Høve-flokken

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 2,201 til 2,250 av 4,973

      «Forrige «1 ... 41 42 43 44 45 46 47 48 49 ... 100» Neste»

 #   Notater   Linket til 
2201 John Hansen Løhre, f 1701, d 1780. Gift i 1731 med Gjertrud Eriksdatter Lyngen, f 1711, d 1771. De var bønder i Nordstu på Lyngen. Løhre, John Hansen (48851834)
 
2202 John Hansens slekt kommer fra gården Svardal i Budalen. Der har mine direkte aner vært sammenhengende siden slutten av 1600-tallet – og fram til min mormor Marit Ellevsdatter Svardal. Hun ble født på Nordistu Svardal i 1871 og flyttet til Oppi-Melsmoen på Rognes da hun giftet seg med min morfar Ole Eliasen Aunøien i 1899.

John var en av de 25 "skattebønder av Buedahlen almue" som i 1752 skrev under memorial om kirke på Enodden.

John ble enkemann to ganger og giftet seg tre ganger. Han ble først gift med Gunhild Nilsdatter Hugdal i 1744, så med Kjersti Pedersdatter Svardal (Enodden) i 1753 og til slutt med Lisbet Helgesdatter Enmoen. John var nok gift 3 ganger, men i kirkeboka for Støren 1769 side 271 er det en vielse den 19. oktober som er overstrøket, deler av teksten kan tolkes som "Svardal" og "Lisbet". Kanskje ble det ikke noe av det tredje giftemålet? Men i "Gard og grendeliv i Budalen" s 463 står følgende: "I året 1769, da Joen Hansen sto brudgom for tredje gang, ble både far og datter copuleret samme dag i den nyreiste annex-kirke på Enodden. Trettende sønd. Trinitis trolovet enkemand Joen Hansen Sverdalh og Lisbeth Helgesdatter Einmoen. Soldat Peder Iversen Storrøsætter og Kari Joensdatter Sverdalh".

Faren til John, Hans Pedersen (f 1672, d 1757), var bonde på den udelte Svardalsgården i 1702. Da hadde nettopp gruvedrifta i Svardalsgruva opphørt (gruva var i drift fra 1660 til rundt 1700) og datidens «olje-eventyr» var over. Hans tapte 12 riksdaler ved gruvekonkursen. For å omsette hvor stor verdi han tapte, så var ei voksen ku verdsatt til 2,5–3 riksdaler på denne tida. For tapet kunne han ha kjøpt 4, kanskje 5 voksne kyr!

På slutten av 1700 var det store hushald og et villrede av navn på Svardal. Fra 1750 og fram til århundreskiftet ble 16 personer gravlagt fra denne gården. Det ble til et gravøl hvert tredje år.

I 1754 stod den nye kirka i Budalen ferdig og fra da kunne budalingene gravlegges der. En av de første som ble gravlagt var John Hansens lille sønn Peder Johnsen som døde 22 uker gammel. Han ble gravlagt 4. august 1754.

John og Gunhild fikk 4 barn:
1. Hans Johnsen Svardal, f 1744, d 1765. Døde bare 21 år gammel. Alderen i kirkeboka oppgitt til 23 år. Hvis det stemmer må han ha vært 2 år da han døpte seg. Faddere var Siur Hugdal og Ingri Hestflot.
2. Nils Johnsen Svardal, f 1746, d 1750. Døde bare 4 år gammel. Faddere var Bernt Klocker og Kari Svardal.
3. Kari Johnsdatter Svardal, f 1749, d 1829.
4. NN Johnsen Svardal, f 1751, d 1751. Begravet 06.06.1751. I kirkeboka oppført som «Joen Sverdals hjemedøbte barn 1 uge». Også mora til barnet døde samme året.

John og Kjersti fikk 10 barn:
1. Peder Johnsen Svardal, f 1754, d 1754. Døde bare 22 uker gammel. Gravlagt 04.08.1754 som en av de første på kirkegården i Budalen etter nykirka stod ferdig.
2. Gunhild Johnsdatter Svardal, f 1755 d 1808.
3. Anne Johnsdatter Svardal, f 1757, d 1811. Var i tjeneste på Svardal i 1801, senere på Storrø.
4. Peder Johnsen Svardal, f 1758, d 1770. Døde bare 12 år gammel.
5. Nils Johnsen Svardal, f 1760, d 1819. Gift 19.03.1787 i Støren kirke med Gunhild Johansdatter Bakken. Først husmannsfolk i Nordistu' Svardal men ble brukere ca. 1790, Sør-Enlien (Nordistu’). De fikk 8 barn.
6. Kari Johnsdatter d.e. Svardal, f 1762, d 1763. Ble døpt i Budal kirke 13.06.1762 og faddere var John Hestflott og Guri Svardal. Kari ble bare 1 år gammel.
7. Kari Johnsdatter d.y. Svardal, f 1764, d 1842. Gift 15.10.1787 i Støren kirke med Anders Ellevsen Lillebudal. De fikk 6 barn.
8. Hans Johnsen Svardal, f 1766, d 1840. Gift 02.07.1797 med Kjersti Olsdatter Bjerkli. Innerstfolk på Storrøsæter ved Folketellingen i 1801. De fikk 6 barn.
9. Kjersti Johnsdatter Svardal, f 1768, d 1768. Tvilling med Ole. Begge tvillingene døde. Kjersti ble bare 7 uker gammel.
10. Ole Johnsen Svardal, f 1768, d 1768. Tvilling med Kjersti. Faddere ved dåpen var Peder Vollum og Guri Svardal. Begge tvillingene døde. Ole døde bare 26 uker gammel.

John og Lisbet fikk en sønn:
1. Peder Johnsen Svardal, f 1770, d 1772. Døpt 23.09.1770, faddere var Peder Enodd og Ingebor Storrøseter. Oppført i kirkeboka som 1 år gammel da han døde. Begravet 05.04.1772 Budal kirke. 		Svardal, John Hansen (I1181)
 
2203 John Henriksen, f 1632, d 1711, tok over Nergård Lefstad etter sin far. Gift med Berit Estensdatter, f 1632, d før 1711. De fikk 4 barn.

John tok over Lefstad Nergård etter faren Henrik og onkelen Halvar og drev der fra omkring 1665 til 1680.

Faren til John, Henrik, var bruker i Nergård da han svarte kvegskatten 1657 av 20 storfe og hester og 8 småfe. I 1667 hadde sannsynligvis John tatt over gården etter faren og tienda i matrikkelen det året ble satt på grunnlag av 8 melkkyr og ei avling på 12 tønner bygg og 24 tønner havre.

Tienda ble i 1712 svart av 7 1/2 tønner bygg og 25 tønner havre og 6 melkkyr.
Matrikkelen 1723 har 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, og 10 sauer i Nergård, og en utsæd på 1 tønne bygg og 6 tønner havre.

Allerede på 1600-tallet ble det betalt skatt for kvernbruk på Lefstad. Kverna hørte til Nergård, men hvor den sto, vet man ikke. I et skifte fra 1733 ble en bekkekvern nevnt, men den var da «til deels gammel og uduelig».

Karene på gården drev også med smiarbeid, og den jevne velstanden fortsatte under sønnesønnen Jens Estensen. I 1812 ble Nergård delt mellom brødrene Ola og Jens Estensønner, som hver tok over 1 øre og 18 marklag jord.

Under skiftet etter sønnen til John, Esten Jensen, sist i oktober 1735 ble det registrert 4 hester, 8 kyr (Spellros, Stjern, Dannemark, Gulldrippel, Eppelgås, Danseldokk, Rausid, Fagerlin), 3 kviger (Morlik, Ringøy, Sommarløv), 2 okser, 13 sauer og 2 griser. På låven fantes 9 t. bygg og 22 1/2 t. havre.

Skifte i 1712 etter kårmannen John Henriksen, viser at folket på Nergård ikke var blant de fattige. De var del av et sterkt ættesamfunn med solide økonomiske bånd. Da sønnen til John, Esten Johnsen, døde i 1735, etterlot han arvingene 167 daler – en betydelig sum på den tiden.

John og Berit fikk 4 barn:
1. Esten Johnsen Lefstad,K316 f ca. 1666, d før 1736. Tok over Lefstad Nergård etter faren og drev fra ca. 1690–1735. Gift med søskenbarnet Olaug Arntsdatter Kregnes f 1669, d 1740, fra Oppigård Kregnes. De fikk 7 barn. (Odds 4 x tippoldefar.)
2. Siri Johnsdatter Lefstad. Gift med Henrik Arntsen Heggdal, f ca. 1673. Henrik var gift II med Marit Knutsdatter Engan fra Børsa. Se Heggdalen.
3. Anne Johnsdatter Lefstad. Gift med enkemann Ola Olsen Gimse, Monsstu.
4. Ingeborg Johnsdatter Lefstad. Levde ugift i 1712.
 		Lefstad, John Henriksen (I929)
 
2204 John Ingebrigtsen vokste opp på gården Skaset i Skaun. Hans slekt hadde vært på Skaset i mange generasjoner. Oldefaren til John, Johan Iversen f ca. 1647, d 1713, satt som bruker på Skaset fra 1677. I 1699 ble hele gården bygslet av Johan for 5 rdr. Ingen ville by mer. Dette var underbygsel, men Johan dreiv gården fram igjen etter et stort forfall. Allerede i 1701 måtte han opp i full bygsel for å få ha gården.
Gården gikk videre fra far til sønn og John dreiv gården fra 1772–1795. Økonomien på gården var særs god i den tiden John tok over, men han hadde så mange medarvinger (11 søsken som fortsatt levde) at han måtte plages med økonomien lenge.
John var gift 3 ganger: Gift I i Børsa 1774 med Ingeborg Jensdatter Myrin, f 1745, d 1775. Gift II 1776 med Marit Arntsdatter Høve, f 1754, d 1786. Gift III i Melhus 1787 med Siri Jensdatter Lefstad, f 1752, d 1845.
John døde i 1792 og enka, Siri Jensdatter, giftet seg med Ola Ivarsen fra Nordigård Eggan (f 1767, d 1844). De hadde ingen felles barn.

Barn i 1. ekteskap med Ingeborg Jensdatter:
1. Ingebrigt, d 1776.
2. Jens, f 1775, død som spebarn.

Barn i 2. ekteskap med Marit Arntsdatter:
1. Ingebrigt, f 1777, d 1801.
2. Ingeborg, f 1778, gift med enkemann Even Olsen Solstad, Stu'u.
3. Arnt, f 1781, gift I med Randi Sjursdatter Dalskamben, II med Gjertrud Olsdatter Vennaslættet. Se Krokstadbakken.
4. Anne, f 1783, gift med Sivert Andersen Hoset. Se Krokstadlykkja.
5. Marit, f 1786, død som spebarn.

Barn i 3. ekteskap med Siri Jensdatter:
1. Ola, f 1788, d 1789.
2. Marit, f 1790, gift med Ivar Andersen Bjørgan. Se Ner-Bjørgan.
3. Jens, f 1792, bodde hjemme, død ugift 1844. Barn: John, f 1820 (mor: Berit Johnsdatter Eidsli). Se Nergård Melby. 		Skaset, John Ingebrigtsen (I310)
 
2205 John Ivarsen døde ugift 1800.
Han hadde et barn: Guru, født på Skauan i 1793 (mor: Berit Jensdatter, taus på Skauan). Datteren tjente i heile sin tid på Skauan, døde ugift i 1864. 		Bjørgan, John Ivarsen (I2473)
 
2206 John Jensen var en av sønnene til «Vollmannen», faren til John.
Presten regner i 1664 opp 5 sønner. 		Vold, John Jensen (I942)
 
2207 John Jensen vokste opp på Lefstad Nergård. Gift med Ingeborg Haldorsdatter Naustan i Børsa og kom dit. Lefstad, John Jensen (I1942)
 
2208 John Jensen, f 1705, d 1746. Tok over Jensgården, Viggja. John druknet: «paa Siøen ved uløchelig hendelse ... dend 6te Februarij nestleden (1746) og Hands Legeme igienfunden og her ved Kirchen begravet den 17de ditto strax efter».
Gift med Maria Karlsdatter som ble gift II i 1747 med Sjur Engelsen Rossvoll, f 1719, d 1762.
Som enke andre gangen, flyttet Maria til Trondheim. Der dreiv guttene som
«byfiskarar", og etterkommerne likens, helt til våre dager (1987), og de holdt på navnet Wiggen. 		Villmann, John Jensen (77989471)
 
2209 John Johansen ble bare 7 år gammel. Langørgen, John Johansen (83749152)
 
2210 John Johnsen ble gift i 1886 med Ingeborg Estensdatter Lyngen, Nedgården, f 1863. Til Amerika i 1887. Lyngen, John Johnsen (22183184)
 
2211 John Johnsen er trolig sønnen til John Olsen på Sørgården Rognes, men er ikke nevnt i Størenboka B 1 s. 388 fordi den referer til manntallet for 1664. John ble født fire år senere, ca. 1668.

John Johnsen Rognes ble gift med datteren på Sørgården Røttum, og de ble brukere av gården fra 1697. John var driver til han døde i 1712.
Gift 5. juli 1696 i Støren kirke med Eli Estensdatter Røttum.

De fikk 3 sønner og det var eldste sønnen, Ole Johnsen, som tok over etter foreldrene. 		Rognes Røttum, John Johnsen (I1922)
 
2212 John Johnsen var gift I med Kirsti Olsdatter og II med Olava Olsdatter Rørås. Han bodde på Loddgårdsberget. Kåsen, John Johnsen (51182084)
 
2213 John Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Ingeborg Persdatter Storset. Bodde på Leinan på Leinstranda. Sim, John Johnsen (I2702)
 
2214 John Johnsen vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Han tok over bruket Syrstad Oppigård da han ble gift med enka etter Even Larsen i 1754. Enka Marit Jensdatter Syrstad (f Lefstad ca. 1720, d 06.07.1800), var hans søskenbarn.
Syrstad Oppigård var bygselbruk (kirkegods) til i 1791, da sønnen til John, Even Johnsen, kjøpte. Da Even gav fra seg i 1816, delte sønnene hans, Per og John, og tok over hver sin halvpart av bruket.
I 1747 svarte brukeren her tiende av 10 tønner bygg og 20 tønner havre og 4 melkekyr. Omkring 1800 ble det regnet med at bruket kunne fø 2 hester, 7 storfe og 8 småfe og at utsæden var 6 tønner korn. Det var da det største Syrstad-bruket, «men meget frostnæm».
John Johnsen og Marit Jensdatter hadde barna: 1. Even, f 1753, tok bruket. 2. Marit, f 1756, gift med Elling Rasmusen Husbydalen. Se Syrstadåsen. 3. Andi, f 1759, gift med Løden Altsen Mjølhus. Se plassen Husbygjerdet. 4. John, f 1761, gift med Brønhild Johnsdatter Husby. Se Tyskhaugen på Husby. 5. Jens, f 1764, gift med Ingeborg Pålsdatter Gangøyhaugen. Se Syrstadgilan (Sperrabakken). 6. Gunhild, f 1768, død som spebarn. 		Lisbetseter Syrstad, John Johnsen (I1532)
 
2215 John Johnsen, f. ca. 1761, d. 1791, var bror til Gjertrud Seter, Rossmo, og visstnok fra Buvika.
John giftet seg i 1790 med Berit Olsdatter Husdal fra Børsøra, f. 1754.
Både John og Berit tjente på Rossvoll før de gifta seg.
John og Berit var drivere på Rossvollhåggån i Børsa, men John fikk ikke mer enn vel et år der før han døde, bare 30 år gammel.
John og Berit hadde sønnen Ola Johnsen, f 1790, gift 1816 med Marit Eriksdatter Ælesløkken. De bodde på Børsøra, men flytta senere ut.
 		Rossvoll, John Johnsen (24578703)
 
2216 John Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. Han giftet seg med enka på gården Rø. Da han døde, senest 1720, ble Rø-gården overtatt av hans kone Elis sønn fra første ekteskapet. John var yngre enn stesønnen.
Barnløst ekteskap. 		Syrstad Rø, John Klemmetsen (I844)
 
2217 John Kristiansen vokste opp på Refsetgjelan på Rognes. Hans foreldre hadde drevet småbruket siden de giftet seg i 1864. I 1875 var besetningen på småbruket 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 13 sauer og 1 gris.
John fikk kjøpt gården av sin far Kristian og onkelen Peder i 1900 for 1000 kroner samt kår til foreldrene og onkelen. Skjøte er datert 24.07.1900 og tinglyst 27.10.1900. Faren hadde kjøpt gården sammen sin bror i 1864 for 470 spd.

John giftet seg med Gunhild Ellevsdatter Svardal 14.06.1899 i Nidarosdomen.
De var småbrukere på Refsetgjelan fra 1900 til de døde.
John var en driftig kar og satte opp ny stuebygning i 1901 og nytt fjøs i 1912.

Denne nekrologen ble skrevet av K. J. Slettebak i "Hyrden" nr. 45, 14. desember 1928:
"Gårdbruker og medhjelper John Chr. Refseth, Rognes i Støren, døde i dag (27. novbr.) i sitt hjem, 61 år gammel. Han hadde skrantet en tid, men holdt sig oppe og var med i forefallende arbeid. Likesom han også bededagen sistleden gikk den 10 km. lange vei til kirken for å være tilstede ved gudstjenesten. De 2 siste uker måtte han holde sengen.
John Refseth var fra unge år en sterkt interessert mann, og særlig lå indremisjonen ham varmt på hjerte. Han stod som formann i Øvre Støren indremisjonsforening i 22 år. Som medhjelper i 25 år, og hadde vært medlem av menighetsrådet fra dets oprettelse. I kommunens tjeneste var han også meget benyttet.
Han var en fin og nobel personlighet. Stille og beskjeden i all sin ferd. En trofast venn og en god kamerat. Nu er han hjemme og står for tronen. Han hadde valgt å gå i Jesu følge, og den veien fører innenfor forhenget dit hvor livets stormer ikke kan nå. Vi unner dig hvilen, kjære venn, og velsignet være ditt minne!"
 		Refseth, John Kristiansen (I415)
 
2218 John levde i 1749. Rø, John Hermodsen (I481)
 
2219 John Lødensen vokste opp på plassen Husbygjerdet i Skaun. Han var gift med Randi Arntsdatter Solstad. De var bondefolk på Gården på Solstad i Skaun.
Randi var fra Innstu Solstad som var fradelt den ene halvparten av gården Me-Solstad i Skaun.
Det var Randis onkel, Ola Olsen (f 1791, d 1876), som tok over den andre halvparten av Me-Solstad. Da hadde bruket i lang tid vært drevet som avlsbruk under Oppigård Solstad. Ola bodde der til han giftet seg med Ingeborg, men de stelte seg slik at da de skulle gi fra seg bruket, var det ingen av sønnene som så seg råd til å holde fram der. Den eldste fikk skjøtet, men den økonomiske stillinga var slik at han måtte selge, men de gamle hadde tatt seg kår. Slik fikk John og Randi kjøpt gården og de dreiv der fra 1848–1882. Da tok sønnen Johan Johnsen, f 1860, over.
I 1865 hadde John Lødensen 2 hester, 8 naut og 10 sauer på bruket, sådde 3 åttinger bygg, 1/2 t. blandkorn og 5 t. havre og satte 6 t. poteter. Omkring 1950 var dyrkajorda 67 mål og husdyra 2 hestar, 4 kyr, 2 ungnaut og 12 sauer. 		Husby Solstad, John Lødensen (I2503)
 
2220 John Mikkelsen tok over Ner-Klepp etter faren, sannsynligvis i 1740 da faren døde.
John kjøpte gården av krongodset i 1755 uten å pantsette jorda.
Han var gift med Eli, f ca. 1688, d 1776.
De hadde 7 barn og sønnen Mikkel (f ca. 1725, d 1810) tok over gården. 		Klepp, John Mikkelsen (99069262)
 
2221 John Mogensen var neste bruker på Evjenstenen. Han tok over etter faren.
Gift 1748 med Marit Estensdatter Hovin, Øvre Hovin, f 1721, d 1787 i Trondheim.
Husmannsfolk i Evjenstenen.

Barn:
1. Dordi, f 1748. Konfirmert på Lund. Gift med Mons Jonassen Lie. Bosatt i Trondheim i 1786. Disse to er oldeforeldre til dikteren Jonas Lie. Videre slektstavle, se artikkel av Johan Krogstad i avisa "Gaula", 28. mars, 1930.
2. Esten, f 1750. Levde i 1786 som utkommandert soldat. Trolig død før 1794.
3. Marit, f 1751. Konfirmert på Nordtømme. Se Horg, bind 2, side 31.
4. Mons/Magnus, f 1755. Bosatt på Bakklandet i 1786. Hans barn: 1. John, f 1775. Mor: Magnild Olsdatter Røskaft, Røskaftbrauten, f 1744 Om John, se Einmoen, bind 1, side 205.
5. Halvor, f 1757. Konfirmert på Midttømme. Se Hovinsrønningen, retting i dette bindet.
6. Gullaug, f 1758. Konfirmert i 1774 på Helgemo. Trolig død før 1786.
7. Peder, f 1760, d 1779.
8. John, f 1763. Trolig død ung. 		Evjen, John Mogensen (I2449)
 
2222 John Monsen «Monsin» var født i Aunøyen.
Da han giftet seg med Kari bodde de først noen år i Petterstua i Bonesrønningen.
Men så fikk de tak i et par mål jord under Refset, mellom elva og Rørosvegen og bygde der i 1900. Det kom opp stue og fjøs og stabbur og eldhus. De fikk tak i ei slåttløkkje i Almliene under Røsbjørgen og i 1930 var det ku og gris og tre sauer i fjøset.
John reiste i 1906 over til Amerika og var der noen år før han slo seg til igjen som skomaker og hadde verkstedet hjemme.
Han bygde seg eget lysverk helt på egen hånd og tok opp igjen tradisjonen med å lage stueklokker som han gjorde flere av. Han var en mann med kunstneriske anlegg og var i sin tid en flink fiolinist og han drev også en del med treskjæring.
Plassen de bodde på het Elverhøy (32/5), og lå ca. 1 km fra Rognes. Skyld 1907 og 1959: 0,03 mrk. Areal 1955: 2 mål dyrket, 10 mål prod. skog, 40 mål annet jordbruksareal. Buskap 1930: 1 ku, 3 sauer, 1 gris. 1955: 9 sauer, 1 gris.

John Monsen Aune, født i Aunøyen 1876 og død 1954. Skomaker. Gift med Kari Ellingsdatter Bonesbro, født 1875.

John Monsen og Kari fikk 9 barn:

John Johnsen Aune, født 1896. Anleggsarbeider.
Emil Gerhard Johnsen Aune, født 1898 og død 1950. Handelsmann. Gift med Marie Pedersen.
Berit Johnsdatter Aune, født 1901. Gift med John Bjørnås, Løkken.
Gyda Johnsdatter Aune, født 1904. Gift med Johnny Olsen Aasenhus. Bor på «Åsenhus» under Bones.
Martin Johnsen Aune, født 1907 og død 1911.
Ole Johnsen Aune, født 1909. Elektroarbeider. Gift først med Anna Olsdatter Eggen og så med Gudrun Olsdatter Eggen. Bor på «Lunheim» under Aune.
Martin Jonhnsen Aune, født 1912. Maler.
Reidar Johnsen Aune, født 1915 og død 1936.
Klara Johnsdatter Aune, født 1918. Gift med fotograf P. Trotland fra Hølonda. Bor på «Elverhøy» under Refset.
 		Aune, John Monsen (59926976)
 
2223 John Mortensen Samdal, f ca. 1628/30. Utskrevet soldat i Munchs kompani 1658. Ble borte i Sverige. Samdal, John Mortensen (1511704)
 
2224 John Nilsen ble gift 25.03.1733 i Støren kirke med Marit Larsdatter. De fikk mange barn, men de fleste døde som små. I løpet av fire år døde det ikke mindre enn fire for dem.
John dreiv gården Nord-i-Nordstu sammen med faren de siste årene faren levde. Broren Sivert hadde tatt seg tjeneste, men da faren døde i 1741 kom han hjem og de to brødrene ble enige om at de skulle dele gården mellom seg. Denne delinga gikk for seg i 1742 og Sivert flyttet da ut og giftet seg.
På vårparten 1758 lot de sønnen Nils, som skulle gifte seg om sommeren, få ta over gårdsbruket.

John og Marit fikk 9 barn:
Ingeborg Johnsdatter Hugdal, født 1730 og død 1735.
Nils Johnsen Hugdal, født 1734 og død 1791. Bonde i Haukdalen. Gift 1758 med Eli Olsdatter Hongrø, født 1725 og død 1771. Han giftet seg igjen 1772 med Marit Arntsdatter Amdal, født 1751 og død etter 1815.
Ingeborg Johnsdatter Hugdal, født 1736 og død 1737.
Lars Johnsen Hugdal, født 1737 og død 1738.
Mikkel Johnsen Hugdal, født 1737 og død 1738.
Lars Johnsen Hugdal, født 1740. Nevnes ikke 1762.
Ole Johnsen Hugdal, født 1742. Nevnes ikke 1762.
Kjersti Johnsdatter Hugdal, født 1745 og død 1750.
Marit Johnsdatter Hugdal, født 1746 og død 1747. 		Hugdal, John Nilsen (76243478)
 
2225 John Nilsen vokste opp i Sørstu i Haukdalen og var sønn av klokker Nils Johnsen Hugdal (f 1666, d 1753. John tok over gården etter faren.
John var gift I med Anne Evensdatter og de fikk 12 barn. Da Anne døde giftet han seg II med Guri Johnsdatter Vold, f 1717, d 1783. De fikk ett felles barn. 		Hugdal, John Nilsen (I1888)
 
2226 John Nilsen vokste opp på gården Nordigård Meistad i Børsa. Han ble bare 18 år gammel. Meistad, John Nilsen (I890)
 
2227 John Olsen ble født på Nergård Myrin. Han ble bare 11 år. Myrin, John Olsen (90544672)
 
2228 John Olsen døde ung. Sim, John Olsen d.y. (I2706)
 
2229 John Olsen tok over gården Jønland på Hølonda omkring 1682. Han satt med gården i 41 år. John var visstnok bror til Marit Kjøsen.
John svarte korntienda med 1 tønne bygg i 1711, men det var ellers havren de mest dreiv med. I 1723 var utsæden 1 tønne bygg og 2 t. havre, og de kunne av dette få 20 lass i avling. I midten av 1700-tallet svarte Johns svigersønn, Ola Olsen fra Storfuglåsen, 2 tønner halvbygg årlig i tiende, og litt lin år om anna.
Etter krigsskattene i årene 1712–16 å dømme ble John Jønland reint utarma i denne tida. I 1718 kom svenske soldater til Jønland og Krokstad. De fór nok innom da de var til Løkken i Meldalen. Fra John Jønland tok de 4 lass høy, verdi 2 rdr., bygg for 1 ort 12 skl., ødela gårdsredskap for 3 rdr. 12 skl. og mat for 4 rdr. Til sammen ødela de for en verdi av 10 rdr., som de etter prisene da kunne få 10 tønner bygg for, og det svarte til ei års-avling i Jønland.
Det var trolig at samme folket satt i Jønland fra da gården i andre halvparten av 1500-årene ble bosatt etter svartedøden og ødetida som fulgte, og til Marit Olsdatter døde i 1875. Av alle brukerne i denne tiden ser det ut som at Johns svigersønn, Ola Olsen, var den som dreiv best. I 1800-årene var det ofte svak økonomi på Jønland.

Barn:
1. Ola Johnsen, f 1687, kom til Litlbuan i Meldal?
2. Endre Johnsen, f 1690, gift II med Valborg Eriksdatter Reberg fra Meldal. Bodde i Blomlia i Meldal.
3. Ivar Johnsen, f 1695, gift I 1721 med Mildrid Evensdatter Åmot, Nordgård, i Meldal og kom dit. Gift II med Berit Ingebrigtsdatter Eid, Nestuggu.
4. Arnt Johnsen, f 1700, bodde på Ølsholmen i Buvik.
5. Ingeborg Johnsdatter, f 1708, d 1783, 74 år. Tok over gården. Gift i 1734 med Ola Olsen fra Storfuglåsen, f 1711, d 1771, 60 år, fikk skjøte på gården av enka etter presten Parelius 1. februar 1734.
 		Jønland, John Olsen (I3332)
 
2230 John Olsen tok over Øver-Stensås (Oppstu Stensås) etter mora fra omkring 1744 og dreiv til han døde i 1761. John var bare 4–5 år da faren døde.
Johns mor giftet seg da med Lars Stensås, han levde i 1743, men han flyttet trolig ut igjen.
Det var dårlig økonomi på gården inntil John Olsen tok over omkring 1740. John var gift 3 ganger og hadde 8 barn.
Da hans 3. kone Berit Tomasdatter døde i 1788 var John allerede vandret for mange år siden. Berit hadde giftet seg på nytt og da hun døde satt enkemannen Arn Hallvarsen igjen med et bo til 160 rdr. og så godt som gjeldfri.
Det var Johns sønn, Ola f 1756, fra ekteskapet med Berit Tomasdatter som tok over gården. 		Stensås, John Olsen (I827)
 
2231 John Olsen var fostersønn til Karl Gudmundsen og Anne Olsdatter. Langørgen, John Olsen (59050263)
 
2232 John Olsen vokste opp på gården Sim i Skaun og tok over gården etter faren. Han dreiv gården til 1729. Da tok sønnen Simen Johnsen over.
Han var lensmann etter Ola Jystad.

Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn.

Sims-saga har sikkert vært en inntektskilde for bygslerne på gården, for i 1715 ble John stevnet av oberstinne Mungaard på Gjølme. Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Rian som eide andre halvparten i saga.
Eldre enn både kruttmølla og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finner kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på Bingvollen var møllemester.

1679-1729 John Olsen, f ca. 1650, d 1729, var lensmann etter Ola Jystad. G.m. Kirsti Larsdt. Bleke fra Melhus, f.ca. 1663, søster til Sjur Fannrem i Orkdalen.


John og Kirsti fikk 9 barn:
1. Ola Johnsen Sim, f ca. 1683, d 1719. Gift med enke Gunhild Sjursdatter Lefstad og kom dit.
2. Lars Johnsen Sim, f ca. 1685, d 1742. Gift med Ingrid Knutsdatter Beset i Børsa og kom dit.
3. Randi Johnsdatter Sim, f ca. 1687, d 1770. Gift med enkemann John Larsen Riaunet i Børsa.
4. Anne Johnsdatter Sim, f 1687, d 1783. Gift med John Sjursen Lisbetseter.
5. Ingebrigt Johnsen Sim, f ca. 1693, d 1751. Gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen.
6. John Johnsen Sim, f 1696, d 20.03.1778. Gift med Ingeborg Persdatter Storset. Bodde på Leinan på Leinstranda.
7. Simen Johnsen Sim, f 1702, d 1772. Tok over gården etter foreldrene og satt der fra 1729–1741. Satt senere på Simsgjerdet som husmann. Gift med Sønnøv Ellevsdatter Fokset fra Nergård, f 1700, d 1780.
8. Guru Johnsdatter Sim, f 1705. Hjemme i 1729, men ikke i Skaun i 1763.
9. Ingeborg Johnsdatter Sim, f 1706. Gift med Jens Persen Viggen. Bodde på Skjenald i Børsa.

 		Sim, Lensmann John Olsen d.e. (I2696)
 
2233 John Olsen vokste opp på gården Svardal i Budalen. Faddere ved hans dåp var Peder Vollum og Lisbeth Sverdal.
I sin yngre dager var han soldat.
John var 24 år gammel da han giftet seg med Marit Andersdatter 4. april 1802 i Budal kirke.
Han tok over farsgården og var bonde i Systu´ Svardal.

Ved folketellingen i 1801 er John oppført med yrke «Skieløber», dvs at han var soldat i den nordenfjellske skiløperbataljon. Bataljonen besto av tre kompanier: Holtålske, Snåsenske og Meråkerske. Skiløperne var organisert som lett infanteri med oppgaver innen rekognosering og patruljevirksomhet. Skiene hadde stor mobilitet, noe som gjorde at skiløperne kom til å fylle noen av det lette kavaleriets roller på vinterstid. Soldatene i kompaniene bestod av vernepliktige som den gang stod i rullene i 10 år. Etter endt grunnopplæring bestod tjenesten i 12 dagers øvelse hvert år. Ved krigstrussel kunne kompaniet raskt mobiliseres gjennom budstikke. Budstikker var et organisert budbringersystem som eksisterte fra vikingetiden og fram til 1900-tallet.

Gården Svardal har hatt brukere fra vår slekt siden slutten av 1600-tallet. De satt som leilendinger inntil i 1810. Da fikk John og broren Lars (f 1780, d 1836) kjøpe gården av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo. Brødrene delte gården mellom seg og fra da av ble det Systu´ og Nordstu´, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun. John begynte å flytte gården et stykke sørover der det var mindre våtlendt. Mange av de gamle husene tok han med seg, et arbeid som sønnen Ole Johnsen fortsatte. Midt i gården sto en nybygd ferdastall, og ferdaveien gikk rett gjennom gårdstunet. Ferdafolk tok hvile på Svardal og det var jevnlig yrende liv i de lavrøstede stuene. I Systu var det også store hushold. I Folketellingen 1825 var det med husbondfolk, tjenere og inderster over 20 som tråkket over tunet. Og av og til et legdslem som etter legdsrullen 1846 krevde mat og seng i elleve døgn.
John var en «ruvsam og framkjørt» kar. Noen aktelse fulgte også med at han var ved Skiløbercompaniet i unge år. Det skulle være ham som ivret mest for å flytte gården sørpå til mer tørrlende.

Marit og John fikk 8 barn:
1. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1801, d 1801.
2. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1803, d 1803.
3. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1804, d 1866. Gift med Jens Jensen Buset, Singsås. Bondefolk på Holmli i Verdal.
4. Ole Johnsen Svardal, f ca. 1807, d 23.05.1809.
5. Kari Johnsdatter Svardal, f 1809, d 1858. (Margits oldemor.)
6. Ole Johnsen Svardal, f 1812, d 1889. Tok over Systu Svardal etter foreldrene. Gift med Sirri Olsdatter (f 1816, d før 1865) fra Økdal på Hauka i Soknedal. John levde på folkemunne som Svardalsgubben og var godt «nedsattt» – og var en av de mest opplyste menn i bygda på den tid. De fikk ingen barn og gav gården over til Oles søster Gunhild sitt barnebarn, John Dorius (f 1866, d 1963).
7. Anders Johnsen Svardal, f 1815, d 1884. Gift med Anne Arntsdatter Enlien (Nordistu). Bondefolk på Vangstadenget i Verdal.
8. Peder Johnsen Svardal, f 1818. Utvandret til Amerika. 		Svardal, John Olsen (I86)
 
2234 John Olsen vokste opp på Sørgård Myrin i Børsa. Han var gift med Eli Persdatter, f ca. 1677, d 1760.
John tok over hjemgården til mora, Framigården Eggan i Børsa. Han og kona var bondefolk der fra 1699–1740. De fikk 8 barn. Da overlot de gården til sønnen Ola Johnsen. 		Myrin Eggan, John Olsen (I1324)
 
2235 John Pedersen ble bare 18 år gammel. Høstad, John Pedersen (65473092)
 
2236 John Pedersen ble bare 2 år gammel. Valset, John Pedersen (I1884)
 
2237 John Pedersen ble født på Sagberget på Byneset. Familien kom til gården Onsøyen på Byneset da Johns far tok over bygselen.
John fikk bygselseddel på gården med skyld 2 spand 12 marklag etter sin far fra Bispestolen. John fins i matrikkelen for 1728 og 1746. Han er videre oppgitt i tiendelisten for 1756.
I 1718 ble det holdt takst på gården over skaden etter svenskenes invasjon. For Onsøyens vedkommende heter det: "Ingen fiende været på Onsøyen".
Ifølge Kværnskatten i 1711 betalte Johns far, Peder Onsøyen, 6 skilling. Samme år ble det utskrevet ekstra skatt, den såkalte skoskatt. På Onsøyen bodde Peder, hans hustru, 2 sønner, 2 døtre og 1 pike. Antallet personer på Byneset var 442 og det samlede skattebeløp var 27 daler 6 skilling. I 1756 var gårdens buskap på 9 kyr, og korntienden var 1/2 bismp. rug, 7 skjepper bygg og 3 tr. havre.
John ble gift i 1719 med Beret Bentsdatter Rye, f 1692 på Rye Oppigård, d 1779.

De fikk 7 barn:
1. Karen Johnsdatter, f 1720, d 1805 på Haugen. Gift i 1750 med Anders Johansen Haugen, f 1719 på Haugen, d 1783.
2. Peder Johnsen, f. 1722, d. 1773. Tok over gården etter foreldrene. Ifølge ekstraskatten i 1765 ser det ut til at Peder bygslet gården en kort tid før han overga gården til sin bror John, og flyttet til Frøset. Gift i 1759 med enke Marit Olsdatter, f 1712 i Stadsbygd, d 1783 på Hanger Nerigård.
3. Bent Johnsen, f 1724, d 1770 på Lerdal. Gift i 1752 med Marit Haldorsdatter Kviset, f på Kviset, d 1800 på Lerdal.
4. Berit Johnsdatter, f 1727, d 1794 på Engen. Gift i 1769 med Jørgen Jørgensen Engen, f 1739, d 1807 på Engen.
5. Randi Johnsdatter, f 1729, d. 1770 på Megård. Gift i 1761 med Sevald Pedersen Høstad, f 1733 på Høstad, d 1801 på Megård.
6. Anna Johnsdatter, f 1731. Gift i 1765 med Lars Steffensen Elset, f 1735 på Elset.
7. John Johnsen, f 1734, d 1785. Tok over Onsøyen etter sin bror Peder. Gift I i 1759 med Berit Tostensdatter Bodsberg, f 1744 på Bodsberg plass, d 1773. Gift II i 1778 med Malena Nilsdatter Sagberg, f 1754 på Sagberget, d 1810. 		Onsøyen, John Pedersen (42680601)
 
2238 John Pedersen bodde i Skaun, død før 1765. Han hadde 2 sønner. Valset, John Pedersen (I1887)
 
2239 John Pedersen døde ung. Borten, John Pedersen (I1258)
 
2240 John Pedersen giftet seg med enka i Kåsa og de dreiv gården fra 1732 til stesønnen John Eriksen tok over i 1750. John og Guru hadde ingen felles barn. Kåsen, John Pedersen (3496793)
 
2241 John Pedersen Hammer, døpt 01.1675, døde samme år, begravet 25.07.1675. Hammer, John Pedersen d.e. (2160832)
 
2242 John Pedersen Moe, f ca. 1719. Han oppga å være bondeskomaker på tinget i 1747 og ernærte seg med det unntaken i onnetidene da han «fornøyer sin huusvært for hellige dagers kosten hand hos ham nyder». Moe, John Pedersen (61976872)
 
2243 John Pedersen vokste opp på Hammer Framigård i Buvika. Han tok over gården etter foreldrene og var leilending der fra 1711–1751.

Armfeldts sultne karolinere tok 8 tønner bygg, 1 tønne havre og 6 kyr, 2 griser og 3 høns høsten 1718. Dessuten tok de 1 båt med tau, tilsammen skade for 55 rdr., ikke urimelig til dem å være.

Matrikkelen for 1723 forteller at «Gården er viss til korn, men skarp til eng», synes kommisjonen, har skrinnere jord enn naboen på 3 spann. Leilendingen «benøtter sig av søen når fiskeri tilfaller», han har skog til fornødenhet og en liten seter.

Åstedsretten 1792 forteller at på setervollen kan en få 4 sommerlass høy i de beste år. Avlingen i korn skulle bli omtrent 8 tønner bygg og 40 tønner havre, gården før 3 hester, 12–13 kyr og like mange småfe. På gården var det 15 hus + seterbu og seterfjøs. Gjerdene er i forsvarlig stand, men skogen er ubetydelig! Sier rettens menn.

John og Anne fikk 5 barn
1. Guru Johnsdatter Hammer, f 1712, døpt 25.09.1712, d 1803. Oppkalt etter farens første kone. Gift med Jens Estensen Lefstad, Melhus. (Odds 3 x tippoldemor.)
2. Peder Johnsen Hammer, f 1714, døpt 04.02.1714, døde 5 år gammel i 1719.
3. Lars Johnsen Hammer, f 1715, døpt 20.10.1715, døde 2 år gammel i 1717.
4. Peder Johnsen Hammer, f 1720, døpt 13.04.1720, d 1760. Tok over etter foreldrene. Gift med Katarina Toresdatter, f Lerånd 1730.
5. Klemmet Johnsen Hammer, f 1722, døpt 24.05.1722, d 1758. Leilending Hammer (g.nr. 3). 		Hammer, John Pedersen (I3141)
 
2244 John Persen drev gården Storset fra 1637–1674. Han svarte kopskatten i 1645 for seg, kona og Marit. John levde ennå i 1664, men er borte i manntallet i 1666. Enka Guru drev gården i flere år.

Etterkommerne til John og Marit satt lenge på Storset, helt til 1900 da gården ble avlsgård under Sim i Skaun. Under en rettssak i 1708 ble det opplyst at Johns far, Per, også hadde bodd der, og John var kanskje sønnesønnen til John «paa Storsetther» som i 1557 svarte 1 daler i skipsskatt.

Storset-folket satt som bygselfolk godt i det økonomisk.

Sterke bånd tilbake til Storset
3 av barnebarna tl Guru og John er aner til meg. 3 av barna til sønnen Per som tok over gården etter foreldrene er mine aner: Berit, John og Jens.

John og Guru fikk 3 barn (som er kjent)
1. Åshild (Åsele) Johnsdatter Storset, f 1654, d 11.04.1731. Kan være datter av John og Guru. I Buvikboka finner vi henne som gift med Ole Kristoffersen, f 1641 utabygds, døde mars 1727. De giftet seg i 1684 og drev gården Snøfugl i Buvika fra 1684–1721. Sønnen Kristoffer, f ca. 1688, tok over gården etter foreldrene.
2. Per Johnsen Storset, f ca. 1657, d før 1717. Tok over gården etter foreldrene. Gift med Eli Larsdatter, d 1734.
3. Ole Johnsen Storset, f 1660. Var ikke i Skaun i 1701.

 		Storset, John Persen (I324)
 
2245 John Persen vokste opp på gården Storset i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene og dreiv der fra 1718–1752. Gården var fortsatt bygselgård.
Han var gift med Randi Persdatter Rian fra Ner-Rian, f ca. 1688, d 1782.

Som bygselfolk satt Storset-folket godt i det økonomisk. Brukerne på Storset hadde flere muligheter til ekstrainntekter. De hadde båt og naust i Buvikøra, og drev fjordfiske. I 1708 anmeldte Johns far, Per Storset, Erik Setran fordi han den sommeren hadde «i stykker hugget hans flaade» på Setervatnet. Fisket i Setervatnet hadde stor betydning for folket på Storset. Per brukte flåten når han fisket, slik Storset-folket alltid hadde gjort, men aldri før blitt nektet av Seter-folket.

Under skiftet etter Pers far i 1717 var det registrert båt og 5 sildegarn. En annen tilleggsnæring for folket på gården var skogen. John Persen kunne i 1726 opplyse at han det året hadde levert 28 lester kull til Løkken Verk.

Det var John og Randis sønn, Per Johnsen, som fikk kjøpt gården i 1759. På Storset kom det ikke til alvorlige økonomiske problem etter gårdhandelen, men både Per Johnsen og sønnen John satt med gjeld. Da John Persen døde i 1786, ble boet verdsatt til 366 rdr., men utgiftene var 310 rdr. De største fordringene hadde Fredrik Johnsen Bjørgan, svogeren til John, og Ola Haldorsen Solstad.

Storsetfolket levde i nært samkvem med Hammer-folket i Buvika. Den gamle familien satt på Storset til i 1900, kanskje innpå fire hundreår. Enkefru Hansine Arentz i Sim fikk auksjonsskjøte på Storset i 1901 for 6000 kroner.
 		Storset, John Persen (I315)
 
2246 John Rasmusen vokste opp på gården Midtli i Soknedal. Han tok over gården etter faren.
Gift I 1736 med Olaug Larsdatter Enlid fra Budalen.
Gift II 1754 med Kjersti Jensdatter Moen. Bønder i Midtli.

John fikk 4 barn, alle i 1. ekteskap.
Det var eldstesønnen Rasmus Johnsen som tok over gården etter foreldrene. 		Midtlie, John Rasmusen (70629156)
 
2247 John Sevaldsen ble født på Høstad. Han ble bare 23 år. Høstad, John Sevaldsen (14673120)
 
2248 John Sjursen, f ca. 1688, tok over bruket etter foreldrene.
Han var en svært vrang og vanskelig mann.
I de første 1700-årene stod Lisbetsæter-folket høyt på rangstigen i bygda, og var knyttet til det gamle Sims-folket og Bya-folket. Dette var nok grunnen til at John Sjursen ikke kunne godta lensmannen Ivar Jøstensen på Oppigård By, en mann som hadde kommet som innflytter til bygda. Søsteren til John hadde vært gift med min 6 x tippoldefar, Pål Olsen By, men da hun døde giftet Pål seg på nytt. Ekteskapet ble ikke langvarig fordi Pål døde allerede året etter og enka giftet seg med Ivar Jøstensen. Ivar tok dermed over alt etter dem. Det kom til voldsomme oppgjør mellom John og lensmannen, både i marka om markaslåtten og i tingstua. Folk måtte legge seg imellom og skille dem når de braket sammen som værst.
Det var under en grensetvist mellom John og Ivar at lagmannen nektet å skrive navnet Kjerringbekken. Han løste floken med å skrive Konebekken. John og Ivar krangla og om «Skogshugster eller Kulmille». John fór fram med «uerhørt Sværen og Banden og andre Ubekvemsord», og måtte i 1735 «udi Brøde» legge 2 rdr. til dei fattige i tinglaget og 3 rdr. 2 ort i sakskostnader - til «Advarsel - - - og her efter Dags at vogte sig for saadanne Skjenderier», som gikk ut over lensmannens «ærlige Nafn og Røgte».
Det gamle Lisbetseter-folket døde ut her i midten av 1780-årene, etter at de unge hadde reist, men slekta hadde gjennom barna til Sjur Knutsen og John Sjursen spredt seg vidt.

John og Anne fikk 6 barn:
1. Ola Johnsen Lisbetseter (f 1720, d 1799). Ola var tvilling med Marit. Gift i 1749 med Siri Andersdatter Eidsmo, f ca. 1722. Bodde på Storugla (Meugla) i Klæbu. Barn: John, f 1749.
2. Marit Johnsdatter Lisbetseter (f 1720). Marit var tvilling med John. Gift med Even Olsen fra Nord-Aunan, f ca. 1727, d 1785, og de tok over bruket etter hennes foreldrene.
3. Simen Johnsen Lisbetseter (f 1723, d 1789). Han var gift med Siri Ellingsdatter Bjørgan, f ca. 1729. Se Sørgård Lefstad.
4. John Johnsen Lisbetseter Syrstad (f ca. 1725, d 1813). Han tok over bruket Syrstad Oppigård da han ble gift med enka etter Even Larsen i 1754. Enka Marit Jensdatter Syrstad (f Lefstad ca. 1720, d 06.07.1800), var hans søskenbarn.
(Odds 3 x tippoldefar.)
5. Marit Johnsdatter Lisbetseter (f ca. 1728, d 1756). Hun bodde på gården Lefstad i Skaun da hun døde.
6. Kirsti Johnsdatter Lisbetseter (f 1733, etter 1763). Hun tjente på Svorkland i 1763.

 		Lisbetseter, John Sjursen (I1819)
 
2249 John Svendsen var født i Jämtland i Sverige i 1608 (etter manntallet i 1665). Han utvandret fra Sverige og kom til Flå i Trøndelag der han ble gift. Navnet på kona var trolig Guru, dette basert på at to av barna deres hadde døtre med det navnet.

Etter Forsetboka er John først gift og bosatt i Flå, men gården er ikke nevnt. Etter koppskattelista fra 1645 for Flå, er det en John nevnt på 3 gårder: Nyhus, Bybot og Reitan. Kan hende bostedet hans i Flå var Reitan, da det på denne gården var bare 2 personer over 15 år, John og kona, og de var "forarma". Det skulle tyde på at han måtte gi opp denne gården. Etter at han kom til Forset i 1646, tok han til å rydde ny jord, så åkerjorda, som før var bare 6 mål, ble økt til 10 mål.

Det sies at John og kona først slo seg ned under ei gran der husene på Øvre Forset hadde stått – og der skulle John ha uttalt: «Her er vårt forsett å bygge og bo». Derav navnet på gården og slekta som fortsatt (1973) i lik linje, sønn etter far, har bodd i over 300 år på Forset. Men av gamle dokument får vi vite at gården Forset er mye eldre, og at den på 1500-tallet het Furuset. Professor Rygh sier at Furuset kommer av trenavnet furu. Det er uten tvil den riktige forklaringen, men sagnet kan likevel ha ei sann kjerne.

I 1557 var Forset halvgård, men gården er mye eldre. Trolig lå den øde i lange tider da den ble rydda på nytt omkring 1500. At den ikke var med i skattelista for 1520 kan komme av at gården ikke hadde noen bruker eller at brukeren var så fattig at han ikke eide noe.

I Klæbuboka hevdes det at ingen ætt har spilt så stor rolle i bygda som denne: «Dei fleste bøndene på Forset var særs dugande menn både til ånd og hand og kjent, akta og nytta langt utafor bygda. Mest kjent er sjølsagt Eidsvollsmannen.»

John ble over 90 år. Bevis på det er at han høsten 1698 var vitne i ei sak. Videre i 1699 gav to av sønnene hans, Jakob og Lars, en ny messehakel i gave til Klæbukirka. Trolig ble denne gaven gitt i forbindelse med Johns begravelse.

John Svendsen må ha gjort det godt økonomisk. I 1670 kjøpte han seg stolrom i den nyrestaurerte kirka i Klæbu. I rettsprotokollene finnes han aldri innstemt for gjeld, det som de fleste bøndene i bygda var, især i de mange uår og krigsår i siste halvdel av 1600-talet.

John og Guru fikk 6 barn:
1. Marit Johnsdatter Forset, f ca. 1647, d 1715. Gift med Ole Haldorsen Ytteruglen, f 1634, d 1718. Hun var sikkert enten den eldste eller den nest eldste av barna. Marit og Ole fikk 2 barn.
2. Jakob Johnsen Forset, f 1649, d 1733. Gift I med enke Gjertrud Andersdatter Grenstad og II med enke på Ølset. Hjemme på Forset i 1711. Ingen barn.
3. Ole Johnsen Forset, f 1652, d 1722. Gift med enke Sigrid Johnsdatter Dragsten. Ingen barn.
4. Sven Johnsen Forset, f 1656, d 1715. Gift med enke Randi Sivertsdatter Asgard. Ingen barn.
5. Lars Johnsen Forset, f 1660, d 1743 (etter manntalet i 1665) etter Forsetboka var han født i 1657.
6. Berit Johnsdatter Forset, f 1664, d 1715. Gift med Mikkel Olsen Rødde, husmann både på Sneeggen, Stubban og Sundland. De hadde en sønn John, f 1698.


Litt om gården Forset, gnr 38, Fra Klæbuboka, bind 2, sidene 433–435, utgitt 1973:
"Garden er den mest interessante i heile bygda, av mange grunnar. Den er den einaste der same ætta i lik linje, son etter far, har budd i over 300 år, no (1973) i 10. ættleden. 9 av desse 10 heiter Lars, heilt frå 1660. Inga ætt har spelt så stor rolle i bygda som denne. 5 av bøndene var i ubroten linje klokkarar i 150 år. Av ei sidelinje er 3 lensmenn. 2 av bøndene på Forset var Danebrogsmenn (en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn, opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet Dannebrogsmennenes hederstegn). Desse 2 var det som bygde den Klæbu-kjerka som no står. Den første av dem skreiv Forsetboka i 1811. Den gir oss god greie på den eldste del av ætta på Forset. Dei fleste bøndene på Forset var sers dugande menn både til ånd og hand og kjent, akta og nytta langt utafor bygda. Mest kjent er sjølsagt Eidsvollsmannen.
Garden har havt ei rivande utvikling frå 6 mål dyrka jord i 1616 til 360 mål i dag, fordelt på 2 store fine velstelte bruk.
Forset er på 3300 da. areal i alt på begge gardar og er den 8. største i bygda. I 1647 hadde den ei jordskyld på 1 øre og var rekna med mellom 1/2-gardane (dei små). Etter matrikuleringa av 1886 er den på 17,92 skyldmark og dermed den 5. største i skyld til saman på begge bruk. Dette er ein framgang som ingen annan gard i bygda kan syne maken til.
Forset var ved Reformasjonen Krongods. I mellomalderen høyrde den Nidarholm kloster til. Frå 1660 gjekk garden over til det store Schøllergodset. Sia 1788 har garden vore bondeodel.
Forsetboka som er skreve av far til Eidsvollsmannen, gjengir eit gamalt sagn om namnet på garden. Det refererar seg til ein Halvard som tente på Bostad og som hadde vore for nærgåande åt dotra på garden. Av den grunn vart de jaga frå Bostad. Dei slo seg ned under ei gran der husa på øvre Forset hadde stått og så: Her er vårt forsett å bygge å bu. Forsett vart til gardnamnet Forset. Dette skulle ha hendt i 1608. Men av gamle dokument får vi vete at garden Forset er mykje eldre, og at den på 1500 talet heitte Furuset. Professor Rygh seier at Furuset kjem av trenamnet furu. Det er utan tvil den rette forklaring. Men sagnet kan likevel ha ei sann kjerne om ikkje årstala alltid passar. Halvard kunne godt ha levd og kome fra Bostad. Han kunne godt ha vore den første som tok til å rydde seg heim i dei solrike sørvende lier på Forset. Etter Forsetboka flytta denne Halvard til Eidstu i 1628. Gamle dokument seier at der på Eidstu i åra 1611–27 er ein som heiter Halduor, men på Forset e
Historikaren og språkforskaren Heitmann Andersen trur at Forset alt i Vikingetida er skilt ut frå Tanem. Tar ein for seg merkene mellom Tanem, Forset og Tulluan, synes dette rimeleg. Berre Tanem og Tulluan går opp i Vassfjellet og deler fjellsida mot Klæbu likt mellom seg. Følgjer ein så merkeslinja mellom desse to frå fjellet og nedover, kjem ein til 1700 furua. Det er ei svær furu mesta 3 m i omkrets ved rota og eit fint monogram skore inn i stammen F. Monogrammet er no ca. 20 cm inni stammen.
1700 furua er merkestre mellom Tulluan og Forset. Det er lett å tenkje seg at Eidsvollsmannen og faren stod ved dette merkestreet i 1781 og skar inn monogrammet. Den første var 22 år og den andre 50. Etter god gamal skikk skulle odelsguten vere med far sin og «gå opp merkene i skogen» som dei sa. Går ein ut i frå at Tullbekken opphaveleg har vore merket mellom Tulluan og Tanem, blir Forsetskogen som ei brei remse skore ut frå Tanem. At merket no mellom Forset og Tulluan går over bekken nede ved Nidelva, høyrer sikkerleg ei seinare tid til og heng saman med at der ved Forsetfossen var både kvenn, sag og stampe."

 		Jamte Forset, John Svendsen (64891200)
 
2250 John tok over gården etter foreldrene. Folstad, John Rolfsen (I960)
 

      «Forrige «1 ... 41 42 43 44 45 46 47 48 49 ... 100» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.

Redigert av Per Otto Høve.