Høve-flokken

Treff 2,701 til 2,750 av 4,930

#	Notater	Linket til
2701	Marit Olsdatter, f 1744, gift 1770 med Halstein Evensen Melby, Nergård, i Skaun. 1768-1795 Hallsten Evensson, f. 1744, d. 1826, tok over denne halv- parten av farsbruket etter broren Amunn. Hallsten var korporal. G. 1770 m. Marit Olsdt. Kråkset fra Myrin, f. 1744, d. 1830, søster til Simen Kråkset.	Myrin, Marit Olsdatter (67959433)
2702	Marit Olsdatter, f 1807, d 1841. Se også senere plasskone. Gift i 1838 med Jakob (Jacob) Larsen Haugum, f 1816 på Haugum Haugrønning, Øvensenplassen, d 1891 på Bodsbergkleven. Gift i 1838 med Marit Olsdtr. Bodsbergkleven. f. 1807 på Bodsbergkleven, d. 1841.	Bodsberg, Marit Olsdatter (4501631)
2703	Marit Olsdatter, f ca. 1683, gift med Sjur Ellingsen Bjørgan. De bodde på Børsøra.	Rekstad, Marit Olsdatter (I1034)
2704	Marit Pålsdatter Eidsli, f ca. 1690, gift med Anders Olsen Hoset.	Eidsli, Marit Pålsdatter d.y. (59082977)
2705	Marit Pålsdatter hadde en sønn, Ola Ivarsen (f 1815, d 1879), før hun giftet seg med Simen Persen (f 1767, d 1847) på Husbygjerdet under Sør-Husby i Skaun. Sønnen vokste opp hos mora og stefaren. Ola ble gift i 1852 med Marit Toresdatter Morken fra Bortistu, f 1821, d 1905. De tok over Husbygjerdet og var bondefolk der. De fikk 4 barn. Marit og Simen fikk ingen barn sammen, men hadde ei fosterdatter, Maren Mikkelsdatter, født i Trondheim i 1825, gift med Lars Jonsen Bjørghaugen.	Kuvåsseter, Marit Pålsdatter (32757016)
2706	Marit Pedersdatter ble født ca. 1748, sannsynligvis i nærheten av Turtola i Pello kommune i finsk Lappland, på grensa til Sverige. Hennes mann Johannes Jönsson Dobel, f 07.03.1735, d 04.05.1812, var fra Turtola. Hun og mannen var kvæner og kom flyttende til Karvika i Kvænangen omkring 1780. Jeg baserer dette på at jeg ikke har funnet opplysninger i kirkebøkene i Kvænangen om at de har giftet seg eller døpt de to første barna i sognet. Det var nok hungersnød som tvang dem ut til kysten for å søke lykken og nye muligheter. Der ga havet mulighet for matauk og inntekter. Marit og Johannes etablerte seg i Karvika som bondefolk og «gårdbeboere». De livnærte seg av jordbruk og fiske. Karvika lå ved Sørstaumen i Kvænangen og der var det også muligheter for laksefiske. De første 4 familiene med kvæner hadde kommet til Kvænangen tidlig på 1700-tallet. Milles oldemor, Elisabeth, er også etterkommer etter to av disse familiene. Ved folketellingen i 1801 var 9 av 10 innbyggere i Kvænangen samer. Av 685 innbyggere var 604 samer, 57 kvæner og 24 nordmenn. Flere av kvænene giftet seg etterhvert med samer og fikk på den måten «overtatt» finnerydninger som ble til faste boplasser. Marit og Johannes hadde to barn da de bosatte seg i Karvika: Eli Marta f 11.12.1773 og Erik f 21.08.1777. De fikk senere tre barn til: Johannes f 1781, Peder f 05.04.1783 og Marit Katrina f 1788. Marit ble bare 52 år gammel. Hun døde i Karvika og ble begravet i Skjervøy kirke 07.12.1800. Mannen Johannes døde 12 år senere. Fra kirkeboka ved hennes død i 1800: «Marit Pedersdatter fra Karvigen, 52 aar». Da Marit døde hadde Johannes ei jente i tjeneste hos seg, Marit Johnsdatter. Det ble et forhold mellom Johannes og tjenestejenta til tross for 38 års aldersforskjell. Johannes giftet seg allerede første sommeren etter han ble enkemann. Johannes var da 67 år og tjenestejenta 29 år. De fikk 2 barn: Marit Katrine f 14.06.1803 og Henrik f 05.08.1805.	Marit Pedersdatter (I2490)
2707	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Aune, Marit Pedersdatter (83423370)
2708	Marit Pedersdatter Onsøyen, d før 1734. Gårdkone på Nøstum i Børsa. Gift i 1725 med John Olsen Rye, f 1706 på Rye mellom, d 1739 på Nøstum i Børsa.	Onsøyen, Marit Pedersdatter (33140752)
2709	Marit Pedersdatter var fra plassen Aunegrinda, Støren.	Aune, Marit Pedersdatter (13816264)
2710	Marit Pedersdatter var gift med Ole Haugen. De var bondefolk på Systu' Haugen på Rognes. Hun satt som enke på Systu' Haugen og dreiv gården sammen med sønnen Hans en tid etter 1689.	Marit Pedersdatter (I1548)
2711	Marit Pedersdatter vokste opp på Lerånd i Buvika. Hun giftet seg i 1769 med Anders Olsen Sæter. De var bondefolk på Sæter øvre (gnr 31) i Buvika fra 1768–1797. De fikk 8 barn. Sønnen Ole Andersen tok over, men trolig hadde han dårlig helse. Han hadde økonomiske vanskeligheter og solgte til broren Per i 1802. Marit giftet seg igjen etter hun ble enke med Erik Olsen Bleke (f 1783, d 16.01.1859 i Flatanger). Erik tok over gården da Marit døde. De fikk 4 barn og sønnen Ole Eriksen tok over gården.	Lerånd, Marit Pedersdatter (I2064)
2712	Marit Pedersdatter Vollan, f 1744, d 1789.	Vollan, Marit Pedersdatter (21497753)
2713	Marit Persdatter vokste opp på Nergård Fokset. Det var broren Ellev som tok over gården. Hun ble gift 1696 med Lars Olsen Skjellan, f ca. 1670. De var bondefolk i Høve fra 1696–1709, men ingen av barna tok over der.	Fokset, Marit Persdatter (64483348)
2714	Marit Rasmusdatter vokste opp på gården Bjørgan i Skaun. Marit var gift med Hermod Eriksen Rø.	Bjørgan, Marit Rasmusdatter (I477)
2715	Marit Sevaldsdatter ble gift i 1785 med Ole Sivertsen Kviset.	Høstad, Marit Sevaldsdatter (69835185)
2716	Marit Simensdatter, f 1745, var gift I med Even Klemmetsen Skauan (se Husbybakkan) og II med Ola Andersen Hoset (se Nergård Solstad).	Rekstad, Marit Simensdatter (40011768)
2717	Marit Sjursdatter kom til gården Melan da hun giftet seg med Knut.	Kråkset, Marit Sjursdatter (6756321)
2718	Marit Sjursdatter var gift med Pål Olsen By, Oppigård.	Lisbetseter, Marit Sjursdatter (I905)
2719	Marit Sjursdatter, f. ca. 1676, d. 1761, søster til Brønhild Østhus.	Marit Sjursdatter (21403262)
2720	Marit står som bruker av Røttum Sørgården i 1630 og 1632. Mannen Esten døde derfor før det. Marit overlot Sørgården på Røttum til sønnen Ole like før koppskatten ble pålagt i 1645. Marit døde sannsynligvis rundt denne tiden for hun er ikke oppført blant de som bodde på gården i 1645.	Marit (I3018)
2721	Marit Steffensdatter var fra Storheil, på vestsida av Bindalshalvøya. Hun var født utenfor ekteskap og mora var Magli Jonsdatter, d ca. 1719, som senere ble gift med enkemann Peder Rasmusen Storheil. Marits far var Steffen Hågensen Storheil. Hun var først gift med Peder Jensen fra Kalvika som kom inn som bruker i Aspvika i 1743 og dreiv til han døde i 1756. Marit giftet seg året etter hun ble enke, med Peder Hansen. Marit var 60 år da hun giftet seg med 28 år yngre Peder Jensen. Marit hadde en sønn fra første ekteskap, Jens Pedersen, f ca. 1734, d 1770 ugift i Åkvika. Marit døde i 1779 og Peder Hansen tok over som bruker i Aspvika.	Storheil, Marit Steffensdatter (60589504)
2722	Marit Svendsdatter tok over Lisbetsetra da faren døde. Hun ble gift med Sjur Knutsen og de dreiv der til ca. 1720. Da tok sønnen John Sjursen over og han gikk for å være en svært vrang og vanskelig mann. Marit og Sjur fikk 6 barn: Marit Sjursdatter Lisbetseter, gift med Pål Olsen By, Oppigård. Sven Sjursen Lisbetseter, f ca. 1678, gift 1715 med Marit Andersdatter Eggen i Orkdalen og kom dit. Knut Sjursen Lisbetseter, f ca. 1685, død ung. Gunhild Sjursdatter Lisbetseter, f ca. 1686, gift I med Angrim Ellingsen Lerstad, Il med Ola Jonsen Sim, III med Jens Persen Storset. Simen Sjursen Lisbetseter, f ca. 1687, død ung. John Sjursen Lisbetseter, f ca. 1688, tok over bruket.	Lisbetseter, Marit Svendsdatter (I1287)
2723	Marit Torsdatter Aunan, f ca. 1704 på Vennagården i Skaun. Levde i 1730.	Hermelien, Marit Torsdatter (83942480)
2724	Marit Torsdatter Rossvoll vokste opp på Rossvoll i Børsa. Gift i Buvika 1740 med Ola Persen Langveien.	Rossvoll, Marit Torsdatter (97476088)
2725	Marit var 18 år i skifte etter faren i 1793.	Ertshus, Marit Evensdatter (30416457)
2726	Marit var av gammelslekta i Refsetgjelan. Hun giftet seg med Kristian Andersen fra Nordstu' Bones og de tok over i Refgsetgjelan.	Refset, Marit Johannesdatter (19792732)
2727	Marit var bondekone på Oppstu Bjørgen. Marit var 26 år da hun giftet seg med 20-åringen Ole Larsen d.y. fra Rønningen, 4. juni 1730 i Støren kirke. De tok over i Bjørgen etter Marits foreldre og var bondefolk der. Marit og søstra Dåret arvet en halvpart hver av hjemgården Oppstu på Bjørgen. Søstrene giftet seg med to brødre på Rønningen, Ole Larsen d.e. og Ole Larsen d.y. Dåret flyttet til Rønningen som Ole Larsen d.e. tok over, og Marit ble boende på Bjørgen. Ole Larsen d.y. ble eier av halve gården ved giftermålet med Marit, og i 1741 fikk han skjøte av broren i Rønningen på andre halvparten eller 18 marklag. Dermed ble Marit og Ole eiere av hele Oppstu.	Bjørgen, Marit Olsdatter (I597)
2728	Marit var fra plassen Sørtømmesflåtten under Løberg i Horg. Halvor var fra Nordbakken under Lyngen i Horg. Rundt 1840 tok de over plassen Vatnet. Dette var en forholdsvis stor husmannsplass med 15–18 mål dyrkamark og gode fiske- og jaktmuligheter.	Familie: Halvor Monsen Lyngen Løberg / Marit Larsdatter Sørtømmesflåtten (F16)
2729	Marit var fra Soknedal. Foreldrene var Sivert Sivertsen Bjerkenås (f 1655, d 1717) og Guri (f 1662, d 1746). Marit er nevnt som Marit Estensdatter i 1762. Da hun døde var alderen oppgitt til 78 år. Hun var gift med Erik Sivertsen og de fikk 3 barn.	Bjerkenås, Marit Sivertsdatter (3270532)
2730	Marit var født på Haugengjerdet. Hun ble bare 22 år.	Svardal, Marit Pedersdatter (I2913)
2731	Marit var født på Myrin, døde som barn.	Eggan, Marit Olsdatter (I351)
2732	Marit var gift med Haldor Evensen Liaeggen, f ca. 1727, d 1788.	Rø, Marit Hermodsdatter (I482)
2733	Marit var gift med John Altsen Mjølhus i Skaun. Marit kom til Mjølhus som taus. Farfaren hennes var Ola Pålsen (f ca. 1707) fra Oppigård By i Skaun.	Skjervan, Marit Simensdatter (34525324)
2734	Marit var gift med Lars Klemmetsen Syrstad, Oppigård. De fikk 6 barn.	Rekstad, Marit Altsdatter (31437484)
2735	Marit var gift med Ola Andersen og var bondekone på Eidsmo i Skaun. Hvor Marit kom fra har jeg ingen info om.	_____, Marit (I549)
2736	Marit var gift to ganger, gift I med 1746 i John Olsen, f 1707, d 1764 og II i 1765 med Alt Jensen, f ca. 1728, d 1817.	Morkastuen, Marit Eriksdatter (44098508)
2737	Marit var kanskje fra Husby i Skaun. Hennes foreldre er ikke kjent. I 1683 giftet hun seg med Alt Johnsen. Marit var da ca. 25 år gammel, og Alt ca. 33 år. Marit levde som bondekone på Rekstad Sørgård i Skaun fra midten av 1680-årene og fram til ektemannens død i 1728. Hun døde i 1752 på Rekstad Sørgård, omkring 94 år gammel. Hennes ektemann, Alt Johnsen Krokstad Rekstad, døde i 1728, 24 år før henne. De fikk 10 barn.	_____, Marit Simensdatter (I1531)
2738	Marit var trolig datter til Halvor og Marit. Kone i Horg, gift med Peder Olsen Horg, f 1642, d 1713. Bønder på Horg og senere Røskaft. Deres eldste sønn tok over i Horg. Se Horg bind 2, s 30.	Evjen, Marit Halvorsdatter (36545706)
2739	Marit var tvilling med Berit. Hun står innskrevet som Maritte Lødensdatter Rosvoldhagen da hun ble konfirmert i 1809, 16 år gammel. Marit var gift med enkemann Lars Jakobsen Ofstad, Skei.	Rossvoll, Marit Lødensdatter D.E. (19534480)
2740	Marit vokste opp i Store Tomaslia. I 1768 måtte Marit og mannen Kristen stå til rette for «bådeverk» mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke.	Tomaslia, Marit Knutsdatter (I2529)
2741	Marit vokste opp på gården Bolland på Flå der foreldrene var drivere fra omkring 1708. Marit Eriksdatters far, Erik Johnsen (d ca. 1735), nevnes som bruker i 1708. Jeg har ingen informasjon om hvor foreldrene var før de kom til Bolland. I Flå-boka står det at Erik var innflytter. I 1711 betalte faren lønnsskatt 1 ort 16 sk. og skoskatt 1 ort. Gården Bolland var ett bruk og hadde én oppsitter til 1718. Da ble gården delt i to bruk med hver sin oppsitter og hver gård var på 1 øre og 18 mkl. Marits far hadde den ene halvparten mens det var en Jakob som hadde den andre. Marit var 22 år da Armfeldt-soldatene herjet gården. Skadeoppgjøret året etter viser at svenskene hadde plyndret gården for 39 dlr. 2 ort. Da faren skulle betale Krigsskatt i 1720 var det oppført at han var «forarmet» og slipper å betale. I 1723 var det anmerket at gården var tungvunnen, halv solli, halv bakli, kornviss, skarp til eng. Ved skifte etter mora til Marit, Marit Ingebrigtsdatter (d ca. 1731) var «intet til deling». I 1735 hadde faren til Marit overlatt gården til hennes bror, John Eriksen, men han døde ugift allerede i 1737. I skifte var til deling 3 dlr. 2 ort 8 sk. Marits far var ikke nevnt i skiftet, så man kan gå ut fra at faren døde mellom 1735 og 1737. Brukeren som tok over etter John var ikke i slekt med oss. Da Marit giftet seg med bonden på Løhre i Horg kom hun til en gård som var bygd opp på nytt etter at Armfeldt-soldatene hadde brent ned gården høsten 1718. Det var hennes mann, Roald Hansen, som hadde stått for gjenreisinga. Han tok over gården da faren døde i 1719. Marit og Roald fikk 2 døtre Siri Roaldsdatter Løhre, f 1729, d 1806. Hun tok over Løhre etter foreldrene. Gift i 1748 med Esten Joensen Rambraut, f 1722, d 1804. Marit Roaldsdatter Løhre, f 1732, d 1796. Bondekone i Horgøyen.	Bolland, Marit Eriksdatter (I1152)
2742	Marit vokste opp på gården Fremstu Haukdal. Faddere: Siur Hugdalen - Peder Hugdalen - Elling Hugdalens Qvinde. Hennes far, John Eriksen Hugdal, er felles stamfar både til Margit og Odd.	Hugdal, Marit Johnsdatter (I533)
2743	Marit vokste opp på gården Løhre i Horg og flyttet til Horgøyen da hun giftet seg med bonden der. Hennes slekt har drevet gården siden tidlig på 1600-tallet. Det var Marits eldre søster Siri som tok over gården Løhre etter foreldrene. Etter at mannen Brynjulf døde lånte Marit 400 rdl av madam Bildsøe og ga panteobligasjon datert og tinglyst 8. februar 1769. Hun giftet seg på nytt midtsommers 1769 med Jens Arntsen Borten.	Løhre, Marit Roaldsdatter (I77)
2744	Marit vokste opp på gården Rø i Skaun. Da hun var 16 år kjøpte faren Nordigård Myrin i Børsa og familien flyttet dit i 1784. Denne gården har vært i familien siden (pr. 1983). Marits far delte i 1797 bruket sitt med Marits bror, Hermod Olsen. Han tok over ene halvparten imot at foreldrene fikk kår i den. Marits bror Ola Olsen tok senere over andre halvparten, det senere bruket Flatgjerdet. Marit giftet seg med Ola Larsen og de kjøpte gården Nordgjerdet etter å ha bodd i Mellingan ei tid. Marit var bondekone i Nordgjerdet til hun døde.	Rø Myrin, Marit Olsdatter (I350)
2745	Marit vokste opp på gården Svardal Nordistu (gnr 197, bnr 1). Hun ble døpt i Budal kirke og faddere var: "Gunnhid Pedersdatter Sværdal, Marith Hansdatter Sværdal, Mareth Tellefsdatter Storbudal, Arnt Johansen Sværdal, Ole Olsen Moum og Peder Tollefsen Storbudal". Folk fra hennes slekt har vært bønder på Svardal siden slutten av 1600-tallet. Da finner vi en Peder Hågensen Svardal (f 1637, d 1715) som leier jord der. Det vil si at slekta til Marit har holdt til på Svardal gjennom 7 generasjoner. Hennes farfar, Peder Ellefsen (f 1801, d 1860) ble første selveier da han fikk kjøpt gården i 1843. Inntil da hadde driverne vært leilendinger (leid jorda av jordeierne). Han ga gården videre i 1860 til sønnen Ellev Pedersen (Marits far). I 1875 var Marit 4 år og Jordbrukstellinga det året viser at det var to hester, 12 melkekyr, tre ungdyr og 16 sauer på gården. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner med poteter. Faren til Marit solgte en stor del av skogen til uthogst i 1874, byggmester Digre i Trondheim tok ut tømmeret over en 20 års periode. Ei bekkesag i Svara som faren bygde i 1880-åra, og et gammelt kvernhus ble tatt av flommen i 1918. Faren til Marit var rokkemaker ved siden av å være gårdbruker. Marit hadde 11 søsken, 6 søstre og 5 brødre. Tre av søsknene døde som barn. Ved folketellingen i 1875 var det en tjenestepike på gården (Marit Andersdatter f 1847 fra Soknedal) og 7 av barna bodde hjemme på Svardal: Kari (f 1862, d 1943), Peder (f 1865, d 1913), Kari (f 1868, d 1925), Erik (f 1869, d 1916), Marit (f 1871, d 1937), Ole (f 1874) og Gunnhild (f 1875, d 1927). Marit hadde også to brødre som døde som barn før folketellingen i 1875: Peder f 1863, døde i 1864 og Erik f 1867 og død samme år. Etter folketellingen i 1875 kom det til enda tre søsken: Kirsti (f 1879, d 1889), Anne (f 1881, d 1921) og Marit (f 1883, d 1941). Datteren Anne tok over som eier og bruker av Svardal etter faren og det var hennes barnebarn Liv Kjellfrid Larsdatter Enlihaug (f 1946) som tok over etter henne. Hun solgte jorda og skogen til Svardal Systuen i 1964 og satt igjen med ei hustomt hvor det ble bygd nytt hus samme år. Dette ble påbygd i 1991 og 1998 og brukes i dag som feriehus (pr. 2016). Husene fra Nordistu ble revet. Marit ble konfirmert i Budalen 11. april 1886 og fikk karakteren «temmelig godt». Da hun giftet seg med Ole i 1899 var hun tjenestepike på Aune, Rognes.	Svardal, Marit Ellevsdatter (I33)
2746	Marit vokste opp på gården Øvre Hongset i Sømna. Hennes far døde høsten 1764 og året etter fant hun seg mann i Bård Olsen fra Velfjorden, og de overtok som brukere på Øvre Hongset. Bygselbrev fikk de først i 1778. Som sine forgjengere dreiv de godt. Da formuesskatten ble utlignet i 1789, gav de langt mer enn oppsitterne på de andre bruka på gården, og i Ursfjord-Hongsetområdet var det fremdeles bare brukeren på Hombornes som lå høyere.	Marit Paulsdatter (I2547)
2747	Marit vokste opp på Halsteingård på Byneset. Hun var lenge i tjeneste på Flak hvor hun også var da faren døde i 1742. Hun var da 25 år.	Høyem, Marit Halsteinsdatter (37716606)
2748	Marit vokste opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Faddere: Mille Eriksdatter Haugen, Bengt Simonsen Haugen, Andrea Simonsdatter Haugen, Johan Nicolaisen Hangerhagen, Anne Tronsdatter Hangerhagen. Ved folketellingen i 1875 bodde hun på Vorset Hallet plass på Byneset. Hun var da 12 år og var «barnepige» for deres 3 barn fra 1–6 år. Hun ble konfirmert 12.10.1879 i Byneset kirke og bodde også da på Vorset, fødested opppgitt til Hangerhagen. ___ Marit Hanger var 23 år gammel da hun emigrerte til USA fra Melhus. Hun reiste med skipet Hero den 6. april 1887, med Ishpeming, Michigan som reisemål. Liv og ekteskap Den 22. desember 1888 giftet Marit seg i Ishpeming med Peder Olsen Langørgen fra Byneset. Forloverne var Per Olson og Ingeborg Olson. Peder var født på Langørgen plass på Byneset og hadde emigrert til USA i 1881, 25 år gammel. I 1899 var Marit og Peder forlovere i bryllupet til hennes bror Anders, som giftet seg i Ishpeming den 15. april. Da skrev de seg som Marit Olson og Peter Olson. Liv i Ishpeming Ved folketellingen i 1900 bodde de fortsatt i Ishpeming og hadde da vært gift i 11 år. De hadde ingen biologiske barn, og Peder jobbet som jernmalmgruvearbeider (Iron Ore Miner). De hadde også flere leieboere – seks personer var registrert som “boarders”, noe som betyr at de leide rom i hjemmet deres. I tillegg hadde de en tjener, Ellen Klangnas, født i 1885 i Michigan av norske foreldre. Blant leieboerne var også Erick Fallen Olson og hans to år gamle datter Elise. Av ukjente grunner endte det med at Marit og Peder adopterte Elise, som vokste opp hos dem. Elise var født i Michigan og hadde norske foreldre – Erick Fallen Olson (f. februar 1869, d. 29. februar 1914) og Ellen Stene (f. 1870). Norgesbesøk i 1902 Våren 1902 dro Marit, Peder og deres adoptivdatter Elise på et besøk til Norge. De betalte turen selv, og tok samtidig med seg Peders niese, Dina Johansdatter Langørgen, tilbake til USA. Dina var 19 år og skulle arbeide som tjener hos dem i Ishpeming. De reiste fra Trondheim 16. april, via Liverpool 25. april, og ankom New York 3. mai 1902 med skipet Celtic. Senere år I 1910 bodde familien fortsatt i Ishpeming, Ward 3, North Street. De hadde da vært gift i 21 år, Peder var 53 år, og adoptivdatteren Elise var 12 år. De hadde også en leieboer, Aley Haugos, på 24 år. I 1919 ble adoptivdatteren Elise alvorlig syk og døde den 19. november, bare 21 år gammel. Dødsårsaken var lobær lungebetennelse, en alvorlig form for lungebetennelse. Knapt et år senere døde Marits ektemann Peder, 63 år gammel. Marit bodde deretter alene på 231 N. York, Ishpeming, hvor hun ble boende til sin død i 1925, 61 år gammel. Den siste måneden før hun døde, var hun innlagt på et sykehus i Gladstone, omtrent 12 km sørøst for Ishpeming. Hun ble gravlagt sammen med sin ektemann Peder på Lot 8, Block 54, fem år etter hans bortgang.	Hanger, Marit Andersdatter (I1578)
2749	Marit vokste opp på Oppigård By. Hun ble gift i 1747 med Jens Johnsen Æle fra Børsa. Bodde på Rømme i Orkdalen.	By, Marit Pålsdatter d.y. (66920609)
2750	Marit vokste opp på plassen Sørtømmesflåtten i Horg. Foreldrene var husmannsfolk der. Hun hadde to søstre, Ragnhild (f 1797) og Kari (f 1812) og en bror, Brynjolf (f 1801, d 1889), som tok over Sørtømmesflåtten etter faren. Hun var 25 år da hun giftet seg med Halvor Monsen i 1829. Rundt 1840 tok de over plassen Vatnet under Nerløberg i Horg. Det er nok sannsynlig at de kom til denne plassen fordi Marit var venninne med bondekona på Nerløberg. De vokste opp sammen på Sørtømme og fedrene deres hadde tjenestegjort sammen i 2. Trondhjemske Infanteriregiment i mange år. Marit var plasskone på Vatnet til mannen døde i 1856, da tok sønnen Mons over og hun fikk kår på plassen. Marit døde der i 1892, 89 år gammel. Da sønnen Mons tok over ble det skrevet en husmannskontrakt med bonden i Nerløberg datert 7. januar 1860. En merker seg her at Mens skrev under dokumentet selv, mens mora, Marit, skrev med påholden penn (m.p.p.) En sannsynlig årsak er at Marit ikke var skrivefør. Kontrakten viser at det var mye arbeidsplikt som måtte gjøres for bonden i tillegg til at Mons skulle drive sin egen plass. Han forpliktet seg til å betale 6 spesidaler pr år gjennom arbeid på gården, dagsbetalingen var fra 8–10 skilling (1 spd = 120 skilling). Dette tilsvarer en arbeidsplikt på ca. 80 dager pr år. Her er gjengitt ordlyden i husmannskontrakten til Mons. I kontrakten er navneformen Mens brukt. "Underskriverne Peder Johansen Løberg af Horrig Thinglag tilstaar herved og vitterliggjør at jeg til vetag til Mand Mentz Halvorsen Løberg bøxler og fæster en under min eiende og paaboende Gaard Løberg MatkNo 80–124 beliggende Huusmandsplads Vandet kaldet i den Velde og Størrelse som den nu befindes indegnet som han gav sin og Hustrues Levetid skal bruge og beboe og det under følgende: Betingelser 1. Skaffer for sin Moder ut saadant Føderaad af Pladsen Vandet som efter urettige Mends Skjøn findes passende. 2. Svarer for mig etter Gaardens Opsidder i aarlig Afgift 6 – skriver sex Specidaler der oparbeides efter følgende Dagløn. Fra 1. Mai til 29. September med 10 – ti Skilling Daglig og den øvrige tid af Aaret 8 – otte Skilling Daglig. 3. Er han pligtig at forrette Arbeide til mig eller Gaardens Opsidder paa hvad Tid jeg maatte forlange ham efter anførte Dagløn, samt ikke Tilladelse at ikke reise bort til nogen Anden uten mit Vitende og Samtykke. 4. Skal han have Hamning i Udmarken for de Kreature som han foder paa Pladsen men Indengjærds intet Bethe i nogen Tid af Aaret. Han skal ogsaa med sine Kreature være med til Seteren nåar Gaardens Opsidder fløtter dit og forblive saalenge som Gaardens Kreature hamnes der, og det paa sin egen Bekostning. Ligesaa pligter han hvert 3die Aar at skaffe en Fævogter i Seteren til at vogte saavel mine som sine egne Kreature, men den Tid af Aaret Gaardens Kreature havne i Hjemmemarken skaffer han Fævogter 2 – tvende Dage Ugentlig – Ogsaa skal han hvert 3die Aar være med at flytte til og fra seteren paa sin egen Bekostning. 5. Giver han Ræt at tage i min eller Gaardens Opsiders Skov fornødent Bygningstømmer til Pladsens Huse. Vedligeholdelse samt Løvskov i Udmarken begge Dele efter Udvisning, Gjærdesfang til Fornødenhet og Brændved tager han ikke andet end selvtørede og vindfeldte Trær. 6. Naar overnævnte Mentz Halvorsen og Hustrue opfyller anførte Pligter og etter som Husmandsfolk holder sig Loven efterrettig og i Gjærning og Ord findes tro og redelig, saa skal Pladsen Vandet staa der trygt til Brug og Benyttellse paa deres Levetid. Den omforenete Bøxel er mig betalt med 40 – firti Specidaler. Det anmærkes herved at foranførte Mentz Halvorsen svarer ikke mere Pladsleie end hans Forældre har svaret saalænge hans Moder lever men efter dennes Tid svarer han anførte Afgift. Løberg den 7de Januar 1860. P. J. Løberg Foranførte Forpligtelse forbinder jeg mig at efterkomme i et og alt under Fortabelse af Fæstet. Mens Halvorsen Løberg Til Vitterlighet Arnt Gylland og Arnt Eliassen Løberg Jeg Undertegnede Marith Larsdatter Løberg Samtykke overdrager Pladsens Brug til min Søn Mentz Halvorsen på Foranførte Vilkaar hvilket hermed bekræftes. Marit Larsdatter Løberg m. p. p. Som Laugsverge Jens Olsen Løberg Til Vitterlighet Arnt Gylland og Arnt Eliassen Løberg"	Sørtømmesflåtten, Marit Larsdatter (I39)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater