Høve-flokken
Notater
Treff 2,251 til 2,300 av 4,973
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2251 | John tok over gården Ølsholm etter faren. Det er direkte etterkommere som fortsatt har gården (1977). | Ølsholm, John Johnsen (28447772)
|
| 2252 | John tok over Ner-Bjørgan etter faren i 1853. Han solgte gården i 1867 og da gikk gården ut av familien som hadde drevet der siden ca. 1685. John og kona flyttet til Husan på Rekstad og senere til Skjellflotten. De fikk 7 barn. | Bjørgan, John Ivarsen (I307)
|
| 2253 | John Torsen var fra Rihafellen, Beset. Han hadde en sønn, Ivar, med Malena Iversdatter utenfor ekteskap. | Rihafellen, John Torsen (16879605)
|
| 2254 | John var fra gården Amdal i Haukdalen og det var hans mor sin slekt som kom derfra. Johns far var fra gården Voll på Støren og på denne gården har vi sannsynligvis forfedre tilbake til tidlig på 1500-tallet. Faren til John døde i 1698 og enken Marit Iversdatter drev gården sammen med sønnene sine inntil hun døde i 1720. John sin eldste bror Ole fikk 1/3-del av bruket og John 2/3. Da John giftet seg i 1715 varte det ikke lenge før han overtok hele gårdsbruket og Ole flyttet til nabogården Hongrø omkring 1720. Heller ikke på Amdal slapp de unna Armfeldt-soldatenes robberier høsten 1718. De stakk av med et par grimer og tok fire lass høy fra Ola, men det gikk værre utover John. Han berget buskapen men måtte se at de tok med seg den ene hesten i tillegg til at de forsynte seg med mel, kjøtt fra buret og tok med seg bukjelen før de ga seg. Da skaden var oppgjort året etter kom taksten opp i 19 riksdaler. | Amdal, John Arntsen (I534)
|
| 2255 | John var født i Oppstu Rognes. | Rognes, John Nilsen (94548458)
|
| 2256 | John var gift med Anne Ivarsdatter Eggan. Se Melan. | Melling, John Larsen (I363)
|
| 2257 | John var gift med Magret Jørnsdatter KvamsIeret (f 1839, d 4. januar 1890 på Nyrødde) i Melhus og kom dit etter at han hadde vært på Hitra fra 1852. Magret var eneste datter til Jørn Olsen (f 1813, d 1890) fra Røros og Ingeborg Olsdatter Kvamsleret (f 1805, d 1894). Plassen besto bare av husene. Magretes far måtte selge fra jorda i 1849. Plassen er utskilt fra gården Kvammen (ved Lauvset og Havdal). John var jernbanearbeider. John og Magret fikk 9 barn, men 7 døde før 1890. To barn flyttet ut Martin (f 1875) og John (f ca. 1880). Magret døde i 1890 og John i 1896 på Kvamsleret. | Olstad, John Johnsen (I1019)
|
| 2258 | John var muligens sønnen til Halvar «Haluord paa Dijgrenn». Under skipskattemanntalet 1557 betalte Halvar 1 rdr. som bygselmann på gården Digre i Singsås. Omkring 1600 het brukeren John, og betalte tienda for 1607 med 3 skj. korn. John ble stamfar for ei slekt som i et par ledd utmerket seg som reine berserker. Før John døde omkring 1607 overlot han gården Digre i Singsås til sin sønn Jens Johnsen. Fra Singsås-bok bind 2, s 178–179: Det sermerkte med Dijergårdane er at dei ligg så høgt og fritt. Slik kan ingen annan gård i bygda måle seg med dei. Plassen ligg liksom midt mellom alt: her har ein skog og mark innover dalar og åsar, og attafor, fjella. Synnafor er det djupe Sevilda'In, og nedunder seg har ein dalen med elva, og bygda med gårdar og gjarder. Ja, her er utsyn over gård og grend. Men ein vanskeleg plass å gjera greie for var Dijer tykte truleg dei som teikna ned «Situation og Beleilighed» 1723: sere Tungvunden ligger udi Sollie, Myrlændt, ligger til Fields, grønlændt og fast frostlændt til Korn, slyggen vidt, men skarp til Engs». Så reint bokstaveleg skal ein ikkje ta alt dette. Da som no galdt det å få det til litt tarveleg på papiret, for skatten. Ein ting var det noe i, gårdane er tungvinte, lia utafor er bratt. Men så lang solgang det er her, og god voksterjord, er det lell gjeve gårdar. Dijer er ingen eldgammel bustad. Eigendomen har vori slått og hamn under Kjørkvoll. Brukaren der hevda så seint som i 1690-åra at enda var ikkje «dend Gaard Digre, som paa denne Gaards Leijemaal (d. v. 8. på Kjørkvoll) opbrydet er>, fråtrekt Kjørkvoll i matr. Namnet Dijer (Diger) skrives Digre, men utt. Dijer, ofte Dije'rn med Dijer som dativform. Rygh meiner dette er forvandling av Digrin (Digrvin), som kan tyde at beite her var godt, av gmin. digr, stort eller digert, eller som Åsen seier «tyk, fyldig, drøi». Namnet må da vera mye eldre enn bustaden er. Denne tydinga høver godt da Kjørkvoll hadde feet sitt her, og tykte rimelegvis det var gode beiter. Men med denne tydinga ser det ut som Rygh meire har tyda etter skrivemåten Digre, enn etter uttaleforma Dijer. Det fortelles at bureisaren, den første som sette seg ned her, heitte Lars. Han bygde gården sin bortpå der dei i dag kaller det Aune. Første gong Dijer nemnes er likeins som med Rø, på palmen i kallsboka åt presten Per Nilssen Skytte omkring 1550. Gården låg da med 2 øre under prestebolet. Skylda var noen marklag over 2 øre, og dette hørte Helgeseter kloster til. Dette, som i midten av 1600-talet var 11 ml. gjekk da over til krongods. Under skipskattemanntalet 1557 betalte brukaren, Halvar, «Haluord paa Dijgrenn», 1 rdr. Omkring 1600 heitte brukaren Jon, og betalte tienda 1607 med 3 skj. konn. Denne John vart stamfar for ei ætt som no i eit par ledd markerte seg ut som reine berserker. Frå fogdeprotokollane har ein mangt eit døme på dette. Det ser ut som krangel med slagsmål og hårdraging var det som helst opptok Dijerkarane utover 1600-talet. John hadde sønene: 1) Jens Johnsen f 1588, tok over Digre etter faren. 2) Bjørn Johnsen. 3) Oluf Johnsen. Hadde eit barn med ei Maret Ereksdatter 1618. | Digre, John Halvarsen (I1329)
|
| 2259 | John var sannsynligvis sønnen til Ivar som var forrige bruker på Oppigård Mellingsetra. Ivar satt fra omkring 1610 til 1620. Fra 1621 var John bruker og i 1620-årene nevnes Rasmus og Ola som husmenn, og senere Knut. John svarte kvegtiende for 1628 av 6 kyr og 2 ungnaut. John gav fra seg til sønnen Ingebrigt Johnsen i 1634. Det er trolig slik at Mellingsetra er en mellomaldergård som i nedgangstida ble øde og senere kom under Mellingan som avlsgård eller seter. Fra 1610 er gården i lensregneskapet, allerede da var den delt i to bruk, de senere Oppigård og Nergård. John var bruker i Oppigård. | Mellingseter, John Ivarsen (I3333)
|
| 2260 | John var vanfør. | Meistad, John Hansen (I885)
|
| 2261 | John vokste opp i Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Han tok over gården etter foreldrene omkring 1678. John var gift med Ingeborg Estensdatter, levde 1694. Barnløst ekteskap. Etter John og Ingeborg var det flere brukere på gården før nevøen til John ble bruker omkring 1725. Da John døde var det en Lars som hadde gården i tiden 1694—99. Han var trolig av slekta. Etter Lars kom det en Brønjøl Andersen, f 1671, som tok over gården i 1700. Han var visstnok fra Blokkan. I 1701 hadde han 3 drenger: Per Halvarsen, 20 år, og reservesoldat, Sivert Persen, 16 år, og Ola Estensen, 24 år. Brønjøl var ikke mange årene på gården, allerede i 1706 var det en ny bruker, John Nilsen frå Almås, f 1684. Det var fremdeles av den gamle familien på gården, uten at vi kan vise slektssammenhengen. Neste brukeren var av den gamle slekta. Han het også John og var trolig gift med enka etter Brønjøl. Ca. 1725 flyttet John til Myra. Samme året kom søstersønnen til John Evensen, Ola Klemmetsen fra Syrstad i Skaun, f 1688, d 1747, 50 år, og tok over Oppigård etter John. Mora Randi var herfra, datter til Even Johnsen. Brordatter til Ola ble kone på Estenstad. Ola og broren Lars hjemme på Syrstad var gift med søstre fra Rekstad i Skaun. Ola Klemmetsen var gift med Kari Altsdatter Rekstad fra Skaun, f 1689, d 1775, 86 år gammel. | Kolbrandstad, John Evensen (32007644)
|
| 2262 | John vokste opp i Trondheim. Han var gift med Kirsten Garnes fra Trondheim. De er foreldre til Heidi Meland Lamøy som jeg har jobbet sammen og John Meland som jeg gikk på Ila skole sammen. | Meland, John (91245680)
|
| 2263 | John vokste opp på gården Aune på Flå og tok over gården etter foreldrene. Ved auksjon i 1920 kjøpte John Johnsen eiendommen (Løkken Søndre gnr 126, bnr 2 i Melhus). I 1936 overdro han gården til sønnen John Kristian De fikk 5 barn. Den yngste datteren, Kari Johnsdatter, ble gift i 1940 med Severin Lyngen. | Losen, John Johnsen (52180636)
|
| 2264 | John vokste opp på gården Bjørkjønnåsen. Han giftet seg i 1720 med Randi Knutsdatter Stavholt i Buvika og kom dit. | Bjørtjønnås, John Jøsteinsen (I3342)
|
| 2265 | John vokste opp på gården Lerånd i Buvika. Han tok over gården Lerånd etter foreldrene. Faren til John, omtalt som den kloke forvalter Peder Hugdal, kunne overlate gården udelt til sin eldste sønn John. John delte på sine gamle dager gården mellom sine tre sønner. Eldste sønn Per fikk halvparten, Nils og Ingebrigt hver en fjerdepart. Da sønnen Ingebrigt giftet seg til gård på Husaby (gnr 11 moras hjemgård), overtok Per hans part. Denne Per-parten fikk løpenr. 41. Odelsarvingen John fikk overta de tre firedeler av sin oldefars eiendom, men i 1853 solgte han gården til sin nabo Anders Toresen. Med så gjort var sagaen ute for nr. 41. | Lerånd, John Pedersen (I1419)
|
| 2266 | John vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Han var gift med Brønhild Johnsdatter Husby. Se Tyskhaugen på Husby i Skaun. | Syrstad Oppigard, John Johnsen (I1827)
|
| 2267 | John, f. ca. 1695 på Ner-Rian, Børsa. Gift med Guru Andersdatter Viggen. Se Rihafella. | Rian, John Persen (16813098)
|
| 2268 | Johns far, Even, var bruker på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda i tiden omkring 1600. John Evensen hadde gården etter faren. Det nevnes en Ola som var «husmann» på Oppigård i tiden 1613–1630 og i 1620-årene nevnes en Ivar «husmann». John Evensen og kona fikk 2 barn: 1. Even Johnsen Kolbrandstad, f 1600. Tok over gården etter sin far. 2. Lars Johnsen Kolbrandstad, f 1615. «Husmann» på gården 1665. | Kolbrandstad, John Evensen (33669340)
|
| 2269 | Jon Harald vokste opp i Trondheim, Tordenskiolds gt 15. Han giftet seg 6. juli 1974 med Turid (født Gundersen), de fikk 3 døtre; Hege (f 05.06.1975, gift Pedersen), Linn Jonsdatter og Kari Charlotte (f 17.11.1981). Kari fikk en sønn med med Svein 24.02.2002 (ifølge Adressa). I 2003, da Jon fylte 50 år, bodde han i Mellomila 70, Trondheim. Han flyttet senere til Sistranda på Frøya, Skardaveien 6. Ifølge 180.no bor datteren Hege og mannen i huset pr. august 2023. | Hammervold, Jon Harald (I1849)
|
| 2270 | Jon Jonsen Pakke var lagmann i Tunsberg. Han var en rik mann. Han kone het Thalle. I «Årsskrift (Nordhordland og Midthordland sogelag) s. 5–6» er han omtalt: «Hans enke «hustru Thalle», selger i 1539 til hr. Truid Ulfstrand for 400 danske mark det jordegods i Vestfold og Borgesyssel, som lagmann Jon J. Pakke (Packe) hadde faatt i panter av ridderen hr. Knut Knutson til Morland (Bohuslen). Dette godset hadde seinare lagmann Jon Pakke kjøpt av kongen. | Pakke, John Johnsen (7461437)
|
| 2271 | Jon Olsen giftet seg med jordtausa på Vold, Karen Estensdatter – og de tok over gården. Jordtausa Karen satt ikke så verst i det da han kom til gården. Men svenskene sørget for å tømme en del av løsøret da de ranet gården senhøsten 1718. Da skadetaksten ble holdt året etter, kom summen opp i 105 riksdaler for soldatene hadde rasket med seg: 10 sauer, 100 tonner bygg, 1 1/2 våg kjøtt, 16 tønner havre, 2 pund smør, 10 lass høy, 1 våg ost, 8 kyr, 1 våg flesk, 2 kviger. Soldatene hadde dessuten tatt med seg åtte hestesæler, fire reip, tre sleder og en liten Kjell. Det merkes i matrikkelverket 1723 at svenskene herjet stygt på Voll, og det var nok tungt å komme seg over dette hogget i buskapen. Ellers var Jon Olsen selv med i matrikuleringskommisjonen den gangen. Det var meningen at sønnen Esten Jonsen (f 1708, d 1738) skulle ta over for godt da han giftet seg med Kari Olsdatter Bones. Men samlivet varte ikke mer enn et par år. Esten døde i 1738. Dermed klemte Kari til på ny frisk og giftet seg med Ole Arntsen Skjærli. Dette hadde nok ikke gamle Jon Olsen tenkt seg slik. Han tok over hovedbølet som nå ble hetende «Storstu», og de nygifte fikk flytte ut og de bygde da opp «Litjstu». . | John Olsen (56035455)
|
| 2272 | Jon Sivertsen var eldste sønn av Sivert Madsen og Bodil Jonsdatter i Kolla. Han var gift med Johanna Jonsdatter. Jon døde i 1774 og det ble holdt arveskifte etter han samme året. I boet var det verdier for 45 rdr. Da gjelda var så stor som 61 rdr., var boet i minus på 15 rdr. | Kolla, John Sivertsen (I1691)
|
| 2273 | Jonas ble født på Teigen i Ner-Viggja. Villmannsfolket må ha komme til Ner-Viggja i 1680-årene og spredde seg på de fleste bruk og plasser der, men Teigen ble hovedbasen deres. Jonas Persen Villmann tok over bruket etter sin far og fikk skjøte på bruket av kansellieråd Henrich Hornemann i 1763 for 600 dlr., samtidig som andre Viggja-bruk ble solgt fra Reins klosters gods. Stie Tonsberg Schøller fikk da bruket i pant for 450 dlr. | Villmann, Jonas Persen (68038316)
|
| 2274 | Jonas Lauritz Idemil Lie ble født på Hoen gård, Øvre Eiker i Buskerud. Han var sønn av sorenskriver Mons Lie fra Inderøya og Pauline Christine Tiller fra Tromsø. Jonas var sønn av en embetsmann og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var 5 år gammel. Hans far ble sorenskriver i Sunnhordland i 1845, og familien flyttet til Husnes. I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i1859. De hadde forlovet seg på Rundeholmen på Husnes i Kvinnherad i 1853. Paret fikk fem barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906), de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han befant seg i Oslo i 3 år, der han skrev 23 noveller som aldri ble utgitt. 22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag. Jonas er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen. Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883). Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886). Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også. Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet. Jonas Lie er oversatt til finsk av bl.a Lauri Soininen. Kongen tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av St. Olavs Orden «for udmærket virksomhed som digter». Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, nazistisk politiminister under andre verdenskrig. | Lie, Jonas Lauritz Idemil (I2462)
|
| 2275 | Jonetta var født på plassen Wigehaug i Malvik, hun ble hjemmedøpt. Foreldrene var innerst Peder Pedersen Aftræt og Marit Johnsdatter. Hun flyttet til Sverige og ble gift i Østersund med Anders Andersen fra Norge. Begges første giftemål. De fikk 4 barn, men to døde som spebarn. Familien flyttet til Hommelvik 10.04.1891. Mannen emigrerte med de to barna til Amerika i 1892. Har ikke flere opplysninger om Jonetta. | Wigehaug, Jonetta Pedersdatter (36680328)
|
| 2276 | Jöns Persson från Hov, Hackås, dömdes 1566 för så kallat lönskeläger, då han fick ett barn utom äktenskapet; Jöns var gift med Gullov Mogensdotter, som jag bedömer var dotter till prostens kaplan i Oviken, Mogens Jussesson (Måns Jönsson), känd 1553–1556; Jöns sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift; år 1577 var Jöns vittne med sitt sigill då Ingrid Torbergsdotter med sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs; Jöns levde 1586, men var död beräknat 1587 i Hov, Hackås. | Skancke, Lensmann Jöns Persson (I727)
|
| 2277 | Jöns var gift med Karin og de fikk 6 barn: Per f 1724, d 1765, Ella f 1725, d 1807, Brita f 1729, d 1770, Johannes f 1735, d 1812, Henrik f 1737, Maria f 1740, d 1817. Opplysningene om Jöns, kona og barna er lagt til etter opplysninger fra Fagrell Web Site på MyHeritage. Eier av nettstedet er Ami Elizabeth Fagrell fra Sverige. | Kuitu Tuoppa, Jöns Ersson (I2492)
|
| 2278 | Jordeboken for 1694 viser at Simen Iversen var en av fire gårdmenn på Nikkeby. Alle hadde leid jord til 1 pund i skyld. Ved folketellingen i 1701 var det kommet til 2 husmenn i tillegg til de fire gårdmannsfamiliene. En av gårdmennene var fortsatt Simen Iversen og det heter at hans alder var ukjent. Simens sønn Hendrich var 16 år. Det opplyses at: "Av meget ringe vilkår er disse husmænd". | Nikkeby, Simon Iversen (I3200)
|
| 2279 | Jordfestet 13. april 1924 | Høve, Ole Andersen (I22)
|
| 2280 | Jordtaus på Gynnild. Hun giftet seg med Jens Arntsen og de var bondefolk på Borstu Gynnild. | Gynnild, Olaug Sivertsdatter (I653)
|
| 2281 | Josef ble gift med Beret Henriksdatter, f 26.06.1810, d 30.09.1877. De fikk 7 barn. | Hætta, Josef Henriksen (43148108)
|
| 2282 | Josef og kona Ellen var bosatt i Kjøllefjord fra ca. 1787. Ved folketellingen 1801 bodde han i Kjøllefjord sammen kona Ellen Henriksdatter og sønnen Thomas Josefsen, 29 år. Josef og kona var begge 69 år og det var deres 1. ekteskap. Han var oppført som bonde og gårdbeboer, lever av jordbruk og fiske. Skifte etter Josef Hansen 1811: Enke Ellen Henrichsdatter. Barn: Thomas Josefsen, Henrich Josefsen død hans datter Elen Henrichsdtr 11 år, Karen Josefsdatter gift med Nils Knudsen, Tømmernes, Inger Josefsdatter gift med Peder Aslaksen Kjøllefjord og Berithe Josefsdatter, gift med Michel Mathisen Kjøllefjord. Josef og Ellen fikk 5 barn som alle unntatt Anne bodde i Kjøllefjord ved folketellingen 1801: Inger Josefsdatter, f 1761, gift med Peder Aslaksen, f 1751. Thomas Josefsen, f 1772. Ugift 1801. Henrik Josefsen, f 1776, gift med Rangel Nilsdatter, f 1774. Berith Josefsdatter, f 1778, gift med Mikkel Matisen, f 1771. Anna Josefsdatter, f 1771, gift med Henrik Mathisen Hætta, f 1757. | Josef Hansen (Qvæn) (4169655)
|
| 2283 | Julie Kristine døde bare 3 år gammel. | Myrmark, Julie Kristine Iversdatter (608436)
|
| 2284 | Julius Klemmetsen Høstland, f 24.12.1863 i Høstlandet. Til Amerika i 1888 som ugift arbeider. Reisemålet var oppgitt til Washburn, Wisconsin. Papirene er datert 18.04.1884 hos Trondheim Politikammer. Han reiste med skipet Hero og linje Inman. Ser ut som han reiste sammen en handelsbetjent Haakon Olsen, ugift, 26 år fra Trondheim. De står oppført under hverandre og har samme reisemål. Muligens kom også Haakon fra Flatanger. Jeg finner en Håkon fra Teigmoen i Flatanger i folketellingen for 1865 som stemmer med alder. Julius giftet seg 11. juli 1896 i Washburn, Bayfield, Wisconsin, United States med Bertha (Berit) Larsdatter, f 27.10.1870, d 13.06.1911, fra Støren. Berit kom til Amerika i 1893 sammen sine foreldre. MEMOARER: Julius og Berits datter Lottie Johnston har skrevet følgende memoarer om sine foreldre: "Memories of my Mother and Father (Julius Klemetsen and Bertha Larsen). I remember so well about my childhood days. We had a very happy home and a good home. My mother was so good natured. My father also was a good man. I remember a Rev. Christensen who confirmed me. I remember learning my catechism in Norwegian. We went to meetings in the morning and Sunday School in the afternoon and church at night. We never looked around to see people coming in the door. We were not allowed to do that. We learned our catechism in the basement. We had a relative by the name of Pedersen and Mrs. Pedersons' grandfather Hugidolf. He was very dark. His daughter Marie played the pipe organ for thirty years. They had two boys, Pearly and Adolf. My dad was in charge of the nitric acid and sulphuric plant for Dupont Dynamite Co. When we had bad snow storms in the winter, my dad carried us to school which was just a half a block away. One day I was playing with my friend. We jumped from our fence into a snow drift and my mother had to shovel us out. I remember one morning my mother was crying. She didn't want my dad to go to work because she had had a dream that there was an explosion at the plant. He went to work anyway and while we were at school (The Garfield School in Washburn Wisconsin) there was a terrible explosion at the plant and the panes in the windows at the school were flying all over the place. We left the school and went home. The men that worked at the plant had to take the train to work so my mother took us to the train and waited there until the news came that dad was Okay. But my cousin Arnold Hostland was killed and two of his friends. They were buried in the same coffin because there was nothing but dust left of them. We went to Washburn in Aug 1976 and saw the grave where my mother was buried and my little brother who died of bronchitis as a child (Peter Morris). It was a big plot and my cousin who died in the explosion was buried there too. My mother lost her right arm and later died in 1911. My father was transferred to Upper Michigan at Senter. We lived at Dollar Bay, just a small town but a very beautiful place. When we lived in Michigan ( I was about 14) and my sister and I were outside one night and the sailors were docked not far from our place. They always passed our house. My sister Ingrid and I were talking and laughing with these boys and my father came out. He sure told those boys off and Ingrid and I got the first licking we ever had. We stayed there until 1916 when my father became sick. He went to the doctor and he told him that the fumes were not good for him. My uncle Matt Hostland wrote and wanted my Dad to come to Alberta, so we came to Alderson, Alberta. We couldn't get over having no trees or water. Matt met us with a big wagon and we laughed so much at the horses big feet. They were Clydesdales. When we got to his farm, the gophers were all over the place and we thought they were rats as we had lots of rats in Michigan. George was only 6 years old then and we couldn't find him. We thought he was lost down the well. They took a mirror to see if they could see him. We were all worried but he had strayed away to one of the neighbors. How he found their place we didn't know. George had lots of experiences. One time in Washburn, my uncle Louis who was a butcher told George to bring the butcher knife to the house. They had a trap door in the kitchen. Someone was in the cellar so when George came running in the house, he fell rig We were in Alberta just a few months when Dupont asked dad to run a plant in Joplin Missouri. He worked there for a year but couldn't stand the heat and the employees that didn't want to work, so he didn't want that job. They offered him a job to run the plant at Tacoma, Washington, but he turned it down. He was a first class carpenter and lots of work in Calgary so he stayed there. He really liked Canada. In the meantime, I was married to Ernest R. Johnston and moved to Medicine Hat. George and Anna stayed with Dad and Ingrid. They lived on a farm in Alderson. when I visited my dad, I used to like to read and when looking through his books I found 10 and 20 dollar bills. I never told anyone about it, but years later I asked George if my father put his money in his books and George said he did. I often wonder if he found all of that money. It was depression at that time and lots of the banks were broke. I guess that's the reason for it because he wasn't a miser. her worked in Calgary and Banff as a carpenter and died in June 1921. He is buried in the Burnsland Cemetery there." (Pete Bransmo and Ingvold Victol...... thought not finished in her writings) Contributed By Maralee Groome, 8 November 2013 About Blog Feedback Site Map Solutions Gallery Cookie Preferences English FamilySearch Terms of Use (Updated 2018-09-01) | Privacy Notice (Updated 2018-09-01) © 2019 by Intellectual Reserve, Inc. All rights reserved. A service provided by The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints | Høstland, Julius Klemmetsen (75721904)
|
| 2285 | Jøran Arntsdatter var fra gården Dalen i Skaun. Hun og Tor bodde først på Venn, senere i Hermelia i Orkdalen. Jøran Arntsdatter vokste opp på gården Dalen i Skaun. Hennes forfedre hadde vært brukere der fra omkring 1606. Da var hennes oldefar Arnt Dalen bruker der og han er den første kjente brukeren på gården fra vår slekt. Omkring 1630 overlot han drifta av gården til sin sønn, Jørans farfar, Einar Arntsen Dalen. Fra farfaren gikk gården videre til Jørans far, Arnt Einarsen, som drifta gården fra 1665–1722. Det var Jørans bror, Anders Arntsen Dalen, f 1671, d 1743, som overtok gården Dalen i Skaun etter foreldrene. Jøran kom til Venn da hun giftet seg med Tor i 1701 som hadde tatt over der 4 år tidligere. De to første barna ble født der. Familien flyttet noe senere til Hermelia i Orkdal. Jørans far skjøt søstra til Lisbet Nypan? Lisbet Nypan, f 1610, var ei bondekone fra Leinstrand som ble dømt til døden for trolldom i 1670. Hun var en av de siste som ble henrettet og brent på bål for antatte trolldomsforbrytelser i Norge. Hennes skjebne og ettermæle har gjort henne til en av de mest kjente hekseskikkelser i landets historie. Et sagn forteller at Lisbet Nypan hadde ei søster, Sønnøv, som bodde i Dalsmarka – på en plass som senere ble kalt Sønnøvsetervollen. Jørans far, Arnt Einarsen, skal ha skutt Sønnøv fordi hun, som søsteren, drev med trolldom. Gården ryddet i høymiddelalderen Gården Dalen hører ikke til blant de eldste gårdene i bygda, men eiendomsforholdene på 1500-tallet forteller at den ble ryddet senest i høymiddelalderen (1130–1349). Den ligger inne i et ødegårdsområde (Aunan, Våddan, Krokstad-Aunet), og er en utpost mot skog og mark. Den ble likevel ikke regnet som en typisk markagård: «…Kornvis… bør for sin godhet temmelig forhøies» (1723). Dalssetra som tilhørte gården er gammel, den ligger ut mot Røsslia, nevnes i 1723, og ble brukt helt opp på 1900-tallet. Gårdsnavnet uttales Da’rn, dativ Da’la (tjukk l), gammel genitiv: te Dars (lang a). En merkelig skriveform finnes fra omkring 1550: Dalszunde. G. Schøning (1773) skrev ned en historie fra Dalen: «På gården Dalen i Børsa-Skogn må det ha vært fremtredende menn i fortiden. I en stor haug som lå nær den nevnte gården, ble det gravd opp et gammelt sverd som, ifølge rapporter, var så stort at to sterke menn måtte til for å løfte og bære det; men det ble senere smidd om. Et stort, langt spyd av uvanlig form ble også funnet, og det sies nå å være på gården Eyde. I tillegg finnes et gammelt våpen, kalt ‘Spons-Biile’, meget stort og tungt, som befinner seg på gården Gjølme. Schøning forteller også om en stein her som inneholder brun og hvit marmor, hvorav det i 1757 rapporteres å være sendt til København ‘dels flade Støkker til Borde, deels store Klotser’.» | Dalen, Jøran Arntsdatter (97329440)
|
| 2286 | Jøran Jørnsdatter Eid, f 1735, d 1822. Gift 1762 med enkemann Lars Fredriksen Borten i Flå. | Eid, Jøran Jørnsdatter (I1440)
|
| 2287 | Jørgen dreiv handel i Kvænangen sammen broren Henrik, først fra Valan og flyttet senere til Kviteberg. Jørgen var gift med Inger Olsdatter. Jørgen druknet bare 35 år gammel. Året før hadde broren Henrik dødd og enka etter Henrik avsluttet handelen og solgte jekta. | Stabrun, Jørgen Jensen (94533013)
|
| 2288 | Jørgen er født i Akkarfjord på Arnøy. Ved folketellingen i 1801 var han 1 år og hadde han en bror, Jacob på 4 år. | Borch, Jørgen Simonsen (I3185)
|
| 2289 | Jørgen Helgesen, 24 år. Ved Manntallet 1701 er det oppgitt at han tjenestegjør i militsen sønnenfjelds. | Rye, Jørgen Helgesen (23056522)
|
| 2290 | Jørgen Pedersen Schjelderup f 1610, var sønn av Peder Jensen Schjelderup og Anne Nilsdatter Holck. Jørgen var student ved universitetet i Leyden i 1634 og i 1637 residerende kapellan til Vår Frue kirke i hjembyen Trondheim. I 1640 fikk han kallet som sogneprest i Alstadhaug kirke i Skogn og virket der til 1650 (iflg. Inventararkivet i kirka). Deretter kom han til Trondheim, og 24. mai 1657 ble han residerende kapellan til domkirka. Han giftet seg ca. 1636 med Anna Hansdatter Busch datter av borgermester Hans Busch i Trondheim. De hadde tre sønner og fire døtre. To av sønnene døde tidlig. Den tredje, Peder Jørgensen Schjelderup (1637–1721) sogneprest til Støren gift med Clara (eller Christine) Tausan, har stor etterslekt. En av døtrene til Jørgen og Anna var Anne Jørgensdatter Schjelderup, f ca. 1640. Hun var gift to ganger, først med sogneprest i Beitstaden Anders Jensen, andre gang med presten Michael Augustinusen. Anne og Michael fikk to sønner som tok Schjelderup-navnet, den elddste av dem var Jakob Worm Skjelderup (1723–1787). Han brukte skrivemåten Sk- istedenfor Sch-. Jørgen Pedersen er nevnt der ved hyllingen i 1648. Han undertegnet stiftsboken derfra i 1654. Da svigerfaren, Hans Gjertsen Busch, døde kjøpte Jørgen Pedersen Schjelderup eiendommen hans i Trondheim. Eiendommen gikk under navnet Nedre Buschegården. Jørgen Pedersen Schjelderup døde julaften i 1657 og ble gravlagt 31. desember 1657. Det skal henge et maleri av Jørgen i koret i Alstadhaug kirke på Skogn i Levanger. | Schjelderup, Jørgen Pedersen (25200096)
|
| 2291 | Jørgina Jakobsdatter var født på Langfjæran. Hun var først gift med Peder Hammer (g.nr. 5), men ble enke i 1843. Jørgina var gift II med Nils Jakobsen, de var bønder på gården Sliper fra 1843 til 1848. Nils overtok Sliper etter sin far for 1150 spesiedaler. 23.10.1846 delte Nils gården i to like store deler og den andre halvparten skjøtet han over til sin svoger Jakob Jakobsen. | Langfjæra, Jørgina Jakobsdatter (I2858)
|
| 2292 | Jørgine ble hjemmedøpt av Elen Badderen. Hun ble gift med Ole Fredrik Johannesen Vara, f 20.04.1859. De fikk 7 barn: 1. Johan Ingvald Olsen Vara, f 17.09.1885, d 03.02.1920. 2. Anna Elida Lovise Johannesdatter, f 04.08.1887, d 22.03.1917. 3. Ole Jørgen Johannesen, f 19.12.1889. 4. Emil Marius Olsen, f 28.03.1893, d 12.05.1893. 5. Marie Kristine Johannesdatter, f 14.05.1896, d 30.07.1917. 6. Lars Teodor Olsen, f 24.05.1898, d 26.05.1898. 7. Teodor Rikard Johannesen, f 26.08.1901. | Ravelsnæs, Jørgine Johannesdatter (I2685)
|
| 2293 | Jørn Fredriksen vokste opp på gården Eid Oppstuggu på Hølonda. Jørns far, Fredrik Jørnsen, kom trolig utenfra bygda. Han var en mektig mann og fordelte sønnene sine slik: Jørn ble hjemme på Oppstuggu, Ola på Klefstad, Johan i Bortstuggu Restad og datteren Kari ble gift til Stenset. Jørn Fredriksen bygslet gården Eid Oppstuggu på Hølonda etter faren fra ca. 1735. Han var også lensmann. Den økonomiske situasjonen for Oppstuggu-folket var jevnt god så lenge de var leilendinger. De var en tallrik slekt, vidt forgreinet, og satte på 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet sitt tydelige preg på gården og bygda. Jørn var gift to ganger, men hvem den første kona var vites ikke. Gift II med Anne Toresdatter, f 1708, d 1770. Hun ble 62 1/2 år. I tillegg hadde han et forhold til søskenbarnet, Anne Olsdatter, og fikk et barn med henne mens han var gift med Anne Toresdatter. Jørn dømt for å ha «besovet sit Sødskende Barn» Til sommertinget i 1738 var Jørn anmeldt fordi «hand som gift Mand har besovet sit Sødskende Barn» – Anne Olsdatter Skotterø, som tjente på Eid. Jørn nekta ikke, men ba retten være skånsom. Han hadde kone og 4 småbarn å sørge for, og sine «gamle afdagede og skrøbelige Forældre». Han var bygselmann på ein «slet og dyrlagt Gaard», og dersom retten dømte hardt, måtte familien hans «gandske Crepere». Mor til Anne, Kirsti Olsdatter Skotterø, ba om ein «Lemfeldig Dom» for datteren. Barnet hennes var bare 13 uker og Anne selv var et «Eenfoldig Menniske». Jørn ble dømt til «fiskelejene udi Nordmørs fogderi» for 3 år og halve boet hans skulle gå til kongens kasse. Anne Olsdatter skulle være i «fiskelejene udi Nordland» i 3 år. De kunne ikke ha henne utpå Møre når Jørn var der. Jørn Fredriksen kom tilbake etter å ha sonet straffen, og fortsatte som lensmann, som før. Han ble også tilgitt av kona for de fikk 6 barn etter denne hendelsen. Jørn stevnet naboen – og vant Høsten 1768 ble det holdt ekstrarett på Oppstuggu. Jørn Fredriksen hadde stevnet Anders Myren fordi Anders hadde satt opp gjerdet mellom gårdene slik at det gikk inn på Eids grunn. Vitnene Even Skjegstadhaugen, John Jonsen Bjørset, Nils Strand og Ingebrigt Nestuggu var alle enige med Jørn i at det gamle grensemerket gikk langs Bekkdalsbekken. Even, som i yngre år hadde vært tjenestegutt på Eid, sa at dette var det «rette og sanne» merket. John fortalte at «det nye gjerdet som Anders Larsen har satt opp, har jeg aldri sett før». Han hadde ferdes der helt siden barndommen og mintes også hva gamle Tor Solem fra Nestuggu hadde sagt: at merket «skulle gå fra det øverste av Bekkdalsbekken til muren på Gråberget». Nils fortalte at bestemoren hans hadde tjent på Eid i tolv år, at hun ble 88 år gammel, og at hun godt visste hvor grensen gikk. Ingebrigt fortalte at han var født på Eid, og at faren hans alltid hadde sagt at grensen fulgte Bekkdalsbekken. Han la til at Myra-mannen hadde satt gjerdet «lenger mot sør, i retning av setra». I retten ble det også lagt fram en kopi av delingsforretningen fra 1751. Sommeren etter ble saken tatt opp igjen. Da møtte både Anders Myren og hans jordeier, Lysholm, men de tapte ved forliket som nå ble inngått: «Det nye gjerdet som Anders Myren har reist, skal fjernes, og gjerdet som tidligere sto ved Bekkdalsbekken skal i stedet repareres og vedlikeholdes av begge parter.» Om drifta av Oppstuggu Av tiendelister og husdyrtall kan vi få et inntrykk av driften på Oppstuggu gjennom tidene. Havre var det viktigste kornslaget helt fram til slutten av 1800-tallet. I 1607 betalte gården kongens tiende med 3 skjepper korn. I 1628 hadde gården 6 kyr og 4 kviger. I 1657 var besetningen 18 storfe, 3 geiter og 8 sauer. I 1667 var det 6 skjepper bygg og 2 tønner havre. På 1700-tallet ble det regnet med 6 melkekyr i tiendelistene. I 1723 var utsæden 1 tønne bygg og 4 tønner havre, og avlingen var 30 lass. I 1723 hadde gården 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr og 12 sauer. I 1753 betalte Jørn på Oppstuggu 1 tønne bygg, 1 tønne halvbygg, 21½ tønne havre, 12 mark rug, 4 mark lin og 2 mark hamp i tiende. Rundt 1800 ble det sådd 7–8 tønner korn årlig. I 1845 var utsæden 1 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 9 tønner havre og 7 tønner poteter. I 1802 fødde gården 13 storfe og 12 småfe. I 1845 var det 2 hester, 17 storfe, 24 sauer og 2 griser. Skifte og arv Det ble holdt skifte etter Jørn Fredriksen høsten 1769. Husene på gården var i god stand, og økonomien var solid. Sønnen Ivar Eggen skyldte boet 20 riksdaler, sønnen Arnt Klefstad 10 riksdaler, Arnt Krokstad i Skaun 5 riksdaler, Gudmund Skotterø i Tømmesdalen 2 ort og 7 skilling for ei malttønne, og Simon Rekstad i Skaun 8 riksdaler og 3 ort for en hest. Blant kreditorene finner vi Knut Jørnsen Nypan, enken etter Johan Arntsen under Nypan på Leinstrand, enken etter Jakob Hansen, og Fredrik, lensmann i Meldalen – alle folk fra distriktet. Arven etter Jørn var på 280 riksdaler – en god arv for en leilending på kår, som en gang hadde fått «halvparten av sitt bo inndratt til Hans Kongelige Majestet» etter å ha blitt forvist fra bygda. Etter kona, Anne Toresdatter, som døde på våren etter, ble boet verdsatt til 68 riksdaler. Med sønnen Mikkel Jørnsen nådde slekten høyden. Han var den siste bygselmannen på Oppstuggu. Mikkel kjøpte gården av Løkken Verk for 1550 riksdaler og fikk skjøte 6. januar 1802. Da bygde han sag i Sætra og drev godt i årene som fulgte. Kjøpesummen var høy, men det var gode tider med høye priser. Da Jørn døde i 1769, overtok den yngste sønnen, Mikkel, gården. Sønnen Fredrik døde tidlig, Ivar kom til Egga i Skaun, og Arn måtte overta Klefstad etter farbroren for å redde gården for slekta. Døtrene ble gift til Otterstad i Skaun, Borten i Flå og Nergård Kolbrandstad. Jørn og første kona fikk 2 barn (1. ekteskap): Valborg Jørnsdatter Eid, d før 1769. Var hjemme i 1742. Bodde på Egga i Skaun. Fredrik Jørnsen Eid, f 1723, d 1757. Ugift, ble 34 år. Jørn og Anne Olsdatter fikk 1 barn (utenfor ekteskap): Barn utenfor ekteskap med søskenbarnet Anne Olsdatter Skotterø: Marit Jørnsdatter Eid, f 1738, gift med enkemann Ivar Arntsen Lufall. Jørn og Anne fikk 9 barn (2. ekteskap) 1. Ivar Jørnsen Eid, f 1730, d 1771. Bonde på Nordigården Eggan i Børsa. Gift 1759 med Anne Olsdatter Krokstad fra Nergård, f ca. 1730, d 1814, som var gift II med Arnt Andersen. (Odds 3 x tippoldefar.) 2. Jøran Jørnsdatter Eid, f 1735, d 1822. Gift 1762 med enkemann Lars Fredriksen Borten i Flå. 3. Arnt Jørnsen Eid, f 1737. Gift med Siri Brønjølsdatter Kolbrandstad, Nergård. Se Klefstad. 4. Simon Jørnsen Eid, f ca. 1740, d før 1769. Konfirmert 1758. 5. Mali Jørnsdatter Eid, f 1742, d 11.02.1826. Gift 1766 med Ola Henriksen Otterstad i Skaun. 6. Berit Jørnsdatter Eid, f 1743. Gift med Ola Larsen Solem. 7. Per Jørnsen Eid, f 1745, d før 1769. 8. Mikkel Jørnsen Eid, f 1747, d 1836, 89 1/2 år. Han tok over gården da faren døde og fikk bygselbrev av Løkken Verks partisipanter 14. januar 1769, og skjøte av Verket 6. januar 1802. Gift i 1770 med Anne Evensdatter Sunnset, f 1751, d 1826, 74 år. De fikk 9 barn. 9. Kari Jørnsdatter Eid, f 1750, gift med Ola Brønjølsen Kolbrandstad, Nergård. | Eid, Jørn Fredriksen (I1353)
|
| 2294 | Jørn Olsen vokste opp på gården Jystad i Skaun. Han tok over ene halvparten av farsgården, Utistu Jystad, og dreiv fra 1767–1805. Da delte han gården mellom sønnen Stor-Ola og Litl-Ola. Begge desse døde barnlause og det kom nye ætter til Utistu-bruka. Jørn var gift med Anne Olsdatter Myrin, f ca 1746, d 1812, datter til Ola Ellevsen fra Nergård Fokset. De fikk 10 barn. | Jystad, Jørn Olsen (67536789)
|
| 2295 | Jørn Persen, f 1704, g. m. Anne Johnsdatter. Se Nergård Kjerrem. | Rian, Jørn Persen (54163952)
|
| 2296 | Jøsten Olsen vokste opp på gården Stornæve i Hølonda. Han tok over gården Bjørkjønnåsen i 1668 etter Nils Olsen, f 1620. Det var trolig slik at den gamle slekta måtte gå fra gården. Nils hadde tatt over etter sin far omkring 1655 og Nils var i de første årene regnet for å være "meget forarmet". Bjørkjønnåsen er en relativt gammel gård og ble ryddet før Svartedøden i 1350, men lå deretter øde i lang tid. Før 1836 var Bjørkjønnåsen og Stornæve gårdene med den største skylda sør for elva Skolda. Bjørkjønnåsen hadde kvern allered i 1621. Etterkommerne etter Jøsten satt på gården til omkring 1860. De måtte da gå fra gården og det var kjøpet av gården som tok knekken på økonomien. Slik var det for mange gårder i den tida. Tiden til sønnen til Jøsten, Ola Jøstensen, er en topp i historien til gården. Han var ingen rik mann, men satt godt i det. At broren kom til By i Skaun og ble lensmann der, og at døtrene til Ola ble gift til gårdene Grøtan og Ven forteller tydelig hvilken posisjon Bjørkjønnfolket hadde. | Stornæve Bjørtjønnås, Jøstein Olsen (I3334)
|
| 2297 | Jøsten vokste opp på Oppigård By. Han ble gift i 1760 med Kari Larsdatter Syrstad, Oppigård. De bodde i Trondheim. Barn: Lars, f ca. 1770, oppfostret på By - se Byahåggån. Ivar, f ca. 1773, tjente i Almås på Hølonda, gift 1810 med Siri Eriksdatter Trotlandstrøen. Flyttet til Gimsan i Melhus, senere ut derifra også. | By, Jøstein Ivarsen (36058159)
|
| 2298 | Kanskje var Sara fra Eriks første ekteskap. Har forsøkt å finne henne i kirkebøkene for Byneset. Finner ei Sara Eriksdatter i Børsaboka, b 2, s 315, som bodde på husmannsplassen Setersråa (-Haugen) under gården Setra i Børsa: Hun var gift med Erik Nilsen, f 1797, d i legd på Skjellan i Skaun 1881. Erik g. 1822 m. Sara Eriksdt., som skal vere født i Melhus prestegjeld ca. 1795, d 1867, taus på Ljåkleiv og seinare i Vekta. Barnlaust ekteskap, men Sara hadde sonen Jens, f. på Ljåkleiv 1816 (far: Anders Jensson Lauvset, Sørgar- den, i Melhus.), død før 1865, g. 1846 m. Anne Steffensdt. Dalskamben fra Skaun, f. i Trondheim 1815, losjerte som enke i Englykkja og Gjerthaugen, død 1910, dreiv plassen saman med Erik og Sara. Barn: Siri, f. 1845, g. m. Even Ingebriktsson Børsøren, sjå Litlåsen på Æle, Johanna, f. i Haugalykkja 1848. | Eggen, Sara Eriksdatter (I1560)
|
| 2299 | Kapellan i Rødøy fra 1640 til 1648. Sogneprest i Rødøy fra 1648 til 1677. Var først gift med Kirsten Muritsdatter Rasch f 18.10.1611, Nordre Halland, Danmark, d 1648 Rødøy, 36 år gammel. Andre ekteskap med Årsille Pedersdatter Krabbe, f 28.01.1630, Aure, d 1697 Tingvold, Møre og Romsdal, 66 år gammel. John og Årsille fikk 8 barn. http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I18007&tree=1 | Todal, John Nilsen (I3315)
|
| 2300 | Karen (Karin) Olsdatter bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun. Faddere: Gårdbruker Arnt Larsen Volset, Anders Olsen Høve, Margrete Evensdatter Volset, Ingeborg Olsdatter Høve, Karen Eriksdatter Konstad. Karen ble konfirmert i Hommelvik kirke i 07.10.1906 og fikk karakteren "Neppe godt". Hun og foreldrene bodde da på gården Buåslid (gnr 62/6) i Hommelvika hos hennes bror Ivar. Han hadde kjøpt gården omkring århundreskiftet, men ble ikke lenge som eier av gården før han og resten av familien flyttet til Lyngen på Lundamo. Buåslia har i dag gårdsnr 62/48, Selbuvegen 310, Malvik kommune. Karen var tjenestepike i Trondheim da hun emigrerte til Minneapolis 08.11.1915, 24 år gammel. Billettene var betalt i Trondheim og hun reiste via Bergen. Reisemålet var søsteren Anna i Minneapolis, Minnesota, som hadde emigrert 7 år tidligere. Hun reiste fra Bergen 10.11.1915 og ankom New York 20.11 med skipet Bergensfjord. Anmerket at hun skulle gjenforenes med søster «mrs Herman Apland», dvs søsteren Anna som var gift med Herman Opland. Ved USAs føderale folketelling i 1920 bodde hun sammen sin søster Anna i Minneapolis, East Street 14, hus. Begge jobbet som "Draper" i en «Dressmakershop». En drapers oppgave i en skredderbutikk var å jobbe med stoffdrapering, dvs å drapere stoff på en byste eller kropp før det kunne sys sammen. Ved farens død i 1924 var hun oppført som gift med Robert Hegberg, USA. Ved USAs føderale folketelling i 1930 (10.04) står hun oppført som Karin Hagberg (39 år) og bodde sammen mannen Robert (41 år) og sønnen Richard (8 år). De bodde fortsatt i Hennepin County, Minneapolis. På skjemaet har de oppgitt at de var 30 og 32 år da de giftet seg. 1930 United States Føderale folketelling: Delstat: Minnesota. Fylke: Hennepin. Landsby: Minneapolis (Districts 1-250). Ark: 15-A. Linje: 30. Bilde: 681. Da Karen døde ble det til at søsteren Anna og mannen tok seg av Richard og adopterte ham. Richards far døde i mai 1933 så Richard vokste opp hos sin tante og onkel. Anna og familien var på mange Norges-besøk. Opplysninger om Karens død, 26.09.1930, bosted: Minnetonka, Hennepin, Minnesota. Opplysningene funnet i denne kilden over døde i Minneapolis: Minnesota, Death Records and Certificates, 1900-1955. Kilden er tilgjengelig på FamilySearch.org: https://www.familysearch.org/wiki/en/Minnesota,_Death_Records_and_Certificates_-_FamilySearch_Historical_Records | Høve, Karen Olsdatter (I54)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.