Høve-flokken
Notater
Treff 2,701 til 2,750 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2701 | Margrete ble gift 09.04.1738 med Arne Evensen Refset i Støren kirke. De fikk 5 barn. Margrete ble i følge kirkeboka "ihielslagen av torden". Alderen er oppgitt til 54 år. | Haugen, Margrete Zakariasdatter (I1201)
|
| 2702 | Margrete bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun. Faddere: gårdmannsøn Ingebrigt Thoresen Vigdal (Buvika), husmannsønn Anders Olsen Høve, innerstkone Randi Andersdatter Vigdal, gårdmannsdatter Maren Jonsdatter Skjellum, tjenestepike Ane Jonsdatter ...aunet? Margrete ble konfirmert 05.10.1902 i Frol kirke, Levanger, karakteren «Meget godt (-)». Margrete ble gift i Nidarosdomen med John Halvorsen og de var bondefolk på gården Svendstumoen på Lyngen i Horg. De overlot gården til eldstesønnen Halvor og flyttet til Trondheim. De bodde forskjellige steder i Trondheim. Litt usikkert når de flyttet til byen, men fra 1940–1944 bodde de i Brattørveita 13A. I 1944 var Margrete registrert som losjivertinne og mannen som byggmester. I 1946–47 hadde de flyttet til Øvre Møllenberg gt. 63. Der bodde også sønnen Olaf. Margrete og mannen bodde i Tordenskiolds gate 15 i Trondheim fra 1948 ifølge Adresseboken for Trondheim. Sønnen Olaf var også med dit og datteren Helga med familie hadde leilighet i 1. etg., Margrete og John i 2. etg. Der bodde de til de døde. | Høve, Margrete Olsdatter (I52)
|
| 2703 | Margrete Petersdatter ble gift med Jesper Hansen Richard, som var fogd fra 1646. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods. Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass. | Petersdatter Falch, Margrete (99515214)
|
| 2704 | Margrete vokste opp på gården Grøtheim i Sømna. De var 7 søsken og Margrete var den yngste. Hun giftet seg i 1746 med Jørgen Paulsen som var fra Ytter-Baustad. Grøtheim ble delt i to like parter i 1745 med ei skyld på to pund hver. Samme år som Margrete og Jørgen giftet seg fikk de bygselbrev på den ene parten, også kalt «I gåle» (tjukk I). Etter 30 år som brukere, i 1776, gav Margrete og Jørgen opp bygselen og ble kårfolk. Tre år seinere døde hun - litt over 50 år gammel. Jørgen gikk bort i 1791. Sønnen John giftet seg i 1780 med ei jente fra Nord-Sømn og bosatte seg på Ytter-Torget. De fikk en gutt som ble døpt Jørgen. Det kan være han som sammen med Ol'Janså i Ytter-Kvaløya ble tatt til fange av engelskmennene i 1812 (se Sømnaboka bind II s. 57). Ei søster av Jørgen, Johanna, reiste med jekta hans til Bergen. Der ble hun gift og fikk i 1833 ei datter – Karen Lucie. Hun regnes som norsk skuespillerkunsts «mor». Lucie Wolf var «frisk, inntagende og med et nesten sydlandsk temperament som ung; som moden kunstner en robust, livfull komiker og en varm, sannferdig menneskeskildrer». | Grøtheim, Margrete Nilsdatter (I1611)
|
| 2705 | Margrete With Randulf, f 1727. Gift med Erik Bredal Jensen Block, f 1723, fra Selbu. | Randulf, Margrete Hermansdatter (39358746)
|
| 2706 | Mari d.y. var fra Bjørtjønnåsen på Hølonda. Hun var gift med Erik Olsen Venn, f ca. 1702, d 1742 og de flyttet til Rekstad Nordigård i Skaun. Erik var lensmann på Hølonda og de drev farsgården hans før de flyttet til Skaun. De var bondefolk på Rekstad Nordigård da hun ble enke og giftet seg II med Simen Altsen fra Sørgården Rekstad. Mari fikk 4 barn i første ekteskapet med Erik – og 3 barn med Simen. Sønnen Erik Simensen, f 1747, d 1813 tok over bruket. Datteren Marit Simensdatter, f 1745, var gift I med Even Klemmetsen Skauan (se Husbybakkan) og II med Ola Andersen Hoset (se Nergård Solstad). | Bjørtjønnås Rekstad, Mari Olsdatter d.y. (32525864)
|
| 2707 | Mari kom til Bjørktjønnåsen da hun giftet seg med Jøstein. De fikk 5 barn og sønnen Ola tok over gården. | Mari (I3335)
|
| 2708 | Mari-Anna vokste opp på Systu' Rognes. Hennes familie hadde drevet gården sammenhengende siden 1701 da hennes 5 x tippoldefar Ole Pedersen Rognes, f 1661, d 1735, tok til der. | Rognes, Mari-Anna Sivertsdatter (I227)
|
| 2709 | Marie ble født på Ler. Marie dro hjemmefra for å arbeide da hun var passert 11 år. Senere gikk hun folkehøyskole, og ble på skolen som taus ett år etterpå. Hun gikk også 1 1/2 års kurs på Mære landbruksskole. Hun arbeidet så som kontrollassistent i Stod og deretter på Skatval fra 1917 samtidig som hun stelte for foreldrene. Marie var 7 år i 1898 da familien flyttet til Langstein og plassen Struksand. Hennes far, Johan Eriksen, dreiv som glassmester og handelsbetjent der. Han var også dampskipsekspeditør ved gammelkaia på Langstein (kalt Sandbuktkaia). Frostabåten hadde anløp der en bra tid innpå 1900-tallet. På Langstein bodde familien på plassen Struksand under Notviken (gnr. 45/3). Bolighuset på Struksand var bebodd inn på 1900-tallet. Huset lå ca. 150–200 m sørvest for «Strandstuggu», og til høyre for innkjøringen til kaianlegget på Langstein sett fra E6. Huset ble fjernet før 1917 da sidesporet til jernbanen ble lagt ned til det nye kaianlegget. Byggingen av anlegget foregikk i 1916–17 og første lastebåt kom i 1917, faktisk før alle installasjoner var ferdig. På den tiden Marie og foreldrene flyttet til Langstein var det stor anleggsvirksomhet i forbindelse med utbyggingen av jernbanen. Strekningen mellom Stjørdal og Langstein stasjon åpnet 27.10.1901. Strekningen videre til Åsen 01.02.1902 og til Levanger 29.10.1902. I 1907 flyttet familien til plassen Bjørklund (gnr. 45, bnr. 16) på Langstein. Faren tok over plassen i 1907 av Skatval kommune. Hovedbygningen var oppført i 1898 av tømmer i 2 etasjer, 50 kvm, 6 rom, kjøkken og kjeller. Uthuset var bygd i 1899. I 1950 var plassens areal 1 mål. Plassen lå på kollen mellom Langstein kai og jernbanen. Riksveien gikk den gangen ved kaianlegget. Området har de siste 100 årene blitt utsatt for total deformering pga utbygging av vei og kaianlegg. Omkring 2011 ble området totalt forvandlet og tatt i bruk til utvidelse av E6 og lagringsplass for kaianlegget. Ved folketellingen 1920 bodde Marie hjemme hos foreldrene på Bjørklund på Langstein. Folketellingen viser at foreldrene hadde 10 barn, men at bare 2 levde. Da Marie fødte datteren Ragna sommeren 1923 bodde hun hjemme hos sine foreldre på Bjørklund. Barnefaren var Bjarne Margido Johansen Stokmo, bosatt på Stjørdal, så Marie var alene om å forsørge datteren Ragna. Marie ble boende hos sine foreldre med datteren til hun giftet seg med enkemannen Petter Høve i 1937 og flyttet til småbruket på Lauvlund. Samme året døde hennes mor, Ingeborg, og det var Maries bror, Ivar Bjarne, som tok over festekontrakten på plassen Bjørklund. Denne ble oppsagt i 1967 og Ivar Bjarne og familien flyttet til Drogsetsve (gnr 2/3). Bebyggelsen ble fjernet kort tid etterpå og i dag går E6 over eller like ved tomta. Marie ble enke etter 20 års ekteskap da Petter døde av leukemi 8. juli 1957, 65 år gammel. Han ble gravlagt i Skatval kirke, Stjørdal. Småbruket Lauvlund ble da lagt ned og Marie flyttet hjem til dattera Ragna på Røkke på Skatval hvor hun bodde til hun døde 22. september 1972. Marie ble gravlagt sammen sin søster Ragna på Skatval kirkegård. | Eidsmo, Marie Mathilde Johansdatter (I1394)
|
| 2710 | Marie Klemmetsdatter Høstland, f 24.01.1866 i Høstland. Gift 16.11.1890 med Torger Johnsen Utvorda, f 26.02.1868 på Utvorda. Se Utvorda. De fikk 7 barn. | Høstland, Anne Marie Klemmetsdatter (81761338)
|
| 2711 | Marie Oline var født på Nedre Granvald i Frol, Trøndelag. Hennes foreldre var Peder Olaus Pedersen Nordheim (f 1837, d 1929) og Ellen Andrea Augustdatter Veien (f 1841, d 1920). Marie Oline bodde på gården Nordheim i Frol hos sine foreldre da hun var kjæreste med Lars og fikk en sønn med han 13.08.1900. Sønnen Johannes ble født 4 mndr. etter at Lars hadde emigrert til Amerika. Lars døde året etter og fikk aldri møte sin sønn. Marie giftet seg i 1905 med Gustav Edvardsen Moe (f 1882, d 1962). De fikk 9 barn. | Nordheim, Marie Oline Pedersdatter (48891872)
|
| 2712 | Marie Pedersdatter ble født på Valset i Buvika. Gift 1727 med Ingebrigt Evensen, f 1699 på Saltnes Øvre. Han var dragon. De tok over Valset Nordre og drev fra 1727–1755. Barnløst ekteskap. | Valset, Marie Olsdatter (I2038)
|
| 2713 | Marie Pedersdatter døde som spedbarn. | Valset, Marie Pedersdatter (I1885)
|
| 2714 | Marie Pedersdatter var fra gården Brenne på Frosta. Hun var trolig i tjeneste på gården Hogstadsve på Frosta da hun ble gift med Nils Olsen fra Nilsplassen under Hogstad Nedre. Sjekk!!! Hun kan være datter av Peder Petersen som var født 1796 og bodde på Hogstad Lille i 1801. Peders foreldre var Peter Andersen 35 år og Malena Andersdatter 39 år. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058453001377 | Brenne, Marie Persdatter (I1986)
|
| 2715 | Marika var trolig fra Frankrike. Hun hadde muligens ei søster som het Sønnef som døde i 1718. | Marika (19347711)
|
| 2716 | Marit (Marithe) var fra Singsås uten at det kan stadfestes helt sikkert. Marit var gift med Anders og de var bondefolk på gården Voll i Budalen. | _____, Marit (I1176)
|
| 2717 | Marit (Maritte?) var gift med Arnt Arntsen Kregnes, Melhus. | Husby, Marit Olsdatter (13369280)
|
| 2718 | Marit Altsdatter var fra Melling i Skaun. Hun kom til Høve da hun giftet seg med enkemann Mikkel Andersen. De hadde ingen felles barn, men Marit hadde ei datter: Marit, f 1816 (far: Ingebrigt Persen), gift i Buvika 1861 med enkemann John Sivertsen Langørgen. | Melling, Marit Altsdatter (23280892)
|
| 2719 | Marit Andersdatter var født på gården Ner-Kvammen i Melhus. Faren Anders Andersen var driver der fra 1780 til han døde i 1806. Mora, Karen Arntsdatter, døde da Marit var 6 år og faren giftet seg på nytt året etter i 1791 med Gjertrud Jensdatter fra Flå. Ved folketellingen 1801 bodde hun hjemme sammen faren, stemor og 3 søsken fra farens 2. ekteskap. Marit var stedatter til bonden i Høve Faren til Marit, Anders, døde i 1806 og da giftet Marits stemor seg II med Mikkel Andersen fra Ner-Kvål året etter. De dreiv Ner-Kvammen sammen, men Gjertrud døde allerede 3 år senere, i 1810. Marit var da 26 år, men bodde enda hjemme og Mikkel var hennes stefar. Stefaren Mikkel giftet seg året etter med enka i Høve, Kirsti Eriksdatter (f 1779 på Konstad som er nabogården til Høve), og flyttet dit hvor han var driver til 1828. Sannsynligvis flyttet også Marit til Høve og bodde der da hun traff Peder Evensen, som hun giftet seg med omkring 1812. Kirsti hadde giftet seg i 1798 med gårdsgutten i Høve, Amund Andersen Høve (f 1772, d 1810). De tok over gården Høve etter Amunds foreldre i 1796 – og fikk 4 døtre. Kirsti døde i 1833 og Mikkel døde i 1838 – og Kirstis eldste datter Randi Amundsdatter Høve (f 1799, d 1854) tok over gården og dreiv der til hun døde i 1854. Randi gikk for å være det beste giftet i bygda da hun giftet seg i 1826 med sersjanten Ola Olsen fra Lund i Horg (f ca. 1800, d 1840). De fikk 5 barn, men ingen av disse tok over gården. Nedturen for familien startet med dette giftet og den fortsatte da sersjanten døde i 1840 og Kirsti giftet seg på nytt omkring 1843 med Ola Nilsen fra Oppstu Husby (f 1816, d 1883). De var bondefolk i Høve, men nedturen var tydeligvis tung å bære for Randi og hun hengte seg i 1854. Ola Nilsen giftet seg på nytt i 1856 med Ingeborg Olsdatter Skjegstad fra Hølonda (f 1815, d 1886). De gav fra seg gården etter et par år, i 1858, og flyttet til Høveplassen som husmannsfolk. Det var fallittbu etter Randi Amundsdatter høsten 1855, hun som hadde vært jordtaus der, og det beste giftet i bygda. Sønnen Amund tok over gården under skiftet etter henne, og gav stefaren Ola Nilsen kår. Han lånte penger av John Fredriksen Skauan, Erik Arnsen Einan og Ola Larsen Hanberg. Amund gikk ifra gården, og fikk et omflakkende liv, lite likt det som forfedrene hans hadde hatt. Med dette salget var ætta som kom til Høve i 1710 over. Til sine tider markerte den seg sterkt i bygdearistokratiet, særlig i de første 1800-åra. Marit Andersdatter hadde helt sikkert bodd på Høve en tid og hadde god kontakt med Randi og folkene på gården. Både Marit og Randi, som satt med gården, var begge stedøtre til Mikkel Høve. Dette var sikkert av stor betydning da Marits sønn, Anders Pedersen, kom fra Sundet i Osen og fikk kjøpt gården Høve. Anders kjøpte Høve av Randis sønn, Amund Olsen (f 1830) for 1000 spdr. (skjøte datert 15. mars 1859). | Kvammen, Marit Andersdatter d.e. (I43)
|
| 2720 | Marit Andersdatter vokste opp på gården Volden Nedre, Gilset i Soknedal. Hennes foreldre var Anders Gilseth (f 08.08.1880, d 06.07.1964) og Guri Gilseth (f 03.02.1884, d 27.05.1974). | Gilset, Marit Andersdatter (76855832)
|
| 2721 | Marit Andersdatter vokste opp på gården Voll i Budalen. Faddere ved dåpen var Jens Budal og Berit Budal. Voll er nevnt første gang i kildene i skatteregistreret 1626. Gården ligger 524 meter over havet i ei østhelling. Det er tidlig solrenning, mens åser stenger for utsynet vestover. Nedenfor åker og eng er elvefaret dypt og uryddig. Elva Bua går strid forbi og har gjennom tidene tært hardt på lendet på Voll-siden. En aprildag i 1763 var det befaring etter at et jordras hadde forringet åker og england, og det samme gjentok seg tre år senere. Voll hadde sag og kvern i en vannrik bekk sør for åkerjorda. På 1600-tallet ser det ut til at det var vanskelige forhold for drifta. Det var ei enke som satt med gården i 1667 og da heter det at «Voll ligger frostlendt til og enka må bare betale tiende til kirka når Gud gir dem gode år». Men det ser ut til at faren til Marit fikk gjort mye for å forbedre gården. Det ble bygd et stort steinfjøs, tømret opp ei stor stuelån og stall med lem. Det var 2 hester i stallen og 10–12 kyr på bås. Marit hadde 9 søsken. Det var broren Lars som tok over hjemgården Voll etter foreldrene. Marit flyttet til Svardal da hun giftet seg med John Olsen 4. april 1802, 26 år gammel. Hun var gårdkone på Svardal. De fikk 8 barn. | Voll, Marit Andersdatter (I87)
|
| 2722 | Marit Andersdatter, f 1700, d 1771 på Rye Oppigard. Gift i 1729 med Helge Bentsen Rye, f 1701 på Rye Oppigård, d 1769. | By, Marit Andersdatter (1997048)
|
| 2723 | Marit Andersdatter, f 1710 på Gaustad, d 1776 på Haugum Søndre Framigard. Gift i 1733 med Anders Olsen Aune, f 1708 på Aune, d 1783 på Haugum Søndre Framigård. | Esp, Marit Andersdatter (17320590)
|
| 2724 | Marit Andersdatter, f 1744, d 1805 på Aune. Gift i 1767 med Oluf Larsen Aune, f 1732 på Aune, d 1794. | Berg Esp, Marit Andersdatter (87423240)
|
| 2725 | Marit Angrimsdatter var født i Nordstu på Folstad. Mora til Marit giftet seg med bonden i Nordstu på Folstad, John Rolfsen (f 1685, d 1733). Da han døde giftet hun seg med Angrim Pedersen Hage og de tok over gården. Marit er et av de tre barna til Berit og Angrim. Ifølge Størenboka (I, s 109) var Marit og broren John født samme år, men det står ingenting om de var tvillinger. Marit flyttet til plassen Moumsgjerdet under gården Moan da hun giftet seg med Mikkel Olsen. De fikk 5 barn. | Folstad, Marit Angrimsdatter (I100)
|
| 2726 | Marit Arntsdatter fikk to barn utenfor ekteskap: 1. I 1854 fikk hun en datter med Anders Halvorsen Aune, f 21.07.1826, d 25.10.1910, Ingeborg Andersdatter Aune, b 19 April 1854. I 1875 var Ingeborg i tjeneste hos Ole Olsen i Nordstu' Haugen, Støren. Ingeborgs far ble gift 03.01.1861 med Marit Pedersdatter Mosløkken. Ingeborg fikk også to barn utenfor ekteskap: I. Sigrid Johannesdatter Røttum, b 10. April 1878, d 06. March 1964. Father: Johannes Olsen Rønningen, b 1852. II. Marie Rasmusdatter Røttum, b 22. August 1886. Father: Rasmus Johnsen, b 1852. 2. I 1859 fikk hun en sønn med Esten Andersen Lyseggen, f 1810, d 1905, Arnt Estensen Øyen, f 22.03.1859, d 11.1956. Arnt emigrerte til Amerika og døde i Eau Claire, Wisconsin. I 1875 bodde Marit i Kalvhagen under Nerøyen, Støren. Hun bodde trolig der som ugift losjerende med fattigunderstøttelse. Det samme gjorde hun i 1865. | Øyen, Marit Arntsdatter (91230589)
|
| 2727 | Marit Arntsen Høve vokste opp på gården Høve i Skaun. Hun giftet seg med enkemann John Ingebrigtsen og kom til gården Skaset i Skaun. Marit døde, bare 32 år gammel, samme året som datteren Marit døde som spebarn. Kanskje døde hun i barsel. Marits bror, Anders Arntsen (f 1742, d 1796), tok over gården Høve etter sin far i 1778 – og dreiv den til 1795. Det var Anders sitt oldebarn, Amund Olsen Høve (f 1830, d 1897), som gikk fra gården og solgte Høve til vår slekt i 1859 (skjøte datert 15. mars 1859). | Høve, Marit Arntsdatter (I1947)
|
| 2728 | Marit ble født på gården Voll i Budal og flyttet til Svardal da hun giftet seg i 1802. John var fra gården Svardal i Budal. Han var «Skieløber» (soldat) i det Holtålske skiløperkompani. John ble første selveier av Svardal sammen med broren Lars. De delte gården mellom seg. | Familie: John Olsen Svardal / Marit Andersdatter Voll (F35)
|
| 2729 | Marit ble gift Hoff. | Otterstad, Marit Olsdatter (I3139)
|
| 2730 | Marit ble gift i 1727 med Joen Joensen Dragset, Eggen, f ca. 1692. Flyttet til Buvika. | Skain, Marit Olsdatter (I1126)
|
| 2731 | Marit ble konfirmert 1743. Bodde hjemme i 1750. | Gimsan, Marit Johnsdatter (32373996)
|
| 2732 | Marit bodde fra fødselen av på gården Høve i Skogn. Hun ble døpt i Skaun kirke. Faddere: Gårdmann Ole Olsen Otterstad, gårdmannsønn Ole Johansen Skjellum, gårdmannkone Marit Olsdatter Otterstad, gårdmannsdatter Marit Johnsdatter Skjellum, tjenestepike Marit Larsdatter Bjørgum. Marit var det 7. barnet (av 13) til Ole og Kirsti Høve. Hun ble konfirmert i Børsa kirke 02.10.1898 og fikk karakteren "Meget godt" i kristendom, flid og oppførsel. Marit var registrert som Marit Olsdatter Eggen, bosted Eggen i Børsa. Så hun flyttet ikke med familien til Levanger, men bodde hos Pål Johansen Eggen og Ingeborg Olsdatter. De hadde en datter, Gjertrud Pålsdatter som var like gammel som Marit. Datteren tok senere over hjemgården etter foreldrene. Det var bånd fra denne familien til Beset som var hjemgården til Marits mor. Marit tjente på Oppigård Kjerrem (gnr 12, bnr 1) i Børsa ved folketellingen 1900 (3. des.). Hun var registrert som ugift tjenestepike, sysselsatt med husgjerning og kreaturstell. Bruket ble drevet av Ola Johnsen (f 1843) og kona Anne Pålsdatter Kjerremshagen. De hadde 7 barn, deriblant en sønn Petter Olsen f 1878 som fra 1902 (utreise 30.04) var ei tid i Amerika. Reisemålet var Minneeapolis. Kanskje reiste Marit med ham? Petter kom tilbake og tok over gården etter faren i 1916. Hun emigrerte til Amerika, som 4 av hennes søsken også gjorde. Hun bodde en tid i Minneapolis, men familien mistet kontakten med henne. Min far fortalte at hun «forsvant» og ingen vet noe sikkert om hva som skjedde med henne. Familien antok at hun ble utsatt for noe og at hun døde i USA. Derfor vites ikke hvor og når hun døde, men hun var død da faren døde 30.03.1924 for hun var ikke registrert som pårørende ved hans arveoppgjør. | Høve, Marit Olsdatter (I50)
|
| 2733 | Marit d.e. vokste opp på Eidslia i Skaun. Faren var driver der fra 1663–1717. Marit d.e. kom til Skaset da hun giftet seg med gårdsgutten der, Ola Johansen d.e. Skaset. Marits farfar, Ellev Eidsli, er første kjente bruker av mine aner på gården. Farfaren tok til på Eidslia omkring 1637 og hadde gården til 1662 og døde der før 1664. Marits far, Pål, er eneste kjente barn til Ellev og det var han som tok over gården i 1663. Etter Reins kloster jordebok fra 1644 var landskylda svart av 1 øre, slik skylda også var senere på Eidslia. I 1645 svarte farfaren kopskatten for seg selv, Ragnhild, Guru, Ola og Eli. I 1657 var det registrert 2 hester, 9 kyr, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris på gården. I 1667 hadde Marits far tatt over drifta av gården og det ble avlet 2 tønner bygg og 5 tønner havre. Marits farfar, Ellev, er stamfar til det senere folket på Eidslia Eidsli-slekta står i en særstilling når det gjelder tradisjoner tilbake i tid. Den har bodd på gården så langt det er mulig å se. Det er åtte generasjonar fra Marits nevø, Tore Eriksen, som i 1771 kjøpte gården. Tore var fjerde generasjonen fra farfaren til Marit, som satt på Eidslia i midten av 1600-årene, og kanskje er det slektstråder lenger tilbake også. Tre av Marits søstre ble gift med en far og to sønner fra gården Konstad i Skaun. Søstra Ingeborg med enkemann Sjur Torsen som var far til Erik d.y. og Stor-Erik. Søstra Berit ble gift med Stor-Erik – og søster Solaug med Erik d.y. Så her ble det skapt veldig sterke bånd mellom gårdene og sikkert en del forviklinger om slektsforhold. Stor-Erik og Berit tok over i Eidslia – og Sjur Torsen og Ingeborg var brukere på Konstad inntil de overlot til sønnen Erik d.y. og Solaug omkring 1736. Faren til Marit dreiv gården til han gav den videre i 1717 til sin datter, Berit Pålsdatter. Men Berit døde allerede i 1722 og hennes mann tok over bygselen. Deres sønn Tor Eriksen tok over Eidslia i 1751. Og det var han som kjøpte gården i 1771. | Eidsli, Marit Pålsdatter d.e. (I925)
|
| 2734 | Marit døde mars 1761, 23 år. | Ølsholm, Marit Arntsdatter (39830500)
|
| 2735 | Marit Eliasdatter var innført i kirkeboka som "Elias Refsæts datter". Hun giftet seg i januar 1798 med Kristian Pedersen Mosløkken (f 1774, d 1863). Da skrev hun seg Tilset, sannsynligvis fordi hun tjente på Tilset. De var plassfolk på Matmoløkkja, lengst sør i Mosgrenda på Støren. Plassen tok de over omkring 1800. De fikk 11 barn, men fire av dem døde før de nådde opp i fire-årsalderen: Marit Kristiansdatter Mosløkken, født 1798 og død 1802. Peder Kristiansen Mosløkken, født 1800 og død 1800. Siri Kristiansdatter Mosløkken, født 1801 og død 1802. Peder Kristiansen Mosløkken, født 1803. Han satt som inderst i Matmoløkkja, men reiste til Hitra i 1840 etter at kona Gollaug Johnsdatter døde fire år før. Sønnen John ble med faren. Datteren Marit ble gift med Anders Halvorsen Røttum. Marit Kristiansdatter Mosløkken, født 1805 og død 1867. Gift med Esten Estensen Refset. Husmannsfolk i Lerdalen. Elias Kristiansen Mosløkken, født 1807 og død 1808. Elias Kristiansen Mosløkken, født 1809 og død 1889. Husmann under Mo. Gift 1837 med Marit Pedersdatter Aune, fra plassen Aunegrinda; født 1812 og død 1902. Barn: IV a–h. Gunhild Kristiansdatter Mosløkken, født 1812. Gift med Ole Pedersen Refsetkjelden. Husmannsfolk under Refset, men utvandret senere til Amerika. Mikkel Kristiansen Mosløkken, født 1815. Nevnes ikke 1825. Siri Kristiansdatter Mosløkken, født 1818 og død 1910. Gift med Arnt Pedersen Grytdal. Berit Kristiansdatter Mosløkken, født 1820. Nevnes ikke 1875. | Granøyen, Marit Eliasdatter (54989014)
|
| 2736 | Marit Ellevsdatter var fra Lillebudal i følge boka "Bygda mellom fjella". Hun kom til Storbudal Sørstuen da hun giftet seg med odelsgutten der. Da hun døde var hun oppført i kirkeboka som Marit Estensdatter Budal, 80 år. Marit og mannen ble gravlagt på samme dag. De fikk 6 barn. | Lillebudal, Marit Ellevsdatter (I1160)
|
| 2737 | Marit er datter av Esten Johnsen og Karen Nilsdatter som var drivere på gården Duklet i Mosvika fra omkring 1723. Hun er ikke funnet døpt i Mosvik, men må ha vørt født mens foreldrene bodde på Braset. Marit døde i 1758, 40 år gammel. Det var skifte etter henne samme år. Faren var formynder for sine barn. Marit og Ole fikk 5 barn. | Duklet, Marit Estensdatter (I3348)
|
| 2738 | Marit er født på Bjørgen på Rognes. Det er sannsynlig at hennes forfedre har bodd på Bjørgen i flere generasjoner, i alle fall siden 1600. Det er også etterkommere av denne slekta som fortsatt (1970) er bønder i Oppstu på Bjørgen. Ole er fra nabogården Rønningen. Hans far kom fra Dyrvoll i Budalen og tok over i Rønningen ca. 1692. | Familie: Ole Larsen d.y. Rønningen Bjørgen / Marit Olsdatter Bjørgen (F170)
|
| 2739 | Marit er født på gården Ertshus i Soknedal. Hun giftet seg med bonden Erik Ingebrigtsen på Moan i Støren. Da Erik døde i 1798 tok hun over gården. Ole vokste opp på plassen Moagjerdet under Moan. Da Marit ble enke giftet de seg i 1799 og de var bondefolk på Moan til de døde. De fikk to barn, men bare den ene vokste opp. Det var sønnen Erik Olsen som tok over gården Moan. | Familie: Ole Mikkelsen Moum / Marit Evensdatter Ertshus (F40)
|
| 2740 | Marit er født på Svardal Nordistu i Budalen. Hennes far, Ellev Pedersen, var bruker her og hadde tatt over gården etter sin far. Faren dreiv også som rokkemaker. Ole Eliasen er født på husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet på Rognes. Marit og Ole bodde der de første årene etter at de giftet seg, før de i 1909 kjøpte et jordstykke lenger ned og bygde småbruket «Grøbba». | Familie: Ole Eliasen Aunøien / Marit Ellevsdatter Svardal (F13)
|
| 2741 | Marit Eriksdatter giftet seg i 1950 med Johan Hovind (f 08.10.1901, d 17.08.1961). De bodde på Toten. | Storrø, Marit Eriksdatter (5541354)
|
| 2742 | Marit Evensdatter var bondekone på Moan. Hun var først gift 1781 med Erik Ingebrigtsen Moum (f 1744, d 1798). Erik tok over gården Moan i Støren etter faren i 1779 og Marit og Erik var bondefolk der. De fikk 7 barn. Men natten til kyndelmesse, 02.02.1783, kom varmen løs og begge stabburene brente ned med korn og mel, kjøtt og flesk, smør og brød, sengeklær og trekopp. Midt på svarte vinteren sto de uten «den minste smule med mad», som tingsvitnet sier. Men det skulle ikke gå så lenge før Erik rettet opp igjen, for da han døde i 1798 ble det regnet opp hele 16 kyr i fjøset. Da alt var oppgjort på skiftet ble det igjen godt og vel 140 riksdaler til arvingene. Da Marit ble enke giftet hun seg på nytt året etter, 10. oktober 1799 i Støren kirke, med Ole Mikkelsen fra Moagjerdet, 28 år gammel. Marit var da 43 år gammel. Moagjerdet var en plass under gården. Den eldste sønnen til Marit, Ingebrigt Eriksen (f 1782, d 1839), var omtrent voksen kar da Ole kom til gården, og han tok over husmannsplassen etter Ole, da Oles far døde i 1803. | Ertshus, Marit Evensdatter (I96)
|
| 2743 | Marit Evensdatter vokste opp på gården Skauan i Skaun. Gift med Arn Olsen Aunan. De kom til Skauhaugen. | Skauan, Marit Evensdatter (I847)
|
| 2744 | Marit Evensdatter vokste opp på Syrstad Oppigård i Skaun. Hun var gift med Nils Olsen Jystad. Se Jystadhaugen i Skaun. | Syrstad, Marit Evensdatter (I1834)
|
| 2745 | Marit Evensdatter, var fra Nergården Foss i Horg. Hun var datter av den første registrerte brukeren på Nergården Foss, Even (Effuen Faas), f 1580, d 1640. Even er oppført som bonde i Nergården Foss i skattelisten for 1626. I 1634 står han som «Lensmand i Fos og Grinnie Sogn». Nergården ligger ved E6 1 km sør for Hovin stasjon, 95 moh. Marits bror er opphavet til presteslekten Meldahl En av brødrene til Marit, Steen Evensen f 1611, d 1680, var prest i Meldal. Han ble immatrikulert ved København Universitet i 1637 og kom som kapellan til Meldal i 1642. Han var sogneprest i Meldal fra 1657 til 1680. Det er maleri av presten med familien i Meldal kirke. Etterslekten til Steen i Meldal er særlig kjent som presteslekt. Tre av sønnene til Steen Evensen ble prester og fire av døtrene ble prestefruer. Tradisjonen i slekta hevder at «stamfaren var en fattig bonde i Horig i Guldalen, f ca. 1580». Prestene og deres familier tilhørte geistligheten og var lokale eliter i bygdesamfunnet og barna deres fikk utdanning. Gjennom dette ble Steen Evensens etterkommere både prester, fogder og andre embedsmenn. De ble derfor regnet som ombudsmannsslekt og fra det ståstedet var den standsmessige avstanden stor til stamfaren i Horg. Men sannheten er vel at faren til Marit, Even Foss, sto seg veldig bra sammenlignet med andre bønder. Han var også lensmann i tillegg til at han var bonde. | Foss, Marit Evensdatter (I1249)
|
| 2746 | Marit fikk en dødfødt datter. Registrering i kirkeboka over dødfødte: «Arbeidsmann John Eriksen Børsøren og hustru Marit Lødensdatters pigebarn». Videre er det anført: «Angivelsen skeet af den forrettende Fødselshjelpersken Karen Johansdtr. Kjersund. 4de Aug.» | Børsøren, Johnsdatter (90258235)
|
| 2747 | Marit giftet seg 25.10.1789 i Soknedal kirke med Bernt Ingebrigtsen Moum. | Haukås, Marit Ellingsdatter (I956)
|
| 2748 | Marit Haldorsdatter, f ca. 1694. Død som barn. | Eidsmo, Marit Haldorsdatter (I552)
|
| 2749 | Marit Halvorsdatter, f 1693. Se Moum, Busetnad og folkeliv i Horg bind 3, side 436. | Evjen, Marit Halvorsdatter (I1094)
|
| 2750 | Marit Hansdatter var født før 1690. Gift 1709 med Anders Andersen Røskaft. De flytta trolig ut av bygda. | Hovinseggen, Marit Hansdatter (I1243)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.