Høve-flokken
Notater
Treff 2,251 til 2,300 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2251 | John Ivarsen døde ugift 1800. Han hadde et barn: Guru, født på Skauan i 1793 (mor: Berit Jensdatter, taus på Skauan). Datteren tjente i heile sin tid på Skauan, døde ugift i 1864. | Bjørgan, John Ivarsen (I2473)
|
| 2252 | John Jensen var en av sønnene til «Vollmannen», faren til John. Presten regner i 1664 opp 5 sønner. | Vold, John Jensen (I942)
|
| 2253 | John Jensen vokste opp på Lefstad Nergård. Gift med Ingeborg Haldorsdatter Naustan i Børsa og kom dit. | Lefstad, John Jensen (I1942)
|
| 2254 | John Jensen, f 1705, d 1746. Tok over Jensgården, Viggja. John druknet: «paa Siøen ved uløchelig hendelse ... dend 6te Februarij nestleden (1746) og Hands Legeme igienfunden og her ved Kirchen begravet den 17de ditto strax efter». Gift med Maria Karlsdatter som ble gift II i 1747 med Sjur Engelsen Rossvoll, f 1719, d 1762. Som enke andre gangen, flyttet Maria til Trondheim. Der dreiv guttene som «byfiskarar", og etterkommerne likens, helt til våre dager (1987), og de holdt på navnet Wiggen. | Villmann, John Jensen (77989471)
|
| 2255 | John Johansen ble bare 7 år gammel. | Langørgen, John Johansen (83749152)
|
| 2256 | John Johnsen ble gift i 1886 med Ingeborg Estensdatter Lyngen, Nedgården, f 1863. Til Amerika i 1887. | Lyngen, John Johnsen (22183184)
|
| 2257 | John Johnsen er trolig sønnen til John Olsen på Sørgården Rognes, men er ikke nevnt i Størenboka B 1 s. 388 fordi den referer til manntallet for 1664. John ble født fire år senere, ca. 1668. John Johnsen Rognes ble gift med datteren på Sørgården Røttum, og de ble brukere av gården fra 1697. John var driver til han døde i 1712. Gift 5. juli 1696 i Støren kirke med Eli Estensdatter Røttum. De fikk 3 sønner og det var eldste sønnen, Ole Johnsen, som tok over etter foreldrene. | Rognes Røttum, John Johnsen (I1922)
|
| 2258 | John Johnsen var gift I med Kirsti Olsdatter og II med Olava Olsdatter Rørås. Han bodde på Loddgårdsberget. | Kåsen, John Johnsen (51182084)
|
| 2259 | John Johnsen var innflyttet underoffiser (sersjant) og kom til Krokstad Oppigård fra Skjellan hvor kona var fra. De fikk 7 barn. | Klæbo, John Johnsen (79208096)
|
| 2260 | John Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Ingeborg Persdatter Storset. Bodde på Leinan på Leinstranda. | Sim, John Johnsen (I2702)
|
| 2261 | John Johnsen vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Han tok over bruket Syrstad Oppigård da han ble gift med enka etter Even Larsen i 1754. Enka Marit Jensdatter Syrstad (f Lefstad ca. 1720, d 06.07.1800), var hans søskenbarn. Syrstad Oppigård var bygselbruk (kirkegods) til i 1791, da sønnen til John, Even Johnsen, kjøpte. Da Even gav fra seg i 1816, delte sønnene hans, Per og John, og tok over hver sin halvpart av bruket. I 1747 svarte brukeren her tiende av 10 tønner bygg og 20 tønner havre og 4 melkekyr. Omkring 1800 ble det regnet med at bruket kunne fø 2 hester, 7 storfe og 8 småfe og at utsæden var 6 tønner korn. Det var da det største Syrstad-bruket, «men meget frostnæm». John Johnsen og Marit Jensdatter hadde barna: 1. Even, f 1753, tok bruket. 2. Marit, f 1756, gift med Elling Rasmusen Husbydalen. Se Syrstadåsen. 3. Andi, f 1759, gift med Løden Altsen Mjølhus. Se plassen Husbygjerdet. 4. John, f 1761, gift med Brønhild Johnsdatter Husby. Se Tyskhaugen på Husby. 5. Jens, f 1764, gift med Ingeborg Pålsdatter Gangøyhaugen. Se Syrstadgilan (Sperrabakken). 6. Gunhild, f 1768, død som spebarn. | Lisbetseter Syrstad, John Johnsen (I1532)
|
| 2262 | John Johnsen, f. ca. 1761, d. 1791, var bror til Gjertrud Seter, Rossmo, og visstnok fra Buvika. John giftet seg i 1790 med Berit Olsdatter Husdal fra Børsøra, f. 1754. Både John og Berit tjente på Rossvoll før de gifta seg. John og Berit var drivere på Rossvollhåggån i Børsa, men John fikk ikke mer enn vel et år der før han døde, bare 30 år gammel. John og Berit hadde sønnen Ola Johnsen, f 1790, gift 1816 med Marit Eriksdatter Ælesløkken. De bodde på Børsøra, men flytta senere ut. | Rossvoll, John Johnsen (24578703)
|
| 2263 | John Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. Han giftet seg med enka på gården Rø. Da han døde, senest 1720, ble Rø-gården overtatt av hans kone Elis sønn fra første ekteskapet. John var yngre enn stesønnen. Barnløst ekteskap. | Syrstad Rø, John Klemmetsen (I844)
|
| 2264 | John Kristiansen vokste opp på Refsetgjelan på Rognes. Hans foreldre hadde drevet småbruket siden de giftet seg i 1864. I 1875 var besetningen på småbruket 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 13 sauer og 1 gris. John fikk kjøpt gården av sin far Kristian og onkelen Peder i 1900 for 1000 kroner samt kår til foreldrene og onkelen. Skjøte er datert 24.07.1900 og tinglyst 27.10.1900. Faren hadde kjøpt gården sammen sin bror i 1864 for 470 spd. John giftet seg med Gunhild Ellevsdatter Svardal 14.06.1899 i Nidarosdomen. De var småbrukere på Refsetgjelan fra 1900 til de døde. John var en driftig kar og satte opp ny stuebygning i 1901 og nytt fjøs i 1912. Denne nekrologen ble skrevet av K. J. Slettebak i "Hyrden" nr. 45, 14. desember 1928: "Gårdbruker og medhjelper John Chr. Refseth, Rognes i Støren, døde i dag (27. novbr.) i sitt hjem, 61 år gammel. Han hadde skrantet en tid, men holdt sig oppe og var med i forefallende arbeid. Likesom han også bededagen sistleden gikk den 10 km. lange vei til kirken for å være tilstede ved gudstjenesten. De 2 siste uker måtte han holde sengen. John Refseth var fra unge år en sterkt interessert mann, og særlig lå indremisjonen ham varmt på hjerte. Han stod som formann i Øvre Støren indremisjonsforening i 22 år. Som medhjelper i 25 år, og hadde vært medlem av menighetsrådet fra dets oprettelse. I kommunens tjeneste var han også meget benyttet. Han var en fin og nobel personlighet. Stille og beskjeden i all sin ferd. En trofast venn og en god kamerat. Nu er han hjemme og står for tronen. Han hadde valgt å gå i Jesu følge, og den veien fører innenfor forhenget dit hvor livets stormer ikke kan nå. Vi unner dig hvilen, kjære venn, og velsignet være ditt minne!" | Refseth, John Kristiansen (I415)
