Høve-flokken
Notater
Treff 2,101 til 2,150 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2101 | Kirsten Pedersdatter, f 1716. Gift med Johan Arntsen Meistad, Børsa. | Valset, Kirsten Pedersdatter (I1882)
|
| 2102 | Kirsten var født på prestegården på Skjervøy. Hennes far var sogneprest Ole Albrigtsen Meldahl og han har skrevet følgende i kirkeboka om hennes dåp: "Den 3die Juni Trinitatis Søndag holdt jeg en kort Tale fra Chordøren, da jeg endnu ikke formaaed formedelst upasselighed, at optræde paa Prædikestolen. Communic: 22. samt følgende Dag communic: 33. 1) døbt næstforan benævnt Dato mit 5te Barn fød 8de Mai. Moderen Christianna Helena Grønbech Fadern jeg Ole Meldall Angell. Barnets Navn Chirsten Albertina. Faddre: Min Kones Moder Mad: Giertrue Dorothea Grønbech, min Kones Søster Jfr Wilhelmina Grønbech Schiervøe, Msr Niels Giever Maursund, Klokker Jørgen Christian Stabrun Michelvigen, Peder Brun Schiervøe, Jfr Gams Maursund." Kirsten vokste opp på prestegården på Skjervøy sammen 3 søsken. Ved folketellingen i 1801 var det registrert 22 personer på prestegården. I tillegg til Kirstens familie var det 15 personer i tjeneste på gården. Da hun giftet seg med Aleksander 28.09.1826 var hun 34 år gammel og titulert som "jomfru". De fikk 2 barn. | Angell, Kirsten Albertine Meldal (I2647)
|
| 2103 | Kirsten vokste opp på Nord-Sømn og kom til Grøtheim da hun giftet seg med Nils. Hun kom fra Reinfjord Store i Sømna og var datter av Kristen Nilsen og Margrete Jørgensdatter. | Kirsten Kristensdatter (I2279)
|
| 2104 | Kirsti Arntsdatter ble født på Mosand på Støren. Hun giftet seg i 1753 med Anders Henriksen Tilset (f 1728, d 1803). De var bondefolk i Nordstu' Aune på Støren og fikk 8 barn. | Moe, Kirsti Arntsdatter (I1753)
|
| 2105 | Kirsti er innført i kirkeboka som Cassi Benjaminsdatter, døpt i Orkdal kirke. Hun og foreldrene bodde sannsynligvis på Hovsøren i Orkanger før de flyttet til plassen Ølholmskjæret som Kirstis mor hadde overtatt fra foreldrene. Kirstis mor, Guru på Ølsholm, var gårdsjente og de tok til på Ølsholmskjæret ca. 1810. Hennes mor Guru (Gurri) var født på Ølsholm, gnr 1, i Buvika. Kirstis forfedre hadde drevet gården siden oldefaren kom dit i 1734. Kirstis bror overtok gården etter foreldrene og det er direkte etterkommere som fortsatt har gården (1977). Kirsti var 2 år da familien kom til Ølsholmskjæret. Faren Benjamin Jakobsen døde allerede i 1812, så mora Guru var alene med 3 barn fra ekteskapet og et fjerde barn hun fikk senere. Kirsti var 35 år da hun giftet seg i 1843 i Buvika med Hans Altsen, 24 år gammel. De tok over hjemplassen hennes og var plassfolk på Ølsholmskjæret. De flyttet omkring 1872 til Søraunet på Saupstad i Trondheim. Kirsti er 3-mening med Anders Pedersen Høve (Odds oldefar). Hennes mann Hans Altsen er Odds morfar. Kirsti og Hans sine 3 barn er ikke direkte aner med oss. Hans giftet seg II med Berit Andersdatter da Kirsti døde, og Berit er Odds mormor. Kirsti bodde på Søraunet da hun døde 15.01.1882. I kirkeboka er hun innført som «Gårdmandskone Kassi Benjaminsdatter Søraunet». Hennes mann Hans Altsen fikk barn med Berit Andersdatter i november 1880, vel et år før Kirsti døde. | Ølsholmskjæret, Kirsti (Kassi) Benjaminsdatter (I281)
|
| 2106 | Kirsti Eriksdatter vokste opp på gården Konstad i Skaun, og i 1798 giftet hun seg med gårdsgutten på nabogården Høve, Amund Andersen Høve, f 1772, d 1810. De tok over gården Høve etter Amunds foreldre i 1796. Da Amund døde giftet hun seg II i 1811 med Mikkel Andersen. Da Kirsti døde i 1833 tok datteren Randi over gården. Kirsti og Amund fikk 4 barn: Randi Amundsdatter, f 1799, d 1854, gift med Ola Olsen. De tok over gården. Anne, f 1802, gift med Ellev Olsen Mellingseter, Nergård. Sesil, f 1806, gift med Ola Halldorsen Solstad, Oppigård. Ingeborg, f 1809, gift med Ola Olsen Mellingseter, Nergård. | Konstad, Kirsti Eriksdatter (89692194)
|
| 2107 | Kirsti Halldorsdatter kom til gården Skjervan da hun ble gift med enkemannen der i 1745. | Jesvål, Kirsti Haldorsdatter (11539465)
|
| 2108 | Kirsti Halsteinsdatter vokste opp på Byneset. Faren dreiv Høyem Halsteingård fra 1712 og til han døde i 1742. Kirsti bodde hos Isak Opland da faren døde. Hun var 16 år da og var sannsynligvis i tjeneste der. Kirsti ble gift 1750 med Ola Olsen Husdal. De bodde på strandsitterplassen Husdal på Børsøra i Børsa fra 1755–1763. Plassen hadde Ola tatt over etter foreldrene som begge døde i 1754. Før foreldrene satte seg ned på denne strandsitterplassen hadde de noen år hatt bruket Husdalen på Geitastranda, men de var opprinnelig børsværinger. Både de og barna brukte siden navnet Husdal. Familien flyttet visstnok til Rossvollhåggån, og de fleste senere ut av bygda. De fikk 4 barn: Ingeborg Olsdatter, f 1750, gift I med Ingebrigt Andersen Krangsås, II med Per Olsen, se Rathaugen på Meistad. Berit Olsdatter, f 1754, gift I med John Johnsen Rossvollhagen, II med Løden Olsen Husbyeggen. Ola Olsen, f 1757. Halstein Olsen, f 1760. | Høyem, Kirsti Halsteinsdatter (5841298)
|
| 2109 | Kirsti Larsdatter, f 1702. Død på Kattem på Husby i 1791. | Husby, Kirsti Larsdatter (66012328)
|
| 2110 | Kirsti Olsdatter er omtalt i Hølondboka i forbindelse med at datteren Anne var tiltalt for å hatt barn med søskenbarnet Jørn Fredriksen Eid. | Skotterø, Kirsti Olsdatter (82202390)
|
| 2111 | Kirsti Olsdatter vokste opp i Framigården Eggan i Børsa. Kirsti hadde et barn før hun giftet seg med Ola Olsen i 1819. Barnefaren var Ola Andersen (f 1792, d 1871) fra Melbygjerdet, Eidslia i Skaun. "Pige og gaardmandsdatter Kjersten Olsdatter Eggan, 26 aar gammel" giftet seg i Børsa kirke 9. juli 1819 med "Ungkar og Gaardmandsønn Ola Olsen Beset". | Eggan, Kirsti Olsdatter (I294)
|
| 2112 | Kirsti var fra gården Bleke i Melhus, f ca. 1663, søster til Sjur Fannrem i Orkdalen. Hun ble gift med gårdsgutten på gården Sim i Skaun og de var bondefolk der. Gårdene Bleke og Sim var storgårder på den tiden og foreldrene hadde nok sørget for at barna Kirsti og John ble "rett" gift. | Bleke, Kirsti Larsdatter (I2697)
|
| 2113 | Kirsti var tremenning med mannen Lars Larsen. Hun og 4 av barna døde samtidig av en fæl blodsott i 1773. To av barna overlevde fordi de var på sætra da blodotten herjet. | Rønningen, Kirsti Paulsdatter (85312590)
|
| 2114 | Kirsti vokste opp på gården Beset Nordre i Skaun. Faren til Kirsti, Ola Olsen den midterste, døde allerede da han var 40 år. Før han døde hadde han gitt skjøte på gården Beset Nordre til Kirsti, som var hans eldste datter. Kirsti var bare 11 år og det ble skrevet slik at mora, Siri Ivarsdatter, skulle drive bruket til Kirsti fylte tjuefem år. Men da hun var 23 år giftet Kirsti seg 9. oktober 1872 med gårdsgutten i Høve og flyttet dit i 1872. Hennes mor, Siri, hadde giftet seg igjen i 1860 med Lars Pettersen fra Nergard Øver-Rian. Han eide Nordgjerdet på Eggan, men dreiv begge brukene fra Beset. Kirsti og Ola solgte Beset ut av slekta – og Lars og Siri flyttet til Nordgjerdet og senere til Aunet i Buvika. Kirsti hadde to søsken, Kirsti (f 1847, død som spebarn) og Marit (f 1852, d 1887), gift med Ola Olsen Otterstad (f 1859, d 1930) fra Skaun. I adresseboken/ligningsboken for 1926/27 har hun adresse Langstein og er oppført som kårenke med formue (eller inntekt) kr 600,-. Da hun døde i 1927 var hun kårenke bosatt på Risholt. Hun ble 78 år gammel og dødsårsaken var "alderdom". I dødsfallsprotokollen er dødsårsaken slagtilfelle, ingen lege. Anmeldt av sønnen Petter Høve. Avdødes gjenlevende barn var: 1. Ivar Høve, adr. Horg. 2. Margrete gm John H. Lyngen, Horg. 3. Anna Opland 3924 U. Clark st. Chicago. 4. Karen Hegberg i USA. 5. Petter gm Oline, bopel Langstein. | Beset, Kirsti Olsdatter (I23)
|
| 2115 | Kirsti, f ca. 1723, d 1781, gift med Løden Olsen Skjellan, f 1711, d 1771. | Solstad, Kirsti Olsdatter (12265716)
|
| 2116 | Kjell Olsen døde 19 år gammel. | Vorset, Kjell Olsen (68154393)
|
| 2117 | Kjell Olsen var driver i Fremgård (Mosvikboka bind II, s 151) og Lilledal (Mosvikboka bind II, s 20). | Melvold, Kjell Olsen (3748544)
|
| 2118 | Kjell reiste til sjøs som ung. Kjell giftet seg 25.11.1967 med Anne Karin Kjennerud (f 12.08.1946, d 16.05.2024). De fikk 3 barn; Grethe, Bente og Ståle (gift med Sofia). Jeg har DNA-treff med datteren Grethe Hammervold Stene som er administrator for Stene Web Site på MyHeritage. Han ble skilt før 1988. I farens dødsfallannonse står han med kone Brit. Så han giftet seg II med Brit Danielsen Hammervold, f ca. 1948. I følge dødsannonsen ble hun "brått revet fra oss" 25. september 2001, 53 år gammel. Hun hadde en søster, Grete. Kjell jobbet på Vinmonopolet i Trondheim som bøkker (tønnemaker). Han bodde mange år i Vanvikan. Da han fylte 60 år i 2002 hadde han flyttet tilbake til Trondheim og bodde i Båhus gate 14B. Kjells første kone, Anne Karin Kjennerud, var datter til Arne Kjennerud (f 25.11.1911, d 02.05.1985) og Mary Alvilde (f Hauan 18.02.1917, d 14.11.1983). Anne Karin vokste opp i Trondheim. Anne Karin hadde en søster, Randi, som var gift med Ragnar Gulliksen og en bror Hans Kristian. | Hammervold, Kjell (I1850)
|
| 2119 | Kjell Steffensen tok over gården Vorset etter faren. I følge Prestemanntallet i 1666 delte sønnen Kjell bygselen med faren, med 1 1/2 spand på sin far og 1/2 spand på Kjell. Kjell døde i 1718. En viss forandring i eierforholdet ifølge matrikkelen i 1683: John Volds odel 1 spand 1 øre 12 marklag og Jens Friis' odel 1 øre 12 marklag. Kjell var da leilending på denne tospandsgården, og det samme i 1694. I følge Bynesboka var Kjell sannsynligvis gift 2 ganger. Hvem han var gift med i første ekteskap vites ikke. Kjells 2 barn i første ekteskap: 1. Ole Kjeldsen, f 1662, d 1744, tok over gården etter faren. 2. Ingrid Kjeldsdatter, f ca. 1671. Kjell og Guris 2 barn i andre ekteskap: 1. Steffen Kjeldsen, f ca. 1677, d 1748 på Elset. Gift i 1713 med Anne Bentsdatter Rye, f ca. 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 2. Lars Kjeldsen, f ca. 1678, d 1706. | Vorset, Kjell Steffensen (I2485)
|
| 2120 | Kjell var sersjant på Steinkjer da han giftet seg i Ila kirke 09.11.1968 med ekspeditrise Bjørg Svarva i 1968 (lysning 15.10.1968). Bjørg bodde da i Gamle Oslovei 18, Trondheim. Bryllupsfesten ble holdt i Cortina selskapslokaler i Elgeseter gate (Adresseavisen 07.11.1968, s 9). | Moen, Kjell Bertil (I3086)
|
| 2121 | Kjenner ikke mer til Gordons partner enn at pikenavnet var Frey. De fikk 6 sønner og 1 datter. Har 10 barnebarn og 4 oldebarn. | Hostland, Gordon Howard (Bud) (75512744)
|
| 2122 | Kjersti Eriksdatter døde av blindtarmbetennelse, 15 år gammel. | Storrø, Kjersti Eriksdatter (26414916)
|
| 2123 | Kjersti Johansdatter bodde hjemme på Bakken som "ugift kårkvinne". | Bakken, Kjersti Johansdatter (I2921)
|
| 2124 | Kjersti Johnsdatter var tvilling med Ole. Begge tvillingene døde som spebarn. Hun ble bare 7 uker og Ole 22 uker gammel. | Svardal, Kjersti Johnsdatter (I2945)
|
