Høve-flokken

Treff 2,251 til 2,300 av 4,528

#	Notater	Linket til
2251	Lars var bruker på gården Bleke i Melhus fra ca. 1665. Han hadde først 1/3 av gården, og senere hele. Sønnen Lars Larsen tok over ene halvparten av gården i 1701. Gården var da delt og han giftet seg med dattera, Marit Eriksdatter (f ca. 1670, d 1752), på den andre halvparten. Så Lars tok først over halvparten til svigerfaren og senere den andre halvparten etter faren. Svigerfaren var bonde og lensmann. Familiene som hadde bygsel på gården Bleke i 1600-åra var velstandsfolk. Da sønnen til Lars døde giftet enken seg på nytt med en Erik Larsen fra Dalan (f ca. 1692, d senest 1734). Skiftet etter ham våren 1734 viste at han var velstandsmann. Det var vel 120 rdr. å arve etter Erik. Av dette stod en god del ute hos Singsås-bygger. Budalingen Hans Krigsvoll hadde vært til Bleke med 24 våg never (a 12 skl.) for å betale av på gjeld til Erik Larsen. Blekes-mennene satt lenger som bygslere enn de fleste brukerne i Melhus, og velstanden rådde på de to brukene opp gjennom på 1800-tallet også.	Bleke, Lars (I2714)
2252	Lars var født utenfor ekteskap og vokste opp hos mora Kari Persdatter på Nergård Øver-Rian i Børsa. Faren var fra gården Øver-Rian Oppstu/Utistu i Børsa. Lars giftet seg med enka, Siri Ivarsdatter, og tok over Beset Nordre. De dreiv gården fra 1860 til 1874. Stedatteren Kirsti solgte da gården og de flyttet til Nordgjerdet på Eggan og siden til Aunet i Buvika.	Rian Beset, Lars Pettersen (47762410)
2253	Lars var sannsynligvis sønnen til Haftor «pa Rihen». Omkring 1557 var det i alt tre på Rian som svarte skipsskatt – 1 daler hver. l tillegg til Ola på Øver-Rian var det Lars og Kari. Haftor var bruker på Rian fra omkring 1520–1549. Sammen med en John er han den første registrerte brukeren på Rian. Sannsynligvis satt Haftor på Ner-Rian og John på Øver-Rian. Haftord «pa Rihen» svarte tiendpengeskatten 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 finn vi han i jordboka for Holms landskyld. John svarte tiendpengeskatten 1520 med 3 lodd og 1 kvintin sølv og 2 skI. Rian ble trolig delt i to bruk før 1520 – Ner-Rian og Øver-Rian. Gårdene ser ut til å ha vært halvparter av en opprinnelig storgård – Rian. Hvert bruk svarte landskyld av 3 spannsleie. Det er trolig at det har vært kontinuerleg drift og bosetting der gjennom hele senmellomalderen, da så mange gårder lå øde. Navnet Øver- og Ner-Rian er iallfall benyttet så tidlig som omkring 1600, og trolig er det slik at de to brukerfamiliene der allerede da hadde sitt hver for seg – både hus og jord. Navnegården Rian dekker i dag et område på omkring 3000 mål. Eiendomsforholdene på Ner-Rian var innfløkte, og det var kongen – som hadde landskyld av bare 4 marklag – som var bygselherre. Dette må ha opphav i den tid hele Rian ble sett under ett, og da var Nidarholms kloster største landskyldeier. Men fra 1662 står alltid Hospitalet som bygselrådig, som var største landskyldeier der. Nidarholms kloster hadde også en landskyldpart. Hospitalet på Ilevollen eide 1 1/2 spann, altså halvparten av hele landskylda fra Ner-Rian. De andre landskyldeierne var kapellanen ved Vår Frue Kirke 1 spann, kapellanen ved Domkirka 1 øre, Bakke kloster 1 øre, og soknepresten – dvs. presten i Orkdalen – 8 marklag. Den årlige leidangen av Ner-Rian var 1 pund 2 1/2 mark smør og 1 pund 17 mark mel.	Rian, Lars Haftorsen (I332)
2254	Lars vokste opp på gården Bleke. Gården hadde på den tiden to drivere og Lars giftet seg med datteren til driveren av den andre halvparten, Marit Eriksdatter (f ca. 1670, d 1752). Lars tok derfor først over halvparten til svigerfaren og satt senere med hele gården da han også tok over farens del. Da Lars døde giftet enken seg på nytt med en Erik Larsen fra Dalan (f ca. 1692, d senest 1734). Skiftet etter ham våren 1734 viste at han var velstandsmann. Det var vel 120 rdr. å arve etter Erik. Av dette stod en god del ute hos Singsås-bygger. Budalingen Hans Krigsvoll hadde vært til Bleke med 24 våg never (a 12 skl.) for å betale av på gjeld til Erik Larsen.	Bleke, Lars Larsen (35051660)
2255	Lars vokste opp på plassen Husbyegga i Skaun. Lars Olsen tjente på Melby i Skaun. Gift I i 1792 med Marit Rasmusdatter Kuvåsgrinden, f 1757, d 1824. Gift II i 1825 med Brynhild (Brønhild) Olsdatter Skjellåsen, f 1788, d 1843. Husmannsfolk i Skjellkalv-håggån under Skjellan i Skaun. Lars levde i 1843. Lars hadde 3 barn i første ekteskap og en datter i 2. ekteskap.	Husbyeggen, Lars Olsen (22887990)
2256	Laurits Holck var av den gamle adelsætten Holck og borgermester i Tønsberg. Han var gift i Tøsberg med Marte Johnsdatter (d 25.10.1581). Marte var datter av lagmann Jon Pakke. I avisen Dagen i Bergen 06.02.1942, s 9, skrev klokker Gunnar Stendal: «Laurits hadde en datter, Ragnhild, som var gift med sogneprest Peder Vemundsen. Peder var født ca. 1540 på gården Fjeldskål i Hosanger og sogneprest i Sandar fra 1567–1626.»	Holck, Laurits (40612856)
2257	Laurits Nielsen Krabbe var sogneprest i Stangvik på Nordmøre, død 1619.	Krabbe, Laurits Nilsen (28538312)
2258	Lava vokste opp på plassen Erikstu på Børsøra i Børsa. Faren hadde tatt over plassen fra sin far og dreiv der fra 1823 til 1857. Da hun ble døpt var foreldrene oppført som strandsittere og skinnfellmaker. Faddere var: Nils Jonsen Naustan, Jon Sivertsen ..., Marit Eriksdatter Børsøren, Beret Mortensdatter Børsøren og Seri Jonsdatter og Eli ... Børsøren. Da Lava ble konfirmert skrev hun seg for Lava Johnsdatter Mule. Så hun var muligens i tjeneste på gården Mule på Byneset da hun ble konfirmert i 1841. Lava og mannen var plassfolk, først på Haugum Nordre under Sanden på Byneset og så på Hanger Markaplassen på Byneset. Ved folketellingen i 1891 (registrert 1. januar) var Lava nettopp blitt enke og barnebarnet, Albert Olaf, står oppført som «besøgende» hos mormora, Lava Johnsdatter Hangerhagen. Lava er oppført som husmannsenke med jord og bodde alene på Hanger Markaplassen (bnr 43b) på Byneset. Kanskje bodde Albert Olaf, som da var 10 år, hos mormora en tid? Etter at mannen Anders døde i 1890 utvandret hun som enke til USA i 1891, tre av barna hadde reist tidligere. Marit emigrerte i 1887, Johanna i 1888 og Andreas i 1889. Anders kom etter i 1892. Lavas oppgitte reisemål var byen Ishpeming i Marquette County, Michigan. Hun reiste med linje Cunard og skipet Bravo 1. april 1891. Hun brukte navnet Lava Marken og har oppgitt stilling og stand som ugift arbeider. Etternavnet hun brukte ved emigrasjonen har hun tatt fra Markaplassen. Hun gikk i land i Boston, Massachusett, USA 21. april 1891. På passasjerlistene til skipet Catalonia er hun passasjer 370, har 1 bagasje og har hun oppgitt navnet Sara Marken og reisemål Michigan. Jeg har ikke funnet flere opplysninger om Lava og barna etter at de emigrerte. Byen Ishpeming hvor Lava og barna emigrerte til ligger ved den store innsjøen Lake Superior på grensa mellom USA og Canada. Ishpeming var en gruveby hvor de dreiv ut jernmalm. Fra boka til Byneset historielag «Husmannsvesenet og utvandringa til Amerika» har jeg funnet en fortelling om Bynesingen Tørres Eggen (f 10.07.1878) som arbeidet i jernmalmgruva der fra 1896: «Jernmalmgruva lå i 400–600 fots dybde under et vatn og ble lensa med store pumpeverk. De arbeidet i 10 timer med en kort spisepause. Sikringsforanstaltninger var det smått med – "pass dere sjøl" var ordren. Det forekom ofte arbeidsulykker som medførte større eller mindre skader. Det var også mange dødsulykker. I de 8 1/2 måneder Tørres arbeidet der, ble 9 mann drept ved rasulykker eller ved at stein falt ned. Gruveområdet var goldt og ufruktbart.» Det er ukjent når Lava døde. Jeg kjenner ikke til at hun kom tilbake fra USA og hun døde sannsynligvis i Ishpeming, Marquette County, Michigan.	Børsøren, Lava Johnsdatter (I1492)
2259	Laverne ble født i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota. Hun bodde hjemme i 1940, 15 år gammel, og jobbet på hotellet til foreldrene. I følge Lavernes datter, Mary, var Laverne sykepleier (2nd lieutenant) i US Army under 2. verdenskrig. Hun tjenestegjorde fra 14.02.1945–23.05.1946 i følge USA, avdeling for veteranspørsmål, 1850–2010: https://search.ancestry.se/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=2441&h=5580462&ssrc=pt&tid=76965729&pid=48352990209&_gl=118xqwmj_gaNjI4MjgwOTUxLjE2NzM2NDI0MTU._ga_4QT8FMEX30*MTY3NDE1OTk1Ny44LjEuMTY3NDE2NjE4My4yNi4wLjA. Laverne bodde mange steder i USA, men hovedsakelig bodde hun i Great Falls i Montana. Da Lavernes mor, Hansine, døde i 1949 var Laverne omtalt i nekrologen som «Mrs. Lavern Hall of Great Falls». Det betyr at Laverne var gift og hadde tatt mannens etternavn. Ved folketellingen i 1950 er det svært sannsynlig at det er Laverne som bor i Cascade, Montana. Hun var registrert som enke og med en datter Mary som var født i mai 1949. Omkring 1980 bodde hun i Great Falls i Montana, i følge Alberts barnebarn Bjørn Gunnar Søpstad. Fra Lavernes nevø, Craig Hanson, har jeg fått følgende info: «Laverne's history was always hard to get however I have been in touch with her daughter Mary Whipple.» «Lavern Harriet was born on October 1, 1923, in White Earth, North Dakota.» Det betyr at Lavernes datter giftet seg og endret etternavn fra Hall til Whipple. I følge datteren Mary døde Laverne av kreft i 1991. Hun bodde da i Indianapolis i Indiana og ble gravlagt i byen Anderson vel 50 km nordøst for Indianapolis hvor hennes datter bodde da.	Hanson, Laverne Harriet (85731237)
2260	Laverne Harriet Hanson, born on October 1, 1923, and passed away on April 17, 1992, was from White Earth, Mountrail County, North Dakota. Laverne was my father’s cousin, the youngest daughter of his uncle, Carl Hanson, who immigrated to America in 1908. Carl had 4 children: Ralph, Harry, Bernice and Laverne. During World War II, Laverne served as a nurse (2nd lieutenant) in the US Army. Laverne had a daughter named Mary in 1949, whom she raised as a single mother. She resided mainly in Great Falls, Montana. Laverne succumbed to cancer in 1992 and was laid to rest in Anderson, Indiana, about 50 km northeast of Indianapolis, where her daughter Mary resided.	Hanson, Laverne Harriet (85731237)
2261	Leif var titulert som bileier da han gifte seg med Signe i 1940. Omtale av bisettelsen i Adresseavisen 25.02.1964, s 11: Vognmann Leif Berg ble mandag bisatt i Lademoen kapell, hvor organist Peter Risan spilte orgelsoli, mens den store sørgeskare fylte kapellet. Der såes kranser fra familien, Trondhjems mannsforening og Tiedemans Tobakfabrik. Arnljot Gullvåg innledet med «Herrens bøn» og unisont ble sunget «Den store hvite flokk». Sogneprest Fossum talte ut fra Hebr. 2, 15.: «Han utfrir alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid». Presten bar til slutt frem en varm takk fra avdødes hustru, barn, svigerbarn, barnebarn og hans mange venner. Etter talen ble sunget «O bliv hos mig. Det ble nedlagt krans fra Trondhjems Vognmannsforening ved Ingmar Johnsen. Under kistens senkning spilte organisten «Gud, når du til opbrudd kaller» og unisont ble sunget «Deilig er jorden». Til slutt ble Vognmannsforeningens fane senket over katafalken.	Berg, Leif Olafsen (I590)
2262	Leilending og lensmann. Navnet på hans første kone er ukjent, man han fikk 4 barn med henne. Jeg antar at navnet var Berit. Dette fordi hans første datter i 2. ekteskap het Berit. Det var vanlig å kalle opp første datter (henholdsvis gutt) når tidligere ektefelle døde. Peder (Per) ble gift II ca 1710 med Anne Haldorsdatter Flatberg f ca. 1684, d 1768, og fikk 5 barn med henne. Mora til Peder satt med gården noen år etter at hun ble enke. Peder tok over gården og sagbruksdrifta etter sin mor, Else, og betalte tiende i 1712 med 1 3/4 tønne bygg, 2 tønner havre, 20 mark ost og 7 mark lin. Han og faren var de mektigste menn i bygda. De eide Sørløkken (16 mkl.), Moen (6 mkl.) og Voll (6 mkl.) – alle i Budal. Etter navnene på sønnene og ymse ting ellers i slekta å dømme, var kona hans Eiliv, som trolig het Guri, fra gården Vinsnes. Dermed ble Eiliv-slekta høyverdig og velsett langt ned gjennom tidene. Og de laget et særskilt aristokratisk slektssamfunn, som hadde sine egne «mear» og måter å følge. Dette kom til å gjøre utslag med sammengifting og sammenkomster, som i lengden ikke alltid virket på beste måte, slik det var ment. De hadde sine egne navn som har hengt med helt til nåtida (1958), navn som satte et særpreg på slekta og ikke var til å ta feil av, navn som Ellev og Johan.	Vinsnes, Peder Persen (I1274)
2263	Leilending på Frøset, bonde på Soknes. Han skrev seg Frøset da han giftet seg.	Folstad, Peder Arntsen (I579)
2264	Levde 1560. Død 07.12.1629 i Rödön (Z). Gullov var muligens datter til kaplan Mogens Jussesson i Oviken eller Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter. Elisabets farmor var Ingrid Jensdatter [Skanke]. Gullov og Jens hadde følgende barn: 1575: Hustru Sigrid. Peder, lensmann, død 1646. Ca. 1577: Hustru Karin, levde som enke i «Biugnen» i 1628. Ca. 1579: Hustru Gullov, levde i 1628. Ca. 1581: Hustru Elisabet, gift med Mogens Pedersen Herdalinus, død 1659. Ca. 1582: Hustru Maren, gift med Daniel Rasmusen, borgmester i Trondheim. Nils i Östnär og Bleke, kjent i 1623. Dertil en ukjent datter. Gullov var gift annen gang med Lauritz Mogensson [Blix], død 21.06.1621, kyrkoherde i Rödön (Krokum i Jämtland) 1585(?) - 1621. Hun døde i pesten i 1629. Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende: «MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN / SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621». 1 Leonard Bygdén: Härnösands Stifts Herdaminne, Bind III, side 210. Bertil Hasselberg: Supplement til Leonard Bygdéns bok i «Forum theologicum» XXI (1964), side 186. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 38.	Gullov Morgensdatter (I728)
2265	Levde bare 1 år.	Bjørgan, Endre Rasmussen (I1081)
2266	Levde ennå i 1701, trolig død ugift	Vinsnes, Knut Persen (I2691)
2267	Levde i 1745.	Uvås, Løden Ivarsen (47127360)
2268	Levde i 1786 som utkommandert soldat. Trolig død før 1794.	Evjen, Esten Johnsen (I2454)
2269	Levde på Store Taskeby fra 1628–1670 ifølge Skjærvøyboka bind 2. Han kom muligens fra Danmark.	Borch, Nils Thygesen (I3223)
2270	Linda var gift med en med etternavn Fykes. De fikk ett barn og har ett barnebarn.	Hostland, Linda Diane (9573942)
2271	Lisbet Hansdatter, f ca. 1662, d 1719, g. m. Anders Antoniusen Viggen, Oppigård, f ca. 1658, d 1732, gikk under navnet Stor-Anders, helst for å skille han fra Anders Roaldsen Viggen. Stor-Anders var visstnok innflytter. Barn: 1. Anne Andersdatter, f ca. 1690, g. m. enkemann Ola Olsen Æle. 2. Hans Andersen, f ca. 1693, d 1767. Tok over Oppigård Viggja etter foreldrene og dreiv fra 1723–1756. Gift 1723 med Maren Simensdatter, f. ca. 1696, d. 1766 3. Guru, f. ca. 1695, g. m. Jon Persson Rian, sjå Rihafella. Antonis, f. ca. 1698, budde heime, død ugift 1765. Jakob Nodsted, f. 1703, d. 1756, sersjant, g. m. Maren Katrina Olsdt., bud- de på Gimsan i Melhus. Ingeborg, f. 17.06, d. 1734. Maren, f. 1709, g. 1743, m. enkmann Ulrik Olsson Orkdalsøren.	Villmann, Lisbet Hansdatter (26762560)
2272	Lisbet var enke etter Anders Andersen og dreiv Lisbetsetra fra 1623 til 1645, muligens lenger. De giftet seg tidlig på 1600-tallet. Det var denne Lisbet som ga bruket navn. Lisbet og Anders er direkte aner til meg i 10 ledd (7 x tippoldeforeldre). Som navnet tilsier var Byaseteren (Lisbetseter) ei seter. Det må ha vært under presset av folkeøkninga og av jordhungeren i 1500-årene, at den gamle setra til By i sør- og sørvestskråningene mot Venåsvannet ble bosatt og skilt ut som egen gård. Allerede i 1610 var det to Byaseter-bruk. Det ene fikk senere navnet Lisbetsetra. Tidlig på 1600-tallet var Anders og Lisbet brukere på den ene parten av Byaseteren (Lisbetsetra). Om Lisbet Byaseteren (som hun ble kalt) var noe utenom det vanlige, vites ikke, men folkefantasien tok opp henne og gården i diktningen sin, og satte de inn i en lokal sagnkrets, som spant på seg mer og mer. At det spøker på Lisbetsetra er en av «sannhetene».	Lisbetseter, Lisbet (I1485)
2273	Lisbet vokste opp på Enmoen i Budal. Hun var 42 år da hun giftet seg med 54-åringen John Hansen Svardal i 1769. Hun var Johns tredje kone. Hun var kårenke på Svardal til hun døde. Det var skifte etter henne i storkleinåret 1812. Boets midler var hele 224 rdl. Det var ikke bare gangkleder og skinnfeller, vevstol og linredskaper etter henne, men hun eide også "hornet koe" og "gjeldet stut" og del i hest med kjøredoning og slåfeld. Nærmere 150 rdl tok veien til søsterbarn i Kjønnås og på Enmoen. Men pengeverdet var sunket og staten nær bankerott på denne tid. Gård og grunn var som til alle tider de sikreste verdimål.	Enmo, Lisbet Helgesdatter (I1921)
2274	Litjhåggån i Buvika 1774–81. Lå under gården Lereggen.	Ølsholm Lereggen Kvammen, Anders Andersen (I435)
2275	Liv var Petter og Maries fosterbarn. Hun traff mannen Johnny Johansen fra Rena da han tjenestegjorde i militæret på Værnes flystasjon. De bosatte seg på Rena og fikk 4 barn.	Høve, Liv (91920904)
2276	Lorentz Mortensen vokste opp på Nordgård i Steinberg, Schleswig-Holstein, Tyskland. Han og broren Morten Mortensen reiste i eget skip til Trondheim omkring 1650 og etablerte seg som kjøpmenn der. Brødrene tok slektsnavnet Angell etter hjemstedet Angeln i Slesvig og er opphavet for den norske «Angell-slekten». Lorentz dreiv handel i Flensburg før han reiste til Trondheim og han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. I 1675 overtok han en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk. Tross problemer med sjørøvere, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660–1705) var den av hans sytten barn som overtok det som ofte blir kalt «Angellgodset», videreført av barnebarnet Thomas Angell (1692–1767) som brukte formuen til å etablere Thomas Angells Stiftelser. Familie I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrete Hansdatter Puls (1631–1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter), blant annet Peter Lorentzen Angell, fogd til Helgeland, og Albert Lorentzen Angell. Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651–1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681–1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664–1712) av Tjøttagodset på Helgeland.	Angell, Lorentz Mortensen (I2788)
2277	Ludvig Olsen var født på Skatval i Stjørdal 07.03.1859. Det er flere årstall som er oppgitt i ulike kilder. Da han døde står det 1860, mens i andre finner jeg både 1856, 1857 og 1869. Han var sønn av Inderst Ole Bessesen Bremset, f 1833, og kona Gurianna Larsdatter, f 1835, fra Skogn. Gift 12.02.1858. I følge Berit Andersdatter var Ludvig Olsen fraskilt urmaker fra Nedre Stjørdal, og deres barn Herman var hans 4. leiermål (barn utenfor ekteskap). Ludvig giftet seg i 1890, men ektekapet varte ikke lenge for i 1892 fikk han to barn med andre kvinner. Totalt har jeg funnet at han hadde 4 barn utenfor ekteskap med 4 forskjellige kvinner før han traff Berit Andersdatter. Så Ludvig var nok ikke den personen Berit trengte for å få orden på livet sitt. Ludvigs ekteskap Veiarbeider Ludvig Olsen Bremset ble gift 30.01.1890 i Værnes kirke med Hanna Andersdatter, f 1865 på Røros. De fikk en datter, Signe Lovise Henriette Ludvigsdatter, f 21.02.1891. Signe døde bare 1 uke gammel 28.08.1891. Familien bodde på Værnesmoen, Stjørdal. Ved Folketellingen 1891 (pr. 1. januar) for Stjørdal bodde Ludvig Olsen og kona på Nedre Stjørdal. Ludvig hadde forhold til to andre kvinner som han fikk barn med mens han var gift. Han ble skilt fra kona etter dette. Da han fikk et tredje barn utenfor ekteskap i oktober 1894, var han oppført som «fraskilt mann». Nord-Trøndelag fylke, Stjørdal (Værnes) i Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A17 (1880-1895), Viede 1890, Side 191. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060823020495 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053113002593 Ludvigs første barn utenfor ekteskap: 02.06.1892 fikk Ludvig en sønn Ole Ludvigsen Værnes med tjenestepike Marit Pedersdatter Solem, f 1861. I kirkeboka er anført: «Hendes 3. leiermaal med 3 forskjellige, hans 1. Opgaven af barnets moder». Ole var født i Klæbu og ble konfirmert der i 1906. Ole var oppført som løsarbeider med bopel Heimdal da han giftet seg 01.11.1915 i Kråkstad, Akershus, med tjenestepike Anna Nikoline Rottemsaunet, f 12.08.1892 i Hemne. I kirkeboken var Ludvig oppført som brudgommens far, ugift «Uhrmager». Kilde ved dåp: Sør-Trøndelag fylke, Klæbu i Klæbu, Ministerialbok nr. 618A07 (1880-1898), Fødte og døpte 1893, Side 26. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070419620250 Ludvigs andre barn utenfor ekteskap: 04.03.1892 fikk Ludvig en sønn, Peder Ludvigsen, med Kari Pedersdatter, f 1851, fra Dragsten. Karis 5. leiermål. Ludvig står oppført som "Uhrmager gift mand" født i 1859. Ludvig står oppført som far til brudgom sagbruksarbeider Peder Ludvigsen Varmdal fra Hyttefossen, f 1892 i Selbu, døpt 11.03.1892, konfirmert 02.06.1907. Peder giftet seg 28.04.1913 i Klæbu med Ingeborg Olsdatter Eggan, f 1894. Sør-Trøndelag fylke, Selbu i Selbu, Ministerialbok nr. 695A09 (1891-1902), Fødte og døpte 1893, Side 29. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060522030298 Kildespesifikt søk - Fødte og døpte: https://digitalarkivet.no/search/76/3779 Sør-Trøndelag fylke, Klæbu i Klæbu, Ministerialbok nr. 618A11 (1898-1916), Viede 1913, Side 109 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041102173112 Kildespesifikt søk - Viede: https://digitalarkivet.no/search/99/39468 Ludvigs tredje barn utenfor ekteskap: 17.10.1894 (døpt i Værnes kirke 11.11.1894) fikk Ludvig en sønn, Arne Ludvigsen, med pike Nikoline Kristensdatter, f 1874. Nikolines første leiermål. Ludvig står oppført som fraskilt mann født 1859. Bosted Øyanmo, Stjørdal. Det er anmerket at da Arne konfirmeres i 1909 (nr 2) er han innført med navnet Hammer og bosted Kvithammer. Ludvig står oppført som "Ungkar arbeider" da Arne ble konfirmert 03.10.1909. Da Arne Ludvigsen Hammer giftet seg 30.06.1935 stod Ludvig Olsen Værnes oppført som far og "Anleggsarbeider". Arne var småbruker, Hammer og kona var sykepleierske Jenny Boletta Ås, f 18.01.1997 fra Fræna, bosatt på Kvithammer, Stjørdal. Nord-Trøndelag fylke, Stjørdal (Værnes) i Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A17 (1880-1895), Fødte og døpte 1894, Side 93 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060823020426 Kildespesifikt søk - Fødte og døpte: https://digitalarkivet.no/search/76/5333 Ludvigs fjerde barn utenfor ekteskap: 18.02.1896 (døpt 19.04.1896) fikk Ludvig en datter Arntine Kristine Ludvigsdatter med pige fattiglem Guri Arntsdatter fra Svorkmo (Barbo), f 1867. Det er hennes 6. barn. Ludvig står oppført som "gift mand uhrmager" fra Stjørdal, f 1856. Arntine ble konfirmert 02.10.1910, Moe kirke i Orkdal, hennes bosted var Brattli ved Vormdalen i Orkdal. Arntine (Anna) døde i Rissa 31.07.1915, "Uhrmager Ludvig Olsen Værnes" står oppført som far. Kilde 1: Sør-Trøndelag fylke, Orkdal i Orkdal, Ministerialbok nr. 668A11 (1894-1913), Fødte og døpte 1896, Side 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051118010237 Kilde 2: Sør-Trøndelag fylke, Svorkmo i Orkdal, Ministerialbok nr. 671A03 (1893-1915), Fødte og døpte 1896 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051118010709 Kildespesifikt søk - Fødte og døpte: https://digitalarkivet.no/search/76/1085 Ludvigs femte barn utenfor ekteskap fikk han med min oldemor Berit Andersdatter: 16.05.1897 (døpt 04.07.1897) fikk Ludvig en sønn Johan Herman Ludvigsen med enke Berit Andersdatter Nypsletten fra Leinstrand, f 1867. Det er hennes 6. barn. Ludvig står oppført som «Fraskilt Uhrmager Ludvig Olsen Værnes fra Nedre Stjørdalen», f 1859.	Værnes, Ludvig Olsen (I2891)
2278	Ludvigsen Family Tree	Okkenhaug, Baroline Karlsdatter (3754504)
2279	Lusie ble født i Bindalen. I klokkerboka er anført: "Hjemmedøbt af forhenv. skolelærer Chr. Gundersen i nervær af jordmor Karen Arntsen og kone Olava Petersdtr. Røtvold". Ved folketellingen i 1920 bodde hun hjemme hos foreldrene på gården Trøa med mann og 2 barn. Hun giftet seg 17.07.1915 med motorbåtfører Olaf Johansen, født 13.01.1892 i Husvær, Nordland.	Moen, Ingrid Lusie Henriksdatter (I381)
2280	Løden Altsen var sønnen til Alt Jensen Mjølhus og Kari Ivarsdatter Uvås. Lødens foreldre var ikke gift og han fikk status "uægte". Da han ble døpt stod føgende i kirkeboka: "døbt Kari Iversdatters uægte barn afflet med Alt Jenssøn Regstads sønn Løden. Faddere: Randi Huusbye, Maritte Sagen, Ole Huusbye Bakken, Ole Trøen og Even Skogum" Mora, Kari Ivarsdatter, var fra gården Oppigård By i Skaun og jeg antar at Løden og mora bodde hjemme hos hennes foreldre de første årene. Mora og sønnen Løden flyttet senere til gården Husby i Skaun hvor mora hadde tjeneste. Løden ble oppfostret der. Lødens mor, Kari, forble ugift, mens faren Alt giftet seg og fikk en sønn i det ekteskapet. "Soldat Løden Altsen Miølhuus og Anne Jonsdatter Syrstad" giftet seg i Børse Skognens kirke 30.01.1791. To måneder tidligere hadde de fått en sønn, men han døde 14.12.1790, bare 3 uker gammel. Løden fikk høsten 1790 bygselbrev på plassen Husbygjerdet i Skaun av svogeren Lars Evensen Husby, halvbror til Lødens kone Anne. Anne var fra Syrstad Oppigård i Skaun. Da «mandhafte Soldat» Løden Altsen fikk bygselbrev på Husbygjerdet, ble den kalt en husmannsplass og ikke et jordstykke. Trolig er plassen også brukt før Løden og kona kom dit. «Pladsens Huse» nevnes også. Plassen lå på Kvartgjerdet, og grenset imot Venn. Den gikk også under navnet Pipstu, da mannfolkene samlet seg der til en prat før de dro til kirka, og la pipene sine der til de kom tilbake. Den årlige grunnleien ble i 1790 satt til 4 rdr. Det er mulig at det var denne plassen Even Nilsen Jystadhaugen dreiv da han bodde på Husby, og at han tok over etter John Lødensen. Ved Folketellingen i 1801 var Alt oppført som "Husmand, 1. gang gift". Da Løden døde står han oppført som "Gaardmand paa Huusbye 54 år". Løden døde 4 dager etter sin far. De ble gravlagt samme dag. Løden og Anne hadde barna: 1. Alt Lødensen, f 11.1790, død 14.12.1790 bare 3 uker gammel. 2. Alt Lødensen, f 01.1792, gift I med Siri Monsdatter Brå, II med enke Marit Johnsdatter Brå. Bodde i Brålykkja på Byneset. 3. Marit Lødensdatter, f 1795, gift med Arn Olsen Ålberg. Bodde på Arnsplassen på Byneset. 4. John Lødensen, f 1800, gift med Randi Olsdatter Solstad. Se Gården på Solstad.	By Husby, Løden Altsen (I1522)
2281	Løden Andersen tok over gården Mo etter foreldrene. Dreiv fra 1746–1769. Han var korporal ved Bynes dragonkompani. Etter at han gikk ifra gården satt han der som kårmann på Mos-kåret. Gift 1746 med Randi Andersdatter Krokstad fra Sørgård, f ca. 1723, d 1805. De hadde 16 barn.	Mo, Løden Andersen (10300275)
2282	Løden Bjørnsen var visstnok innflytter. Han tok først over en del av gården Mo, og siden hele gården. Han var driver på Mo fra 1657 til han døde i 1710. Han må ha vært gift to ganger, første gang med enka etter en Lars. Mye tyder på at hans andre kone var fra Gjesvål i Orkdalen fordi Løden dreiv odels-søksmål på Gjesvål. Kona var trolig etterkommer etter lensmannen Knut Gjesvål. En av sønnene på Mo ble også kalt Knut. Han giftet seg andre gang i 1640. Det virker som Løden har vært en stordriver, som folk husket lenge etter han gikk bort. Da Gerhard Schøning reiste gjennom bygda, så han ved Vennakirka "en Liigsteen over en Lodin Biørnson, fød 1616, død 1710, altsaa 94 Aar gammel. Hans Søn Ivar Lodensøn blev her begraven, just samme Dag, da jeg reiste her forbi, den 10de Oktober 1773, 86 Aar gammel, saa at denne Faders og Søns Alder udgiør tilsammen 157 Aar, fra Faders fødsel til Sønnens Død." Sommeren 1710 ble det holdt skifte etter Løden – og enka og barna fikk 123 daler å dele. Det var mye etter en bygselmann. Gården Mo sammen med By regnes for å være de eldste gårdene på Jåren (området på vestsiden av Laugen). Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. Både den naturgitte, ubundne navneformen Mo, og de topografiske forholdene der, vitner om at gården er en av de aller eldste i bygda. Der finnes det som en kornbonde setter pris på: Solvendte åkrer på lett jord. Her er det vidsynt. En rygg demmer for vestaværet. Mos-bonden kunne være fangstmann óg: Det var fisk i Laugen, Mora og i vannene i marka. Matrikkelarbeidet fra 1723 har mest bare lovord å gi Mo: «I Soellien, Kornvis - - -. Denne gaard, som er god til rug og ager taaler paalæg.» Mo var sentrum i den tette bosettingen på Jåren. Ingen steder i bygda bodde folk så tett som innen en sirkel med radius 1 km fra Mo. Heller ingen sted har folket vært så stabile «grendafolk» som der. Innslaget av nytt kom helst fra nabobygda i Børsa – fra Myrin, Eggan, Beset og Rian – som også var en del av Jåren. Skaunboka II, s. 246: Navnet på kona til Løden er ikke kjent, men han ser ut til å ha vært gift to ganger, første gang med enka etter en Lars. Løden drev odelssøksmål på Gjesvål i Orkdal, og trolig var andre kona etterkommer etter lensmannen Knut Gjesvål. Giftet seg andre gang i 1640. Barn i første ekteskap: 1. Anders Larsen (stesønn), f ca. 1648. Konas sønn i første ekteskap. 2. Lars Lødensen, f ca. 1650, trolig død før 1675. Barn i andre ekteskap: 3. Lars Lødensen, f ca. 1675, gift med enke Anne Simensdatter Husby. Se Nerstu Husby. 4. Ola, f ca. 1677, gift I med Ingeborg Olsdatter Myrin, II med Kari Halldorsdatter Krokstad. Bondefolk Skjellan. 5. Anders, f. ca. 1680, d 1749. Tok over gården. Gift i Børsa 1713 med Guru Olsdatter Myrin. 6. Arnt, f ca. 1682, gift med enke Kari Johnsdatter Husby, Oppstu, og kom dit. 7. Ivar, f ca. 1687, gift med Ingeborg Haldorsdatter Mellingseter. Se Uvåsen. 8. Knut f ca. 1690, gift med Ingeborg Sjursdatter Kråkset. Se Nordigård Lefstad. 9. Ingeborg, f ca. 1693, gift I med Pål Olsen By, Oppigård, II med Ivar Jøsteinsen Bjørtjønnås.	Mo, Løden Bjørnsen (I1377)
2283	Løden Ivarsen var lensmann etter faren. Han tok over Oppigård By etter foreldrene. Gift i Børsa 1755 med Marit Eriksdatter Klokkarvik, f 1734, d 1816.	By, Lensmann Løden Ivarsen (96905417)
2284	Løden Olsen, f ca. 1711, tok over gården Skjellan i Skaun etter foreldrene i 1748 og dreiv til 1778. Da tok eldste sønnen Ola Lødensen over. Gift 1748 med Kirsti Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1723, d 1781. De fikk 11 barn.	Skjellan, Løden Olsen (35945384)
2285	Løden vokste opp på plassen Husbyegga under Oppstu Husby i Skaun. Lødens tante, Randi Ivarsdatter Uvås (f ca. 1713, d 1782), var kone i Oppstu på den tiden. Løden var 28 år da han giftet seg med enke Berit Olsdatter i Børsa i 1792. Berit var 38 år gammel da. Berit satt med plassen Rossvollhåggån i Børsa og Løden kom dit da de giftet seg. Det er sannsynlig at Løden og Berit er foreldrene til Marit Lødensdatter som var gift med "Skinnfell-Jo". I Børsaboka er navnet på Løden og Berits datter skrevet Mali, men i FT 1801 er hun innført som Marit Lødensdatter. Jeg stoler mer på folketellingen som er en primærkilde, enn Børsaboka som er en sekundærkilde. Jeg har også gjort mange søk på alternative døtrer med patronymikon Lødensdatter uten å finne andre alternativer. Løden og Berit fikk 4 barn Berit Lødensdatter Rossvoll, f 1793, d 1794. Tvilling med Marit. Døde knapt et år gammel. Marit Lødensdatter Rossvoll, f 1793, d 1843. Tvilling med Berit. Gift med enkemann Lars Jakobsen Ofstad, Skei. Berit Lødensdatter Rossvoll, f 1797, d 26.04.1871. Husmannskone på Væresgjerdet i Strinda. Marit Lødensdatter Rossvoll, K47 f 05.1800, d før 1856. (Odds tipp-oldemor.)	Husbyeggen Rossvoll, Løden Olsen (84007216)
2286	Magdalene var nest eldste datter til sogneprest Stephen Hansen Soop og Sara Luritzdatter Krabbe. Hun ble gift med Peder Mentzen Darre som var kapellan i Gildeskål. Peder virket i 16 år som kapellan før han tok over sogneprestembedet etter sin svigerfar da han døde i 1675	Soop, Magdalene Stephensdatter (I3241)
2287	Magesyke	Stavholt Skjervøy Høstland, Klemmet Pedersen (I866)
2288	Magli Johnsdatter ble gift 1669 med Thomas Henriksen og de dreiv gården Granbostad i Bindalen. Thomas og Magli fikk 3 barn: 1. Halvor, f ca 1672. Se Horstad G:4. 2. Doret, d ca. 1730, gift med Jørgen. Se Åbjøra B:3. 3. Bodil, d ca. 1710. Se Aune 1:2.	Magli Johnsdatter (34789472)
2289	Magnhild var gift med Ola Olsen Monsstu og de var bondefolk der fra 1729–1754. Magnhild og Ola hadde ingen barn og gav bruket over til Olas brorsønn Ola Johnsen, f 1718, d 1799. Døde barnløs.	Magnhild Hansdatter (I818)
2290	Malena var gift med Tore Olsen Uvås i Skaun. De fikk 4 barn. Hun hadde en sønn, Ivar Johnsen, født på Simspynten 1788, før hun giftet seg. Far: John Torsen Rihafellen, Beset. Ivar Johnsen var gift I med Berit Olsdatter Eggan, II med Ingeborg Gunnarsdatter Kjønnan. Se Haugan på Husby.	Eggan, Malena Ivarsdatter (I918)
2291	Malene Sophie var født ca. 1685–87 på Gildeskål prestegård, hun døde 1773 på Hestad gård i Herøy på Helgeland. Hun ble gift 24.07.1726 med enkemann Hjeronimius Brüghman, f 24.12.1886, d 17.01.1758 på Hestad gård som han eide. Malene var hans andre kone. De hadde en datter Maren Marie Brüghman, f 20.05.1728 på Nippelberg, d 1810, 82 år gammel på Hestad. Gift 1752 med Johan Abel Mørch, f 1724, d 06.12.1801, 77 år gammel. Johan var skipper og handelsmann på Hestad gård som han overtok i 1752 etter svigerfaren. Maren Marie og Johan hadde 10 barn.	Bruun, Malene Sophie Hansdatter (55397510)
2292	Mali Estensdatter vokste opp på plassen Brendselgjerdet på Byneset. Hun var datter til Esten Christiansen Vorset, f 1769, d 1847 og Anne Lorentsdatter Brendsel, f 1770, d 1836. Mali fikk et barn utenfor ekteskap med Alt Lødensen i 1815. Sønnen John Altsen, f 1815, d 1876, vokste opp hos mora. Mali ble gift i 1822 med Lars Toresen Esp, f 1794. De fikk 2 barn: Ole Larsen, f 1822, d 1822 og Anne Larsdatter, f 1823.	Brendsel, Mali Estensdatter (I1016)
2293	Mali var sannsynligvis datteren til Ole Knutsen Skotterø.	Skotterø, Mali Olsdatter (I1444)
2294	Mali, f 1697. Gift 1724 med John Larsen Valdum, f 1698, d 1755. De var brukere i Valdum, Horg. Se Valdum i Horg.	Evjen, Mali Halvorsdatter (71624992)
2295	Mannen Anders var død da kvegskatten ble utredet i 1657 og det var enka etter Anders som bygslet av Gerdt Hannekam (privat jorddrot). «Enchen Wold» var ført med 17 storfe, 8 geiter og 6 sauer som skattet 1 1/2 daler 14 skilling. Og da presten Anders Hansen Bernhoft nevnte Wold på de 8 marklag i 1666 oppgav han enkens alder til 61 år og da var det også sønner på gården: Jens og Anders. Også i Jordebog 1667 var det enken som bygslet de 18 marklag av Gerdt Hannekam. Han var en rimelig jorddrot. 1/2 ort i ledding og 16 skilling i tiende til kloster og kirke måtte nok enken ut med, men det var et tilsagn: «Frostlending derfor ingen thiende, dog forelagt naar Gud giffuer dem gode aar Rigtig da daraff thiende». Det var sønnen Anders født 1643 som tok over som leilending.	_____, "Enchen" (30189606)
2296	Manntallet 1701 for Støren sogn (63 år): http://folk.ntnu.no/dagfinnr/slekt/ft/Storen1701.html I manntallet 1664 oppgis Oluf Jonsons sønn Arnt å være 13 år gammel: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft10051006012027.jpg. Hvis det er riktig, og det er den samme som dør i 1718, er han født i 1651 og ikke 1638. Kirkebok for Støren prestegjeld, gravfestelser 1718: http://folk.ntnu.no/dagfinnr/slekt/kirkebok/GStoren1701-1720.html	Folstad, Arnt Olsen (I576)
2297	Maren er født på Flak, d 1758 på Hangerås. Gift i 1702 med Mons Helgesen Rye, f 1671 på Rye Oppigard, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder.	Flak By, Maren Andersdatter (I1551)
2298	Maren er født på gården Aunet (Hammerfjell) på Geitastranda.	Aunet, Ellen Hansdatter (I876)
2299	Maren flyttet til gården Aunet på Geitastranda til datteren og svigersønnen og døde der.	_____, Maren Hansdatter (I896)
2300	Maren Hansdatter vokste opp på gården Aunet (Hammerfjell) på Geitstranda.	Aunet, Maren Hansdatter (I875)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater