Høve-flokken
Notater
Treff 2,651 til 2,700 av 4,528
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2651 | Ole Estensen er den eneste kjente sønnen til Marit og Esten Olsen. Jeg har ingen dokumenterte opplysninger om når han var født eller døde, men basert på hendelser antar jeg at han levde mellom 1610 og 1680. Ole Estensen vokste opp hos foreldrene på Sørgården på Røttum på Rognes. Ole tok over gården etter foreldrene like før koppskatten ble pålagt i 1645. Da var det registrert følgende personer på gården: «Olle Roetum, hans hoestrue, Erick Roetum, Olle Roetum, Gunhild Roetum og Ingeborg Roetum». Det er mulig at Erick, Olle, Gunhild og Ingeborg var barna til Ole og kona, men det vites ikke. Men ca. 1646 fikk Ole og kona en sønn, Esten Olsen, som er navngitt som neste bruker av gården. Det var gråskinn i leding på Sørgården som på de andre Røttums-gårdene, og Ole Estensen måtte i 1676 svare halvannet skinn etter gammel takst. At det var «gråskinn i leding» betyr at gården måtte betale skatt til kongen eller øvrigheten i form av «gråskinn» – altså pels fra grått rovdyr, som for eksempel ulv eller rev. På den tiden var pelsverk en verdifull handelsvare og en gangbar «valuta» i bytte med andre varer og tjenester. Våren 1676 satt Ole Estensen som lagrettesmann på Mo. Og noen år senere gav han seg på gårdsbruket og overlot drifta til sønnen Esten. Sønnen tok over noe før eller omkring 1680. Ole og kona fikk 1 sønn (som er kjent) Esten Olsen Røttum, f ca. 1646, d 1692. Tok over gården etter foreldrene omkring 1680. | Røttum, Ole Estensen (I3016)
|
| 2652 | Ole Estensen, f 1689, d 1696. Ble bare 7 år gammel. | Røttum, Ole Estensen (43266562)
|
| 2653 | Ole flyttet fra grenda. | Folstad, Ole Arntsen (85166404)
|
| 2654 | Ole giftet seg 29. desember 1757 med Randi Halvorsdatter og tok over Østlyngen i Horg etter faren i 1758. Matrikkelen 1760 nevner Ole som bruker og eier av 2 øre 12 mrkl. og leilending på 18 mrkl. til bispestolen. Ole hadde skjøte på bruket av faren for 210 rdlr. fra høsten 1758. Han tok over pantobligasjonen til madam Maria Treschow. Ole overlot gården til sønnen Elias Olsen (f 1764) og hadde tinglyst kår på gården, datert 04.03.1783. Barn: 1. Gollaug Olsdatter, f 1758. Inderst på Østlyngen med sønnen Ole Olsen, f 1794 ved folketellinga 1801. 2. Dordi Olsdatter, f 1761, d 1833. Gift 1787 med Mons Andersen Lyngen, f 1761, d 1837, smed, plassfolk i Nord-Bakken på Lyngen. 3. Elias Olsen, f 1764. Tok over gården etter foreldrene. Gift 1786 med Kari Andersdatter Gylland, Teigen (f 1762). Han ga skjøte til sønnen Anders Eliasen på Østlyngen i 1809. Elias hadde kår på gården. Men Anders flyttet i 1816 til Hegstad, Leinstrand, hvor kåret fulgte med. 4. Marit Olsdatter, f 1767, d 1811. Gift 1786 med Nils Larsen Lund, Fransvollen, f 1825, d 1837 på Saglimoen hos sønnen Ole.Plassfolk i Fosshagen. 5. Halvor Olsen, f 1770, d 1772. 6. Halvor Olsen, f 1774, d 1774. 7. Berit Olsdatter f 1775 d 1811. Gift 1798 med Simen Larsen Røskaft, f 1767. Bønder på Østlyngen til 1812. | Øyen Østlyngen, Ole Eliasen (I72)
|
| 2655 | Ole giftet seg to ganger, men hadde barn med tre kvinner. Han ble gift første gang 6. juli 1886 med Anne Johnsdatter Mosmælen. Ole oppgav da at han var «arbeider Aunøien». Forlovere var John Steffensen Mosmælen og Ingebrigt Olsen Soknes. Ole giftet seg andre gang 1. juli 1899 med Marit Ellevsdatter Svardal. Ole var da 38 år og husmann på Oppi-Melsmoen og Marit 27 år og tjenestepike med bopel i Aune. Forlovere var gårdbruker Elling Olsen Aunegjerdet og Kristian Ellingsen Rogstad. Attest fra skifteretten datert 28. juni viste at skifte etter første kone var avholdt. Ole hadde ei søster, Marit født 1864, hun døde som barn i 1871. Det var Oles far som hadde bygd opp husmannsplassen Oppi-Melsmoen. Ved folketellingen i 1865 var Ole 5 år og hadde Moen som bosted (dette antar jeg er en forkortelse for Melsmoen). Familien besto av søstra Marit (1 år), mor Dordi (36 år) og far Elias (53 år). Faren Elias står oppført som husmann med jord. I 1865 er det oppført at de hadde 1 ku, 2 sauer og 1 geit. Ole ble konfirmert 19. september 1875 i Støren kirke. Han fikk karakteren «god». Aunøien er oppført som fødested og kirkeboka forteller også at han fikk koppervaksine 17.11.1862. Ved folketellingen i 1875 var Ole 15 år og bodde sammen foreldrene på Aunøien. Som yrke står oppført «hjælper faderen». På bruket var det da 1 ku, 4 sauer og 1 geit. Ole var 22 år da han fikk sitt første barn (Marit, f 31.12.1883) med Anne Johnsdatter. De giftet seg vel 2 år senere (6. juli 1886) og fikk to barn til, Elias i 1887 og John i 1888. Samtidig som de giftet seg er også Gjertru Jensdatter Aune (f 1866, d 1952) nesten fem måneder på vei med Oles barn og hun fødte en datter 13. november 1886, Fransvis Olsdatter Aune (oppkalt etter sin mormor). Kona Anne døde av hjertelammelse 23.05.1892, bare 30 år gammel. 4 dager etter begravelsen døde Oles far av forstoppelse. Ole tok da over drifta av husmannsplassen Oppi-Melsmoen, hvor mora (61 år) hadde kår. Han var 31 år og hadde 3 små barn å forsørge. 1. juli 1899 giftet han seg på nytt og allerede 27. august samme år fikk de sønnen Arnt. Fram til 1910 bodde Marit og Ole på husmannsplassen Oppi-Melsmoen som Ole tok over etter sin far i 1883. 8 av Marit og Oles 11 barn ble født mens de bodde der. I 1909 kjøpte de et jordstykke (gnr 37, bnr 3) like ved Røros-veien (riksvei 30) sør for Verstien, 3,5 km nord for Rognes. De fikk opp hus på den nye tomta, som i dagligtale går under navnet «Grøbba» pga senkningen i lendet. «Grøbba» ligger på Aunegjerdene med Gaula et steinkast unna. Innunder de skogkledte åsene som omgir dalføret, forsvinner sola senhøstes og dukker fram igjen 21. februar. Da Marit og Ole flyttet ned fra Oppi-Melsmoen, ble plassen øde. I «Grøbba» kom det opp stue, stabbur, fjøs og eldhus. De sikret seg ei seter på Nord-Aunvollene og kjøpte Trøplassen da den ble ledig. Nå ble det et småbruk med to kyr og noen sauer. I 1912 fikk de lagt inn vann. Men Ole måtte ut på arbeid i tillegg til jordbruket, for å få endene til å møtes. I mange år arbeidet han ved Killingdal gruver som tømmermann. Betalingen var 2,50 om dagen, og det var storbetaling den gangen. Ole drev også som snekker og med fabrikasjon av ryggsekker og det hevdes at han var oppfinneren av meissystemet som brukes i dag. Ved folketellingen i 1910 bodde det 10 personer i «Grøbba», 4 voksne og 6 barn under 12 år. Ole sitt eneste gjenlevende barn fra 1. ekteskap, Elias (23 år) bodde der — og både han og Ole står oppført som «arbeider ryggsekker». Også Oles mor Dorthea (79 år) var hjemmehørende i «Grøbba». Dorthea var da enke og står oppført som «bortsatt fattig». I 1900 ble det vedtatt en ny fattiglov som formelt opphevet legdsordningen. Det nye systemet som gradvis fortrengte legdsordningen ble kalt «borttinging», og baserte seg på utsetting av fattige til private etter anbudsprinsippet. I 1930 hadde «Grøbba» 8 mål dyrket jord, 50 mål annet jordbruksareal og 15 mål produktiv skog. Buskapen var 2 kyr og 3 sauer. Strøm ble innlagt i 1935 og telefon året etter. Høsten 1936 tok sønnen Arnt over. I 1952 ble våningshuset ombygd og sommeren 1959 ble det bygget nytt fjøs. Marit og Ole fikk 11 barn: 1. Arnt Olsen Aunøien, f 27.08.1899, d 12.06.1992. Arbeidsbestyrer, telegrafen. Tok over Grøbba høsten 1936. Gift 1928 med Anna Gjertine Olsdatter Rogstad, f 30.08.1901, d 02.05.1984. Barn: Olav (f 02.07.1928, d 24.11.1990), Odd (f 25.08.1931, d 25.03.1975), Marit Borgny (f 14.09.1938, d 17.09.1938), Marit Borgny (f 19.06.1940), Åse (f 04.01.1942) og Bernt (f 05.11.1943). 2. Ellev Olsen Aunøien, f 24.09.1900, d 25.06.1965. Telegrafarbeider. Gift 07.08.1937 med Elsebe Berntsdatter Bomo fra Snåsa, f 17.11.1909, d 14.01.1992. Bodde på Bomo på Snåsa. Barn: Ole Bernhard (f 15.07.1938), Aud Marit (f 31.10.1939), Einar (f 28.02.1942) og Astrid Margareth (f 30.01.1950). 3. Dorthea Olsdatter Aunøien (Husby), f 25.02.1902, d 27.09.1965. Husmor. Gift 1930 med maler Ole Johan Husby fra Aure, f 11.10.1897, d 04.10.1968. Bodde på «Bjørklund» i Soknedal. Barnløs. 4. Ole Olsen Aunøien, f 19.10.1903, d 15.08.1908. Død av bronkitt før han fylte 5 år. 5. Kristian Olsen Aunøien, f 16.05.1905, d 26.09.1971. Salgsrepresentant. Gift 1935 med Guru Arntsdatter Rogstad, f 22.10.1905, d 12.03.2005. Bodde på Støren. Barnløs. 6. Magnar Olsen Aunøien f 26.06.1907, d 05.07.1907. Tvilling, død av «medfødt svaghed» bare 9 dager gammel på «Throndhjems Sygehus». Begravd på Støren kirkegård 12.07.1907. 7. Martin Olsen Aunøien f 26.06.1907, d 29.02.1948. Maler, død ugift. 8. Ole Olsen Aunøien f 28.06.1909, d 30.08.1974. Telegrafarbeider. Gift 1942 med Ingeborg Sivertsdatter Rognes, f 09.08.1919, d 21.03.1975. Bodde i Trondheim. Barn: Svein Ove (f 12.07.1942), Mari Brit (f 15.04.1944), Kristin Margareth (f 17.04.1948) og Ove Kristian (f 21.02.1960). 9. Johnny Olsen Aunøien, f 07.05.1911, d 21.11.1980. Gårdbruker på Rognes. Gift 1942 med Marianna Sivertsdatter Rognes, f 13.10.1917, d 20.01.2004. Barn: Per Ove (f 08.07.1942), Sigmund (f 15.09.1943), Martin (f 16.09.1949) og Bjørn Magne (f 25.12.1953). 10. Karen Olsdatter Aunøien (Tilseth), f 12.09.1913, d 21.04.1991. Husmor. Gift 1939 med jernbanearbeider Olav Johansen Tilseth, f 17.01.1911, 21.09.1994. Bodde på «Breidablikk» under prestegården på Støren. Barn: Kjersti Mathilde (f 05.01.1940, d 12.04.2003) og Oddbjørn Henry (f 04.08.1941, d 20.10.1977). 11. Margit Olsdatter Aunøien (Høve), f 29.01.1916, d 26.12.2008. Husmor. Gift I 1943 med Alf Antonsen (f 04.04.1917, d 1961) fra Nordhammeren, Frøya. Barn: Frank (f 15.05.1943, druknet 07.07.1954), Marit Hildegunn (f 19.09.1946). Gift II 1952 med snekker og byggmester Odd Peder Høve, f 05.04.1925, d 07.01.2008. Bodde i Trondheim. Barn: Per Otto (f 08.10.1952). | Aunøien, Ole Eliasen (I32)
|
| 2656 | Ole Gudmundsen tok over gården Skjøstad på Byneset etter faren. Han var gift med Marit Olsdatter, f ca. 1650, d 1742. Ole Gudmundsen, eller "Oluf Rørosing", som han er kalt i bygselbrevet, har overtatt driften av ødegården, tilhørende Andreæ præbende (sannsynligvis hans mor som var enke). Han er registrert som bruker av gården også i 1701, samme året som han døde. Ole Gudmundsen hadde fått skikk på ødegården, så denne parten av Skjøstad ble hovedbruket. | Skjøstad, Ole Gudmundsen (50972608)
|
| 2657 | Ole Gudmundsen var 38 år i manntallet 1664 og han tok over Borstu' Grytdal på Rognes etter faren. Det ser ikke ut til at han var gift og han døde i 1693. Hans bror, John Gudmundsen, kom senere til som bruker. | Grytdal, Ole Gudmundsen (29958084)
|
| 2658 | Ole Haagensen, f ca. 1786, d 1751 tjente hos Erich Fredrichsen Lund i 1701. Han gifta seg i 1710 med Gunhild Arensdatter Lund og tok fatt som husmann i Lundeløkken. De fikk 7 barn. Den eldste sønnen tok over som husmann da han giftet seg i 1735 med Marit Sivertsdatter Løberg. | Lundeløkken, Ole Hågensen (I2444)
|
| 2659 | Ole Hågensen tok over som husmann på Lundeløkken etter foreldrene. Ole giftet seg første gang i 1764 med Eli Johansdatter Sørtømme fra plassen Granmoen, f 1739. Eli døde i 1773. Året etter giftet han seg med enka Brynhild Andersdatter Eggen, f 1723, d 1810, 87 år gammel. Søsteren til Ole, Gunhild f 1742, bodde hjemme på plassen i 1801, 59 år, ugift tigger. i 1768 har presten gjort en merknad i ministerialboka. Den sommeren hadde hun fått ei jente, døpt Berit. "Faderen er oppgivet at være Christian Larsen Tiller i Kleboe menighed. Moderen Berit Haagensdatter Lundeløchen der er vanvittig og derfor ey confirmeret og intet Haab da hun ey har Sandsernes fullkomne Brug." Berit Christensdatter, f 1768, dagleier på Helgemo 1815 d 1845 som legdslem på Midttømme. Og endelig hadde Gunhild Erich Faderløs, f 1778. I 1801 er han registrert som ugift tjener, 23 år. Ved skiftet etter Ole Hågensen i 1799 er det to døtre Marit og Ingeborg som lever igjen og får til deling 30 Daler 4 skilling. Plassen Lundeløkken er øde ved tellinga i 1815. Det er ingen husmannskontrakter der. Først etter 1851 var det plikt å sette opp slike. | Lundeløkken, Ole Hågensen (I74)
|
| 2660 | Ole Halvorsen var født i Meråker i 1835, sønn av gårdbruker Halvor Iversen Tømmeråsmo (f 1809, d 14.09.1869). Han kom til Østgrundvald som tjener i 1851, men var på Steine da han i 1859 ble gift med Anne Olsdatter Hjeldevald, f 1831 av foreldre Ole Olsen Rognhaugen og kone Maren Bardosdatter Hjeldevald. (Anne var søster av Bardo Olsen Breding — «Tresko-Balo»). De kom som husmannsfolk til Garlia under Garnes omkring 1860, og var der i alle fall til 1879, for Anne døde der dette året. De fikk to barn i lag, og Anne hadde ei datter — Mette Eistensdatter — før de ble gift. Se mer om denne familien under Garlia. Ole Halvorsen og Anne fikk to barn sammen: Barn 1: Ole, f 1859 på Hellanvald. Han tjenestegjorde i kavaleriet og som trompeter meldt innflyttet til Levanger i 1884 med bosted hos instrumentmaker Isaksen i Brogaden. Men han utvandret til Amerika i 1886. Han slo seg først ned i Minnesota, og ble gift i Fergus Falls i 1888 med søskenbarnet Beret Marta Bardosdatter Breding, f 1865 på Hellanvald, datter av Bardo Olsen Breding (”Tresko-Balo"). Hun utvandret i 1887. I 1902 kom de til Powers Lake i Nord-Dakota i spissen for en gruppe baptister og startet som nybyggere der og bodde der siden. Ole Garnes ble en foregangsmann for nybyggerne ved Powers Lake. Han åpnet butikk og postkontor og var den første postmesteren i Powers Lake. Beret Marta døde i 1948, mens Ole var hele 101 1/2 år da han døde i 1960. På sin 100-årsdag fikk han personlig hilsen fra president Eisenhower og æresbevisninger fra byen og det amerikanske postvesen. Ole og Beret Marta hadde 10 barn. Barn 2: Anna, f 1861 i Garlia. Hun utvandret til Campbell, Minnesota, i 1889. I Amerika ble hun gift med Andrew Becker, f 1866 i Iowa, og de hadde 7 barn. De hadde farm i Colville, Burke, Nord-Dakota. Anna døde i 1947 i Powers Lake, Nord-Dakota, etter at mannen var død i 1944. Ole ble så gift på nytt i 1883 med Karen Maria Andreasdatter, f 1854 i Ner-Holmen, datter av ugifte foreldre Andreas Eriksen Ner-Holmen og Andrea Pedersdatter Indal (Andreas Eriksen ble siden gift med Gjertrud Olsdatter Årstadvald — kalt «Gjertrud Plassa», og Andrea Pedersdatter ble gift med rydningsmann Kristian Andersen i Inndalsallmenningen). Ved giftermålet bodde og tjente både Ole og Karen Maria på Skavhaug Nedre, men flyttet like etter til Bergstua. Ved folketellingen i 1891 var Ole registrert som «Husmann med jord» De fikk seks barn, som alle var født i Bergstua. Bergstua (gnr 224, bnr 5), eller «Bergstuggu" som plassen blir kalt i dagligtale, har vært husmannsplass fra langt tilbake og lå under Inndal Østre. Stedet har også sin egen plass i Norgeshistorien, da det var ved Bergstua at major Eilerik Visborg nedkjempet styrken til den svenske oberst Drakenberg i 1658 og dermed bidro til at Trøndelag ble vunnet tilbake til Norge. Major Visborg har for øvrig fått sin egen bauta ved Steine, reist av Indal Ungdomslag i 1908. Bergstua ble selveierbruk da den ble utskilt og solgt til husmannen Johannes Bergstuen i 1918. Arealet var ca. 20 da. dyrket mark og ca. 40 da. skog. I 1903 utvandret Ole, Karen Maria og de fire yngste døtrene, først til Minnesota og deretter til Powers Lake, Nord-Dakota. Før det (1901) hadde dattera Anne og sønnen Ole Konrad utvandret til Campbell, Minnesota, samtidig som Karens sønn Anneus utvandret til Osakis, Minnesota. I Amerika kalte familien seg for Garness. Karen Maria hadde to barn født utenfor ekteskap før hun og Ole ble gift: Barn 1: Anneus Ellingsen, f 1874 i Allmenningen, far Elling Ellevsen Inndal østre. Anneus vokste opp som fostersønn hos Halvor Olsen og Anne Ellingsdatter i Småsætran, og flyttet til Sverige i 1894. I 1900 var han ugift sagbruksarbeider på Berge i Åre og kalte seg Anneus Indal Garnæs. Men han kom tilbake til Verdalen og utvandret til Osakis, Minnesota, i mars 1901. Halvsøskena Anne og Ole Konrad reiste samtidig med Anneus. Barn 2: Mette, f 1879 på Haga, d 1979, far Anneus Nilsen Høgnes, f 1853 på Stormoen. Hun ble gift borgerlig i 1897 med Anneus Olaussen Korsveggjerdet, f 1864, sønn av husmann Olaus Andersen Mønnesvald og kone Malena Andersdatter. De bodde på Korsveggjalet og hadde åtte barn. Oles og Karen Marias 6 barn: 1. Anne, f 1883 i Bergstua. Hun utvandret til Campbell, Minnesota, i mars 1901 og ble gift samme år med Bernt Martin (Ben) Breding, f 1872 på Bredingsberget, sønn av Bardo Olsen Breding. I 1903 flyttet de til Powers Lake i Nord-Dakota og ble farmere der. Anne døde i 1928. I 1935 flyttet Bernt til Great Falls, Montana, hvor han døde i 1951. 11 barn, hvorav 8 vokste opp. 2. Ole Konrad, f 1885 i Bergstua. Han utvandret til Campbell, Minnesota sammen med søstra Anne i mars 1901. Om Konrad veit vi ellers at han bodde sammen med mora i Powers Lake i 1920 og 1930, og at han dreiv en melkeforretning på stedet. Han døde i Sunburst, Toole, Montana, julaften i 1966, ugift. 3. Anna Pauline, f 1888 i Bergstua. Gift i Amerika i 1912 med Martin Olsen Enget. Martin var født i 1879 på Hellvald (Lassenget) av foreldre Ole Olsen og Marta Andersdatter. Familien, som var baptister, kom til Elverhøy under Øver-Hofstad i 1894, og hele familien utvandret til Amerika rundt århundreskiftet og tok Enget som slektsnavn. Martin utvandret i 1902. I 1910 bodde han på foreldrenes farm i Coleville, Burke, Nord-Dakota (forøvrig nabo med Bredingfamilien). I 1920 hadde Anna og Martin antakelig overtatt farmen etter faren hans, for bostedsadressen er den samme som i 1910. De fikk 10 barn. Martin døde i 1955 og Anna i 1966, begge i Powers Lake. 4. Hansine (Hansena), f 1891 i Bergstua. Gift i Amerika med Carl Hanson, f 11.04.1887 på Leinstrand i Norge. Carl var Northwest champion i bryting i 1914. I 1920 bodde de i White Earth Village, Powers Lake, med to barn, og mannen var eier av et hotell. De dreiv fortsatt hotellet i 1940. De fikk 4 barn. Begge døde i White Earth, Carl i 1939 og Hansena i 1949. 5. Olianna, f 1895 i Bergstua. I 1920 bodde hun hos søstra Hansine i Powers Lake og arbeidet på hotellet til svogeren. Siden ble hun gift med Arthur F. Jensen, f ca. 1893 i Danmark. I 1930 bodde de med tre sønner i Garness Township, Red Lake, Minnesota, der de hadde farm. Hun døde i 1982 i Oklee, Red Lake, Minnesota. 6. Sofie, f 1898 i Bergstua. Også hun bodde hos søstra Hansine i 1920 og arbeidet på samme hotell. Siden ble hun gift med Joe Anderson. | Tømmerås Garnes, Ole Halvorsen (26928927)
|
| 2661 | Ole Hansen ble født på plassen Hovinseggen ca. 1693. Husmannsplassen Hovinseggen lå høyst trolig på den sletta hvor bolighusa Heimly, 236/38 og Bakketun, 236/54 nå ligger. Plassen lå under Øvre Hovin. Ole giftet seg med Annika Mikkelsdatter Buklev, f ca. 1679, d 1758, i 1720. De fikk 3 barn. Ole og kona tok over plassen etter Oles foreldre. Ole Hansen ble trekt inn i rettssaken mot mordersken Siri Steensdatter fra Pipa. Siri hadde truffet Ole i Trondheim i 1743. Hun hadde behov for ei underskrift fra en mannsperson slik at hun kunne skaffe seg rottegift på apoteket. Denne gifta, også nevnt som rottekrutt, skulle hun bruke til å ta livet av sin rivalinne. Ole hadde vært lettsindig nok til gi henne den underskrifta hun ba om. Ole kunne ikke skrive selv. Han skrev derfor under med påholden penn. Tradisjonen forteller at husmannen i Hovinseggen flytta oppå Brauten. Det må ha vært Ole som flytta plassen sin dit. Da Ole døde i 1765, ble plassen trolig lagt øde. | Hovinseggen, Ole Hansen (I1239)
|
| 2662 | Ole Hansen vokste opp på gården Østhus i Soknedal. Hanes far, Hans Bjørnsen Østhus (f 1636, d 1728), var bonde på Østhus. Ole giftet seg i 1702 med Siri Nilsdatter Lykken, f 1677, d 1743. Ole over gården etter foreldrene til Ole og de var bndefolk på Østhus. Også på Østhus tok Armfeldts soldatene for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På vårtinget i mars 1719 var skadetaksten 28 rdr. 8 skl. På den tiden hadde Ole tatt over gården, men faren levde fortsatt. På vårtinget i mars 1719 ble skadetaksten i alt: 28 Rdr. 8 skill. Ole er bruker av hele spannet av Østhuus, matrikkel nr. 369 i 1720. Og ved matrikkelframlegget i 1723 er Ole død og kona Siri Nilsdatter står for gården. Deres sønn Hans Olsen, f 1703, tar over gården etter foreldrene. | Østhus, Ole Hansen (I1067)
|
| 2663 | Ole Henriksen kom sammen foreldrene fra Torne Lappmark i Nord-Sverige i 1743 og bosatte seg på Lillestrømmen i Kvænangen. Innenfor Årøya lå Storbukt hvor oppsitterne på Årøya fra gammelt av hadde sommersæter, uteslåtter og vedskog. Dit flyttet Ole Henriksen etter at han giftet seg i 1762 (se fig. 3). Ole fikk Storbukt skyldsatt i 1775, samme år som broren Thomas skyldsatte Lillestrømmen. Skyldsettingene og de to brødrenes drift ser ut til å ha vært med på å sette sluttstrek for samenes gamle bruk av finnerydningen Årøya. De gjenværende flyttet enten bort eller døde i en av de store koppe-epidemiene som herjet fjorden i 1760-årene. Jon Jonsen, sønn av den avdøde oppsitteren Jon Andersen, flyttet over til søstra Aasel i Lillestrømmen og livnærte seg som dreng hos sin kvænske svigerbror. Øya lå så øde et par-tre år, før det norske ekteparet Israel Olsen og Berit-Ane Fordelsdatter slo seg ned der i 1769. | Lillestrømmen Storbukt, Ole Henriksen (41076338)
|
| 2664 | Ole Henriksen var født på en av plassene i Kvænangsbotten. Da han giftet seg i 1823 var han innført som "Ungkarl Ole Henrichsen Lillestrømmen, 23 år". Ellen står som "Pige Elen Henricksdatter Lillestrømmen, 21 år". Ole Henriksen ble knapt 29 år. Da han døde var han oppført som "Gaardmand af Strømmen, 35 år". Alderen da han giftet seg tilsier at han ble født i 1800, mens alderen ved død tilsier at han var født i 1793. Så alderen ved død kan nok ikke stemme. | Strømmen, Ole Henrik Henriksen (I164)
|
| 2665 | Ole Ingebrigtsen fikk bygsel på gården Vigdal 16.02.1722. Før han kom til Vigdal var han leilending på gården Belsås 1714–1721. Han må ha vært gift 2 ganger. Kone nr. 2 og mor til Kirsti het Solaug, den første kanskje Kirsti. Dette kan antas fordi navnetradisjonen tilsa at første datter fikk navn etter forrige avdøde kone. Barn i 1. ekteskap: Sønnen Ingebrigt, f 1694, d 11.1773, var leilending/bruker på Vidal br. nr. 3. Datteren Marit, f 1701, d 02.1737, var gift med Ingebrigt Olsen d.y., f 1705, d 21.06.1745. De var brukere på Vigdal Nordre br.nr 1. Barn i 2. ekteskap: Datteren Kirsti, f 1714, d 1737, ugift. | Vigdal, Ole Ingebrigtsen (12830617)
|
| 2666 | Ole Iversen vokste opp i Fremstu på Bones. Faren hadde tatt over Fremstu på Bones rundt 1657, noen år før Ole ble født. Det var broren til Ole, Peder Iversen (f 1656, d etter 1718), som tok over Fremstu etter faren. Han var lensmann og bonde. Ole tok over i Nordstu på Bones. Det er ukjent hvem kona til Ole var. Ole Iversen ble grundig robbet da Armfeldt-soldatene plyndret gården senhøsten 1718. Ole hadde ikke rukket å redde unna stort før svenskene kom til gårds. De reiste med: 10 tønner bygg, 16 tønner havre, 60 lass høy, 4 lass halm, 16 vog never, 4 tylfter hustømmer, 2 tønner mel, 3 rå huder lær, 7 sekker, 3 kyr, 11 ungnaut, 3 sauer, 1 hest, 6 skinnfeller, 1 handkvern. Matvarer for 1 rdl. 1 ort 16 skl. Gårdsredskaper for 7 rdl. 3 ort. Kornstaur og skigard oppbrent for 4 rdl. Ole Iversen tapte 151 riksdaler godt og vel på denne plyndringa, etter taksten som ble tatt i 1719. Det gikk også hardt ut over broren til Ole, Peder Iversen, som var lensmann og bonde. Men svenskene respekterte ikke lensmannen mer enn andre da de kom, og de strøk med 10 tønner bygg, 16 tønner havre, 6 vog kjøtt, 2 pund smør og 1 pund 12 mark ost fra stabburet. De leide ut ei kvige og 6 sauer fra fjøset og tok 60 lass høy og 6 lass halm på låve og lem. At de hadde bruk for gårdsredskap til en verdi av vel sju riksdaler fikk så være, og likedan at de brente opp skigard og kornstaurer for å varme seg, men hva de skulle med kvinnfolk-klær er ikke godt å si. Ellers ribbet de folket i Fremstu for 7 feller og 2 bolster, 6 dyner og 2 benkedyner, 3 gryter og 5 sekker, gangklær og lintøy. De hadde nok et bra lass med seg da de kom seg avgårde, for skadetaksten i 1719 ble 133 riksdaler 2 ort og 9 skilling. Men Peder Iversen hadde nok gjømt unna kyrne, for ellers ville de ha vært med i skadeoppgjøret. | Bones, Ole Iversen (I257)
|
| 2667 | Ole Johnsen ble gift i 1755 med Ingeborg Olsdtatter Flakk, f 1733 på Flak, d 1796. I følge skiftet etter Ole Johnsen Rye var økonomien ikke den samme gode som i hans farfars dager. Seminarii Lapponici stiftelse hadde pantefordring på 400 riksdaler eller 1 spand i gården og pastor Midelfart og hustrus dødsbo 100 Riksdaler d.v.s. 18 marklag. Det som ble igjen var 18 marklag hvorav halvparten gikk til enken og 9 marklag skulle deles på de andre arvingene i 1793. Stillingen var en ganske annen ved hans farmor Randi Olsdatters skifte i 1748. Da kunne hans farfar Ole Johnsen Rye vise skifteretten inn i et kammers ved stuen hvor det sto en meget gammel og "brøstfeldig" kiste. I kisten lå det 14 punger med forskjellig beløp i, dessuten en eske og en leddik med penger tilsammen 712 Riksdaler og 17 skilling. På skiftet etter Ole Johnsen Ryes hustru Ingeborg Olsdatter i 1796 ble sønnen Ole Olsen eier av sin fars gård Rye nr 39, med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Han skulle skaffe sin syke søster Guri Olsdatter et livsvarig kår. Barn: 1. Ole, f 1756, d 1803. Tok over gården Rye etter foreldrene. Gift i 1801 med Randi Andersdatter Rye, f 1761, d 1814. 2. Randi, f 1759. Se også Stene Svendstu. Gift i 1799 med Ole Christoffersen Mjøset, f 1758 på Mjøset. Var gårdmann en tid på Stene Svendstu mellom 1779 og 1790. Etter den tid flyttet han til Mjøset som han fikk skjøte på i 1793. 3. John, f 1762. Gift i 1791 med Maritte Thomasdatter Grøset, f 1762 på Grøset. Barn: Ingeborg, f 1788. 4. Guri, f 1764. Hun var sykelig og hadde kår av gården. 5. Erik, f 1771. Erik fikk skjøte på Jærvan med skyld 1 øre 12 marklag i 1801. Se også neste gård- mann. Gift i 1801 med Ingeborg Olsdtatter Jærvan. 6. Jodda, f 1775. | Rye, Ole Johnsen (68360952)
|
| 2668 | Ole Johnsen døde bare 2 år gammel. Han kan være sønn av John Olsen Svardal og Marit Andersdatter, men han er ikke funnet i kirkebøkene som født eller døpt. | Svardal, Ole Johnsen (31761251)
|
| 2669 | Ole Johnsen giftet seg trolig med en av døtrene til Peder som satt som bruker på Oppstu på Folstad først på 1600-tallet. Ole nevnes i koppskatten og svarte kvegskatt for 19 naut og 9 småkrøter i 1657, og i tillegg til disse hadde han 4 geiter gående. Ei tid var Ole Johnsen lensmann i bygda, men det forhindret ikke at naturen av og til gikk over loven. Sammen med noen andre var han med og ga Jens Pedersen Jemt "en ørefigen", og han måtte ut med 3 øre i sølv fordi han forsømte bededagsprekenen i 1682. | Folstad, Ole Johnsen (I581)
|
| 2670 | Ole Johnsen var bonde på Husaby (gnr 11) fra 1698–1726. Da overlot han gården til sønnen Nils Olsen. Det er ikke mulig å finne slektskap til driverne på Husaby før Ole kom dit. Han var for ung til å være en av de som nevnes på gården tidligere. Ole og Anne fikk 7 barn – og langt ute i rekken av barn hadde han en sønn Simen, han hadde og en datter Ragnhild. Dette er navn som var kjent på Husaby fra før. Sønnen Nils overtok gården og en annen sønn, John, giftet seg med enka Anne på nabogården. Nils fikk kongelig skjøte 30. april 1755. Sønnesønnen Ingebrigt hadde 12 barn og delte gården i 2 deler mellom sønnen Nils og dattermannen Jens Jensen Hammer. Vår slekt var på Husaby til 1861, da selges gårdparten (lnr. 59) til en utenfor slekta. Ole døde "uløckelig" i februar 1733. Kona døde samtidig i februar, begge begravd 22. februar 1733. | Husby, Ole Johnsen (I1350)
|
| 2671 | Ole Johnsen var tvilling med Kjersti. Faddere ved dåpen var Peder Vollum og Guri Svardal. Begge tvillingene døde som spebarn. Hun døde bare 7 uker gammel og Ole ble 26 uker. | Svardal, Ole Johnsen (I2944)
|
| 2672 | Ole Johnsen vokste opp i Borstu' Grytdal på Rognes. Han tok over gården etter faren John Gudmundsen, etter at han giftet seg. John var gift to ganger. Første kona døde i 1697, 68 år gammel, og han giftet seg igjen 1699 med Gunhild Jensdatter Voll. Ole ble ute for svenskene like før jul 1718. Armfeldt-soldatene stakk av med: 1 1/2 tønne bygg, 1 1/2 tønne havre, 18 lass høy, 1 ku, 1 sau, 1 ridesal, 5 sauskrotter, 1 våg kjøtt og 1 pund smør. Men de fant også to vester av bukkeskinn som Ole hadde gjemt unna og som var verdt sine gode 3 daler tilsammen. Ellers var det gårdsredskap og klær det gikk ut over. Skadetaksten på vintertinget i mars 1719 kom opp i vel 37 daler. | Grytdal, Ole Johnsen (I1310)
|
| 2673 | Ole Johnsen vokste opp på gården Hestflått i Budalen. Oles far, John Andersen, kjøpte Hestflått for 80 riksdaler i 1744 etter at jordeieren Morten Kiembler døde. John var den første selveieren på Hestflått, men maktet ikke å kvitte seg med gjelda. Boet i skiftet etter han i 1782 var på 268 riksdaler, mens arvingene kun fikk 70 riksdaler på deling. Ole overtok gården fra sin far i 1782. I Oles tid ble gården delt i Nordistu og Sørstu Hestflått. Kona til Ole døde i 1776 og han giftet seg 2. gang i 1777 med Kari Arntsdatter Sæter (f 1748, d 1813) fra Soknedal. Ole og Ragnhild fikk 5 barn. Ole og Kari fikk 4 barn. | Hestflått, Ole Johnsen (I2983)
|
| 2674 | Ole Johnsenok over Systu Svardal etter foreldrene. Gift med Siri Olsdatter (f 1816, d før 1865) fra Økdal på Hauka i Soknedal. John levde på folkemunne som Svardalsgubben og var godt «nedsattt» – og var en av de mest opplyste menn i bygda på den tid. De fikk ingen barn og gav gården over til Oles søster Gunhild sitt barnebarn, John Dorius (f 1866, d 1963). | Svardal, Ole Johnsen (I1911)
|
| 2675 | Ole Karlsen ble gift i 1796 med Marit Olsdtatter Forseth, f 1777 i Børsa, d 1849. Ole tok over Langørgen Karlsgården etter at hans bror, Lars Karlsen, døde i 1800. Ole var gårdbruker mellom 1801 og 1836 på Langørgen Karlsgård som han fikk fradelt av sin far 24. januar 1801. | Langørgen, Ole Karlsen D.Y. (84527360)
|
| 2676 | Ole Karlsen døde bare 2 år gammel. | Langørgen, Ole Karlsen (61683102)
|
| 2677 | Ole Karslen tok over Innistu Storrø etter sin far omkring 1650. Kvegskatten som ble krevd inn i 1657 forteller at Ole måtte ut med 1,5 daler og 14 skilling. Gården fødde da 18 "heste oc nød", 3 geiter og 4 sauer. Det var sønnen Halvor som tok over gården. Oles kone het trolig Kari, de fikk 4 barn: Steffen (f 1654), Halvor (f 1656, d 1719), Karen (f 1671, d 1694) og Kari (f 1675, d 1752). | Storrø, Ole Karlsen (79475431)
|
| 2678 | Ole Kjeldsen er sannsynligvis født i Kjerringvika (Viken) i Mosvik. Plassen lå der Skarnsundbrua mellom Mosvik og Innerøya starter i dag. Foreldrene flyttet omkring 1706 til gården Duklet i Mosvik. Ole ble gift i 1720 med Karen Olsdatter Oppgrande og de fikk to barn. De var først drivere av Duklet før de fra 1723 fikk bygsel på gården Melvold. De fikk 2 barn og sønnen Ole Olsen ble gift med dattera på Duklet og tok over der. | Duklet Melvold, Ole Kjellsen (I3346)
|
| 2679 | Ole Kjeldsen tok over gården Vorset etter faren og fikk skjøte på gården i 1712 med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Ole hadde tidligere vært bygsler av gården, og var i hvertfall tredje generasjon som leilending av samme slekt. I 1701 ble Vorset utlagt til militær sjefsgård. Det kom imidlertid ikke til å skiple noe i forholdene på gården. Peder Wold og John Wessel var fortsatt eiere av «dragongården» Vorset. Det ble reist odelssak mot Ole i tinget for Byneset i 1725 av Peder Pedersen Gimse fra Melhus, men saken ble avvist og Ole Vorset satt dermed trygt på gården. I 1735 solgte Maren Schøller, enken etter rådmann Wessel, 1/2 spand til Ole Olsen Vorset. Om denne gårdhandelen kan man lese i panteboken: «Maren Schøller, Enke efter John Wessel, Skjøte paa Waarset til den mandhaftige Dragon Ole Olsen Waarset for det halve Spand med Ager og Eng, Skov og Mark, fra Fjeld til Fjære, vaatt og tørt, intet undtagen i nogen Maade, for Summa 40 Rigsdaler, for 1 Øre 12 Mrkl» I 1744 fikk han skjøte på 1 spand 1 øre 12 marklag fra sine medarvinger. I skjøtet er det skrevet «fra Anna Olsdatter og Ole Kieldsen Vorset til broderen Ole Olsen på Vorset». Her er det enten Annas bror, eller det er en skrivefeil så det skal være sønn i stedet for bror. Han var med dette eier av hele gården. Gammelt gårdsnr 30. Skyld 2 spand. Oles barn i første ekteskap: Guri Olsdatter, f ca. 1695, d 1772 på Lerdal. Gift I i 1732 med Amund Bjørnsen Lerdal, f ca. 1675 i Leinstrand, d 1744 på Lerdal. Gift II i 1745 med Ole Nilsen Lerdal, f 1719, d 1802 på Lerdalsmoen. Ole og Annes barn: 1. Kjell Olsen, f ca. 1699, d 1718. 2. Ole Olsen, f 1700, d 1768. Tok over gården etter faren. Gift med Randi Eriksdatter Hanger, f 1717 på Hanger Oppigård. 3. Lars Olsen, f 1702, d 1719. 4. Karen Olsdatter, f 1705, d 1759 på By. Gift i 1736 med Anders Andersen By, f 1707 på By, d 1758. Bondefolk på By, Byneset, de fikk 4 barn. 5. Steffen Olsen, f 1708. Det heter at han ble" innkjøpt til Hospitalet". 6. Gjertrud Olsdatter, f 1711, d 1766 på Langørgen. Gift I i 1737 med Anders Olufsen Langørgen, f 1714 på Langørgen, d 1767. Gift II i 1758 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen. 7. Anne Olsdatter, f 1713, d 1798 på Frøset. Gift i 1747 med Sivert Gudmundsen Frøset, f 1726 på Frøset, d 1795. | Vorset, Ole Kjeldsen (I2482)
|
| 2680 | Ole Konrad, f 1885 i Bergstua. Han utvandret til Campbell, Minnesota sammen med søstra Anne i mars 1901. Om Konrad veit vi ellers at han bodde sammen med mora i Powers Lake i 1920 og 1930, og at han dreiv en melkeforretning på stedet. Han døde nære jul i 1966 i Sunburst, Toole, Montana, gravlagt julaften i 1966, ugift. | Garnes, Ole Konrad Olsen (68472734)
|
| 2681 | Ole Kviset. Gårdmann på Kviset. Oppført i kvegskattelisten i 1657. Det er sannsynlig at Ole døde før 1690 for da omtales en enke som satt med gården. Senere tok Ole Kviset sin sønn Ole Olsen over gården: I Bynesboka står følgende: "En enke sitter med gården noen år til 1690, og året etter overtok Oluf gården. Han fikk ingen lang arbeidsdag her. På bygdetinget i 1705 la fogden frem et krav fra assessor Jens Hansen på Ole Kviset. Almuen opplyste da: "Denne mann fortelles det om for 12 år siden (altså 1693) være fraflyttet Kviset. siden vært under garnisonen og nu i høst bortbleven på en båt."" Jeg tror ikke denne Oluf er Ole Kviset fordi han ikke omtales som det i Bynesboka. Men kanskje var enken Ole Kvisets kone – og at hun gi ble gift på nytt med Oluf da hun ble enke? Ole Kviset og kona fikk 2 barn: 1. Ole, f 1658, d 1718. Se også senere gårdmann. 2. Lars. | Kviset, Ole (55758392)
|
| 2682 | Ole Larsen tok over gården etter foreldrene. Ved folketellingene i 1900 og 1910 var de registrert som husmannsfolk på Bonesmoen. Ole Larsen og Marit Eliasdatter fikk 7 barn. Den yngste datteren Sigrid Olsdatter, f 1883, ble gift med Ole Andreas Olufsen Lein, f 1883, d 1957, fra Levangerskogn. De tok over gården. Jeg har to DNA-treff med etterkommere etter Ole og Marit: 1. Deres oldebarn Arild Lein (f 1969) er barnebarn til deres datter Sigrid. 2. Deres tippoldebarn Mona Grudt (Miss Universe f 1971) er oldebarn til deres datter Marit. | Bonesmo, Ole Larsen (21891193)
|
| 2683 | Ole Larsen vokste opp på Holem på Melhus. Oles mor var søster til enka på Nergård Holem, Dordi Ingebrigtsdatter. Det var vel grunnen til at faren til Ole fikk kjøpt bruket Askjellbakken (Askjembakkin) på 4 marklag av gården Nergård Holem i 1780. Oles foreldre var bureisere på Askjellbakken. Det var opprinnelig to bosteder på Askjellbakken. Begge ble ryddet omkring 1780. Mens foreldrene til Ole tok til på selveid jord, så var den andre boplassen en husmannsplass med lite jord under Holemsgjerdet. Broren til Ole tok over bruket etter foreldrene for 50 rdl. og kår. Ole kom til Svardal da han giftet seg med gårdsjenta Gunhild på Svardal i 1776. Ved folketellingen i 1801 bodde alle barna hjemme på gården Svardal. I tillegg bodde det ei tjenestejente Anne Johnsdatter, 44 år, sannsynligvis søstra til Gunhild – og ei enke Elisabeth Helgensdatter, 70 år, oppført som «Inderste og arbeider og spinder». Sønnen John var oppført med yrke «Skieløber», dvs at han var soldat i det «Holtaalske Skieløber Compagnie» som var en del av den nordenfjellske skiløperbataljon. Bataljonen besto av kompaniene Holtålske, Snåsenske og Meråkerske. Sønnene John og Lars tok over Svardal etter faren. De fikk kjøpe gården av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo i 1810. De delte gården mellom seg, John i Systuen og Lars i Nordistu, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun på Svardal. Tremenning med "Eidsvollsmannen" Ole Larsen var tremenning med "Eidsvollsmannen" Lars Larsen Forset, f 1759, d 12.02.1839. Oles farmor var søster til Lars sin farfar. De vokste opp på gården Forset i Klæbu. Gården gikk fra far til sønn og Lars tok over etter sin far, og fikk skjøte på gården i 1788. Lars Larsen gikk for å være en særs allsidig og dugandes mann. Han ble ofte rådspurt om mange ting langt utenfor Klæbu. Som snekker har han etterlatt seg et varig minne i Klæbu kirke, som han og faren bygde i 1789. Han bygde også flere bruer, dam over Nidelva ved Nordset, mange stuebygninger som fremdeles står (1973) og mange klokkekasser og skap. Han tok over som klokker etter faren og var dessuten en kjent og dugende lærer som også var etterspurt av elever fra andre bygder. Benevnelsen "Eidsvollsmannen" fikk han naturlig nok fordi han var utsending til det historiske møtet på Eidsvoll i 1814. Lars Larsen var en av 112 representanter i Riksforsamlingen som utarbeidet den norske Grunnloven. På utsendingsmøtet i Melhus 28. mars 1814 ble han valgt som 1. representant for Søndre Trondhjems Amt. Sorenskriver Anders Rambech, Orkdal, ble nr. 2 og sogneprest Jacob Herleb Darre, Klæbu, nr. 3. De rei til hest over Dovre og brukte 8 dager på turen. Som første representant ble det han som bar fram fullmaktene fra valgmøtet til prins Christian Frederik, og ble satt på 1. plassen for de 3 representantene i salen. På Eidsvoll var han med i flere komitéer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Da grunnloven skulle skrives under, passet både sogneprest Darre og sorenskriver Rambech å skrive under før Forset. De 2 embetsmenn ville vel ikke stå etter en bonde, enda det skulle ha vært i den valgte rekkefølge. Lars var Danebrogsmann som faren (en bet Det var også Lars sitt verk at Klæbu fikk sitt bygdemagasin. Dette ble reist på Tanem. De som hadde ansvaret for bygdemagasin for Strinda, ville først se hvordan planene for magasinet i Klæbu virket, før de gikk i gang. Klokker Forset var en genial mann som de hadde den største respekt for, sa de. Han ble gift i 1792 med tremenningen sin, Anne Bjørnsdatter Solem, f 1770, d 1839. Det er etterkommere i direkte far sønn-linje som fortsatt driver gården Forset i Klæbu. | Holum Svardal, Ole Larsen (I92)
|
| 2684 | Ole Mathias Pedersen vokste opp på gården Aspvika i Bindalen. Han var sønn av Peder Olsen og Ingeborg Johannesdatter i Aspvika. Ingeborg var datter av Peter Hågensen og Hanna Hansdatter i Mark og var kommet til Søren Sverdrup på Fiskerosen som taus. Ole ble gift med Helmine Olava Pedersdatter i 1866. Etter at de var gift, bodde de hos foreldrene til Ole i Aspvika. Da plassen Rævmoen under Røytvoll ble ledig, etter at forrige plassmann hadde flyttet derfra i 1865, slo de seg ned der som plassfolk. Plassen Rævmoen var et udyrka jordstykke som ble gitt navn av Edvard Nilsen i 1856. Det er sannsynlig at Ole Mathias leide på samme vilkår som den forrige plassmannen: For plassen skulle han arbeide 2 uker i høyonna, og 2 uker enten om høsten eller om våren. Det sto ham fritt om han ville utføre arbeidet in natura eller betale. Prisen var 1 spd. for uka. Dessuten var han pliktig til å arbeide for gårdmannen framfor noen andre. Sønnene Peter og Henrik bodde hos foreldrene på Rævmoen etter at de ble gift. Sønnen Ebbe bodde hjemme ved folketellingen i 1900 og var da oppført som jetergutt. De to døtrene flyttet fra plassen. Henriette ble gift i 1896 med Alfred Mortensen og bodde i Nedre Dale, Sømna. Otelie flyttet til Nordhus i Brønnøy i 1904. Helovise flyttet til Vardø i 1903. Da Ole døde i 1907 var han kårmann på Rævmoen. Dødsårsaken var oppgitt til "maveonde". | Aspvik Moen, Ole Mathias Pedersen (I386)
|
| 2685 | Ole Mathisen var kirkeverge og bodde i Avzi. Han var gift med Berit Olsdatter, f 1762. De fikk 7 barn. | Hætta, Ole Mathisen (83168704)
|
| 2686 | Ole Meldahl Angell var f 1748 i Gildeskål og var sønn av handelsmann Albrigt Angell og kona Kristine Marie, f Bruun. Han var gift med Christianne Helene Grønbeck som var f 1764 og d 1850. De fikk 12 barn. Sogneprest i Skjervøy prestegjeld 1785–1810. Da Ole Meldahl Angell tiltråtte som sogneprest i 1785, ble han godt mottatt av folket som hadde lært ham å kjenne i den tiden han var misjonær i Skjervøy, fra 1781–82. Han skildres som en elskelig mann, folkekjær og avholdt i sin menighet og høyt aktet av geistlige kollegaer. I Skjervøy kirkebok er skrevet dette ettermæle om ham: «Den 23. november 1810 jordet (begraves) den ærværdige olding Ole Meldahl Angell, 62 år, der døde natten mellom 4. og 5. november. Han hadde været prest i 30 år, men levde og virkede sine siste 24 år som sogneprest i Skjervø menighed. Han opfyldte redelig og samvittighedsfuldt religionslærerens høie og viktige kald, var enkers forsvar, faderløses fader og fattiges talsmand. Som duelig og erfaren læge forskaffede han stedse den lidende menneskehed trøst og hjelp. Han vil længe vorde savnet, men skal også længe leve i sine gjerninger. Ja tungt er dit savn, du ædle, men varigt skal dit minde være.» Til dette minne kan tilføyes hva hans nære venn prost Schjelderup i Tromsø skrev til biskopen: «Pastor til Skjerven, Ole Meldahl Angell, er en duelig og rettskaffen mann, for skolevesenet driftig og kjent i særdeleshed for sin lægevidenskap.» Det er få brev å finne i arkivene etter ham. Det ligger nær å anta at hans korrespondanse med prosten hadde vært så personlige at de gikk i hans private brevskuffe og bare embedsmessige saker ble kopiert for videreforsendelse til biskopen. Prost Rasmus Schjelderup var ellers ofte på besøk i Skjervøy. Han var f 1739 på Vandø i Karlsø prestegjeld, sønn av jektskipper og akerdyrker Johan Peter Schjelderup og hustru Sophie Charlotte Myhlenport Heggelund, som var datter av Mikkel Heggelund, residerende kapellan til Karlsø. Da hans far Johan Peter Schjelderup, var sønn av Rasmus Schjelderup som hadde vært prest i Skjervøy, var det til farfarens prestegjeld prosten kom når han besøkte sogneprest Angell. Men han hadde også mange minner fra Skjervøya fra de første ungdomsårene, da han 15 år gammel kom hit for å få sin undervisning av pastor Cornelius Duns – i hele 6 år bodde han der for å få så god opplæring at han kunne reise til Bergen og fortsette sin skolegang. Da han i 176 | Meldahl Angell, Ole Albrigtsen (I2675)
|
| 2687 | Ole Mikkelsen tok over gården Reppen etter foreldrene. Han ble gift i1762 med Gunhild Knutsdatter (f ca. 1739, d 1822) fra Skjelsvika. De fikk 8 barn. | Reppa, Ole Mikkelsen (I1644)
|
| 2688 | Ole Mikkelsen vokste opp på Moagjerdet under gården Moan. Plassen hadde ligget øde da faren til Ole tok fatt der i 1770-årene. Da Ole giftet seg med enka på hovedbruket, Marit Evensdatter, flyttet han inn der i 1799 – og tok over bygselen på gården. Ole svarte for forpliktelsene på gården Moan fra 1800. Ved folketellingen 1801 bodde Ole og kona Marit, som var 15 år eldre, på gården med 6 av barna fra Marits første ekteskap. Barna var fra 6 til 20 år. Den eldste sønnen Ingebrigt Eriksen var «National soldat» og bodde fortsatt hjemme. Han tok over plassen Moagjerdet da Oles far døde i 1803. Vanligvis hadde Ole Mikkelsen både dreng og et par tauser, og da sølvskatten kom i 1816 ble han ilagt 10 spesiedaler. Han hadde først en sønn med Marit som de døpte Erik (som sedvane ble han oppkalt etter Marits avdøde ektemann), men han ble ikke mer enn såvidt et år. I 1805 kom en ny tilvekst til familien. Det var på høy tid, for da var Marit 49 år. Han fikk også navnet Erik, etter broren som døde som barn. Erik tok over gården etter foreldrene da han ble voksen. Ole giftet seg to ganger. Han ble gift I 10. oktober 1799 med enke Marit Evensdatter Ertshus og II 20. juni 1826 med enke Anne Olsdatter (f 1772, d 1837) fra Fossum Nordbakken i Soknedal. Marit og Ole fikk to sønner: Erik Olsen Moum, f 1801, d 1802. Erik Olsen Moum, f 7. oktober 1805, d 10. februar 1894. Gift med Kari Larsdatter Hugdal (f 1799, d 1873). Bondefolk på Moan. Erik fikk skjøte på Moan i 1840 og ble selveier. (Margits oldefar.) | Moum, Ole Mikkelsen (I287)
|
| 2689 | Ole Nilsen er også nevnt som saugmester. Han giftet seg med Berit (Berette) Larsdatter, født 1693, fra Nord-Enlid. Ole hadde bygselen en kort tid, men han glir bort i dunkelhet i dokumenter fra den tiden. | Voll, Ole Nilsen (2288922)
|
| 2690 | Ole Nilsen Hugdal, født 1761 og død 1803. Gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen, f 1766, d 1846. Husmannsfolk i Ner-Kvilvangen under Nerøyen i Støren. Ole Nilsen og Kari Arntsdatter fikk 5 barn: Arnt Olsen Kvilvangen, født 1791. Nevnes i et skifte 1805. Nils Olsen Kvilvangen, født 1793 og død 1794. Eli Olsdatter Kvilvangen, født 1796 og død 1871. Gift med Gabriel Arntsen Øyen. Husmannsfolk under Øverøyen. Nils Olsen Kvilvangen, født 1799 og død 1864. Husmann på Kvilvangen. Gift 1826 med Kari Eriksdatter Brauten, født 1798 og død 1826. Han giftet seg igjen 1828 med Guri Larsdatter Garli, fra Soknedalen, født 1806 og død 1844. Tredje gangen ble han gift med Berit Evensdatter Soknes, fra Soknesteigen, født 1804 og død 1900. Arnt Olsen Kvilvangen, født 1801. Gift 1827 med Marit Olsdatter Hugdal. De flyttet i 1828 til Verdalen. | Hugdal Kvilvangen, Ole Nilsen (74951988)
|
| 2691 | Ole Olsen ble gift med dattera på Aspvik, Marta Maria, i 1805. Han fikk bygselbrev av Peder Knoph i 1808. Marta døde i 1832 og Ole overlot gården til eldste sønn Peder og tok kår i 1835. | Aspvik, Ole Olsen (I2015)
|
| 2692 | Ole Olsen ble sannsynligvis døpt i Byneset kirke 08.04.1764 (5. søndag i faste (Dominica Passione/Judica) er dermed sønn til Ole Olsen Bosberg: Sør-Trøndelag fylke, Byneset i Byneset, Ministerialbok nr. 612A04 (1754-1802), Fødte og døpte 1764, Side 97 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918620019 Faddere var: Jon Flak, Ole Andersen Braa, Peder Langloe, Karen Berg og Karen Nederbye. Ole ble gift i 1795 med Brynhild (Brøneld) Davidsdatter, f 1768, d 1837. De fikk 4 barn: Berit Olsdatter, f 1795. Gunhild Olsdatter, f 1796. Døpt 2. juledag 1796 i Byneset kirke. Ole Olsen, f 1800, d 1829. Se også neste plassmann. Gift med Ellen Sivertsdatter By, f 1799. Marit Olsdatter, f 1807, d 1841. Se også senere plasskone. Gift i 1838 med Jakob (Jacob) Larsen Haugum, f 1816 på Haugum Haugrønning, d 1891. | Bosberg, Ole Olsen (38310573)
|
| 2693 | Ole Olsen døde bare 5 1/2 år gammel. | Duklet, Ole Olsen (32388656)
|
| 2694 | Ole Olsen kjøpte gården Bekkeråkeren på Lyngen og han og kona var bondefolk der. De fikk 5 barn. Siri hadde to barn før hun giftet seg med Ole. De overga gården til datteren Hilde Olsdatter da hun giftet seg med Ivar Høve. | Røskaft Lyngen, Ole Olsen (I1478)
|
| 2695 | Ole Olsen var eldste sønn fra farens første ekteskap. Han vokste opp på gården Duklet i Mosvika og tok over gården etter faren fra 1787. Ole fikk tinglyst bygselbrev på Duklet i april 1787, samtidig ble det tinglyst kårbrev fra ham til hans foreldre. Ole var gift to ganger. Første gang i 1783 med Ingeborg Paulsdatter Sundset, f 1756, De fikk 8 barn. Ingeborg døde i barsel like etter siste barnets fødsel. Ole giftet seg II året etter i 1797 med Maren Olsdatter. De fikk 5 barn. Ole overlot gården til sønnen Paul Olsen (f 1785) fra hans første ekteskap. | Duklet, Ole Olsen (I2169)
|
| 2696 | Ole Olsen var født på Rye, Byneset. Ole var eier av Rye Mellom fra 1796. Ved FT 1801 er han oppført som "huusbonde og gaardbruger, ugift, og med 2 av sine søsken som tienere". Se også Langørgen. Gift i 1801 med Randi Andersdatter Høstad, f 1761, d 1814. Barn: Ingeborg, f 1802, d 1804. På skiftet etter mora til Ole i 1796 ble Ole eier av sin fars gård Rye nr 39, med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Han skulle skaffe sin syke søster Guri Olsdtatter et livsvarig kår. | Rye, Ole Olsen (I1541)
|
| 2697 | Ole Olsen vokste opp på gården Kviset på Byneset som hans far var "Gårdmann" på. Ole tok senere over gården, men det var sannsynligvis flere brukere imellom. Ved Folketellingen i 1701 var Ole ført som "Gårdmann" på Kviset. Ole var gift med Ellen Gudmundsdatter Skjøstad, f ca. 1658 på Skjøstad, d 1718. I Bynesboka står følgende: "En enke sitter med gården noen år til 1690, og året etter overtok Oluf gården. Han fikk ingen lang arbeidsdag her. På bygdetinget i 1705 la fogden frem et krav fra assessor Jens Hansen på Ole Kviset. Almuen opplyste da: "Denne mann fortelles det om for 12 år siden (altså 1693) være fraflyttet Kviset. siden vært under garnisonen og nu i høst bortbleven på en båt."" Jeg tror ikke denne Oluf er Oles far fordi han ikke omtales som det i Bynesboka. Men kanskje var enken Oles mor – og at Oluf var gift med mora? Ole og Ellen fikk 5 barn: 1. Guri, f ca. 1689, d 1765. Se også neste gårdkone. Gift i 1720 med Haldo Sivertsen Langørgen, f 1688 på Langørgen, d 1762. 2. Ole, f ca. 1699, d 1766 på Elset. Gift I i 1725 med Anne Eriksdatter Frøset, f ca. 1677, d 1734 på Overby. Gift II i 1749 med Ane Bentsdatter Rye, f 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 3. Berit, f 1701, d 1765 på Berg Jensstu Snauan. Gift i 1722 med Jens Hansen Berg, f 1697 på Berg Jensstu Snauan, d 1741. 4. Ingeborg, f 1702, d 1770 på Esp. Gift I i 1723 med Anders Toresen Berg, f ca. 1675 på Berg Mortenstu, d 1752 på Esp. 5. Gudmund, f ca. 1706, d 1727. Gudmund var svak og skulle få bo på gården hos søsteren. Datteren Guri og hennes mann overtok gården i 1720 etter sin far. | Kviset, Ole Olsen (60946202)
|
| 2698 | Ole Olsen vokste opp på gården Melvold i Mosvika. Ole giftet seg i 1747 med Marit Estensdatter (f 1718, d 1758) fra gården Duklet i Mosvika og de tok over gården etter hennes foreldrene. Men Marit ble bare 40 år så Ole giftet seg II i 1759 med Mali Pedersdatter (f ca. 1724, d 1776) fra Osen på Ytterøya. Mali døde i 1776, 52 år gammel, og Ole giftet seg III i 1777 med Ellen Johnsdatter (f 1745, d 1816). Ole og Ellen var beslektet i 3. ledd og de fikk ekteskapsbevilling 12.09.1777. Ved skifte etter Ole Olsen var det bl.a. ei sølvskje med bokstavene "O.K.S.K.O.D." og årstallet 1728. Det er ganske sikkert initialene til hans foreldre. Ei annen sølvskje hadde bokstavene "J.N.S." Oles siste kone, Ellen, bodde på Duklet som kårenke i 1801 med de to gjenlevende barna. Hun døde i 1816, 72 år gammel. Ole var far til 14 barn: Ole og Marit fikk 5 barn. Ole og Mali fikk 6 barn. Ole og Ellen fikk 3 barn. Det var Oles eldste sønn fra 1. ekteskap, Ole Olsen (f 1748, d 1813), som tok over gården etter faren fra 1787. Det ble samtidig tinglyst kårbrev til Ole og kona. | Melvold Duklet, Ole Olsen (I3345)
|
| 2699 | Ole Olsen vokste opp på Stavøya i Bindalen. På den tiden var det to bruk på øya. Det var Oles bror, Anders, som tok over farsgården etter foreldrene. Ole tok over det andre bruket på øya, og dreiv der fra 1799–1823. Han ble gift med Kristina Nilsdatter, f 1761, d 1854. De fikk 5 barn. Ole fikk bygselbrev på ei halv våg på Stavøy i 1799. Han døde der i 1824. Ole og Kristina var de siste som bygslet denne gårdparten. Stavøy ble deretter ett bruk igjen. Kristina var hos sønnen Nils Benjamin på Sømna Innermark da hun døde i 1854. | Stavøy, Ole Olsen (I2499)
|
| 2700 | Ole Olsen Vorset, f 1700, d 1768. At det fortsatt var bare en gårdmann som satt med hele Vorset (gnr. 59 bnr. 1), bekreftes også av tiendelistene for 1756: Ole Vorset hadde da 10 kyr og korntienden var 1 tønne bygg og 3 1/2 tønne havre. Gift i 1734 med Randi Kristophersdatter By, f 1715, d etter 1777. Se også By. Barn: 1. Anne Olsdatter, f 1734, d 1809 på Langørgen. Gift i 1754 med Karl Gudmundsen Frøset, f 1727 på Frøset, d 1801 på Langørgen. 2. Randi Olsdatter, f 1736, d 1775 på Berg Torgerstu. Gift I i 1760 med Sivert Haldosen Kviset, f 1735 på Kviset, d 1765. Gift II i 1766 med John Torgersen Berg, f 1744 på Berg Torgerstu, d 1791 på Kviset. 3. Berit Olsdatter, f 1739 d 1796 på Stene Ner-Sjurstu. Gift i 1769 med Lars Eriksen Lykken, f 1739 på Lykken, d 1813 på Stene Ner-Sjurstu. 4. Karen Olsdatter, f 1742, d 1773. Gift i 1769 med Tomas Olsen Eggen, f 1744 på Eggen, d 1775. Se også Langørgen Bakken Søndre. 5. Kristoffer Olsen, f 1745, d 1827. Tok over Vorset etter foreldrene i 1777, skjøte fra sin mor. Gift i 1766 med Randi Larsdatter Rye, f 1743 på Rye Sanden, d 1826. Se også Langørgen Søndre, Rye Mellom og Høstad. 6. Guri Olsdatter, f 1747. Gift i 1770 med Anders Pedersen Høstad, f 1745 på Høstad. 7. Ole Olsen, f 1750. Ved FT 1800 dreiv familien gården Steene (Steinan) Øvre i Strinda. Gift i 1776 med Randi Johnsdatter Skogstad, f 1755 på Skogstad. Barn: Randi, f 1776. 8. Inger Olsdatter, f 1754, d 1764 på Frøset. | Vorset, Ole Olsen (I1505)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Per Otto Høve.