| 2125 | Kjersti vokste opp på Enodden i Budal. Hun var bare 1 år da faren døde. Mora giftet seg på nytt året etter og familien fortsatte som bondefolk på Enodden. Kjersti ble bondekone på Svardal da hun som 20-åring giftet seg med enkemann John Hansen i 1753. Kjersti og John fikk 10 barn hvorav fire barn døde som små. I 1768 fødte hun tvillinger som døde samme året. Også Kjersti døde sommeren 1768, så det er vel sannsynlig at det har vært komplikasjoner ved tvillingfødselen som har fått dramatiske følger. Kjersti og John fikk 10 barn. | Enodd, Kjersti Pedersdatter (I1182)
|
| 2126 | Kjersti vokste opp på gården Nordstu Bræk. Hennes familie hadde drevet gården i allefall i to generasjoner før. Hennes farfar nevnes som driver på gården. Før hun giftet seg med Jens Arntsen hadde hun fått en sønn da hun var 22 år, Ole Olsen Brekk (f 1734). Barnefaren var Ole Andersen Heggvold (f 1709, d 1766), sønn av Anders Pedersen Heggvold (f 1681, d 1765) og Ingeborg Hildebrandsdatter Vollum (f 1685, d 1747). Ole ble døpt 26. feb 1709, Soknedal kirke. Ole Andersen giftet seg ca. 1740 med Marit Estensdatter Solem d.e. og var bondefolk på Sørgården Solem på Støren. De fikk barna: Gunhild Olsdatter Solem og Esten Olsen Solem. Kjersti giftet seg med enkemann Jens Arntsen Skjærli, 2. juni 1751 i Støren kirke. Kjersti og Jens fikk tre barn: Gjertru Jensdatter, Kirsti Jensdatter og Lars Jensen. | Brekk, Kjersti Larsdatter (I104)
|
| 2127 | Kjersti vokste opp på Støren. Hun flyttet til Trondheim da hun ble gift. Bygde enebolig på Nardo, Njardarvollen 17, 7032 Trondheim, og bodde der til hun døde av kreft. De har to barn Torkil og Kjetil og 3 barnebarn. | Tilset, Kjersti Mathilde (I228)
|
| 2128 | Klara ble født på Lyngen i Horg. Faren, Petter, hadde tittel «Arbeider». Faddere var Ole Høve, Albert Søpstad, Lars Aune, Kjersti Høve, Karen Høve og Anne Nygaard. Klara kom til Langstein i 1917 da foreldrene kjøpte Risholt Nordre (gnr 9/1). Klara ble gift med Signolf 08.01.1941 i Skatval kirke i følge Stjørdalens Blad 07.01.1941: «Ekteskap inngås på Langstein onsdag 8. ds. av frk. Klara Høve og Signolf Sivertsvik, Langstein.» Klara og Signolf dreiv gården Risholt Nordre (gnr 9/1) til den ble overtatt på odel i 1965 av Signolfs nevø, Kjell Harald Sivertsvik (f 07.01.1948). Klara og familien kjøpte plassen Fløttum på Langstein i 1964 og flyttet dit i 1965. | Høve, Klara (I107)
|
| 2129 | Klaus Klausen vokste opp på Haukøy. Han hadde en datter, Kirsten, som ble gift med enkemann Jakob Jakobsen i 1833, han var da 52 år og Kirsten 26 år. I første ekteskap hadde han to barn: Morten Jakobsen som ble gift med Anne Martha Johannesdatter Stornes, og Anne Kristine gift med Jakob Hansen, Kvænangsbotn. | Klausen, Klaus (I188)
|
| 2130 | Klaus Mikkelsen vokste opp i Reppa i Bindalen. Han flyttet til Dagslott i Bindalen (1:4). | Reppa, Klaus Mikkelsen (14312600)
|
| 2131 | Klaus og Bergitte fikk 9 barn: Hans, Kristian, Birgitte, Karen, Mille, Else, Rasmus, Jens og Oluf. | Skancke, Birgitte Christensdatter (I3210)
|
| 2132 | Klemmet Evensen d.e. vokste opp på Skauan i Skaun. Han ble gift ca. 1742 med Ingeborg Arntsdatter og de var bondefolk på hans hjemgård, Skauan i Skaun fra samme året. De fikk 8 barn, men 5 av barna døde som små. Ingen av de gjenlevende barna overtok gården. Da faren Even døde kjøpte mora, Dordi, retten til leidangen av assessor Hornemann i 1737. Da Klemmet overtok gården etter mora hevdet han at han også hadde retten til «sikt og sakefall», men i 1744 fikk han dom som gikk imot seg og han måtte gi avkall på denne retten. Høsten 1745 fikk han skjøte på Skauan av Henrich Hornemann for 160 rdr. Trolig måtte han låne penger av Bernt Mølmann i Trondheim, for da Klemmet døde, gikk gården til auksjon. Pål Svensen, som var gift med enka etter Klemmet, fikk tilslaget for 307 rdr., men måtte gi Mølmann en panteobligasjon for 200 rdr. for å få skjøte. Økonomien var dårlig og i 1764 solgte Pål gården til krigsråd Paul Rogert på Rossvoll for 200 rdr. Brede Heide i Sim kjøpte av Rogert, men i 1767 solgte han Skauan med ødegården Solåsen til løytnant Brostrup Møller for 1050 rdr. Møller pantsatte eiendommen til Rogert og Erik Must. Bygselfamilien måtte ut da Møller kjøpte og flyttet dit. I 1775 flyttet Møller, og solgte gården til dragonen Erik Jensen Skauan og Elling Andersen Bjørgan. De tok over hver sin halvpart, og gav hver 512 rdr. | Skauan, Klemmet Evensen D.E. (I834)
|
| 2133 | Klemmet Evensen d.y. vokste opp på gården Skauan i Skaun. Gift 1751 med Berit Eriksdatter Eidsli. Bodde på Solstad, senere på Svanget i Buvika. Barn født på Solstad: Even, f 1752, d 1756. Erik, f 1755. Randi, f 1753, d 1756. Randi, f 1757, gm John Lødensen Skjellan. Dordi, f 1759, gm Arn Jensen Vigdal. | Skauan, Klemmet Evensen D.Y. (I848)
|
| 2134 | Klemmet Johansen, f ca. 1728, d 1801, g.m. Kari Haldorsdatter Vollan. Neste bruker. 1760-1784 Klemmet Johansson, f. ca. 1728, d. 1801, tok over en halvpart av farsbruket Nergard Syrstad, dvs. det som seinare vart bruka Sandan og Gjerdet. G. i Buvika 1759 m. Kari Haldorsdatter Vollan fra Børsa, f. 1738, d. 1805. | Syrstad, Klemmet Johansen (79473380)
|
| 2135 | Klemmet Johnsen var døpt 24/5 1722 og vokste opp på Hammer Frammigård i Buvika. Han kom til gården Hammer (gnr. 3) i Buvika da han ble gift med enken Berit Larsdatter, som var enke etter Anders Johnsen. De fikk en datter, Anna, døpt 24/6 1756, døde 11 år gammel i juli 1767. | Hammer, Klemmet Johnsen (5900962)
|
| 2136 | Klemmet Klemmetsen (ung-Klemmet) vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. | Syrstad, Klemmet Klemmetsen (Ung-Klemmet) (I840)
|
| 2137 | Klemmet Klemmetsen vokste opp på gården Grøtan på Hølonda. Han var gift I med enka etter John Altsen Krokstad (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. De var bondefolk på Syrstad i Skaun fra 1678 til 1723. Klemmet og første kona fikk en datter: Andi, gift til Kviknan i Orkdalen. I andre ekteskap fikk Klemmet og Randi 8 barn: Even, f ca. 1679, gift med Dordi Olsdatter By. Se Skauan i Skaun. Klemmet (ung-Klemmet), f ca. 1682, d før 1723. Gift med enke Gunhild Andersdatter Asphjell i Orkdalen og flyttet dit. John, f ca. 1685, d 1719. Gift med enke Eli Olsdatter Rø og kom dit. Ola, f. ca. 1688, d 1747. Gift med Kari Altsdatter Rekstad. Tok over hjemgården til mora Randi, Oppigård Kolbrandstad. Lars, f ca. 1686, d 1745.Han var oppfostret hos onkelen Even Klemmetsen på Holem i Melhus. Gift med Marit Altsdatter Rekstad. Han tok over Oppigård Syrstad i 1713 etter sin bror Klemmet. Hallvar, f. ca. 1694, død før 1723. Johans, f 1696, d 1766. Tok over bruket etter foreldrene og dreiv fra 1724 til 1759. Gift med Anne Olsdatter Husby fra Buvika, f ca. 1702, d 1780. De fikk 9 barn. Ivar, bodde hjemme i 1723. Klemmet Klemmetsen og hans etterkommere på Syrstad ble kalt «Klemmet-folket». Klemmet var av Grøt-folket på Hølonda som var vel ansett i bygda. Han tok til i Nergård Syrstad i 1678 og han og etterkommerne markerte seg i bygdesamfunnet. Det startet ikke så bra for dem: Fjorten dager før Sankt-Hans i 1686 – en torsdagskveld «mod Sollens undergang» - brant husene på Nergård. Det stod igjen bare et gammelt fjøs. Det var «gruelig stor storm» da brannen brøt ut og Klemmet selv var i skogen og kjørte kullved. Fellestunet mellom Nergård og Oppigård var nok oppløst allerede den gangen, da ingen hus på Oppigård brant. Oppløsningen og utflyttingen har kanskje årsak i en hendelse i august 1659: Da brant alle hus, alt innbo og all redskap for de tre brukerne på Syrstad, Erik Andersen, Anders Andersen og Anders Evensen. Sønnene til Klemmet kom bra i veg: Even kom til Skauan, Ung-Klemmet til Asphjell, John til Rø, Ola til Kolbrandstad, Lars til Oppigård Syrstad og Johans holdt fram på hjemgården, Nergård. Det var bra velstand der. Da Gammel-Klemmet døde i 1723, var det 2 hester, 14 kyr, 2 kviger, 14 sauer og 5 geiter i boet. Hele boet var verdsatt til 260 rdr. og det ble 105 rdr. å dele. Som nevnt var det sønnen Johans som kjøpte Nergård. Da han døde i 1766 rådde Klemmets-folket over alt på Syrstad. Johans og Anne Olsdatter hadde 7 barn som vokste opp, og det laga seg et ættesamfunn med Syrstad som midtpunkt. Ellers var Estenstad og Kolbrandstad på Hølonda og Mellingsetra de som mye rådde i dette samfunnet, som ble holdt i live helt opp i 1900-årene. Klemmet Johansen hadde tatt over halve Nergård i 1760, slik at han og faren dreiv hver sin part. Da faren døde, gav Klemmet kår til mora si, Anne Olsdatter: 2 kufor godt høy og 4 mælinger åker, som han skulle drive for henne. Dersom delinga av Nergård ble varig, skulle halvparten av kåret hvile på den gårdparten hun selv satt med. Og i 1768 gav hun fra seg til sønnen Nils Johansen. Senere delte Nils dette med svogeren sin, slik at denne halvparten av Nergård ble Litlstu og Sanden, mens Klemmet holdt fram på parten som senere ble Sandan og Gjerdet. Det var i 1785 han delte med sønnen John. John Klemmetsen byttet bort bruket sitt, Sandan, men ætta holdt fram på Gjerdet, og kom derifra igjen til Sandan. I 1628 svarte Anders Arnsen Syrstad kvegtiende av 12 kyr og 4 ungnaut. Etter John By hadde han største buskapen i bygda. Stordrift var det og hos sønnen Erik. Han svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 20 storfe, 9 geiter, 9 sauer og 2 griser. Matrikkelen 1667 har tiendesvarsla grunnlagt på ei kornavling på vel 8 t. bygg og 40 t. havre og småtienda på 15 melkekyr. Etter matrikkelen 1723 skulle bruket fø 4 hester, 14 kyr, 12 ungnaut, 12 sauer og 6 griser og ei kornavling på 15 t. bygg og 35 t. havre. Dette året var det skifte etter Klemmet Klemmetsen på Nergård. I boet var det registrert 2 hester, 14 kyr, 2 kviger, 14 sauer og 5 geiter. Johans Klemmetsen svarte tienda for hele Nergård i 1766, av 10 t. bygg, 5 t. halvbygg og 45 t. havre og småtiende av 8 melkekyr. | Grøtan Syrstad, Klemmet Klemmetsen (I837)
|
| 2138 | Klemmet Pedersen Høstland, f 05.08.1821 i Buvika, d 05.11.1888 i Høstlandet (mavesyke). Gift 14.08.1845 med Ingeborg Marta Bårdsdatter f 11.09.1825 i Bjørnør, d 14.12.1904 på Namdal sykehus. Klemet var eier av en part på Seter 1848, og eier av b.nr. 2 i Ytre Skjærvøya i Roan, 1849–1859. Han bodde også ei tid omkring 1859–1860 i Østvika i Osen. Klemmet skriver seg Østvig da tvillingene ble født i januar 1860. I 1860 flyttet han med familien til Flatanger og ble gårdbruker på Høstlandet i Flatanger. Han kjøpte gården Høstlandet (gnr. 22) i 1860 av forrige eier, Åge Nilsen Ågård, for 650 spdl. Høstlandet ble første gang bebodd i 1842. Gården tilhørte Halmøya til 1842, og utskilt det året, og gitt skyld 3 ort og 12 skilling. I 1842 ble det foretatt en deling av jorda slik at det ble to bruk. I følge boka "Øyfolket i Flatanger" er det ingen av de eldre flatangringer som har så stor etterslekt som Klemmet og Ingeborg Marta Høstland. Klemmet dreiv gården fra 1860-1888. Men allerede i 1882 fikk sønnen Peder Klemmetsen, f 1851, d 1892, skjøte av faren for kr 1600,-. Etter at Klemmet døde i 1888 bodde kona på gården hos sønnen Peder til hun døde i 1904. Eier og driver av Høstlandet i dag (pr. 1999) er Klemmets tippoldebarn: Harald Høstland, f 08.08.1942. Harald tok over etter foreldrene i 1977. Ved folketellingen i 1865 var det 1 hest, 3 kyr, 13 sau og 1 svin på gården. Avlingene var 1/30 tønne rug, 3/4 tønne bygg, 2 tønner havre og 4 tønner potet. Ved folketellingen i 1875 var det 1 okse, 4 kyr, 21 sau, 7 geiter og 1 svin på gården. Avlingene var 1/2 tønne bygg, 2 1/2 tønner havre og 5 tønner potet. Klemmet og Ingeborg fikk 13 barn: 1. Martha Klemmetsdatter, f 1846 i Bjørnør, d 1846 i Bjørnør. 2. Martha Klemmetsdatter Høstland, f 16.04.1847 i Bjørnør. Gift 04.09.1864 med Johannes Olsen Ribsskog, født 18.11.1836 i Fosnæs. Se Ribsskog. 3. Berit Anna Klemmetsdatter Høstland, f 21.07.1849 i Bjørnør. Gift 28.12.1874 med Robert Nilsen Brandsmo, f 16.08.1848 i Fosnes. Se Brandsmoen. 4. Peder Mikael Klemmetsen Høstland, f 06.11.1851 i Bjørnør, d 07.06.1892 i Høstlandet. Gift 10.07.1878 med Berit Lorentsdatter, f 01.05.1854 i Bjørnør, d 21.05.1928 (kreft) på Stamnes. De fikk 6 barn. Peder tok over gården Høstlandet etter foreldrene. 5. Anton Edvard Klemmetsen Høstland, f 31.03.1854 i Bjørnør. Flyttet i 1873 til Hammerfest. 6. Kristian Klemmetsen Vikdal, f 31.03.1856 i Bjørnør. Gift 18.10.1888 med Aladine Jørgensdatter Brumo, f 10.11.1865 på Brumoen (foreldre: Jørgen Olsen Brumo og Anna Nilsdatter Brumo, se Brumoen). Se Vikdal. 7. Ingeborg Anna Klemmetsdatter Høstland, f 13.01.1860 i Østvika. Gift 23.05.1880 med enkemann Robert Nilsen Brandsmo, f 16.08.1848 i Fosnæs. Se Brandsmoen. 8. Peter Klemmetsen, f 10.01.1860 i Østvika (hjemmedøpt), d 04.03.1860 i Østvika. 9. Matheus Klemmetsen Høstland, f 10.06.1862 i Høstlandet. Gift 28.12.1886 med Anna Marie Schei, f 1867 i Steinkjer. Til Steinkjer i 1887. 10. Julius Klemmetsen Høstland, f 24.12.1863 i Høstlandet. Til Amerika i 1888. 11. Anne Marie Klemmetsdatter Høstland, f 24.01.1866 i Høstland. Gift 16.11.1890 med Torger Johnsen Utvorda, f 26.02.1868 på Utvorda. Se Utvorda. 12. Alette Justine Klemmetsdatter Høstland, f 06.01.1868 i Høstlandet. Til Ofoten i 1900. 13. Anna Bergitte Klemmetsdatter Høstland, f 06.04.1870 i Høstlandet, d 25.07.1888 i Høstlandet. Klemmet Pedersen Høstlandet var bror til Karen Pedersdatter Gladsøy, så barna til Klemmet blir altså søskenbarn med Marie og Jonetta Reitan. --- Folketellingen 1865, Norway Census. Municipality Fosnes, #1748. Name of domicile: Hostlandet. Name Family Status Marital Status Occupation Birth Year Birth Place: Klemmet Pedersen Husfader g Gaardbruger og Selveier 1817 Melhus Prgj. Ingeborg Martha Baardsdatter hans Kone g 1821 Bjørnørs Prgj. Bereth Klemetsdatter deres Datter ug 1848 Bjørnørs Prgj. Ingeborg Anna Klemetsdatter deres Datter ug 1860 Fosnæs Prgj. Peder M. Klemetsen deres Son ug 1851 Bjørnør Anthon Edvard Klemetsen deres Son ug 1854 Bjørnør Kristian Klemetsen deres Son ug 1856 Bjørnør Matheus Klemetsen deres Son ug 1863 Fosnæs Prgj. Julius Klemetsen deres Son ug 1864 Fosnaes Prgj. | Stavholt Skjervøy Høstland, Klemmet Pedersen (I866)
|
| 2139 | Klemmet var oppkalt etter moras avdøde ektemann som var tradisjonen. Klemmet bodde på Gjesvål i Orkdalen. | Skauan, Klemmet Pålsen (53324130)
|
| 2140 | Knud Hansen levde 1617. Levde 1635 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR). Død omkring 1662 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (Troms). Knud Hansen giftet seg med Trine Henriksdatter Hofnagel, datter av Henrich Hofnagel. Knud Hansen ble født før 1617. Han døde før 1662 i Karlsøy, Troms. Barn av Knud Hansen og Trine Henriksdatter Hofnagel: Christen Knudsen Lorck. Lensmann på Karlsøy. Født omkring 1632. Død omkring 1702 på Nordeide, Reinøy, Karlsøy (Troms). Grete Knudsdatter+ f. c 1640 Biografi: Fram til 1631 var det et fast skipperleie på Karlsøy, og fram til 1628 drev tidligere fogd Rostorp noe handel. På Karlsøy finner vi fra 1635 Knut Hansen, trulig identisk med Knut Bergenfar, visstnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-åra. Mye kan tale for at Knut opprinnelig var byborger, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han blei ialle fall fastboende, bosatt på Karlsøy i egne hus til ca 1662. Da fortsatte enka Trine Hofnagel virksomheta ei tid. Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all sannsynlighet var dette ekteparet foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge dreiv handel i 1660-70 åra. -------------------------------------------------------------------------------- Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 507, 514. | Knut Hansen (I3232)
|
| 2141 | Knut Andersen By, f 1695 på By, d 1752. Var bygdas lensmann fra 1719 etter sin far. Han overlot i 1742 embetet til sønnen Anders. Se også Brå og Bodsberg. Gift i 1722 med Berit Olsdatter Haugum, f 1704, d 1785. I 1756 var det på gården 9 kyr, korntienden var 6 merker rug, 7 skjepper bygg og 3 tønner havre. Knut Andersen By fikk i 1722 bygselseddel over 2 spand i Haugum. I 1754 ble det holdt kongelig auksjon over 2 øre 4 marklag i Haugum med skyld 4 spand, og Knut Andersen fikk tilslaget som høystbydende med skjøte i 1755. Enken etter assessor Hornemann, Sara Hammond, solgte i 1756 med skjøte på "hans paaboende Gaard Haugum, af Skyld 2 Øre, 24 Mrkl for 24 Rigsdaler." Dette må vel gjelde avståelse av odelsretten. Lensmannsgården var skattefri og derfor ses bare Anders Olsen oppført i tiendelisten for 1756. 1 øre i Haugum med skyld 4 spand til Knud. Denne parten lå tidligere under Reins kloster. | By Haugum, Knut Andersen (I1513)
|
| 2142 | Knut Estensen kom i skade for å slå ihjel broren med høyriva en godværsdag i slåttonna. Han rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Mogrenda. Han slo seg ned i Jämtland. | Moe, Knut Estensen (I1763)
|
| 2143 | Knut giftet seg med enka på Store Tomasli i 1724. Da hadde Doret vært enke i vel et år. Knut var nær 20 år yngre enn Doret. Bygselbrev fikk de i 1724, og brukertida varte fram til 1760. Datteren til Knut og Doret, Marit, fant seg mann i Velfjordingen Kristen Nilsen, og det ble de som overtok. Kristen ble nå den tredje i rekka av navn med dette navnet. | Tomaslia, Knut Pedersen (I2532)
|
| 2144 | Knut Haftorsen vokste opp på Melan og tok over gården etter foreldrene og dreiv her fra 1716–1753. Da tok sønnen Sjur Knutsen, f ca. 1723, d 1760, over. Knut var gift to ganger. Gift I med Marit Sjursdatter Kråkset, d 1751. Gift Il 1764 med Anne Rekstad. Barn, alle i 1. ekteskap: 1. Jodda Knutsdatter, f ca. 1716, d 1753, gift med Lars Altsen Melling. 2. Berit Knutsdatter, f ca. 1718, gift med Per Johnsen Storset. 3. Ola Knutsen, f ca. 1720, d 1754. 4. Sjur Knutsen, f ca. 1723, d 1760. Han tok over gården. 5. Siri Knutsdatter, f ca. 1728, gift med Steffen Olsen Solstad. Se Oppigard Solstad. | Melan, Knut Haftorsen (8859188)
|
| 2145 | Knut Johnsen tok over bruket Halsen på Geitastranda etter foreldrene. | Halsen, Knut Johnsen (I3110)
|
| 2146 | Knut Larsen ble bare 5 år gammel. | Herstad, Knut Larsen (40983701)
|
| 2147 | Knut Larsen, tvilling med Guru, død som spedbarn. | Herstad, Knut Larsen (75201948)
|
| 2148 | Knut Lødensen var fra Mo i Skaun. Han var gift med Ingeborg Sjursdatter Kråkset. Knut dreiv Nordigård Lefstad i Skaun fra 1734–1749. Da tok sønnen Løden Knutsen (f ca. 1725, d 1774) over. | Mo, Knut Lødensen (I1380)
|
| 2149 | Knut Olavsen var fra Nordgården på Vinsnes. Det var tette bånd mellom de to Vinsnes-gårdene på den tida og Knut kom til nabogården Sørgården som sytning. Omkring 1600 tok han over drifta av gården. Så da satt Olavs tre sønner som brukere av de to gårdene. Knut hadde to sønner Oluf (f 1602) og Johan (f 1612). | Vinsnes, Knut Olavsen (I3008)
|
| 2150 | Knut Sjursen døde ung. | Lisbetseter, Knut Sjursen (I1373)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.