Høve-flokken

Treff 2,001 til 2,050 av 4,973

#	Notater	Linket til
2001	Ivar Johnsen, f 1695, gift I 1721 med Mildrid Evensdatter Åmot, Nordgård, i Meldal og kom dit. Gift II med Berit Ingebrigtsdatter Eid, Nestuggu.	Jønland, Ivar Johnsen (10014885)
2002	Ivar Jørnsen var fra Oppstuggu Eid på Hølonda. Hans far var lensmann på Hølonda. Det var broren til Ivar, Mikkel Jørnsen, som tok over gården da faren døde i 1769. Ivar tok over som bruker på Nordigården Eggan da forrige bruker gikk i fra og satte seg ned på husmannsplassen Egghaugen. Ivar dreiv fra 1758 til han døde i 1771. Da giftet kona seg på nytt og de fortsatte drifta av gården til 1790. Da gav de fra seg til Ivars eldste sønn, Jørgen Ivarsen, og flyttet til kårbruket Egghåggån. Men Jørgen ble bare kort tid og flyttet til Vollan. Da ble det til at Ivars yngste sønn, Haldor Ivarsen, kjøpte igjen farsbruket. Han dreiv bruket til han døde i 1841. Ivar var gift i Skaun i 1759 med Anne Olsdatter Krokstad fra Nergård, f ca. 1730, d 1814, som var gift II med Arnt Andersen. Ivar og Anne fikk 7 barn 1. Jørgen Ivarsen Eggan, f 1760, d 1839. Gift med Kari Persdatter Rian. Han tok over gården, men dreiv bare kort tid før han flyttet til Vollan i Skaun. 2. Kari Ivarsdatter Eggan, f 1761, d 1799. Gift med Anders Ivarsen Bjørgan i Skaun. (Odds tipp-tipp-oldemor.) 3. Anne Ivarsdatter Eggan, f 1764, d 1848. Gift med John Larsen Melling. Bodde på Melan i Skaun. 4. Malena Ivarsdatter Eggan, f 1765, 20.08.1849. Gift med Tore Olsen Uvås i Skaun. 5. Ola Ivarsen Eggan, f 1767, d 1844. Gift med enke Siri Jensdatter Skaset i Skaun og kom dit. 6. Fredrik Ivarsen Eggan, f 1769, d 1842. Gift med Jodda Sjursdatter Rian. Se Hummellia på Hanberg. 7. Haldor Ivarsen Eggan, f 1771, d 1841. Var yngst av fire brødre, og det var han som kjøpte igjen farsbruket. Dreiv fra 1796–1841. Gift med Randi (Rennei) Arntsdatter Husby, Oppstu, fra Skaun, f 1779, d 1848.	Eid Eggan, Ivar Jørnsen (I342)
2003	Ivar Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad og bodde hjemme i 1723.	Syrstad, Ivar Klemmetsen (I842)
2004	Ivar Lødensen vokste opp på gården Mo i Skaun. Han ble gift i 1712 med Ingeborg Haldorsdatter (d 1766) fra Oppigård Mellingseter i Skaun. Ivar og Ingeborg dreiv gården Uvåsen i perioden 1712 til 1752. De tok over der da forrige driver, løytnant Søfren Steen, døde i 1711. Søfren kom fra Rekstad da han kjøpte gården i 1704 og var selveier de få årene han dreiv. Høsten 1711 var det skifte etter han, og da flytta familien ut. Det var fattigslig med folket på Uvåsen omkring 1700. Brukeren, Ingebrigt Eriksen måtte flytte fra gården i 1703 og løytnant Steen var også full av gjeld da han døde. Både familien til Ingebrigt og Steen-familen ble senere etterlyste for gjeld, men ingen visste sikkert hvor de hadde tatt vegen. Ivar fikk bygsel på gården og tok over i 1712. I 1717 fikk han kjøpe Uvåsen av Wibe og Heickmann som hadde kjøpt gården av løytnanten. Ivar Lødensen hadde det vanskelig den første tida, men sønnen Ingebrigt satt trygt. Da Gerhard Schøning reiste gjennom bygda 10. oktober 1773 ble tilfeldigvis Ivar gravlagt. Fra denne hendelsen har han skrevet: «en Liigsteen over en Lodin Biørnson, fød 1616, død 1710, altsaa 94 Aar gammel. Hans Søn Ivar Lodensøn blev her begraven, just samme Dag, da jeg reiste her forbi, den 10de Oktober 1773, 86 Aar gammel, saa at denne Faders og Søns Alder udgiør tilsammen 157 Aar, fra Faders fødsel til Sønnens Død.» Faren til Ivar, Løden Bjørnsen Mo, skal ha vært en stordriver som folk husket lenge etter han gikk bort. Sommeren 1710 ble det holdt skifte etter Løden – og enka og barna fikk 123 daler å dele. Det var mye etter en bygselmann. Gården Mo sammen med By regnes for å være de eldste gårdene på Jåren (området på vestsiden av Laugen). Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. Både den naturgitte, ubundne navneformen Mo, og de topografiske forholdene der, vitner om at gården er en av de aller eldste i bygda. Der finnes det som en kornbonde setter pris på: Solvendte åkrer på lett jord. Her er det vidsynt. En rygg demmer for vestaværet. Mos-bonden kunne være fangstmann óg: Det var fisk i Laugen, Mora og i vannene i marka. Matrikkelarbeidet fra 1723 har mest bare lovord å gi Mo: «I Soellien, Kornvis - - -. Denne gaard, som er god til rug og ager taaler paalæg.» Mo var sentrum i den tette bosettingen på Jåren. Ingen steder i bygda bodde folk så tett som innen en sirkel med radius 1 km fra Mo. Heller ingen sted har folket vært så stabile «grendafolk» som der. Innslaget av nytt kom helst fra nabobygda i Børsa – fra Myrin, Eggan, Beset og Rian – som også var en del av Jåren. Barn: 1. Randi Ivarsdatter, f ca. 1713, gift I med Ola Andersen Esp, II med Ingebrigt Nilsen Fossan. Se Oppstu Husby. 2. Løden Ivarsen, levde i 1745. 3. Haldor Ivarsen, gift I 1745 med Randi Persdatter Hongslo i Orkdalen og kom dit. II 1756 med Mali Olsdatter Klefstad fra Hølonda. 4. Anne Ivarsdatter, f ca. 1720, bodde hjemme, død ugift 1806. 5. Ingebrigt Ivarsen, f ca. 1724, d 1775. Tok over gården i 1753 og dreiv til 1783. Gift I i 1753 med Randi Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1724, d 1756. G. II 1757 med enke Gjertru Svensdatter Eidsmo, født på Jystad ca. 1731, d 1788, som først var gift med Haldor Andersen Eidsmo. 6. Marit Ivarsdatter, gift med John Olsen By, Nergard. Flytta ut. 7. Ola Ivarsen, f ca. 1727, gift med Berit Olsdatter Myrin. Se plassen Husbyegga. 8. Kari Ivarsdatter, f ca. 1731, bodde på Husby, død ugift 1789. Barn: Løden, f 1762 (far: Alt Jensen Mjølhus) - se plassen Husbygjerdet.	Mo Uvås, Ivar Lødensen (I1381)
2005	Ivar Olsen var gift med Guru Olsdatter Eggan. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnlaust ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket.	Rø Myrin, Ivar Olsen (79918840)
2006	Ivar Olsen var vanfør. Ved folketellingen 1801 bodde Ivar hjemme sammen mora og brødrene Ole og Erik. Broren Ole hadde tatt over plassen etter foreldrene, var gift og hadde ei datter på ett år. Ivar døde i legd i 1866.	Blåhammer, Ivar Olsen (51745489)
2007	Ivar Simensen vokste opp på gården Sør-Husby i Skaun. Hans forfedre hadde drevet gården gjennom flere generasjoner. Ivar kom til gården Bjørgan da han giftet seg med enka der i 1757. Da Ivar kom til Bjørgan hadde økonomien rettet seg. Det hadde tidligere vært trang økonomi, men Randis første ektemann, Anders Ellingsen, hadde arbeidet seg opp på den korte tida han satt med gården. Han tok over gården etter foreldrene i 1747, og døde allerede i 1756. Da han tok over skrev mora fra seg «arv og gjeld --- formedelst mine slette vilkaar nu udi min alderdom». Vi ser at fleire av barna hennes kom i husmannsstanden og andre døde som legdsfolk. Anders var tydeligvis en driftig kar og det fortsatte med Ivar da han giftet seg med enka. Ivar kjøpte gården høsten 1757 av presten i Melhus, Peder Lycke. Det var enka etter han, Synnøve Willmann, som solgte gården for 600 rdr. Ivar dreiv nok godt, for det beskrives at det var enestående velstand på gården. Da Ivar døde i 1785 delte sønnene Anders og Simen gården, men Simen ble gående ugift, og overlot drifta til Anders. Da Simen døde i 1805, tok Anders over gårdparten hans. Anders Arntsen Høve hadde fra 1793 en panteobligasjon i Bjørgan for 300 rdr., og under skiftet etter Ivars svigerdatter, Kari Ivarsdatter, i 1799 fikk enka Randi Høve utlagt 1 øre 4 marklag, som Bjørg-folket måtte løse inn igjen. I 1822 delte Anders Ivarsen gården med sønnen Ivar, og da ble delinga varig. Delinga av Bjørgan var halvering. Bjørgen er en av de aller eldste gårdene i bygda. Den behøver ikke være mye yngre enn nabogården Husby. Uttalen av gårdsnavnet er Bjø'rgan (palatal n), dativ: på Bjø'rgåm. Navnet sikter til grunnforholdene på og omkring den opprinnelige bostaden (bjørg, berg, berggrunn). Husene lå oppe på høyden, foran der husene på Øver-Bjørgan nå står (1976). Før Ner-Bjørg-husene ble flyttet, var stuene sammenbygde. Etter at halve Husbylykkja ble lagt til ene bruket på Bjørgan, ble husene på flyttet ned fra opphavstunet på Øver-Bjørgan omkring 1885 – og det var først etter dette at navnene Ner- og Øver-Bjørgan kom i bruk. Utmarksområdet mellom Bjørgan og Husby var kalt Heimrøstet, og dette var sameie. Da det ble delt, fikk også flere Husby-bruk sin part. I dette området lå iallefall en av Tyskhaug-plassene. Barn: 1. Ingeborg Ivarsdatter Bjørgan, f 1758. Gift i 1783 med Jens Estensen Tislaug i Melhus. 2. Anders Ivarsen Bjørgan, f 07.1760, d 14.12.1834. Han tok over gården Bjørgan etter foreldrene. (Odds tipp-tipp-oldefar.) 3. John Ivarsen Bjørgan, f 1763, d 1800. Ugift. Han hadde et barn: Guru Johnsdatter, født på Skauan i 1793. Mor var Berit Jensdatter, taus på Skauan. Datteren tjente i hele sin tid på Skauan, døde ugift i 1864. 4. Simen Ivarsen Bjørgan, f 1766. d 1805. Simen skulle ha halve gården, men døde ugift i 1805.	Bjørgan, Ivar Simensen Husby (I298)
