Høve-flokken
Notater
Treff 2,201 til 2,250 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2201 | Lars Andersen vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset. Lars ble født før foreldrene giftet seg og han ble da et "uægte" barn. Ved dåpen 04.03.1821 var Lars sine foreldrene oppført som: "Ungkarl Anders Larsen Bodsberg og pige Berith Olsdatter Langørgen". Faddere var: "Gårdmand Anders Langørgen og Anders Rye, ungkarl Jon Rye, gårdmandskone Ane Langørgen, pige Ane Langørgen". Lars Andersen giftet seg i 1854 med Berit Johnsdatter Brendsel, f 1830 på Brendsel. De hadde barna: Marit Larsdatter, f 1853 på Kviset. Bengt Larsen, f 1867 på Øverby. Han kom senere til Sørnypan i Leinstrand. | Vorset, Lars Andersen (I1534)
|
| 2202 | Lars ble gift i 1652 med Ollaug Eriksdatter. | Litlnæve, Lars Rasmussen (31376500)
|
| 2203 | Lars bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun. Faddere: Husmann Ole Lødensen Høve, gårdmannsønn Ingebrigt Thoresen Vigdal fra Buvika, gårdmannskone Marit Johnsdatter Rekstad, Gårdmannsdatter Karen Einersdatter Gangås... Ved Folketellingen i 1891 var han knapt 9 år og bodde hjemme hos foreldrene på gården Høve. Reiste til Amerika i 1900, kilde Skaunboka 1, s. 246. I følge Skaun kommunes kulturhistorie, s. 266, reiste han til Amerika sammen Marit Ingebrigtsdatter Beset (ref. kirkebok) i 1900 og Kristen G. Klokkervik f 1876, fra Vikaskjæret (ref. Børsa 1, s. 31). Oppgitt reisemål for Kristen var Montana. I følge Emigrantoversikten ved Statsarkivet i Trondheim, var Lars sitt reisemål Minneapolis, Minnesota. Han var registrert som ugift arbeider med bosted Levanger (sannsynligvis Granaunet gård), 20 år. Han reiste med American Line og med båten Salmo. Billett hadde han betalt i Trondheim. Emigrasjonen var ekspedert 16. mai 1900 og reisetillatelsen var «Meldt selv 2175 Kapt. Arentz». Emigrantoversikten viser at de var 4 personer som var registrert samtidig fra Levanger. Alle med samme reisemål, Minneapolis. De er også like i alder, så det er trolig at de reiste sammen: Fredrikke Støre (20 år), Jette Støre (26 år), Peter Olaus Nilsen (20 år) og Lars Olsen Høve (20 år). Lars fikk en sønn med tjenestepike Marie Oline Pedersen (f 12.10.1878, d 1961), født på Granvald i Frol, bosted Nordheim, etter at han dro til USA: Johannes Larsen, f 13.08.1900, døpt 23.09.1900 i Frol kirke. Begges første leiermål. I 1920 bor Johannes på Nordheim i Frol sammen mor og stefar Gustav Edvard Moe og 6 halvsøsken. Han skriver seg Gustav Sofian Larsen Nordheim, skogsarbeider og jobber for Steinkjer proviantering. Bygdebok s 321 Gropen – Nordheim 25/5, 9 og 14. Utdrag fra Skaun kommunes kulturhistorie, s. 266 http://www.nb.no/nbsok/nb/71e4262bfa89282282ed0bfb8aa2563b?index=0#267 Emigranter over Trondheim 1867-1930: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000134085# Lars sitt dødsfall: Originaldata: Obituary. Iron Range Research Center. http://www.ironrangeresearchcenter.org/search/: accessed 12 January 2016. Frame: 2023. Reel 18. Source: Minnesota Death Cards | Høve, Lars Olsen (I48)
|
| 2204 | Lars bodde hjemme ved folketellingen i 1801. Registrert som ugift skomaker. Han fikk bygsel på gården Aune i Selbu av Angellske stiftelser fra 31/1 1805 sammen broren Peder. Lars tok over ene halvparten, kalt Pistuggu, av Oppigården. Gift 1810 med Kari Gundersdatter Nedrevig, f 1787, fra Selbu. | Granøyen, Lars Eliasen (I2897)
|
| 2205 | Lars døde bare 1 år gammel. | Frøset, Lars Gudmundsen (88645434)
|
| 2206 | Lars døde bare 2 år gammel. | Hammer, Lars Johnsen (66794504)
|
| 2207 | Lars Endresen hadde i 1682 barn med ei Beret Olsdatter Næve. Han var soldat og slapp bot, men hun ble dømt til 6 daler. Tingfolket sa at hun "ej mere er eyende end hvis ringe Kleder hun kand skule hindes Krop med". Det ble slik at hun fikk kroppslig straff ("bøde med Kropen"). | Vollmoen, Lars Endresen (79481328)
|
| 2208 | Lars er også nevnt med navnet Lauritz. Han vokste opp på Storrøsætra. Gift i Soknedal 1733 med Ingeborg Rasmusdatter Røe. Bondefolk på Røe i Soknedal. De fikk tre barn: Ingrid (f 1738), Rasmus (f 1742, d 1778) og Kirsti (f 1743, d 1808). | Storrøsvold, Lars Pedersen (I2994)
|
| 2209 | Lars er sannsynligvis Gudmunds sønn som er nevnt i Koppskatten 1645. Gudmund var oppført med 3 barn: Lars, Siri og Karen. Det er derfor sannsynlig at Lars tok over etter sin far – og var neste oppsitter. Laurits Falle, som er nevnt i 1664–66 er sannsynligvis den samme Lars. Det var gjerne slik at embetsmenn skrev Laurits i stedet for Lars. I 1657 ble det utskrevet kvegskatt. Oppsitteren hadde 3 hester, 13 kyr, 4 geiter, 6 sauer og 2 griser. Lars sin datter, Ingeborg, tok over bygselen på gården og dreiv sammen med sin mann Peder Olsen Haug til omkring 1697. Da tok Lars sin sønn, Sivert, over. Manntallet i 1701 opplyser at en ny leilending hadde overtatt bygselen på Fallan. Det er nokså nært å tro at denne Sivert var sønn av Lars. Lars sin andre sønn, Ole, tok over som bygselmann på Haugum på Byneset. Sønnen Sivert (Sjur) Larsen er også nevnt som lagrettemann i 1698–1702. Navnet til Lars sin kone er ikke kjent. De fikk 3 barn: 1. Ole, f 1659, d 1728 på Haugum. Gift I med Randi Olsdatter Haugum. Gift II med Kirsten Olufsdatter Frøseth, f 1652 på Frøset, d 1727. 2. Ingeborg. Gift I 1673 med Peder Olsen Haug, f ca. 1614 på Haug. 3. Sivert (Sjur), f ca. 1665, d 1704. Se også neste gårdmann. | Fallan, Lars Gudmundsen (55595334)
|
| 2210 | Lars Evensen vokste opp på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Han bodde på Heggdal i Melhus og døde før 1694. | Kolbrandstad, Lars Evensen (66726632)
|
| 2211 | Lars Evensen vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Han var gift I i 1771 med Eli Olsdatter Jystad ( f ca. 1735, d 1812), II i 1812 med Guru Persdatter Husby fra Gjerdet (f 1771, d 1820). Se Husbybakkan, Skaun. Han tok over halvparten av bruket Husbybakkan i Skaun etter Even Klemmetsen og andre halvparten etter Ola Ellingsen. Dreiv der fra 1787–1804. Lars var den første som kom til Husby av denne slekta. I dag (1978) sitter syvende generasionen med bruket. Barn, begge i 1. ekteskap: 1. Even, f ca. 1772, tok over bruket. 2. Marit, f ca. 1776, gift med enkmann Anders Ivarsen Bjørgan. | Syrstad Husby, Lars Evensen (I1833)
|
| 2212 | Lars flyttet ut fra bygda. | Kåsen, Lars Johnsen (34457779)
|
| 2213 | Lars Gudmundsen, f 1739, d 1798 på Langørgen Nedre Bekken. Gift i 1782 med Berit Andersdatter Høstad, f 1751 på Høstad Øvre, d 1809 på Mule. | Frøset, Lars Gudmundsen (96771856)
|
| 2214 | Lars Gundersen, f 1689, d 1757. Gift i 1715 med Eli Jensdatter Høstad. | Hoem, Lars Gundersen (63910724)
|
| 2215 | Lars Iversen døde bare 6 mndr gammel, "Iver Holens sønn, 28 uker". | Grytdal, Lars Iversen (38570202)
|
| 2216 | Lars Iversen kom som nygift fra Dyrvoll i Budalen ca. 1692 til Rønningen på Rognes. Han tok over gårdsdrifta etter Esten Pedersen som sannsynligvis var født på gården. Da de svenske troppene trakk seg tilbake gjennom Gauldalen i 1718 herjet de gårdene. Sagnet sier at Lars var borte da svenskene plyndret gården hans. Men da han kom hjem og ble klar over det som hadde hendt, tok han børsa og satte etter. Han fikk tak til å skyte inne på marka, men berget seg unna dem. Soldatene hadde bl.a. tatt med seg: 1 tønne bygg, 1 tønne mel, 2 sauer, 1 håndkvern, 2 sleder, 1 greie med tømmer og 1 nautfall kjøtt. Men Lars mistet også fire saueskinn, en feld, ti lass høy, ei børse og en rokk. Alt i alt var skaden omkring 25 riksdaler etter den listen han la fram på vintertinget 1719. Lars og Marit fikk 10 barn 1. Marit Larsdatter Rønningen, f 1691, d 1707. 2. Guri Larsdatter Rønningen, f 1693, d 1693. 3. Iver Larsen Rønningen, f 1694, d 1741. Gift med Gunhild Olsdatter Grytdal. Bondefolk i Grytdal, Rognes. 4. Ole Larsen Rønningen, f 1699, d 1765. Bonde i Rønningen, Rognes. Gift 1726 med Doret Olsdatter Bjørgen, fra Oppstu, f 1706, d 1730. 5. Steffen Larsen Rønningen, f 1701. Flyttet fra grenda. 6. Marit Larsdatter Rønningen, f 1705, d 1763. Gift med John Nilsen Rognes. 7. Ole Larsen d.y. Rønningen, f 1709, d 1781. Gift først med Marit Olsdatter Bjørgen og så med Marit Jensdatter Folstad. Bondefolk i Oppstu på Bjørgen. (Margits tipp-tippoldefar.) 8. Anders Larsen Rønningen, f 1711, d 1787. Gift med Ingeborg Jensdatter Lillebjørgen. Bondefolk på Lillebjørgen. 9. Bernt Larsen Rønningen, f 1714. Gift 1750 med Mari Eriksdatter Røttum. Flyttet fra bygda. 10. Elling Larsen Rønningen, f 1716, d 1731. | Dyrvoll Rønningen, Lars Iversen (I1261)
|
| 2217 | Lars Jakobsen er sønn til forrige bruker på Seter, og kona er datter til Lars Engelbrigtsen i Leka (eller Kolvereid). Lars giftet seg i 1878 med Oline Margrete Larsdatter Skottnes, f 1848, d 1919. Lars overtok halvparten av farens bruk i 1879 og dreiv til han druknet på sjøen i 1909. Prisen var 600 kr., og bruket fikk l.nr. 1a. I 1880 ble Store Singsholmen skyldsatt. Enka etter Lars overtok og var på Seter til hun døde i 1919. Da tok deres datter Anna Julie Larsen Sæter over, f 1885, d 1959. Hun ble gift med Peder Hoff Jensen Kihl. De overlot gården til sønnen og bodde i ei stue på Haugtun, bygd 1946. De flyttet senere til Trondheim. Deres sønn Harald Julian Kihl, f 1913, d 1977, tok over da han giftet seg i 1946 med Aud Nyhagen, f 1925. De fikk 3 barn. Harald solgte bruket ut av slekta i 1955 til Jarle Asbjørn Barland. Om Lars Jakobsen fortelles følgende: Lars Jakobsen var en ivrig fisker, og han var alltid alene på sjøen. Han dro ut tidlig om morgenen, og kom ofte ikke hjem før månen hadde kommet opp. En sein høstdag, antagelig før 1895, var han som vanlig på sjøen. Da han skulle til lands satte han opp seilet. Da kom det en kastvind og kantra båten. Han kom seg opp på båtkvelvet og med slirekniven fikk han stappa et hull i båten så den ble liggene stødigere. Det var fralandsvind, og båten dreiv til havs. Etter noen timer passerte en dampbåt, men det hjalp ikke hvor høyt han ropte, de bare fortsatte uten å oppdage Lars som lå på båtkvelvet. Det var et under at han kom klar alle fall og grunner. Ut på natta snudde vinden til nord-vest, og no dreiv han innover igjen. Ved middagstid neste dag dreiv han i land på stranda ved Hanøy i Flatanger. Han var svært medtatt, men han drog seg opp til nærmeste hus. Han klarte ikke å åpne døra, så han bare skrapa på den. Folket trodde det var hunden som skrapte på døra, og de åpna og Etter ulykken fortsatte Lars med sitt daglige fiske, men holdt seg på land den 15. november hvert år. Det var den dagen han forliste. Men etter 15 år var han klar til å dra ut igjen. Denne dagen i 1909 satt han i ovnskråa og stura, men bestemte seg for å dra ut på fiske. Da kom han bort. I kirkeboka står det riktignok 25.09.1909. Liket ble funnet lenge etter i Sandholmsundet i Buholmene. Han ble gravlagt på Osen kirkegård. | Sæter, Lars Jakobsen (4851280)
|
| 2218 | Lars Jakobsen kom fra Vollen på Stykkjan i Viggja. Han var gift I med Kari Hansdatter Meistadbrennen, f 1784, d 1823. De tok over plassen Meistadbrenna under Nordigård Meistad etter hennes foreldre i 1815. De ble der bare 5 år før de flyttet til husmannsplassen Skei under Ofstad i Børsa. | Vollen Ofstad, Lars Jakobsen (5868460)
|
| 2219 | Lars Jensen var bonde og bruker i Nord-i-Nordstu Haukdal, han bygslet fra 1789 til 1830. Lars tok over Nord-i-Nordstu da forrige bruker Nils Johnsen Hugdal leverte fra seg gården. Det var uår og harde tider, men Lars Jensen var villig til å ta over. Til slutt ble de enige om at Nils skulle få 60 daler for avståelsen og få ta seg ut kår. Men allerede et par år etter Lars tok over, døde Nils. Lars giftet seg med Anne Pedersdatter Øyen samme året han bygslet. Noen år etter fikk han tak i 6 marklag jord i Hage i Soknedal. Han kjøpte denne eiendommen av Rasmus Eriksen Singsaas og kjøpesummen var 140 riksdaler. Og vinteren 1801 sikret han seg også en part i Vedløset i Soknedal for å ha til seterbruk. Ved folketellingen 1801 bodde Lars og kona Anne sammen 4 barn og en tjenestepike. Lars stod som «Huusbonde. Bonde og gaardbeboer», begge var i sitt 1. ekteskap. Barna var Kjersti 9 år, Kari 7 år, Gjertrud 4 år og Kari 2 år. Tjenestepiken var Marit Pedersdatter, 51 år gammel og ugift. Lars slapp å betale formuesskatt i 1789 da han året før var blitt utkommandert til militærtjeneste som kusk, men da sølvskatten kom i 1816 la han sine 25 speciedaler. Lars og Anne satt med gården til høsten 1830. Da lot de sønnen Jens få full rådighet ute og inne «formedelst tiltagende alderdom og svagelighed». Utpå høsten samme året bygslet Jens av presten Schultz og skaffet foreldrene kår. Det gikk som vanlig ut på at han skulle sørge for fri hest til kirka når de forlangte det, og likedan skulle han fø ei ku for dem vinter og sommer – og skaffe dem et mål jord som de selv fikk bruke som de ville. Anne og Lars fikk seks barn: Kjersti Larsdatter Hugdal, f 1790, d 1791. Kjersti Larsdatter Hugdal, f 1792. Gift med skapsnekkeren Ole Jensen Hammerås. Bodde i Bjørka i Horg. Kari Larsdatter Hugdal, f 1799, d 1834. Gift med enkemann Anders Iversen Bones. Bondefolk på Bones. Gjertru Larsdatter Hugdal, f 1797, d 1831. Gift med Iver Iversen Aune. Bondefolk på Aune. Kari Larsdatter Hugdal, f 1799, d 1873. Gift med Erik Olsen Moum. Bondefolk på Moan. (Margits oldemor.) Jens Larsen Hugdal, f 1802, d 13.03.1886. Gift våren 1834 med Guru Andersdatter Sneen fra Sørstu Amdal, f 1806, d etter 1887. Tok over Nord-i-Nordistu Haukdal etter foreldrene. | Skjærli Hugdal, Lars Jensen (I97)
|
| 2220 | Lars Jensen vokste opp på Lefstad Nergård. Flyttet til Verdalen i Trøndelag. | Lefstad, Lars Jensen (I1944)
|
| 2221 | Lars Johnsen er født på gården Forset i Klæbu. Etter manntallet i 1665 var han født i 1660, mens Forsetboka oppgir 1657. Lars tok over gården etter faren i 1687 og han var, som faren, en driftig bonde som økte dyrkajorda fra 10 til 25 mål. I 1700 brant Forset-skogen pga vådeild fra en nabo. Denne hendelsen er ikke nevnt i andre kilder enn Forsetboka. Brannåsen og Brannåsmyra nedenfor Forsetsetra er sikkert minner om denne brannen. I 1718 ble gården hardt plyndret av Armfeldts soldater. Regimentkvartermester Gregorius Brix som eide Forset, bygde i 1726 et sagbruk på gården, men det ble lagt ned 2 år etterpå. Lars var gift I med Gjertrud. Hun døde sannsynligvis omkring 1700 for året etter fikk han barn med sin andre kone, Kari Eriksdatter Uås fra Skaun. Kari var halvsøster til Klemet Eriksen i Bratsberg. Lars og Gjertrud fikk 3 barn: Beret Larsdatter, gift med Lars Johnsen Tanem. Bygslet ei tid Øvre Tanem. Flyttet til Osen. Guru Larsdatter, gift med Ole Eriksen Tulluan. Bodde på Osen. Barnløst ekteskap. Olaug Larsdatter, gift til gården Heggstad på Leinstrand. Lars og Kari Eriksdatter fikk 2 barn: Gjertrud Larsdatter, f 1701. Gift 3 ganger og bodde på Rødde. Døde på Fjærem 1776 der hun var gift 3. gang. Lars Larsen, f 1704, d 1751. Gift med Randi Bersvendsdatter Solem, f 1710, d 1778. Han tok over farsgården. | Forset, Lars Johnsen (46608276)
|
| 2222 | Lars Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Ingrid Knutsdatter Beset i Børsa og kom dit. Ingrid var fosterdatter på Beset. | Sim Beset, Lars Johnsen (I2698)
|
| 2223 | Lars Karlsen var født på Langørgen Gudmundsgården 259/3, Byneset. I 1787 fikk Lars Karlsen skjøte på halve gården Langørgen Øvre, 1 spand 1 1/4 marklag, Karlsgården 259/5 på Byneset. Lars ble trolovet med Randi Andersdatter 2. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis), som er 29. juni 1794. Forlovere var Christoffer Worset og Knud Brensel. Da Lars døde i april 1800 overtok broren, Ole Karlsen, gården. Deres far, Karl Gudmundsen, fradelte Langørgen Karlsgård 24. januar 1801. Enka etter Lars, Randi Andersdatter, giftet seg på nytt i 1801 med Ole Olsen Rye og flyttet til gården Rye Mellom. Lars og Randi fikk 2 barn. | Langørgen, Lars Karlsen (I1501)
|
| 2224 | Lars Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. | Syrstad, Lars Klemmetsen (I845)
|
| 2225 | Lars Knutsen var fra Krangsås i Børsa, men jeg har ikke funnet hvem foreldrene var. Lars ble gift i 1702 med Guru Arntsdatter Blekkan, f ca. 1674, d 1733. I 1706 fikk de bygsel på gården Herstad i Børsa. Herstad ligger høyest av gårdene i Børsa, opp under den lave ryggen som dannes av Lauvstakken, Nonshaugen og Tullskogen. I 1723 så de det slik at gården «ligger høit op paa et Bierg»! Herstad og Ofstad er kanskje de yngste gårdene i Børsa, der det ellers er svært gammel bosetting. stað(ir)-gårdene er rydda gjennom en lang tidsperiode, og senest i vikingtida. Fra slutten av 1600-årene var gården krongods og ble solgt på auksjonen i 1728 til løytnant Peter Motzfeldt. Han solgte videre to år senere til Lars Knutsen. Lars hadde vært bygselmann på Herstad siden 1706. Lars lånte en del penger av sognepresten, Johan Crantz, til handelen. Sønnen Arnt Larsen tok over gården i 1734. Han fikk bare 10 år som driver før han døde, men klarte å gjøre seg gjeldfri. Mens skifteoverskuddet etter Lars i 1733 var 18 rdr., så var det etter sønnen Arnt Larsen 10 år senere 154 rdr. I Børsaboka står det at «det var særs til velstand her i garden kring midten av dette hundreåret». Døtrene Marit og Guru giftet seg med to brødre fra Ølsholm. Barn: 1. Arn Larsen, f ca. 1703, d 1743, tok over gården 1734–1743. Gift med Siri Andersdatter Æle fra Ner-Æle, levde i 1763, som vart gift II med John Klemmetsen. 2. Marit Larsdatter, f på Krangsås, 1705, gift med Ivar Larsen lsdal, se Ivastu på Børsøra. 3. Brønhild Larsdatter, f 1707, gift I med Arnt Olsen Ølsholm, f ca. 1704, fra Buvika. Se Hammer, gift Il med Ola Estensen Restad på Hølonda. 4. Kari Larsdatter, f 1711, død som spebarn. 5. Guru Larsdatter, tvilling med Knut, f 1712, gift med Sjur Olsen Ølsholm. Bondefolk på Skjenald (Odds 3 x tippoldemor). 6. Knut Larsen, tvilling med Guru, f 1712, død som spebarn. 7. Knut Larsen, f 1714, d 1719. | Herstad, Lars Knutsen (I595)
|
| 2226 | Lars Larsen ble født etter at faren døde. Gift med enken Marit Henriksdatter Rogstad, født Tilset. De var bondefolk på Rogstad. | Folstad Rogstad, Lars Larsen (1892940)
|
| 2227 | Lars Larsen tok over gården etter sin far 03.01.1780. Han giftet seg med Marte Arntsdatter fra Hanebogen i Åsen i Trøndelag. Lars ble bare 40 år og kona giftet seg på nytt og tok over gården. | Lutdal, Lars Larsen (I2080)
|
| 2228 | Lars Larsen var fra gården Nord-Enlien. Han giftet seg med jordtausa på Voll og de var bondefolk der. Lars fikk nok stønad og arv fra farsgården Nord-Enlien for å makte sine utgifter. Gården er vurdert til "Marcheplatc med Skoug til huusfornødenhet og Sætter hiemmelig og god boemarch (beitemark)". Det var hest på stall, 5 melkekyr, 4 ungnaut og 4 sauer på gården når Lars tok fatt. Etter en tid som leilending ble Lars i 1748 med skjøte til Voll etter kjøp av den nye eieren, Peter Schnitler, for 120 rdl. Lars var av gjev slekt og en av de som ivret mest for kirke på Enodden. Lars døde noen år før kona Siri og det var hun som i 1778 ga skjøte til sønnen Anders på de 8 marklag. I kirkeboka er alderen til Lars oppgitt til 72 år da han døde. | Enlid Voll, Lars Larsen (I641)
|
| 2229 | Lars Larsen var sannsynligvis fra plassen Kallestad under Målsnes i "Qvamsøe Sogn", dagens Balestrand kommune. Lars var ungkar da han ble far til Guttorm. Om Lars og kjæresten var det anført følgende i kirkeboka ved Guttorms dåp: "Brithe Guttormsdatter tjenestepige på Engum, ... ... begaaet leiermaal. Ungkarl Lars Larsen Kallestad under Molsnæs af Qvamsøe Sogn." Lars Larsen Kallestad var oppført som ungkar og far til uekte barn Ole, f 24. januar 1828. Lars Larsen er oppført som far til Ole Larsen da Ole giftet seg i 1857. Da sønnen Johannes ble født var følgende innført i kirkeboka: "Moderen Pige Birthe Guttormsdatter Engum sitt 4. Leiermaal og ungen til Barnefaren Ungkarl Lars Larsen Kallestad sitt 5. Leiermaal. Om Lars og Birthe noen gang ble gift har jeg ikke funnet svar på. Men de hadde iallefall tre barn sammen som jeg har funnet. | Kallestad, Lars Larsen (I3143)
|
| 2230 | Lars Larsen vokste opp på gården Forset i Klæbu og tok over gården etter foreldrene i 1728. Han må ha vært en allsidig og særdeles dugende mann. I tillegg til å være bonde var han både smed og møller – og fra 1729 var han klokker i prestegjeldet. Lars døde 47 år gammel "i en ynkverdig tilstand av kreft". I følge Forsetboka fikk Lars og kona Randi Bersvendsdatter 7 barn, men bare 5 er nevnt i skiftet etter faren. To av barna døde sannsynligvis i ung alder. Sønnen Lars Larsen, f 1731, tok over gården. | Forset, Lars Larsen (58115264)
|
| 2231 | Lars Larsen vokste opp på gården Forset i Klæbu. I 1773 herjet en blodsott i bygda. Lars og broren Paul berget livet fordi de var på sætra. Mora og 4 av søsknene omkom. Lars er mest kjent som "Eidsvollmannen" fordi han deltok som representant på Eidsvollmøtet i 1814. Margits tipp-tipp-oldefar Ole Larsen Holum Svardal, f 1751, d 1802, er tremenning med «Eidsvollsmannen» fra Klæbu, Lars Larsen Forset, f 1759, d 12.02.1839. Ole Larsens farmor var søster til Lars sin farfar. De vokste opp på gården Forset i Klæbu. Gården gikk fra far til sønn og Lars tok over etter sin far, og fikk skjøte på gården i 1788. Lars Larsen gikk for å være en særs allsidig og dugandes mann. Han ble ofte rådspurt om mange ting langt utenfor Klæbu. Som snekker har han etterlatt seg et varig minne i Klæbu kirke, som han og faren bygde i 1789. Han bygde også flere bruer, dam over Nidelva ved Nordset, mange stuebygninger som fremdeles står (1973) og mange klokkekasser og skap. Han tok over som klokker etter faren og var dessuten en kjent og dugende lærer som også var etterspurt av elever fra andre bygder. Benevnelsen «Eidsvollsmannen» fikk han naturlig nok fordi han var utsending til det historiske møtet på Eidsvoll i 1814. Lars Larsen var en av 112 representanter i Riksforsamlingen som utarbeidet den norske Grunnloven. På utsendingsmøtet i Melhus 28. mars 1814 ble han valgt som 1. representant for Søndre Trondhjems Amt. Sorenskriver Anders Rambech, Orkdal, ble nr. 2 og sogneprest Jacob Hersleb Darre, Klæbu, nr. 3. De rei til hest over Dovre og brukte 8 dager på turen. Som første representant ble det han som bar fram fullmaktene fra valgmøtet til prins Christian Frederik, og ble satt på 1. plassen for de 3 representantene i salen. På Eidsvoll var han med i flere komitéer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Da grunnloven skulle skrives under, passet både sogneprest Darre og sorenskriver Rambech å skrive under før Forset. De 2 embetsmenn ville vel ikke stå etter en bonde, enda det skulle ha vært i den valgte rekkefølge. Lars var Danebrogsmann som faren (en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn, opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet Dannebrogsmennenes hederstegn). Det var også Lars sitt verk at Klæbu fikk sitt bygdemagasin. Dette ble reist på Tanem. De som hadde ansvaret for bygdemagasin for Strinda, ville først se hvordan planene for magasinet i Klæbu virket, før de gikk i gang. Klokker Forset var en genial mann som de hadde den største respekt for, sa de. Lars ble gift i 1792 med tremenningen sin, Anne Bjørnsdatter Solem, f 1770, d 1839. De fikk 11 barn og sønnen Lars Larsen, f 1793, d 1870, tok over gården etter foreldrene. Det er etterkommere i direkte far sønn-linje som fortsatt driver gården Forset i Klæbu. | Forset, Eidsvollmann Lars Larsen (24031781)
|
| 2232 | Lars Larsen vokste opp på gården Forset i Klæbu. Han dreiv gården for mora fra 1751 til 1755, da bygsla han den. I 1788 fikk han skjøte på Forset av general von Krogh for 1000 dlr. Siden den tid har gården alltid vært bondeodel (pr. 1973). Lars var bare 20 år da faren døde og han ble da tilsatt som klokker etter sin far. Lars virket også som lærer i bygda fra den tid. Hans første kone og 4 av barna døde samtidig av en fæl blodsott i 1773. De to andre barna overlevde fordi de var på sætra da blodsotten herjet. I tillegg døde to av tjenerne på gården. Lars var den første i Klæbu som fikk Danebrogsordenen. Sammen med sønnen Lars "Eidsvollsmannen" bygde han Klæbu kirke i 1789. Lars ble gift II med søskenbarnet, enke Karen Ingebrigtsdatter Fjærem, født på Rødde 1726, d 1792. | Forset, Lars Larsen (74696234)
|
| 2233 | Lars Lødensen var gift med enke Anne Simensdatter Husby. Se Nerstu Husby i Skaun. | Mo, Lars Lødensen D.Y. (I1379)
|
| 2234 | Lars Mikkelsen vokste opp i Reppa i Bindalen. Har ikke flere opplysninger om han. | Reppa, Lars Mikkelsen (85603196)
|
| 2235 | Lars nevnes som soldat i 1761. | Skjervan, Lars Olsen (78353104)
|
| 2236 | Lars Olsen ble bare 18 år. | Vorset, Lars Olsen (22898975)
|
| 2237 | Lars Olsen ble født i Mellingan 1790. Han var gift med Kirsti Toresdatter Uvås fra Skaun. Lars tok over «søndre» halvparten av Beset da faren døde, mens broren Ivar fikk andre halvparten. Det er trolig slik at Lars holdt fram i opphavstunet på Beset, mens broren bygde husene sine litt lenger nord. Senere holdt sønnen Ivar Larsen fram der, mens broren Ola Larsen flyttet sør og ned til sin part av gården. Sønnene til Lars Olsen – Ola d.y. og Ivar – delte bruket og satt med hver sin halvpart. Halveringa vart visstnok gjort like etter at Ivar giftet seg i 1854, men offentlig deling kom ikke før i 1885, mellom Ivar og brorsønnen Lars Olsen. | Eggan Beset, Lars Olsen (I352)
|
| 2238 | Lars Olsen Kvilvangen, fra Midtli i Soknedalen; født 1823. Husmann på Kvilvangen. Lars kom til Kvilvangen da han giftet seg i 1860 med Kari Nilsdatter Kvilvangen, født 1829. Hun tok over plassen fra sine foreldre. Lars og Kari utvandret til Amerika i 1893. Lars og Kari fikk 4 barn: Nils Larsen Kvilvangen, født 1860. Utvandret til Amerika og gift der i 1899 med Lena. Johanne Larsdatter Kvilvangen, født 1861. Utvandret ifølge tradisjonen til Amerika. Lars (Louis) Larsen Kvilvangen, født 1864. Utvandret til Amerika. Berit Larsdatter Kvilvangen, født 1870. Utvandret i 1893 til Amerika sammen med foreldrene. | Kvilvangen, Lars Olsen (8911360)
|
| 2239 | Lars Olsen var tvilling med Tor, født på plassen Husdalen i Børsa. Han giftet seg i 1744 med enke Mali Haldorsdatter (f ca. 1696, d 1789) Ljåkleiv, Oppigård (lnr. 66), og kom dit. Barnløst ekteskap, men Lars sin søstersønn, Tor Olsen (f 1745, d 1802), tok over fra 1772. Tor var sønnen til Berit Olsdatter Husdal. | Husdal, Lars Olsen (42998420)
|
| 2240 | Lars Olsen vokste opp på Haugum på Byneset. Han ble gift med Guri Eriksdatter Aune. | Haugum, Lars Olsen (29769344)
|
| 2241 | Lars Olsen vokste opp på Hestsflott i Budalen. Lars gjorde tjeneste i det 2. Trondhjemske Infanteriregiment i mange år. "Annet trondhjemske infanteriregiment var en norsk militæravdeling som ble opprettet i 1718. Opprettelsen skjedde ved at det opprinnelige Trondhjemske regiment ble delt i tre, første, Annet og tredje infanteriregiment. Første regiment hadde kompanier i Innherred og Nærøy; andre regiment hadde kompanier i Nordmøre, Romsdal, Meldal og Oppdal; tredje regiment hadde kompanier i Orkdal, Selbu, Gauldalen og Fosen. Etter en ny inndeling i 1789 ble tredje regiment lagt ned, og kompanier i Orkdal, Støren, Børsa mm ble overført til annet regiment." (Kilde: Wikipedia). Mens Lars tjenestegjorde ble han god kamerat med en annen Lars (Petersen) fra Sørtømme, Nedgården i Horg (gnr 252, bnr 1), som også var soldat i samme regiment. Det var sannsynlig dette vennskapet som førte til at han som 23-åring fikk husmannskontrakt på en plass kalt Killingmoen (Kolomoen) under Nedgården Sørtømme i 1791. Lars flyttet dit og begynte å rydde plassen og mye tyder på at dette var opptakten til plassen Øver-Kolomoen på sørsida av Kolo-bekken. Men rundt 1796 fikk han tak i plassen Sørtømmesflåtten, som var en langt bedre plass under Nedgarden. Grunnen til dette byttet skyldes at kameraten Lars Pettersen egentlig skulle overta Sørtømmesflåtten, men da en eldre halvbror av ham, odelsgutten Even, døde i 1789, ble det til at Lars Pettersen fikk overta hovedbruket Nedgarden Sørtømme. For denne byttehandelen fikk Lars Petersen en bibel av Lars Olsen. Denne bibelen skal visstnok nå (1992) være på Hovinsbrauten. Lars Olsen og kona Dordi tok trolig til som husmannsfolk i Sørtømmesflåtten rett etter 1796. Lars dimitterte fra militæret dette året. Sørtømmesflåtten lå på ei flate ovenfor Oppgården, ca. 150 meter i vest-nordvestlig retning. Ca. midt mellom Sørtømmesflåtten og tunet i Oppgården lå Husbakken. Sørtømmesflåtten lå under Nedgården og Nordgården Sørtømme. Ved utskiftningen i 1888–90 lå den med en halvpart under Nordgården, og en fjerdepart hver under Nedgården og Sørtømmesbakken. Lars sin sønn Brynjulf tok over Sørtømmesflåtten. Han og kona Berit fikk husmannskontrakt fra Nordgården i 1838. Lars døde tre år etter i "Smaae Omstændigheter". Det gikk bedre med sønnen, det ble fortalt at dersom noen i Sørtømmes-gårdene manglet penger, gikk de til Brynjulf for å låne. Han dreiv som smed og snekker i tillegg til å drive plassen. På sine eldre dager flyttet Brynjulf og kona Berit til dattera, Dordi, i Nordtømmesgjerdet Søndre. Da Berit som den lengstlevende falt fra i 1896, ble det holdt auksjon – og plassen ble nedlagt. | Hestflått Sørtømme, Lars Olsen (I69)
|
| 2242 | Lars Olsen vokste opp på Nordigård Myrin i Børsa. Gift i Buvika 1758 med enke Berit Larsdatter Hammer og kom dit. Barnløst ekteskap. | Myrin, Lars Olsen (39814991)
|
| 2243 | Lars Rahtu. Trolig birkarl og bonde i slutten av 1400-tallet på Rahtu gård i Lumijoki, Østerbotten. Man vet ingen ting om Lars, men han bør være birkarl, da hans etterkommere var birkarler, og denne tittel var arvelig. Birkarler var priviligerte handelsmenn, men de mistet sine privilegier da Tomeå stad ble opprettet i 1621. Barn som er kjent: Henrik Larsson Rahtu (Hetta). | Rahtu, Lars (Lauri) Nilsson (45651030)
|
| 2244 | Lars Simensen døde ugift 1763. Tok over Sør-Husby og dreiv fra 1752–1763. | Husby, Lars Simensen (37282383)
|
| 2245 | Lars Simensen tok over gården Sør-Husby etter sin far og dreiv der fra 1700–1726. Gift I med Kirsti Olsdatter, f ca. 1662, d 1700. Gift II med Ragnhild Johnsdatter Eggan fra Børsa. Det var god velstand på Sør-Husby i den tiden Lars og kona dreiv. Husdyrene var i matrikkelen 1723 gitt opp til å være 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 griser. Både skiftet etter kona til Lars, Kirsti Olsdatter, i 1700 og etter Lars i 1726 viser overskudd på vel 60 rdr. Under skiftet etter Lars vart det registrert 3 hester, 4 kyr, 4 kviger, 7 kalver, 16 sauer og 5 geiter. Sør-Husby var dragonkvarter med dragonhest, og mennene på gården var ryttere for kvarteret. Barn i 1. ekteskap: Kari Larsdatter, f ca.1690. Gift med Lars Arnsen Ellingsgård i Orkdalen. Ola Larsen, f ca. 1695. Bodde i 1726 på gården Kråknes og var gift. Simen Larsen, f ca. 1696. Tok over bruket. Kari Larsdatter d.y., f ca. 1698. Gift med Ivar Olsen Nordland. Barn i 2. ekteskap: Kirsti Larsdatter, f 1702. Død på Kattem på Husby i 1791. Marit Larsdatter, f 1704. Gift med Ola Ellevsen Fokset, Nergård. Bodde på Myrin. | Husby, Lars Simensen (I302)
|
| 2246 | Lars Sjursen ble født etter at hans far døde. | Haugan, Lars Sjursen (52521896)
|
| 2247 | Lars Sjursen, f 1751. Gift i 1784 med Eli Arntsdatter Engan, f 1751, d 1813. De var bondefolk på Oppigård Kjerrem fra 1793–1803. Lars kom fra Engan, der han hadde tjent før han giftet seg. Lars kjøpte Oppigård Kjerrem i 1793 for 510 rdr. Han måtte pantsette bruket til nordlandshandler John Normann med andre prioritet, og solgte halvparten alt i 1803 til Jonas Olsen Spranget for 600 rdr. Lars og Eli fikk 4 barn alle født i Engan. | Skjenald Kjerrem, Lars Sjursen (92094304)
|
| 2248 | Lars Svendsen vokste opp i Storbudal. Han tok over etter sin far og var bruker der. Nevnt som bruker Storbudal 1743. Han ble gift ca. 1734 med Marit Ellevsdatter. De fikk 6 barn. | Storbudal, Lars Svendsen (I1161)
|
| 2249 | Lars Torfinnsen vokste opp på gården Frøset på Byneset. I årene mellom 1691 til 1694 bygsler dragon Anders Knudsen Haugum gården Frøset som i 1689 var blitt utlagt til dragonkvarter. Men til tross for at han var dragon, var han ikke i stand til å fortrenge en ætling av Frøset-slekten bort fra gården. Det var Lars Torfinnsen Frøset, og dragonen måtte finne seg i å bygsle gården sammen med ham. Lars Torfinnsen hadde i mange år vært gårdmann på Høstad før han flyttet til Frøset. Anders Knudsen var gift med tidligere bygslers datter Randi (Lars sin niese). Kravet om å beholde gården i slekten var således en "indre strid" mellom de to bygslerne, og man kan nok anta at slekten satte alt inn på å skape fred og ro. Lars døde i 1698 og fra da satt Anders alene med gården til sin død i 1703. | Frøset, Lars Torfinnsen (I1567)
|
| 2250 | Lars Torsen var sannsynligvis sønnen til Tor på gården Geita på Geitastrand. Han dreiv plassen Almlihåmmåren fra 1701–1716. Plassen lå nede ved fjorden og de livnærte seg med fiske i tillegg til jorda. Han var omkring 68 år da kona døde i 1716 og flyttet fra plassen. Han bodde de siste 3 årene på gården Geita på Geitastranda til han døde i 1719. Jeg antar at Geita var hjemgården hans. Plassen (Almli)Håmmåren lå nede ved fjorden, nær grensa mot Furen, og er en av de eldste husmannsplassene i bygda. Den lå under gården Almlia og ble først i 1910 utskilt som egen eiendom. Eiendommen er på 88 mål, men bare lite er dyrket (1976). Det har ikke vært husdyrhold der siden 1950-tallet. | Almlihåmmår, Lars Torsen (49564919)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.