Høve-flokken
Notater
Treff 2,551 til 2,600 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2551 | Ola Ellevsen d.e. var fra Nergård Fokset. Han var gift med Marit Larsdatter Husby fra Sør-Husby. De var bondefolk på gården Myrin i Børsa fra 1730–1763. Ola døde på gården Jystad i 1793 og Marit på Kråkset i 1795. Mellom barna var Simen Kråkset, Anne Jystad, Utistu, og Marit Melby, Nergård. De fikk 9 barn, men ingen av barna tok over gården: Simen Olsen, f ca. 1722, d 1793. Gift I med Marit Olsdatter Solstad, II med Marit Hansdatter Foksetbakken. Bodde på Kråkset i Skaun. Lars Olsen, f ca. 1724, gift i Buvika 1758 med enke Berit Larsdatter Hammer og kom dit. Barnløst ekteskap. Berit Olsdatter, f ca. 1729, gift med Ola Ivarsen Uvås. Bodde på plassen Husbyegga i Skaun. John Olsen, f 1731, d 1742. Ragnhild Olsdatter, f 1734, gift med Per Ivarsen Kråkset i Skaun. Ragnhild og Per dreiv gården Nord-Aunan i Skaun sammen Pers søster, Marit Ivarsdatter og hennes mann. Ingebrigt Olsen, f 1737, d 1756. Marit Olsdatter, f 1744, d 1830. Gift 1770 med Halstein Evensen Melby, Nergård, i Skaun. Anne Olsdatter, f 1746, d 1812. Gift med Jørn Olsen Jystad, Utistu, i Skaun. Eli Olsdatter, f 1749, d 1835. Gift i Skaun 1785 med Per Hansen Krangsås. Husmannsfolk i Haltgrova under Krangsås i Børsa. | Fokset Myrin, Ola Ellevsen d.e (83534904)
|
| 2552 | Ola Eriksen d.e. ble gift 1712 med Kari Olsdatter Venn. Barn: Eli Olsdatter, f ca. 1714, levde i 1724. Da det var skifte etter mora Eli Olsdatter i 1724 er det usikkert om det var Ola d.e. eller Ola d.y. som levde. Det var bare en gjenlevende. | Rø, Ola Eriksen D.E. (I3092)
|
| 2553 | Ola Eriksen d.y. vokste opp på gården Rø i Skaun. Han bodde hjemme i 1711. En av Ola'ene hadde i 1703 et barn med Anne Gunnarsdatter, som hun drepte. Anne var fra Gjølme i Orkdalen. Hun ble dødsdømt og halshugd. Da det var skifte etter mora Eli Olsdatter i 1724 er det usikkert om det var Ola d.e. eller Ola d.y. som levde. Det var bare en gjenlevende. | Rø, Ola Eriksen D.Y. (I3093)
|
| 2554 | Ola Eriksen vokste opp på gården Stornæve og tok over gården etter faren. Han fikk bygsel på 1/2 spann i 1630 for 8 dlr. i førstebygsel. Andre halvparte holdt faren igjen. I 1645 var disse folkene på gården over 12 år gamle: Erik, kona, Ola, Randi, John, Ellev, Vetl-Ellev (Wellelluff) og Helge. Kona til Ola het Randi. | Stornæve, Ola Eriksen (I3337)
|
| 2555 | Ola Evensen var driver i Myrin Sørgård fra ca. 1674 til 1718. Han var gift I med Berit (d 1674) og II 1675 med lngeborg Johnsdatter Eggan fra Framigården, (f ca. 1648, d 1719). Kanskje var Olas første kone datter til den forrige brukeren lngebrigt, f. ca 1620. Han dreiv Myrin Sørgård fra ca. 1637–1667 og svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Sven, Ingvill og Berit. Ola og Ingeborg fikk 5 barn: 1. John Olsen, f 1676, d 1741. Gift med Eli Persdatter, f ca. 1677, d 1760. Bondefolk i Framigården Eggan, Børsa. 2. Even Olsen, f ca. 1680, d 1743, tok over bruket. 3. Ingeborg Olsdatter, f. ca 1685, d før 1710. Gift med Ola Lødensen Mo i Skaun. 4. Eli Olsdatter, f ca. 1690, d 1765. Gift 1709 med Ola Haldorsen Eidsmo. Bodde på Nergård By i Skaun. 5. Guru Olsdatter, f ca. 1690, d 1765. Gift med Anders Lødensen Mo i Skaun. Ola Evensen gav over gården til sønnen Even Olsen. Da Even døde, flyttet hele familien fra gården, og solgte odelsjorda si til Jens Olsen fra Vollan i 1745. Senere reiste John Altsen Rekstad odelssak om Myrin. Bakgrunnen for søksmålet var at han var gift med jordtausa på Myrin Sørgård, Ingeborg Evensdatter – og sønn til Alt Onsøyen. Jens Olsen måtte vike, slik at den gamle familien, etterkommerne til Ola Evensen, igjen kom til gårds. Det var svært god velstand på Sørgård Myrin helt fram til 1800-tallet. Da ble gården delt og grunnlaget for velstanden ble redusert. Da Ola Eriksen Myrin døde i 1797, ble bruket delt mellom de to stesønnene hans – John og Ola Olssønner – som tok over hver sin halvpart. Heretter var selveierjorda på Sørgård delt med 15 marklag på hvert bruk. Under skiftet etter Ola Eriksen ble bruket verdsatt til 800 rdr. Mens det før hadde vært svært god velstand der, så var det nå pantegjeld på 250 rdr. til Jens Jensen Hammer, i Buvika, som fikk utlegg i bruket. Senere ble storparten av Sørgård samlet til et bruk igjen. | Myrin, Ola Evensen (I1319)
|
| 2556 | Ola Evensen vokste opp på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Han var gift med enka, Gjertru Eriksdatter, f 1650, d 1739, på gården Stranda på Hølonda. Han tok over der i 1674. De fikk 3 barn og datteren Kari, f 1680, tok over gården ca. 1708. Trolig døde Ola omkring da. | Kolbrandstad, Ola Evensen (51753568)
|
| 2557 | Ola Fredriksen Eid, gift med Berit. De fikk 3 barn. Bondefolk på gården Klefstad og i Klefstadåsen på Hølonda. Bygselbrev 1736. I hans tid stod drifta på topp. | Eid Klefstad, Ola Fredriksen (I1445)
|
| 2558 | Ola giftet seg med jordtausa, Berit Jonsdatter Eidsli, på gården Eidslia i Skaun og han tok over der etter svigerfaren. Ola og Berit fikk 6 felles barn og det var sønnen Anders Olsen som tok over gården. | Melbygjerdet Eidslia, Ola Andersen (34234685)
|
| 2559 | Ola Haldorsen, f ca. 1670, gift I med Ingrid Arntsdatter Dalen, II med Kari Nilsdatter Solstad. Se Nord-Aunan. | Mellingseter Oppigard Nord-Aunan, Ole Haldorsen (I1416)
|
| 2560 | Ola Hansen ble bare 9 år. | Meistad, Ola Hansen (I1037)
|
| 2561 | Ola Hermodsen d.e. giftet seg 1760 med Guru Evensdatter Melby, Nergard. De flyttet ut før 1763. Sønnen Hermod ble gift i Børsa 1802 med Marit Jonsdatter Kjerrem. | Rø, Ola Hermodsen D.E. (I3095)
|
| 2562 | Ola Hermodsen var fra Rø i Skaun. Han var sersjant og brukte alltid navnet Rø. Ola kjøpte Nordigård Myrin i Børsa for 598 rdr. og kår. Ola og familien kom dit i 1784, og etterkommerne hans har siden bodd der. Ola Hermodsen lånte 350 rdr. av Hans Nissen, da han kjøpte, og tok over 100 rdr. av den gamle gjelda, penger som var lånt av Ola Estensen Myrin. Ola Estensen og Siri Rasmusdatter satt også med kår i bruket, slik at det var dobbelt kår da Ola Hermodsen tok over. I 1797 delte Ola Hermodsen bruket sitt med sønnen Hermod, som tok over ene halvparten imot at foreldrene fikk kår i den, og at han tok over halvparten av gjelda til Nissen. Broren Ola Olsen tok senere over andre halvparten, det senere bruket Flatgjerdet. Han også tok på seg halvparten av gjelda. Ola Hermodsen satt med Nordigård Myrin fra 1784–1796. Gift 1766 med Marit Olsdatter Skjervan, f 1743, d 1804, hun var oppfostra på By i Skaun. Barn (alle så nær som det yngste, fødte i Skaun): 1. Hermod, f 1766, d 1844. Gift 1790 med Randi Larsdatter Rekstad, Sørgård i Skaun, f 1766, d 1849 på Vollan. De tok over halve bruket etter Hermods far. Bondefolk på Nordigård Myrin. 2. Marit Olsdatter, f 1768, d 1810. Gift med Ola Larsen Melling. Se Melling og Beset. 3. Ola Olsen, f 1774. Gift med Randi Ellingsdatter Øy d.y., f 1777. Ola tok over halve bruket Myrin i Børsa etter faren. Bruket fikk navnet Flatgjerdet Myrin. 4. Pål Olsen, f 1777, gift 1803, med Marit Johnsdatter Storset fra Skaun. Bodde i Almlia på Geitastranda. 5. Ivar Olsen, f 1780. Gift med Guru Olsdatter Eggan. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnløst ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket. 6. Marit Olsdatter, f 1785, død som spebarn. | Rø Myrin, Ola Hermodsen D.Y. (I473)
|
| 2563 | Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen var fra plassen Rathaugen, f 1775, død i legd på Skjetnan 1859. Rathaugen var en plass under Meistad Nergård i Børsa. Ved delinga av Meistad i 1798 følgte den nedre Nergård. Plassen ble i tida til Per Sørensen og de første årene Olas far, Ingebrigt, bodde der, alltid kalt Rønningen, men i FT 1801 Rathaugen. Plassfolket hadde 4 sauer og sådde årlig 3/4 tønner korn. Ola ble gift i 1798 med Berit Sevaldsdatter, f ca. 1768, d 1830, taus i Engan, og hadde med henne barna: 1. Ingebrigt Olsen, f på Rathaugen 1799. 2. John Olsen, f på Rathaugen 1801. Ola hadde også en sønn med Ingeborg Hansdatter Meistad, f 1787, d 1849: Hans Olsen, f 1829, død i Trondheim 1848. Dette barnet fikk han mens kona fortsatt levde. Ingeborg Hansdatter er søster til Marit Hansdatter Meistad, f 1790, d etter 1865, som er min tippoldemor (K21). Da kona døde i 1830 giftet Ingebrigt seg II med enke Ingeborg Larsdatter Lundene fra Håggån, f 1795, d 1860. Hun satt på Rønningen (Øvingsplassen) under Lundene i Børsa, og Ola kom dit. De fikk to barn: Even, f 1831, gift med Marit Johnsdatter Gjerthaugen og kom dit og Anders, f 1834. | Meistadhaugen, Ola Ingebrigtsen (I1023)
|
| 2564 | Ola Ingebrigtsen vokste opp på gården Sim i Skaun. Han tok over gården etter far sin i 1644 og dreiv til 1678. Da gav han over gården til sin sønn John Olsen. Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Eli og Siri. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda. Navnet har uttalen Si'men, dativ: i Si'ma, genitiv: te Sims. Rygh i NG sier om dette navnet m.a. at det er det mye utbredte gårdsnavnet Sæeimr (Sjøheim). Sjøen var Laugen. Hankjønnsartikkelen en ble satt til i senere tid, «efter den i dette Amt saa almindelig Skik». Preposisjonen i («j Seæimi» og «i Siæimi») er benyttet i de to eldste skriveformene vi finner, i diplom fra 1336 og 1345, og sammen med skriveformen «Simen» fra 1557 kan det bety at det var vanlig med bestemt form alllerede da. Sim var helt fra 1762 bosted for kondisjonert familie. Familien Arentz bygde hus etter mønster for embetsmannsgårder, og i 1800-årene skilte Sim seg ut fra den ellers nokså homogene status gårdene der hadde. I Sim rådde lenge det herskaplige, med husbondsfamilien i stor avstand fra tjenerne og husmannsfolket. | Sim, Ola Ingebrigtsen (I2705)
|
| 2565 | Ola Ivarsen var født utenfor ekteskap og vokste opp hos mora og stefaren, Simen Persen (f 1767, d 1847) på Husbygjerdet under Sør-Husby i Skaun. Ola ble gift i 1852 med Marit Toresdatter Morken fra Bortistu, f 1821, d 1905. De tok over Husbygjerdet og var bondefolk der fra 1848 til Ola døde i 1879. De fikk 4 barn og sønnen Simen, f 1855, tok over bruket. | Bjørgan, Ola Ivarsen (I309)
|
| 2566 | Ola Ivarsen vokste opp på gården Uvåsen i Skaun. Han satte seg ned som husmann på Husbyegga, under Oppstu Husby i Skaun, før 1763. Hans søster, Randi Ivarsdatter (f ca. 1713), var kone i Oppstu den tiden. Husbyegga var en plass under Oppstu Husby, trolig der husene på bruket Husbyegga senere ble bygd opp. Gift i Børsa 1753 med Berit Olsdatter Myrin, f ca. 1730, død i Skjellkalv-håggån 1813. Mor hennes, Marit Larsdatter, var fra Sør-Husby. Ola og Berit fikk 4 barn: Ivar Olsen, tvilling, f 1753. John Olsen, tvilling, f 1753. Løden Olsen, f 1764, gift 1792 med enke Berit Olsdatter Rossvollhagen i Børsa og kom dit. Lars Olsen, f 1767, levde i 1843. Han tjente på Melby. Gift I i 1792 med Marit Rasmusdatter Kuvåsgrinden, f 1757, d 1824. Gift II i 1825 med Brynhild (Brønhild) Olsdatter Skjellåsen, f 1788, d 1843. Husmannsfolk i Skjellkalvhåggån under Skjellan. | Uvås Husbyeggen, Ola Ivarsen (10880576)
|
| 2567 | Ola Iversen var gift med enke Siri Jensdatter Skaset i Skaun og kom dit. Barnløst ekteskap. | Eggan, Ola Ivarsen (I919)
|
| 2568 | Ola Jensen, f ca. 1695, d 1742. Gift med Eli Johnsdatter Storsand, død før 1743, bodde på Nærviksøra. Barn: Anne, f 1714 (mor: Barbro Ivarsdatter Viggen, Omundsgården, d 1720, 34 år), g.m. Hans Jensen Viggen, f 1708, d 1767, fra Tostensgården. Jens, f 1735, oppfostret hos morsøsteren Kirsti Johnsdatter Rossmo. | Villmann, Ola Jensen (59834459)
|
| 2569 | Ola Johansen, f ca. 1687, d 1758. Ola tok over farsbruket Skaset og dreiv der fra 1713–1740. Da tok sønnen Ingebrigt over. Gift med Marit Pålsdatter Eidsli, død senest 1742. Barn: Ingebrigt Olsen Skaset, f ca. 1713, tok over gården. | Skaset, Ola Johansen D.E. (I924)
|
| 2570 | Ola Johnsen var ikke i Skaun i 1701. | Storset, Ola Johnsen (I345)
|
| 2571 | Ola Johnsen var tvilling med Marit. Han vokste opp på Lisbetsetra i Skaun og ble gift i 1749 med Siri Andersdatter Eidsmo. Bodde på Storugla (Meugla) i Klæbu. Barn: John, f 1749. | Lisbetseter, Ola Johnsen (I1821)
|
| 2572 | Ola Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun. Han var sønn til lensmann John Olsen Sim som er min 4 x tippoldefar. Han ble gift i 1719 med enka på Lefstad, Gunhild Sjursdatter, og kom dit. Men det ble et veldig kortvarig ekteskap for Ola døde samme året. I ungdommen hadde Ola tjent hos hytteskriveren på Svorkmo. Han var korporal i infanteriet. Barnløst ekteskap. | Sim, Ola Johnsen (I2699)
|
| 2573 | Ola Johnsen vokste opp på Singsås. Det er mulig at Ola flyttet til Børsa en periode for det var en "Ola Johnsson Øyen, kanskje fra Singsås" som er registrert som driver av gården Hammer i Børsa fra 1661–1663. Fra 1663 var det Olas bror, Per Johnsen, som tok over gården. Ola tok over gården etter at Sven Mogensen (Monsson) gav seg som bygselmann etter 40 år på Hammer. Sven Mogensen var sønn til Mogens Flak som finnes et annet sted i slektsoversikten. | Digre Villmann, Ola (Oluf) Jensen (I1293)
|
| 2574 | Ola Johnsen, f 1687, kom til Litlbuan i Meldal? | Jønland, Ola Johnsen (24747128)
|
| 2575 | Ola Johnsen, f 1790, gift 1816 med Marit Eriksdatter Ælesløkken, født på Aunet i Åsen 1787. De bodde på Børsøra, men flytta senere ut. Barn (alle født på Børsøra): Ola, f 1811 (far: Ola Bentsson Hangran fra Byneset). John, f 1817. Brønhild, f 1820, d 1821. Erik, f 1822. Lars, f 1825, se Slokkan på Viggja. Brønhild, f 1830. | Rossvoll, Ola Johnsen (47596199)
|
| 2576 | Ola Jonsen var født på gården Digre i Singsås. Han giftet seg omkring 1710 med Kjersti Pedersdatter Vinsnes. De var bondefolk på Søgården Fjeset i Singsås. De hadde en sønn Bersvend Olsen, f 1718, d 1790. Bersvend tok over gården etter foreldrene. | Digre, Ola Jonsen (637734)
|
| 2577 | Ola Jørnsen var fra Kuvåsen og tok over gården Jystad da han ble gift med enka etter bonden Sven Pålsen Jystad og dreiv der fra 1731 til han døde i 1766. Ola Jørnsen hadde 5 barn med sin første kone, Guru Nilsdatter, f ca. 1695, d 1758. Ekteskapet med Guru Larsdatter var barnløst. Det var to av sønnene til Ola Jørnsen som tok over hver sin halvpart av gården Jystad. | Kuvås Jystad, Ola Jørnsen (51872522)
|
| 2578 | Ola Jøstensen vokste opp på Bjørkjønnåsen og tok over gården etter foreldrene. Han fikk bygselbrev av presten Bendix Friis i 1722. Ola var tilsynsmann for kirka på Krokstad, slik brukerne her gjennom 1600-årene hadde hatt tilsynet med Grøt-kirka. Ola var gift med Marit Olsdatter, f 1675, d 1755. Hun ble 80 år. De fikk 4 barn. | Stornæve Bjørtjønnås, Ola Jøsteinsen (51106201)
|
| 2579 | Ola Klemmetsen døde som spebarn. | Skauan, Ola Klemmetsen (56452280)
|
| 2580 | Ola Klemmetsen vokste opp på gården Skauan i Skaun. Han var dragon i 1765. | Skauan, Ola Klemmetsen (58152100)
|
| 2581 | Ola Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun, f 1688, d 1747. Han tok over hjemgården til mora, Oppigård Kolbrandstad på Hølonda, omkring 1725. Ola Klemmetsen var gift med Kari Altsdatter Rekstad fra Skaun, f 1689, d 1775, 86 år gammel. De fikk 6 barn og sønnen Klemmet tok over Oppigård etter foreldrene. | Syrstad Kolbrandstad, Ola Klemmetsen (I841)
|
| 2582 | Ola Knutsen var bruker på Nordgården Vinsnes i 1573. Han fikk bygsel av kong Fredrik II. Fra samme år ble Vinsnes innlemmet i det store krongodset, der krona, staten, var jorddrott (jordeier). Fra denne tid er det mulig å skille gårdpartene på Vinsnes i Sørgården og Nordgården. Ola satt som bruker på Nordgården. Det er tydelig at det også i denne tida var mye vennskap mellom Vinsnesbrukene. De byttet slektninger mellom seg. Som et eksempel kom Olas sønn Knut til Sørgården som sytning og tok senere over gården. Ola var enten mågen (svigersønnen) eller sønnesønnen til Eirek setesvein som var driver på Vinsnes til omkring 1557. En setesvein var en våpenfør mann, i mange tilfeller adlet, og sin herres ombudsmann i lenet. Eirek var erkebiskop Olav Engelbrektssons håndgitte mann. Olav Engelbrektsson (f 1480, d 07.02.1538) var den siste av de katolske erkebispene i Norge. Han prøvde å hevde norsk selvstendighet og føre videre den norske katolske kirke til tross for den lutherske reformasjonen. Han var katolsk erkebiskop i Nidaros fra 1523 til 1537. Da Olav Engelbrektsson ble tvunget på flukt av danskekongen Christian III i 1537 markerte det slutten på erkebispesetet i Nidaros. Det markerte også slutten på et visst norsk selvstyre. I tiden etterpå kom Norge mer direkte inn under styret fra Danmark. Erkebiskopens setesvein hadde makt omtrent som en senere kongens fogd, og hadde med å kreve inn landskyld m.m. for jorddrotten. Gårdene de satt på, setegårder, var som regel unntatt skatt. Neppe har det siden bodd en mann i Singsås med slik rang som Eirek på Vinsnes. Mange av erkebiskopens setesveiner måtte rømme landet etter reformasjonen, men Eirek var enda bare ung og gikk over til den nye læra, og ble værende på Vinsnes til han døde. Eirek nevnes i Jordeboka for 1548 over «Stiftens landskyld», jord som hørte stiftet til. Eirek er sannsynlig sønnen til Eyvin som i 1520 var nest største skattebetaler i bygda, etter "Sigur i Bova", bonden på gården Bogen. Eirek var bruker enda i 1557, da sammen en Sigurd som trolig var sønnen. Ola Knutsen døde før 1590 og enka satt med bygselen til sønnene Eirek og Jens tok over. De betalte tienda til kongen i 1607 med 5 skj. korn. Der som i Sørgården Vinsnes var brukerne selveiere av 1 øre 8 mrkl. Man kan ikke se at Eirek hadde barn. Jens var lensmann, trolig etter vennen Knut på Singsås. Oluf og Gjartru Vinsnes hadde 3 sønner (Margits 7 x tipp-oldeforeldre) 1. Eirek Olufsen Vinsnes, dreiv Nordgården sammen broren Jens. Barnløs. 2. Knut Olufsen Vinsnes, bruker Sørgården Vinsnes. 3. Jens Olufsen Vinsnes, tok over Nordgården etter faren. Lensmann. (Margits 6 x tippoldefar.) | Vinsnes, Olav Knutsen (I1305)
|
| 2583 | Ola Larsen var fra Mellingan i Skaun. Han tjente på Jyssan i Skaun til han giftet seg. Ola var gift to ganger. Gift I i 1787 med Marit Olsdatter Rø fra Nordigård Myrin, f 1768, død på Eggan Nordgjerdet 1810. Gift Il i 1814 med Marit Nilsdatter Beset(haugen), f på Nordigård Meistad 1767, d 1854, som var gift I i 1806 med Anders Andersen Besethaugen, f 1736, d 1813. Ola Larsen og Marit Olsdatter kjøpte Nordgjerdet på Eggan i Børsa etter å ha bodd i Mellingan ei tid. De var i Nordgjerdet fra 1793–1813. Ola Larsen kjøpte gården for 360 rdr. i 1793. I årene 1808–1812 stod bruket pantsatt til prost Colban for 300 rdr., og senere til John Normann for 400 rdr. Det var altså vanskelige økonomiske kår der, og dette førte til uro og lite stabilitet i drifta. I 1814 byttet Anders Ellingsen Beset og Ola Larsen eiendommer. Olas første kone Marit Olsdatter døde i 1810 mens de dreiv Nordgjerdet. Da familien flyttet til Beset i 1814, giftet Ola Larsen seg igjen. Ola dreiv Beset til han døde i 1817. Barn, alle i første ekteskap: 1. Marit, f på Myrin 1787, død som barn ca. 1790. 2. Lars, f i Mellingan 1790, d 28.06.1871. Gift med Kirsti Toresdatter Uvås. Se søndre Beset. 3. Ola, f på Eggan 1793, d 1867. Gift med Kirsti Olsdatter Eggan. Se nordre Beset. 4. Marit, f på Eggan 1796, d 1867. Gift med Anders Eriksen Rian. Se Rihåggån under Ner-Rian. 5. Marta, f på Eggan 1800, død som spebarn. 6. Marta, f på Eggan 1807, d 1893. Gift med Anders Ivarsen Myrin, Flatgjerdet. | Melling Eggan Beset, Ola Larsen (I349)
|
| 2584 | Ola Larsen vokste opp på gården Beset i Børsa. | Beset, Ola Larsen (I487)
|
| 2585 | Ola Larsen, f ca. 1695. Bodde i 1726 på gården Kråknes og var gift. | Husby, Ola Larsen (97307527)
|
| 2586 | Ola Lødensen vokste opp på gården Mo i Skaun. Han var gift I i 1707 med Ingeborg Olsdatter Myrin, hun døde ung. Barnløst ekteskap. Gift II med Kari Haldorsdatter Krokstad, f ca. 1676, d 1753. De fikk 5 barn. Ola dreiv gården Skjellan i Skaun fra 1709–1747. Da tok sønnen Løden Olsen over. Barn: 1. Haldor Olsen, f ca. 1710, gift med Åsel Andersdatter Dalen og kom dit. 2. Løden Olsen, f ca. 1711, tok over gården. Gift 1748 med Kirsti Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1723, d 1781. 3. Marit Olsdatter, gift med John Johnsen Klæbo. Se Oppigård Krokstad. 4. Anne Olsdatter, f ca. 1720, gift med Haftor Andersen Krokstad, Sørgård. 5. Randi Olsdatter, f ca. 1723, gift med Endre Hermodsen Rø, II med Sjur Olsen Solstad. | Mo Skjellan, Ola Lødensen (I1382)
|
| 2587 | Ola Nilsen (f 1816, d 1883) fra Oppstu Husby giftet seg med enka i Høve i 1843. Han dreiv Høve til 1858. Kona Randi døde i 1854 og Ola giftet seg på nytt i 1856 med Ingeborg Olsdatter Skjegstad fra Hølonda, f. 1815, død på Høveplassen 1886. Det var fallittbo etter hans første kone Randi og familien måtte flytte fra og ble husmannsfolk på Høveplassen. | Husby Høve, Ola Nilsen (80989600)
|
| 2588 | Ola Nilsen ble bare 8 år gammel. | Meistad, Ola Nilsen (I894)
|
| 2589 | Ola Nilsen d.e. tok over gården Kuvåssætra etter forelerene. Han var gift I med Siri Pedersen Melling og II med Berit Andersdatter (f 1678, d 1660). | Kuvåsseter, Ola Nilsen D.E. (95020960)
|
| 2590 | Ola Nilsen var fra Leksvika. Ola og kona Ragnhild ryddet og bygde husmannsplassen Nilsplassen (under Hogstad Nedre gn 85, bn 1) på Frosta. Plassen har navn etter sønnen Nils og lå mellom Bakken og Hogstadsve Søndre, og jorda hørte Hogstad Nedre til. Plassen eksisterer ikke i dag. Sønnen Nils flyttet til Aunan og var første driver på plassen Aunan Søndre, gnr 83, bn 12. | Hogstadsve, Ola Nilsen (I2067)
|
| 2591 | Ola NIlsen var født på Haukøy i Troms. Han og kona dreiv et bruk i Dunvika på Spildra i Troms hvor barna ble født. De livnærte seg av bruket og fiske. Ola omkom på sjøen i mars 1863. Følgende er notert i kirkeboka oom hendelsen: "Båten var liten, nesten en seksring, var overfylt og siden fortsatte de å dra opp 1000 line, så den veltet i det forferdelige været. Seilet hadde ikke vært oppe." Ole Nilsen var død ved folketellingen i 1865, men ved registrering av barnas etnisitet ble det oppgitt farens etnisitet. F.eks. er datteren Berit oppført med fars identitet "fin". I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Da han døde var han registrert som "Gaardmand Ole Nielsen, 43 år, bosted Spilderen". | Haukøy, Ole Nilsen (I129)
|
| 2592 | Ola Olsen d.y. vokste opp på Beset Nordre. Bodde hjemme og dreiv som skredder før han giftet seg i 1884 med enke Gjertrud Klemmetsdatter Sør-Eggan. De var bondefolk i Nordgjerdet på Eggan fra 1883 til i alle fall 1891. Da de solgte bruket, bosatte Ola og Gjertrud seg i Kårenget. Barnløst ekteskap. | Beset, Ola Olsen (Den Yngste) (I358)
|
| 2593 | Ola Olsen den midterste vokste opp på Beset Nordre i Børsa. Han tok over bruket etter foreldrene og dreiv gården fra 1847 til han døde i 1859. Enka giftet seg på nytt i 1860 med Lars Pettersen fra Nergård Øver-Rian. De dreiv gården til 1874 og flyttet til Nordgjerdet på Eggan. Ola hadde tre søsken, en søster (Marit) og to brødre (begge Ola). At alle tre brødrene het Ola må vel ha en spesiell historie. Det sies at pga den store barnedødeligheten sikret man seg med å kalle opp flere av barna med samme navn. I dette tilfelle levde alle tre opp og fikk tilleggsnavnene «den eldste», «den midterste» og «den yngste». Ola den eldste hadde mora til Ola fått før hun giftet seg (far: Ola Andersen Melby, Eidslia i Skaun). Ola var 28 år da han giftet seg i 1847 med Siri Ivarsdatter Beset (Bjørgan), hun var da 26 år gammel. Ola døde tidlig, men før han døde overførte han gården til dattera Kirsti. Hun var bare 11 år den gangen, og det ble skrevet slik at mora, Siri Ivarsdatter, skulle drive bruket til Kirsti fylte 25 år. Men før den tid, gifta Kirsti seg med gårdsgutten i Høve og flytta dit. Siri Ivarsdatter hadde giftet seg igjen, med Lars Pettersen. Han eide Nordgjerdet på Eggan, men dreiv begge brukene fra Beset. Ola Andersen Høve solgte Beset ut av slekta, og Lars og Siri flyttet til Nordgjerdet og seinere til Aunet i Buvika. | Beset, Ola Olsen D.M. (I277)
|
| 2594 | Ola Olsen kom til Olastu Gimsan i slutten av 1760-årene. Han var gift med Anne Olsdatter, hun levde i 1781. Det er trolig at familien kom fra Støren. Ola kjøpte i 1763 Langørjan (matrikkelnr 278) av assessor Henrik Hornemann i navnet til sønnen Ola Olsen d.e., som da skrev seg «Wold», sammen med Arnt Pedersen Røttem (f 1732, d 1767) fra Støren. Ola flyttet nå mellom Gimsan og Langørjan, og døde på Langørjan i 1773, 58 år gammel. Langørjan med i finansieringen av Stiftsgården Oppsitteren på Langørjan i 1763, Simon Olsen, hadde trolig ikke evne til å kjøpe hjemgården. Det var slik at melhusbyggen Ola Olsen fikk skjøte i 1763 for 562 rdr. på halvparten av gården. Før Ola kjøpte gården hadde eiendommen fra gammelt av vært eid av Rein kloster. Omkring 1760 var kongen i bitter pengesorg og solgte Rein kloster med alle eiendommene som sorterte under klosteret til Hans Ebbesen Hornemann. Han igjen solgte videre til oppsitterne, særlig da eiendommer som lå langt fra klosteret. 2. januar 1678 kjøpte Ola Olsen andre halvparten av den opprinnelige gården Langørjan (matrikkelnr 297 og 298), men må pantsette bruket til kammerherren Stie Tønsberg Schøller. Etter hans død i 1769 tok enken geheimrådinnen Cicilia Christina Schøller over panten av gården. Det er denne fru Schøller som på denne tiden bygger Trondheims fineste hus Schøllergården (i dag Stiftsgården). I 1772 var hun i København for å kjøpe innbo til sin nye residens, men døde der før innkjøpene var ferdig. Da Ola døde i jula 1772 overtok Schøllers bo eiendomsretten til Langørjan. Langørjan var med dette med i det store spillet om storhet og prakt i stiftsstaden. Olas enke Anne Olsdatter måtte da vike fra gården i 1774. Sønnen Ola Olsen d.e. satt i denne tiden i Olastu. Da Ola Langørgen døde, tok enka Anne Olsdatter og sendte folk til Gimsan for å hente «baade Boehave, gaards Reedskab, Hæste og Creature», og tok det med til Langørjan. Sønnen Ola i Olastu opplyste dette da det skulle holdes skifte etter faren: «Ligesaa haver og hans Salig Fader denne Vinter nyelig forend han døde værether paa gaarden med Folk og aldeeles optærsket næstleeden aars avling, og Kornet bortført». Husdyrene var pantsatt til presten Steenbuck for å skaffe penger til kjøpet av Langørjan. Slik kunne det ikke være mye å skifte, mente Ola. Det var også tilfelle at økonomien var dårlig: Biskop Bang stevnet Ola Olsen d.e. inn for landskyld for flere år, og i 1787 solgte Ola parten sin i kirka til Ivar Andersen Me-eggen for 28 rdr. Ved skiftet etter Mali Pedersdatter var det fallittbo. Bruket var «kirklaust» til i 1810, da Per Olsen (Ola Olsens sønnesønn) kjøpte kirkeparten igjen av Anders Ivarsen Me-eggen for 30 rdr. Dette året tok Per også over bruket etter faren. Selv fikk Ola og kona kår: 8 t. strihavre, 2 t. letthavre, 1 t. bygg og 1/2 skj. rug årlig, og fôr til 2 kyr og 4 sauer og åker til utsæd av 1 skjeppe poteter og 8 mark linfrø. Arlig avgift til jorddrotten var den gangen (av 1 øre 23 marklag) 1 rdr. 3 ort 20 skl. og landbohold av 2 øre 4 marklag var 28 skl., skysspenger 2 rdr., til sammen 4 rdr. 1 ort. En gang i årene 1843–1856 hadde Per Olsen kjøpt bruket. Vi vet bare at seinere var brukerne der selveiere, og at det hvilte en årlig jordavgift til den gamle jorddrotten – Trondhjems Bispestol – på bruket – 2 t. 1 skj. såbygg. Den gamle slekta satt her til i 1858. Gårdsgutten Ola Pedersen ble gift med jordtausa i Nergard Gimsan og flyttet dit. Han solgte Olastu til Ola Sivertsen Søberg for 1550 spdr. Ola Olsen tok over bruket etter faren i 1885 for 5700 kroner og kår. Det ble da utskilt en part - Kleva (Klevland) - men reduksjonen ble oppveid med at Teigen ble kjøpt fra Persstu og lagt til Olastu. Ola Olsen ga 2400 kroner for den. Henry Andersen tok over bruket etter farbroren Ola Olsen for 6000 kroner og kår. Anne og Ole hadde 8 barn: 1. Ola Olsen d.e., f ca. 1742, d 1818. Tok over Olastu i 1773 og fram til 1809, da tok hans sønnen Per Olsen over. 2. Ellev Olsen, f ca. 1750, gift med Anne Andersdatter Gimse. Bodde i Loddgårdstrøa. 3. Ola Olsen d.m., f ca. 1752, d 1792, gift 1777 med Ingeborg Steffensdatter Mossanden. Husmann i Handkleva under Mossanden i Støren. 4. Kari Olsdatter, f ca. 1753, gift med Ola Andersen Blåhammeren. 5. Erik Olsen, f ca. 1754, gift 1792 med Mali Pedersdatter Vigdalsmoen i Buvika og bodde der. 6. Anders Olsen, flyttet til «Hedemarken», der han døde før 1794, men etterlot seg ei datter, Marte. 7. Nils Olsen, bodde i Hurdal. 8. Ola Olsen d.y., tjente på Lefstad der han døde ugift 1794. Han hadde et barn, Ole f ca. 1790, med Ingeborg Pedersdatter Gimse (f ca. 1768), fra nabogården Persstu. Sønnen ble oppfostret på Lefstad. | Langørgen, Ola Olsen (I805)
|
| 2595 | Ola Olsen tjente i Bjørset på Hølonda da han var ung. Ved juletider 1798 felte han en gråbein (ulv). Ved folketellingen 1801 hadde han tatt over plassen etter foreldrene. Ola Olsen hadde fått seg kone og ei datter på ett år. Sammen med dem bodde også hans mor og brødrene Ivar og Erik, begge "vanfør". Ola Olsen ble i 1821 stevnet til tings av Skjetn-bøndene Tomas Nilsen og Knut Pedersen for å ha "forseet sig imod hans indgaaende Forliig om denne Plads Brugning". Ola ble dømt til å "fravige hans paaboende og Citanternes tilhørende Plads Blaaehammer under Udkastelses Tvang". Da Ola og Marit Eriksdatter ikke rettet seg etter bygselsbrevet, ble de utvist fra plassen. I 1825 flyttet de til Buvika, men kom visstnok igjen da sønnen seinere bygslet plassen fra 1844–1848. Da folket var flyttet bort, gikk Tomas og Knut opp merket mellom seg, og Knut bygslet bort parten sin til John Johnsen Vikan, som drev den som avlsbruk, slik Ola Johnsen Vikan seinere gjorde. Seinere fikk Blåhåmmår-folket komme hit igjen, men dreiv da kanskje bare Sørgårds-parten. Ola døde i legd på Blåhåmmåren, 86 1/2 år gammel. | Blåhammer, Ola Olsen (I786)
|
| 2596 | Ola Olsen var fra Skjellan i Skaun og kom til gården Rø i Skaun da han giftet seg med enka Eli Olsdatter. Barnløst ekteskap. | Skjellan Rø, Ola Olsen (95687620)
|
| 2597 | Ola Olsen var gift med Randi Ellingsdatter Øy d.y., f 1777. Ola tok over halve bruket Myrin i Børsa etter faren. Bruket fikk navnet Flatgjerdet Myrin. | Rø Myrin, Ola Olsen (44509405)
|
| 2598 | Ola Pålsen vokste opp i Oppigård By i Skaun. Han dreiv gården Skjervan i Børsa fra 1742 til 1770 da sønnen Simen Olsen tok over. Ola var gift to ganger, han var gift I med Marit Ivarsdatter, f ca. 1708, d 1744. Gift Il i Orkdalen 1745 med Kirsti Haldorsdatter Jesvål, f ca. 1703, d 1783. Navnet på gården Skjervan kommer av skjerv, løs berggrunn. Den var en markagård, «ibaglien og uvis til korn», som det er sagt i 1723. Den gangen med «land-havre» (floghavre) der. I 1657 betalte Knut Rossmoseter kvegskatt av 2 hester, 3 storfe, 2 geiter og 3 sauer. I 1667 regnet de med ei kornavling på 5 t. havre og at gården kunne fø 2 melkkyr, i tillegg til noen småfe. I 1723 var årlig høyavling oppgitt til 18 lass og utsæden til 2 pund bygg og 1 t. havre, og husdyrene til 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 4 griser. Barn, alle i 1. ekteskap (alle levde i 1744): 1. Pål Olsen, f ca. 1733, kjøpte Skjenald, men etter opplysning i ei militærrulle så døde han i 1763. 2. Kari Olsdatter, f ca. 1734. 3. Simen Olsen, f ca. 1736, d senest 1787. Han tok over gården Skjervan og ble gift 1771 med Anne Olsdatter eller Persdatter Orkdalsøren. De dreiv gården til Simen døde 4. Lars Olsen, f ca. 1739, nevnes som soldat i 1761. 5. Marit Olsdatter, f 1743, gift med Ola Hermodsen Rø, bondefolk i Nordigård Myrin. | By Skjervan, Ole Pålsen (I903)
|
| 2599 | Ola satt på gården Melan fra 1641 til han døde. Da giftet enka seg med Kristoffer Olsen, f ca. 1610. Kristoffer kom visstnok fra Oppigard Solstad. Enka satt med gården til Ola og kona hadde en sønn Nils Olsen, f ca. 1645, som kom til Kuvåssetra. Det er sannsynlig at de hadde en sønn til, Haftor f ca. 1640, d før 1711. Haftor tok over gården i 1685 etter mora og stefaren Kristoffer og dreiv til han døde. | Melan, Ola (I1392)
|
| 2600 | Ola Sjursen var født på gården Skjenald i Børsa. Da han var 7 år døde faren og familien flyttet til Børsøra og senere til Jystad i Skaun hvor mora, Guru Larsdatter, giftet seg med enkemann Ola Jørnsen Jystad fra Kuvåsen, f 1706, d 1766. Han hadde tatt over gården Jystad da han ble gift med enka etter bonden Sven Pålsen Jystad og dreiv der fra 1731–1766. Ola Jørnsen hadde 5 barn med sin første kone og ekteskapet med Guru var barnløst. Ola Sjursen og hans to gjenlevende søsken vokste opp på Jystad. Det var to av sønnene til Ola Jørnsen som tok over hver sin halvpart av gården Jystad da han døde i 1766. Da Ola Sjursen giftet seg i 1781 kom han fra Jystad i Skaun, der både han og broren Lars, som senere kom til Oppigård Kjerrem i Børsa, var oppfostret. I 1776 kjøpte Ola Sjursen Framigård Eggan (Sørgården) i Børsa for 380 rdr. og kår til Gjertrud Olsdatter, enka etter forrige eier. Ola Sjursen ordnet det økonomiske på den måten at han tok over 200 rdr. i gjeld til Schøller-enka. I 1788 solgte Ola Sjursen ca. en firepart av bruket – Nordgjerdet – til Anders Andersen. Fra Ola Sjursen slekter det senere folket i Framigården (1983). Under skiftet etter Eli Persdatter i 1809 ble bruket verdsatt til 365 rdr., og det hadde vært velstand hos Ola Sjursen, som like etter gav fra seg til sønnen. I 1820–30-årene hadde Øy-karene i Melhus – Sivert Jensen og sønnen Sivert – penger stående i Framigården Eggan, men hos Simen Olsen Mo, som ble gift dit, var det igjen økonomisk velstand. Bruket gikk gjennom den andre reduksjonen da Sivert Olsen gav fra seg Eggtangen til broren Petter. Ola Sjursen var gift to ganger. Gift I 1781 med Eli Persdatter Rian fra Oppigård Øver-Rian, f 1758, d 1809. Gift II 1811 med enke Guru Johnsdatter Rian fra Nygården Ner-Rian, f 1752, d 1815, som først var gift med Anders Evensen Rian. Alle barna til Ola var fra første ekteskapet. Det var eldste sønnen Sivert Olsen som tok over bruket etter foreldrene i 1811. | Skjenald Eggan, Ola Sjursen (I494)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.