Høve-flokken

Treff 1,951 til 2,000 av 5,047

#	Notater	Linket til
1951	Ingeborg Pedersdatter Hammer, f 1676, gift 1714 med enkemann Ulve Nilsen, leilending Snøfugl Vestre, gård 34. Ulve var opprinnelig fra den andre Hammer-gården enn Ingeborg var fra. Da Ulve døde i september 1726 giftet Ingeborg seg II i 1727 med Henrik Pedersen, f 1697, d 05.1759. Ingeborg og Ulve fikk 3 barn, men bare datteren Gunhild Ulvesdatter, f 1724, d 1759, vokste opp. Hun tok over gården.	Grøtan Hammer, Ingeborg Pedersdatter (5657870)
1952	Ingeborg Pedersdatter, f 1715. Gift med Brynjulf Matsen Einan, husmann på Sim, Skaun.	Valset, Ingeborg Pedersdatter (I1881)
1953	Ingeborg Persdatter vokste opp på gården Storset i Skaun. Hun var gift med John Johnsen Sim. Bodde på Leinan på Leinstranda.	Storset, Ingeborg Persdatter (97494034)
1954	Ingeborg Persdatter, f ca.1634, d 1723, var enke etter Hans Jensen Villmann fra Digre i Singsås, f ca. 1628, død senest 1679. Familien hadde bodd på Røros, og etter tradisjonen på Naustan i Børsa. Hans var bror til Per Villmann på Hammer. Ingeborg og sønnene flyttet til gården Ner-Viggja etter at datteren, Lisbet, ble gift til Oppigård Viggja. De dreiv Ner-Viggja fra før 1685 til 1690.	Viggen, Ingeborg Persdatter (I341)
1955	Ingeborg Sjursdatter var det eldste av de 5 barna til Sjur og Ingeborg. Hun vokste opp på gården Haugan i Børsa. Ble gift med Jens Hansen Viggen, Tostensgården i Viggja, og de var bondefolk der. De fikk 7 barn.	Haugan, Ingeborg Sjursdatter (70253526)
1956	Ingeborg Sjursdatter vokste opp på gården Storset i Skaun. Hun giftet seg i 1706 med enkemann Sjur Knutsen Hammar i Buvika. De fikk 4 barn.	Storset, Ingeborg Persdatter (I322)
1957	Ingeborg Steffensdatter vokste opp på gården Mosand i Støren. Husmannsfolk i Handkleva under hennes hjemgård.	Moe, Ingeborg Steffensdatter (76088677)
1958	Ingeborg var den første kona til John Ingebrigtsen. Hun vokste opp på Sørgård Myrin i Børsa. Faren, Jens Olsen fra Vollan (f 1714, d 1780), måtte vike for odelssøksmål og flyttet til Nordgård Myrin i 1764. Ingeborg døde samme året som hennes andre barn ble født, så muligens døde hun i barsel bare 30 år. Ingeborgs far, Jens Olsen, kom fra Vollan og mora Siri Rasmusdatter (f 1714, d 1790) fra Øver-Rian måtte vike bruket her for odelssøksmål, men flytta til Nordigard Myrin. Foreldrene fikk 8 barn, men det var bare 3 som vokste opp. Ingeborgs søster, Anne, f 1751, var gift med John Olsen Eggan. Se Myrinsgjerdet. Hennes bror, Rasmus, f 1752, var gift med Berit Ellingsdatter Beset. Se Myrinstangen.	Myrin, Ingeborg Jensdatter (I1946)
1959	Ingeborg var fra gården Øver-Stensås (Oppstu Stensås) i Melhus og kom til Kåsa da hun giftet seg med Erik Johnsen i 1773.	Stensås, Ingeborg Johnsdatter (I811)
1960	Ingeborg var fra Hølonda. Hun kom til Øver-Stensås da hun giftet seg med John Olsen Stensås. De fikk 2 barn, kanskje døde hun i barsel for hun døde samme år som sønnen ble født.	Gåsland, Ingeborg Rasmusdatter (97939882)
1961	Ingeborg var fra Midtli (Råa) i Soknedal. Gift med Lars Pedersen Storrøsæter. De fikk 3 barn og var bondefolk på Røe i Soknedal.	Midtlie, Ingeborg Rasmusdatter (39646662)
1962	Ingeborg var fra Oppigård Mellingsetra i Skaun. Jeg har ingen sikre kilder for når hun ble født, men basert på at hun giftet seg i 1712, ektemannen var født i 1687, født mellom 1670–1690 og at hun døde i 1766 – anslår jeg at hun ble født omkring 1685. Da hun ble gift med Ivar Lødensen Mo tok de over Uvåsen i Skaun og var bondefolk der. Ingeborgs forfedre hadde drevet Oppigård Mellingsetra i flere generasjoner. Oldefaren John Ivarsen var sannsynligvis sønnen til Ivar som var forrige bruker på Oppigård Mellingsetra. Ivar satt fra omkring 1610 til 1620. Fra 1621 var John bruker og han gav fra seg til sønnen Ingebrigt Johnsen i 1634. Så var Ingeborgs far, Haldor, driver fra 1679 til han døde omkring 1691. Da Ingeborgs far døde giftet mora seg II med Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731. Ingeborgs stefar tok over bruket da han ble gift med mora. Mikkel var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan – og var visstnok fra Hølonda. Mikkel og enka dreiv fra 1692 til 1731. De fikk en sønn, Haldor (f 1695), som døde som barn. Oppigårdsfolket satt trygt i 1600- og 1700-årene. Brukerne der var markerte karer i bygdebildet, men de holdt seg like mye til Hølond-slekter som til de i Skaun. Det er trolig slik at Mellingsetra er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Gården er i lensregneskapet fra 1610 delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. Eiendomsforholdene var som på så mange gårder ellers i bygda: Kongen var eier, men landskylda – av 1 øre 6 marklag i hvert bruket - gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsett til herr Niels Pedersen Balg – sognepresten i Støren, som også fikk bygselretten. Omkring 1670 solgte kongen gården til Oluf Jensen, og slik ble også Mellingseter-karene selveiere i 1703. Ingebrogs stefar, Mikkel Olsen, kjøpte da Oppigård og Ola Ivarsen kjøpte Nergård. Det gikk ei ferdalei om Mellingsetra, over Meskogen og til Orkdalen. Men Mellingsetra var også «underkastet Fare af Kulde og Frost» på kornet. Like vel gikk det gjetord om velstanden på bruka her: «Alt var bra i Mellingsetra, jamvel brurakrona: Mellingseterkrona var den finas	Mellingseter, Ingeborg Haldorsdatter (I1417)
1963	Ingeborg var gift I med Ingebrigt Andersen Krangsås, II med Per Olsen, se Rathaugen på Meistad i Børsa.	Husdal, Ingeborg Olsdatter (67524909)
1964	Ingeborg var gift med Arnt Eriksen Høve og de var bondefolk i Høve.	Krokstad, Ingeborg Andersdatter (I1955)
1965	Ingeborg var jordtaus på Myrin Sørgård, men hun var gift til Sørgård Rekstad i Skaun. De var bondefolk på Rekstad inntil 1764. Da tok deres sønn Alt Onsøyen igjen Sørgård Myrin på odel, og Ingeborg og John flyttet til Myrin Sørgård. Både Ingeborg og mannen døde bare 3 år senere. De fikk 9 barn.	Myrin, Ingeborg Evensdatter (67199552)
1966	Ingeborg var sannsynligvis fra Sætergården i Soknedal og tok over gården etter sin far. Det var skifte etter Ingeborg i 1696 på Sætergården så hun døde nok det året. Hennes ektemann Peder Knutsen døde i 1724, 28 år etter henne. Ingeborgs mann Peder Knutsen var neste driver etter den Ingbrett som nevnes som bruker av Sætergården i 1657. Trolig tok han da over etter sin svigerfar. Da Kvegskatten ble innkrevd i 1657 var det 22 hester og naut, 8 geiter og 10 sauer og griser på Sætergården. I 1660 står krongodset som eier av Sætergården og Ingbrett måtte ut med «1 Daller» i leilendingsskatt.	Sæter, Ingeborg Ingebrigtsdatter (I1059)
1967	Ingeborg vokste opp på Eggan Framigården (Sørgården) i Børsa. Foreldrene til Ingeborg var brukere der fra 1648, det året Ingeborg ble født. Eggan var hjemgården til hennes mor. Ingeborg kom til Myrin Sørgården da hun giftet seg med enkemann Ola Evensen i 1675.	Eggan, Ingeborg Johnsdatter (I1320)
1968	Ingeborg vokste opp på gården Mo i Skaun. Hun kom til gården Skauan da hun giftet seg med Klemmet Evensen. Hun giftet seg på nytt året etter at mannen Klemmet døde i 1754 med Pål Svensen fra Jystad (f 1718, d 1767). De tok over Skauan og dreiv til 1767. Ingeborg og Klemmet hadde 8 barn og Ingeborg og Pål hadde to barn.	Mo, Ingeborg Andersdatter (I835)
1969	Ingeborg vokste opp på gården Sim i Skaun. Hun var gift med Jens Persen Viggen, fra Finn-Viggja, f. ca. 1701. De bodde på Skjenald i Børsa. Familien flyttet til Orkdalsøra, dit den tok med seg navnet Skjenald.	Sim, Ingeborg Johnsdatter (72975853)
1970	Ingeborg vokste opp på gården Systu' Haugen. Gården ligger ved veien opp till Budalen, på vestsida av elva Bua, men den tilhører Støren. Hun var det tredje barnet av i alt 9. Hennes far sin slekt hadde vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugenøren. Hennes farmor var fra gården Koth i Singsås. Det var Ingeborgs bror, Zakarias, som tok over Haugenøren etter foreldrene Ingeborg var 33 år da hun giftet seg 20. juli 1740 med enkemann Iver Pedersen, 35 år. Før Ingeborg giftet seg med Iver fikk hun sønnen John Pedersen (f 1735, d 1786). Ingeborg måtte skrifte i Støren kirke 25.03.1736 for å ha født den «uægte» sønnen John. Faren var Peder Johnsen Brubakken (f 1693). John ble gift med Gjertrud Hansdatter Fætten (f 1743, d 05.05.1821). De fikk 3 barn og bodde i Singsås. Ingeborg vokste opp på gården Systu på Haugen på Rognes. Hennes far sin slekt har vært drivere gjennom flere generasjoner på Haugen. Gårdsveien opp til gården skrår opp gjennom lia fra Budalsvegen på vestsida av elva Bua. I gamle dager gikk veien opp til Budalen tvers gjennom tunet på Haugen. Haugengårdene består av tunene Nordstu, Systu og Hauagjerdet. De ligger rett over dalgapet der elva Bua fosser dypt nede i den trange renna. Ingeborg var 11 år da Karolinerne stormet hjemgården Ingeborg var 11 år da Armfeldts Karolinere tok seg inn på hjemgården hennes senhøsten i 1718 og tok for seg av det som var. De stakk av med matvarer, utstyr og fôr som foreldrene hadde skaffet til veie for å klare seg gjennom vinteren. Det må ha vært en skremmende opplevelse for lille Ingeborg. Hvis en skal dømme etter skadetaksten slapp foreldrene til Ingeborg rimelig fra det da svenskene fór og herjet i 1718. Beløpet kom opp i 26 riksdaler for 4 tønner bygg, 20 lass høy, 2 lass halm, 1 ny skinnfell, 1 hud lær, matvarer og gårdsredskap. Det skinner igjennom i skattlegginga etterpå at det gikk langt værre med naboen John. Men krøttera må foreldrene ha jaget på skogen eller gjømt unna så Karolinerne ikke fikk has på dem. Det nevnes ikke såpass som en skarve sau i skadetakstene. Ingeborgs søster drept av lynet To av søsknene til Ingeborg fikk en udød. Først druknet broren Zakarias om våren 1757 etter han tok over som bonde på Malum i Singsås, og i 1766 ble søsteren Margrete slått ihjel av lynet etter hun kom til Refset som gårdskone. Ingeborg og Iver var bondefolk på Storrøsæter og fikk 5 barn, men to døde udøpt som spebarn. Det var sønnen Peder som tok over gården da de ga den fra seg i 1769. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med husdyr og løsøre var boets midler hele 238 rdl. Det tyder på velstand.	Haugen, Ingeborg Zakariasdatter (I1192)
1971	Ingeborg vokste opp på Nordgården Hanshus i Soknedal. Hun hadde 7 søsken og det var den eldste gjenlevende broren, Erik Eriksen (f 1754, d 1813), som tok over gården etter foreldrene. Ingeborg døde bare vel 4 måneder etter at hun giftet seg med enkemannen Even Johnsen. Hun og Even hadde ingen felles barn. Før ekteskapet hadde hun sønnen Arnt Bersvendsen, 16 år i 1793. Da hun døde er alderen oppgitt til 41 år i kirkeboka.	Hanshus, Ingeborg Eriksdatter (I2978)
1972	Ingeborg vokste opp på Sætergården i Soknedal. Hun tok over gården etter foreldrene. Hun ble gift 20.07.1741 i Soknedal kirke med Arnt Andersen Hage. De fikk 11 barn.	Sæter, Ingeborg Knutsdatter (I1063)
1973	Ingeborg vokste opp på Vinsnes Nordgården i Singsås. Hun giftet seg ca. 1712 med Iver Pedersen Bones. De fikk 6 barn.	Vinsnes, Ingeborg Persdatter (I1338)
1974	Ingeborg, døpt 12.02.1710, gift med Johan Johnsen, Engan.	Ølsholm, Ingeborg Olsdatter (44084566)
1975	Ingeborg, f 1649. Hun nevnes som mulig datter til Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Trolig kone i Nord-Evjen. Se der.	Sørtømme, Ingeborg Johannesdatter (42615680)
1976	Ingeborg, f 1778, gift med enkemann Even Olsen Solstad, Stu'u. Hun døde på Syrstadrena i 1866.	Skaset, Ingeborg Johnsdatter (28443320)
1977	Ingeborg, f ca. 1677, d 1767. Gift 1708 i Skaun med Ola Johnsen Mellingan, f ca. 1666, d 1735. Ola var visstnok av folket til Guru Altsdatter Vollan som satt på Vollan som enke fra 1686–1705. Brukere på Vollan i Børsa fra 1706–1735. De fikk 9 barn.	Eidsmo, Ingeborg Haldorsdatter (I546)
1978	Ingeborg-Anna er oppkalt etter sin farmor. Foreldrene til Ingeborg-Anna hadde ikke rukket å gifte seg før hun ble født, så hun ble registrert som «uægte» barn. Foreldrene giftet seg 9. oktober, to uker etter fødselen. Ingeborg-Anna døde bare 2 år gammel.	Høve, Ingeborg-Anna Olsdatter (I44)
1979	Ingeborgs fødselsår angitt i Buvikboka b1, s 353, var ca. 1645. Hvis fødselsåret stemmer var hun nærmere 50 år da hun fikk en datter i 1695. Ingeborg var omkring 30 år da hun giftet seg ca. 1675 i Buvik kirke med Ole Pedersen, som var 30 år gammel da. Hun var bondekone på Valset i Buvika fra 1694. Ingeborg døde i august 1718 på Valset, 73 år gammel. Hennes ektemann Ole Pedersen døde i juli 1738, 20 år etter henne.	_____, Ingeborg Paulsdatter (I1872)
1980	Ingebrigt Berntsen tok over gården Moan på Støren etter sin far i 1763. Leverte gården videre til sønnen Erik Ingebrigtsen. Da Ingebrigt døde var alderen i kirkeboka oppgitt til 70 år.	Moum, Ingebrigt Berntsen (40592938)
1981	Ingebrigt ble født ca. 1615. Det finnes ingen sikre opplysninger om Ingebrigt før han nevnes i Prestemanntallet i 1664 for gården Hoem på Byneset. Men det er sannsynlig at han bodde ei tid på Geitastranda fordi hans sønn Gunder ble født der. I 1664 bygslet Ingebrigt den minste parten av gården med skyld 1 øre. Det var en Nils som var bygselmann på halvgården med skyld 2 øre. I Prestemanntallet 1666 var Ingebrigt bygseImann på halvgården. Også ifølge matrikkelen i 1683 var Ingebrigt bispestolens bygseImann på halvgården med skyld 2 øre. I 1690 hadde Ingebrigts sønn, Gunder, tatt over som bruker på det største bruket. Navnet til Ingebrigts kone er ikke kjent, men de fikk i allefall 2 barn: 1. Anders Ingebrigtsen, f ca. 1658. 2. Gunder Ingebrigtsen, f ca. 1661 i Geitastrand. Tok over som gårdmann på Hoem etter sin far. Gift med Anne Olufsdatter Frøset, f 1655 på Frøset, d 1727.	Hoem, Ingebrigt (55110646)
1982	Ingebrigt døde i 1776. Foreldrene giftet seg i 1774, så det er sannsynlig at Ingebrigt bare ble 2 år.	Skaset, Ingebrigt Johnsen (90166407)
1983	Ingebrigt Ellevsen vokste opp på Nergård Fokset i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene i 1734 og drev til han døde omkring 1737. Han var gift med Berit Pålsdatter By, f ca. 1710, d ca. 1770, fra Oppigård Bye som er datter av Pål By som er min ane. Da Ingebrigt døde giftet enka seg med Ola Olsen fra Nergård By, d 1748. Tok over bruket da han ble gift med enka etter Ingebrigt Ellevsen. Hadde gården 1738-1748. 1734-1737 Ingebrigt Ellevsen Fokset, f. ca. 1710, død senest 1737. Gift med Berit Pålsdatter By fra Oppigård, f ca. 1710, d ca. 1770. Ingebrigt og Berit fikk 2 barn: 1. Berit Ingebrigtsdatter Fokset, f ca. 1734. Gift med Ivar Johansen Syrstad, Nergård. Bodde i Sunnilia i Orkdalen. 2. Marit Ingebrigtsdatter Fokset, d 1738, 1 år.	Fokset, Ingebrigt Ellevsen (5571635)
1984	Ingebrigt er en av de tidligste brukerne en kjenner navnet til på gården Sim. Gården ligger ved innsjøen Laugen og navnet Sim betyr «sjøhjemmet». Ingebrigt hadde gården fra 1610 til han overlot gården til sønnen Ola i 1644. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda, og historien om gården går langt tilbake i middelalderen. Gårdsnavnet er kjent fra diplomene allerede i 1336 og 1345, der det skrives «j Seæimi» og «i Siæimi». Navnet blir av språkforskeren Oluf Rygh knyttet til det norrøne Sæeimr, som kan forstås som Sjøheim. Sjøen som ga navn til gården, var sannsynligvis Laugen. Det gamle gårdsnavnet har gjennom tidene utviklet seg til det vi i dag kjenner som Sim. Lokalt ble navnet uttalt Si'men, med dativ i Si'ma og genitiv te Sims. Ingebrigt drev Sim fra omkring 1610 til 1644, og var dermed bruker i en periode da både sagbrukene og kvernene omkring gården var i utvikling. Han opplevde også overgangen fra erkebispegods til krongods og den stadig sterkere utnyttingen av vannkraften i området. Den eneste sønnen som er kjent fra kildene, Ola Ingebrigtsen Sim, ble født omkring 1614. I 1644 tok Ola over gården etter faren og fortsatte som bruker fram til 1678. Det var 6 pesoner på gården da han tok over. På Sim var det både sagbruk og kvern Som de fleste på Ingebrigts tid var ikke brukerne selveiere. Etter reformasjonen i 1537 overtok kronen det tidligere erkebispegodset, og Sim ble lagt under Reins kloster. Som bruker måtte Ingebrigt derfor betale avgifter til klostergodset. I 1621 sier kildene at han betalte én daler i tredjeårstake. I tillegg kom bygselen, som var satt til 8 mark smør og 12 mark mel. Dette var hverdagen til en gårdbruker for rundt fire hundre år siden. Gården var en del av et større jordegods, og deler av avkastningen gikk videre til eieren. Sim lå imidlertid ikke isolert fra virksomheten omkring gården. Allerede på 1600-tallet var vassdragene og vannkraften en viktig ressurs. I de første tiårene av århundret betalte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie for et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleien gikk til «Holms gods», og saga synes å ha vært det som senere ble kalt Ner-Sims-saga. Etter hvert kom det to sager på Sim, Ner-Sims-saga og Øver-Sims-saga, og disse ble betydelige virksomheter. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga. Saga sto på Kongens grunn – det vil si på Sim-gårdens grunn. På slutten av 1600-tallet hadde sagbrukene en omfattende produksjon. I 1687 ble det skåret omkring 3500 bord på Nersaga, mens Øversaga skar hele 4200 bord. Dette var blant de største sagbrukene i bygdene omkring. Øversaga var eid av Caspar Pedersen Hiort, og produksjonen kunne være enda større enn dette. I 1682 ble det oppgitt at saga hadde skåret hele 5000 bord. Men sagbruket ble etter hvert berørt av interessene til Løkken kobberverk. I 1707 ble det meldt at Øversaga lå innenfor kobberverkets «circumferentz», og saga ble derfor «udlagt». Også familien til Ingebrigt fikk senere sin del av konfliktene omkring sagbruket. I 1715 stevnet oberstinne Mungaard på Gjølme Ingebrigts barnebarn John Olsen Sim. Hun hadde kjøpt halvparten av Sims-saga, men mente at John ikke hadde «hiemlet» handelen. Hun krevde derfor tilbake de åtte riksdalerne hun hadde betalt ham. Den andre halvparten av saga var på denne tiden eid av Per Eriksen på Ner-Rian. Men vannkraften på Sim hadde flere bruksområder enn sagbruk. Enda eldre var kvernbruket i Børselva. Kvernskatten viser at det har vært kvernvirksomhet der så langt tilbake som kildene kan følges. Dette skulle senere utvikle seg videre. På 1800-tallet ble kvernbruket til en større mølle, og husmannen på Bingvollen hadde arbeid som møllemester. Fra gårdsbruk til kruttverk og herskapelig livsstil Gården Sim fikk også en ny og mer dramatisk rolle på 1700-tallet. Etter krongodsauksjonen i 1728 skal kammerråd Hans Sommer ha kjøpt gården. Sønnen Jens Hansen Sommer solgte den i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 riksdaler. Heide bosatte seg på Sim, og gården fikk dermed et tydeligere preg av å være en større og mer herskapelig eiendom. Senere kom også Philip Weyser inn i bildet. Etter en konflikt der Heide mistet gården til Weyser, ble gården gjennom en avtale gitt tilbake. Heide og Weyser skulle imidlertid få en annen forbindelse til Sim: sammen med Otto Sommer satte de i gang produksjon av krutt på gården. Slik oppsto «Sims Krudtverk». Den gamle gården ved Laugen hadde dermed utviklet seg fra en middelaldersk jordbruksgård til et sted hvor både jordbruk, sagbruk, kvernbruk og etter hvert industriell virksomhet møttes. Ingebrigt og kona hadde en sønn (som er kjent) Ola Ingebrigtsen Sim, f 1614, d 1675. Tok over gården etter sin far i 1644 og drev til 1678. Da gav han over gården til sin sønn John Olsen. Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Eli og Siri.	Sim, Ingebrigt (I2709)
1985	Ingebrigt giftet seg med Gollaug Evensdatter Øverøyen og de tok over gården. Det var mora til Gollaug som satt med gården Øverøyen etter at mannen døde. I tillegg brukte Ingebrigt sin part i Estenstad som avlsgård da flommene i Sokna herjet stygt med jorda i Øverøyen. Ingebrigt ble gift I 10.03.1745 med Gollaug Evensdatter Øyen f 1722, d 1761, og fikk 16 barn med henne. Han ble gift II 01.04.1762 med Berit Olsdatter Bjørgen f 1730, d 1797, og fikk 6 barn med henne. Til sammen fikk Ingebrigt 22 barn så det hadde vært et helt regiment av sønner og døtre om alle hadde levd opp. Men det var mange av barna som døde bare noen dager eller uker gamle.	Skjærli Øverøyen, Ingebrigt Arntsen (I982)
1986	Ingebrigt Gundersen, f 1687.	Hoem, Ingebrigt Gundersen (45271082)
1987	Ingebrigt Ingebrigtsen Vigdal, f 1730. Gift 1770 med Dorte Paulsdatter. Inderst på Klett fra 1762 hos sin bror Jens. Familien flyttet ut før 1785, sannsynligvis til Vigdal. De 3 fikk barn.	Vigdal, Ingebrigt Ingebrigtsen (27565568)
1988	Ingebrigt Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen.	Sim, Ingebrigt Johnsen (I2701)
1989	Ingebrigt Johnsen, f ca. 1602, svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Gunhild. Ola husmann nevnes i 1661. Ingebrigt tok over Oppigård Mellingsetra etter faren og dreiv fra 1634–1678. Ingebrigt var gift med Kari Olsdatter, f ca. 1605, d 1697. Sønnen Haldor Ingebrigtsen tok over bruket etter faren i 1679. Mellingsetra (omskrevet etter Skaunaboka, bind 2, side 128) Mellingsetra ligger slik til at Brattlia i Orkdalen er nærmeste nabo. Det er omtrent like langt dit som til Mellingan og Grø. Gården var en markagård, og driften bar preg av det – med fiskevann og slåttemarker helt ut mot Elshøgdin. Derfor hadde folket her mye kontakt med hølondingene. Mellingsetra hadde også kvernbruk helt fra 1600-tallet. Fogden Otte Lorch og senere borgermester Jens Friis drev flere sagbruk i området – på Krokstad, Venn, Mellingsetra og Melby. I 1651 ble det meldt at skogen på Mellingsetra var sterkt uthogd. Saga her nevnes ennå i 1662, da årlig leie til kongen var 2 riksdaler og kvantumet en halv stabel bord. Året etter ble saga lagt ned. Arkivaren Anders Todal jaktet storfugl i Mellingsetra og ble så fascinert av stedet at han senere skrev en egen gårdshistorie, Mellingseterboka. Mange har latt seg fenge av naturen her. Da Gerhard Schøning reiste gjennom området i 1773, beskrev han «Rafn-Biærgene» på sørsiden av gården som bratte og ville, men likevel dekket av furu, gran og bjørk som hadde slått rot i klippene. Han fortalte at synet av fjellsiden i oktober, med grønne bartrær, lysegrønn osp og gyllent bjørkeløv, var et vakkert skue. Det gikk en ferdselslei over Mellingsetra, via Meskogen og videre til Orkdalen. Gården var imidlertid utsatt for kulde og frost, og kornet slo ikke alltid til. Likevel gikk det ord om velstanden på brukene her: «Alt var bra i Mellingsetra – til og med brurekrona. Mellingseterkrona var den fineste i hele bygda, finere enn Eidsmokrona og Byakrona.» Matrikkelkommisjonen i 1723 beskrev gården med tvetydige ord: «I bakli, markegård, vis til korn, frostlendt, god til eng, middels til bruk.» Skylda ble satt til 6 marklag per bruk. Mellingsetra var trolig en middelaldergård som ble øde i nedgangstiden og senere kom under Mellingan som underbruk eller seter. Fra 1610 finnes den i lensregnskapene, allerede da delt i to bruk – senere nevnt som Oppigården og Nergården. Som mange andre steder i bygda var kongen eier, mens landskylda (1 øre og 6 marklag på hvert bruk) gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsatt til sogneprest Herr Niels Pedersen Balg i Støren, som også fikk bygselretten. Rundt 1670 solgte kongen gården til Oluf Jenssen, på samme måte som Mellingan og Rø. Dermed ble også Mellingsetra-karene selveiere i 1703: Mikkel Olsen (gift med enka etter Ingebrigt sin sønn, Haldor Ingebrigtsen) kjøpte Oppigården og Ola Ivarsen kjøpte Nergården. Kari og Ingebrigt fikk 1 sønn (som er kjent): Haldor Ingebrigtsen Mellingseter, f 1644, d ca. 1691. Tok over gården etter faren. 326 622 754	Mellingseter, Ingebrigt Johnsen (I1334)
1990	Ingebrigt Larsen ble gift med Anne Zakariasdatter Haugen, De var innerstfolk på Enlien.	Enlid, Ingebrigt Larsen (26668680)
1991	Ingebrigt nevnes hjemme som «knekt» (soldat) i 1660-årene.	Digre Villmann, Ingebrigt Jensen (I1290)
1992	Ingebrigt Olsen vokste opp på gården Belsås i Buvika. Faren hadde bygsel der fram til 1722, da fikk han bygsel på gården Vigdal Nordre i Buvika og familien flyttet dit. Omkring 1727 delte Ingebrigts far Vigdal Nordre mellom Ingebrigt og søstra. Ingebrigt overtok halvparten av Vigdal Nordre, matrikkelnummer ble 289 og skyld 2 øre 6 mkl. Den andre halvparten ble overtatt av søsteren Marit Ingebrigtsdatter. Søstras bruk ble nr. 1 og Ingebrigt sitt bruk nr. 3. Men Ingebrigt hadde ikke sørget for festebrev på bruket – og det ble kostbart for ham. I 1757 ble han stevnet «til gaarden Vigdals affløttelse». Ingebrigt kunne ikke vise til bygselseddel, noe sikkert eieren visste. Likevel vant Ingebrigt første runde ved hjelp av gode naboers vitneprov. I 1758 måtte han gi opp, trolig fordi hans økonomi ikke tålte prosesser i det uendelige. Det sies at det var hardt å klore seg fast på Vigdal, særlig etter mange nødsår. Hans to eldste sønner var sagmestere på saga, sikkert dyktige og sparsommelige karer. De kjøpte gården Klett og flyttet dit, og der fikk også deres gamle foreldre Ingebrigt og Guru bo sine siste år. Ingebrigts tredje sønn Ole Ingebrigtsen, f 1734, var leilending på gården i noen år, fra 1766/67–1772. Han flyttet ut i 1773. Det er litt av et sammentreff at det var broren til Odds tipp-tippoldefar, John Pedersen Lerånd, f 30.07.1730, som da kjøpte gården for 400 rdl., skjøte datert 28.04.1772. Han solgte gården videre allerede året etter for 375 rdl. I 1827 kjøpte Odds tippoldefar, Peder Evensen Stavholt gården, skjøte datert 30.04.1827. Ingebrigt og Guru fikk 6 barn Guru Ingebrigtsdatter Vigdal, f 1729, d 1771. Gift 1754 med Anders Andersen Hegstad. Ingeborg Ingebrigtsdatter Vigdal, f ca. 1730, d 1804. Gift med Lars Andersen Hegstad Holum, f ca. 1726, d 1809. Ingebrigt Ingebrigtsen Vigdal, f 1730. Gift 1770 med Dorte Paulsdatter. Inderst på Klett fra 1762 hos sin bror Jens. Familien flyttet ut før 1785. 3 barn. Jens Ingebrigtsen Vigdal, f 1732, d ca. 1775. Gift 1766 med Berit Andersdatter Ølsholmlykkja, f 1746, d 1805. Kjøpte gården Klett i Buvika i 1762 for 224 rdl og var bondefolk der fra 1758–1774. Fikk 3 barn. Ole Ingebrigtsen Vigdal, f 1734. Leilending Vigdal 1766/67–1772. Gift 1770 med Marit Olsdatter Viggen. Dordi (Dorote) Ingebrigtsdatter Vigdal, f 1739. Gift 1772 med Arnt Iversen Lerånd, d våren 1773. De fikk en sønn Arnt, f 1773.	Belsås Vigdal, Ingebrigt Olsen (50110938)
1993	Ingebrigt Olsen vokste opp på Nordigård Myrin. Han døde bare 19 år gammel.	Myrin, Ingebrigt Olsen (32018388)
1994	Ingebrigt Pålsen Eidsli, f ca. 1680, hjemme i 1711, men død uten etterkommere.	Eidsli, Ingebrigt Pålsen (69525482)
1995	Ingebrigt tok over farsgården, gnr 37, i 1839 for 450 spesiedaler. Han var ugift og i 1859 satte han opp kjøpekontrakt på gården til broren Esten for kr 600,-.	Lyngen, Ingebrigt Ismaelsen (5110487)
1996	Ingebrigt tok over gården Husaby (bnr 11) etter foreldrene og dreiv der fra 1765–1795. Da tok sønnen Nils over.	Husby, Ingebrigt Nilsen (I979)
1997	Ingebrigt var far til Berits tvillinger. Han var fra Holemsrønningen.	Kregnes, Ingebrigt Hallvarsen (I795)
1998	Ingebrigt var gift med Eli Eriksdatter Eidsmo og kom dit.	Klepp, Ingebrigt Mikkelsen (23439960)
1999	Ingebrigt var gift med Ingeborg Lødensdatter Lefstad. Se Venna-gården.	Melling, Ingebrigt Larsen (I366)
2000	Ingebrigt var husmann på Saltneshaugen.	Langørgen, Ingebrigt Olsen (45794863)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater