Høve-flokken
Notater
Treff 2,401 til 2,450 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2401 | Klara ble født på Lyngen i Horg. Faren, Petter, hadde tittel «Arbeider». Faddere var Ole Høve, Albert Søpstad, Lars Aune, Kjersti Høve, Karen Høve og Anne Nygaard. Klara kom til Langstein i 1917 da foreldrene kjøpte Risholt Nordre (gnr 9/1). Klara ble gift med Signolf 08.01.1941 i Skatval kirke i følge Stjørdalens Blad 07.01.1941: «Ekteskap inngås på Langstein onsdag 8. ds. av frk. Klara Høve og Signolf Sivertsvik, Langstein.» Klara og Signolf dreiv gården Risholt Nordre (gnr 9/1) til den ble overtatt på odel i 1965 av Signolfs nevø, Kjell Harald Sivertsvik (f 07.01.1948). Klara og familien kjøpte plassen Fløttum på Langstein i 1964 og flyttet dit i 1965. | Høve, Klara (I107)
|
| 2402 | Klaus Klausen vokste opp på Haukøy. Han hadde en datter, Kirsten, som ble gift med enkemann Jakob Jakobsen i 1833, han var da 52 år og Kirsten 26 år. I første ekteskap hadde han to barn: Morten Jakobsen som ble gift med Anne Martha Johannesdatter Stornes, og Anne Kristine gift med Jakob Hansen, Kvænangsbotn. | Klausen, Klaus (I188)
|
| 2403 | Klaus Mikkelsen vokste opp i Reppa i Bindalen. Han flyttet til Dagslott i Bindalen (1:4). | Reppa, Klaus Mikkelsen (14312600)
|
| 2404 | Klaus og Bergitte fikk 9 barn: Hans, Kristian, Birgitte, Karen, Mille, Else, Rasmus, Jens og Oluf. | Skancke, Birgitte Christensdatter (I3210)
|
| 2405 | Klemmet døde bare 7 uker gammel. Hans mor døde i barsel. | Hammer, Klemmet Johnsen (70929154)
|
| 2406 | Klemmet Evensen d.e. vokste opp på Skauan i Skaun. Han ble gift ca. 1742 med Ingeborg Arntsdatter og de var bondefolk på hans hjemgård, Skauan i Skaun fra samme året. De fikk 8 barn, men 5 av barna døde som små. Ingen av de gjenlevende barna overtok gården. Da faren Even døde kjøpte mora, Dordi, retten til leidangen av assessor Hornemann i 1737. Da Klemmet overtok gården etter mora hevdet han at han også hadde retten til «sikt og sakefall», men i 1744 fikk han dom som gikk imot seg og han måtte gi avkall på denne retten. Høsten 1745 fikk han skjøte på Skauan av Henrich Hornemann for 160 rdr. Trolig måtte han låne penger av Bernt Mølmann i Trondheim, for da Klemmet døde, gikk gården til auksjon. Pål Svensen, som var gift med enka etter Klemmet, fikk tilslaget for 307 rdr., men måtte gi Mølmann en panteobligasjon for 200 rdr. for å få skjøte. Økonomien var dårlig og i 1764 solgte Pål gården til krigsråd Paul Rogert på Rossvoll for 200 rdr. Brede Heide i Sim kjøpte av Rogert, men i 1767 solgte han Skauan med ødegården Solåsen til løytnant Brostrup Møller for 1050 rdr. Møller pantsatte eiendommen til Rogert og Erik Must. Bygselfamilien måtte ut da Møller kjøpte og flyttet dit. I 1775 flyttet Møller, og solgte gården til dragonen Erik Jensen Skauan og Elling Andersen Bjørgan. De tok over hver sin halvpart, og gav hver 512 rdr. | Skauan, Klemmet Evensen d.e. (I834)
|
| 2407 | Klemmet Evensen d.y. vokste opp på gården Skauan i Skaun. Gift 1751 med Berit Eriksdatter Eidsli. Bodde på Solstad, senere på Svanget i Buvika. Barn født på Solstad: Even, f 1752, d 1756. Erik, f 1755. Randi, f 1753, d 1756. Randi, f 1757, gm John Lødensen Skjellan. Dordi, f 1759, gm Arn Jensen Vigdal. | Skauan, Klemmet Evensen d.y. (I848)
|
| 2408 | Klemmet Johansen, f ca. 1728, d 1801, g.m. Kari Haldorsdatter Vollan. Neste bruker. 1760-1784 Klemmet Johansson, f. ca. 1728, d. 1801, tok over en halvpart av farsbruket Nergard Syrstad, dvs. det som seinare vart bruka Sandan og Gjerdet. G. i Buvika 1759 m. Kari Haldorsdatter Vollan fra Børsa, f. 1738, d. 1805. | Syrstad, Klemmet Johansen (79473380)
|
| 2409 | Klemmet Johnsen var døpt 24/5 1722 og vokste opp på Hammer Frammigård i Buvika. Han kom til gården Hammer (gnr. 3) i Buvika da han ble gift med enken Berit Larsdatter, som var enke etter Anders Johnsen. De fikk en datter, Anna, døpt 24/6 1756, døde 11 år gammel i juli 1767. | Hammer, Klemmet Johnsen (5900962)
|
| 2410 | Klemmet Klemmetsen (ung-Klemmet) vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. Gift med enke Gunhild Andersdatter Asphjell i Orkdalen og flyttet dit. | Syrstad, Klemmet Klemmetsen (Ung-Klemmet) (I840)
|
| 2411 | Klemmet Klemmetsen vokste opp på gården Grøtan på Hølonda. Han var gift I med enka etter John Altsen Krokstad (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. De var bondefolk på Syrstad i Skaun fra 1678 til 1723. Klemmet og første kona fikk en datter: Andi, gift til Kviknan i Orkdalen. I andre ekteskap fikk Klemmet og Randi 8 barn: Even, f ca. 1679, gift med Dordi Olsdatter By. Se Skauan i Skaun. Klemmet (ung-Klemmet), f ca. 1682, d før 1723. Gift med enke Gunhild Andersdatter Asphjell i Orkdalen og flyttet dit. John, f ca. 1685, d 1719. Gift med enke Eli Olsdatter Rø og kom dit. Ola, f. ca. 1688, d 1747. Gift med Kari Altsdatter Rekstad. Tok over hjemgården til mora Randi, Oppigård Kolbrandstad. Lars, f ca. 1686, d 1745.Han var oppfostret hos onkelen Even Klemmetsen på Holem i Melhus. Gift med Marit Altsdatter Rekstad. Han tok over Oppigård Syrstad i 1713 etter sin bror Klemmet. Hallvar, f. ca. 1694, død før 1723. Johans, f 1696, d 1766. Tok over bruket etter foreldrene og dreiv fra 1724 til 1759. Gift med Anne Olsdatter Husby fra Buvika, f ca. 1702, d 1780. De fikk 9 barn. Ivar, bodde hjemme i 1723. Klemmet Klemmetsen og hans etterkommere på Syrstad ble kalt «Klemmet-folket». Klemmet var av Grøt-folket på Hølonda som var vel ansett i bygda. Han tok til i Nergård Syrstad i 1678 og han og etterkommerne markerte seg i bygdesamfunnet. Det startet ikke så bra for dem: Fjorten dager før Sankt-Hans i 1686 – en torsdagskveld «mod Sollens undergang» - brant husene på Nergård. Det stod igjen bare et gammelt fjøs. Det var «gruelig stor storm» da brannen brøt ut og Klemmet selv var i skogen og kjørte kullved. Fellestunet mellom Nergård og Oppigård var nok oppløst allerede den gangen, da ingen hus på Oppigård brant. Oppløsningen og utflyttingen har kanskje årsak i en hendelse i august 1659: Da brant alle hus, alt innbo og all redskap for de tre brukerne på Syrstad, Erik Andersen, Anders Andersen og Anders Evensen. Sønnene til Klemmet kom bra i veg: Even kom til Skauan, Ung-Klemmet til Asphjell, John til Rø, Ola til Kolbrandstad, Lars til Oppigård Syrstad og Johans holdt fram på hjemgården, Nergård. Det var bra velstand der. Da Gammel-Klemmet døde i 1723, var det 2 hester, 14 kyr, 2 kviger, 14 sauer og 5 geiter i boet. Hele boet var verdsatt til 260 rdr. og det ble 105 rdr. å dele. Som nevnt var det sønnen Johans som kjøpte Nergård. Da han døde i 1766 rådde Klemmets-folket over alt på Syrstad. Johans og Anne Olsdatter hadde 7 barn som vokste opp, og det laga seg et ættesamfunn med Syrstad som midtpunkt. Ellers var Estenstad og Kolbrandstad på Hølonda og Mellingsetra de som mye rådde i dette samfunnet, som ble holdt i live helt opp i 1900-årene. Klemmet Johansen hadde tatt over halve Nergård i 1760, slik at han og faren dreiv hver sin part. Da faren døde, gav Klemmet kår til mora si, Anne Olsdatter: 2 kufor godt høy og 4 mælinger åker, som han skulle drive for henne. Dersom delinga av Nergård ble varig, skulle halvparten av kåret hvile på den gårdparten hun selv satt med. Og i 1768 gav hun fra seg til sønnen Nils Johansen. Senere delte Nils dette med svogeren sin, slik at denne halvparten av Nergård ble Litlstu og Sanden, mens Klemmet holdt fram på parten som senere ble Sandan og Gjerdet. Det var i 1785 han delte med sønnen John. John Klemmetsen byttet bort bruket sitt, Sandan, men ætta holdt fram på Gjerdet, og kom derifra igjen til Sandan. I 1628 svarte Anders Arnsen Syrstad kvegtiende av 12 kyr og 4 ungnaut. Etter John By hadde han største buskapen i bygda. Stordrift var det og hos sønnen Erik. Han svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 20 storfe, 9 geiter, 9 sauer og 2 griser. Matrikkelen 1667 har tiendesvarsla grunnlagt på ei kornavling på vel 8 t. bygg og 40 t. havre og småtienda på 15 melkekyr. Etter matrikkelen 1723 skulle bruket fø 4 hester, 14 kyr, 12 ungnaut, 12 sauer og 6 griser og ei kornavling på 15 t. bygg og 35 t. havre. Dette året var det skifte etter Klemmet Klemmetsen på Nergård. I boet var det registrert 2 hester, 14 kyr, 2 kviger, 14 sauer og 5 geiter. Johans Klemmetsen svarte tienda for hele Nergård i 1766, av 10 t. bygg, 5 t. halvbygg og 45 t. havre og småtiende av 8 melkekyr. | Grøtan Syrstad, Klemmet Klemmetsen (I837)
|
| 2412 | Klemmet Pedersen Hammer, f 1678, soldat 1701, døde 08.1707. | Grøtan Hammer, Klemmet Pedersen (65435851)
|
| 2413 | Klemmet Pedersen Høstland, f 05.08.1821 i Buvika, d 05.11.1888 i Høstlandet (mavesyke). Gift 14.08.1845 med Ingeborg Marta Bårdsdatter f 11.09.1825 i Bjørnør, d 14.12.1904 på Namdal sykehus. Klemet var eier av en part på Seter 1848, og eier av b.nr. 2 i Ytre Skjærvøya i Roan, 1849–1859. Han bodde også ei tid omkring 1859–1860 i Østvika i Osen. Klemmet skriver seg Østvig da tvillingene ble født i januar 1860. I 1860 flyttet han med familien til Flatanger og ble gårdbruker på Høstlandet i Flatanger. Han kjøpte gården Høstlandet (gnr. 22) i 1860 av forrige eier, Åge Nilsen Ågård, for 650 spdl. Høstlandet ble første gang bebodd i 1842. Gården tilhørte Halmøya til 1842, og utskilt det året, og gitt skyld 3 ort og 12 skilling. I 1842 ble det foretatt en deling av jorda slik at det ble to bruk. I følge boka "Øyfolket i Flatanger" er det ingen av de eldre flatangringer som har så stor etterslekt som Klemmet og Ingeborg Marta Høstland. Klemmet dreiv gården fra 1860-1888. Men allerede i 1882 fikk sønnen Peder Klemmetsen, f 1851, d 1892, skjøte av faren for kr 1600,-. Etter at Klemmet døde i 1888 bodde kona på gården hos sønnen Peder til hun døde i 1904. Eier og driver av Høstlandet i dag (pr. 1999) er Klemmets tippoldebarn: Harald Høstland, f 08.08.1942. Harald tok over etter foreldrene i 1977. Ved folketellingen i 1865 var det 1 hest, 3 kyr, 13 sau og 1 svin på gården. Avlingene var 1/30 tønne rug, 3/4 tønne bygg, 2 tønner havre og 4 tønner potet. Ved folketellingen i 1875 var det 1 okse, 4 kyr, 21 sau, 7 geiter og 1 svin på gården. Avlingene var 1/2 tønne bygg, 2 1/2 tønner havre og 5 tønner potet. Klemmet og Ingeborg fikk 13 barn: 1. Martha Klemmetsdatter, f 1846 i Bjørnør, d 1846 i Bjørnør. 2. Martha Klemmetsdatter Høstland, f 16.04.1847 i Bjørnør. Gift 04.09.1864 med Johannes Olsen Ribsskog, født 18.11.1836 i Fosnæs. Se Ribsskog. 3. Berit Anna Klemmetsdatter Høstland, f 21.07.1849 i Bjørnør. Gift 28.12.1874 med Robert Nilsen Brandsmo, f 16.08.1848 i Fosnes. Se Brandsmoen. 4. Peder Mikael Klemmetsen Høstland, f 06.11.1851 i Bjørnør, d 07.06.1892 i Høstlandet. Gift 10.07.1878 med Berit Lorentsdatter, f 01.05.1854 i Bjørnør, d 21.05.1928 (kreft) på Stamnes. De fikk 6 barn. Peder tok over gården Høstlandet etter foreldrene. 5. Anton Edvard Klemmetsen Høstland, f 31.03.1854 i Bjørnør. Flyttet i 1873 til Hammerfest. 6. Kristian Klemmetsen Vikdal, f 31.03.1856 i Bjørnør. Gift 18.10.1888 med Aladine Jørgensdatter Brumo, f 10.11.1865 på Brumoen (foreldre: Jørgen Olsen Brumo og Anna Nilsdatter Brumo, se Brumoen). Se Vikdal. 7. Ingeborg Anna Klemmetsdatter Høstland, f 13.01.1860 i Østvika. Gift 23.05.1880 med enkemann Robert Nilsen Brandsmo, f 16.08.1848 i Fosnæs. Se Brandsmoen. 8. Peter Klemmetsen, f 10.01.1860 i Østvika (hjemmedøpt), d 04.03.1860 i Østvika. 9. Matheus Klemmetsen Høstland, f 10.06.1862 i Høstlandet. Gift 28.12.1886 med Anna Marie Schei, f 1867 i Steinkjer. Til Steinkjer i 1887. 10. Julius Klemmetsen Høstland, f 24.12.1863 i Høstlandet. Til Amerika i 1888. 11. Anne Marie Klemmetsdatter Høstland, f 24.01.1866 i Høstland. Gift 16.11.1890 med Torger Johnsen Utvorda, f 26.02.1868 på Utvorda. Se Utvorda. 12. Alette Justine Klemmetsdatter Høstland, f 06.01.1868 i Høstlandet. Til Ofoten i 1900. 13. Anna Bergitte Klemmetsdatter Høstland, f 06.04.1870 i Høstlandet, d 25.07.1888 i Høstlandet. Klemmet Pedersen Høstlandet var bror til Karen Pedersdatter Gladsøy, så barna til Klemmet blir altså søskenbarn med Marie og Jonetta Reitan. --- Folketellingen 1865, Norway Census. Municipality Fosnes, #1748. Name of domicile: Hostlandet. Name Family Status Marital Status Occupation Birth Year Birth Place: Klemmet Pedersen Husfader g Gaardbruger og Selveier 1817 Melhus Prgj. Ingeborg Martha Baardsdatter hans Kone g 1821 Bjørnørs Prgj. Bereth Klemetsdatter deres Datter ug 1848 Bjørnørs Prgj. Ingeborg Anna Klemetsdatter deres Datter ug 1860 Fosnæs Prgj. Peder M. Klemetsen deres Son ug 1851 Bjørnør Anthon Edvard Klemetsen deres Son ug 1854 Bjørnør Kristian Klemetsen deres Son ug 1856 Bjørnør Matheus Klemetsen deres Son ug 1863 Fosnæs Prgj. Julius Klemetsen deres Son ug 1864 Fosnaes Prgj. | Stavholt Skjervøy Høstland, Klemmet Pedersen (I866)
|
| 2414 | Klemmet var oppkalt etter moras avdøde ektemann som var tradisjonen. Klemmet bodde på Gjesvål i Orkdalen. | Skauan, Klemmet Pålsen (53324130)
|
| 2415 | Knud Hansen levde 1617. Levde 1635 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR). Død omkring 1662 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (Troms). Knud Hansen giftet seg med Trine Henriksdatter Hofnagel, datter av Henrich Hofnagel. Knud Hansen ble født før 1617. Han døde før 1662 i Karlsøy, Troms. Barn av Knud Hansen og Trine Henriksdatter Hofnagel: Christen Knudsen Lorck. Lensmann på Karlsøy. Født omkring 1632. Død omkring 1702 på Nordeide, Reinøy, Karlsøy (Troms). Grete Knudsdatter+ f. c 1640 Biografi: Fram til 1631 var det et fast skipperleie på Karlsøy, og fram til 1628 drev tidligere fogd Rostorp noe handel. På Karlsøy finner vi fra 1635 Knut Hansen, trulig identisk med Knut Bergenfar, visstnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-åra. Mye kan tale for at Knut opprinnelig var byborger, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han blei ialle fall fastboende, bosatt på Karlsøy i egne hus til ca 1662. Da fortsatte enka Trine Hofnagel virksomheta ei tid. Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all sannsynlighet var dette ekteparet foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge dreiv handel i 1660-70 åra. -------------------------------------------------------------------------------- Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 507, 514. | Knut Hansen (I3232)
|
| 2416 | Knut Andersen By, f 1695 på By, d 1752. Var bygdas lensmann fra 1719 etter sin far. Han overlot i 1742 embetet til sønnen Anders. Se også Brå og Bodsberg. Gift i 1722 med Berit Olsdatter Haugum, f 1704, d 1785. I 1756 var det på gården 9 kyr, korntienden var 6 merker rug, 7 skjepper bygg og 3 tønner havre. Knut Andersen By fikk i 1722 bygselseddel over 2 spand i Haugum. I 1754 ble det holdt kongelig auksjon over 2 øre 4 marklag i Haugum med skyld 4 spand, og Knut Andersen fikk tilslaget som høystbydende med skjøte i 1755. Enken etter assessor Hornemann, Sara Hammond, solgte i 1756 med skjøte på "hans paaboende Gaard Haugum, af Skyld 2 Øre, 24 Mrkl for 24 Rigsdaler." Dette må vel gjelde avståelse av odelsretten. Lensmannsgården var skattefri og derfor ses bare Anders Olsen oppført i tiendelisten for 1756. 1 øre i Haugum med skyld 4 spand til Knud. Denne parten lå tidligere under Reins kloster. | By Haugum, Knut Andersen (I1513)
|
| 2417 | Knut Estensen kom i skade for å slå ihjel broren med høyriva en godværsdag i slåttonna. Han rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Mogrenda. Han slo seg ned i Jämtland. | Moe, Knut Estensen (I1763)
|
| 2418 | Knut giftet seg med enka på Store Tomasli i 1724. Da hadde Doret vært enke i vel et år. Knut var nær 20 år yngre enn Doret. Bygselbrev fikk de i 1724, og brukertida varte fram til 1760. Datteren til Knut og Doret, Marit, fant seg mann i Velfjordingen Kristen Nilsen, og det ble de som overtok. Kristen ble nå den tredje i rekka av navn med dette navnet. | Tomaslia, Knut Pedersen (I2532)
|
| 2419 | Knut Haftorsen vokste opp på Melan og tok over gården etter foreldrene og dreiv her fra 1716–1753. Da tok sønnen Sjur Knutsen, f ca. 1723, d 1760, over. Knut var gift to ganger. Gift I med Marit Sjursdatter Kråkset, d 1751. Gift Il 1764 med Anne Rekstad. Barn, alle i 1. ekteskap: 1. Jodda Knutsdatter, f ca. 1716, d 1753, gift med Lars Altsen Melling. 2. Berit Knutsdatter, f ca. 1718, gift med Per Johnsen Storset. 3. Ola Knutsen, f ca. 1720, d 1754. 4. Sjur Knutsen, f ca. 1723, d 1760. Han tok over gården. 5. Siri Knutsdatter, f ca. 1728, gift med Steffen Olsen Solstad. Se Oppigard Solstad. | Melan, Knut Haftorsen (8859188)
|
| 2420 | Knut Johnsen tok over bruket Halsen på Geitastranda etter foreldrene. | Halsen, Knut Johnsen (I3110)
|
| 2421 | Knut Larsen ble bare 5 år gammel. | Herstad, Knut Larsen (40983701)
|
| 2422 | Knut Larsen, tvilling med Guru, død som spedbarn. | Herstad, Knut Larsen (75201948)
|
| 2423 | Knut Lødensen var fra Mo i Skaun. Han var gift med Ingeborg Sjursdatter Kråkset. Knut dreiv Nordigård Lefstad i Skaun fra 1734–1749. Da tok sønnen Løden Knutsen (f ca. 1725, d 1774) over. | Mo, Knut Lødensen (I1380)
|
| 2424 | Knut Olavsen var fra Nordgården på Vinsnes. Det var tette bånd mellom de to Vinsnes-gårdene på den tida og Knut kom til nabogården Sørgården som sytning. Omkring 1600 tok han over drifta av gården. Så da satt Olavs tre sønner som brukere av de to gårdene. Knut hadde to sønner Oluf (f 1602) og Johan (f 1612). | Vinsnes, Knut Olavsen (I3008)
|
| 2425 | Knut Sjursen døde ung. | Lisbetseter, Knut Sjursen (I1373)
|
| 2426 | Knut Steffensen, f ca. 1655, ukjent når han døde. | Hønvold, Knut Steffensen (84463904)
|
| 2427 | Knut var bonde på gården Gjesvål i Orkdal. Knut deltok i arvehyllingen for kong Christian IV I 1610 fikk Knut fullmakt, dagsatt 4. mai 1610, fra bygdefolket til å møte fram ved arvehyllingen i Oslo for Christian IV, den 17. juli 1610. Fra 1610–27 satt han som lensmann i bygda og bodde på Gjesvål. I 1620-årene ble det bygd sagbruk på Gjesvål, og i 1627 var det skjært 30 tylfter bord. I 1629 satt Dorte på gården. Trolig var Knut Gjesvål død da og hun var enke etter lensmannen. I årene 1628–29 satt Dorte med 11 storfe og betalte 24 rdr. i «kveg-skatt». I årene 1630–1633 var det delt eierskap på Gjesvål mellom Tore Gjesvål, bonde på Gjesvål og Morten Lauritzen, fogd i Orkdal og eneeier av sagbruket på Gjesvål. I 1642 hadde Morten Lauritzen og Tore Gjesvål drevet sagbruket sammen og skjært 50 tylfter bord. Fra 1645 til 1650 var det hvert år betalt 10 rdr. i sagskatt. Sagmesteren var Erik Gjesvål. Fra 1650 til sagbruket måtte stanse i 1657 på grunn av Løkkenverket, hadde en trondheimsborger, Mads Kristensen, drevet sagbruket. Han slapp i disse årene med halv skatt på grunn av brann som hadde rammet han i byen. Fra 1648 til 1661 var gården futegård. Der satt futene Morten Lauritzen Lerche, Anders Christoffersen (1648–51), Nils Klaaby (1657–58) og Christian Jonassen (1660) og brukte gården. Jorddrottene (eierne) på Gjesvål har vært erkebispen, senere kongen og først mot 1700-tallet ble gården privateie. Gården har vært lensmanns-, fute-, kapellans- og offisersgård. Første leilendingen vi finner på Gjesvål, er Oluff på Getzwold. Han betalte i 1520 «tiendepenning-skatt» eller sølvskatt med 15 lodd sølv. Hele eiendommen hans skulle dermed være 150 rdr. — eller ca. 50 kuverde, så noen armodsmenn var mennene på Gjesvål ikke. Samme året betalte Ragnhild «huskone» på Gjesvål 1/2 lodd. «Huskone» ble i den tiden brukt om de «kondisjonerte». I 1557–59 svarte Hallstein skipsskatt med 1/2 daler og 1 lodd sølv. I 1590 svarte gården leie med 12 merker smør og landskyld med 24 merker mel og hadde ei jordskyld på 2 sp. 1 øre. I 1608 skattet gården for 1/2 kvern. Skrivemåten har skiftet mye: Geitaswale i 1430, Giswoll i 1533, Giedtzuold i 1590 og Gisvold i 1723. Om gårdsnavnet sier 0. Rygh: «Sidste led er våll, jord ryddet ved brænding, i senere tid her som ofte forvekslet ved vold, første led er mulig mandsnavnet Geitir, i det formen i A(slak) B(olt) kan antages for feilskrift, altsaa oprindelig Geitisvåll.» Ellers er navnelaging av geit ikke uvanlig hverken i Orkdal eller nabobygdene: Geita på Geitastrand, Geitstein i Meldal, Geitavollen (den gamle Aursjøhytta), Geitryggen og Geitbuan i Orkdal. Gårdsnavn med et mannsnavn i første ledd, mener en går tilbake til vikingtida, mulig enda lenger. | Gjesvål, Knut (I1794)
|
| 2428 | Knut var gift I med Kari Andersdatter og II med Sollaug Johnsdatter. Han tok over Solem etter broren, Litj-Ola. | Kuvåsseter, Knut Nilsen (17842080)
|
| 2429 | Knut var gift med Berit Andersdatter Melby. Se Aunhaugen under Oppistu Melby. | Melling, Knut Larsen (I368)
|
| 2430 | Knut, f 1754, gift med Mali Johnsdatter Høgset. Bodde i Hesthåggån på Viggja i Børsa. | Skaset, Knut Ingebrigtsen (I2126)
|
| 2431 | Kom fra Brekk til Baustad da hun giftet seg med Ole Paulsen. De fikk 7 barn. | Brekk, Brynhild Nilsdatter (74724584)
|
| 2432 | Kom fra plassen Evjenstenen (Stenen). Hennes far Mogens (Mons) var første plassmann på Stenen. Som nygift bosatte hun og mannen seg plassen Bakken Nordre (Nord-Bakken) gn 213, bn 9, under Nedgården på Lyngen i Horg. Se Nordbakken under Lyngen, Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, side 117. | Evjen, Kari Mogensdatter (I71)
|
| 2433 | Kom til gården Nordlandet da hun giftet seg med Even. De fikk tre barn. Har ellers ingen andre opplysninger om henne. | Synnøve (79736859)
|
| 2434 | Kom til Mosand da han giftet seg i 1716 med enken Siri Arntsdatter. Da Siri døde giftet Peder seg II 14.06.1736 i Støren kirke med enken Berit Larsdatter Enlid. | Moe, Peder Olsen (I2851)
|
| 2435 | Kona til Bjørn het visstnok Randi. | Randi (I1876)
|
| 2436 | Kona til John Svensen het trolig Guru. Dette basert på at to av barna deres, Lars og Marit, hadde ei datter med det navnet. | _____, Guru (26064482)
|
| 2437 | Kona til Oluf het sannsynligvis Gunhild. Dette er basert på oppkalling av barnebarn. Jeg har ellers ingen opplysninger om tidspunkt for fødsel og død. | _____, Gunhild (I1130)
|
| 2438 | Kona til Peder Hågensen har jeg ikke funnet navnet på, heller ikke hvor hun kom fra eller hvem foreldrene var. Da kona til Peder døde var hun ikke nevnt ved navn i kirkeboka, bare som «Peder Svardals Qvinde». Hun ble gravlagt i Støren kirke 10. april 1713, 72 år gammel. Ut fra alderen som ble oppgitt var hun født ca. 1640. | _____, Peder Svardals Qvinde (27675313)
|
| 2439 | Konfirmert 1863, flyttet til Søraunet, Leinstrand. Ved folketellingen 1865 bodde Johan hjemme på Ølsholmskjæret i Buvika sammen foreldrene og brødrene. Han var ugift skredder. Ved folketellingen 1875 hadde familien flyttet til Søraunet på Saupstad i Trondheim. Johan bodde hjemme og var fortsatt ugift skredder. Han bodde sammen foreldrene og broren Jens, Jens sin kone og deres datter. Emigrerte han til USA? Det er registrert en Johan Olsholm, f ca. 1848, 35 år som kom med skipet Cephalonia, 24. september 1883 til Boston, Massachusetts, USA. Reisemål Minnesota. | Ølsholmskjæret Søpstad, Johan Hansen (I284)
|
| 2440 | Konrad Eriksen bodde på Storrøsgjerdet og døde der 81 år gammel. | Storrø, Konrad Eriksen (46995704)
|
| 2441 | Konrad Meyer ble født på plassen Rævmoen på Røytvoll i Bindalen. Da Konrad var 7–8 år flyttet familien fra Bindalen og til Botnfjorden i nærheten av Sandnessjøen. Der hadde foreldrene kjøpt gården Trøa hvor Konrad vokste opp med fire søsken, to søstre og to brødre. Han hadde også en bror til, men han døde som barn. Da Konrad giftet seg, 21 år gammel, 23.12.1918 i Nidarosdomen med Amalie Berntsdatter fra Sannan på Tautra, hadde han bosted Sandnessjøen og jobbet som dampskipsfører. Amalie var butikkdame og bodde i Prinsens gt. 12, Trondheim. De hadde nok hastverk med å gifte seg for deres første barn, Hjørdis, ble født bare en måned etter at de lovet hverandre evig troskap. Da sønnen Birger døde, bare 4 uker gammel i 1920, titulerte han seg som skipper. Men ellers har han brukt yrkestittelen "Dampskipsfører" i adressebøkene for Trondheim fra 1923–1949. Fra 1950 har han nok skiftet ut dampbåten for fra da er han "Skipper" Meyer Moen til han døde i 1959. I avisartikler fra 1937 og utover er han omtalt som forretningsmann og reder. Konrad og Amalie bodde i Gregus gate 2, 2. etg., på Lademoen da de giftet seg. Der bodde de til de flyttet i 1929 til Lihaugen, Skjønberg i Trondheim (gnr. 9, bnr. 174) som i dag har adressen Schøllers gate 14. Huset de kjøpte var et veldig staselig hus etter datidens standard og var bygd omkring 1915. Der vokste barna opp og Konrad og Amalie bodde der til sin død. På midten av 50-tallet bygde Konrad garasje på eiendommen. 30.08.1955 stod det i avisa Nidaros at Strinda bygningsråd hadde godkjent Konrads søknad om å bygge garasje i Schøllers gt. 14. I 1920 hadde Konrad en restanse på skatten som ble inndrevet ved tvangsauksjon i 1926. I følge Adresseavisen 27.10.1924, s 3, overførte han sin båt MK Kaulgaren fra Namsos skibsregister til Trondheim skipsregister. Kaulgarden var fortsatt i hans eie i 1930, og hadde da registreringsnr. 5 av totalt 52 båter i Trondheim skipsregister, i følge Dagsposten 17.01.1934. I følge Nidaros 20.02.1928 kjøpte han 3/4 av DS Elling (tidligere Yngve) av sin bror Arthur Moen. Konrad kjøpte denne andelen sammen en annen bror, Leif, og Erik Almli for kr 21.000,-. Denne båten grunnstøtte ved Flesland i Bergen 02.11.1937. Fraktefartøyet ble hevet og tettet — og skuta ble ført inn til Bergen havn 15.11.1937. I følge en artikkel i Arbeider-Avisa (21.12.1937) og Tidens Krav (23.12.1937) ser det ut til at Konrad fikk en anstrengt økonomi etter forliset og fikk problemer med å betale hyre til sjømennene på båten. Seks unge sjømenn klaget over slett behandling ombord på dampskipet Elling og at de ikke fikk lovet hyre på 100 kr i måneden (på egen kost). Den siste halvannen måned hadde de kun mottatt 5 kr av sin tilgodehavende lønn. En Stavangersakfører tok saken for sjømennene og la beslag i båten. «Skipets reder, Meyer Moen, har ikke latt høre fra seg.» Avisene omtalte Konrads rederi veldig negativt og at de dreiv med «outsidertrafikk» og dumpet prisene – og «…skipets reder opprettholdt dermed den usunne og høyst usmakelige trafikken på kysten i konkurranse med rederier som betalte mannskapene sine tariffmessige lønninger». Konrad kom seg gjennom de litt turbulente tidene etter forliset. I følge Handels- og Sjøfartstidende (Dagens Næringsliv) 26.06.1954 kjøpte Konrad MS Birgitta for 440.000,-. Båten var bygd i Sverige i 1945. Da Konrad døde, 62 år gammel, har jeg funnet mange avisomtaler, bl.a.: Helgelands Blad, mandag 11. mai 1959, s 2: "Skipsreder Konrad Meyer Moen, Trondheim, er død, vel 60 år gammel. Han vokste opp i Sandnessjøen, og reiste i ung alder til sjøs. I en lang årrekke har han virket som forretningsmann og reder for M/S Storhaug i Trondheim. Meyer Moen ble bisatt i Tilfredshet kapell onsdag under stor deltagelse." Adresseavisen 08.05.1959, s 8: "Skipsreder Konrad Meyer Moen ble onsdag under stor deltagelse bisatt i Tilfredshet kapell. I det rike veld av blomster og kranser såes signerte kranser fra familien, fra venner, fra mannskapet på M/S «Storhaug» og fra Trondhjems Forsikringsselskap A/S. Strykere med orgelledsagelse åpnet minnestunden med «Stjernesangen» fra Finlandia, Johs. Røvde sang «Jeg er en seiler på livets hav» og unisont ble sunget «Leid, milde ljos». Res. kap. Winsnes talte ut fra 1. Tess. 5, 17—18: «Bed uavlatelig. Takk for alt. For dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.» Presten bar til slutt frem en siste hilsen fra avdødes hustru, barn, svigerbarn og barnebarn, som i dyp takknemlighet har lagt sine blomster på båren. En takk også fra mannskapet på M/S «Storhaug», som ber Gud velsigne minnet for dem. Etter talen ble sunget «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred», og etter jordfestelsen spiltes Gyldmarks «Ave Maria». Minnestunden ble avsluttet med salmen «Så ta da mine hender»." I dødsfallannonsen i Adresseavisen 04.05.1959 og nekrologen i samme avis 08.05.1959 står det at Konrads begravelsesseremoni var i Tilfredshet kapell i Trondheim. Han ble senere, 12.08.1959, gravlagt på Lademoen gravlund i Trondheim hvor han og kona Amalie hadde et felles gravsted. På den tiden var ennå bisettelser (kremasjon) sjelden brukt. Det vanlige var at begravelses-seremonien foregikk i kirken/kapellet og at jordfestelsen (jordpåkastelsen) foregikk ved graven og båren deretter senket i jorden. Konrad ble kremert og dermed ble seremonien delt i to, som er veldig vanlig ved kirkelige begravelser i dag, hvor begravelsesseremonien med jordfestelse foregår i kirken og urnenedsettelsen skjer på et senere tidspunkt. Konrad og Amalie fikk 6 barn, 3 jenter og 3 gutter hvor en døde som spebarn. | Moen, Konrad Meyer Henriksen (I27)
|
| 2442 | Koppervaksine tatt 9. mars 1917. Ved konfirmasjonen fikk hun karakteren 2 i kristendomskunnskap. Karen var en ivirig ski- og skøyteløper i ungdommen. I Dagsposten for 22.02.1938 står hun oppført som vinner av dameklassen over 15 år i et skøyteløp på Oppdal. Gift med Olav Tilset, det ble lyst for arbeider Olav Tilseth og Karen Aunøien, Støren, i Adresseavisen 15.11.1939. De fikk 2 barn som vokste opp på «Breidablikk» under prestegården på Støren. | Aunøien, Karen (I222)
|
| 2443 | Kornelius vokste opp på gården Granåsen i Bindalen. I 1865 tok han over som bygselmann i Harangen. Det året hadde gården 1 hest, 8 kyr og 10 sauer. Avlinga var på 1 1/4 tønne bygg, 5 tønner havre og 10 tønner poteter. I 1865 ble han gift med Marie Tobia Jakobsdatter, f 1834, d 1886, fra Velfjord. Hun var datter av Jakob Tomasen, Velfjord. Betingelsene i bygselkontrakten var at han måtte svare et stort kår til de tidligere eierne. Det besto i en sjettedel av åkerlandet og 27 lass høy. Kårstua var kårfolkets eiendom. Fjøs skulle kårmannen føre opp selv. Det ene buret, den nye kjelleren, det ene naustet og smia beholdt han til fri bruk. Til sist skulle han ha fri tilgang til eldhus, matstue og uthus. Kårmannen skulle ha ei ukes arbeid i året av de to husmennene på gården og fri hest til nødvendig kjøring. Marie døde av magebetennelse i 1886. Året etter ble Kornelius gift igjen, denne gang med Marie Petrine (Mine) Benjaminsdatter, f 1852, d 1927. Hun var datter av Benjamin Dønnesen på Haukane. Kornelius sendte i 1891 ei detaljert regning på 44 kroner til fattigkassen for utgiftene han hadde hatt i samband med oppholdet til enka Kristine Hansdatter på sykehuset på Søvik. Kornelius dreiv gården til 1901. De hadde ikke egne barn, så det var niesa Peternille Marie Johansdatter og mannen som tok over etter Kornelius. Kornelius og Minne bodde de siste årene i "Øverstua". | Granås Harang, Kornelius Kristensen (3470536)
|
| 2444 | Krake (Kråkkå) Hauksen fikk bygsel på ødegården Bodal i 1489 og regnes som den første faste bosettingen i Budalen etter Svartedauden. I følge Singsåsboka, bind 3, s 131: «Gård og grend, ætt og folk», er det sannsynlig at Krake er direkte ane til min slekt. Krake er min 10 x tipp-oldefar og den eldste direkte anen jeg har funnet – med det forbehold at dette er en sekundærkilde. Gårdene i Budalen ble liggende øde etter Svartedauden, som i mange andre bygder med få bosettinger og marginale forhold for jordbruk. I tiden etter Svartedauden ble mange av gårdene i Budalen lagt ut som sætrer for bøndene i Singsås og Støren. | Budal, Krake Hauksen (4578346)
|
| 2445 | Krake (Kråkkå) Krakesen var bruker på Fløttan omkring 1590. Gården Fløttan er av de eldre boplassene i Singsås, og eldst i «For'dala». I 1592 betalte Krake på Fløttan 1 daler for å fornye bygselen på gården. Neste bruker etter Krake Krakesen, Halvar født ca. 1557, var mulig sønnen til Krake. Krake Krakesen hadde også ei datter, Tora Krakesdatter, som i 1623 hadde barn med Anders Johnsen fra nabogården Kosberg. Krake Krakesen er sannsynligvis barnebarn eller oldebarn til Krake Haukson som fikk bygsel på ødegården Bodal i 1489 og regnes som den første faste bosetteren i Budalen etter Svartedauden og ødetida etter nedgangen i seinmellomalderen. I følge Singsåsboka, bind 3, s 131: «Gård og grend, ætt og folk», er det sannsynlig at Krake Haukson er direkte ane til min slekt. Krake Haukson er den eldste direkte anen jeg har funnet – med det forbehold at dette er en sekundærkilde. Gårdene i Budalen ble liggende øde etter Svartedauden, som i mange andre bygder med få bosettinger og marginale forhold for jordbruk. I tiden etter Svartedauden ble mange av gårdene i Budalen lagt ut som sætrer for bøndene i Singsås og Støren. | Budal Fløttum, Krake Krakesen (88160030)
|
| 2446 | Kreft | Nålelv Ravelsnes, Bernhard Olsen (I166)
|
| 2447 | Kreft | Stavholt, Karen Marie Pedersdatter (I869)
|
| 2448 | Kremasjon | Hammervold, Thor (I1851)
|
| 2449 | Kremasjon | Lyngen, Olaf Johnsen (I589)
|
| 2450 | Kremasjon | Værnes, Johan Herman Ludvigsen (I2892)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.