2008	Iver Arntsen Aunegjerdet, f 17.02.1847, d 19.03.1850, bare 3 år gammel.	Aunegjerdet, Iver Arntsen (77802565)
2009	Iver Arntsen giftet seg 19.10.1727 i Støren kirke med Marit Nilsdatter, f ca. 1692, d 1756. Iver var ei tid omkring 1740 med å drive gården Hongrø sammen sin bror, Ole Arntsen.	Amdal, Iver Arntsen (1497632)
2010	Iver ble "sinnsyk". Det er uvisst når Iver døde, men han levde i 1785.	Moe, Iver Steffensen (87112229)
2011	Iver Dyrvoll ble født ca. 1618. Hvor han kom fra og hvem foreldrene var vites ikke. Jeg finner ingen opplysninger om at han var driver på gården Dyrvoll i Budalen, men han hadde en sønn som kom derfra. I følge Støren, gard- og grend I kom sønnen, Lars Iversen, fra Dyrvoll i Budalen som nygift ca. 1692 til gården Rønningen på Rognes. Der tok de over bygselen på gården.	Dyrvoll, Iver (I2900)
2012	Iver Endresen tok over gården Vollmoen i Meldal i 1694 etter foreldrene. Han var gift med Guru Sivertsdatter Lillebuan. De fikk 7 barn. 1. Anne, f 1690, gift med Erik Skubbholt i 1710. 2. Endre, f 1692. Overtok gården 3. Anders, f 1694. 4. Lars, f 1696. 5. Elli, f 1700, gift med Arnt Stolsmo i 1749. 6. Berit, f 1702. 7. Sjur, f 1705.	Vollmoen, Ivar Endresen (I336)
2013	Iver er født i Lillegraven (Graven lille), Sømna og døde som bruker i Myrmarken, Bindal. Han og Olava fikk 6 barn, alle døtre. 4 av døtrene emigrerte til USA. Kona Olava emigrerte også noen år etter (1892) at Iver var død. Opplysninger dåp? Nederst på høyre side? Iver Johan: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=181&uid=12587&urnread_imagesize=big&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B5R2435%25B2%2500%25B1%2581b%25C5J%25D6%2599V%2586%2516%2586%25D6%25B5%2500%25D2%25BA%250A%2523 Folketelling 1865 for Bindal prestegjeld: Iver og Olava er bosatt på Myrmarka i Vadsås og Solstad sogn i Bindalen prestegjeld. Iver er oppført som gårdmann og leilending. Ved folketellingen hadde de 4 hjemmeboende barn: Bergitte (10), Nikoline (8), Johanna (3) og Severine (2). Folketelling 1875 for Bindal prestegjeld: Iver og Olava er bosatt på Myrmarken, bnr 38: Avling: bygg 1/2, havre 1/2, potet 4 1/2 Husdyr: okse 1, ku 3, får 6, gjeter 2, svin 1 Bergitte var ikke lenger oppført som boende hjemme, men de 3 andre barna bodde fortsatt hjemme, Nikoline var oppført med 1 sau. I Bindal bygdebok, bind IV, står Iver Steffensen oppført som bruker i Myrmarka, gnr 98, i perioden 1879-1889. Men i følge folketellingene både i 1865 og 1875 bodde Iver og Olava der da. Sannsynligvis er det en trykkfeil og at Iver dreiv gården fra 1859 da den forrige brukeren, Ole Larsen, gav seg. I tillegg skrives det at det er endel usikkerhet om hvem som til enhver tid hadde bygsel på gården. Det er tydelig at noen brukere forlot gården, og andre kom, uten at det var skrevet tinglyst kontrakt med jordeieren.	Graven Myrmark, Iver Peder Johan Steffensen (I1582)
2014	Iver Estensen vokste opp i Borstu Grytdal, Rognes. Etter Iver ble voksen tjente han først på Mo og senere på Folstad. Så ble han kjent med ei tjenestejente, Gjertrud Arntsdatter, og de giftet seg 30. mars 1775 og slo seg ned som husmannsfolk på Aunegjerdet. Men bøndene på Aune hadde tenkt denne plassen skulle være et passende sted for den vanføre Marit Mensdatter (f 1778, d ugift 1829 på Aunegjerdet) i Sørgården Aune, for Iver hadde bare en sønn etter seg, Arnt, og han var ingen arbeidskar som kunne klare opp med en plass. I skiftet etter Mens Pedersen Aune (Marits far) i 1792 ble det bestemt at Marit skulle svare åtte riksort årlig for plassen og kåret til henne skulle falle bort. Men noen drivende husmann ble ikke Marit Mensdatter. Dermed tok datteren til Iver og Gjertrud, Berit, over da hun giftet seg med Ole Eliasen fra Granøyen like før slåttonna 1806. Berit fikk bygselen fornyet i 1836 etter at mannen Ole Eliasen døde i 1831. Da hadde Berit og Ole sittet som husmannsfolk der fra 1817 etter skattelisten å dømme.	Grytdal Aunegjerdet, Iver Estensen (I61)
2015	Iver Gundersen, f ca. 1687, d 1754 på Vevik Vestre Skolvold. Gift i 1723 med Karen Olsdatter, f ca. 1681, d 1761 på Vevik Vestre Skolvold.	Hoem, Iver Gundersen (70509846)
2016	Iver Halsteinsen, f 1738, d 1777 på Høyem Halten II. Se også Gaustad Østingen, Byneset. Iver ble gift i 1765 med Karen Jørgensdatter Engen, f 1733 på Engen, d 1802.	Høyem, Iver Halsteinsen (11005759)
2017	Iver Larsen vokste opp på Rønningen på Rognes. Faddere ved dåpen var Anders Storrø, Henrik Tilset og Marit Bones. Han kom til Borstu Grytdal da han giftet seg med jordtausa der. De tok over gården fra hennes far, Ole Johnsen Grytdal. Selv om de hadde tatt over gården var det Gunhilds far, Ole Johnsen, som stod ved roret enda i matrikkelframlegget 1723. Iver var bruker i 1738 da løytnant Ramshardt beskyldte ham for tiendesvik, og den gode Iver fant det best å legge til ei halv tønne korn og to ort i penger. Iver ble ingen gammel mann. Han døde i 1741 (gravlagt 30. mars), 47 år gammel.	Rønningen Grytdal, Iver Larsen (I2903)
2018	Iver Nielsen var sogneprest i Nørre Bork, Søndre-Jylland, Danmark, fra 1566–1613. Sannsynligvis sønn av Nils Villadsen. Han hadde 4 sønner som er kjent: Niels Iversen Borch (f ca. 1555, d 1631), Lauritz Iversen Borch, Jens Iversen Borch (f ca. 1560, d ca. 1628) og Peder Iversen Borch (f ca. 1563, d 1613). Jens var prest i Ringkøbing til han døde. Niels og Peder er begge direkte stamfedre til Trines morfar.	Borch, Iver Nielsen (4939313)
2019	Iver Olsen vokste opp i Nordstu Bones og tok over gården etter foreldrene. Gift 1730 med Kjersti Eriksdatter Bonesvoll, f 1707, d 1773.	Bones, Iver Olsen (I258)
2020	Iver Olufsen, f 1675, d 1750. Tok over etter faren og var neste eier av Berg Torgerstu og Brå Øvre, døde som kårmann på Berg Torgerstu. Gift med Marit Andersdatter By, f 1678, d 1743. De fikk 8 barn.	Berg, Iver Olufsen (37470033)
2021	Iver Pedersen ble født ca. 1628 i Fremstu Bones på Rognes. Hans far var Peder Iversen Bones, f 1600, d etter 1676. Hans biologiske mor er ukjent. Iver Pedersen var bonde i Fremstu på Bones. Han døde etter 1676 i Fremstu, vel 48 år gammel. Iver tok over Fremstu på Bones etter sin far i 1657. Da de krevde opp Kvegskatten det året skattet han for 19 storfe, 6 geiter og 14 småfe. Det var kvern på gården og det betalte Iver 6 skilling for i de tidene. I 1676 svarte han 5 1/2 mark smør og 11 merker mel i leding. Gården Bones nevnt i sagaene Bones er den eneste gården i Støren som nevnes i sagaene. I slutten av 900-tallet bodde Orm Lyrgja der og han hadde ei meget vakker kone. Hun het Gudrun og var fra Lund i Horg og folk kalte henne «Lundesola». Den kvinnekjære og mektige Håkon Jarl, som i praksis fungerte som norsk konge fra ca. 970 til 995, ville ha tak i henne. Han sendte trellene sine oppover til Bones for å hente henne. Men Orm Lyrgja sørget for god mat og rikelig med skjenk til trellene så han fikk områdd seg. Han fikk sammen folk så trellene måtte reise uten Gudrun. Trellene truet med at de skulle komme tilbake og tukte bonden på Bones. Men Orm Lyrgja «skar hærpil» og sendte ut, og Halldor på Skjerdingstad i Melhus fikk samlet bøndene der. Følgen var et opprør som kostet Håkon Jarl livet. Da Gerhard Schøning reiste innom Bones i 1773, sto det ennå to bautasteiner som etter tradisjonen skulle være reist over Orm Lyrgja og Lundesola. Den ene bautasteinen sto helt til 1899. Det ble funnet et økseblad på Bones i 1924 som skriver seg fra Merovingertid (Merovingertid er en arkeologisk betegnelse brukt i Norge for perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, det vil si perioden ca. 550–800). Dette funnet tyder på at gården var ryddet allerede på 600-tallet. Iver og kona fikk 4 barn (som er kjent): 1. Peder Iversen Bones, f 1656, d etter 1718. Lensmann og bonde, Fremstu på Bones. Tok over Fremstu Bones etter faren. Gift med Ragnhild Olsdatter Vinsnes, f 1656, d 1722. 2. Ole Iversen Bones, f 1661, d 1725. Bonde i Nordstu på Bones. 3. Gjertrud Iversdatter Bones, f 1665, d 1712. Kom til gården Kjellen i Singsås da hun giftet seg I med Ole Olsen Kjellen, f ca. 1654, som i slutten av 1680-årene fikk bygsel på hjemgården Kjellen i Singsås. Da Ole døde giftet hun seg II med Ivar Olsen Bones fra Sørstu Bones, f ca. 1672, d senest 1704. Da Ivar døde giftet hun seg III med Karl Olsen Tilset fra Støren, f ca. 1665, d 1725. 4. Svend Iversen Bones, f 1672, d 1741. Gift med Mali Olsdatter, f 1676, d 1744, fra Svendstu på Røttum. Mali tok over gården etter sin far og de var bondefolk der.	Bones, Iver Pedersen (I1115)
2022	Iver Roaldsen Teigen, f 1661, d ca. 1713. Ved skifte i 1713 til deling 124 dlr. 2 ort 6 skilling. Gift med Anne Olsdatter. Iver tok over Teigen etter foreldrene.	Teigen, Iver Roaldsen (30681114)
2023	Iver tok over Øver Hongset da han giftet seg med dattera her, Marit i 1797. Faren til Marit døde året før. Iver var fra Dalen i Sømna. Marit og Iver overtok etter svært driftige folk, og de klarte tydeligvis ikke å holde helt tritt med sine forgjengere. Årsakene kan være flere. Blant annet var Iver plaget av sykdom. I tillegg fikk bruket mindre jord ettersom alle tre bruka på Øver-Hongset en eller annen gang mellom 1796 og 1802 be gjort like store, men dette hadde neppe noen avgjørende betydning. Vinteren 1824 døde Iver mens han var på fiske i Lofoten. Skiftet som ble holdt etter ham seinhøsten samme år, viste at velstanden på bruket var langt mindre enn på 1700-tallet. Etter farens bortgang ble det eldstegutten Bård som overtok.	Forbergskog Tomaslia Hongset, Iver Andersen (I2542)
2024	Iver var bonde i Amdal på Støren fra omkring 1650 til han døde ca, 1680 i Amdal, ca. 55 år gammel. Brukeren i Amdal før Iver var en John Johnsen som tok over gården omkring 1617. I 1629 betalte han kvegskatt for 5 kyr og 2 kviger og to år senere 3 skjepper korn i tiende. Siste vi hører om John var i 1646, da ble han bøtelagt med 1 daler fordi han nektet å utføre skyss. Det er ikke funnet noe slektskap til denne John, men omkring 1650 var han borte fra gården og da hadde min ane Iver tatt over. I kvegskatten 1657 hadde Iver 19 naut, 9 geiter og 8 sauer – og en dreng gående på gården. Våren 1676 var Iver med som lagrettesmann på Mo. Gårdsnavnet skal etter Oluf Ryghs mening stamme fra at det vokste alm i liene så det opprinnelig var Almdalr. Både alm og hassel trivdes i bakkene ned mot Hauka og der finnes det ennå hasselbusker. Iver ga over gården til datteren Marit Iversdatter og svigersønnen Arnt Jensen Vold. Hvem kona til Iver var er ikke kjent. Iver og kona hadde en datter (som er kjent) Marit Iversdatter Amdal, f 1654, d 1720. Tok over gården etter sin far. Gift med Arnt Jensen. (Margits 4 x tippoldemor.)	Amdal, Iver (I3027)
2025	Iver vokste opp i Fremstu' Bones på Støren. Tok over gården etter foreldrene like etter Armfeldtsoldatene hadde robbet gården. De fikk 6 barn.	Bones, Iver Pedersen (I1798)
2026	Iver vokste opp på gården Storrøsæter i Budal. Iver var 33 år da han tok over gården etter foreldrene i 1738 og var eier og driver fra 1738–ca. 1769. Samme sommeren giftet han seg med sin første kone 24 år gamle Gjertrud Evensdatter (f 1714, d 1739). De ble gift i Støren kirke 25. juni 1738 og i april året etter ventet de sitt første barn. Men både barnet og Gjertrud døde pga komplikasjoner ved fødselen. Hun døde i barselseng og ble gravlagt 03.05.1739 som «Iver Storisvolds quinde 25 aar». Iver var ikke enkemann lenge før ny kone kom til gårds. Han giftet seg andre gang 20. juli 1740 i Støren kirke med Ingeborg Zakariasdatter Haugen, 33 år. Hun hadde en 5 år gammel sønn, John Pedersen (f 1735, d 1786), som også ble med på flyttelasset. Foreldrene til Iver er opphavet til ei slekt som lenge rådde på Storrøsæter. I følge Budalsboka (s 461) var faren til Iver, Peder Iversen, født på gården Bones i Støren. Mora er ikke navngitt og jeg har ingen informasjon om henne. Jeg finner mange med navnene Peder og Iver på Bones, men ikke «vår» Peder. Navnet (Iversen) tilsier at det er sannsynlig at han var en av sønnene til Iver Pedersen (f ca. 1628), bonde på Bones Fremstu. I Støren-boka (bind 2, s 110) er det kun nevnt to sønner av Iver, men det er ikke usannsynlig at han hadde flere barn. Det er heller ikke mulig å finne opplysninger om dette i kirkebøkene. Det finnes ikke tilgjengelige kirkebøker for Støren før 1690. Iver var 13 år da foreldrene fikk et ublidt besøk av en fiendetropp fra Armfeldts hær mot juletider 1718. Peder Iversen er nevnt som forarmet etter robberiet og fritatt for den «Påbudne Krigsskatt» i 1720. Fogderiets Matrikkel 1723 har denne vurderingen av Storrøsæter: «Er en ringe huusmandsplatz som for fôrets og Qvægs opfostring bruges. Skaug til huusfornødenhed. Sætter i hiemrøst og maadelig boemarch. Saaer intet». Men når det også skattes 6 sk. for en «flom qværn» tyder det på at kornet lykkes i gode år. Her som ellers i gård og grend var det en redusert buskap på denne tid, om det skyldtes krig eller mislige åringer. Det er 3 storfe, 1 ungsnaut og 7 sauer. Det er da en avfelling på 2 marklag. Iver var en av de første bøndene som ble selveier i Budalen Iver må ha vært en driftig mann som drev gården godt. Et tegn på at han var velstående, er at han i 1738 ble selveier. Da kjøpte han Storrøsæter-gården for 50 riksdaler av den mektige rådmannen Hans Hornemann. På den tiden var de fleste andre bøndene i bygda fortsatt leilendinger, så Iver var en av de første som ble selveier i Budalen. Iver hadde en sterk posisjon i bygda og var en av de gjeve skattebøndene i Budalen som i 1752 skrev under den «Memorial» til Kongen, som førte til at det ble reist kirke på Enodden i Budalen. Det var skifte etter «danemand» Iver Pedersen på vårparten i 1772. Betegnelsen danemann viser til en hedersbetegnelse brukt om velstående og respekterte bønder som hadde høy sosial status i bygda, ofte med innflytelse i lokalsamfunnet og god økonomi. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med «bufe» og løsøre var boets midler hele 238 dlr. Så her tyder det på velstand. Ingeborg og Iver fikk 3 barn (de hadde også 2 udøpte barn som døde): 1. Peder Iversen Storrøsseter, f 1741, d 1778. Tok over gården Storrøsæter etter foreldrene da de ga den fra seg i 1769. 2. Ingrid Iversdatter Storrøsseter, f 1745, d 1814. Gift 1775 med Sivert Hansen Kjelden (f 1735, d 1777) fra Bogen, Singsås. 3. Gjertrud Iversdatter Storrøsseter, f 1751, d 1773. Døde bare 22 år gammel.	Storrøsvold, Iver Pedersen (I1191)
2027	Jack og Mergery fikk 7 barn. 18 barnebarn og 9 oldebarn.	Hostland, Jack Edwin (43468056)
2028	Jacob Nilsen var rittmester, bonde og en kjent dansk krigshelt. Jacob var i polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen. Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne p Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kan hende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste".	Danefær, Jacob Nilsen (62192630)
2029	Jakob arvet 3/8 av bruket i skiftet etter faren og broren, og han fikk skjøte av mora 5/8 for 50 spdr. I 1865 ble det foretatt ei skyldsetting på Seter og Angen. Bruket til Jakob fikk løpenr 1a og skyldverdi 18 5/6 mkl. etter gammelt verdimål. Buskapen i 1875: 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin. Utsæd var 1/2 td bygg, 3 td havre og 5 td potet. Jakob delte i 1879 bruket mellom sønnen Lars Jakobsen (f 1846, d 1909) og svigersønnen Fredrik Henriksen (f 1845, d 1923). Lars sin part var Husvika, og Fredrik sin part var Balan (Barland).	Sæter, Jakob Kornelius Larsen (6596977)
2030	Jakob ble gift med Guri Ingebrigtsdatter, født 1699 på Malum i Singsås. Disse var nyryddere på Stornesset (Nordgården) i Singsås.	Voll, Jakob Jensen (27612602)
2031	Jakob Jakobsen vokste opp i Langfjæran (Sliperplassen) i Mosvika. Foreldrene var leilendinger under gården Sliper. Jakob og familien bodde i Langfjæran da han ble konfirmert i Mosvik kirke 19.11.1818. Han fikk karakteren G i både "Kundskab og Opførsel". Jakobs foreldre overlot først plassen til Jakobs bror, Peder, i 1824. Men det ble så Peder flyttet med familien til Frosta i 1833 og da tok Jakob over og dreiv til 1848. I 1827 fikk Jacob en sønn, Elias Jakobsen, med Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. Jakob Jakobsen giftet seg i 1832 med Ellen Jonetta Olsdatter født på Duklett, g.nr. 38 (om denne familien se bruk nr. 3). Ellen Jonetta var søster til Golla og Ingeborg Marta, og ble slik den tredje datter på Duklett som ble gift med en av sønnene på Langfjæra. Jakobs bror, Peder, var gift med begge søstrene. Først med Golla, men da hun døde i barselseng i 1827 "...med Tvillinger uden Forløsning", giftet han seg II med Ingeborg Marta. Jakob og Ellen var brukere på Langfjæra og overtok senere Sliper før de reiste til Leksvik. Men de bodde også i Saltvik Østre (g.nr. 7, b.nr. 1) en kort periode omkring 1840, i den tiden Langaunbrødrene Jakob og Lars eide gården. Jakob og Ellen flyttet deretter tilbake til Langfjæran. Mens de bodde i Saltvik er det trolig at de hadde forhandlinger i gang om å bli brukere på gården. Mora til Jakob kom fra Saltvikhavn så det kunne være noe av bakgrunnen. Jakobs søster, Jørgina, var gift II med Nils Jakobsen Sliper, de var bønder på gården Sliper (g.nr. 2, b.nr. 1) i Mosvika fra 1843 til 1848. Nils overtok Sliper etter sin far for 1150 spesiedaler. Den 23.10.1846 delte Nils gården i to like store deler og den andre halvparten skjøtet han over til sin svoger Jakob Jakobsen. Kjøpesummen var 800 spesiedaler, landskyld 2 dlr 2 ort 1 sk. I 1851 solgte Jakob sin halvpart til Nils sin bror, Anders Jakobsen, nå med landskyld 2 dlr og 67 sk for 1000 spesiedaler. Anders ble da eier av hele gården. Jakob og familien flyttet fra Sliper til Leksvik i 1851 hvor de overtok en av Almåsgårdene (g.nr. 85/285 b.nr. 1). De hadde da drevet halve gården Sliper fra 1846–1851. Da deres sønn ungkar Ole Jakobsen (f 1833) giftet seg 03.11.1859 i Leksvik kirke med pike Berit Maria Olsdatter Moholdt (f 1835) bodde de på Almås i Leksvika. Ved folketellingen i 1865 bodde Jakob på gården Almås i Leksvika. Han er feilaktig oppført som Peder Jakobsen. Jakob var enkemann, føderådsmann, 63 år, og han hadde overlatt gården Almås til sønnen Ole Jakobsen. I tillegg til Jakob bodde sønnen Ole på gården med kone og tre barn: Ole Jakob 6 år, Edvard 5 år og Maren Ludvikke 1 år. Også Jakobs sønn Johan Bernt bodde der, han var 30 år ugift og "Storbaadfragter". I tillegg bodde det 1 tjenestekar, 1 gjetergutt, 3 tjenestepiker og 1 fosterbarn på 13 år fra Trondheim. ___ Fra FamilySearch: From 1692 to 1816 the sub-parishes were all listed under Ytterøy main parish. Books 1 and 2, are the years 1692–1755 for the Ytterøy and Mosvik Sogn. Book 3 for the years 1756–1816 resume Ytterøy and Mosvik with Verran being annexed in 1766 (pg 55a, 1/2 down). In 1792 (beginning page 121b, col 2) thru 1814 the sub parishes are listed as: Ejdt (Ytterøy), Wennie (Mosvik), Westvig (Verran). The years 1814-1815 which are located in the supplement Mosvik replaces Wennie and in 1816 they are listed as Ytterøy, Mosvik, Verran. GEOGRAPHIC NOTE: Ytterøy clerical district or prestegjeld consists of 3 parishes (sogn): 1) Ytteroy main (hovedsogn), 2) Mosvik annex, 3) Verran annex. The main church is located at Ejdt, Ytterøy. Ytterøy (Norwegian) and Ytterøen (Danish) is the same place. Mosvik and Mosviken (Norwegian) Mosvig and Mosvigen (Danish) are all the same place. Nord Trondelag county was Nordre Trondhjem before 1920.	Langfjæra Almås, Jakob Jakobsen (I2165)
2032	Jakob Johnsen Forset, f 1649, d 1733. Gift I med enke Gjertrud Andersdatter Grenstad og II med enke på Ølset. Hjemme på Forset i 1711. Ingen barn.	Forset, Jakob Johnsen (82232880)
2033	Jakob kom til Taskeby som dreng og i 1751 ble han gift med Abel Kristine Simonsdatter, antagelig datter av Simon Iversen Nikkeby. Også Abel tjente på gården og de ble boende der. Det går også fram av kirkeboken da deres sønn Peder Andreas ble døpt i 1755: "foreldrene bor på Taskeby". De fikk 8 barn: 1. Malena Jakobsdatter, f 10.1752. 2. Peder Andreas Jakobsen Bugge, f 1755. 3. Tyge Jakobsen, f 09.1757. 4. Maren Jakobsdatter, f 1759. 5. Jakob Jakobsen Bugge, f 1764. 6. Karen Marie Jakobsdatter, f 1766. 7. Abel Kristine Jakobsdatter, f 1769, begravet 11.05.1817. 8. Simon Jakobsen, f 1772, d 17.08.1824.	Borch, Jakob Tygesen (I3198)
2034	Jakob Svendsen var bruker på Storbudal Nordstu fra før 1664 til ca. 1710. I folketellingen 1701 var det Jakobs yngre bror, Lars Svendsen, som var bruker i Storbudal. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Fra de to Svendsønner (Jakob og Lars) er det mer greit å følge slektene på Storbudal. Sagbruksprivilegier var enerett til å skjære tømmer til eksport. Ved kongelig reskript av 6. oktober 1688 ble sagbruksprivilegier gitt til 664 sager sønnafjells i Norge. Hver sag ble tildelt et årskvantum bord, derfor kalt kvantumsager. Alle andre sager skulle nedlegges eller kun sage tømmer til bygdas behov (bygdesager).	Storbudal, Jakob Svendsen (I1223)
2035	Jakob vokste opp i Akkarfjord og var 4 år ved folketellingen i 1801. Han giftet seg 07.07.1822 i Skjervøy kirke med Abel Kirstine Mathisdatter. Han var gårdmann i Akkarfjord.	Borch, Jakob Simonsen (49482772)
2036	Jakob vokste opp i Store Tomaslia i Sømna. Han var sykelig og fikk diagnosen spedalsk. Han ble gift 1756 med Anne Johnsdatter, f 1732, d 1785. Hun var datter av John Andersen og Elen Jensdatter Akselberg, Velfjorden. Sønnen Kristen Jakobsen omkom i den tragiske Gimsen-ulykken i 1783, da han og kona var på vei til kirke for å døpe datteren. Båten kollseglet og alle 10 i følge omkom. De fikk 8 barn.	Tomaslia Skåren, Jakob Kristensen (52900517)
2037	Jakob, f 1658. Han nevnes som sønn av Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Se Nordstu Midttømme. Trolig hans barn: Eli, f 1682, d 1691.	Sørtømme, Jakob Johannesen (42222840)
2038	Jakob, f 1811, konfirmert 1825, druknet 05.10.1830 ved Byneset.	Ølsholmskjæret, Jakob Benjaminsen (2676708)
2039	Jan Johnsen Meland vokste opp i Trondheim og i 1900 jobbet han som lettmatros på D7S Atlanta. Han var gift med Ovedie (Eline), f 24.03.1885. De fikk 5 sønner og 1 datter. Sønnen John er far til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen.	Meland, Jan Johnsen (77584946)
2040	Jeg har DNA-treff med hennes barnebarn Kristin Sæther Danielsen.	Aune, Borghild Kristine (90108262)
2041	Jeg har funnet info om Guri da hun fødte sønnen Anders i 1716, hun står da som Guri Nilsdatter Berg. Jeg har ingen sikker informasjon om hvor Guri Nilsen vokste opp, men sannsynligvis var hun fra gården Berg på Byneset.	Berg, Guri Nilsdatter (I2465)
2042	Jeg har ikke andre opplysninger om David enn at han hadde et barn med Gunhild Pedersdatter, Brynhild (Brøneld) Davidsdatter f 1768.	David (39164387)
2043	Jeg har ikke flere opplysninger om Arnt.	Almlihåmmår, Arnt Larsen (82679180)
2044	Jeg har ikke flere opplysninger om Halstein.	Høyem, Halstein Halsteinsen (56834714)
2045	Jeg har ikke funnet annen informasjon om Hans enn at han i følge Melhus-boka er far til i allefall 4 døtre. Det nevnes en Hans Einarsen, f ca. 1652 på Storhaugen på Skjærdingstad i Melhus (Melhusboka del 2, s 549 og 554). Han var sønn av Einar, f ca. 1610 som svarte koppskatten 1645 for seg, kona, Mari, Brønhild og Mette. Han var driver av gården fra ca. 1635–1667. Det var Hans sin eldste bror som tok over etter faren. Hans nevnes at han var hjemme i 1664 og var husmann (kårmann?) der i 1701. Hans Einarsen nevnes også som husmann under bruket i 1701 og ved skoskatten i 1711. Plassen lå ved grensa mellom Skjerdingstad, Øya og Ner-Kvål, så i forhold til hvor døtrene ble boende kan det stemme. Men kankje kan det finnes noe i skifteprotokoller?	_____, Hans (I1848)
2046	Jeg har ikke funnet annen informasjon om mr. Hall enn at han var gift med Laverne. Kona Laverne stod oppført som enke i folketellingen 1950, så Mr. Hall må ha dødd før det og etter 1948. Dette fordi de fikk datteren Mary i mai 1949.	Hall, Mr. (40135314)
2047	Jeg har ikke funnet annen informasjon om Trond enn at han hadde ei datter som het Kari.	Estenstad, Trond (I1131)
2048	Jeg har ikke funnet hvor Ragnhild kom fra. Hun giftet seg i 1731 med Anders Andersen og de var plassfolk på Ølsholmslykkja i Buvika fra før 1735. De fikk 7 barn. Hun døde på Lereggen, kanskje bodde hun hos sønnen Anders da?	_____, Ragnhild Arntsdatter (I865)
2049	Jeg har ikke funnet informasjon om hennes foreldre. Men hun er omtalt som Guri Eriksdatter Stene i Bynesboka, bind 1, s 348. Altså het faren Erik. Under gården Stene finner jeg en som kan være hennes far på s 430. Erik Larsen Stene, f ca. 1640, er nevnt som leilending på Stene Nistu i 1701. Han har en datter som het Guri, f 1704, men det er ikke nevnt noen Guri, f ca. 1690, så jeg finner ingen bekreftelse på at hun er denne Eriks datter. En annen mulighet er at Guri var i tjeneste på Stene da hun og Halstein trolovet seg 01.12.1712. Det var vanlig å ta tjeneste på en gård og at de ble benevnt med gårdens navn i kirkeboka.	Stene, Guri Eriksdatter (36205013)
2050	Jeg har ikke funnet noen opplysninger om John annet enn at han er far til Kari Johnsdatter.	_____, John (26412325)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater