Høve-flokken

Treff 2,451 til 2,500 av 4,528

#	Notater	Linket til
2451	Mathias Hansen levde som kjøpmann i Trondheim og Nordlandshandler og er en av de første med navnet Bruun i Trondheim. Han var gift med Sophie Henriksdatter Dinclow, d 1683 i sitt hjemsted "Gjelvangen" i Trondheim. Hun var datter av tollvaktmester i Trondheim Henrik Dinclow og hans kone Benedikte Hansdatter Bernhoft. Sophie var søster til sogneprest i Nesna Henrik Henriksen Dinclow. Skifte etter Mathias avsluttet 03.11.1677.	Bruun, Mathias Hansen (I3098)
2452	Mathias Pedersen var født i juni 1721 på Gildeskål prestegård. Han ble dimitert fra Bergens skole i 1742. I 1743 var han «Defendens» på Borch’s Collegium og 1748 misjonær til Beiaren og Saltdalen. Han ble 3. juni 1754 res. Pastor til Øksnes og 1765 ti Vefsn, hvor han i 1767 ble sogneprest og var der til sin død 05.04.1784. Mathias var først gift med Lavine Thams, datter av Petter Thams som var justisråd og lagmann i Nordlandene. Han var gift andre gang ca. 1759 med Inger Elvine Lund som overlevde mannen. Mathias hadde ingen barn i ekteskapene. Skifte etter ham var på Dolstad prestegård, Nesna i Vefsen 05.04.1785. Boet viste seg å være falitt da aktiva var 2635 rdl, mens gjelden var 3376 rdl.	Bruun, Mathias Pedersen (I2738)
2453	Mathis Mathisen var gift med Inger Johannesdatter Giebma (Kemi), f 1777, d 28.08.1823. De fikk 6 barn.	Hætta, Mathis Mathisen (23755340)
2454	Mats sin far var Henrik Henriksson Hætta. Mats sine 7 barn brukte etternavnet Hætta. Filosofidoktor Erik Wahlberg (svensk forfatter og språkhistoriker) har kommet fram til følgende historie om Hettas familie: Mats er opphavet til Hættas samiske gren i Kautokeino selv om Mats ikke var av samisk avstamning. Han ble omtalt som kvæn fordi han kom fra Finland. Mats giftet seg med Brita som var datter til presten Tornensis som var «Lappalaistuneid». Det er finsk og kan oversettes til lappifisert, dvs at han hadde tatt til seg samisk (lappisk) kultur, språk, tradisjoner og levesett. Mats flyttet fra Hetta i Finland omkring 1750. I 1753 var han dreng hos kirkeprest Tornensis sin sønn Olof Andersson Tornensis (1692–1772). Mats var med da sønnen til Olof, Anders f 1726, druknet i Kautokeinoelva på vei fra Masi til kirkestedet. Senere arbeidet Mats som dreng for presten Johan Bjørkman og i 1767 ble han utnevnt til kirkeverge i Kautokeino. I anledning av et overfall i hans hus på kirkestedet 1757 kalles han Mathias Henriksen Qvæn. Det har ikke noe å gjøre med slektsnavnet Qvæn som opptrer senere i Kautokeino, men det skal betegne at han var kommet fra Finland, muligens også at han ikke var av samisk slekt. Mats og Brita fikk 7 barn: Isak Mathisen Mathisen Hætta (født Mathson Hetta) Mathis Mathisen Hætta Ole Mathisen Hætta Henrik Mathisen Hætta Ellen Mathisdatter Hætta (født Hetta) Johannes Mathisen Hætta Michel Mathisen Hætta ___ Litteratur om Mats Henriksson Hætta: "Kautokeinoslekter" og bøkene "Alta-slekter, slektsbånd 1" og "Alta-slekter, slektsbånd 2" 2007 Kolofon forlag av Marianne Solli (kjøpes fra maisol@econman.com ). Se også bok "Slekter i indre Finnmark, de eldste generasjoner" 2006 av Alf Strømstad og Kristian Fors (kjøpes fra al-stroe@online.no ). ____________	Hætta, Mats Henriksson (83261695)
2455	Melhusboka, bind 2, side 318: Anders, f 1802, bodde hos søsteren i Innistu Forset, gift i Buvika 1842.	Kvammen, Anders Andersen (I2043)
2456	Mentz Christophersen Darre var født i Trondheim 28. september 1598. Han var sønn av Christopher Bjørnsen Darre som var rådmann i Trondheim – og i 1625 ble Christopher borgermester i Trondheim. Mentz sin mor var Sophia Mentzdatter Ravensborg, hun var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg. Så både Mentz sin far og morfar hadde vært rådmenn i Trondheim. Mentz Christophersen Darre var sogneprest i Nidarosdomen fra 1630. Han var også første forstander for Børnehuset (Waisenhuset) og legatstifter. Mentz stiftet sammen den danske lensherren i Trondheim, Ouf Parsberg til Jernet, i 1635 drengehuset for "de omløbende posepilter" i Trondheim. Det var denne stiftelsen som senere ble til Waisenhuset, så i Trondhjems Waisenhus's historie har derfor magister Mentz Christophersens navn en ærefull plass. Mentz sim far, Christopher Bjørnsen, nedstammer fra den gamle norske familien Darre hvor en Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord. Han ble drept av baglerne. En annen, Jon Reidarson Darre, satt i "Norges Riges Raad" i 1388 og var høvedsmann på Bergenshus, senere på Tønsberghus. I 1397 var han med ved innstiftelsen av Kalmar-unionen hvor de tre nordiske riker, Sverige, Damark og Norge ble slått sammen under en konge, Erik av Pommeren. Dronning Margrethe I var til stede der og var den som hadde fått unionen i stand. Jon Reidarson Darre ble av dronning Margrethe opphøyet til Ridder ved denne anledningen. Mentz Christophersen Darre kom til Odense skole i 1611 og ble utskrevet derfra 4. april 1618. Den 23. oktober 1621 ble han utnevnt til conrektor ved Trondheims katedralskole. Den 16. november 1625 