Høve-flokken
Notater
Treff 2,551 til 2,600 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2551 | Levde på Store Taskeby fra 1628–1670 ifølge Skjærvøyboka bind 2. Han kom muligens fra Danmark. | Borch, Nils Thygesen (I3223)
|
| 2552 | Linda var gift med en med etternavn Fykes. De fikk ett barn og har ett barnebarn. | Hostland, Linda Diane (9573942)
|
| 2553 | Lisbet Hansdatter, f ca. 1662, d 1719, g. m. Anders Antoniusen Viggen, Oppigård, f ca. 1658, d 1732, gikk under navnet Stor-Anders, helst for å skille han fra Anders Roaldsen Viggen. Stor-Anders var visstnok innflytter. Barn: 1. Anne Andersdatter, f ca. 1690, g. m. enkemann Ola Olsen Æle. 2. Hans Andersen, f ca. 1693, d 1767. Tok over Oppigård Viggja etter foreldrene og dreiv fra 1723–1756. Gift 1723 med Maren Simensdatter, f. ca. 1696, d. 1766 3. Guru, f. ca. 1695, g. m. Jon Persson Rian, sjå Rihafella. Antonis, f. ca. 1698, budde heime, død ugift 1765. Jakob Nodsted, f. 1703, d. 1756, sersjant, g. m. Maren Katrina Olsdt., bud- de på Gimsan i Melhus. Ingeborg, f. 17.06, d. 1734. Maren, f. 1709, g. 1743, m. enkmann Ulrik Olsson Orkdalsøren. | Villmann, Lisbet Hansdatter (26762560)
|
| 2554 | Lisbet var enke etter Anders Andersen og dreiv Lisbetsetra fra 1623 til 1645, muligens lenger. De giftet seg tidlig på 1600-tallet. Det var denne Lisbet som ga bruket navn. Lisbet og Anders er direkte aner til meg i 10 ledd (7 x tippoldeforeldre). Som navnet tilsier var Byaseteren (Lisbetseter) ei seter. Det må ha vært under presset av folkeøkninga og av jordhungeren i 1500-årene, at den gamle setra til By i sør- og sørvestskråningene mot Venåsvannet ble bosatt og skilt ut som egen gård. Allerede i 1610 var det to Byaseter-bruk. Det ene fikk senere navnet Lisbetsetra. Tidlig på 1600-tallet var Anders og Lisbet brukere på den ene parten av Byaseteren (Lisbetsetra). Om Lisbet Byaseteren (som hun ble kalt) var noe utenom det vanlige, vites ikke, men folkefantasien tok opp henne og gården i diktningen sin, og satte de inn i en lokal sagnkrets, som spant på seg mer og mer. At det spøker på Lisbetsetra er en av «sannhetene». | Lisbetseter, Lisbet (I1485)
|
| 2555 | Lisbet vokste opp på Enmoen i Budal. Hun var 42 år da hun giftet seg med 54-åringen John Hansen Svardal i 1769. Hun var Johns tredje kone. Hun var kårenke på Svardal til hun døde. Det var skifte etter henne i storkleinåret 1812. Boets midler var hele 224 rdl. Det var ikke bare gangkleder og skinnfeller, vevstol og linredskaper etter henne, men hun eide også "hornet koe" og "gjeldet stut" og del i hest med kjøredoning og slåfeld. Nærmere 150 rdl tok veien til søsterbarn i Kjønnås og på Enmoen. Men pengeverdet var sunket og staten nær bankerott på denne tid. Gård og grunn var som til alle tider de sikreste verdimål. | Enmo, Lisbet Helgesdatter (I1921)
|
| 2556 | Litjhåggån i Buvika 1774–81. Lå under gården Lereggen. | Ølsholm Lereggen Kvammen, Anders Andersen (I435)
|
| 2557 | Liv var Petter og Maries fosterbarn. Hun traff mannen Johnny Johansen fra Rena da han tjenestegjorde i militæret på Værnes flystasjon. De bosatte seg på Rena og fikk 4 barn. | Høve, Liv (91920904)
|
| 2558 | Lorentz Mortensen vokste opp på Nordgård i Steinberg, Schleswig-Holstein, Tyskland. Han og broren Morten Mortensen reiste i eget skip til Trondheim omkring 1650 og etablerte seg som kjøpmenn der. Brødrene tok slektsnavnet Angell etter hjemstedet Angeln i Slesvig og er opphavet for den norske «Angell-slekten». Lorentz dreiv handel i Flensburg før han reiste til Trondheim og han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. I 1675 overtok han en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk. Tross problemer med sjørøvere, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660–1705) var den av hans sytten barn som overtok det som ofte blir kalt «Angellgodset», videreført av barnebarnet Thomas Angell (1692–1767) som brukte formuen til å etablere Thomas Angells Stiftelser. Familie I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrete Hansdatter Puls (1631–1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter), blant annet Peter Lorentzen Angell, fogd til Helgeland, og Albert Lorentzen Angell. Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651–1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681–1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664–1712) av Tjøttagodset på Helgeland. | Angell, Lorentz Mortensen (I2788)
|
| 2559 | Lovise var titulert som landhandlerdatter fra Jøa. Hennes far var landhandler H. B. Bragstad på Jøa. | Tranås, Lovise Georgine Margrethe (56975184)
|
| 2560 | Ludvig Olsen var født på Skatval i Stjørdal 07.03.1859. Det er flere årstall som er oppgitt i ulike kilder. Da han døde står det 1860, mens i andre finner jeg både 1856, 1857 og 1869. Han var sønn av Inderst Ole Bessesen Bremset, f 1833, og kona Gurianna Larsdatter, f 1835, fra Skogn. Gift 12.02.1858. I følge Berit Andersdatter var Ludvig Olsen fraskilt urmaker fra Nedre Stjørdal, og deres barn Herman var hans 4. leiermål (barn utenfor ekteskap). Ludvig giftet seg i 1890, men ektekapet varte ikke lenge for i 1892 fikk han to barn med andre kvinner. Totalt har jeg funnet at han hadde 4 barn utenfor ekteskap med 4 forskjellige kvinner før han traff Berit Andersdatter. Så Ludvig var nok ikke den personen Berit trengte for å få orden på livet sitt. Ludvigs ekteskap Veiarbeider Ludvig Olsen Bremset ble gift 30.01.1890 i Værnes kirke med Hanna Andersdatter, f 1865 på Røros. De fikk en datter, Signe Lovise Henriette Ludvigsdatter, f 21.02.1891. Signe døde bare 1 uke gammel 28.08.1891. Familien bodde på Værnesmoen, Stjørdal. Ved Folketellingen 1891 (pr. 1. januar) for Stjørdal bodde Ludvig Olsen og kona på Nedre Stjørdal. Ludvig hadde forhold til to andre kvinner som han fikk barn med mens han var gift. Han ble skilt fra kona etter dette. Da han fikk et tredje barn utenfor ekteskap i oktober 1894, var han oppført som «fraskilt mann». Nord-Trøndelag fylke, Stjørdal (Værnes) i Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A17 (1880-1895), Viede 1890, Side 191. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060823020495 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053113002593 Ludvigs første barn utenfor ekteskap: 02.06.1892 fikk Ludvig en sønn Ole Ludvigsen Værnes med tjenestepike Marit Pedersdatter Solem, f 1861. I kirkeboka er anført: «Hendes 3. leiermaal med 3 forskjellige, hans 1. Opgaven af barnets moder». Ole var født i Klæbu og ble konfirmert der i 1906. Ole var oppført som løsarbeider med bopel Heimdal da han giftet seg 01.11.1915 i Kråkstad, Akershus, med tjenestepike Anna Nikoline Rottemsaunet, f 12.08.1892 i Hemne. I kirkeboken var Ludvig oppført som brudgommens far, ugift «Uhrmager». Kilde ved dåp: Sør-Trøndelag fylke, Klæbu i Klæbu, Ministerialbok nr. 618A07 (1880-1898), Fødte og døpte 1893, Side 26. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070419620250 Ludvigs andre barn utenfor ekteskap: 04.03.1892 fikk Ludvig en sønn, Peder Ludvigsen, med Kari Pedersdatter, f 1851, fra Dragsten. Karis 5. leiermål. Ludvig står oppført som "Uhrmager gift mand" født i 1859. Ludvig står oppført som far til brudgom sagbruksarbeider Peder Ludvigsen Varmdal fra Hyttefossen, f 1892 i Selbu, døpt 11.03.1892, konfirmert 02.06.1907. Peder giftet seg 28.04.1913 i Klæbu med Ingeborg Olsdatter Eggan, f 1894. Sør-Trøndelag fylke, Selbu i Selbu, Ministerialbok nr. 695A09 (1891-1902), Fødte og døpte 1893, Side 29. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060522030298 Kildespesifikt søk - Fødte og døpte: https://digitalarkivet.no/search/76/3779 Sør-Trøndelag fylke, Klæbu i Klæbu, Ministerialbok nr. 618A11 (1898-1916), Viede 1913, Side 109 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041102173112 Kildespesifikt søk - Viede: https://digitalarkivet.no/search/99/39468 Ludvigs tredje barn utenfor ekteskap: 17.10.1894 (døpt i Værnes kirke 11.11.1894) fikk Ludvig en sønn, Arne Ludvigsen, med pike Nikoline Kristensdatter, f 1874. Nikolines første leiermål. Ludvig står oppført som fraskilt mann født 1859. Bosted Øyanmo, Stjørdal. Det er anmerket at da Arne konfirmeres i 1909 (nr 2) er han innført med navnet Hammer og bosted Kvithammer. Ludvig står oppført som "Ungkar arbeider" da Arne ble konfirmert 03.10.1909. Da Arne Ludvigsen Hammer giftet seg 30.06.1935 stod Ludvig Olsen Værnes oppført som far og "Anleggsarbeider". Arne var småbruker, Hammer og kona var sykepleierske Jenny Boletta Ås, f 18.01.1997 fra Fræna, bosatt på Kvithammer, Stjørdal. Nord-Trøndelag fylke, Stjørdal (Værnes) i Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A17 (1880-1895), Fødte og døpte 1894, Side 93 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060823020426 Kildespesifikt søk - Fødte og døpte: https://digitalarkivet.no/search/76/5333 Ludvigs fjerde barn utenfor ekteskap: 18.02.1896 (døpt 19.04.1896) fikk Ludvig en datter Arntine Kristine Ludvigsdatter med pige fattiglem Guri Arntsdatter fra Svorkmo (Barbo), f 1867. Det er hennes 6. barn. Ludvig står oppført som "gift mand uhrmager" fra Stjørdal, f 1856. Arntine ble konfirmert 02.10.1910, Moe kirke i Orkdal, hennes bosted var Brattli ved Vormdalen i Orkdal. Arntine (Anna) døde i Rissa 31.07.1915, "Uhrmager Ludvig Olsen Værnes" står oppført som far. Kilde 1: Sør-Trøndelag fylke, Orkdal i Orkdal, Ministerialbok nr. 668A11 (1894-1913), Fødte og døpte 1896, Side 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051118010237 Kilde 2: Sør-Trøndelag fylke, Svorkmo i Orkdal, Ministerialbok nr. 671A03 (1893-1915), Fødte og døpte 1896 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051118010709 Kildespesifikt søk - Fødte og døpte: https://digitalarkivet.no/search/76/1085 Ludvigs femte barn utenfor ekteskap fikk han med min oldemor Berit Andersdatter: 16.05.1897 (døpt 04.07.1897) fikk Ludvig en sønn Johan Herman Ludvigsen med enke Berit Andersdatter Nypsletten fra Leinstrand, f 1867. Det er hennes 6. barn. Ludvig står oppført som «Fraskilt Uhrmager Ludvig Olsen Værnes fra Nedre Stjørdalen», f 1859. | Værnes, Ludvig Olsen (I2891)
|
| 2561 | Ludvigsen Family Tree | Okkenhaug, Baroline Karlsdatter (3754504)
|
| 2562 | Lusie ble født i Bindalen. I klokkerboka er anført: "Hjemmedøbt af forhenv. skolelærer Chr. Gundersen i nervær af jordmor Karen Arntsen og kone Olava Petersdtr. Røtvold". Ved folketellingen i 1920 bodde hun hjemme hos foreldrene på gården Trøa med mann og 2 barn. Hun giftet seg 17.07.1915 med motorbåtfører Olaf Johansen, født 13.01.1892 i Husvær, Nordland. | Moen, Ingrid Lusie Henriksdatter (I381)
|
| 2563 | Løden Altsen var sønnen til Alt Jensen Mjølhus og Kari Ivarsdatter Uvås. Lødens foreldre var ikke gift og han fikk status "uægte". Da han ble døpt stod føgende i kirkeboka: "døbt Kari Iversdatters uægte barn afflet med Alt Jenssøn Regstads sønn Løden. Faddere: Randi Huusbye, Maritte Sagen, Ole Huusbye Bakken, Ole Trøen og Even Skogum" Mora, Kari Ivarsdatter, var fra gården Oppigård By i Skaun og jeg antar at Løden og mora bodde hjemme hos hennes foreldre de første årene. Mora og sønnen Løden flyttet senere til gården Husby i Skaun hvor mora hadde tjeneste. Løden ble oppfostret der. Lødens mor, Kari, forble ugift, mens faren Alt giftet seg og fikk en sønn i det ekteskapet. "Soldat Løden Altsen Miølhuus og Anne Jonsdatter Syrstad" giftet seg i Børse Skognens kirke 30.01.1791. To måneder tidligere hadde de fått en sønn, men han døde 14.12.1790, bare 3 uker gammel. Løden fikk høsten 1790 bygselbrev på plassen Husbygjerdet i Skaun av svogeren Lars Evensen Husby, halvbror til Lødens kone Anne. Anne var fra Syrstad Oppigård i Skaun. Da «mandhafte Soldat» Løden Altsen fikk bygselbrev på Husbygjerdet, ble den kalt en husmannsplass og ikke et jordstykke. Trolig er plassen også brukt før Løden og kona kom dit. «Pladsens Huse» nevnes også. Plassen lå på Kvartgjerdet, og grenset imot Venn. Den gikk også under navnet Pipstu, da mannfolkene samlet seg der til en prat før de dro til kirka, og la pipene sine der til de kom tilbake. Den årlige grunnleien ble i 1790 satt til 4 rdr. Det er mulig at det var denne plassen Even Nilsen Jystadhaugen dreiv da han bodde på Husby, og at han tok over etter John Lødensen. Ved Folketellingen i 1801 var Alt oppført som "Husmand, 1. gang gift". Da Løden døde står han oppført som "Gaardmand paa Huusbye 54 år". Løden døde 4 dager etter sin far. De ble gravlagt samme dag. Løden og Anne hadde barna: 1. Alt Lødensen, f 11.1790, død 14.12.1790 bare 3 uker gammel. 2. Alt Lødensen, f 01.1792, gift I med Siri Monsdatter Brå, II med enke Marit Johnsdatter Brå. Bodde i Brålykkja på Byneset. 3. Marit Lødensdatter, f 1795, gift med Arn Olsen Ålberg. Bodde på Arnsplassen på Byneset. 4. John Lødensen, f 1800, gift med Randi Olsdatter Solstad. Se Gården på Solstad. | By Husby, Løden Altsen (I1522)
|
| 2564 | Løden Andersen tok over gården Mo etter foreldrene. Dreiv fra 1746–1769. Han var korporal ved Bynes dragonkompani. Etter at han gikk ifra gården satt han der som kårmann på Mos-kåret. Gift 1746 med Randi Andersdatter Krokstad fra Sørgård, f ca. 1723, d 1805. De hadde 16 barn. | Mo, Løden Andersen (10300275)
|
| 2565 | Løden Bjørnsen var visstnok innflytter til bygda. Han tok først over en del av gården Mo, og siden hele gården. Han var bruker på Mo fra 1657 til han døde i 1710. Han må ha vært gift to ganger, første gang med enka etter en Lars. Mye tyder på at hans andre kone var fra Gjesvål i Orkdalen fordi Løden drev odels-søksmål på Gjesvål. Kona var trolig etterkommer etter lensmannen Knut Gjesvål. En av sønnene på Mo ble også kalt Knut. Men kona kan ikke være datter til Knut fordi han døde før 1630 og Lødens kone må ha vært født mellom 1647–57 begrunnet i når barna deres ble født. Kanskje var Lødens kone barnebarn eller oldebarn til Knut Gjesvål. Det virker som Løden har vært en stordriver, som folk husket lenge etter han gikk bort. Da Gerhard Schøning reiste gjennom bygda, så han ved Vennakirka «en Liigsteen over en Lodin Biørnson, fød 1616, død 1710, altsaa 94 Aar gammel. Hans Søn Ivar Lodensøn blev her begraven, just samme Dag, da jeg reiste her forbi, den 10de Oktober 1773, 86 Aar gammel, saa at denne Faders og Søns Alder udgiør tilsammen 157 Aar, fra Faders fødsel til Sønnens Død.» Sommeren 1710 ble det holdt skifte etter Løden – og enka og barna fikk 123 daler å dele. Det var mye etter en bygselmann. Gården Mo sammen med By regnes for å være de eldste gårdene på Jåren (området på vestsiden av Laugen). Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. Både den naturgitte, ubundne navneformen Mo, og de topografiske forholdene der, vitner om at gården er en av de aller eldste i bygda. Der finnes det som en kornbonde setter pris på: Solvendte åkrer på lett jord. Her er det vidsynt. En rygg demmer for vestaværet. Mos-bonden kunne være fangstmann óg: Det var fisk i Laugen, Mora og i vannene i marka. Matrikkelarbeidet fra 1723 har mest bare lovord å gi Mo: «I Soellien, Kornvis - - -. Denne gaard, som er god til rug og ager taaler paalæg.» Mo var sentrum i den tette bosettingen på Jåren. Ingen steder i bygda bodde folk så tett som innen en sirkel med radius 1 km fra Mo. Heller ingen sted har folket vært så stabile «grendafolk» som der. Innslaget av nytt kom helst fra nabobygda i Børsa – fra Myrin, Eggan, Beset og Rian – som også var en del av Jåren. Skaunboka II, s. 246: Navnet på kona til Løden er ikke kjent, men han ser ut til å ha vært gift to ganger, første gang med enka etter en Lars. Løden drev odelssøksmål på Gjesvål i Orkdal, og trolig var andre kona etterkommer etter lensmannen Knut Gjesvål. Giftet seg andre gang i 1640. Lødens barn i første ekteskap: 1. Anders Larsen (stesønn), f ca. 1648. Konas sønn i første ekteskap. 2. Lars Lødensen, f ca. 1650, trolig død før 1675. Lødens barn i andre ekteskap: 3. Lars Lødensen d.y. Mo, f ca. 1675, d 1742. Gift 1701 med enke «Salig Ulfe Larssens efterleverske» Anne Simensdatter Husby, f ca. 1666, d 1754. Bondefolk på Nerstu Husby 1701–1742. 4. Ola Lødensen Mo, f ca. 1677, d 1758. Gift I 1710 med Ingeborg Olsdatter Myrin, II med Kari Haldorsdatter Krokstad, f ca. 1676, d 1753. De fikk 5 barn. Bondefolk Skjellan 1709–1747. 5. Anders Lødensen Mo, f. ca. 1680, d 1749. Tok over hjemgården Mo i Skaun. Gift i Børsa 1713 med Guru Olsdatter Myrin, f ca. 1690, d 1765. (Odds 4 x tippoldefar.) 6. Arnt Lødensen Mo, f ca. 1682, d 27.06.1745. Gift med enke Kari Johnsdatter Husby, Oppstu, f ca. 1645,og kom dit. Ved skifte etter Arnt 09.07.1745 var kona 100 år og «er ved sit syn og hørelse» men var sengeliggende på fjerde året. Barnløst ekteskap. 7. Ivar Lødensen Mo, f ca. 1687, d 1773. Gift med Ingeborg Haldorsdatter Mellingseter, f ca. 1685, d 1766. Bondefolk på Uvåsen i Skaun. (Odds 3 x tippoldefar.) 8. Knut Lødensen Mo, f ca. 1690, d 1767. Gift med Ingeborg Sjursdatter Kråkset. Bondefolk i Nordigård Lefstad i Skaun fra 1734–1749. 9, Ingeborg Lødensdatter Mo, f ca. 1693, d 01.1751. Gift I 1719 med enkemann Pål Olsen By, Oppigård, II 1721 med Ivar Jøsteinsen Bjørtjønnås. Ingeborgs første mann hadde en sønn i sitt første ekteskap som er direkte ane til meg, Ole Pålsen By Skjervan, f ca. 1707, d 1781. | Mo, Løden Bjørnsen (I1377)
|
| 2566 | Løden Ivarsen var lensmann etter faren. Han tok over Oppigård By etter foreldrene. Gift i Børsa 1755 med Marit Eriksdatter Klokkarvik, f 1734, d 1816. | By, Lensmann Løden Ivarsen (96905417)
|
| 2567 | Løden Olsen, f ca. 1711, tok over gården Skjellan i Skaun etter foreldrene i 1748 og dreiv til 1778. Da tok eldste sønnen Ola Lødensen over. Gift 1748 med Kirsti Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1723, d 1781. De fikk 11 barn. | Skjellan, Løden Olsen (35945384)
|
| 2568 | Løden vokste opp på plassen Husbyegga under Oppstu Husby i Skaun. Lødens tante, Randi Ivarsdatter Uvås (f ca. 1713, d 1782), var kone i Oppstu på den tiden. Løden var 28 år da han giftet seg med enke Berit Olsdatter i Børsa i 1792. Berit var 38 år gammel da. Berit satt med plassen Rossvollhåggån i Børsa og Løden kom dit da de giftet seg. Det er sannsynlig at Løden og Berit er foreldrene til Marit Lødensdatter som var gift med "Skinnfell-Jo". I Børsaboka er navnet på Løden og Berits datter skrevet Mali, men i FT 1801 er hun innført som Marit Lødensdatter. Jeg stoler mer på folketellingen som er en primærkilde, enn Børsaboka som er en sekundærkilde. Jeg har også gjort mange søk på alternative døtrer med patronymikon Lødensdatter uten å finne andre alternativer. Løden og Berit fikk 4 barn Berit Lødensdatter Rossvoll, f 1793, d 1794. Tvilling med Marit. Døde knapt et år gammel. Marit Lødensdatter Rossvoll, f 1793, d 1843. Tvilling med Berit. Gift med enkemann Lars Jakobsen Ofstad, Skei. Berit Lødensdatter Rossvoll, f 1797, d 26.04.1871. Husmannskone på Væresgjerdet i Strinda. Marit Lødensdatter Rossvoll, K47 f 05.1800, d før 1856. (Odds tipp-oldemor.) | Husbyeggen Rossvoll, Løden Olsen (84007216)
|
| 2569 | Magdalene var nest eldste datter til sogneprest Stephen Hansen Soop og Sara Luritzdatter Krabbe. Hun ble gift med Peder Mentzen Darre som var kapellan i Gildeskål. Peder virket i 16 år som kapellan før han tok over sogneprestembedet etter sin svigerfar da han døde i 1675 | Soop, Magdalene Stephensdatter (I3241)
|
| 2570 | Magesyke | Stavholt Skjervøy Høstland, Klemmet Pedersen (I866)
|
| 2571 | Magli Johnsdatter ble gift 1669 med Thomas Henriksen og de dreiv gården Granbostad i Bindalen. Thomas og Magli fikk 3 barn: 1. Halvor, f ca 1672. Se Horstad G:4. 2. Doret, d ca. 1730, gift med Jørgen. Se Åbjøra B:3. 3. Bodil, d ca. 1710. Se Aune 1:2. | Magli Johnsdatter (34789472)
|
| 2572 | Magnhild var gift med Ola Olsen Monsstu, Gimsan og de var bondefolk der fra 1729–1754. Magnhild og Ola hadde ingen barn og gav bruket over til Olas brorsønn Ola Johnsen, f 1718, d 1799. Magnhild døde barnløs. Skifte etter henne 19.08.1766, boets formue 50 dlr 3 ort og 21 skl. | Magnhild Hansdatter (I818)
|
| 2573 | Malena var gift med Tore Olsen Uvås i Skaun. De fikk 4 barn. Hun hadde en sønn, Ivar Johnsen, født på Simspynten 1788, før hun giftet seg. Far: John Torsen Rihafellen, Beset. Ivar Johnsen var gift I med Berit Olsdatter Eggan, II med Ingeborg Gunnarsdatter Kjønnan. Se Haugan på Husby. | Eggan, Malena Ivarsdatter (I918)
|
| 2574 | Malene Sophie var født ca. 1685–87 på Gildeskål prestegård, hun døde 1773 på Hestad gård i Herøy på Helgeland. Hun ble gift 24.07.1726 med enkemann Hjeronimius Brüghman, f 24.12.1886, d 17.01.1758 på Hestad gård som han eide. Malene var hans andre kone. De hadde en datter Maren Marie Brüghman, f 20.05.1728 på Nippelberg, d 1810, 82 år gammel på Hestad. Gift 1752 med Johan Abel Mørch, f 1724, d 06.12.1801, 77 år gammel. Johan var skipper og handelsmann på Hestad gård som han overtok i 1752 etter svigerfaren. Maren Marie og Johan hadde 10 barn. | Bruun, Malene Sophie Hansdatter (55397510)
|
| 2575 | Mali Estensdatter vokste opp på plassen Brendselgjerdet på Byneset. Hun var datter til Esten Christiansen Vorset, f 1769, d 1847 og Anne Lorentsdatter Brendsel, f 1770, d 1836. Mali fikk et barn utenfor ekteskap med Alt Lødensen i 1815. Sønnen John Altsen, f 1815, d 1876, vokste opp hos mora. Mali ble gift i 1822 med Lars Toresen Esp, f 1794. De fikk 2 barn: Ole Larsen, f 1822, d 1822 og Anne Larsdatter, f 1823. | Brendsel, Mali Estensdatter (I1016)
|
| 2576 | Mali Olsdatter var sannsynligvis datteren til Ole Knutsen Skotterø og vokste opp på gården Skotterø i Tømmesdalen på Melhus. Hun kom til gården Eid da hun giftet seg med bonden der. Den første kjente brukeren på Skotterø var Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Mali sin farfar, Knut Skotterø, var oppsitter i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Knut døde før 1661 og enka stod for gården. En Arnt Johnsen "Saugbruger” ble nå nevnt som husmann og betalte 1 riksdaler i skatt. Denne Arnt dreiv et sagbruk. I 1664 hadde en Peder kommet inn som bruker, og husmannen nå var Malis far, Ole Knutsen. En kan gå ut fra at det var denne Ole som dreiv sagbruket. Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdselsveien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. | Skotterø, Mali Olsdatter (I1444)
|
| 2577 | Mali var mulig datter til Halvor og Marit. Trolig død ung. | Evjen, Mali Halvorsdatter (66674058)
|
| 2578 | Mali, f 1697. Gift 1724 med John Larsen Valdum, f 1698, d 1755. De var brukere i Valdum, Horg. Se Valdum i Horg. | Evjen, Mali Halvorsdatter (71624992)
|
| 2579 | Mangler opplysninger om når hun ble født og døde. | Børset, Berit Gulbrandsdatter (65124166)
|
| 2580 | Mannen Anders var død da kvegskatten ble utredet i 1657 og det var enka etter Anders som bygslet av Gerdt Hannekam (privat jorddrot). «Enchen Wold» var ført med 17 storfe, 8 geiter og 6 sauer som skattet 1 1/2 daler 14 skilling. Og da presten Anders Hansen Bernhoft nevnte Wold på de 8 marklag i 1666 oppgav han enkens alder til 61 år og da var det også sønner på gården: Jens og Anders. Også i Jordebog 1667 var det enken som bygslet de 18 marklag av Gerdt Hannekam. Han var en rimelig jorddrot. 1/2 ort i ledding og 16 skilling i tiende til kloster og kirke måtte nok enken ut med, men det var et tilsagn: «Frostlending derfor ingen thiende, dog forelagt naar Gud giffuer dem gode aar Rigtig da daraff thiende». Det var sønnen Anders født 1643 som tok over som leilending. | _____, «Enchen» (30189606)
|
| 2581 | Manntallet 1701 for Støren sogn (63 år): http://folk.ntnu.no/dagfinnr/slekt/ft/Storen1701.html I manntallet 1664 oppgis Oluf Jonsons sønn Arnt å være 13 år gammel: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft10051006012027.jpg. Hvis det er riktig, og det er den samme som dør i 1718, er han født i 1651 og ikke 1638. Kirkebok for Støren prestegjeld, gravfestelser 1718: http://folk.ntnu.no/dagfinnr/slekt/kirkebok/GStoren1701-1720.html | Folstad, Arnt Olsen (I576)
|
| 2582 | Maren er født på Flak, d 1758 på Hangerås. Gift i 1702 med Mons Helgesen Rye, f 1671 på Rye Oppigard, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. | Flak By, Maren Andersdatter (I1551)
|
| 2583 | Maren er født på gården Aunet (Hammerfjell) på Geitastranda. | Aunet, Ellen Hansdatter (I876)
|
| 2584 | Maren flyttet til gården Aunet på Geitastranda til datteren og svigersønnen og døde der. | _____, Maren Hansdatter (I896)
|
| 2585 | Maren Hansdatter vokste opp på gården Aunet (Hammerfjell) på Geitstranda. | Aunet, Maren Hansdatter (I875)
|
| 2586 | Maren Johannesdatter fikk en sønn utenfor ekteskap i 1845, Ole Olsen, med Ole Andersen Vorset. | Ryestrøen, Maren Johannesdatter (9945224)
|
| 2587 | Maren Kristensdatter var datter av kjøpmann Kristen Rasmussen fra Flensborg (Schleswig, Nord-Tyskland) og Margrete Hansdatter. | Maren Kristensdatter (I2744)
|
| 2588 | Maren Pedersdatter var datter av presten Peder Mentzen Darre og Magdalene Steffensdatter Soop. | Darre, Maren Pedersdatter (I3097)
|
| 2589 | Maren Pedersdatter var datter til Peder Jensen Schjelderup som var biskop i Trondheim fra 1622–1642. Hun var gift med sogneprest til domkirka magister Mentz Christoffersen Darre, stiftsprost i Trondheim. Deres sønnesønn Mentz Olufsen brukte ikke navnet Darre, men tok Schjelderup-navnet etter sin farmor Maren. Det er fortsatt i trdisjonell bruk av etterkommerne. | Schjelderup, Maren Pedersdatter (2643971)
|
| 2590 | Maren Pernille ble gift med Peter Don Dass (Elisabeths 5 x tippoldefar) i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble gift to ganger til, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709. | Falch, Maren Pernille Petersdatter (I2768)
|
| 2591 | Maren var datter av Hans Caspersen, kjøpmann og borgermester i Trondhjem, død 1620. Hans gravstein på Domkirkegården er omtalt av Gerhard Schøning i hans Domkirkens beskrivelse etc. Maren var gift med Svend Andersen som var fogd over Stjørdalens len. | Maren Hansdatter (I2316)
|
| 2592 | Maren var datter på Staberg Nordre (Mosvikboka bind I, s 495). Maren var gift med enkemann Ole Olsen Duklet og kom dit. Maren døde samme året som mannen Ole. Det var skifte etter henne 15.12.1813. | Staberg, Maren Olsdatter (I2170)
|
| 2593 | Maren vokste opp i Reppa i Bindalen. Hun ble gift i 1759 med Ole Hansen. De flyttet til Torstad i Nærøy i 1761. | Reppa, Maren Mikkelsdatter (2865748)
|
| 2594 | Margit giftet seg 09.09.1949 med arkitekt Nils Slaatto. | Bleken, Margit (8802886)
|
| 2595 | Margit vokste opp på plassen Sannan Nedre under gården Tautra Søndre. Ved FT 1910 bodde hun hjemme og deltok i arbeidet på plassen. Hun ble gift med Sverre Rattsø fra Sandnessjøen som da var "bankkasserer". De siste 12–13 årene av livet var han disponent for Helgelands Dampskipsselskap hvor han jobbet i over 30 år. Margit var aktiv i Sandnessjøen Sanitetsforening hvor hun satt i styret (ref. Helgelands Blad 18.02.1953). Familien bodde i Sandnessjøen. I 1953 bodde de i "Fjordgløtt" i Thorolf Kveldulfsons gate (ref. Helgelands Blad, 01.08.1953, s 21. I følge mannens og hennes dødsannonse hadde de 2 barn: Odd (f 20.12.1921, d 12.2014), gift med Magnhild. Odd var rektor ved Sandnessjøen vgs i mange år inntil han gikk av med pensjon. De hadde en datter, Sidsel. Børge (f 13.05.1927), gift med Bjørg. Tok juridisk embetseksamen i 1953, Adm.sjef ved Institutt for Atomenergi fra 1964–1975. Har drevet egen advokatforretning i Lillestrøm i 1975 (ref. Akershus Arbeiderblad 12.05.1987, s 26). | Sannan, Margit Berntsdatter (I1981)
|
| 2596 | Margit vokste opp på småbruket Grøbba på Rognes. Hun var yngst av 11 søsken, 3 jenter og 8 gutter. 2 av brødrene døde som barn. Småbruket var for lite til å leve av så faren måtte ut på arbeid i tillegg til å drive jorda. Han jobbet mange år i Killingdal gruver, og dreiv også som tømmermann og med fabrikasjon av ryggsekker. Margits foreldre døde tidlig, hun var bare 8 år da faren døde og mora døde dagen før Margit fylte 21 år. Det var trangt om plassen og Margits seng den første tiden var ei skuff i en kommode. Hun lærte tidlig å ta del i arbeidet som måtte til på småbruket. Margit var gift to ganger. Første gang med Alf Antonsen fra Frøya. De møttes i Trondheim. I 1942 bodde Alf i samme gård som Margits bror, Ole, i Danielsveita 7. Ole bodde der fra 1939 og Margit besøkte sikkert sin bror da hun var i byen og det var vel det som førte til at hun ble kjent med Alf. De giftet seg i 1942 og fikk to barn: Frank og Marit. Ekteskapet ble ikke langvarig og allerede samme året som Marit ble født, 1946, skilte de lag. På den tiden var det ingen velferdsordninger for enslige mødre, så Margit tok en tøff avgjørelse da hun ble alene med forsørgelsen av to små barn. Men det var bedre enn å leve med en mann som var «si på flaska», som hun sa. Alf står oppført som snekker fram til 1946, fra 1947 er tittelen «kjører». Som nygifte bodde de i Christian Jelstrups vei 3 i Trondheim. I 1944 flyttet de til Kongens gt. 68. Fra 1947 bodde hun alene med barna i Kongens gt. 68 – og ikke langt unna bodde Odd Peder på hybel hos sin tante Margrete, i Tordenskiolds gate 15. Når og hvordan de møttes vites ikke, men de ble kjærester og vi finner dem på felles adresse i Mellomveien 12 i 1951. Da Margit ble alene om å forsørge barna fikk hun hjelp av søsteren Dorthea som var barnløs. Søsteren og mannen Ole Husby var pleieforeldre for Frank. Da de giftet seg tok Odd over foreldreansvaret for de to barna Margit hadde fra sitt første ekteskap, men Frank fortsatte å bo hos sin tante. I Mellomveien bodde familien på to små rom og felles do i trappeoppgangen, inntil de flyttet til Hammersborg 27. juni 1953. Det var som et palass i forhold, med stue, kjøkken, to soverom og bad. Her var det varmt vann i kranene og eget vannklosett. Dette var det første selvbyggerprosjektet til Ungdommens Egen Heim. Det krevdes minimum 1260 arbeidstimer for å få leilighet i prosjektet og byggeperioden strakte seg fra april 1952 til sommeren 1953. I byggeperioden ble Margit mye alene med barna fordi Odd måtte bruke det meste av fritiden for å oppnå kravet til egeninnsats. Odd syklet hver dag etter arbeidstid fra Lademoen til Hammersborg for å jobbe til kl 21. Den gang var det 45 timers arbeidsuke og jobbing på lørdag. I tillegg beregnet de å jobbe 36 timer dugnad på boligprosjektet på Hammersborg. Det ble ikke mange timene hvile de 16 månedene byggingen pågikk. Det var å stå opp kl. 0600 og jobbe til man stupte i seng kl 22 hver dag hele uka – også i de to ferieukene man hadde på den tiden. Margit og Odd bodde på Hammersborg helt til det siste. Margit bodde på Persaunet sykehjem de siste 6 måneder hvor hun døde av hjertesvikt. Ved Margits begravelse i Lademoen kapell holdt sønnen Per Otto følgende minneord på vegne av familien: "Mutter'n har vært så heldig å få leve i mange år – og Marit og jeg har hatt gleden av å leve nær henne i de fleste av disse årene. Hun ble født på Rognes 29. januar 1916 og var yngst av 11 søsken, 3 jenter og 8 gutter. 2 av brødrene døde som barn – allerede før Mutter'n ble født. Mutter'n var siste gjenlevende av søsknene. Hun vokste opp i en tid hvor Norge var et av de fattigste landene i Europa, naturhushold var vanlig og 1. verdenskrig herjet. Oppveksten var på et småbruk vel 3 km nord for Rognes. Småbruket går under navnet «Grøbba», bakgrunnen for navnet er at husene ligger i et søkk i landskapet klemt mellom bergveggen og Rørosvegen og Gaula. Bruket var for lite til å leve av så faren måtte ut på arbeid i tillegg til å drive småbruket. Han jobbet mange år i Killingdal gruver, og drev også som tømmermann og med fabrikasjon av ryggsekker. Foreldrene døde tidlig, Mutter'n var 8 år da faren døde og mora døde dagen før Mutter'n fylte 21 år. --- Hun lærte tidlig å ta del i arbeidet som måtte til for å få endene til å møtes. Selv påstod hun at hun ble bortskjemt av storebrødrene som passet godt på lillesøstra si. Med så mange søsken var det trangt om plassen på det lille småbruket på Rognes. I mange år delte hun seng med søstra Karen. En skulle tro at en slik trangboddhet gjorde at en fikk nok av hverandre, men tvertimot dyrket søsknene et nært forhold til hverandre gjennom hele livet. Kontakten med familien betydde svært mye, spesielt hadde Mutter'n et nært forhold til tante Karen og da hun døde i april 1991 gikk det hardt inn på henne. Som barn opplevde vi at våre onkler og tanter hadde nære bånd og vi søskenbarna ble derfor godt kjent og har følt det gode familefellesskapet i Aunøien-slekta. Mutter'n var opptatt av og brydde seg veldig om barna hun var tante til. --- Hun satte stor pris på at hun alltid var velkommen til Grøbba – hun omtalte plassen som «heme»: «E ska hem te Grøbba», sa hun når hun skulle dit. Når det gjelder skolegang tror vi ikke det stod øverst på prioriteringslisten. Det var nok mer nødvendig å tjene til livets opphold enn å skaffe seg utdanning. Etter folkeskolen gikk hun ett år på folkehøyskole hvor hun lærte mer om sying, strikking og veving. Deretter var det å hjelpe til hjemme i «Grøbba» og ta forefallende arbeid på gårder i bygda for å spe på til det som trengtes i hjemmet. --- Mutter'n fikk tre barn: Frank, Marit og (en villstyring) meg. 7. juli 1954 omkom Frank, bare 11 år gammel, sammen en jevnaldrende kamerat i en drukningsulykke i Sokna. Den tragiske hendelsen og savnet preget Mutter'n hele livet. I alle år har hun stelt på grava til Frank. Alltid har det hengt et bilde av Frank på en godt synlig plass hjemme hos oss – óg på hytta på Langstein. Da hun flyttet på sykehjemmet passet hun på at et bilde av Frank også fikk plass der. Da Frank omkom var familien etablert i nytt hus på Hammersborg. På Hammersborg var det et sammensveiset naboskap som var til stor hjelp for å komme videre etter den tragiske ulykken. I tillegg til den støtten Mutter'n og Fatter'n fikk fra familie og venner. --- Mutter'n har vært ei sterk kvinne. Midt på 60-tallet ble hun rammet av kreft. På den tiden var det nesten ensbetydende med dødelig utfall. Hun var til behandling på Radiumhospitalet i Oslo. Det var mange tunge stunder i hjemmet før hun ble erklært frisk. Men tanken om tilbakefall fulgte henne. Ett mén av behandlingen var at hun måtte leve med en fot som ble dobbelt så tjukk som den andre. Senere fikk hun angina, flere hjerteinfarkt og lårhalsbrudd. Om ikke dette var nok gikk hun i et halvt år med en utslitt hofteskål. Denne pinslen ble ikke tatt på alvor av legene før Marit stod hardt på for å få gjort nye undersøkelser på sykehuset. Det resulterte i at hun fikk operert inn ny hofteskål. Vi hørte aldri at hun klaget! --- På Hammersborg delte Marit og jeg soverom. Da Marit flyttet ut fikk jeg eget rom og det var ikke så vanlig etter datidens norm. Når Mutter'n fikk bare meg å stelle for, utviklet romservicen seg til femstjerners luksushotell. Mutter'n kom hver morgen med mat på senga. Jeg ble vekket av den søte duften fra varm kakao og ofte stod det også speilegg på menyen. Bortskjemt...? Tja... Trua Mutter'n var tydelig oppdratt i en kristen tro. Da vi var små husker jeg at hun alltid ba fadervår for oss når vi la oss – og da jeg ble voksen og Trine og jeg fikk vårt første barn er det spesielt en hendelse som bekreftet at trua satt dypt: Cato var knapt to måneder – og enda ikke døpt – og vi skulle ta ferja over til Vannvikan på hytta til Sølvi og Torbjørn. Da fikk vi en klar advarsel om at det var uansvarlig å ta med gutten i båt før han var døpt og velsignet av presthanda! Et annet utslag av barnelærdommen hennes var helgafreden. Da skulle det ikke arbeides! Spesielt opplevde vi dette når vi var på Langstein i helgene og drev med vedarbeid eller restaurering av hus, da måtte arbeidet gjøres ferdig på lørdag. Heller ikke strikking (eller bunding som hun kalte det) var tillatt. Samtidig viste hun også toleranse når mine barn ikke ønsket å konfirmere seg i kirken. Tvert i mot syntes hun at de borgerlige konfirmasjonsseremoniene var fine. Det samme gjentok seg når Catos barn hadde borgerlig navnedagseremoni. --- Til tross for 70 års fartstid i byen beholdt hun mye av dialekten sin. Hun så aldri noe poeng i å bli «fin» byfrue. Hun beholdt mange særegne dialektuttrykk. Og vi ungan fikk også et rikere språk og veit i dag betydningen av ord som: To trå våtta, hussu, raffulkakau, ha'n tart, syin tå kvart – og fort handla ti! Og vi veit også at kak betyr brød og at brød betyr småkaker... Gjestfri Hjemplassen til Fatter'n på Langstein har vært et samlingssted for familien. Som det sosiale mennesket Mutter'n var fikk hun god kontakt med folket i bygda og fikk mange venner. Mens Fatter'n stort sett drev med restaurering og vedlikehold av husene vartet Mutter'n opp for oss – og hun var snar til å servere noe når slektninger, venner og naboer tok turen innom. I de 13 årene Marit og Harald bodde i Malmø og i Oslo kom de hjem hver sommer og bodde hos Mutter’n og Fatter’n. De ble alltid mottatt med åpne armer og servicen på hotell Hammersborg var upåklagelig. Den samme gjestfriheten viste hun når andre slektninger kom til byen, enten det var på tilfeldig besøk eller f.eks. under martna'n. Det var alltid plass for overnatting. Også våre venner i ungdomstida var velkommen. Da Marit ble sammen med Harald var det ofte fullt av ungdommer hjemme og mange av Haralds kompiser vanket fast hos oss. Det var hit Harald måtte dra for å treffe dem. Og Mutter'n disket opp med det som trengtes og det var mye humor og moro. Hun hadde en utrolig fin omgangstone med ungdom og de følte seg vel i hennes selskap (og hun i deres). Raus Hun var raus og tilbød alltid noe. Vi dro aldri tomhendt fra henne. Men samtidig mislikte hun sterkt sløsing – og et eksempel på det var sydenferier. Det måtte finnes noe mer fornuftig å bruke både penger å ferie til! Rettferdig Hun var rettferdig, streng og direkte. Når vi hadde gjort noe galt fikk vi klar beskjed. Hun hadde ikke noen spesiell respekt for øvrighetspersoner og liten respekt for titler. Det betydde mer om folk var arbeidsom og hadde en «pen hem» som hun sa. Og i en «pen hem» skulle det være ryddig og rent – og det var et ekstra pluss hvis det stod en rett vedstabel utenfor! I svigersønnen Harald møtte hun en likemann som var bestemt – og en gang hun påpekte at noe kunne vært gjort annerledes hjemme hos dem, svarte Harald at: «Margit, hjemme hos deg bestemmer du og hjemme hos oss bestemmer Marit og jeg!» Når hun fikk den beskjeden lo hun godt. For selv om hun likte å bestemme, hadde hun god forstand på hva hun kunne bestemme over. Praktisk ordensmenneske Hun likte å ha orden, det var alltid ryddig og reint i huset. Jeg husker spesielt om vinteren at fredager var dårlige dager å komme småfrossen hjem fra skolen på. Da stod alle vinduer og dører på vid gap og det var full helgarengjøring. En av de tingene Fatter'n ikke likte å gjøre var malerarbeid, men det gjorde Mutter'n. Det kostet henne lite å finne frem malerkost og tapetserutstyr og pusse opp. Hun likte å forandre. Stua var ofte forandret fra vi gikk på skolen til vi kom hjem. Denne egenskapen har jeg sett igjen hos Aina, (kanskje til Jacobs fortvilelse?) Jålat var hun ikke, men hun var opptatt av at vi skulle være ordentlige – og «itj slæpp oss te», som hun sa. Hårlengde var f.eks et stridstema fra konfirmasjonsalderen og egentlig helt frem til nå. I årene frem til jeg dro i militæret var håret for langt. De senere årene har det vært for kort! Fra å være et stridstema de første årene utviklet det seg etterhvert til å bli noe hun kommenterte – og mer et uttrykk for at hun brydde seg. Sosial Mutter'n var svært omgjengelig og snakket lett med alle, hun likte selskap og trivdes derfor godt når folk stakk innom. Hun hadde et ekstremt behov for å ha kontakt med folk! Hvis det gikk en dag uten at hun traff folk så brukte hun å si: «I dag har det vært en lang dav!». Harald fikk erfare hvordan hun var etter at hun hadde ligget til sengs i tre dager uten å komme seg noen sted. Da Harald dro hjem og Marit spurte hvordan det var med Mutter'n svarte han: «Hun var som en tiger i bur!» Vi er ikke i tvil om at hvis noen kunne klart seg på en øde øy så var det Mutter'n – hadde det ikke vært for savnet av selskap og noen å prate med! Som bestemor Barnebarna viste hun stor oppmerksomhet. Hun fulgte hele tiden med på hva de drev med og var interessert i det de holdt på med. Hun tok jevnlig kontakt med dem og fulgte godt med i hverdagen deres. Selvironien var velutviklet og hun var en leiken person. Hun likte å spille alle slags spill med barnebarna – og hun har vel lært dem alle «Olsen» – men også hvordan de jukser. Hun hadde stor glede av å jukse. Høydepunktet var når hun ble tatt, da gapskrattet hun og syntes det var topp! Jeg har en stor mistanke om at Marte har arvet noe av denne egenskapen...? Også oldebarna hadde hun god kontakt med og på sykehjemmet hadde hun bøker de kunne tegne i. Alltid når vi var innom lurte hun på hvordan de hadde det. --- Den siste tiden før Fatter'n fikk slag var Mutter'n mye syk. Hun hadde flere hjerteinfarkt og lungebetennelser. I den tiden var det godt å ha en mann som tydelig var glad i henne. Fatter'n visste ikke hva godt han skulle gjøre. Da Fatter'n ble pleietrengende ble hverdagen snudd opp ned for dem begge. Mutter'n mestret omstillingen fra å motta omsorg til å bli en omsorgsperson på en imponerende måte. Hun hadde et utrolig pågangsmot. Så og si annenhver dag i vel 2 år besøkte hun Fatter'n! --- Det siste året etter at Fatter'n døde var tøft for Mutter'n. Kort tid etter begravelsen ble hun syk og det ble flere sykehusopphold inntil hun fikk plass på Tyholt sykehjem. Det vanskeligste for henne i denne perioden var følelsen av ensomhet – og utrygghet. Da hun kom på Tyholt sykehjem, hvor hun etter hvert trivdes meget godt, sa hun: «Det er mange beboere på hjemmet, men jeg blir ensom allikevel, fordi jeg ikke kjenner noen her.» --- Mutter'n hadde ett åpent forhold til døden, vi merket aldri at hun var redd for å dø. Hun spøkte gjerne med at: «Kanskje har Han glemt meg – jeg bør kanskje finne meg en stol og sette meg ut, så Han ser meg?» Eller som hun sa da hun ble utskrevet etter et av sine mange sykehusopphold: «Egentlig hadde jeg håpet å få slippe nå, hva er jeg egentlig laget av som overlever nok en gang?» Den siste tiden var ikke Mutter'n særlig sprek, men fortsatt åndsfrisk. Hun var hele tiden opptatt av hvordan barnebarn og oldebarn hadde det, men også slekt og venner. Til og med våre venner som Unni og Dagfinn, Sølvi og Torbjørn lurte hun på hvordan det stod til med. --- Mens hun bodde på sykehjemmet hadde hun mye besøk av slekt, venner og naboer. Marit og jeg vil takke alle for denne flotte omtanken! Selv vil jeg takke Marit for alt hun har gjort for Mutter’n! --- I løpet av de siste dagene Mutter'n levde, fikk hun hilst på de fleste av sine nærmeste. Vi så at hun satte umåtelig pris på besøkene. Julaften feiret hun som vanlig hjemme hos Marit og Harald, der var også Frank Morten, Ingfrid og oldebarna. Cato, Urda og deres barn var de siste som var hos henne 1. juledag. Mutter'n hadde farten i kroppen helt til det siste. Da hun la seg om kvelden 1. juledag var planen at hun skulle til oss på julelunsj neste dag, eller i «julgjespå» som hun ville sagt det... Det ble det dessverre ikke noe av, hun sovnet fredfullt inn like over midnatt natt til 2. juledag. --- Kjære Mutter! Vi som har stått deg nærmest har kjent deg som omsorgsfull og streng, livsglad og sosial, raus og gjestfri. Du var en klok person som ga oss trygghet og mye kjærlighet. På vegne av familien vil jeg takke deg for alt du har vært for oss – og lyse fred over ditt minne." | Aunøien, Margit (I20)
|
| 2597 | Margrete Arntsdattert vokste opp på Nordistu' Rogstad, Støren. Margrete og mannen Tarald satt først som husmannsfolk under Rogstad, men tok over Utstu' Grytdal etter at Margretes bror Peder døde. De fikk 3 barn: 1. Guru Taraldsdatter, f 22.02.1833. 2. Guri Taraldsdatter, f 21.03.1836. Emigrerte i 1879 til Menomonie, Wisconsin sammen sin datter Ingeborg Thomasdatter. 3. Arnt Taraldsen, f 1844, d 1928 | Grytdal, Margrete Arntsdatter (64013950)
|
| 2598 | Margrete ble gift 09.04.1738 med Arne Evensen Refset i Støren kirke. De fikk 5 barn. Margrete ble i følge kirkeboka "ihielslagen av torden". Alderen er oppgitt til 54 år. | Haugen, Margrete Zakariasdatter (I1201)
|
| 2599 | Margrete bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun. Faddere: gårdmannsøn Ingebrigt Thoresen Vigdal (Buvika), husmannsønn Anders Olsen Høve, innerstkone Randi Andersdatter Vigdal, gårdmannsdatter Maren Jonsdatter Skjellum, tjenestepike Ane Jonsdatter ...aunet? Margrete ble konfirmert 05.10.1902 i Frol kirke, Levanger, karakteren «Meget godt (-)». Margrete ble gift i Nidarosdomen med John Halvorsen og de var bondefolk på gården Svendstumoen på Lyngen i Horg. De overlot gården til eldstesønnen Halvor og flyttet til Trondheim. De bodde forskjellige steder i Trondheim. Litt usikkert når de flyttet til byen, men fra 1940–1944 bodde de i Brattørveita 13A. I 1944 var Margrete registrert som losjivertinne og mannen som byggmester. I 1946–47 hadde de flyttet til Øvre Møllenberg gt. 63. Der bodde også sønnen Olaf. Margrete og mannen bodde i Tordenskiolds gate 15 i Trondheim fra 1948 ifølge Adresseboken for Trondheim. Sønnen Olaf var også med dit og datteren Helga med familie hadde leilighet i 1. etg., Margrete og John i 2. etg. Der bodde de til de døde. | Høve, Margrete Olsdatter (I52)
|
| 2600 | Margrete Petersdatter ble gift med Jesper Hansen Richard, som var fogd fra 1646. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods. Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass. | Petersdatter Falch, Margrete (99515214)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.