Høve-flokken
Notater
Treff 2,451 til 2,500 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2451 | Kona til Peder Hågensen har jeg ikke funnet navnet på, heller ikke hvor hun kom fra eller hvem foreldrene var. Da kona til Peder døde var hun ikke nevnt ved navn i kirkeboka, bare som «Peder Svardals Qvinde». Hun ble gravlagt i Støren kirke 10. april 1713, 72 år gammel. Ut fra alderen som ble oppgitt var hun født ca. 1640. | _____, Peder Svardals Qvinde (27675313)
|
| 2452 | Kone til Elias Olsen Øyen og fostermor til Ole Larsen. | _____, Karen Sivertsdatter (I3042)
|
| 2453 | Konfirmert 1863, flyttet til Søraunet, Leinstrand. Ved folketellingen 1865 bodde Johan hjemme på Ølsholmskjæret i Buvika sammen foreldrene og brødrene. Han var ugift skredder. Ved folketellingen 1875 hadde familien flyttet til Søraunet på Saupstad i Trondheim. Johan bodde hjemme og var fortsatt ugift skredder. Han bodde sammen foreldrene og broren Jens, Jens sin kone og deres datter. Emigrerte han til USA? Det er registrert en Johan Olsholm, f ca. 1848, 35 år som kom med skipet Cephalonia, 24. september 1883 til Boston, Massachusetts, USA. Reisemål Minnesota. | Ølsholmskjæret Søpstad, Johan Hansen (I284)
|
| 2454 | Konrad Eriksen bodde på Storrøsgjerdet og døde der 81 år gammel. | Storrø, Konrad Eriksen (46995704)
|
| 2455 | Konrad Meyer ble født på plassen Rævmoen på Røytvoll i Bindalen. Da Konrad var 7–8 år flyttet familien fra Bindalen og til Botnfjorden i nærheten av Sandnessjøen. Der hadde foreldrene kjøpt gården Trøa hvor Konrad vokste opp med fire søsken, to søstre og to brødre. Han hadde også en bror til, men han døde som barn. Da Konrad giftet seg, 21 år gammel, 23.12.1918 i Nidarosdomen med Amalie Berntsdatter fra Sannan på Tautra, hadde han bosted Sandnessjøen og jobbet som dampskipsfører. Amalie var butikkdame og bodde i Prinsens gt. 12, Trondheim. De hadde nok hastverk med å gifte seg for deres første barn, Hjørdis, ble født bare en måned etter at de lovet hverandre evig troskap. Da sønnen Birger døde, bare 4 uker gammel i 1920, titulerte han seg som skipper. Men ellers har han brukt yrkestittelen "Dampskipsfører" i adressebøkene for Trondheim fra 1923–1949. Fra 1950 har han nok skiftet ut dampbåten for fra da er han "Skipper" Meyer Moen til han døde i 1959. I avisartikler fra 1937 og utover er han omtalt som forretningsmann og reder. Konrad og Amalie bodde i Gregus gate 2, 2. etg., på Lademoen da de giftet seg. Der bodde de til de flyttet i 1929 til Lihaugen, Skjønberg i Trondheim (gnr. 9, bnr. 174) som i dag har adressen Schøllers gate 14. Huset de kjøpte var et veldig staselig hus etter datidens standard og var bygd omkring 1915. Der vokste barna opp og Konrad og Amalie bodde der til sin død. På midten av 50-tallet bygde Konrad garasje på eiendommen. 30.08.1955 stod det i avisa Nidaros at Strinda bygningsråd hadde godkjent Konrads søknad om å bygge garasje i Schøllers gt. 14. I 1920 hadde Konrad en restanse på skatten som ble inndrevet ved tvangsauksjon i 1926. I følge Adresseavisen 27.10.1924, s 3, overførte han sin båt MK Kaulgaren fra Namsos skibsregister til Trondheim skipsregister. Kaulgarden var fortsatt i hans eie i 1930, og hadde da registreringsnr. 5 av totalt 52 båter i Trondheim skipsregister, i følge Dagsposten 17.01.1934. I følge Nidaros 20.02.1928 kjøpte han 3/4 av DS Elling (tidligere Yngve) av sin bror Arthur Moen. Konrad kjøpte denne andelen sammen en annen bror, Leif, og Erik Almli for kr 21.000,-. Denne båten grunnstøtte ved Flesland i Bergen 02.11.1937. Fraktefartøyet ble hevet og tettet — og skuta ble ført inn til Bergen havn 15.11.1937. I følge en artikkel i Arbeider-Avisa (21.12.1937) og Tidens Krav (23.12.1937) ser det ut til at Konrad fikk en anstrengt økonomi etter forliset og fikk problemer med å betale hyre til sjømennene på båten. Seks unge sjømenn klaget over slett behandling ombord på dampskipet Elling og at de ikke fikk lovet hyre på 100 kr i måneden (på egen kost). Den siste halvannen måned hadde de kun mottatt 5 kr av sin tilgodehavende lønn. En Stavangersakfører tok saken for sjømennene og la beslag i båten. «Skipets reder, Meyer Moen, har ikke latt høre fra seg.» Avisene omtalte Konrads rederi veldig negativt og at de dreiv med «outsidertrafikk» og dumpet prisene – og «…skipets reder opprettholdt dermed den usunne og høyst usmakelige trafikken på kysten i konkurranse med rederier som betalte mannskapene sine tariffmessige lønninger». Konrad kom seg gjennom de litt turbulente tidene etter forliset. I følge Handels- og Sjøfartstidende (Dagens Næringsliv) 26.06.1954 kjøpte Konrad MS Birgitta for 440.000,-. Båten var bygd i Sverige i 1945. Da Konrad døde, 62 år gammel, har jeg funnet mange avisomtaler, bl.a.: Helgelands Blad, mandag 11. mai 1959, s 2: "Skipsreder Konrad Meyer Moen, Trondheim, er død, vel 60 år gammel. Han vokste opp i Sandnessjøen, og reiste i ung alder til sjøs. I en lang årrekke har han virket som forretningsmann og reder for M/S Storhaug i Trondheim. Meyer Moen ble bisatt i Tilfredshet kapell onsdag under stor deltagelse." Adresseavisen 08.05.1959, s 8: "Skipsreder Konrad Meyer Moen ble onsdag under stor deltagelse bisatt i Tilfredshet kapell. I det rike veld av blomster og kranser såes signerte kranser fra familien, fra venner, fra mannskapet på M/S «Storhaug» og fra Trondhjems Forsikringsselskap A/S. Strykere med orgelledsagelse åpnet minnestunden med «Stjernesangen» fra Finlandia, Johs. Røvde sang «Jeg er en seiler på livets hav» og unisont ble sunget «Leid, milde ljos». Res. kap. Winsnes talte ut fra 1. Tess. 5, 17—18: «Bed uavlatelig. Takk for alt. For dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.» Presten bar til slutt frem en siste hilsen fra avdødes hustru, barn, svigerbarn og barnebarn, som i dyp takknemlighet har lagt sine blomster på båren. En takk også fra mannskapet på M/S «Storhaug», som ber Gud velsigne minnet for dem. Etter talen ble sunget «Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred», og etter jordfestelsen spiltes Gyldmarks «Ave Maria». Minnestunden ble avsluttet med salmen «Så ta da mine hender»." I dødsfallannonsen i Adresseavisen 04.05.1959 og nekrologen i samme avis 08.05.1959 står det at Konrads begravelsesseremoni var i Tilfredshet kapell i Trondheim. Han ble senere, 12.08.1959, gravlagt på Lademoen gravlund i Trondheim hvor han og kona Amalie hadde et felles gravsted. På den tiden var ennå bisettelser (kremasjon) sjelden brukt. Det vanlige var at begravelses-seremonien foregikk i kirken/kapellet og at jordfestelsen (jordpåkastelsen) foregikk ved graven og båren deretter senket i jorden. Konrad ble kremert og dermed ble seremonien delt i to, som er veldig vanlig ved kirkelige begravelser i dag, hvor begravelsesseremonien med jordfestelse foregår i kirken og urnenedsettelsen skjer på et senere tidspunkt. Konrad og Amalie fikk 6 barn, 3 jenter og 3 gutter hvor en døde som spebarn. | Moen, Konrad Meyer Henriksen (I27)
|
| 2456 | Koppervaksine tatt 9. mars 1917. Ved konfirmasjonen fikk hun karakteren 2 i kristendomskunnskap. Karen var en ivirig ski- og skøyteløper i ungdommen. I Dagsposten for 22.02.1938 står hun oppført som vinner av dameklassen over 15 år i et skøyteløp på Oppdal. Gift med Olav Tilset, det ble lyst for arbeider Olav Tilseth og Karen Aunøien, Støren, i Adresseavisen 15.11.1939. De fikk 2 barn som vokste opp på «Breidablikk» under prestegården på Støren. | Aunøien, Karen (I222)
|
| 2457 | Kornelius vokste opp på gården Granåsen i Bindalen. I 1865 tok han over som bygselmann i Harangen. Det året hadde gården 1 hest, 8 kyr og 10 sauer. Avlinga var på 1 1/4 tønne bygg, 5 tønner havre og 10 tønner poteter. I 1865 ble han gift med Marie Tobia Jakobsdatter, f 1834, d 1886, fra Velfjord. Hun var datter av Jakob Tomasen, Velfjord. Betingelsene i bygselkontrakten var at han måtte svare et stort kår til de tidligere eierne. Det besto i en sjettedel av åkerlandet og 27 lass høy. Kårstua var kårfolkets eiendom. Fjøs skulle kårmannen føre opp selv. Det ene buret, den nye kjelleren, det ene naustet og smia beholdt han til fri bruk. Til sist skulle han ha fri tilgang til eldhus, matstue og uthus. Kårmannen skulle ha ei ukes arbeid i året av de to husmennene på gården og fri hest til nødvendig kjøring. Marie døde av magebetennelse i 1886. Året etter ble Kornelius gift igjen, denne gang med Marie Petrine (Mine) Benjaminsdatter, f 1852, d 1927. Hun var datter av Benjamin Dønnesen på Haukane. Kornelius sendte i 1891 ei detaljert regning på 44 kroner til fattigkassen for utgiftene han hadde hatt i samband med oppholdet til enka Kristine Hansdatter på sykehuset på Søvik. Kornelius dreiv gården til 1901. De hadde ikke egne barn, så det var niesa Peternille Marie Johansdatter og mannen som tok over etter Kornelius. Kornelius og Minne bodde de siste årene i "Øverstua". | Granås Harang, Kornelius Kristensen (3470536)
|
| 2458 | Krake (Kråkkå) Hauksen fikk bygsel på ødegården Bodal i 1489 og regnes som den første faste bosettingen i Budalen etter Svartedauden. I følge Singsåsboka, bind 3, s 131: «Gård og grend, ætt og folk», er det sannsynlig at Krake er direkte ane til min slekt. Krake er min 10 x tipp-oldefar og den eldste direkte anen jeg har funnet – med det forbehold at dette er en sekundærkilde. Gårdene i Budalen ble liggende øde etter Svartedauden, som i mange andre bygder med få bosettinger og marginale forhold for jordbruk. I tiden etter Svartedauden ble mange av gårdene i Budalen lagt ut som sætrer for bøndene i Singsås og Støren. | Budal, Krake Hauksen (4578346)
|
| 2459 | Krake (Kråkkå) Krakesen var bruker på Fløttan omkring 1590. Gården Fløttan er av de eldre boplassene i Singsås, og eldst i «For'dala». I 1592 betalte Krake på Fløttan 1 daler for å fornye bygselen på gården. Neste bruker etter Krake Krakesen, Halvar født ca. 1557, var mulig sønnen til Krake. Krake Krakesen hadde også ei datter, Tora Krakesdatter, som i 1623 hadde barn med Anders Johnsen fra nabogården Kosberg. Krake Krakesen er sannsynligvis barnebarn eller oldebarn til Krake Haukson som fikk bygsel på ødegården Bodal i 1489 og regnes som den første faste bosetteren i Budalen etter Svartedauden og ødetida etter nedgangen i seinmellomalderen. I følge Singsåsboka, bind 3, s 131: «Gård og grend, ætt og folk», er det sannsynlig at Krake Haukson er direkte ane til min slekt. Krake Haukson er den eldste direkte anen jeg har funnet – med det forbehold at dette er en sekundærkilde. Gårdene i Budalen ble liggende øde etter Svartedauden, som i mange andre bygder med få bosettinger og marginale forhold for jordbruk. I tiden etter Svartedauden ble mange av gårdene i Budalen lagt ut som sætrer for bøndene i Singsås og Støren. | Budal Fløttum, Krake Krakesen (88160030)
|
| 2460 | Kreft | Nålelv Ravelsnes, Bernhard Olsen (I166)
|
| 2461 | Kreft | Stavholt, Karen Marie Pedersdatter (I869)
|
| 2462 | Kremasjon | Hammervold, Thor (I1851)
|
| 2463 | Kremasjon | Lyngen, Olaf Johnsen (I589)
|
| 2464 | Kremasjon | Værnes, Johan Herman Ludvigsen (I2892)
|
| 2465 | Kristen Andersen Skjetlein, f 1698. 3 år ved manntallet 1701. Han var postbonde og overtok Skjetlein Vestre etter faren. Gift med Kari Nilsdatter, barnløst ekteskap. De brukte hele gården til 1770 da overga han halve gården til sin brorsønn John Johnsen. Resten av gården overtok han da Kristen døde. | Skjetlein, Kristen Andersdatter (54823386)
|
| 2466 | Kristen giftet seg med Marit på Store Tomasli. De tok over bruket etter Marits foreldre i 1760. Kristen ble da den tredje i rekka av menn med dette navnet. I 1768 måtte Marit og Kristen stå til rette for "bådeverk" mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke. Det ser ut som Kristenli-folket klarte seg bedre enn naboene også på denne tida. Gården kunne fra naturens side gi mer enn mange av de andre smågårdene, og brukbart innkomme fra fiskeria kan også ha vært med og bidratt til dette. Av oppsitterne rundt Ursfjorden og i Hongsetbygda var det bare Kristen og Bård Olsen på Kongset som betalte inn til ekstraskatten som ble pålagt i 1773. Kristen døde i 1791, nær 60 år gammel. Året etter ble det skiftet etter han. Det var et bo på vel 99 daler. Da gjelda på 36 var trukket fra, ble det en god del igjen til arvingene. Feholdet var høyt: En gammel hest, fem kyr, en okse, sju sauer og fem geiter. Ljåer, sigder, spader og grev var til hjelp i gårdsarbeidet. Til sjødrifta var det færing, litt bruk og et nytt naust. Hvor det stod, nevnes ikke. Åtte skinnfeller utgjorde en verdi på 16 daler. Av utlegga gikk nesten halvparten - 16 daler - til åbot. Husa på gården var altså ikke i sin beste stand. 11 daler gikk med for at Kristen skulle få ei sømmelig gravferd. Den ugifte sønnen Knut fikk bygselbrev i 1792. | Tomaslia, Kristen Nilsen (I2528)
|
| 2467 | Kristen Larsen var fra Velfjorden i Sømna og dreiv Store Tomaslia (Kristenlia) fra ca. 1692–1723. Han var først gift med Maren Evensdatter. Hun også var fra Velfjorden. Da Maren døde i 1711 satt ikke Kristen lenge som enkemann. Samme året giftet han seg med Doret Kristoffersdatter, også hun fra Velfjorden. I 1720 måtte Kristen stille i retten for sabbatsovertredelse. En søndag hadde han handlet med talg, noe som resulterte i ei bot på 1 daler. Hva som hendte på gården eller i dens nærhet i 1723, har et slør over seg, men en tragedie rammet familien. Ulykke eller sykdom? Svar på hvorfor Kristen og tre av barna ble gravlagt samtidig vil vi nok aldri få. Det ble holdt skifte noe som bar bud om bra forhold. Boet var på nær 54 daler. Da gjelda var trukket fra, var det 18 daler igjen i frie midler. Feholdet er nevnt tidligere, og gryter, ljåer, husgeråd og skinnfeller var det relativt bra med, Gjelda var langt fra tyngende. Kjøpmannsgjelda til Falch ved Viksjøen på 45 daler var den største. Doret satt som enke i vel et år, før det ble giftermål med den nær 20 år yngre Velfjordingen Knut Pedersen. Bygselbrev fikk de i 1724, og brukertida varte fram til 1760. Dattera til Knut og Doret, Marit fant seg mann i Velfjordingen Kristen Nilsen, og det ble de som overtok. Kristen ble nå den tredje i rekka av menn med dette navnet. I 1768 måtte Marit og Kristen stå til rette for «bådeverk» mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke. | Tomaslia, Kristen Larsen (72913898)
|
| 2468 | Kristen Pedersen, var fra Engen i Støren. Jeg har ikke funnet noe informasjon om hans foreldre. Kristen satt først under Haukås på plassen Tettingøybakkan ved sagdammen i Hauka, Soknedal. Som husmann der hadde han vaktholdet med damanlegget. Da han giftet seg med Gunhild Olsdatter 30. mai 1717, ble han innskrevet i kirkeboka som Christen Pedersen Skain. De tre barna til Kristen og Gunhild ble født på Haukåsvaldet. Familien flyttet fra Tettingøybakkan til plassen Storøyen under Hustøft i Soknedal. Kristen var den første registrerte husmann på denne plassen. Sønnen Peder tok over Storøyen etter foreldrene. Han fikk festebrev på plassen i 1752. | Engen Storøyen, Kristen Pedersen (I1119)
|
| 2469 | Kristen var gift med Martha Larsdatter. De bodde på Valen Vågan. | Grøtheim, Kristen Jørgensen (70568248)
|
| 2470 | Kristen var sønn av Ole Olsen og Kristina Nilsdatter på Stavøya i Bindalsfjorden. Han ble gift i 1822 med Johanna Eriksdatter, som var født på Leka. De hadde tilhold hos hans foreldre på Stavøya inntil de tok over gården Granåsen i Bindalen. Kristen fikk i 1830 bygselsbrev på 12 mark i Granåsen av Ludvig Schultz Knoph. De satt med bygselen til midt på 1850-tallet, og flyttet etter det i et kårhus på "Krestenbakken". Kristen døde i Granåsen i 1887, mens Johanna levde til i 1894. Da var hun 98 år gammel. Fra heftet "Livet langs ei elv, om livet ved gårdene Granåsen og Myrmarka i Harangsfjorden, Bindal" finner vi følgende info om familien til Kristen: Kårplassen Krestenbakkan har navn etter Kristen Olsen fra Stavøya. Han var gift med Johanna Eriksdatter fra Leka. De var drivere på Granåsen fra 1828 til 1854. De kom flyttende hit med 3 barn; Sanna som ble bare 7 år gammel, Olava som i voksen alder reiste til Amerika og ble 99 år, Olaus som druknet 18 år gammel. Etter at de kom til Granåsen fikk de først 3 barn; Kirsten, Anna og Gulianna, som alle døde i ettårsalderen. Så kom Kornelius, ”Kanneles”, som ble driver av Harangsgården. Han ble 85 år. Neste sønn, Johan, ble husmann i Harangen, og ble 86 år. Til slutt kom Julianne som flyttet til husmannsplassen Fornes på Gaupa. Hun ble 91 år. Kirsten og Johanna flyttet til Krestenbakkan og ble kårfolk etter at de ga opp drifta av gården. Kristen døde 90 år gammel, og Johanna ble 98 år. Kristen, Johanna og deres 4 barn som overlevde barne- og ungdomsårene oppnådde dermed en uvanlig høy alder. http://www.bindal.kommune.no/www/bindal/resource.nsf/files/wwww9gqkbq-hefte_livet_langs_ei_elv_27_feb_14_med_isbn_optimert/$FILE/hefte_livet_langs_ei_elv_27_feb_14_med_isbn_optimert.pdf | Stavøy Granås, Kristen Olsen (I2495)
|
| 2471 | Kristen vokste opp på gården Skåren i Sømna. Han ble gift med Karen Olsdatter samme året som hun ble enke. Kristen fikk utstedt bygselbrev på 18 mkl. i Gimsen året han giftet seg med enka. Karen, Kristen og datteren druknet på vei i båt til kirka på Solstad for å døpe datteren. Dette er den verste ulykken i Bindalen, og omtales som Gimsen-ulykken. Hele dåpsfølget på 10 personer omkom da båten kollseglet. | Skåren Gimsen, Kristen Jakobsen (17388408)
|
| 2472 | Kristian Andersen var født på Nordstu' Bones. Sammen med broren Peder kjøpte han småbruket Refsetgjelan av Ole Andersen Refseth i 1864 for 470 spd. (kjøpekontrakten er datert 15.04.1864), men de fikk ikke skjøte før 13 år senere (skjøtet er datert 09.03.1877, tinglyst 24.03.1877). I 1875 var besetningen på gården 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 13 sauer og 1 gris. Kristian giftet seg 10.05.1864 med Marit Johannesdatter Refset. Marit var av gammelslekta i Refsetgjelan. Forlovere var Peder Olsen Bones og Iver Christiansen Bones. De fikk 6 barn. Sønnen John Kristiansen kjøpte gården av faren og onkelen. | Bones, Kristian Andersen (70028912)
|
| 2473 | Kristian Fredrik Arild, f 1754, ble gift 1786 med Abel Katrine Gamst, f 1762. De ble boende på Ravelseid, hvor han døde i 1820 og hun i 1832. De fikk 9 barn: 1. Cesilie Catrine, f 1788, som ble gift med lensmann Lorentz Holmgren i Hammerfest. 2. Marta, f 1789 og gift med Clem Østgård i Målselv. Deres barn: Anne Martine f 1799 og Trine f 1804. 3. Anders Bull, f 1791. 4. Anne Martina Bull, f 1793, visstnok gift med Hans Holmgren, Måsøy. Faktor Andreas Holmøren var den første som begynte handel i Bergsfjord. I 1819 flyttet han til Øksfjord og ble den første handelsmann der, mens handelen i Bergsfjord ble overtatt av Søren Kiil. 5. Thomas Christian Arild, f 1795. Gift med enke Birgitte Stabrun Paulsen, Rotsund, f 1798. De bodde i Rotsund. 6. Aleksander Gamst, f 1797, gift med Kristina Albertine Angell, Skjervøy, f 1795. 7. Jens Christian, f 1799, ble boende i Hammerfest. 8. Martina Bull, f 1801. 9. Trine, f 1802. | Arild, Kristian Fredrik Thomasen (I2649)
|
| 2474 | Kristian Klemmetsen Vikdal, f 31.03.1856 i Bjørnør. Gift 18.10.1888 med Aladine Jørgensdatter Brumo, f 10.11.1865 på Brumoen (foreldre: Jørgen Olsen Brumo og Anna Nilsdatter Brumo, se Brumoen). Se Vikdal. Videre slektskap til hans tippoldebarn Richard Leithe: Går gjennom Kristians datter Åsta Brynhilde Vikdal (f 1897, d 1949) til hennes sønn Gunnar Leithe – så til Richards far. | Skjervøy Høstland Vikan, Kristian Klemmetsen (65588612)
|
| 2475 | Kristian var gårdbruker på Refsetgjelan fra 1928 til han døde i 1936. Han overtok gården for 5000 kroner ved skjøte fra sine tre søsken Marit, Ellev og Anders datert 31.12.1928, tinglyst 08.02.1929. | Refseth, Kristian Johnsen (I419)
|
| 2476 | Kristine Marie var født 1720 på Gildeskål prestegård. Hun var gift med Albrigt Rasmusen Angell, f 1708, d ca. 1760. Han var handelsmann på Valle i Gildeskål. Tok borgerskap i Bergen 1746. De fikk 2 barn: Ole Meldahl Angell og Judith Angell. | Strømer Bruun, Kristine Marie Pedersdatter (I2734)
|
| 2477 | Kristoffer Andersen ble født på gården Flak på Byneset, der faren var bygselmann. Kristoffer var 11 år da familien flyttet til By Søndre på Byneset i 1693 som var hjemgården til hans mor. Foreldrene tok over gården da mora sin bror, Sevald By døde i 1693. Sevald hadde vært lensmann som sin far og denne oppgaven ble nå overført til Kristoffers far, Anders. Kristoffer vokste opp på lensmannsgården og som eldste gjenlevende sønn (broren Anders døde før Kristoffer ble født) sto han først i rekken av arvinger til å ta over etter foreldrene. Men slik skulle det ikke gå, Kristoffer døde før sin far. I 1706 giftet han seg i Byneset kirke med Berit (Berethe) Pedersdatter fra Trondheim. De fikk en datter i 1715, Randi Kristoffersdatter. I skifte etter Kristoffer står det at han etterlot seg en datter hos sin mor i byen. Datteren, Randi f 1715, d etter 1777, ble gift i 1734 med Ole Olsen Vorset, f 1700, d 1768. Aner langt tilbake på Flak Da familien flyttet fra Flak i 1693 hadde hans forfedre bodd der siden sluttenn av 1500-årene, kanskje før det også. Flak regnes som en del av den eldste gårdsbosetningen i bygda. Gårdsnavnet kan trolig dateres til eldre jernalder, altså før år 550. Kristoffers oldefar, Arent Mogensen Flak, bygslet gården sammen sin bror Oluf. I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården, og den ble funnet å være i bra stand på en «ringe ting nær». På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygselkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Oluf ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at Oluf ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Oluf ble sittende 3 år i tukthus. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.) Gården By: Da familien flyttet til By Søndre kom de også til en gård med lang historie på Byneset. Gården By regnes som en av de aller eldste gårdene på Byneset, og har trolig vært bebodd helt fra rundt år 0 – kanskje enda tidligere. Navnet By, som kommer av gammelnorsk bær og betyr gård, hører til det eldste laget av bosetning. Storparten av disse navnene stammer fra eldre jernalder, dvs fra før år 550. Det store antallet gravminner på og rundt gården, blant annet gravhauger, røyser og en bautastein datert til år 400–700, vitner om lang og sammenhengende bosetning. By var opprinnelig en stor gård som senere ga opphav til flere omkringliggende gårder, blant annet Rye, Haugen, Onsøien og Kjeftstad. Historikeren Jørn Sandnes regner By som opphavsgården i denne delen av bygda, og det at hele bygda har fått navn etter gården – Byneset – understøtter dette. I middelalderen var By en av de største gårdene i Trøndelag. Før Svartedauden på midten av 1300-tallet hadde gården en landskyld på hele 42 spann, høyere enn noen annen kjent gård i landsdelen. Etter pesten ble skylda sterkt redusert. I 1349 ga erkebiskop Arne Ivarsson Vade hele gården By til Kristkirken i Nidaros som vederlag for gravsted i domkirken. Dermed ble By kirkelig gods, underlagt erkebispestolen og senere Domkirken. I Aslak Bolts jordebok fra ca. 1430 er By oppført som én gård, bygslet for 8 spann. På 1500-tallet ble gården delt i to bruk, Store-By og Overby, begge bygslet for 3 spann. Denne delingen er bekreftet i Olav Engelbrektssons jordebok rundt 1530. Etter reformasjonen gikk kirkens jordegods over til statlig og kirkelig forvaltning, men By forble bygslet ut til leilendinger. Tidlig på 1600-tallet var Randis farfar, Sevald By,K5684 f 1585, d før 1645, bruker av gården og samtidig lensmann i bygda. Han nevnes i flere regnskaper og jordebøker mellom 1610 og 1631. Etter hans død før 1645 overtok enken driften. Hun satt med gården i flere år og hadde betydelig buskap, med hester, storfe, geiter og sauer, samt tre barn hjemme. Gjennom hele sin historie framstår By som et maktsenter og en storgård, med røtter langt tilbake i jernalderen og en sentral rolle i utviklingen av bygda. Kristoffer og Berit fikk en datter: Randi Kristoffersdatter By, f 1715, d etter 1777. Gift med Ole Olsen Vorset i 1734. | Flak By, Kristoffer Andersen (I1507)
|
| 2478 | Kristoffer Gudmundsen, f 1736, d 1813 på Berg Knutstu. Gift i 1763 med Ellen Arntsdatter Berg, f 1743, d 1818 på Berg Knutstu. | Frøset, Kristoffer Gudmundsen (69000756)
|
| 2479 | Kristoffer Karlsen vokste opp på Langørgen Gudmundsgården på Byneset. Han giftet seg i 1792 med Karen Andersdatter Høstad, f 1765 på Høstad Nordre (øvre), d 1832. | Langørgen, Kristoffer Karlsen (49323016)
|
| 2480 | Kristoffer Olsen, f 1745, d 1827. Tok over Vorset etter foreldrene i 1777, skjøte fra sin mor. Gift i 1766 med Randi Larsdatter Rye, f 1743 på Rye Sanden, d 1826. Se også Langørgen Søndre, Rye Mellom og Høstad. | Vorset, Kristoffer Olsen (I2484)
|
| 2481 | Kristoffer tok over gården By søndre 261/1 på Byneset etter foreldrene. Kopskatten i 1645 viser at Kristoffer var gårdenkens sønn. Han overtok senere gården etter sin mor. I manntallet 1664–66 er By, 3 spand 1 øre, en gård med lensmann Kristoffer Sevaldsen By som bruker. Ved besiktigelse av Stene kirke i 1664 sammen sorenskriver Gram og bygdens lagrettemenn var Kristoffer kalt lensmann. Prestemanntallet i 1664–66 opplyser at Kristoffer bykslet gården. Matrikkelen i 1683 viser at eierforholdet var endret idet gården da var Kristoffer Caspersen Schøllers eiendom. By ble overført til kongens gods, antagelig ved reformasjonen. Det er ikke noe sikkert å finne om dette i de skriftlige kildene. Men ved auksjon over kongens gårder i slutten av 1660-årene ble By solgt til borgermester Olsen, Fredrikstad, og av hans enke overdratt til svigersønnen Christoffer Caspersen Schøller omkring 1680. Schøller er ført som eier av gården i 1683 og Kristoffer By som leilending, 60 år gammel. Sønnen Sevald tok over gården da faren døde i 1684, men da Sevald døde ugift og barnløs i 1693, ble det datteren Randi og mannen som tok over. Barn: 1. Randi Kristoffersdatter, d 1693. Gift i 1676 med Anders Andersen Flak, f 1652 på Flak, d 1719 på By. Ble senere gårdkone på By da hun tok over gården da broren døde. 2. Sevald Kristoffersen, d 1693. Tok over gården etter faren. | By, Kristoffer Sevaldsen (I1549)
|
| 2482 | Kristoffer tok over plassen Holemstrøa etter foreldrene og dreiv der fra 1838–1888. Da han bygslet gården i 1838 av Jon Larsen i Nergård, ble den utvidet med 4 mål utmark. Plassen ble lagt øde etter at Kristoffer døde. Da kona Kari døde giftet han seg II i 1877 med Olava Ivarsdatter Forsetløkken (f 1824, d 1877). Kristoffer hadde ett barn fra første ekteskap, Anne f 1840. Hun var skredder og reiste til Amerika i 1877 og var gift med Even Klemmetsen Syrstad fra Skaun. | Holemstrøen, Kristoffer Sakariasen (I790)
|
| 2483 | Kristoffer var gift med Siri Jensdatter Rønningstrøen (f ca. 1795). Hun tok over Rønningstrøen etter foreldrene og de var bondefolk der. De fikk to barn Berit i 1815 og Kristianna i 1817. Kristianna ble født etter at faren døde og ble oppkalt etter ham. Kona Siri giftet seg på nytt i 1817 med Bern Eriksen fra Moan i Støren. De fortsatte å drive gården til 1834. Da flyttet de fra bygda. | Blåhammer, Kristoffer Olsen (44083904)
|
| 2484 | Kristoffer vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset. Faddere: Anders Jensen Høstad, Ole Thomasen Høstad, Peder Johansen Høstad, Karen Olsdatter Høstad, pige Karen Olsdatter Høstad. Han hadde et barn med Nikoline Olsdatter Graneggen, f 1839 på Graneggen Trøen: Gurine, f 1863, d 1906. Hun ble funnet død ved landeveien. Var ved FT 1865 losjerende på Opland sammen med sin far. Gurine giftet seg i 1893 med Jens Kristian Jørgensen Vik, f 1871 i Bjørnør. Se også Skogstadrønningen. De hadde en datter Marie Nikoline, f. 1893. Mer etterslekt. | Vorset, Kristoffer Andersen (I1536)
|
| 2485 | La Verne Rita Guillemard, f 04.12.1924, d 23.03.2000, Gift med Sherman Stewart, de har et barn som lever, Sandra A. Hanger, f 09.1949. | Guillemard, Laverne Rita (2620152)
|
| 2486 | Lars Altsen vokste opp på gården Mellingan. Han tok over gården etter foreldrene og var driver der fra 1746 til 1784. Da tok sønnen Alt Larsen (f 1750, d 1833) over gården. Lars var gift to ganger. Han giftet seg første gang i 1746 med 30 år gamle Jodda Knutsdatter (f ca. 1716, d 1753) fra gården Melan i Skaun. De fikk 2 barn. Jodda døde i 1753 etter bare 5 år som kone på Melllingan. Lars giftet seg II allerede samme året med Marit Johnsdatter fra Storset. Han var 37 år gammel da han giftet seg med Marit som var 27 år gammel da. Lars døde på Mellingan i 1786, 70 år gammel. Hans kone Jodda døde 33 år før ham. Hans kone Marit Johnsdatter døde 18 år etter ham. Lars fikk også et barn utenfor ekteskap samme år som den første kona døde. I 1753 fikk han et barn med enka Ingeborg Sjursdatter. Lars sin farfar var en av de første selveierne i bygda da han kjøpte gården Mellingan i 1704. Lars sin farmor, Ingeborg Altsdatter, kom med Alt-navnet til gården i siste halvpart av 1600-årene. Navnet må ha opphav i en Alt som levde omkring 1600, og som var far til Ola Altsen Solstad og Jon Altsen Krokstad. Alts-folket satt i Mellingan helt til i 1831. Omkring 1800 hadde Lars sin sønn, Alt Larsen, så store økonomiske problem at han måtte selge halvparten av gården, men det gikk ennå tretti år før familien mistet andre halvparten. Det skjedde på tvangsauksjon i 1831. Barn i 1. ekteskap: 1. Berit Larsdatter, f 1748, død ung. 2. Alt Larsen, f 1750, d 1833. Han tok over gården etter faren i 1785. Fram til 1803 hadde han hele gården, men etter økonomiske problemer satt han etter 1803 igjen med halve gården. Alt ble gift i 1786 med Anne Andersdatter Venn, f 1760, d 1823. De fikk 6 barn. Barn i 2. ekteskap: 1. Jodda Larsdatter, f 1754, d 1824. Gift med Ola Steffensen Melaløkken. Se Bjørnsstu (østre). 2. John Larsen, f 1755, død som spebarn i 1755. 3. John Larsen, f 1756, d 1829. Gift med Anne Ivarsdatter Eggan. Se Melan. 4. og 5. Per og Ola Larsen, tvillinger, f 1758, døde som spebarn i 1758. 6. Per Larsen, f 1759, d 1813. Gift med Siri Olsdatter Morken. Se Melling-grinda. 7. Ola Larsen, f 1761, d 1817. Gift 1787 med Marit Olsdatter Rø fra Myrin. Bodde på Eggan. (Odds tipp-tipp-oldefar). 8. Ingebrigt Larsen, f. 1764, d 1817. Gift med Ingeborg Lødensdatter Lefstad. Se Venna-Gården. 9. Anne Larsdatter, f 1766, d 1768. 10. Knut Larsen, f 1770, d 1838. Gift med Berit Andersdatter Melby. Se Aunhaugen under Oppistu Melby. | Melling, Lars Altsen (I359)
|
| 2487 | Lars Andersen d.y. var eier og bruker av Voll fra 1812. Tok over gården etter foreldrene, han fikk skjøte på farsgården for 100 rdlr. Gift I 1799 med Siri Estensdatter Solem, f 1777, d 1799. Gift II 10.07.1813 i Budal kirke med Marit Johnsdatter Amdal, f 1784, d 1845. Lars fikk en datter i første ekteskap og 5 barn i andre. | Voll, Lars Andersen d.y. (64900758)
|
| 2488 | Lars Andersen var fra Meflå i Flå og var bror til Kristoffer Kvål, Framigård. Han kom trolig til gården Kåsa rundt 1725 og var visstnok gift med enka etter Mons Ellingsen som dreiv der fra 1701–1725. Enka var driver i 1725. Men hun må ha dødd like etter for i 1726 var Lars gift med Guru Mikkelsdatter og de fikk ei datter. Gården Kåsa er bosatt fra siste halvdel av 1500-tallet, men gården var en innsnevret eiendom, og det var vanskelig å klare seg der. Brukerne satt i fattigslige kår. Vi ser det da Lars Andersen var død, i 1731 – boet kom til kort. Enka Guru Mikkelsdatter fortalte skifteretten at hun hadde mistet 5 naut den våren – trolig i fôrknipa – og de kyrne hun nå i oktober hadde, var 3 leiekyr. Det ble også et fattigslig liv for John Eriksen og Marit Jonsdatter, og sønnen Erik fikk bo her på bare nåden til presten. Da kona Ingeborg Johnsdatter i 1803 døde, var det et underskudd i boet på over 53 rdr. Sønnen John Eriksen så seg ikke råd til å kjøpe gården da den ble til salgs, men tok kår til familien sin. Opplysningsvesenets Fond, som til sist realiserte kirkegodset, solgte Kåsa i 1822. | Kåsen, Lars Andersen (I814)
|
| 2489 | Lars Andersen var fra Nordstu Bones. Han og kona var husmannsfolk på gården Bonesmoen på Rognes. Det var deres eldste sønn, Ole Larsen Bonesmo, f 1843, d 1927, som tok over gården (bnr 30, gnr 1). De fikk 7 barn. | Bones, Lars Andersen (63538920)
|
| 2490 | Lars Andersen vokste opp på Hegstad Søndre på Leinstrand. Hans mor Olaug kom til Hegstad Søndre da hun giftet seg med bonden der, John Sivertsen Hegstad. Men John døde tidlig og Olaug var enda ung og ettertraktet gifte. Det tok ikke lange tida før Lars sin far, Anders Andersen Skjetlein, strammet seg opp og sjarmerte enka Olaug. Med det gifte fikk han også Hegstad Søndre med på kjøpet. Lars kjøpte bruket Askjellbakken (Askjembakkin) på 4 marklag av gården Nergård Holem på Melhus i 1780. Lars var gift med søstera til enka Dordi Ingebrigtsdatter på Nergård Holem og det var av henne de fikk kjøpt jorda. Lars og kona var bureisere på Askjellbakken. Det var opprinnelig to bosteder på Askjellbakken. Begge ble ryddet omkring 1780. Mens Lars tok til på selveid jord, så var den andre boplassen en husmannsplass med lite jord under Holemsgjerdet. Sønnen Anders tok over bruket etter foreldrene for 50 rdl. og kår. Etterkommere av dem bor fremdeles (1973) på Holum i Melhus. | Hegstad Holum, Lars Andersen (I1189)
|
| 2491 | Lars Andersen vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset. Lars ble født før foreldrene giftet seg og han ble da et "uægte" barn. Ved dåpen 04.03.1821 var Lars sine foreldrene oppført som: "Ungkarl Anders Larsen Bodsberg og pige Berith Olsdatter Langørgen". Faddere var: "Gårdmand Anders Langørgen og Anders Rye, ungkarl Jon Rye, gårdmandskone Ane Langørgen, pige Ane Langørgen". Lars Andersen giftet seg i 1854 med Berit Johnsdatter Brendsel, f 1830 på Brendsel, Byneset. De hadde barna: Marit Larsdatter, f 1853 på Kviset. Bengt Larsen, f 1867 på Øverby. Han kom senere til Sørnypan i Leinstrand. | Vorset, Lars Andersen (I1534)
|
| 2492 | Lars Andersen, f 1714, d 1742. Ugift. | By, Lars Andersen (76680487)
|
| 2493 | Lars Audensen vokste opp på gården Nord-Enlien i Budalen og tok over gården etter foreldrene i 1762. Samme året fikk Lars kjøpt gården av Henrik Horneman for 200 riksdaler, men Lars døde bare fem år seinere. Lars ble bare 35 år gammel og døde i 1767. Lars hadde giftet seg i 1759 med søskenbarnet Gunhild Larsdatter Voll. Da Lars døde satt hun igjen med tre mindreårige døtre og ventet sitt fjerde barn. Gunhild satt igjen med tre mindreårige døtre og ventet sitt fjerde barn. Skiftet etter Lars gir innblikk i de verdigjenstander som var i boet. Foruten langbord, skap, kister, senger, vevstoler og linredskaper, nevnes ulveskinnspels og reinsdyrkofte. Av gangklær var en vadmelsvest med messingknapper, skinnvest med blått fôr, blå hoser, linklær, striskjorte, striserk og vomskinnshansker. Det var også kopperkjel, fire vannbøtter (i kopper) og to jerngryter. Av kjøredoninger var det slede med jernstenger (meier), en plog med jernristel, ei harv med tretti tinner, to mannssaler og en kvinnesal. Gjenstander i jern og kopper vart høyt verdsatt på denne tiden, og hele boet utgjorde 394 riksdaler. Noen daler var fortsatt uoppgjort til Horneman, men ellers var boet velstående. Gunhild var fortsatt ung da hun ble enke og hadde beilere. Slekten var gjev, så det måtte bli en mann av god stand. Hun giftet seg II i Budal kirke 20.06.1768 med den yngre landevernsoldaten Ingebrigt Johnsen (f 1744 på Hestflått, d 1802). Han var en livlig ung mann, men ble en dyktig gårdbruker og bidro til å styrke slekten igjen. Gunhild og Ingebrigt fikk 8 barn. | Enlid, Lars Audensen (I2997)
|
| 2494 | Lars ble gift i 1652 med Ollaug Eriksdatter. | Litlnæve, Lars Rasmussen (31376500)
|
| 2495 | Lars bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun. Faddere: Husmann Ole Lødensen Høve, gårdmannsønn Ingebrigt Thoresen Vigdal fra Buvika, gårdmannskone Marit Johnsdatter Rekstad, Gårdmannsdatter Karen Einersdatter Gangås... Ved Folketellingen i 1891 var han knapt 9 år og bodde hjemme hos foreldrene på gården Høve. Konfirmert 14.10.1894 i Skaun kirke og fikk karakteren "Temmelig god" i kristendom og "Meget god" i flid og oppførsel. Familien hadde flyttet til Granaunet i Levanger da Lars bestemte seg for å emigrere til Amerika i 1900. Han var 20 år da og bodde hjemme. I følge Skaun kommunes kulturhistorie, s. 266, reiste han til Amerika sammen Marit Ingebrigtsdatter Beset (ref. kirkebok) i 1900 og Kristen G. Klokkervik f 1876, fra Vikaskjæret (ref. Børsa 1, s. 31). Oppgitt reisemål for Kristen var Montana. I følge Emigrantoversikten ved Statsarkivet i Trondheim, var Lars sitt reisemål Minneapolis, Minnesota. Han var registrert som ugift arbeider med bosted Levanger, 20 år. Han reiste med American Line og båten Salmo. Billett hadde han betalt i Trondheim. Emigrasjonen var ekspedert 16. mai 1900 og reisetillatelsen var «Meldt selv 21/5 Kapt. Arentz». Emigrantoversikten viser at de var 4 personer som var registrert samtidig fra Levanger. Alle med samme reisemål, Minneapolis. De er også like i alder, så det er trolig at de reiste sammen: Fredrikke Støre (20 år), Jette Støre (26 år), Peter Olaus Nilsen (20 år) og Lars Olsen Høve (20 år). Lars fikk en sønn med tjenestepike Marie Oline Pedersen (f 12.10.1878, d 1961), født på Granvald i Frol, bosted Nordheim, etter at han dro til USA: Johannes Larsen, f 13.08.1900, døpt 23.09.1900 i Frol kirke. Begges første leiermål. I 1920 bor Johannes på Nordheim i Frol sammen mor og stefar Gustav Edvard Moe og 6 halvsøsken. Han skriver seg Gustav Sofian Larsen Nordheim, skogsarbeider og jobber for Steinkjer proviantering. Bygdebok s 321 Gropen – Nordheim 25/5, 9 og 14. Utdrag fra Skaun kommunes kulturhistorie, s. 266 http://www.nb.no/nbsok/nb/71e4262bfa89282282ed0bfb8aa2563b?index=0#267 Emigranter over Trondheim 1867-1930: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000134085# Lars sitt dødsfall: Originaldata: Obituary. Iron Range Research Center. http://www.ironrangeresearchcenter.org/search/: accessed 12 January 2016. Frame: 2023. Reel 18. Source: Minnesota Death Cards | Høve, Lars Olsen (I48)
|
| 2496 | Lars bodde hjemme ved folketellingen i 1801. Registrert som ugift skomaker. Han fikk bygsel på gården Aune i Selbu av Angellske stiftelser fra 31/1 1805 sammen broren Peder. Lars tok over ene halvparten, kalt Pistuggu, av Oppigården. Gift 1810 med Kari Gundersdatter Nedrevig, f 1787, fra Selbu. | Granøyen, Lars Eliasen (I2897)
|
| 2497 | Lars døde bare 1 år gammel. | Frøset, Lars Gudmundsen (88645434)
|
| 2498 | Lars døde bare 2 år gammel. | Hammer, Lars Johnsen (66794504)
|
| 2499 | Lars Endresen hadde i 1682 barn med ei Beret Olsdatter Næve. Han var soldat og slapp bot, men hun ble dømt til 6 daler. Tingfolket sa at hun «ej mere er eyende end hvis ringe Kleder hun kand skule hindes Krop med». Det ble slik at hun fikk kroppslig straff («bøde med Kropen»). | Vollmoen, Lars Endresen (79481328)
|
| 2500 | Lars er også nevnt med navnet Laurits. Han vokste opp på Storrøsætra. Gift i Soknedal 1733 med Ingeborg Rasmusdatter Røe. Bondefolk på Røe i Soknedal. De fikk tre barn: Kirsti (f 1734, d 1808), Ingrid (f 1738) og Rasmus (f 1742, d 1778). | Storrøsvold, Lars Pedersen (I2994)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.