Høve-flokken
Notater
Treff 2,751 til 2,800 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2751 | Marit, døpt 10.10.1714, gift med Jens Hansen, Kvernberg. | Ølsholm, Marit Olsdatter (34337828)
|
| 2752 | Marit, f 1750, gift 1772 med John Haftorsen Belsåshaugan i Buvika. | Skaset, Marit Ingebrigtsdatter (I2123)
|
| 2753 | Marit, f 1753 på Bodsbergaunet, d 1830 på Grøset. Gift i 1780 med Johan Larsen Rye, f 1752 på Rye Mellom, d 1785 på Rye Sanden. | Høstad, Marit Andersdatter (I2237)
|
| 2754 | Marit, f 1786, død som spebarn. | Skaset, Marit Johnsdatter (25187328)
|
| 2755 | Marits faddere: Henrich Tomasen Strømmen, Jon Jonsen Harøen, Ole Olsen Rejsen, Catrina Aslachsdtr. Schervøen, Inger Johannesdtr. Ke......., Karen Andersdtr. Strømmen. | Berg, Maria Henriksdatter (I2554)
|
| 2756 | Marits far, Sevald Andersen Høstad, overdro i 1729 gården til Marit og hennes bror Anders Sevaldsen. Anders var tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Anders solgte gården 26/10 1731 til sin svoger Peder Ellevsen Graneggen som var gift med Marit. Høstad fra storgård til forfall i siste halvdel av 1600-årene Det er gjort arkeologiske funn på gården som stammer fra yngre jernalder, noe som gjør at Høstad trer fram som en storgård med røtter langt tilbake i tid. Gården var i 1661 delt i fire bruk, som til sammen var skyldsatt til 5 spann 1 øre 6 marklag. Tre av brukene var krongods, mens ett lå til Trondhjems Hospital. Det kan med full berettigelse sies at tiden 1660–1700 var et mørkt kapittel av Høstads gårdshistorie. I 1690 hadde forfallet på Høstad nådd bunnen og det var bare to gårdbrukere. Det heter: «Høstad, øde gård». Ved folketellingen i 1701 satt de samme fortsatt som bygslere. Sognepresten ved Hospitalet møtte i Byneset ting i 1697 for å prøve om det var mulig å få tatt opp igjen driften av gården. «Han spurgte Almuen om Nogen uden Bøgsel vilde antage Gaarden for Landskylden. Ingen svarede. Han tog da et Tingsvidne om Gaardens Tilstand. Tingsvidnet sa at Høstad i mange Aar har ligget øde og brugt bare for Skatterne, men ingen Landskyld for Hospitalet.» Da tingsvitnet sa at gården hadde vært brukt bare for skattene, så må det forstås slik at andre bønder hadde «drevet gården», men ingen hadde bodd på bruket. I 1699 oppgis to bruk Høstad, 2 sp., å være brukt «bare for skattene». Likevel gikk det ikke bedre enn at den ene bonden ble stevnet til tinget for resterende kongelige skatter. I 1710 besto Høstad av 4 bruk, Høstad Østerengan, Høstad Mellom, Høstad Nordre og Sanden. Marits far bygslet da Høstad Østerengan som var opphavet til Høstad-Potta og Østerengan. Denne parten kan følges tilbake til 1683 som selvstendig gård. Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lettes enke. Den ble fornyet 15.03.1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. I 1760 solgte enken Marit Sevaldsdatter gården Høstad til sin sønn Sevald Pedersen, som sammen med hans egen andel 2 øre 15 marklag og de andre arvingers, utgjorde 1 spand 6 marklag. | Høstad, Marit Sevaldsdatter (66702814)
|
| 2757 | Marne og Lydia fikk 3 døtre og 2 sønner og 9 barnebarn og 8 oldebarn og 3 tippoldebarn. | Hostland, Marne Theodor (11429566)
|
| 2758 | Marta Anna hadde to barn utenfor ekteskapet med Peter. Hun bodde på Storheil, gård nr. 12, h:1. Marta var datter av Hans Ingebrigtsen og Berit Andersdatter på Horstad. Hun ble gift med Jon Hansen Drogsvold fra Voss. De var husmenn på Lian fra 1875. | Hansdatter, Marta Anna (I1588)
|
| 2759 | Marta Maria vokste opp på gården Aspvika i Bindalen. Hun hadde tatt over gården etter foreldrene da hun giftet seg i 1805 med Ole Olsen. Ole fikk bygselbrev av Peder Knoph i 1808. Marta døde i 1832, og Ole overlot gården til eldste sønnen Peder og tok kår i 1835. Morgården til Aspvika (gnr 20) var Skjelsvika. Gården er nevnt som underliggende nyryddingsplass i 1661. I 1665 var gården blitt skyldsatt og plassert i klassen for rydningsplasser. Aspvika er på grunn av sin lave alder av de mindre gårdene i Bindal. Den ligger ut mot Bindalsfjorden og grenser mot Røytvoll i vest og mot Skjelsvika i øst. Gården har et fulldyrka jordbruksareal på 33 mål. Det blir betegnet som mindre lettbrukt. I 1723 var det opplyst at gården var tungvunnen, men kornviss. Den var god til korn og høyavling, og den lå laglig til for fiske. | Aspvik, Marta Maria Pedersdatter (I2016)
|
| 2760 | Marta Olsdatter var født på Eggan i Børsa. Hun var gift med Anders Ivarsen Myrin, Flatgjerdet. | Eggan, Marta Olsdatter (I354)
|
| 2761 | Marta var født på Eggan i Børsa og døde som spebarn. | Eggan, Marta Olsdatter (I355)
|
| 2762 | Marta, f 1789, gift med Clem Østgård i Målselv. De fikk barna: Anne Martine, f 1799 og Trine, f 1804. | Gamst Arild, Marta (I2652)
|
| 2763 | Marte Arntsdatter fra Hanebogen i Åsen i Trøndelag. Hun giftet seg med Lars Larsen Lutdal og kom dit. Lars hadde tatt over gården etter sin far 03.01.1780. Lars ble bare 40 år og Marte giftet seg II med Otte Larsen og de tok over gården. Marte hadde 1 barn fra første ekteskap og fikk 6 barn med Otte. | Hanebogen, Marta Arntsdatter (I2074)
|
| 2764 | Marte Jonsdatter var datter av lagmann i Tunsberg, John Johnsen Pakke, som var en rik mann. Marte ble gift ii Tønsberg med borgermester Laurits Holck i Tønsberg. Marte Jonsdatter døde 25.10.1581. | Marte Johnsdatter (3421895)
|
| 2765 | Martha Kristine fikk en sønn med gift mann Peter Andreas Hågensen. De står oppført i kirkeboka som foreldre til Ole Mathias Petersen Mark, f 21.05.1847. I følge kirkeboka er Ole Mathias sin mor "Pige Martha Kristine Olsdatter Mark". Han er derfor en sønn Peter Andreas, fikk mens han var gift med sin kone. Kanskje var Pige Martha Kristine i tjeneste på gården til Peter Andreas og kona, fordi hun er oppført med bostedsadresse Mark da hun fødte gutten? Jeg har ingen andre opplysninger om Martha. | Marta Kristine Olsdatter (9329030)
|
| 2766 | Martin og kona var bondefolk på Nordmarken i Levanger. De fikk 4 barn: Peter Marius, Paul Konrad (f 25.11.1882, d 1933), Laura Martine (f 11.01.1889, d 16.11.1954) og Martin Ludvig (f 20.01.1880, d 1882). | Nordmark, Martin Petersen (I1487)
|
| 2767 | Martin var født som tvilling med Magnar. Magnar var eldst, men døde av «medfødt svaghed» bare 9 dager gammel på «Throndhjems Sygehus». Martin jobbet som maler. Han var forlovet da han døde plutselig, 40 år gammel. I Arbeider-Avisa 4. mars 1948, s. 2, stod følgende nekrolog: "Martin, så er du borte. Plutselig, uten varsel, har døden gjestet kameratflokken. Nettopp nå lå framtida lysende foran deg, og ventet på din fortsatte innsats. Og nå som sollyset nettopp er i ferd med å bryte det stengende vintermørke, og gir oss nytt håp om vokster og grotid, sier du farvel. Tidlig våknet dine interesser for arbeiderbevegelsen. I Rognes Arbeiderungdomslag fant du din plass, og der følte du deg heime. Ditt lyse humør gjorde at du alltid ble det samlende midtpunkt på våre møter og sammenkomster. Og i årene før krigen la du ned et stort arbeid for lagets trivsel og framgang. Det var ungdomslaget som lå deg nær, også etter at ditt arbeid gjorde at du ikke lenger fikk så godt høve til å delta aktivt. I ungdomskretsen vil savnet over deg føes sårt. Men enda større er vel savnet i heimen, der ditt glade humør aldri mer skal lyse opp. Men minnene vil leve, – minner som vil strø glede over sorgen. Takk for godt kameratskap. E.L.R." | Aunøien, Martin (I220)
|
| 2768 | Matheus er født på gården Haustlandet i Flatanger. Han flyttet til Steinkjer i 1887, 25 år gammel. Emigrerte til Amerika 1903, 41 år gammel, sammen kone og de 3 yngste barna. Matheus og Anne fikk 4 barn: Arnold Margido Matheusen, f 06.05.1886. Ingrid Kathinka Matheusdatter, f 27.09.1887. Anton Martinius Matheusen, f 15.02.1890. Aslaug (Ashley) Marie Matheusdatter, f 21.11.1890, d 02.12.1911 i Medicine Hat, Alberta, Canada. --- Kilde: Emigrants from Oslo 1867-1930 Side: Database online. Henvisningstekst: Harbour No. Year Month Day Given name Last name Sex Position Occupation Age Residence Destination Remarks Foreigner Freight Line 142332 Oslo 8713 1903 Juni 05 Matheus Klemetsen Høstland m G Arbeider 41 Fladanger New York 1272 Norge 113,- Angelo 142333 Oslo 8714 1903 Juni 05 Anna Høstland f G 36 Fladanger New York 1273 Norge 169,50 Angelo 142334 Oslo 8715 1903 Juni 05 Aslaug Høstland f u 11 Fladanger New York 1274 Norge Angelo 142335 Oslo 8716 1903 Juni 05 Ingrid Høstland f u 15 Fladanger New York 1275 Norge 226,- Angelo 142336 Oslo 8717 1903 Juni 05 Anton Høstland m u 14 Fladanger New York 1276 Norge Angelo --- Folketellingen 1865 Norway Census. Municipality Fosnes, #1748. Name of domicile: Hostlandet. Name Family Status Marital Status Occupation Birth Year Birth Place Klemmet Pedersen Husfader g Gaardbruger og Selveier 1817 Melhus Prgj. Ingeborg Martha Baardsdatter hans Kone g 1821 Bjørnørs Prgj. Bereth Klemetsdatter deres Datter ug 1848 Bjørnørs Prgj. Ingeborg Anna Klemetsdatter deres Datter ug 1860 Fosnæs Prgj. Peder M. Klemetsen deres Son ug 1851 Bjørnør Anthon Edvard Klemetsen deres Son ug 1854 Bjørnør Kristian Klemetsen deres Son ug 1856 Bjørnør Matheus Klemetsen deres Son ug 1863 Fosnæs Prgj. Julius Klemetsen deres Son ug 1864 Fosnæs Prgj. --- at the ellis island records page, passengers of the Aurania, all from Christiania and arriving June 18 1903, include: Anne Hostland F age 36 Anton Hostland M age 14 Aslany Hostland F age 11 Jugrich Hostland F age 15 Matheus Hostland M age 40. --- On the 1900 Norway Census we have: Municipality: Vestre Toten Municipality number: 0529 Name of domicile: Sætra Number of persons in this domicile: 15. Name Family status Marital status Occupation Birth year Birth place Ethnicity M. Høstland hf g Opsynsmand ved Baneanlæg 1862 Flandanger NT Anna Høstland hm g 1867 Stenkjær NT Pauline Margrete Schei fl e 1837 Stenkjær NT Arnold Høstland s ug Flisgut ved Jernbaneanlæg 1886 Stenkjær NT Ingrid Høstland d ug 1887 Stenkjær NT Anton Høstland s ug 1889 Stenkjær NT Aslaug Høstland d ug 1890 Stenkjær NT | Høstland, Mathias Klemmetsen (99084274)
|
| 2769 | Mathias Hansen levde som kjøpmann i Trondheim og Nordlandshandler og er en av de første med navnet Bruun i Trondheim. Han var gift med Sophie Henriksdatter Dinclow, d 1683 i sitt hjemsted "Gjelvangen" i Trondheim. Hun var datter av tollvaktmester i Trondheim Henrik Dinclow og hans kone Benedikte Hansdatter Bernhoft. Sophie var søster til sogneprest i Nesna Henrik Henriksen Dinclow. Skifte etter Mathias avsluttet 03.11.1677. | Bruun, Mathias Hansen (I3098)
|
| 2770 | Mathias Pedersen var født i juni 1721 på Gildeskål prestegård. Han ble dimitert fra Bergens skole i 1742. I 1743 var han «Defendens» på Borch’s Collegium og 1748 misjonær til Beiaren og Saltdalen. Han ble 3. juni 1754 res. Pastor til Øksnes og 1765 ti Vefsn, hvor han i 1767 ble sogneprest og var der til sin død 05.04.1784. Mathias var først gift med Lavine Thams, datter av Petter Thams som var justisråd og lagmann i Nordlandene. Han var gift andre gang ca. 1759 med Inger Elvine Lund som overlevde mannen. Mathias hadde ingen barn i ekteskapene. Skifte etter ham var på Dolstad prestegård, Nesna i Vefsen 05.04.1785. Boet viste seg å være falitt da aktiva var 2635 rdl, mens gjelden var 3376 rdl. | Bruun, Mathias Pedersen (I2738)
|
| 2771 | Mathis Mathisen var gift med Inger Johannesdatter Giebma (Kemi), f 1777, d 28.08.1823. De fikk 6 barn. | Hætta, Mathis Mathisen (23755340)
|
| 2772 | Mats sin far var Henrik Henriksson Hætta. Mats sine 7 barn brukte etternavnet Hætta. Filosofidoktor Erik Wahlberg (svensk forfatter og språkhistoriker) har kommet fram til følgende historie om Hettas familie: Mats er opphavet til Hættas samiske gren i Kautokeino selv om Mats ikke var av samisk avstamning. Han ble omtalt som kvæn fordi han kom fra Finland. Mats giftet seg med Brita som var datter til presten Tornensis som var «Lappalaistuneid». Det er finsk og kan oversettes til lappifisert, dvs at han hadde tatt til seg samisk (lappisk) kultur, språk, tradisjoner og levesett. Mats flyttet fra Hetta i Finland omkring 1750. I 1753 var han dreng hos kirkeprest Tornensis sin sønn Olof Andersson Tornensis (1692–1772). Mats var med da sønnen til Olof, Anders f 1726, druknet i Kautokeinoelva på vei fra Masi til kirkestedet. Senere arbeidet Mats som dreng for presten Johan Bjørkman og i 1767 ble han utnevnt til kirkeverge i Kautokeino. I anledning av et overfall i hans hus på kirkestedet 1757 kalles han Mathias Henriksen Qvæn. Det har ikke noe å gjøre med slektsnavnet Qvæn som opptrer senere i Kautokeino, men det skal betegne at han var kommet fra Finland, muligens også at han ikke var av samisk slekt. Mats og Brita fikk 7 barn: Isak Mathisen Mathisen Hætta (født Mathson Hetta) Mathis Mathisen Hætta Ole Mathisen Hætta Henrik Mathisen Hætta Ellen Mathisdatter Hætta (født Hetta) Johannes Mathisen Hætta Michel Mathisen Hætta ___ Litteratur om Mats Henriksson Hætta: "Kautokeinoslekter" og bøkene "Alta-slekter, slektsbånd 1" og "Alta-slekter, slektsbånd 2" 2007 Kolofon forlag av Marianne Solli (kjøpes fra maisol@econman.com ). Se også bok "Slekter i indre Finnmark, de eldste generasjoner" 2006 av Alf Strømstad og Kristian Fors (kjøpes fra al-stroe@online.no ). ____________ | Hætta, Mats Henriksson (83261695)
|
| 2773 | Melhusboka, bind 2, side 318: Anders, f 1802, bodde hos søsteren i Innistu Forset, gift i Buvika 1842. | Kvammen, Anders Andersen (I2043)
|
| 2774 | Mentz Christophersen Darre var født i Trondheim 28. september 1598. Han var sønn av Christopher Bjørnsen Darre som var rådmann i Trondheim – og i 1625 ble Christopher borgermester i Trondheim. Mentz sin mor var Sophia Mentzdatter Ravensborg, hun var datter av rådmann i Trondheim, Mentz von Ravensborg. Så både Mentz sin far og morfar hadde vært rådmenn i Trondheim. Mentz Christophersen Darre var sogneprest i Nidarosdomen fra 1630. Han var også første forstander for Børnehuset (Waisenhuset) og legatstifter. Mentz stiftet sammen den danske lensherren i Trondheim, Ouf Parsberg til Jernet, i 1635 drengehuset for "de omløbende posepilter" i Trondheim. Det var denne stiftelsen som senere ble til Waisenhuset, så i Trondhjems Waisenhus's historie har derfor magister Mentz Christophersens navn en ærefull plass. Mentz sim far, Christopher Bjørnsen, nedstammer fra den gamle norske familien Darre hvor en Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord. Han ble drept av baglerne. En annen, Jon Reidarson Darre, satt i "Norges Riges Raad" i 1388 og var høvedsmann på Bergenshus, senere på Tønsberghus. I 1397 var han med ved innstiftelsen av Kalmar-unionen hvor de tre nordiske riker, Sverige, Damark og Norge ble slått sammen under en konge, Erik av Pommeren. Dronning Margrethe I var til stede der og var den som hadde fått unionen i stand. Jon Reidarson Darre ble av dronning Margrethe opphøyet til Ridder ved denne anledningen. Mentz Christophersen Darre kom til Odense skole i 1611 og ble utskrevet derfra 4. april 1618. Den 23. oktober 1621 ble han utnevnt til conrektor ved Trondheims katedralskole. Den 16. november 1625 unevnt til Notarius Capituli, 24. mars 1627 magister, 28. oktober 1629 residerende kapellan til Vår Frues Kirke i Trondheim og den 30. mars 1630 ble han utnevnt til sogneprest til Domkirken i Trondheim. I 1636 foresto Mentz opprettelsen av det sakalte Børnehuset (Waisenhuset), eller også kalt Blådegnhuset fordi barna bar blå uniformer. Driften ble bygget på almisser og blådegnene måtte også gå rundt og samle inn penger til underholdet. Dette var en institusjon for gutter, og de var etterlatte særlig etter en pestepidemi som rammet Trondheim i 1629. Dette miljøet skildres av Kristian Kristiansen i boken om Adrian Posepilt. Guttene ble også kalt "posepilter". Darre nevnes i denne boken. Børnehuset ble senere kalt Waisenhuset og Hr. Mentz var den første forstander for huset. Bybranner på 1600-tallet gorde livet svært vanskelig for blådegnene. Hr. Mentz fikk også innrettet Tugthuset i Trondheim. Han arbeidet for å gi innsatte kvinner en mer meningsfylt tilværelse ved at de fikk oppgaver med å spinne ull, lin og hamp, binding av fiskegarn samt veving og søm. I 1638 utvirket han at Stods sognekall ble underlagt og benefisert for Domkirkens pastorat istedet for Tromsø kall. Bakgrunnen for dette var at kapellanene som kom til Tromsø på 1600-tallet ble pålagt store avgifter til Domkirken. Hele Nord-Norge lå den gang under Trondheims stift. Dette var på et tidspunkt med stor fattigdom og nød nordpå. Hr. Mentz sørget for at Tromsø ble frigjort fra Domkirken slik at prestene i Tromsø kunne få beholde inntektene sine ubeskåret. Da Stod i Innherred ble ledig fikk Hr. Mentz dette gjeldet isteden som kompensajon. Alt dette vitner om en usedvanlig virksom og aktiv og ikke minst handlekraftig person. Den 18. juni 1644 donerte han "et Spand Jordegods" til Domkirken. I anledning et meget rikt sildefiskeri som intraff i 1651 brukte han tienden av dette som utgjorde 600 speciedaler til å opprette et legat ved Københavns Universitet. Renten av dette legatet skulle gå til støtte for fattige studenter fra Trondheim. 200 år senere utgjorde kapitalen 519 speciedaler og legatet var overført til Universitetet i Christiania. Hr. Mentz sin gavmildhet kommer også til uttrykk gjennom en donasjon til St. Jørgens Hus i Trondheim som han ga 100 riksdaler hvor renten skulle utdeles til 14 fattige. Av skrifter som Hr. Mentz har etterlatt seg finnes liktaler han har holdt, og han laget også opptegnelser på latin over geistligheten i Trondheims stift under tittelen "Mentzeri Journal". Det eksisterer et maleri av Hr. Mentz som er i Trondheims Katedralskoles eie og er brukt som hans profilbilde i slektsstreet her. Mentz Christopherson Darre var gift med Maren Schjelderup født i København i 1610. Hun døde i januar 1683 og overlevde Hr. Mentz med 25 år. Maren var datter av magister Peder Schjelderup som var biskop i Trondheim fra 1622 til 1642. Mentz sørget for at døtrene ble giftet bort til kondisjonerte og ikke under sin stand. Det viser hvordan presteslektene holdt sammen gjennom giftermål. Alle døtrene ble gift med prester. Mentz og Maren hadde 12 barn: 1) Peder Mentzsen (Darre) som var prest i Gildeskål fra 1675 til 1688. 2) Anna gm. Lars Krabbe, sogneprest i Aure. 3) Oluf, født 1635 død 1636. 4) Oluf, prost over Dalernes prosti og sogneprest i Melhus. 5) Niels, som døde ung. 6) Christopher, som var conrektor i Trondheim. 7) Frederik, som døde ung. 8) Herman, som var residerende kapellan til Hammerø. 9) Johan, magister og prost på Nordmøre og sogneprest i Stangvik. 10) Gisken, som var gift med magister Mogens Mogensen Blix, residerende kapellan til Domkirken, siden gift med sogneprest i Undal, Niels Riberg som tidligere hadde vært kapellan i Domkirken. 11) Peder, som ble sogneprest i Melhus. 12) Sophia, som ble gift med sogneprest i Aure, Peder Afchanius, ogsa prost på Nordmøre. Mentz Christopherson Darre døde den 4. desember 1657. Den 15. desember samme år ble han begravet, og biskop Erik Bredal holdt liktalen over han. | Darre, Mentz Christoffersen (58199458)
|
| 2775 | Mentz von Ravensborg var rådmann i Trondheim. Mentz var sannsynligvis fra Tyskland. Han var gift med Margareta Casparsdatter som døde som enke 9. januar 1610. Hun var datter av Caspar Casparsen Gamshard (død 1594), som "først skal ha ført lutherske bøker til Trondhjem". | Ravensborg, Mentz Von (34957808)
|