unevnt til Notarius Capituli, 24. mars 1627 magister, 28. oktober 1629 residerende kapellan til Vår Frues Kirke i Trondheim og den 30. mars 1630 ble han utnevnt til sogneprest til Domkirken i Trondheim. I 1636 foresto Mentz opprettelsen av det sakalte Børnehuset (Waisenhuset), eller også kalt Blådegnhuset fordi barna bar blå uniformer. Driften ble bygget på almisser og blådegnene måtte også gå rundt og samle inn penger til underholdet. Dette var en institusjon for gutter, og de var etterlatte særlig etter en pestepidemi som rammet Trondheim i 1629. Dette miljøet skildres av Kristian Kristiansen i boken om Adrian Posepilt. Guttene ble også kalt "posepilter". Darre nevnes i denne boken. Børnehuset ble senere kalt Waisenhuset og Hr. Mentz var den første forstander for huset. Bybranner på 1600-tallet gorde livet svært vanskelig for blådegnene. Hr. Mentz fikk også innrettet Tugthuset i Trondheim. Han arbeidet for å gi innsatte kvinner en mer meningsfylt tilværelse ved at de fikk oppgaver med å spinne ull, lin og hamp, binding av fiskegarn samt veving og søm. I 1638 utvirket han at Stods sognekall ble underlagt og benefisert for Domkirkens pastorat istedet for Tromsø kall. Bakgrunnen for dette var at kapellanene som kom til Tromsø på 1600-tallet ble pålagt store avgifter til Domkirken. Hele Nord-Norge lå den gang under Trondheims stift. Dette var på et tidspunkt med stor fattigdom og nød nordpå. Hr. Mentz sørget for at Tromsø ble frigjort fra Domkirken slik at prestene i Tromsø kunne få beholde inntektene sine ubeskåret. Da Stod i Innherred ble ledig fikk Hr. Mentz dette gjeldet isteden som kompensajon. Alt dette vitner om en usedvanlig virksom og aktiv og ikke minst handlekraftig person. Den 18. juni 1644 donerte han "et Spand Jordegods" til Domkirken. I anledning et meget rikt sildefiskeri som intraff i 1651 brukte han tienden av dette som utgjorde 600 speciedaler til å opprette et legat ved Københavns Universitet. Renten av dette legatet skulle gå til støtte for fattige studenter fra Trondheim. 200 år senere utgjorde kapitalen 519 speciedaler og legatet var overført til Universitetet i Christiania. Hr. Mentz sin gavmildhet kommer også til uttrykk gjennom en donasjon til St. Jørgens Hus i Trondheim som han ga 100 riksdaler hvor renten skulle utdeles til 14 fattige. Av skrifter som Hr. Mentz har etterlatt seg finnes liktaler han har holdt, og han laget også opptegnelser på latin over geistligheten i Trondheims stift under tittelen "Mentzeri Journal". Det eksisterer et maleri av Hr. Mentz som er i Trondheims Katedralskoles eie og er brukt som hans profilbilde i slektsstreet her. Mentz Christopherson Darre var gift med Maren Schjelderup født i København i 1610. Hun døde i januar 1683 og overlevde Hr. Mentz med 25 år. Maren var datter av magister Peder Schjelderup som var biskop i Trondheim fra 1622 til 1642. Mentz sørget for at døtrene ble giftet bort til kondisjonerte og ikke under sin stand. Det viser hvordan presteslektene holdt sammen gjennom giftermål. Alle døtrene ble gift med prester. Mentz og Maren hadde 12 barn: 1) Peder Mentzsen (Darre) som var prest i Gildeskål fra 1675 til 1688. 2) Anna gm. Lars Krabbe, sogneprest i Aure. 3) Oluf, født 1635 død 1636. 4) Oluf, prost over Dalernes prosti og sogneprest i Melhus. 5) Niels, som døde ung. 6) Christopher, som var conrektor i Trondheim. 7) Frederik, som døde ung. 8) Herman, som var residerende kapellan til Hammerø. 9) Johan, magister og prost på Nordmøre og sogneprest i Stangvik. 10) Gisken, som var gift med magister Mogens Mogensen Blix, residerende kapellan til Domkirken, siden gift med sogneprest i Undal, Niels Riberg som tidligere hadde vært kapellan i Domkirken. 11) Peder, som ble sogneprest i Melhus. 12) Sophia, som ble gift med sogneprest i Aure, Peder Afchanius, ogsa prost på Nordmøre. Mentz Christopherson Darre døde den 4. desember 1657. Den 15. desember samme år ble han begravet, og biskop Erik Bredal holdt liktalen over han.	Darre, Mentz Christoffersen (58199458)
2457	Mentz von Ravensborg var rådmann i Trondheim. Mentz var sannsynligvis fra Tyskland. Han var gift med Margareta Casparsdatter som døde som enke 9. januar 1610. Hun var datter av Caspar Casparsen Gamshard (død 1594), som "først skal ha ført lutherske bøker til Trondhjem".	Ravensborg, Mentz Von (34957808)
2458	Mikkel Arntsen ble gift med enka på Jensgården i Viggja og kom dit. Barnløst ekteskap.	Skjetnan, Mikkel Arntsen (66232900)
2459	Mikkel Henriksson flyttet til Alta ca. 1705. Han bodde senere i Masi, Outakoski og Karasjok. Han ble først gift med Birgitte Juntesdatter, og senere med Aili Andersdatter Tornensis, f ca. 1695. Mikkel døde 1731 i Karasjok ifølge skattemanntallet.	Hætta, Mikkel Henriksson (4068599)
