Høve-flokken
Notater
Treff 2,501 til 2,550 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2501 | Lars Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med Ingrid Knutsdatter Beset i Børsa og kom dit. Ingrid var fosterdatter på Beset. | Sim Beset, Lars Johnsen (I2698)
|
| 2502 | Lars Karlsen var født på Langørgen Gudmundsgården 259/3, Byneset. I 1787 fikk Lars Karlsen skjøte på halve gården Langørgen Øvre, 1 spand 1 1/4 marklag, Karlsgården 259/5 på Byneset. Lars ble trolovet med Randi Andersdatter 2. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis), som er 29. juni 1794. Forlovere var Christoffer Worset og Knud Brensel. Da Lars døde i april 1800 overtok broren, Ole Karlsen, gården. Deres far, Karl Gudmundsen, fradelte Langørgen Karlsgård 24. januar 1801. Enka etter Lars, Randi Andersdatter, giftet seg på nytt i 1801 med Ole Olsen Rye og flyttet til gården Rye Mellom. Lars og Randi fikk 2 barn. | Langørgen, Lars Karlsen (I1501)
|
| 2503 | Lars Klemmetsen var oppfostret hos onkelen Even Klemmetsen på Holem i Melhus. Han var bruker på Oppigård Syrstad fra 1713–1745. Gift med Marit Altsdatter Rekstad. Han tok over Oppigård Syrstad i 1713 etter sin bror Klemmet. | Syrstad, Lars Klemmetsen (I845)
|
| 2504 | Lars Knutsen var fra Krangsås i Børsa, men jeg har ikke funnet hvem foreldrene var. Lars ble gift i 1702 med Guru Arntsdatter Blekkan, f ca. 1674, d 1733. I 1706 fikk de bygsel på gården Herstad i Børsa. Herstad ligger høyest av gårdene i Børsa, opp under den lave ryggen som dannes av Lauvstakken, Nonshaugen og Tullskogen. I 1723 så de det slik at gården «ligger høit op paa et Bierg»! Herstad og Ofstad er kanskje de yngste gårdene i Børsa, der det ellers er svært gammel bosetting. stað(ir)-gårdene er rydda gjennom en lang tidsperiode, og senest i vikingtida. Fra slutten av 1600-årene var gården krongods og ble solgt på auksjonen i 1728 til løytnant Peter Motzfeldt. Han solgte videre to år senere til Lars Knutsen. Lars hadde vært bygselmann på Herstad siden 1706. Lars lånte en del penger av sognepresten, Johan Crantz, til handelen. Sønnen Arnt Larsen tok over gården i 1734. Han fikk bare 10 år som driver før han døde, men klarte å gjøre seg gjeldfri. Mens skifteoverskuddet etter Lars i 1733 var 18 rdr., så var det etter sønnen Arnt Larsen 10 år senere 154 rdr. I Børsaboka står det at «det var særs til velstand her i garden kring midten av dette hundreåret». Døtrene Marit og Guru giftet seg med to brødre fra Ølsholm. Barn: 1. Arnt Larsen, f ca. 1703, d 1743, tok over gården 1734–1743. Gift med Siri Andersdatter Æle fra Ner-Æle, levde i 1763, som vart gift II med John Klemmetsen. 2. Marit Larsdatter, f på Krangsås, 1705, gift med Ivar Larsen lsdal, se Ivastu på Børsøra. 3. Brønhild Larsdatter, f 1707, gift I med Arnt Olsen Ølsholm, f ca. 1704, fra Buvika. Se Hammer, gift Il med Ola Estensen Restad på Hølonda. 4. Kari Larsdatter, f 1711, død som spebarn. 5. Guru Larsdatter, tvilling med Knut, f 1712, gift med Sjur Olsen Ølsholm. Bondefolk på Skjenald (Odds 3 x tippoldemor). 6. Knut Larsen, tvilling med Guru, f 1712, død som spebarn. 7. Knut Larsen, f 1714, d 1719. | Herstad, Lars Knutsen (I595)
|
| 2505 | Lars Larsen ble født etter at faren døde. Gift med enken Marit Henriksdatter Rogstad, født Tilset. De var bondefolk på Rogstad. | Folstad Rogstad, Lars Larsen (1892940)
|
| 2506 | Lars Larsen tok over gården etter sin far 03.01.1780. Han giftet seg med Marte Arntsdatter fra Hanebogen i Åsen i Trøndelag. Lars ble bare 40 år og kona giftet seg på nytt og tok over gården. | Lutdal, Lars Larsen (I2080)
|
| 2507 | Lars Larsen var sannsynligvis fra plassen Kallestad under Målsnes i "Qvamsøe Sogn", dagens Balestrand kommune. Lars var ungkar da han ble far til Guttorm. Om Lars og kjæresten var det anført følgende i kirkeboka ved Guttorms dåp: "Brithe Guttormsdatter tjenestepige på Engum, ... ... begaaet leiermaal. Ungkarl Lars Larsen Kallestad under Molsnæs af Qvamsøe Sogn." Lars Larsen Kallestad var oppført som ungkar og far til uekte barn Ole, f 24. januar 1828. Lars Larsen er oppført som far til Ole Larsen da Ole giftet seg i 1857. Da sønnen Johannes ble født var følgende innført i kirkeboka: "Moderen Pige Birthe Guttormsdatter Engum sitt 4. Leiermaal og ungen til Barnefaren Ungkarl Lars Larsen Kallestad sitt 5. Leiermaal. Om Lars og Birthe noen gang ble gift har jeg ikke funnet svar på. Men de hadde iallefall tre barn sammen som jeg har funnet. | Kallestad, Lars Larsen (I3143)
|
| 2508 | Lars Larsen vokste opp på gården Forset i Klæbu og tok over gården etter foreldrene i 1728. Han må ha vært en allsidig og særdeles dugende mann. I tillegg til å være bonde var han både smed og møller – og fra 1729 var han klokker i prestegjeldet. Lars døde 47 år gammel "i en ynkverdig tilstand av kreft". I følge Forsetboka fikk Lars og kona Randi Bersvendsdatter 7 barn, men bare 5 er nevnt i skiftet etter faren. To av barna døde sannsynligvis i ung alder. Sønnen Lars Larsen, f 1731, tok over gården. | Forset, Lars Larsen (58115264)
|
| 2509 | Lars Larsen vokste opp på gården Forset i Klæbu. I 1773 herjet en blodsott i bygda. Lars og broren Paul berget livet fordi de var på sætra. Mora og 4 av søsknene omkom. Lars er mest kjent som "Eidsvollmannen" fordi han deltok som representant på Eidsvollmøtet i 1814. Margits tipp-tipp-oldefar Ole Larsen Holum Svardal, f 1751, d 1802, er tremenning med «Eidsvollsmannen» fra Klæbu, Lars Larsen Forset, f 1759, d 12.02.1839. Ole Larsens farmor var søster til Lars sin farfar. De vokste opp på gården Forset i Klæbu. Gården gikk fra far til sønn og Lars tok over etter sin far, og fikk skjøte på gården i 1788. Lars Larsen gikk for å være en særs allsidig og dugandes mann. Han ble ofte rådspurt om mange ting langt utenfor Klæbu. Som snekker har han etterlatt seg et varig minne i Klæbu kirke, som han og faren bygde i 1789. Han bygde også flere bruer, dam over Nidelva ved Nordset, mange stuebygninger som fremdeles står (1973) og mange klokkekasser og skap. Han tok over som klokker etter faren og var dessuten en kjent og dugende lærer som også var etterspurt av elever fra andre bygder. Benevnelsen «Eidsvollsmannen» fikk han naturlig nok fordi han var utsending til det historiske møtet på Eidsvoll i 1814. Lars Larsen var en av 112 representanter i Riksforsamlingen som utarbeidet den norske Grunnloven. På utsendingsmøtet i Melhus 28. mars 1814 ble han valgt som 1. representant for Søndre Trondhjems Amt. Sorenskriver Anders Rambech, Orkdal, ble nr. 2 og sogneprest Jacob Hersleb Darre, Klæbu, nr. 3. De rei til hest over Dovre og brukte 8 dager på turen. Som første representant ble det han som bar fram fullmaktene fra valgmøtet til prins Christian Frederik, og ble satt på 1. plassen for de 3 representantene i salen. På Eidsvoll var han med i flere komitéer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Da grunnloven skulle skrives under, passet både sogneprest Darre og sorenskriver Rambech å skrive under før Forset. De 2 embetsmenn ville vel ikke stå etter en bonde, enda det skulle ha vært i den valgte rekkefølge. Lars var Danebrogsmann som faren (en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn, opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet Dannebrogsmennenes hederstegn). Det var også Lars sitt verk at Klæbu fikk sitt bygdemagasin. Dette ble reist på Tanem. De som hadde ansvaret for bygdemagasin for Strinda, ville først se hvordan planene for magasinet i Klæbu virket, før de gikk i gang. Klokker Forset var en genial mann som de hadde den største respekt for, sa de. Lars ble gift i 1792 med tremenningen sin, Anne Bjørnsdatter Solem, f 1770, d 1839. De fikk 11 barn og sønnen Lars Larsen, f 1793, d 1870, tok over gården etter foreldrene. Det er etterkommere i direkte far sønn-linje som fortsatt driver gården Forset i Klæbu. | Forset, Eidsvollmann Lars Larsen (24031781)
|
| 2510 | Lars Larsen vokste opp på gården Forset i Klæbu. Han dreiv gården for mora fra 1751 til 1755, da bygsla han den. I 1788 fikk han skjøte på Forset av general von Krogh for 1000 dlr. Siden den tid har gården alltid vært bondeodel (pr. 1973). Lars var bare 20 år da faren døde og han ble da tilsatt som klokker etter sin far. Lars virket også som lærer i bygda fra den tid. Hans første kone og 4 av barna døde samtidig av en fæl blodsott i 1773. De to andre barna overlevde fordi de var på sætra da blodsotten herjet. I tillegg døde to av tjenerne på gården. Lars var den første i Klæbu som fikk Danebrogsordenen. Sammen med sønnen Lars "Eidsvollsmannen" bygde han Klæbu kirke i 1789. Lars ble gift II med søskenbarnet, enke Karen Ingebrigtsdatter Fjærem, født på Rødde 1726, d 1792. | Forset, Lars Larsen (74696234)
|
| 2511 | Lars Lødensen var gift 1701 med enke «Salig Ulfe Larssens efterleverske» Anne Simensdatter Husby, f ca. 1666, d 1754. Bondefolk på Nerstu Husby 1701–1742. Min 5 x tippoldemor Ingeborg Nilsdatter Rimol (f ca. 1694, d 1770) var oppfostret hos Lars og kona på Nerstu Husby. Ingeborg giftet seg med Simen Larsen Husby på nabogården Sør-Husby. | Mo, Lars Lødensen d.y. (I1379)
|
| 2512 | Lars Mikkelsen vokste opp i Reppa i Bindalen. Har ikke flere opplysninger om han. | Reppa, Lars Mikkelsen (85603196)
|
| 2513 | Lars nevnes som soldat i 1761. | Skjervan, Lars Olsen (78353104)
|
| 2514 | Lars Olsen ble bare 18 år. | Vorset, Lars Olsen (22898975)
|
| 2515 | Lars Olsen ble født i Mellingan 1790. Han var gift med Kirsti Toresdatter Uvås fra Skaun. Lars tok over «søndre» halvparten av Beset da faren døde, mens broren Ivar fikk andre halvparten. Det er trolig slik at Lars holdt fram i opphavstunet på Beset, mens broren bygde husene sine litt lenger nord. Senere holdt sønnen Ivar Larsen fram der, mens broren Ola Larsen flyttet sør og ned til sin part av gården. Sønnene til Lars Olsen – Ola d.y. og Ivar – delte bruket og satt med hver sin halvpart. Halveringa vart visstnok gjort like etter at Ivar giftet seg i 1854, men offentlig deling kom ikke før i 1885, mellom Ivar og brorsønnen Lars Olsen. | Eggan Beset, Lars Olsen (I352)
|
| 2516 | Lars Olsen Kvilvangen, fra Midtli i Soknedalen; født 1823. Husmann på Kvilvangen. Lars kom til Kvilvangen da han giftet seg i 1860 med Kari Nilsdatter Kvilvangen, født 1829. Hun tok over plassen fra sine foreldre. Lars og Kari utvandret til Amerika i 1893. Lars og Kari fikk 4 barn: Nils Larsen Kvilvangen, født 1860. Utvandret til Amerika og gift der i 1899 med Lena. Johanne Larsdatter Kvilvangen, født 1861. Utvandret ifølge tradisjonen til Amerika. Lars (Louis) Larsen Kvilvangen, født 1864. Utvandret til Amerika. Berit Larsdatter Kvilvangen, født 1870. Utvandret i 1893 til Amerika sammen med foreldrene. | Kvilvangen, Lars Olsen (8911360)
|
| 2517 | Lars Olsen var tvilling med Tor, født på plassen Husdalen i Børsa. Han giftet seg i 1744 med enke Mali Haldorsdatter (f ca. 1696, d 1789) Ljåkleiv, Oppigård (lnr. 66), og kom dit. Han var lensmann. Barnløst ekteskap, men Lars sin søstersønn, Tor Olsen (f 1745, d 1802), tok over fra 1772. Tor var sønnen til Berit Olsdatter Husdal. | Husdal, Lars Olsen (42998420)
|
| 2518 | Lars Olsen vokste opp på Haugum på Byneset. Han ble gift med Guri Eriksdatter Aune. | Haugum, Lars Olsen (29769344)
|
| 2519 | Lars Olsen vokste opp på Hestsflott i Budalen. Lars gjorde tjeneste i det 2. Trondhjemske Infanteriregiment i mange år. "Annet trondhjemske infanteriregiment var en norsk militæravdeling som ble opprettet i 1718. Opprettelsen skjedde ved at det opprinnelige Trondhjemske regiment ble delt i tre, første, Annet og tredje infanteriregiment. Første regiment hadde kompanier i Innherred og Nærøy; andre regiment hadde kompanier i Nordmøre, Romsdal, Meldal og Oppdal; tredje regiment hadde kompanier i Orkdal, Selbu, Gauldalen og Fosen. Etter en ny inndeling i 1789 ble tredje regiment lagt ned, og kompanier i Orkdal, Støren, Børsa mm ble overført til annet regiment." (Kilde: Wikipedia). Mens Lars tjenestegjorde ble han god kamerat med en annen Lars (Petersen) fra Sørtømme, Nedgården i Horg (gnr 252, bnr 1), som også var soldat i samme regiment. Det var sannsynlig dette vennskapet som førte til at han som 23-åring fikk husmannskontrakt på en plass kalt Killingmoen (Kolomoen) under Nedgården Sørtømme i 1791. Lars flyttet dit og begynte å rydde plassen og mye tyder på at dette var opptakten til plassen Øver-Kolomoen på sørsida av Kolo-bekken. Men rundt 1796 fikk han tak i plassen Sørtømmesflåtten, som var en langt bedre plass under Nedgarden. Grunnen til dette byttet skyldes at kameraten Lars Pettersen egentlig skulle overta Sørtømmesflåtten, men da en eldre halvbror av ham, odelsgutten Even, døde i 1789, ble det til at Lars Pettersen fikk overta hovedbruket Nedgarden Sørtømme. For denne byttehandelen fikk Lars Petersen en bibel av Lars Olsen. Denne bibelen skal visstnok nå (1992) være på Hovinsbrauten. Lars Olsen og kona Dordi tok trolig til som husmannsfolk i Sørtømmesflåtten rett etter 1796. Lars dimitterte fra militæret dette året. Sørtømmesflåtten lå på ei flate ovenfor Oppgården, ca. 150 meter i vest-nordvestlig retning. Ca. midt mellom Sørtømmesflåtten og tunet i Oppgården lå Husbakken. Sørtømmesflåtten lå under Nedgården og Nordgården Sørtømme. Ved utskiftningen i 1888–90 lå den med en halvpart under Nordgården, og en fjerdepart hver under Nedgården og Sørtømmesbakken. Lars sin sønn Brynjulf tok over Sørtømmesflåtten. Han og kona Berit fikk husmannskontrakt fra Nordgården i 1838. Lars døde tre år etter i "Smaae Omstændigheter". Det gikk bedre med sønnen, det ble fortalt at dersom noen i Sørtømmes-gårdene manglet penger, gikk de til Brynjulf for å låne. Han dreiv som smed og snekker i tillegg til å drive plassen. På sine eldre dager flyttet Brynjulf og kona Berit til dattera, Dordi, i Nordtømmesgjerdet Søndre. Da Berit som den lengstlevende falt fra i 1896, ble det holdt auksjon – og plassen ble nedlagt. | Hestflått Sørtømme, Lars Olsen (I69)
|
| 2520 | Lars Olsen vokste opp på Nordigård Myrin i Børsa. Gift i Buvika 1758 med enke Berit Larsdatter Hammer og kom dit. Barnløst ekteskap. | Myrin, Lars Olsen (39814991)
|
| 2521 | Lars Rahtu. Trolig birkarl og bonde i slutten av 1400-tallet på Rahtu gård i Lumijoki, Østerbotten. Man vet ingen ting om Lars, men han bør være birkarl, da hans etterkommere var birkarler, og denne tittel var arvelig. Birkarler var priviligerte handelsmenn, men de mistet sine privilegier da Tomeå stad ble opprettet i 1621. Barn som er kjent: Henrik Larsson Rahtu (Hetta). | Rahtu, Lars (Lauri) Nilsson (45651030)
|
| 2522 | Lars Simensen døde ugift 1763. Tok over Sør-Husby og dreiv fra 1752 til han døde i 1763. Han kjøpte gården i 1753, men døde barnløs og bruket ble delt mellom hans to yngste søsken. | Husby, Lars Simensen (37282383)
|
| 2523 | Lars Simensen tok over gården Sør-Husby etter sin far og drev der fra 1700–1726. Faren, Simen Torsen, hadde drevet gården fra 1680. Simen var visstnok fra Oppstu Husby, men kom fra Venn da han tok til på Sør-Husby. Gift I med Kirsti Olsdatter, f ca. 1662, d 1700. Gift II med Ragnhild Johnsdatter Eggan fra Børsa. Det var god velstand på Sør-Husby i den tiden Lars drev. I matrikkelen 1723 var husdyrene oppgitt til å være 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 4 griser. Både skiftet etter kona til Lars, Kirsti Olsdatter, i 1700 og etter Lars i 1726 viser overskudd på vel 60 rdr. Under skiftet etter Lars ble det registrert 3 hester, 4 kyr, 4 kviger, 7 kalver, 16 sauer og 5 geiter. Sør-Husby var dragonkvarter med dragonhest, og mennene på gården var ryttere for kvarteret. Lars hadde 2 barn som er aner til meg: en sønn i første ekteskapet med Kirsti og en datter i andre ekteskapet med Ragnhild. Om gården Husby – Einar Tambarskjelves gård (Kilde Skaunaboka, bind 1, s 102) Det er tre bygårder i Skaun: By, Melby og Husby. De to sistnevnte by-navnene har fått en forstavelse til by for å skille dem fra hverandre. Betydningen av by er ikke problematisk: by er gård eller bosted, gmn. býr. På denne bygården har husene vært opphavet til forstavelsen. Husby var den sentrale av de tre så langt tilbake vi kan se. Men i førkristen tid kan By ha hatt lederplassen blant gårdene i bygda. I kulturhistorien vil Husby få en bred plass. Her i gårdshistorien vil vi la middelalderkildene ligge og behandle gården på lik linje med de eldste gårdene i bygda ellers. Vi skal likevel nevne at det har stått en kirke på gården, og en kilde nevner «Husabyar kirkiu sokn j Skaun». Det er også forhold som tyder på at gården har vært høvdingsete, og det er så godt som sikkert at Einar Tambarskjelve og dattersønnen til Skule Bårdsson – ridderen Nikolas på Husaby – bodde her. Husby grenser til gamle gårder som Bjørgan og Venn og er nabo til Skauan. På gårdsområdet har vi visstnok en gammel hjemgård – Kattem – som tidlig må ha kommet under Husby som avlsgård og senere gått opp i den. Husby har et vidt utmarksområde østover mot Djupsjøen og Djupdalen. I alt er gårdsområdet om lag 3000 mål, og det største blant det eldste laget av gårder i bygda. Staðir-gårdene med sine store kjølområder kan derimot være større. Innpå marka hadde Husby-brukene setrer allerede i de første 1700-årene, og disse ble brukt helt opp i 1900-årene. I skogen ble det på 1700-tallet drevet kullbrenning. Kullet ble kjørt til smeltehytta på Svorkmo. På 1600-tallet nevnes kvernbruk bare på Tospannsbruket (Oppstu), men senere svarte alle de tre gamle brukene skatt for årgangskverner. Likevel ble det i 1729 opplyst at til de tre Husby-kvernene i «Sneen» var det så skrinn vannføring at det hendte at brukerne måtte til andre for å få malt kornet. Tingfolket mente at skatten måtte ned til 6 skilling, som var flomkvernskatt. Før skyldfallet i middelalderen tok erkebispestolen i Nidaros imot 30 spann smør i landskyld fra Husby. Gården var den største som erkebispen hadde her i Skaun. Erkebiskop Aslak Bolt fikk inn bare 10 spann smør i landskyld herfra. Da var ødegården Djupdalen lagt til Husby og inngikk i denne utredningen. Da vi finner skylda på 1600-tallet, var den 6 spann, og Husby-brukene var av kongen lagt til Reins klosters gods. Det var da tre bruk: trespannsbruket (Sør-Husby), tospannsbruket (Oppstu) og spannsbruket (Nerstu). På 1500-tallet hadde det vært to – Sør-Husby og Nord-Husby – hver på 3 spann. Nord-Husby ble så delt i Oppstu og Nerstu. I 1628 pantsatte kongen Sør-Husby til presten i Orkdalen, herr Jon. Presten hadde inntektene av bruket, med unntak av arbeidspengene – 2 ½ ort – og leidangen – 1 mismarpund smør og 1 ½ mismarpund mel – som fremdeles gikk til klosteret. Lars og Kirsti fikk 4 barn (1. ekteskap) 1. Kari Larsdatter Husby, f ca.1690. Gift med Lars Arnsen Ellingsgård i Orkdalen. 2. Ola Larsen Husby, f ca. 1695. Bodde i 1726 på gården Kråknes og var gift. 3. Simen Larsen Husby, f ca. 1696, d 1751. Tok over bruket. 4. Kari Larsdatter d.y. Husby, f ca. 1698. Gift med Ivar Olsen Nordland. Lars Ragnhild fikk 2 barn (2. ekteskap) 1. Kirsti Larsdatter Husby, f 1702, d 1791. Død på Kattem på Husby i 1791. 2. Marit Larsdatter Husby, f 1704, d 1795. Gift med Ola Ellevsen Fokset, Nergård. Bodde på Myrin. | Husby, Lars Simensen (I302)
|
| 2524 | Lars Sjursen ble født etter at hans far døde. | Haugan, Lars Sjursen (52521896)
|
| 2525 | Lars Sjursen vokste opp på Nordstu Bræk i Soknedal. Han hadde 4 søsken (som er kjent). Fra bygdeboka for Soknedal kan vi lese at faren til Lars, Sjur (Sivert) Andersen, var driver i Nordstu Bræk. Sannsynnligvis er det også Lars sin farfar, Anders, som nevnes som bruker i 1640. Fra 1660 skiftet det med Anders og Sjur som drivere fram til 1711. Mora til Lars døde før 1700 for da giftet faren seg med Ellen Endresdatter (f ca. 1651, d 1724). Det er ikke kjent om de hadde barn, men det er vel lite trolig da den nye kona var nærmere 50 år. I 1701 var Lars 16 år og bodde hjemme på Nordstu Bræk. Det var Lars sin bror, Anders 35 år, som var bruker på den tiden. Men Anders ble borte da en Joen tok over i 1711. Det er trolig at faren til Lars var død da og at enka Ellen Endresdatter hadde giftet seg på nytt med denne Joen. Etter Joen ble det Lars Sjursen som tok over Nordstu Bræk og førte slekta videre. Da Armfeldtsoldatene kom til gårds i 1718 måtte Lars finne seg i at de tok vel for seg på gården. De forsynte seg med 1 tønne bygg, 6 lass høy, 2 kyr, 1/2 hud lær og matvarer. Lars la fram tapslista på vintertinget i 1719 og skadetaksten ble 13 riksdaler 2 ort. Hvorav 2 kyr var verdsatt til 7 riksdaler. Gården Bræk ble delt i Nordstu og Sørstu først på 1600-tallet. I 1607 var det en Sivert som var bruker i Nordstu og betalte 3 skjepper korn i tiende. Det samme gjorde brukeren Oluff Breche i Sørstu. Bræk hadde sæter på Gammelvollen «Framme Kleiva» ved et tjern som fikk navnet Gammelvolltjønna. De flyttet senere sætrene til Brækvollan og Nordstu dreiv med sæterdrift helt til ca. 1960. Det var ikke nok skog på gården som grunnlag for sagbruksdrift. Gården har hatt kvern sammen Sørstu. Og allerede i 1667 ble det krevd 6 skilling i skatt for den halve kverna i Havåa. I ei militær legdsrulle fra 1722 står gården i 79. legd sammen Solemsgårdene og Øfne om «å reida ut ein soldat med våpen og klede». Det er samme gårdene sammen i ei rulle fra 1801 i 38. legd. Da ordningen med fattigkretser ble satt ut i livet i 1846 kom gården i 1. distrikt som siste gården i distriktet, som gikk fra og med Estenstad. Det samsvarer med manntalskretsen, belaget og dugnadslaget. Navneformen Bræk forteller at det er en av dei eldste gårdene i bygda. Gården sto i alle fall der gjennom de siste hedenske tidene og i de første kristne årene. Den første kirka kom på Bræk etter sagnet å dømme. Den må ha vært bygd sist på år 1000 eller først på 1100. Sagnet sier også at det var en offerlund på Bræk i hedensk tid. Disse trærne sto utpå Korsbrekka der kirka senere ble reist. | Brekk, Lars Sjursen (I1069)
|
| 2526 | Lars Sjursen, f 1751. Gift i 1784 med Eli Arntsdatter Engan, f 1751, d 1813. De var bondefolk på Oppigård Kjerrem fra 1793–1803. Lars kom fra Engan, der han hadde tjent før han giftet seg. Lars kjøpte Oppigård Kjerrem i 1793 for 510 rdr. Han måtte pantsette bruket til nordlandshandler John Normann med andre prioritet, og solgte halvparten alt i 1803 til Jonas Olsen Spranget for 600 rdr. Lars og Eli fikk 4 barn alle født i Engan. | Skjenald Kjerrem, Lars Sjursen (92094304)
|
| 2527 | Lars Svendsen vokste opp i Storbudal Sørstuen. I følge Budalsboka har vår slekt aner på gården Storbudal til hans far Svend Storbudal som var bruker fra før 1645 til før 1657. Svend er stamfar både til Margits far Ole Eliasen Aunøien og Margits mor Marit Ellevsdatter i 9 slektsledd. Lars tok over bygselen av Sørstuen etter foreldrene og dreiv gården til han døde i 1711. Da tok sønnen Svend tok over bygselen. Lars sin kone er ukjent. Brukerrekken på Storbudal Sørstuen er uklar i slutten av 1600. Det virker som denne slekta var på flyttefot. Så i manntallet 1701 var det Lars Svendsen som var bruker på Sørstuen. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Lars Svendsen var nok en yngre bror til Jakob Svendsen, f 1636, d ca. 1710, som var bruker på Storbudal Nordstu – og fra disse to Svendsønner er det mer greit å følge slektene på Storbudal. Budal (gnr 173) nevnes første gang i de skriftlige kildene i 1489. Da er gården delt i Storbudal og Lillebudal. En gang på 1600-tallet ble Storbudal delt i Sørstuen og Nordstuen. Storbudal ligger midt i ferdselsleia mellom det østafjeldske og Trøndelag. Budbringere, kremmere, geistlige og verdslige med følgesvenner, alle som hadde ærend over fjellet, var innom gårdstunet der. Ja, i katolsk tid kom også grupper med pilgrimer som skulle til St. Olavs skrin i Nidaros. Storbudal hadde høy landskyld og jordveien er holdt for være den mest årsikre i Budalen. Åker og eng er dyplendt, og det milde værdraget fra sør merkes godt. Landskylda ble først utredet i smør, huder og skinn, og på 1600-tallet skulle Storbudal utruste en soldat sammen med Krigsvoll og to Busetgårder. Gården hadde kvern og kvantumsag i elva. Storbudalen er sannsynligvis det opprinnelige bruket, og Sømark forteller at der regjerte sagnfiguren Ketil Budala. Det skal lenge ha stått igjen et par stolper fra buret hans i Budalslia og det fortelles at han senket en kjel med sølvmynter i Budalsfossen. En som er oppkalt etter han, skal finne igjen kjelen og leve i stor rikdom! Slike myter og sagn var med å gi budalingene forestillingen om et felles opphav i ei fjern fortid, og et sterkt samhold var nødvendig i ei tid da kampen om naturressursene var hard. Det var stadig tvister med nabobygdene om rettighetene i marka. Så sent som i 1818 klager Storbudal til fogden på at bøndene fra Bogen i Singsås har slått seg til med sæter midt i «heimrøsta». Lars og kona fikk 2 barn (som er kjent): Svend Larsen, f 1679, d før 1720. Tok over Storbudal Sørstuen etter foreldrene. Kari Larsdatter, f 1703, d . Gift med Peder Steffensen Enodden. | Storbudal, Lars Svendsen (I1221)
|
| 2528 | Lars Svendsen vokste opp i Storbudal Sørstuen. Han tok over etter sin far og var bruker der. Han ble gift ca. 1734 med Marit Ellevsdatter. Nevnt som bruker Storbudal 1743. Etter matrikkelen 1723 er gårdens situasjon beskrevet slik: Middelmådig lettvunden og frostlendig markajord, uviss til korn. Utsæd: 1 tønne bygg. Det høstes 35 lass høy. Det er 2 hester, 7 mjølkkyr, 6 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter på gården. Sæter i heimrøsta og for ei engløkke i allmenningen skattes 12 skilling årlig til futen. Det er flomkvern i lag med Nordstuen. Frå 1743 var folka på gården selvleiere. Marit og Lars fikk 6 barn Kjersti Larsdatter Storbudal, f 1734, d 20.09.1824. Gift i Budal kirke 11.07.1756 med Ole Eriksen Krigsvold (f 1728, d 09.03.1815). I 1801 bodde de som kårfolk på Sør-Moen. Da hun døde var hun kalt Kirsti Larsdatter Setermo i kirkeboka. De fikk 10 barn. Svend Larsen Storbudal, f 1735, d 1805. Hun kom som taus til Sørstuen i Storbudal. Gift 21.06.1762 i Budal kirke med Berit Arntsdatter Sæter (f 1741, d 30.06.1805). Bondefolk i Storbudal. De fikk 5 barn. Esten Larsen Storbudal, f ca. 1738, d 1814. Bonde på Søgården Engen i Singsås fra 1774–1777. I 1785 var han bonde på Tiller i Singsås. Gift I 26.06.1774 i Singsås kirke med Kari Jensdatter Bogen og II 02.01.1785 i Singsås kirke med Anne Pedersdatter Vinsnes som var enke etter korporal Fredrik Johnsen From (1757–1782). Marit Larsdatter Storbudal, f ca. 1740, d 1798. Gift 02.01.1765 i Soknedal kirke med Sivert Pedersen Sundlisæter fra Soknedal (f 1730, d 1769). Begravet som Marit Larsdatter Lillebudal, 56 år gammel (?). De fikk 3 barn. Hans Larsen Storbudal, f 1743, d 21.11.1818. Bruker i Nordstu' Bogen i Singsås. Gift I 24.06.1769 i Singsås kirke med Marit Johnsdatter Koth (f 1729, d 1801) og II i Singsås kirke 27.09.1801 med Kirsti Johnsdatter Buset (f 1773, d 1839). Begge ekteskapene var barnløse. Kari Larsdatter Storbudal, f ca. 1744, d 24.07.1819. Gift 05.06.1769 i Budal kirke med Anders Larsen Voll (f 1739, d 01.01.1823). Bondefolk på Voll i Budalen. | Storbudal, Lars Svendsen (I1161)
|
| 2529 | Lars Torfinnsen vokste opp på gården Frøset på Byneset. I årene mellom 1691 til 1694 bygsler dragon Anders Knudsen Haugum gården Frøset som i 1689 var blitt utlagt til dragonkvarter. Men til tross for at han var dragon, var han ikke i stand til å fortrenge en ætling av Frøset-slekten bort fra gården. Det var Lars Torfinnsen Frøset, og dragonen måtte finne seg i å bygsle gården sammen med ham. Lars Torfinnsen hadde i mange år vært gårdmann på Høstad før han flyttet til Frøset. Anders Knudsen var gift med tidligere bygslers datter Randi (Lars sin niese). Kravet om å beholde gården i slekten var således en "indre strid" mellom de to bygslerne, og man kan nok anta at slekten satte alt inn på å skape fred og ro. Lars døde i 1698 og fra da satt Anders alene med gården til sin død i 1703. De fikk en sønn (som er kjent) Karl Larsen Mjøset, f ca. 1660, d 1734. Bonde og lagrettemann. Tok over bygselen av Mjøset mellom 1683 og 1690. Gift I med Randi Gudmundsdatter og II 1703 med Randi (Ragnhild) Andersdatter Megård, f 1677. | Frøset, Lars Torfinnsen (I1567)
|
| 2530 | Lars Torsen var sannsynligvis sønnen til Tor på gården Geita på Geitastrand. Han drev plassen Almlihåmmåren fra 1701–1716. Plassen lå nede ved fjorden og de livnærte seg med fiske i tillegg til jorda. Han var omkring 68 år da kona døde i 1716 og flyttet fra plassen. Han bodde de siste 3 årene på gården Geita på Geitastranda til han døde i 1719. Jeg antar at Geita var hjemgården hans. Plassen (Almli)Håmmåren lå nede ved fjorden, nær grensa mot Furen, og er en av de eldste husmannsplassene i bygda. Den lå under gården Almlia og ble først i 1910 utskilt som egen eiendom. Eiendommen er på 88 mål, men bare lite er dyrket (pr. 1976). Det har ikke vært husdyrhold der siden 1950-tallet. Lars og kona fikk 2 barn (som er kjent): 1. Berit Larsdatter Almlihåmmår, f ca. 1693, d 1719. Fikk en sønn utenfor ekteskap med «skrivardreng i Orkdalen» Hans Sjursen, f ca. 1680. Hun døde i barsel, bare 26 år gammel. Hennes mor hadde dødd 3 år tidligere og faren døde samme året som Berit. 2. Arnt Larsen Almlihåmmår, f ca. 1695. | Geita Almlihåmmår, Lars Torsen (49564919)
|
| 2531 | Lars var bruker på gården Bleke i Melhus fra ca. 1665. Han hadde først 1/3 av gården, og senere hele. Sønnen Lars Larsen tok over ene halvparten av gården i 1701. Gården var da delt og han giftet seg med dattera, Marit Eriksdatter (f ca. 1670, d 1752), på den andre halvparten. Så Lars tok først over halvparten til svigerfaren og senere den andre halvparten etter faren. Svigerfaren var bonde og lensmann. Familiene som hadde bygsel på gården Bleke i 1600-åra var velstandsfolk. Da sønnen til Lars døde giftet enken seg på nytt med en Erik Larsen fra Dalan (f ca. 1692, d senest 1734). Skiftet etter ham våren 1734 viste at han var velstandsmann. Det var vel 120 rdr. å arve etter Erik. Av dette stod en god del ute hos Singsås-bygger. Budalingen Hans Krigsvoll hadde vært til Bleke med 24 våg never (a 12 skl.) for å betale av på gjeld til Erik Larsen. Blekes-mennene satt lenger som bygslere enn de fleste brukerne i Melhus, og velstanden rådde på de to brukene opp gjennom på 1800-tallet også. Lars og kona hadde 3 barn (som er kjent): 1. Kirsti Larsdatter Bleke, f ca. 1663. Gift med gårdsgutten på gården Sim i Skaun, lensmann John Olsen. De var bondefolk der. 2. Lars Larsen Bleke, f ca. 1670, d før 1720. Giftet seg med datteren til driveren av den andre halvparten av gården Bleke, Marit Eriksdatter, f ca. 1670, d 1752. Lars tok derfor først over halvparten til svigerfaren og satt senere med hele gården da han også tok over farens del. 3. Sjur Larsen Bleke. Gift med Marit Jensdatter Handberg fra Børsa. De bodde på Fannrem. | Bleke, Lars (I2714)
|
| 2532 | Lars var født utenfor ekteskap og vokste opp hos mora Kari Persdatter på Nergård Øver-Rian i Børsa. Faren var fra gården Øver-Rian Oppstu/Utistu i Børsa. Lars giftet seg med enka, Siri Ivarsdatter, og tok over Beset Nordre. De dreiv gården fra 1860 til 1874. Stedatteren Kirsti solgte da gården og de flyttet til Nordgjerdet på Eggan og siden til Aunet i Buvika. | Rian Beset, Lars Pettersen (47762410)
|
| 2533 | Lars var sannsynligvis sønnen til Haftor «pa Rihen». Omkring 1557 var det i alt tre på Rian som svarte skipsskatt – 1 daler hver. l tillegg til Ola på Øver-Rian var det Lars og Kari. Haftor var bruker på Rian fra omkring 1520–1549. Sammen med en John er han den første registrerte brukeren på Rian. Sannsynligvis satt Haftor på Ner-Rian og John på Øver-Rian. Haftord «pa Rihen» svarte tiendpengeskatten 1520 med 2 lodd sølv, og i 1549 finn vi han i jordboka for Holms landskyld. John svarte tiendpengeskatten 1520 med 3 lodd og 1 kvintin sølv og 2 skl. Rian ble trolig delt i to bruk før 1520 – Ner-Rian og Øver-Rian. Gårdene ser ut til å ha vært halvparter av en opprinnelig storgård – Rian. Hvert bruk svarte landskyld av 3 spannsleie. Det er trolig at det har vært kontinuerleg drift og bosetting der gjennom hele senmellomalderen, da så mange gårder lå øde. Navnet Øver- og Ner-Rian er iallfall benyttet så tidlig som omkring 1600, og trolig er det slik at de to brukerfamiliene der allerede da hadde sitt hver for seg – både hus og jord. Navnegården Rian dekker i dag et område på omkring 3000 mål. Eiendomsforholdene på Ner-Rian var innfløkte, og det var kongen – som hadde landskyld av bare 4 marklag – som var bygselherre. Dette må ha opphav i den tid hele Rian ble sett under ett, og da var Nidarholms kloster største landskyldeier. Men fra 1662 står alltid Hospitalet som bygselrådig, som var største landskyldeier der. Nidarholms kloster hadde også en landskyldpart. Hospitalet på Ilevollen eide 1 1/2 spann, altså halvparten av hele landskylda fra Ner-Rian. De andre landskyldeierne var kapellanen ved Vår Frue Kirke 1 spann, kapellanen ved Domkirka 1 øre, Bakke kloster 1 øre, og soknepresten – dvs. presten i Orkdalen – 8 marklag. Den årlige leidangen av Ner-Rian var 1 pund 2 1/2 mark smør og 1 pund 17 mark mel. | Rian, Lars Haftorsen (I332)
|
| 2534 | Lars vokste opp på gården Bleke. Gården hadde på den tiden to drivere og Lars giftet seg med datteren til driveren av den andre halvparten, Marit Eriksdatter (f ca. 1670, d 1752). Lars tok derfor først over halvparten til svigerfaren og satt senere med hele gården da han også tok over farens del. Da Lars døde giftet enken seg på nytt med en Erik Larsen fra Dalan (f ca. 1692, d senest 1734). Skiftet etter ham våren 1734 viste at han var velstandsmann. Det var vel 120 dlr. å arve etter Erik. Av dette stod en god del ute hos Singsås-bygger. Budalingen Hans Krigsvoll hadde vært til Bleke med 24 våg never (a 12 skl.) for å betale av på gjeld til Erik Larsen. | Bleke, Lars Larsen (35051660)
|
| 2535 | Lars vokste opp på gården Nord-Enlien i Budalen hvor hans forfedre har vært brukere gjennom mange generasjoner. Det var Lars sin eldste bror, Audun Larsen, som tok over gården etter foreldrene. De første navngitte personene på Nord-Enlien var ødegårdsmann Jens Enlie (Lars sin oldefar født før 1645, død etter 1667) med hustru og sønnen Audun (f 1645). I Kvegskatten 1657 er Jens halvgårdsmann, og han utreder 1 1/2 daler for 16 storfe, seks sauer og fem geiter. Sønnesønnen Lars Audensen (Lars sin far f 1659, d 1741) hentet kona på andre siden av elva, Kjersti Engebregtsdatter Bjørnvoll (Lars sin mor f 1662, trolig død 1739), og fra denne tida hadde Nord-Enlien også mark på østsiden av dalen. Lars giftet seg med jordtausa på gården Voll i Budalen og han kom dit omkring 1735. Lars fikk nok stønad og arv fra farsgården i Nord-Enlien for å makte utgiftene sine som bonde på Voll. Gården var vurdert til «Marcheplate med Skoug til huusfornødenhet og Sætter hiemmelig og god boemarch» (beitemark). Lars og kona Siri fikk sitt første barn i 1736 og det er nok sannsynlig at de tok til som brukere på Voll i den tida. Siris foreldre var da i 60-årene og det var naturlig å slippe til yngre krefter. På gården hadde de hest på stall, 5 melkekyr, 4 ungnaut og 4 sauer. Etter en tid som leilending ble Lars selveier i 1748. Han fikk skjøte på Voll da han kjøpte av den nye eieren, Peter Schnitler, for 120 dlr. Lars var av gjev slekt og en av de som ivret mest for kirke på Enodden i Budalen. Kirka stod ferdig i 1754. Lars sin datter Gunhild giftet seg med sitt søskenbarn, sønnen til Lars sin bror Audun som var bruker på Nord-Enlien. Auduns sønn tok over Nord-Enlien så Gunhild ble dermed bondekone på hjemgården til sin far. Lars døde 9 år før kona Siri og det var hun som gav skjøte til sønnen Anders i 1778 på de 8 marklag. Siri og Lars fikk 2 barn: 1. Gunhild Larsdatter Voll, f 1736. Gift I 08.07.1759 i Budal kirke med søskenbarnet Lars Audensen og II 20.06.1768 i Budal kirke med Ingebrigt Johnsen Hestflått. Bondefolk i Nord-Enlien. Hun fikk 4 barn i første ekteskapet og 8 barn i andre. 2. Anders Larsen Voll, f 1739, d 01.01.1823. Tok over gården Voll etter foreldrene. Gift med Kari Larsdatter Storbudal. I kirkeboka er alderen til Lars oppgitt til 72 år da han døde. | Enlid Voll, Lars Larsen (I641)
|
| 2536 | Lars vokste opp på plassen Husbyegga i Skaun. Lars Olsen tjente på Melby i Skaun. Gift I i 1792 med Marit Rasmusdatter Kuvåsgrinden, f 1757, d 1824. Gift II i 1825 med Brynhild (Brønhild) Olsdatter Skjellåsen, f 1788, d 1843. Husmannsfolk i Skjellkalv-håggån under Skjellan i Skaun. Lars levde i 1843. Lars hadde 3 barn i første ekteskap og en datter i 2. ekteskap. | Husbyeggen, Lars Olsen (22887990)
|
| 2537 | Laura eller Sera var født i desember 1898 i Minnesota. I følge Hanger Family Tree så ble hun ikke gift og hadde ingen barn. | Hanger, Laura (73969472)
|
| 2538 | Laurits Holck var av den gamle adelsætten Holck og borgermester i Tønsberg. Han var gift i Tøsberg med Marte Johnsdatter (d 25.10.1581). Marte var datter av lagmann Jon Pakke. I avisen Dagen i Bergen 06.02.1942, s 9, skrev klokker Gunnar Stendal: «Laurits hadde en datter, Ragnhild, som var gift med sogneprest Peder Vemundsen. Peder var født ca. 1540 på gården Fjeldskål i Hosanger og sogneprest i Sandar fra 1567–1626.» | Holck, Laurits (40612856)
|
| 2539 | Laurits Nielsen Krabbe var sogneprest i Stangvik på Nordmøre, død 1619. | Krabbe, Laurits Nilsen (28538312)
|
| 2540 | Lava vokste opp på plassen Erikstu på Børsøra i Børsa. Faren hadde tatt over plassen fra sin far og dreiv der fra 1823 til 1857. Da hun ble døpt var foreldrene oppført som strandsittere og skinnfellmaker. Faddere var: Nils Jonsen Naustan, Jon Sivertsen ..., Marit Eriksdatter Børsøren, Beret Mortensdatter Børsøren og Seri Jonsdatter og Eli ... Børsøren. Da Lava ble konfirmert skrev hun seg for Lava Johnsdatter Mule. Så hun var muligens i tjeneste på gården Mule på Byneset da hun ble konfirmert i 1841. Lava og mannen var plassfolk, først på Haugum Nordre under Sanden på Byneset og så på Hanger Markaplassen på Byneset. Hjemme på plassen Haugum Nordre opplevde den nyetablerte familien en tragedie. Stua på plassen brant ned 27. oktober 1854 og begge barna deres omkom, Anders 3 år 9 mndr. og Johan 2 år gammel. Familien flyttet til Haugum Nordre etter brannen. Ved folketellingen i 1891 (registrert 1. januar) var Lava nettopp blitt enke og barnebarnet, Albert Olaf, står oppført som «besøgende» hos mormora, Lava Johnsdatter Hangerhagen. Lava er oppført som husmannsenke med jord og bodde alene på Hanger Markaplassen (bnr 43b) på Byneset. Kanskje bodde Albert Olaf, som da var 10 år, hos mormora en tid? Etter at mannen Anders døde i 1890 utvandret hun som enke til Amerika i 1891, 65 år gammel. Tre av barna hadde reist tidligere: Marit emigrerte i 1887, Johanna i 1888 og Andreas i 1889. Anders kom etter i 1892. Av hennes gjenlevende barn var det bare Berit, min oldemor, som ble igjen i Norge. Lavas oppgitte reisemål var byen Ishpeming i Marquette County, Michigan. Hun reiste fra Trondheim til England med linje Cunard og skipet Bravo 1. april 1891. Hun brukte navnet Lava Marken og har oppgitt stilling og stand som ugift arbeider. Etternavnet hun brukte ved emigrasjonen har hun tatt fra Markaplassen. Lava gikk over i en ny båt i England og dro sannsynligvis fra Liverpool. Hun gikk i land i Boston, Massachusett, USA 21. april 1891. På passasjerlistene til skipet Catalonia var hun passasjer 370, har 1 bagasje og har oppgitt navnet Sara Marken og reisemål Michigan. Det er nok sannsynlig at Sara er en feilskriving av navnet. I Ishpeming brukte hun navnet Olava Hanger. Der bodde hun sammen sønnen Anders og datteren Marit. Barna brukte også etternavnet Hanger, som kommer fra at de boddde på Hangersletta på Byneset. Byen Ishpeming hvor Lava og to av barna bodde ligger ved den store innsjøen Lake Superior på grensa mellom USA og Canada. Ishpeming var en gruveby hvor de dreiv ut jernmalm. Fra boka til Byneset historielag «Husmannsvesenet og utvandringa til Amerika» har jeg funnet en fortelling om Bynesingen Tørres Eggen (f 10.07.1878) som arbeidet i jernmalmgruva der fra 1896: «Jernmalmgruva lå i 400–600 fots dybde under et vatn og ble lensa med store pumpeverk. De arbeidet i 10 timer med en kort spisepause. Sikringsforanstaltninger var det smått med – "pass dere sjøl" var ordren. Det forekom ofte arbeidsulykker som medførte større eller mindre skader. Det var også mange dødsulykker. I de 8 1/2 måneder Tørres arbeidet der, ble 9 mann drept ved rasulykker eller ved at stein falt ned. Gruveområdet var goldt og ufruktbart.» Lava døde 72 år gammel i Ishpeming, Marquette County, Michigan. Hun var registrert som enke Olava Hanger, gravlagt på Lot83, Block 63. Dødsårsaken var kronisk bronkitt, som førte til utmattelse og til slutt død. Hun hadde også svekket hjertefunksjon som en medvirkende faktor. Dødsattesten var undertegnet av hennes svigersønn Peter Olson, gift med datteren Marit. | Børsøren, Lava Johnsdatter (I1492)
|
| 2541 | Laverne ble født i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota. Hun bodde hjemme i 1940, 15 år gammel, og jobbet på hotellet til foreldrene. I følge Lavernes datter, Mary, var Laverne sykepleier (2nd lieutenant) i US Army under 2. verdenskrig. Hun tjenestegjorde fra 14.02.1945–23.05.1946 i følge USA, avdeling for veteranspørsmål, 1850–2010: https://search.ancestry.se/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=2441&h=5580462&ssrc=pt&tid=76965729&pid=48352990209&_gl=1*18xqwmj*_ga*NjI4MjgwOTUxLjE2NzM2NDI0MTU.*_ga_4QT8FMEX30*MTY3NDE1OTk1Ny44LjEuMTY3NDE2NjE4My4yNi4wLjA. Laverne bodde mange steder i USA, men hovedsakelig bodde hun i Great Falls i Montana. Da Lavernes mor, Hansine, døde i 1949 var Laverne omtalt i nekrologen som «Mrs. Lavern Hall of Great Falls». Det betyr at Laverne var gift og hadde tatt mannens etternavn. Ved folketellingen i 1950 er det svært sannsynlig at det er Laverne som bor i Cascade, Montana. Hun var registrert som enke og med en datter Mary som var født i mai 1949. Omkring 1980 bodde hun i Great Falls i Montana, i følge Alberts barnebarn Bjørn Gunnar Søpstad. Fra Lavernes nevø, Craig Hanson, har jeg fått følgende info: «Laverne's history was always hard to get however I have been in touch with her daughter Mary Whipple.» «Lavern Harriet was born on October 1, 1923, in White Earth, North Dakota.» Det betyr at Lavernes datter giftet seg og endret etternavn fra Hall til Whipple. I følge datteren Mary døde Laverne av kreft i 1991. Hun bodde da i Indianapolis i Indiana og ble gravlagt i byen Anderson vel 50 km nordøst for Indianapolis hvor hennes datter bodde da. | Hanson, Laverne Harriet (85731237)
|
| 2542 | Laverne Harriet Hanson, born on October 1, 1923, and passed away on April 17, 1992, was from White Earth, Mountrail County, North Dakota. Laverne was my father’s cousin, the youngest daughter of his uncle, Carl Hanson, who immigrated to America in 1908. Carl had 4 children: Ralph, Harry, Bernice and Laverne. During World War II, Laverne served as a nurse (2nd lieutenant) in the US Army. Laverne had a daughter named Mary in 1949, whom she raised as a single mother. She resided mainly in Great Falls, Montana. Laverne succumbed to cancer in 1992 and was laid to rest in Anderson, Indiana, about 50 km northeast of Indianapolis, where her daughter Mary resided. | Hanson, Laverne Harriet (85731237)
|
| 2543 | Leif var titulert som bileier da han gifte seg med Signe i 1940. Omtale av bisettelsen i Adresseavisen 25.02.1964, s 11: Vognmann Leif Berg ble mandag bisatt i Lademoen kapell, hvor organist Peter Risan spilte orgelsoli, mens den store sørgeskare fylte kapellet. Der såes kranser fra familien, Trondhjems mannsforening og Tiedemans Tobakfabrik. Arnljot Gullvåg innledet med «Herrens bøn» og unisont ble sunget «Den store hvite flokk». Sogneprest Fossum talte ut fra Hebr. 2, 15.: «Han utfrir alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid». Presten bar til slutt frem en varm takk fra avdødes hustru, barn, svigerbarn, barnebarn og hans mange venner. Etter talen ble sunget «O bliv hos mig. Det ble nedlagt krans fra Trondhjems Vognmannsforening ved Ingmar Johnsen. Under kistens senkning spilte organisten «Gud, når du til opbrudd kaller» og unisont ble sunget «Deilig er jorden». Til slutt ble Vognmannsforeningens fane senket over katafalken. | Berg, Leif Olafsen (I590)
|
| 2544 | Leilending og lensmann. Navnet på hans første kone er ikke dokumentert. Peder fikk 4 barn med henne. Jeg antar at navnet var Berit. Dette fordi hans første datter i 2. ekteskap ble døpt Berit. Det var vanlig å kalle opp første datter (henholdsvis gutt) når tidligere ektefelle døde. Peder (Per) ble gift II ca 1710 med lensmannsdatter Anne Haldorsdatter Flatberg f ca. 1684, d 1768, og fikk 5 barn med henne. Da Peder giftet seg for andre ganger var det ikke tilfeldig at det var med ei datter av en lensmann. Det var svært nøye hvilke koner som var bra nok å giftes til Vinsnes-folket. Mora til Peder satt med gården noen år etter at hun ble enke. Peder tok over gården og sagbruksdrifta etter sin mor, Else, og betalte tiende i 1712 med 18 tønner bygg, 20 tønner havre, 20 mark ost i småtiende og 7 mark lin. Han og faren var de mektigste menn i bygda. De eide Sørløkken (16 mkl.), Moen (6 mkl.) og Voll (6 mkl.) – alle i Budal. | Vinsnes, Peder Persen (I1274)
|
| 2545 | Leilending på Frøset, bonde på Soknes. Han skrev seg Frøset da han giftet seg. | Folstad, Peder Arntsen (I579)
|
| 2546 | Levde 1560. Død 07.12.1629 i Rödön (Z). Gullov var muligens datter til kaplan Mogens Jussesson i Oviken eller Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter. Elisabets farmor var Ingrid Jensdatter [Skanke]. Gullov og Jens hadde følgende barn: 1575: Hustru Sigrid. Peder, lensmann, død 1646. Ca. 1577: Hustru Karin, levde som enke i «Biugnen» i 1628. Ca. 1579: Hustru Gullov, levde i 1628. Ca. 1581: Hustru Elisabet, gift med Mogens Pedersen Herdalinus, død 1659. Ca. 1582: Hustru Maren, gift med Daniel Rasmusen, borgmester i Trondheim. Nils i Östnär og Bleke, kjent i 1623. Dertil en ukjent datter. Gullov var gift annen gang med Lauritz Mogensson [Blix], død 21.06.1621, kyrkoherde i Rödön (Krokum i Jämtland) 1585(?) - 1621. Hun døde i pesten i 1629. Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende: «MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN / SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621». 1 Leonard Bygdén: Härnösands Stifts Herdaminne, Bind III, side 210. Bertil Hasselberg: Supplement til Leonard Bygdéns bok i «Forum theologicum» XXI (1964), side 186. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 38. | Gullov Morgensdatter (I728)
|
| 2547 | Levde bare 1 år. | Bjørgan, Endre Rasmussen (I1081)
|
| 2548 | Levde ennå i 1701, trolig død ugift | Vinsnes, Knut Persen (I2691)
|
| 2549 | Levde i 1745. | Uvås, Løden Ivarsen (47127360)
|
| 2550 | Levde i 1786 som utkommandert soldat. Trolig død før 1794. | Evjen, Esten Johnsen (I2454)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.