Høve-flokken
Notater
Treff 2,101 til 2,150 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2101 | Jodda Ellevsdatter Graneggen, f 1694, d 1776. Gift I i 1726 med Nils Eriksen Berg, f ca. 1679 på Berg Nilsstu Snille, d 1750. Gift II i 1755 med Ole Olsen Ristad, f 1726 på Ristad, d 1764 på Berg Nilsstu. | Graneggen, Jodda Ellevsdatter (49807018)
|
| 2102 | Jodda Jensdatter Lereggen, f 1702, d 1785 på Vigdal i Buvika. | Lereggen, Jodda Jensdatter (88861898)
|
| 2103 | Jodda Nilsdatter var født på Oppigård Syrstad i Skaun og vokste opp der. Foreldrene dreiv halvparten av gården fra 1680–1698. Familien flyttet senere til Kuvåssætra i Skaun hvor foreldrene var drivere fra 1698. Joddas far var trolig av det gamle folket på Kuvåssætra. Da hennes far døde i 1707 satt mora med bygselen inntil Joddas bror, Ola Nilsen d.e. (f ca. 1683), tok over. Jodda kom til Nordigård Meistad da hun giftet seg med Hans Olsen Meistad, f 1683, d 1762. | Kuvåsseter, Jodda Nilsdatter (I898)
|
| 2104 | Jodda Nilsdatter vokste opp på Nordigård Meistad. Hun var gift med Ivar Andersen Saltneshaugen i Buvika. Barn: Kari, f 1780, d 1789 (far: Lars Eriksen Meistad). | Meistad, Jodda Nilsdatter (I889)
|
| 2105 | Jodda var fra gården Høstad på Byneset. | Høstad, Jodda Olsdatter (I1571)
|
| 2106 | Jodda var født på Frøset. Har ingen flere opplysninger om henne. | Frøset, Jodda Torfinnsdatter (58384893)
|
| 2107 | Jodda vokste opp på gården Melan i Skaun. Hun var gift med Lars Altsen Melling og de var bondefolk i Mellingan. De fikk to barn og sønnen Alt tok over gården. | Melan, Jodda Knutsdatter (5435960)
|
| 2108 | Joen Jensen Lereggen, f 1661, nevnt som soldat i 1685. | Lereggen, John Jensen (17115472)
|
| 2109 | Johan Andersen, tok over Graneggen etter foreldrene. Gift i 1779 med Karen Larsdatter Langlo, f 1751 på Langlo Søndre, d 1827. | Graneggen, Johan Andersen (43488097)
|
| 2110 | Johan døde bare 2 år gammel da stua på Hanger Markaplassen på Byneset brant ned 24. oktober 1854. Han og broren Anders på 4 år døde. På 1. side i Adresseavisen sto følgende om tragedien: "Moderen, som forlod Huset om Morgenen for at gaa hen i en Nabogaard, lagde i Ovnen førend hun gik bort, og stængte Stuedøren for at Børnene ikke skulde komme ud og blive udsat for noget Uheld, om de vaagnede før hun kom tilbage. Men dette fordoblede Ulykken; thi havde ikke Døren været lukket vilde sandsynligvis idetmindste et av de arme Børn være bleven reddet; det forbrændte Lig af det ældste fandtes nemlig nær ved Døren, da der omsider kom Folk til for at slukke.» Familien flyttet etterpå til plassen Haugum nordre. | Hanger, Johan Andersen (I1575)
|
| 2111 | Johan døde som spebarn. | Svardal, Johan Pedersen (26432590)
|
| 2112 | Johan Ellevsen Kirkvold Bakken vokste opp på gården Kirkvoll i Singsås. Johan kom til Budalen da han kjøpte gården Bakken av sin bror i 1676. Broren til Johan, Per Ellevsen Krigsvold, var lensmann i Singsås og var gjev og velstående. Han kjøpte opp flere gårder av Christoffer Casparsen Schøller fra Gjølme i 1668 og var den mest velstående mannen i Singsås. Blant gårdene han kjøpte var Bakken og Krigsvollen i Budal, men han var aldri bosatt på noen av gårdene. Johan Ellevsen var den første av slekta «Elef-Johan» i Budalen og den første fra vår slekt som dreiv gården Bakken da han kjøpte den i 1676. Bakken ligger høyt og fritt på en bakkekam 500 meter over havet, med vidt utsyn til gård og grend. De eldste kildebeleggene for gården Bakken er fra 1400-tallet. Gården er ført i leidangslistene i 1610, og navnet er skrevet Bech i 1626, Beck i 1645, Back i 1657, Bache i 1666 og Bachen 1723. Gården hører til de eldste i bygda, og folka der ble tidlig selveiere. I de sørvendte liene var det årvisst med korn, og under Storkleinåret 1812, var det bare Bakken som fikk modent korn i grenda. Folkene på Bakken har opp gjennom tida markert seg i bygdesamfunnet. Johans barnebarn, Johan Ellefsen (f 1723, d 1799) var en av dem som ivret mest for å bygge kirke på Enodden i Budal, han var også medhjelper og kirkeverge. De fikk 4 barn: Aun Johansen Bakken, f 1678, d 1767. Kari Johansdatter Bakken, f 1683. Gift med Hans Larsen Forseth (f 1681, d 1759). Bygselfolk i Singsås. Ellev Johansen Bakken, f 1688, d 1755. Tok over Bakken etter foreldrene. (Margits 3 x tipp-oldefar.) Peder Johansen Bakken, f 1690, d 1768. Gift med Beret Tomasdatter Kosberg, Fordalen i Singsås. | Kirkvold Bakken, Johan Ellevsen (I1053)
|
| 2113 | Johan Eriksen var født på Høylandet, Grong i Trøndelag. Ved folketellingen i 1875 var han 18 år, losjerende og i tjeneste på gården Eidsmoen på Høylandet, Grong. Han giftet seg i 1889 med Ingeborg Marta. Da datteren Marie ble født i 1891 bodde Johan og kona på Ler Jordbrugsforening. Faren var handelsbetjent og glassmester. Familien kom til Langstein i 1898 og dreiv handel der. De bodde da på Struksand, en plass som har vært borte siden før 1950. I 1907 tok Johan over plassen Bjørklund (gnr. 45, bnr. 16) på Langstein. Areal 1 da. Hovedbygning oppført 1898 av tømmer i 2 etasjer, 50 kvm, 6 rom, kjøkken og kjeller. Uthuset var bygd i 1899. Ved FT1920 bodde Marie hjemme hos foreldrene på plassen Bjørklund (Birkelund) på Langstein. Denne plassen må ha ligget i nærheten av Langstein kai. Det er oppgitt at foreldrene hadde 10 barn, men at bare 2 levde. Faren hadde tatt over denne eiendommen i 1907 av Skatval kommune. | Eidsmo, Johan Eriksen (I1395)
|
| 2114 | Johan Gundersen var født på gården Hoem på Byneset. Det var Johans farfar, Ingebrigt, som først hadde bygsel på den minste parten av Hoem. I Prestemanntallet i 1664 var det to brukere på Hoem og Johans farfar var bygselmann på den minste Hoem-gården. I Prestemanntallet 2 år senere hadde farfaren tatt over bygselen på den største gården (halvgården). I 1690 hadde Johans far, Gunder Ingebrigtsen, tatt over bygselen av Hoem. Johans far ble bare 38 år og mora giftet seg på nytt med Peder Arntsen Høstad, f 1657, d 1741. Johan var bare omkring 1 år da faren døde så han vokste opp med Peder som stefar. Peder tok over Hoem rundt 1700. Johans mor og stefaren fikk 2 barn og det var deres eldste sønn Arnt Pedersen, f 1702, d. 1742, som tok over bygselen på gården Hoem etter mora. Gunder giftet seg i 1720 med Marit Johnsdatter. 2 år før de giftet seg fikk de en sønn. Da de fikk sin andre sønn i 1721 hadde de tatt til på plassen Langørghagen. Plassen lå under dragongården Langørgen og ikke så langt fra hjemgården til Johan. I 1933 nevnes han i Justisprotokollen og bosatt på plassen. Etter at Johan og kona døde fikk sønnen Gunder feste på plassen. Han kom fra plassen Byvigen under Langørgen. Fra 1761 festet også deres første sønn, Svend, plassen sammen broren. Johan og Marit fikk 7 barn: 1. Svend Johansen, f 1718. Festet plassrom på hjemplassen Langørghagen (Langørjhåggån) sammen med broren Gunder i 1761. 2. Gunder Johansen, f 1721 på Langørgen plass Langørghagen, d 1776 på Frøsetgjerdet. Tok over plassen etter foreldrene. Var først plassmann på Langørgen Byvigen ei tid før han tok over hjemplassen. Gift i 1756 med Anne Gudmundsdatter Frøset, f 1734 på Frøset. 3. Ingeborg Johansdatter, f 1722, d 1791 på Graneggen. Bondekone på Graneggen. Gift i 1746 med Anders Andersen Esp Graneggen, f 1717, d 1763 på Graneggen. 4. Anne Johansdatter, f 1724, d 1801. Plasskone på Langørggrinden. Gift I med Hågen Hågensen Langørgengrinden, d 1754 på Høstadhaugen plass. Gift II i 1758 med Jørgen Sivertsen Brubakken, f 1737 på By Brubakken, d 1797 på Langørgen Bakken Søndre. Anne er også nevnt under Høstad Skjelbreia. 5. Anne Johansdatter, f 1727, d 1788 på Langørgenplass Grinden. 6. Oluf Johansen, f 1731, d 1736. 7. John Johansen, f 1733, d 1740. | Hoem Langørgen, Johan Gundersen (14043821)
