Høve-flokken
Notater
Treff 2,151 til 2,200 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2151 | Knut Steffensen, f ca. 1655, ukjent når han døde. | Hønvold, Knut Steffensen (84463904)
|
| 2152 | Knut var bonde på gården Gjesvål i Orkdal. I 1610–27 satt han som lensmann i bygda. Knut deltok i arvehyllingen for kong Christian IV I 1610 fikk Knut fullmakt, dagsatt 4. mai 1610, fra bygdefolket til å møte fram ved arvehyllingen i Oslo for Christian IV, den 17. juli 1610. I 1629 satt Dorte på gården. Trolig var hun enke etter lensmannen. I 1620-årene ble det bygd sagbruk, og i 1627 var det skjært 30 tylfter bord. For 1628–29 satt Dorte med 11 storfe og betalte 24 rdr. i «kveg-skatt». I 1642 hadde Morten Lauridsen og Tore Gjesvål drevet sagbruket sammen og skjært 50 tylfter bord. Fra 1645 til 1650 var det hvert år betalt 10 rdr. i sagskatt. Sagmesteren var Erik Gjesvål. Fra 1650 til sagbruket måtte stanse i 1657 på grunn av Løkkenverket, hadde en trondheimsborger, Mads Kristensen, drevet sagbruket. Han slapp i disse årene med halv skatt på grunn av brann som hadde rammet han i byen. Fra 1648 til 1661 var gården futegård. Der satt futene Morten Lauridzen Lerche, Anders Christoffersen (1648–51), Nils Klaaby (1657–58) og Christian Jonassen (1660) og brukte gården. Jorddrottene (eierne) på Gjesvål har vært erkebispen, senere kongen og først mot 1700-tallet ble gården privateie. Gården har vært lensmanns-, fute-, kapellans- og offisersgård. Første leilendingen vi finner på Gjesvål, er Oluff på Getzwold. Han betalte i 1520 «tiendepenning-skatt» eller sølvskatt med 15 lodd sølv. Hele eiendommen hans skulle dermed være 150 rdr. — eller ca. 50 kuverde, så noen armodsmenn var mennene på Gjesvål ikke. Samme året betalte Ragnhild «huskone» på Gjesvål 1/2 lodd. «Huskone» ble i den tiden brukt om de «kondisjonerte». I 1557–59 svarte Hallstein skipsskatt med 1/2 daler og 1 lodd sølv. I 1590 svarte gården leie med 12 merker smør og landskyld med 24 merker mel og hadde ei jordskyld på 2 sp. 1 øre. I 1608 skattet gården for 1/2 kvern. Skrivemåten har skiftet mye: Geitaswale i 1430, Giswoll i 1533, Giedtzuold i 1590 og Gisvold i 1723. Om gårdsnavnet sier 0. Rygh: «Sidste led er våll, jord ryddet ved brænding, i senere tid her som ofte forvekslet ved vold, første led er mulig mandsnavnet Geitir, i det formen i A(slak) B(olt) kan antages for feilskrift, altsaa oprindelig Geitisvåll.» Ellers er navnelaging av geit ikke uvanlig hverken i Orkdal eller nabobygdene: Geita på Geitastrand, Geitstein i Meldal, Geitavollen (den gamle Aursjøhytta), Geitryggen og Geitbuan i Orkdal. Gårdsnavn med et mannsnavn i første ledd, mener en går tilbake til vikingtida, mulig enda lenger. | Gjesvål, Knut (I1794)
|
| 2153 | Knut var gift I med Kari Andersdatter og II med Sollaug Johnsdatter. Han tok over Solem etter broren, Litj-Ola. | Kuvåsseter, Knut Nilsen (17842080)
|
| 2154 | Knut var gift med Berit Andersdatter Melby. Se Aunhaugen under Oppistu Melby. | Melling, Knut Larsen (I368)
|
| 2155 | Knut, f 1754, gift med Mali Johnsdatter Høgset. Bodde i Hesthåggån på Viggja i Børsa. | Skaset, Knut Ingebrigtsen (I2126)
|
| 2156 | Kom fra Brekk til Baustad da hun giftet seg med Ole Paulsen. De fikk 7 barn. | Brekk, Brynhild Nilsdatter (74724584)
|
| 2157 | Kom fra plassen Evjenstenen (Stenen). Hennes far Mogens (Mons) var første plassmann på Stenen. Som nygift bosatte hun og mannen seg plassen Bakken Nordre (Nord-Bakken) gn 213, bn 9, under Nedgarden på Lyngen i Horg. Se Nordbakken under Lyngen, Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, side 117. | Evjen, Kari Mogensdatter (I71)
|
| 2158 | Kom til gården Nordlandet da hun giftet seg med Even. De fikk tre barn. Har ellers ingen andre opplysninger om henne. | Synnøve (79736859)
|
| 2159 | Kom til Mosand da han giftet seg i 1716 med enken Siri Arntsdatter. | Moe, Peder Olsen (I2851)
|
| 2160 | Kona til Bjørn het visstnok Randi. | Randi (I1876)
|
| 2161 | Kona til John Svensen het trolig Guru. Dette basert på at to av barna deres, Lars og Marit, hadde ei datter med det navnet. | _____, Guru (26064482)
|
| 2162 | Kona til Løden har jeg ikke noe fornavn på. Trolig var det hans andre kone og at hun var datter til lensmann Knut Gjesvål i Orkdalen. En av hennes og Lødens sønner het også Knut. Det er sikkert årsaken til at Løden dreiv odelssøksmål på Gjesvål. | Gjesvål, Knutsdatter (I1378)
|
| 2163 | Kona til Oluf het sannsynligvis Gunhild. Dette er basert på oppkalling av barnebarn. Jeg har ellers ingen opplysninger om tidspunkt for fødsel og død. | _____, Gunhild (I1130)
|
| 2164 | Konfirmert 1862, gift 1871, var husmann i Furuvika under Olstad fra 1871–1903 (se bruk 10 Buvikboka bind 1–3). Oppført som ungkar og gårdmannsønn da han giftet seg. På Furuvikplassen var det omtrent ikke jord for dyrking. Plassfolket hadde noen sauer som de fôret i marka og på avsides steder, etter som de fikk lov til. Det var typiske fiskerfamiler som bodde der. Ved folketellingen i 1875 var han registrert som skomaker og bodde med kone og tre barn i Furuvika under Olstad i Børsa. Andreas var en tid i Amerika for da faren Hans døde i 1895, var Andreas oppført som «boende i Amerika». Da Andreas døde av alderdom bodde han i Furuvika. Andreas og kona hadde 7 barn. | Ølsholmskjæret, Andreas Hansen (I283)
|
| 2165 | Konfirmert 1863, flyttet til Søraunet, Leinstrand. Ved folketellingen 1865 bodde Johan hjemme på Ølsholmskjæret i Buvika sammen foreldrene og brødrene. Han var ugift skredder. Ved folketellingen 1875 hadde familien flyttet til Søraunet på Saupstad i Trondheim. Johan bodde hjemme og var fortsatt ugift skredder. Han bodde sammen foreldrene og broren Jens, Jens sin kone og deres datter. Emigrerte han til USA? Det er registrert en Johan Olsholm, f ca. 1848, 35 år som kom med skipet Cephalonia, 24. september 1883 til Boston, Massachusetts, USA. Reisemål Minnesota. | Ølsholmskjæret Søpstad, Johan Hansen (I284)
|
| 2166 | Konrad Eriksen bodde på Storrøsgjerdet og døde der 81 år gammel. | Storrø, Konrad Eriksen (46995704)
|
| 2167 | Konrad Meyer ble født på plassen Rævmoen på Røytvoll i Bindalen. Da Konrad var 7–8 år flyttet familien fra Bindalen og til Botnfjorden i nærheten av Sandnessjøen. Der hadde foreldrene kjøpt gården Trøa hvor Konrad vokste opp med fire søsken, to søstre og to brødre. Han hadde også en bror til, men han døde som barn. Da Konrad giftet seg, 21 år gammel, 23.12.1918 i Nidarosdomen med Amalie Berntsdatter fra Sannan på Tautra, hadde han bosted Sandnessjøen og jobbet som dampskipsfører. Amalie var butikkdame og bodde i Prinsens gt. 12, Trondheim. De hadde nok hastverk med å gifte seg for deres første barn, Hjørdis, ble født bare en måned etter at de lovet hverandre evig troskap. Da sønnen Birger døde, bare 4 uker gammel i 1920, titulerte han seg som skipper. Men ellers har han brukt yrkestittelen "Dampskipsfører" i adressebøkene for Trondheim fra 1923–1949. Fra 1950 har han nok skiftet ut dampbåten for fra da er han "Skipper" Meyer Moen til han døde i 1959. I avisartikler fra 1937 og utover er han omtalt som forretningsmann og reder. Konrad og Amalie bodde i Gregus gate 2, 2. etg., på Lademoen da de giftet seg. Der bodde de til de flyttet i 1929 til Lihaugen, Skjønberg i Trondheim (gnr. 9, bnr. 174) som i dag har adressen Schøllers gate 14. Huset de kjøpte var et veldig staselig hus etter datidens standard og var bygd omkring 1915. Der vokste barna opp og Konrad og Amalie bodde der til sin død. På midten av 50-tallet bygde Konrad garasje på eiendommen. 30.08.1955 stod det i avisa Nidaros at Strinda bygningsråd hadde godkjent Konrads søknad om å bygge garasje i Schøllers gt. 14. I 1920 hadde Konrad en restanse på skatten som ble inndrevet ved tvangsauksjon i 1926. I følge Adresseavisen 27.10.1924, s 3, overførte han sin båt MK Kaulgaren fra Namsos skibsregister til Trondheim skipsregister. Kaulgarden var fortsatt i hans eie i 1930, og hadde da registreringsnr. 5 av totalt 52 båter i Trondheim skipsregister, i følge Dagsposten 17.01.1934. I følge Nidaros 20.02.1928 kjøpte han 3/4 av DS Elling (tidligere Yngve) av sin bror Arthur Moen. Konrad kjøpte denne andelen sammen en annen bror, Leif, og Erik Almli for kr 21.000,-. Denne båten grunnstøtte ved Flesland i Bergen 02.11.1937. Fraktefartøyet ble hevet og tettet — og skuta ble ført inn til Bergen havn 15.11.1937. I følge en artikkel i Arbeider-Avisa (21.12.1937) og Tidens Krav (23.12.1937) ser det ut til at Konrad fikk en anstrengt økonomi etter forliset og fikk problemer med å betale hyre til sjømennene på båten. Seks unge sjømenn klaget over slett behandling ombord på dampskipet Elling og at de ikke fikk lovet hyre på 100 kr i måneden (på egen kost). Den siste halvannen måned hadde de kun mottatt 5 kr av sin tilgodehavende lønn. En Stavangersakfører tok saken for sjømennene og la beslag i båten. «Skipets reder, Meyer Moen, har ikke latt høre fra seg.» Avisene omtalte Konrads rederi veldig negativt og at de dreiv med «outsidertrafikk» og dumpet prisene – og «…skipets reder opprettholdt dermed den usunne og høyst usmakelige trafikken på kysten i konkurranse med rederier som betalte mannskapene sine tariffmessige lønninger». Konrad kom seg gjennom de litt turbulente tidene etter forliset. I følge Handels- og Sjøfartstidende (Dagens Næringsliv) 26.06.1954 kjøpte Konrad MS Birgitta for 440.000,-. Båten var bygd i Sverige i 1945. Da Konrad døde, 62 år gammel, har jeg funnet mange avisomtaler, bl.a.: Helgelands Blad, mandag 11. mai 1959, s 2: "Skipsreder Konrad Meyer Moen, Trondheim, er død, vel 60 år gammel. Han vokste opp i Sandnessjøen, og reiste i ung alder til sjøs. I en lang årrekke har han virket som forretningsmann og reder for M/S Storhaug i Trondheim. Meyer Moen ble bisatt i Tilfredshet kapell onsdag under stor deltagelse." Adresseavisen 08.05.1959, s 8: "Skipsreder Konrad Meyer Moen ble onsdag under stor deltagelse bisatt i Tilfredshet kapell. I det rike veld av blomster og kranser såes signerte kranser fra familien, fra venner, fra mannskapet på M/S «Storhaug» og fra Trondhjems Forsikringsselskap A/S. Strykere med orgelledsagelse åpnet minnestunden med «Stjernesangen» fra Finlandia, Johs. Røvde sang «Jeg er en seiler på livets hav» og unisont ble sunget «Leid, milde ljos». Res. kap. Winsnes talte ut fra 1. Tess. 5, 17—18: «Bed uavlatelig. Takk for alt. For dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.» Presten bar til slutt frem en siste hilsen fra avdødes hustru, barn, svigerbarn og barnebarn, som i dyp takknemlighet har lagt sine blomster på båren. En takk også fra mannskapet på M/S «Storhaug», som ber Gud velsigne minnet for dem. Etter talen ble sunget «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred», og etter jordfestelsen spiltes Gyldmarks «Ave Maria». Minnestunden ble avsluttet med salmen «Så ta da mine hender»." Konrad og Amalie fikk 6 barn, 3 jenter og 3 gutter hvor en døde som spebarn. | Moen, Konrad Meyer Henriksen (I27)
|
| 2168 | Koppervaksine tatt 9. mars 1917. Ved konfirmasjonen fikk hun karakteren 2 i kristendomskunnskap. Karen var en ivirig ski- og skøyteløper i ungdommen. I Dagsposten for 22.02.1938 står hun oppført som vinner av dameklassen over 15 år i et skøyteløp på Oppdal. Gift med Olav Tilset, det ble lyst for arbeider Olav Tilseth og Karen Aunøien, Støren, i Adresseavisen 15.11.1939. De fikk 2 barn som vokste opp på «Breidablikk» under prestegården på Støren. | Aunøien, Karen (I222)
|
| 2169 | Kornelius vokste opp på gården Granåsen i Bindalen. I 1865 tok han over som bygselmann i Harangen. Det året hadde gården 1 hest, 8 kyr og 10 sauer. Avlinga var på 1 1/4 tønne bygg, 5 tønner havre og 10 tønner poteter. I 1865 ble han gift med Marie Tobia Jakobsdatter, f 1834, d 1886, fra Velfjord. Hun var datter av Jakob Tomasen, Velfjord. Betingelsene i bygselkontrakten var at han måtte svare et stort kår til de tidligere eierne. Det besto i en sjettedel av åkerlandet og 27 lass høy. Kårstua var kårfolkets eiendom. Fjøs skulle kårmannen føre opp selv. Det ene buret, den nye kjelleren, det ene naustet og smia beholdt han til fri bruk. Til sist skulle han ha fri tilgang til eldhus, matstue og uthus. Kårmannen skulle ha ei ukes arbeid i året av de to husmennene på gården og fri hest til nødvendig kjøring. Marie døde av magebetennelse i 1886. Året etter ble Kornelius gift igjen, denne gang med Marie Petrine (Mine) Benjaminsdatter, f 1852, d 1927. Hun var datter av Benjamin Dønnesen på Haukane. Kornelius sendte i 1891 ei detaljert regning på 44 kroner til fattigkassen for utgiftene han hadde hatt i samband med oppholdet til enka Kristine Hansdatter på sykehuset på Søvik. Kornelius dreiv gården til 1901. De hadde ikke egne barn, så det var niesa Peternille Marie Johansdatter og mannen som tok over etter Kornelius. Kornelius og Minne bodde de siste årene i "Øverstua". | Granås Harang, Kornelius Kristensen (3470536)
|
| 2170 | Krake (Kråkkå) Haukson med sin familie, regnes som den første faste bosettingen i Budalen etter svartedøden. Det er dermed sannsynlig at Krake Haukson, som fikk bygsel på ødegården Bodal i 1489, er direkte ane til vår slekt. Gårdene i Budalen ble liggende øde etter svartedøden, slik som i andre små samfunn hvor det var marginale forhold for jordbruk. Mange av gårdene i Budalen ble lagt ut som sætrer for bøndene i Singsås og Støren. | Budal, Krake (Kråkkå) Haukson (4578346)
|
| 2171 | Krake (Kråkkå) Krakesen var bruker på Fløttum omkring 1590. Han var nok en etterkommer av Krake Haukson, den første som bosatte seg i Budalen. Gården Fløttum er av de eldre boplassene i Singsås, og eldst i "For´dala". Neste bruker etter Krake Krakesen, Halvar født ca. 1557, var mulig sønnen til Krake. Krake Krakesen hadde også ei datter, Tora, som i 1623 hadde barn med Anders Johnsen på Kosber. Man regner at faren til Krake, Krake Haukson med sin familie, var den første faste bosettingen i Budalen etter svartedøden. Det er dermed sannsynlig at Krake Haukson, som fikk bygsel på ødegården Bodal i 1489, er direkte ane til vår slekt. Gårdene i Budalen ble liggende øde etter svartedøden, slik som i andre små samfunn hvor det var marginale forhold for jordbruk. Mange av gårdene i Budalen ble lagt ut som sætrer for bøndene i Singsås og Støren. | Budal Fløttum, Krake (Kråkkå) Krakesen (88160030)
|
| 2172 | Kreft | Nålelv Ravelsnes, Bernhard Olsen (I166)
|
| 2173 | Kreft | Stavholt, Karen Marie Pedersdatter (I869)
|
| 2174 | Kremasjon | Værnes, Johan Herman Ludvigsen (I2892)
|
| 2175 | Kremasjon | Lyngen, Olaf Johnsen (I589)
|
| 2176 | Kremasjon | Hammervold, Thor (I1851)
|
| 2177 | Kristen giftet seg med Marit på Store Tomasli. De tok over bruket etter Marits foreldre i 1760. Kristen ble da den tredje i rekka av menn med dette navnet. I 1768 måtte Marit og Kristen stå til rette for "bådeverk" mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke. Det ser ut som Kristenli-folket klarte seg bedre enn naboene også på denne tida. Gården kunne fra naturens side gi mer enn mange av de andre smågårdene, og brukbart innkomme fra fiskeria kan også ha vært med og bidratt til dette. Av oppsitterne rundt Ursfjorden og i Hongsetbygda var det bare Kristen og Bård Olsen på Kongset som betalte inn til ekstraskatten som ble pålagt i 1773. Kristen døde i 1791, nær 60 år gammel. Året etter ble det skiftet etter han. Det var et bo på vel 99 daler. Da gjelda på 36 var trukket fra, ble det en god del igjen til arvingene. Feholdet var høyt: En gammel hest, fem kyr, en okse, sju sauer og fem geiter. Ljåer, sigder, spader og grev var til hjelp i gårdsarbeidet. Til sjødrifta var det færing, litt bruk og et nytt naust. Hvor det stod, nevnes ikke. Åtte skinnfeller utgjorde en verdi på 16 daler. Av utlegga gikk nesten halvparten - 16 daler - til åbot. Husa på gården var altså ikke i sin beste stand. 11 daler gikk med for at Kristen skulle få ei sømmelig gravferd. Den ugifte sønnen Knut fikk bygselbrev i 1792. | Tomaslia, Kristen Nilsen (I2528)
|
| 2178 | Kristen Larsen var fra Velfjorden i Sømna og dreiv Store Tomaslia (Kristenlia) fra ca. 1692–1723. Han var først gift med Maren Evensdatter. Hun også var fra Velfjorden. Da Maren døde i 1711 satt ikke Kristen lenge som enkemann. Samme året giftet han seg med Doret Kristoffersdatter, også hun fra Velfjorden. I 1720 måtte Kristen stille i retten for sabbatsovertredelse. En søndag hadde han handlet med talg, noe som resulterte i ei bot på 1 daler. Hva som hendte på gården eller i dens nærhet i 1723, har et slør over seg, men en tragedie rammet familien. Ulykke eller sykdom? Svar på hvorfor Kristen og tre av barna ble gravlagt samtidig vil vi nok aldri få. Det ble holdt skifte noe som bar bud om bra forhold. Boet var på nær 54 daler. Da gjelda var trukket fra, var det 18 daler igjen i frie midler. Feholdet er nevnt tidligere, og gryter, ljåer, husgeråd og skinnfeller var det relativt bra med, Gjelda var langt fra tyngende. Kjøpmannsgjelda til Falch ved Viksjøen på 45 daler var den største. Doret satt som enke i vel et år, før det ble giftermål med den nær 20 år yngre Velfjordingen Knut Pedersen. Bygselbrev fikk de i 1724, og brukertida varte fram til 1760. Dattera til Knut og Doret, Marit fant seg mann i Velfjordingen Kristen Nilsen, og det ble de som overtok. Kristen ble nå den tredje i rekka av menn med dette navnet. I 1768 måtte Marit og Kristen stå til rette for «bådeverk» mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke. | Tomaslia, Kristen Larsen (72913898)
|
| 2179 | Kristen Pedersen, var fra Engen i Støren. Jeg har ikke funnet noe informasjon om hans foreldre. Kristen satt først under Haukås på plassen Tettingøybakkan ved sagdammen i Hauka, Soknedal. Som husmann der hadde han vaktholdet med damanlegget. Da han giftet seg med Gunhild Olsdatter 30. mai 1717, ble han innskrevet i kirkeboka som Christen Pedersen Skain. De tre barna til Kristen og Gunhild ble født på Haukåsvaldet. Familien flyttet fra Tettingøybakkan til plassen Storøyen under Hustøft i Soknedal. Kristen var den første registrerte husmann på denne plassen. Sønnen Peder tok over Storøyen etter foreldrene. Han fikk festebrev på plassen i 1752. | Engen Storøyen, Kristen Pedersen (I1119)
|
| 2180 | Kristen var gift med Martha Larsdatter. De bodde på Valen Vågan. | Grøtheim, Kristen Jørgensen (70568248)
|
| 2181 | Kristen var sønn av Ole Olsen og Kristina Nilsdatter på Stavøya i Bindalsfjorden. Han ble gift i 1822 med Johanna Eriksdatter, som var født på Leka. De hadde tilhold hos hans foreldre på Stavøya inntil de tok over gården Granåsen i Bindalen. Kristen fikk i 1830 bygselsbrev på 12 mark i Granåsen av Ludvig Schultz Knoph. De satt med bygselen til midt på 1850-tallet, og flyttet etter det i et kårhus på "Krestenbakken". Kristen døde i Granåsen i 1887, mens Johanna levde til i 1894. Da var hun 98 år gammel. Fra heftet "Livet langs ei elv, om livet ved gårdene Granåsen og Myrmarka i Harangsfjorden, Bindal" finner vi følgende info om familien til Kristen: Kårplassen Krestenbakkan har navn etter Kristen Olsen fra Stavøya. Han var gift med Johanna Eriksdatter fra Leka. De var drivere på Granåsen fra 1828 til 1854. De kom flyttende hit med 3 barn; Sanna som ble bare 7 år gammel, Olava som i voksen alder reiste til Amerika og ble 99 år, Olaus som druknet 18 år gammel. Etter at de kom til Granåsen fikk de først 3 barn; Kirsten, Anna og Gulianna, som alle døde i ettårsalderen. Så kom Kornelius, ”Kanneles”, som ble driver av Harangsgården. Han ble 85 år. Neste sønn, Johan, ble husmann i Harangen, og ble 86 år. Til slutt kom Julianne som flyttet til husmannsplassen Fornes på Gaupa. Hun ble 91 år. Kirsten og Johanna flyttet til Krestenbakkan og ble kårfolk etter at de ga opp drifta av gården. Kristen døde 90 år gammel, og Johanna ble 98 år. Kristen, Johanna og deres 4 barn som overlevde barne- og ungdomsårene oppnådde dermed en uvanlig høy alder. http://www.bindal.kommune.no/www/bindal/resource.nsf/files/wwww9gqkbq-hefte_livet_langs_ei_elv_27_feb_14_med_isbn_optimert/$FILE/hefte_livet_langs_ei_elv_27_feb_14_med_isbn_optimert.pdf | Stavøy Granås, Kristen Olsen (I2495)
|
| 2182 | Kristen vokste opp på gården Skåren i Sømna. Han ble gift med Karen Olsdatter samme året som hun ble enke. Kristen fikk utstedt bygselbrev på 18 mkl. i Gimsen året han giftet seg med enka. Karen, Kristen og datteren druknet på vei i båt til kirka på Solstad for å døpe datteren. Dette er den verste ulykken i Bindalen, og omtales som Gimsen-ulykken. Hele dåpsfølget på 10 personer omkom da båten kollseglet. | Skåren Gimsen, Kristen Jakobsen (17388408)
|
| 2183 | Kristian Andersen var født på Nordstu' Bones. Sammen med broren Peder kjøpte han småbruket Refsetgjelan av Ole Andersen Refseth i 1864 for 470 spd. (kjøpekontrakten er datert 15.04.1864), men de fikk ikke skjøte før 13 år senere (skjøtet er datert 09.03.1877, tinglyst 24.03.1877). I 1875 var besetningen på gården 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 13 sauer og 1 gris. Kristian giftet seg 10.05.1864 med Marit Johannesdatter Refset. Marit var av gammelslekta i Refsetgjelan. Forlovere var Peder Olsen Bones og Iver Christiansen Bones. De fikk 6 barn. Sønnen John Kristiansen kjøpte gården av faren og onkelen. | Bones, Kristian Andersen (70028912)
|
| 2184 | Kristian Fredrik Arild, f 1754, ble gift 1786 med Abel Katrine Gamst, f 1762. De ble boende på Ravelseid, hvor han døde i 1820 og hun i 1832. De fikk 9 barn: 1. Cesilie Catrine, f 1788, som ble gift med lensmann Lorentz Holmgren i Hammerfest. 2. Marta, f 1789 og gift med Clem Østgård i Målselv. Deres barn: Anne Martine f 1799 og Trine f 1804. 3. Anders Bull, f 1791. 4. Anne Martina Bull, f 1793, visstnok gift med Hans Holmgren, Måsøy. Faktor Andreas Holmøren var den første som begynte handel i Bergsfjord. I 1819 flyttet han til Øksfjord og ble den første handelsmann der, mens handelen i Bergsfjord ble overtatt av Søren Kiil. 5. Thomas Christian Arild, f 1795. Gift med enke Birgitte Stabrun Paulsen, Rotsund, f 1798. De bodde i Rotsund. 6. Aleksander Gamst, f 1797, gift med Kristina Albertine Angell, Skjervøy, f 1795. 7. Jens Christian, f 1799, ble boende i Hammerfest. 8. Martina Bull, f 1801. 9. Trine, f 1802. | Arild, Kristian Fredrik Thomasen (I2649)
|
| 2185 | Kristian Klemmetsen Vikdal, f 31.03.1856 i Bjørnør. Gift 18.10.1888 med Aladine Jørgensdatter Brumo, f 10.11.1865 på Brumoen (foreldre: Jørgen Olsen Brumo og Anna Nilsdatter Brumo, se Brumoen). Se Vikdal. Videre slektskap til hans tippoldebarn Richard Leithe: Går gjennom Kristians datter Åsta Brynhilde Vikdal (f 1897, d 1949) til hennes sønn Gunnar Leithe – så til Richards far. | Skjervøy Høstland, Kristian Klemmetsen (65588612)
|
| 2186 | Kristian var gårdbruker på Refsetgjelan fra 1928 til han døde i 1936. Han overtok gården for 5000 kroner ved skjøte fra sine tre søsken Marit, Ellev og Anders datert 31.12.1928, tinglyst 08.02.1929. | Refseth, Kristian Johnsen (I419)
|
| 2187 | Kristine Marie var født 1720 på Gildeskål prestegård. Hun var gift med Albrigt Rasmusen Angell, f 1708, d ca. 1760. Han var handelsmann på Valle i Gildeskål. Tok borgerskap i Bergen 1746. De fikk 2 barn: Ole Meldahl Angell og Judith Angell. | Strømer Bruun, Kristine Marie Pedersdatter (I2734)
|
| 2188 | Kristoffer Gudmundsen, f 1736, d 1813 på Berg Knutstu. Gift i 1763 med Ellen Arntsdatter Berg, f 1743, d 1818 på Berg Knutstu. | Frøset, Kristoffer Gudmundsen (69000756)
|
| 2189 | Kristoffer Karlsen vokste opp på Langørgen Gudmundsgården på Byneset. Han giftet seg i 1792 med Karen Andersdatter Høstad, f 1765 på Høstad Nordre (øvre), d 1832. | Langørgen, Kristoffer Karlsen (49323016)
|
| 2190 | Kristoffer Olsen, f 1745, d 1827. Tok over Vorset etter foreldrene i 1777, skjøte fra sin mor. Gift i 1766 med Randi Larsdatter Rye, f 1743 på Rye Sanden, d 1826. Se også Langørgen Søndre, Rye Mellom og Høstad. | Vorset, Kristoffer Olsen (I2484)
|
| 2191 | Kristoffer tok over gården By søndre 261/1 på Byneset etter foreldrene. Kopskatten i 1645 viser at Kristoffer var gårdenkens sønn. Han overtok senere gården etter sin mor. I manntallet 1664–66 er By, 3 spand 1 øre, en gård med lensmann Kristoffer Sevaldsen By som bruker. Ved besiktigelse av Stene kirke sammen sorenskriver Gram og bygdens lagrettemenn var Kristoffer kalt lensmann. Prestemanntallet i 1664–66 opplyser at Kristoffer bykslet gården. Matrikkelen i 1683 viser at eierforholdet var endret idet gården da var Kristoffer Caspersen Schøllers eiendom. By ble overført til kongens gods, antagelig ved reformasjonen. Det er ikke noe sikkert å finne om dette i de skriftlige kildene. Men ved auksjon over kongens gårder i slutten av 1660-årene ble By solgt til borgermester Olsen, Fredrikstad, og av hans enke overdratt til svigersønnen Christoffer Caspersen Schøller omkring 1680. Schøller er ført som eier av gården i 1683 og Christoffer By som leilending, 60 år gammel. Sønnen Sevald tok over gården. Barn: 1. Randi Kristoffersdatter, d 1693. Ble senere gårdkone på By. Gift i 1676 med Anders Andersen Flak, f 1652 på Flak, d 1719. 2. Sevald Kristoffersen, d 1693. Tok over gården etter faren. | By, Kristoffer Sevaldsen (I1549)
|
| 2192 | Kristoffer tok over plassen Holemstrøa etter foreldrene og dreiv der fra 1838–1888. Da han bygslet gården i 1838 av Jon Larsen i Nergård, ble den utvidet med 4 mål utmark. Plassen ble lagt øde etter at Kristoffer døde. Da kona Kari døde giftet han seg II i 1877 med Olava Ivarsdatter Forsetløkken (f 1824, d 1877). Kristoffer hadde ett barn fra første ekteskap, Anne f 1840. Hun var skredder og reiste til Amerika i 1877 og var gift med Even Klemmetsen Syrstad fra Skaun. | Holemstrøen, Kristoffer Sakariasen (I790)
|
| 2193 | Kristoffer var bosatt i Trondheim, død før sin far som døde i 1719. Gift i 1706 med Berit (Berethe) Pedersdatter, født i Trondheim. Kristoffer etterlot seg en datter hos sin mor i byen, ifølge skiftet. Datteren, Randi f 1715, d etter 1777, ble gift med Ole Olsen Vorset i 1734. | Flak By, Kristoffer Andersen (I1507)
|
| 2194 | Kristoffer var gift med Siri Jensdatter Rønningstrøen (f ca. 1795). Hun tok over Rønningstrøen etter foreldrene og de var bondefolk der. De fikk to barn Berit i 1815 og Kristianna i 1817. Kristianna ble født etter at faren døde og ble oppkalt etter ham. Kona Siri giftet seg på nytt i 1817 med Bern Eriksen fra Moan i Støren. De fortsatte å drive gården til 1834. Da flyttet de fra bygda. | Blåhammer, Kristoffer Olsen (44083904)
|
| 2195 | Kristoffer vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset. Faddere: Anders Jensen Høstad, Ole Thomasen Høstad, Peder Johansen Høstad, Karen Olsdatter Høstad, pige Karen Olsdatter Høstad. Han hadde et barn med Nikoline Olsdatter Graneggen, f 1839 på Graneggen Trøen: Gurine, f 1863, d 1906. Hun ble funnet død ved landeveien. Var ved FT 1865 losjerende på Opland sammen med sin far. Gurine giftet seg i 1893 med Jens Kristian Jørgensen Vik, f 1871 i Bjørnør. Se også Skogstadrønningen. De hadde en datter Marie Nikoline, f. 1893. Mer etterslekt. | Vorset, Kristoffer Andersen (I1536)
|
| 2196 | Lars Altsen vokste opp på gården Mellingan. Han tok over gården etter foreldrene og var driver der fra 1746 til 1784. Da tok sønnen Alt Larsen (f 1750, d 1833) over gården. Lars var gift to ganger. Han giftet seg første gang i 1746 med 30 år gamle Jodda Knutsdatter (f ca. 1716, d 1753) fra gården Melan i Skaun. De fikk 2 barn. Jodda døde i 1753 etter bare 5 år som kone på Melllingan. Lars giftet seg II allerede samme året med Marit Johnsdatter fra Storset. Han var 37 år gammel da han giftet seg med Marit som var 27 år gammel da. Lars døde på Mellingan i 1786, 70 år gammel. Hans kone Jodda døde 33 år før ham. Hans kone Marit Johnsdatter døde 18 år etter ham. Lars fikk også et barn utenfor ekteskap samme år som den første kona døde. I 1753 fikk han et barn med enka Ingeborg Sjursdatter. Lars sin farfar var en av de første selveierne i bygda da han kjøpte gården Mellingan i 1704. Lars sin farmor, Ingeborg Altsdatter, kom med Alt-navnet til gården i siste halvpart av 1600-årene. Navnet må ha opphav i en Alt som levde omkring 1600, og som var far til Ola Altsen Solstad og Jon Altsen Krokstad. Alts-folket satt i Mellingan helt til i 1831. Omkring 1800 hadde Lars sin sønn, Alt Larsen, så store økonomiske problem at han måtte selge halvparten av gården, men det gikk ennå tretti år før familien mistet andre halvparten. Det skjedde på tvangsauksjon i 1831. Barn i 1. ekteskap: 1. Berit Larsdatter, f 1748, død ung. 2. Alt Larsen, f 1750, d 1833. Han tok over gården etter faren i 1785. Fram til 1803 hadde han hele gården, men etter økonomiske problemer satt han etter 1803 igjen med halve gården. Alt ble gift i 1786 med Anne Andersdatter Venn, f 1760, d 1823. De fikk 6 barn. Barn i 2. ekteskap: 1. Jodda Larsdatter, f 1754, d 1824. Gift med Ola Steffensen Melaløkken. Se Bjørnsstu (østre). 2. John Larsen, f 1755, død som spebarn i 1755. 3. John Larsen, f 1756, d 1829. Gift med Anne Ivarsdatter Eggan. Se Melan. 4. og 5. Per og Ola Larsen, tvillinger, f 1758, døde som spebarn i 1758. 6. Per Larsen, f 1759, d 1813. Gift med Siri Olsdatter Morken. Se Melling-grinda. 7. Ola Larsen, f 1761, d 1817. Gift 1787 med Marit Olsdatter Rø fra Myrin. Bodde på Eggan. (Odds tipp-tipp-oldefar). 8. Ingebrigt Larsen, f. 1764, d 1817. Gift med Ingeborg Lødensdatter Lefstad. Se Venna-Gården. 9. Anne Larsdatter, f 1766, d 1768. 10. Knut Larsen, f 1770, d 1838. Gift med Berit Andersdatter Melby. Se Aunhaugen under Oppistu Melby. | Melling, Lars Altsen (I359)
|
| 2197 | Lars Andersen d.y. var eier og bruker av Voll fra 1812. Tok over gården etter foreldrene, han fikk skjøte på farsgården for 100 rdlr. Gift I 1799 med Siri Estensdatter Solem, f 1777, d 1799. Gift II 10.07.1813 i Budal kirke med Marit Johnsdatter Amdal, f 1784, d 1845. Lars fikk en datter i første ekteskap og 5 barn i andre. | Voll, Lars Andersen D.Y. (64900758)
|
| 2198 | Lars Andersen var fra Heggstad på Leinstrand. Han kjøpte bruket Askjellbakken (Askjembakkin) på 4 marklag av gården Nergård Holem på Melhus i 1780. Lars var gift med søstera til enka Dordi Ingebrigtsdatter på Nergård Holem. Lars og kona var bureisere på Askjellbakken. Det var opprinnelig to bosteder på Askjellbakken. Begge ble ryddet omkring 1780. Mens Lars tok til på selveid jord, så var den andre boplassen en husmannsplass med lite jord under Holemsgjerdet. Sønnen Anders tok over bruket etter dem for 50 rdl. og kår. | Hegstad Holum, Lars Andersen (I1189)
|
| 2199 | Lars Andersen var fra Meflå i Flå og var bror til Kristoffer Kvål, Framigård. Han kom trolig til gården Kåsa rundt 1725 og var visstnok gift med enka etter Mons Ellingsen som dreiv der fra 1701–1725. Enka var driver i 1725. Men hun må ha dødd like etter for i 1726 var Lars gift med Guru Mikkelsdatter og de fikk ei datter. Gården Kåsa er bosatt fra siste halvdel av 1500-tallet, men gården var en innsnevret eiendom, og det var vanskelig å klare seg der. Brukerne satt i fattigslige kår. Vi ser det da Lars Andersen var død, i 1731 – boet kom til kort. Enka Guru Mikkelsdatter fortalte skifteretten at hun hadde mistet 5 naut den våren – trolig i fôrknipa – og de kyrne hun nå i oktober hadde, var 3 leiekyr. Det ble også et fattigslig liv for John Eriksen og Marit Jonsdatter, og sønnen Erik fikk bo her på bare nåden til presten. Da kona Ingeborg Johnsdatter i 1803 døde, var det et underskudd i boet på over 53 rdr. Sønnen John Eriksen så seg ikke råd til å kjøpe gården da den ble til salgs, men tok kår til familien sin. Opplysningsvesenets Fond, som til sist realiserte kirkegodset, solgte Kåsa i 1822. | Kåsen, Lars Andersen (I814)
|
| 2200 | Lars Andersen var fra Nordstu Bones. Han og kona var husmannsfolk på gården Bonesmoen på Rognes. Det var deres eldste sønn, Ole Larsen Bonesmo, f 1843, d 1927, som tok over gården (bnr 30, gnr 1). De fikk 7 barn. | Bones, Lars Andersen (63538920)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.