Høve-flokken

Treff 2,201 til 2,250 av 5,047

#	Notater	Linket til
2201	Johannes er av finsk avstamming og kom fra Turtola i Pello kommune i Nord-Finland på grensa til Sverige. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på fødselen til de to første barna Eli (f 1773) og Erik (f 1777) i kirkebøkene: 1773 (https://media.digitalarkivet.no/view/9728/59) og 1777 (https://media.digitalarkivet.no/view/9728/64). Finner heller ikke informasjon om vielse mellom Johannes og Marit Pedersdatter. Kanskje kom både Johannes og Marit fra Finland, og kom flyttende med to barn til Kvænangen i slutten av 1770-årene. Ved sønnen Peders dåp i 1783 er foreldrene innskrevet som: "Johannis Dobbel og Marit Pedersdatter Qvænangen". Faddere: Ole Olsen Reisen, Ole Olsen Qvænangen, Ole Carlsen Strømfjord, Kirsten ...datter Strømfjord, Sigrie Jacobsdatter Schjærvøe. Ved folketellingen 1801 bodde Johannes Dobel i Karvika, bonde og gårdbeboer som levde av jordbruk og fiske. Det står oppført at han var enkemann etter 2. ekteskap. 3 av barna bodde hjemme i 1801, Erik 24 år, Johannes 20 år og Peder 16 år. Den eldste datteren Eli Marta, 28 år, var gift til nabogården Berg og bodde der. I tillegg hadde han ei ugift tjenestepike Marit Johnsdatter, 28 år, og hennes datter Anna Tomasdatter, 1 år, som bodde hos seg. Det ble et forhold mellom Johannes og tjenestejenta til tross for 38 års aldersforskjell. De giftet seg sommeren etter han ble enkemann, Johannes var da 67 år og hun 29 år. Johannes og Marit Johnsdatter fikk 3 barn: Marit Katrine, f 14.06.1803, døpt 26.06.1803. Henrik, f 05.08.1805, døpt 28.07.1805.	Dobel, Johannes Jönsson (I2491)
2202	Johannes Hansen, f ca. 1671, d 1744, korporal ved infanteriet, g. m. Gjertrud Johnsdatter, f ca. 1662, d 1743, husmannsfolk på Viggja. Barn: I) Datter, f ca. 1696, d 1717. II) Berit, f ca. 1698, g. 1737 m. Ola Larsen Jemt, sønnen til en husmann på Viggja, f ca. 1699, d 1756, og hadde datteren Lisbet, f 1737. Familien bodde på Viggjaøra, men Berit døde og Ola ble g. II på Byneset 1749 under navnet Villmann, med Marit Andersdatter Stenshyllen. III) Hans, f ca. 1700, d 1748, bruker Einan i Børsa fra 1731–1748. Gm Brønhild Simensdatter Blekkan, f ca. 1701, d 1753. IV) Jens, f ca. 1701, se Einrabben.	Viggen, Johannes Hansen (63469283)
2203	Johannes Larsen (alder ved folketellingen 01.02.1801 var 32 år) var først gift med Anne Monsdatter, født ca. 1754 (alder ved folketellingen 1801 er 46). Det var Annes tredje giftemål. Hun døde i Bogen 05.03.1802, jordfestet 18.03.1802, Loppa kirke. De fikk to barn: Jonas Toske (f 1795) og Anne Margrethe Elisabeth (f 1797). Johannes Larsen var enkemann da han giftet seg II med Valborg Helene i 1805. Hans bosted var Bogen og hans yrke var bødker. Bryllupet var i Havik, Loppa.	Johannes Larsen (I3176)
2204	Johannes Larsen vokste opp hos mora på gården Nordheim i Frol utenfor Levanger. Hans far, Lars Høve, emigrerte til Amerika 16. mai, ca. 3 måneder før han ble født. En av fadderne var Lars sin søster Sigrid og det forteller meg at det må ha vært gode relasjoner mellom familiene. Så kanskje var planen at faren skulle dra over for å forberede at Johannes og mora skulle komme etter? Men slik ble det ikke da faren døde i Minneapolis i september 1901, så han fikk aldri møte sin far. I 1920 bodde Johannes på Nordheim i Frol sammen mora og stefaren skogsarbeider Gustav Edvard Moe og 6 halvsøsken. Han brukte navnet Johannes Larsen Nordheim, skogsarbeider og jobbet for Steinkjer proviantering.	Nordheim, Johannes Larsen (9411248)
2205	Johannes Mathisen var gift med Inger Speinsdatter Logje, f 1766, d 29.03.1856. De fikk 8 barn.	Hetta, Johannes Mathisen (15181352)
2206	Johannes Mikkelsen vokste opp i Reppa i Bindalen. Han giftet seg i 1752 med Berit Hansdatter, f 1723, d 1764, fra gården Øyån i Bindalen. Da de ble gift oppholdt de seg i Øyån hos foreldrene til Berit, og der ble det første barnet født. Berit døde på barselseng i 1764, og barnet døde etter to uker. Johannes giftet seg II i 1765 med Kirsten Hansdatter, f ca. 1743, d 1836. Johannes dreiv gården Bøkestad i Bindalen fra 1755–1773. Han etterlot seg ingen barn.	Reppa, Johannes Mikkelsen (80759005)
2207	Johannes Monsen Kleveland (f 30.11.1876, d 19.12.1965).	Kleveland, Johannes Monsen (93316882)
2208	Johannes Olsen var fiskerbonde og tømrer gift med Martha Klemmetsdatter Høstland, De var bondefolk på gården Litlrisskogen (gnr. 22, bnr. 2), tidligere kalt Lille Ribsskog. Tre av sønnene ble skolemenn. De fikk 12 barn: 1. Ole Konrad Ribsskog 1866 - 1941. 2. Sivert Olaus Ribsskog 1867 - 1934. 3. Johan Martin Johannesen Ribsskog 1870 - 1870. 4. Gerhardine Elise Johannesdatter Ribsskog 1872 - ?. 5. Adolf Meier Ribsskog 1875 - 1945. 6. Johan Martin Johannesen Ribsskog 1875 - 1922. 7. Margrethe Oline Johannesdatter Ribsskog 1878 - 1882. 8. Bernhof Johannesen Ribsskog 1881 - 1882. 9. Bernhof Ribsskog 1883 - 1963. 10. Olav Marius Ribsskog 1885 - 1939. 11. Asmund Johannessen Ribsskog 1887 - 1916. 12. Oline Helgesen (født Ribsskog) 1891 - 1982.	Ribsskog, Johannes Olsen (85259295)
2209	Johannes var bruker på Nordgården Sørtømme (gnr. 253, bnr. 1). Johannes var lagrettemann og i seilet sitt brukte han bokstavene JP. Nordgården Sørtømme er et av de fire hovedbrukene på Sørtømme. Tunet ligger oppå Tømmessletta sammen med Sørtømmesbakken og Oppgården. På 1600-tallet og før den tid ble Nordgården drevet i fellesskap med Nedgården Sørtømme. Nordgården har hatt flere husmannsplasser under seg. En må regne med at Nordgården og Nedgården lå i fellestun. På 1600-tallet hadde Nordgården ei skyld på ett spann, mens Nedgården hadde ett og et halvt spann. Dette betyr at skatteevnen til Nedgården var regna til å være en halv gang så stor som i Nordgården. Nedgården ble i skattesammenheng regna som en fullgård, mens Nordgården ble regnet som en halvgård. Før Johannes var bruker på Sørtømme var det en Haldor som var bruker i 1645. Han holdt trolig til på Nordgården, men det er også en mulighet for at han dreiv Sørtømmesbakken. En annen mulighet er at han først dreiv Nordgården og senere ble bruker i Sørtømmesbakken. Johannes med familie bodde hos ham i 1645, og det er ganske trolig at Johannes ble bruker i Nordgården. Johannes kan ha vært sønn til Peder som var bruker på Sørtømme i 1620-årene. I 1657 hadde Johannes 11 storfe og hester, 2 geiter og 6 sauer. I likhet med mange andre gårdbrukere på denne tiden, var Johannes leilending. Han eide ikke jorda selv. I 1661 eide Schøller-slekta halve gården, mens Hospitalet (fattighuset på Ilevollen i Trondheim) eide en tredjedel. Resten var kirkegods. Johannes sine to sønner, Oluf og Peder, nevnes begge som brukere i Nordgården. Oluf (eller Ole) tok over som bruker i Nordgården på slutten av 1670-tallet. Men også sønnen, Peder, var også trolig inne som bruker ei tid. Men sønnen Peder døde trolig forholdsvis ung. Han ble gift med ei Dordi som levde ennå i 1709. I 1692, sannsynligvis etter Johannes sin tid, ble skylda for Nordgården redusert til nesten det halve, fra ett spann til ett øre og 20 marklag. Man kan gå ut fra at dette skyldtes skadeflom. Disse 6 nevnes som mulige barn til Johannes og Eli: 1. Berit, f ca. 1640. Trolig kone i Grinde. Se der. 2. Oluf, f ca. 1642, d 1696. Trolig neste bruker. Trolig gift med Siri Fransdatter Grinde, f ca. 1645. Trolig barnløse. Hun trolig gift andre gang med enkemann Ingebrigt Mikkelsen Nordtømme. Se Sørgjerdet under Sørtømme. 3. Peder, f ca. 1645. Muligens gift med ei Dordi som levde ennå i 1709. Hadde trolig barna: 1) Randi, f ca. 1670. Se Sør-Evjen. 2) Ragnhild, f ca. 1675, d 1695. 3) Johan, f 1675. Soldat i 1701 og bosatt hos søstera i Sør-Evjen. 4. Ingeborg, f 1649. Trolig kone i Nord-Evjen. Se der. 5. Even, f 1653. Levde i 1665. 6. Jakob, f 1658. Se Nordstu Midttømme. Trolig hans barn: Eli, f 1682, d 1691.	Sørtømme, Johannes Pedersen (I3006)
2210	Johans Fredriksen Eid, f 1704, d 1775. Gift med Berit Olsdatter Estenstad, f 1718, d 1792. Tok over gården Bortstuggu Restad på Hølonda ca. 1740. De fikk mange etterkommere som med tiden fylte hele Sørbygda og Tømmesdalen.	Eid, Johans Fredriksen (I1446)
2211	Johans Klemmetsen bodde muligens på Kvernberg i Buvika?	Grøtan, Johans Klemmetsen (9754725)
2212	John (Joen) Olsen Rognes var født ca. 1615 på Sørgården på Rognes. John Olsen vokste opp på Sørgården Rognes hvor hans farfar, Sivert Eriksen Rognes, var første kjente bruker fra mine aner. Farfaren nevnes i lensregnskapet 1614/15 som bonde på Rognes. Deretter tok Johns far over gården og da kvegskatten ble innkrevd i 1657 sto han for 15 naut, 7 geiter og 6 småfe. John overtok hele bygselen på Sørgården Rognes etter faren like etter 1657, men allerede i 1654 hadde han overtatt 8 mkl., som faren ham godvillig «oploed». Og i 1659 fikk han bygselen på 1/2 øre, og fra samme år ga han kår til faren. Gården var krongods i 1661, og han svarte da for 1 øre 8 mkl. Presten i Støren, Joen Erichson Jamt, regnet ham for husmann i prestemanntallet 1664. I 1667 betalte John følgende skatter: Leding 2 dlr, 16 sk. Tiende 6 1/2 tønner bygg, 8 tønner 4 skjerper havre. Småtiende 2 dlr, 1 ort. Arbeidspenger 3 ort. 3 kvernsted 1 1 /2 ort. John hadde tre sønner som er nevnt i manntallet 1664. Det var Esten, Nils og Ole. Sønnen John Johnsen ble født 4 år senere. I Kvegskatten 1657 står John Olsen for 20 «heste och nød», 5 geiter og 8 småfe. Gården var krongods i 1661 og han svarte da for 1 øre 8 mrkl. Han er regnet for ødegårdsmann i 1664. Kona het Siri Nilsdatter, født ca. 1630, død 1696, 66 år gammel. Begravet fra Støren kirke 10. april 1696. John Olsens sønn, Esten Johnsen, ble dømt til galgen: Sønnen, Esten Johnsen, tok over gården og satt med den helt til 1697, men da han gjorde seg skyldig i tyveri ble han dømt «til galgen». Det gjorde ikke saken bedre at han rømte fra arresten. Senere ble han benådet og sluppet fri, men fogden visste ikke hvordan han skulle få dekket utleggene han hadde hatt for ham da han «aldeles intet uden 7 smaa nøgne børn haver at betale med». Saken var oppe på tinget sommeren 1700, men da hadde Esten overlatt gården til sin sønn, Arnt Estensen. Arnt Estensen ga kår til sin farfar, John Olsen, til han døde i 1705. John og Siri fikk 4 barn (som er kjent): 1. Esten Johnsen Rognes f ca.1656, d 1725. Bonde på Rognes. Kone ukjent. «Absolutt ingenting uten 7 små nakne barn å betale med» i 1697–1700. 2. Nils Johnsen Rognes f ca.1658. Nevnes i manntall 1664, 6 år. 3. Ole Johnsen Rognes f 1661. Nevnes i manntall 1664, 3 år. 4. John (Joen) Johnsen Rognes f ca 1668, d. 1712. Trolig sønn, men er ikke nevnt i Størenboka B 1 s. 388 fordi den referer til manntallet for 1664. John ble født fire år senere. Gift med Eli Estensdatter Røttum, f ca. 1680, d 1714. Gift 5. juli 1696 i Støren kirke med Eli Estensdatter Røttum. Bønder på Sørgården Røttum fra 1697. ——/ Kildeutdrag etc. Matrikkel 1667: «Ingen videre forbedring uten tømmer og ved». Matrikkel 1723: «Skog til husbehov. Setter ut Hoeljen. Liten Boemarch. Flomkverne 6 sk. Er moderat tung. Ligger ut Sollje, er kornsikker. Skarp til eng. Maisslaae til åkre og ut utmarsjen. Ligger for brutt av elven». Jordskatt 1802. «Kan holde 2 hester, 13 kveg, 12 sauer og ha god og sikker dyrkbar jord til 8 td. utmark. Sann verdi 600 rd.». Matrikkelkommisjonen 1867: «Utmarken er god og noenlunde tilstrekkelig, 3 seter også. Skog til husbruk. Intet til salgs. Tar noe løv. Ligger 1 mil fra jernverket på den andre siden av elven. Ubetydelig laksefiske. Lider av litt elveflom. Godt dyrket. Et sted av mindre betydning. Gården ligger stykkevis med fire andre gårder med samme navn. SIVERT ERIKSENS SLEKT I Sivert Eriksen Rognes nevnes i lensregnskapet 1614/15. Bonde på Rognes. Barn som er kjent: II a. II a. Ole Sivertsen Rognes. Bonde på Rognes. Antagelig sønn: III a. III a. Jon Olsen Rognes, født ca. 1615 og død 1705. Gift med Siri Nilsdatter, født ca. 1630 og død 1695. Bønder på Rognes. Barn: IV a-с. IV a. Esten Jonsen Rognes, født ca. 1656 og død 1725. Bonde på Rognes. Kone ukjent. "Absolutt ingenting uten 7 små nakne barn å betale med i 1697-1700. IV b. Nils Jonsen Rognes, født ca. 1658. Nevnes i manntall 1664, 6 år. IV c. Ole Jonsen Rognes, født 1661. Nevnes i manntall 1664, 3 år. ARNT ESTENSENS SLEKT I Arnt Estensen Rognes, født 1659 og død 1719. Bonde på Rognes. Kona er ikke kjent, men hun hette trulig Marit. Barn: II a-е. II a. Oluf Arntsen Rognes, født 1698. Gift 1723 med Kari Lars- datter. Flyttet fra grenda. II b. Nils Arntsen Rognes, født 1700. Gift 1732 med Kari Jons- datter. Sønn Arnt Nilsen, født 1732. Flyttet fra grenda. II c. Jon Arntsen Rognes, født 1705. Gift 1733 med Kjersti Pedersdatter Moe. Bondefolk i Grytdal i Singsås. II d. Dødfødt datter 1709. 388	Rognes, John Olsen (I1934)
2213	John Altsen ble født i 1620 i Skaun. Hans far het Alt, hans biologiske mor er ukjent. Han var bonde på Krokstad Nergård i Skaun fra omkring 1656 til 1662. Det er ukjent hvem kona til John var, hun er kun omtalt som hans enke. John døde i 1662 på Krokstad Nergård, 42 år gammel. Hans kone «John Altsens Enke» døde ca. 1678, 16 år etter ham. John Altsen var bror til Ola Altsen Solstad og Ingeborg Altsdatter Melling. Deres opphav var en Alt som levde omkring 1600. Så det er 3 søsken som er mine aner, John,K640 Ola K1156 og Ingeborg K577. Men jeg har ikke klart å finne sikre opplysninger om deres far, så det er uvisst hvilken gård de vokste opp på. Det som er mest sannsynlig er at det var Mellingan i Skaun. Folket på Mellingan ble kalt «Alts-folket» og de satt i Mellingan helt til i 1831. I første halvdel av 1600-årene ble det drevet sagbruk i Mellingan. Melling-saga er i kildene noen ganger kalt «Nørre saug ved Syrstad». Syrstadsaga stod i Hauka («Hoebeck» og «Hougebeck»), men Mellingsaga må vel ha stått i Kvennåa. Den stod iallfall på Reins klosters grunn, slik som Nergårds-saga på Syrstad, som også Melby hadde part i. Da gruvedrifta i Meldalen kom igang, måtte også denne saga legges ned. Senere drev Melling-karene kullbrenning og kullkjøring. John Altsen hadde bygsel på Nergård Krokstad fra 1656 til han døde i 1662. John svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 10 storfe, 1 geit, 2 sauer og 1 gris. Matrikkelen 1667 har 6 melkkyr og en kornavling på 5 tønner bygg og 15 tønner havre som grunnlag for tienden. Da John døde giftet enka seg II med Klemmet Klemmetsen Grøtan som tok over bygselen. John og kona hadde sønnen Alt, men det antas også at de var foreldre til Erik Johnsen Skjegstad, f 1661, d 1751, på Hølonda. Erik var gift med Siri Ivarsdatter Eid. I tillegg er det sannsynlig at de hadde en sønn Ola Johnsen, f ca. 1666, d 1735. Han nevnes i Børsaboka I, s 211, som å være av folket til Guru Altsdatter, John Altsens søster. John og kona fikk 3 barn (som er kjent): 1. Alt Johnsen Krokstad Rekstad, f ca. 1650, d 1728. Gift med Marit Simensdatter, f ca. 1658, d 1752. Bondefolk på Sørgård Rekstad fra 1685–1728. De fikk 10 barn. 2. Erik Johnsen Krokstad, f 1661, d 1751. Er «etter tradisjonen» fra Krokstad og sønnen til John Altsen. Var gift med Siri Ivarsdatter Eid fra Nestuggu. Bondefolk på Skjegstad i Hølonda. De fikk 7 barn. 3. Ola Johnsen Krokstad Vollan, f ca. 1661, d 1735. Gift i 1708 med Ingeborg Haldorsdatter Eidsmo, f ca. 1677, d 1767. Ola tok over gården Vollan i Skaun etter sin tante, Guru Altsdatter, i 1706. De drev gården til Ola døde, da tok sønnen Haldor over.	John Altsen (I3089)
