Høve-flokken
Notater
Treff 2,201 til 2,250 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2201 | John Olsen ble født på Nergård Myrin. Han ble bare 11 år. | Myrin, John Olsen (90544672)
|
| 2202 | John Olsen døde ung. | Sim, John Olsen d.y. (I2706)
|
| 2203 | John Olsen tok over gården Jønland på Hølonda omkring 1682. Han satt med gården i 41 år. John var visstnok bror til Marit Kjøsen. John svarte korntienda med 1 tønne bygg i 1711, men det var ellers havren de mest dreiv med. I 1723 var utsæden 1 tønne bygg og 2 t. havre, og de kunne av dette få 20 lass i avling. I midten av 1700-tallet svarte Johns svigersønn, Ola Olsen fra Storfuglåsen, 2 tønner halvbygg årlig i tiende, og litt lin år om anna. Etter krigsskattene i årene 1712–16 å dømme ble John Jønland reint utarma i denne tida. I 1718 kom svenske soldater til Jønland og Krokstad. De fór nok innom da de var til Løkken i Meldalen. Fra John Jønland tok de 4 lass høy, verdi 2 rdr., bygg for 1 ort 12 skl., ødela gårdsredskap for 3 rdr. 12 skl. og mat for 4 rdr. Til sammen ødela de for en verdi av 10 rdr., som de etter prisene da kunne få 10 tønner bygg for, og det svarte til ei års-avling i Jønland. Det var trolig at samme folket satt i Jønland fra da gården i andre halvparten av 1500-årene ble bosatt etter svartedøden og ødetida som fulgte, og til Marit Olsdatter døde i 1875. Av alle brukerne i denne tiden ser det ut som at Johns svigersønn, Ola Olsen, var den som dreiv best. I 1800-årene var det ofte svak økonomi på Jønland. Barn: 1. Ola Johnsen, f 1687, kom til Litlbuan i Meldal? 2. Endre Johnsen, f 1690, gift II med Valborg Eriksdatter Reberg fra Meldal. Bodde i Blomlia i Meldal. 3. Ivar Johnsen, f 1695, gift I 1721 med Mildrid Evensdatter Åmot, Nordgård, i Meldal og kom dit. Gift II med Berit Ingebrigtsdatter Eid, Nestuggu. 4. Arnt Johnsen, f 1700, bodde på Ølsholmen i Buvik. 5. Ingeborg Johnsdatter, f 1708, d 1783, 74 år. Tok over gården. Gift i 1734 med Ola Olsen fra Storfuglåsen, f 1711, d 1771, 60 år, fikk skjøte på gården av enka etter presten Parelius 1. februar 1734. | Jønland, John Olsen (I3332)
|
| 2204 | John Olsen tok over Øver-Stensås (Oppstu Stensås) etter mora fra omkring 1744 og dreiv til han døde i 1761. John var bare 4–5 år da faren døde. Johns mor giftet seg da med Lars Stensås, han levde i 1743, men han flyttet trolig ut igjen. Det var dårlig økonomi på gården inntil John Olsen tok over omkring 1740. John var gift 3 ganger og hadde 8 barn. Da hans 3. kone Berit Tomasdatter døde i 1788 var John allerede vandret for mange år siden. Berit hadde giftet seg på nytt og da hun døde satt enkemannen Arn Hallvarsen igjen med et bo til 160 rdr. og så godt som gjeldfri. Det var Johns sønn, Ola f 1756, fra ekteskapet med Berit Tomasdatter som tok over gården. | Stensås, John Olsen (I827)
|
| 2205 | John Olsen var fostersønn til Karl Gudmundsen og Anne Olsdatter. | Langørgen, John Olsen (59050263)
|
| 2206 | John Olsen vokste opp på gården Sim i Skaun og tok over gården etter faren. Han dreiv gården til 1729. Da tok sønnen Simen Johnsen over. Han var lensmann etter Ola Jystad. Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn. Sims-saga har sikkert vært en inntektskilde for bygslerne på gården, for i 1715 ble John stevnet av oberstinne Mungaard på Gjølme. Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Rian som eide andre halvparten i saga. Eldre enn både kruttmølla og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finner kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på Bingvollen var møllemester. 1679-1729 John Olsen, f ca. 1650, d 1729, var lensmann etter Ola Jystad. G.m. Kirsti Larsdt. Bleke fra Melhus, f.ca. 1663, søster til Sjur Fannrem i Orkdalen. John og Kirsti fikk 9 barn: 1. Ola Johnsen Sim, f ca. 1683, d 1719. Gift med enke Gunhild Sjursdatter Lefstad og kom dit. 2. Lars Johnsen Sim, f ca. 1685, d 1742. Gift med Ingrid Knutsdatter Beset i Børsa og kom dit. 3. Randi Johnsdatter Sim, f ca. 1687, d 1770. Gift med enkemann John Larsen Riaunet i Børsa. 4. Anne Johnsdatter Sim, f 1687, d 1783. Gift med John Sjursen Lisbetseter. 5. Ingebrigt Johnsen Sim, f ca. 1693, d 1751. Gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen. 6. John Johnsen Sim, f 1696, d 20.03.1778. Gift med Ingeborg Persdatter Storset. Bodde på Leinan på Leinstranda. 7. Simen Johnsen Sim, f 1702, d 1772. Tok over gården etter foreldrene og satt der fra 1729–1741. Satt senere på Simsgjerdet som husmann. Gift med Sønnøv Ellevsdatter Fokset fra Nergård, f 1700, d 1780. 8. Guru Johnsdatter Sim, f 1705. Hjemme i 1729, men ikke i Skaun i 1763. 9. Ingeborg Johnsdatter Sim, f 1706. Gift med Jens Persen Viggen. Bodde på Skjenald i Børsa. | Sim, Lensmann John Olsen d.e. (I2696)
|
| 2207 | John Olsen vokste opp på gården Svardal i Budalen. Faddere ved hans dåp var Peder Vollum og Lisbeth Sverdal. I sin yngre dager var han soldat. John var 24 år gammel da han giftet seg med Marit Andersdatter 4. april 1802 i Budal kirke. Han tok over farsgården og var bonde i Systu´ Svardal. Ved folketellingen i 1801 er John oppført med yrke «Skieløber», dvs at han var soldat i den nordenfjellske skiløperbataljon. Bataljonen besto av tre kompanier: Holtålske, Snåsenske og Meråkerske. Skiløperne var organisert som lett infanteri med oppgaver innen rekognosering og patruljevirksomhet. Skiene hadde stor mobilitet, noe som gjorde at skiløperne kom til å fylle noen av det lette kavaleriets roller på vinterstid. Soldatene i kompaniene bestod av vernepliktige som den gang stod i rullene i 10 år. Etter endt grunnopplæring bestod tjenesten i 12 dagers øvelse hvert år. Ved krigstrussel kunne kompaniet raskt mobiliseres gjennom budstikke. Budstikker var et organisert budbringersystem som eksisterte fra vikingetiden og fram til 1900-tallet. Gården Svardal har hatt brukere fra vår slekt siden slutten av 1600-tallet. De satt som leilendinger inntil i 1810. Da fikk John og broren Lars (f 1780, d 1836) kjøpe gården av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo. Brødrene delte gården mellom seg og fra da av ble det Systu´ og Nordstu´, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun. John begynte å flytte gården et stykke sørover der det var mindre våtlendt. Mange av de gamle husene tok han med seg, et arbeid som sønnen Ole Johnsen fortsatte. Midt i gården sto en nybygd ferdastall, og ferdaveien gikk rett gjennom gårdstunet. Ferdafolk tok hvile på Svardal og det var jevnlig yrende liv i de lavrøstede stuene. I Systu var det også store hushold. I Folketellingen 1825 var det med husbondfolk, tjenere og inderster over 20 som tråkket over tunet. Og av og til et legdslem som etter legdsrullen 1846 krevde mat og seng i elleve døgn. John var en «ruvsam og framkjørt» kar. Noen aktelse fulgte også med at han var ved Skiløbercompaniet i unge år. Det skulle være ham som ivret mest for å flytte gården sørpå til mer tørrlende. Marit og John fikk 8 barn: 1. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1801, d 1801. 2. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1803, d 1803. 3. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1804, d 1866. Gift med Jens Jensen Buset, Singsås. Bondefolk på Holmli i Verdal. 4. Ole Johnsen Svardal, f ca. 1807, d 23.05.1809. 5. Kari Johnsdatter Svardal, f 1809, d 1858. (Margits oldemor.) 6. Ole Johnsen Svardal, f 1812, d 1889. Tok over Systu Svardal etter foreldrene. Gift med Sirri Olsdatter (f 1816, d før 1865) fra Økdal på Hauka i Soknedal. John levde på folkemunne som Svardalsgubben og var godt «nedsattt» – og var en av de mest opplyste menn i bygda på den tid. De fikk ingen barn og gav gården over til Oles søster Gunhild sitt barnebarn, John Dorius (f 1866, d 1963). 7. Anders Johnsen Svardal, f 1815, d 1884. Gift med Anne Arntsdatter Enlien (Nordistu). Bondefolk på Vangstadenget i Verdal. 8. Peder Johnsen Svardal, f 1818. Utvandret til Amerika. | Svardal, John Olsen (I86)
|
| 2208 | John Olsen vokste opp på Sørgård Myrin i Børsa. Han var gift med Eli Persdatter, f ca. 1677, d 1760. John tok over hjemgården til mora, Framigården Eggan i Børsa. Han og kona var bondefolk der fra 1699–1740. De fikk 8 barn. Da overlot de gården til sønnen Ola Johnsen. | Myrin Eggan, John Olsen (I1324)
|
| 2209 | John Pedersen ble bare 18 år gammel. | Høstad, John Pedersen (65473092)
|
| 2210 | John Pedersen ble bare 2 år gammel. | Valset, John Pedersen (I1884)
|
| 2211 | John Pedersen ble født på Sagberget på Byneset. Familien kom til gården Onsøyen på Byneset da Johns far tok over bygselen. John fikk bygselseddel på gården med skyld 2 spand 12 marklag etter sin far fra Bispestolen. John fins i matrikkelen for 1728 og 1746. Han er videre oppgitt i tiendelisten for 1756. I 1718 ble det holdt takst på gården over skaden etter svenskenes invasjon. For Onsøyens vedkommende heter det: "Ingen fiende været på Onsøyen". Ifølge Kværnskatten i 1711 betalte Johns far, Peder Onsøyen, 6 skilling. Samme år ble det utskrevet ekstra skatt, den såkalte skoskatt. På Onsøyen bodde Peder, hans hustru, 2 sønner, 2 døtre og 1 pike. Antallet personer på Byneset var 442 og det samlede skattebeløp var 27 daler 6 skilling. I 1756 var gårdens buskap på 9 kyr, og korntienden var 1/2 bismp. rug, 7 skjepper bygg og 3 tr. havre. John ble gift i 1719 med Beret Bentsdatter Rye, f 1692 på Rye Oppigård, d 1779. De fikk 7 barn: 1. Karen Johnsdatter, f 1720, d 1805 på Haugen. Gift i 1750 med Anders Johansen Haugen, f 1719 på Haugen, d 1783. 2. Peder Johnsen, f. 1722, d. 1773. Tok over gården etter foreldrene. Ifølge ekstraskatten i 1765 ser det ut til at Peder bygslet gården en kort tid før han overga gården til sin bror John, og flyttet til Frøset. Gift i 1759 med enke Marit Olsdatter, f 1712 i Stadsbygd, d 1783 på Hanger Nerigård. 3. Bent Johnsen, f 1724, d 1770 på Lerdal. Gift i 1752 med Marit Haldorsdatter Kviset, f på Kviset, d 1800 på Lerdal. 4. Berit Johnsdatter, f 1727, d 1794 på Engen. Gift i 1769 med Jørgen Jørgensen Engen, f 1739, d 1807 på Engen. 5. Randi Johnsdatter, f 1729, d. 1770 på Megård. Gift i 1761 med Sevald Pedersen Høstad, f 1733 på Høstad, d 1801 på Megård. 6. Anna Johnsdatter, f 1731. Gift i 1765 med Lars Steffensen Elset, f 1735 på Elset. 7. John Johnsen, f 1734, d 1785. Tok over Onsøyen etter sin bror Peder. Gift I i 1759 med Berit Tostensdatter Bodsberg, f 1744 på Bodsberg plass, d 1773. Gift II i 1778 med Malena Nilsdatter Sagberg, f 1754 på Sagberget, d 1810. | Onsøyen, John Pedersen (42680601)
|
| 2212 | John Pedersen bodde i Skaun, død før 1765. Han hadde 2 sønner. | Valset, John Pedersen (I1887)
|
| 2213 | John Pedersen døde ung. | Borten, John Pedersen (I1258)
|
| 2214 | John Pedersen giftet seg med enka i Kåsa og de dreiv gården fra 1732 til stesønnen John Eriksen tok over i 1750. John og Guru hadde ingen felles barn. | Kåsen, John Pedersen (3496793)
|
| 2215 | John Pedersen Hammer, døpt 01.1675, døde samme år, begravet 25.07.1675. | Hammer, John Pedersen d.e. (2160832)
|
| 2216 | John Pedersen Moe, f ca. 1719. Han oppga å være bondeskomaker på tinget i 1747 og ernærte seg med det unntaken i onnetidene da han «fornøyer sin huusvært for hellige dagers kosten hand hos ham nyder». | Moe, John Pedersen (61976872)
|
| 2217 | John Pedersen vokste opp på Hammer Framigård i Buvika. Han tok over gården etter foreldrene og var leilending der fra 1711–1751. Armfeldts sultne karolinere tok 8 tønner bygg, 1 tønne havre og 6 kyr, 2 griser og 3 høns høsten 1718. Dessuten tok de 1 båt med tau, tilsammen skade for 55 rdr., ikke urimelig til dem å være. Matrikkelen for 1723 forteller at «Gården er viss til korn, men skarp til eng», synes kommisjonen, har skrinnere jord enn naboen på 3 spann. Leilendingen «benøtter sig av søen når fiskeri tilfaller», han har skog til fornødenhet og en liten seter. Åstedsretten 1792 forteller at på setervollen kan en få 4 sommerlass høy i de beste år. Avlingen i korn skulle bli omtrent 8 tønner bygg og 40 tønner havre, gården før 3 hester, 12–13 kyr og like mange småfe. På gården var det 15 hus + seterbu og seterfjøs. Gjerdene er i forsvarlig stand, men skogen er ubetydelig! Sier rettens menn. John og Anne fikk 5 barn 1. Guru Johnsdatter Hammer, f 1712, døpt 25.09.1712, d 1803. Oppkalt etter farens første kone. Gift med Jens Estensen Lefstad, Melhus. (Odds 3 x tippoldemor.) 2. Peder Johnsen Hammer, f 1714, døpt 04.02.1714, døde 5 år gammel i 1719. 3. Lars Johnsen Hammer, f 1715, døpt 20.10.1715, døde 2 år gammel i 1717. 4. Peder Johnsen Hammer, f 1720, døpt 13.04.1720, d 1760. Tok over etter foreldrene. Gift med Katarina Toresdatter, f Lerånd 1730. 5. Klemmet Johnsen Hammer, f 1722, døpt 24.05.1722, d 1758. Leilending Hammer (g.nr. 3). | Hammer, John Pedersen (I3141)
|
| 2218 | John Persen drev gården Storset fra 1637–1674. Han svarte kopskatten i 1645 for seg, kona og Marit. John levde ennå i 1664, men er borte i manntallet i 1666. Enka Guru drev gården i flere år. Etterkommerne til John og Marit satt lenge på Storset, helt til 1900 da gården ble avlsgård under Sim i Skaun. Under en rettssak i 1708 ble det opplyst at Johns far, Per, også hadde bodd der, og John var kanskje sønnesønnen til John «paa Storsetther» som i 1557 svarte 1 daler i skipsskatt. Storset-folket satt som bygselfolk godt i det økonomisk. Sterke bånd tilbake til Storset 3 av barnebarna tl Guru og John er aner til meg. 3 av barna til sønnen Per som tok over gården etter foreldrene er mine aner: Berit, John og Jens. John og Guru fikk 3 barn (som er kjent) 1. Åshild (Åsele) Johnsdatter Storset, f 1654, d 11.04.1731. Kan være datter av John og Guru. I Buvikboka finner vi henne som gift med Ole Kristoffersen, f 1641 utabygds, døde mars 1727. De giftet seg i 1684 og drev gården Snøfugl i Buvika fra 1684–1721. Sønnen Kristoffer, f ca. 1688, tok over gården etter foreldrene. 2. Per Johnsen Storset, f ca. 1657, d før 1717. Tok over gården etter foreldrene. Gift med Eli Larsdatter, d 1734. 3. Ole Johnsen Storset, f 1660. Var ikke i Skaun i 1701. | Storset, John Persen (I324)
|
| 2219 | John Persen vokste opp på gården Storset i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene og dreiv der fra 1718–1752. Gården var fortsatt bygselgård. Han var gift med Randi Persdatter Rian fra Ner-Rian, f ca. 1688, d 1782. Det var John og Randis sønn, Per Johnsen, som fikk kjøpt gården i 1759. På Storset kom det ikke til alvorlige økonomiske problem etter gårdhandelen, men både Per Johnsen og sønnen John satt med gjeld. Da John Persen døde i 1786, ble boet verdsatt til 366 rdr., men utgiftene var 310 rdr. De største fordringene hadde Fredrik Johnsen Bjørgan, svogeren til John, og Ola Haldorsen Solstad. Storsetfolket levde i nært samkvem med Hammer-folket i Buvika. Den gamle familien satt på Storset til i 1900, kanskje innpå fire hundreår. Enkefru Hansine Arentz i Sim fikk auksjonsskjøte på Storset i 1901 for 6000 kroner. | Storset, John Persen (I315)
|
| 2220 | John Rasmusen vokste opp på gården Midtli i Soknedal. Han tok over gården etter faren. Gift I 1736 med Olaug Larsdatter Enlid fra Budalen. Gift II 1754 med Kjersti Jensdatter Moen. Bønder i Midtli. John fikk 4 barn, alle i 1. ekteskap. Det var eldstesønnen Rasmus Johnsen som tok over gården etter foreldrene. | Midtlie, John Rasmusen (70629156)
|
| 2221 | John Sevaldsen ble født på Høstad. Han ble bare 23 år. | Høstad, John Sevaldsen (14673120)
|
| 2222 | John Sjursen, f ca. 1688, tok over bruket etter foreldrene. Han var en svært vrang og vanskelig mann. I de første 1700-årene stod Lisbetsæter-folket høyt på rangstigen i bygda, og var knyttet til det gamle Sims-folket og Bya-folket. Dette var nok grunnen til at John Sjursen ikke kunne godta lensmannen Ivar Jøstensen på Oppigård By, en mann som hadde kommet som innflytter til bygda. Søsteren til John hadde vært gift med min 6 x tippoldefar, Pål Olsen By, men da hun døde giftet Pål seg på nytt. Ekteskapet ble ikke langvarig fordi Pål døde allerede året etter og enka giftet seg med Ivar Jøstensen. Ivar tok dermed over alt etter dem. Det kom til voldsomme oppgjør mellom John og lensmannen, både i marka om markaslåtten og i tingstua. Folk måtte legge seg imellom og skille dem når de braket sammen som værst. Det var under en grensetvist mellom John og Ivar at lagmannen nektet å skrive navnet Kjerringbekken. Han løste floken med å skrive Konebekken. John og Ivar krangla og om «Skogshugster eller Kulmille». John fór fram med «uerhørt Sværen og Banden og andre Ubekvemsord», og måtte i 1735 «udi Brøde» legge 2 rdr. til dei fattige i tinglaget og 3 rdr. 2 ort i sakskostnader - til «Advarsel - - - og her efter Dags at vogte sig for saadanne Skjenderier», som gikk ut over lensmannens «ærlige Nafn og Røgte». Det gamle Lisbetseter-folket døde ut her i midten av 1780-årene, etter at de unge hadde reist, men slekta hadde gjennom barna til Sjur Knutsen og John Sjursen spredt seg vidt. John og Anne fikk 6 barn: 1. Ola Johnsen Lisbetseter (f 1720, d 1799). Ola var tvilling med Marit. Gift i 1749 med Siri Andersdatter Eidsmo, f ca. 1722. Bodde på Storugla (Meugla) i Klæbu. Barn: John, f 1749. 2. Marit Johnsdatter Lisbetseter (f 1720). Marit var tvilling med John. Gift med Even Olsen fra Nord-Aunan, f ca. 1727, d 1785, og de tok over bruket etter hennes foreldrene. 3. Simen Johnsen Lisbetseter (f 1723, d 1789). Han var gift med Siri Ellingsdatter Bjørgan, f ca. 1729. Se Sørgård Lefstad. 4. John Johnsen Lisbetseter Syrstad (f ca. 1725, d 1813). Han tok over bruket Syrstad Oppigård da han ble gift med enka etter Even Larsen i 1754. Enka Marit Jensdatter Syrstad (f Lefstad ca. 1720, d 06.07.1800), var hans søskenbarn. (Odds 3 x tippoldefar.) 5. Marit Johnsdatter Lisbetseter (f ca. 1728, d 1756). Hun bodde på gården Lefstad i Skaun da hun døde. 6. Kirsti Johnsdatter Lisbetseter (f 1733, etter 1763). Hun tjente på Svorkland i 1763. | Lisbetseter, John Sjursen (I1819)
|
| 2223 | John Svendsen var født i Jämtland i Sverige i 1608 (etter manntallet i 1665). Han utvandret fra Sverige og kom til Flå i Trøndelag der han ble gift. Navnet på kona var trolig Guru, dette basert på at to av barna deres hadde døtre med det navnet. Etter Forsetboka er John først gift og bosatt i Flå, men gården er ikke nevnt. Etter koppskattelista fra 1645 for Flå, er det en John nevnt på 3 gårder: Nyhus, Bybot og Reitan. Kan hende bostedet hans i Flå var Reitan, da det på denne gården var bare 2 personer over 15 år, John og kona, og de var "forarma". Det skulle tyde på at han måtte gi opp denne gården. Etter at han kom til Forset i 1646, tok han til å rydde ny jord, så åkerjorda, som før var bare 6 mål, ble økt til 10 mål. Det sies at John og kona først slo seg ned under ei gran der husene på Øvre Forset hadde stått – og der skulle John ha uttalt: «Her er vårt forsett å bygge og bo». Derav navnet på gården og slekta som fortsatt (1973) i lik linje, sønn etter far, har bodd i over 300 år på Forset. Men av gamle dokument får vi vite at gården Forset er mye eldre, og at den på 1500-tallet het Furuset. Professor Rygh sier at Furuset kommer av trenavnet furu. Det er uten tvil den riktige forklaringen, men sagnet kan likevel ha ei sann kjerne. I 1557 var Forset halvgård, men gården er mye eldre. Trolig lå den øde i lange tider da den ble rydda på nytt omkring 1500. At den ikke var med i skattelista for 1520 kan komme av at gården ikke hadde noen bruker eller at brukeren var så fattig at han ikke eide noe. I Klæbuboka hevdes det at ingen ætt har spilt så stor rolle i bygda som denne: «Dei fleste bøndene på Forset var særs dugande menn både til ånd og hand og kjent, akta og nytta langt utafor bygda. Mest kjent er sjølsagt Eidsvollsmannen.» John ble over 90 år. Bevis på det er at han høsten 1698 var vitne i ei sak. Videre i 1699 gav to av sønnene hans, Jakob og Lars, en ny messehakel i gave til Klæbukirka. Trolig ble denne gaven gitt i forbindelse med Johns begravelse. John Svendsen må ha gjort det godt økonomisk. I 1670 kjøpte han seg stolrom i den nyrestaurerte kirka i Klæbu. I rettsprotokollene finnes han aldri innstemt for gjeld, det som de fleste bøndene i bygda var, især i de mange uår og krigsår i siste halvdel av 1600-talet. John og Guru fikk 6 barn: 1. Marit Johnsdatter Forset, f ca. 1647, d 1715. Gift med Ole Haldorsen Ytteruglen, f 1634, d 1718. Hun var sikkert enten den eldste eller den nest eldste av barna. Marit og Ole fikk 2 barn. 2. Jakob Johnsen Forset, f 1649, d 1733. Gift I med enke Gjertrud Andersdatter Grenstad og II med enke på Ølset. Hjemme på Forset i 1711. Ingen barn. 3. Ole Johnsen Forset, f 1652, d 1722. Gift med enke Sigrid Johnsdatter Dragsten. Ingen barn. 4. Sven Johnsen Forset, f 1656, d 1715. Gift med enke Randi Sivertsdatter Asgard. Ingen barn. 5. Lars Johnsen Forset, f 1660, d 1743 (etter manntalet i 1665) etter Forsetboka var han født i 1657. 6. Berit Johnsdatter Forset, f 1664, d 1715. Gift med Mikkel Olsen Rødde, husmann både på Sneeggen, Stubban og Sundland. De hadde en sønn John, f 1698. Litt om gården Forset, gnr 38, Fra Klæbuboka, bind 2, sidene 433–435, utgitt 1973: "Garden er den mest interessante i heile bygda, av mange grunnar. Den er den einaste der same ætta i lik linje, son etter far, har budd i over 300 år, no (1973) i 10. ættleden. 9 av desse 10 heiter Lars, heilt frå 1660. Inga ætt har spelt så stor rolle i bygda som denne. 5 av bøndene var i ubroten linje klokkarar i 150 år. Av ei sidelinje er 3 lensmenn. 2 av bøndene på Forset var Danebrogsmenn (en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn, opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet Dannebrogsmennenes hederstegn). Desse 2 var det som bygde den Klæbu-kjerka som no står. Den første av dem skreiv Forsetboka i 1811. Den gir oss god greie på den eldste del av ætta på Forset. Dei fleste bøndene på Forset var sers dugande menn både til ånd og hand og kjent, akta og nytta langt utafor bygda. Mest kjent er sjølsagt Eidsvollsmannen. Garden har havt ei rivande utvikling frå 6 mål dyrka jord i 1616 til 360 mål i dag, fordelt på 2 store fine velstelte bruk. Forset er på 3300 da. areal i alt på begge gardar og er den 8. største i bygda. I 1647 hadde den ei jordskyld på 1 øre og var rekna med mellom 1/2-gardane (dei små). Etter matrikuleringa av 1886 er den på 17,92 skyldmark og dermed den 5. største i skyld til saman på begge bruk. Dette er ein framgang som ingen annan gard i bygda kan syne maken til. Forset var ved Reformasjonen Krongods. I mellomalderen høyrde den Nidarholm kloster til. Frå 1660 gjekk garden over til det store Schøllergodset. Sia 1788 har garden vore bondeodel. Forsetboka som er skreve av far til Eidsvollsmannen, gjengir eit gamalt sagn om namnet på garden. Det refererar seg til ein Halvard som tente på Bostad og som hadde vore for nærgåande åt dotra på garden. Av den grunn vart de jaga frå Bostad. Dei slo seg ned under ei gran der husa på øvre Forset hadde stått og så: Her er vårt forsett å bygge å bu. Forsett vart til gardnamnet Forset. Dette skulle ha hendt i 1608. Men av gamle dokument får vi vete at garden Forset er mykje eldre, og at den på 1500 talet heitte Furuset. Professor Rygh seier at Furuset kjem av trenamnet furu. Det er utan tvil den rette forklaring. Men sagnet kan likevel ha ei sann kjerne om ikkje årstala alltid passar. Halvard kunne godt ha levd og kome fra Bostad. Han kunne godt ha vore den første som tok til å rydde seg heim i dei solrike sørvende lier på Forset. Etter Forsetboka flytta denne Halvard til Eidstu i 1628. Gamle dokument seier at der på Eidstu i åra 1611–27 er ein som heiter Halduor, men på Forset e Historikaren og språkforskaren Heitmann Andersen trur at Forset alt i Vikingetida er skilt ut frå Tanem. Tar ein for seg merkene mellom Tanem, Forset og Tulluan, synes dette rimeleg. Berre Tanem og Tulluan går opp i Vassfjellet og deler fjellsida mot Klæbu likt mellom seg. Følgjer ein så merkeslinja mellom desse to frå fjellet og nedover, kjem ein til 1700 furua. Det er ei svær furu mesta 3 m i omkrets ved rota og eit fint monogram skore inn i stammen F. Monogrammet er no ca. 20 cm inni stammen. 1700 furua er merkestre mellom Tulluan og Forset. Det er lett å tenkje seg at Eidsvollsmannen og faren stod ved dette merkestreet i 1781 og skar inn monogrammet. Den første var 22 år og den andre 50. Etter god gamal skikk skulle odelsguten vere med far sin og «gå opp merkene i skogen» som dei sa. Går ein ut i frå at Tullbekken opphaveleg har vore merket mellom Tulluan og Tanem, blir Forsetskogen som ei brei remse skore ut frå Tanem. At merket no mellom Forset og Tulluan går over bekken nede ved Nidelva, høyrer sikkerleg ei seinare tid til og heng saman med at der ved Forsetfossen var både kvenn, sag og stampe." | Jamte Forset, John Svendsen (64891200)
|
| 2224 | John tok over gården etter foreldrene. | Folstad, John Rolfsen (I960)
|
| 2225 | John tok over gården Ølsholm etter faren. Det er direkte etterkommere som fortsatt har gården (1977). | Ølsholm, John Johnsen (28447772)
|
| 2226 | John tok over Ner-Bjørgan etter faren i 1853. Han solgte gården i 1867 og da gikk gården ut av familien som hadde drevet der siden ca. 1685. John og kona flyttet til Husan på Rekstad og senere til Skjellflotten. De fikk 7 barn. | Bjørgan, John Ivarsen (I307)
|
| 2227 | John tok over Ner-Klepp etter faren og satt som bruker til 1750. Han var gift med Eli, f ca. 1688, d 1776. De hadde 7 barn og sønnen Mikkel (f ca. 1725, d 1810) tok over gården. | Klepp, John Mikkelsen (99069262)
|
| 2228 | John Torsen var fra Rihafellen, Beset. Han hadde en sønn, Ivar, med Malena Iversdatter utenfor ekteskap. | Rihafellen, John Torsen (16879605)
|
| 2229 | John var fra gården Amdal i Haukdalen og det var hans mor sin slekt som kom derfra. Johns far var fra gården Voll på Støren og på denne gården har vi sannsynligvis forfedre tilbake til tidlig på 1500-tallet. Faren til John døde i 1698 og enken Marit Iversdatter drev gården sammen med sønnene sine inntil hun døde i 1720. John sin eldste bror Ole fikk 1/3-del av bruket og John 2/3. Da John giftet seg i 1715 varte det ikke lenge før han overtok hele gårdsbruket og Ole flyttet til nabogården Hongrø omkring 1720. Heller ikke på Amdal slapp de unna Armfeldt-soldatenes robberier høsten 1718. De stakk av med et par grimer og tok fire lass høy fra Ola, men det gikk værre utover John. Han berget buskapen men måtte se at de tok med seg den ene hesten i tillegg til at de forsynte seg med mel, kjøtt fra buret og tok med seg bukjelen før de ga seg. Da skaden var oppgjort året etter kom taksten opp i 19 riksdaler. | Amdal, John Arntsen (I534)
|
| 2230 | John var født i Oppstu Rognes. | Rognes, John Nilsen (94548458)
|
| 2231 | John var gift med Anne Ivarsdatter Eggan. Se Melan. | Melling, John Larsen (I363)
|
| 2232 | John var gift med Magret Jørnsdatter KvamsIeret (f 1839, d 4. januar 1890 på Nyrødde) i Melhus og kom dit etter at han hadde vært på Hitra fra 1852. Magret var eneste datter til Jørn Olsen (f 1813, d 1890) fra Røros og Ingeborg Olsdatter Kvamsleret (f 1805, d 1894). Plassen besto bare av husene. Magretes far måtte selge fra jorda i 1849. Plassen er utskilt fra gården Kvammen (ved Lauvset og Havdal). John var jernbanearbeider. John og Magret fikk 9 barn, men 7 døde før 1890. To barn flyttet ut Martin (f 1875) og John (f ca. 1880). Magret døde i 1890 og John i 1896 på Kvamsleret. | Olstad, John Johnsen (I1019)
|
| 2233 | John var muligens sønnen til Halvar «Haluord paa Dijgrenn». Under skipskattemanntalet 1557 betalte Halvar 1 rdr. som bygselmann på gården Digre i Singsås. Omkring 1600 het brukeren John, og betalte tienda for 1607 med 3 skj. korn. John ble stamfar for ei slekt som i et par ledd utmerket seg som reine berserker. Før John døde omkring 1607 overlot han gården Digre i Singsås til sin sønn Jens Johnsen. Fra Singsås-bok bind 2, s 178–179: Det sermerkte med Dijergårdane er at dei ligg så høgt og fritt. Slik kan ingen annan gård i bygda måle seg med dei. Plassen ligg liksom midt mellom alt: her har ein skog og mark innover dalar og åsar, og attafor, fjella. Synnafor er det djupe Sevilda'In, og nedunder seg har ein dalen med elva, og bygda med gårdar og gjarder. Ja, her er utsyn over gård og grend. Men ein vanskeleg plass å gjera greie for var Dijer tykte truleg dei som teikna ned «Situation og Beleilighed» 1723: sere Tungvunden ligger udi Sollie, Myrlændt, ligger til Fields, grønlændt og fast frostlændt til Korn, slyggen vidt, men skarp til Engs». Så reint bokstaveleg skal ein ikkje ta alt dette. Da som no galdt det å få det til litt tarveleg på papiret, for skatten. Ein ting var det noe i, gårdane er tungvinte, lia utafor er bratt. Men så lang solgang det er her, og god voksterjord, er det lell gjeve gårdar. Dijer er ingen eldgammel bustad. Eigendomen har vori slått og hamn under Kjørkvoll. Brukaren der hevda så seint som i 1690-åra at enda var ikkje «dend Gaard Digre, som paa denne Gaards Leijemaal (d. v. 8. på Kjørkvoll) opbrydet er>, fråtrekt Kjørkvoll i matr. Namnet Dijer (Diger) skrives Digre, men utt. Dijer, ofte Dije'rn med Dijer som dativform. Rygh meiner dette er forvandling av Digrin (Digrvin), som kan tyde at beite her var godt, av gmin. digr, stort eller digert, eller som Åsen seier «tyk, fyldig, drøi». Namnet må da vera mye eldre enn bustaden er. Denne tydinga høver godt da Kjørkvoll hadde feet sitt her, og tykte rimelegvis det var gode beiter. Men med denne tydinga ser det ut som Rygh meire har tyda etter skrivemåten Digre, enn etter uttaleforma Dijer. Det fortelles at bureisaren, den første som sette seg ned her, heitte Lars. Han bygde gården sin bortpå der dei i dag kaller det Aune. Første gong Dijer nemnes er likeins som med Rø, på palmen i kallsboka åt presten Per Nilssen Skytte omkring 1550. Gården låg da med 2 øre under prestebolet. Skylda var noen marklag over 2 øre, og dette hørte Helgeseter kloster til. Dette, som i midten av 1600-talet var 11 ml. gjekk da over til krongods. Under skipskattemanntalet 1557 betalte brukaren, Halvar, «Haluord paa Dijgrenn», 1 rdr. Omkring 1600 heitte brukaren Jon, og betalte tienda 1607 med 3 skj. konn. Denne John vart stamfar for ei ætt som no i eit par ledd markerte seg ut som reine berserker. Frå fogdeprotokollane har ein mangt eit døme på dette. Det ser ut som krangel med slagsmål og hårdraging var det som helst opptok Dijerkarane utover 1600-talet. John hadde sønene: 1) Jens Johnsen f 1588, tok over Digre etter faren. 2) Bjørn Johnsen. 3) Oluf Johnsen. Hadde eit barn med ei Maret Ereksdatter 1618. | Digre, John Halvarsen (I1329)
|
| 2234 | John var sannsynligvis sønnen til Ivar som var forrige bruker på Oppigård Mellingsetra. Ivar satt fra omkring 1610 til 1620. Fra 1621 var John bruker og i 1620-årene nevnes Rasmus og Ola som husmenn, og senere Knut. John svarte kvegtiende for 1628 av 6 kyr og 2 ungnaut. John gav fra seg til sønnen Ingebrigt Johnsen i 1634. Det er trolig slik at Mellingsetra er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Fra 1610 er gården i lensregneskapet, allerede da var den delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. John var bruker i Oppigård. | Mellingseter, John Ivarsen (I3333)
|
| 2235 | John var vanfør. | Meistad, John Hansen (I885)
|
| 2236 | John vokste opp i Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Han tok over gården etter foreldrene omkring 1678. John var gift med Ingeborg Estensdatter, levde 1694. Barnløst ekteskap. Etter John og Ingeborg var det flere brukere på gården før nevøen til John ble bruker omkring 1725. Da John døde var det en Lars som hadde gården i tiden 1694—99. Han var trolig av slekta. Etter Lars kom det en Brønjøl Andersen, f 1671, som tok over gården i 1700. Han var visstnok fra Blokkan. I 1701 hadde han 3 drenger: Per Halvarsen, 20 år, og reservesoldat, Sivert Persen, 16 år, og Ola Estensen, 24 år. Brønjøl var ikke mange årene på gården, allerede i 1706 var det en ny bruker, John Nilsen frå Almås, f 1684. Det var fremdeles av den gamle familien på gården, uten at vi kan vise slektssammenhengen. Neste brukeren var av den gamle slekta. Han het også John og var trolig gift med enka etter Brønjøl. Ca. 1725 flyttet John til Myra. Samme året kom søstersønnen til John Evensen, Ola Klemmetsen fra Syrstad i Skaun, f 1688, d 1747, 50 år, og tok over Oppigård etter John. Mora Randi var herfra, datter til Even Johnsen. Brordatter til Ola ble kone på Estenstad. Ola og broren Lars hjemme på Syrstad var gift med søstre fra Rekstad i Skaun. Ola Klemmetsen var gift med Kari Altsdatter Rekstad fra Skaun, f 1689, d 1775, 86 år gammel. | Kolbrandstad, John Evensen (32007644)
|
| 2237 | John vokste opp i Trondheim. Han var gift med Kirsten Garnes fra Trondheim. De er foreldre til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen. | Meland, John (91245680)
|
| 2238 | John vokste opp på gården Aune på Flå og tok over gården etter foreldrene. Ved auksjon i 1920 kjøpte John Johnsen eiendommen (Løkken Søndre gnr 126, bnr 2 i Melhus). I 1936 overdro han gården til sønnen John Kristian De fikk 5 barn. Den yngste datteren, Kari Johnsdatter, ble gift i 1940 med Severin Lyngen. | Losen, John Johnsen (52180636)
|
| 2239 | John vokste opp på gården Bjørkjønnåsen. Han giftet seg i 1720 med Randi Knutsdatter Stavholt i Buvika og kom dit. | Bjørtjønnås, John Jøsteinsen (I3342)
|
| 2240 | John vokste opp på gården Lerånd i Buvika. Han tok over gården Lerånd etter foreldrene. Faren til John, omtalt som den kloke forvalter Peder Hugdal, kunne overlate gården udelt til sin eldste sønn John. John delte på sine gamle dager gården mellom sine tre sønner. Eldste sønn Per fikk halvparten, Nils og Ingebrigt hver en fjerdepart. Da sønnen Ingebrigt giftet seg til gård på Husaby (gnr 11 moras hjemgård), overtok Per hans part. Denne Per-parten fikk løpenr. 41. Odelsarvingen John fikk overta de tre firedeler av sin oldefars eiendom, men i 1853 solgte han gården til sin nabo Anders Toresen. Med så gjort var sagaen ute for nr. 41. | Lerånd, John Pedersen (I1419)
|
| 2241 | John vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Han var gift med Brønhild Johnsdatter Husby. Se Tyskhaugen på Husby i Skaun. | Syrstad Oppigard, John Johnsen (I1827)
|
| 2242 | John, f. ca. 1695 på Ner-Rian, Børsa. Gift med Guru Andersdatter Viggen. Se Rihafella. | Rian, John Persen (16813098)
|
| 2243 | Johns far, Even, var bruker på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda i tiden omkring 1600. John Evensen hadde gården etter faren. Det nevnes en Ola som var «husmann» på Oppigård i tiden 1613–1630 og i 1620-årene nevnes en Ivar «husmann». John Evensen og kona fikk 2 barn: 1. Even Johnsen Kolbrandstad, f 1600. Tok over gården etter sin far. 2. Lars Johnsen Kolbrandstad, f 1615. «Husmann» på gården 1665. | Kolbrandstad, John Evensen (33669340)
|
| 2244 | Jon Harald vokste opp i Trondheim, Tordenskiolds gt 15. Han giftet seg 6. juli 1974 med Turid (født Gundersen), de fikk 3 døtre; Hege (f 05.06.1975, gift Pedersen), Linn Jonsdatter og Kari Charlotte (f 17.11.1981). Kari fikk en sønn med med Svein 24.02.2002 (ifølge Adressa). I 2003, da Jon fylte 50 år, bodde han i Mellomila 70, Trondheim. Han flyttet senere til Sistranda på Frøya, Skardaveien 6. Ifølge 180.no bor datteren Hege og mannen i huset pr. august 2023. | Hammervold, Jon Harald (I1849)
|
| 2245 | Jon Jonsen Pakke var lagmann i Tunsberg. Han var en rik mann. Han kone het Thalle. I «Årsskrift (Nordhordland og Midthordland sogelag) s. 5–6» er han omtalt: «Hans enke «hustru Thalle», selger i 1539 til hr. Truid Ulfstrand for 400 danske mark det jordegods i Vestfold og Borgesyssel, som lagmann Jon J. Pakke (Packe) hadde faatt i panter av ridderen hr. Knut Knutson til Morland (Bohuslen). Dette godset hadde seinare lagmann Jon Pakke kjøpt av kongen. | Pakke, John Johnsen (7461437)
|
| 2246 | Jon Olsen giftet seg med jordtausa på Vold, Karen Estensdatter – og de tok over gården. Jordtausa Karen satt ikke så verst i det da han kom til gården. Men svenskene sørget for å tømme en del av løsøret da de ranet gården senhøsten 1718. Da skadetaksten ble holdt året etter, kom summen opp i 105 riksdaler for soldatene hadde rasket med seg: 10 sauer, 100 tonner bygg, 1 1/2 våg kjøtt, 16 tønner havre, 2 pund smør, 10 lass høy, 1 våg ost, 8 kyr, 1 våg flesk, 2 kviger. Soldatene hadde dessuten tatt med seg åtte hestesæler, fire reip, tre sleder og en liten Kjell. Det merkes i matrikkelverket 1723 at svenskene herjet stygt på Voll, og det var nok tungt å komme seg over dette hogget i buskapen. Ellers var Jon Olsen selv med i matrikuleringskommisjonen den gangen. Det var meningen at sønnen Esten Jonsen (f 1708, d 1738) skulle ta over for godt da han giftet seg med Kari Olsdatter Bones. Men samlivet varte ikke mer enn et par år. Esten døde i 1738. Dermed klemte Kari til på ny frisk og giftet seg med Ole Arntsen Skjærli. Dette hadde nok ikke gamle Jon Olsen tenkt seg slik. Han tok over hovedbølet som nå ble hetende «Storstu», og de nygifte fikk flytte ut og de bygde da opp «Litjstu». . | John Olsen (56035455)
|
| 2247 | Jon Sivertsen var eldste sønn av Sivert Madsen og Bodil Jonsdatter i Kolla. Han var gift med Johanna Jonsdatter. Jon døde i 1774 og det ble holdt arveskifte etter han samme året. I boet var det verdier for 45 rdr. Da gjelda var så stor som 61 rdr., var boet i minus på 15 rdr. | Kolla, John Sivertsen (I1691)
|
| 2248 | Jonas ble født på Teigen i Ner-Viggja. Villmannsfolket må ha komme til Ner-Viggja i 1680-årene og spredde seg på de fleste bruk og plasser der, men Teigen ble hovedbasen deres. Jonas Persen Villmann tok over bruket etter sin far og fikk skjøte på bruket av kansellieråd Henrich Hornemann i 1763 for 600 dlr., samtidig som andre Viggja-bruk ble solgt fra Reins klosters gods. Stie Tonsberg Schøller fikk da bruket i pant for 450 dlr. | Villmann, Jonas Persen (68038316)
|
| 2249 | Jonas Lauritz Idemil Lie ble født på Hoen gård, Øvre Eiker i Buskerud. Han var sønn av sorenskriver Mons Lie fra Inderøya og Pauline Christine Tiller fra Tromsø. Jonas var sønn av en embetsmann og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var 5 år gammel. Hans far ble sorenskriver i Sunnhordland i 1845, og familien flyttet til Husnes. I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i1859. De hadde forlovet seg på Rundeholmen på Husnes i Kvinnherad i 1853. Paret fikk fem barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906), de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han befant seg i Oslo i 3 år, der han skrev 23 noveller som aldri ble utgitt. 22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag. Jonas er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen. Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883). Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886). Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også. Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet. Jonas Lie er oversatt til finsk av bl.a Lauri Soininen. Kongen tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av St. Olavs Orden «for udmærket virksomhed som digter». Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, nazistisk politiminister under andre verdenskrig. | Lie, Jonas Lauritz Idemil (I2462)
|
| 2250 | Jonetta var født på plassen Wigehaug i Malvik, hun ble hjemmedøpt. Foreldrene var innerst Peder Pedersen Aftræt og Marit Johnsdatter. Hun flyttet til Sverige og ble gift i Østersund med Anders Andersen fra Norge. Begges første giftemål. De fikk 4 barn, men to døde som spebarn. Familien flyttet til Hommelvik 10.04.1891. Mannen emigrerte med de to barna til Amerika i 1892. Har ikke flere opplysninger om Jonetta. | Wigehaug, Jonetta Pedersdatter (36680328)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.