Høve-flokken
Notater
Treff 2,001 til 2,050 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2001 | Iver var bonde i Amdal på Støren fra omkring 1650 til han døde ca, 1680 i Amdal, ca. 55 år gammel. Brukeren i Amdal før Iver var en John Johnsen som tok over gården omkring 1617. I 1629 betalte han kvegskatt for 5 kyr og 2 kviger og to år senere 3 skjepper korn i tiende. Siste vi hører om John var i 1646, da ble han bøtelagt med 1 daler fordi han nektet å utføre skyss. Det er ikke funnet noe slektskap til denne John, men omkring 1650 var han borte fra gården og da hadde min ane Iver tatt over. I kvegskatten 1657 hadde Iver 19 naut, 9 geiter og 8 sauer – og en dreng gående på gården. Våren 1676 var Iver med som lagrettesmann på Mo. Gårdsnavnet skal etter Oluf Ryghs mening stamme fra at det vokste alm i liene så det opprinnelig var Almdalr. Både alm og hassel trivdes i bakkene ned mot Hauka og der finnes det ennå hasselbusker. Iver ga over gården til datteren Marit Iversdatter og svigersønnen Arnt Jensen Vold. Hvem kona til Iver var er ikke kjent. Iver og kona hadde en datter (som er kjent) Marit Iversdatter Amdal, f 1654, d 1720. Tok over gården etter sin far. Gift med Arnt Jensen. (Margits 4 x tippoldemor.) | Amdal, Iver (I3027)
|
| 2002 | Iver vokste opp i Fremstu' Bones på Støren. Tok over gården etter foreldrene like etter Armfeldtsoldatene hadde robbet gården. De fikk 6 barn. | Bones, Iver Pedersen (I1798)
|
| 2003 | Iver vokste opp på gården Storrøsæter i Budal. Iver var 33 år da han tok over gården etter foreldrene i 1738 og var eier og driver fra 1738–ca. 1769. Samme sommeren giftet han seg med sin første kone 24 år gamle Gjertrud Evensdatter (f 1714, d 1739). De ble gift i Støren kirke 25. juni 1738 og i april året etter ventet de sitt første barn. Men både barnet og Gjertrud døde pga komplikasjoner ved fødselen. Hun døde i barselseng og ble gravlagt 03.05.1739 som «Iver Storisvolds quinde 25 aar». Iver var ikke enkemann lenge før ny kone kom til gårds. Han giftet seg andre gang 20. juli 1740 i Støren kirke med Ingeborg Zakariasdatter Haugen, 33 år. Hun hadde en 5 år gammel sønn, John Pedersen (f 1735, d 1786), som også ble med på flyttelasset. Foreldrene til Iver er opphavet til ei slekt som lenge rådde på Storrøsæter. I følge Budalsboka (s 461) var faren til Iver, Peder Iversen, født på gården Bones i Støren. Mora er ikke navngitt og jeg har ingen informasjon om henne. Jeg finner mange med navnene Peder og Iver på Bones, men ikke «vår» Peder. Navnet (Iversen) tilsier at det er sannsynlig at han var en av sønnene til Iver Pedersen (f ca. 1628), bonde på Bones Fremstu. I Støren-boka (bind 2, s 110) er det kun nevnt to sønner av Iver, men det er ikke usannsynlig at han hadde flere barn. Det er heller ikke mulig å finne opplysninger om dette i kirkebøkene. Det finnes ikke tilgjengelige kirkebøker for Støren før 1690. Iver var 13 år da foreldrene fikk et ublidt besøk av en fiendetropp fra Armfeldts hær mot juletider 1718. Peder Iversen er nevnt som forarmet etter robberiet og fritatt for den «Påbudne Krigsskatt» i 1720. Fogderiets Matrikkel 1723 har denne vurderingen av Storrøsæter: «Er en ringe huusmandsplatz som for fôrets og Qvægs opfostring bruges. Skaug til huusfornødenhed. Sætter i hiemrøst og maadelig boemarch. Saaer intet». Men når det også skattes 6 sk. for en «flom qværn» tyder det på at kornet lykkes i gode år. Her som ellers i gård og grend var det en redusert buskap på denne tid, om det skyldtes krig eller mislige åringer. Det er 3 storfe, 1 ungsnaut og 7 sauer. Det er da en avfelling på 2 marklag. Iver var en av de første bøndene som ble selveier i Budalen Iver må ha vært en driftig mann som drev gården godt. Et tegn på at han var velstående, er at han i 1738 ble selveier. Da kjøpte han Storrøsæter-gården for 50 riksdaler av den mektige rådmannen Hans Hornemann. På den tiden var de fleste andre bøndene i bygda fortsatt leilendinger, så Iver var en av de første som ble selveier i Budalen. Iver hadde en sterk posisjon i bygda og var en av de gjeve skattebøndene i Budalen som i 1752 skrev under den «Memorial» til Kongen, som førte til at det ble reist kirke på Enodden i Budalen. Det var skifte etter «danemand» Iver Pedersen på vårparten i 1772. Betegnelsen danemann viser til en hedersbetegnelse brukt om velstående og respekterte bønder som hadde høy sosial status i bygda, ofte med innflytelse i lokalsamfunnet og god økonomi. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med «bufe» og løsøre var boets midler hele 238 dlr. Så her tyder det på velstand. Ingeborg og Iver fikk 3 barn (de hadde også 2 udøpte barn som døde): 1. Peder Iversen Storrøsseter, f 1741, d 1778. Tok over gården Storrøsæter etter foreldrene da de ga den fra seg i 1769. 2. Ingrid Iversdatter Storrøsseter, f 1745, d 1814. Gift 1775 med Sivert Hansen Kjelden (f 1735, d 1777) fra Bogen, Singsås. 3. Gjertrud Iversdatter Storrøsseter, f 1751, d 1773. Døde bare 22 år gammel. | Storrøsvold, Iver Pedersen (I1191)
|
| 2004 | Jack og Mergery fikk 7 barn. 18 barnebarn og 9 oldebarn. | Hostland, Jack Edwin (43468056)
|
| 2005 | Jacob Nilsen var rittmester, bonde og en kjent dansk krigshelt. Jacob var i polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen. Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne p Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kan hende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste". | Danefær, Jacob Nilsen (62192630)
|
| 2006 | Jakob arvet 3/8 av bruket i skiftet etter faren og broren, og han fikk skjøte av mora 5/8 for 50 spdr. I 1865 ble det foretatt ei skyldsetting på Seter og Angen. Bruket til Jakob fikk løpenr 1a og skyldverdi 18 5/6 mkl. etter gammelt verdimål. Buskapen i 1875: 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin. Utsæd var 1/2 td bygg, 3 td havre og 5 td potet. Jakob delte i 1879 bruket mellom sønnen Lars Jakobsen (f 1846, d 1909) og svigersønnen Fredrik Henriksen (f 1845, d 1923). Lars sin part var Husvika, og Fredrik sin part var Balan (Barland). | Sæter, Jakob Kornelius Larsen (6596977)
|
| 2007 | Jakob ble gift med Guri Ingebrigtsdatter, født 1699 på Malum i Singsås. Disse var nyryddere på Stornesset (Nordgården) i Singsås. | Voll, Jakob Jensen (27612602)
|
| 2008 | Jakob Jakobsen vokste opp i Langfjæran (Sliperplassen) i Mosvika. Foreldrene var leilendinger under gården Sliper. Jakob og familien bodde i Langfjæran da han ble konfirmert i Mosvik kirke 19.11.1818. Han fikk karakteren G i både "Kundskab og Opførsel". Jakobs foreldre overlot først plassen til Jakobs bror, Peder, i 1824. Men det ble så Peder flyttet med familien til Frosta i 1833 og da tok Jakob over og dreiv til 1848. I 1827 fikk Jacob en sønn, Elias Jakobsen, med Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. Jakob Jakobsen giftet seg i 1832 med Ellen Jonetta Olsdatter født på Duklett, g.nr. 38 (om denne familien se bruk nr. 3). Ellen Jonetta var søster til Golla og Ingeborg Marta, og ble slik den tredje datter på Duklett som ble gift med en av sønnene på Langfjæra. Jakobs bror, Peder, var gift med begge søstrene. Først med Golla, men da hun døde i barselseng i 1827 "...med Tvillinger uden Forløsning", giftet han seg II med Ingeborg Marta. Jakob og Ellen var brukere på Langfjæra og overtok senere Sliper før de reiste til Leksvik. Men de bodde også i Saltvik Østre (g.nr. 7, b.nr. 1) en kort periode omkring 1840, i den tiden Langaunbrødrene Jakob og Lars eide gården. Jakob og Ellen flyttet deretter tilbake til Langfjæran. Mens de bodde i Saltvik er det trolig at de hadde forhandlinger i gang om å bli brukere på gården. Mora til Jakob kom fra Saltvikhavn så det kunne være noe av bakgrunnen. Jakobs søster, Jørgina, var gift II med Nils Jakobsen Sliper, de var bønder på gården Sliper (g.nr. 2, b.nr. 1) i Mosvika fra 1843 til 1848. Nils overtok Sliper etter sin far for 1150 spesiedaler. Den 23.10.1846 delte Nils gården i to like store deler og den andre halvparten skjøtet han over til sin svoger Jakob Jakobsen. Kjøpesummen var 800 spesiedaler, landskyld 2 dlr 2 ort 1 sk. I 1851 solgte Jakob sin halvpart til Nils sin bror, Anders Jakobsen, nå med landskyld 2 dlr og 67 sk for 1000 spesiedaler. Anders ble da eier av hele gården. Jakob og familien flyttet fra Sliper til Leksvik i 1851 hvor de overtok en av Almåsgårdene (g.nr. 85/285 b.nr. 1). De hadde da drevet halve gården Sliper fra 1846–1851. Da deres sønn ungkar Ole Jakobsen (f 1833) giftet seg 03.11.1859 i Leksvik kirke med pike Berit Maria Olsdatter Moholdt (f 1835) bodde de på Almås i Leksvika. Ved folketellingen i 1865 bodde Jakob på gården Almås i Leksvika. Han er feilaktig oppført som Peder Jakobsen. Jakob var enkemann, føderådsmann, 63 år, og han hadde overlatt gården Almås til sønnen Ole Jakobsen. I tillegg til Jakob bodde sønnen Ole på gården med kone og tre barn: Ole Jakob 6 år, Edvard 5 år og Maren Ludvikke 1 år. Også Jakobs sønn Johan Bernt bodde der, han var 30 år ugift og "Storbaadfragter". I tillegg bodde det 1 tjenestekar, 1 gjetergutt, 3 tjenestepiker og 1 fosterbarn på 13 år fra Trondheim. ___ Fra FamilySearch: From 1692 to 1816 the sub-parishes were all listed under Ytterøy main parish. Books 1 and 2, are the years 1692–1755 for the Ytterøy and Mosvik Sogn. Book 3 for the years 1756–1816 resume Ytterøy and Mosvik with Verran being annexed in 1766 (pg 55a, 1/2 down). In 1792 (beginning page 121b, col 2) thru 1814 the sub parishes are listed as: Ejdt (Ytterøy), Wennie (Mosvik), Westvig (Verran). The years 1814-1815 which are located in the supplement Mosvik replaces Wennie and in 1816 they are listed as Ytterøy, Mosvik, Verran. GEOGRAPHIC NOTE: Ytterøy clerical district or prestegjeld consists of 3 parishes (sogn): 1) Ytteroy main (hovedsogn), 2) Mosvik annex, 3) Verran annex. The main church is located at Ejdt, Ytterøy. Ytterøy (Norwegian) and Ytterøen (Danish) is the same place. Mosvik and Mosviken (Norwegian) Mosvig and Mosvigen (Danish) are all the same place. Nord Trondelag county was Nordre Trondhjem before 1920. | Langfjæra Almås, Jakob Jakobsen (I2165)
|
| 2009 | Jakob Johnsen Forset, f 1649, d 1733. Gift I med enke Gjertrud Andersdatter Grenstad og II med enke på Ølset. Hjemme på Forset i 1711. Ingen barn. | Forset, Jakob Johnsen (82232880)
|
| 2010 | Jakob kom til Taskeby som dreng og i 1751 ble han gift med Abel Kristine Simonsdatter, antagelig datter av Simon Iversen Nikkeby. Også Abel tjente på gården og de ble boende der. Det går også fram av kirkeboken da deres sønn Peder Andreas ble døpt i 1755: "foreldrene bor på Taskeby". De fikk 8 barn: 1. Malena Jakobsdatter, f 10.1752. 2. Peder Andreas Jakobsen Bugge, f 1755. 3. Tyge Jakobsen, f 09.1757. 4. Maren Jakobsdatter, f 1759. 5. Jakob Jakobsen Bugge, f 1764. 6. Karen Marie Jakobsdatter, f 1766. 7. Abel Kristine Jakobsdatter, f 1769, begravet 11.05.1817. 8. Simon Jakobsen, f 1772, d 17.08.1824. | Borch, Jakob Tygesen (I3198)
|
| 2011 | Jakob Svendsen var bruker på Storbudal Nordstu fra før 1664 til ca. 1710. I folketellingen 1701 var det Jakobs yngre bror, Lars Svendsen, som var bruker i Storbudal. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Fra de to Svendsønner (Jakob og Lars) er det mer greit å følge slektene på Storbudal. | Storbudal, Jakob Svendsen (I1223)
|
| 2012 | Jakob vokste opp i Akkarfjord og var 4 år ved folketellingen i 1801. Han giftet seg 07.07.1822 i Skjervøy kirke med Abel Kirstine Mathisdatter. Han var gårdmann i Akkarfjord. | Borch, Jakob Simonsen (49482772)
|
| 2013 | Jakob vokste opp i Store Tomaslia i Sømna. Han var sykelig og fikk diagnosen spedalsk. Han ble gift 1756 med Anne Johnsdatter, f 1732, d 1785. Hun var datter av John Andersen og Elen Jensdatter Akselberg, Velfjorden. Sønnen Kristen Jakobsen omkom i den tragiske Gimsen-ulykken i 1783, da han og kona var på vei til kirke for å døpe datteren. Båten kollseglet og alle 10 i følge omkom. De fikk 8 barn. | Tomaslia Skåren, Jakob Kristensen (52900517)
|
| 2014 | Jakob, f 1658. Han nevnes som sønn av Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Se Nordstu Midttømme. Trolig hans barn: Eli, f 1682, d 1691. | Sørtømme, Jakob Johannesen (42222840)
|
| 2015 | Jakob, f 1811, konfirmert 1825, druknet 05.10.1830 ved Byneset. | Ølsholmskjæret, Jakob Benjaminsen (2676708)
|
| 2016 | Jan Johnsen Meland vokste opp i Trondheim og i 1900 jobbet han som lettmatros på D7S Atlanta. Han var gift med Ovedie (Eline), f 24.03.1885. De fikk 5 sønner og 1 datter. Sønnen John er far til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen. | Meland, Jan Johnsen (77584946)
|
| 2017 | Jeg har DNA-treff med hennes barnebarn Kristin Sæther Danielsen. | Aune, Borghild Kristine (90108262)
|
| 2018 | Jeg har funnet info om Guri da hun fødte sønnen Anders i 1716, hun står da som Guri Nilsdatter Berg. Jeg har ingen sikker informasjon om hvor Guri Nilsen vokste opp, men sannsynligvis var hun fra gården Berg på Byneset. | Berg, Guri Nilsdatter (I2465)
|
| 2019 | Jeg har ikke andre opplysninger om David enn at han hadde et barn med Gunhild Pedersdatter, Brynhild (Brøneld) Davidsdatter f 1768. | David (39164387)
|
| 2020 | Jeg har ikke flere opplysninger om Arnt. | Almlihåmmår, Arnt Larsen (82679180)
|
| 2021 | Jeg har ikke flere opplysninger om Halstein. | Høyem, Halstein Halsteinsen (56834714)
|
| 2022 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om Hans enn at han i følge Melhus-boka er far til i allefall 4 døtre. Det nevnes en Hans Einarsen, f ca. 1652 på Storhaugen på Skjærdingstad i Melhus (Melhusboka del 2, s 549 og 554). Han var sønn av Einar, f ca. 1610 som svarte koppskatten 1645 for seg, kona, Mari, Brønhild og Mette. Han var driver av gården fra ca. 1635–1667. Det var Hans sin eldste bror som tok over etter faren. Hans nevnes at han var hjemme i 1664 og var husmann (kårmann?) der i 1701. Hans Einarsen nevnes også som husmann under bruket i 1701 og ved skoskatten i 1711. Plassen lå ved grensa mellom Skjerdingstad, Øya og Ner-Kvål, så i forhold til hvor døtrene ble boende kan det stemme. Men kankje kan det finnes noe i skifteprotokoller? | _____, Hans (I1848)
|
| 2023 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om mr. Hall enn at han var gift med Laverne. Kona Laverne stod oppført som enke i folketellingen 1950, så Mr. Hall må ha dødd før det og etter 1948. Dette fordi de fikk datteren Mary i mai 1949. | Hall, Mr. (40135314)
|
| 2024 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om Trond enn at han hadde ei datter som het Kari. | Estenstad, Trond (I1131)
|
| 2025 | Jeg har ikke funnet hvor Ragnhild kom fra. Hun giftet seg i 1731 med Anders Andersen og de var plassfolk på Ølsholmslykkja i Buvika fra før 1735. De fikk 7 barn. Hun døde på Lereggen, kanskje bodde hun hos sønnen Anders da? | _____, Ragnhild Arntsdatter (I865)
|
| 2026 | Jeg har ikke funnet informasjon om hennes foreldre. Men hun er omtalt som Guri Eriksdatter Stene i Bynesboka, bind 1, s 348. Altså het faren Erik. Under gården Stene finner jeg en som kan være hennes far på s 430. Erik Larsen Stene, f ca. 1640, er nevnt som leilending på Stene Nistu i 1701. Han har en datter som het Guri, f 1704, men det er ikke nevnt noen Guri, f ca. 1690, så jeg finner ingen bekreftelse på at hun er denne Eriks datter. En annen mulighet er at Guri var i tjeneste på Stene da hun og Halstein trolovet seg 01.12.1712. Det var vanlig å ta tjeneste på en gård og at de ble benevnt med gårdens navn i kirkeboka. | Stene, Guri Eriksdatter (36205013)
|
| 2027 | Jeg har ikke funnet noen opplysninger om John annet enn at han er far til Kari Johnsdatter. | _____, John (26412325)
|
| 2028 | Jeg har ikke funnet sikre opplysninger om Hans Bruun bortsett fra at fikk sønnen Mathias. | Bruun, Hans (I3122)
|
| 2029 | Jeg har ikke kjennskap til hvor hun kom fra eller hvem foreldrene var. Vi får vite om Marit da hun giftet seg med Ole Pålsen omkring 1733, for da får de en sønn. Marit var bondekone på gården Skjervan (Rossmosetra) i Børsa. Marit døde i 1744 på Skjervan, 36 år gammel. Hennes ektemann Ole Pålsen døde i 1781, 37 år etter henne. Hun døde bare et par år etter at de hadde tatt over gården Skjervan i Børsa. Mannen giftet seg på nytt. Det var deres sønn Simen Olsen som tok over Skjervan i 1771. | _____, Marit Ivarsdatter (I904)
|
| 2030 | Jeg har ingen andre opplysninger om Karen enn at hun var datter av Gudmund på Fallan. | Fallan, Karen Gudmundsdatter (15760296)
|
| 2031 | Jeg har ingen andre opplysninger om kona til Peder enn at hun het Karen og var født omkring 1656. | _____, Karen (65578516)
|
| 2032 | Jeg har ingen andre opplysninger om Ole enn at han omtales som far til Haftor Aunan, Mikkel Mellingseter og Nils Konstad. Trolig var han fra Skaun. Ole hadde også ei "navnløs" datter som var gift med Ola Simonsen, f 1657. De var bondefolk på Konstad på Hølonda. Datteren og hennes mann ga over gården til broren Nils i 1697 mot kår på gården. | Ole (50385696)
|
| 2033 | Jeg har ingen andre opplysninger om Siri enn at hun var datter av Gudmund på Fallan. | Fallan, Siri Gudmundsdatter (79175386)
|
| 2034 | Jeg har ingen annen info enn at Kjells andre kone het Guri. De fikk 2 barn: 1. Steffen Kjeldsen, f ca. 1677, d 1748 på Elset. Gift i 1713 med Anne Bentsdatter Rye, f ca. 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 2. Lars Kjeldsen, f ca. 1678, d 1706. | _____, Guri (17823784)
|
| 2035 | Jeg har ingen flere opplysninger om Åsel Jensdatter. | Skauan, Åsel Jensdatter (68203328)
|
| 2036 | Jeg har ingen flere opplysninger om Erik. | Høyem, Erik Halsteinsen (68811423)
|
| 2037 | Jeg har ingen flere opplysninger om Karen. | Mjøset, Karen Karlsdatter (40700029)
|
| 2038 | Jeg har ingen flere opplysninger om Lars. | Høyem, Lars Halsteinsen (38790479)
|
| 2039 | Jeg har ingen flere opplysninger om Marit, men det er sannsynlig at hun døde før 1717 for da fikk hun en søster som også ble døpt Marit. Det var vanlig å gi neste barn samme navn som avdøde. | Høyem, Marit Halsteinsdatter (77926706)
|
| 2040 | Jeg har ingen flere opplysninger om Ole Andersen. | Graneggen, Ole Andersen (59976544)
|
| 2041 | Jeg har ingen helt sikre opplysninger om kona til John Eriksen. Jeg har kalt henne Brynhild fordi dette er det sannsynlige navnet basert på navnetradisjonene: John og Brynhild fikk 10 barn og 5 av barna døde unge. Sønnen Ole Johnsen var i et barnløst ekteskap og sønnen John Johnsen har jeg ikke funnet noen familieopplysninger om. De gjenværende tre barna hadde alle døtre med navnet Brynhild. Både Marits og Berits døtre nr. 2 het Brynhild – som etter tradisjonen ble oppkalt etter mormor. Når det gjelder Peders døtre har han kalt opp sin første datter etter svigermora, Berit, og den andre datteren sannsynligvis etter sin mor, Brynhild. Noe som også sannsynliggjør at hun het Brynhild er at jeg har funnet en "Brynnild Hugdal 62 aar" i kirkeboka for Støren over gravfestelser i 1722. Alderen stemmer godt med når hun fikk barna – og at hun var bosatt i Haukdalen. Ved hjelp av navnetradisjonene antar jeg at foreldrene til Brynhild het Marit og Ole. Dette fordi Brynhilds eldste datter het Marit og nest eldste sønn Ole. | _____, Brynhild (49580572)
|
| 2042 | Jeg har ingen informasjon om hvem første kona til Ole var. Sannsynligvis døde hun før 1699 for da fikk Ole barn med sin andre kone. Ole fikk en datter med sin første kone: Guri Olsdatter, f ca. 1695, d 1772 på Lerdal. Gift I i 1732 med Amund Bjørnsen Lerdal, f ca. 1675 i Leinstrand, d 1744 på Lerdal. Gift II i 1745 med Ole Nilsen Lerdal, f 1719, d 1802 på Lerdalsmoen. | _____, _____ (49150672)
|
| 2043 | Jeg har ingen informasjon om når hun ble født eller hvem foreldrene var bortsett fra at farren het Anders. Hun giftet seg med John Olsen Fokset Eggan (ca. 1603) i Børsa kirke, Trøndelag, Norge i 1667. Hun hadde en datter med John Olsen Fokset Eggan: Ragnhild Johnsdatter Eggan (Ca. 1670). Hun var Bondekone i Eggan Framigården i Børsa. Hun døde på Eggan Framigården i Børsa, Trøndelag, Norge. Hennes ektemann John Olsen Fokset Eggan døde 1670. Marit Andersdatter kom til Eggan Framigården da hun giftet seg med enkemann John Olsen i 1667. Da John døde bare 3 år senere giftet hun seg II i 1671 med Anders Einarsen, f ca. 1640 tjente på Æle i 1660-årene. Marit tok over gården etter John og drev til 1698, da kom dattersønnen til John Olsen, John Olsen f 1676, d 1741, og tok over gården. Han var sønn til Johns datter Ingeborg. Marit og John fikk trolig to barn: 1. Ola Johnsen, f 1668, døde ung eller flyttet ut av bygda. 2. Ragnhild Johnsdatter, f ca. 1670, gift med enkemann Lars Simensen Husby i 1701. | Marit Andersdatter (52022492)
|
| 2044 | Jeg har ingen opplysninger om foreldrene til Lars, heller ikke hvor han vokste opp eller kom fra. Han kom til Bortistu Folstad da han giftet seg med jordtausa der omkring 1689. Da svigerfaren, Ole Olsen, døde i 1694, hadde Lars alt vært med og søkt om avfelling i skyld grunnet elvebrott og oversvømmelse på åker og eng av de harde flommene. Men Lars var ikke noe langt liv laga, han døde i 1695 før den eldste sønnen hans kom til verden. Det var nok grunnen til at veslegutten ble døpt Lars. Men enken Gjertrud Olsdatter hadde ikke mistet motet etter de to gravølene til hennes mann og sin far. Et par år etter, 1. november 1697, giftet Gjertrud seg med Ole Bjørnsen Folstad (f ca. 1660). | Lars Larsen (203520)
|
| 2045 | Jeg har ingen opplysninger om hva kona til Lars Torsen het, eller når og hvor hun ble født. Hun og mannen Lars var plassfolk på Almlihåmmåren og hun døde der i 1716, 3 år før Lars. | _____, _____ (98196146)
|
| 2046 | Jeg har ingen opplysninger om hvor Eli vokste opp. | _____, Eli Larsdatter (I321)
|
| 2047 | Jeg har ingen opplysninger om hvor hun ble født eller hvem foreldrene var. Hun var 33 år da hun kom til gården Øver-Stensås i 1743 og giftet seg med John Olsen. John var enkemann og bonde på Øver-Stensås. Johns kone døde samme året og han hadde ei datter på 2 år og en nyfødt sønn. Kanskje hadde hans første kone dødd i barsel. Eli og John fikk 4 barn, men bare to vokste opp. Eli var Johns andre kone. Da hun døde giftet han seg for tredje gang et par år etter. Eli døde i 1753 på Øver-Stensås, 43 år gammel. Hennes ektemann John døde 8 år etter henne. | _____, Eli (I828)
|
| 2048 | Jeg har ingen opplysninger om hvor Marit kom fra – eller hvem foreldrene var. | _____, Marit Olsdatter (I1262)
|
| 2049 | Jeg har ingen sikker info om Johns fødselsår, men i bygdeboka for Støren er han ført som barn nr. 2. I bygdeboka er det registrert 3 sønner av Gudmund med navnet John. Sannsynligvis døde de to første som barn. | Grytdal, John Gudmundsen (3418410)
|
| 2050 | Jeg har ingen sikker info om Johns fødselsår, men i bygdeboka for Støren er han ført som barn nr. 3. I bygdeboka er det registrert 3 sønner av Gudmund med navnet John. Sannsynligvis døde de to første som barn. | Grytdal, John Gudmundsen (98239880)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.