Høve-flokken
Notater
Treff 2,001 til 2,050 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2001 | Jakob Johnsen Forset, f 1649, d 1733. Gift I med enke Gjertrud Andersdatter Grenstad og II med enke på Ølset. Hjemme på Forset i 1711. Ingen barn. | Forset, Jakob Johnsen (82232880)
|
| 2002 | Jakob kom til Taskeby som dreng og i 1751 ble han gift med Abel Kristine Simonsdatter, antagelig datter av Simon Iversen Nikkeby. Også Abel tjente på gården og de ble boende der. Det går også fram av kirkeboken da deres sønn Peder Andreas ble døpt i 1755: "foreldrene bor på Taskeby". De fikk 8 barn: 1. Malena Jakobsdatter, f 10.1752. 2. Peder Andreas Jakobsen Bugge, f 1755. 3. Tyge Jakobsen, f 09.1757. 4. Maren Jakobsdatter, f 1759. 5. Jakob Jakobsen Bugge, f 1764. 6. Karen Marie Jakobsdatter, f 1766. 7. Abel Kristine Jakobsdatter, f 1769, begravet 11.05.1817. 8. Simon Jakobsen, f 1772, d 17.08.1824. | Borch, Jakob Tygesen (I3198)
|
| 2003 | Jakob Svendsen var bruker på Storbudal Nordstu fra før 1664 til ca. 1710. I folketellingen 1701 var det Jakobs yngre bror, Lars Svendsen, som var bruker i Storbudal. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Fra de to Svendsønner (Jakob og Lars) er det mer greit å følge slektene på Storbudal. | Storbudal, Jakob Svendsen (I1223)
|
| 2004 | Jakob vokste opp i Akkarfjord og var 4 år ved folketellingen i 1801. Han giftet seg 07.07.1822 i Skjervøy kirke med Abel Kirstine Mathisdatter. Han var gårdmann i Akkarfjord. | Borch, Jakob Simonsen (49482772)
|
| 2005 | Jakob vokste opp i Store Tomaslia i Sømna. Han var sykelig og fikk diagnosen spedalsk. Han ble gift 1756 med Anne Johnsdatter, f 1732, d 1785. Hun var datter av John Andersen og Elen Jensdatter Akselberg, Velfjorden. Sønnen Kristen Jakobsen omkom i den tragiske Gimsen-ulykken i 1783, da han og kona var på vei til kirke for å døpe datteren. Båten kollseglet og alle 10 i følge omkom. De fikk 8 barn. | Tomaslia Skåren, Jakob Kristensen (52900517)
|
| 2006 | Jakob, f 1658. Han nevnes som sønn av Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Se Nordstu Midttømme. Trolig hans barn: Eli, f 1682, d 1691. | Sørtømme, Jakob Johannesen (42222840)
|
| 2007 | Jakob, f 1811, konfirmert 1825, druknet 05.10.1830 ved Byneset. | Ølsholmskjæret, Jakob Benjaminsen (2676708)
|
| 2008 | Jan Johnsen Meland vokste opp i Trondheim og i 1900 jobbet han som lettmatros på D7S Atlanta. Han var gift med Ovedie (Eline), f 24.03.1885. De fikk 5 sønner og 1 datter. Sønnen John er far til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen. | Meland, Jan Johnsen (77584946)
|
| 2009 | Jeg har DNA-treff med hennes barnebarn Kristin Sæther Danielsen. | Aune, Borghild Kristine (90108262)
|
| 2010 | Jeg har funnet info om Guri da hun fødte sønnen Anders i 1716, hun står da som Guri Nilsdatter Berg. Jeg har ingen sikker informasjon om hvor Guri Nilsen vokste opp, men sannsynligvis var hun fra gården Berg på Byneset. | Berg, Guri Nilsdatter (I2465)
|
| 2011 | Jeg har ikke andre opplysninger om David enn at han hadde et barn med Gunhild Pedersdatter, Brynhild (Brøneld) Davidsdatter f 1768. | David (39164387)
|
| 2012 | Jeg har ikke flere opplysninger om Arnt. | Almlihåmmår, Arnt Larsen (82679180)
|
| 2013 | Jeg har ikke flere opplysninger om Halstein. | Høyem, Halstein Halsteinsen (56834714)
|
| 2014 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om Hans enn at han i følge Melhus-boka er far til i allefall 4 døtre. Det nevnes en Hans Einarsen, f ca. 1652 på Storhaugen på Skjærdingstad i Melhus (Melhusboka del 2, s 549 og 554). Han var sønn av Einar, f ca. 1610 som svarte koppskatten 1645 for seg, kona, Mari, Brønhild og Mette. Han var driver av gården fra ca. 1635–1667. Det var Hans sin eldste bror som tok over etter faren. Hans nevnes at han var hjemme i 1664 og var husmann (kårmann?) der i 1701. Hans Einarsen nevnes også som husmann under bruket i 1701 og ved skoskatten i 1711. Plassen lå ved grensa mellom Skjerdingstad, Øya og Ner-Kvål, så i forhold til hvor døtrene ble boende kan det stemme. Men kankje kan det finnes noe i skifteprotokoller? | _____, Hans (I1848)
|
| 2015 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om mr. Hall enn at han var gift med Laverne. Kona Laverne stod oppført som enke i folketellingen 1950, så Mr. Hall må ha dødd før det og etter 1948. Dette fordi de fikk datteren Mary i mai 1949. | Hall, Mr. (40135314)
|
| 2016 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om Trond enn at han hadde ei datter som het Kari. | Estenstad, Trond (I1131)
|
| 2017 | Jeg har ikke funnet hvor Ragnhild kom fra. Hun giftet seg i 1731 med Anders Andersen og de var plassfolk på Ølsholmslykkja i Buvika fra før 1735. De fikk 7 barn. Hun døde på Lereggen, kanskje bodde hun hos sønnen Anders da? | _____, Ragnhild Arntsdatter (I865)
|
| 2018 | Jeg har ikke funnet informasjon om hennes foreldre. Men hun er omtalt som Guri Eriksdatter Stene i Bynesboka, bind 1, s 348. Altså het faren Erik. Under gården Stene finner jeg en som kan være hennes far på s 430. Erik Larsen Stene, f ca. 1640, er nevnt som leilending på Stene Nistu i 1701. Han har en datter som het Guri, f 1704, men det er ikke nevnt noen Guri, f ca. 1690, så jeg finner ingen bekreftelse på at hun er denne Eriks datter. En annen mulighet er at Guri var i tjeneste på Stene da hun og Halstein trolovet seg 01.12.1712. Det var vanlig å ta tjeneste på en gård og at de ble benevnt med gårdens navn i kirkeboka. | Stene, Guri Eriksdatter (36205013)
|
| 2019 | Jeg har ikke funnet noen opplysninger om John annet enn at han er far til Kari Johnsdatter. | _____, John (26412325)
|
| 2020 | Jeg har ikke funnet sikre opplysninger om Hans Bruun bortsett fra at fikk sønnen Mathias. | Bruun, Hans (I3122)
|
| 2021 | Jeg har ikke kjennskap til hvor hun kom fra eller hvem foreldrene var. Vi får vite om Marit da hun giftet seg med Ole Pålsen omkring 1733, for da får de en sønn. Marit var bondekone på gården Skjervan (Rossmosetra) i Børsa. Marit døde i 1744 på Skjervan, 36 år gammel. Hennes ektemann Ole Pålsen døde i 1781, 37 år etter henne. Hun døde bare et par år etter at de hadde tatt over gården Skjervan i Børsa. Mannen giftet seg på nytt. Det var deres sønn Simen Olsen som tok over Skjervan i 1771. | _____, Marit Ivarsdatter (I904)
|
| 2022 | Jeg har ingen andre opplysninger om Karen enn at hun var datter av Gudmund på Fallan. | Fallan, Karen Gudmundsdatter (15760296)
|
| 2023 | Jeg har ingen andre opplysninger om kona til Peder enn at hun het Karen og var født omkring 1656. | _____, Karen (65578516)
|
