Høve-flokken
Notater
Treff 2,051 til 2,100 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2051 | Iver Dyrvoll ble født ca. 1618. Hvor han kom fra og hvem foreldrene var vites ikke. Jeg finner ingen opplysninger om at han var driver på gården Dyrvoll i Budalen, men han hadde en sønn som kom derfra. I følge Støren, gard- og grend I kom sønnen, Lars Iversen, fra Dyrvoll i Budalen som nygift ca. 1692 til gården Rønningen på Rognes. Der tok de over bygselen på gården. | Dyrvoll, Iver (I2900)
|
| 2052 | Iver Endresen tok over gården Vollmoen i Meldal i 1694 etter foreldrene. Han var gift med Guru Sivertsdatter Lillebuan. De fikk 7 barn. 1. Anne, f 1690, gift med Erik Skubbholt i 1710. 2. Endre, f 1692. Overtok gården 3. Anders, f 1694. 4. Lars, f 1696. 5. Elli, f 1700, gift med Arnt Stolsmo i 1749. 6. Berit, f 1702. 7. Sjur, f 1705. | Vollmoen, Ivar Endresen (I336)
|
| 2053 | Iver er født i Lillegraven (Graven lille), Sømna og døde som bruker i Myrmarken, Bindal. Han og Olava fikk 6 barn, alle døtre. 4 av døtrene emigrerte til USA. Kona Olava emigrerte også noen år etter (1892) at Iver var død. Opplysninger dåp? Nederst på høyre side? Iver Johan: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=181&uid=12587&urnread_imagesize=big&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B5R2435%25B2%2500%25B1%2581b%25C5J%25D6%2599V%2586%2516%2586%25D6%25B5%2500%25D2%25BA%250A%2523 Folketelling 1865 for Bindal prestegjeld: Iver og Olava er bosatt på Myrmarka i Vadsås og Solstad sogn i Bindalen prestegjeld. Iver er oppført som gårdmann og leilending. Ved folketellingen hadde de 4 hjemmeboende barn: Bergitte (10), Nikoline (8), Johanna (3) og Severine (2). Folketelling 1875 for Bindal prestegjeld: Iver og Olava er bosatt på Myrmarken, bnr 38: Avling: bygg 1/2, havre 1/2, potet 4 1/2 Husdyr: okse 1, ku 3, får 6, gjeter 2, svin 1 Bergitte var ikke lenger oppført som boende hjemme, men de 3 andre barna bodde fortsatt hjemme, Nikoline var oppført med 1 sau. I Bindal bygdebok, bind IV, står Iver Steffensen oppført som bruker i Myrmarka, gnr 98, i perioden 1879-1889. Men i følge folketellingene både i 1865 og 1875 bodde Iver og Olava der da. Sannsynligvis er det en trykkfeil og at Iver dreiv gården fra 1859 da den forrige brukeren, Ole Larsen, gav seg. I tillegg skrives det at det er endel usikkerhet om hvem som til enhver tid hadde bygsel på gården. Det er tydelig at noen brukere forlot gården, og andre kom, uten at det var skrevet tinglyst kontrakt med jordeieren. | Graven Myrmark, Iver Peder Johan Steffensen (I1582)
|
| 2054 | Iver Estensen vokste opp i Borstu Grytdal, Rognes. Etter Iver ble voksen tjente han først på Mo og senere på Folstad. Så ble han kjent med ei tjenestejente, Gjertrud Arntsdatter, og de giftet seg 30. mars 1775 og slo seg ned som husmannsfolk på Aunegjerdet. Men bøndene på Aune hadde tenkt denne plassen skulle være et passende sted for den vanføre Marit Mensdatter (f 1778, d ugift 1829 på Aunegjerdet) i Sørgården Aune, for Iver hadde bare en sønn etter seg, Arnt, og han var ingen arbeidskar som kunne klare opp med en plass. I skiftet etter Mens Pedersen Aune (Marits far) i 1792 ble det bestemt at Marit skulle svare åtte riksort årlig for plassen og kåret til henne skulle falle bort. Men noen drivende husmann ble ikke Marit Mensdatter. Dermed tok datteren til Iver og Gjertrud, Berit, over da hun giftet seg med Ole Eliasen fra Granøyen like før slåttonna 1806. Berit fikk bygselen fornyet i 1836 etter at mannen Ole Eliasen døde i 1831. Da hadde Berit og Ole sittet som husmannsfolk der fra 1817 etter skattelisten å dømme. | Grytdal Aunegjerdet, Iver Estensen (I61)
|
| 2055 | Iver Gundersen, f ca. 1687, d 1754 på Vevik Vestre Skolvold. Gift i 1723 med Karen Olsdatter, f ca. 1681, d 1761 på Vevik Vestre Skolvold. | Hoem, Iver Gundersen (70509846)
|
| 2056 | Iver Halsteinsen, f 1738, d 1777 på Høyem Halten II. Se også Gaustad Østingen, Byneset. Iver ble gift i 1765 med Karen Jørgensdatter Engen, f 1733 på Engen, d 1802. | Høyem, Iver Halsteinsen (11005759)
|
| 2057 | Iver Larsen vokste opp på Rønningen på Rognes. Faddere ved dåpen var Anders Storrø, Henrik Tilset og Marit Bones. Han kom til Borstu Grytdal da han giftet seg med jordtausa der. De tok over gården fra hennes far, Ole Johnsen Grytdal. Selv om de hadde tatt over gården var det Gunhilds far, Ole Johnsen, som stod ved roret enda i matrikkelframlegget 1723. Iver var bruker i 1738 da løytnant Ramshardt beskyldte ham for tiendesvik, og den gode Iver fant det best å legge til ei halv tønne korn og to ort i penger. Iver ble ingen gammel mann. Han døde i 1741 (gravlagt 30. mars), 47 år gammel. | Rønningen Grytdal, Iver Larsen (I2903)
|
| 2058 | Iver Nielsen var sogneprest i Nørre Bork, Søndre-Jylland, Danmark, fra 1566–1613. Sannsynligvis sønn av Nils Villadsen. Han hadde 4 sønner som er kjent: Niels Iversen Borch (f ca. 1555, d 1631), Lauritz Iversen Borch, Jens Iversen Borch (f ca. 1560, d ca. 1628) og Peder Iversen Borch (f ca. 1563, d 1613). Jens var prest i Ringkøbing til han døde. Niels og Peder er begge direkte stamfedre til Trines morfar. | Borch, Iver Nielsen (4939313)
|
| 2059 | Iver Olsen vokste opp i Nordstu Bones og tok over gården etter foreldrene. Gift 1730 med Kjersti Eriksdatter Bonesvoll, f 1707, d 1773. | Bones, Iver Olsen (I258)
|
| 2060 | Iver Olufsen, f 1675, d 1750. Tok over etter faren og var neste eier av Berg Torgerstu' og Brå Øvre, døde som kårmann på Berg Torgerstu'. Gift med Marit Andersdatter By, f 1678, d 1743. De fikk 8 barn. | Berg, Iver Olufsen (37470033)
|
| 2061 | Iver Pedersen ble født ca. 1628 i Fremstu Bones på Rognes. Hans far var Peder Iversen Bones, f 1600, d etter 1676. Hans biologiske mor er ukjent. Iver Pedersen var bonde i Fremstu på Bones. Han døde etter 1676 i Fremstu, vel 48 år gammel. Iver tok over Fremstu på Bones etter sin far i 1657. Da de krevde opp Kvegskatten det året skattet han for 19 storfe, 6 geiter og 14 småfe. Det var kvern på gården og det betalte Iver 6 skilling for i de tidene. I 1676 svarte han 5 1/2 mark smør og 11 merker mel i leding. Gården Bones nevnt i sagaene Bones er den eneste gården i Støren som nevnes i sagaene. I slutten av 900-tallet bodde Orm Lyrgja der og han hadde ei meget vakker kone. Hun het Gudrun og var fra Lund i Horg og folk kalte henne «Lundesola». Den kvinnekjære og mektige Håkon Jarl, som i praksis fungerte som norsk konge fra ca. 970 til 995, ville ha tak i henne. Han sendte trellene sine oppover til Bones for å hente henne. Men Orm Lyrgja sørget for god mat og rikelig med skjenk til trellene så han fikk områdd seg. Han fikk sammen folk så trellene måtte reise uten Gudrun. Trellene truet med at de skulle komme tilbake og tukte bonden på Bones. Men Orm Lyrgja «skar hærpil» og sendte ut, og Halldor på Skjerdingstad i Melhus fikk samlet bøndene der. Følgen var et opprør som kostet Håkon Jarl livet. Da Gerhard Schøning reiste innom Bones i 1773, sto det ennå to bautasteiner som etter tradisjonen skulle være reist over Orm Lyrgja og Lundesola. Den ene bautasteinen sto helt til 1899. Det ble funnet et økseblad på Bones i 1924 som skriver seg fra Merovingertid (Merovingertid er en arkeologisk betegnelse brukt i Norge for perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, det vil si perioden ca. 550–800). Dette funnet tyder på at gården var ryddet allerede på 600-tallet. Iver og kona fikk 4 barn (som er kjent): 1. Peder Iversen Bones, f 1656, d etter 1718. Lensmann og bonde, Fremstu på Bones. Tok over Fremstu Bones etter faren. Gift med Ragnhild Olsdatter Vinsnes, f 1656, d 1722. 2. Ole Iversen Bones, f 1661, d 1725. Bonde i Nordstu på Bones. 3. Gjertrud Iversdatter Bones, f 1665, d 1712. Kom til gården Kjellen i Singsås da hun giftet seg I med Ole Olsen Kjellen, f ca. 1654, som i slutten av 1680-årene fikk bygsel på hjemgården Kjellen i Singsås. Da Ole døde giftet hun seg II med Ivar Olsen Bones fra Sørstu Bones, f ca. 1672, d senest 1704. Da Ivar døde giftet hun seg III med Karl Olsen Tilset fra Støren, f ca. 1665, d 1725. 4. Svend Iversen Bones, f 1672, d 1741. Gift med Mali Olsdatter, f 1676, d 1744, fra Svendstu på Røttum. Mali tok over gården etter sin far og de var bondefolk der. | Bones, Iver Pedersen (I1115)
|
| 2062 | Iver Roaldsen Teigen, f 1661, d ca. 1713. Ved skifte i 1713 til deling 124 dlr. 2 ort 6 skilling. Gift med Anne Olsdatter. Iver tok over Teigen etter foreldrene. | Teigen, Iver Roaldsen (30681114)
|
| 2063 | Iver tok over Øver Hongset da han giftet seg med dattera her, Marit i 1797. Faren til Marit døde året før. Iver var fra Dalen i Sømna. Marit og Iver overtok etter svært driftige folk, og de klarte tydeligvis ikke å holde helt tritt med sine forgjengere. Årsakene kan være flere. Blant annet var Iver plaget av sykdom. I tillegg fikk bruket mindre jord ettersom alle tre bruka på Øver-Hongset en eller annen gang mellom 1796 og 1802 be gjort like store, men dette hadde neppe noen avgjørende betydning. Vinteren 1824 døde Iver mens han var på fiske i Lofoten. Skiftet som ble holdt etter ham seinhøsten samme år, viste at velstanden på bruket var langt mindre enn på 1700-tallet. Etter farens bortgang ble det eldstegutten Bård som overtok. | Forbergskog Tomaslia Hongset, Iver Andersen (I2542)
|
| 2064 | Iver var bonde i Amdal på Støren fra omkring 1650 til han døde ca, 1680 i Amdal, ca. 55 år gammel. Brukeren i Amdal før Iver var en John Johnsen som tok over gården omkring 1617. I 1629 betalte han kvegskatt for 5 kyr og 2 kviger og to år senere 3 skjepper korn i tiende. Siste vi hører om John var i 1646, da ble han bøtelagt med 1 daler fordi han nektet å utføre skyss. Det er ikke funnet noe slektskap til denne John, men omkring 1650 var han borte fra gården og da hadde min ane Iver tatt over. I kvegskatten 1657 hadde Iver 19 naut, 9 geiter og 8 sauer – og en dreng gående på gården. Våren 1676 var Iver med som lagrettesmann på Mo. Gårdsnavnet skal etter Oluf Ryghs mening stamme fra at det vokste alm i liene så det opprinnelig var Almdalr. Både alm og hassel trivdes i bakkene ned mot Hauka og der finnes det ennå hasselbusker. Iver ga over gården til datteren Marit Iversdatter og svigersønnen Arnt Jensen Vold. Hvem kona til Iver var er ikke kjent. Iver og kona hadde en datter (som er kjent) Marit Iversdatter Amdal, f 1654, d 1720. Tok over gården etter sin far. Gift med Arnt Jensen. (Margits 4 x tippoldemor.) | Amdal, Iver (I3027)
|
| 2065 | Iver vokste opp i Fremstu' Bones på Støren. Tok over gården etter foreldrene like etter Armfeldtsoldatene hadde robbet gården. De fikk 6 barn. | Bones, Iver Pedersen (I1798)
|
| 2066 | Iver vokste opp på gården Storrøsæter i Budal. Iver var 33 år da han tok over gården etter foreldrene i 1738 og var eier og driver fra 1738–ca. 1769. Samme sommeren giftet han seg med sin første kone 24 år gamle Gjertrud Evensdatter (f 1714, d 1739). De ble gift i Støren kirke 25. juni 1738 og i april året etter ventet de sitt første barn. Men både barnet og Gjertrud døde pga komplikasjoner ved fødselen. Hun døde i barselseng og ble gravlagt 03.05.1739 som «Iver Storisvolds quinde 25 aar». Iver var ikke enkemann lenge før ny kone kom til gårds. Han giftet seg andre gang 20. juli 1740 i Støren kirke med Ingeborg Zakariasdatter Haugen, 33 år. Hun hadde en 5 år gammel sønn, John Pedersen (f 1735, d 1786), som også ble med på flyttelasset. Foreldrene til Iver er opphavet til ei slekt som lenge rådde på Storrøsæter. I følge Budalsboka (s 461) var faren til Iver, Peder Iversen, født på gården Bones i Støren. Mora er ikke navngitt og jeg har ingen informasjon om henne. Jeg finner mange med navnene Peder og Iver på Bones, men ikke «vår» Peder. Navnet (Iversen) tilsier at det er sannsynlig at han var en av sønnene til Iver Pedersen (f ca. 1628), bonde på Bones Fremstu. I Støren-boka (bind 2, s 110) er det kun nevnt to sønner av Iver, men det er ikke usannsynlig at han hadde flere barn. Det er heller ikke mulig å finne opplysninger om dette i kirkebøkene. Det finnes ikke tilgjengelige kirkebøker for Støren før 1690. Iver var 13 år da foreldrene fikk et ublidt besøk av en fiendetropp fra Armfeldts hær mot juletider 1718. Peder Iversen er nevnt som forarmet etter robberiet og fritatt for den «Påbudne Krigsskatt» i 1720. Fogderiets Matrikkel 1723 har denne vurderingen av Storrøsæter: «Er en ringe huusmandsplatz som for fôrets og Qvægs opfostring bruges. Skaug til huusfornødenhed. Sætter i hiemrøst og maadelig boemarch. Saaer intet». Men når det også skattes 6 sk. for en «flom qværn» tyder det på at kornet lykkes i gode år. Her som ellers i gård og grend var det en redusert buskap på denne tid, om det skyldtes krig eller mislige åringer. Det er 3 storfe, 1 ungsnaut og 7 sauer. Det er da en avfelling på 2 marklag. Iver var en av de første bøndene som ble selveier i Budalen Iver må ha vært en driftig mann som drev gården godt. Et tegn på at han var velstående, er at han i 1738 ble selveier. Da kjøpte han Storrøsæter-gården for 50 riksdaler av den mektige rådmannen Hans Hornemann. På den tiden var de fleste andre bøndene i bygda fortsatt leilendinger, så Iver var en av de første som ble selveier i Budalen. Iver hadde en sterk posisjon i bygda og var en av de gjeve skattebøndene i Budalen som i 1752 skrev under den «Memorial» til Kongen, som førte til at det ble reist kirke på Enodden i Budalen. Det var skifte etter «danemand» Iver Pedersen på vårparten i 1772. Betegnelsen danemann viser til en hedersbetegnelse brukt om velstående og respekterte bønder som hadde høy sosial status i bygda, ofte med innflytelse i lokalsamfunnet og god økonomi. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Med «bufe» og løsøre var boets midler hele 238 dlr. Så her tyder det på velstand. Ingeborg og Iver fikk 3 barn (de hadde også 2 udøpte barn som døde): 1. Peder Iversen Storrøsseter, f 1741, d 1778. Tok over gården Storrøsæter etter foreldrene da de ga den fra seg i 1769. 2. Ingrid Iversdatter Storrøsseter, f 1745, d 1814. Gift 1775 med Sivert Hansen Kjelden (f 1735, d 1777) fra Bogen, Singsås. 3. Gjertrud Iversdatter Storrøsseter, f 1751, d 1773. Døde bare 22 år gammel. | Storrøsvold, Iver Pedersen (I1191)
|
| 2067 | Jack og Mergery fikk 7 barn. 18 barnebarn og 9 oldebarn. | Hostland, Jack Edwin (43468056)
|
| 2068 | Jacob Nilsen var rittmester, bonde og en kjent dansk krigshelt. Jacob var i polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen. Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne p Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kan hende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste". | Danefær, Jacob Nilsen (62192630)
|
| 2069 | Jakob arvet 3/8 av bruket i skiftet etter faren og broren, og han fikk skjøte av mora 5/8 for 50 spdr. I 1865 ble det foretatt ei skyldsetting på Seter og Angen. Bruket til Jakob fikk løpenr 1a og skyldverdi 18 5/6 mkl. etter gammelt verdimål. Buskapen i 1875: 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer, 12 geiter og 2 svin. Utsæd var 1/2 td bygg, 3 td havre og 5 td potet. Jakob delte i 1879 bruket mellom sønnen Lars Jakobsen (f 1846, d 1909) og svigersønnen Fredrik Henriksen (f 1845, d 1923). Lars sin part var Husvika, og Fredrik sin part var Balan (Barland). | Sæter, Jakob Kornelius Larsen (6596977)
|
| 2070 | Jakob ble gift med Guri Ingebrigtsdatter, født 1699 på Malum i Singsås. Disse var nyryddere på Stornesset (Nordgården) i Singsås. | Voll, Jakob Jensen (27612602)
|
| 2071 | Jakob Jakobsen vokste opp i Langfjæran (Sliperplassen) i Mosvika. Foreldrene var leilendinger under gården Sliper. Jakob og familien bodde i Langfjæran da han ble konfirmert i Mosvik kirke 19.11.1818. Han fikk karakteren G i både "Kundskab og Opførsel". Jakobs foreldre overlot først plassen til Jakobs bror, Peder, i 1824. Men det ble så Peder flyttet med familien til Frosta i 1833 og da tok Jakob over og dreiv til 1848. I 1827 fikk Jacob en sønn, Elias Jakobsen, med Anne Gulliksdatter (f 1807). Anne ble senere gift med Nils Jensen Myrenget. Jakob Jakobsen giftet seg i 1832 med Ellen Jonetta Olsdatter født på Duklett, g.nr. 38 (om denne familien se bruk nr. 3). Ellen Jonetta var søster til Golla og Ingeborg Marta, og ble slik den tredje datter på Duklett som ble gift med en av sønnene på Langfjæra. Jakobs bror, Peder, var gift med begge søstrene. Først med Golla, men da hun døde i barselseng i 1827 "...med Tvillinger uden Forløsning", giftet han seg II med Ingeborg Marta. Jakob og Ellen var brukere på Langfjæra og overtok senere Sliper før de reiste til Leksvik. Men de bodde også i Saltvik Østre (g.nr. 7, b.nr. 1) en kort periode omkring 1840, i den tiden Langaunbrødrene Jakob og Lars eide gården. Jakob og Ellen flyttet deretter tilbake til Langfjæran. Mens de bodde i Saltvik er det trolig at de hadde forhandlinger i gang om å bli brukere på gården. Mora til Jakob kom fra Saltvikhavn så det kunne være noe av bakgrunnen. Jakobs søster, Jørgina, var gift II med Nils Jakobsen Sliper, de var bønder på gården Sliper (g.nr. 2, b.nr. 1) i Mosvika fra 1843 til 1848. Nils overtok Sliper etter sin far for 1150 spesiedaler. Den 23.10.1846 delte Nils gården i to like store deler og den andre halvparten skjøtet han over til sin svoger Jakob Jakobsen. Kjøpesummen var 800 spesiedaler, landskyld 2 dlr 2 ort 1 sk. I 1851 solgte Jakob sin halvpart til Nils sin bror, Anders Jakobsen, nå med landskyld 2 dlr og 67 sk for 1000 spesiedaler. Anders ble da eier av hele gården. Jakob og familien flyttet fra Sliper til Leksvik i 1851 hvor de overtok en av Almåsgårdene (g.nr. 85/285 b.nr. 1). De hadde da drevet halve gården Sliper fra 1846–1851. Da deres sønn ungkar Ole Jakobsen (f 1833) giftet seg 03.11.1859 i Leksvik kirke med pike Berit Maria Olsdatter Moholdt (f 1835) bodde de på Almås i Leksvika. Ved folketellingen i 1865 bodde Jakob på gården Almås i Leksvika. Han er feilaktig oppført som Peder Jakobsen. Jakob var enkemann, føderådsmann, 63 år, og han hadde overlatt gården Almås til sønnen Ole Jakobsen. I tillegg til Jakob bodde sønnen Ole på gården med kone og tre barn: Ole Jakob 6 år, Edvard 5 år og Maren Ludvikke 1 år. Også Jakobs sønn Johan Bernt bodde der, han var 30 år ugift og "Storbaadfragter". I tillegg bodde det 1 tjenestekar, 1 gjetergutt, 3 tjenestepiker og 1 fosterbarn på 13 år fra Trondheim. ___ Fra FamilySearch: From 1692 to 1816 the sub-parishes were all listed under Ytterøy main parish. Books 1 and 2, are the years 1692–1755 for the Ytterøy and Mosvik Sogn. Book 3 for the years 1756–1816 resume Ytterøy and Mosvik with Verran being annexed in 1766 (pg 55a, 1/2 down). In 1792 (beginning page 121b, col 2) thru 1814 the sub parishes are listed as: Ejdt (Ytterøy), Wennie (Mosvik), Westvig (Verran). The years 1814-1815 which are located in the supplement Mosvik replaces Wennie and in 1816 they are listed as Ytterøy, Mosvik, Verran. GEOGRAPHIC NOTE: Ytterøy clerical district or prestegjeld consists of 3 parishes (sogn): 1) Ytteroy main (hovedsogn), 2) Mosvik annex, 3) Verran annex. The main church is located at Ejdt, Ytterøy. Ytterøy (Norwegian) and Ytterøen (Danish) is the same place. Mosvik and Mosviken (Norwegian) Mosvig and Mosvigen (Danish) are all the same place. Nord Trondelag county was Nordre Trondhjem before 1920. | Langfjæra Almås, Jakob Jakobsen (I2165)
|
| 2072 | Jakob Johnsen Forset, f 1649, d 1733. Gift I med enke Gjertrud Andersdatter Grenstad og II med enke på Ølset. Hjemme på Forset i 1711. Ingen barn. | Forset, Jakob Johnsen (82232880)
|
| 2073 | Jakob kom til Taskeby som dreng og i 1751 ble han gift med Abel Kristine Simonsdatter, antagelig datter av Simon Iversen Nikkeby. Også Abel tjente på gården og de ble boende der. Det går også fram av kirkeboken da deres sønn Peder Andreas ble døpt i 1755: "foreldrene bor på Taskeby". De fikk 8 barn: 1. Malena Jakobsdatter, f 10.1752. 2. Peder Andreas Jakobsen Bugge, f 1755. 3. Tyge Jakobsen, f 09.1757. 4. Maren Jakobsdatter, f 1759. 5. Jakob Jakobsen Bugge, f 1764. 6. Karen Marie Jakobsdatter, f 1766. 7. Abel Kristine Jakobsdatter, f 1769, begravet 11.05.1817. 8. Simon Jakobsen, f 1772, d 17.08.1824. | Borch, Jakob Tygesen (I3198)
|
| 2074 | Jakob Svendsen var bruker på Storbudal Nordstu fra før 1664 til ca. 1710. I folketellingen 1701 var det Jakobs yngre bror, Lars Svendsen, som var bruker i Storbudal. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Fra de to Svendsønner (Jakob og Lars) er det mer greit å følge slektene på Storbudal. Sagbruksprivilegier var enerett til å skjære tømmer til eksport. Ved kongelig reskript av 6. oktober 1688 ble sagbruksprivilegier gitt til 664 sager sønnafjells i Norge. Hver sag ble tildelt et årskvantum bord, derfor kalt kvantumsager. Alle andre sager skulle nedlegges eller kun sage tømmer til bygdas behov (bygdesager). | Storbudal, Jakob Svendsen (I1223)
|
| 2075 | Jakob vokste opp i Akkarfjord og var 4 år ved folketellingen i 1801. Han giftet seg 07.07.1822 i Skjervøy kirke med Abel Kirstine Mathisdatter. Han var gårdmann i Akkarfjord. | Borch, Jakob Simonsen (49482772)
|
| 2076 | Jakob vokste opp i Store Tomaslia i Sømna. Han var sykelig og fikk diagnosen spedalsk. Han ble gift 1756 med Anne Johnsdatter, f 1732, d 1785. Hun var datter av John Andersen og Elen Jensdatter Akselberg, Velfjorden. Sønnen Kristen Jakobsen omkom i den tragiske Gimsen-ulykken i 1783, da han og kona var på vei til kirke for å døpe datteren. Båten kollseglet og alle 10 i følge omkom. De fikk 8 barn. | Tomaslia Skåren, Jakob Kristensen (52900517)
|
| 2077 | Jakob, f 1658. Han nevnes som sønn av Johannes og Eli i Nordgården Sørtømme. Se Nordstu Midttømme. Trolig hans barn: Eli, f 1682, d 1691. | Sørtømme, Jakob Johannesen (42222840)
|
| 2078 | Jakob, f 1811, konfirmert 1825, druknet 05.10.1830 ved Byneset. | Ølsholmskjæret, Jakob Benjaminsen (2676708)
|
| 2079 | Jan Johnsen Meland vokste opp i Trondheim og i 1900 jobbet han som lettmatros på D7S Atlanta. Han var gift med Ovedie (Eline), f 24.03.1885. De fikk 5 sønner og 1 datter. Sønnen John er far til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen. | Meland, Jan Johnsen (77584946)
|
| 2080 | Jeg har DNA-treff med hennes barnebarn Kristin Sæther Danielsen. | Aune, Borghild Kristine (90108262)
|
| 2081 | Jeg har funnet info om Guri da hun fødte sønnen Anders i 1716, hun står da som Guri Nilsdatter Berg. Jeg har ingen sikker informasjon om hvor Guri Nilsen vokste opp, men sannsynligvis var hun fra gården Berg på Byneset. | Berg, Guri Nilsdatter (I2465)
|
| 2082 | Jeg har ikke andre opplysninger om David enn at han hadde et barn med Gunhild Pedersdatter, Brynhild (Brøneld) Davidsdatter f 1768. | David (39164387)
|
| 2083 | Jeg har ikke flere opplysninger om Arnt. | Almlihåmmår, Arnt Larsen (82679180)
|
| 2084 | Jeg har ikke flere opplysninger om Halstein. | Høyem, Halstein Halsteinsen (56834714)
|
| 2085 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om Hans enn at han i følge Melhus-boka er far til i allefall 4 døtre. Det nevnes en Hans Einarsen, f ca. 1652 på Storhaugen på Skjærdingstad i Melhus (Melhusboka del 2, s 549 og 554). Han var sønn av Einar, f ca. 1610 som svarte koppskatten 1645 for seg, kona, Mari, Brønhild og Mette. Han var driver av gården fra ca. 1635–1667. Det var Hans sin eldste bror som tok over etter faren. Hans nevnes at han var hjemme i 1664 og var husmann (kårmann?) der i 1701. Hans Einarsen nevnes også som husmann under bruket i 1701 og ved skoskatten i 1711. Plassen lå ved grensa mellom Skjerdingstad, Øya og Ner-Kvål, så i forhold til hvor døtrene ble boende kan det stemme. Men kankje kan det finnes noe i skifteprotokoller? | _____, Hans (I1848)
|
| 2086 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om mr. Hall enn at han var gift med Laverne. Kona Laverne stod oppført som enke i folketellingen 1950, så Mr. Hall må ha dødd før det og etter 1948. Dette fordi de fikk datteren Mary i mai 1949. | Hall, Mr. (40135314)
|
| 2087 | Jeg har ikke funnet annen informasjon om Trond enn at han hadde ei datter som het Kari. | Estenstad, Trond (I1131)
|
| 2088 | Jeg har ikke funnet hvor Ragnhild kom fra. Hun giftet seg i 1731 med Anders Andersen og de var plassfolk på Ølsholmslykkja i Buvika fra før 1735. De fikk 7 barn. Hun døde på Lereggen, kanskje bodde hun hos sønnen Anders da? | _____, Ragnhild Arntsdatter (I865)
|
| 2089 | Jeg har ikke funnet informasjon om hennes foreldre. Men hun er omtalt som Guri Eriksdatter Stene i Bynesboka, bind 1, s 348. Altså het faren Erik. Under gården Stene finner jeg en som kan være hennes far på s 430. Erik Larsen Stene, f ca. 1640, er nevnt som leilending på Stene Nistu i 1701. Han har en datter som het Guri, f 1704, men det er ikke nevnt noen Guri, f ca. 1690, så jeg finner ingen bekreftelse på at hun er denne Eriks datter. En annen mulighet er at Guri var i tjeneste på Stene da hun og Halstein trolovet seg 01.12.1712. Det var vanlig å ta tjeneste på en gård og at de ble benevnt med gårdens navn i kirkeboka. | Stene, Guri Eriksdatter (36205013)
|
| 2090 | Jeg har ikke funnet noen opplysninger om John annet enn at han er far til Kari Johnsdatter. | _____, John (26412325)
|
| 2091 | Jeg har ikke funnet sikre opplysninger om Hans Bruun bortsett fra at fikk sønnen Mathias. | Bruun, Hans (I3122)
|
| 2092 | Jeg har ikke kjennskap til hvor hun kom fra eller hvem foreldrene var. Vi får vite om Marit da hun giftet seg med Ole Pålsen omkring 1733, for da får de en sønn. Marit var bondekone på gården Skjervan (Rossmosetra) i Børsa. Marit døde i 1744 på Skjervan, 36 år gammel. Hennes ektemann Ole Pålsen døde i 1781, 37 år etter henne. Hun døde bare et par år etter at de hadde tatt over gården Skjervan i Børsa. Mannen giftet seg på nytt. Det var deres sønn Simen Olsen som tok over Skjervan i 1771. | _____, Marit Ivarsdatter (I904)
|
| 2093 | Jeg har ingen andre opplysninger om Karen enn at hun var datter av Gudmund på Fallan. | Fallan, Karen Gudmundsdatter (15760296)
|
| 2094 | Jeg har ingen andre opplysninger om Ole enn at han omtales som far til Haftor Aunan, Mikkel Mellingseter og Nils Konstad. Trolig var han fra Skaun. Ole hadde også ei "navnløs" datter som var gift med Ola Simonsen, f 1657. De var bondefolk på Konstad på Hølonda. Datteren og hennes mann ga over gården til broren Nils i 1697 mot kår på gården. | Ole (50385696)
|
| 2095 | Jeg har ingen andre opplysninger om Siri enn at hun var datter av Gudmund på Fallan. | Fallan, Siri Gudmundsdatter (79175386)
|
| 2096 | Jeg har ingen annen info enn at Kjells andre kone het Guri. De fikk 2 barn: 1. Steffen Kjeldsen Vorset, f ca. 1677, d 1748 på Elset. Gift i 1713 med Anne Bentsdatter Rye, f ca. 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 2. Lars Kjeldsen Vorset, f ca. 1678, d 1706. | _____, Guri (17823784)
|
| 2097 | Jeg har ingen flere opplysninger om Åsel Jensdatter. | Skauan, Åsel Jensdatter (68203328)
|
| 2098 | Jeg har ingen flere opplysninger om Erik. | Høyem, Erik Halsteinsen (68811423)
|
| 2099 | Jeg har ingen flere opplysninger om Karen. | Mjøset, Karen Karlsdatter (40700029)
|
| 2100 | Jeg har ingen flere opplysninger om Lars. | Høyem, Lars Halsteinsen (38790479)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.