|
| 2265 | John levde i 1749. | Rø, John Hermodsen (I481)
|
| 2266 | John Lødensen vokste opp på plassen Husbygjerdet i Skaun. Han var gift med Randi Arntsdatter Solstad. De var bondefolk på Gården på Solstad i Skaun. Randi var fra Innstu Solstad som var fradelt den ene halvparten av gården Me-Solstad i Skaun. Det var Randis onkel, Ola Olsen (f 1791, d 1876), som tok over den andre halvparten av Me-Solstad. Da hadde bruket i lang tid vært drevet som avlsbruk under Oppigård Solstad. Ola bodde der til han giftet seg med Ingeborg, men de stelte seg slik at da de skulle gi fra seg bruket, var det ingen av sønnene som så seg råd til å holde fram der. Den eldste fikk skjøtet, men den økonomiske stillinga var slik at han måtte selge, men de gamle hadde tatt seg kår. Slik fikk John og Randi kjøpt gården og de dreiv der fra 1848–1882. Da tok sønnen Johan Johnsen, f 1860, over. I 1865 hadde John Lødensen 2 hester, 8 naut og 10 sauer på bruket, sådde 3 åttinger bygg, 1/2 t. blandkorn og 5 t. havre og satte 6 t. poteter. Omkring 1950 var dyrkajorda 67 mål og husdyra 2 hestar, 4 kyr, 2 ungnaut og 12 sauer. | Husby Solstad, John Lødensen (I2503)
|
| 2267 | John Mikkelsen tok over Ner-Klepp etter faren, sannsynligvis i 1740 da faren døde. John kjøpte gården av krongodset i 1755 uten å pantsette jorda. Han var gift med Eli, f ca. 1688, d 1776. De hadde 7 barn og sønnen Mikkel (f ca. 1725, d 1810) tok over gården. | Klepp, John Mikkelsen (99069262)
|
| 2268 | John Mogensen var neste bruker på Evjenstenen. Han tok over etter faren. Gift 1748 med Marit Estensdatter Hovin, Øvre Hovin, f 1721, d 1787 i Trondheim. Husmannsfolk i Evjenstenen. Barn: 1. Dordi, f 1748. Konfirmert på Lund. Gift med Mons Jonassen Lie. Bosatt i Trondheim i 1786. Disse to er oldeforeldre til dikteren Jonas Lie. Videre slektstavle, se artikkel av Johan Krogstad i avisa "Gaula", 28. mars, 1930. 2. Esten, f 1750. Levde i 1786 som utkommandert soldat. Trolig død før 1794. 3. Marit, f 1751. Konfirmert på Nordtømme. Se Horg, bind 2, side 31. 4. Mons/Magnus, f 1755. Bosatt på Bakklandet i 1786. Hans barn: 1. John, f 1775. Mor: Magnild Olsdatter Røskaft, Røskaftbrauten, f 1744 Om John, se Einmoen, bind 1, side 205. 5. Halvor, f 1757. Konfirmert på Midttømme. Se Hovinsrønningen, retting i dette bindet. 6. Gullaug, f 1758. Konfirmert i 1774 på Helgemo. Trolig død før 1786. 7. Peder, f 1760, d 1779. 8. John, f 1763. Trolig død ung. | Evjen, John Mogensen (I2449)
|
| 2269 | John Monsen «Monsin» var født i Aunøyen. Da han giftet seg med Kari bodde de først noen år i Petterstua i Bonesrønningen. Men så fikk de tak i et par mål jord under Refset, mellom elva og Rørosvegen og bygde der i 1900. Det kom opp stue og fjøs og stabbur og eldhus. De fikk tak i ei slåttløkkje i Almliene under Røsbjørgen og i 1930 var det ku og gris og tre sauer i fjøset. John reiste i 1906 over til Amerika og var der noen år før han slo seg til igjen som skomaker og hadde verkstedet hjemme. Han bygde seg eget lysverk helt på egen hånd og tok opp igjen tradisjonen med å lage stueklokker som han gjorde flere av. Han var en mann med kunstneriske anlegg og var i sin tid en flink fiolinist og han drev også en del med treskjæring. Plassen de bodde på het Elverhøy (32/5), og lå ca. 1 km fra Rognes. Skyld 1907 og 1959: 0,03 mrk. Areal 1955: 2 mål dyrket, 10 mål prod. skog, 40 mål annet jordbruksareal. Buskap 1930: 1 ku, 3 sauer, 1 gris. 1955: 9 sauer, 1 gris. John Monsen Aune, født i Aunøyen 1876 og død 1954. Skomaker. Gift med Kari Ellingsdatter Bonesbro, født 1875. John Monsen og Kari fikk 9 barn: John Johnsen Aune, født 1896. Anleggsarbeider. Emil Gerhard Johnsen Aune, født 1898 og død 1950. Handelsmann. Gift med Marie Pedersen. Berit Johnsdatter Aune, født 1901. Gift med John Bjørnås, Løkken. Gyda Johnsdatter Aune, født 1904. Gift med Johnny Olsen Aasenhus. Bor på «Åsenhus» under Bones. Martin Johnsen Aune, født 1907 og død 1911. Ole Johnsen Aune, født 1909. Elektroarbeider. Gift først med Anna Olsdatter Eggen og så med Gudrun Olsdatter Eggen. Bor på «Lunheim» under Aune. Martin Jonhnsen Aune, født 1912. Maler. Reidar Johnsen Aune, født 1915 og død 1936. Klara Johnsdatter Aune, født 1918. Gift med fotograf P. Trotland fra Hølonda. Bor på «Elverhøy» under Refset. | Aune, John Monsen (59926976)
|
| 2270 | John Mortensen Samdal, f ca. 1628/30. Utskrevet soldat i Munchs kompani 1658. Ble borte i Sverige. | Samdal, John Mortensen (1511704)
|
| 2271 | John Nilsen ble gift 25.03.1733 i Støren kirke med Marit Larsdatter. De fikk mange barn, men de fleste døde som små. I løpet av fire år døde det ikke mindre enn fire for dem. John dreiv gården Nord-i-Nordstu sammen med faren de siste årene faren levde. Broren Sivert hadde tatt seg tjeneste, men da faren døde i 1741 kom han hjem og de to brødrene ble enige om at de skulle dele gården mellom seg. Denne delinga gikk for seg i 1742 og Sivert flyttet da ut og giftet seg. På vårparten 1758 lot de sønnen Nils, som skulle gifte seg om sommeren, få ta over gårdsbruket. John og Marit fikk 9 barn: Ingeborg Johnsdatter Hugdal, født 1730 og død 1735. Nils Johnsen Hugdal, født 1734 og død 1791. Bonde i Haukdalen. Gift 1758 med Eli Olsdatter Hongrø, født 1725 og død 1771. Han giftet seg igjen 1772 med Marit Arntsdatter Amdal, født 1751 og død etter 1815. Ingeborg Johnsdatter Hugdal, født 1736 og død 1737. Lars Johnsen Hugdal, født 1737 og død 1738. Mikkel Johnsen Hugdal, født 1737 og død 1738. Lars Johnsen Hugdal, født 1740. Nevnes ikke 1762. Ole Johnsen Hugdal, født 1742. Nevnes ikke 1762. Kjersti Johnsdatter Hugdal, født 1745 og død 1750. Marit Johnsdatter Hugdal, født 1746 og død 1747. | Hugdal, John Nilsen (76243478)
|
| 2272 | John Nilsen vokste opp i Sørstu i Haukdalen og var sønn av klokker Nils Johnsen Hugdal (f 1666, d 1753. John tok over gården etter faren. John var gift I med Anne Evensdatter og de fikk 12 barn. Da Anne døde giftet han seg II med Guri Johnsdatter Vold, f 1717, d 1783. De fikk ett felles barn. | Hugdal, John Nilsen (I1888)
|
| 2273 | John Nilsen vokste opp på gården Nordigård Meistad i Børsa. Han ble bare 18 år gammel. | Meistad, John Nilsen (I890)
|
| 2274 | John Olsen ble født på Nergård Myrin. Han ble bare 11 år. | Myrin, John Olsen (90544672)
|
| 2275 | John Olsen døde ung. | Sim, John Olsen d.y. (I2706)
|
| 2276 | John Olsen tok over gården Jønland på Hølonda omkring 1682. Han satt med gården i 41 år. John var visstnok bror til Marit Kjøsen. John svarte korntienda med 1 tønne bygg i 1711, men det var ellers havren de mest dreiv med. I 1723 var utsæden 1 tønne bygg og 2 t. havre, og de kunne av dette få 20 lass i avling. I midten av 1700-tallet svarte Johns svigersønn, Ola Olsen fra Storfuglåsen, 2 tønner halvbygg årlig i tiende, og litt lin år om anna. Etter krigsskattene i årene 1712–16 å dømme ble John Jønland reint utarma i denne tida. I 1718 kom svenske soldater til Jønland og Krokstad. De fór nok innom da de var til Løkken i Meldalen. Fra John Jønland tok de 4 lass høy, verdi 2 rdr., bygg for 1 ort 12 skl., ødela gårdsredskap for 3 rdr. 12 skl. og mat for 4 rdr. Til sammen ødela de for en verdi av 10 rdr., som de etter prisene da kunne få 10 tønner bygg for, og det svarte til ei års-avling i Jønland. Det var trolig at samme folket satt i Jønland fra da gården i andre halvparten av 1500-årene ble bosatt etter svartedøden og ødetida som fulgte, og til Marit Olsdatter døde i 1875. Av alle brukerne i denne tiden ser det ut som at Johns svigersønn, Ola Olsen, var den som dreiv best. I 1800-årene var det ofte svak økonomi på Jønland. Barn: 1. Ola Johnsen, f 1687, kom til Litlbuan i Meldal? 2. Endre Johnsen, f 1690, gift II med Valborg Eriksdatter Reberg fra Meldal. Bodde i Blomlia i Meldal. 3. Ivar Johnsen, f 1695, gift I 1721 med Mildrid Evensdatter Åmot, Nordgård, i Meldal og kom dit. Gift II med Berit Ingebrigtsdatter Eid, Nestuggu. 4. Arnt Johnsen, f 1700, bodde på Ølsholmen i Buvik. 5. Ingeborg Johnsdatter, f 1708, d 1783, 74 år. Tok over gården. Gift i 1734 med Ola Olsen fra Storfuglåsen, f 1711, d 1771, 60 år, fikk skjøte på gården av enka etter presten Parelius 1. februar 1734. | Jønland, John Olsen (I3332)
|
| 2277 | John Olsen tok over Øver-Stensås (Oppstu Stensås) etter mora fra omkring 1744 og dreiv til han døde i 1761. John var bare 4–5 år da faren døde. Johns mor giftet seg da med Lars Stensås, han levde i 1743, men han flyttet trolig ut igjen. Det var dårlig økonomi på gården inntil John Olsen tok over omkring 1740. John var gift 3 ganger og hadde 8 barn. Da hans 3. kone Berit Tomasdatter døde i 1788 var John allerede vandret for mange år siden. Berit hadde giftet seg på nytt og da hun døde satt enkemannen Arn Hallvarsen igjen med et bo til 160 rdr. og så godt som gjeldfri. Det var Johns sønn, Ola f 1756, fra ekteskapet med Berit Tomasdatter som tok over gården. | Stensås, John Olsen (I827)
|
| 2278 | John Olsen var fostersønn til Karl Gudmundsen og Anne Olsdatter. | Langørgen, John Olsen (59050263)
|
| 2279 | John Olsen vokste opp på gården Sim i Skaun og tok over gården etter faren. Han drev gården til 1729. Da tok sønnen Simen Johnsen over. John var lensmann etter Ola Jystad. Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn. Sims-saga har sikkert vært en inntektskilde for bygslerne på gården, for i 1715 ble John stevnet av oberstinne Mungaard på Gjølme. Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Rian som eide andre halvparten i saga. Eldre enn både kruttmølla og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finner kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på plassen Bingvollen var møllemester. Fra gårdsbruk til kruttverk og herskapelig livsstil Gården Sim fikk også en ny og mer dramatisk rolle på 1700-tallet. Etter krongodsauksjonen i 1728 skal kammerråd Hans Sommer ha kjøpt gården. Sønnen Jens Hansen Sommer solgte den i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 riksdaler. Heide bosatte seg på Sim, og gården fikk dermed et tydeligere preg av å være en større og mer herskapelig eiendom. Senere kom også Philip Weyser inn i bildet. Etter en konflikt der Heide mistet gården til Weyser, ble gården gjennom en avtale gitt tilbake. Heide og Weyser skulle imidlertid få en annen forbindelse til Sim: sammen med Otto Sommer satte de i gang produksjon av krutt på gården. Slik oppsto «Sims Krudtverk». Den gamle gården ved Laugen hadde dermed utviklet seg fra en middelaldersk jordbruksgård til et sted hvor både jordbruk, sagbruk, kvernbruk og etter hvert industriell virksomhet møttes. Sim var helt fra 1762 bosted for kondisjonert familie. Familien Arentz bygde hus etter mønster for embetsmannsgårder, og i 1800-årene skilte Sim seg ut fra den ellers nokså homogene status gårdene der hadde. I Sim rådde lenge det herskaplige, med husbondsfamilien i stor avstand fra tjenerne og husmannsfolket. Disse endringene på eiersiden førte til at mine aner forlot gården og det var Johns sønn Simen Johnsen Sim, f 1702, d 1772, som var den siste fra vår slekt. Han flyttet fra Sim i 1742 og satt som husmann på Simsgjerdet under Sim til han døde. Etter Simen var det en Nils Andersen fra Grøset i Melhus som tok over bygselen. Det var nok ikke tilfeldig for han var gift med Gjertrud Larsdatter Bleke. Gjertrud var datter til Lars Larsen Bleke som var broren til Kirsti Larsdatter Bleke (kona til John Olsen d.e. Sim). De var på Sim fra 1743 til 1761 da de flyttet til Hitra. Neste bruker var kansellieråd Brede Heide som kjøpte gården i 1762 og flyttet inn. John og Kirsti fikk 9 barn: 1. Ola Johnsen Sim, f ca. 1683, d 1719. Gift med enke Gunhild Sjursdatter Lefstad og kom dit. 2. Lars Johnsen Sim, f ca. 1685, d 1742. Gift med Ingrid Knutsdatter Beset i Børsa og kom dit. 3. Randi Johnsdatter Sim, f ca. 1687, d 1770. Gift med enkemann John Larsen Riaunet i Børsa. 4. Anne Johnsdatter Sim, f 1687, d 1783. Gift med John Sjursen Lisbetseter. 5. Ingebrigt Johnsen Sim, f ca. 1693, d 1751. Gift med Kari Rasmusdatter. Bodde på Solbu i Orkdalen. 6. John Johnsen Sim, f 1696, d 20.03.1778. Gift med Ingeborg Persdatter Storset. Bodde på Leinan på Leinstranda. 7. Simen Johnsen Sim, f 1702, d 1772. Tok over gården etter foreldrene og satt der fra 1729–1741. Satt senere på Simsgjerdet som husmann. Gift med Sønnøv Ellevsdatter Fokset fra Nergård, f 1700, d 1780. 8. Guru Johnsdatter Sim, f 1705. Hjemme i 1729, men ikke i Skaun i 1763. 9. Ingeborg Johnsdatter Sim, f 1706. Gift med Jens Persen Viggen. Bodde på Skjenald i Børsa. | Sim, Lensmann John Olsen d.e. (I2696)
|
| 2280 | John Olsen vokste opp på gården Svardal i Budalen. Faddere ved hans dåp var Peder Vollum og Lisbeth Sverdal. I sin yngre dager var han soldat. John var 24 år gammel da han giftet seg med Marit Andersdatter 4. april 1802 i Budal kirke. Han tok over farsgården og var bonde i Systu´ Svardal. Ved folketellingen i 1801 er John oppført med yrke «Skieløber», dvs at han var soldat i den nordenfjellske skiløperbataljon. Bataljonen besto av tre kompanier: Holtålske, Snåsenske og Meråkerske. Skiløperne var organisert som lett infanteri med oppgaver innen rekognosering og patruljevirksomhet. Skiene hadde stor mobilitet, noe som gjorde at skiløperne kom til å fylle noen av det lette kavaleriets roller på vinterstid. Soldatene i kompaniene bestod av vernepliktige som den gang stod i rullene i 10 år. Etter endt grunnopplæring bestod tjenesten i 12 dagers øvelse hvert år. Ved krigstrussel kunne kompaniet raskt mobiliseres gjennom budstikke. Budstikker var et organisert budbringersystem som eksisterte fra vikingetiden og fram til 1900-tallet. Gården Svardal har hatt brukere fra vår slekt siden slutten av 1600-tallet. De satt som leilendinger inntil i 1810. Da fikk John og broren Lars (f 1780, d 1836) kjøpe gården av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo. Brødrene delte gården mellom seg og fra da av ble det Systu´ og Nordstu´, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun. John begynte å flytte gården et stykke sørover der det var mindre våtlendt. Mange av de gamle husene tok han med seg, et arbeid som sønnen Ole Johnsen fortsatte. Midt i gården sto en nybygd ferdastall, og ferdaveien gikk rett gjennom gårdstunet. Ferdafolk tok hvile på Svardal og det var jevnlig yrende liv i de lavrøstede stuene. I Systu var det også store hushold. I Folketellingen 1825 var det med husbondfolk, tjenere og inderster over 20 som tråkket over tunet. Og av og til et legdslem som etter legdsrullen 1846 krevde mat og seng i elleve døgn. John var en «ruvsam og framkjørt» kar. Noen aktelse fulgte også med at han var ved Skiløbercompaniet i unge år. Det skulle være ham som ivret mest for å flytte gården sørpå til mer tørrlende. Marit og John fikk 8 barn: 1. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1801, d 1801. 2. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1803, d 1803. 3. Gunnild Johnsdatter Svardal, f 1804, d 1866. Gift med Jens Jensen Buset, Singsås. Bondefolk på Holmli i Verdal. 4. Ole Johnsen Svardal, f ca. 1807, d 23.05.1809. 5. Kari Johnsdatter Svardal, f 1809, d 1858. (Margits oldemor.) 6. Ole Johnsen Svardal, f 1812, d 1889. Tok over Systu Svardal etter foreldrene. Gift med Sirri Olsdatter (f 1816, d før 1865) fra Økdal på Hauka i Soknedal. John levde på folkemunne som Svardalsgubben og var godt «nedsattt» – og var en av de mest opplyste menn i bygda på den tid. De fikk ingen barn og gav gården over til Oles søster Gunhild sitt barnebarn, John Dorius (f 1866, d 1963). 7. Anders Johnsen Svardal, f 1815, d 1884. Gift med Anne Arntsdatter Enlien (Nordistu). Bondefolk på Vangstadenget i Verdal. 8. Peder Johnsen Svardal, f 1818. Utvandret til Amerika. | Svardal, John Olsen (I86)
|
| 2281 | John Olsen vokste opp på Sørgård Myrin i Børsa. Han var gift med Eli Persdatter, f ca. 1677, d 1760. John tok over hjemgården til mora, Framigården Eggan i Børsa. Han og kona var bondefolk der fra 1699–1740. De fikk 8 barn. Da overlot de gården til sønnen Ola Johnsen. | Myrin Eggan, John Olsen (I1324)
|
| 2282 | John Pedersen ble bare 18 år gammel. | Høstad, John Pedersen (65473092)
|
| 2283 | John Pedersen ble bare 2 år gammel. | Valset, John Pedersen (I1884)
|
| 2284 | John Pedersen ble født på Sagberget på Byneset hvor familien bodde til 1696. Faren hadde bygsel på deler av nabogården Onsøyen fra 1676 og hele gården i 1683. John var 5 år da familien flyttet til Onsøyen. Da faren døde tok John over bygselen på gården. Han nevnes i matrikkelen for 1728 og 1746. John er også oppgitt i tiendelisten for 1756. Det var Bispestolen som ga bygselen på gården med skyld 2 spand 12 marklag. I 1718 ble det holdt takst på gården over skaden etter svenskenes invasjon. For Onsøyens vedkommende heter det: «Ingen fiende været på Onsøyen». Ifølge Kværnskatten i 1711 betalte Johns far, Peder Onsøyen, 6 skilling. Samme år ble det utskrevet ekstra skatt, den såkalte skoskatt. På Onsøyen bodde Peder, hans hustru, 2 sønner, 2 døtre og 1 pike. Antallet personer på Byneset var 442 og det samlede skattebeløp var 27 daler 6 skilling. I 1756 var gårdens buskap på 9 kyr, og korntienden var 1/2 bismerpund rug, 7 skjepper bygg og 3 tønner havre. Sønnen Peder Johnsen tok over gården etter foreldrene i 1765. Da Peder flyttet til Frøset ble til at broren, John Johnsen, tok over. De fikk 7 barn: 1. Karen Johnsdatter, f 1720, d 1805 på Haugen. Gift i 1750 med Anders Johansen Haugen, f 1719 på Haugen, d 1783. 2. Peder Johnsen, f. 1722, d. 1773. Tok over gården etter foreldrene. Ifølge ekstraskatten i 1765 ser det ut til at Peder bygslet gården en kort tid før han overga gården til sin bror John, og flyttet til Frøset. Gift i 1759 med enke Marit Olsdatter, f 1712 i Stadsbygd, d 1783 på Hanger Nerigård. 3. Bent Johnsen, f 1724, d 1770 på Lerdal. Gift i 1752 med Marit Haldorsdatter Kviset, f på Kviset, d 1800 på Lerdal. 4. Berit Johnsdatter, f 1727, d 1794 på Engen. Gift i 1769 med Jørgen Jørgensen Engen, f 1739, d 1807 på Engen. 5. Randi Johnsdatter, f 1729, d. 1770 på Megård. Gift i 1761 med Sevald Pedersen Høstad, f 1733 på Høstad, d 1801 på Megård. 6. Anna Johnsdatter, f 1731. Gift i 1765 med Lars Steffensen Elset, f 1735 på Elset. 7. John Johnsen, f 1734, d 1785. Tok over Onsøyen etter sin bror Peder. Gift I i 1759 med Berit Tostensdatter Bodsberg, f 1744 på Bodsberg plass, d 1773. Gift II i 1778 med Malena Nilsdatter Sagberg, f 1754 på Sagberget, d 1810. | Onsøyen, John Pedersen (42680601)
|
| 2285 | John Pedersen bodde i Skaun, død før 1765. Han hadde 2 sønner. | Valset, John Pedersen (I1887)
|
| 2286 | John Pedersen døde ung. | Borten, John Pedersen (I1258)
|
| 2287 | John Pedersen giftet seg med enka i Kåsa og de dreiv gården fra 1732 til stesønnen John Eriksen tok over i 1750. John og Guru hadde ingen felles barn. | Kåsen, John Pedersen (3496793)
|
| 2288 | John Pedersen Hammer, døpt 01.1675, døde samme år, begravet 25.07.1675. | Hammer, John Pedersen d.e. (2160832)
|
| 2289 | John Pedersen Moe, f ca. 1719. Han oppga å være bondeskomaker på tinget i 1747 og ernærte seg med det unntaken i onnetidene da han «fornøyer sin huusvært for hellige dagers kosten hand hos ham nyder». | Moe, John Pedersen (61976872)
|
| 2290 | John Pedersen vokste opp på Hammer Framigård i Buvika. Han tok over gården etter foreldrene og var leilending der fra 1711–1751. Armfeldts sultne karolinere tok 8 tønner bygg, 1 tønne havre og 6 kyr, 2 griser og 3 høns høsten 1718. Dessuten tok de 1 båt med tau, tilsammen skade for 55 rdr., ikke urimelig til dem å være. Matrikkelen for 1723 forteller at «Gården er viss til korn, men skarp til eng», synes kommisjonen, har skrinnere jord enn naboen på 3 spann. Leilendingen «benøtter sig av søen når fiskeri tilfaller», han har skog til fornødenhet og en liten seter. Åstedsretten 1792 forteller at på setervollen kan en få 4 sommerlass høy i de beste år. Avlingen i korn skulle bli omtrent 8 tønner bygg og 40 tønner havre, gården før 3 hester, 12–13 kyr og like mange småfe. På gården var det 15 hus + seterbu og seterfjøs. Gjerdene er i forsvarlig stand, men skogen er ubetydelig! Sier rettens menn. John og Anne fikk 5 barn 1. Guru Johnsdatter Hammer, f 1712, døpt 25.09.1712, d 1803. Oppkalt etter farens første kone. Gift med Jens Estensen Lefstad, Melhus. (Odds 3 x tippoldemor.) 2. Peder Johnsen Hammer, f 1714, døpt 04.02.1714, døde 5 år gammel i 1719. 3. Lars Johnsen Hammer, f 1715, døpt 20.10.1715, døde 2 år gammel i 1717. 4. Peder Johnsen Hammer, f 1720, døpt 13.04.1720, d 1760. Tok over etter foreldrene. Gift med Katarina Toresdatter, f Lerånd 1730. 5. Klemmet Johnsen Hammer, f 1722, døpt 24.05.1722, d 1758. Leilending Hammer (g.nr. 3). | Hammer, John Pedersen (I3141)
|
| 2291 | John Persen vokste opp på gården Storset i Skaun. Han tok over bygselen på gården etter foreldrene og drev der fra 1718–1752. Han var da 5. generasjon på gården. Han var gift med Randi Persdatter Rian fra Ner-Rian, f ca. 1688, d 1782. Gården Storset kan være fra vikingtida. Den er en av flere setr-gårder i Skaun, sammen med nabogården Skaset, Hoset, Kråkset og Fokset. De er nok ryddet omtrent på samme tid, men Storset var satt lavere i skyld enn Skaset. Dette kan skyldes at Storset i senmiddelalderen hadde ligget øde i lengre tid enn Skaset. De to gårdene var jevnstore korngårder, men på Storset var det mindre krøtterhold på 1800-tallet. Setr-gårdene ligger i utkanten av staðir-gårdene som er eldre bosetting. Setr-gårdene er også mindre. Som bygselfolk satt Storset-folket godt i det økonomisk. Brukerne på Storset hadde flere muligheter til ekstrainntekter. De hadde båt og naust i Buvikøra, og drev fjordfiske. I 1708 anmeldte Johns far, Per Storset, Erik Setran fordi han den sommeren hadde «i stykker hugget hans flaade» på Setervatnet. Fisket i Setervatnet hadde stor betydning for folket på Storset. Per brukte flåten når han fisket, slik Storset-folket alltid hadde gjort, men aldri før blitt nektet av Seter-folket. Under skiftet etter Pers far i 1717 var det registrert båt og 5 sildegarn. En annen tilleggsnæring for folket på gården var skogen. John Persen kunne i 1726 opplyse at han det året hadde levert 28 lester kull til Løkken Verk. Det var John og Randis sønn, Per Johnsen, som tok over bygselgården. Han fikk senere kjøpt gården og satt som selveier i 1759. På Storset kom det ikke til alvorlige økonomiske problem etter gårdhandelen, men både Per Johnsen og sønnen John satt med gjeld. Storsetfolket levde i nært samkvem med Hammer-folket i Buvika. Fra far til sønn i 9 slektsledd Den samme familien satt på Storset fra 1500-tallet og til 1900, nærmere 400 år. Gården gikk fra far til sønn gjennom 9 slektsledd før enka etter John Persen Storsets (f 1685) tippoldebarn, John Persen (f 1811, d 1856), leverte over gården til datteren Marit Olsdatter Storset (f 1858). Fram til da hadde gården vært drevet vekselsvis av John og Per Storset, så navnetradisjonen var sterk på gården. Tippoldebarnet John Persen (f 1811) giftet seg i 1846 med Kari Ivarsdatter Bjørgan (f 1820, d 23.05.1891). Kari var også av Storset-folket, og var tippoldebarn av John Persen (f 1685) og dermed 4-menning med John Persen (f 1811) som hun giftet seg med. I tillegg er Kari søster til min tippoldemor Siri Ivarsdatter Bjørgan Beset,K19 f 1822. Da John Persen (f 1811) døde bare 45 år gammel, giftet Kari seg II i 1858 med Ola Olsen Uvås f 1835, d 1907. De fikk en datter, Marit Olsdatter, f 1858, som tok over gården Storset i 1892. Hun ble gift i 1880 med John Andersen, f 1857, fra Oppstulia på Husby. De fortsatte drifta av gården Storset fram til 1900, og ble da det siste leddet av den gamle slekta som satt på gården i nærmere 400 år. Gården ble da avlsgård under Sim i Skaun etter at enken Hansine Arentz Sim kjøpte gården Storset på auksjonsskjøte i 1901 for 6.000 kroner. Randi og John fikk 3 barn hvor 2 er mine aner: 1. Per Johnsen Storset, f 1711, d 1774. Tok over hjemgården Storset etter foreldrene. Gift 1749 med Berit Knutsdatter fra gården Melan i Skaun. 2. Randi Johnsdatter Storset,K153 f 1722, d 01.05.1812. Randis oldebarn, Kari Ivarsdatter Bjørgan kom til Storset da hun giftet seg med John Persen Storset i 1846. Han var oldebarn av broren til Randi og dermed var de 4-menninger. (Odds 3 x tippoldemor.) 3. Marit Johnsdatter Storset,K145 f 1726, d 1804. (Odds 3 x tippoldemor.) | Storset, John Persen (I315)
|
| 2292 | John Persen, f 1811, d 1856 vokste opp på gården Storset i Skaun. Han tok over gården etter foreldrene 1841-1857. Gift 1846 med Kari Ivarsdatter Bjørgan fra Ner-Bjørgan, f 1820, d 1891. Barn: 1. Per Johnsen Storset, f 1846, d 1849. 2. Anders Johnsen Storset, f 1849, gift I i Børsa 1883 med Karen Olsdatter Krangsås og kom dit. II med Maren Andreasdatter Meistad. 3. Anne Johnsdatter Storset, f 1852, hjemme i 1875. 4. John Johnsen Storset, f 1856, d 1881. | Storset, John Persen (18992151)
|
| 2293 | John Persen, tvilling, f 1752, d 1786. Tok over gården Storset etter foreldrene i 1778 og drev til han døde i 1786. Gift 1778 med Anne Johnsdatter Krokstad fra Oppigård Krokstad, f 1752, d 1832. Barn: 1. Marit Johnsdatter, f 1778, gift 1803 med Pål Olsen Myrin, sønnen til Ola Hermodsen Rø. Bodde i Almlia på Geitastranda. 2. Per Johnsen, f 1781, d 1840. Tok over gården Stoset etter mora og stefaren i 1805. 3. Berit Johnsdatter, f 1784, bodde hjemme, død ugift i 1862. 4. John Johnsen, f 1786, døde som barn. ___ 1787-1804 Tor Persen fra Hammar i Buvika, f ca. 1759, d 1823, tok over gården da han ble gift med enka etter John Persen. Gift 1787 med enke Anne Johnsdatter Storset. Barn: 1. John Torsen, f 1788, gift 1822 med Ingeborg Klemmetsdatter Vigdalsråen fra Buvika, taus på Storset, f ca. 1802. Bodde på Husdalstrøa på Geitastranda. 2. Petter Torsen, f 1791, død ung. 3. Katrin Torsdatter, f 1793, gift med Alt Johnsen Mjølhus. ___ 1805-1840 Per Johnsen, f 1781, d 1840. Gift i Buvika 1810 med Tekla Jensdatter Hammar, f ca. 1787, død hos sønnen på Mo 1870. Hennes mor — Ingeborg Sjursdatter — døde som kårkone her på Storset i 1837. Barn: 1. John Persen, f 1804 (mor: Eli Johnsdatter Krangsås i Børsa), gift I med Karen Jensdatter, II med Gjertrud Jensdatter, begge fra Olstad. Bodde på Kjerrem. 2. John Persen, f 1811, d 1856. Tok over hjemgården Storset etter sin far i 1841. 3. Jens Persen, f 1813, gift I med Ingeborg Klemmetsdatter Mo, Nistu, og kom dit. II med Anne Johnsdatter Kjerrem. 4. Anne Persdatter, f 1815, gift 1838 med Per Persen Saltnes, Hammar i Buvika. 5. Petter Persen, f 1818, gift med Ingeborg Johnsdatter. Bodde på Framigard Valset i Buvika. 6. Ingeborg Persdatter, f 1820, gift med Ola Olsen By, Husan. 7. Katrin Persdatter, f 1823, d 1831. 8. Johans Persen, f 1826, d 1849. 9. Guru Persdatter, f 1828, gift 1854 med Arnt Persen Ølsholm i Buvika. 10. Marit Persdatter, f 1830, d 1831. 11. Anders Persen, f 1832, gift 1864 med Marit Olsdatter Jystad, Oppistu, f 1829. Bodde på Kattem på Husby, senere på Mo, og til sist på Framigard Valset i Buvika. Barn: Ola Andersen, f på Jystad 1860. Trine Andersdatter, f på Jystad 1863, gift med Anton Monsen Hammer. Anne Andersdatter, f på Husby 1865. 1841-1857 John Persen, f 1811, d 1856. Gift 1846 med Kari Ivarsdatter Bjørgan fra Ner-Bjørgan, f 1820, d 1891. Barn: 1. Per Johnsen, f 1846, d 1849. 2. Anders Johnsen, f 1849, gift I i Børsa 1883 med Karen Olsdatter Krangsås og kom dit. II med Maren Andreasdatter Meistad. 3. Anne Johnsdatter, f 1852, hjemme i 1875. 4. John Johnsen, f 1856, d 1881. 1858-1891 Ola Olsen fra Uvåsen, f 1835, d 1907, tok over gården da han ble gift med enka etter John Persen. Gift 1858 med enke Kari Ivarsdatter Storset. Barn: Marit Olsdatter, f 1858, gift med John Andersen, tok over gården i 1892. 1892-1900 John Andersen fra Oppstulia på Husby, f 1857, tok over gården etter svigerfaren Ola Olsen, men flytta til Husby igjen. Gift 1880 med Marit Olsdatter Storset, f 1858. Barn: 1. Anders Johnsen, f 1880, reiste til Amerika i 1903. Barn: Martine Andersdatter, tvilling, f 1898. Hanna Andersdatter, tvilling f 1898, gift med Halvor Jørgensen Aunan, Kuvåsmoen. (Mor: Anne Martine Henriksdatter Voll, bodde på Husby.) 2. Kari Johnsdatter, tvilling, f 1882, gift 1907 med Gustav Guttormsen Rønning i Melhus. Barn: Lars, f 1906. 3. Karen Johnsdatter, tvilling f 1882, reiste til Amerika i 1907. 4. Ola Johnsen, f 1884, gift med Anna Beate Bakken. Se Mjølhus. 5. John Johnsen, f 1887, reiste til Amerika i 1906. 6. Berit Johnsdatter, f 1889, reiste til Amerika i 1907. 7. Ingeborg Johnsdatter, f 1891. 8. Lina Johnsdatter, f 1893, gift med Iver Olsen Meistad i Børsa. 9. Anna Johnsdatter, f 1894, gift med John Johnsen Torset fra Rindalen. Bodde i Lufallet på Holonda. 10. Johanne Marie Johnsdatter, f 1896. 11. Anders Johnsen d.y., f 1898, gift 1924 med Marie Sivertsdatter Jystad, Kokkhaugen. Bodde på Tillerækra i Tiller. 12. Iver Johnsen, f 1900. 13. Trygve Johnsen, f 1904. 1900-1909 Avlsgård under Sim. 1910-1950 Nils Larsen fra Myrin, f 1885, tok over gården etter svigermora, Hansine Arentz. Gift i California 1905 med Christianne Hansine Sørensdatter Arentz fra Sim, f 1878, d 1950. | Storset, John Persen (88401400)
|
| 2294 | John Rasmusen vokste opp på gården Midtli i Soknedal. Han tok over gården etter faren. Gift I 1736 med Olaug Larsdatter Enlid fra Budalen. Gift II 1754 med Kjersti Jensdatter Moen. Bønder i Midtli. John fikk 4 barn, alle i 1. ekteskap. Det var eldstesønnen Rasmus Johnsen som tok over gården etter foreldrene. | Midtlie, John Rasmusen (70629156)
|
| 2295 | John Sevaldsen ble født på Høstad. Han ble bare 23 år. | Høstad, John Sevaldsen (14673120)
|
| 2296 | John Sjursen, f ca. 1688, tok over bruket etter foreldrene. Han var en svært vrang og vanskelig mann. I de første 1700-årene stod Lisbetsæter-folket høyt på rangstigen i bygda, og var knyttet til det gamle Sims-folket og Bya-folket. Dette var nok grunnen til at John Sjursen ikke kunne godta lensmannen Ivar Jøstensen på Oppigård By, en mann som hadde kommet som innflytter til bygda. Søsteren til John hadde vært gift med min 6 x tippoldefar, Pål Olsen By, men da hun døde giftet Pål seg på nytt. Ekteskapet ble ikke langvarig fordi Pål døde allerede året etter og enka giftet seg med Ivar Jøstensen. Ivar tok dermed over alt etter dem. Det kom til voldsomme oppgjør mellom John og lensmannen, både i marka om markaslåtten og i tingstua. Folk måtte legge seg imellom og skille dem når de braket sammen som værst. Det var under en grensetvist mellom John og Ivar at lagmannen nektet å skrive navnet Kjerringbekken. Han løste floken med å skrive Konebekken. John og Ivar krangla og om «Skogshugster eller Kulmille». John fór fram med «uerhørt Sværen og Banden og andre Ubekvemsord», og måtte i 1735 «udi Brøde» legge 2 rdr. til dei fattige i tinglaget og 3 rdr. 2 ort i sakskostnader - til «Advarsel - - - og her efter Dags at vogte sig for saadanne Skjenderier», som gikk ut over lensmannens «ærlige Nafn og Røgte». Det gamle Lisbetseter-folket døde ut her i midten av 1780-årene, etter at de unge hadde reist, men slekta hadde gjennom barna til Sjur Knutsen og John Sjursen spredt seg vidt. John og Anne fikk 6 barn: 1. Ola Johnsen Lisbetseter (f 1720, d 1799). Ola var tvilling med Marit. Gift i 1749 med Siri Andersdatter Eidsmo, f ca. 1722. Bodde på Storugla (Meugla) i Klæbu. Barn: John, f 1749. 2. Marit Johnsdatter Lisbetseter (f 1720). Marit var tvilling med John. Gift med Even Olsen fra Nord-Aunan, f ca. 1727, d 1785, og de tok over bruket etter hennes foreldrene. 3. Simen Johnsen Lisbetseter (f 1723, d 1789). Han var gift med Siri Ellingsdatter Bjørgan, f ca. 1729. Se Sørgård Lefstad. 4. John Johnsen Lisbetseter Syrstad (f ca. 1725, d 1813). Han tok over bruket Syrstad Oppigård da han ble gift med enka etter Even Larsen i 1754. Enka Marit Jensdatter Syrstad (f Lefstad ca. 1720, d 06.07.1800), var hans søskenbarn. (Odds 3 x tippoldefar.) 5. Marit Johnsdatter Lisbetseter (f ca. 1728, d 1756). Hun bodde på gården Lefstad i Skaun da hun døde. 6. Kirsti Johnsdatter Lisbetseter (f 1733, etter 1763). Hun tjente på Svorkland i 1763. | Lisbetseter, John Sjursen (I1819)
|
| 2297 | John Svendsen var født i Jämtland i Sverige i 1608 (etter manntallet i 1665). Han utvandret fra Sverige og kom til Flå i Trøndelag der han ble gift. Navnet på kona var trolig Guru, dette basert på at to av barna deres hadde døtre med det navnet. Etter Forsetboka er John først gift og bosatt i Flå, men gården er ikke nevnt. Etter koppskattelista fra 1645 for Flå, er det en John nevnt på 3 gårder: Nyhus, Bybot og Reitan. Kan hende bostedet hans i Flå var Reitan, da det på denne gården var bare 2 personer over 15 år, John og kona, og de var "forarma". Det skulle tyde på at han måtte gi opp denne gården. Etter at han kom til Forset i 1646, tok han til å rydde ny jord, så åkerjorda, som før var bare 6 mål, ble økt til 10 mål. Det sies at John og kona først slo seg ned under ei gran der husene på Øvre Forset hadde stått – og der skulle John ha uttalt: «Her er vårt forsett å bygge og bo». Derav navnet på gården og slekta som fortsatt (1973) i lik linje, sønn etter far, har bodd i over 300 år på Forset. Men av gamle dokument får vi vite at gården Forset er mye eldre, og at den på 1500-tallet het Furuset. Professor Rygh sier at Furuset kommer av trenavnet furu. Det er uten tvil den riktige forklaringen, men sagnet kan likevel ha ei sann kjerne. I 1557 var Forset halvgård, men gården er mye eldre. Trolig lå den øde i lange tider da den ble rydda på nytt omkring 1500. At den ikke var med i skattelista for 1520 kan komme av at gården ikke hadde noen bruker eller at brukeren var så fattig at han ikke eide noe. I Klæbuboka hevdes det at ingen ætt har spilt så stor rolle i bygda som denne: «Dei fleste bøndene på Forset var særs dugande menn både til ånd og hand og kjent, akta og nytta langt utafor bygda. Mest kjent er sjølsagt Eidsvollsmannen.» John ble over 90 år. Bevis på det er at han høsten 1698 var vitne i ei sak. Videre i 1699 gav to av sønnene hans, Jakob og Lars, en ny messehakel i gave til Klæbukirka. Trolig ble denne gaven gitt i forbindelse med Johns begravelse. John Svendsen må ha gjort det godt økonomisk. I 1670 kjøpte han seg stolrom i den nyrestaurerte kirka i Klæbu. I rettsprotokollene finnes han aldri innstemt for gjeld, det som de fleste bøndene i bygda var, især i de mange uår og krigsår i siste halvdel av 1600-talet. John og Guru fikk 6 barn: 1. Marit Johnsdatter Forset, f ca. 1647, d 1715. Gift med Ole Haldorsen Ytteruglen, f 1634, d 1718. Hun var sikkert enten den eldste eller den nest eldste av barna. Marit og Ole fikk 2 barn. 2. Jakob Johnsen Forset, f 1649, d 1733. Gift I med enke Gjertrud Andersdatter Grenstad og II med enke på Ølset. Hjemme på Forset i 1711. Ingen barn. 3. Ole Johnsen Forset, f 1652, d 1722. Gift med enke Sigrid Johnsdatter Dragsten. Ingen barn. 4. Sven Johnsen Forset, f 1656, d 1715. Gift med enke Randi Sivertsdatter Asgard. Ingen barn. 5. Lars Johnsen Forset, f 1660, d 1743 (etter manntalet i 1665) etter Forsetboka var han født i 1657. 6. Berit Johnsdatter Forset, f 1664, d 1715. Gift med Mikkel Olsen Rødde, husmann både på Sneeggen, Stubban og Sundland. De hadde en sønn John, f 1698. Litt om gården Forset, gnr 38, Fra Klæbuboka, bind 2, sidene 433–435, utgitt 1973: "Garden er den mest interessante i heile bygda, av mange grunnar. Den er den einaste der same ætta i lik linje, son etter far, har budd i over 300 år, no (1973) i 10. ættleden. 9 av desse 10 heiter Lars, heilt frå 1660. Inga ætt har spelt så stor rolle i bygda som denne. 5 av bøndene var i ubroten linje klokkarar i 150 år. Av ei sidelinje er 3 lensmenn. 2 av bøndene på Forset var Danebrogsmenn (en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn, opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet Dannebrogsmennenes hederstegn). Desse 2 var det som bygde den Klæbu-kjerka som no står. Den første av dem skreiv Forsetboka i 1811. Den gir oss god greie på den eldste del av ætta på Forset. Dei fleste bøndene på Forset var sers dugande menn både til ånd og hand og kjent, akta og nytta langt utafor bygda. Mest kjent er sjølsagt Eidsvollsmannen. Garden har havt ei rivande utvikling frå 6 mål dyrka jord i 1616 til 360 mål i dag, fordelt på 2 store fine velstelte bruk. Forset er på 3300 da. areal i alt på begge gardar og er den 8. største i bygda. I 1647 hadde den ei jordskyld på 1 øre og var rekna med mellom 1/2-gardane (dei små). Etter matrikuleringa av 1886 er den på 17,92 skyldmark og dermed den 5. største i skyld til saman på begge bruk. Dette er ein framgang som ingen annan gard i bygda kan syne maken til. Forset var ved Reformasjonen Krongods. I mellomalderen høyrde den Nidarholm kloster til. Frå 1660 gjekk garden over til det store Schøllergodset. Sia 1788 har garden vore bondeodel. Forsetboka som er skreve av far til Eidsvollsmannen, gjengir eit gamalt sagn om namnet på garden. Det refererar seg til ein Halvard som tente på Bostad og som hadde vore for nærgåande åt dotra på garden. Av den grunn vart de jaga frå Bostad. Dei slo seg ned under ei gran der husa på øvre Forset hadde stått og så: Her er vårt forsett å bygge å bu. Forsett vart til gardnamnet Forset. Dette skulle ha hendt i 1608. Men av gamle dokument får vi vete at garden Forset er mykje eldre, og at den på 1500 talet heitte Furuset. Professor Rygh seier at Furuset kjem av trenamnet furu. Det er utan tvil den rette forklaring. Men sagnet kan likevel ha ei sann kjerne om ikkje årstala alltid passar. Halvard kunne godt ha levd og kome fra Bostad. Han kunne godt ha vore den første som tok til å rydde seg heim i dei solrike sørvende lier på Forset. Etter Forsetboka flytta denne Halvard til Eidstu i 1628. Gamle dokument seier at der på Eidstu i åra 1611–27 er ein som heiter Halduor, men på Forset e Historikaren og språkforskaren Heitmann Andersen trur at Forset alt i Vikingetida er skilt ut frå Tanem. Tar ein for seg merkene mellom Tanem, Forset og Tulluan, synes dette rimeleg. Berre Tanem og Tulluan går opp i Vassfjellet og deler fjellsida mot Klæbu likt mellom seg. Følgjer ein så merkeslinja mellom desse to frå fjellet og nedover, kjem ein til 1700 furua. Det er ei svær furu mesta 3 m i omkrets ved rota og eit fint monogram skore inn i stammen F. Monogrammet er no ca. 20 cm inni stammen. 1700 furua er merkestre mellom Tulluan og Forset. Det er lett å tenkje seg at Eidsvollsmannen og faren stod ved dette merkestreet i 1781 og skar inn monogrammet. Den første var 22 år og den andre 50. Etter god gamal skikk skulle odelsguten vere med far sin og «gå opp merkene i skogen» som dei sa. Går ein ut i frå at Tullbekken opphaveleg har vore merket mellom Tulluan og Tanem, blir Forsetskogen som ei brei remse skore ut frå Tanem. At merket no mellom Forset og Tulluan går over bekken nede ved Nidelva, høyrer sikkerleg ei seinare tid til og heng saman med at der ved Forsetfossen var både kvenn, sag og stampe." | Jamte Forset, John Svendsen (64891200)
|
| 2298 | John tok over gården etter foreldrene. | Folstad, John Rolfsen (I960)
|
| 2299 | John tok over gården Ølsholm etter faren. Det er direkte etterkommere som fortsatt har gården (1977). | Ølsholm, John Johnsen (28447772)
|
| 2300 | John tok over hjemgården Løvset i 1705. Gift med Kirsten Klemmetsdatter Kråkmo, f 1679 på Melhus, d 1711 på Løvset. Både John og kona døde samtidig på gården Brendsel, begge bare 32 år gammel. Skiftet beskriver at «begge bodde og døde sammesteds, datert 19. januar 1711». Da de døde tok Johns søster Helle over gården. | Brendsel Løvset, John Sivertsen (I2243)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.