2214	John Altsen døde ung.	Rekstad, John Altsen (74419376)
2215	John Altsen tok over Sørgård Rekstad etter foreldrene i 1729 og var bruker til 1762. Kona Ingeborg var jordtaus på Myrin i Skaun, men da hun giftet seg med John flyttet hun til Rekstad på andre siden av Laugen i Skaun. De var bondefolk på Rekstad inntil 1764. Da tok deres sønn Alt Onsøyen igjen Sørgård Myrin på odel, og Ingeborg og John flyttet dit. Både Ingeborg og mannen døde bare 3 år senere. De fikk 9 barn.	Rekstad, John Altsen (39248960)
2216	John Altsen vokste opp hos sin mor da foreldrene ikke var gift. Han var plassmann på Lerdalsmyren plass, også kalt Turaunet, på Byneset. Gift I i 1837 med Marit Andersdatter Oplandsplass (f 1812, d 1870). Gift II i 1871 med Ingeborg Olsdatter Klefstad (f 1825, d 1909) på Klefstad Elven. Ingeborg døde på Eggen Øvre.	Brendsel Lerdal, John Altsen (I1581)
2217	John Altsen vokste opp på gården Mjølhus i Skaun og tok over gården etter foreldrene. Han dreiv der fra 1793 til 1830. Han giftet seg i 1793 med Marit Simensdatter Skjervan fra Børsa, f 1772, d 1855, som kom til Mjølhus som taus. Farfaren hennes var Ola Pålsen fra Oppigard By. Barn: 1) Alt Johnsen, f 1793, gift med Katrin Toresdatter Storset. Se Mjølhus bnr. 2. 2) Simen Johnsen, f 1795, gift med Gjertrud Johnsdatter Uvåsbakken. Se Råbakken. 3) Jens Johnsen, f 1797, gift med Marit Svensdatter Lefstad. Se Mjølhus, bnr. 1. 4) Ola Johnsen, f 1800, gift 1835 med Anne Svensdatter Lefstad, Nordigård. Bodde på Ritrøa. Barn: 1) Pål Johnsen, f 1832, gift med Marit Olsdatter Konstad, Vasshaugen, bodde på Rossvollmoan i Børsa. 2) Marit, f. 1835. 5) Marit Johnsdatter, f 1801, gift med enkemann Johan Benjaminsen Semsåsen. 6) Even Johnsen, f 1804, gift med enke Tekla Benjaminsdatter Eidsmo og kom dit. 7) Anne Johnsdatter, f 1806, bodde hjemme, død ugift 1899. 8) Berit Johnsdatter, f 1810, gift I i 1845 med Anders Andersen Beset og Il med enkemann Løden Halsteinsen Kjerrem (f ca. 1796, d 1886). 9) Pål Johnsen, f 1813, d 1832.	Mjølhus, John Altsen (34301048)
2218	John Andersen Skjetlein, f 1692, 9 år i 1701, kom til gården Solberg. Gift I med Karen Johnsdatter og II med Mali Rasmusdatter.	Skjetlein, John Andersen (27793281)
2219	John Andersen var bruker på Hammer Frammigård fra ca. 1625–1650. Det er uvisst hvor gammel gården Hammer er. Første gang den nevnes er i jordeboka fra 1434. Aslak Bolt skrev: «af hamre 10 spann leige, bygsla for 3 spann.» Skatteboka i 1521 bruker navnet Hamre, senere er det skrevet Hammer med en eller to m'er, alt etter skrivekarens språkøre. Gården har fått navn etter berghammeren gårdene hadde tun på i eldre tider. Den opprinnelige skylda for hele Hammer var på 5 spann. Så lenge gården besto av to bruk, var Frammigård det minste bruket, med en skyld på 2 spann. Etter 1715 ble det andre bruket på 3 spann delt i to. Da ble Frammigård den største delen. Når det gjelder leilendinger på Frammigård er det først etter 1610 en med sikkerhet kjenner navnene på brukerne. Den første het Anders (fra før 1610 til 1625). Han har samme navn som en bruker nevnt i 1521, men det er ikke mulig å trekke noen sikre slutninger av dette. Bortsett fra navnet vet vi lite om Anders, slik tilfellet er for mange av hans samtidige. Den neste brukeren var John Andersen (fra 1625 til ca. 1650). Det er usikkert om han var sønn av Anders, selv om det er en mulighet. John hadde en sønn som het Anders, og trolig også en datter ved navn Gunhild. Neste bruker igjen var John Pedersen (fra ca. 1650 til 1674), gift med Gunhild Johnsdatter. Etter at John døde, giftet enken Gunhild seg med Peder Grøtan fra Hølonda (bruker fra 1675 til 1711). Fra dette tidspunktet vet vi sikkert at det er samme slekt som sitter på gården helt fram til 1760. Da døde Peder Johnsen, sønnesønn av Peder Grøtan, i ung alder. Enken hans, Katerina, giftet seg deretter med Jens Eggen fra Melhus. John og kona fikk 2 barn (som er kjent): 1. Anders Johnsen Hammer. Nevnt som halv-voksen i 1645. Han var også nevnt i 1657. 2. Gunhild Johnsdatter Hammer,K637 d 1701. Tok over gården etter sin far. Gift I med John Pedersen, f 1610, d 1674. Gift II i 1674 med Peder Klemmetsen Grøtan, f 1642, d 12.1712. (Odds 5 x tippoldefar.)	Hammer, John Andersen (99590180)
2220	John Andersen vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset. I kirkeboka står faren oppført som husmand Anders Larsen Worseth og mora som husmandskone Berit Olsdatter. Faddere: Anders Johansen Rye, Ole Olsen Worsethgjerdet, Christen Larsen Rye, Karen Larsdatter Rye, Guru Arntsdatter Høiem. Har ikke flere opplysninger om ham.	Vorset, John Andersen (I1537)
2221	John Andreassen giftet seg med Nancy i 1961 i Badderen i Kvænangen.	Andreassen, John (44748160)
2222	John antas å være født omkring 1520. I 1557 nevnes en John «paa Storsetther» da han svarte 1 daler i skipsskatt. John var sannsynligvis faren til Per Johnsen Storset. Per nevnes som bruker på Storset i forbindelse med en rettssak i 1708 om fiskerettighter på Setervannet. Vitnet Ingebrigt Tostensen, f ca. 1620, fra Setran hadde tjent hos gamle Per Storset.	Storset, John (42169608)
2223	John Arntsen vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Han tok over gården etter sin far	Lyngen, John Arntsen (I263)
2224	John Bentsen Rye, f 1706, d 1732. Ugift.	Rye, John Bentsen (50206174)
2225	John ble bare 9 mndr. gammel. I kirkeboka er han innført som John Pedersen Haugen. Familien bodde på Haugengjerdet på Rognes da han døde.	Svardal, John Pedersen (I2910)
2226	John ble født på Nergård By i Skaun. Gift 1760 med Marit Ivarsdatter Uvås. Flytta ut.	By, John Olsen (38570864)
2227	John ble født på plassen Eggagjerdet på Byneset. John var strandsitter og skinnfellmaker i Børsa og Skaun. John døde i 1878 i Erikstu på Børsøra, 78 år gammel. Foreldrene til John flyttet fra Byneset til Børsøra i Børsa omkring 1808. Der tok de over en plass som fikk navn etter Johns far, Erikstu. Der var det gode muligheter for fiske og i tillegg dreiv Johns far som skomaker og skinnfellmaker. Senere skulle også John gå i lære hos sin far og gå i hans fotspor. Dessverre døde faren allerede da John var 20 år, så det ble ikke mange årene sammen. Men John var en lærenem kar og dyktig i faget – og ble etterhvert så kjent for sine skinnprodukter at han fikk tilnavnet «Skinnfell-Jo». Da faren døde tok John over Erikstu etter foreldrene og dreiv plassen fra 1823 til 1857. John giftet seg to ganger. Han ble gift I med Marit Lødensdatter i 1823 og II med Tekla Ingebrigtsdatter i 1857. Da han giftet seg første gang var han registrert som ungkar John Eriksen Børsøren 23 1/4 år og hadde oppgitt at han var strandsitter, skinnfellmaker og fisker. Strandsitter var en person som bodde ved sjøen og eide hus på leid tomt, men ikke jord og leveveien var fiske. John livnærte seg i tillegg som skinnfellmaker. John ble enkemann i 1743 da kona og pikebarnet døde i barselseng. Sannsynligvis var de to eldste barna flyttet ut da, men de tre yngste på 7, 11 og 14 år ble han alene om å forsørge. I 1856 fikk han et barn utenfor ekteskap med Anne Madsdatter Rekstad fra Rekstadklevan (f 1825, d 1909). De fikk sønnen Ole Johnsen Rekstad (f 31.07.1856). John hadde da flyttet til Simsgrinden, fordi ved sønnen Oles dåp 07.09.1856, hadde John bosted der. John giftet seg på nytt i 1857 med enke Tekla Ingebrigtsdatter Saltnesbakken Simsgrinden (f i 1798, døpt 25.08.1825, d 1872) i Buvika. Tekla satt som enke på plassen Simsgrinden (Grindaplassen) i Skaun og John flyttet dit og tok over plassen da han giftet seg med Tekla. De var begge godt voksne så ekteskapet var barnløst. Tekla hadde 4 barn fra første ekteskap. Grindaplassen lå ved grensen mot gården Vollan, ved Vollagrinda – og ble lagt øde etter at Tekla døde i 1872 og John Eriksen kom i legd. Det var svært lite jord på plassen, bare litt åker der de sådde 1/4 tønne korn og satte 1/2 tønne poteter. John kom i legd og døde på Sim som fattiglem.	Eggen Børsøren, John «Skinnfell-Jo» Eriksen (I1493)
2228	John ble født. på Valset. Gift 1712, husmann på Valset, flyttet ut, døde før 1765.	Valset, John Olsen (I2037)
2229	John ble gift 07.12.1887 i Soknedal kirke med enke Randi Knutsdatter Stenbro (f 1851, d 1916). Hun var enke etter Anders Andersen Amdal fra Støren. John og kona var brukere på Sørløkken (Stuegjære) i Budalen. Ved folketellingen i 1875 var John "Logerende ugift Træarbeider". I 1901 flyttet John og Randi sammen med sønnen Anders Johnsen Stenbro (f 31.07.1890, d 02.10.1977) til Hage (Vollen) som John kjøpte i 1887. De fikk 3 barn hvor en sønn og datter levde opp.	Svardal, John Pedersen (I2912)
2230	John ble gift med enka, Anne Olsdatter fra Kvernberg (f ca. 1678, d 06.1764) på nabogården Husaby (gård nr. 10). Barnløst ekteskap.	Husby, John Olsen (417542)
2231	John bodde på Ner-Borten i Flå. Barn: Esten, f ca.1737. Ola f 1739, se Framigård Hogsegga.	Lefstad, John Estensen (I928)
2232	John Einarsen Dalen, f ca. 1654, levde i 1666.	Dalen, John Einarsen (43662314)
2233	John Ellingsen dreiv gården Israelsstu Gimsan i tiden rundt 1716-1725- og var visstnok samme John Olsen som satt med et annet Øver-Gims-bruk (Monsstu). John var oppfostret hos Elling Olsen, f ca. 1657 som dreiv Israelsstu rundt 1700. John kom til Gimselva da han giftet seg med enka der, Marit Andersdatter Gimselven, d senest 1727. Han giftet seg II med Gjertrud Hansdatter og de dreiv Gimselva videre til 1747, da sønnen Elling Johnsen, f ca. 1728, d 1778, tok over.	Israelsstu Gimselven, John Ellingsen (I821)
2234	John er født på gården Ølsholm og tok over gården etter faren, Arnt Johnsen. Faren kom fra Jønland på Hølonda og dreiv gården fra 1734–1762. John Arntsen, tok over i 1762 og dreiv til 1808. Skjøte 16/2 1762 for 420 rdr. + kår. Han giftet seg i 1766 med Karen Johnsdatter, f Handberg, Børsa 1744, døde 13. juli 1817. John døde i oktober 1809. John overlot gården til sønnen John Johnsen, f 1771. Det er direkte etterkommere som fortsatt har gården (1977). John og Karen fikk 8 barn: Anna, døpt 17/5 1767, gift med Iver Olsen Ølsholmhagen, husmann Ølsholmlykkja. Arent, døpt 4/12 1769 bonde br.nr. 3. John, døpt 27/1 1771, bonde br.nr. 1. Agnes, døpt 1773, døde 1779, 6 år gammel. Jens, døpt 16/7 1775, flyttet til Trondheim 1820. Gurri, døpt 1777, gift med Benjamin Jakobsen, husmann Ølsholmskjæret. Agnes, døpt 9/1 1780, gift med Peder Krangsås, Børsa. Karen, døpt 9/1 1782, gift med Klemmet Larsen, Børsa.	Ølsholm, John Arntsen (30571774)
2235	John Eriksen tok over gården da faren døde i 1803 og dreiv til 1821. Han var gift med Marit Ellevsdatter Hermannstad fra Oppigård, (f ca. 1775, d 1829). De fikk 6 barn.	Kåsen, John Eriksen (22948408)
2236	John Eriksen tok over gården etter stefaren John Pedersen i 1750 og dreiv der til han døde i 1772. Da tok sønnen Erik Johnsen over. Gården Kåsa er bosatt fra siste halvdel av 1500-tallet, men gården var en innsnevret eiendom, og det var vanskelig å klare seg der. Brukerne satt i fattigslige kår. Det ble også et fattigslig liv for John Eriksen og kona – og sønnen Erik fikk bo der på bare nåden til presten. Da svigerdatra, Ingeborg Johnsdatter, døde i 1803, var det et underskudd i boet på over 53 dlr. Erik og Ingeborgs sønn, John Eriksen, så seg ikke råd til å kjøpe gården da den ble til salgs, men tok kår til familien sin. Opplysningsvesenets Fond, som til sist realiserte kirkegodset, solgte Kåsa i 1822. John og Marit fikk 8 barn 1. Erik Johnsen Kåsen, f 1742, d 1803. Han tok over Kåsa etter foreldrene i 1773 og dreiv gården til han døde i 1803. Da tok sønnen John Eriksen over. (Odds tipp-tipp-oldefar.) 2. John Johnsen Kåsen, f ca. 1744. Han var gift I med Kirsti Olsdatter og II med Olava Olsdatter Rørås. Han bodde på Loddgårdsberget. 3. Berit Johnsdatter Kåsen, f 1746. Gift med Hans Halldorsen Flåøyen og bodde i Meflålykkja. 4. Mikkel Johnsen Kåsen, f 1749. Han kalte seg Mikkel Rye i 1791. 5. Lars Johnsen Kåsen, f 1751. Lars flyttet ut fra bygda. 6. Guru Johnsdatter Kåsen, f ca. 1754. Ikke kjent hvor hun ble av. 7. Hans Johnsen Kåsen, f ca. 1755. Gift med Marit Simensdatter, Melhus. De bodde på Søreggan (Klokkereggan) under Prestegården i Melhus. 8. Gunhild Johnsdatter Kåsen, f ca. 1757. Gift 1792 med enkemann Ola Rasmussen Duvsten.	Kåsen, John Eriksen (I812)
2237	John Estensen vokste opp i Borstu Grytdal, Rognes. Gift 30.03.1772 i Støren kirke med Guru Ingebrigtsdatter Rognes (f 1746, d 1819). Hun døde på Kåsaleret, Melhus. Uvisst når John døde og om han også bodde på Melhus.	Grytdal, John Estensen (I2981)
2238	John Estensen, gift 1720 med Kari Olsdatter. De flyttet fra grenda.	Røttum, John Estensen (36484327)
2239	John Evensen fra Stu'u på Solstad, f 1806, d 1872, hadde prøvd seg som gårdbruker både på Bjørgan og Syrstad før han kom i husmannsstanden, som plassmann under det som en gang var farsbruket. Dreiv plassen Solstadåsen fra 1857–1879.	Solstad, John Evensen (I1039)
2240	John Evensen, f ca. 1674, død senest 1722. John var dreng på gården Fokset til han giftet seg i 1703 med enka på gården Melby, Ingeborg Larsdatter, f ca. 1682, d 1743.. Brukere på gården Venn i Skaun fra 1708–1722. De fikk en sønn Lars i 1706, han kom til Rekstadåsen.	Nordland, John Evensen (84470607)
2241	John Gudmundsen er født på Brålykken på Byneset. John kom som ny leilending til gården Sagberget på Byneset i 1727. Da hadde gården ligget øde i 10 siden forrige bruker, Peder, som døde i 1717. John er oppførr i matrikulen for 1728. John Gudmundsen Lykken, f. 1705 på Lykken, d. 1739. Gift i 1726 med Anne Helgesdatter. De fikk barna: 1. Gudmund, f 1728. 2. Ragnhild, f 1731. Gift i 1760 med Roe Hansen Vevik, f 1702, d 1765 på Eggen Eggagjerdet. 3. Karen, f 1734. Det er trolig at gården Sagberget ble ryddet i første halvpart av 1600-åra. I Kvegskatten i 1657 nevnes oppsitteren John Saugberg. Skyld 6 marklag. Hva Saugberg sag var satt i, er ukjent, men man kan iallfall gjette at det var 1 spann, det samme som Størvold sag. Han hadde 2 kyr og 3 sauer. John (Jens) brukte jordveien fremdeles i 1666, da var han 70 år. I matrikkelen i 1683 får vi vite at gården er assistentråd Christoffer Caspersen Schøllers odel.	Lykken Sagberget, John Gudmundsen (64206499)
2242	John Gudmundsen vokste opp på gården Frøset på Byneset. Han døde i 1790 på Hanger Oppigård. Gift i 1760 med Karen Jensdatter Meistad, f 1735 i Børsa, d 1822 på Hanger Oppigård.	Frøset, John Gudmundsen (56351569)
2243	John Gunnarsen d.y. var fra Holemslykkja i Melhus. Faren Gunnar Johnsen var fra plassen Lykkjtrøa, f 1762, d 1805. Hans mor Jøran Johnsdatter Fornesmelen, f ca. 1760. Bodde på Meistad før han flyttet til Olstadbakken. Faren Gunnar var bruker på Holemslykkja fra 1794–1805, da tok sønnen John d.e. over. John d.y. bodde på Meistad før han flyttet til Olstadbakken. På Olstadbakken lå to husmannsplasser. Den ene ble fraflyttet da John Gunnarsen døde i 1865. John døde der i 1865, 71 år gammel. John var 41 år da han giftet seg med Marit Hansdatter i 1835 som var 45 år gammel da.	Holemsløkken Olstad, John Gunnarsen d.y. (I1018)
2244	John hadde en finnerydning å Årøya i Kvænangen. Da John døde i 1755 etterlot han seg 3 kyr, 8 sauer, 2 geiter, en "-gammel Ottring" og et par vadmelskofter. Sammen en saueskinnsmudd, en sjå og et stabbur utgjorde dette verdier for 29 riksdaler.	John Andersen (I2580)
2245	John Halvorsen vokste opp på Svendstumoen og han tok over gården etter foreldrene. Han ble gift i 1910 i Nidarosdomen med Margrete Olsdatter Høve. John og Margrete overlot gården til sønnen Halvor og flyttet til Trondheim hvor de bodde forskjellige steder før de flyttet til Tordenskjolds gate 15 omkring 1946.	Lyngen, John Halvorsen (I112)
2246	John Hansen ble født utenfor ekteskap og vokste sannsynligvis opp hos mora. Han flyttet til Trondheim hvor han giftet seg i 1874 med 11 år yngre Baroline. De fikk 9 barn. Sønnen Herman Konrad Johnsen Meland var morfar til Hans Petter Ludvigsen (som jeg har DNA-treff med). John og Barolines sønn Jan Johnsen Meland er farfar til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen med og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen.	Meland, John Hansen (65609502)
2247	John Hansen Løhre, f 1701, d 1780. Gift i 1731 med Gjertrud Eriksdatter Lyngen, f 1711, d 1771. De var bønder i Nordstu på Lyngen.	Løhre, John Hansen (48851834)
2248	John Hansens slekt kommer fra gården Svardal i Budalen. Der har mine direkte aner vært sammenhengende siden slutten av 1600-tallet – og fram til min mormor Marit Ellevsdatter Svardal. Hun ble født på Nordistu Svardal i 1871 og flyttet til Oppi-Melsmoen på Rognes da hun giftet seg med min morfar Ole Eliasen Aunøien i 1899. John var en av de 25 "skattebønder av Buedahlen almue" som i 1752 skrev under memorial om kirke på Enodden. John ble enkemann to ganger og giftet seg tre ganger. Han ble først gift med Gunhild Nilsdatter Hugdal i 1744, så med Kjersti Pedersdatter Svardal (Enodden) i 1753 og til slutt med Lisbet Helgesdatter Enmoen. John var nok gift 3 ganger, men i kirkeboka for Støren 1769 side 271 er det en vielse den 19. oktober som er overstrøket, deler av teksten kan tolkes som "Svardal" og "Lisbet". Kanskje ble det ikke noe av det tredje giftemålet? Men i "Gard og grendeliv i Budalen" s 463 står følgende: "I året 1769, da Joen Hansen sto brudgom for tredje gang, ble både far og datter copuleret samme dag i den nyreiste annex-kirke på Enodden. Trettende sønd. Trinitis trolovet enkemand Joen Hansen Sverdalh og Lisbeth Helgesdatter Einmoen. Soldat Peder Iversen Storrøsætter og Kari Joensdatter Sverdalh". Faren til John, Hans Pedersen (f 1672, d 1757), var bonde på den udelte Svardalsgården i 1702. Da hadde nettopp gruvedrifta i Svardalsgruva opphørt (gruva var i drift fra 1660 til rundt 1700) og datidens «olje-eventyr» var over. Hans tapte 12 riksdaler ved gruvekonkursen. For å omsette hvor stor verdi han tapte, så var ei voksen ku verdsatt til 2,5–3 riksdaler på denne tida. For tapet kunne han ha kjøpt 4, kanskje 5 voksne kyr! På slutten av 1700 var det store hushald og et villrede av navn på Svardal. Fra 1750 og fram til århundreskiftet ble 16 personer gravlagt fra denne gården. Det ble til et gravøl hvert tredje år. I 1754 stod den nye kirka i Budalen ferdig og fra da kunne budalingene gravlegges der. En av de første som ble gravlagt var John Hansens lille sønn Peder Johnsen som døde 22 uker gammel. Han ble gravlagt 4. august 1754. John og Gunhild fikk 4 barn: 1. Hans Johnsen Svardal, f 1744, d 1765. Døde bare 21 år gammel. Alderen i kirkeboka oppgitt til 23 år. Hvis det stemmer må han ha vært 2 år da han døpte seg. Faddere var Siur Hugdal og Ingri Hestflot. 2. Nils Johnsen Svardal, f 1746, d 1750. Døde bare 4 år gammel. Faddere var Bernt Klocker og Kari Svardal. 3. Kari Johnsdatter Svardal, f 1749, d 1829. 4. NN Johnsen Svardal, f 1751, d 1751. Begravet 06.06.1751. I kirkeboka oppført som «Joen Sverdals hjemedøbte barn 1 uge». Også mora til barnet døde samme året. John og Kjersti fikk 10 barn: 1. Peder Johnsen Svardal, f 1754, d 1754. Døde bare 22 uker gammel. Gravlagt 04.08.1754 som en av de første på kirkegården i Budalen etter nykirka stod ferdig. 2. Gunhild Johnsdatter Svardal, f 1755 d 1808. 3. Anne Johnsdatter Svardal, f 1757, d 1811. Var i tjeneste på Svardal i 1801, senere på Storrø. 4. Peder Johnsen Svardal, f 1758, d 1770. Døde bare 12 år gammel. 5. Nils Johnsen Svardal, f 1760, d 1819. Gift 19.03.1787 i Støren kirke med Gunhild Johansdatter Bakken. Først husmannsfolk i Nordistu' Svardal men ble brukere ca. 1790, Sør-Enlien (Nordistu’). De fikk 8 barn. 6. Kari Johnsdatter d.e. Svardal, f 1762, d 1763. Ble døpt i Budal kirke 13.06.1762 og faddere var John Hestflott og Guri Svardal. Kari ble bare 1 år gammel. 7. Kari Johnsdatter d.y. Svardal, f 1764, d 1842. Gift 15.10.1787 i Støren kirke med Anders Ellevsen Lillebudal. De fikk 6 barn. 8. Hans Johnsen Svardal, f 1766, d 1840. Gift 02.07.1797 med Kjersti Olsdatter Bjerkli. Innerstfolk på Storrøsæter ved Folketellingen i 1801. De fikk 6 barn. 9. Kjersti Johnsdatter Svardal, f 1768, d 1768. Tvilling med Ole. Begge tvillingene døde. Kjersti ble bare 7 uker gammel. 10. Ole Johnsen Svardal, f 1768, d 1768. Tvilling med Kjersti. Faddere ved dåpen var Peder Vollum og Guri Svardal. Begge tvillingene døde. Ole døde bare 26 uker gammel. John og Lisbet fikk en sønn: 1. Peder Johnsen Svardal, f 1770, d 1772. Døpt 23.09.1770, faddere var Peder Enodd og Ingebor Storrøseter. Oppført i kirkeboka som 1 år gammel da han døde. Begravet 05.04.1772 Budal kirke.	Svardal, John Hansen (I1181)
2249	John Henriksen, f 1632, d 1711, tok over Nergård Lefstad etter sin far. Gift med Berit Estensdatter, f 1632, d før 1711. De fikk 4 barn. John tok over Lefstad Nergård etter faren Henrik og onkelen Halvar og drev der fra omkring 1665 til 1680. Faren til John, Henrik, var bruker i Nergård da han svarte kvegskatten 1657 av 20 storfe og hester og 8 småfe. I 1667 hadde sannsynligvis John tatt over gården etter faren og tienda i matrikkelen det året ble satt på grunnlag av 8 melkkyr og ei avling på 12 tønner bygg og 24 tønner havre. Tienda ble i 1712 svart av 7 1/2 tønner bygg og 25 tønner havre og 6 melkkyr. Matrikkelen 1723 har 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, og 10 sauer i Nergård, og en utsæd på 1 tønne bygg og 6 tønner havre. Allerede på 1600-tallet ble det betalt skatt for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte til Nergård, men hvor den sto, vet man ikke. I et skifte fra 1733 ble en bekkekvern nevnt, men den var da «til deels gammel og uduelig». Karene på gården drev også med smiarbeid, og den jevne velstanden fortsatte under sønnesønnen Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som hver tok over 1 øre og 18 marklag jord. Under skiftet etter sønnen til John, Esten Jensen, sist i oktober 1735 ble det registrert 4 hester, 8 kyr (Spellros, Stjern, Dannemark, Gulldrippel, Eppelgås, Danseldokk, Rausid, Fagerlin), 3 kviger (Morlik, Ringøy, Sommarløv), 2 okser, 13 sauer og 2 griser. På låven fantes 9 t. bygg og 22 1/2 t. havre. Skifte i 1712 etter kårmannen John Henriksen, viser at folket på Nergård ikke var blant de fattige. De var del av et sterkt ættesamfunn med solide økonomiske bånd. Da sønnen til John, Esten Johnsen, døde i 1735, etterlot han arvingene 167 daler – en betydelig sum på den tiden. John og Berit fikk 4 barn: 1. Esten Johnsen Lefstad,K316 f ca. 1666, d før 1736. Tok over Lefstad Nergård etter faren og drev fra ca. 1690–1735. Gift med søskenbarnet Olaug Arntsdatter Kregnes f 1669, d 1740, fra Oppigård Kregnes. De fikk 7 barn. (Odds 4 x tippoldefar.) 2. Siri Johnsdatter Lefstad. Gift med Henrik Arntsen Heggdal, f ca. 1673. Henrik var gift II med Marit Knutsdatter Engan fra Børsa. Se Heggdalen. 3. Anne Johnsdatter Lefstad. Gift med enkemann Ola Olsen Gimse, Monsstu. 4. Ingeborg Johnsdatter Lefstad. Levde ugift i 1712.	Lefstad, John Henriksen (I929)
2250	John Ingebrigtsen vokste opp på gården Skaset i Skaun. Hans slekt hadde vært på Skaset i mange generasjoner. Oldefaren til John, Johan Iversen f ca. 1647, d 1713, satt som bruker på Skaset fra 1677. I 1699 ble hele gården bygslet av Johan for 5 rdr. Ingen ville by mer. Dette var underbygsel, men Johan dreiv gården fram igjen etter et stort forfall. Allerede i 1701 måtte han opp i full bygsel for å få ha gården. Gården gikk videre fra far til sønn og John dreiv gården fra 1772–1795. Økonomien på gården var særs god i den tiden John tok over, men han hadde så mange medarvinger (11 søsken som fortsatt levde) at han måtte plages med økonomien lenge. John var gift 3 ganger: Gift I i Børsa 1774 med Ingeborg Jensdatter Myrin, f 1745, d 1775. Gift II 1776 med Marit Arntsdatter Høve, f 1754, d 1786. Gift III i Melhus 1787 med Siri Jensdatter Lefstad, f 1752, d 1845. John døde i 1792 og enka, Siri Jensdatter, giftet seg med Ola Ivarsen fra Nordigård Eggan (f 1767, d 1844). De hadde ingen felles barn. Barn i 1. ekteskap med Ingeborg Jensdatter: 1. Ingebrigt, d 1776. 2. Jens, f 1775, død som spebarn. Barn i 2. ekteskap med Marit Arntsdatter: 1. Ingebrigt, f 1777, d 1801. 2. Ingeborg, f 1778, gift med enkemann Even Olsen Solstad, Stu'u. 3. Arnt, f 1781, gift I med Randi Sjursdatter Dalskamben, II med Gjertrud Olsdatter Vennaslættet. Se Krokstadbakken. 4. Anne, f 1783, gift med Sivert Andersen Hoset. Se Krokstadlykkja. 5. Marit, f 1786, død som spebarn. Barn i 3. ekteskap med Siri Jensdatter: 1. Ola, f 1788, d 1789. 2. Marit, f 1790, gift med Ivar Andersen Bjørgan. Se Ner-Bjørgan. 3. Jens, f 1792, bodde hjemme, død ugift 1844. Barn: John, f 1820 (mor: Berit Johnsdatter Eidsli). Se Nergård Melby.	Skaset, John Ingebrigtsen (I310)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater