Høve-flokken
Notater
Treff 251 til 300 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 251 | Anne Olsdatter vokste opp på gården Vorset på Byneset. Hun giftet seg med bonden på Frøset og de var bondefolk der. | Vorset, Anne Olsdatter (68102720)
|
| 252 | Anne Olsdatter vokste opp på Husaby i Buvika. Gift med Johans Klemmetsen fra Syrstad i Skaun. | Husby, Anne Olsdatter (I1352)
|
| 253 | Anne Olsdatter vokste opp på Nergård Krokstad i Skaun. Det var hennes bror, Anders Olsen, som tok over gården da Annes far døde i 1756. Anders dreiv til 1766, da flyttet han til Oppistu Melby og mora ble med dit og døde der i 1780. Anne giftet seg i Skaun i 1759 med Ivar Jørnsen fra Oppstuggu Eid på Hølonda. Han hadde tatt over Nordigården Eggan i Børsa året før. De var bondefolk der til 1771. Da døde Ivar og Anne giftet seg II i 1772 med Arnt Andersen. Anne og Arnt fortsatte med drifta inntil de i 1790 gav gården til Annes sønn, Jørgen Ivarsen, fra første ekteskap. Da Anne og Arnt gav fra seg bruket, flyttet de til kårbruket Egghåggån. Arnt var gift II i 1816 med Kari Persdatter Hammer, f 1780, død i legd 1864, som ble gift II med enkemann John Olsen Simsløkken i Skaun. | Krokstad, Anne Olsdatter (I343)
|
| 254 | Anne Olsdatter Vorset var født på gården Vorset, død på Langørgen 1809. Annes forfedre hadde vært på Vorset gjennom flere generasjoner. Hennes tippoldefar, Steffen Vorset (f ca. 1605, d 1674) er første kjente bruker, i følge Koppskatten i 1645 var Steffen leilending på Vorset og bodde sammen sønn og kone. Kvegskatten i 1657 viser at Steffen hadde 3 hester, 15 kyr, 6 sauer, 3 geiter og 2 griser. Tiendelistene for 1756 viser at det på gården var 10 kyr og korntienden var 1 tønne bygg og 3 1/2 tønne havre. Det var Annes bror Kristoffer som tok over gården etter foreldrene i 1777. Annes far var død da og det var hennes mor som ga skjøte til Kristoffer. Hun ble gift i 1754 med Karl Gudmundsen fra Frøset på Byneset. De var bondefolk på Langørgen på Byneset. | Vorset, Anne Olsdatter (I1504)
|
| 255 | Anne Olufsdatter er trolig datter til Oluf Finnsen Frøset, men dette er ikke mulig å dokumentere i skriftlige kilder. Anne kom til Hoem da hun giftet seg med gårdsgutten der. Anne og Gunder fikk 6 barn: 1. Ingebrigt, f 1687. 2. Lars, f 1689, d 1757. Gift i 1715 med Eli Jensdatter Høstad. 3. Iver, f ca. 1687, d 1754 på Vevik Vestre Skolvold. Gift i 1723 med Karen Olsdatter, f ca. 1681, d 1761 på Vevik Vestre Skolvold. 4. Ole, f 1695. 5. Gunder, f ca. 1697, d 1728. Ugift. 6. Johan, f ca. 1698, d 1752 på Langørgen plass Langørghagen. Er omtalt i justisprotokollen i 1733. Gift i 1720 med Marit Johnsdatter. Da Gunder døde giftet Anne seg på nytt med Peder Arntsen Høstad, f 1657, d 1741. Leilending og gårdmann rundt 1700. Et skattemanntall i 1711 viser at Peder fortsatt var bygselmann på bispestolens benefiserte gård med skyld 2 øre. Barn: 1. Arnt Pedersen, f 1702, d 1742. Se også neste gårdmann. Gift i 1735 med Guri Bentsdatter Rye, f 1704 på Rye Oppigard, d 1776 på Rønningen i Strinda. 2. Jodda Pedersdatter, f 1704. | Frøset, Anne Olufsdatter (68062093)
|
| 256 | Anne Pedersdatter var først gift i 1688 med Peder Palmsen. De dreiv gården Helstad til Peder døde ca. 1690. Barnløst ekteskap. Anne ble gift II med Hans Gjertsen. De fikk 4 barn. | Helstad, Anne Pedersdatter (I2288)
|
| 257 | Anne Pedersdatter vokste opp på Nordgården Vinsnes. Hun ble gift 07.06.1733 i Støren kirke med John Nilsen Rognes. De fikk 7 barn. | Vinsnes, Anne Pedersdatter (I1856)
|
| 258 | Anne Tellefsdatter var fra Storlien Søndre (170-04), Budal. Etter Ellev døde giftet Anne seg II 10.07.1813 i Budal kirke med Hans Svendsen Rønning, Singsås (født på Haugen i Støren). Gift III 24.03.1816 i Singsås kirke med Nils Rolfsen Moe, Støren. | Storli, Anne Tellefsdatter (I2916)
|
| 259 | Anne Toresdatter ble gift i 1823 med Arnt Jørnsen Vollan (f 1797, d 1834). | Eidsmoækran, Anne Toresdatter (60072184)
|
| 260 | Anne Toresdatter var fra Synner-Aunan i Skaun. Hun kom til Oppstuggu Eid på Hølonda da hun giftet seg med enkemann Jørn Fredriksen. | Aunan, Anne Toresdatter (I1439)
|
| 261 | Anne Torfinnsen vokste opp på Frøset på Byneset. Gift I med Erik Overby. Gift II med Sivert (Sjur) Haldorsen Langørgen, f 1658, d 1734. Brukere av Langørgen Bengtgården til 1712, da de bygslet Frøset. Nevnes også blant de eldste folk på Langørgen. | Frøset, Anne Torfinnsdatter (67660056)
|
| 262 | Anne Torgersdatter tok over gården Løvset på Byneset etter sin far. Anne var gift I med Sivert Eriksen Hanger, f 1650, d 1677 og II med Sivert Johnsen Brendsel, f 1653, d 1713. | Løvset, Anne Torgersdatter (I2241)
|
| 263 | Anne var 3-mening med sin mann, Brynjulf Christoffersen. | Bredlie, Anne Halvorsdatter (I1142)
|
| 264 | Anne var gift med Arnt Evensen Presthus, utflyttet. | Ølsholm, Anne Arntsdatter (49184140)
|
| 265 | Anne var gift med Esten Estensen Kottum, Nerstu. | Kvammen, Anne Andersdatter (I2046)
|
| 266 | Anne var gift med Jens Persen Hanberg i Børsa. | By, Anne Ivarsdatter (90419240)
|
| 267 | Anne vokste opp på gården Hammer i Buvika. Hun døde ugift. | Hammar, Anne Sjursdatter (52969794)
|
| 268 | Anne vokste opp på gården Sim i Skaun. Hennes forfedre hadde vært på Sim gjennom flere generasjoner. Faren, John Olsen, var bonde på Sim og lensmann i bygda. Hennes mor, Kirsti Larsdatter, kom fra gården Bleke i Melhus da hun ble gift med gårdsgutten på Sim. Gårdene Bleke og Sim var storgårder på den tiden – og Annes besteforeldre hadde nok sørget for at barna Kirsti og John ble "rett" gift. Det samme lå nok til grunn da foreldrene skulle gifte bort datteren Anne. Lisbetsæter-folket stod høyt på rangstigen i bygda. Anne ble gift med John Sjursen Lisbetseter og de var bondefolk der. | Sim, Anne Johnsdatter (I1820)
|
| 269 | Anne vokste opp på gården Skauan i Skaun. | Skauan, Anne Klemmetsdatter (I517)
|
| 270 | Anne vokste opp på Nordigård Myrin i Børsa. Gift med Jørn Olsen Jystad, Utistu, i Skaun. De var bondefolk i Utistu Jystad, Skaun. Bruket ble halvert mellom sønnene Stor-Ola og Litl-Ola. Begge Ola'ene døde barnløse og det kom nye slekter til på Utistu-brukene. Anne og Jørn fikk 10 barn. | Myrin, Anne Olsdatter (60563388)
|
| 271 | Anne vokste opp på plassen Storøyen under gården Hustøft i Soknedal. Plassen lå ved Korporalsbrua 8 km nord for Soknedal sentrum langs dagens E6. Skinnfellmakeryrket hadde tradisjon gjennom mange generasjoner i Storøyen. Annes bror Trond Pedersen (f 1756, d 1804) tok over plassen etter foreldrene. Hans barnebarn Trond Pedersen, f 1848 ble den siste skinnfellmakeren i Storøyen da han døde i 1920. | Øyen, Anne Pedersdatter (I98)
|
| 272 | Anne vokste opp på Skjellan i Skaun. Hun var gift I med Haftor Andersen fra Sørgård Krokstad og II i 1763 med Arnt Fredriksen. | Skjellan, Anne Olsdatter (84440638)
|
| 273 | Anne, f 1783, gift med Sivert Andersen Hoset. Se Krokstadlykkja. | Skaset, Anne Johnsdatter (45652896)
|
| 274 | Anne, f 1883 i Bergstua. Hun utvandret til Campbell, Minnesota, i mars 1901 og ble gift samme år med Bernt Martin (Ben) Breding, f 1872 på Bredingsberget, sønn av Bardo Olsen Breding. I 1903 flyttet de til Powers Lake i Nord-Dakota og ble farmere der. Anne døde i 1928. I 1935 flyttet Bernt til Great Falls, Montana, hvor han døde i 1951. De fikk 11 barn, hvorav åtte vokste opp. | Garnes, Anne Olsdatter (60391152)
|
| 275 | Anne, f ca. 1676, g. m. Rasmus Larsen Høgset. Se Oppigård Øver-Rian. | Rian, Anne Persdatter (I328)
|
| 276 | Anslått | Høve, Anders Olsen (I45)
|
| 277 | Anton Edvard Klemmetsen Høstland, f 31.03.1854 i Bjørnør. Flyttet i 1873 til Hammerfest. | Skjervøy Høstland, Anton Edvard Klemmetsen (52186540)
|
| 278 | Anton og Berthine fikk 11 barn. Jeg har funnet navnene på 8, det er 3 som sikkert lever fortsatt hvor navnet ikke er delt på nettsiden til familiene Teare, Cedergreen og Hostland --- Anton was a carpenter. Anton moved to Ryley from Radcliff, Alberta in 1928. He was also a coal mine worker. He settled on the Bediksen farm near Ryley, Alberta. Anton moved to Rimbey, Alberta in 1932 and then to Calgary, Alberta. -- Mutual Descendant: Brian Hostland hostland@telusplanet.net and hostland@oanet.com --- 1900: Farm: Sætra, Vestre Toten, Oppland, Norway. Juni 1903: Flatanger, Nord-Trøndelag, Norway. 1. juni 1905: Age: 16; Relation to Head of House: Lodger, Washburn, Bayfield, Wisconsin. 1910: Dupont, Pierce, Washington. 1911: Section 34 SW Township 15 Range 10 W4, Medicine Hat, Alberta, Canada. 1. juni 1921: Age: 32; Marital Status: Married; Relation to Head of House: Head, RM Sunny South No 123, Medicine Hat, Alberta, Canada. | Høstland, Anton Matheusen (87911888)
|
| 279 | Arbeidsbestyrer ved Televerket og bruker "Grøbba" Rognes fra høsten 1936. | Aunøien, Arnt (I211)
|
| 280 | Arbeidsulykke | Kjeldsberg, Kristian Magnus (I1791)
|
| 281 | Arent bygslet gården Flak på Byneset fra 1613 sammen med sin bror Oluf. I 1614 fikk Arent og broren Oluf bygselseddel på Flak fra biskop Isach Grønnebech. Gården var i temmelig forfallen tilstand, og bygselmannen forpliktet seg til å sette den i stand i løpet av 3 år. Da Grønnbeck døde, ble det opprettet ny kontrakt med den nye bispen Anders Christensen Arrboe i 1618. I 1618 ble det holdt besiktigelse av gården igjen, og den ble funnet å være i bra stand på en "ringe ting nær". På dette grunnlag fant biskop Arrboe at bygselkontrakten ikke var overholdt, og at bygselen skulle overtas av Daniel Hattemaker i 1619. Oluf ignorerte det hele, og jaget Daniel vekk fra gården. Dette resulterte i at Oluf ble hentet og transportert til Trondhjem hvor han ble kastet i fengsel. Oluf ble sittende 3 år i fengsel. I 1622 ble saken tatt opp i Bergen og erklært ugyldig. Biskop Arrboe ble kort tid etter fradømt sitt embete på grunn av oppførsel som ikke passet seg for en biskop. (Fra Norske Herredags Dombøker 1613–1622.) Svend Mogensen Hammer fra Børsa var lagrettemann ved denne saken, og han er sannsynligvis bror til Oluf og Aren Flak. I 1645 ble det utskrevet Koppskatt, og hver familie måtte betale skatt for samtlige medlemmer i familien. Også tjenere og husmenn skulle betale skatt såfremt de da ikke var så fattige at de ikke maktet det. Sønnen Anders Arentsen, f 1630, d 1669, ble ny bygselmann på Flak. | Flak, Arent Mogensen (I1543)
|
| 282 | Arlene og Clarence fikk 11 barn. 16 barnebarn og 19 oldebarn. | Hostland, Arlene Bertha Melvina (62497812)
|
| 283 | Arn vokste opp på Bjørtjønnåsen. Han flyttet til Lia på Hølonda. | Bjørtjønnås, Arnt Jøsteinsen (I3341)
|
| 284 | Arne Markusen var husmann på Kallestad under gården Måslnes i Balestrand kommune, Sogn og Fjordane. Fra bygdeboka for Balestad: "Dei fleste husmennene me har funne under Målsnes budde inne på Kallestad. Mange av dei var smedar og båtbyggjarar, og ein av plassane der inne kalla dei difor Smeane. Etter det me kan sjå var det noko før 1700 dei fyrste plassmennene kom til Kallestad, serleg mange var det i åri kring 1800 og ei tid frametter. Smed Arne Markusson vart fødd 1665 og vart gift med ei Ragnhild Larsdotter. Dei hadde tvo søner Lars og Markus, som begge var smedar på Kallestad. Um Markus veit me ikkje anna enn det. Lars Arneson vart fødd i 1703. Kona heitte Ragnhild. Dei hadde mange born, men dei fleste døydde småe. Me veit berre um ei dotter Brita som vart gift med ein Ola Andersson, han var kan henda frå Ese. Han vart fødd kring 1730 og døydde i 1805. Då vart det sagt um borni hans: Arne og Anders budde på Kallestad, Nils budde i Bergen, Lasse tente på Engum, og Randi tente i Stokkabø. Randi var mor til Anders Larsson på Kvamsøy." | Arne Markusen (55999057)
|
| 285 | Arne Sigurdsen vokste opp på gården Bogen i Singsås som hans far, Sigurd, dreiv. Faren var nevnt som bruker i 1520. Hvem Arnes mor var vites ikke. Det er mulig at gården Bogen ikke ble delt før rundt 1550–60, og da mellom Arne og en bror som tok over gården etter faren. Arne var i alle fall etter 1555 bare bruker av en del av gården. Bogen betalte landskyld til erkebispestolen. Etter reformasjonen ble denne jorden kalt «Stigtens gods». I 1548 var det oppført i: «Boienn gir 2 øre Arne b 1 pund smør 2 våger malt». Arne betalte landskylda med 1 pund smør og 2 våger malt. Samme år ble han innstevnet og måtte bøte, først for «et hordrag», ½ mark, dvs. han hadde vært ute i slagsmål og dratt noen for hardt i håret, og 1½ riksdaler for at han hadde solgt falsk tjære. Arne Sigurdsen tok over gården i ung alder, og hadde en lang brukertid på Nord-Bogen. I 1557 ble han regnet som fullgårdsmann, og betalte skipskatten med 1 riksdaler. Han hadde en dreng, Erlend, som sannsynligvis var i slekt med ham, trolig broren. I 1590 stod gården fortsatt i hans navn, men på den tiden tok sønnen, Sigurd Arnesen, over. Sigurd Arnesen hadde i alle fall sønnene: 1) Arne, nevnt 1655, og 2) Erlend. I begynnelsen av 1600-tallet var skylda i Nor’-Boven på 1 spann, 1 øre og 12 marklag, og hele eiendommen var lagt under kronen. I 1607 var tienden 2 skjepper korn. Fogden Otto Lorck fikk en gang i første kvartal av 1600-tallet tak i Nor’-Boven, men i 1628 gjorde han makeskifte med kronen for flere gårder. | Bogen, Arne Sigurdsen (13596775)
|
| 286 | Arnt (Aren) Jensen vokste opp i Borstu Gynnild, Soknedal. Arnt var kvartermester og bonde – først på Skjærli i Støren fra 1713–1735 og siden på Estenstad fra 1735–1755. Arnt Jensen Skjærli nøyde seg ikke bare med jordbruket. Han var skrivekyndig og drev som bygdeprokurator, og hadde som regel en finger med i spillet når noe var i gjære. En tid forpaktet han også Kongens del av tienden i dalføret. Han var dugende slik de gamle underoffiserene brukte å være – og han gikk heller ikke av veien for en krangel. Arnt var en "brand" etter gårder og eide gårdparter i flere bygder. Han holdt seg frampå der det lukta av sjanse til å tjene penger. Han sørget for å plassere pengene sine så de kom hjem igjen med rente. Arnt Jensen fikk skjøte på både Sørstuu og Nordstu av Estenstad i 1735, men bodde på Sørstuu. Han sikret seg også kongeskjøte på Snøan-gårdene i Støren. Han var vill etter gårder og gårdparter. Hans eldste sønn - Jens - fikk kongeskjøte på Skjærli i 1728. I 1748 kjøpte Arnt gården Einum i Horg kontant til sønnen - Arnt Arntsen - som flyttet dit, og gården er i samme slekt fortsatt. Da svenskene kom til gårds vinteren 1718 tok de hele 80 lass høy fra kvartermesteren, og de tok med seg halvannen tønne bygg og 6 tønner havre. Også stabburet ble vel undersøkt og ranet for 3 våg smør og en del kjøtt og ost som han ikke hadde fått gjemt unna. Før de forlot gården fikk de også tak i den ene av hestene og likedan en slede med tilbehør. På tinget året etter sier fogden at Arnt er blitt en fattig mann etter denne plyndringa, og skadetaksten kom opp i vel 67 rdlr. Han må imidlertid ha rettet opp raskt, for matrikkelkommisjonen fant i 1723 at han da hadde 3 hester på stallen og 10 melkekyr i fjøset. Hans første kone Berit Hansdatter Østhus døde i 1735. Samme året kjøpte han gården Estenstad i Soknedal og flyttet fra Skjærli og dit. Han fikk skjøte på både Sørstu og Nordstu av Estenstad, men bodde på Sørstu. Sønnen Jens hadde da tatt over i Skjærli. Arnt ble gift for 2. gang i 1736 med Guru Arntsdatter Solem fra Soknedal og de bodde på Sørstuu. De som satt som leilendinger på gården måtte da flytte fra. Året etter han overtok Estenstad møtte han i retten anklagd for å ha skutt på soldat Esten Aspeggen med pistol. Det hendte en dag på forsommeren han kom ridende til bryllupsgården Solberg i full mundur. Han tok den ene pistolen og skjøt ett skudd i lufta. Da han tok den andre ble det "klikk". Esten gikk da bort til kvartermesteren og sa at det var en skam. Arnt fikk nytt og tørt krutt på panna og skuddet smalt. Esten ble dekket av røyk og påsto at Arnt hadde skutt på ham. Vitnene kunne bare fortelle at de så intet sår, men det var kruttrøyk på halskluten. Senere fikk Arnt en ny sak på seg. Ved kirkeporten i Soknedal spurte Arnt soldaten "Esten" om han hadde nakken med seg som han skjøt. Da svarte soldaten: " Jeg må vel det", hvorpå Arnt atter svarte: "Jeg skjøt ikke deg, men en Skab-gris", hvilket passerte en søndag for prekenen. Saken ente med forlik. Ellers finner vi at Arnt og naboen i Aspeggen skyldte på hverandre for å ha merket til seg lam som den andre eide, men alt endte med forlik. Arnt hadde også flere saker med broren, lensmann Sivert Jensen på Hov, men også de kom til at det var best å være forlikte. Da Arnt Jensen døde i november 1754 var det i alt 14 barn samt enka som skulle ha sin del av arven. Tingboka viser at det tok mange år innen de fikk inn alle pengene som sto ute i tiende og gårdparter. Skiftet etter han i 1764 viser en samlet sum på 4.097 Rdr 3 ort 17 skilling. Omregnet til dagens verdi (2017) er dette 1,6 mill. kroner. Så bonden og kvartermesteren Arnt Jensen hadde bygd seg opp en betydelig formue. Fordelingen viser at enka Guru fikk nesten halvparten 1985 Rdl, 11 sønner 159 Rdl hver og de 3 døtrene 80 Rdl. hver. Døtrene fikk bare halvparten så mye som sønnene - som vanlig var på den tid. Arnt er felles stamfar til Margit og Odd Høve: Hele tre av barna til Arnt er direkte stamfedre til Margit og Odd. Arnts barn Jens og Ingrid sine barnebarn, Erik Olsen og Kari Larsdatter, ble gift og deres datter Kari Eriksdatter Moum er Margit sin mormor. Arnts datter Ingeborg ble gift med Peder Johnsen Hugdal og de flyttet til Lerånd i Skaun og ble brukere der. Ingeborg og Peder er direkte ane til Odd i 6 ledd. Arnt og Berit fikk 7 barn, født på Skjærli: 1. Jens Arntsen Skjærli, f ca.1704, d april 1773. Gift I med Gjertrud Evensdatter Soknes, f 1705, d 1750. Gift II 2. juni 1751 med Kjersti Larsdatter Brekk, f 1712, d 1781. Bønder i Skjerli. (Margits tipp-tipp-oldefar.) 2. Hans Arntsen Skjærli, f 1706. Vaktmester ved major Arenfeldts kompani. Gift I med Berit Johnsdatter og II med Katrine Andersdatter Presthus. Hans andre hustru var fra Strinda. De bodde i 1759 på Tomset i Strinda. 3. Ingeborg Arntsdatter Skjærli, f 1707, d 1775. Gift 29. desember 1729 med Peder Johnsen Hugdal, f august 1703, d august 1788. De flyttet til Lerånd i Buvika og var bondefolk der. (Odds 3 x tipp-oldemor (6 ledd).) 4. Ingrid Arntsdatter Skjærli, f 1712, d 1766. Gift I med Ole Arnfindsen Ertshus, f 1713, d 1750 og II 11. oktober 1751 med Even Johnsen Amdal, f 1730, d 1793. Bondefolk Ertshus i Soknedal. (Margits tipp-tipp-oldemor.) 5. Ole d.e. Arntsen Skjærli, f 1715, d 1783. Gift 1742 med Siri Pedersdatter Rønningen, f 1715, d 1796, fra Rennebu. Bondefolk på Estenstad Sørstuu i Soknedalen. 6. Ole d.y. Arntsen Skjærli, f 1720, d 1759. Gift med enken Kari Olsdatter Vold, f 1705, d 1766. Bondefolk på Voll, Støren. 7. Ingebrigt Arntsen Skjærli, f 1724, d 1794. Gift I med Gollaug Evensdatter Øverøyen og II med Berit Olsdatter Bjørgen. Bondefolk i Øverøyen, Støren. Arnt og Guru fikk 7 barn, født på Estenstad: 1. Arne Arntsen Estenstad, f 1736, d 1804. Gift med Guri Johnsdatter Hugdal. Bønder på Einum i Horg. 2. Arnt Arntsen Estenstad, f 1738, d 1815. Gift I med Randi Eriksdatter Foss og II med Ingeborg Pedersdatter Soknes. Bonde på Foss i Horg. Var lensmann ei tid. 3. Anders Arntsen Estenstad, f 1740, d etter 1815. Gift med enken Ingeborg Pedersdatter Vold (f 1741, d etter 1815) på Vold Litjstu, Støren. Bondefolk der. 4. Esten Arntsen Estenstad, f 1743, d 1806. Gift I med Marit Simonsdatter Hovin og II med Kari Pedersdatter Vollan. Bønder i Horg. 5. Arnfinn Arntsen Estenstad, f 1745, d 1802. Gift I 1766 med den 56 år gamle enka Ingrid Olsdatter Rogstad, f 1710, d 1785. Han skreiv seg da for Lyseggen. Gift II 1786 med Marit Evensdatter Rogstadøien, f 1763, d 1800. Gift III 1801 med Marit Olsdatter Foss, Horg, f 1763, d 1837. Men da levde han bare omlag året. Bønder på Rogstad. 6. Berit Arntsdatter Estenstad, f 1748, d 1814. Gift 1769 med John Olsen Røttum, f 1739, d 1818. Bønder på Røttum, Rognes. 7. Ole Arntsen Estenstad, f 1753, d 1798. Gift 1781 med Ingeborg Arntsdatter Anshus, Flåtten, f 1753. Bønder på Krogstadbakken. | Gynnild Skjærli, Arnt Jensen (I151)
|
| 287 | Arnt Andersen, f ca. 1748, d 1823, kom fra Skauan i Skaun, men var visstnok innflyttet til Skaun. Da Anne og Arnt gav fra seg bruket, flyttet de til kårbruket Egghåggån. Arnt var gift II i 1816 med Kari Persdatter Hammer, f 1780, død i legd 1864, som var gift II med enkemann John Olsen Simsløkken i Skaun. | Skauan, Arnt Andersen (I921)
|
| 288 | Arnt antas å være dragon i 1765. | Ølsholm, Arnt Andersen (96376629)
|
| 289 | Arnt Arntsen vokste opp på Oppigård Kregnes i Melhus. Han komm til Sørgård Skjetnan | Kregnes, Arnt Arntsen (80653414)
|
| 290 | Arnt ble født utenfor ekteskap og det var mora som tok seg av gutten. Men hun døde da Arnt var bare 6 år og han ble fostret opp hos fosterforeldre. I 1875 var Arnt i tjeneste på plassen Råa under Skårvold i Støren. Muligens var det på denne plassen han ble fostret opp etter moren døde. Han utvandret til USA og hans barnebarn Barb Soderberg har tatt kontakt med meg. Mailadresse: russsodbg@aol.com I følge Barb uttrykte han ikke noe ønske om å dra tilbake til Norge: "My grandfather was very proud to be a Norwegian, but he never expressed a desire to go back to Norway, I assume because he had no one to go back to see. As I said he was born illegitimate." | Øyen, Arnt Estensen (76678855)
|
| 291 | Arnt bodde på Skauan i 1708, levde ennå i 1728. Barn: Pål, f 1708 (mor: Gunhild Pålsdatter Morken), oppfostret på Rekstad, tok over Seljan i Børsa etter stefaren Vellik. | Rekstad, Arnt Olsen (I1033)
|
| 292 | Arnt Fredriksen vokste opp i Oppstuggu Eid på Hølonda. Han kom til Oppigård Mellingsetra i Skaun da han giftet seg I med enka der, Kari Johnsdatter. Hun var fra Kolbrandstad, Megården på Hølonda. Han dreiv bruket fra 1732–1757. Som kårmann giftet Arnt seg II i 1763 med enka etter Haftor Andersen Krokstad, Anne Olsdatter, i Sørgård Krokstad i Skaun og tok over bruket der. Han dreiv der til han døde i 1785. | Eid, Arnt Fredriksen (I1447)
|
| 293 | Arnt Hansen var gift med Ingeborg Hildebrandsdatter og med hun kom Hildebrandsnavnet til Budalen. De fikk 7 barn. | Dyrvoll, Arnt Hansen (I670)
|
| 294 | Arnt Jensen vokste opp på gården Volløya på Støren. Det er sannsynlig at forfedrene til Arnt har drevet gården siden tidlig på 1500-tallet. «Vollmannen» (faren til Arnt, Jens Størkersen) hadde flere sønner. Presten regner i 1664 opp 5 og Arnt Jensen var en av dem. Arnt giftet seg med jordtausa på Amdal, Marit Iversdatter, og de tok over drifta av gården fra Marits far. Men omkring 1690 rammet katastrofen Amdal, og sagnet sier at det var tjønna sør for gården som gikk ut. Arnt sier selv at «jord og sandløb» hadde ødelagt det beste åker- og englandet for ham, da han høsten 1692 setter opp brev til stiftamtmannen og beklager seg som «Hans Majestæts undersått og skattebonde at han er udi største armod og elendighed geraaden». Men han legger til at det er ikke nok med at jordfallet og elva Hauka har herjet og ødelagt jorda, selv i gode åringer blir det neppe så mye korn at de greier seg lenger enn til Mortensmesse. Slår det inn med frostnetter får han ofte igjen bare det halve av det han sådde ut om våren. Presten Joen Eriksen Jamt stødde under dette klagebrevet, og skylda på garden ble satt ned med et øre samme året. Arnt Jensen døde i 1698 og enken Marit Iversdatter drev gården sammen med sønnene sine. | Vold Amdal, Arnt Jensen (I631)
|
| 295 | Arnt Jensen vokste opp på Lefstad Nergård. Gift med Dordi Klemmetsdatter Svanget fra Buvika. Bodde på Vigdal i Buvika. | Lefstad, Arnt Jensen (I1943)
|
| 296 | Arnt Johnsen ble gift 03.07.1775 i Budal kirke med Kari Johnsdatter. Arnt var kjent som bjørnejeger. På sommertinget i 1775 fikk han premie for to bjørner han hadde felt. De var bondefolk i Grytdal fra 1767–1802. De fikk 2 barn. | Grytdal, Arnt Johnsen (53380962)
|
| 297 | Arnt Johnsen ble gift 1875 med Margrethe Pedersdatter Lyngen, Bakken, f 1850, d 1928. Bønder på Midtbakken, Lyngen. | Lyngen, Arnt Johnsen (46114654)
|
| 298 | Arnt Johnsen vokste opp på gården Jønland på Hølonda. Faren tok over gården omkring 1682 og satt med den i 41 år. Det var Arnts søster, Ingeborg Johnsdatter, og mannen Ola Olsen fra Storfuglåsen, som tok over gården. Arnt kom fra Hølonda da han kjøpte gården Ølsholm i 1734 for 420 rdr. Skjøtet er datert 19. mai 1734. Arnt dreiv gården til 1762 da sønnen John Arntsen tok over. Hans etterkommere har vært drivere der til i dag (1977). Arnt og Anne fikk 7 barn: Guru Arntsdatter, f 1728, døde 16 år gammel sommeren 1747. Ingeborg Arntsdatter, f 1732, døde der 1802, gift med maleren Daniel Saxen. Gjertrud Arntsdatter, døpt 10/6 1735, døde 12 år gammel sommeren 1747. Marit Arntsdatter, døpt 29/12 1737, døde mars 1761, 23 år. John Arntsen, døpt 3/6 1739, tok over gården etter foreldrene. Døde oktober 1809, gift 1766 med Karen Johnsdatter, f Handberg. Børsa 1744, døde 13/7 1817. John dreiv gården fra 1762–1808 (1811). Skjøte 16/2 1762 for 420 rdr. + kår. Karen Arntsdatter, døpt 20/12 1741, gift med Anders Andersen Lereggen. Anne Arntsdatter, døpt 10/2 1745, gift med Arnt Evensen Presthus, utflyttet. | Jønland Ølsholm, Arnt Johnsen (I2047)
|
| 299 | Arnt Johnsen vokste opp på Svendstumoen Lyngen i Horg. Han tok over gården etter faren i 1811 for 400 rdr. Han giftet seg med Siri riksdatter i 1811 og de fikk 5 barn hvorav 3 emigrerte til Amerika. | Lyngen, Arnt Johnsen (I265)
|
| 300 | Arnt Jørnsen Eid, f 1737. Gift med Siri Brønjølsdatter Kolbrandstad, Nergård. Se Klefstad. | Eid, Arnt Jørnsen (65112112)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.