grytdal på Rognes. Faren var den eldste brukeren vi kjenner til i Borstu', hvem mora var vites ikke. I 1628 var Johns far registrert som "ødegårdsmannen Gudmund i Grytdall". Faren var født ca. 1594 og døde etter 1664. Det ser ut til at foreldrene dreiv godt, for da kvegskatten ble krevd inn i 1657 skattet faren for «10 heste och nød», 5 geiter, 4 sauer og svin. Manntallet for 1664 viser at Johns far, Gudmund Grytdal, brukte 9 marklag og var 70 år gammel. Johns bror, Ole Gudmundsen, var 38 år i manntallet og han tok over gården etter faren. Det ser ikke ut til at broren var gift og han døde i 1693. Det ble senere til at John fikk overta drifta av Borstu'. Muligens dreiv brødrene den sammen. | Grytdal, John Gudmundsen (I1312)
|
| 1910 | John Gudmundsen vokste opp på gården Frøset på Byneset. Han døde i 1790 på Hanger Oppigård. Gift i 1760 med Karen Jensdatter Meistad, f 1735 i Børsa, d 1822 på Hanger Oppigård. | Frøset, John Gudmundsen (56351569)
|
| 1911 | John Gunnarsen d.y. var fra Holemslykkja i Melhus. Faren Gunnar Johnsen var fra plassen Lykkjtrøa, f 1762, d 1805. Hans mor Jøran Johnsdatter Fornesmelen, f ca. 1760. Bodde på Meistad før han flyttet til Olstadbakken. Faren Gunnar var bruker på Holemslykkja fra 1794–1805, da tok sønnen John d.e. over. John d.y. bodde på Meistad før han flyttet til Olstadbakken. På Olstadbakken lå to husmannsplasser. Den ene ble fraflyttet da John Gunnarsen døde i 1865. John døde der i 1865, 71 år gammel. John var 41 år da han giftet seg med Marit Hansdatter i 1835. Marit som var 45 år gammel da. | Holemsløkken Olstad, John Gunnarsen d.y. (I1018)
|
| 1912 | John hadde en finnerydning å Årøya i Kvænangen. Da John døde i 1755 etterlot han seg 3 kyr, 8 sauer, 2 geiter, en "-gammel Ottring" og et par vadmelskofter. Sammen en saueskinnsmudd, en sjå og et stabbur utgjorde dette verdier for 29 riksdaler. | John Andersen (I2580)
|
| 1913 | John Halvorsen vokste opp på Svendstumoen og han tok over gården etter foreldrene. Han ble gift i 1910 i Nidarosdomen med Margrete Olsdatter Høve. John og Margrete overlot gården til sønnen Halvor og flyttet til Trondheim hvor de bodde forskjellige steder før de flyttet til Tordenskjolds gate 15 omkring 1946. | Lyngen, John Halvorsen (I112)
|
| 1914 | John Hansen ble født utenfor ekteskap og vokste sannsynligvis opp hos mora. Han flyttet til Trondheim hvor han giftet seg i 1874 med 11 år yngre Baroline. De fikk 9 barn. Sønnen Herman Konrad Johnsen Meland var morfar til Hans Petter Ludvigsen (som jeg har DNA-treff med). John og Barolines sønn Jan Johnsen Meland er farfar til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen med og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen. | Meland, John Hansen (65609502)
|
| 1915 | John Hansens slekt kommer fra gården Svardal i Budalen. Der har mine direkte aner vært sammenhengende siden slutten av 1600-tallet – og fram til min mormor Marit Ellevsdatter Svardal. Hun ble født på Nordistu Svardal i 1871 og flyttet til Oppi-Melsmoen på Rognes da hun giftet seg med min morfar Ole Eliasen Aunøien i 1899. John var en av de 25 "skattebønder av Buedahlen almue" som i 1752 skrev under memorial om kirke på Enodden. John ble enkemann to ganger og giftet seg tre ganger. Han ble først gift med Gunhild Nilsdatter Hugdal i 1744, så med Kjersti Pedersdatter Svardal (Enodden) i 1753 og til slutt med Lisbet Helgesdatter Enmoen. Jon var nok gift 3 ganger, men i kirkeboka for Støren 1769 side 271 er det en vielse den 19. oktober som er overstrøket, deler av teksten kan tolkes som "Svardal" og "Lisbet". Kanskje ble det ikke noe av det tredje giftemålet? Men i "Gard og grendeliv i Budalen" s 463 står følgende: "I året 1769, da Joen Hansen sto brudgom for tredje gang, ble både far og datter copuleret samme dag i den nyreiste annex-kirke på Enodden. Trettende sønd. Trinitis trolovet enkemand Joen Hansen Sverdalh og Lisbeth Helgesdatter Einmoen. Soldat Peder Iversen Storrøsætter og Kari Joensdatter Sverdalh". Faren til John, Hans Pedersen (f 1672, d 1757), var bonde på den udelte Svardalsgården i 1702. Da hadde nettopp gruvedrifta i Svardalsgruva opphørt (gruva var i drift fra 1670 til rundt 1700) og datidens «olje-eventyr» var over. Hans tapte 12 riksdaler ved gruvekonkursen. For å omsette hvor stor verdi han tapte, så var ei voksen ku verdsatt til 2,5–3 riksdaler på denne tida. For tapet kunne han ha kjøpt 4, kanskje 5 voksne kyr! På slutten av 1700 var det store hushald og et villrede av navn på Svardal. Fra 1750 og fram til århundreskiftet ble 16 personer gravlagt fra denne gården. Det ble til et gravøl hvert tredje år. | Svardal, John Hansen (I1181)
|
| 1916 | John Ingebrigtsen vokste opp på gården Skaset i Skaun. Hans slekt hadde vært på Skaset i mange generasjoner. Oldefaren til John, Johan Iversen f ca. 1647, d 1713, satt som bruker på Skaset fra 1677. I 1699 ble hele gården bygslet av Johan for 5 rdr. Ingen ville by mer. Dette var underbygsel, men Johan dreiv gården fram igjen etter et stort forfall. Allerede i 1701 måtte han opp i full bygsel for å få ha gården. Gården gikk videre fra far til sønn og John dreiv gården fra 1772–1795. Økonomien på gården var særs god i den tiden John tok over, men han hadde så mange medarvinger (11 søsken som fortsatt levde) at han måtte plages med økonomien lenge. John var gift 3 ganger: Gift I i Børsa 1774 med Ingeborg Jensdatter Myrin, f 1745, d 1775. Gift II 1776 med Marit Arntsdatter Høve, f 1754, d 1786. Gift III i Melhus 1787 med Siri Jensdatter Lefstad, f 1752, d 1845. John døde i 1792 og enka, Siri Jensdatter, giftet seg med Ola Ivarsen fra Nordigård Eggan (f 1767, d 1844). De hadde ingen felles barn. Barn i 1. ekteskap med Ingeborg Jensdatter: 1. Ingebrigt, d 1776. 2. Jens, f 1775, død som spebarn. Barn i 2. ekteskap med Marit Arntsdatter: 1. Ingebrigt, f 1777, d 1801. 2. Ingeborg, f 1778, gift med enkemann Even Olsen Solstad, Stu'u. 3. Arnt, f 1781, gift I med Randi Sjursdatter Dalskamben, II med Gjertrud Olsdatter Vennaslættet. Se Krokstadbakken. 4. Anne, f 1783, gift med Sivert Andersen Hoset. Se Krokstadlykkja. 5. Marit, f 1786, død som spebarn. Barn i 3. ekteskap med Siri Jensdatter: 1. Ola, f 1788, d 1789. 2. Marit, f 1790, gift med Ivar Andersen Bjørgan. Se Ner-Bjørgan. 3. Jens, f 1792, bodde hjemme, død ugift 1844. Barn: John, f 1820 (mor: Berit Johnsdatter Eidsli). Se Nergård Melby. | Skaset, John Ingebrigtsen (I310)
|
| 1917 | John Ivarsen døde ugift 1800. Han hadde et barn: Guru, født på Skauan i 1793 (mor: Berit Jensdatter, taus på Skauan). Datteren tjente i heile sin tid på Skauan, døde ugift i 1864. | Bjørgan, John Ivarsen (I2473)
|
| 1918 | John Jensen vokste opp på Lefstad Nergård. Gift med Ingeborg Haldorsdatter Naustan i Børsa og kom dit. | Lefstad, John Jensen (I1942)
|
| 1919 | John Jensen, f 1705, d 1746. Tok over Jensgården, Viggja. John druknet: «paa Siøen ved uløchelig hendelse ... dend 6te Februarij nestleden (1746) og Hands Legeme igienfunden og her ved Kirchen begravet den 17de ditto strax efter». Gift med Maria Karlsdatter som ble gift II i 1747 med Sjur Engelsen Rossvoll, f 1719, d 1762. Som enke andre gangen, flyttet Maria til Trondheim. Der dreiv guttene som «byfiskarar", og etterkommerne likens, helt til våre dager (1987), og de holdt på navnet Wiggen. | Villmann, John Jensen (77989471)
|
| 1920 | John Johansen ble bare 7 år gammel. | Langørgen, John Johansen (83749152)
|
| 1921 | John Johnsen ble gift i 1886 med Ingeborg Estensdatter Lyngen, Nedgården, f 1863. Til Amerika i 1887. | Lyngen, John Johnsen (22183184)
|
| 1922 | John Johnsen er trolig sønnen til John Olsen på Sørgården Rognes, men er ikke nevnt i Størenboka B 1 s. 388 fordi den referer til manntallet for 1664. John ble født fire år senere, ca. 1668. John Johnsen Rognes ble gift med datteren på Sørgården Røttum, og de ble brukere av gården fra 1697. John var driver til han døde i 1712. Gift 5. juli 1696 i Støren kirke med Eli Estensdatter Røttum. De fikk 3 sønner og det var eldste sønnen, Ole Johnsen, som tok over etter foreldrene. | Rognes Røttum, John Johnsen (I1922)
|
| 1923 | John Johnsen var gift I med Kirsti Olsdatter og II med Olava Olsdatter Rørås. Han bodde på Loddgårdsberget. | Kåsen, John Johnsen (51182084)
|
| 1924 | John Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Ingeborg Persdatter Storset. Bodde på Leinan på Leinstranda. | Sim, John Johnsen (I2702)
|
| 1925 | John Johnsen vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Han tok over bruket Syrstad Oppigård da han ble gift med enka etter Even Larsen i 1754. Enka Marit Jensdatter Syrstad (f Lefstad ca. 1720, d 06.07.1800), var hans søskenbarn. Syrstad Oppigård var bygselbruk (kirkegods) til i 1791, da sønnen til John, Even Johnsen, kjøpte. Da Even gav fra seg i 1816, delte sønnene hans, Per og John, og tok over hver sin halvpart av bruket. I 1747 svarte brukeren her tiende av 10 tønner bygg og 20 tønner havre og 4 melkekyr. Omkring 1800 ble det regnet med at bruket kunne fø 2 hester, 7 storfe og 8 småfe og at utsæden var 6 tønner korn. Det var da det største Syrstad-bruket, «men meget frostnæm». John Johnsen og Marit Jensdatter hadde barna: 1. Even, f 1753, tok bruket. 2. Marit, f 1756, gift med Elling Rasmusen Husbydalen. Se Syrstadåsen. 3. Andi, f 1759, gift med Løden Altsen Mjølhus. Se plassen Husbygjerdet. 4. John, f 1761, gift med Brønhild Johnsdatter Husby. Se Tyskhaugen på Husby. 5. Jens, f 1764, gift med Ingeborg Pålsdatter Gangøyhaugen. Se Syrstadgilan (Sperrabakken). 6. Gunhild, f 1768, død som spebarn. | Lisbetseter Syrstad, John Johnsen (I1532)
|
| 1926 | John Johnsen, f. ca. 1761, d. 1791, var bror til Gjertrud Seter, Rossmo, og visstnok fra Buvika. John giftet seg i 1790 med Berit Olsdatter Husdal fra Børsøra, f. 1754. Både John og Berit tjente på Rossvoll før de gifta seg. John og Berit var drivere på Rossvollhåggån i Børsa, men John fikk ikke mer enn vel et år der før han døde, bare 30 år gammel. John og Berit hadde sønnen Ola Johnsen, f 1790, gift 1816 med Marit Eriksdatter Ælesløkken. De bodde på Børsøra, men flytta senere ut. | Rossvoll, John Johnsen (24578703)
|
| 1927 | John Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. Han giftet seg med enka på gården Rø. Da han døde, senest 1720, ble Rø-gården overtatt av hans kone Elis sønn fra første ekteskapet. John var yngre enn stesønnen. Barnløst ekteskap. | Syrstad Rø, John Klemmetsen (I844)
|
| 1928 | John Kristiansen vokste opp på Refsetgjelan på Rognes. Hans foreldre hadde drevet småbruket siden de giftet seg i 1864. I 1875 var besetningen på småbruket 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 13 sauer og 1 gris. John fikk kjøpt gården av sin far Kristian og onkelen Peder i 1900 for 1000 kroner samt kår til foreldrene og onkelen. Skjøte er datert 24.07.1900 og tinglyst 27.10.1900. Faren hadde kjøpt gården sammen sin bror i 1864 for 470 spd. John giftet seg med Gunhild Ellevsdatter Svardal 14.06.1899 i Nidarosdomen. De var småbrukere på Refsetgjelan fra 1900 til de døde. John var en driftig kar og satte opp ny stuebygning i 1901 og nytt fjøs i 1912. Denne nekrologen ble skrevet av K. J. Slettebak i "Hyrden" nr. 45, 14. desember 1928: "Gårdbruker og medhjelper John Chr. Refseth, Rognes i Støren, døde i dag (27. novbr.) i sitt hjem, 61 år gammel. Han hadde skrantet en tid, men holdt sig oppe og var med i forefallende arbeid. Likesom han også bededagen sistleden gikk den 10 km. lange vei til kirken for å være tilstede ved gudstjenesten. De 2 siste uker måtte han holde sengen. John Refseth var fra unge år en sterkt interessert mann, og særlig lå indremisjonen ham varmt på hjerte. Han stod som formann i Øvre Støren indremisjonsforening i 22 år. Som medhjelper i 25 år, og hadde vært medlem av menighetsrådet fra dets oprettelse. I kommunens tjeneste var han også meget benyttet. Han var en fin og nobel personlighet. Stille og beskjeden i all sin ferd. En trofast venn og en god kamerat. Nu er han hjemme og står for tronen. Han hadde valgt å gå i Jesu følge, og den veien fører innenfor forhenget dit hvor livets stormer ikke kan nå. Vi unner dig hvilen, kjære venn, og velsignet være ditt minne!" | Refseth, John Kristiansen (I415)
|
| 1929 | John levde i 1749. | Rø, John Hermodsen (I481)
|
| 1930 | John Lødensen vokste opp på plassen Husbygjerdet i Skaun. Han var gift med Randi Arntsdatter Solstad. De var bondefolk på Gården på Solstad i Skaun. Randi var fra Innstu Solstad som var fradelt den ene halvparten av gården Me-Solstad i Skaun. Det var Randis onkel, Ola Olsen (f 1791, d 1876), som tok over den andre halvparten av Me-Solstad. Da hadde bruket i lang tid vært drevet som avlsbruk under Oppigård Solstad. Ola bodde der til han giftet seg med Ingeborg, men de stelte seg slik at da de skulle gi fra seg bruket, var det ingen av sønnene som så seg råd til å holde fram der. Den eldste fikk skjøtet, men den økonomiske stillinga var slik at han måtte selge, men de gamle hadde tatt seg kår. Slik fikk John og Randi kjøpt gården og de dreiv der fra 1848–1882. Da tok sønnen Johan Johnsen, f 1860, over. I 1865 hadde John Lødensen 2 hester, 8 naut og 10 sauer på bruket, sådde 3 åttinger bygg, 1/2 t. blandkorn og 5 t. havre og satte 6 t. poteter. Omkring 1950 var dyrkajorda 67 mål og husdyra 2 hestar, 4 kyr, 2 ungnaut og 12 sauer. | Husby Solstad, John Lødensen (I2503)
|
| 1931 | John Mogensen var neste bruker på Evjenstenen. Han tok over etter faren. Gift 1748 med Marit Estensdatter Hovin, Øvre Hovin, f 1721, d 1787 i Trondheim. Husmannsfolk i Evjenstenen. Barn: 1. Dordi, f 1748. Konfirmert på Lund. Gift med Mons Jonassen Lie. Bosatt i Trondheim i 1786. Disse to er oldeforeldre til dikteren Jonas Lie. Videre slektstavle, se artikkel av Johan Krogstad i avisa "Gaula", 28. mars, 1930. 2. Esten, f 1750. Levde i 1786 som utkommandert soldat. Trolig død før 1794. 3. Marit, f 1751. Konfirmert på Nordtømme. Se Horg, bind 2, side 31. 4. Mons/Magnus, f 1755. Bosatt på Bakklandet i 1786. Hans barn: 1. John, f 1775. Mor: Magnild Olsdatter Røskaft, Røskaftbrauten, f 1744 Om John, se Einmoen, bind 1, side 205. 5. Halvor, f 1757. Konfirmert på Midttømme. Se Hovinsrønningen, retting i dette bindet. 6. Gullaug, f 1758. Konfirmert i 1774 på Helgemo. Trolig død før 1786. 7. Peder, f 1760, d 1779. 8. John, f 1763. Trolig død ung. | Evjen, John Mogensen (I2449)
|
| 1932 | John Monsen «Monsin» var født i Aunøyen. Da han giftet seg med Kari bodde de først noen år i Petterstua i Bonesrønningen. Men så fikk de tak i et par mål jord under Refset, mellom elva og Rørosvegen og bygde der i 1900. Det kom opp stue og fjøs og stabbur og eldhus. De fikk tak i ei slåttløkkje i Almliene under Røsbjørgen og i 1930 var det ku og gris og tre sauer i fjøset. John reiste i 1906 over til Amerika og var der noen år før han slo seg til igjen som skomaker og hadde verkstedet hjemme. Han bygde seg eget lysverk helt på egen hånd og tok opp igjen tradisjonen med å lage stueklokker som han gjorde flere av. Han var en mann med kunstneriske anlegg og var i sin tid en flink fiolinist og han drev også en del med treskjæring. Plassen de bodde på het Elverhøy (32/5), og lå ca. 1 km fra Rognes. Skyld 1907 og 1959: 0,03 mrk. Areal 1955: 2 mål dyrket, 10 mål prod. skog, 40 mål annet jordbruksareal. Buskap 1930: 1 ku, 3 sauer, 1 gris. 1955: 9 sauer, 1 gris. John Monsen Aune, født i Aunøyen 1876 og død 1954. Skomaker. Gift med Kari Ellingsdatter Bonesbro, født 1875. John Monsen og Kari fikk 9 barn: John Johnsen Aune, født 1896. Anleggsarbeider. Emil Gerhard Johnsen Aune, født 1898 og død 1950. Handelsmann. Gift med Marie Pedersen. Berit Johnsdatter Aune, født 1901. Gift med John Bjørnås, Løkken. Gyda Johnsdatter Aune, født 1904. Gift med Johnny Olsen Aasenhus. Bor på «Åsenhus» under Bones. Martin Johnsen Aune, født 1907 og død 1911. Ole Johnsen Aune, født 1909. Elektroarbeider. Gift først med Anna Olsdatter Eggen og så med Gudrun Olsdatter Eggen. Bor på «Lunheim» under Aune. Martin Jonhnsen Aune, født 1912. Maler. Reidar Johnsen Aune, født 1915 og død 1936. Klara Johnsdatter Aune, født 1918. Gift med fotograf P. Trotland fra Hølonda. Bor på «Elverhøy» under Refset. | Aune, John Monsen (59926976)
|
| 1933 | John Nilsen ble gift med ei Marit Larsdatter. De fikk mange barn, men de fleste døde som små. I løpet av fire år døde det ikke mindre enn fire for dem. John dreiv gården Nord-i-Nordstu sammen med faren de siste årene faren levde. Broren Sivert hadde tatt seg tjeneste, men da faren døde i 1741 kom han hjem og de to brødrene ble enige om at de skulle dele gården mellom seg. Denne delinga gikk for seg i 1742 og Sivert flyttet da ut og giftet seg. På vårparten 1758 lot de sønnen Nils, som skulle gifte seg om sommeren, få ta over gårdsbruket. John og Marit fikk 9 barn: Ingeborg Johnsdatter Hugdal, født 1730 og død 1735. Nils Johnsen Hugdal, født 1734 og død 1791. Bonde i Haukdalen. Gift 1758 med Eli Olsdatter Hongrø, født 1725 og død 1771. Han giftet seg igjen 1772 med Marit Arntsdatter Amdal, født 1751 og død etter 1815. Ingeborg Johnsdatter Hugdal, født 1736 og død 1737. Lars Johnsen Hugdal, født 1737 og død 1738. Mikkel Johnsen Hugdal, født 1737 og død 1738. Lars Johnsen Hugdal, født 1740. Nevnes ikke 1762. Ole Johnsen Hugdal, født 1742. Nevnes ikke 1762. Kjersti Johnsdatter Hugdal, født 1745 og død 1750. Marit Johnsdatter Hugdal, født 1746 og død 1747. | Hugdal, John Nilsen (76243478)
|
| 1934 | John Nilsen vokste opp i Sørstu i Haukdalen og var sønn av klokker Nils Johnsen Hugdal (f 1666, d 1753. John tok over gården etter faren. John var gift I med Anne Evensdatter og de fikk 12 barn. Da Anne døde giftet han seg II med Guri Johnsdatter Vold, f 1717, d 1783. De fikk ett felles barn. | Hugdal, John Nilsen (I1888)
|
| 1935 | John Nilsen vokste opp på gården Nordigård Meistad i Børsa. Han ble bare 18 år gammel. | Meistad, John Nilsen (I890)
|
| 1936 | John Olsen ble født på Nergård Myrin. Han ble bare 11 år. | Myrin, John Olsen (90544672)
|
| 1937 | John Olsen døde ung. | Sim, John Olsen D.Y. (I2706)
|
| 1938 | John Olsen tok over gården Jønland på Hølonda omkring 1682. Han satt med gården i 41 år. John var visstnok bror til Marit Kjøsen. John svarte korntienda med 1 tønne bygg i 1711, men det var ellers havren de mest dreiv med. I 1723 var utsæden 1 tønne bygg og 2 t. havre, og de kunne av dette få 20 lass i avling. I midten av 1700-tallet svarte Johns svigersønn, Ola Olsen fra Storfuglåsen, 2 tønner halvbygg årlig i tiende, og litt lin år om anna. Etter krigsskattene i årene 1712–16 å dømme ble John Jønland reint utarma i denne tida. I 1718 kom svenske soldater til Jønland og Krokstad. De fór nok innom da de var til Løkken i Meldalen. Fra John Jønland tok de 4 lass høy, verdi 2 rdr., bygg for 1 ort 12 skl., ødela gårdsredskap for 3 rdr. 12 skl. og mat for 4 rdr. Til sammen ødela de for en verdi av 10 rdr., som de etter prisene da kunne få 10 tønner bygg for, og det svarte til ei års-avling i Jønland. Det var trolig at samme folket satt i Jønland fra da gården i andre halvparten av 1500-årene ble bosatt etter svartedøden og ødetida som fulgte, og til Marit Olsdatter døde i 1875. Av alle brukerne i denne tiden ser det ut som at Johns svigersønn, Ola Olsen, var den som dreiv best. I 1800-årene var det ofte svak økonomi på Jønland. Barn: 1. Ola Johnsen, f 1687, kom til Litlbuan i Meldal? 2. Endre Johnsen, f 1690, gift II med Valborg Eriksdatter Reberg fra Meldal. Bodde i Blomlia i Meldal. 3. Ivar Johnsen, f 1695, gift I 1721 med Mildrid Evensdatter Åmot, Nordgård, i Meldal og kom dit. Gift II med Berit Ingebrigtsdatter Eid, Nestuggu. 4. Arnt Johnsen, f 1700, bodde på Ølsholmen i Buvik. 5. Ingeborg Johnsdatter, f 1708, d 1783, 74 år. Tok over gården. Gift i 1734 med Ola Olsen fra Storfuglåsen, f 1711, d 1771, 60 år, fikk skjøte på gården av enka etter presten Parelius 1. februar 1734. | Jønland, John Olsen (I3332)
|
| 1939 | John Olsen tok over Øver-Stensås (Oppstu Stensås) etter mora fra omkring 1744 og dreiv til han døde i 1761. John var bare 4–5 år da faren døde. Johns mor giftet seg da med Lars Stensås, han levde i 1743, men han flyttet trolig ut igjen. Det var dårlig økonomi på gården inntil John Olsen tok over omkring 1740. John var gift 3 ganger og hadde 8 barn. Da hans 3. kone Berit Tomasdatter døde i 1788 var John allerede vandret for mange år siden. Berit hadde giftet seg på nytt og da hun døde satt enkemannen Arn Hallvarsen igjen med et bo til 160 rdr. og så godt som gjeldfri. Det var Johns sønn, Ola f 1756, fra ekteskapet med Berit Tomasdatter som tok over gården. | Stensås, John Olsen (I827)
|
| 1940 | John Olsen var fostersønn til Karl Gudmundsen og Anne Olsdatter. | Langørgen, John Olsen (59050263)
|
| 1941 | John Olsen vokste opp på gården Sim i Skaun og tok over gården etter faren i 1729. Han dreiv gården til 1729. Da tok sønnen Simen Johnsen over. Han var lensmann etter Ola Jystad. Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn. Sims-saga har sikkert vært en inntektskilde for bygslerne på gården, for i 1715 ble John stevnet av oberstinne Mungaard på Gjølme. Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Rian som eide andre halvparten i saga. Eldre enn både kruttmølla og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finner kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på Bingvollen var møllemester. | Sim, Lensmann John Olsen D.E. (I2696)
|
| 1942 | John Olsen vokste opp på gården Svardal i Budalen. Faddere ved hans dåp var Peder Vollum og Lisbeth Sverdal. I sin yngre dager var han soldat. John var 24 år gammel da han giftet seg med Marit Andersdatter 4. april 1802 i Budal kirke. Han tok over farsgården og var bonde i Systu´ Svardal. Ved folketellingen i 1801 er John oppført med yrke «Skieløber», dvs at han var soldat i den nordenfjellske skiløperbataljon. Bataljonen besto av tre kompanier: Holtålske, Snåsenske og Meråkerske. Skiløperne var organisert som lett infanteri med oppgaver innen rekognosering og patruljevirksomhet. Skiene hadde stor mobilitet, noe som gjorde at skiløperne kom til å fylle noen av det lette kavaleriets roller på vinterstid. Soldatene i kompaniene bestod av vernepliktige som den gang stod i rullene i 10 år. Etter endt grunnopplæring bestod tjenesten i 12 dagers øvelse hvert år. Ved krigstrussel kunne kompaniet raskt mobiliseres gjennom budstikke. Budstikker var et organisert budbringersystem som eksisterte fra vikingetiden og fram til 1900-tallet. Gården Svardal har hatt brukere fra vår slekt siden slutten av 1600-tallet. De satt som leilendinger inntil i 1810. Da fikk John og broren Lars (f 1780, d 1836) kjøpe gården av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo. Brødrene delte gården mellom seg og fra da av ble det Systu´ og Nordstu´, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun. John begynte å flytte gården et stykke sørover der det var mindre våtlendt. Mange av de gamle husene tok han med seg, et arbeid som sønnen Ole Johnsen fortsatte. Midt i gården sto en nybygd ferdastall, og ferdaveien gikk rett gjennom gårdstunet. Ferdafolk tok hvile på Svardal og det var jevnlig yrende liv i de lavrøstede stuene. I Systu var det også store hushold. I Folketellingen 1825 var det med husbondfolk, tjenere og inderster over 20 som tråkket over tunet. Og av og til et legdslem som etter legdsrullen 1846 krevde mat og seng i elleve døgn. John var en «ruvsam og framkjørt» kar. Noen aktelse fulgte også med at han var ved Skiløbercompaniet i unge år. Det skulle være ham som ivret mest for å flytte gården sørpå til mer tørrlende. Marit og John fikk 8 barn: 1. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1801, d 1801. 2. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1803, d 1803. 3. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1804, d 1866. Gift med Jens Jensen Buset, Singsås. Bondefolk på Holmli i Verdal. 4. Ole Johnsen Svardal, f ca. 1807, d 23.05.1809. 5. Kari Johnsdatter Svardal, f 1809, d 1858. (Margits oldemor.) 6. Ole Johnsen Svardal, f 1812, d 1889. Tok over Systu Svardal etter foreldrene. Gift med Sirri Olsdatter (f 1816, d før 1865) fra Økdal på Hauka i Soknedal. John levde på folkemunne som Svardalsgubben og var godt «nedsattt» – og var en av de mest opplyste menn i bygda på den tid. De fikk ingen barn og gav gården over til Oles søster Gunhild sitt barnebarn, John Dorius (f 1866, d 1963). 7. Anders Johnsen Svardal, f 1815, d 1884. Gift med Anne Arntsdatter Enlien (Nordistu). Bondefolk på Vangstadenget i Verdal. 8. Peder Johnsen Svardal, f 1818. Utvandret til Amerika. | Svardal, John Olsen (I86)
|
| 1943 | John Olsen vokste opp på Sørgård Myrin i Børsa. Han var gift med Eli Persdatter, f ca. 1677, d 1760. John tok over hjemgården til mora, Framigården Eggan i Børsa. Han og kona var bondefolk der fra 1699–1740. De fikk 8 barn. Da overlot de gården til sønnen Ola Johnsen. | Myrin Eggan, John Olsen (I1324)
|
| 1944 | John Pedersen ble bare 18 år gammel. | Høstad, John Pedersen (65473092)
|
| 1945 | John Pedersen ble bare 2 år gammel. | Valset, John Pedersen (I1884)
|
| 1946 | John Pedersen ble født på Sagberget på Byneset. Familien kom til gården Onsøyen på Byneset da Johns far tok over bygselen. John fikk bygselseddel på gården med skyld 2 spand 12 marklag etter sin far fra Bispestolen. John fins i matrikkelen for 1728 og 1746. Han er videre oppgitt i tiendelisten for 1756. I 1718 ble det holdt takst på gården over skaden etter svenskenes invasjon. For Onsøyens vedkommende heter det: "Ingen fiende været på Onsøyen". Ifølge Kværnskatten i 1711 betalte Johns far, Peder Onsøyen, 6 skilling. Samme år ble det utskrevet ekstra skatt, den såkalte skoskatt. På Onsøyen bodde Peder, hans hustru, 2 sønner, 2 døtre og 1 pike. Antallet personer på Byneset var 442 og det samlede skattebeløp var 27 daler 6 skilling. I 1756 var gårdens buskap på 9 kyr, og korntienden var 1/2 bismp. rug, 7 skjepper bygg og 3 tr. havre. John ble gift i 1719 med Beret Bentsdatter Rye, f 1692 på Rye Oppigård, d 1779. De fikk 7 barn: 1. Karen Johnsdatter, f 1720, d 1805 på Haugen. Gift i 1750 med Anders Johansen Haugen, f 1719 på Haugen, d 1783. 2. Peder Johnsen, f. 1722, d. 1773. Tok over gården etter foreldrene. Ifølge ekstraskatten i 1765 ser det ut til at Peder bygslet gården en kort tid før han overga gården til sin bror John, og flyttet til Frøset. Gift i 1759 med enke Marit Olsdatter, f 1712 i Stadsbygd, d 1783 på Hanger Nerigård. 3. Bent Johnsen, f 1724, d 1770 på Lerdal. Gift i 1752 med Marit Haldorsdatter Kviset, f på Kviset, d 1800 på Lerdal. 4. Berit Johnsdatter, f 1727, d 1794 på Engen. Gift i 1769 med Jørgen Jørgensen Engen, f 1739, d 1807 på Engen. 5. Randi Johnsdatter, f 1729, d. 1770 på Megård. Gift i 1761 med Sevald Pedersen Høstad, f 1733 på Høstad, d 1801 på Megård. 6. Anna Johnsdatter, f 1731. Gift i 1765 med Lars Steffensen Elset, f 1735 på Elset. 7. John Johnsen, f 1734, d 1785. Tok over Onsøyen etter sin bror Peder. Gift I i 1759 med Berit Tostensdatter Bodsberg, f 1744 på Bodsberg plass, d 1773. Gift II i 1778 med Malena Nilsdatter Sagberg, f 1754 på Sagberget, d 1810. | Onsøyen, John Pedersen (42680601)
|
| 1947 | John Pedersen bodde i Skaun, død før 1765. Han hadde 2 sønner. | Valset, John Pedersen (I1887)
|
| 1948 | John Pedersen døde ung. | Borten, John Pedersen (I1258)
|
| 1949 | John Pedersen giftet seg med enka i Kåsa og de dreiv gården fra 1732 til stesønnen John Eriksen tok over i 1750. John og Guru hadde ingen felles barn. | Kåsen, John Pedersen (3496793)
|
| 1950 | John Pedersen Moe, f ca. 1719. Han oppga å være bondeskomaker på tinget i 1747 og ernærte seg med det unntaken i onnetidene da han «fornøyer sin huusvært for hellige dagers kosten hand hos ham nyder». | Moe, John Pedersen (61976872)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.