Høve-flokken

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 2,651 til 2,700 av 4,750

      «Forrige «1 ... 50 51 52 53 54 55 56 57 58 ... 95» Neste»

 #   Notater   Linket til 
2651 Mons og Dordi er de første plassfolka en kan plassere i Evjenstenen (Stenen).
Da de fikk sitt første barn i 1721, ble imidlertid Mons nevnt for Valdum. Trolig bodde de da ei tid på Valdum.
Mons var muligens sønn av John Monsen. Denne antakelsen bygger på at Mons eller Mogens, var et ganske sjeldent navn. Ellers ser en at John går igjen som et navn i slekta.

Evjenstenen var en husmannsplass under Sør-Evjen i Horg:
Det var flere gårder på Evjen. Den største var Sør-Evjen hvor Evjenstenen, eller Stenen, var en plass under. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Der var lensmannen husbond. Gårdene ligger på vestsiden av Gaula 1–3 km fra Lundamo. All bosetting ligger nå (1991) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei.
Evjenstenen eller Stenen var høyst trolig den eldste husmannsplassen på Evjen. Det bodde folk der store deler av 1700-tallet.

Tipp-tipp oldeforeldre til dikteren Jonas Lie.
Deres barnebarn (datter av sønnen John) Dordi, er oldemor til dikteren Jonas Lie. Dordi f 1748, konfirmert på Lund, gift med Mons Jonasen Lie. Bosatt i Trondheim i 1786. Videre slektstavle, se artikkel av Johan Krogstad i avisa "Gaula", 28. mars, 1930. 		Evjen, Mogens Johnsen (I1245)
 
2652 Mons og kona Marit tok over plassen Vatnet etter foreldrene til Mons i 1860. De dreiv plassen til rundt århundreskiftet. De fikk bare en sønn, men hadde to pleiebarn som er kjent.
Da sønnen Halvor (f 1861) ble gift i 1899 med odelstausa Gjertrud Olsdatter på Kolbrandstad, Holonda, tok han med seg foreldrene dit. De bodde der til de døde. Halvor var en foregangsmann i sin nye hjembygd. Han var bl.a. ordfører der en tid. Han og kona Gjertrud flyttet senere til Hoeggen i Trondheim.
Plassen Vatnet ble med dette nedlagt som husmannsplass. Husene ble kjøpt av bonden i Nerløberg og ble brukt som løer ei tid. De ble senere revet.
 		Løberg, Mons (Mens) Halvorsen (I247)
 
2653 Mons tok over festet på plassen Bakken, Nordre (Nordbakken) fra faren. Nordbakken (gnr 213 bnr 9) hadde et jordbruksareal på 70 mål, dyrka 25 mål. Skogbruksareal 7,5 mål produktiv. Plassen lå under Nergården på Lyngen.
Våren 1787 giftet Mons seg med Dordi Olsdatter Østlyngen. Mons dreiv som smed i tillegg til arbeidet med plassjorda.
Mons hadde et barn, Guri Monsdatter, f 1780, d 1860, før han giftet seg med Dordi. Mor til Guri var Randi Ismaelsdatter Lyngen, f 1759 d 1845. Guri giftet seg i 1803 med Johan Nilsen Lyngen, f 1779, d 1825. De var husmannsfolk i Brandeggen.
Det var Mons og Dordis eldste sønn, Anders, som tok over gården Nordbakken etter foreldrene. Han døde barnløs.
Mons og Dordi fikk 5 barn. 		Eggen Lyngen, Mons Andersen (I67)
 
2654 Mons var farfars far til dikteren Jonas Lie (1833–1908) og Erika Nissen (1845–1903)

Mons sine ekteskap, fra Store Norske Leksikon:
Gift 1) 6.2.1777 med Doret (Dorothea) Jonsdotter Wollan (f. 1746), ekteskapet oppløyst;
2) 17.10.1793 med Elisabeth Sofie Müller (15.2.1772–29.5.1810), dotter til kaptein Brostrup Müller (1731–1782) og Elisabeth Klingenberg (1735–1811);
3) 3.3.1811 med Anna Margrethe Hagerup (1768 (døypt 29.8.)–8.2.1840), dotter til stiftsprost Christian Frederik Hagerup (1731–97) og Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736–1819).
 		Lie, Mons Jonasen (I1342)
 
2655 Mora ble "introdusert" og måtte stå til rette i kirken da Anna Lovise ble døpt. Følgende merknad var anført i kirkeboka ved Anna Lovises dåp: "Disse Forældre have formedelst Fattigdom og Skjødesløshed forsømt deres Barns Daab og have derfor været anmeldt til Øvrigheden. Hjemmedåp: Hjemmedøbt af Klokkeren i Molselven under Lenvig". Schultz, Anna Lovise Augustinusdatter (I3184)
 
2656 Morris Rodney ble født i Medicine Hat, Alberta, Canada. Han giftet seg 12.07.1956 med Joan Dorothy Turner. De fikk 3 barn, 2 sønner og en datter. Hostland, Morris Rodney (3024816)
 
2657 Morten Angell d.y. ble sokneprest til Beitstad, og giftet seg med Anna Krenchel, som var datter av Bastian Krenchel og Maria Hornemann.
 		Angell, Morten Mortensen (I2745)
 
2658 Morten Mortensen vokste opp på Nordgård i Steinberg, Schleswig-Holstein, Tyskland.
Han og broren Lorentz Mortensen reiste i eget skip til Trondheim omkring 1650 og etablerte seg som kjøpmenn der.
Brødrene tok slektsnavnet Angell etter hjemstedet Angeln i Schleswig og er opphavet for den norske «Angell-slekten».
Morten Angell giftet seg 25. oktober 1668 med Maren Kristensdatter, som var datter av kjøpmann Kristen Rasmussen fra Flensborg og Margrete Hansdatter.

Som kjøpmann ble Morten Angell aldri så formuende som sin eldre bror, Lorentz. Ikke desto mindre fikk hans barn både høye stillinger og gode ekteskap.
Morten Angell d.y. ble sokneprest til Beitstad, og giftet seg med Anna Krenchel, som var datter av Bastian Krenchel og Maria Hornemann.
Catharina Angell ble på sin side gift med Petter Falch på Svinnes i Tjøtta, som var sønn av godseier Jacob Falch og Margrethe på Tjøttagodset.
Rasmus Angell ble handelsmann i Åkvika i Dønnes, og giftet seg med Judith Angell Volqvartz (Trines 5 x tippoldeforeldre), som var datter av Carsten Volqvartz og Kirsten Angell.  		Angell, Morten Mortensen (I2743)
 
2659 Morten vokste opp på gården Samdal og tok over gården etter sin far. Mortens far nevnes som bonde på Samdal i 1624. I 1628 hadde Morten tatt over og stod som fullgårdsmann og måtte ut med 3 daler 9 skilling i skatt. Gården er ikke nevnt i Koppskatten 1645, men Morten stod for gården igjen i 1652. Og i Kvegskatten i 1657 hadde gården stor buskap og svarte for: 18 hester og naut, 8 geiter, 6 sauer og svin.

Samdal er en svært gammel gård, som trolig ble øde etter dødsfall eller fraflytting i forbindelse med Svartedauden i 1349/50. Mange fikk tillatelse til å flytte til mer kornrike gårder i de første årene etter. Navnet på gården har tidligere vært Storounum og Qunum. I dagligtale blir brukene der fortsatt kalt Aunan — eller rett og slett Ønan. Nabogården har fra gammelt av blitt kalt Smaaounum eller Smø’nan.

Gården Samdal ble tatt i bruk igjen rundt 1520. Da nevnes den med en husmann, men han er trolig brukeren av gården.

I de skriftlige dokumentene fra den tiden framkommer det at Morten hadde 4 sønner. Det er ikke nevnt noen døtre, men det betyr ikke at han også hadde døtre for på den tiden var det vanlig at kvinner ikke ble nevnt. Landkommisjonen i 1661 viser at Morten hadde overlatt gården til sønnen Oluf. Sønnen Brynjulf ble bonde på Bybot i Flå.

Morten Hågensen og kona fikk 4 barn (som er kjent):
1. Oluf Mortensen Samdal, f 1624. Tok over gården etter faren. Kona er ukjent, men de fikk fire barn som er kjent.
2. John Mortensen Samdal, f ca. 1628/30. Utskrevet soldat i Munchs kompani 1658. Ble borte i Sverige.
3. Erik Mortensen Samdal, f 1638, d 1713. Gift med Brønhild Iversdatter Einum, f 1644, d 1712. Bønder på Einum.
4. Brynjulf Mortensen Samdal, f 1643, d 1698. Dreng hjemme på Samdal i 1665. Gift med Gjertrud Halvorsdatter, f 1647, d 1706 fra Gyllland i Horg. Bønder på Bybot i Flå.
 		Samdal, Morten Hågensen (I2401)
 
2660 Mortens slekt er fra området Angeln som ligger i den nordlige delen av Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein. Morten er stamfaren til Angell-slekten i Norge gjennom sønnene Morten og Lorentz som reiste i eget skip til Trondheim omkring 1650 og startet som kjøpmenn der.
Morten Pedersen bodde på gården Nordgård i Steinberg, Schleswig-Holstein. Han var gift med Anne Pedersdatter og fikk iallefall 4 barn.
 		Nordgård (Angell), Morten Pedersen (I2786)
 
2661 Muligens var Peder tvilling med Ingeborg. Begge var født og død i 1769. Stavholt, Peder Evensen (I2873)
 
2662 Mølle- og sagbrukseier Granfossen sagbruk år 1900. Gårdbruker. I 1910 er han oppført som gårdbruker/ selveier og skogskjører. Høve, Ole Andersen (I22)
 
2663 Nämnd 1539-79. Husbonde på Rahtu gård i Matarengi, Övertorneå sn. Birkarl 1559 [LAH]. Han bötade 1549 för olovligt fiske i Lappmarken (Wahlberg 1962).

Rahtu i Kuivakangas. Birkarlssläkten Rahtu härstammar möjligen från Lumijoki i Österbotten, där en släkt med samma namn under 1500-talet var en av landskapets rikaste. Bröderna Henrik (birkarl 1559) och Nils Larsson Rahtu (nämnd 1555–77) i Matarengi blev stamfar för var sin gren av släkten: Från Henrik härstammade släkten Hetta i Matarengi (se vidare Mörtberg). Nils, vars sonson Erik Olofsson Rahtu var birkarl, blev stamfar för släkten Rahtu i Kuivakangas. Bomärket användes 1694 av nämndemannen Mickel Mickelsson Rahtu. År 1755 använde nämndemannen Erik Rahtu i Kuivakangas ett bomärke som var likt en eskulapstav.

Fil. doktor Erik Wahlberg har tagit fram följande historik på Hettas släkt: Hettasläkten är en gammal kainula- och birkarla släkt från Övertorneås Matarengi. Den är från Kuivakangas (Rahtulanpäästä), och en gren från Rahtussläkt. Släktens stamfader anses vara birkarlen Hendrik Larsson Hettaa. I den nordväst-sockens handlingar står det att till Hettas hemman hörde Ounasjärvi och Vuontisjärvi med kringliggande områden, för vilka de betalat skatt åtminstone från 1553. Från det året börjar nordväst-socknens jordeböcker och handlingar föras. Den allra äldsta äganderättshandlingarna verkar ha tecknats om jaktmarker och fiskevatten.
 		Rahtu, Henrik Larsson (8870716)
 
2664 Nancy giftet seg med John Andreassen i 1961 i Badderen i Kvænangen.

Barna: Gunn Lise f. i Båtsfjord 28. januar 1962.
Pål Jonny f. i Båtsfjord 22. november 1963.
Stig Hedley f. i Båtsfjord 29.02.1968.

Mangler detaljene til Nancys etterkommere; Gunn Lises, Stig Hedleys og Pål Johnnys barn og ektefeller, samt fødselstallene til Hedley (hennes far) og John hennes mann som fortsatt (pr sept. 2018) lever og bor i Båtsfjord.

Nancy døde på ferie på Tenerife. 		Eliassen, Nancy Helene (18607440)
 
2665 Navn ved dåpen Bereth Maria, foreldrene var "Inderst Ole Henricksen og Eli Henrichsdatter Strømmen".
Gårbruker, leilending, driver med fiske, husmor.
Enke ved 1865-tellingen. Står oppført som «Berthe Marte».

Berit Maria Olsdatter ble født 18.03.1826 i Strømmen i Kvænangen. Hun ble hjemmedøpt av Anders Andersen Strømmen, stadfestet i Skjervøy kirke 16.04.1826.
Hun var det eneste barnet til Ole Henrik Henriksen (f 29.11.1799, d 10.10.1828) og Ellen Henriksdatter (f 04.04.1800, d 12.03.1859).
Berit Maria mistet sin far da hun var 2 år gammel, han ble knapt 29 år. Mora giftet seg på nytt og de flyttet til Karvika i Kvænangen. Berit Maria vokste opp med stefar (Henrik Henriksen f 1791) og ble etterhvert storesøster til to gutter og en jente.
Berit Maria var 32 år da mora døde.

Berit Maria hadde det litt travelt med å bli gift. Hun var 6 måneder på vei da hun giftet seg 06.06.1847 med Ole Nilsen fra Haukøya f 05.06.1820. Hun var 21 år gammel da hun giftet seg med Ole, som var 27 år gammel da. De etablerte seg i Dunvika på øya Spildra i Kvænangen hvor de leide hus og levde av fiske.

Berit Maria ble enke 37 år gammel
Berit Marias mann, Ole, omkom under fiske på sjøen 4. mars 1863. De var 6 mann som omkom, i kirkeboka er det notert: «Båten var liten, nesten en seksring, var overfylt og siden fortsatte dem å dra opp 1000 line, så den veltet i det forferdelige været. Seilet hadde ikke vært oppe.»

Da mannen omkom ble Berit Maria alene med 8 barn mellom 2 og 16 år.
De to eldste barna på 14 og 16 år var nok til stor hjelp for Berit Maria slik at de klarte seg.

Ved folketellingen i 1865 bodde de fortsatt i Dunvika på Spildra. Den eldste datteren hadde flyttet ut og Berit Maria hadde en tjenestedreng, Karl Joelsen, 23 år, fra Finland i arbeid hos seg. Familien var registrert som «fin», dvs samer. Berit Maria er oppført som «Gårdbruker leilending driver fiskeri».
I 1865 bodde det også en «Logerende fisker, ugift 32 år», Ole Nilsen, hos henne. Det er nok denne Ole Nilsen, f 1833, hun giftet seg med 12.09.1866 i Kvænangen. De fikk ikke egne barn.

I 1875 hadde Berit Maria overgitt bruket til sønnen Johan Fredrik som hadde giftet seg og fått en datter.
Fortsatt bodde to av barna hos Berit Maria og mannen: Henrik (20 år) jobbet som fisker og Kirsten (14 år) «Opholdes av Forældrene».
Berit Maria og mannen hadde tatt seg kår på bruket og han står oppført som «Kaarmand og Fisker». De hadde 1 ku og 6 sauer.

I 1891 bodde Berit Maria og mannen i Dunvika på Spildra hos datteren Kirsten og svigersønnen hvor de står oppført som «Hovedperson nr. 2, Logerende»

I 1901 bodde Berit Maria og mannen i Dunvika på Spildra hos datteren Kirsten og svigersønnen på bruk 42/6 hvor de hadde kår.

Berit Maria ble 81 år gammel. Hun døde på Spildra 22.06.1907 og ble gravlagt i Skjervøy kirke. Mannen Ole døde 44 år før henne.

Berit Maria og Ole fikk 8 barn: Ellen f 30.08.1847, Berit f 17.07.1849, Johan Ferdrik f 1851, Nils f 26.07.1853, Henrik f 27.08.1855, Maria Anna f 06.09.1857, Isak f 25.09.1859, Kirsten f 1861.

 		Strømmen, Berit Maria Olsdatter (I130)
 
2666 Navnet er funnet på Aftret Web Site administrert av Bård Aftret. _____, Kari Endresdatter (13224687)
 
2667 Navnet er også skrevet Chirsten. Hun var sannsynligvis fra Soknedal. Jeg har ingen informasjon om foreldrene til Kirsten.
Fødselsåret er sannsynligvis ikke riktig fordi hun giftet seg 9. juli 1709 i Soknedal kirke. Hun ville da bare ha vært 15 år gammel. 		_____, Kirsten Haftorsdatter (I1070)
 
2668 Navnet på Jørns første kone er ikke kjent. Jeg antar at hun døde omkring 1729 for i 1730 får Jørn sitt første barn med sin andre kone. Fru (35328405)
 
2669 Navnet på Kjells første kone er ikke kjent, men de fikk 2 barn. Hans første kone døde nok før 1676 for da giftet han seg på nytt med Guri.
 		_____, _____ (58847317)
 
2670 Navnet på kona til Hågen kan ha vært Gunhild i følge «Busetnad og folkeliv i Horg».
 		Gunhild (61197624)
 
2671 Navnet på kona til Ole var sannsynligvis Guru. Det er uvisst når hun ble født og døde.
Guru var gift I med Jens Ingebrigtsen Lereggen som døde i 1665, mellom 40 og 50 år gammel.
Året etter giftet hun seg II med Ole Jensen og de var brukere på Lereggen fra 1666 til 1690/92.
De fikk en sønn, Jens i 1667, som etter tradisjonen var oppkalt etter Gurus første mann.
 		Guru (84342070)
 
2672 Navnet på kona til Sjur er ikke kjent. Hun døde før 1700 for da giftet Sjur seg på nytt. _____, Kona til Sjur (61438361)
 
2673 Navnet til første kone til Ole Ingebrigtsen er noe usikkert. Men sannsynlig var det Kirsti ut fra navnetradisjonen. Da Ole fikk barn i sitt andre ekteskap ble første datteren døpt Kirsti, som sannsynligvis var en oppkalling etter hans første kone. _____, Kirsti (88496595)
 
2674 Nekrolog for Hansines søster Olianna. Lest ved Olianna Jensens begravelse 22. juni 1982:

Olianna Jensen døde torsdag morgen 17. juni på Northwestern Hospital, Thief River Falls, Minnesota.

Hun ble født 27. juni 1895, som datter til Ole og Karen Garnes i Vuku, Verdalen, Norge. Livet deres, og alle nordmenn på den tiden, var veldig enkelt. Faren hennes var bonde, men hadde bare noen få husdyr selv, men hadde pliktarbeid på en større gård slik det var vanlig. Ole Garnes laget også tresko og gikk til byen for å selge dem. De dreiv med sauer; klippet, vasket, kardet og spant ulla til garn. Olianna husket at hun gjetet sauer i fjellet og strikket sine egne strømper i veldig tidlig alder.

Mens hun gjetet sauene i fjellet, rundt seks år gammel, ble Olianna overveldet av en lammelse på venstre side. Det var sannsynligvis polio. Hun våknet da søsteren hennes helte vann på henne fra treskoen hennes som hun hadde brukt til å hente vann fra en bekk. Lammelsen varte i et par måneder og gjorde at venstre ben ble svakere gjennom hele livet.

Hun og familien dro fra Norge til Amerika 17. mai (Syttende Mai) 1903, da Olianna var åtte år gammel. Hun husket ikke navnet på skipet, men husket at hun ble internert i flere dager på Ellis Island, New York, på grunn av noe forvirring i immigrasjonspapirene deres, og familien kunne ikke ett ord engelsk. De smakte iskrem for første gang, men likte det ikke. Familien ankom White Earth, North Dakota, 21. juni samme år og slo seg ned i nærheten av Powers Lake. En eldre søster og bror hadde emigrert tidligere, og det var denne søsteren som betalte for Olianna sin billett. Olianna bodde på sin side sammen med søsteren og familien og jobbet i åtte år med å ta seg av barna og gjøre husarbeid for å betale tilbake gjelden sin. Hun fortsatte å jobbe hardt hele livet.

Hun giftet seg med Arthur Jensen 24. februar 1920 i Minot, North Dakota. De bodde i Iowa i et år og deretter i Oklee-området. De fikk fire barn: Willard, Raymond, Alvin og Alice. Willard døde i 1963 og Raymond i 1965.

Olianna besøkte Norge og hennes gamle hjem og slektninger i 1975 sammen med datteren og svigersønnen, Alice og Howard Bergeron. Det hadde gått 72 år siden hun dro, men hun kunne fortsatt huske stedet der hjemmet deres lå og elven som rant forbi det. Hun hadde ikke glemt språket og gjorde en fantastisk jobb med å tolke.

Hennes kjærlighet til Amerika var tydelig da hun heiste det amerikanske flagget på nasjonale helligdager og alltid på bursdagen sin.

Hun var kjent som «Oli» for vennene sine og «bestemor Oli» for barnebarna og oldebarna.

Hun levde etter den gylne regel: «Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg». Og hun levde av tro og gode gjerninger. Et par dager før hun døde og mens hun var i semi-koma, hvisket hun: «Dette er noe strålende».

Siden helsen hennes sviktet det siste året eller så og hun trengte litt hjelp til å gå, sa hun: «La meg ta hånden din.» Nå ville hun si: «Dyrebare Herre ta hånden min, led meg videre, hjelp meg å stå».

Da Olianna døde etterfulgte hun: sine foreldre, en bror og fire søstre, en halvbror og en halvsøster, en sønn Willard i 1963, en sønn Raymond i 1965, ektemannen Arthur i 1968, og et barnebarn i 1957.

Gjenlevende er: Sønnen Alvin Jensen fra Oklee; datteren Alice (Mrs Howard) Bergeron fra Owatonna Minnesota; 15 barnebarn og 18 oldebarn. Akkurat da Olianna gikk bort torsdag morgen, ble hennes 18. oldebarn født på det samme sykehuset.
___
 		Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
 
2675 Neste gårdmann på Høstad Nordre. Tok over etter sin far.
Jens Andersen fikk i 1790 bygselseddel fra rådmann i Trondhjem og hospitalsforstander Fyhn på gård nr 9, skyld 3 spand, med landskyld av Hospitalets del 1 spand 2 øre 12 marklag, av gården pastor til Klæbu's 1 spand, og Vår Frue kirkes 12 marklag skulle han også svare avgift for.
Gift i 1791 med Karen Eriksdatter Løvset, f 1761 på Løvset, d 1847. De fikk 3 barn og sønnen Anders Jensen, f 1792, d 1853, tok over gården. 		Høstad, Jens Andersen (I2234)
 
2676 Nevnes i Klæbuboka som første kona til Lars Johnsen Forset. Hun døde omkring 1700 for i 1701 fikk Lars sitt første barn med kone nr. 2, Kari Eriksdatter Uås fra Skaun. Kari var halvsøster til Klemet Eriksen i Bratsberg.

Gjertrud og Lars fikk 3 barn:
1. Berit Larsdatter, d ca. 1746. Gift med Lars Johnsen Tanem, d 1735. Bygslet en tid Øvre Tanem i Klæbu før de flyttet til Osen Øvre i Klæbu i 1732. Gift II med en Haldor som stod for gården fra 1737–40. Etter 1740 og til 1746 stod zenka Berit for gården til hun ga den over til sønnen Lars Larsen, f 1721, d 1761. Berit og Lars Johnsen fikk 5 barn.
2. Guru Larsdatter, d 1743. Gift med Ole Eriksen Tulluan. Bygslet Osen Øvre i Klæbu til 1732 da søstra Berit tok over gården. Guru og Ole flyttet til plassen Oshaugen i Klæbu. Barnløst ekteskap.
3. Olaug Larsdatter, f ca. 1689. Gift I med John Sivertsen Hegstad på Leinstrand. Gift II med Anders Andersen Skjetlein.  		_____, Gjertrud (23446071)
 
2677 Nevnes i Manntallet 1664.

Esten Johnsen, ble dømt til galgen:
Esten Johnsen tok over Sørgården Rognes og satt med den helt til 1697, men da han gjorde seg skyldig i tyveri ble han dømt «til galgen». Det gjorde ikke saken bedre at han rømte fra arresten.

Senere ble han benådet og sluppet løs, men fogden visste ikke hvordan han skulle få dekket utleggene han hadde hatt for ham da han «aldeles intet uden 7 smaa nøgne børn haver at betale med».

Saken var oppe på tinget sommeren 1700, men da hadde sønnen Arnt Estensen tatt over gården. Arnt gav kår til sin farfar John Olsen til han døde i 1705.

Da Armfeldtsoldatene kom til gårds i 1718 brente de hus og skigarder og tok med seg redskaper, husdyr, mat og klær for 70 riksdaler.
 		Rognes, Esten Johnsen (I2694)
 
2678 Nevnes i Manntallet 1664. Rognes, Ole Johnsen (I2695)
 
2679 Nevnes i manntallet i 1664, 6 år. Rognes, Nils Johnsen (I3019)
 
2680 Nevnes i skiftet etter sin far i 1741 på Hegstad Søndre, Leinstrand. Hegstad, Guri Andersdatter (48109274)
 
2681 Nevnes i skiftet etter sin far i 1741 på Hegstad Søndre, Leinstrand. Hegstad, Gjertrud Andersdatter (9790480)
 
2682 Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. Moe, Ingebrigt Estensen (I1757)
 
2683 Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. Moe, Oluf Estensen (I1759)
 
2684 Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. Moe, Svend Estensen (I1762)
 
2685 Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. Moe, Erik Estensen (I1761)
 
2686 Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. Moe, Nils Estensen (I1760)
 
2687 Nevnt i kilder fra 1698 og 1707. Løhre, Klara Hansdatter (I1430)
 
2688 Nevnt i koppskatten 1645 Foss, Guri Evensdatter (56253444)
 
2689 Nevnt i koppskatten 1645. Foss, Ingeborg Evensdatter (I3256)
 
2690 Nevnt i koppskatten 1645. Foss, Peder Evensen (I3255)
 
2691 Nevnt i manntallet 1665. Løhre, Ingebrigt Olsen (90157488)
 
2692 Nevnt i skifte etter mora i 1696. Sæter, Marit Pedersdatter (I1062)
 
2693 Nevnt i:
Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift 1857.

Frue på Laskestad prestegård fra ca 1650 til 1714 - gnr 74/1 Steigen

Ingeborg var født på Bodin prestegård i 1632. Foreldrene var Hans Lauritsen Blix og Ingeborg Svendsdatter.
Ingeborg giftet seg i 1650 med Hertvig, sønn av sognepresten Oluf Arntsen i Steigen.
De fikk 12 barn.

I 1684 betalte Hartvig skatt for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs.

I 1691 ble Ingeborg enke.

Ingeborg døde i 1714: "1. søndag i faste .. Hr. Niels Scheldrup liigpræken ... kierist sl: moder(?) Ingeborg Hansdatter Blix sl. Hr. Hartvigs, som døde d. 5. feb: om morgenen .. i sin alder 82 aar".
 		Blix, Ingeborg Hansdatter (I2329)
 
2694 Nicolay ble hjemmedøpt i Langfjordbunden, Talvik i Finnmark. Foreldrene giftet seg etter Nicolay ble født. De ble gift på samme dag som han ble døpt. Ved fødselen står de oppført som ungkarl August og pige Sara Jonette. Schultz, Nicolay Augustinusen (I3183)
 
2695 Niels sine foreldre var sannsynligvis Peder Iversen Borch, f 1563, Nørre Bork, Ringkøping i Danmark, d 03.04.1627 i Trondheim og Mette Jakobsdatter Wirthmann (farens andre kone, enke etter presten Amund Hansen). Niels sin far var først gift med Magdalene Eschildsdatter, f ca. 1580 i Danmark, men ble skilt ved dom fra henne i 1605 fordi hun var utro. Hvis Niels er født etter 1605 er det mest sannsynlig at Mette er hans mor.

Niels Pedersen var gift med Karen Andersdatter, f ca. 1610 fra Moursund, Skjervøy i Troms. De fikk 5 barn:
1. Magdalene Nielsdatter Borch, f ca. 1625, Moursund, Skjervøy, Troms.
2. Anne Nielsdatter Borch, f ca. 1630, Moursund, Skjervøy, Troms.
3. Anders Nielsen Moursund, f ca. 1632, Moursund, Skjervøy, Troms, d 1700 i Trondheim.
4. Axel Nielsen Borch, f 1634, Trondheim, d 1710, Moursund, Skjervøy, Troms (alder 76 år).
5. Niels Nielsen Borch, f ca 1634, Moursund, Skjervøy, Troms, d. ca. 1691, Vorterøy, Skjervøy, Troms, (alder 57 år).
 		Borch, Niels Pedersen (51324264)
 
2696 Nikoline vokste opp på gården Myrmarka i Bindalen.
Hennes mor og alle 4 gjenlevende søstre emigrerte til USA i 1892.
Ved folketellingen 1910 bodde Nikoline i Stamnes herred i Botn på gården Trøa i Alstahaug kommune, i utkanten av Sandnessjøen.
Hun og Henrik fikk 6 barn, men et døde som ung. 		Myrmark, Nikoline Alette Iversdatter (I380)
 
2697 Nils Arntsen var fra Oppigård Kregnes på Melhus. Han var gift med Kari Evensdatter Eggen fra Råbygda. De bodde på Øver-Borten i Flå. Kregnes Borten, Nils Arntsen (I531)
 
2698 Nils Benjamin vokste opp på gården Stavøy i Bindalen.
Han ble gift i 1836 med Elen Rafaelsdatter fra Skotnes i Bindalen. 		Stavøy, Nils Benjamin Olsen (82746986)
 
2699 Nils Brønlund 1681-1722 var gift med Margrete Mikkelsdatter With (d januar 1733).
Slekten kommer fra Brønderslev i Danmark. 		Brønlund, Nils (49621678)
 
2700 Nils døde som fattig inderst. Folstad, Nils Arntsen (56215498)
 

      «Forrige «1 ... 50 51 52 53 54 55 56 57 58 ... 95» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.

Redigert av Per Otto Høve.