| 2024 | Jeg har ingen andre opplysninger om Ole enn at han omtales som far til Haftor Aunan, Mikkel Mellingseter og Nils Konstad. Trolig var han fra Skaun. Ole hadde også ei "navnløs" datter som var gift med Ola Simonsen, f 1657. De var bondefolk på Konstad på Hølonda. Datteren og hennes mann ga over gården til broren Nils i 1697 mot kår på gården. | Ole (50385696)
|
| 2025 | Jeg har ingen andre opplysninger om Siri enn at hun var datter av Gudmund på Fallan. | Fallan, Siri Gudmundsdatter (79175386)
|
| 2026 | Jeg har ingen annen info enn at Kjells andre kone het Guri. De fikk 2 barn: 1. Steffen Kjeldsen, f ca. 1677, d 1748 på Elset. Gift i 1713 med Anne Bentsdatter Rye, f ca. 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 2. Lars Kjeldsen, f ca. 1678, d 1706. | _____, Guri (17823784)
|
| 2027 | Jeg har ingen flere opplysninger om Åsel Jensdatter. | Skauan, Åsel Jensdatter (68203328)
|
| 2028 | Jeg har ingen flere opplysninger om Erik. | Høyem, Erik Halsteinsen (68811423)
|
| 2029 | Jeg har ingen flere opplysninger om Karen. | Mjøset, Karen Karlsdatter (40700029)
|
| 2030 | Jeg har ingen flere opplysninger om Lars. | Høyem, Lars Halsteinsen (38790479)
|
| 2031 | Jeg har ingen flere opplysninger om Marit, men det er sannsynlig at hun døde før 1717 for da fikk hun en søster som også ble døpt Marit. Det var vanlig å gi neste barn samme navn som avdøde. | Høyem, Marit Halsteinsdatter (77926706)
|
| 2032 | Jeg har ingen flere opplysninger om Ole Andersen. | Graneggen, Ole Andersen (59976544)
|
| 2033 | Jeg har ingen helt sikre opplysninger om kona til John Eriksen. Jeg har kalt henne Brynhild fordi dette er det sannsynlige navnet basert på navnetradisjonene: John og Brynhild fikk 10 barn og 5 av barna døde unge. Sønnen Ole Johnsen var i et barnløst ekteskap og sønnen John Johnsen har jeg ikke funnet noen familieopplysninger om. De gjenværende tre barna hadde alle døtre med navnet Brynhild. Både Marits og Berits døtre nr. 2 het Brynhild – som etter tradisjonen ble oppkalt etter mormor. Når det gjelder Peders døtre har han kalt opp sin første datter etter svigermora, Berit, og den andre datteren sannsynligvis etter sin mor, Brynhild. Noe som også sannsynliggjør at hun het Brynhild er at jeg har funnet en "Brynnild Hugdal 62 aar" i kirkeboka for Støren over gravfestelser i 1722. Alderen stemmer godt med når hun fikk barna – og at hun var bosatt i Haukdalen. Ved hjelp av navnetradisjonene antar jeg at foreldrene til Brynhild het Marit og Ole. Dette fordi Brynhilds eldste datter het Marit og nest eldste sønn Ole. | _____, Brynhild (49580572)
|
| 2034 | Jeg har ingen informasjon om hvem foreldrene var. Hun var gift med Hans Steffensen og de kom til Berg Jensstu på Byneset omkring 1700. | _____, Astrid Nilsdatter (I2471)
|
| 2035 | Jeg har ingen informasjon om hvem første kona til Ole var. Sannsynligvis døde hun før 1699 for da fikk Ole barn med sin andre kone. Ole fikk en datter med sin første kone: Guri Olsdatter, f ca. 1695, d 1772 på Lerdal. Gift I i 1732 med Amund Bjørnsen Lerdal, f ca. 1675 i Leinstrand, d 1744 på Lerdal. Gift II i 1745 med Ole Nilsen Lerdal, f 1719, d 1802 på Lerdalsmoen. | _____, _____ (49150672)
|
| 2036 | Jeg har ingen informasjon om når hun ble født eller hvem foreldrene var bortsett fra at farren het Anders. Hun giftet seg med John Olsen Fokset Eggan (ca. 1603) i Børsa kirke, Trøndelag, Norge i 1667. Hun hadde en datter med John Olsen Fokset Eggan: Ragnhild Johnsdatter Eggan (Ca. 1670). Hun var Bondekone i Eggan Framigården i Børsa. Hun døde på Eggan Framigården i Børsa, Trøndelag, Norge. Hennes ektemann John Olsen Fokset Eggan døde 1670. Marit Andersdatter kom til Eggan Framigården da hun giftet seg med enkemann John Olsen i 1667. Da John døde bare 3 år senere giftet hun seg II i 1671 med Anders Einarsen, f ca. 1640 tjente på Æle i 1660-årene. Marit tok over gården etter John og drev til 1698, da kom dattersønnen til John Olsen, John Olsen f 1676, d 1741, og tok over gården. Han var sønn til Johns datter Ingeborg. Marit og John fikk trolig to barn: 1. Ola Johnsen, f 1668, døde ung eller flyttet ut av bygda. 2. Ragnhild Johnsdatter, f ca. 1670, gift med enkemann Lars Simensen Husby i 1701. | Marit Andersdatter (52022492)
|
| 2037 | Jeg har ingen opplysninger om foreldrene til Lars, heller ikke hvor han vokste opp eller kom fra. Han kom til Bortistu Folstad da han giftet seg med jordtausa der omkring 1689. Da svigerfaren, Ole Olsen, døde i 1694, hadde Lars alt vært med og søkt om avfelling i skyld grunnet elvebrott og oversvømmelse på åker og eng av de harde flommene. Men Lars var ikke noe langt liv laga, han døde i 1695 før den eldste sønnen hans kom til verden. Det var nok grunnen til at veslegutten ble døpt Lars. Men enken Gjertrud Olsdatter hadde ikke mistet motet etter de to gravølene til hennes mann og sin far. Et par år etter, 1. november 1697, giftet Gjertrud seg med Ole Bjørnsen Folstad (f ca. 1660). | Folstad, Lars Larsen (203520)
|
| 2038 | Jeg har ingen opplysninger om hva kona til Lars Torsen het, eller når og hvor hun ble født. Hun og mannen Lars var plassfolk på Almlihåmmåren og hun døde der i 1716, 3 år før Lars. | _____, _____ (98196146)
|
| 2039 | Jeg har ingen opplysninger om hvor Eli vokste opp. | _____, Eli Larsdatter (I321)
|
| 2040 | Jeg har ingen opplysninger om hvor hun ble født eller hvem foreldrene var. Hun var 33 år da hun kom til gården Øver-Stensås i 1743 og giftet seg med John Olsen. John var enkemann og bonde på Øver-Stensås. Johns kone døde samme året og han hadde ei datter på 2 år og en nyfødt sønn. Kanskje hadde hans første kone dødd i barsel. Eli og John fikk 4 barn, men bare to vokste opp. Eli var Johns andre kone. Da hun døde giftet han seg for tredje gang et par år etter. Eli døde i 1753 på Øver-Stensås, 43 år gammel. Hennes ektemann John døde 8 år etter henne. | _____, Eli (I828)
|
| 2041 | Jeg har ingen opplysninger om hvor Marit kom fra – eller hvem foreldrene var. | _____, Marit Olsdatter (I1262)
|
| 2042 | Jeg har ingen sikker informasjon om foreldrene til Steffen eller hvor han vokste opp. Men kanskje var han barnebarnet til Steffen Hønvold, f 1617 (b 3, s 381) som hadde en datter, Berit Steffensdatter (f ca. 1660, d 1713). Hun var gift med Anders Toresen Grostad, f ca. 1654, d 1710 (b 3, s 404) – og det kan være en mulighet at han er Berit og Anders sin sønn. Navnet Steffen stammer dermed fra hans morfar Steffen Hønvold noe som var sedvane – og patronymet Andersen kommer fra hans far. Også det at han fikk bygsel på gården Marken som ligger inntil gården Hønvold underbygger mine antagelser. Den første dokumenterte informasjonen jeg har funnet om Steffen er da han døpte sin første sønn, Anders Steffensen, 26. august 1716 i Byneset kirke: "...uægte barn ... fader soldat Steffen Andersøn og moder Guri Nilsdtr Berg sin søn Anders". Faddere/Test: Carl Hønvold, Morten Berg og ... Berg, Marit Berg, Marit ... Han og Guri giftet seg to år senere, 10.06.1718. Faddere ved sønnen Anders født 1724: Jon Engen, Ola Hønvold, Ola Gaustad, Marite Berg og Berit Berg. Faddere ved sønnen Nils sin dåp i 1726: Gunnar Gaustad, Jens Berg, Ivar Megaard, Gunbor ..., E... Berg. Steffen Andersen Marken (b3, s 390) overtok i 1728 gården Marken ved Skjelbreia i Bymarka, Trondheim. Steffen hadde bygselbrev fra bergamtmannen om å drive gården som tilhørte Byneset. Steffen giftet seg 10. juni 1718 med Guri Nilsdatter, f ca. 1690, d 1731. De hadde tre barn, men det var bare ett barn som vokste opp: 1. Anders, f 1716. Sannsynligvis død før 1724. 2. Anders, f 1724, d 1781 på Høstad Øvre. Gift i 1749 med Astrid Jensdatter Berg, f 1723 på Berg Jensstu, d 1805 på Høstad Øvre. 3. Nils, f 1726, d 1727. Marka 299/1: Marka var i 1661 skyldsatt til 1 øre, og lå til Trondhjems lagstol. Gården ligger helt opp mot markagrensen, i Bynesalmenningen, og kan opprinnelig ha vært sæter for de gårdene som Lagstolen i Trondheim eide på Byneset, for så å bli tatt i bruk som ordinært gårdsbruk enten seint i middelalderen eller i etterreformatisk tid (etter 1536). I de eldste skrifter heter gården Morken. «Fra først av har gården vært en fri rydningsplass i Bynesalmenningen ved Skjelbreia og like ved bygdemerket mot Halsetaunvaldet i Byåsalmenningen,» skriver O. J. Høyem i sin bok «Nes eller Bynes». Første gang gården nevnes er i 1657. Det var en Erik Morken som da betalte kvegskatten og buskapen hans var 2 hester, 5 kveg, 3 sauer og 2 geiter. Kværnskatten 1710–11 for Markens vedkommende var 2 skilling. Marken var en tid lagt øde. Den er nevnt øde både i 1710 og 1727. Anders måtte sette hardt til mot naboen Da Steffen tok over bygselen på gården i 1728 ble det holdt en besiktigelse av eiendommen Marken. Steffen forlangte overfor berghauptmann Dreier, som eide nabogården Halsetaune, å få klar beskjed om retten til å bruke engsletter og myrer mellom Marken og Halsetaune. Steffen mente at denne retten lå under Marken. Bygsleren på Halsetaune, Lars, sa at både han og hans far hadde brukt engslettene og myrene, men erkjente at de ikke tilhørte Halsetaune. Det ble avsagt dom som gikk ut på at bygdegrensen var skillet mellom disse gårdene, og at engslettene og myrkjøsene tilhørte Marken. Steffen ble tilkjent 4 rdr. som Lars Halsetaune måtte betale. Rettigheten Steffen sloss for fikk også betydning 200 år seinere kan jeg lese i Bynesboka, bind 3, s. 397. «I 1936–37 ble det ved Strinda og Selbu herredsretts dom på ny fastlagt hvor grensen mellom Strinda og Byneset skulle gå ved SkjeIbreia. Foranledningen for saken var at grensen på rektangelkartet var trukket gjennom SkjeIbreia og videre mot vest til utløpet av sjøen, hvoretter elveløpet fulgtes til Øvre Leirsjøen. Bynesets talsmenn påstod at grensen skulle som før følge det gamle skillet mellom Marken og Halsetaunet, og de omtalte engsletter og myrkjøser tilhørte Byneset. Det endte med at Byneset fikk rett i sin påstand. Dersom retten hadde skaffet seg den gamle dommen fra 1727, som er omtalt foran, ville det ha forenklet den omfattende bevisførselen meget betydelig.» | Marken, Steffen Andersen (I2464)
|
| 2043 | Jeg har ingen sikre opplysninger om Berit annet enn at hun var første kona til Ola Evensen og at hun døde i 1674. Kanskje var Berit datter til den forrige brukeren i Myrin Sørgård, lngebrigt, f. ca 1620. Han dreiv Myrin Sørgård fra ca. 1637–1667 og svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Sven, Ingvill og Berit. Denne antagelsen kan være riktig fordi mannen til Berit var neste registrerte bruker av Sørgården. Så muligens var denne Berit som er oppført i 1645 datteren til Ingebrigt og tok over gården etter faren. | Berit (76061648)
|
| 2044 | Jeg har sparsomt med opplysninger om John. Basert på når han ble far er det sannsynlig han ble født omkring 1730. Han var far til to barn: Ellen og Ole som begge ble døpt i Byneset kirke. Begge barna var «Ægte», så John må ha vært gift da han ble far. Men navnet til kona er ukjent, ikke oppgitt i kirkeboka. John var tambur som var betegnelsen på en militær signaltrommeslager. Begge barna ble døpt i Byneset kirke, så John, kona og barna bodde derfor på Byneset i perioden 1757–1760. Etter 1760 har jeg ingen informasjon om John eller kona. Datteren Ellen ble gift på Byneset i 1781, men jeg finner ikke henne blant konfirmantene på Byneset. Muligens flyttet John og kona fra Byneset, men at datteren kom tilbake. I Børsaboka I, s 146, er det nevnt en plass som het Tamburplassen, kanskje var John derfra? Men John er ikke nevnt blant barna, så det er vel lite trolig. Om foreldrene til barna på Tamburplassen står det følgende i Børsaboka: «lngebrikt Larsson Tambur, f ca. 1707, d 1752, og kona Eli Rasmusdatter, f ca. 1700, d 1751, kom flyttende hit til husmannsplassen på Krangsås seinest i 1729, da vi finner tvillingene døpt. Familien kom utabygds fra, og var kanskje ikke børsværinger.» Det er ingen av barna til John som fått navn etter disse «besteforeldrene», så det indikerer også at det er lite sannsynlig at John kom fra Tamburplasssen. Tamburer skulle finnes i alle kompanier etter 1628. Tamburen var offentlig embetsmann, oppført med yrke i folketellingene. De militære signalene ble spilt på tamburtromme. Tamburer ble særlig brukt under trettiårskrigen på 1600-tallet, men er kjent minst hundre år tidligere i renessansen. Tamburene omsatte offiserenes muntlige ordre til lydsignaler som soldatene kunne oppfatte på lang avstand. En tambur kunne i gamle dager tegne en kontrakt på ti, tjue eller tretti år. Kongen kunne leie ut regimentene for å tjene penger. Tamburen måtte følge regimentet i Europa, eventuelt sammen med familien. På 1700- og 1800-tallet var det vanlig med en tambur og en eller to felespillere i bryllup. Tamburen spilte da bryllups- og andre trommeslåtter som ofte var variasjoner over militære signaler. Tamburer som ikke hadde tilknytning til militære ble gjerne kalt bryllupstamburer. Kanskje var John Tambur også en bryllupstambur? John fikk to barn (som er kjent) Ole Johnsen, f 1757, døpt 23.01.1757 i Byneset kirke. Ellen Johnsdatter Eggen, f 1761, d 11.03.1837. (Odds tipp-tipp-oldemor.) | Tambur, John (21437299)
|
| 2045 | Jeg har valgt å stoppe lenken til hans far fordi det videre slektsløpet bakover i tid er veldig usikkert. Peder linkes til flere konger, men dette er ikke dokumenterbart etter mine vurderinger. Hans far skal ha vært Peder Nilsson Schancke, f 1325, d 1360, og mor Elin Agnes Ranesdatter, f 1340, d 1430. | Skancke, Karl Persson (I737)
|
| 2046 | Jeg har veldig sparsomt med opplysninger om Erik. Basert på fødselsåret til sønnen John antar jeg at han var født mellom 1600–1620, men har ingen opplysninger om hvor han ble født eller levde. Hvor lenge han levde blir bare gjetning, men jeg har ikke funnet han i noen kirkebøker i dalføret og han døde nok før 1690. Før 1690 fantes det ikke noen registrering av personer ved fødsel og død i Gauldalen. Basert på navnetradisjonen på den tiden hvor oppkalling hadde en viktig funksjon i familie- og samfunnslivet har jeg valgt å gi Eriks kone navnet Marit. Hovedregelen var at den første datteren ble oppkalt etter sin farmor. Unntaket var at dersom de tok over mora sin gård, da ble den første datteren oppkalt etter sin mormor – i så fall skulle navnet på kona vært Berit. | _____, Erik (51605042)
|
| 2047 | Jeg har veldig sparsomt med opplysninger om Marit. Basert på fødselsåret til sønnen John antar jeg at hun var født mellom 1600–1620, men har ingen opplysninger om hvor hun ble født eller levde. Jeg antar at hennes navn var Marit fordi sønnens eldste datter het Marit. Dette basert på navnetradisjonen på den tiden. Basert på navnetradisjonen på den tiden hvor oppkalling hadde en viktig funksjon i familie- og samfunnslivet har jeg valgt å gi henne navnet Marit. Dette fordi den første datteren til hennes sønn ble døpt Marit – og hovedregelen var at den første datteren ble oppkalt etter sin farmor. Unntaket var dersom foreldrene var brukere på hjemgården til mora, da ble den første datteren oppkalt etter sin mormor – i så fall kan også navnet ha vært Berit. | _____, Marit (35970172)
|
| 2048 | Jeg kjenner ikke navnet til Raymonds partner. Han fikk 2 sønner, den ene er død: Mathew John Hostland, f 10.12.1967 i Calgary, d 30.05.2010. | Hostland, Raymond Ellis (67820186)
|
| 2049 | Jens Altsen ble født på Sørgård Rekstad i Skaun og vokste opp der. I dåpsprotokollen er hans far nevnt med bosted Rekstad. Det var broren John som tok over gården etter foreldrene i 1729. Faren hadde da drevet gården siden 1685. Alts-folket, som satt med Sørgård til opp i 1760-årene, var ei svært tallrik slekt. De satt der i god økonomi. I tiden 1745–1786 satt de også på Nordigård. Fra Skaunaboka del 1 s. 187: Jens var gift med Berit Evensdatter fra nabogården Skauan. Jens var husmann på Skauan i Skaun som var hjemgården til kona. De flyttet senere til Kjøsalia (Kjøsalihåggån) ved Svorksjøen på Hølonda. Plassen Kjøsalia skal ha vært ved Orkdalsmerket, utenfor Almkleivtjønna. Boplassen skal senere blitt kalt Kjøsalihåggån. Folket der sognet til Orkdalen, som var rimelig, så nær Svorkmo det var der. Det skal være mannen på gården Sundet på Hølonda som kjøpte eiendommen fra gården Rektorlia i Orkdal, men den ble solgt av Hølonda kommune til Orkdal. Jens og Berit fikk 7 barn: 1. Alt Jensen Skauan, f ca. 1728, d 1817. Gift med enka Marit Eriksdatter på Mjølhus i 1765 og kom dit. 2. Even Jensen Skauan. 3. Ingeborg Jensdatter Skauan, f ca. 1734, d 1765. 4. Åsel Jensdatter Skauan, d 1768. 5. Marit Jensdatter Skauan, f ca. 1738. Gift med Ola Ellingsen Husbybakken. 6. Randi Jensdatter Skauan, f ca. 1740, levde ugift i 1782. 7. Dordi Jensdatter Skauan, f på Solstad 1742, død i legd 1833, ugift. | Rekstad Skauan, Jens Altsen (I1528)
|
| 2050 | Jens Andersen d.e. ble bare 2 år. Faddere var Ole Enmoen og Kari Hyndaas. | Voll, Jens Andersen d.e. (56672864)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.