Høve-flokken

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 2,451 til 2,500 av 4,913

      «Forrige «1 ... 46 47 48 49 50 51 52 53 54 ... 99» Neste»

 #   Notater   Linket til 
2451 Kristen Andersen Skjetlein, f 1698. 3 år ved manntallet 1701.
Han var postbonde og overtok Skjetlein Vestre etter faren.
Gift med Kari Nilsdatter, barnløst ekteskap.
De brukte hele gården til 1770 da overga han halve gården til sin brorsønn John Johnsen. Resten av gården overtok han da Kristen døde. 		Skjetlein, Kristen Andersdatter (54823386)
 
2452 Kristen giftet seg med Marit på Store Tomasli. De tok over bruket etter Marits foreldre i 1760. Kristen ble da den tredje i rekka av menn med dette navnet.
I 1768 måtte Marit og Kristen stå til rette for "bådeverk" mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke.
Det ser ut som Kristenli-folket klarte seg bedre enn naboene også på denne tida. Gården kunne fra naturens side gi mer enn mange av de andre smågårdene, og brukbart innkomme fra fiskeria kan også ha vært med og bidratt til dette. Av oppsitterne rundt Ursfjorden og i Hongsetbygda var det bare Kristen og Bård Olsen på Kongset som betalte inn til ekstraskatten som ble pålagt i 1773.
Kristen døde i 1791, nær 60 år gammel. Året etter ble det skiftet etter han. Det var et bo på vel 99 daler. Da gjelda på 36 var trukket fra, ble det en god del igjen til arvingene. Feholdet var høyt: En gammel hest, fem kyr, en okse, sju sauer og fem geiter. Ljåer, sigder, spader og grev var til hjelp i gårdsarbeidet. Til sjødrifta var det færing, litt bruk og et nytt naust. Hvor det stod, nevnes ikke. Åtte skinnfeller utgjorde en verdi på 16 daler. Av utlegga gikk nesten halvparten - 16 daler - til åbot. Husa på gården var altså ikke i sin beste stand. 11 daler gikk med for at Kristen skulle få ei sømmelig gravferd.
Den ugifte sønnen Knut fikk bygselbrev i 1792. 		Tomaslia, Kristen Nilsen (I2528)
 
2453 Kristen Larsen var fra Velfjorden i Sømna og dreiv Store Tomaslia (Kristenlia) fra ca. 1692–1723. Han var først gift med Maren Evensdatter. Hun også var fra Velfjorden. Da Maren døde i 1711 satt ikke Kristen lenge som enkemann. Samme året giftet han seg med Doret Kristoffersdatter, også hun fra Velfjorden.
I 1720 måtte Kristen stille i retten for sabbatsovertredelse. En søndag hadde han handlet med talg, noe som resulterte i ei bot på 1 daler.
Hva som hendte på gården eller i dens nærhet i 1723, har et slør over seg, men en tragedie rammet familien. Ulykke eller sykdom? Svar på hvorfor Kristen og tre av barna ble gravlagt samtidig vil vi nok aldri få. Det ble holdt skifte noe som bar bud om bra forhold. Boet var på nær 54 daler. Da gjelda var trukket fra, var det 18 daler igjen i frie midler. Feholdet er nevnt tidligere, og gryter, ljåer, husgeråd og skinnfeller var det relativt bra med, Gjelda var langt fra tyngende. Kjøpmannsgjelda til Falch ved Viksjøen på 45 daler var den største.
Doret satt som enke i vel et år, før det ble giftermål med den nær 20 år yngre Velfjordingen Knut Pedersen. Bygselbrev fikk de i 1724, og brukertida varte fram til 1760.
Dattera til Knut og Doret, Marit fant seg mann i Velfjordingen Kristen Nilsen, og det ble de som overtok. Kristen ble nå den tredje i rekka av menn med dette navnet.
I 1768 måtte Marit og Kristen stå til rette for «bådeverk» mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke.
 		Tomaslia, Kristen Larsen (72913898)
 
2454 Kristen Pedersen, var fra Engen i Støren. Jeg har ikke funnet noe informasjon om hans foreldre.
Kristen satt først under Haukås på plassen Tettingøybakkan ved sagdammen i Hauka, Soknedal. Som husmann der hadde han vaktholdet med damanlegget.
Da han giftet seg med Gunhild Olsdatter 30. mai 1717, ble han innskrevet i kirkeboka som Christen Pedersen Skain.
De tre barna til Kristen og Gunhild ble født på Haukåsvaldet.
Familien flyttet fra Tettingøybakkan til plassen Storøyen under Hustøft i Soknedal. Kristen var den første registrerte husmann på denne plassen. Sønnen Peder tok over Storøyen etter foreldrene. Han fikk festebrev på plassen i 1752.
 		Engen Storøyen, Kristen Pedersen (I1119)
 
2455 Kristen var gift med Martha Larsdatter. De bodde på Valen Vågan. Grøtheim, Kristen Jørgensen (70568248)
 
2456 Kristen var sønn av Ole Olsen og Kristina Nilsdatter på Stavøya i Bindalsfjorden. Han ble gift i 1822 med Johanna Eriksdatter, som var født på Leka. De hadde tilhold hos hans foreldre på Stavøya inntil de tok over gården Granåsen i Bindalen. Kristen fikk i 1830 bygselsbrev på 12 mark i Granåsen av Ludvig Schultz Knoph. De satt med bygselen til midt på 1850-tallet, og flyttet etter det i et kårhus på "Krestenbakken". Kristen døde i Granåsen i 1887, mens Johanna levde til i 1894. Da var hun 98 år gammel.
Fra heftet "Livet langs ei elv, om livet ved gårdene Granåsen og Myrmarka i Harangsfjorden, Bindal" finner vi følgende info om familien til Kristen:
Kårplassen Krestenbakkan har navn etter Kristen Olsen fra Stavøya. Han var gift med Johanna Eriksdatter fra Leka. De var drivere på Granåsen fra 1828 til 1854. De kom flyttende hit med 3 barn; Sanna som ble bare 7 år gammel, Olava som i voksen alder reiste til Amerika og ble 99 år, Olaus som druknet 18 år gammel. Etter at de kom til Granåsen fikk de først 3 barn; Kirsten, Anna og Gulianna, som alle døde i ettårsalderen. Så kom Kornelius, ”Kanneles”, som ble driver av Harangsgården. Han ble 85 år. Neste sønn, Johan, ble husmann i Harangen, og ble 86 år. Til slutt kom Julianne som flyttet til husmannsplassen Fornes på Gaupa. Hun ble 91 år. Kirsten og Johanna flyttet til Krestenbakkan og ble kårfolk etter at de ga opp drifta av gården. Kristen døde 90 år gammel, og Johanna ble 98 år. Kristen, Johanna og deres 4 barn som overlevde barne- og ungdomsårene oppnådde dermed en uvanlig høy alder.
http://www.bindal.kommune.no/www/bindal/resource.nsf/files/wwww9gqkbq-hefte_livet_langs_ei_elv_27_feb_14_med_isbn_optimert/$FILE/hefte_livet_langs_ei_elv_27_feb_14_med_isbn_optimert.pdf 		Stavøy Granås, Kristen Olsen (I2495)
 
2457 Kristen vokste opp på gården Skåren i Sømna.
Han ble gift med Karen Olsdatter samme året som hun ble enke. Kristen fikk utstedt bygselbrev på 18 mkl. i Gimsen året han giftet seg med enka.
Karen, Kristen og datteren druknet på vei i båt til kirka på Solstad for å døpe datteren. Dette er den verste ulykken i Bindalen, og omtales som Gimsen-ulykken. Hele dåpsfølget på 10 personer omkom da båten kollseglet.
 		Skåren Gimsen, Kristen Jakobsen (17388408)
 
2458 Kristian Andersen var født på Nordstu' Bones.
Sammen med broren Peder kjøpte han småbruket Refsetgjelan av Ole Andersen Refseth i 1864 for 470 spd. (kjøpekontrakten er datert 15.04.1864), men de fikk ikke skjøte før 13 år senere (skjøtet er datert 09.03.1877, tinglyst 24.03.1877).
I 1875 var besetningen på gården 1 hest, 3 kyr, 2 kalver, 13 sauer og 1 gris.

Kristian giftet seg 10.05.1864 med Marit Johannesdatter Refset. Marit var av gammelslekta i Refsetgjelan. Forlovere var Peder Olsen Bones og Iver Christiansen Bones.

De fikk 6 barn. Sønnen John Kristiansen kjøpte gården av faren og onkelen. 		Bones, Kristian Andersen (70028912)
 
2459 Kristian Fredrik Arild, f 1754, ble gift 1786 med Abel Katrine Gamst, f 1762. De ble boende på Ravelseid, hvor han døde i 1820 og hun i 1832.

De fikk 9 barn:
1. Cesilie Catrine, f 1788, som ble gift med lensmann Lorentz Holmgren i Hammerfest.
2. Marta, f 1789 og gift med Clem Østgård i Målselv. Deres barn: Anne Martine f 1799 og Trine f 1804.
3. Anders Bull, f 1791.
4. Anne Martina Bull, f 1793, visstnok gift med Hans Holmgren, Måsøy. Faktor Andreas Holmøren var den første som begynte handel i Bergsfjord. I 1819 flyttet han til Øksfjord og ble den første handelsmann der, mens handelen i Bergsfjord ble overtatt av Søren Kiil.
5. Thomas Christian Arild, f 1795. Gift med enke Birgitte Stabrun Paulsen, Rotsund, f 1798. De bodde i Rotsund.
6. Aleksander Gamst, f 1797, gift med Kristina Albertine Angell, Skjervøy, f 1795.
7. Jens Christian, f 1799, ble boende i Hammerfest.
8. Martina Bull, f 1801.
9. Trine, f 1802.
 		Arild, Kristian Fredrik Thomasen (I2649)
 
2460 Kristian Klemmetsen Vikdal, f 31.03.1856 i Bjørnør. Gift 18.10.1888 med Aladine Jørgensdatter Brumo, f 10.11.1865 på Brumoen (foreldre: Jørgen Olsen Brumo og Anna Nilsdatter Brumo, se Brumoen). Se Vikdal.
Videre slektskap til hans tippoldebarn Richard Leithe:
Går gjennom Kristians datter Åsta Brynhilde Vikdal (f 1897, d 1949) til hennes sønn Gunnar Leithe – så til Richards far. 		Skjervøy Høstland Vikan, Kristian Klemmetsen (65588612)
 
2461 Kristian var gårdbruker på Refsetgjelan fra 1928 til han døde i 1936. Han overtok gården for 5000 kroner ved skjøte fra sine tre søsken Marit, Ellev og Anders datert 31.12.1928, tinglyst 08.02.1929.
 		Refseth, Kristian Johnsen (I419)
 
2462 Kristine Marie var født 1720 på Gildeskål prestegård. Hun var gift med Albrigt Rasmusen Angell, f 1708, d ca. 1760. Han var handelsmann på Valle i Gildeskål. Tok borgerskap i Bergen 1746.
De fikk 2 barn: Ole Meldahl Angell og Judith Angell. 		Strømer Bruun, Kristine Marie Pedersdatter (I2734)
 
2463 Kristoffer Andersen ble født på gården Flak på Byneset, der faren var bygselmann.
Kristoffer var 11 år da familien flyttet til By Søndre på Byneset i 1693 som var hjemgården til hans mor.
Foreldrene tok over gården da mora sin bror, Sevald By døde i 1693. Sevald hadde vært lensmann som sin far og denne oppgaven ble nå overført til Kristoffers far, Anders.

Kristoffer vokste opp på lensmannsgården og som eldste gjenlevende sønn (broren Anders døde før Kristoffer ble født) sto han først i rekken av arvinger til å ta over etter foreldrene. Men slik skulle det ikke gå, Kristoffer døde før sin far.

I 1706 giftet han seg i Byneset kirke med Berit (Berethe) Pedersdatter fra Trondheim. De fikk en datter i 1715, Randi Kristoffersdatter. I skifte etter Kristoffer står det at han etterlot seg en datter hos sin mor i byen. Datteren, Randi f 1715, d etter 1777, ble gift i 1734 med Ole Olsen Vorset, f 1700, d 1768.

Aner langt tilbake på Flak
Da familien flyttet fra Flak i 1693 hadde hans forfedre bodd der siden sluttenn av 1500-årene, kanskje før det også. Flak regnes som en del av den eldste gårdsbosetningen i bygda. Gårdsnavnet kan trolig dateres til eldre jernalder, altså før år 550.

Kristoffers oldefar, Arent Mogensen Flak, bygslet gården sammen sin bror Oluf.

I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården, og den ble funnet å være i bra stand på en «ringe ting nær». På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygselkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Oluf ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at Oluf ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Oluf ble sittende 3 år i tukthus.

I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.)

Gården By:
Da familien flyttet til By Søndre kom de også til en gård med lang historie på Byneset. Gården By regnes som en av de aller eldste gårdene på Byneset, og har trolig vært bebodd helt fra rundt år 0 – kanskje enda tidligere. Navnet By, som kommer av gammelnorsk bær og betyr gård, hører til det eldste laget av bosetning. Storparten av disse navnene stammer fra eldre jernalder, dvs fra før år 550. Det store antallet gravminner på og rundt gården, blant annet gravhauger, røyser og en bautastein datert til år 400–700, vitner om lang og sammenhengende bosetning.

By var opprinnelig en stor gård som senere ga opphav til flere omkringliggende gårder, blant annet Rye, Haugen, Onsøien og Kjeftstad. Historikeren Jørn Sandnes regner By som opphavsgården i denne delen av bygda, og det at hele bygda har fått navn etter gården – Byneset – understøtter dette.

I middelalderen var By en av de største gårdene i Trøndelag. Før Svartedauden på midten av 1300-tallet hadde gården en landskyld på hele 42 spann, høyere enn noen annen kjent gård i landsdelen. Etter pesten ble skylda sterkt redusert. I 1349 ga erkebiskop Arne Ivarsson Vade hele gården By til Kristkirken i Nidaros som vederlag for gravsted i domkirken. Dermed ble By kirkelig gods, underlagt erkebispestolen og senere Domkirken.

I Aslak Bolts jordebok fra ca. 1430 er By oppført som én gård, bygslet for 8 spann. På 1500-tallet ble gården delt i to bruk, Store-By og Overby, begge bygslet for 3 spann. Denne delingen er bekreftet i Olav Engelbrektssons jordebok rundt 1530.

Etter reformasjonen gikk kirkens jordegods over til statlig og kirkelig forvaltning, men By forble bygslet ut til leilendinger. Tidlig på 1600-tallet var Randis farfar, Sevald By,K5684 f 1585, d før 1645, bruker av gården og samtidig lensmann i bygda. Han nevnes i flere regnskaper og jordebøker mellom 1610 og 1631. Etter hans død før 1645 overtok enken driften. Hun satt med gården i flere år og hadde betydelig buskap, med hester, storfe, geiter og sauer, samt tre barn hjemme.

Gjennom hele sin historie framstår By som et maktsenter og en storgård, med røtter langt tilbake i jernalderen og en sentral rolle i utviklingen av bygda.


Kristoffer og Berit fikk en datter:
Randi Kristoffersdatter By, f 1715, d etter 1777. Gift med Ole Olsen Vorset i 1734.
 		Flak By, Kristoffer Andersen (I1507)
 
2464 Kristoffer Gudmundsen, f 1736, d 1813 på Berg Knutstu. Gift i 1763 med Ellen Arntsdatter Berg, f 1743, d 1818 på Berg Knutstu. Frøset, Kristoffer Gudmundsen (69000756)
 
2465 Kristoffer Karlsen vokste opp på Langørgen Gudmundsgården på Byneset. Han giftet seg i 1792 med Karen Andersdatter Høstad, f 1765 på Høstad Nordre (øvre), d 1832. Langørgen, Kristoffer Karlsen (49323016)
 
2466 Kristoffer Olsen, f 1745, d 1827. Tok over Vorset etter foreldrene i 1777, skjøte fra sin mor.
Gift i 1766 med Randi Larsdatter Rye, f 1743 på Rye Sanden, d 1826. Se også Langørgen Søndre, Rye Mellom og Høstad. 		Vorset, Kristoffer Olsen (I2484)
 
2467 Kristoffer tok over gården By søndre 261/1 på Byneset etter foreldrene. Kopskatten i 1645 viser at Kristoffer var gårdenkens sønn. Han overtok senere gården etter sin mor.

I manntallet 1664–66 er By, 3 spand 1 øre, en gård med lensmann Kristoffer Sevaldsen By som bruker.

Ved besiktigelse av Stene kirke i 1664 sammen sorenskriver Gram og bygdens lagrettemenn var Kristoffer kalt lensmann. Prestemanntallet i 1664–66 opplyser at Kristoffer bykslet gården. Matrikkelen i 1683 viser at eierforholdet var endret idet gården da var Kristoffer Caspersen Schøllers eiendom.

By ble overført til kongens gods, antagelig ved reformasjonen. Det er ikke noe sikkert å finne om dette i de skriftlige kildene. Men ved auksjon over kongens gårder i slutten av 1660-årene ble By solgt til borgermester Olsen, Fredrikstad, og av hans enke overdratt til svigersønnen Christoffer Caspersen Schøller omkring 1680. Schøller er ført som eier av gården i 1683 og Kristoffer By som leilending, 60 år gammel.

Sønnen Sevald tok over gården da faren døde i 1684, men da Sevald døde ugift og barnløs i 1693, ble det datteren Randi og mannen som tok over.

Barn:
1. Randi Kristoffersdatter, d 1693. Gift i 1676 med Anders Andersen Flak, f 1652 på Flak, d 1719 på By. Ble senere gårdkone på By da hun tok over gården da broren døde.
2. Sevald Kristoffersen, d 1693. Tok over gården etter faren.
 		By, Kristoffer Sevaldsen (I1549)
 
2468 Kristoffer tok over plassen Holemstrøa etter foreldrene og dreiv der fra 1838–1888. Da han bygslet gården i 1838 av Jon Larsen i Nergård, ble den utvidet med 4 mål utmark. Plassen ble lagt øde etter at Kristoffer døde.
Da kona Kari døde giftet han seg II i 1877 med Olava Ivarsdatter Forsetløkken (f 1824, d 1877).
Kristoffer hadde ett barn fra første ekteskap, Anne f 1840. Hun var skredder og reiste til Amerika i 1877 og var gift med Even Klemmetsen Syrstad fra Skaun. 		Holemstrøen, Kristoffer Sakariasen (I790)
 
2469 Kristoffer var gift med Siri Jensdatter Rønningstrøen (f ca. 1795). Hun tok over Rønningstrøen etter foreldrene og de var bondefolk der.
De fikk to barn Berit i 1815 og Kristianna i 1817. Kristianna ble født etter at faren døde og ble oppkalt etter ham. Kona Siri giftet seg på nytt i 1817 med Bern Eriksen fra Moan i Støren. De fortsatte å drive gården til 1834. Da flyttet de fra bygda. 		Blåhammer, Kristoffer Olsen (44083904)
 
2470 Kristoffer vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset.
Faddere: Anders Jensen Høstad, Ole Thomasen Høstad, Peder Johansen Høstad, Karen Olsdatter Høstad, pige Karen Olsdatter Høstad.
Han hadde et barn med Nikoline Olsdatter Graneggen, f 1839 på Graneggen Trøen: Gurine, f 1863, d 1906. Hun ble funnet død ved landeveien. Var ved FT 1865 losjerende på Opland sammen med sin far. Gurine giftet seg i 1893 med Jens Kristian Jørgensen Vik, f 1871 i Bjørnør. Se også Skogstadrønningen. De hadde en datter Marie Nikoline, f. 1893. Mer etterslekt. 		Vorset, Kristoffer Andersen (I1536)
 
2471 La Verne Rita Guillemard, f 04.12.1924, d 23.03.2000,
Gift med Sherman Stewart, de har et barn som lever, Sandra A. Hanger, f 09.1949. 		Guillemard, Laverne Rita (2620152)
 
2472 Lars Altsen vokste opp på gården Mellingan. Han tok over gården etter foreldrene og var driver der fra 1746 til 1784. Da tok sønnen Alt Larsen (f 1750, d 1833) over gården.
Lars var gift to ganger. Han giftet seg første gang i 1746 med 30 år gamle Jodda Knutsdatter (f ca. 1716, d 1753) fra gården Melan i Skaun. De fikk 2 barn. Jodda døde i 1753 etter bare 5 år som kone på Melllingan. Lars giftet seg II allerede samme året med Marit Johnsdatter fra Storset. Han var 37 år gammel da han giftet seg med Marit som var 27 år gammel da.
Lars døde på Mellingan i 1786, 70 år gammel. Hans kone Jodda døde 33 år før ham. Hans kone Marit Johnsdatter døde 18 år etter ham.
Lars fikk også et barn utenfor ekteskap samme år som den første kona døde. I 1753 fikk han et barn med enka Ingeborg Sjursdatter.
Lars sin farfar var en av de første selveierne i bygda da han kjøpte gården Mellingan i 1704. Lars sin farmor, Ingeborg Altsdatter, kom med Alt-navnet til gården i siste halvpart av 1600-årene. Navnet må ha opphav i en Alt som levde omkring 1600, og som var far til Ola Altsen Solstad og Jon Altsen Krokstad.
Alts-folket satt i Mellingan helt til i 1831.
Omkring 1800 hadde Lars sin sønn, Alt Larsen, så store økonomiske problem at han måtte selge halvparten av gården, men det gikk ennå tretti år før familien mistet andre halvparten. Det skjedde på tvangsauksjon i 1831.

Barn i 1. ekteskap:
1. Berit Larsdatter, f 1748, død ung.
2. Alt Larsen, f 1750, d 1833. Han tok over gården etter faren i 1785. Fram til 1803 hadde han hele gården, men etter økonomiske problemer satt han etter 1803 igjen med halve gården. Alt ble gift i 1786 med Anne Andersdatter Venn, f 1760, d 1823. De fikk 6 barn.


Barn i 2. ekteskap:
1. Jodda Larsdatter, f 1754, d 1824. Gift med Ola Steffensen Melaløkken. Se Bjørnsstu (østre).
2. John Larsen, f 1755, død som spebarn i 1755.
3. John Larsen, f 1756, d 1829. Gift med Anne Ivarsdatter Eggan. Se Melan.
4. og 5. Per og Ola Larsen, tvillinger, f 1758, døde som spebarn i 1758.
6. Per Larsen, f 1759, d 1813. Gift med Siri Olsdatter Morken. Se Melling-grinda.
7. Ola Larsen, f 1761, d 1817. Gift 1787 med Marit Olsdatter Rø fra Myrin. Bodde på Eggan. (Odds tipp-tipp-oldefar).
8. Ingebrigt Larsen, f. 1764, d 1817. Gift med Ingeborg Lødensdatter Lefstad. Se Venna-Gården.
9. Anne Larsdatter, f 1766, d 1768.
10. Knut Larsen, f 1770, d 1838. Gift med Berit Andersdatter Melby. Se Aunhaugen under Oppistu Melby. 		Melling, Lars Altsen (I359)
 
2473 Lars Andersen d.y. var eier og bruker av Voll fra 1812. Tok over gården etter foreldrene, han fikk skjøte på farsgården for 100 rdlr.
Gift I 1799 med Siri Estensdatter Solem, f 1777, d 1799. Gift II 10.07.1813 i Budal kirke med Marit Johnsdatter Amdal, f 1784, d 1845.
Lars fikk en datter i første ekteskap og 5 barn i andre. 		Voll, Lars Andersen d.y. (64900758)
 
2474 Lars Andersen var fra Meflå i Flå og var bror til Kristoffer Kvål, Framigård. Han kom trolig til gården Kåsa rundt 1725 og var visstnok gift med enka etter Mons Ellingsen som dreiv der fra 1701–1725. Enka var driver i 1725. Men hun må ha dødd like etter for i 1726 var Lars gift med Guru Mikkelsdatter og de fikk ei datter.
Gården Kåsa er bosatt fra siste halvdel av 1500-tallet, men gården var en innsnevret eiendom, og det var vanskelig å klare seg der. Brukerne satt i fattigslige kår. Vi ser det da Lars Andersen var død, i 1731 – boet kom til kort. Enka Guru Mikkelsdatter fortalte skifteretten at hun hadde mistet 5 naut den våren – trolig i fôrknipa – og de kyrne hun nå i oktober hadde, var 3 leiekyr.
Det ble også et fattigslig liv for John Eriksen og Marit Jonsdatter, og sønnen Erik fikk bo her på bare nåden til presten. Da kona Ingeborg Johnsdatter i 1803 døde, var det et underskudd i boet på over 53 rdr. Sønnen John Eriksen så seg ikke råd til å kjøpe gården da den ble til salgs, men tok kår til familien sin.
Opplysningsvesenets Fond, som til sist realiserte kirkegodset, solgte Kåsa i 1822. 		Kåsen, Lars Andersen (I814)
 
2475 Lars Andersen var fra Nordstu Bones. Han og kona var husmannsfolk på gården Bonesmoen på Rognes.
Det var deres eldste sønn, Ole Larsen Bonesmo, f 1843, d 1927, som tok over gården (bnr 30, gnr 1).
De fikk 7 barn. 		Bones, Lars Andersen (63538920)
 
2476 Lars Andersen vokste opp på Hegstad Søndre på Leinstrand. Hans mor Olaug kom til Hegstad Søndre da hun giftet seg med bonden der, John Sivertsen Hegstad. Men John døde tidlig og Olaug var enda ung og ettertraktet gifte. Det tok ikke lange tida før Lars sin far, Anders Andersen Skjetlein, strammet seg opp og sjarmerte enka Olaug. Med det gifte fikk han også Hegstad Søndre med på kjøpet.

Lars kjøpte bruket Askjellbakken (Askjembakkin) på 4 marklag av gården Nergård Holem på Melhus i 1780.

Lars var gift med søstera til enka Dordi Ingebrigtsdatter på Nergård Holem og det var av henne de fikk kjøpt jorda. Lars og kona var bureisere på Askjellbakken.

Det var opprinnelig to bosteder på Askjellbakken. Begge ble ryddet omkring 1780. Mens Lars tok til på selveid jord, så var den andre boplassen en husmannsplass med lite jord under Holemsgjerdet.

Sønnen Anders tok over bruket etter foreldrene for 50 rdl. og kår.

Etterkommere av dem bor fremdeles (1973) på Holum i Melhus.
 		Hegstad Holum, Lars Andersen (I1189)
 
2477 Lars Andersen vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset.
Lars ble født før foreldrene giftet seg og han ble da et "uægte" barn. Ved dåpen 04.03.1821 var Lars sine foreldrene oppført som: "Ungkarl Anders Larsen Bodsberg og pige Berith Olsdatter Langørgen". Faddere var: "Gårdmand Anders Langørgen og Anders Rye, ungkarl Jon Rye, gårdmandskone Ane Langørgen, pige Ane Langørgen".

Lars Andersen giftet seg i 1854 med Berit Johnsdatter Brendsel, f 1830 på Brendsel, Byneset.

De hadde barna:
Marit Larsdatter, f 1853 på Kviset.
Bengt Larsen, f 1867 på Øverby. Han kom senere til Sørnypan i Leinstrand. 		Vorset, Lars Andersen (I1534)
 
2478 Lars Andersen, f 1714, d 1742. Ugift. By, Lars Andersen (76680487)
 
2479 Lars Audensen vokste opp på gården Nord-Enlien i Budalen og tok over gården etter foreldrene i 1762.
Samme året fikk Lars kjøpt gården av Henrik Horneman for 200 riksdaler, men Lars døde bare fem år seinere.
Lars ble bare 35 år gammel og døde i 1767. Lars hadde giftet seg i 1759 med søskenbarnet Gunhild Larsdatter Voll. Da Lars døde satt hun igjen med tre mindreårige døtre og ventet sitt fjerde barn.
Gunhild satt igjen med tre mindreårige døtre og ventet sitt fjerde barn.

Skiftet etter Lars gir innblikk i de verdigjenstander som var i boet. Foruten langbord, skap, kister, senger, vevstoler og linredskaper, nevnes ulveskinnspels og reinsdyrkofte. Av gangklær var en vadmelsvest med messingknapper, skinnvest med blått fôr, blå hoser, linklær, striskjorte, striserk og vomskinnshansker. Det var også kopperkjel, fire vannbøtter (i kopper) og to jerngryter. Av kjøredoninger var det slede med jernstenger (meier), en plog med jernristel, ei harv med tretti tinner, to mannssaler og en kvinnesal. Gjenstander i jern og kopper vart høyt verdsatt på denne tiden, og hele boet utgjorde 394 riksdaler. 
Noen daler var fortsatt uoppgjort til Horneman, men ellers var boet velstående.

Gunhild var fortsatt ung da hun ble enke og hadde beilere. Slekten var gjev, så det måtte bli en mann av god stand. Hun giftet seg II i Budal kirke 20.06.1768 med den yngre landevernsoldaten Ingebrigt Johnsen (f 1744 på Hestflått, d 1802). Han var en livlig ung mann, men ble en dyktig gårdbruker og bidro til å styrke slekten igjen.
Gunhild og Ingebrigt fikk 8 barn. 		Enlid, Lars Audensen (I2997)
 
2480 Lars ble gift i 1652 med Ollaug Eriksdatter. Litlnæve, Lars Rasmussen (31376500)
 
2481 Lars bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun.
Faddere: Husmann Ole Lødensen Høve, gårdmannsønn Ingebrigt Thoresen Vigdal fra Buvika, gårdmannskone Marit Johnsdatter Rekstad, Gårdmannsdatter Karen Einersdatter Gangås...
Ved Folketellingen i 1891 var han knapt 9 år og bodde hjemme hos foreldrene på gården Høve.
Konfirmert 14.10.1894 i Skaun kirke og fikk karakteren "Temmelig god" i kristendom og "Meget god" i flid og oppførsel.
Familien hadde flyttet til Granaunet i Levanger da Lars bestemte seg for å emigrere til Amerika i 1900. Han var 20 år da og bodde hjemme.

I følge Skaun kommunes kulturhistorie, s. 266, reiste han til Amerika sammen Marit Ingebrigtsdatter Beset (ref. kirkebok) i 1900 og Kristen G. Klokkervik f 1876, fra Vikaskjæret (ref. Børsa 1, s. 31). Oppgitt reisemål for Kristen var Montana.

I følge Emigrantoversikten ved Statsarkivet i Trondheim, var Lars sitt reisemål Minneapolis, Minnesota. Han var registrert som ugift arbeider med bosted Levanger, 20 år.
Han reiste med American Line og båten Salmo. Billett hadde han betalt i Trondheim. Emigrasjonen var ekspedert 16. mai 1900 og reisetillatelsen var «Meldt selv 21/5 Kapt. Arentz».

Emigrantoversikten viser at de var 4 personer som var registrert samtidig fra Levanger. Alle med samme reisemål, Minneapolis. De er også like i alder, så det er trolig at de reiste sammen: Fredrikke Støre (20 år), Jette Støre (26 år), Peter Olaus Nilsen (20 år) og Lars Olsen Høve (20 år).

Lars fikk en sønn med tjenestepike Marie Oline Pedersen (f 12.10.1878, d 1961), født på Granvald i Frol, bosted Nordheim, etter at han dro til USA: Johannes Larsen, f 13.08.1900, døpt 23.09.1900 i Frol kirke. Begges første leiermål. I 1920 bor Johannes på Nordheim i Frol sammen mor og stefar Gustav Edvard Moe og 6 halvsøsken. Han skriver seg Gustav Sofian Larsen Nordheim, skogsarbeider og jobber for Steinkjer proviantering. Bygdebok s 321 Gropen – Nordheim 25/5, 9 og 14.


Utdrag fra Skaun kommunes kulturhistorie, s. 266
http://www.nb.no/nbsok/nb/71e4262bfa89282282ed0bfb8aa2563b?index=0#267

Emigranter over Trondheim 1867-1930:
https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000134085#

Lars sitt dødsfall:
Originaldata: Obituary. Iron Range Research Center. http://www.ironrangeresearchcenter.org/search/: accessed 12 January 2016.
Frame: 2023. Reel 18. Source: Minnesota Death Cards 		Høve, Lars Olsen (I48)
 
2482 Lars bodde hjemme ved folketellingen i 1801. Registrert som ugift skomaker.
Han fikk bygsel på gården Aune i Selbu av Angellske stiftelser fra 31/1 1805 sammen broren Peder. Lars tok over ene halvparten, kalt Pistuggu, av Oppigården. Gift 1810 med Kari Gundersdatter Nedrevig, f 1787, fra Selbu. 		Granøyen, Lars Eliasen (I2897)
 
2483 Lars døde bare 1 år gammel. Frøset, Lars Gudmundsen (88645434)
 
2484 Lars døde bare 2 år gammel. Hammer, Lars Johnsen (66794504)
 
2485 Lars Endresen hadde i 1682 barn med ei Beret Olsdatter Næve.
Han var soldat og slapp bot, men hun ble dømt til 6 daler. Tingfolket sa at hun «ej mere er eyende end hvis ringe Kleder hun kand skule hindes Krop med». Det ble slik at hun fikk kroppslig straff («bøde med Kropen»).
 		Vollmoen, Lars Endresen (79481328)
 
2486 Lars er også nevnt med navnet Laurits. Han vokste opp på Storrøsætra.
Gift i Soknedal 1733 med Ingeborg Rasmusdatter Røe. Bondefolk på Røe i Soknedal.

De fikk tre barn: Kirsti (f 1734, d 1808), Ingrid (f 1738) og Rasmus (f 1742, d 1778).
 		Storrøsvold, Lars Pedersen (I2994)
 
2487 Lars er sannsynligvis Gudmunds sønn som er nevnt i Koppskatten 1645. Gudmund var oppført med 3 barn: Lars, Siri og Karen.
Det er derfor sannsynlig at Lars tok over etter sin far – og var neste oppsitter. Laurits Falle, som er nevnt i 1664–66 er sannsynligvis den samme Lars. Det var gjerne slik at embetsmenn skrev Laurits i stedet for Lars.
I 1657 ble det utskrevet kvegskatt. Oppsitteren hadde 3 hester, 13 kyr, 4 geiter, 6 sauer og 2 griser.
Lars sin datter, Ingeborg, tok over bygselen på gården og dreiv sammen med sin mann Peder Olsen Haug til omkring 1697. Da tok Lars sin sønn, Sivert, over.
Manntallet i 1701 opplyser at en ny leilending hadde overtatt bygselen på Fallan. Det er nokså nært å tro at denne Sivert var sønn av Lars.
Lars sin andre sønn, Ole, tok over som bygselmann på Haugum på Byneset.
Sønnen Sivert (Sjur) Larsen er også nevnt som lagrettemann i 1698–1702.

Navnet til Lars sin kone er ikke kjent. De fikk 3 barn:
1. Ole, f 1659, d 1728 på Haugum. Gift I med Randi Olsdatter Haugum. Gift II med Kirsten Olufsdatter Frøseth, f 1652 på Frøset, d 1727.
2. Ingeborg. Gift I 1673 med Peder Olsen Haug, f ca. 1614 på Haug.
3. Sivert (Sjur), f ca. 1665, d 1704. Se også neste gårdmann.

 		Fallan, Lars Gudmundsen (55595334)
 
2488 Lars Evensen vokste opp på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda.
Han bodde på Heggdal i Melhus og døde før 1694. 		Kolbrandstad, Lars Evensen (66726632)
 
2489 Lars Evensen vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Han var gift I i 1771 med Eli Olsdatter Jystad ( f ca. 1735, d 1812), II i 1812 med Guru Persdatter Husby fra Gjerdet (f 1771, d 1820). Se Husbybakkan, Skaun.
Han tok over halvparten av bruket Husbybakkan i Skaun etter Even Klemmetsen og andre halvparten etter Ola Ellingsen. Dreiv der fra 1787–1804.
Lars var den første som kom til Husby av denne slekta. I dag (1978) sitter syvende generasionen med bruket.
Barn, begge i 1. ekteskap:
1. Even, f ca. 1772, tok over bruket.
2. Marit, f ca. 1776, gift med enkmann Anders Ivarsen Bjørgan. 		Syrstad Husby, Lars Evensen (I1833)
 
2490 Lars flyttet ut fra bygda. Kåsen, Lars Johnsen (34457779)
 
2491 Lars Gudmundsen, f 1739, d 1798 på Langørgen Nedre Bekken.
Gift i 1782 med Berit Andersdatter Høstad, f 1751 på Høstad Øvre, d 1809 på Mule. 		Frøset, Lars Gudmundsen (96771856)
 
2492 Lars Gundersen, f 1689, d 1757. Gift i 1715 med Eli Jensdatter Høstad. Hoem, Lars Gundersen (63910724)
 
2493 Lars Iversen døde bare 6 mndr gammel, "Iver Holens sønn, 28 uker". Grytdal, Lars Iversen (38570202)
 
2494 Lars Iversen kom som nygift fra Dyrvoll i Budalen ca. 1692 til Rønningen på Rognes. Han tok over bygselen av gården etter Esten Pedersen. Esten hadde tatt over etter sin far, men hadde ingen etter seg.

Navnet på gården kommer av rydning og ryddet land. Rønningen var ingen lettdrevet gård der den ligger i bratte lier, høyt og fritt ved veien mellom Rognes og gården Bjørgen, 4 km fra Rognes stasjon. I 1723 betalte Lars tiende med 1 tønne bygg, 1 tønne havre, 28 skålpund ost og 3 rdlr og 2 sk. i penger. Buskapen besto av 2 hester, 7 kyr, 5 ungfe og 7 sauer. «Skoug til gjerdehold og brende. Sætter udj Hoeljen, hiemlig boemarch, Er tungvunden ligger udj Baglje. Mislig til korn. Nogenledes til engs, og haver sin meste ophold af foster og quæg. Dog haver denne mere sæd (enn Løkken) og kand anses til forhøyelse. Suarer Engskatt 6 sk.»

Da de svenske troppene til Armfeldt trakk seg tilbake gjennom Gauldalen i 1718 herjet og plyndret de en rekke gårder. Sagnet sier at Lars var borte da svenskene plyndret gården hans. Men da han kom hjem og ble klar over det som hadde hendt, tok han børsa og satte etter. Han kom på skuddhold inne på marka, men berget seg unna dem. Soldatene hadde bl.a. tatt med seg: 1 tønne bygg, 1 tønne mel, 2 sauer, 1 håndkvern, 2 sleder, 1 greie med tømmer og 1 nautfall kjøtt. Men Lars mistet også fire saueskinn, en feld, 10 lass høy, ei børse og en rokk. Alt i alt var skaden omkring 25 riksdaler etter den listen han la fram på vintertinget 1719.
Det var sønnen Ole Larsen d.e. som tok over bygselen på gården etter foreldrene.

Lars og Marit fikk 10 barn
1. Marit Larsdatter Rønningen, f 1691, d 1707.
2. Guri Larsdatter Rønningen, f 1693, d 1693.
3. Iver Larsen Rønningen, f 1694, d 1741. Gift med Gunhild Olsdatter Grytdal. Bondefolk i Grytdal, Rognes.
4. Ole Larsen Rønningen, f 1699, d 1765. Bonde i Rønningen, Rognes. Gift 1726 med Doret Olsdatter Bjørgen, fra Oppstu, f 1706, d 1730.
5. Steffen Larsen Rønningen, f 1701. Flyttet fra grenda.
6. Marit Larsdatter Rønningen, f 1705, d 1763. Gift med John Nilsen Rognes.
7. Ole Larsen d.y. Rønningen, f 1709, d 1781. Gift først med Marit Olsdatter Bjørgen og så med Marit Jensdatter Folstad. Bondefolk i Oppstu på Bjørgen. (Margits tipp-tippoldefar.)
8. Anders Larsen Rønningen, f 1711, d 1787. Gift med Ingeborg Jensdatter Lillebjørgen. Bondefolk på Lillebjørgen.
9. Bernt Larsen Rønningen, f 1714. Gift 1750 med Mari Eriksdatter Røttum. Flyttet fra bygda.
10. Elling Larsen Rønningen, f 1716, d 1731.
 		Dyrvoll Rønningen, Lars Iversen (I1261)
 
2495 Lars Jakobsen er sønn til forrige bruker på Seter, og kona er datter til Lars Engelbrigtsen i Leka (eller Kolvereid). Lars giftet seg i 1878 med Oline Margrete Larsdatter Skottnes, f 1848, d 1919.
Lars overtok halvparten av farens bruk i 1879 og dreiv til han druknet på sjøen i 1909. Prisen var 600 kr., og bruket fikk l.nr. 1a. I 1880 ble Store Singsholmen skyldsatt.
Enka etter Lars overtok og var på Seter til hun døde i 1919. Da tok deres datter Anna Julie Larsen Sæter over, f 1885, d 1959. Hun ble gift med Peder Hoff Jensen Kihl. De overlot gården til sønnen og bodde i ei stue på Haugtun, bygd 1946. De flyttet senere til Trondheim.
Deres sønn Harald Julian Kihl, f 1913, d 1977, tok over da han giftet seg i 1946 med Aud Nyhagen, f 1925. De fikk 3 barn. Harald solgte bruket ut av slekta i 1955 til Jarle Asbjørn Barland.

Om Lars Jakobsen fortelles følgende:
Lars Jakobsen var en ivrig fisker, og han var alltid alene på sjøen. Han dro ut tidlig om morgenen, og kom ofte ikke hjem før månen hadde kommet opp. En sein høstdag, antagelig før 1895, var han som vanlig på sjøen. Da han skulle til lands satte han opp seilet. Da kom det en kastvind og kantra båten. Han kom seg opp på båtkvelvet og med slirekniven fikk han stappa et hull i båten så den ble liggene stødigere. Det var fralandsvind, og båten dreiv til havs. Etter noen timer passerte en dampbåt, men det hjalp ikke hvor høyt han ropte, de bare fortsatte uten å oppdage Lars som lå på båtkvelvet. Det var et under at han kom klar alle fall og grunner. Ut på natta snudde vinden til nord-vest, og no dreiv han innover igjen. Ved middagstid neste dag dreiv han i land på stranda ved Hanøy i Flatanger. Han var svært medtatt, men han drog seg opp til nærmeste hus. Han klarte ikke å åpne døra, så han bare skrapa på den. Folket trodde det var hunden som skrapte på døra, og de åpna og
Etter ulykken fortsatte Lars med sitt daglige fiske, men holdt seg på land den 15. november hvert år. Det var den dagen han forliste. Men etter 15 år var han klar til å dra ut igjen.
Denne dagen i 1909 satt han i ovnskråa og stura, men bestemte seg for å dra ut på fiske. Da kom han bort. I kirkeboka står det riktignok 25.09.1909. Liket ble funnet lenge etter i Sandholmsundet i Buholmene. Han ble gravlagt på Osen kirkegård.

 		Sæter, Lars Jakobsen (4851280)
 
2496 Lars Jakobsen kom fra Vollen på Stykkjan i Viggja.
Han var gift I med Kari Hansdatter Meistadbrennen, f 1784, d 1823. De tok over plassen Meistadbrenna under Nordigård Meistad etter hennes foreldre i 1815. De ble der bare 5 år før de flyttet til husmannsplassen Skei under Ofstad i Børsa. 		Vollen Ofstad, Lars Jakobsen (5868460)
 
2497 Lars Jensen var bonde og bruker i Nord-i-Nordstu Haukdal, han bygslet fra 1789 til 1830.
Lars tok over Nord-i-Nordstu da forrige bruker Nils Johnsen Hugdal leverte fra seg gården. Det var uår og harde tider, men Lars Jensen var villig til å ta over. Til slutt ble de enige om at Nils skulle få 60 daler for avståelsen og få ta seg ut kår. Men allerede et par år etter Lars tok over, døde Nils.
Lars giftet seg med Anne Pedersdatter Øyen samme året han bygslet. Noen år etter fikk han tak i 6 marklag jord i Hage i Soknedal. Han kjøpte denne eiendommen av Rasmus Eriksen Singsaas og kjøpesummen var 140 riksdaler. Og vinteren 1801 sikret han seg også en part i Vedløset i Soknedal for å ha til seterbruk.
Ved folketellingen 1801 bodde Lars og kona Anne sammen 4 barn og en tjenestepike. Lars stod som «Huusbonde. Bonde og gaardbeboer», begge var i sitt 1. ekteskap. Barna var Kjersti 9 år, Kari 7 år, Gjertrud 4 år og Kari 2 år. Tjenestepiken var Marit Pedersdatter, 51 år gammel og ugift.
Lars slapp å betale formuesskatt i 1789 da han året før var blitt utkommandert til militærtjeneste som kusk, men da sølvskatten kom i 1816 la han sine 25 speciedaler.
Lars og Anne satt med gården til høsten 1830. Da lot de sønnen Jens få full rådighet ute og inne «formedelst tiltagende alderdom og svagelighed». Utpå høsten samme året bygslet Jens av presten Schultz og skaffet foreldrene kår. Det gikk som vanlig ut på at han skulle sørge for fri hest til kirka når de forlangte det, og likedan skulle han fø ei ku for dem vinter og sommer – og skaffe dem et mål jord som de selv fikk bruke som de ville.

Anne og Lars fikk seks barn:
Kjersti Larsdatter Hugdal, f 1790, d 1791.
Kjersti Larsdatter Hugdal, f 1792. Gift med skapsnekkeren Ole Jensen Hammerås. Bodde i Bjørka i Horg.
Kari Larsdatter Hugdal, f 1799, d 1834. Gift med enkemann Anders Iversen Bones. Bondefolk på Bones.
Gjertru Larsdatter Hugdal, f 1797, d 1831. Gift med Iver Iversen Aune. Bondefolk på Aune.
Kari Larsdatter Hugdal, f 1799, d 1873. Gift med Erik Olsen Moum. Bondefolk på Moan. (Margits oldemor.)
Jens Larsen Hugdal, f 1802, d 13.03.1886. Gift våren 1834 med Guru Andersdatter Sneen fra Sørstu Amdal, f 1806, d etter 1887. Tok over Nord-i-Nordistu Haukdal etter foreldrene.
 		Skjærli Hugdal, Lars Jensen (I97)
 
2498 Lars Jensen vokste opp på Lefstad Nergård.
Flyttet til Verdalen i Trøndelag. 		Lefstad, Lars Jensen (I1944)
 
2499 Lars Johnsen er født på gården Forset i Klæbu. Etter manntallet i 1665 var han født i 1660, mens Forsetboka oppgir 1657.

Lars overtok gården etter faren i 1687 og han var, som faren, en driftig bonde som økte dyrkajorda fra 10 til 25 mål. I 1700 brant Forset-skogen pga vådeild fra en nabo. Denne hendelsen er ikke nevnt i andre kilder enn Forsetboka. Navnene Brannåsen og Brannåsmyra nedenfor Forsetsetra er sikkert minner om denne brannen.

I 1718 ble gården hardt plyndret av Armfeldts soldater. Regimentkvartermester Gregorius Brix som eide Forset, bygde i 1726 et sagbruk på gården, men det ble lagt ned 2 år etterpå.

Lars var gift I med Gjertrud. Hun døde sannsynligvis omkring 1700 for året etter fikk han barn med sin andre kone, Kari Eriksdatter Uås fra Skaun. Kari var halvsøster til Klemet Eriksen i Bratsberg.

Lars sin datter, Guru Larsdatter, giftet seg med enkemann Ole Eriksen Tulluan, f 1664, d 1743. Ole hadde da bygsel på gården Osen Øvre og Guru kom dit da hun giftet seg med Ole. Guru og Ole hadde ingen barn så det ble til at Lars ordnet det slik at hans datter Berit Larsdatter fikk overta gården i 1732.

Dette ble gjort ved at Lars Forset ordnet med et makeskifte mellom gårdene Tanem og Osen Øvre i Klæbu. Svigersønnen til Lars Forset, Lars Johnsen Tanem gift med datteren Berit, overdro sin del i Tanem til Lars Forset. Til gjengjeld fikk han Osen, 1 øre 3 mkl., derav 3 mkl. som eiendom og resten som bygsel.

Datteren Guru måtte da flytte ut og det ordnet Lars Forset ved at datteren Guru Larsdatter og mannen Ole fikk bruksrett til en ny plass, Oshaugen, med 2,5 mål åker og et stykke eng som kår og rett til å brenne i skogen og bygge seg hus på plassen.

Lars ga over gården i 1728 til sønnen Lars Larsen fra andre ekteskap.

---
Lars og Gjertrud fikk 3 barn:
1. Berit Larsdatter, d ca. 1746. Gift med Lars Johnsen Tanem, d 1735. Bygslet en tid Øvre Tanem i Klæbu før de flyttet til Osen Øvre i Klæbu i 1732. Gift II med en Haldor som stod for gården fra 1737–40. Etter 1740 og til 1746 stod zenka Berit for gården til hun ga den over til sønnen Lars Larsen, f 1721, d 1761. Berit og Lars Johnsen fikk 5 barn.
2. Guru Larsdatter, d 1743. Gift med Ole Eriksen Tulluan. Bygslet Osen Øvre i Klæbu til 1732 da søstra Berit tok over gården. Guru og Ole flyttet til plassen Oshaugen i Klæbu. Barnløst ekteskap.
3. Olaug Larsdatter, f ca. 1689. Gift I med John Sivertsen Hegstad på Leinstrand. Gift II med Anders Andersen Skjetlein.

Lars og Kari Eriksdatter fikk 2 barn:
Gjertrud Larsdatter, f 1701. Gift 3 ganger og bodde på Rødde. Døde på Fjærem i Klæbu 1776 der hun var gift 3. gang.
Lars Larsen, f 1704, d 1751. Gift med Randi Bersvendsdatter Solem, f 1710, d 1778. Tok over gården etter foreldrene i 1728. Han må ha vært en allsidig og særdeles dugende mann. I tillegg til å være bonde var han både smed og møller – og fra 1729 var han klokker i prestegjeldet. Lars og kona fikk 7 barn, 5 levde opp. 		Forset, Lars Johnsen (46608276)
 
2500 Lars Johnsen Kolbrandstad, f 1615.
«Husmann» på Oppigård Kolbrandstad 1665. 		Kolbrandstad, Lars Johnsen (54288492)
 

      «Forrige «1 ... 46 47 48 49 50 51 52 53 54 ... 99» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.

Redigert av Per Otto Høve.