Høve-flokken
Notater
Treff 2,301 til 2,350 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2301 | Maren Johannesdatter fikk en sønn utenfor ekteskap i 1845, Ole Olsen, med Ole Andersen Vorset. | Ryestrøen, Maren Johannesdatter (9945224)
|
| 2302 | Maren Kristensdatter var datter av kjøpmann Kristen Rasmussen fra Flensborg (Schleswig, Nord-Tyskland) og Margrete Hansdatter. | Maren Kristensdatter (I2744)
|
| 2303 | Maren Pedersdatter var datter av presten Peder Mentzen Darre og Magdalene Steffensdatter Soop. | Darre, Maren Pedersdatter (I3097)
|
| 2304 | Maren Pedersdatter var datter til Peder Jensen Schjelderup som var biskop i Trondheim fra 1622–1642. Hun var gift med sogneprest til domkirka magister Mentz Christoffersen Darre, stiftsprost i Trondheim. Deres sønnesønn Mentz Olufsen brukte ikke navnet Darre, men tok Schjelderup-navnet etter sin farmor Maren. Det er fortsatt i trdisjonell bruk av etterkommerne. | Schjelderup, Maren Pedersdatter (2643971)
|
| 2305 | Maren Pernille ble gift med Peter Don Dass (Elisabeths 5 x tippoldefar) i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble gift to ganger til, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709. | Falch, Maren Pernille Petersdatter (I2768)
|
| 2306 | Maren var datter av Hans Caspersen, kjøpmann og borgermester i Trondhjem, død 1620. Hans gravstein på Domkirkegården er omtalt av Gerhard Schøning i hans Domkirkens beskrivelse etc. Maren var gift med Svend Andersen som var fogd over Stjørdalens len. | Maren Hansdatter (I2316)
|
| 2307 | Maren var datter på Staberg Nordre (Mosvikboka bind I, s 495). Maren var gift med enkemann Ole Olsen Duklet og kom dit. Maren døde samme året som mannen Ole. Det var skifte etter henne 15.12.1813. | Staberg, Maren Olsdatter (I2170)
|
| 2308 | Maren vokste opp i Reppa i Bindalen. Hun ble gift i 1759 med Ole Hansen. De flyttet til Torstad i Nærøy i 1761. | Reppa, Maren Mikkelsdatter (2865748)
|
| 2309 | Margit vokste opp på plassen Sannan Nedre under gården Tautra Søndre. Ved FT 1910 bodde hun hjemme og deltok i arbeidet på plassen. Hun ble gift med Sverre Rattsø fra Sandnessjøen som da var "bankkasserer". De siste 12–13 årene av livet var han disponent for Helgelands Dampskipsselskap hvor han jobbet i over 30 år. Margit var aktiv i Sandnessjøen Sanitetsforening hvor hun satt i styret (ref. Helgelands Blad 18.02.1953). Familien bodde i Sandnessjøen. I 1953 bodde de i "Fjordgløtt" i Thorolf Kveldulfsons gate (ref. Helgelands Blad, 01.08.1953, s 21. I følge mannens og hennes dødsannonse hadde de 2 barn: Odd (f 20.12.1921, d 12.2014), gift med Magnhild. Odd var rektor ved Sandnessjøen vgs i mange år inntil han gikk av med pensjon. De hadde en datter, Sidsel. Børge (f 13.05.1927), gift med Bjørg. Tok juridisk embetseksamen i 1953, Adm.sjef ved Institutt for Atomenergi fra 1964–1975. Har drevet egen advokatforretning i Lillestrøm i 1975 (ref. Akershus Arbeiderblad 12.05.1987, s 26). | Sannan, Margit Berntsdatter (I1981)
|
| 2310 | Margit vokste opp på småbruket Grøbba på Rognes. Hun var yngst av 11 søsken, 3 jenter og 8 gutter. 2 av brødrene døde som barn. Småbruket var for lite til å leve av så faren måtte ut på arbeid i tillegg til å drive jorda. Han jobbet mange år i Killingdal gruver, og dreiv også som tømmermann og med fabrikasjon av ryggsekker. Margits foreldre døde tidlig, hun var bare 8 år da faren døde og mora døde dagen før Margit fylte 21 år. Det var trangt om plassen og Margits seng den første tiden var ei skuff i en kommode. Hun lærte tidlig å ta del i arbeidet som måtte til på småbruket. Margit var gift to ganger. Første gang med Alf Antonsen fra Frøya. De møttes i Trondheim. I 1942 bodde Alf i samme gård som Margits bror, Ole, i Danielsveita 7. Ole bodde der fra 1939 og Margit besøkte sikkert sin bror da hun var i byen og det var vel det som førte til at hun ble kjent med Alf. De giftet seg i 1942 og fikk to barn: Frank og Marit. Ekteskapet ble ikke langvarig og allerede samme året som Marit ble født, 1946, skilte de lag. På den tiden var det ingen velferdsordninger for enslige mødre, så Margit tok en tøff avgjørelse da hun ble alene med forsørgelsen av to små barn. Men det var bedre enn å leve med en mann som var «si på flaska», som hun sa. Alf står oppført som snekker fram til 1946, fra 1947 er tittelen «kjører». Som nygifte bodde de i Christian Jelstrups vei 3 i Trondheim. I 1944 flyttet de til Kongens gt. 68. Fra 1947 bodde hun alene med barna i Kongens gt. 68 – og ikke langt unna bodde Odd Peder på hybel hos sin tante Margrete, i Tordenskiolds gate 15. Når og hvordan de møttes vites ikke, men de ble kjærester og vi finner dem på felles adresse i Mellomveien 12 i 1951. Da Margit ble alene om å forsørge barna fikk hun hjelp av søsteren Dorthea som var barnløs. Søsteren og mannen Ole Husby var pleieforeldre for Frank. Da de giftet seg tok Odd over foreldreansvaret for de to barna Margit hadde fra sitt første ekteskap, men Frank fortsatte å bo hos sin tante. I Mellomveien bodde familien på to små rom og felles do i trappeoppgangen, inntil de flyttet til Hammersborg 27. juni 1953. Det var som et palass i forhold, med stue, kjøkken, to soverom og bad. Her var det varmt vann i kranene og eget vannklosett. Dette var det første selvbyggerprosjektet til Ungdommens Egen Heim. Det krevdes minimum 1260 arbeidstimer for å få leilighet i prosjektet og byggeperioden strakte seg fra april 1952 til sommeren 1953. I byggeperioden ble Margit mye alene med barna fordi Odd måtte bruke det meste av fritiden for å oppnå kravet til egeninnsats. Odd syklet hver dag etter arbeidstid fra Lademoen til Hammersborg for å jobbe til kl 21. Den gang var det 45 timers arbeidsuke og jobbing på lørdag. I tillegg beregnet de å jobbe 36 timer dugnad på boligprosjektet på Hammersborg. Det ble ikke mange timene hvile de 16 månedene byggingen pågikk. Det var å stå opp kl. 0600 og jobbe til man stupte i seng kl 22 hver dag hele uka – også i de to ferieukene man hadde på den tiden. Margit og Odd bodde på Hammersborg helt til det siste. Margit bodde på Persaunet sykehjem de siste 6 måneder hvor hun døde av hjertesvikt. Ved Margits begravelse i Lademoen kapell holdt sønnen Per Otto følgende minneord på vegne av familien: "Mutter'n har vært så heldig å få leve i mange år – og Marit og jeg har hatt gleden av å leve nær henne i de fleste av disse årene. Hun ble født på Rognes 29. januar 1916 og var yngst av 11 søsken, 3 jenter og 8 gutter. 2 av brødrene døde som barn – allerede før Mutter'n ble født. Mutter'n var siste gjenlevende av søsknene. Hun vokste opp i en tid hvor Norge var et av de fattigste landene i Europa, naturhushold var vanlig og 1. verdenskrig herjet. Oppveksten var på et småbruk vel 3 km nord for Rognes. Småbruket går under navnet «Grøbba», bakgrunnen for navnet er at husene ligger i et søkk i landskapet klemt mellom bergveggen og Rørosvegen og Gaula. Bruket var for lite til å leve av så faren måtte ut på arbeid i tillegg til å drive småbruket. Han jobbet mange år i Killingdal gruver, og drev også som tømmermann og med fabrikasjon av ryggsekker. Foreldrene døde tidlig, Mutter'n var 8 år da faren døde og mora døde dagen før Mutter'n fylte 21 år. --- Hun lærte tidlig å ta del i arbeidet som måtte til for å få endene til å møtes. Selv påstod hun at hun ble bortskjemt av storebrødrene som passet godt på lillesøstra si. Med så mange søsken var det trangt om plassen på det lille småbruket på Rognes. I mange år delte hun seng med søstra Karen. En skulle tro at en slik trangboddhet gjorde at en fikk nok av hverandre, men tvertimot dyrket søsknene et nært forhold til hverandre gjennom hele livet. Kontakten med familien betydde svært mye, spesielt hadde Mutter'n et nært forhold til tante Karen og da hun døde i april 1991 gikk det hardt inn på henne. Som barn opplevde vi at våre onkler og tanter hadde nære bånd og vi søskenbarna ble derfor godt kjent og har følt det gode familefellesskapet i Aunøien-slekta. Mutter'n var opptatt av og brydde seg veldig om barna hun var tante til. --- Hun satte stor pris på at hun alltid var velkommen til Grøbba – hun omtalte plassen som «heme»: «E ska hem te Grøbba», sa hun når hun skulle dit. Når det gjelder skolegang tror vi ikke det stod øverst på prioriteringslisten. Det var nok mer nødvendig å tjene til livets opphold enn å skaffe seg utdanning. Etter folkeskolen gikk hun ett år på folkehøyskole hvor hun lærte mer om sying, strikking og veving. Deretter var det å hjelpe til hjemme i «Grøbba» og ta forefallende arbeid på gårder i bygda for å spe på til det som trengtes i hjemmet. --- Mutter'n fikk tre barn: Frank, Marit og (en villstyring) meg. 7. juli 1954 omkom Frank, bare 11 år gammel, sammen en jevnaldrende kamerat i en drukningsulykke i Sokna. Den tragiske hendelsen og savnet preget Mutter'n hele livet. I alle år har hun stelt på grava til Frank. Alltid har det hengt et bilde av Frank på en godt synlig plass hjemme hos oss – óg på hytta på Langstein. Da hun flyttet på sykehjemmet passet hun på at et bilde av Frank også fikk plass der. Da Frank omkom var familien etablert i nytt hus på Hammersborg. På Hammersborg var det et sammensveiset naboskap som var til stor hjelp for å komme videre etter den tragiske ulykken. I tillegg til den støtten Mutter'n og Fatter'n fikk fra familie og venner. --- Mutter'n har vært ei sterk kvinne. Midt på 60-tallet ble hun rammet av kreft. På den tiden var det nesten ensbetydende med dødelig utfall. Hun var til behandling på Radiumhospitalet i Oslo. Det var mange tunge stunder i hjemmet før hun ble erklært frisk. Men tanken om tilbakefall fulgte henne. Ett mén av behandlingen var at hun måtte leve med en fot som ble dobbelt så tjukk som den andre. Senere fikk hun angina, flere hjerteinfarkt og lårhalsbrudd. Om ikke dette var nok gikk hun i et halvt år med en utslitt hofteskål. Denne pinslen ble ikke tatt på alvor av legene før Marit stod hardt på for å få gjort nye undersøkelser på sykehuset. Det resulterte i at hun fikk operert inn ny hofteskål. Vi hørte aldri at hun klaget! --- På Hammersborg delte Marit og jeg soverom. Da Marit flyttet ut fikk jeg eget rom og det var ikke så vanlig etter datidens norm. Når Mutter'n fikk bare meg å stelle for, utviklet romservicen seg til femstjerners luksushotell. Mutter'n kom hver morgen med mat på senga. Jeg ble vekket av den søte duften fra varm kakao og ofte stod det også speilegg på menyen. Bortskjemt...? Tja... Trua Mutter'n var tydelig oppdratt i en kristen tro. Da vi var små husker jeg at hun alltid ba fadervår for oss når vi la oss – og da jeg ble voksen og Trine og jeg fikk vårt første barn er det spesielt en hendelse som bekreftet at trua satt dypt: Cato var knapt to måneder – og enda ikke døpt – og vi skulle ta ferja over til Vannvikan på hytta til Sølvi og Torbjørn. Da fikk vi en klar advarsel om at det var uansvarlig å ta med gutten i båt før han var døpt og velsignet av presthanda! Et annet utslag av barnelærdommen hennes var helgafreden. Da skulle det ikke arbeides! Spesielt opplevde vi dette når vi var på Langstein i helgene og drev med vedarbeid eller restaurering av hus, da måtte arbeidet gjøres ferdig på lørdag. Heller ikke strikking (eller bunding som hun kalte det) var tillatt. Samtidig viste hun også toleranse når mine barn ikke ønsket å konfirmere seg i kirken. Tvert i mot syntes hun at de borgerlige konfirmasjonsseremoniene var fine. Det samme gjentok seg når Catos barn hadde borgerlig navnedagseremoni. --- Til tross for 70 års fartstid i byen beholdt hun mye av dialekten sin. Hun så aldri noe poeng i å bli «fin» byfrue. Hun beholdt mange særegne dialektuttrykk. Og vi ungan fikk også et rikere språk og veit i dag betydningen av ord som: To trå våtta, hussu, raffulkakau, ha'n tart, syin tå kvart – og fort handla ti! Og vi veit også at kak betyr brød og at brød betyr småkaker... Gjestfri Hjemplassen til Fatter'n på Langstein har vært et samlingssted for familien. Som det sosiale mennesket Mutter'n var fikk hun god kontakt med folket i bygda og fikk mange venner. Mens Fatter'n stort sett drev med restaurering og vedlikehold av husene vartet Mutter'n opp for oss – og hun var snar til å servere noe når slektninger, venner og naboer tok turen innom. I de 13 årene Marit og Harald bodde i Malmø og i Oslo kom de hjem hver sommer og bodde hos Mutter’n og Fatter’n. De ble alltid mottatt med åpne armer og servicen på hotell Hammersborg var upåklagelig. Den samme gjestfriheten viste hun når andre slektninger kom til byen, enten det var på tilfeldig besøk eller f.eks. under martna'n. Det var alltid plass for overnatting. Også våre venner i ungdomstida var velkommen. Da Marit ble sammen med Harald var det ofte fullt av ungdommer hjemme og mange av Haralds kompiser vanket fast hos oss. Det var hit Harald måtte dra for å treffe dem. Og Mutter'n disket opp med det som trengtes og det var mye humor og moro. Hun hadde en utrolig fin omgangstone med ungdom og de følte seg vel i hennes selskap (og hun i deres). Raus Hun var raus og tilbød alltid noe. Vi dro aldri tomhendt fra henne. Men samtidig mislikte hun sterkt sløsing – og et eksempel på det var sydenferier. Det måtte finnes noe mer fornuftig å bruke både penger å ferie til! Rettferdig Hun var rettferdig, streng og direkte. Når vi hadde gjort noe galt fikk vi klar beskjed. Hun hadde ikke noen spesiell respekt for øvrighetspersoner og liten respekt for titler. Det betydde mer om folk var arbeidsom og hadde en «pen hem» som hun sa. Og i en «pen hem» skulle det være ryddig og rent – og det var et ekstra pluss hvis det stod en rett vedstabel utenfor! I svigersønnen Harald møtte hun en likemann som var bestemt – og en gang hun påpekte at noe kunne vært gjort annerledes hjemme hos dem, svarte Harald at: «Margit, hjemme hos deg bestemmer du og hjemme hos oss bestemmer Marit og jeg!» Når hun fikk den beskjeden lo hun godt. For selv om hun likte å bestemme, hadde hun god forstand på hva hun kunne bestemme over. Praktisk ordensmenneske Hun likte å ha orden, det var alltid ryddig og reint i huset. Jeg husker spesielt om vinteren at fredager var dårlige dager å komme småfrossen hjem fra skolen på. Da stod alle vinduer og dører på vid gap og det var full helgarengjøring. En av de tingene Fatter'n ikke likte å gjøre var malerarbeid, men det gjorde Mutter'n. Det kostet henne lite å finne frem malerkost og tapetserutstyr og pusse opp. Hun likte å forandre. Stua var ofte forandret fra vi gikk på skolen til vi kom hjem. Denne egenskapen har jeg sett igjen hos Aina, (kanskje til Jacobs fortvilelse?) Jålat var hun ikke, men hun var opptatt av at vi skulle være ordentlige – og «itj slæpp oss te», som hun sa. Hårlengde var f.eks et stridstema fra konfirmasjonsalderen og egentlig helt frem til nå. I årene frem til jeg dro i militæret var håret for langt. De senere årene har det vært for kort! Fra å være et stridstema de første årene utviklet det seg etterhvert til å bli noe hun kommenterte – og mer et uttrykk for at hun brydde seg. Sosial Mutter'n var svært omgjengelig og snakket lett med alle, hun likte selskap og trivdes derfor godt når folk stakk innom. Hun hadde et ekstremt behov for å ha kontakt med folk! Hvis det gikk en dag uten at hun traff folk så brukte hun å si: «I dag har det vært en lang dav!». Harald fikk erfare hvordan hun var etter at hun hadde ligget til sengs i tre dager uten å komme seg noen sted. Da Harald dro hjem og Marit spurte hvordan det var med Mutter'n svarte han: «Hun var som en tiger i bur!» Vi er ikke i tvil om at hvis noen kunne klart seg på en øde øy så var det Mutter'n – hadde det ikke vært for savnet av selskap og noen å prate med! Som bestemor Barnebarna viste hun stor oppmerksomhet. Hun fulgte hele tiden med på hva de drev med og var interessert i det de holdt på med. Hun tok jevnlig kontakt med dem og fulgte godt med i hverdagen deres. Selvironien var velutviklet og hun var en leiken person. Hun likte å spille alle slags spill med barnebarna – og hun har vel lært dem alle «Olsen» – men også hvordan de jukser. Hun hadde stor glede av å jukse. Høydepunktet var når hun ble tatt, da gapskrattet hun og syntes det var topp! Jeg har en stor mistanke om at Marte har arvet noe av denne egenskapen...? Også oldebarna hadde hun god kontakt med og på sykehjemmet hadde hun bøker de kunne tegne i. Alltid når vi var innom lurte hun på hvordan de hadde det. --- Den siste tiden før Fatter'n fikk slag var Mutter'n mye syk. Hun hadde flere hjerteinfarkt og lungebetennelser. I den tiden var det godt å ha en mann som tydelig var glad i henne. Fatter'n visste ikke hva godt han skulle gjøre. Da Fatter'n ble pleietrengende ble hverdagen snudd opp ned for dem begge. Mutter'n mestret omstillingen fra å motta omsorg til å bli en omsorgsperson på en imponerende måte. Hun hadde et utrolig pågangsmot. Så og si annenhver dag i vel 2 år besøkte hun Fatter'n! --- Det siste året etter at Fatter'n døde var tøft for Mutter'n. Kort tid etter begravelsen ble hun syk og det ble flere sykehusopphold inntil hun fikk plass på Tyholt sykehjem. Det vanskeligste for henne i denne perioden var følelsen av ensomhet – og utrygghet. Da hun kom på Tyholt sykehjem, hvor hun etter hvert trivdes meget godt, sa hun: «Det er mange beboere på hjemmet, men jeg blir ensom allikevel, fordi jeg ikke kjenner noen her.» --- Mutter'n hadde ett åpent forhold til døden, vi merket aldri at hun var redd for å dø. Hun spøkte gjerne med at: «Kanskje har Han glemt meg – jeg bør kanskje finne meg en stol og sette meg ut, så Han ser meg?» Eller som hun sa da hun ble utskrevet etter et av sine mange sykehusopphold: «Egentlig hadde jeg håpet å få slippe nå, hva er jeg egentlig laget av som overlever nok en gang?» Den siste tiden var ikke Mutter'n særlig sprek, men fortsatt åndsfrisk. Hun var hele tiden opptatt av hvordan barnebarn og oldebarn hadde det, men også slekt og venner. Til og med våre venner som Unni og Dagfinn, Sølvi og Torbjørn lurte hun på hvordan det stod til med. --- Mens hun bodde på sykehjemmet hadde hun mye besøk av slekt, venner og naboer. Marit og jeg vil takke alle for denne flotte omtanken! Selv vil jeg takke Marit for alt hun har gjort for Mutter’n! --- I løpet av de siste dagene Mutter'n levde, fikk hun hilst på de fleste av sine nærmeste. Vi så at hun satte umåtelig pris på besøkene. Julaften feiret hun som vanlig hjemme hos Marit og Harald, der var også Frank Morten, Ingfrid og oldebarna. Cato, Urda og deres barn var de siste som var hos henne 1. juledag. Mutter'n hadde farten i kroppen helt til det siste. Da hun la seg om kvelden 1. juledag var planen at hun skulle til oss på julelunsj neste dag, eller i «julgjespå» som hun ville sagt det... Det ble det dessverre ikke noe av, hun sovnet fredfullt inn like over midnatt natt til 2. juledag. --- Kjære Mutter! Vi som har stått deg nærmest har kjent deg som omsorgsfull og streng, livsglad og sosial, raus og gjestfri. Du var en klok person som ga oss trygghet og mye kjærlighet. På vegne av familien vil jeg takke deg for alt du har vært for oss – og lyse fred over ditt minne." | Aunøien, Margit (I20)
|
| 2311 | Margrete Arntsdattert vokste opp på Nordistu' Rogstad, Støren. Margrete og mannen Tarald satt først som husmannsfolk under Rogstad, men tok over Utstu' Grytdal etter at Margretes bror Peder døde. De fikk 3 barn: 1. Guru Taraldsdatter, f 22.02.1833. 2. Guri Taraldsdatter, f 21.03.1836. Emigrerte i 1879 til Menomonie, Wisconsin sammen sin datter Ingeborg Thomasdatter. 3. Arnt Taraldsen, f 1844, d 1928 | Grytdal, Margrete Arntsdatter (64013950)
|
| 2312 | Margrete ble gift 09.04.1738 med Arne Evensen Refset i Støren kirke. De fikk 5 barn. Margrete ble i følge kirkeboka "ihielslagen av torden". Alderen er oppgitt til 54 år. | Haugen, Margrete Zakariasdatter (I1201)
|
| 2313 | Margrete bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun. Faddere: gårdmannsøn Ingebrigt Thoresen Vigdal (Buvika), husmannsønn Anders Olsen Høve, innerstkone Randi Andersdatter Vigdal, gårdmannsdatter Maren Jonsdatter Skjellum, tjenestepike Ane Jonsdatter ...aunet? Margrete ble gift i Nidarosdomen med John Halvorsen og de var bondefolk på gården Svendstumoen på Lyngen i Horg. De overlot gården til eldstesønnen Halvor og flyttet til Trondheim. De bodde forskjellige steder i Trondheim. Litt usikkert når de flyttet til byen, men fra 1940–1944 bodde de i Brattørveita 13A. I 1944 var Margrete registrert som losjivertinne og mannen som byggmester. I 1946–47 hadde de flyttet til Øvre Møllenberg gt. 63. Der bodde også sønnen Olaf. Margrete og mannen bodde i Tordenskiolds gate 15 i Trondheim fra 1948 ifølge Adresseboken for Trondheim. Sønnen Olaf var også med dit og datteren Helga med familie hadde leilighet i 1. etg., Margrete og John i 2. etg. Der bodde de til de døde. | Høve, Margrete Olsdatter (I52)
|
| 2314 | Margrete Petersdatter ble gift med Jesper Hansen Richard, som var fogd fra 1646. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods. Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass. | Petersdatter Falch, Margrete (99515214)
|
| 2315 | Margrete vokste opp på gården Grøtheim i Sømna. De var 7 søsken og Margrete var den yngste. Hun giftet seg i 1746 med Jørgen Paulsen som var fra Ytter-Baustad. Grøtheim ble delt i to like parter i 1745 med ei skyld på to pund hver. Samme år som Margrete og Jørgen giftet seg fikk de bygselbrev på den ene parten, også kalt «I gåle» (tjukk I). Etter 30 år som brukere, i 1776, gav Margrete og Jørgen opp bygselen og ble kårfolk. Tre år seinere døde hun - litt over 50 år gammel. Jørgen gikk bort i 1791. Sønnen John giftet seg i 1780 med ei jente fra Nord-Sømn og bosatte seg på Ytter-Torget. De fikk en gutt som ble døpt Jørgen. Det kan være han som sammen med Ol'Janså i Ytter-Kvaløya ble tatt til fange av engelskmennene i 1812 (se Sømnaboka bind II s. 57). Ei søster av Jørgen, Johanna, reiste med jekta hans til Bergen. Der ble hun gift og fikk i 1833 ei datter – Karen Lucie. Hun regnes som norsk skuespillerkunsts «mor». Lucie Wolf var «frisk, inntagende og med et nesten sydlandsk temperament som ung; som moden kunstner en robust, livfull komiker og en varm, sannferdig menneskeskildrer». | Grøtheim, Margrete Nilsdatter (I1611)
|
| 2316 | Margrete With Randulf, f 1727. Gift med Erik Bredal Jensen Block, f 1723, fra Selbu. | Randulf, Margrete Hermansdatter (39358746)
|
| 2317 | Mari kom til Bjørktjønnåsen da hun giftet seg med Jøstein. De fikk 5 barn og sønnen Ola tok over gården. | Mari (I3335)
|
| 2318 | Mari-Anna vokste opp på Systu' Rognes. Hennes familie hadde drevet gården sammenhengende siden 1701 da hennes 5 x tippoldefar Ole Pedersen Rognes, f 1661, d 1735, tok til der. | Rognes, Mari-Anna Sivertsdatter (I227)
|
| 2319 | Marie ble født på Ler. Marie dro hjemmefra for å arbeide da hun var passert 11 år. Senere gikk hun folkehøyskole, og ble på skolen som taus ett år etterpå. Hun gikk også 1 1/2 års kurs på Mære landbruksskole. Hun arbeidet så som kontrollassistent i Stod og deretter på Skatval fra 1917 samtidig som hun stelte for foreldrene. Marie var 7 år i 1898 da familien flyttet til Langstein og plassen Struksand. Hennes far, Johan Eriksen, dreiv som glassmester og handelsbetjent der. Han var også dampskipsekspeditør ved gammelkaia på Langstein (kalt Sandbuktkaia). Frostabåten hadde anløp der en bra tid innpå 1900-tallet. På Langstein bodde familien på plassen Struksand under Notviken (gnr. 45/3). Bolighuset på Struksand var bebodd inn på 1900-tallet. Huset lå ca. 150–200 m sørvest for «Strandstuggu», og til høyre for innkjøringen til kaianlegget på Langstein sett fra E6. Huset ble fjernet før 1917 da sidesporet til jernbanen ble lagt ned til det nye kaianlegget. Byggingen av anlegget foregikk i 1916–17 og første lastebåt kom i 1917, faktisk før alle installasjoner var ferdig. På den tiden Marie og foreldrene flyttet til Langstein var det stor anleggsvirksomhet i forbindelse med utbyggingen av jernbanen. Strekningen mellom Stjørdal og Langstein stasjon åpnet 27.10.1901. Strekningen videre til Åsen 01.02.1902 og til Levanger 29.10.1902. I 1907 flyttet familien til plassen Bjørklund (gnr. 45, bnr. 16) på Langstein. Faren tok over plassen i 1907 av Skatval kommune. Hovedbygningen var oppført i 1898 av tømmer i 2 etasjer, 50 kvm, 6 rom, kjøkken og kjeller. Uthuset var bygd i 1899. I 1950 var plassens areal 1 mål. Plassen lå på kollen mellom Langstein kai og jernbanen. Riksveien gikk den gangen ved kaianlegget. Området har de siste 100 årene blitt utsatt for total deformering pga utbygging av vei og kaianlegg. Omkring 2011 ble området totalt forvandlet og tatt i bruk til utvidelse av E6 og lagringsplass for kaianlegget. Ved folketellingen 1920 bodde Marie hjemme hos foreldrene på Bjørklund på Langstein. Folketellingen viser at foreldrene hadde 10 barn, men at bare 2 levde. Da Marie fødte datteren Ragna sommeren 1923 bodde hun hjemme hos sine foreldre på Bjørklund. Barnefaren var Bjarne Margido Johansen Stokmo, bosatt på Stjørdal, så Marie var alene om å forsørge datteren Ragna. Marie ble boende hos sine foreldre med datteren til hun giftet seg med enkemannen Petter Høve i 1937 og flyttet til småbruket på Lauvlund. Samme året døde hennes mor, Ingeborg, og det var Maries bror, Ivar Bjarne, som tok over festekontrakten på plassen Bjørklund. Denne ble oppsagt i 1967 og Ivar Bjarne og familien flyttet til Drogsetsve (gnr 2/3). Bebyggelsen ble fjernet kort tid etterpå og i dag går E6 over eller like ved tomta. Marie ble enke etter 20 års ekteskap da Petter døde av leukemi 8. juli 1957, 65 år gammel. Han ble gravlagt i Skatval kirke, Stjørdal. Småbruket Lauvlund ble da lagt ned og Marie flyttet hjem til dattera Ragna på Røkke på Skatval hvor hun bodde til hun døde 22. september 1972. Marie ble gravlagt sammen sin søster Ragna på Skatval kirkegård. | Eidsmo, Marie Mathilde Johansdatter (I1394)
|
| 2320 | Marie Klemmetsdatter Høstland, f 24.01.1866 i Høstland. Gift 16.11.1890 med Torger Johnsen Utvorda, f 26.02.1868 på Utvorda. Se Utvorda. De fikk 7 barn. | Høstland, Anne Marie Klemmetsdatter (81761338)
|
| 2321 | Marie Oline var født på Nedre Granvald i Frol, Trøndelag. Hennes foreldre var Peder Olaus Pedersen Nordheim (f 1837, d 1929) og Ellen Andrea Augustdatter Veien (f 1841, d 1920). Marie Oline bodde på gården Nordheim i Frol hos sine foreldre da hun var kjæreste med Lars og fikk en sønn med han 13.08.1900. Sønnen Johannes ble født 4 mndr. etter at Lars hadde emigrert til Amerika. Lars døde året etter og fikk aldri møte sin sønn. Marie giftet seg i 1905 med Gustav Edvardsen Moe (f 1882, d 1962). De fikk 9 barn. | Nordheim, Marie Oline Pedersdatter (48891872)
|
| 2322 | Marie Pedersdatter ble født på Valset i Buvika. Gift med Ingebrigt Evensen. De tok over Valset Nordre og dreiv fra 1722–1755. | Valset, Marie Olsdatter (I2038)
|
| 2323 | Marie Pedersdatter døde som spedbarn. | Valset, Marie Pedersdatter (I1885)
|
| 2324 | Marie Pedersdatter var fra gården Brenne på Frosta. Hun var trolig i tjeneste på gården Hogstadsve på Frosta da hun ble gift med Nils Olsen fra Nilsplassen under Hogstad Nedre. Sjekk!!! Hun kan være datter av Peder Petersen som var født 1796 og bodde på Hogstad Lille i 1801. Peders foreldre var Peter Andersen 35 år og Malena Andersdatter 39 år. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058453001377 | Brenne, Marie Persdatter (I1986)
|
| 2325 | Marit (Marithe) var fra Singsås uten at det kan stadfestes helt sikkert. | _____, Marit (I1176)
|
| 2326 | Marit (Maritte?) var gift med Arnt Arntsen Kregnes, Melhus. | Husby, Marit Olsdatter (13369280)
|
| 2327 | Marit Altsdatter var fra Melling i Skaun. Hun kom til Høve da hun giftet seg med enkemann Mikkel Andersen. De hadde ingen felles barn, men Marit hadde ei datter: Marit, f 1816 (far: Ingebrigt Persen), gift i Buvika 1861 med enkemann John Sivertsen Langørgen. | Melling, Marit Altsdatter (23280892)
|
| 2328 | Marit Andersdatter var født på gården Ner-Kvammen i Melhus. Faren Anders Andersen var driver der fra 1780 til han døde i 1806. Mora, Karen Arntsdatter, døde da Marit var 6 år og faren giftet seg på nytt året etter i 1791 med Gjertrud Jensdatter fra Flå. Ved folketellingen 1801 bodde hun hjemme sammen faren, stemor og 3 søsken fra farens 2. ekteskap. Marit var stedatter til bonden i Høve Faren til Marit, Anders, døde i 1806 og da giftet Marits stemor seg II med Mikkel Andersen fra Ner-Kvål året etter. De dreiv Ner-Kvammen sammen, men Gjertrud døde allerede 3 år senere, i 1810. Marit var da 26 år, men bodde enda hjemme og Mikkel var hennes stefar. Stefaren Mikkel giftet seg året etter med enka i Høve, Kirsti Eriksdatter (f 1779 på Konstad som er nabogården til Høve), og flyttet dit hvor han var driver til 1828. Sannsynligvis flyttet også Marit til Høve og bodde der da hun traff Peder Evensen, som hun giftet seg med omkring 1812. Kirsti hadde giftet seg i 1798 med gårdsgutten i Høve, Amund Andersen Høve (f 1772, d 1810). De tok over gården Høve etter Amunds foreldre i 1796 – og fikk 4 døtre. Kirsti døde i 1833 og Mikkel døde i 1838 – og Kirstis eldste datter Randi Amundsdatter Høve (f 1799, d 1854) tok over gården og dreiv der til hun døde i 1854. Randi gikk for å være det beste giftet i bygda da hun giftet seg i 1826 med sersjanten Ola Olsen fra Lund i Horg (f ca. 1800, d 1840). De fikk 5 barn, men ingen av disse tok over gården. Nedturen for familien startet med dette giftet og den fortsatte da sersjanten døde i 1840 og Kirsti giftet seg på nytt omkring 1843 med Ola Nilsen fra Oppstu Husby (f 1816, d 1883). De var bondefolk i Høve, men nedturen var tydeligvis tung å bære for Randi og hun hengte seg i 1854. Ola Nilsen giftet seg på nytt i 1856 med Ingeborg Olsdatter Skjegstad fra Hølonda (f 1815, d 1886). De gav fra seg gården etter et par år, i 1858, og flyttet til Høveplassen som husmannsfolk. Det var fallittbu etter Randi Amundsdatter høsten 1855, hun som hadde vært jordtaus der, og det beste giftet i bygda. Sønnen Amund tok over gården under skiftet etter henne, og gav stefaren Ola Nilsen kår. Han lånte penger av John Fredriksen Skauan, Erik Arnsen Einan og Ola Larsen Hanberg. Amund gikk ifra gården, og fikk et omflakkende liv, lite likt det som forfedrene hans hadde hatt. Med dette salget var ætta som kom til Høve i 1710 over. Til sine tider markerte den seg sterkt i bygdearistokratiet, særlig i de første 1800-åra. Marit Andersdatter hadde helt sikkert bodd på Høve en tid og hadde god kontakt med Randi og folkene på gården. Både Marit og Randi, som satt med gården, var begge stedøtre til Mikkel Høve. Dette var sikkert av stor betydning da Marits sønn, Anders Pedersen, kom fra Sundet i Osen og fikk kjøpt gården Høve. Anders kjøpte Høve av Randis sønn, Amund Olsen (f 1830) for 1000 spdr. (skjøte datert 15. mars 1859). | Kvammen, Marit Andersdatter D.E. (I43)
|
| 2329 | Marit Andersdatter vokste opp på gården Volden Nedre, Gilset i Soknedal. Hennes foreldre var Anders Gilseth (f 08.08.1880, d 06.07.1964) og Guri Gilseth (f 03.02.1884, d 27.05.1974). | Gilset, Marit Andersdatter (76855832)
|
| 2330 | Marit Andersdatter vokste opp på gården Voll i Budalen. Faddere ved dåpen var Jens Budal og Berit Budal. Marit hadde 9 søsken. Det var broren Lars som tok over hjemgården Voll etter foreldrene. Marit flyttet til Svardal da hun giftet seg med John Olsen 4. april 1802, 26 år gammel. Hun var gårdkone på Svardal. De fikk 8 barn. | Voll, Marit Andersdatter (I87)
|
| 2331 | Marit Andersdatter, f 1710 på Gaustad, d 1776 på Haugum Søndre Framigard. Gift i 1733 med Anders Olsen Aune, f 1708 på Aune, d 1783 på Haugum Søndre Framigård. | Esp, Marit Andersdatter (17320590)
|
| 2332 | Marit Andersdatter, f 1744, d 1805 på Aune. Gift i 1767 med Oluf Larsen Aune, f 1732 på Aune, d 1794. | Berg Esp, Marit Andersdatter (87423240)
|
| 2333 | Marit Arntsen Høve vokste opp på gården Høve i Skaun. Hun giftet seg med enkemann John Ingebrigtsen og kom til gården Skaset i Skaun. Marit døde, bare 32 år gammel, samme året som datteren Marit døde som spebarn. Kanskje døde hun i barsel. Marits bror, Anders Arntsen (f 1742, d 1796), tok over gården Høve etter sin far i 1778 – og dreiv den til 1795. Det var Anders sitt oldebarn, Amund Olsen Høve (f 1830, d 1897), som gikk fra gården og solgte Høve til vår slekt i 1859 (skjøte datert 15. mars 1859). | Høve, Marit Arntsdatter (I1947)
|
| 2334 | Marit ble født på gården Voll i Budal og flyttet til Svardal da hun giftet seg i 1802. John var fra gården Svardal i Budal. Han var «Skieløber» (soldat) i det Holtålske skiløperkompani. John ble første selveier av Svardal sammen med broren Lars. De delte gården mellom seg. | Familie: John Olsen Svardal / Marit Andersdatter Voll (F35)
|
| 2335 | Marit ble gift Hoff. | Otterstad, Marit Olsdatter (I3139)
|
| 2336 | Marit ble gift i 1727 med Joen Joensen Dragset, Eggen, f ca. 1692. Flyttet til Buvika. | Skain, Marit Olsdatter (I1126)
|
| 2337 | Marit ble konfirmert 1743. Bodde hjemme i 1750. | Gimsan, Marit Johnsdatter (32373996)
|
| 2338 | Marit bodde fra fødselen av på gården Høve i Skogn. Hun ble døpt i Skaun kirke. Faddere: Gårdmann Ole Olsen Otterstad, gårdmannsønn Ole Johansen Skjellum, gårdmannkone Marit Olsdatter Otterstad, gårdmannsdatter Marit Johnsdatter Skjellum, tjenestepike Marit Larsdatter Bjørgum. Marit var det 7. barnet (av 13) til Ole og Kirsti Høve. Marit tjente på Kjærem (gnr 12, bnr 1) i Børsa i 1900. Hun var registrert som ugift tjenestepike, sysselsatt med husgjerning og kreaturstell. Hun emigrerte til Amerika, som 4 av hennes søsken også gjorde. Hun bodde en tid i Minneapolis, men familien mistet kontakten med henne. Min far fortalte at hun "forsvant" og ingen vet noe sikkert om hva som skjedde med henne. Familien antok at hun ble utsatt for noe og at hun døde i USA. Derfor vites ikke hvor og når hun døde. | Høve, Marit Olsdatter (I50)
|
| 2339 | Marit døde bare et par år etter at de hadde tatt over gården Skjervan i Børsa. Mannen giftet seg på nytt. Det var deres sønn Simen Olsen som tok over gården i 1771. | _____, Marit Ivarsdatter (I904)
|
| 2340 | Marit døde mars 1761, 23 år. | Ølsholm, Marit Arntsdatter (39830500)
|
| 2341 | Marit Eliasdatter var innført i kirkeboka som "Elias Refsæts datter". Hun giftet seg i januar 1798 med Kristian Pedersen Mosløkken (f 1774, d 1863). Da skrev hun seg Tilset, sannsynligvis fordi hun tjente på Tilset. De var plassfolk på Matmoløkkja, lengst sør i Mosgrenda på Støren. Plassen tok de over omkring 1800. De fikk 11 barn, men fire av dem døde før de nådde opp i fire-årsalderen: Marit Kristiansdatter Mosløkken, født 1798 og død 1802. Peder Kristiansen Mosløkken, født 1800 og død 1800. Siri Kristiansdatter Mosløkken, født 1801 og død 1802. Peder Kristiansen Mosløkken, født 1803. Han satt som inderst i Matmoløkkja, men reiste til Hitra i 1840 etter at kona Gollaug Johnsdatter døde fire år før. Sønnen John ble med faren. Datteren Marit ble gift med Anders Halvorsen Røttum. Marit Kristiansdatter Mosløkken, født 1805 og død 1867. Gift med Esten Estensen Refset. Husmannsfolk i Lerdalen. Elias Kristiansen Mosløkken, født 1807 og død 1808. Elias Kristiansen Mosløkken, født 1809 og død 1889. Husmann under Mo. Gift 1837 med Marit Pedersdatter Aune, fra plassen Aunegrinda; født 1812 og død 1902. Barn: IV a–h. Gunhild Kristiansdatter Mosløkken, født 1812. Gift med Ole Pedersen Refsetkjelden. Husmannsfolk under Refset, men utvandret senere til Amerika. Mikkel Kristiansen Mosløkken, født 1815. Nevnes ikke 1825. Siri Kristiansdatter Mosløkken, født 1818 og død 1910. Gift med Arnt Pedersen Grytdal. Berit Kristiansdatter Mosløkken, født 1820. Nevnes ikke 1875. | Granøyen, Marit Eliasdatter (54989014)
|
| 2342 | Marit Ellevsdatter var bondekone i Storbudal, men var trolig fra Lillebudal. | Lillebudal, Marit Ellevsdatter (I1160)
|
| 2343 | Marit er datter av Esten Johnsen og Karen Nilsdatter som var drivere på gården Duklet i Mosvika fra omkring 1723. Hun er ikke funnet døpt i Mosvik, men må ha vørt født mens foreldrene bodde på Braset. Marit døde i 1758, 40 år gammel. Det var skifte etter henne samme år. Faren var formynder for sine barn. Marit og Ole fikk 5 barn. | Duklet, Marit Estensdatter (I3348)
|
| 2344 | Marit er født på Bjørgen på Rognes. Det er sannsynlig at hennes forfedre har bodd på Bjørgen i flere generasjoner, i alle fall siden 1600. Det er også etterkommere av denne slekta som fortsatt (1970) er bønder i Oppstu på Bjørgen. Ole er fra nabogården Rønningen. Hans far kom fra Dyrvoll i Budalen og tok over i Rønningen ca. 1692. | Familie: Ole Larsen d.y. Rønningen Bjørgen / Marit Olsdatter Bjørgen (F170)
|
| 2345 | Marit er født på gården Ertshus i Soknedal. Hun giftet seg med bonden Erik Ingebrigtsen på Moan i Støren. Da Erik døde i 1798 tok hun over gården. Ole vokste opp på plassen Moagjerdet under Moan. Da Marit ble enke giftet de seg i 1799 og de var bondefolk på Moan til de døde. De fikk to barn, men bare den ene vokste opp. Det var sønnen Erik Olsen som tok over gården Moan. | Familie: Ole Mikkelsen Moum / Marit Evensdatter Ertshus (F40)
|
| 2346 | Marit er født på Svardal Nordistu i Budalen. Hennes far, Ellev Pedersen, var bruker her og hadde tatt over gården etter sin far. Faren dreiv også som rokkemaker. Ole Eliasen er født på husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet på Rognes. Marit og Ole bodde der de første årene etter at de giftet seg, før de i 1909 kjøpte et jordstykke lenger ned og bygde småbruket «Grøbba». | Familie: Ole Eliasen Aunøien / Marit Ellevsdatter Svardal (F13)
|
| 2347 | Marit Eriksdatter giftet seg i 1950 med Johan Hovind (f 08.10.1901, d 17.08.1961). De bodde på Toten. | Storrø, Marit Eriksdatter (5541354)
|
| 2348 | Marit Evensdatter var bondekone på Moan. Hun var først gift 1781 med Erik Ingebrigtsen Moum (f 1744, d 1798). Erik tok over gården Moan i Støren etter faren i 1779 og Marit og Erik var bondefolk der. De fikk 7 barn. Men natten til kyndelmesse, 02.02.1783, kom varmen løs og begge stabburene brente ned med korn og mel, kjøtt og flesk, smør og brød, sengeklær og trekopp. Midt på svarte vinteren sto de uten «den minste smule med mad», som tingsvitnet sier. Men det skulle ikke gå så lenge før Erik rettet opp igjen, for da han døde i 1798 ble det regnet opp hele 16 kyr i fjøset. Da alt var oppgjort på skiftet ble det igjen godt og vel 140 riksdaler til arvingene. Da Marit ble enke giftet hun seg på nytt året etter, 10. oktober 1799 i Støren kirke, med Ole Mikkelsen fra Moagjerdet, 28 år gammel. Marit var da 43 år gammel. Moagjerdet var en plass under gården. Den eldste sønnen til Marit, Ingebrigt Eriksen (f 1782, d 1839), var omtrent voksen kar da Ole kom til gården, og han tok over husmannsplassen etter Ole, da Oles far døde i 1803. | Ertshus, Marit Evensdatter (I96)
|
| 2349 | Marit Evensdatter vokste opp på gården Skauan i Skaun. Gift med Arn Olsen Aunan. De kom til Skauhaugen. | Skauan, Marit Evensdatter (I847)
|
| 2350 | Marit Evensdatter vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Hun var gift med Nils Olsen Jystad. Se Jystadhaugen i Skaun. | Syrstad, Marit Evensdatter (I1834)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.