2460	Mikkel Johansen overtok bygselen på gården Reppa i Bindalen omkring da han giftet seg med Bodil Olsdatter i 1719. Mikkel var stemnet for at han sammen med Ole Bendigtsen Helstad hadde dratt til Gjæslingan 3. påskedag. Det ble sett på som arbeid, og var dermed et brudd på helgedagsfreden. Mikkel ble dømt til å betale 1 rd. i bot og 1 rd. i saksomkostninger. Etter at Bodil var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1741. Boet hadde ei inntekt på 105 rd. 2 ort og 8 sk. Da utgiftene var trukket fra, var det igjen 76 rd. og 4 sk. til deling. Boet forteller at det var rimelig bra velstand på gården. Mikkel døde i 1764. De fikk 9 barn.	Reppa, Mikkel Johansen (I1642)
2461	Mikkel Jørnsen Eid, f 1747, d 1836, 89 1/2 år. Han tok over gården da faren døde og fikk bygselbrev av Løkken Verks partisipanter 14. januar 1769, og skjøte av Verket 6. januar 1802. Gift i 1770 med Anne Evensdatter Sunnset, f 1751, d 1826, 74 år. Mikkel og Anne fikk 6 barn 1. Anne, f 1771, flyttet ut før 1801. 2. Anne, f 1773, d 1775, 2 år. 3. Even, f 1775, d 1800, 24 år. 4. Jørn, f 1778, gift med Ingeborg Sivertsdatter Konstad frå Vassbygda. Se Eidssaga. 5. Lars, f 1782 – tok over gården. 6. Ivar, f 1785, d 1846, døde ugift på Eid, 61 år.	Eid, Mikkel Jørnsen (I1442)
2462	Mikkel nevnes som bruker på gården Gåsbakk på Hølonda rundt 1680. Jeg har ikke funnet flere opplysninger om ham. Har heller ikke funnet mer informasjon om kona. Men barnas alder tilsier at Mikkel og kona Ingeborg er født omkring 1655. Sønnen Ellev dreiv gården Buklev i Horg. I Horg-boka (bind 2, s 232) nevnes at Mikkel og kona stammer fra de franske hugenottene. Tilhengerne av den protestantiske hugenottbevegelsen ble forfulgt i over 200 år i Frankrike (fra 1560-årene til rundt 1790). Over 200 000 emigrerte på grunn av forfølgelsene.	Gåsbakk, Mikkel Ellevsen (I1244)
2463	Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731, tok over gården Mellingseter da han ble gift med enka etter Haldor Ingebrigtsen. Han dreiv der fra 1692–1731. Mikkel var visstnok fra Hølonda og var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan. Mikkel var gift I med Marit som var enke etter Haldor Mellingseter. Gift II med Kari Jonsdattet Kolbrannstad, Megarden, fra Hølonda. Mikkels barn: 1. Haldor Mikkelsen, født i 1. ekteskap 1695, død som barn. 2. Marit Mikkelsdatter, født i 2. ekteskap ca. 1728. Gift med Ola Johansen. De tok over Mellingseter.	Mikkel Olsen (55027905)
2464	Mikkel overtok bruket Ner-Klepp etter faren. Klepp er en av de gårdene i Gauldalen der elva har skapt mest uro gjennom tidene. Bruksnavnene Øver- og Ner-Klepp er kommet fram etter flere husflyttinger. De to brukene hadde fra rundt 1737 hvert sitt tun, og i alle fall lå husene på Øver-Klepp på elvesletta. Flomskadene som Gaula gjorde på Klepp gikk verst ut ov er Ner-Klepp. Omkring 1600 var skylda 1 spann. I matrikkelen 1667 ble det sagt at "formedelst Jordfald och Elffue brud ey beder eragtet". Det ble da foreslått å sette ned skylda fra 2 øre 18 marklag til 2 øre. Fra gammelt av hadde hørt årgangskvern til Ner-Klepp, men i 1723 ble det opplyst at den var "nu udløben og ubrugelig". Det var først i 1755 at gården ble kjøpt av brukerne. Men det var ingen stor kjøpesum og på begge brukene var det velstand. Det var sønnen til Mikkel, John Mikkelsen (f ca. 1697, d 1770) som kjøpte av krongodset – og det ble gjort uten å pantsette jorda.	Klepp, Mikkel Evensen (28563634)
2465	Mikkel var driver på Ner-Klepp fra 1620–1661. Mikkel skattet til dels som husmann, men svarte koppskatten 1645 som halvgårdsmann for seg, kona, Kirsti og Erik. Det var enka som dreiv bruket i 1661. Sønnen Even overtok etter foreldrene omkring 1664.	Klepp, Mikkel (76065664)
2466	Mikkel var fra Haukdalen i Soknedal. Han var født utenfor ekteskap og mora måtte stå skrifte på kirkegulvet i 1740 for dette sidespranget. Han var skredder og kom til husmannsplassen Moagjerdet i 1770-åra. Da hadde plassen stått øde siden tidlig på 1760-tallet. Mikkel gikk bygdene rundt som håndtverker, og våren 1769 giftet han seg med Marit Angrimsdatter. Han fikk 5 barn med henne og var selv en del tilårs da Marit døde. Men han drøyde ikke så lenge før han ble gift II 1782 med Anne Hansdatter Østhus fra Soknedal. De fikk ingen felles barn. Ved folketellingen i 1801 bodde Mikkel og kona Anne på Moagjerdet sammen 2 av hans 5 barn fra 1. ekteskap: Arnt, 21 år, ugift skredder og Berit, 32 år, ugift, og Berits datter Marit Berntsdatter 5 år. Sønnen Ole Mikkelsen ble gift med enka Marit Evensdatter Moan. Hun var bondekone på gården Moan som husmannsplassen lå under. Så Ole flyttet fra husmannsplassen til gården. Da han døde i 1803 gikk det så nøye for seg med utregninga, at arven til datteren Berit ble på 2 riksdaler og 1 ort og 13 1/16 skilling.	Hugdal Moumsgjerdet, Mikkel Olsen (I99)