| 2776 | Mette Arntsdatter tjente i Amdal i 1711. Uvisst hvor hun ble av. | Amdal, Mette Arntsdatter (I635)
|
| 2777 | Mikkel Arntsen ble gift med enka på Jensgården i Viggja og kom dit. Barnløst ekteskap. | Skjetnan, Mikkel Arntsen (66232900)
|
| 2778 | Mikkel Henriksson flyttet til Alta ca. 1705. Han bodde senere i Masi, Outakoski og Karasjok. Han ble først gift med Birgitte Juntesdatter, og senere med Aili Andersdatter Tornensis, f ca. 1695. Mikkel døde 1731 i Karasjok ifølge skattemanntallet. | Hætta, Mikkel Henriksson (4068599)
|
| 2779 | Mikkel Johansen overtok bygselen på gården Reppa i Bindalen omkring da han giftet seg med Bodil Olsdatter i 1719. Mikkel var stemnet for at han sammen med Ole Bendigtsen Helstad hadde dratt til Gjæslingan 3. påskedag. Det ble sett på som arbeid, og var dermed et brudd på helgedagsfreden. Mikkel ble dømt til å betale 1 rd. i bot og 1 rd. i saksomkostninger. Etter at Bodil var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1741. Boet hadde ei inntekt på 105 rd. 2 ort og 8 sk. Da utgiftene var trukket fra, var det igjen 76 rd. og 4 sk. til deling. Boet forteller at det var rimelig bra velstand på gården. Mikkel døde i 1764. De fikk 9 barn. | Reppa, Mikkel Johansen (I1642)
|
| 2780 | Mikkel Jørnsen Eid, f 1747, d 1836, 89 1/2 år. Han tok over gården da faren døde og fikk bygselbrev av Løkken Verks partisipanter 14. januar 1769, og skjøte av Verket 6. januar 1802. Gift i 1770 med Anne Evensdatter Sunnset, f 1751, d 1826, 74 år. Mikkel og Anne fikk 6 barn 1. Anne, f 1771, flyttet ut før 1801. 2. Anne, f 1773, d 1775, 2 år. 3. Even, f 1775, d 1800, 24 år. 4. Jørn, f 1778, gift med Ingeborg Sivertsdatter Konstad frå Vassbygda. Se Eidssaga. 5. Lars, f 1782 – tok over gården. 6. Ivar, f 1785, d 1846, døde ugift på Eid, 61 år. | Eid, Mikkel Jørnsen (I1442)
|
| 2781 | Mikkel nevnes som bruker på gården Gåsbakk på Hølonda rundt 1680. Jeg har ikke funnet flere opplysninger om ham. Har heller ikke funnet mer informasjon om kona. Men barnas alder tilsier at Mikkel og kona Ingeborg er født omkring 1655. Sønnen Ellev dreiv gården Buklev i Horg. I Horg-boka (bind 2, s 232) nevnes at Mikkel og kona stammer fra de franske hugenottene. Tilhengerne av den protestantiske hugenottbevegelsen ble forfulgt i over 200 år i Frankrike (fra 1560-årene til rundt 1790). Over 200 000 emigrerte på grunn av forfølgelsene. | Gåsbakk, Mikkel Ellevsen (I1244)
|
| 2782 | Mikkel Olsen, f ca. 1663, død senest 1731, tok over gården Mellingseter da han ble gift med enka etter Haldor Ingebrigtsen. Han dreiv der fra 1692–1731. Mikkel var visstnok fra Hølonda og var bror til Nils Konstad på Hølonda og Haftor Aunan i Skaun. Mikkel var gift I med Marit som var enke etter Haldor Mellingseter. Gift II med Kari Johnsdatter Kolbrandstad, Megarden, fra Hølonda. Mikkels barn med Marit i første ekteskap: Haldor Mikkelsen, f 1695, død som barn. Mikkels barn med Kari: Marit Mikkelsdatter, f ca. 1728. Gift med Ola Johansen. De tok over Mellingsetra. | Mikkel Olsen (55027905)
|
| 2783 | Mikkel overtok bruket Ner-Klepp etter faren. Klepp er en av de gårdene i Gauldalen der elva har skapt mest uro gjennom tidene. Bruksnavnene Øver- og Ner-Klepp er kommet fram etter flere husflyttinger. De to brukene hadde fra rundt 1737 hvert sitt tun, og i alle fall lå husene på Øver-Klepp på elvesletta. Flomskadene som Gaula gjorde på Klepp gikk verst ut over Ner-Klepp. Omkring 1600 var skylda 1 spann. I matrikkelen 1667 ble det sagt at «formedelst Jordfald och Elffue brud ey beder eragtet». Det ble da foreslått å sette ned skylda fra 2 øre 18 marklag til 2 øre. Fra gammelt av hadde det hørt årgangskvern til Ner-Klepp, men i 1723 ble det opplyst at den var «nu udløben og ubrugelig». Det var først i 1755 at gården ble kjøpt av brukerne. Men det var ingen stor kjøpesum og på begge brukene var det velstand. Det var sønnen til Mikkel, John Mikkelsen (f ca. 1697, d 1770) som kjøpte av krongodset – og det ble gjort uten å pantsette jorda. Mikkel og kona fikk 3 barn: 1. Guru Mikkelsdatter Klepp, f ca. 1683, d 1763. (Odds 4 x tippoldefar.) 2. Ingebrigt Mikkelsen Klepp. 3. John Mikkelsen Klepp. | Klepp, Mikkel Evensen (28563634)
|
| 2784 | Mikkel var driver på Ner-Klepp fra 1620–1661. Mikkel skattet til dels som husmann, men svarte koppskatten 1645 som halvgårdsmann for seg, kona, Kirsti og Erik. Det var enka som dreiv bruket i 1661. Sønnen Even overtok etter foreldrene omkring 1664. | Klepp, Mikkel (76065664)
|
| 2785 | Mikkel var fra Haukdalen i Soknedal. Han var født utenfor ekteskap og mora måtte stå skrifte på kirkegulvet i 1740 for dette sidespranget. Han var skredder og kom til husmannsplassen Moagjerdet i 1770-åra. Da hadde plassen stått øde siden tidlig på 1760-tallet. Mikkel gikk bygdene rundt som håndtverker, og våren 1769 giftet han seg med Marit Angrimsdatter. Han fikk 5 barn med henne og var selv en del tilårs da Marit døde. Men han drøyde ikke så lenge før han ble gift II 1782 med Anne Hansdatter Østhus fra Soknedal. De fikk ingen felles barn. Ved folketellingen i 1801 bodde Mikkel og kona Anne på Moagjerdet sammen 2 av hans 5 barn fra 1. ekteskap: Arnt, 21 år, ugift skredder og Berit, 32 år, ugift, og Berits datter Marit Berntsdatter 5 år. Sønnen Ole Mikkelsen ble gift med enka Marit Evensdatter Moan. Hun var bondekone på gården Moan som husmannsplassen lå under. Så Ole flyttet fra husmannsplassen til gården. Da han døde i 1803 gikk det så nøye for seg med utregninga, at arven til datteren Berit ble på 2 riksdaler og 1 ort og 13 1/16 skilling. | Hugdal Moumsgjerdet, Mikkel Olsen (I99)
|
| 2786 | Mikkel var fra Ner-Kvål i Melhus. Faren, Anders Larsen var fra Framigård Gimsan (f ca. 1733, d 1817) og hadde fått tildelt en part av Øver-Kvål, senere Kvåls-lykkja, av svogeren Simen Monsen, og kom til Ner-Kvål derfra. Mor til Mikkel var Marit Pedersdatter Skjetne fra Nordigården (f ca. 1736, d 1788). Mikkel hadde 7 søsken. Mikkel var gift 3 ganger: I Gjertrud Jensdatter Kvammen i 1807 i Melhus. II Kirsti Eriksdatter Konstad i 1811 i Skaun. III Marit Altsdatter Melling i 1836 i Skaun. Han døde i 1838 på gården Høve i Skaun, 59 år gammel. Fra 1807–1811 dreiv han Kvammen i Melhus. Han tok over som bruker etter å ha giftet seg med enka etter Anders Andersen, Gjertrud Jensdatter. Fra 1811–1828 dreiv han Høve i Skaun. Han tok over som bruker etter å ha giftet seg med enka etter Amund Andersen, Kirsti Eriksdatter. Han dreiv også som knappestøper. Mikkel giftet seg I med enke Gjertrud Jensdatter Kvammen i 1807 i Melhus. Gjertrud Jensdatter Kvammen ble født i Nyhus, Flå ca. 1759 og døde i 1810 i Kvammen, Melhus. Mikkel giftet seg II med enke Kirsti Eriksdatter Konstad i 1811 i Skaun. Kirsti Eriksdatter Konstad ble født i 1779 i Konstad, Hølonda, Melhus og døde i 1833 i Høve, Skaun. Mikkel giftet seg III med Marit Altsdatter Melling i 1836 i Skaun. Marit Altsdatter Melling ble født i 1795 i Melling, Skaun og døde i 1869 i Skaun. | Ner-Kvål Høve, Mikkel Andersen (I437)
|
| 2787 | Milo ble bare 28 år. I følge sønnen Aaron omkom han i en bilulykke. Aaron var bare 4 år da faren døde. Milo var Vietnam-veteran og tjenestegjorde i US Navy (marinen) fra 25.09.1969–22.09.1975 (kilde: USA, avdeling for veteranspørsmål, 1850–2010). Følgende sto og lese på hans minneside: WE MUST ALWAYS REMEMBER OUR VETERANS; THEIR WIDOWS, AND CHILDREN. If we don't remember, then we as American's will have truly failed. YOU STOOD TALL and PROUDLY SERVED YOUR COUNTRY, when others refused. Thank you for your courage and sacrifice. You are a True American Hero. May G-d Always carry your family in the palm of his hands. (anonym avsender). Gravlagt på Faith Lutheran Cemetery, Palermo, Mountrail County, North Dakota, USA. | Anderson, Milo Maynard (39167001)
|
| 2788 | Mogens har jeg ingen opplysninger om annet enn at to av sønnene, Oluf og Arent, var bønder på Flak på Byneset. Det antas at han også hadde en tredje sønn som var bonde på gården Hammer i Børsa. Jeg finner ham ikke nevnt som bruker på noen av gårdene sønnene dreiv, men jeg har likevel knyttet ham til Byneset og gården Flak. Flakk er den østligste gården i bygda, og ligger inntil Grøset og Klefstad. Gårdsnavnet Flakk kommer av gammelnorsk Fla_k-, som betyr flat. Navnet er brukt om fjorder og flate områder. Gården ligger på en fremtredende flate som stikker ut i fjorden, og det er rimelig å anta at det er denne som har gitt navn til gården. Flakk grenser mot gårdene Klefstad og Grøset, og begge disse gårdene er trolig skilt ut fra Flakk. Flakk hører med blant den tidligste gårdsbosetningen i bygda, og eldre jernalder (dvs. før år 550) er en sannsynlig datering av gårdsnavnet. De slake flatene ned mot fjorden må ha framstått som forlokkende for de første jordbrukerne som slo seg ned med fast bosetning i denne delen av bygda. Jordbruk i kombinasjon med fiske har åpenbart vært viktige næringsveger. Det ser vi klart av det forholdet at det på 1600-tallet er omtalt et laksevarp som lå til gården. To stedsnavn bekrefter dette Vorpa og Vorpneser på vestsiden, og Gammelvorpa på Nord-østsiden av Flakk-området. Det arkeologiske materialet fra Flakk er datert til yngre jernalder år 550 til 1050. Det er funnet en stor mangefarget perle av glass i ei røys med brente bein, sannsynligvis ei branngrav. Gården har ellers flere gravrøyser spredt omkring på eiendommen, noen til dels svært store (diameter opp mot 25 meter). Flakk nevnes ikke på listen over skattebetalere i 1520, hvilket betyr at gården må ha ligget øde en periode i seinmiddelalderen. I 1661 var de to Flakk-gårdene skyldsatt til 6 spann, og lå til bispestolen. Gården hadde da både et kvernsted og et "Iaxe varp". Flakk nevnes i Sverres saga i 1178, da et sjøslag mellom Heklungene og Birkebeinerne sto i viken nedenfor Hattrhamar, som i dag heter Sagbergkammen. Slaget sto altså i Flakkriken, vest for Flakkneset. Like nedenfor Flak nordre (Negården) har det ligget en svært stor flat stein som hvilte på fire steinsokler. Denne er omtalt som "Kongssteinen". Høyem nevner at i hans tid sto steinfundamentet igjen, mens selve toppsteinen var fjernet. Kongssteinen ligger i dag (2003) som trapphelle foran stabburet på Negården. | Flak, Mogens (I1547)
|
| 2789 | Mons Helgesen, f 1671, d 1733 på Hangerås. Mons var ved militsen sønnafjells da han skulle gifte seg og fikk permisjon for anledningen av kaptein Tønder. Gift i 1702 med Maren Andersdatter By, f 1679 på By, d 1758 på Hangerås. | Rye, Mons Helgesen (86807578)
|
| 2790 | Mons Johnsen var født i Ålen. | Grønaas, Mons Johnsen (96400395)
|
| 2791 | Mons Jonasen Lie bygde seg en karriere ut av intet, og endte opp med å omgås de fornemste borgerne i byen. På folkemunne ble han ikke uten grunn kalt «kongen av Trondhjem». Mons Lie ble født i Ålen i 1757. Som 9-åring falt han av hesten og brakk armen slik at han aldri ble helt bra igjen. Dermed kunne han ikke utføre tunge oppgaver ved gården. Uten særlig utdannelse begynte han sitt voksne liv som en simpel tjener hos generalauditør og forstander ved de Angellske stiftelser Andreas Klingenberg i Trondhjem. Da hans sekretær etter kort tid ble avskjediget fikk Mons noen av hans oppgaver. Ti år senere bestyrer han samtlige kontorforretninger hos Klingenberg. I 1793 avanserer han og blir sakfører ved under- og overretten i stiftet. I denne rollen blir han til 1811. I samme periode var han en kort tid konstituert som politimester og i 1800 ble han sjef for brannkorpset. I 1804 ble han som den første her i byen gitt tittel som branndirektør og fikk samtidig kapteins rang. I 1806 gjorde han en reise til København hvor han blant annet besøkte baron Adeler på Adelsborg som tidligere var stiftsamtmann i Trondhjem. Her ble han godt mottatt som en del av borgerskapet. I 1808 ble han rådmann i byen men lønnen gikk etter avtale til den forrige rådmann Fyhn helt til 1816. Da Danmark avsto Norge til Sverige ved Kiel-traktaten i 1814 ble Mons spurt om sin mening. På nøytralt grunnlag sa han da at det fantes naturlige grunner til at Norge og Sverige hørte sammen. Det ble av de dansksinnede ikke tatt godt imot og han ble utsatt for spionasje og personlige angrep. Men da kronprins Carl Johan kom til byen i september 1815 fikk Mons audiens og prinsen fortalte at han lenge hadde kjent hans navn og ville nå gi uttrykk for sin takknemlighet. Ved avskjeden fikk han til sin kone et gullsmykke med diamanter. I 1817 fikk Mons fast stilling som politimester. Under kroningen i 1818 kunne han ikke delta på grunn av en dårlig fot, men den nye kongen sendte en av sine kammerherrer som overrakte han en vakker sabel. Han ble også av kongens general overrakt ordensbånd og tittel som ridder. Hans kone fikk igjen gave, men det beste var at majesteten sendte sin livlege Edholm for å kurere hans fot. Mye skjedde i hans liv. Han var gift tre ganger og hadde mange barn. I hans store etterslekt fins flere kjente navn. Bl.a. dikteren Jonas Lie som er hans tipp-oldebarn. Det er historien om den ekte Espen Askeladd. En bondegutt som ble kongen av Trondhjem og som ble venn med borgerskapet og de kongelige. Han døde i 1827 og ble 70 år gammel. (Teksten er avskrift av Jan Erik Slinds innlegg på Facebook-gruppen "Historiske Trondheim".) | Lie, Mons Jonasen (I1342)
|
| 2792 | Mons Lie d.y. (født 1803, død 1881) var en norsk prokurator og sorenskriver. Han tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Christiania i 1826 med beste karakter ("Vel med Udmærkelse"). Fra 1826 til 1832 var han sorenskriver-fullmektig på Eker i Buskerud under Carl Valentin Falsen. Den 21. desember 1832 ble han utnevnt til underrettsprokurator for Buskerud. I 1833 dømte han som konstituert sorenskriver på Carl Valentin Falsens vegne Ole Olsen Sevlid til døden for mord. I 1838 ble han utnevnt til byfogd i Tromsø og konstituert amtmann over Finnmark (som den gangen også omfattet Troms). 6. desember 1845 ble han sorenskriver i Sunnhordland og etter det i Mandal, fra 29. oktober 1859. Mons fikk avskjed med pensjon 15. juli 1876. Han var sønnesønn til Mons Lie d.e., «Nådigherren», som var politimester i Trondheim, og han var gift med Pauline Christine Tiller. Deres mest kjente barn er forfatteren Jonas Lie (1833). | Lie, Ridder Av St. Olavs Orden Mons Jonasen (I2460)
|
| 2793 | Mons og Dordi er de første plassfolka en kan plassere i Evjenstenen (Stenen). Da de fikk sitt første barn i 1721, ble imidlertid Mons nevnt for Valdum. Trolig bodde de da ei tid på Valdum. Mons var muligens sønn av John Monsen. Denne antakelsen bygger på at Mons eller Mogens, var et ganske sjeldent navn. Ellers ser en at John går igjen som et navn i slekta. Evjenstenen var en husmannsplass under Sør-Evjen i Horg: Det var flere gårder på Evjen. Den største var Sør-Evjen hvor Evjenstenen, eller Stenen, var en plass under. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Der var lensmannen husbond. Gårdene ligger på vestsiden av Gaula 1–3 km fra Lundamo. All bosetting ligger nå (1991) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Evjenstenen eller Stenen var høyst trolig den eldste husmannsplassen på Evjen. Det bodde folk der store deler av 1700-tallet. Tipp-tipp oldeforeldre til dikteren Jonas Lie. Deres barnebarn (datter av sønnen John) Dordi, er oldemor til dikteren Jonas Lie. Dordi f 1748, konfirmert på Lund, gift med Mons Jonasen Lie. Bosatt i Trondheim i 1786. Videre slektstavle, se artikkel av Johan Krogstad i avisa "Gaula", 28. mars, 1930. | Evjen, Mogens Johnsen (I1245)
|
| 2794 | Mons og kona Marit tok over plassen Vatnet etter foreldrene til Mons i 1860. De dreiv plassen til rundt århundreskiftet. De fikk bare en sønn, men hadde to pleiebarn som er kjent. Da sønnen Halvor (f 1861) ble gift i 1899 med odelstausa Gjertrud Olsdatter på Oppigård Kolbrandstad, Holonda, tok han med seg foreldrene dit. De bodde der til de døde. Halvor var en foregangsmann i sin nye hjembygd. Han var bl.a. ordfører der en tid. Han og kona Gjertrud flyttet senere til Hoeggen i Trondheim. Plassen Vatnet ble med dette nedlagt som husmannsplass. Husene ble kjøpt av bonden i Nerløberg og ble brukt som løer ei tid. De ble senere revet. | Løberg, Mons (Mens) Halvorsen (I247)
|
| 2795 | Mons tok over festet på plassen Bakken, Nordre (Nordbakken) fra faren. Nordbakken (gnr 213 bnr 9) hadde et jordbruksareal på 70 mål, dyrka 25 mål. Skogbruksareal 7,5 mål produktiv. Plassen lå under Nergården på Lyngen. Våren 1787 giftet Mons seg med Dordi Olsdatter Østlyngen. Mons dreiv som smed i tillegg til arbeidet med plassjorda. Mons hadde et barn, Guri Monsdatter, f 1780, d 1860, før han giftet seg med Dordi. Mor til Guri var Randi Ismaelsdatter Lyngen, f 1759 d 1845. Guri giftet seg i 1803 med Johan Nilsen Lyngen, f 1779, d 1825. De var husmannsfolk i Brandeggen. Det var Mons og Dordis eldste sønn, Anders, som tok over gården Nordbakken etter foreldrene. Han døde barnløs. Mons og Dordi fikk 5 barn. | Eggen Lyngen, Mons Andersen (I67)
|
| 2796 | Mons var farfars far til dikteren Jonas Lie (1833–1908) og Erika Nissen (1845–1903) Mons sine ekteskap, fra Store Norske Leksikon: Gift 1) 6.2.1777 med Doret (Dorothea) Jonsdotter Wollan (f. 1746), ekteskapet oppløyst; 2) 17.10.1793 med Elisabeth Sofie Müller (15.2.1772–29.5.1810), dotter til kaptein Brostrup Müller (1731–1782) og Elisabeth Klingenberg (1735–1811); 3) 3.3.1811 med Anna Margrethe Hagerup (1768 (døypt 29.8.)–8.2.1840), dotter til stiftsprost Christian Frederik Hagerup (1731–97) og Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736–1819). | Lie, Mons Jonasen (I1342)
|
| 2797 | Mora ble "introdusert" og måtte stå til rette i kirken da Anna Lovise ble døpt. Følgende merknad var anført i kirkeboka ved Anna Lovises dåp: "Disse Forældre have formedelst Fattigdom og Skjødesløshed forsømt deres Barns Daab og have derfor været anmeldt til Øvrigheden. Hjemmedåp: Hjemmedøbt af Klokkeren i Molselven under Lenvig". | Schultz, Anna Lovise Augustinusdatter (I3184)
|
| 2798 | Morris Rodney ble født i Medicine Hat, Alberta, Canada. Han giftet seg 12.07.1956 med Joan Dorothy Turner. De fikk 3 barn, 2 sønner og en datter. | Hostland, Morris Rodney (3024816)
|
| 2799 | Morten Angell d.y. ble sokneprest til Beitstad, og giftet seg med Anna Krenchel, som var datter av Bastian Krenchel og Maria Hornemann. | Angell, Morten Mortensen (I2745)
|
| 2800 | Morten Mortensen vokste opp på Nordgård i Steinberg, Schleswig-Holstein, Tyskland. Han og broren Lorentz Mortensen reiste i eget skip til Trondheim omkring 1650 og etablerte seg som kjøpmenn der. Brødrene tok slektsnavnet Angell etter hjemstedet Angeln i Schleswig og er opphavet for den norske «Angell-slekten». Morten Angell giftet seg 25. oktober 1668 med Maren Kristensdatter, som var datter av kjøpmann Kristen Rasmussen fra Flensborg og Margrete Hansdatter. Som kjøpmann ble Morten Angell aldri så formuende som sin eldre bror, Lorentz. Ikke desto mindre fikk hans barn både høye stillinger og gode ekteskap. Morten Angell d.y. ble sokneprest til Beitstad, og giftet seg med Anna Krenchel, som var datter av Bastian Krenchel og Maria Hornemann. Catharina Angell ble på sin side gift med Petter Falch på Svinnes i Tjøtta, som var sønn av godseier Jacob Falch og Margrethe på Tjøttagodset. Rasmus Angell ble handelsmann i Åkvika i Dønnes, og giftet seg med Judith Angell Volqvartz (Trines 5 x tippoldeforeldre), som var datter av Carsten Volqvartz og Kirsten Angell. | Angell, Morten Mortensen (I2743)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.