|
| 2115 | Johan Herman ble født på plassen Nypsletten på Leinstrand som sønn av ugifte foreldre Berit Andersdatter Søpstad og fraskilt urmaker Ludvig Værnes. Følgende var anført i kirkeboka da Johan Herman ble døpt: Foreldres navn: Fraskilt Uhrmager Ludvig Olsen Vernes fra Nedre Stjørdalen og Enke Berit Andersdatter Nypsletten. Foreldrenes bosted: Nypan. Faren var født 1859. Faddere: Gårdbruker Bengt Larsen Seneppen og hustru Oline Iversdatter, tjenestepike Kari J. Klæt, tjenestepike Berit Kr. Seneppen, ungkar Olaf J. Skotvold, ungkar Sivert Olaus Skjerve. Som anmerkning er anført: «Moderens opgave. Hans 4de leiermaal, hendes første utenfor ægteskab». Ved folketellingen 1900 for Leinstrand var Johan Herman 3 år og «bortsatt» på Hegstad søndre, gnr 48, bnr 6 i Trondheim (den gang Leinstrand kommune). Johan-navnet var ikke lenger i bruk, hans navn var skrevet som Hermand Værnes. Han var oppført som fosterbarn hos gårdbruker Hendrik Haagensen (f 1862) og gårdmannskone Marie Endresdatter (f 1863). Ved folketellingen 1910 var Herman pleiesønn og forsørget av fattigvesenet på gården Sørem (gnr 33, bnr 1) ved Flatåsen i Trondheim (den gang Leinstrand kommune). Gårdbruker var Edvard Valsø (f 16.09.1873) og gårdmannskone Gjertrud Valsø (f 04.04.1874). De hadde 4 barn, 2 jenter og 2 gutter i alderen 0–6 år. Herman giftet seg 22.04.1919 i Steinkjer kirke med Astrid Johanne Vikan, født på «Stadsbygden» 27.02.1899. Han var oppført som Johan Herman Værnes, født på Leinstrand og konfirmert der i 1912, jobbet som snekker med bosted Heimdal, hun som kjørerdatter bosatt på Steinkjer. Faren var i kirkeboken «Urmaker Ludvig Værnes». Brudeparet takket for deltagelsen i bryllupet med annonse i Indtrøndelagen (Trønder-Avisa) 25.04.1919. Ved folketellingen i 1920 bodde Herman på Stjørdal sammen kona Astrid, en sønn og en pleiesønn, Erling Vikan (f 13.10.1916 på Steinkjer). Pleiesønnen var kona Astrids sønn fra et forhold før hun ble gift med Herman. Sønnen Herman jr. ble født på Steinkjer 30.09.1919 og døpt 02.11.1919. Herman og kona bodde da i Kongens gate 123, Steinkjer og han var «Chauffør». Faddere var H. M Kvam og hustru Signy, Johan Vikan og hustru Anna. De er nok Astrids foreldre for hun er født Vikan. Herman Værnes fra Leinstrand deltok i kombinertklassen i Hovedlandsrennet i Gråkallen i februar 1921. Dette var meldt i Trønder-Avisa 18.02.1921 hvor det sto at rennet tegnet til å få en utmerket deltagelse og at størsteparten av landets elitetropper skulle delta. Herman nevnes som en av de tidligere premierte i hovedlandsrenn (Holmenkollen eller Gråkallen). I mars 1923 deltok Herman i Namdalsrennet og oppnådde gode resultater og vant Damenes pokal, da han vant kombinert-klassen. Han gikk 19 km på 1 time 50 min. og det lengste hoppet var på 42 m. Dette i følge Inntrøndelagen (Trønder-Avisa) 24.03.1923. At Herman var en meget dyktig skihopper vitner en omtale i Nidaros om 26.02.1925. Der er det en forhåndsomtale av «Stiftsrennet i Namsos» med bilde av hoppbakken «...som er kjent som en av landets største bakker med Herman Værnes fenomenale rekord på 57 m.» I starten av karrieren representerte han Leinstrand, fra ca. 1923 Namsos. I 1926 representerte han Melhus og i 1931 representerte han Strindens IL og i 1936 stiller han for Freidig. Han er da 38 år og driver fortsatt med hopp. Da Hermans mor, Berit, døde i 1927 stod Herman oppført i dødsfallprotokollen med bosted Stjørdalen. Herman ble skilt fra kona Astrid. 09.02.1931 giftet «fraskilt Astrid Johanne Wikan» seg i Nidarosdomen med kjøpmann Karl Robert Ramberg, Steinkjer. Astrid hadde bostedsadresse Stjørdal. I følge Angrim Søpstad (sønnesønn av Hermans halvbror Albert Olaf) bodde Herman en tid på loftet hos dem på Strinda. Han hadde en samboer, «Ingrid», men ingen barn med henne. Han var en livlig kar og glad i en dram – og flink til å fortelle historier. Det jeg har funnet er at han nok har giftet seg med denne «Ingrid», som het Inghild. I Norsk Lysingsblad 24.11.1941 lyses det for smed Johan Herman Wærnes og husmor Inghild Elisabeth Hammeren, begge Gamle Kirkevei 10, Trondheim. De giftet seg hos Byfogden i Trondheim. Det er også kunngjøringer i både Adresseavisen og Dagsposten 08.01.1942: «Smed Johan Herman Wærnes og Inghild Elisabeth Hammeren». Kanskje giftet de seg nyttårsaften 1941. Hun er født Rønne i Kristiansund 19.03.1897 og døde 24.12.1969. De hadde ingen felles barn, men hun hadde fire barn med sin første mann. Da hun døde brukte hun etternavnet Wærnes. Gravlagt på Lademoen kirkegård sammen med sin datter Ildrid og hennes mann. I dødsfallannonsen til Herman står det «Min kjære mann, vår gode far, svigerfar, bestefar, bror og onkel» . Han var vel 64 år da han døde 18.11.1961. Dødsfallannonse i Adressa 23.11.1961. I registeret «Dødsfall i Norge» var Herman innført som «Herman Johan Wernes», men i annonsen er det brukt Herman Wærnes. Så jeg har funnet mange forskjellige navnevarianter på Herman. ___ | Værnes, Johan Herman Ludvigsen (I2892)
|
| 2116 | JOHAN HERMAN LUDVIGSEN VÆRNES was born 16.05.1897 at Nypsletten, Leinstrand. He was the first child of Ludvig Olsen Værnes, b 07.03.1859, d 26.06.1916, and Berit Andersdatter Hanger, b 30.06.1861, d 27.01.1927. He had three half-siblings Oline Hansdatter Søpstad, b 05.12.1888, d 15.04.1931, Albert Olaf Hansen Søpstad, b 30.11.1880, d 30.06.1964 and Karl Marius Hansen Søpstad, b 11.04.1886, d 01.06.1939. He also had five half-siblings from his father's children with several women, see page 47. He was baptized in Leinstrand church on 04.07.1897. Sponsors were farmer Bengt Larsen Seneppen and his wife Oline Iversdatter, «pige» Kari J. Klæt, «pige» Berit Kr. Seneppen, bachelor Olaf J. Skotvold, bachelor Sivert Olaus Skjerve. The following was listed in the church register: «Parents' names: Divorced watchmaker Ludvig Olsen Vernes from Nedre Stjørdalen and Widow Berit Andersdatter Nypsletten. Parents' place of residence: Nypan. The father was born in 1859». The note stated: «The mother's assignment: His 4th child out of wedlock, her first out of wedlock». Herman was 19 when his father, Ludvig, died. His mother Berit died when Herman was 29 years old. Herman married I in Steinkjer church on 22.04.1919 to Astrid Johanne Vikan, b 27.02.1899, d 28.05.1979. Astrid was born in Stadsbygda, Trødnelag, but lived in Steinkjer, Trøndelag, when they married. He was 21 years old and she was 20 years old then. He had a son with Astrid Johanne: Herman Jr. Værnes, b 30.09.1919, d 07.06.1987. Herman married II at the City Clark’s office in Trondheim in December 1941 to Inghild Elisabeth Hammeren, b 19.03.1897, d 24.12.1969. Inghild Elisabeth (born Rønne) was from Kristiansund, Møre og Romsdal County. She was divorced and lived in Trondheim when they married. Both were 44 years old at the time. Herman died on 18 November 1961 in Trondheim, aged 64. His first wife Astrid Johanne died 17 years after him. His second wife Inghild Elisabeth died 8 years after him. Herman was accommodated early on When Herman was born, the family lived on Nypsletten in Leinstrand near Trondheim. He was born out of wedlock. His parents had planned to marry, but his father ran away from Herman's mother. That put his mother in a very difficult situation. She was left alone to support the newborn boy and the three she had from her marriage to Hans Altsen, who died two years earlier. Herman's mother felt the betrayal by her husband-to-be very humiliating. In addition, it put her in a difficult financial situation. She became completely dependent on the social welfare service and the children were taken from her and accommodated on farms in the area. The whole situation became too much for Herman's mother to bear and she became deeply depressed. The district doctor admitted her to Rotvold asylum in the summer of 1898. Herman was then 1 year old and was abandoned on the farm Hegstad Søndre (bnr 48, bnr 6) in Trondheim (then Leinstrand municipality). At the census in 1900, he was still on the farm and registered as Hermand Værnes, foster child of farmer Hendrik Haagensen (b 1862) and farmer's wife Marie Endresdatter (b 1863). Herman was 4 years old when his mother was discharged on 01.03.1901. I am not sure how much he was allowed to be with his mother, but when his sister Oline was confirmed in 1903, she was accommodated at the farm Lund near Heimdal. Herman's mother also lived there. Perhaps Herman also lived with his mother and sister? Based on the medical record of Herman's mother, Berit, it appears that she had to live a wandering life on several farms in the area. I have no information about whether the children lived with her all the time. But contact between the siblings seems to have been maintained, because I have found postcards sent to sister Oline from all her brothers in the period 1910–12. I have not found more information about where Herman lived until 1910 census, then he was 13 years old. He was then a foster son, supported by the social welfare on the farm Sørem (gnr 33, bnr 1) by Flatåsen in Trondheim (then Leinstrand municipality). The farmer was Edvard Valsø (b 16.09.1873) and the farmer's wife Gjertrud Valsø (b 04.04.1874). They had 4 children, 2 girls and 2 boys, aged 0–6. Herman achived a phenomenal record on the ski jumping hill Perhaps it was when he lived in Sørem that skiing caught his interest. There was snowy and plenty of opportunities to play on the slopes. Herman became a very skilled ski jumper and Nordic combined athlete and I have found many newspaper clippings where he is mentioned among the best in Trøndelag at senior level. He also took part in the Norwegian championship where he asserted himself very well and was referred to as one of the highlights: He is mentioned i.a. in an advance review in Trønder-Avisa 18.02.1921 of the main national race in Gråkallen: «The race promises to have an excellent participation and most of the country's elite troops will take part». Herman is mentioned as one of the previous prize winners in previous main national races that were held in Holmenkollen, Oslo, and Gråkallen, Trondheim. In March 1923, Herman took part in the Namdal race and won the Ladies' Cup, when he won the Nordic combined competition. That Herman was a very skilled ski jumper is evidenced by a mention in Nidaros on 26.02.1925. There is a preview of the «Stiftsrennet in Namsos» with a picture of the jumping hill «...which is known as one of the country's biggest hills with Herman Værnes' phenomenal record of 57 m.» 10.–11. March 1923 he took part in the Stjørdal regional race with over 1,000 spectators. He won the cross-country race over 18 km in a time of 1.08.38 on Saturday and the ski jump in Kinnsethbakken at Liavannet on Sunday. The jumps were described as follows: 1st round: 34.5 m good stretch, good forward. 2nd round: 33 m, nice and calm. «It was a very successful showjumping race with consistently excellent performances and a very low percentage of falls». Nasjonalbladet 12.03.1923, p 2. In the newspaper Arbeiderbladet from 18.03.1924, there was a news report that Herman took part in the «national skiing event» at Steinkjer and came second after nationally renowned Johan Grøttumsbråten, who won the Holmenkollen medal that year. In the newspaper Trøndelagen, there was a large spread across the entire front page about the Gråkallrennet 1931 in Trondheim. The arena was full of spectators who encircled the ski jump when the race took place. Herman is then mentioned among the «old guys» and he was barely beaten. He delivered two powerful jumps of 45.5 m and touched the record on the jumping hill that Sigmund Ruud from Kongsberg had set the year before. Herman represented several clubs during his career: Leinstrand was the parent club where he was until he represented Namsos from 1922. From 1925 he represented Melhus and in 1930–31 Strindens IL and from 1932 Freidig. The last results I have found are from 1936, when he was 39 years old and still an active ski jumper. I am a little unsure whether the club changes say anything about where he lived, because when he represented Namsos and Melhus he lived in Stjørdal. Herman found his love at Steinkjer Herman married 22.04.1919 in Steinkjer church to Astrid Johanne Vikan, born at Stadsbygd, Trøndelag, 27.02.1899. He was listed as Johan Herman Værnes, born in Leinstrand and confirmed there in 1912, worked as a carpenter living in Heimdal, Trondheim, she as a driver's daughter living in Steinkjer, Trøndelag. Herman's father was listed in the church register as «Watchmaker Ludvig Værnes». In the 1920 census, Herman lived in Stjørdal with his wife Astrid, a son and a foster son, Erling Vikan, b 13.11.1916 in Steinkjer. Erling's father was «woodworker» Ole Halvorsen Rise, born 1896, living in Steinkjer. The foster son was his wife Astrid's son from a relationship before she married Herman. The son Herman Jr. was born in Steinkjer on 30.09.1919 and baptized on 02.11.1919. Sponsors were H. M Kvam and wife Signy, Johan Vikan and wife Anna. They are probably Astrid's parents because she was born Vikan. Herman and his wife then lived in Kongens gate 123, Steinkjer, and he was a «Chauffeur». In 1925, Herman and his wife were godparents to their nephew Odd Peder Høve (my father). When Herman's mother, Berit, died in 1927, Herman was listed in the death certificate as one of the heirs, and was living in Stjørdal. Divorced and new wife Herman was divorced from his wife Astrid sometime between 1926–30. His wife «divorced Astrid Johanne Wikan» married 09.02.1931 in Nidaros Cathedral, Trondheim, to merchant Karl Robert Ramberg, b 18.05.1896, d 17.08.1979, Steinkjer. Astrid's residential address was Stjørdal. During the period he was divorced, he was not active in ski competitions. In any case, he is not mentioned on the results lists throughout the seasons 1927–29. The divorce was probably the reason for this, because from 1930 he was active again – until 1936. What he worked on and where he lived after his divorce is not entirely known. But he remarried in December 1941. He was a blacksmith then, so perhaps he had worked for his half-brother Albert, who ran a blacksmith business in Melhus. In «Norsk Lysingsblad» 24.11.1941, p 3, it is published for blacksmith Johan Herman Wærnes and housewife Inghild Elisabeth Hammeren, both Gamle Kirkevei 10, Trondheim. They got married at the City Clerk's office in Trondheim. There are also announcements in both «Adresseavisen» (p 3) and «Dagsposten» (p 4) 08.01.1942: «Blacksmith Johan Herman Wærnes and Inghild Elisabeth Hammeren». They married in December, perhaps New Year's Eve 1941. She had the surname Rønne when she was born in Kristiansund on 19 March 1897. She died on 24 December 1969 in Trondheim. They had no children, but she had four children with her first husband. When she died, she used the surname Wærnes. Buried at Lademoen cemetery, Trondheim, in a common grave with his daughter Ildrid and Ildrid According to Arngrim Søpstad (grandson of Herman's half-brother Albert), Herman and Inghild lived for a time in the 50s in their attic at Strinda. Arngrim has described him as «a lively fellow and fond of a drink - and good at telling stories». He was 64 when he died on 18.11.1961. Death announcement in «Adresseavisen» 23.11.1961, p 18. In the register «Deaths in Norway» Herman was entered as «Herman Johan Wernes», but in the death advertisement Herman Wærnes is used. In written sources, many different name variations are used for his surname. In Herman's death advertisement it says: «My dear husband, our good father, father-in-law, grandfather, brother and uncle». Herman only had one son, so «our good father» indicates that it is Inghild's children from her first marriage, or was it the foster son Erling? The half-brother Albert and his children are also mentioned in the advertisement as brother, nieces and nephews. ___ | Værnes, Johan Herman Ludvigsen (I2892)
|
| 2117 | Johan Ivarsen, født ca. 1647, d. 1713. G. m. Berit Arnsdı., født ca. 1654, død 1729. Det er ikke kjent hvor Johan Ivarsen kom fra da han giftet seg med enke Berit Arntsdatter ca. 1678. Berit var visstnok enke etter den forrige brukeren på Skaset, Ola Johnsen. Ola døde sannsynligvis i 1676 for året etter hadde Johan tatt over drifta av gården. Etter at Johan tok over drifta av Skaset dreiv han gården noen år sammen med en Anders. Anders var trolig broren til Ola Johnsen. Litt usikkert hvor lenge de hadde gården sammen, men i 1700 var Johan alene om drifta. Han dreiv Skaset fra 1677–1712, da tok sønnen Ola d.e. over. Johan drev to gårder ei tid Johan drev i noen år to gårder, både Skaset i Skaun og Oppigård Ljåkleiv i Børsa. Det er litt usikkert når Johan tok over bygselen på Oppigård Ljåkleiv, den forrige bygsleren Brønjøl hadde bygsel i 1708, men flyttet kort tid etter fra gården. Det er mulig at Johan tok over da Brønjøl flyttet for det nevnes ingen andre brukere før Johan står som bruker. Sannsynligvis dreiv han Oppigård Ljåkleiv fra omkring 1709 og til han døde i 1713. Da hadde enka gården inntil hun døde i 1729 og sønnen Ola Johansen d.y. tok over. Johan var gift med Berit Arntsdatter, f ca. 1654, død på LjåkIeiv 27.11.1729. Da Johan døde dreiv enka Berit videre på gården Ljåkleiv. I 1723 er det opplyst at bruket til enka kunne fø 2 hester, 7 kyr, 6 ungnaut og 9 sauer og at utsæden var 1 tønner bygg og 9 tønner havre. Sønnen Ola Johansen d.y. tok over Oppigård Ljåkleiv i 1730 og dreiv til 1741. I flere perioder før 1700 var Skaset delt mellom to brukere. Sist i 1690-årene gikk en Anders Skaset fra bruket sitt fordi han ikke klarte utgiftene. Årsaken var at han var skyldig 5 tønner magasinkorn (4 tønner havre og 1 tønne bygg) som han hadde fått til såkorn. Han fikk ikke stor avling. Futen sendte folk dit og «dreschet», slik at han kunne ta igjen korn, men det ble for lite til gjelda. Til slutt var Anders skyldig både for offerskjeppe, magasinkorn og landskyld, til sammen vel 18 dlr., og hadde ikke annet å betale med enn 10 lester kol, «hvilcket hand icke vaar goed for at fremarbeide» uten å få det kornet han hadde, «til Underholdning imidlertid». Futen måtte selv betale kolbrennerlønna. I 1723 var det på gården 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 2 griser. Avlingene var 3 tønner bygg og 15 tønner havre. I 1723 ble gården regnet som «vise til Korn», men òg frostlendt. Kongens part av tienda var i 1628 5 skj. havre og 2 skj. bygg. Alt den tid vart det svart kvernskatt fra Skaset. I 1757 var det også rug i tiendesvarsla. Til opplysningane i matrikkelarbeidet 1803 er det ført ein merknad: «En er Gaarden frostnæm eller mislig til Korn, men Opgaven i det Heele e urigtig -- », dvs. at tala som er gitt opp, er for småe. Fra Skaset til Ljåkleiv Johan og Berit kom fra Skaset i Skaun, og dreiv ei tid både Skaset og Oppigård Ljåkleiv. På Oppigård Ljåkleiv var det ikke samsvar mellom bygselsum og skyld. Derfor betalte ikke Johan full bygsel for Ljåkleiv, slik brukere før ham heller ikke hadde gjort. Sjurd Ljåkleiv svarte kvegskatten 1657 av 3 hestar, 12 storfe, 4 geiter, 6 sauer og 2 griser. Etter matrikkelen 1667 skulle bruket fø 12 mjølkkyr og kornavlinga vart sett til å vere 1 t. bygg og 5 t. havre. I 1723 er det opplyst at bruket til enka Berit Arnsdt. kunne fø 2 hestar, 7 kyr, 6 ungnaut og 9 sauer og at utsæden var 1 t. bygg og 9 t. havre. I 1711 ble det gjort forsøk på å få skylda sett ned. Husene på Oppigård var nå «mesten forraadnit og de der findes gandske til nedfalds, formedelst den udi mange Aar har vaaren brugt af En og Anden der har afført grøden og udi nogle Aar ubeboet, ---». Bruket var preget av ustabilitet. Det ble ikke gjort avfelling, da jordvegen – selve basisen for drifta - ikke syntes å vere forringa. Stiftsamtmann Iver von Ahnen ga i steden Johan rett til å bygsle for 16 dlr. årlig i tre år framover, og seinere for 18 dlr. Gården ble også senere tilbudt på tinget. I 1730 måtte Johans sønn, Ola Johansen d.y., heve seg til 20 dlr. 1 ort for å få bygningen, som han nå delte med Lars Johnsen Fossan. Disse to bygde 1 spann 1 øre 7½ mål igjen, som de i 1730 fikk skjøte for fra futen Hans Augustinussen. Disse to Ljåkleiv-gårdshusene var under bygging frem til 1755, da krongodset ble solgt – se nedenfor under de enkelte gårdshusene. Johan og Berit fikk 7 barn 1. Arnt Johansen Skaset, f ca. 1678. Gift med enke Marit Olsdatter Meistad i Børsa og kom dit. 2. Ivar Johansen Skaset, f ca. 1683. Gift med Gjertrud Ingebriktsdatter, bodde på Saltnessanden i Buvika. Datteren Berit var gift med Johan Jensen Meistad, Nergård. 3. Ola Johansen d.e. Skaset, f ca. 1687, d 1758. Tok over gården Skaset i Skaun etter faren. Gift med Marit Pålsdatter Eidsli, f 1690, død senest 1742. 4. Marit Johansdatter Skaset, gift 1717 med Jens Eriksen Hammer, f ca. 1690 i Børsa. Bodde på Ofstad i Børsa, senere på Stensås i Melhus. En sønn Johan Jensen, f 1718 på Ofstad. 5. Berit (Marit?) Johansdatter Skaset, f ca. 1688, gift 1716 med Gabriel Ivarsen, f ca. 1693, d 1765, fra Framigård Ljåkleiv i Børsa. Bondefolk på Hestvollen i Børsa 1720–1740. Fikk en datter Berit, f 1720. Enkemann Gabriel giftet seg II 1723 med Kirsti Persdatter, f ca. 1680, d 1767, fra Melhus. 6. Anders Johansen Skaset, f ca. 1695, gift I med Mali Johnsdatter Klokkarvik, II med Ingeborg Ingebrigtsdatter Rian. Bodde på Høgset i Børsa. 7. Ola Johansen d.y. Skaset, f ca. 1698. Gift 1722 med Dordi Ivarsdatter fra Framigård Ljåkleiv, f ca. 1698, d 1748 i Høgsetlykkja. Overtok halvparten av hjemgården Oppigard Ljåkleiv etter mora, men måtte vike bygselen i 1741 «formedels paakommende vanhelse og vanmakt med fattigdom i disse dyre tider». Flyttet til broren Anders i Høgset, senere til Viggja. De fikk 7 barn. | Skaset Ljåkleiv, Johan Ivarsen (I1949)
|
| 2118 | Johan Johnsen var fra Buvikøra. Han var sogeren til Jens Hansen i Tostensgården og søskenbarnet til Johan Klokkarvik. Johan kom til Ølsholm da han giftet seg med enka Berit Sjursdatter. Han tok over bygselen på gården, datert 30.10.1722. De fikk en sønn, Ole Johnsen, døpt 05.10.1721. Familien flyttet i 1729 til Oppstu Viggja og dreiv der fra 1730–1748. Da tok sønnen Ole over. | Ølsholm Viggen, Johan Johnsen (36324862)
|
| 2119 | Johan Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad. Han tok over bruket etter foreldrene og dreiv fra 1724 til 1759. Gift med Anne Olsdatter Husby fra Buvika, f 1703, d 1780. De fikk 9 barn. Far til bl.a. Ingeborg, gift med Ola Olsen Estenstad. Barn: 1. Ingeborg Johansdatter, f ca. 1725, g. I 1749 m. Ola Olsen Estenstad, II m. Per Brønjølsen Kolbrandstad på Hølonda. 2. Klemmet Johansen, f ca. 1728, d 1801, g.m. Kari Haldorsdatter Vollan. Neste bruker. 3. Ola Johansen, f ca. 1729, g.m. Marit Mikkelsdatter Mellingseter, Oppigård, og kom dit. 4. Randi Johansdatter, f ca. 1732, g. I m. Ivar Olsen Melby, Oppistu, Il m. Amund Evensen Melby, Utistu, III m. Anders Arntsen Høve d.y. 5. Ivar Johansen, g. 1763 m. Berit Ingebrigtsdatter Fokset, Nergård. Bodde i Sunnlia i Orkdalen. 6. Andi Johansdatter, f ca. 1738, g.m. Anders Arntsen Høve d.e. Se Syrstad-sanden. 7. Marit Johansdatter, f.1740, d 1742. 8. John Johansen, f 1743, d 1747. 9. Nils Johansen, f 1746, g.m. Kari Arntsdatter Høve. Se Litlstu Syrstad. | Syrstad, Johan Klemmetsen (I839)
|
| 2120 | Johan Kristian vokste opp på gårdem Granåsen i Bindalen. Han ble gift i 1862 med Marte Nikoline Olsdatter, f 1842, d 1927. Hun var datter av Ole Iversen og Elen Olsdatter på Øvre Malm i Sømna. Samme året som de giftet seg, flyttet de til Øvre Hongset. I 1869 overtok de husmannsplassen Dalen. Johan og Marte var de siste plassfolka i Dalen. I 1918 forlot de plassen og flyttet til dattera Peternille i Harangen. Huset i Dalen ble revet og solgt til Sømna. Johan døde i 1920 og Marte i 1927. Datter: Peternille Marie, f 1864 på Hongset, d 1956. Hun tok over bruket til onkelen, Kornelius, i Harangen i 1901. Hun var gift med Hans Olai Amundsen som var lærer i Harangsfjorden. Mer om henne under Harangen 1:3 og Sømna Hongset øvre 3:14. | Granås, Johan Kristian Kristensen (64440196)
|
| 2121 | Johan Pedersen var fra Rissa og var kjæreste med Anne Ellevsdatter. Ved fødselinnføringen i kirkeboka da datteren Karen Johanna ble født i 1905 er han oppgitt å være født i 1868. | Fallmyr, Johan Pedersen (81517151)
|
| 2122 | Johan var fostersønn på gården og fikk ta over etter fosterforeldrene. Fosterfaren Nils Olsen Bjerkli var fra Klæbu og hadde kjøpt gården i 1890 for 6200 kr. Fostermora, Johanna Fiskvik, var Johans tante. Fosterforeldrene hadde ikke egne barn. | Aursjø, Johan Martinusen (4694068)
|
| 2123 | Johan var tvilling og døde som spebarn. Den andre tvillingen var dødfødt. | Skaset, Johan Ingebrigtsen (I2124)
|
| 2124 | Johan vokste opp på Bakken. Han var en gjev og aktet gårdmann. I lang tid var han medhjelper i kirka. Det var skifte etter mora Guri Pedersdatter i 1768. Helt skyldfri satt ikke denne slekta. Det var et avheng til major Snithler som i 1740 har fått en obligasjon i gården. Men i Johans tid ble denne heftelsen innløst. Johans svigerfar Knut Pedersen Sæter hadde flere døtre og det sies at han ruinerte seg på medgifte. I gjestebud var han storfeldt. Som skikk var skulle en gjev gårdmann få rakt den første velkomstdram i ridesalen. Slik også en gang Knut kom til Bakken. Men han måtte ha to. Den første slo han bakover hesteryggen. Dette var karslig adferd på den tiden. Men så hadde datteren fått seg enn aktet mann i Johan på Bakken. Johan og kona dreiv gården med framgang og vekst. Enda var det «lågstue» i bruk. Det var steinsetting for ildsted midt på jordgulvet og stang til spjeldet i taket. Innhuses var mannens plass å stå og holde seg i ljorestangen. Den som holdt i stangen rådde på gården. På Johans tid ble det tuftet til nytt stuehus med loft og sval. Da Johan døde var det en sønn og 7 døtre med arvelodd etter enkemann Johan som ble gravlagt 20. søndag etter trinitat 1799. Til deling var det 135 rdl., men slekten var formående. Som svigerfar kjøpte Johan Ellefsen i 1780 nabogården Bjerklien til deling mellom svigersønnene Bersvend Jensen og Arnt Svendsen. | Bakken, Johan Ellevsen (I88)
|
| 2125 | Johan vokste opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Døde som barn bare 6 år gammel. | Hanger, Johan Andersen (I1577)
|
| 2126 | Johan, f 1675. Han nevnes som sønn av Peder og Dordi i Nordgården Sørtømme. Soldat i 1701 og bosatt hos søstera Randi i Sør-Evjen. | Sørtømme, Johan Pedersen (97379964)
|
| 2127 | Johan, f 1753, død på Fokset 1789, gift 1783 med Kari Olsdatter Fokset, Nergård. Barn: Ingebrigt f 1784, d 1785. Gjertru, f 1785, d 1790. Ola, f 1788 – se Morkalykkja. | Skaset, Johan Ingebrigtsen (I2125)
|
| 2128 | Johanna Andersdatter vokste opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Ved konfirmasjon i 1881 var hun oppført med fødested Hangerhagen og bosted Hangerhagen. Johanna Andersdatter, som ved emigrasjonen tok navnet Johanna Hanger, var oppgitt som 20 år gammel (selv om hun egentlig var 21) da hun utvandret til USA i 1888. Hennes reisemål var New York, og hun forlot Trondheim med skipet Hero den 22. mars 1888. Båten gikk til Hull hvor hun reiste med tog til Liverpool for båt videre til New York. Mulige båter fra Liverpool: SS Gallia, Cunard Line avreise 27.03.1888, ankomst NY 06.04.1888 Mens hennes mor og søsken valgte å bosette seg i Ishpeming, Michigan, dro Johanna alene til Canby. Lite informasjon er tilgjengelig om Johannas liv i Canby, og det har ikke vært mulig å finne sikre spor etter henne etter ankomsten til USA. Det eneste sikre holdepunktet er at hun fortsatt var i live i mai 1898, da morens dødsattest bekrefter dette. På den tiden Johanna kom til Canby, var byen en liten, men voksende bosetning i Yellow Medicine County, Minnesota. Den hadde blitt grunnlagt i 1876 som en jernbaneby langs Chicago, Milwaukee & St. Paul Railroad, noe som gjorde den til et knutepunkt for nybyggere og handelsfolk. Byen tiltrakk seg mange skandinaviske innvandrere, spesielt nordmenn og svensker, som bosatte seg der for å drive jordbruk. I 1880-årene var Canby preget av landbruk og handel, med små butikker, kirker og skoler som gradvis vokste fram for å støtte den økende befolkningen. Mange av de skandinaviske innvandrerne slo seg ned på gårder i området og livnærte seg av korn- og husdyrproduksjon. Johanna kan ha funnet arbeid som hushjelp, på en gård, eller i en av de voksende småbedriftene i byen. Til tross for den sterke norske tilstedeværelsen i Canby, er det foreløpig ikke funnet noen konkrete spor etter Johanna i folketellinger eller andre kilder. Det er mulig at hun senere flyttet videre eller giftet seg og endret navn, noe som kan ha gjort henne vanskeligere å spore. | Hanger, Johanna Andersdatter (I1579)
|
| 2129 | Johanne fikk en sønn, John Hansen, med Hans Altsen utenfor ekteskap. Sannsynligvis vokste gutten opp hos mora i Lensvika. Johanne fikk også en datter, Elen Kristine Andreasdatter (f 24.10.1845, d 09.03.1848), utenfor ekteskap med ungkar Andreas Ellingsen Bustadhaug (f 26.01.1825, d 1907). Johanne ble gift 22.12.1854 i Lensvik med John Jensen Singstad (f 02.08.1818, d 15.06.1902). De fikk 3 sønner og 3 døtre, men bare 3 av barna vokste opp. Johanne er tippoldemor til Jens Øyangen gjennom sønnen Jens som hun fikk med John Jensen. | Meland, Johanne Larsdatter (24787308)
|
| 2130 | Johanne vokste opp på gården Myrmarka i Bindal. Hun emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen sin mor og 3 søstre. | Myrmark, Johanne Aletta Iversdatter (I2222)
|
| 2131 | Johannes Augustinusen ble hjemmedøpt. Foreldrene var registrert som ungkarl August Johansen og pige Sara Jonette Johannesdatter og anmerket at dette var "Begges andet Leiermaal". Dvs at Johannes var deres andre barn før de giftet seg. Faddere var Hans Christian Møller, Samuel Hansen Langfjord, Ane Olsdatter Talvig og Karen Malene Møller Langfjord. Foreldrene fikk også et tredje barn, Nicolay, før de giftet seg, men de tok på tak og giftet seg på dåpsdagen til Nicolay. Men de klarte ikke å blidgjøre presten som straffet mora med at hun måtte skrifte for menigheten. I alt hadde Johannes 3 søsken. Da Johannes Augustinusen giftet seg i 1858 står han oppført som ungkar og gårdmann, 25 år, med bosted Ravelseidet i Kvænangen. Kona Anna Malene står oppført som Pige, 26 år, fødested Undereidet i Kvænangen. Deres første barn ble født året etter, så Johannes hadde vel lært av foreldrenes sendrektighet. Ved folketellingen i 1865 bodde han på Ravelsnæs, Skjærvøy i Troms. Han står oppført som gårdbruker, fisker og selveier. Johannes og kona overlot gården til datteren Anne Kirstine og mannen Ole Josefsen (f 1873) og fikk kår der. Ved folketellingen i desember 1900 bodde Johannes og kona hos datteren. Han døde som gift kårmann i 1908, 74 år gammel. Kona døde året etter. Johannes og Anna Malene fikk 7 barn, men bare 3 vokste opp. | Schultz Ravelsnæs, Johannes Augustinusen (I2641)
|
| 2132 | Johannes døde som spebarn. | Ravelsnæs, Johannes Johannesen (I3190)
|
| 2133 | Johannes er av finsk avstamming og kom fra Turtola i Pello kommune i Nord-Finland på grensa til Sverige. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på fødselen til de to første barna Eli (f 1773) og Erik (f 1777) i kirkebøkene: 1773 (https://media.digitalarkivet.no/view/9728/59) og 1777 (https://media.digitalarkivet.no/view/9728/64). Finner heller ikke informasjon om vielse mellom Johannes og Marit Pedersdatter. Kanskje kom både Johannes og Marit fra Finland, og kom flyttende med to barn til Kvænangen i slutten av 1770-årene. Ved sønnen Peders dåp i 1783 er foreldrene innskrevet som: "Johannis Dobbel og Marit Pedersdatter Qvænangen". Faddere: Ole Olsen Reisen, Ole Olsen Qvænangen, Ole Carlsen Strømfjord, Kirsten ...datter Strømfjord, Sigrie Jacobsdatter Schjærvøe. Ved folketellingen 1801 bodde Johannes Dobel i Karvika, bonde og gårdbeboer som levde av jordbruk og fiske. Det står oppført at han var enkemann etter 2. ekteskap. 3 av barna bodde hjemme i 1801, Erik 24 år, Johannes 20 år og Peder 16 år. Den eldste datteren Eli Marta, 28 år, var gift til nabogården Berg og bodde der. I tillegg hadde han ei ugift tjenestepike Marit Johnsdatter, 28 år, og hennes datter Anna Tomasdatter, 1 år, som bodde hos seg. Det ble et forhold mellom Johannes og tjenestejenta til tross for 38 års aldersforskjell. De giftet seg sommeren etter han ble enkemann, Johannes var da 67 år og hun 29 år. Johannes og Marit Johnsdatter fikk 3 barn: Marit Katrine, f 14.06.1803, døpt 26.06.1803. Henrik, f 05.08.1805, døpt 28.07.1805. | Dobel, Johannes Jönsson (I2491)
|
| 2134 | Johannes Hansen, f ca. 1671, d 1744, korporal ved infanteriet, g. m. Gjertrud Johnsdatter, f ca. 1662, d 1743, husmannsfolk på Viggja. Barn: I) Datter, f ca. 1696, d 1717. II) Berit, f ca. 1698, g. 1737 m. Ola Larsen Jemt, sønnen til en husmann på Viggja, f ca. 1699, d 1756, og hadde datteren Lisbet, f 1737. Familien bodde på Viggjaøra, men Berit døde og Ola ble g. II på Byneset 1749 under navnet Villmann, med Marit Andersdatter Stenshyllen. III) Hans, f ca. 1700, se Einan. IV) Jens, f ca. 1701, se Einrabben. | Viggen, Johannes Hansen (63469283)
|
| 2135 | Johannes Larsen (alder ved folketellingen 01.02.1801 var 32 år) var først gift med Anne Monsdatter, født ca. 1754 (alder ved folketellingen 1801 er 46). Det var Annes tredje giftemål. Hun døde i Bogen 05.03.1802, jordfestet 18.03.1802, Loppa kirke. De fikk to barn: Jonas Toske (f 1795) og Anne Margrethe Elisabeth (f 1797). Johannes Larsen var enkemann da han giftet seg II med Valborg Helene i 1805. Hans bosted var Bogen og hans yrke var bødker. Bryllupet var i Havik, Loppa. | Johannes Larsen (I3176)
|
| 2136 | Johannes Larsen vokste opp hos mora på gården Nordheim i Frol utenfor Levanger. Hans far, Lars Høve, emigrerte til Amerika 16. mai, ca. 3 måneder før han ble født. En av fadderne var Lars sin søster Sigrid og det forteller meg at det må ha vært gode relasjoner mellom familiene. Så kanskje var planen at faren skulle dra over for å forberede at Johannes og mora skulle komme etter? Men slik ble det ikke da faren døde i Minneapolis i september 1901, så han fikk aldri møte sin far. I 1920 bodde Johannes på Nordheim i Frol sammen mora og stefaren skogsarbeider Gustav Edvard Moe og 6 halvsøsken. Han brukte navnet Johannes Larsen Nordheim, skogsarbeider og jobbet for Steinkjer proviantering. | Nordheim, Johannes Larsen (9411248)
|
| 2137 | Johannes Mathisen var gift med Inger Speinsdatter Logje, f 1766, d 29.03.1856. De fikk 8 barn. | Hetta, Johannes Mathisen (15181352)
|
| 2138 | Johannes Mikkelsen vokste opp i Reppa i Bindalen. Han giftet seg i 1752 med Berit Hansdatter, f 1723, d 1764, fra gården Øyån i Bindalen. Da de ble gift oppholdt de seg i Øyån hos foreldrene til Berit, og der ble det første barnet født. Berit døde på barselseng i 1764, og barnet døde etter to uker. Johannes giftet seg II i 1765 med Kirsten Hansdatter, f ca. 1743, d 1836. Johannes dreiv gården Bøkestad i Bindalen fra 1755–1773. Han etterlot seg ingen barn. | Reppa, Johannes Mikkelsen (80759005)
|
| 2139 | Johannes Monsen Kleveland (f 30.11.1876, d 19.12.1965). | Kleveland, Johannes Monsen (93316882)
|
| 2140 | Johannes Olsen var fiskerbonde og tømrer gift med Martha Klemmetsdatter Høstland, De var bondefolk på gården Litlrisskogen (gnr. 22, bnr. 2), tidligere kalt Lille Ribsskog. Tre av sønnene ble skolemenn. De fikk 12 barn: 1. Ole Konrad Ribsskog 1866 - 1941. 2. Sivert Olaus Ribsskog 1867 - 1934. 3. Johan Martin Johannesen Ribsskog 1870 - 1870. 4. Gerhardine Elise Johannesdatter Ribsskog 1872 - ?. 5. Adolf Meier Ribsskog 1875 - 1945. 6. Johan Martin Johannesen Ribsskog 1875 - 1922. 7. Margrethe Oline Johannesdatter Ribsskog 1878 - 1882. 8. Bernhof Johannesen Ribsskog 1881 - 1882. 9. Bernhof Ribsskog 1883 - 1963. 10. Olav Marius Ribsskog 1885 - 1939. 11. Asmund Johannessen Ribsskog 1887 - 1916. 12. Oline Helgesen (født Ribsskog) 1891 - 1982. | Ribsskog, Johannes Olsen (85259295)
|
| 2141 | Johannes var bruker på Nordgården Sørtømme (gnr. 253, bnr. 1). Johannes var lagrettemann og i seilet sitt brukte han bokstavene JP. Nordgården Sørtømme er et av de fire hovedbrukene på Sørtømme. Tunet ligger oppå Tømmessletta sammen med Sørtømmesbakken og Oppgården. På 1600-tallet og før den tid ble Nordgården drevet i fellesskap med Nedgården Sørtømme. Nordgården har hatt flere husmannsplasser under seg. En må regne med at Nordgården og Nedgården lå i fellestun. På 1600-tallet hadde Nordgården ei skyld på ett spann, mens Nedgården hadde ett og et halvt spann. Dette betyr at skatteevnen til Nedgården var regna til å være en halv gang så stor som i Nordgården. Nedgården ble i skattesammenheng regna som en fullgård, mens Nordgården ble regnet som en halvgård. Før Johannes var bruker på Sørtømme var det en Haldor som var bruker i 1645. Han holdt trolig til på Nordgården, men det er også en mulighet for at han dreiv Sørtømmesbakken. En annen mulighet er at han først dreiv Nordgården og senere ble bruker i Sørtømmesbakken. Johannes med familie bodde hos ham i 1645, og det er ganske trolig at Johannes ble bruker i Nordgården. Johannes kan ha vært sønn til Peder som var bruker på Sørtømme i 1620-årene. I 1657 hadde Johannes 11 storfe og hester, 2 geiter og 6 sauer. I likhet med mange andre gårdbrukere på denne tiden, var Johannes leilending. Han eide ikke jorda selv. I 1661 eide Schøller-slekta halve gården, mens Hospitalet (fattighuset på Ilevollen i Trondheim) eide en tredjedel. Resten var kirkegods. Johannes sine to sønner, Oluf og Peder, nevnes begge som brukere i Nordgården. Oluf (eller Ole) tok over som bruker i Nordgården på slutten av 1670-tallet. Men også sønnen, Peder, var også trolig inne som bruker ei tid. Men sønnen Peder døde trolig forholdsvis ung. Han ble gift med ei Dordi som levde ennå i 1709. I 1692, sannsynligvis etter Johannes sin tid, ble skylda for Nordgården redusert til nesten det halve, fra ett spann til ett øre og 20 marklag. Man kan gå ut fra at dette skyldtes skadeflom. Disse 6 nevnes som mulige barn til Johannes og Eli: 1. Berit, f ca. 1640. Trolig kone i Grinde. Se der. 2. Oluf, f ca. 1642, d 1696. Trolig neste bruker. Trolig gift med Siri Fransdatter Grinde, f ca. 1645. Trolig barnløse. Hun trolig gift andre gang med enkemann Ingebrigt Mikkelsen Nordtømme. Se Sørgjerdet under Sørtømme. 3. Peder, f ca. 1645. Muligens gift med ei Dordi som levde ennå i 1709. Hadde trolig barna: 1) Randi, f ca. 1670. Se Sør-Evjen. 2) Ragnhild, f ca. 1675, d 1695. 3) Johan, f 1675. Soldat i 1701 og bosatt hos søstera i Sør-Evjen. 4. Ingeborg, f 1649. Trolig kone i Nord-Evjen. Se der. 5. Even, f 1653. Levde i 1665. 6. Jakob, f 1658. Se Nordstu Midttømme. Trolig hans barn: Eli, f 1682, d 1691. | Sørtømme, Johannes Pedersen (I3006)
|
| 2142 | Johans Fredriksen Eid, f 1704, d 1775. Gift med Berit Olsdatter Estenstad, f 1718, d 1792. Tok over gården Bortstuggu Restad på Hølonda ca. 1740. De fikk mange etterkommere som med tiden fylte hele Sørbygda og Tømmesdalen. | Eid, Johans Fredriksen (I1446)
|
| 2143 | Johans Klemmetsen bodde muligens på Kvernberg i Buvika? | Grøtan, Johans Klemmetsen (9754725)
|
| 2144 | John (Joen) Olsen Rognes var født ca. 1615 på Sørgården på Rognes. John Olsen vokste opp på Sørgården Rognes hvor hans farfar, Sivert Eriksen Rognes, var første kjente bruker fra mine aner. Farfaren nevnes i lensregnskapet 1614/15 som bonde på Rognes. Deretter tok Johns far over gården og da kvegskatten ble innkrevd i 1657 sto han for 15 naut, 7 geiter og 6 småfe. John overtok hele bygselen på Sørgården Rognes etter faren like etter 1657, men allerede i 1654 hadde han overtatt 8 mkl., som faren ham godvillig «oploed». Og i 1659 fikk han bygselen på 1/2 øre, og fra samme år ga han kår til faren. Gården var krongods i 1661, og han svarte da for 1 øre 8 mkl. Presten i Støren, Joen Erichson Jamt, regnet ham for husmann i prestemanntallet 1664. I 1667 betalte John følgende skatter: Leding 2 dlr, 16 sk. Tiende 6 1/2 tønner bygg, 8 tønner 4 skjerper havre. Småtiende 2 dlr, 1 ort. Arbeidspenger 3 ort. 3 kvernsted 1 1 /2 ort. John hadde tre sønner som er nevnt i manntallet 1664. Det var Esten, Nils og Ole. Sønnen John Johnsen ble født 4 år senere. I Kvegskatten 1657 står John Olsen for 20 «heste och nød», 5 geiter og 8 småfe. Gården var krongods i 1661 og han svarte da for 1 øre 8 mrkl. Han er regnet for ødegårdsmann i 1664. Kona het Siri Nilsdatter, født ca. 1630, død 1696, 66 år gammel. Begravet fra Støren kirke 10. april 1696. John Olsens sønn, Esten Johnsen, ble dømt til galgen: Sønnen, Esten Johnsen, tok over gården og satt med den helt til 1697, men da han gjorde seg skyldig i tyveri ble han dømt «til galgen». Det gjorde ikke saken bedre at han rømte fra arresten. Senere ble han benådet og sluppet fri, men fogden visste ikke hvordan han skulle få dekket utleggene han hadde hatt for ham da han «aldeles intet uden 7 smaa nøgne børn haver at betale med». Saken var oppe på tinget sommeren 1700, men da hadde Esten overlatt gården til sin sønn, Arnt Estensen. Arnt Estensen ga kår til sin farfar, John Olsen, til han døde i 1705. John og Siri fikk 4 barn (som er kjent): 1. Esten Johnsen Rognes f ca.1656, d 1725. Bonde på Rognes. Kone ukjent. «Absolutt ingenting uten 7 små nakne barn å betale med» i 1697–1700. 2. Nils Johnsen Rognes f ca.1658. Nevnes i manntall 1664, 6 år. 3. Ole Johnsen Rognes f 1661. Nevnes i manntall 1664, 3 år. 4. John (Joen) Johnsen Rognes f ca 1668, d. 1712. Trolig sønn, men er ikke nevnt i Størenboka B 1 s. 388 fordi den referer til manntallet for 1664. John ble født fire år senere. Gift med Eli Estensdatter Røttum, f ca. 1680, d 1714. Gift 5. juli 1696 i Støren kirke med Eli Estensdatter Røttum. Bønder på Sørgården Røttum fra 1697. ——/ Kildeutdrag etc. Matrikkel 1667: «Ingen videre forbedring uten tømmer og ved». Matrikkel 1723: «Skog til husbehov. Setter ut Hoeljen. Liten Boemarch. Flomkverne 6 sk. Er moderat tung. Ligger ut Sollje, er kornsikker. Skarp til eng. Maisslaae til åkre og ut utmarsjen. Ligger for brutt av elven». Jordskatt 1802. «Kan holde 2 hester, 13 kveg, 12 sauer og ha god og sikker dyrkbar jord til 8 td. utmark. Sann verdi 600 rd.». Matrikkelkommisjonen 1867: «Utmarken er god og noenlunde tilstrekkelig, 3 seter også. Skog til husbruk. Intet til salgs. Tar noe løv. Ligger 1 mil fra jernverket på den andre siden av elven. Ubetydelig laksefiske. Lider av litt elveflom. Godt dyrket. Et sted av mindre betydning. Gården ligger stykkevis med fire andre gårder med samme navn. SIVERT ERIKSENS SLEKT I Sivert Eriksen Rognes nevnes i lensregnskapet 1614/15. Bonde på Rognes. Barn som er kjent: II a. II a. Ole Sivertsen Rognes. Bonde på Rognes. Antagelig sønn: III a. III a. Jon Olsen Rognes, født ca. 1615 og død 1705. Gift med Siri Nilsdatter, født ca. 1630 og død 1695. Bønder på Rognes. Barn: IV a-с. IV a. Esten Jonsen Rognes, født ca. 1656 og død 1725. Bonde på Rognes. Kone ukjent. "Absolutt ingenting uten 7 små nakne barn å betale med i 1697-1700. IV b. Nils Jonsen Rognes, født ca. 1658. Nevnes i manntall 1664, 6 år. IV c. Ole Jonsen Rognes, født 1661. Nevnes i manntall 1664, 3 år. ARNT ESTENSENS SLEKT I Arnt Estensen Rognes, født 1659 og død 1719. Bonde på Rognes. Kona er ikke kjent, men hun hette trulig Marit. Barn: II a-е. II a. Oluf Arntsen Rognes, født 1698. Gift 1723 med Kari Lars- datter. Flyttet fra grenda. II b. Nils Arntsen Rognes, født 1700. Gift 1732 med Kari Jons- datter. Sønn Arnt Nilsen, født 1732. Flyttet fra grenda. II c. Jon Arntsen Rognes, født 1705. Gift 1733 med Kjersti Pedersdatter Moe. Bondefolk i Grytdal i Singsås. II d. Dødfødt datter 1709. 388 | Rognes, John Olsen (I1934)
|
| 2145 | John Altsen døde ung. | Rekstad, John Altsen (74419376)
|
| 2146 | John Altsen tok over Sørgård Rekstad etter foreldrene i 1729 og var bruker til 1762. Kona Ingeborg var jordtaus på Myrin i Skaun, men da hun giftet seg med John flyttet hun til Rekstad på andre siden av Laugen i Skaun. De var bondefolk på Rekstad inntil 1764. Da tok deres sønn Alt Onsøyen igjen Sørgård Myrin på odel, og Ingeborg og John flyttet dit. Både Ingeborg og mannen døde bare 3 år senere. De fikk 9 barn. | Rekstad, John Altsen (39248960)
|
| 2147 | John Altsen vokste opp hos sin mor da foreldrene ikke var gift. Han var plassmann på Lerdalsmyren plass, også kalt Turaunet, på Byneset. Gift I i 1837 med Marit Andersdatter Oplandsplass (f 1812, d 1870). Gift II i 1871 med Ingeborg Olsdatter Klefstad (f 1825, d 1909) på Klefstad Elven. Ingeborg døde på Eggen Øvre. | Brendsel Lerdal, John Altsen (I1581)
|
| 2148 | John Altsen vokste opp på gården Mjølhus i Skaun og tok over gården etter foreldrene. Han dreiv der fra 1793 til 1830. Han giftet seg i 1793 med Marit Simensdatter Skjervan fra Børsa, f 1772, d 1855, som kom til Mjølhus som taus. Farfaren hennes var Ola Pålsen fra Oppigard By. Barn: 1) Alt Johnsen, f 1793, gift med Katrin Toresdatter Storset. Se Mjølhus bnr. 2. 2) Simen Johnsen, f 1795, gift med Gjertrud Johnsdatter Uvåsbakken. Se Råbakken. 3) Jens Johnsen, f 1797, gift med Marit Svensdatter Lefstad. Se Mjølhus, bnr. 1. 4) Ola Johnsen, f 1800, gift 1835 med Anne Svensdatter Lefstad, Nordigård. Bodde på Ritrøa. Barn: 1) Pål Johnsen, f 1832, gift med Marit Olsdatter Konstad, Vasshaugen, bodde på Rossvollmoan i Børsa. 2) Marit, f. 1835. 5) Marit Johnsdatter, f 1801, gift med enkemann Johan Benjaminsen Semsåsen. 6) Even Johnsen, f 1804, gift med enke Tekla Benjaminsdatter Eidsmo og kom dit. 7) Anne Johnsdatter, f 1806, bodde hjemme, død ugift 1899. 8) Berit Johnsdatter, f 1810, gift I i 1845 med Anders Andersen Beset og Il med enkemann Løden Halsteinsen Kjerrem (f ca. 1796, d 1886). 9) Pål Johnsen, f 1813, d 1832. | Mjølhus, John Altsen (34301048)
|
| 2149 | John Andersen Skjetlein, f 1692, 9 år i 1701, kom til gården Solberg. | Skjetlein, John Andersen (27793281)
|
| 2150 | John Andersen var bruker på Hammer Frammigård fra ca. 1625–1650. Det er uvisst hvor gammel gården Hammer er. Første gang den nevnes er i jordeboka fra 1434. Aslak Bolt skrev: «af hamre 10 spann leige, bygsla for 3 spann.» Skatteboka i 1521 bruker navnet Hamre, senere er det skrevet Hammer med en eller to m'er, alt etter skrivekarens språkøre. Gården har fått navn etter berghammeren gårdene hadde tun på i eldre tider. Den opprinnelige skylda for hele Hammer var på 5 spann. Så lenge gården besto av to bruk, var Frammigård det minste bruket, med en skyld på 2 spann. Etter 1715 ble det andre bruket på 3 spann delt i to. Da ble Frammigård den største delen. Når det gjelder leilendinger på Frammigård er det først etter 1610 en med sikkerhet kjenner navnene på brukerne. Den første het Anders (fra før 1610 til 1625). Han har samme navn som en bruker nevnt i 1521, men det er ikke mulig å trekke noen sikre slutninger av dette. Bortsett fra navnet vet vi lite om Anders, slik tilfellet er for mange av hans samtidige. Den neste brukeren var John Andersen (fra 1625 til ca. 1650). Det er usikkert om han var sønn av Anders, selv om det er en mulighet. John hadde en sønn som het Anders, og trolig også en datter ved navn Gunhild. Neste bruker igjen var John Pedersen (fra ca. 1650 til 1674), gift med Gunhild Johnsdatter. Etter at John døde, giftet enken Gunhild seg med Peder Grøtan fra Hølonda (bruker fra 1675 til 1711). Fra dette tidspunktet vet vi sikkert at det er samme slekt som sitter på gården helt fram til 1760. Da døde Peder Johnsen, sønnesønn av Peder Grøtan, i ung alder. Enken hans, Katerina, giftet seg deretter med Jens Eggen fra Melhus. John og kona fikk 2 barn (som er kjent): 1. Anders Johnsen Hammer. Nevnt som halv-voksen i 1645. Han var også nevnt i 1657. 2. Gunhild Johnsdatter Hammer,K637 d 1701. Tok over gården etter sin far. Gift I med John Pedersen, f 1610, d 1674. Gift II i 1674 med Peder Klemmetsen Grøtan, f 1642, d 12.1712. (Odds 5 x tippoldefar.) | Hammer, John Andersen (99590180)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.