2467	Mikkel var fra Ner-Kvål i Melhus. Faren, Anders Larsen var fra Framigård Gimsan (f ca. 1733, d 1817) og hadde fått tildelt en part av Øver-Kvål, senere Kvåls-lykkja, av svogeren Simen Monsen, og kom til Ner-Kvål derfra. Mor til Mikkel var Marit Pedersdatter Skjetne fra Nordigården (f ca. 1736, d 1788). Mikkel hadde 7 søsken. Mikkel var gift 3 ganger: I Gjertrud Jensdatter Kvammen i 1807 i Melhus. II Kirsti Eriksdatter Konstad i 1811 i Skaun. III Marit Altsdatter Melling i 1836 i Skaun. Han døde i 1838 på gården Høve i Skaun, 59 år gammel. Fra 1807–1811 dreiv han Kvammen i Melhus. Han tok over som bruker etter å ha giftet seg med enka etter Anders Andersen, Gjertrud Jensdatter. Fra 1811–1828 dreiv han Høve i Skaun. Han tok over som bruker etter å ha giftet seg med enka etter Amund Andersen, Kirsti Eriksdatter. Han dreiv også som knappestøper. Mikkel giftet seg I med enke Gjertrud Jensdatter Kvammen i 1807 i Melhus. Gjertrud Jensdatter Kvammen ble født i Nyhus, Flå ca. 1759 og døde i 1810 i Kvammen, Melhus. Mikkel giftet seg II med enke Kirsti Eriksdatter Konstad i 1811 i Skaun. Kirsti Eriksdatter Konstad ble født i 1779 i Konstad, Hølonda, Melhus og døde i 1833 i Høve, Skaun. Mikkel giftet seg III med Marit Altsdatter Melling i 1836 i Skaun. Marit Altsdatter Melling ble født i 1795 i Melling, Skaun og døde i 1869 i Skaun.	Ner-Kvål Høve, Mikkel Andersen (I437)
2468	Milo ble bare 28 år. I følge sønnen Aaron omkom han i en bilulykke. Aaron var bare 4 år da faren døde. Milo var Vietnam-veteran og tjenestegjorde i US Navy (marinen) fra 25.09.1969–22.09.1975 (kilde: USA, avdeling for veteranspørsmål, 1850–2010). Følgende sto og lese på hans minneside: WE MUST ALWAYS REMEMBER OUR VETERANS; THEIR WIDOWS, AND CHILDREN. If we don't remember, then we as American's will have truly failed. YOU STOOD TALL and PROUDLY SERVED YOUR COUNTRY, when others refused. Thank you for your courage and sacrifice. You are a True American Hero. May G-d Always carry your family in the palm of his hands. (anonym avsender). Gravlagt på Faith Lutheran Cemetery, Palermo, Mountrail County, North Dakota, USA.	Anderson, Milo Maynard (39167001)
2469	Mogens har jeg ingen opplysninger om annet enn at to av sønnene, Oluf og Arent, var bønder på Flak på Byneset. Det antas at han også hadde en tredje sønn som var bonde på gården Hammer i Børsa. Jeg finner ham ikke nevnt som bruker på noen av gårdene sønnene dreiv, men jeg har likevel knyttet ham til Byneset og gården Flak. Flakk er den østligste gården i bygda, og ligger inntil Grøset og Klefstad. Gårdsnavnet Flakk kommer av gammelnorsk Fla_k-, som betyr flat. Navnet er brukt om fjorder og flate områder. Gården ligger på en fremtredende flate som stikker ut i fjorden, og det er rimelig å anta at det er denne som har gitt navn til gården. Flakk grenser mot gårdene Klefstad og Grøset, og begge disse gårdene er trolig skilt ut fra Flakk. Flakk hører med blant den tidligste gårdsbosetningen i bygda, og eldre jernalder (dvs. før år 550) er en sannsynlig datering av gårdsnavnet. De slake flatene ned mot fjorden må ha framstått som forlokkende for de første jordbrukerne som slo seg ned med fast bosetning i denne delen av bygda. Jordbruk i kombinasjon med fiske har åpenbart vært viktige næringsveger. Det ser vi klart av det forholdet at det på 1600-tallet er omtalt et laksevarp som lå til gården. To stedsnavn bekrefter dette Vorpa og Vorpneser på vestsiden, og Gammelvorpa på Nord-østsiden av Flakk-området. Det arkeologiske materialet fra Flakk er datert til yngre jernalder år 550 til 1050. Det er funnet en stor mangefarget perle av glass i ei røys med brente bein, sannsynligvis ei branngrav. Gården har ellers flere gravrøyser spredt omkring på eiendommen, noen til dels svært store (diameter opp mot 25 meter). Flakk nevnes ikke på listen over skattebetalere i 1520, hvilket betyr at gården må ha ligget øde en periode i seinmiddelalderen. I 1661 var de to Flakk-gårdene skyldsatt til 6 spann, og lå til bispestolen. Gården hadde da både et kvernsted og et "Iaxe varp". Flakk nevnes i Sverres saga i 1178, da et sjøslag mellom Heklungene og Birkebeinerne sto i viken nedenfor Hattrhamar, som i dag heter Sagbergkammen. Slaget sto altså i Flakkriken, vest for Flakkneset. Like nedenfor Flak nordre (Negården) har det ligget en svært stor flat stein som hvilte på fire steinsokler. Denne er omtalt som "Kongssteinen". Høyem nevner at i hans tid sto steinfundamentet igjen, mens selve toppsteinen var fjernet. Kongssteinen ligger i dag (2003) som trapphelle foran stabburet på Negården.	Flak, Mogens (I1547)
2470	Mons Helgesen, f 1671, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. Gift i 1702 med Maren Andersdatter By, f 1679 på By, d 1758 på Hangerås.	Rye, Mons Helgesen (86807578)
2471	Mons Johnsen var født i Ålen.	Grønaas, Mons Johnsen (96400395)
2472	Mons Jonasen Lie bygde seg en karriere ut av intet, og endte opp med å omgås de fornemste borgerne i byen. På folkemunne ble han ikke uten grunn kalt «kongen av Trondhjem». Mons Lie ble født i Ålen i 1757. Som 9-åring falt han av hesten og brakk armen slik at han aldri ble helt bra igjen. Dermed kunne han ikke utføre tunge oppgaver ved gården. Uten særlig utdannelse begynte han sitt voksne liv som en simpel tjener hos generalauditør og forstander ved de Angellske stiftelser Andreas Klingenberg i Trondhjem. Da hans sekretær etter kort tid ble avskjediget fikk Mons noen av hans oppgaver. Ti år senere bestyrer han samtlige kontorforretninger hos Klingenberg. I 1793 avanserer han og blir sakfører ved under- og overretten i stiftet. I denne rollen blir han til 1811. I samme periode var han en kort tid konstituert som politimester og i 1800 ble han sjef for brannkorpset. I 1804 ble han som den første her i byen gitt tittel som branndirektør og fikk samtidig kapteins rang. I 1806 gjorde han en reise til København hvor han blant annet besøkte baron Adeler på Adelsborg som tidligere var stiftsamtmann i Trondhjem. Her ble han godt mottatt som en del av borgerskapet. I 1808 ble han rådmann i byen men lønnen gikk etter avtale til den forrige rådmann Fyhn helt til 1816. Da Danmark avsto Norge til Sverige ved Kiel-traktaten i 1814 ble Mons spurt om sin mening. På nøytralt grunnlag sa han da at det fantes naturlige grunner til at Norge og Sverige hørte sammen. Det ble av de dansksinnede ikke tatt godt imot og han ble utsatt for spionasje og personlige angrep. Men da kronprins Carl Johan kom til byen i september 1815 fikk Mons audiens og prinsen fortalte at han lenge hadde kjent hans navn og ville nå gi uttrykk for sin takknemlighet. Ved avskjeden fikk han til sin kone et gullsmykke med diamanter. I 1817 fikk Mons fast stilling som politimester. Under kroningen i 1818 kunne han ikke delta på grunn av en dårlig fot, men den nye kongen sendte en av sine kammerherrer som overrakte han en vakker sabel. Han ble også av kongens general overrakt ordensbånd og tittel som ridder. Hans kone fikk igjen gave, men det beste var at majesteten sendte sin livlege Edholm for å kurere hans fot. Mye skjedde i hans liv. Han var gift tre ganger og hadde mange barn. I hans store etterslekt fins flere kjente navn. Bl.a. dikteren Jonas Lie som er hans tipp-oldebarn. Det er historien om den ekte Espen Askeladd. En bondegutt som ble kongen av Trondhjem og som ble venn med borgerskapet og de kongelige. Han døde i 1827 og ble 70 år gammel. (Teksten er avskrift av Jan Erik Slinds innlegg på Facebook-gruppen "Historiske Trondheim".)	Lie, Mons Jonasen (I1342)
2473	Mons Lie d.y. (født 1803, død 1881) var en norsk prokurator og sorenskriver. Han tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Christiania i 1826 med beste karakter ("Vel med Udmærkelse"). Fra 1826 til 1832 var han sorenskriver-fullmektig på Eker i Buskerud under Carl Valentin Falsen. Den 21. desember 1832 ble han utnevnt til underrettsprokurator for Buskerud. I 1833 dømte han som konstituert sorenskriver på Carl Valentin Falsens vegne Ole Olsen Sevlid til døden for mord. I 1838 ble han utnevnt til byfogd i Tromsø og konstituert amtmann over Finnmark (som den gangen også omfattet Troms). 6. desember 1845 ble han sorenskriver i Sunnhordland og etter det i Mandal, fra 29. oktober 1859. Mons fikk avskjed med pensjon 15. juli 1876. Han var sønnesønn til Mons Lie d.e., «Nådigherren», som var politimester i Trondheim, og han var gift med Pauline Christine Tiller. Deres mest kjente barn er forfatteren Jonas Lie (1833).	Lie, Ridder Av St. Olavs Orden Mons Jonasen (I2460)
2474	Mons og Dordi er de første plassfolka en kan plassere i Evjenstenen (Stenen). Da de fikk sitt første barn i 1721, ble imidlertid Mons nevnt for Valdum. Trolig bodde de da ei tid på Valdum. Mons var muligens sønn av John Monsen. Denne antakelsen bygger på at Mons eller Mogens, var et ganske sjeldent navn. Ellers ser en at John går igjen som et navn i slekta. Evjenstenen var en husmannsplass under Sør-Evjen i Horg: Det var flere gårder på Evjen. Den største var Sør-Evjen hvor Evjenstenen, eller Stenen, var en plass under. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Der var lensmannen husbond. Gårdene ligger på vestsiden av Gaula 1–3 km fra Lundamo. All bosetting ligger nå (1991) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Evjenstenen eller Stenen var høyst trolig den eldste husmannsplassen på Evjen. Det bodde folk der store deler av 1700-tallet. Tipp-tipp oldeforeldre til dikteren Jonas Lie. Deres barnebarn (datter av sønnen John) Dordi, er oldemor til dikteren Jonas Lie. Dordi f 1748, konfirmert på Lund, gift med Mons Jonasen Lie. Bosatt i Trondheim i 1786. Videre slektstavle, se artikkel av Johan Krogstad i avisa "Gaula", 28. mars, 1930.	Evjen, Mogens Johnsen (I1245)
2475	Mons og kona Marit tok over plassen Vatnet etter foreldrene til Mons i 1860. De dreiv plassen til rundt århundreskiftet. De fikk bare en sønn, men hadde to pleiebarn som er kjent. Da sønnen Halvor (f 1861) ble gift i 1899 med odelstausa Gjertrud Olsdatter på Kolbrandstad, Holonda, tok han med seg foreldrene dit. De bodde der til de døde. Halvor var en foregangsmann i sin nye hjembygd. Han var bl.a. ordfører der en tid. Han og kona Gjertrud flyttet senere til Hoeggen i Trondheim. Plassen Vatnet ble med dette nedlagt som husmannsplass. Husene ble kjøpt av bonden i Nerløberg og ble brukt som løer ei tid. De ble senere revet.	Løberg, Mons (Mens) Halvorsen (I247)
2476	Mons tok over festet på plassen Bakken, Nordre (Nordbakken) fra faren. Nordbakken (gnr 213 bnr 9) hadde et jordbruksareal på 70 mål, dyrka 25 mål. Skogbruksareal 7,5 mål produktiv. Plassen lå under Nergården på Lyngen. Våren 1787 giftet Mons seg med Dordi Olsdatter Østlyngen. Mons dreiv som smed i tillegg til arbeidet med plassjorda. Mons hadde et barn, Guri Monsdatter, f 1780, d 1860, før han giftet seg med Dordi. Mor til Guri var Randi Ismaelsdatter Lyngen, f 1759 d 1845. Guri giftet seg i 1803 med Johan Nilsen Lyngen, f 1779, d 1825. De var husmannsfolk i Brandeggen. Det var Mons og Dordis eldste sønn, Anders, som tok over gården Nordbakken etter foreldrene. Han døde barnløs. Mons og Dordi fikk 5 barn.	Eggen Lyngen, Mons Andersen (I67)
2477	Mons var farfars far til dikteren Jonas Lie (1833–1908) og Erika Nissen (1845–1903) Mons sine ekteskap, fra Store Norske Leksikon: Gift 1) 6.2.1777 med Doret (Dorothea) Jonsdotter Wollan (f. 1746), ekteskapet oppløyst; 2) 17.10.1793 med Elisabeth Sofie Müller (15.2.1772–29.5.1810), dotter til kaptein Brostrup Müller (1731–1782) og Elisabeth Klingenberg (1735–1811); 3) 3.3.1811 med Anna Margrethe Hagerup (1768 (døypt 29.8.)–8.2.1840), dotter til stiftsprost Christian Frederik Hagerup (1731–97) og Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736–1819).	Lie, Mons Jonasen (I1342)
2478	Mora ble "introdusert" og måtte stå til rette i kirken da Anna Lovise ble døpt. Følgende merknad var anført i kirkeboka ved Anna Lovises dåp: "Disse Forældre have formedelst Fattigdom og Skjødesløshed forsømt deres Barns Daab og have derfor været anmeldt til Øvrigheden. Hjemmedåp: Hjemmedøbt af Klokkeren i Molselven under Lenvig".	Schultz, Anna Lovise Augustinusdatter (I3184)
2479	Morris Rodney ble født i Medicine Hat, Alberta, Canada. Han giftet seg 12.07.1956 med Joan Dorothy Turner. De fikk 3 barn, 2 sønner og en datter.	Hostland, Morris Rodney (3024816)
2480	Morten (Morten Haachensen Sambdall) tok over etter sin far som bruker i Samdal, Horg.	Samdal, Morten Hågensen (I2401)
2481	Morten Angell d.y. ble sokneprest til Beitstad, og giftet seg med Anna Krenchel, som var datter av Bastian Krenchel og Maria Hornemann.	Angell, Morten Mortensen (I2745)
2482	Morten Mortensen vokste opp på Nordgård i Steinberg, Schleswig-Holstein, Tyskland. Han og broren Lorentz Mortensen reiste i eget skip til Trondheim omkring 1650 og etablerte seg som kjøpmenn der. Brødrene tok slektsnavnet Angell etter hjemstedet Angeln i Schleswig og er opphavet for den norske «Angell-slekten». Morten Angell giftet seg 25. oktober 1668 med Maren Kristensdatter, som var datter av kjøpmann Kristen Rasmussen fra Flensborg og Margrete Hansdatter. Som kjøpmann ble Morten Angell aldri så formuende som sin eldre bror, Lorentz. Ikke desto mindre fikk hans barn både høye stillinger og gode ekteskap. Morten Angell d.y. ble sokneprest til Beitstad, og giftet seg med Anna Krenchel, som var datter av Bastian Krenchel og Maria Hornemann. Catharina Angell ble på sin side gift med Petter Falch på Svinnes i Tjøtta, som var sønn av godseier Jacob Falch og Margrethe på Tjøttagodset. Rasmus Angell ble handelsmann i Åkvika i Dønnes, og giftet seg med Judith Angell Volqvartz (Trines 5 x tippoldeforeldre), som var datter av Carsten Volqvartz og Kirsten Angell.	Angell, Morten Mortensen (I2743)
2483	Mortens slekt er fra området Angeln som ligger i den nordlige delen av Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein. Morten er stamfaren til Angell-slekten i Norge gjennom sønnene Morten og Lorentz som reiste i eget skip til Trondheim omkring 1650 og startet som kjøpmenn der. Morten Pedersen bodde på gården Nordgård i Steinberg, Schleswig-Holstein. Han var gift med Anne Pedersdatter og fikk iallefall 4 barn.	Nordgård (Angell), Morten Pedersen (I2786)
2484	Muligens var Peder tvilling med Ingeborg. Begge var født og død i 1769.	Stavholt, Peder Evensen (I2873)
2485	Mølle- og sagbrukseier Granfossen sagbruk år 1900. Gårdbruker. I 1910 er han oppført som gårdbruker/ selveier og skogskjører.	Høve, Ole Andersen (I22)
2486	Nämnd 1539-79. Husbonde på Rahtu gård i Matarengi, Övertorneå sn. Birkarl 1559 [LAH]. Han bötade 1549 för olovligt fiske i Lappmarken (Wahlberg 1962). Rahtu i Kuivakangas. Birkarlssläkten Rahtu härstammar möjligen från Lumijoki i Österbotten, där en släkt med samma namn under 1500-talet var en av landskapets rikaste. Bröderna Henrik (birkarl 1559) och Nils Larsson Rahtu (nämnd 1555–77) i Matarengi blev stamfar för var sin gren av släkten: Från Henrik härstammade släkten Hetta i Matarengi (se vidare Mörtberg). Nils, vars sonson Erik Olofsson Rahtu var birkarl, blev stamfar för släkten Rahtu i Kuivakangas. Bomärket användes 1694 av nämndemannen Mickel Mickelsson Rahtu. År 1755 använde nämndemannen Erik Rahtu i Kuivakangas ett bomärke som var likt en eskulapstav. Fil. doktor Erik Wahlberg har tagit fram följande historik på Hettas släkt: Hettasläkten är en gammal kainula- och birkarla släkt från Övertorneås Matarengi. Den är från Kuivakangas (Rahtulanpäästä), och en gren från Rahtussläkt. Släktens stamfader anses vara birkarlen Hendrik Larsson Hettaa. I den nordväst-sockens handlingar står det att till Hettas hemman hörde Ounasjärvi och Vuontisjärvi med kringliggande områden, för vilka de betalat skatt åtminstone från 1553. Från det året börjar nordväst-socknens jordeböcker och handlingar föras. Den allra äldsta äganderättshandlingarna verkar ha tecknats om jaktmarker och fiskevatten.	Rahtu, Henrik Larsson (8870716)
2487	Nancy giftet seg med John Andreassen i 1961 i Badderen i Kvænangen. Barna: Gunn Lise f. i Båtsfjord 28. januar 1962. Pål Jonny f. i Båtsfjord 22. november 1963. Stig Hedley f. i Båtsfjord 29.02.1968. Mangler detaljene til Nancys etterkommere; Gunn Lises, Stig Hedleys og Pål Johnnys barn og ektefeller, samt fødselstallene til Hedley (hennes far) og John hennes mann som fortsatt (pr sept. 2018) lever og bor i Båtsfjord. Nancy døde på ferie på Tenerife.	Eliassen, Nancy Helene (18607440)
2488	Når kvegskatten skal ut i 1657 er det mora til Peder som enke svarer for den. På gården er det da 12 storfe, 20 sauer og 6 geiter og betaler 1 daler 1 ort 8 skilling til kongens kasse. Fra å være klostergods med tiende til Singsås kirke er det nå kongens fogd som er bygselrådig. Presternes Mandtall 1664–66 «på mandkiøn udi Singsaas Annex» og som var et av de siste verv som den alderstegne prelat Anders Bernhoft var pålagt har preg av hastverk. Da angis en Peder Ellevsen som bruker og det er nok riktig. Han var født 1624 og trolig sønn til Elluf. Da er også nevnt en husmann, Inbrekt 41 år.	Lillebudal, Peder Ellevsen (I1171)
2489	Navn ved dåpen Bereth Maria, foreldrene var "Inderst Ole Henricksen og Eli Henrichsdatter Strømmen". Gårbruker, leilending, driver med fiske, husmor. Enke ved 1865-tellingen. Står oppført som «Berthe Marte». Berit Maria Olsdatter ble født 18.03.1826 i Strømmen i Kvænangen. Hun ble hjemmedøpt av Anders Andersen Strømmen, stadfestet i Skjervøy kirke 16.04.1826. Hun var det eneste barnet til Ole Henrik Henriksen (f 29.11.1799, d 10.10.1828) og Ellen Henriksdatter (f 04.04.1800, d 12.03.1859). Berit Maria mistet sin far da hun var 2 år gammel, han ble knapt 29 år. Mora giftet seg på nytt og de flyttet til Karvika i Kvænangen. Berit Maria vokste opp med stefar (Henrik Henriksen f 1791) og ble etterhvert storesøster til to gutter og en jente. Berit Maria var 32 år da mora døde. Berit Maria hadde det litt travelt med å bli gift. Hun var 6 måneder på vei da hun giftet seg 06.06.1847 med Ole Nilsen fra Haukøya f 05.06.1820. Hun var 21 år gammel da hun giftet seg med Ole, som var 27 år gammel da. De etablerte seg i Dunvika på øya Spildra i Kvænangen hvor de leide hus og levde av fiske. Berit Maria ble enke 37 år gammel Berit Marias mann, Ole, omkom under fiske på sjøen 4. mars 1863. De var 6 mann som omkom, i kirkeboka er det notert: «Båten var liten, nesten en seksring, var overfylt og siden fortsatte dem å dra opp 1000 line, så den veltet i det forferdelige været. Seilet hadde ikke vært oppe.» Da mannen omkom ble Berit Maria alene med 8 barn mellom 2 og 16 år. Jeg har ikke funnet at hun giftet seg på nytt, så det var vel de to eldste barna på 14 og 16 år som hjalp til så de klarte seg. Ved folketellingen i 1865 har den eldste datteren flyttet ut og Berit Maria har en tjenestedreng, Karl Joelsen, 23 år, fra Finland i arbeid hos seg. Familien er registrert som «fin», dvs samer. Berit Maria er oppført som «Gårdbruker leilending driver fiskeri». Berit Maria ble 81 år gammel. Hun døde på Spildra 22.06.1907 og ble gravlagt i Skjervøy kirke. Mannen Ole døde 44 år før henne. Berit Maria og Ole fikk 8 barn: Ellen f 30.08.1847, Berit f 17.07.1849, Johan Ferdrik f 1851, Nils f 26.07.1853, Henrik f 27.08.1855, Maria Anna f 06.09.1857, Isak f 25.09.1859, Kirsten f 1861.	Strømmen, Berit Maria Olsdatter (I130)
2490	Navnet er funnet på Aftret Web Site administrert av Bård Aftret.	_____, Kari Endresdatter (13224687)
2491	Navnet er også skrevet Chirsten. Hun var sannsynligvis fra Soknedal. Jeg har ingen informasjon om foreldrene til Kirsten. Fødselsåret er sannsynligvis ikke riktig fordi hun giftet seg 9. juli 1709 i Soknedal kirke. Hun ville da bare ha vært 15 år gammel.	_____, Kirsten Haftorsdatter (I1070)
2492	Navnet på Jørns første kone er ikke kjent. Jeg antar at hun døde omkring 1729 for i 1730 får Jørn sitt første barn med sin andre kone.	Fru (35328405)
2493	Navnet på Kjells første kone er ikke kjent, men de fikk 2 barn. Hans første kone døde nok før 1676 for da giftet han seg på nytt med Guri.	_____, _____ (58847317)
2494	Navnet til første kone til Ole Ingebrigtsen er noe usikkert. Men sannsynlig var det Kirsti ut fra navnetradisjonen. Da Ole fikk barn i sitt andre ekteskap ble første datteren døpt Kirsti, som sannsynligvis var en oppkalling etter hans første kone.	_____, Kirsti (88496595)
2495	Nekrolog for Hansines søster Olianna. Lest ved Olianna Jensens begravelse 22. juni 1982: Olianna Jensen døde torsdag morgen 17. juni på Northwestern Hospital, Thief River Falls, Minnesota. Hun ble født 27. juni 1895, som datter til Ole og Karen Garnes i Vuku, Verdalen, Norge. Livet deres, og alle nordmenn på den tiden, var veldig enkelt. Faren hennes var bonde, men hadde bare noen få husdyr selv, men hadde pliktarbeid på en større gård slik det var vanlig. Ole Garnes laget også tresko og gikk til byen for å selge dem. De dreiv med sauer; klippet, vasket, kardet og spant ulla til garn. Olianna husket at hun gjetet sauer i fjellet og strikket sine egne strømper i veldig tidlig alder. Mens hun gjetet sauene i fjellet, rundt seks år gammel, ble Olianna overveldet av en lammelse på venstre side. Det var sannsynligvis polio. Hun våknet da søsteren hennes helte vann på henne fra treskoen hennes som hun hadde brukt til å hente vann fra en bekk. Lammelsen varte i et par måneder og gjorde at venstre ben ble svakere gjennom hele livet. Hun og familien dro fra Norge til Amerika 17. mai (Syttende Mai) 1903, da Olianna var åtte år gammel. Hun husket ikke navnet på skipet, men husket at hun ble internert i flere dager på Ellis Island, New York, på grunn av noe forvirring i immigrasjonspapirene deres, og familien kunne ikke ett ord engelsk. De smakte iskrem for første gang, men likte det ikke. Familien ankom White Earth, North Dakota, 21. juni samme år og slo seg ned i nærheten av Powers Lake. En eldre søster og bror hadde emigrert tidligere, og det var denne søsteren som betalte for Olianna sin billett. Olianna bodde på sin side sammen med søsteren og familien og jobbet i åtte år med å ta seg av barna og gjøre husarbeid for å betale tilbake gjelden sin. Hun fortsatte å jobbe hardt hele livet. Hun giftet seg med Arthur Jensen 24. februar 1920 i Minot, North Dakota. De bodde i Iowa i et år og deretter i Oklee-området. De fikk fire barn: Willard, Raymond, Alvin og Alice. Willard døde i 1963 og Raymond i 1965. Olianna besøkte Norge og hennes gamle hjem og slektninger i 1975 sammen med datteren og svigersønnen, Alice og Howard Bergeron. Det hadde gått 72 år siden hun dro, men hun kunne fortsatt huske stedet der hjemmet deres lå og elven som rant forbi det. Hun hadde ikke glemt språket og gjorde en fantastisk jobb med å tolke. Hennes kjærlighet til Amerika var tydelig da hun heiste det amerikanske flagget på nasjonale helligdager og alltid på bursdagen sin. Hun var kjent som «Oli» for vennene sine og «bestemor Oli» for barnebarna og oldebarna. Hun levde etter den gylne regel: «Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg». Og hun levde av tro og gode gjerninger. Et par dager før hun døde og mens hun var i semi-koma, hvisket hun: «Dette er noe strålende». Siden helsen hennes sviktet det siste året eller så og hun trengte litt hjelp til å gå, sa hun: «La meg ta hånden din.» Nå ville hun si: «Dyrebare Herre ta hånden min, led meg videre, hjelp meg å stå». Da Olianna døde etterfulgte hun: sine foreldre, en bror og fire søstre, en halvbror og en halvsøster, en sønn Willard i 1963, en sønn Raymond i 1965, ektemannen Arthur i 1968, og et barnebarn i 1957. Gjenlevende er: Sønnen Alvin Jensen fra Oklee; datteren Alice (Mrs Howard) Bergeron fra Owatonna Minnesota; 15 barnebarn og 18 oldebarn. Akkurat da Olianna gikk bort torsdag morgen, ble hennes 18. oldebarn født på det samme sykehuset. ___	Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
2496	Neste gårdmann på Høstad Nordre. Tok over etter sin far. Jens Andersen fikk i 1790 bygselseddel fra rådmann i Trondhjem og hospitalsforstander Fyhn på gård nr 9, skyld 3 spand, med landskyld av Hospitalets del 1 spand 2 øre 12 marklag, av gården pastor til Klæbu's 1 spand, og Vår Frue kirkes 12 marklag skulle han også svare avgift for. Gift i 1791 med Karen Eriksdatter Løvset, f 1761 på Løvset, d 1847. De fikk 3 barn og sønnen Anders Jensen, f 1792, d 1853, tok over gården.	Høstad, Jens Andersen (I2234)
2497	Nevnes i Klæbuboka som første kona til Lars Johnsen Forset. Hun døde omkring 1700 for i 1701 fikk Lars sitt første barn med kone nr. 2, Kari Eriksdatter Uås fra Skaun. Kari var halvsøster til Klemet Eriksen i Bratsberg. Gjertrud og Lars fikk 3 barn. Beret, gift med Lars Johnsen Tanem. Bygslet ei tid Øvre Tanem. Flyttet til Osen. Guru, gift med Ole Eriksen Tulluan. Bodde på Osen. Barnløst ekteskap. Olaug, gift til Heggstad på Leinstrand.	_____, Gjertrud (23446071)
2498	Nevnes i Manntallet 1664. Esten Johnsen, ble dømt til galgen Esten Johnsen tok over gården og satt med den helt til 1697, men da han gjorde seg skyldig i tyveri ble han dømt «til galgen». Det gjorde ikke saken bedre at han rømte fra arresten. Senere ble han benådet og sluppet løs, men fogden visste ikke hvordan han skulle få dekket utleggene han hadde hatt for ham da han «aldeles intet uden 7 smaa nøgne børn haver at betale med». Saken var oppe på tinget sommeren 1700, men da hadde sønnen Arnt Estensen tatt over gården. Arnt gav kår til John Olsen til han døde i 1705. Da Armfeldtsoldatene kom til gårds i 1718 brente de hus og skigarder og tok med seg redskaper, husdyr, mat og klær for 70 riksdaler.	Rognes, Esten Johnsen (I2694)
2499	Nevnes i Manntallet 1664.	Rognes, Ole Johnsen (I2695)
2500	Nevnes i manntallet i 1664, 6 år.	Rognes, Nils Johnsen (I3019)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater