Høve-flokken

Treff 2,501 til 2,550 av 4,528

#	Notater	Linket til
2501	Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut.	Moe, Svend Estensen (I1762)
2502	Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut.	Moe, Erik Estensen (I1761)
2503	Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut.	Moe, Nils Estensen (I1760)
2504	Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut.	Moe, Oluf Estensen (I1759)
2505	Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut.	Moe, Ingebrigt Estensen (I1757)
2506	Nevnt i koppskatten 1645	Foss, Guri Evensdatter (56253444)
2507	Nevnt i koppskatten 1645.	Foss, Ingeborg Evensdatter (I3256)
2508	Nevnt i koppskatten 1645.	Foss, Peder Evensen (I3255)
2509	Nevnt i skifte etter mora i 1696.	Sæter, Marit Pedersdatter (I1062)
2510	Nevnt i: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift 1857. Frue på Laskestad prestegård fra ca 1650 til 1714 - gnr 74/1 Steigen Ingeborg var født på Bodin prestegård i 1632. Foreldrene var Hans Lauritsen Blix og Ingeborg Svendsdatter. Ingeborg giftet seg i 1650 med Hertvig, sønn av sognepresten Oluf Arntsen i Steigen. De fikk 12 barn. I 1684 betalte Hartvig skatt for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I 1691 ble Ingeborg enke. Ingeborg døde i 1714: "1. søndag i faste .. Hr. Niels Scheldrup liigpræken ... kierist sl: moder(?) Ingeborg Hansdatter Blix sl. Hr. Hartvigs, som døde d. 5. feb: om morgenen .. i sin alder 82 aar".	Blix, Ingeborg Hansdatter (I2329)
2511	Nicolay ble hjemmedøpt i Langfjordbunden, Talvik i Finnmark. Foreldrene giftet seg etter Nicolay ble født. De ble gift på samme dag som han ble døpt. Ved fødselen står de oppført som ungkarl August og pige Sara Jonette.	Schultz, Nicolay Augustinusen (I3183)
2512	Niels sine foreldre var sannsynligvis Peder Iversen Borch, f 1563, Nørre Bork, Ringkøping i Danmark, d 03.04.1627 i Trondheim og Mette Jakobsdatter Wirthmann (farens andre kone, enke etter presten Amund Hansen). Niels sin far var først gift med Magdalene Eschildsdatter, f ca. 1580 i Danmark, men ble skilt ved dom fra henne i 1605 fordi hun var utro. Hvis Niels er født etter 1605 er det mest sannsynlig at Mette er hans mor. Niels Pedersen var gift med Karen Andersdatter, f ca. 1610 fra Moursund, Skjervøy i Troms. De fikk 5 barn: 1. Magdalene Nielsdatter Borch, f ca. 1625, Moursund, Skjervøy, Troms. 2. Anne Nielsdatter Borch, f ca. 1630, Moursund, Skjervøy, Troms. 3. Anders Nielsen Moursund, f ca. 1632, Moursund, Skjervøy, Troms, d 1700 i Trondheim. 4. Axel Nielsen Borch, f 1634, Trondheim, d 1710, Moursund, Skjervøy, Troms (alder 76 år). 5. Niels Nielsen Borch, f ca 1634, Moursund, Skjervøy, Troms, d. ca. 1691, Vorterøy, Skjervøy, Troms, (alder 57 år).	Borch, Niels Pedersen (51324264)
2513	Nikoline vokste opp på gården Myrmarka i Bindalen. Hennes mor og alle 4 gjenlevende søstre emigrerte til USA i 1892. Ved folketellingen 1910 bodde Nikoline i Stamnes herred i Botn på gården Trøa i Alstahaug kommune, i utkanten av Sandnessjøen. Hun og Henrik fikk 6 barn, men et døde som ung.	Myrmark, Nikoline Alette Iversdatter (I380)
2514	Nils Arntsen var fra Oppigård Kregnes på Melhus. Han var gift med Kari Evensdatter Eggen fra Råbygda. De bodde på Øver-Borten i Flå.	Kregnes Borten, Nils Arntsen (I531)
2515	Nils Benjamin vokste opp på gården Stavøy i Bindalen. Han ble gift i 1836 med Elen Rafaelsdatter fra Skotnes i Bindalen.	Stavøy, Nils Benjamin Olsen (82746986)
2516	Nils Brønlund 1681-1722 var gift med Margrete Mikkelsdatter With (d januar 1733). Slekten kommer fra Brønderslev i Danmark.	Brønlund, Nils (49621678)
2517	Nils døde som fattig inderst.	Folstad, Nils Arntsen (56215498)
2518	Nils er oppvokst på Nilsplassen (under Hogstad Nordre) som foreldrene ryddet. Han flyttet til Aunan og var første driver på Aunan Søndre, gnr 83, bnr 12. Oppført som husmann med jord og båtbygger i folketellingen for Frosta prestegjeld i 1865. Boende på Hogstadsveet, Frosta. Nils og kona Marie Pedersdatter hadde barna: 1. Ole, se Trøan 35/4, Frosta. 2. Anna Regine f 1852, neste husmor på Aunan Søndre gnr 83, bnr 12. Gift med Anton Sivertsen Risetsve f 1850. Fikk barna Ottina gift med prest i USA, Nicolina gift med frosting i USA, Asmund d 1919 var i forretning hos August Hernes, andre barn døde som små. 3. Johan Peter f 1856. Flyttet til Tautra. 4. Kasper. Flyttet til Tautra 5. Bernt Andreas, f 1862. Flyttet til Tautra. 6. Ove, var sjuk. 7. Rikka, gift Skive, Trondheim.	Hogstadsve Aunan, Nils Olsen (I1985)
2519	Nils fikk sønnen Arnt som giftet seg med gårdstausa på Bortistu Folstad. Hvor Nils kom fra har jeg ingen informasjon om. Sønnen Arnt skrev seg Rogstad da han giftet seg med jordtausa på Bortistu Folstad, men jeg har ikke funnet Arnt (eller faren Nils) i Bygdeboka under noen av Rogstad-gårdene.	Nils (97236550)
2520	Nils Hansen vokste opp på gården Meistad Nordigård i Børsa og tok over etter foreldrene. Han dreiv gården fra 1747 til 1787 da sønnen Per tok over. Bruket var på bygsel helt til Nils Hansen ga fra seg til sønnen i 1787. Da ga eieren, justisråd Friedlieb, sønnen til Hans Olsen - Per Nilsen – skjøte for 700 rdlr. Men selgeren fikk en panteobligasjon i bruket på hele kjøpesummen, og de økonomiske kårene var harde i årene som kom. l 1789 tok sønnene til Nils, Hans og Per, over hver sin halvpart, men Hans klarte ikke økonomien og flyttet til Brenna som husmann. Bruket ble da samlet fram til 1820, da Per Nilsen delte med sønnen Nils Persen, og da han i 1829 gav fra seg andre halvparten til sønnen Ola, var delinga fullstendig. Nils Hansen og Kari Johnsdatter, f ca. 1720, d 1793, fikk 9 barn.	Meistad, Nils Hansen (I886)
2521	Nils Ingebrightsen var født i Oppistuen på Aunebakken på Støren. Han var kjøreste med Anne Ellevvsdatter og de fikk en sønn med Anne Ellevsdatter i 1912, Ellev Svardal.	Aunebakk, Nils Ingebrigtsen (36545156)
2522	Nils Ingebrigtsen var født på Sagberget på Byneset. Han var innført som soldat og ungkar da han giftet seg med enke Brøneld Davidsdatter sommeren 1817. Nils var det eneste barnet til Anne Nilsdatter (f 1751, d før 1803) og mannen Ingebrigt Larsen, f 1754 (se også Byberget Østre). Mora til Nils tok over gården Sagberget da broren Erik Nilsen døde ugift i 1785. Overtakelsen skjedde i 1786, samme året som Anne og Ingebrigt giftet seg.	Sagberget, Nils Ingebrigtsen (14192600)
2523	Nils Johnsen tok over Nord-i-Nordstu i Haukdalen etter foreldrene. Han var gift I med Eli Olsdatter Hongro og de fikk 5 barn. Nils var gift II med Marit Arntsdatter Amdal, de fikk 5 barn med henne også. Det var uår og harde tider, og i 1789 kom Nils på at han skulle levere fra seg bruket. Lars Jensen Skjærli var villig til å ta over bruket, og til slutt ble de enige om at Nils skulle ha 60 daler for avståelsen og få ta seg ut kår. Men et par år etter Lars tok over døde Nils. Enken Marit flyttet da til Vinterlihaugen under Haukdal der sønnen Arnt Nilsen Hugdal (f 1778, d 1821) hadde slått seg ned som husmann. Sønnen Ole Nilsen, f 1761, d 1803, ble gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen. Hun tok over plassen Ner-Kvilvangen etter foreldrene – og de var husmannsfolk der. Nils og Eli fikk 5 barn: John Nilsen Hugdal, født 1760 og død 1765. Ole Nilsen Hugdal, født 1761 og død 1803. Gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen, f 1766, d 1846. Husmannsfolk under Nerøyen. Mette Nilsdatter Hugdal, født 1763 og død 1798. Marit Nilsdatter Hugdal, født 1764. Gift med Anders Ingebrigtsen Eggen. Flyttet fra bygda. John Nilsen Hugdal, født 1766. Grenader ved garnisonen i Trondheim i 1792. Nils og Marit fikk 5 barn: Eli Nilsdatter Hugdal, født 1774. Satt i 1801 som inderst i Haukdalen med sønnen Nils Jensen. Hun ble gift med Elling Arntsen Hage og flyttet til Soknedalen. Arnt Nilsen Hugdal, født 1778 og død 1821. Gift med Kjersti Arntsdatter Storrø. Husmannsfolk under Haukdalen. Ole Nilsen Hugdal, født 1781. Tjente i 1792 hos morbroren Ole Walderaas. Nils Nilsen Hugdal, født 1785 og død 1785. Nils Nilsen Hugdal, født 1788 og død 1853. Gift først med Ingeborg Arntsdatter Hage og så med Mali Johansdatter Hugdal. Husmannsfolk under Haukdalen.	Hugdal, Nils Johnsen (52401326)
2524	Nils Johnsen vokste opp på Svardal. Gift 19.03.1787 i Støren kirke med Gunhild Johansdatter Bakken. Først husmannsfolk i Nordistu' Svardal men ble brukere ca. 1790, Sør-Enlien (Nordistu'). De fikk 8 barn.	Svardal, Nils Johnsen (I1920)
2525	Nils Lauritsen var borgermester i Tønsberg fra 1585 til 1599, da han ble lagmann på Agdesiden og bosatte seg på Holmegård i Holum i Mandal. Han var fortsatt lagmann i 1604, men omtales som avgått i 1607. Han levde fortsatt i 1613, sannsynligvis i Tønsberg, der han eide en gård. I Fædrelandsvennen 28.08.1970, s 10 står å lese: «Nils var borgermester da Christian IV med følge tok inn i borgermestens hus i Storgaten under sitt opphold i Tønsberg.» I sin borgermestertid eide han bl.a. et skip, som han solgte til Danmark i 1597. Gift med Randi Lauritsdatter Holck, d 29.05.1597 i Tønsberg. Hun ble begravet i Vor Frue kirke i Tønsberg. Nils døde etter 1613.	Lauritsen, Nils (51257205)
2526	Nils Nilsen var gift med Anne Markusdatter og de hadde 1 barn. Det er ingen sikker informasjon om hvor Nils kom fra, men vi kan anta at han og kona bodde i Nesna på Helgelands-kysten. Dette fordi da kona kom til Grøtheim omkring 1695 Nils døde sannsynligvis omkring 1694 for i 1696 giftet enken seg på nytt.	Nils Nilsen (I3130)
2527	Nils Nilsen var sannsynligvis født i Nesna. Nils var knapt ett år da faren døde og mora giftet seg på nytt. Nils giftet seg i 1718 med Kirsten Kristensdatter. Hennes oppvekst hadde funnet sted på Nord-Sømn. Samme året fikk Nils bygselbrev på fire pund av jorda på Grøtheim. I 1720 måtte Nils og Kirsten få syndstilgivelse gjennom åpenbart skriftemål. Saken gjaldt barneskade, men noe mer detaljert hva som hadde foregått, kan det ikke sies noe om. Nils ble stevnet for retten for skjellsord i 1734. Det var Herman Torkilsen på nabogården Holand som mente han hadde fått en ganske kraftig «overhøvling» av Nils. Den innstevnede møtte imidlertid ikke. Saken løste seg forhåpentligvis til beste for begge parter, i og med at den ikke kom opp igjen. Det ser ut som om Nils og halvbroren Rasmus (se Dyngeset 1:11) holdt mye sammen. De giftet seg på samme dag og var faddere for hverandres barn. Skiftet etter dem begge ble holdt i desember 1746. Vi kjenner ikke til hvordan de døde, men sønnene til Anne kan kanskje ha forulykket på sjøen samtidig? Oppgjøret etter Nils viste at de var på minus-sida. Bruttosummen lød på vel 42 daler. Gjelda kom opp i rundt 54, så noen arvelotter ble det ikke. I 1745 ble part A delt i to like bruk med ei skyld på 2 pund hver. Den ene gårdparten overlot de til datteren Margrete da hun giftet seg i 1746. De fikk 7 barn.	Grøtheim, Nils Nilsen (I2278)
2528	Nils Olsen er født på Melan ca. 1645 mens faren hadde den gården. Fra 1680–1698 var han bruker på ene halvparten av Oppigård Syrstad i Skaun. Fra 1698 finner vi ham som bruker på gården Kuvåssætra i Skaun. Nils var trolig av det gamle folket på Kuvåssætra, fordi den ene sønnen het Amund. Etter først å ha vært driver på Melan i omkring 18 år kom han til Kuvåssætra i 1699 hvor han satt til han døde i 1707. Fra da hadde enka bygselen inntil sønnen Ola Nilsen d.e. (f ca. 1683) tok over.	Melan Kuvåsseter, Nils Olsen (I1391)
2529	Nils Olsen Kvilvangen, født 1799 og død 1864. Husmann på Kvilvangen. Gift 1826 med Kari Eriksdatter Brauten, født 1798 og død 1826. Han giftet seg igjen 1828 med Guri Larsdatter Garli, fra Soknedalen, født 1806 og død 1844. Tredje gangen ble han gift med Berit Evensdatter Soknes, fra Soknesteigen, født 1804 og død 1900. Nils Olsen og Guri Larsdatters barn: Kari Nilsdatter Kvilvangen, født 1829. Gift med Lars Olsen Midtli fra Soknedalen. Husmannsfolk på Kvilvangen til de utvandret til Amerika i 1893. Ole Nilsen Kvilvangen, født 1832. Gift med Lisbet Jakobsdatter Liløkken. Husmannsfolk under Hongrø til de utvandret til Amerika. Lars Nilsen Kvilvangen, født 1832 og død før 1848. Kari Nilsdatter Kvilvangen, født 1836 og død 1899. Gift med Ole Olsen Hugdal. Husmannsfolk i Haukdalen. Kjersti Nilsdatter Kvilvangen, født 1839 og død 1889. Satt som inderst i eldhuset på Kvilvangen i 1875 med datteren Guri, født 1861. Randi Nilsdatter Kvilvangen, født 1841. Gift med Ole Sivertsen Hugdal. Husmannsfolk i Brannhaugen i Haukdalen til de utvandret til Amerika. Nils Olsen og Berit Evensdatters barn: Guri Nilsdatter Kvilvangen, født 1845. Gift med Anders Jensen Hugdal. Utvandret til Amerika.	Kvilvangen, Nils Olsen (95541829)
2530	Nils Olsen var bonde fra 1698 i Nord-i-Nordstu Haukdal, Støren. Før Nils tok over gården i 1698 hadde det vært flere år med vanskelige forhold. Sommeren 1691 søkte en Sivert sammen med naboen John Eriksen i Fremstu om avfelling i skyld. De maktet ikke lenger å svare avgifter som før grunnet uår og misvekst, og dessuten hadde de vært ute for fjellskred og ødeleggelser på annet vis så de er «i armod geraaden». Sivert ga fra seg Nord-i-Nordstu i 1698 til Nils Olsen. Nils var først gift med ei Kirsten Olsdatter, men da hun døde i 1707 giftet han seg året etter med Marit Mikkelsdatter. Da Armfeldtsoldatene kom til gårds i 1718 rasket de med seg ridesalen og et par splitter nye hestesæler fra Nils. Men de plukket også ned 5 skinnfeller fra buret og slaktet et par sauer og forsynte seg ellers med: 2 tønner bygg 20 mark smør, 1/2 tønne malt, 1 1/2 pund ost 1 1/2 tønne blandkorn 3 våg kjøtt 1 tønne havre 60 lass høy. Skadetaksten kom opp i nesten 60 riksdaler på tinget året etter, men da var det regnet med en hest som de norske troppene hadde hatt bruk for under krigshendingene. Sønnen John ble gift med ei Marit Larsdatter og de siste årene faren levde dreiv han gården sammen med ham. Broren Sivert hadde tatt seg tjeneste, men da faren døde i 1741 kom han hjem og nå ble de to brødrene enige om at de skulle dele gården mellom seg. Denne delinga gikk for seg i 1742 og Sivert flyttet da ut og giftet seg.	Hugdal, Nils Olsen (I433)
2531	Nils Simensen, f ca. 1658. Levde i 1666.	Husby, Nils Simensen (30190034)
2532	Nils Simensen, f ca. 1733, d 1766. Gift med Anne Endresdatter Solstad, f ca. 1734. Han tok over halvparten av bruket etter sin mor, Ingeborg Nilsdatter. Bonde på Husbygjerdet til han døde.	Husby, Nils Simensen (88930867)
2533	Nils Sjursen var oppfostra på Eidsmo, gift med Marit Eriksdatter Sætran. Nils var soldat i 1728. Flytta ut.	Hammar, Nils Sjursen (I1842)
2534	Nils tok over etter faren Steffen og satt som bruker i Smedvika, gnr 2, i Sømna fra 1796-1827. Gården ligger vestvendt ved ei vik i Gravfjorden, en sidefjord til Ursfjorden, og den er omgitt av en 200 m høy fjellrygg på tre sider. Det gamle tunet lå litt nord for det nåværende. Utmarksarealet er ca. 2300 dekar, innmarka ca. 15 dekar. Gården nevnes første gang i 1623. Bosetningen på gården opphørte i 1979. Nils og kona Marit Kristensdatter fikk bygselbrev på Smevika samme år som de giftet seg, i 1796. I 1809 var Nils "swag til helsen" og 13 år seinere "gammel og skrøbelig" i en alder av 56 år. Et hardt liv i kampen for tilværelsen hadde nok satt sine spor. Få år etter gav de opp bygselen, meningen av de tre sønnene deres overtok. De siste åra av livet til Nils og Marit ble det legden. De hadde 4 barn. Det første barnet var ei dødfødt pike 1797.	Smedvika, Nils Steffensen (I2511)
2535	Nils var jorddreng på Voll, men måtte som "vanheldig" (dårlig helse, sykelig) avstå bygselen til svogeren Lars Larsen. Nils levde heller ikke så lenge.	Voll, Nils Andersen (71156778)
2536	Nils var visstnok fra gården Haugen på Rognes. Nils kom til Voll da han giftet seg med jordtausa der. Bruker på Voll i Budalen fra etter 1667.	Haugen Voll, Nils Olsen (I1177)
2537	No. 38 Skadesløsbrev Undertegnede Gaardmand Ole Andersen Høve erkjender herved at Gaardbrugerne Lars Johansen Olderøien, Erik Eriksen Vikan, Ole Andersen Hovset, Ole Andersen Eidsli, Ole Larsen Aunet, Ole Olsen Eggen, John Iversen Husby og Kaarmand Einar Sivertsen Gangaunet har indgaaet som Kautionister for mig for et Beløb af Kr. 4000 – fire Tusinde Kroner – . Til Sikkerhed for det Tab, som nævnte Mænd muligens vil komme til at lide ved denne Kautionen pantsætter jeg herved med Prioritet næst efter ældre Heftelser og med Oprykningsret, – min eiende i Børseskogns Tinglag beliggende Gaard Høve Gaards No 22, Brugs No 1 af revideret Skyld Mark 4.58 – fire Mark åtte og femri Øre – med paastaaende Huse samt til- og underliggende Herligheder og Rettigheder, for et Beløb af Kr. 4000,- – fire Tusinde Kroner. I Tilfælde Misligholdese fra min Side eller Undladelse af at betale Renterne til Forfaldstid, er ovennevnte Kautionister berettigede til uden Lovmaal og Dom og uden Hinder af Løsningsret at sætte Pantet til offentlig Auktion for af Modbringendet at søge skadasløs Dækkelse for sine Udlæg. Høve den 25de Januar 1896. Ole A. Høve Til vitterlighed O. Krogstad og Anders I. Høve	Kilde (69967456)
2538	Nordigård Rekstad Skaun i Trøndelag Bruker i 1707–1716 var Ola Andersen, levde ennå i 1728, var visstnok innflytter. (Skaunaboka, bind 1, side 174) Nordigård var løytnantsbosted, men etter at løytnant Oldensloe flytta, ble bruket satt bort på vanlige bygselvilkår til Ola Andersen. Infanterioffiserene hadde likevel tilhold der i korte perioder. Det kom til trette mellom løytnant Christian Bundt og kona her - Siri Arnsdatter Rekstad. Løytnanten stevnet henne så til tings for «grofue og uvørrige skilderier», for å ha kalt han «en skielm og optaged skiørted og med usømmelige Ord ham tiltalt». Retten påstod at ei slik «kaadmundet kvinde» burde til eksempel og avsky straffes med «Spindehuset». I matrikkelen 1723 blir det opplyst at det ble drevet kullbruk i Rekstad-skogen. Olas sønn, Ola Olsen leverte vinteren 1725/26 35 lester kull til Løkken Verk. REKSTAD Stadir-gårdene er av de mest sentrale i Skaun: Rekstad, Solstad, Krokstad, Syrstad og Lefstad. Få gårder her er eldre, og stadir-gårdene grenser til slike (Husby, Venn og Mo), og skiller seg også litt fra de andre når det gjelder landskap, bonitet og størrelse. Rekstad er som en part av Husby, men vi vil helst se stadir-gårdene som nyvinninger og boreisingsbruk fra tidlig vikingetid, eller helst enda eldre, og ikke som gårdparter framkommet ved deling av en eldre gård. Mange av stadir-gårdene i bygdene her er store og ligger også mye avgrenset, slik at det er helt urimelig å konstruere en opphavsgård. Det at de fleste av stadir-navnene er laget av et personnavn, tyder også på at de har hatt en suveren boreiser, som her tok til fra bunnen av. Personnavnet i Rekstad kan være et av mannsnavnene Refr eller Rikulfr, sier Rygh i Norske Gaardenavne og viser til andre Rekstad-navn. En annan hypotese Rygh har, er at et bekkenavn – Reka – kunne ha gitt gården navn. Navnet blir uttalt Ræ'kkstån, dativ: på Ræ'kkståm, genitiv: te Ræ'kkstå. Det ser ut til at Rekstad var udelt ennå i 1520. Brukeren her – Sjur "pa Rekstad" – svarte tiendepenningskatten med 5 1/2 lodd sølv og 1 mark i penger. Men alt i 1547 var det 2 brukere – Erik – som svarte landskylda av 2 spann med 4 saueslakt og 2 pund smør - og Andor - som svarte av 4 øre med 4 sauer. Et saueslakt var regna likt med 1 pund smør. Alt da var nok Rekstad "tobølt" gård, halvert i Nordigard og Sørgard. I lensregneskapet fra 1590-åra ser vi at skylda var 2 spann fra hvert bruk. Landskylda ble i mellomalderen svart til Nidarholms kloster og ble under reformasjonen lagt til krona. Kongen fikk og leidangen av gården - 16 mark smør og 1 pund mel fra hvert bruk. Arbeidspengene til Trondhjemsgård var i midten av 1600-åra 2 1/2 daler fra hvert bruk. I siste halvparten av 1600-åra ble landskylda fra Sørgård svart til erkediakonen i Trondheim. Rekstad var knyttet til militærstellet. Nordigard var utlagt til løytnantsgård for infanteriet og Sørgård var ryttergård eller NORDIGARD REKSTAD Nordigard var løytnantbosted, men etter at løytnant Oldensloe flyttet, ble bruket satt bort på vanlige bygselvilkår til Ola Andersen. Infanterioffiserene hadde likevel tilhold her i korte perioder. Det kom til krangel mellom løytnant Christian Bundt og kona der - Siri Arntsdatter Rekstad. Løytnanten stevnet henne til tings for "grofue og uvørrige skilderier", for å ha kalt ham "en skielm og optaged skiørted og med usømmelige Ord ham tiltalt" Retten påstod at ei slik "kaadmundet kvinde" burde til eksempel og avsky straffes med "Spindehuset". Erik Olsen Venn bygsla løytnantkvarteret i 1740 for 29 rdr. i førstebygsel. Som før nevnt var det i 1771 at Simen Altsen kjøpte bruket, men det var sønnen Erik som tok over drifta. Han var godt gift, men fikk en særs dårleg økonomi. Han prøvde å handle gård med Lars Ingebriktsen på Blokkan på Hølonda, og skulle gi 600 rdr. for Blokko-bruket og få 1190 rdr. for Nordgard Rekstad. Det gikk like dårlig der også for Erik, som til sist satt som husmann i Uvåsbakken. Lars Ingebriksen levde bare tre år etter at han kom til Rekstad, men ætta fortsatte her. Etter 1834 satt den med bare halvparten av bruket. Kvartermeisteren Ingebrigt Rekstad hadde så mange gjeremål at han fra 1802 forpakta bort bruket sitt til Lars Estensen Kolbrandstad for 125 rdr. for året. Lars flytta seinere til Dalen. Det var visstnok økonomien her som førte til deling i 1834. Svigersønnen - Johans Eriksen Konstad - saman med Ola Johnsen Lefstad, kjøpte bruket på auksjon og delte det imellom seg, i Nordigard og Husan. I matrikkelen 1723 blir det opplyst at det vart drive kolbruk i Rekstad-skogen. Ola Olsson på Nordigard leverte vinteren 1725/26 35 lestar kol til Løkken Verk. Buet etter Erik Olsson i 1742 hadde til gode for 20 lester ved verket. Skogmarka på Rekstad var sameige til i 1812. I 1860 vart det halde jordskifte på Rekstad, med ei mindre forandring året etter. Da vart skipnaden slik den seinare har vore.	Rekstad, Ola Andersen (I1030)
2539	Notat ved dåp: "som datter av Soldat Elias Olsen Bjørgen". Notat ved begravelse: "som Elias Bjørgens datter, 20 dager gammel".	Granøyen, Marit Eliasdatter (98400644)
2540	Ny leilending på gården Onsøyen var Peder Sjursen i 1676, da hans kone ble introdusert i forbindelse med fødsel. Han bygslet i første omgang de 12 marklag (1/2 øre) som Isak hadde tidligere. Men i 1683 måtte han bygsle hele gården. Peder Sjursen Onsøyen, f 1641, d 1727. Bodde på Sagberget til 1696. Gift med Karen, f ca. 1656, d 1712. De fikk 10 barn: 1. Rasmus Pedersen, f 1675, d 1745 på Mjøset. Gift i 1711 med Randi Andersdatter By, f 1693 på By, d 1763 på Mjøset. 2. Berit Pedersdatter, f ca. 1677, d 1743. 3. Erik Pedersen, f 1685. 4. Anne Pedersdatter, f ca. 1685. 5. Peder Pedersen, f 1689, d 1751 på Klefstad. Gift i 1715 med Guri Eriksdatter Klefstad, f 1684 på Klefstad, d 1773. 6. Marit Pedersdatter, d før 1734. Gårdkone på Nøstum i Børsa. Gift i 1725 med John Olsen Rye, f 1706 på Rye mellom, d 1739 på Nøstum i Børsa. 7. John Pedersen, f 1691, d 1768. Se også neste gårdmann. Gift i 1719 med Berit Bentsdatter Rye, f ca. 1692 på Rye, d 1779. 8. Erik Pedersen, f 1695, d 1736 på Grøset. Gift i 1717 med Marit Thomasdatter Lerdal, f ca. 1686 på Lerdal, d 1764 på Grøset. 9. Sjur Pedersen, f 1698, d 1763. 10. Karen Pedersdatter. Gift i 1718 med Nils Eriksen Klefstad, f ca. 1689 på Klefstad, d 1728 på Bodsbergaunet. Sønnen John Pedersen er neste bygsler. Han fins i matrikulen for 1728 og 1746. Han er videre oppgitt i tiendelisten for 1756. Fikk bykselseddel på gården med skyld 2 spand 12 marklag etter sin far fra Bispestolen.	Onsøyen, Peder Sjursen (69997812)
2541	Odd Eirik døde som spebarn.	Nyheim, Odd Eirik (29752716)
2542	Odd vokste opp på småbruket Lauvlund på Langstein i Stjørdal kommune. Odd var gift med Margit Aunøien og de hadde en sønn Per Otto (f 08.10.1952). Margit hadde to barn før de giftet seg og da Margit og Odd giftet seg tok Odd over foreldreansvaret for barna. Fra 2. februar til 12. juni 1948 gjennomførte Odd et forskalingssnekker- og jernbinderkurs i Trondheim. Da bodde han sannsynlig hos sin tante Margrete i Tordenskjolds gate 15. I følge Trondheim adressebok bodde snekker Odd Høve i Tordenskjolds gt. 15 hos tanten Margrete og hennes mann snekker John Lyngen til 1950. Deres sønn bygningssnekker Olaf Lyngen (f 11.06.1911, d 31.12.1981) bodde også der da. Odd og Olaf etablerte et vennskap og jobbfelleskap som varte så lenge Olaf levde. I 1951–1953 bodde Odd i Mellomveien 12 sammen Margit og barna. I Mellomveien bodde familien på to små rom og felles do i trappeoppgangen, inntil de flyttet til Hammersborg 27. juni 1953. Leiligheten i tomanns-boligen på Hammersborg var som et palass i forhold, med stue, kjøkken, to soverom og bad. Her var det varmt vann i kranene og eget vannklosett. Dette var det første selvbyggerprosjektet til Ungdommens Egen Heim. Det krevdes minimum 1260 arbeidstimer for å få leilighet i prosjektet og byggeperioden strakte seg fra april 1952 til sommeren 1953. I byggeperioden ble Margit mye alene med barna fordi Odd måtte bruke det meste av fritiden for å oppnå kravet til egeninnsats. Odd syklet hver dag etter arbeidstid fra Lademoen til Hammersborg for å jobbe til kl 21. Den gang var det 45 timers arbeidsuke og jobbing på lørdag. I tillegg jobbet Odd 36 timer dugnad på boligprosjektet på Hammersborg. Det ble ikke mange timene hvile de 16 månedene byggingen pågikk. Det var å stå opp kl. 0600 og jobbe til man stupte i seng kl 22 hver dag hele uka – også i de to ferieukene man hadde på den tiden. Ved Odds begravelse i Lademoen kapell holdt sønnen Per Otto følgende minneord på vegne av familien: "Fatter'n ble født 5. april 1925. Det var i ei tid hvor Norge var et av de fattigste landene i Europa. Et helt annerledes Norge enn dagens, hvor vi er en av verdens rikeste land. Han vokste opp på et småbruk på Langstein, hvor det var et daglig slit for å få endene til å møtes. Husdyrene på gården ga dem et overlevelsesgrunnlag. Der hadde de en hest, to kyr, en gris – og høner. Fra datidens selvhushold til dagens overflodssamfunn har det vært en fantastisk utvikling som Fatter'n har vært med på – og som formet ham som person. Vi kan ikke skryte på oss at vi har en far med lang skolegang, men vi er sikre på at han fullførte folkeskolen. Skolen han gikk på lå 5 km fra hjemplassen. Den gangen på 30-tallet var det ingen skolebuss eller foreldre som kjørte sine håpefulle til skolen, nei det var å gå eller ta skiene fatt for å komme seg til og fra skolen. Han ble døpt og konfirmert i Skatval kirke. Han var sønn av Petter og Oline, moren døde tidlig og Fatter'n var bare 6 år da hun døde. Faren giftet seg på nytt med Marie, da Fatter'n var 12 år. Marie hadde ei datter, Ragna. Fatter'n hadde ei søster, Klara, som døde for noen år siden. Han hadde også ei pleiesøster, Liv, som i dag er bosatt med familien på Rena. Etter folkeskolen var Fatter'n med på gårdsarbeidet hjemme. Han var også med faren sin på snekkerarbeid og tok forefallende arbeid som sjauer på kaia på Langstein. Når krigen var slutt dro han som 20-åring til byen (Trondheim) og begynte i snekkerlære. Han jobbet hos Andresens snekkerfirma inntil han startet eget snekkerfirma først på 60-tallet. Dette drev han til han ble pensjonist. Ikke lenge etter at Fatter'n kom til byen traff han Mutter'n. Deres første bolig var på Lademoen, det var en liten leilighet på 20 kvm i en bygård i Mellomveien. Leiligheten besto av ei stue og et kjøkken. I gangen var det felles klosett med tre andre familier. Bad og dusj fantes ikke i gården som hadde 26 leiligheter. Det var trange kår (lite biff og dyr champagne, som Åge har sagt det), men et meget godt bofellesskap. Men å bli boende på 20 kvm med to barn, kan jeg tenke meg var en rimelig utfordring – selv om de var nyforelsket. De meldte seg derfor på et nybyggerprosjekt gjennom Ungdommens Egen Heim og fikk tildelt leilighet på Hammersborg. For å bli tildelt leiligheten var det tøffe krav til egeninnsats i byggeperioden. Fatter'n måtte bruke både kvelder og helger gjennom en lang vinter og vår før de flyttet inn 27. juni 1953. I forhold til det lille krypinnet på Lademoen var Hammersborg et palass på 80 kvm! Her var det eget wc og bad med dusj – og mange klesskap som Mutter'n ikke helt skjønte behovet for. Flyttelasset var forståelig nok ikke stort, men fikk fint plass på en liten lasteplatt. Da vi flyttet var jeg knapt året, men til tross for at jeg aldri har blitt trodd, mener jeg å huske at jeg satt foran i lastebilen. Mutter'n har fortalt meg at jeg hadde oppgaven å holde i en lampeskjerm! Fatter'n var en svært arbeidsom kar, det ble mange lange arbeidsdager for at familien skulle ha det bra. Han var ikke opptatt av å oppnå ting for seg selv. Det han tjente brukte han på familien. Marit og meg har alltid følt at vi har vært spesielt tilgodesett. Langstein betydde mye for Fatter'n. Han var svært glad i plassen han vokste opp på. Her hadde han mange kamerater og mye omgang med folket i bygda. Langstein var hans "rike"! Når faren hans døde i 1957 tok han over plassen, som heter Lauvlund – og den har siden vært et feriested. Husene på Lauvlund var i dårlig forfatning og trengte restaurering og Fatter'n gikk i gang med stor iver. Hver gang det bød seg en mulighet dro vi innover til Langstein. Mutter'n ble også glad i plassen og folkene i bygda. Det ble tidlig noe felles, et sted begge trivdes. Kanskje hver på sin måte: Mutter'n likte godt det sosiale samværet med nabokjerringene – Fatter'n likte å arbeide med restaurering av husene og fikk være i fred med det… For å komme til Lauvlund måtte vi de første årene ta toget fra byen og på stasjonen på Langstein ble vi hentet med hest og vogn. Etter hvert fikk vi bedre råd og Fatter'n kjøpte bil. En 32-modell, jeg tror det var en Ford! Bilen brukte han daglig selv om han ikke hadde sertifikat. Men kjøretimer måtte han ha og dit kjørte han selv – og jeg fikk være med i baksetet. Det samme gjorde han da han skulle kjøre opp! Ferier for Fatter'n var Langstein, det var ikke alltid enkelt å få ham til å forlate plassen. Der var han alltid i gang med noe arbeid. Når familien var samlet på Langstein og det ble diskutert en utflukt, for eksempel til Storlien på ski, eller om sommeren at vi skulle dra og bade – da kunne han ikke helt forstå hva vi hadde der å gjøre. Og slettes ikke ved sjøen – og som han sa: i det blauthølet!!! Midten på syttitallet kom det en ny lov som påla boplikt på eiendommer over 5 mål. Fatter'n syntes det var viktig at Lauvlund ble beholdt i familien, så han overdro plassen til meg før loven trådte i kraft. Jeg har vel en mistanke om at han har overdratt en dose av de samme holdningene som han hadde til plassen, til meg. Og det til hans store glede! Et annet sted Fatter'n hadde et spesielt forhold til var bygården han kjøpte på Bakklandet. Denne brukte han som lager for snekkerfirmaet sitt og utleie til studenter. Av leietakerne ble han betraktet som en snill utleier. Fatter'n kunne vel egentlig ha tenkt seg å flytte dit, men Mutter'n ville ikke det. Hun trivdes på Hammersborg, og med det gode naboskapet der. Barnebarna har alltid hatt en helt spesiell plass i livet hans. Han fulgte dem tett gjennom oppveksten og stilte alltid opp for dem. På Bakklandet fikk dem bo for en rimelig penge. Både Lise, Aina, Marte og Frank Morten har bodd der. Cato var den eneste som ikke bodde på Bakklandet, men han fikk i stedet god hjelp av Fatter'n til å restaurere leiligheten han kjøpte på Lademoen. Like før Fatter'n ble dårlig ble vi enige om at jeg skulle overta Bakklandet – og jeg skal prøve å ivareta det slik han ville ha gjort. Da jeg skulle bygge hus på Flatåsen i 1986 tilbød Fatter'n seg å ta snekkerjobben. Her sparte han seg heller ikke, til tross for at han hadde passert 60! Det ble mange lange arbeidsdager, ofte til seint på kveld. Til tross for alderen var han mjuk som ei katt, hadde fantastisk balanse og null høydeskrekk. Som håndlanger måtte jeg mange ganger melde pass når jeg skulle følge ham. Da Fatter'n trappet ned yrkeslivet satte han seg ikke ned, men lærte seg huslige sysler og ble en ivrig husfar. Da Mutter'n ble syk viste han stor omsorg og hjelpsomhet, han laget mat, gjorde innkjøp og stelte i huset. Han fikk også enda bedre tid til å hjelpe til der det trengtes, sysle på Bakklandet, gå turer – og ikke minst spille kort. Han storkoste seg med kortspill: Et av oldebarna trodde lenge at han var verdens beste kortspiller! 3. september 2005 ble et vendepunkt for hele familien. Da fikk Fatter'n hjerneslag og ble 100% ufør. Han mistet taleevnen, ble lam på høyre side og måtte ha heldøgns pleie. Ilsvika sykehjem ble hjemmet hans den siste levetiden. Etter litt tid godtok han situasjonen og slo seg til ro – og han trivdes på Ilsvika. Når han fikk elektrisk rullestol ga det ham en frihet til å bevege seg fritt på avdelingen. Mutter'n besøkte han nesten annenhver dag – og hver gang hun kom viste han stor og varm glede. Han satte også stor pris på når slekt, venner og naboer kom på besøk. Fatter'n var et ordensmenneske og ville ha det rent og ryddig rundt seg. Hvis han var i litt dårlig humør en dag brukte Marit å vaske gulvet og tørke støv på rommet hans. Da skinte han som ei sol! Vi som har stått ham nærmest har opplevd ham som omsorgsfull og snill, stillferdig og lun, raus og hjelpsom. Han var en klok person og han gav oss trygghet. På slutten følte Fatter'n at det var på tide å takke for seg. Det sies at det er ei tid for å fødes – og en annen tid for å død. 7. januar sovnet Fatter'n fredfullt inn med familien rundt seg. Kjære Fatter! Arbeid og virke fulgte ditt liv, du aldri deg sparte. For deg var pliktene så stor en giv, så lenge kreftene varte. Hele familien takker deg for alt du har vært for oss – og lyser fred over ditt minne…	Høve, Odd Peder (I19)
2543	Ola Amundsen vokste opp på gården Nordlandet i Skaun. Faren døde da Ola var omkring 2 år og mora giftet seg med en Steffen som tok over drifta. Olas bror, Even f ca. 1640, tok over gården Nordlandet omkring 1664. Ola Amundsen eller kona Berit Eriksdatter må ha vært av den gamle slekta på gården By Oppigård i Skaun. De dreiv gården By Oppigård fra 1680 til Ola døde. Fra 1706 tok sønnen Pål over drifta. Samme folket har drevet gården fra 1600-årene og fram til i dag (pr. 1978), bare med et brudd i slektslinja da hølondingen Ivar Jøsteinsen i 1721 giftet seg med enka etter Pål By, og det ble etterkommerne til Ivar som fortsatte. By og Mo må være de eldste gårdene på Jåren. Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. By må ha vært det eldste bygdesenteret, dersom vi skal peke ut et senter i et så snevert samfunn som det var omkring Laugen i tidlig mellomalder. Det usammensatte navnet By – bø, gård – tyder og på at det var midtpunktet, gården som ikke behøvde særskilt navn for å nevnes. Uttalen av navnet er nå By'an (platal n), dativ: på By'a, genitiv: te By'a. Bya-folket var nok det ledende i bygdearistokratiet. Bøndene på Oppigård var i 1700-årene både postførere og gjestgivere. Ferdselsveien fra Orkdalen til Trondheim gikk gjennom gården – og et ledd i ferdselen, som hvilested, hadde nok By alltid vært.	Nordland By, Ola Amundsen (I853)
2544	Ola Andersen, f.ca. 1681, d 1756, skal etter tradisjonen ha kommet fra Rikstad i Meldalen, men var visstnok fra Hølonda – eller så her ifra Krokstad. For Ola var bror til Henrik Andersen, f ca. 1687, d 1763, som var bruker på Nergård Krokstad fra 1720–1727, noen år før Ola tok over. Henrik gikk fra bruket og levde i stor fattigdom. Blind ble han også. Anders tok over Nergård Krokstad omkring 1746 og dreiv til 1751. Da tok eldste sønnen Anders Olsen tok over etter faren, men Anders flyttet til Melby i 1766. Han tok med mora, Kari, som levde til 1780. Ola Andersen var gift med Kari Haldorsdatter Mellingseter fra Oppigård, f ca. 1690, død på Melby 1780. På den tiden var det slektskap mellom Kolbrandstad på Hølonda, Rikstad i Meldalen og Mellingsetra. Ola og Kari fikk 5 barn: 1. Marit, g.m. Jakob Ivarsen Nordtømme. Se Melan i Skaun. 2. Anders, f ca. 1719, gift I med Guru Olsdatter Krokstad, Il med Berit Jonsdatter Kolbrandstad, III med Eli Trondsdatter Hol. Se Oppistu Melby. 3. Siri d.e., f ca. 1772, gift 1751 med Ingebrigt Eriksen Eid, Nerstuggu, på Hølonda. 4. Siri d.y., f ca. 1728, gift I med enkemann Lars Rasmusen Rian. Se Sørgård Rekstad. II med Ola Persen Stav. 5. Anne, f ca. 1730, gift I 1759 med Ivar Jørnsen Eid, Oppstuggu, fra Hølonda. Bodde på Nordigård Eggan. II med Arnt Andersen Skauan. Barn: m.a. Kari Bjørgan, Anne Melan, Ola Skaset, Malena Uvås, Ivar Skjellåsen.	Krokstad, Ola Andersen (I910)
2545	Ola ble født utenfor ekteskap og faren var Ola Andersen fra Melbygjerdet, f. 1792, d. 1871. Han vokste opp hos sin mor på Beset. Han bodde hjemme enda i 1834. Siden vites ikke hvor han ble av.	Beset, Ola Olsen (Den Eldste) (I356)
2546	Ola d.e. tok over Olasstu Gimsan etter foreldrene. Han var driver der fra 1773–1809. Da tok hans sønn Per Olsen (f ca. 1782) over. Han var gift I 1772 med Mali Pedersdatter Gimse (f 1750, d 1789) fra Persstu. De fikk 5 barn. Gift II 1789 med Marit Haftorsdatter Mo (f 1759, d 1838). Marit døde hos datteren Ingrid på Holemshaugen. Marit og Ola fikk et barn.	Langørgen, Ola Olsen D.E. (92077876)
2547	Ola d.m. ble gift 1777 med Ingeborg Steffensdatter Mosanden. De var husmannsfolk i Handkleva under hennes hjemgård, Mosand i Støren. Ingeborg er av Margit sin slekt.	Langørgen, Ola Olsen D.M. (42717479)
2548	Ola d.y. ble gift i Orkdalen i 1719 med Randi Endresdatter Solem og kom dit. Han hadde kallenavnet "Litj-Ola" fordi han var den yngste av to brødre med samme navn.	Kuvåsseter, Ola Nilsen D.Y. (59956140)
2549	Ola dreiv Oppstu Stensås (Øver-Stensås) fra 1711 til han døde. Kona Berit giftet seg på nytt og dreiv gården videre inntil sønnen John tok over omkring 1718. Den opprinnelige boplassen på Stensås skal ha vært på Øver-Stensås. Det var fellestun der og det ble oppløst i den tida Ola eller sønnen dreiv der. Bruket er kalt Øver-Stensås i kilder fra 1740. Det var dårlig økonomi på gården inntil sønnen John Olsen tok over omkring 1740. John var gift 3 ganger og da den 3. kona Berit Tomasdatter døde i 1788 var John allerede vandret. John døde tidligere og Berit hadde giftet seg på nytt og da satt enkemannen Arn Halvarsen igjen med et bo til 160 rdr. og så godt som gjeldfri.	Stensås, Ola Johnsen (I832)
2550	Ola døde bare 1 år gammel.	Skaset, Ola Johnsen (I1936)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater