Høve-flokken
Notater
Treff 2,401 til 2,450 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2401 | Kjell Olsen døde 19 år gammel. | Vorset, Kjell Olsen (68154393)
|
| 2402 | Kjell Olsen var driver i Fremgård (Mosvikboka bind II, s 151) og Lilledal (Mosvikboka bind II, s 20). | Melvold, Kjell Olsen (3748544)
|
| 2403 | Kjell reiste til sjøs som ung. Kjell giftet seg 25.11.1967 med Anne Karin Kjennerud (f 12.08.1946, d 16.05.2024). De fikk 3 barn; Grethe, Bente og Ståle (gift med Sofia). Jeg har DNA-treff med datteren Grethe Hammervold Stene som er administrator for Stene Web Site på MyHeritage. Han ble skilt før 1988. I farens dødsfallannonse står han med kone Brit. Så han giftet seg II med Brit Danielsen Hammervold, f ca. 1948. I følge dødsannonsen ble hun "brått revet fra oss" 25. september 2001, 53 år gammel. Hun hadde en søster, Grete. Kjell jobbet på Vinmonopolet i Trondheim som bøkker (tønnemaker). Han bodde mange år i Vanvikan. Da han fylte 60 år i 2002 hadde han flyttet tilbake til Trondheim og bodde i Båhus gate 14B. Kjells første kone, Anne Karin Kjennerud, var datter til Arne Kjennerud (f 25.11.1911, d 02.05.1985) og Mary Alvilde (f Hauan 18.02.1917, d 14.11.1983). Anne Karin vokste opp i Trondheim. Anne Karin hadde en søster, Randi, som var gift med Ragnar Gulliksen og en bror Hans Kristian. | Hammervold, Kjell (I1850)
|
| 2404 | Kjell Steffensen tok over gården Vorset etter faren. I følge Prestemanntallet i 1666 delte sønnen Kjell bygselen med faren, med 1 1/2 spand på sin far og 1/2 spand på Kjell. Kjell døde i 1718. En viss forandring i eierforholdet ifølge matrikkelen i 1683: John Volds odel 1 spand 1 øre 12 marklag og Jens Friis' odel 1 øre 12 marklag. Kjell var da leilending på denne tospandsgården, og det samme i 1694. I følge Bynesboka var Kjell sannsynligvis gift 2 ganger. Hvem han var gift med i første ekteskap vites ikke. Kjells 2 barn i første ekteskap 1. Ole Kjeldsen Vorset, f 1662, d 1744, tok over gården etter faren. 2. Ingrid Kjeldsdatter Vorset, f ca. 1671. Kjell og Guris 2 barn i andre ekteskap: 1. Steffen Kjeldsen Vorset, f ca. 1677, d 1748 på Elset. Gift i 1713 med Anne Bentsdatter Rye, f ca. 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 2. Lars Kjeldsen Vorset, f ca. 1678, d 1706. | Vorset, Kjell Steffensen (I2485)
|
| 2405 | Kjell var sersjant på Steinkjer da han giftet seg i Ila kirke 09.11.1968 med ekspeditrise Bjørg Svarva i 1968 (lysning 15.10.1968). Bjørg bodde da i Gamle Oslovei 18, Trondheim. Bryllupsfesten ble holdt i Cortina selskapslokaler i Elgeseter gate (Adresseavisen 07.11.1968, s 9). | Moen, Kjell Bertil (I3086)
|
| 2406 | Kjenner ikke mer til Gordons partner enn at pikenavnet var Frey. De fikk 6 sønner og 1 datter. Har 10 barnebarn og 4 oldebarn. | Hostland, Gordon Howard (Bud) (75512744)
|
| 2407 | Kjersti Eriksdatter døde av blindtarmbetennelse, 15 år gammel. | Storrø, Kjersti Eriksdatter (26414916)
|
| 2408 | Kjersti Johansdatter bodde hjemme på Bakken som "ugift kårkvinne". | Bakken, Kjersti Johansdatter (I2921)
|
| 2409 | Kjersti Johnsdatter var tvilling med Ole. Begge tvillingene døde som spebarn. Hun ble bare 7 uker og Ole 26 uker gammel. Deres mor døde i barsel og ble begravet samtidig som Kjersti. | Svardal, Kjersti Johnsdatter (I2945)
|
| 2410 | Kjersti vokste opp på Enodden i Budal. Hun var bare 1 år da faren døde. Mora giftet seg på nytt året etter og familien fortsatte som bondefolk på Enodden. Kjersti ble bondekone på Svardal da hun som 20-åring giftet seg med enkemann John Hansen i 1753. Kjersti og John fikk 10 barn hvorav fire barn døde som små. I 1768 fødte hun tvillinger som døde samme året. Også Kjersti døde sommeren 1768, så det er vel sannsynlig at det har vært komplikasjoner ved tvillingfødselen som har fått dramatiske følger. Kjersti og John fikk 10 barn. | Enodd, Kjersti Pedersdatter (I1182)
|
| 2411 | Kjersti vokste opp på gården Nordstu Bræk. Hennes familie hadde drevet gården i allefall i to generasjoner før. Hennes farfar nevnes som driver på gården. Før hun giftet seg med Jens Arntsen hadde hun fått en sønn da hun var 22 år, Ole Olsen Brekk (f 1734). Barnefaren var Ole Andersen Heggvold (f 1709, d 1766), sønn av Anders Pedersen Heggvold (f 1681, d 1765) og Ingeborg Hildebrandsdatter Vollum (f 1685, d 1747). Ole ble døpt 26. feb 1709, Soknedal kirke. Ole Andersen giftet seg ca. 1740 med Marit Estensdatter Solem d.e. og var bondefolk på Sørgården Solem på Støren. De fikk barna: Gunhild Olsdatter Solem og Esten Olsen Solem. Kjersti giftet seg med enkemann Jens Arntsen Skjærli, 2. juni 1751 i Støren kirke. Kjersti og Jens fikk tre barn: Gjertru Jensdatter, Kirsti Jensdatter og Lars Jensen. | Brekk, Kjersti Larsdatter (I104)
|
| 2412 | Kjersti vokste opp på Støren. Hun flyttet til Trondheim da hun ble gift. Bygde enebolig på Nardo, Njardarvollen 17, 7032 Trondheim, og bodde der til hun døde av kreft. De har to barn Torkil og Kjetil og 3 barnebarn. | Tilset, Kjersti Mathilde (I228)
|
| 2413 | Kjøpte i 1715 Bodsberg Søndre (Bodsbergaune) 1 spann av Mads Thybring. Gift i 1718 med Karen Pedersdatter Ønsøyen, født på Onsøyen. | Klefstad Bodsberg, Nils Eriksen (97976962)
|
| 2414 | Klara ble født på Lyngen i Horg. Faren, Petter, hadde tittel «Arbeider». Faddere var Ole Høve, Albert Søpstad, Lars Aune, Kjersti Høve, Karen Høve og Anne Nygaard. Klara kom til Langstein i 1917 da foreldrene kjøpte Risholt Nordre (gnr 9/1). Klara ble gift med Signolf 08.01.1941 i Skatval kirke i følge Stjørdalens Blad 07.01.1941: «Ekteskap inngås på Langstein onsdag 8. ds. av frk. Klara Høve og Signolf Sivertsvik, Langstein.» Klara og Signolf dreiv gården Risholt Nordre (gnr 9/1) til den ble overtatt på odel i 1965 av Signolfs nevø, Kjell Harald Sivertsvik (f 07.01.1948). Klara og familien kjøpte plassen Fløttum på Langstein i 1964 og flyttet dit i 1965. | Høve, Klara (I107)
|
| 2415 | Klaus Klausen vokste opp på Haukøy. Han hadde en datter, Kirsten, som ble gift med enkemann Jakob Jakobsen i 1833, han var da 52 år og Kirsten 26 år. I første ekteskap hadde han to barn: Morten Jakobsen som ble gift med Anne Martha Johannesdatter Stornes, og Anne Kristine gift med Jakob Hansen, Kvænangsbotn. | Klausen, Klaus (I188)
|
| 2416 | Klaus Mikkelsen vokste opp i Reppa i Bindalen. Han flyttet til Dagslott i Bindalen (1:4). | Reppa, Klaus Mikkelsen (14312600)
|
| 2417 | Klaus og Bergitte fikk 9 barn: Hans, Kristian, Birgitte, Karen, Mille, Else, Rasmus, Jens og Oluf. | Skancke, Birgitte Christensdatter (I3210)
|
| 2418 | Klemmet døde bare 7 uker gammel. Hans mor døde i barsel. | Hammer, Klemmet Johnsen (70929154)
|
| 2419 | Klemmet Evensen d.e. vokste opp på Skauan i Skaun. Han ble gift ca. 1742 med Ingeborg Arntsdatter og de var bondefolk på hans hjemgård, Skauan i Skaun fra samme året. De fikk 8 barn, men 5 av barna døde som små. Ingen av de gjenlevende barna overtok gården. Da faren Even døde kjøpte mora, Dordi, retten til leidangen av assessor Hornemann i 1737. Da Klemmet overtok gården etter mora hevdet han at han også hadde retten til «sikt og sakefall», men i 1744 fikk han dom som gikk imot seg og han måtte gi avkall på denne retten. Høsten 1745 fikk han skjøte på Skauan av Henrich Hornemann for 160 rdr. Trolig måtte han låne penger av Bernt Mølmann i Trondheim, for da Klemmet døde, gikk gården til auksjon. Pål Svensen, som var gift med enka etter Klemmet, fikk tilslaget for 307 rdr., men måtte gi Mølmann en panteobligasjon for 200 rdr. for å få skjøte. Økonomien var dårlig og i 1764 solgte Pål gården til krigsråd Paul Rogert på Rossvoll for 200 rdr. Brede Heide i Sim kjøpte av Rogert, men i 1767 solgte han Skauan med ødegården Solåsen til løytnant Brostrup Møller for 1050 rdr. Møller pantsatte eiendommen til Rogert og Erik Must. Bygselfamilien måtte ut da Møller kjøpte og flyttet dit. I 1775 flyttet Møller, og solgte gården til dragonen Erik Jensen Skauan og Elling Andersen Bjørgan. De tok over hver sin halvpart, og gav hver 512 rdr. | Skauan, Klemmet Evensen d.e. (I834)
|
| 2420 | Klemmet Evensen d.y. vokste opp på gården Skauan i Skaun. Gift 1751 med Berit Eriksdatter Eidsli. Bodde på Solstad, senere på Svanget i Buvika. Barn født på Solstad: Even, f 1752, d 1756. Erik, f 1755. Randi, f 1753, d 1756. Randi, f 1757, gm John Lødensen Skjellan. Dordi, f 1759, gm Arn Jensen Vigdal. | Skauan, Klemmet Evensen d.y. (I848)
|
| 2421 | Klemmet Johansen, f ca. 1728, d 1801, g.m. Kari Haldorsdatter Vollan. Neste bruker. 1760-1784 Klemmet Johansson, f. ca. 1728, d. 1801, tok over en halvpart av farsbruket Nergard Syrstad, dvs. det som seinare vart bruka Sandan og Gjerdet. G. i Buvika 1759 m. Kari Haldorsdatter Vollan fra Børsa, f. 1738, d. 1805. | Syrstad, Klemmet Johansen (79473380)
|
| 2422 | Klemmet Johnsen var døpt 24/5 1722 og vokste opp på Hammer Frammigård i Buvika. Han kom til gården Hammer (gnr. 3) i Buvika da han ble gift med enken Berit Larsdatter, som var enke etter Anders Johnsen. De fikk en datter, Anna, døpt 24/6 1756, døde 11 år gammel i juli 1767. | Hammer, Klemmet Johnsen (5900962)
|
| 2423 | Klemmet Klemmetsen (ung-Klemmet) vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun. Gift med enke Gunhild Andersdatter Asphjell i Orkdalen og flyttet dit. | Syrstad, Klemmet Klemmetsen (Ung-Klemmet) (I840)
|
| 2424 | Klemmet Klemmetsen vokste opp på gården Grøtan på Hølonda. Han var gift I med enka etter John Altsen Krokstad (ukjent navn) og gift II med Randi Evensdatter Kolbrandstad, Oppigård. De var bondefolk på Syrstad i Skaun fra 1678 til 1723. Klemmet og første kona fikk en datter: Andi, gift til Kviknan i Orkdalen. I andre ekteskap fikk Klemmet og Randi 8 barn: Even, f ca. 1679, gift med Dordi Olsdatter By. Se Skauan i Skaun. Klemmet (ung-Klemmet), f ca. 1682, d før 1723. Gift med enke Gunhild Andersdatter Asphjell i Orkdalen og flyttet dit. John, f ca. 1685, d 1719. Gift med enke Eli Olsdatter Rø og kom dit. Ola, f. ca. 1688, d 1747. Gift med Kari Altsdatter Rekstad. Tok over hjemgården til mora Randi, Oppigård Kolbrandstad. Lars, f ca. 1686, d 1745.Han var oppfostret hos onkelen Even Klemmetsen på Holem i Melhus. Gift med Marit Altsdatter Rekstad. Han tok over Oppigård Syrstad i 1713 etter sin bror Klemmet. Hallvar, f. ca. 1694, død før 1723. Johans, f 1696, d 1766. Tok over bruket etter foreldrene og dreiv fra 1724 til 1759. Gift med Anne Olsdatter Husby fra Buvika, f ca. 1702, d 1780. De fikk 9 barn. Ivar, bodde hjemme i 1723. Klemmet Klemmetsen og hans etterkommere på Syrstad ble kalt «Klemmet-folket». Klemmet var av Grøt-folket på Hølonda som var vel ansett i bygda. Han tok til i Nergård Syrstad i 1678 og han og etterkommerne markerte seg i bygdesamfunnet. Det startet ikke så bra for dem: Fjorten dager før Sankt-Hans i 1686 – en torsdagskveld «mod Sollens undergang» - brant husene på Nergård. Det stod igjen bare et gammelt fjøs. Det var «gruelig stor storm» da brannen brøt ut og Klemmet selv var i skogen og kjørte kullved. Fellestunet mellom Nergård og Oppigård var nok oppløst allerede den gangen, da ingen hus på Oppigård brant. Oppløsningen og utflyttingen har kanskje årsak i en hendelse i august 1659: Da brant alle hus, alt innbo og all redskap for de tre brukerne på Syrstad, Erik Andersen, Anders Andersen og Anders Evensen. Sønnene til Klemmet kom bra i veg: Even kom til Skauan, Ung-Klemmet til Asphjell, John til Rø, Ola til Kolbrandstad, Lars til Oppigård Syrstad og Johans holdt fram på hjemgården, Nergård. Det var bra velstand der. Da Gammel-Klemmet døde i 1723, var det 2 hester, 14 kyr, 2 kviger, 14 sauer og 5 geiter i boet. Hele boet var verdsatt til 260 rdr. og det ble 105 rdr. å dele. Som nevnt var det sønnen Johans som kjøpte Nergård. Da han døde i 1766 rådde Klemmets-folket over alt på Syrstad. Johans og Anne Olsdatter hadde 7 barn som vokste opp, og det laga seg et ættesamfunn med Syrstad som midtpunkt. Ellers var Estenstad og Kolbrandstad på Hølonda og Mellingsetra de som mye rådde i dette samfunnet, som ble holdt i live helt opp i 1900-årene. Klemmet Johansen hadde tatt over halve Nergård i 1760, slik at han og faren dreiv hver sin part. Da faren døde, gav Klemmet kår til mora si, Anne Olsdatter: 2 kufor godt høy og 4 mælinger åker, som han skulle drive for henne. Dersom delinga av Nergård ble varig, skulle halvparten av kåret hvile på den gårdparten hun selv satt med. Og i 1768 gav hun fra seg til sønnen Nils Johansen. Senere delte Nils dette med svogeren sin, slik at denne halvparten av Nergård ble Litlstu og Sanden, mens Klemmet holdt fram på parten som senere ble Sandan og Gjerdet. Det var i 1785 han delte med sønnen John. John Klemmetsen byttet bort bruket sitt, Sandan, men ætta holdt fram på Gjerdet, og kom derifra igjen til Sandan. I 1628 svarte Anders Arnsen Syrstad kvegtiende av 12 kyr og 4 ungnaut. Etter John By hadde han største buskapen i bygda. Stordrift var det og hos sønnen Erik. Han svarte kvegskatten 1657 av 3 hester, 20 storfe, 9 geiter, 9 sauer og 2 griser. Matrikkelen 1667 har tiendesvarsla grunnlagt på ei kornavling på vel 8 t. bygg og 40 t. havre og småtienda på 15 melkekyr. Etter matrikkelen 1723 skulle bruket fø 4 hester, 14 kyr, 12 ungnaut, 12 sauer og 6 griser og ei kornavling på 15 t. bygg og 35 t. havre. Dette året var det skifte etter Klemmet Klemmetsen på Nergård. I boet var det registrert 2 hester, 14 kyr, 2 kviger, 14 sauer og 5 geiter. Johans Klemmetsen svarte tienda for hele Nergård i 1766, av 10 t. bygg, 5 t. halvbygg og 45 t. havre og småtiende av 8 melkekyr. | Grøtan Syrstad, Klemmet Klemmetsen (I837)
|
| 2425 | Klemmet Pedersen Hammer, f 1678, soldat 1701, døde 08.1707. | Grøtan Hammer, Klemmet Pedersen (65435851)
|
| 2426 | Klemmet Pedersen Høstland, f 05.08.1821 i Buvika, d 05.11.1888 i Høstlandet (mavesyke). Gift 14.08.1845 med Ingeborg Marta Bårdsdatter f 11.09.1825 i Bjørnør, d 14.12.1904 på Namdal sykehus. Klemet var eier av en part på Seter 1848, og eier av b.nr. 2 i Ytre Skjærvøya i Roan, 1849–1859. Han bodde også ei tid omkring 1859–1860 i Østvika i Osen. Klemmet skriver seg Østvig da tvillingene ble født i januar 1860. I 1860 flyttet han med familien til Flatanger og ble gårdbruker på Høstlandet i Flatanger. Han kjøpte gården Høstlandet (gnr. 22) i 1860 av forrige eier, Åge Nilsen Ågård, for 650 spdl. Høstlandet ble første gang bebodd i 1842. Gården tilhørte Halmøya til 1842, og utskilt det året, og gitt skyld 3 ort og 12 skilling. I 1842 ble det foretatt en deling av jorda slik at det ble to bruk. I følge boka "Øyfolket i Flatanger" er det ingen av de eldre flatangringer som har så stor etterslekt som Klemmet og Ingeborg Marta Høstland. Klemmet dreiv gården fra 1860-1888. Men allerede i 1882 fikk sønnen Peder Klemmetsen, f 1851, d 1892, skjøte av faren for kr 1600,-. Etter at Klemmet døde i 1888 bodde kona på gården hos sønnen Peder til hun døde i 1904. Eier og driver av Høstlandet i dag (pr. 1999) er Klemmets tippoldebarn: Harald Høstland, f 08.08.1942. Harald tok over etter foreldrene i 1977. Ved folketellingen i 1865 var det 1 hest, 3 kyr, 13 sau og 1 svin på gården. Avlingene var 1/30 tønne rug, 3/4 tønne bygg, 2 tønner havre og 4 tønner potet. Ved folketellingen i 1875 var det 1 okse, 4 kyr, 21 sau, 7 geiter og 1 svin på gården. Avlingene var 1/2 tønne bygg, 2 1/2 tønner havre og 5 tønner potet. Klemmet og Ingeborg fikk 13 barn: 1. Martha Klemmetsdatter, f 1846 i Bjørnør, d 1846 i Bjørnør. 2. Martha Klemmetsdatter Høstland, f 16.04.1847 i Bjørnør. Gift 04.09.1864 med Johannes Olsen Ribsskog, født 18.11.1836 i Fosnæs. Se Ribsskog. 3. Berit Anna Klemmetsdatter Høstland, f 21.07.1849 i Bjørnør. Gift 28.12.1874 med Robert Nilsen Brandsmo, f 16.08.1848 i Fosnes. Se Brandsmoen. 4. Peder Mikael Klemmetsen Høstland, f 06.11.1851 i Bjørnør, d 07.06.1892 i Høstlandet. Gift 10.07.1878 med Berit Lorentsdatter, f 01.05.1854 i Bjørnør, d 21.05.1928 (kreft) på Stamnes. De fikk 6 barn. Peder tok over gården Høstlandet etter foreldrene. 5. Anton Edvard Klemmetsen Høstland, f 31.03.1854 i Bjørnør. Flyttet i 1873 til Hammerfest. 6. Kristian Klemmetsen Vikdal, f 31.03.1856 i Bjørnør. Gift 18.10.1888 med Aladine Jørgensdatter Brumo, f 10.11.1865 på Brumoen (foreldre: Jørgen Olsen Brumo og Anna Nilsdatter Brumo, se Brumoen). Se Vikdal. 7. Ingeborg Anna Klemmetsdatter Høstland, f 13.01.1860 i Østvika. Gift 23.05.1880 med enkemann Robert Nilsen Brandsmo, f 16.08.1848 i Fosnæs. Se Brandsmoen. 8. Peter Klemmetsen, f 10.01.1860 i Østvika (hjemmedøpt), d 04.03.1860 i Østvika. 9. Matheus Klemmetsen Høstland, f 10.06.1862 i Høstlandet. Gift 28.12.1886 med Anna Marie Schei, f 1867 i Steinkjer. Til Steinkjer i 1887. 10. Julius Klemmetsen Høstland, f 24.12.1863 i Høstlandet. Til Amerika i 1888. 11. Anne Marie Klemmetsdatter Høstland, f 24.01.1866 i Høstland. Gift 16.11.1890 med Torger Johnsen Utvorda, f 26.02.1868 på Utvorda. Se Utvorda. 12. Alette Justine Klemmetsdatter Høstland, f 06.01.1868 i Høstlandet. Til Ofoten i 1900. 13. Anna Bergitte Klemmetsdatter Høstland, f 06.04.1870 i Høstlandet, d 25.07.1888 i Høstlandet. Klemmet Pedersen Høstlandet var bror til Karen Pedersdatter Gladsøy, så barna til Klemmet blir altså søskenbarn med Marie og Jonetta Reitan. --- Folketellingen 1865, Norway Census. Municipality Fosnes, #1748. Name of domicile: Hostlandet. Name Family Status Marital Status Occupation Birth Year Birth Place: Klemmet Pedersen Husfader g Gaardbruger og Selveier 1817 Melhus Prgj. Ingeborg Martha Baardsdatter hans Kone g 1821 Bjørnørs Prgj. Bereth Klemetsdatter deres Datter ug 1848 Bjørnørs Prgj. Ingeborg Anna Klemetsdatter deres Datter ug 1860 Fosnæs Prgj. Peder M. Klemetsen deres Son ug 1851 Bjørnør Anthon Edvard Klemetsen deres Son ug 1854 Bjørnør Kristian Klemetsen deres Son ug 1856 Bjørnør Matheus Klemetsen deres Son ug 1863 Fosnæs Prgj. Julius Klemetsen deres Son ug 1864 Fosnaes Prgj. | Stavholt Skjervøy Høstland, Klemmet Pedersen (I866)
|
| 2427 | Klemmet var oppkalt etter moras avdøde ektemann som var tradisjonen. Klemmet bodde på Gjesvål i Orkdalen. | Skauan, Klemmet Pålsen (53324130)
|
| 2428 | Knud Hansen levde 1617. Levde 1635 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR). Død omkring 1662 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (Troms). Knud Hansen giftet seg med Trine Henriksdatter Hofnagel, datter av Henrich Hofnagel. Knud Hansen ble født før 1617. Han døde før 1662 i Karlsøy, Troms. Barn av Knud Hansen og Trine Henriksdatter Hofnagel: Christen Knudsen Lorck. Lensmann på Karlsøy. Født omkring 1632. Død omkring 1702 på Nordeide, Reinøy, Karlsøy (Troms). Grete Knudsdatter+ f. c 1640 Biografi: Fram til 1631 var det et fast skipperleie på Karlsøy, og fram til 1628 drev tidligere fogd Rostorp noe handel. På Karlsøy finner vi fra 1635 Knut Hansen, trulig identisk med Knut Bergenfar, visstnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-åra. Mye kan tale for at Knut opprinnelig var byborger, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han blei ialle fall fastboende, bosatt på Karlsøy i egne hus til ca 1662. Da fortsatte enka Trine Hofnagel virksomheta ei tid. Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all sannsynlighet var dette ekteparet foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge dreiv handel i 1660-70 åra. -------------------------------------------------------------------------------- Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 507, 514. | Knut Hansen (I3232)
|
| 2429 | Knut Andersen By, f 1695 på By, d 1752. Var bygdas lensmann fra 1719 etter sin far. Han overlot i 1742 embetet til sønnen Anders. Se også Brå og Bodsberg. Gift i 1722 med Berit Olsdatter Haugum, f 1704, d 1785. I 1756 var det på gården 9 kyr, korntienden var 6 merker rug, 7 skjepper bygg og 3 tønner havre. Knut Andersen By fikk i 1722 bygselseddel over 2 spand i Haugum. I 1754 ble det holdt kongelig auksjon over 2 øre 4 marklag i Haugum med skyld 4 spand, og Knut Andersen fikk tilslaget som høystbydende med skjøte i 1755. Enken etter assessor Hornemann, Sara Hammond, solgte i 1756 med skjøte på "hans paaboende Gaard Haugum, af Skyld 2 Øre, 24 Mrkl for 24 Rigsdaler." Dette må vel gjelde avståelse av odelsretten. Lensmannsgården var skattefri og derfor ses bare Anders Olsen oppført i tiendelisten for 1756. 1 øre i Haugum med skyld 4 spand til Knud. Denne parten lå tidligere under Reins kloster. | By Haugum, Knut Andersen (I1513)
|
| 2430 | Knut Estensen kom i skade for å slå ihjel broren med høyriva en godværsdag i slåttonna. Han rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Mogrenda. Han slo seg ned i Jämtland. | Moe, Knut Estensen (I1763)
|
| 2431 | Knut giftet seg med enka på Store Tomasli i 1724. Da hadde Doret vært enke i vel et år. Knut var nær 20 år yngre enn Doret. Bygselbrev fikk de i 1724, og brukertida varte fram til 1760. Datteren til Knut og Doret, Marit, fant seg mann i Velfjordingen Kristen Nilsen, og det ble de som overtok. Kristen ble nå den tredje i rekka av navn med dette navnet. | Tomaslia, Knut Pedersen (I2532)
|
| 2432 | Knut Haftorsen vokste opp på Melan og tok over gården etter foreldrene og dreiv her fra 1716–1753. Da tok sønnen Sjur Knutsen, f ca. 1723, d 1760, over. Knut var gift to ganger. Gift I med Marit Sjursdatter Kråkset, d 1751. Gift Il 1764 med Anne Rekstad. Barn, alle i 1. ekteskap: 1. Jodda Knutsdatter, f ca. 1716, d 1753, gift med Lars Altsen Melling. 2. Berit Knutsdatter, f ca. 1718, gift med Per Johnsen Storset. 3. Ola Knutsen, f ca. 1720, d 1754. 4. Sjur Knutsen, f ca. 1723, d 1760. Han tok over gården. 5. Siri Knutsdatter, f ca. 1728, gift med Steffen Olsen Solstad. Se Oppigard Solstad. | Melan, Knut Haftorsen (8859188)
|
| 2433 | Knut Johnsen tok over bruket Halsen på Geitastranda etter foreldrene. | Halsen, Knut Johnsen (I3110)
|
| 2434 | Knut Larsen ble bare 5 år gammel. | Herstad, Knut Larsen (40983701)
|
| 2435 | Knut Larsen, tvilling med Guru, død som spedbarn. | Herstad, Knut Larsen (75201948)
|
| 2436 | Knut Lødensen var fra Mo i Skaun. Han var gift med Ingeborg Sjursdatter Kråkset. Knut dreiv Nordigård Lefstad i Skaun fra 1734–1749. Da tok sønnen Løden Knutsen (f ca. 1725, d 1774) over. | Mo, Knut Lødensen (I1380)
|
| 2437 | Knut Olavsen var fra Nordgården på Vinsnes. Det var tette bånd mellom de to Vinsnes-gårdene på den tida og Knut kom til nabogården Sørgården som sytning. Omkring 1600 tok han over drifta av gården. Så da satt Olavs tre sønner som brukere av de to gårdene. Knut hadde to sønner Oluf (f 1602) og Johan (f 1612). | Vinsnes, Knut Olavsen (I3008)
|
| 2438 | Knut Sjursen døde ung. | Lisbetseter, Knut Sjursen (I1373)
|
| 2439 | Knut Steffensen, f ca. 1655, ukjent når han døde. | Hønvold, Knut Steffensen (84463904)
|
| 2440 | Knut var bonde på gården Gjesvål i Orkdal. Knut deltok i arvehyllingen for kong Christian IV I 1610 fikk Knut fullmakt, dagsatt 4. mai 1610, fra bygdefolket til å møte fram ved arvehyllingen i Oslo for Christian IV, den 17. juli 1610. Fra 1610–27 satt han som lensmann i bygda og bodde på Gjesvål. I 1620-årene ble det bygd sagbruk på Gjesvål, og i 1627 var det skjært 30 tylfter bord. I 1629 satt Dorte på gården. Trolig var Knut Gjesvål død da og hun var enke etter lensmannen. I årene 1628–29 satt Dorte med 11 storfe og betalte 24 rdr. i «kveg-skatt». I årene 1630–1633 var det delt eierskap på Gjesvål mellom Tore Gjesvål, bonde på Gjesvål og Morten Lauritzen, fogd i Orkdal og eneeier av sagbruket på Gjesvål. I 1642 hadde Morten Lauritzen og Tore Gjesvål drevet sagbruket sammen og skjært 50 tylfter bord. Fra 1645 til 1650 var det hvert år betalt 10 rdr. i sagskatt. Sagmesteren var Erik Gjesvål. Fra 1650 til sagbruket måtte stanse i 1657 på grunn av Løkkenverket, hadde en trondheimsborger, Mads Kristensen, drevet sagbruket. Han slapp i disse årene med halv skatt på grunn av brann som hadde rammet han i byen. Fra 1648 til 1661 var gården futegård. Der satt futene Morten Lauritzen Lerche, Anders Christoffersen (1648–51), Nils Klaaby (1657–58) og Christian Jonassen (1660) og brukte gården. Jorddrottene (eierne) på Gjesvål har vært erkebispen, senere kongen og først mot 1700-tallet ble gården privateie. Gården har vært lensmanns-, fute-, kapellans- og offisersgård. Første leilendingen vi finner på Gjesvål, er Oluff på Getzwold. Han betalte i 1520 «tiendepenning-skatt» eller sølvskatt med 15 lodd sølv. Hele eiendommen hans skulle dermed være 150 rdr. — eller ca. 50 kuverde, så noen armodsmenn var mennene på Gjesvål ikke. Samme året betalte Ragnhild «huskone» på Gjesvål 1/2 lodd. «Huskone» ble i den tiden brukt om de «kondisjonerte». I 1557–59 svarte Hallstein skipsskatt med 1/2 daler og 1 lodd sølv. I 1590 svarte gården leie med 12 merker smør og landskyld med 24 merker mel og hadde ei jordskyld på 2 sp. 1 øre. I 1608 skattet gården for 1/2 kvern. Skrivemåten har skiftet mye: Geitaswale i 1430, Giswoll i 1533, Giedtzuold i 1590 og Gisvold i 1723. Om gårdsnavnet sier 0. Rygh: «Sidste led er våll, jord ryddet ved brænding, i senere tid her som ofte forvekslet ved vold, første led er mulig mandsnavnet Geitir, i det formen i A(slak) B(olt) kan antages for feilskrift, altsaa oprindelig Geitisvåll.» Ellers er navnelaging av geit ikke uvanlig hverken i Orkdal eller nabobygdene: Geita på Geitastrand, Geitstein i Meldal, Geitavollen (den gamle Aursjøhytta), Geitryggen og Geitbuan i Orkdal. Gårdsnavn med et mannsnavn i første ledd, mener en går tilbake til vikingtida, mulig enda lenger. | Gjesvål, Knut (I1794)
|
| 2441 | Knut var gift I med Kari Andersdatter og II med Sollaug Johnsdatter. Han tok over Solem etter broren, Litj-Ola. | Kuvåsseter, Knut Nilsen (17842080)
|
| 2442 | Knut var gift med Berit Andersdatter Melby. Se Aunhaugen under Oppistu Melby. | Melling, Knut Larsen (I368)
|
| 2443 | Knut, f 1754, gift med Mali Johnsdatter Høgset. Bodde i Hesthåggån på Viggja i Børsa. | Skaset, Knut Ingebrigtsen (I2126)
|
| 2444 | Kom fra Brekk til Baustad da hun giftet seg med Ole Paulsen. De fikk 7 barn. | Brekk, Brynhild Nilsdatter (74724584)
|
| 2445 | Kom fra plassen Evjenstenen (Stenen). Hennes far Mogens (Mons) var første plassmann på Stenen. Som nygift bosatte hun og mannen seg plassen Bakken Nordre (Nord-Bakken) gn 213, bn 9, under Nedgården på Lyngen i Horg. Se Nordbakken under Lyngen, Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, side 117. | Evjen, Kari Mogensdatter (I71)
|
| 2446 | Kom til gården Nordlandet da hun giftet seg med Even. De fikk tre barn. Har ellers ingen andre opplysninger om henne. | Synnøve (79736859)
|
| 2447 | Kom til Mosand da han giftet seg i 1716 med enken Siri Arntsdatter. Da Siri døde giftet Peder seg II 14.06.1736 i Støren kirke med enken Berit Larsdatter Enlid. | Moe, Peder Olsen (I2851)
|
| 2448 | Kona til Bjørn het visstnok Randi. | Randi (I1876)
|
| 2449 | Kona til John Svensen het trolig Guru. Dette basert på at to av barna deres, Lars og Marit, hadde ei datter med det navnet. | _____, Guru (26064482)
|
| 2450 | Kona til Oluf het sannsynligvis Gunhild. Dette er basert på oppkalling av barnebarn. Jeg har ellers ingen opplysninger om tidspunkt for fødsel og død. | _____, Gunhild (I1130)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.