Høve-flokken
Notater
Treff 1,901 til 1,950 av 4,973
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1901 | Ingeborg Lødensdatter vokste opp på gården Mo i Skaun. Hun kom til Oppigård By da hun giftet seg ca. 1719 med enkemannen Pål Olsen By (f 1682, d 1720) der. Ekteskapet ble kortvarig for Pål døde bare et par år etter de giftet seg. De fikk ei datter som var knapt et år da Pål døde. Pål var gift I med Marit Sjursdatter Lisbetseter (f ca. 1670, d før 1719) og de er Odds 5 x tippoldeforeldre og finnes et annet sted i slektsoversikten. Ingeborg giftet seg på nytt i 1721 med Ivar Jøsteinsen Bjørtjønnås (f ca. 1690, d 08.1752). Hun var 28 år og Ivar 31 år gammel da. Ivar døde i august 1752, 2 år etter henne. De fikk 4 barn og sønnen Løden, f ca 1728, tok over gården etter foreldrene. Ingeborg og Pål fikk et barn Marit Pålsdatter d.y. By, f ca. 1720. Gift i 1747 med Jens Johnsen Æle fra Børsa. Bodde på Rømme i Orkdalen. Ingeborg og Ivar fikk 4 barn Anne Ivarsdatter By, f ca. 1723. Gift med Jens Persen Hanberg i Børsa. Løden Ivarsen By, f ca. 1728, d 1810. Var lensmann etter faren. Tok over Oppigård By etter foreldrene. Gift i Børsa 1755 med Marit Eriksdatter Klokkarvik (f 1734, d 1816). Kari Ivarsdatter By, f ca. 1731, d 1789. Jøstein Ivarsen By, f ca. 1733. Gift 1760 med Kari Larsdatter Syrstad, Oppigård. Bodde i Trondheim. Barn: 1) Lars, f ca. 1770, oppfostret på By (se Byahåggån). 2) Ivar, f ca. 1773, tjente i Almås på Hølonda, gift 1810 med Siri Eriksdatter Trotlandstrøen. Flyttet til Gimsan i Melhus, senere ut derifra også. | Mo, Ingeborg Lødensdatter (I1527)
|
| 1902 | Ingeborg Nilsdatter var født på Oppstu Rimol i Melhus. Ingeborg var oppfostret i Nerstu Husby i Skaun hos Lars Lødensen, f 1675, d 1742. Lars hadde to brødre som er direkte aner til meg, Anders Lødensen, f ca. 1680, d 1749, og Ivar Lødensen, f 1687, d 1773. Hun var søster til Nils Nilsen Kirkflå i Flå og Guru Nilsdatter Me-eggen i Melhus. Ingeborg dro ikke langt for å finne mannen i sitt liv, den utvalgte ble Simen Larsen, f ca. 1696, d 1751, fra nabogården Sør-Husby. De var bondefolk på Sør-Husby fra 1727–1751. Da overtok eldstesønnen Lars Simensen. | Rimol, Ingeborg Nilsdatter (I301)
|
| 1903 | Ingeborg og Bersvend var brukere i Bjerkli i Budalen. De fikk 5 barn. | Bakken, Ingeborg Johansdatter D.Y. (I674)
|
| 1904 | Ingeborg Olsdatter ble født på Haugan i Børsa i 1715. | Husdal, Ingeborg Olsdatter (34524948)
|
| 1905 | Ingeborg Olsdatter Bonesvold (f 1812, Vollagrinda, Støren). Ingeborg tjente i lengre tid på gården Aune, Rognes. Ingeborg fikk en sønn, Ole Arntsen Aune (f 12.02.1845), utenfor ekteskaåp med Arnt Olsen. Sønnen Ole vokste nok opp hos mora som tjente på Aune. | Bonesvold, Ingeborg Olsdatter (79842462)
|
| 1906 | Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, d 1711. Gift med Ola Ivarsen Mellingseter, Nergård, i Skaun. Barnløst ekteskap. | Kolbrandstad, Ingeborg Olsdatter (I1359)
|
| 1907 | Ingeborg Olsdatter kom fra gården Haugnes på Geitstranda da hun giftet seg. Jeg har antatt at hun er født ca. 1715 ut i fra alderen på mora og at hun var ca. 30 år da hun giftet seg. Når hun døde har jeg ikke noe sikkert om, men det må være etter 1757 da hun fikk sitt siste barn. Forlovet 7. februar 1745, gift med Hans Hansen Aunet. | Haugnes, Ingeborg Olsdatter (I873)
|
| 1908 | Ingeborg Olsdatter Kviset var fra Kviset på Byneset og kom til Esp da hun giftet seg i 1723 med enkemann Anders Toresen. De fikk 11 barn. Ingeborg giftet seg II i 1755 med Sivert Johnsen Løvset, f 1715 på Løvset, d 1788. Sivert skrev seg også for Vorset. Barnløst ekteskap. Ingeborgs datter Berit Andersdatter tok over gården Esp. | Kviset, Ingeborg Olsdatter (26447563)
|
| 1909 | Ingeborg Olsdatter vokste opp på Myrin Sørgården i Børsa. Hun ble gift i 1707 med Ola Lødensen Mo. Hun døde ung, før 1710. Barnløst ekteskap. | Myrin, Ingeborg Olsdatter (8702043)
|
| 1910 | Ingeborg Olsdtatter Flak, f 1733 på Flak, d 1796. | Flak, Ingeborg Olsdatter (59534231)
|
| 1911 | Ingeborg Pålsdatter Eidsli, f ca. 1684, d 1698. | Eidsli, Ingeborg Pålsdatter d.e. (11793113)
|
| 1912 | Ingeborg Pålsdatter Eidsli, gift med enkemann Sjur Torsen Konstad. | Eidsli, Ingeborg Pålsdatter d.y. (81735440)
|
| 1913 | Ingeborg Pedersdatter Hammer, f 1676, gift 1714 med enkemann Ulve Nilsen, leilending Snøfugl Vestre, gård 34. Ulve var opprinnelig fra den andre Hammer-gården enn Ingeborg var fra. Da Ulve døde i september 1726 giftet Ingeborg seg II i 1727 med Henrik Pedersen, f 1697, d 05.1759. Ingeborg og Ulve fikk 3 barn, men bare datteren Gunhild Ulvesdatter, f 1724, d 1759, vokste opp. Hun tok over gården. | Grøtan Hammer, Ingeborg Pedersdatter (5657870)
|
| 1914 | Ingeborg Pedersdatter, f 1715. Gift med Brynjulf Matsen Einan, husmann på Sim, Skaun. | Valset, Ingeborg Pedersdatter (I1881)
|
| 1915 | Ingeborg Persdatter vokste opp på gården Storset i Skaun. Hun var gift med John Johnsen Sim. Bodde på Leinan på Leinstranda. | Storset, Ingeborg Persdatter (97494034)
|
| 1916 | Ingeborg Persdatter, f ca.1634, d 1723, var enke etter Hans Jensen Villmann fra Digre i Singsås, f ca. 1628, død senest 1679. Familien hadde bodd på Røros, og etter tradisjonen på Naustan i Børsa. Hans var bror til Per Villmann på Hammer. Ingeborg og sønnene flyttet til gården Ner-Viggja etter at datteren, Lisbet, ble gift til Oppigård Viggja. De dreiv Ner-Viggja fra før 1685 til 1690. | Viggen, Ingeborg Persdatter (I341)
|
| 1917 | Ingeborg Sjursdatter var det eldste av de 5 barna til Sjur og Ingeborg. Hun vokste opp på gården Haugan i Børsa. Ble gift med Jens Hansen Viggen, Tostensgården i Viggja, og de var bondefolk der. | Haugan, Ingeborg Sjursdatter (70253526)
|
| 1918 | Ingeborg Sjursdatter vokste opp på gården Storset i Skaun. Hun giftet seg i 1706 med enkemann Sjur Knutsen Hammar i Buvika. De fikk 4 barn. | Storset, Ingeborg Persdatter (I322)
|
| 1919 | Ingeborg Steffensdatter vokste opp på gården Mosand i Støren. Husmannsfolk i Handkleva under hennes hjemgård. | Moe, Ingeborg Steffensdatter (76088677)
|
| 1920 | Ingeborg var den første kona til John Ingebrigtsen. Hun vokste opp på Sørgård Myrin i Børsa. Faren, Jens Olsen fra Vollan (f 1714, d 1780), måtte vike for odelssøksmål og flyttet til Nordgård Myrin i 1764. Ingeborg døde samme året som hennes andre barn ble født, så muligens døde hun i barsel bare 30 år. Ingeborgs far, Jens Olsen, kom fra Vollan og mora Siri Rasmusdatter (f 1714, d 1790) fra Øver-Rian måtte vike bruket her for odelssøksmål, men flytta til Nordigard Myrin. Foreldrene fikk 8 barn, men det var bare 3 som vokste opp. Ingeborgs søster, Anne, f 1751, var gift med John Olsen Eggan. Se Myrinsgjerdet. Hennes bror, Rasmus, f 1752, var gift med Berit Ellingsdatter Beset. Se Myrinstangen. | Myrin, Ingeborg Jensdatter (I1946)
|
| 1921 | Ingeborg var fra gården Øver-Stensås (Oppstu Stensås) i Melhus og kom til Kåsa da hun giftet seg med Erik Johnsen i 1773. | Stensås, Ingeborg Johnsdatter (I811)
|
| 1922 | Ingeborg var fra Hølonda. Hun kom til Øver-Stensås da hun giftet seg med John Olsen Stensås. De fikk 2 barn, kanskje døde hun i barsel for hun døde samme år som sønnen ble født. | Gåsland, Ingeborg Rasmusdatter (97939882)
|
| 1923 | Ingeborg var fra Midtli (Råa) i Soknedal. Gift med Lars Pedersen Storrøsæter. De fikk 3 barn og var bondefolk på Røe i Soknedal. | Midtlie, Ingeborg Rasmusdatter (39646662)
|
| 1924 | Ingeborg var fra Oppigård Mellingsetra i Skaun. Jeg har ingen sikre kilder for når hun ble født, men basert på at hun giftet seg i 1712, ektemannen var født i 1687, født mellom 1670–1690 og at hun døde i 1766 – anslår jeg at hun ble født omkring 1685. Da hun ble gift med Ivar Lødensen Mo tok de over Uvåsen i Skaun og var bondefolk der. Ingeborgs forfedre hadde drevet Oppigård Mellingsetra i flere generasjoner. Oldefaren John Ivarsen var sannsynligvis sønnen til Ivar som var forrige bruker på Oppigård Mellingsetra. Ivar satt fra omkring 1610 til 1620. Fra 1621 var John bruker og han gav fra seg til sønnen Ingebrigt Johnsen i 1634. Så var Ingeborgs far, Haldor, driver fra 1679 til han døde omkring 1691. Da Ingeborgs far døde giftet mora seg II med Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731. Ingeborgs stefar tok over bruket da han ble gift med mora. Mikkel var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan – og var visstnok fra Hølonda. Mikkel og enka dreiv fra 1692 til 1731. De fikk en sønn, Haldor (f 1695), som døde som barn. Oppigårdsfolket satt trygt i 1600- og 1700-årene. Brukerne der var markerte karer i bygdebildet, men de holdt seg like mye til Hølond-slekter som til de i Skaun. Det er trolig slik at Mellingsetra er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Gården er i lensregneskapet fra 1610 delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. Eiendomsforholdene var som på så mange gårder ellers i bygda: Kongen var eier, men landskylda – av 1 øre 6 marklag i hvert bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsett til herr Niels Pedersen Balg – sognepresten i Støren, som også fikk bygselretten. Omkring 1670 solgte kongen gården til Oluf Jensen, og slik ble også Mellingseter-karene selveiere i 1703. Ingebrogs stefar, Mikkel Olsen, kjøpte da Oppigård og Ola Ivarsen kjøpte Nergård. Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var også «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finas | Mellingseter, Ingeborg Haldorsdatter (I1417)
|
| 1925 | Ingeborg var gift I med Ingebrigt Andersen Krangsås, II med Per Olsen, se Rathaugen på Meistad i Børsa. | Husdal, Ingeborg Olsdatter (67524909)
|
| 1926 | Ingeborg var gift med Arnt Eriksen Høve og de var bondefolk i Høve. | Krokstad, Ingeborg Andersdatter (I1955)
|
| 1927 | Ingeborg var jordtaus på Myrin Sørgård, men hun var gift til Sørgård Rekstad i Skaun. De var bondefolk på Rekstad inntil 1764. Da tok deres sønn Alt Onsøyen igjen Sørgård Myrin på odel, og Ingeborg og John flyttet til Myrin Sørgård. Både Ingeborg og mannen døde bare 3 år senere. De fikk 9 barn. | Myrin, Ingeborg Evensdatter (67199552)
|
| 1928 | Ingeborg var sannsynligvis fra Sætergården i Soknedal og tok over gården etter sin far. Det var skifte etter Ingeborg i 1696 på Sætergården så hun døde nok det året. Hennes ektemann Peder Knutsen døde i 1724, 28 år etter henne. Ingeborgs mann Peder Knutsen var neste driver etter den Ingbrett som nevnes som bruker av Sætergården i 1657. Trolig tok han da over etter sin svigerfar. Da Kvegskatten ble innkrevd i 1657 var det 22 hester og naut, 8 geiter og 10 sauer og griser på Sætergården. I 1660 står krongodset som eier av Sætergården og Ingbrett måtte ut med «1 Daller» i leilendingsskatt. | Sæter, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I1059)
|
| 1929 | Ingeborg vokste opp på Eggan Framigården (Sørgården) i Børsa. Foreldrene til Ingeborg var brukere der fra 1648, det året Ingeborg ble født. Eggan var hjemgården til hennes mor. Ingeborg kom til Myrin Sørgården da hun giftet seg med enkemann Ola Evensen i 1675. | Eggan, Ingeborg Johnsdatter (I1320)
|
| 1930 | Ingeborg vokste opp på gården Mo i Skaun. Hun kom til gården Skauan da hun giftet seg med Klemmet Evensen. Hun giftet seg på nytt året etter at mannen Klemmet døde i 1754 med Pål Svensen fra Jystad (f 1718, d 1767). De tok over Skauan og dreiv til 1767. Ingeborg og Klemmet hadde 8 barn og Ingeborg og Pål hadde to barn. | Mo, Ingeborg Andersdatter (I835)
|
| 1931 | Ingeborg vokste opp på gården Sim i Skaun. Hun var gift med Jens Persen Viggen, fra Finn-Viggja, f. ca. 1701. De bodde på Skjenald i Børsa. Familien flyttet til Orkdalsøra, dit den tok med seg navnet Skjenald. | Sim, Ingeborg Johnsdatter (72975853)
|
| 1932 | Ingeborg vokste opp på gården Systu' Haugen. Gården ligger ved veien opp till Budalen, på vestsida av elva Bua, men den tilhører Støren. Hun var det tredje barnet av i alt 9. Hennes far sin slekt hadde vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugenøren. Hennes farmor var fra gården Koth i Singsås. Det var Ingeborgs bror, Zakarias, som tok over Haugenøren etter foreldrene Ingeborg var 33 år da hun giftet seg 20. juli 1740 med enkemann Iver Pedersen, 35 år. Før Ingeborg giftet seg med Iver fikk hun sønnen John Pedersen (f 1735, d 1786). Ingeborg måtte skrifte i Støren kirke 25.03.1736 for å ha født den «uægte» sønnen John. Faren var Peder Johnsen Brubakken (f 1693). John ble gift med Gjertrud Hansdatter Fætten (f 1743, d 05.05.1821). De fikk 3 barn og bodde i Singsås. Ingeborg vokste opp på gården Systu på Haugen på Rognes. Hennes far sin slekt har vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugen. Gårdsveien opp til gården skrår opp gjennom lia fra Budalsvegen på vestsida av elva Bua. I gamle dager gikk veien opp til Budalen tvers gjennom tunet på Haugen. Haugengårdene består av tunene Nordstu, Systu og Hauagjerdet. De ligger rett over dalgapet der elva Bua fosser dypt nede i den trange renna. Ingeborg var 11 år da Karolinerne stormet hjemgården Ingeborg var 11 år da Armfeldts Karolinere tok seg inn på hjemgården hennes senhøsten i 1718 og tok for seg av det som var. De stakk av med matvarer, utstyr og fôr som foreldrene hadde skaffet til veie for å klare seg gjennom vinteren. Det må ha vært en skremmende opplevelse for lille Ingeborg. Hvis en skal dømme etter skadetaksten slapp foreldrene til Ingeborg rimelig fra det da svenskene fór og herjet i 1718. Beløpet kom opp i 26 riksdaler for 4 tønner bygg, 20 lass høy, 2 lass halm, 1 ny skinnfell, 1 hud lær, matvarer og gårdsredskap. Det skinner igjennom i skattlegginga etterpå at det gikk langt værre med naboen John. Men krøttera må foreldrene ha jaget på skogen eller gjømt unna så Karolinerne ikke fikk has på dem. Det nevnes ikke såpass som en skarve sau i skadetakstene. Ingeborgs søster drept av lynet To av søsknene til Ingeborg fikk en udød. Først druknet broren Zakarias om våren 1757 etter han tok over som bonde på Malum i Singsås, og i 1766 ble søsteren Margrete slått ihjel av lynet etter hun kom til Refset som gårdskone. Ingeborg og Iver var bondefolk på Storrøsæter og fikk 5 barn, men to døde udøpt som spebarn. Det var sønnen Peder som tok over gården da de ga den fra seg i 1769. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med husdyr og løsøre var boets midler hele 238 rdl. Det tyder på velstand. | Haugen, Ingeborg Zakariasdatter (I1192)
|
| 1933 | Ingeborg vokste opp på Nordgården Hanshus i Soknedal. Hun hadde 7 søsken og det var den eldste gjenlevende broren, Erik Eriksen (f 1754, d 1813), som tok over gården etter foreldrene. Ingeborg døde bare vel 4 måneder etter at hun giftet seg med enkemannen Even Johnsen. Hun og Even hadde ingen felles barn. Før ekteskapet hadde hun sønnen Arnt Bersvendsen, 16 år i 1793. Da hun døde er alderen oppgitt til 41 år i kirkeboka. | Hanshus, Ingeborg Eriksdatter (I2978)
|
| 1934 | Ingeborg vokste opp på Sætergården i Soknedal. Hun tok over gården etter foreldrene. Hun ble gift 20.07.1741 i Soknedal kirke med Arnt Andersen Hage. De fikk 11 barn. | Sæter, Ingeborg Knutsdatter (I1063)
|
| 1935 | Ingeborg vokste opp på Vinsnes Nordgården i Singsås. Hun giftet seg ca. 1712 med Iver Pedersen Bones. De fikk 6 barn. | Vinsnes, Ingeborg Persdatter (I1338)
|
| 1936 | Ingeborg, døpt 12.02.1710, gift med Johan Johnsen, Engan. | Ølsholm, Ingeborg Olsdatter (44084566)
|
| 1937 | Ingeborg, f 1649. Hun nevnes som mulig datter til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Trolig kone i Nord-Evjen. Se der. | Sørtømme, Ingeborg Johannesdatter (42615680)
|
| 1938 | Ingeborg, f 1778, gift med enkemann Even Olsen Solstad, Stu'u. Hun døde på Syrstadrena i 1866. | Skaset, Ingeborg Johnsdatter (28443320)
|
| 1939 | Ingeborg-Anna er oppkalt etter sin farmor. Foreldrene til Ingeborg-Anna hadde ikke rukket å gifte seg før hun ble født, så hun ble registrert som «uægte» barn. Foreldrene giftet seg 9. oktober, to uker etter fødselen. Ingeborg-Anna døde bare 2 år gammel. | Høve, Ingeborg-Anna Olsdatter (I44)
|
| 1940 | Ingeborgs fødselsår angitt i Buvikboka b1, s 353, var ca. 1645. Hun fikk en datter i 1695 og det er sannsynlig at hun fikk datteren før hun fylte 50, så jeg anslår at hun var født omkring 1650. | _____, Ingeborg Paulsdatter (I1872)
|
| 1941 | Ingebrigt Berntsen tok over gården Moan på Støren etter sin far i 1763. Leverte gården videre til sønnen Erik Ingebrigtsen. Da Ingebrigt døde var alderen i kirkeboka oppgitt til 70 år. | Moum, Ingebrigt Berntsen (40592938)
|
| 1942 | Ingebrigt ble født ca. 1615. Det finnes ingen sikre opplysninger om Ingebrigt før han nevnes i Prestemanntallet i 1664 for gården Hoem på Byneset. Men det er sannsynlig at han bodde ei tid på Geitastranda fordi hans sønn Gunder ble født der. I 1664 bygslet Ingebrigt den minste parten av gården med skyld 1 øre. Det var en Nils som var bygselmann på halvgården med skyld 2 øre. I Prestemanntallet 1666 var Ingebrigt bygseImann på halvgården. Også ifølge matrikkelen i 1683 var Ingebrigt bispestolens bygseImann på halvgården med skyld 2 øre. I 1690 hadde Ingebrigts sønn, Gunder, tatt over som bruker på det største bruket. Navnet til Ingebrigts kone er ikke kjent, men de fikk i allefall 2 barn: 1. Anders Ingebrigtsen, f ca. 1658. 2. Gunder Ingebrigtsen, f ca. 1661 i Geitastrand. Tok over som gårdmann på Hoem etter sin far. Gift med Anne Olufsdatter Frøset, f 1655 på Frøset, d 1727. | Hoem, Ingebrigt (55110646)
|
| 1943 | Ingebrigt døde i 1776. Foreldrene giftet seg i 1774, så det er sannsynlig at Ingebrigt bare ble 2 år. | Skaset, Ingebrigt Johnsen (90166407)
|
| 1944 | Ingebrigt Ellevsen vokste opp på Nergård Fokset i Skaun. Han tok over gården etter foreldene i 1734 og dreiv til han døde omkring 1737. Han var gift med Berit Pålsdatter By, f ca. 1710, d ca. 1770, fra Oppigård Bye som er datter av Pål By som er en direkte ane av meg. Da Ingebrigt døde giftet enka seg med Ola Olsen fra Nergård By, d 1748. Tok over bruket da han ble gift med enka etter Ingebrigt Ellevsen. Hadde gården 1738-1748. 1734-1737 Ingebrigt Ellevsen Fokset, f. ca. 1710, død senest 1737. Gift med Berit Pålsdatter By fra Oppigård, f ca. 1710, d ca. 1770. Ingebrigt og Berit fikk 2 barn: 1. Berit Ingebrigtsdatter Fokset, f ca. 1734. Gift med Ivar Johansen Syrstad, Nergård. Bodde i Sunnilia i Orkdalen. 2. Marit Ingebrigtsdatter Fokset, d 1738, 1 år. | Fokset, Ingebrigt Ellevsen (5571635)
|
| 1945 | Ingebrigt er en av de tidligste brukerne en kjenner til på gården Sim. Han hadde gården fra 1610 til han overlot gården til sønnen Ola i 1644. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda. Navnet har uttalen Si'men, dativ: i Si'ma, genitiv: te Sims. Rygh i NG sier om dette navnet m.a. at det er det mye utbredte gårdsnavnet Sæeimr (Sjøheim). Sjøen var Laugen. Hankjønnsartikkelen en ble satt til i senere tid, «efter den i dette Amt saa almindelig Skik». Preposisjonen i («j Seæimi» og «i Siæimi») er benyttet i de to eldste skriveformene vi finner, i diplom fra 1336 og 1345, og sammen med skriveformen «Simen» fra 1557 kan det bety at det var vanlig med bestemt form alllerede da. Ingebrigt betalte bygsel for Sim i 1621 Ved reformasjonen (1537) tok krona over erkebispegodset og Sim ble lagt til Reins kloster. Brukeren Ingebrigt Sim svarte 1 daler i tredjeårstake (en tilleggsavgift hvert 3. år) til klosteret i 1621. Bygselen, som også gikk til klosteret, var 8 mark smør og 12 mark mel. Kammerråd Hans Sommer kjøpte gården, visstnok på krongodsauksjon i 1728. Jens Hansen Sommer solgte i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 rdr. Heide bosatte seg der. Etter å mistet gården til Philip Weyser, men etter en avtale fått den igjen, satte disse to sammen med Otto Sommer igang kruttmølna der, «Sims Krudtverk». Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn. På Nersaga skar eieren Jens Bing i Trondheim 3500 bord i 1687, mens det på øversaga da ble saget 4200 bord, og disse var de største sagbrukene i bygdene der. Det var Caspar Pedersen Hiort som eide øversaga, som stod på Hospitalets grunn, dvs. på Eggan. I 1682 hadde Caspar Hiort vært oppe i 5000 bord. I 1707 ble det meldt at da øversaga «staar udi Lockens Kobbervercks circum-ferentz», så var den «udlagt». Oberstinne Mungaard på Gjølme stevnet i 1715 inn John Olsen Sim (Ingebrigts sønnesønn). Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Ria Eldre enn både kruttmølna og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finn kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på Bingvollen var møllemester. Ingebrigt og kona hadde en sønn (som er kjent) Ola Ingebrigtsen Sim, f 1614, d 1675. Tok over gården etter sin far i 1644 og drev til 1678. Da gav han over gården til sin sønn John Olsen. Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Eli og Siri. | Sim, Ingebrigt (I2709)
|
| 1946 | Ingebrigt giftet seg med Gollaug Evensdatter Øverøyen og de tok over gården. Det var mora til Gollaug som satt med gården Øverøyen etter at mannen døde. I tillegg brukte Ingebrigt sin part i Estenstad som avlsgård da flommene i Sokna herjet stygt med jorda i Øverøyen. Ingebrigt ble gift I 10.03.1745 med Gollaug Evensdatter Øyen f 1722, d 1761, og fikk 16 barn med henne. Han ble gift II 01.04.1762 med Berit Olsdatter Bjørgen f 1730, d 1797, og fikk 6 barn med henne. Til sammen fikk Ingebrigt 22 barn så det hadde vært et helt regiment av sønner og døtre om alle hadde levd opp. Men det var mange av barna som døde bare noen dager eller uker gamle. | Skjærli Øverøyen, Ingebrigt Arntsen (I982)
|
| 1947 | Ingebrigt Gundersen, f 1687. | Hoem, Ingebrigt Gundersen (45271082)
|
| 1948 | Ingebrigt Ingebrigtsen Vigdal, f 1730. Gift 1770 med Dorte Paulsdatter. Inderst på Klett fra 1762 hos sin bror Jens. Familien flyttet ut før 1785, sannsynligvis til Vigdal. De 3 fikk barn. | Vigdal, Ingebrigt Ingebrigtsen (27565568)
|
| 1949 | Ingebrigt Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen. | Sim, Ingebrigt Johnsen (I2701)
|
| 1950 | Ingebrigt Johnsen, f ca. 1602, svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Gunhild. Ola husmann nevnes i 1661. Ingebrigt tok over Oppigård Mellingsetra etter faren og dreiv fra 1634–1678. Ingebrigt var gift med Kari Olsdatter, f ca. 1605, d 1697. Sønnen Haldor Ingebrigtsen tok over bruket etter faren i 1679. Mellingsetra (omskrevet etter Skaunaboka, bind 2, side 128) Mellingsetra ligger slik til at Brattlia i Orkdalen er nærmeste nabo. Det er omtrent like langt dit som til Mellingan og Grø. Gården var en markagård, og driften bar preg av det – med fiskevann og slåttemarker helt ut mot Elshøgdin. Derfor hadde folket her mye kontakt med hølondingene. Mellingsetra hadde også kvernbruk helt fra 1600-tallet. Fogden Otte Lorch og senere borgermester Jens Friis drev flere sagbruk i området – på Krokstad, Venn, Mellingsetra og Melby. I 1651 ble det meldt at skogen på Mellingsetra var sterkt uthogd. Saga her nevnes ennå i 1662, da årlig leie til kongen var 2 riksdaler og kvantumet en halv stabel bord. Året etter ble saga lagt ned. Arkivaren Anders Todal jaktet storfugl i Mellingsetra og ble så fascinert av stedet at han senere skrev en egen gårdshistorie, Mellingseterboka. Mange har latt seg fenge av naturen her. Da Gerhard Schøning reiste gjennom området i 1773, beskrev han «Rafn-Biærgene» på sørsiden av gården som bratte og ville, men likevel dekket av furu, gran og bjørk som hadde slått rot i klippene. Han fortalte at synet av fjellsiden i oktober, med grønne bartrær, lysegrønn osp og gyllent bjørkeløv, var et vakkert skue. Det gikk en ferdselslei over Mellingsetra, via Meskogen og videre til Orkdalen. Gården var imidlertid utsatt for kulde og frost, og kornet slo ikke alltid til. Likevel gikk det ord om velstanden på brukene her: «Alt var bra i Mellingsetra – til og med brurekrona. Mellingseterkrona var den fineste i hele bygda, finere enn Eidsmokrona og Byakrona.» Matrikkelkommisjonen i 1723 beskrev gården med tvetydige ord: «I bakli, markegård, vis til korn, frostlendt, god til eng, middels til bruk.» Skylda ble satt til 6 marklag per bruk. Mellingsetra var trolig en middelaldergård som ble øde i nedgangstiden og senere kom under Mellingan som underbruk eller seter. Fra 1610 finnes den i lensregnskapene, allerede delt i to bruk – Oppigarden og Nergarden. Som mange andre steder i bygda var kongen eier, mens landskylda (1 øre og 6 marklag på hvert bruk) gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsatt til sogneprest Herr Niels Pedersen Balg i Støren, som også fikk bygselretten. Rundt 1670 solgte kongen gården til Oluf Jenssen, på samme måte som Mellingan og Rø. Dermed ble også Mellingsetra-karene selveiere i 1703: Mikkel Olsen (gift med enka etter Ingebrigt sin sønn, Haldor Ingebrigtsen) kjøpte Oppigården og Ola Ivarsen kjøpte Nergården. Kari og Ingebrigt fikk 1 sønn (som er kjent) Haldor Ingebrigtsen Mellingseter, f 1644, d ca. 1691. Tok over gården etter faren. 326 622 754 | Mellingseter, Ingebrigt Johnsen (I1334)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.