Høve-flokken

Treff 2,751 til 2,800 av 4,981

#	Notater	Linket til
2751	Marit Simensdatter var kanskje fra Husby i Skaun. Hennes far kan være Simen Torsen på Sør-Husby. I 1683 giftet hun seg med Alt Johnsen. Marit var da ca. 25 år gammel, og Alt ca. 33 år. Marit levde som bondekone på Rekstad Sørgård i Skaun fra midten av 1680-årene og fram til ektemannens død i 1728. Hun døde i 1752 på Rekstad Sørgård, omkring 94 år gammel. Hennes ektemann, Alt Johnsen Krokstad Rekstad, døde i 1728, 24 år før henne. De fikk 10 barn.	Husby, Marit Simensdatter (I1531)
2752	Marit Simensdatter, f 1745, var gift I med Even Klemmetsen Skauan (se Husbybakkan) og II med Ola Andersen Hoset (se Nergård Solstad).	Rekstad, Marit Simensdatter (40011768)
2753	Marit Sjursdatter kom til gården Melan da hun giftet seg med Knut.	Kråkset, Marit Sjursdatter (6756321)
2754	Marit Sjursdatter var gift med Pål Olsen By, Oppigård. Marit vokste opp på Lisbetsetra i Skaun. Hun er oldebarnet til Lisbet som var opphavet til navnet på gården. Det opprinnelige navnet var Byaseteren, og som navnet tilsier var gården opprinnelig ei seter. Byaseteren ligger vakkert til i sør- og sørvestskråningene mot Venåsvannet. Det må ha vært under presset av folkeøkninga og av jordhungeren i 1500-årene, at den gamle setra til gården By i Skaun ble skilt ut som egen gård. Allerede i 1610 var det to Byaseter-bruk. Det ene fikk senere navnet Lisbetsetra. Tidlig på 1600-tallet var Marits oldeforeldre, Anders og Lisbet, brukere på den ene parten av Byaseteren (Lisbetsetra). Om Lisbet Byaseteren (som hun ble kalt) var noe utenom det vanlige, vites ikke, men folkefantasien tok opp henne og gården i diktningen sin, og satte de inn i en lokal sagnkrets, som spant på seg mer og mer. At det spøker på Lisbetsetra er en av «sannhetene».	Lisbetseter, Marit Sjursdatter (I905)
2755	Marit Sjursdatter, f. ca. 1676, d. 1761, søster til Brønhild Østhus.	Marit Sjursdatter (21403262)
2756	Marit står som bruker av Røttum Sørgården i 1630 og 1632. Mannen Esten døde derfor før det. Marit overlot Sørgården på Røttum til sønnen Ole like før koppskatten ble pålagt i 1645. Marit døde sannsynligvis rundt denne tiden for hun er ikke oppført blant de som bodde på gården i 1645.	Marit (I3018)
2757	Marit Steffensdatter var fra Storheil, på vestsida av Bindalshalvøya. Hun var født utenfor ekteskap og mora var Magli Jonsdatter, d ca. 1719, som senere ble gift med enkemann Peder Rasmusen Storheil. Marits far var Steffen Hågensen Storheil. Hun var først gift med Peder Jensen fra Kalvika som kom inn som bruker i Aspvika i 1743 og dreiv til han døde i 1756. Marit giftet seg året etter hun ble enke, med Peder Hansen. Marit var 60 år da hun giftet seg med 28 år yngre Peder Jensen. Marit hadde en sønn fra første ekteskap, Jens Pedersen, f ca. 1734, d 1770 ugift i Åkvika. Marit døde i 1779 og Peder Hansen tok over som bruker i Aspvika.	Storheil, Marit Steffensdatter (60589504)
2758	Marit Svendsdatter tok over Lisbetsetra da faren døde. Hun ble gift med Sjur Knutsen og de dreiv der til ca. 1720. Da tok sønnen John Sjursen over og han gikk for å være en svært vrang og vanskelig mann. Marit og Sjur fikk 6 barn: Marit Sjursdatter Lisbetseter, gift med Pål Olsen By, Oppigård. Sven Sjursen Lisbetseter, f ca. 1678, gift 1715 med Marit Andersdatter Eggen i Orkdalen og kom dit. Knut Sjursen Lisbetseter, f ca. 1685, død ung. Gunhild Sjursdatter Lisbetseter, f ca. 1686, gift I med Angrim Ellingsen Lerstad, Il med Ola Jonsen Sim, III med Jens Persen Storset. Simen Sjursen Lisbetseter, f ca. 1687, død ung. John Sjursen Lisbetseter, f ca. 1688, tok over bruket.	Lisbetseter, Marit Svendsdatter (I1287)
2759	Marit Torsdatter Aunan, f ca. 1704 på Vennagården i Skaun. Levde i 1730.	Hermelien, Marit Torsdatter (83942480)
2760	Marit Torsdatter Rossvoll vokste opp på Rossvoll i Børsa. Gift i Buvika 1740 med Ola Persen Langveien.	Rossvoll, Marit Torsdatter (97476088)
2761	Marit var 18 år i skifte etter faren i 1793.	Ertshus, Marit Evensdatter (30416457)
2762	Marit var av gammelslekta i Refsetgjelan. Hun giftet seg med Kristian Andersen fra Nordstu' Bones og de tok over i Refgsetgjelan.	Refset, Marit Johannesdatter (19792732)
2763	Marit var bondekone på Oppstu Bjørgen. Marit var 26 år da hun giftet seg med 20-åringen Ole Larsen d.y. fra Rønningen, 4. juni 1730 i Støren kirke. De tok over i Bjørgen etter Marits foreldre og var bondefolk der. Marit og søstra Dåret arvet en halvpart hver av hjemgården Oppstu på Bjørgen. Søstrene giftet seg med to brødre på Rønningen, Ole Larsen d.e. og Ole Larsen d.y. Dåret flyttet til Rønningen som Ole Larsen d.e. tok over, og Marit ble boende på Bjørgen. Ole Larsen d.y. ble eier av halve gården ved giftermålet med Marit, og i 1741 fikk han skjøte av broren i Rønningen på andre halvparten eller 18 marklag. Dermed ble Marit og Ole eiere av hele Oppstu.	Bjørgen, Marit Olsdatter (I597)
2764	Marit var fra plassen Sørtømmesflåtten under Løberg i Horg. Halvor var fra Nordbakken under Lyngen i Horg. Rundt 1840 tok de over plassen Vatnet. Dette var en forholdsvis stor husmannsplass med 15–18 mål dyrkamark og gode fiske- og jaktmuligheter.	Familie: Halvor Monsen Lyngen Løberg / Marit Larsdatter Sørtømmesflåtten (F16)
2765	Marit var fra Soknedal. Foreldrene var Sivert Sivertsen Bjerkenås (f 1655, d 1717) og Guri (f 1662, d 1746). Marit er nevnt som Marit Estensdatter i 1762. Da hun døde var alderen oppgitt til 78 år. Hun var gift med Erik Sivertsen og de fikk 3 barn.	Bjerkenås, Marit Sivertsdatter (3270532)
2766	Marit var fra Vollan i Børsa hvor hennes foreldre var brukere fra 1736–1775. Hennes far var Haldor Olsen, f 1709, d 1786 og mora var Randi Rasumsdatter Rian fra Oppigård Øver-Rian, f 1714, d 1786 på Vollan.	Vollan, Marit Haldorsdatter (I2477)
2767	Marit var født på Haugengjerdet. Hun ble bare 22 år.	Svardal, Marit Pedersdatter (I2913)
2768	Marit var født på Myrin, døde som barn.	Eggan, Marit Olsdatter (I351)
2769	Marit var gift med Haldor Evensen Liaeggen, f ca. 1727, d 1788.	Rø, Marit Hermodsdatter (I482)
2770	Marit var gift med John Altsen Mjølhus i Skaun. Marit kom til Mjølhus som taus. Farfaren hennes var Ola Pålsen (f ca. 1707) fra Oppigård By i Skaun.	Skjervan, Marit Simensdatter (34525324)
2771	Marit var gift med Lars Klemmetsen Syrstad, Oppigård. De fikk 6 barn.	Rekstad, Marit Altsdatter (31437484)
2772	Marit var gift med Ola Andersen og var bondekone på Eidsmo i Skaun. Hvor Marit kom fra har jeg ingen info om. Marit døde i 1698 og satt som enke på Eidsmo i 20 år etter at mannen Ola døde.	_____, Marit (I549)
2773	Marit var gift to ganger, gift I med 1746 i John Olsen, f 1707, d 1764 og II i 1765 med Alt Jensen, f ca. 1728, d 1817.	Morkastuen, Marit Eriksdatter (44098508)
2774	Marit var trolig datter til Halvor og Marit. Kone i Horg, gift med Peder Olsen Horg, f 1642, d 1713. Bønder på Horg og senere Røskaft. Deres eldste sønn tok over i Horg. Se Horg bind 2, s 30.	Evjen, Marit Halvorsdatter (36545706)
2775	Marit var tvilling med Berit. Hun står innskrevet som Maritte Lødensdatter Rosvoldhagen da hun ble konfirmert i 1809, 16 år gammel. Marit var gift med enkemann Lars Jakobsen Ofstad, Skei.	Rossvoll, Marit Lødensdatter D.E. (19534480)
2776	Marit vokste opp i Store Tomaslia. I 1768 måtte Marit og mannen Kristen stå til rette for «bådeverk» mot barnet deres. Lille Mille ble kvalt i senga - 12 uker gammel. Noe videre forføyninger mot ekteparet i denne anledning ble det visstnok ikke.	Tomaslia, Marit Knutsdatter (I2529)
2777	Marit vokste opp på gården Bolland på Flå der foreldrene var drivere fra omkring 1708. Marit Eriksdatters far, Erik Johnsen (d ca. 1735), nevnes som bruker i 1708. Jeg har ingen informasjon om hvor foreldrene var før de kom til Bolland. I Flå-boka står det at Erik var innflytter. I 1711 betalte faren lønnsskatt 1 ort 16 sk. og skoskatt 1 ort. Gården Bolland var ett bruk og hadde én oppsitter til 1718. Da ble gården delt i to bruk med hver sin oppsitter og hver gård var på 1 øre og 18 mkl. Marits far hadde den ene halvparten mens det var en Jakob som hadde den andre. Marit var 22 år da Armfeldt-soldatene herjet gården. Skadeoppgjøret året etter viser at svenskene hadde plyndret gården for 39 dlr. 2 ort. Da faren skulle betale Krigsskatt i 1720 var det oppført at han var «forarmet» og slipper å betale. I 1723 var det anmerket at gården var tungvunnen, halv solli, halv bakli, kornviss, skarp til eng. Ved skifte etter mora til Marit, Marit Ingebrigtsdatter (d ca. 1731) var «intet til deling». I 1735 hadde faren til Marit overlatt gården til hennes bror, John Eriksen, men han døde ugift allerede i 1737. I skifte var til deling 3 dlr. 2 ort 8 sk. Marits far var ikke nevnt i skiftet, så man kan gå ut fra at faren døde mellom 1735 og 1737. Brukeren som tok over etter John var ikke i slekt med oss. Da Marit giftet seg med bonden på Løhre i Horg kom hun til en gård som var bygd opp på nytt etter at Armfeldt-soldatene hadde brent ned gården høsten 1718. Det var hennes mann, Roald Hansen, som hadde stått for gjenreisinga. Han tok over gården da faren døde i 1719. Marit og Roald fikk 2 døtre Siri Roaldsdatter Løhre, f 1729, d 1806. Hun tok over Løhre etter foreldrene. Gift i 1748 med Esten Joensen Rambraut, f 1722, d 1804. Marit Roaldsdatter Løhre, f 1732, d 1796. Bondekone i Horgøyen.	Bolland, Marit Eriksdatter (I1152)
2778	Marit vokste opp på gården Fremstu Haukdal. Faddere: Siur Hugdalen - Peder Hugdalen - Elling Hugdalens Qvinde. Hennes far, John Eriksen Hugdal, er felles stamfar både til Margit og Odd.	Hugdal, Marit Johnsdatter (I533)
2779	Marit vokste opp på gården Løhre i Horg og flyttet til Horgøyen da hun giftet seg med bonden der. Hennes slekt har drevet gården siden tidlig på 1600-tallet. Det var Marits eldre søster Siri som tok over gården Løhre etter foreldrene. Etter at mannen Brynjulf døde lånte Marit 400 rdl av madam Bildsøe og ga panteobligasjon datert og tinglyst 8. februar 1769. Hun giftet seg på nytt midtsommers 1769 med Jens Arntsen Borten.	Løhre, Marit Roaldsdatter (I77)
2780	Marit vokste opp på gården Rø i Skaun. Da hun var 16 år kjøpte faren Nordigård Myrin i Børsa og familien flyttet dit i 1784. Denne gården har vært i familien siden (pr. 1983). Marits far delte i 1797 bruket sitt med Marits bror, Hermod Olsen. Han tok over ene halvparten imot at foreldrene fikk kår i den. Marits bror Ola Olsen tok senere over andre halvparten, det senere bruket Flatgjerdet. Marit giftet seg med Ola Larsen og de kjøpte gården Nordgjerdet etter å ha bodd i Mellingan ei tid. Marit var bondekone i Nordgjerdet til hun døde.	Rø Myrin, Marit Olsdatter (I350)
2781	Marit vokste opp på gården Svardal Nordistu (gnr 197, bnr 1). Hun ble døpt i Budal kirke og faddere var: "Gunnhid Pedersdatter Sværdal, Marith Hansdatter Sværdal, Mareth Tellefsdatter Storbudal, Arnt Johansen Sværdal, Ole Olsen Moum og Peder Tollefsen Storbudal". Folk fra hennes slekt har vært bønder på Svardal siden slutten av 1600-tallet. Da finner vi en Peder Hågensen Svardal (f 1637, d 1715) som leier jord der. Det vil si at slekta til Marit har holdt til på Svardal gjennom 7 generasjoner. Hennes farfar, Peder Ellefsen (f 1801, d 1860) ble første selveier da han fikk kjøpt gården i 1843. Inntil da hadde driverne vært leilendinger (leid jorda av jordeierne). Han ga gården videre i 1860 til sønnen Ellev Pedersen (Marits far). I 1875 var Marit 4 år og Jordbrukstellinga det året viser at det var to hester, 12 melkekyr, tre ungdyr og 16 sauer på gården. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner med poteter. Faren til Marit solgte en stor del av skogen til uthogst i 1874, byggmester Digre i Trondheim tok ut tømmeret over en 20 års periode. Ei bekkesag i Svara som faren bygde i 1880-åra, og et gammelt kvernhus ble tatt av flommen i 1918. Faren til Marit var rokkemaker ved siden av å være gårdbruker. Marit hadde 11 søsken, 6 søstre og 5 brødre. Tre av søsknene døde som barn. Ved folketellingen i 1875 var det en tjenestepike på gården (Marit Andersdatter f 1847 fra Soknedal) og 7 av barna bodde hjemme på Svardal: Kari (f 1862, d 1943), Peder (f 1865, d 1913), Kari (f 1868, d 1925), Erik (f 1869, d 1916), Marit (f 1871, d 1937), Ole (f 1874) og Gunnhild (f 1875, d 1927). Marit hadde også to brødre som døde som barn før folketellingen i 1875: Peder f 1863, døde i 1864 og Erik f 1867 og død samme år. Etter folketellingen i 1875 kom det til enda tre søsken: Kirsti (f 1879, d 1889), Anne (f 1881, d 1921) og Marit (f 1883, d 1941). Datteren Anne tok over som eier og bruker av Svardal etter faren og det var hennes barnebarn Liv Kjellfrid Larsdatter Enlihaug (f 1946) som tok over etter henne. Hun solgte jorda og skogen til Svardal Systuen i 1964 og satt igjen med ei hustomt hvor det ble bygd nytt hus samme år. Dette ble påbygd i 1991 og 1998 og brukes i dag som feriehus (pr. 2016). Husene fra Nordistu ble revet. Marit ble konfirmert i Budalen 11. april 1886 og fikk karakteren «temmelig godt». Da hun giftet seg med Ole i 1899 var hun tjenestepike på Aune, Rognes.	Svardal, Marit Ellevsdatter (I33)
2782	Marit vokste opp på gården Øvre Hongset i Sømna. Hennes far døde høsten 1764 og året etter fant hun seg mann i Bård Olsen fra Velfjorden, og de overtok som brukere på Øvre Hongset. Bygselbrev fikk de først i 1778. Som sine forgjengere dreiv de godt. Da formuesskatten ble utlignet i 1789, gav de langt mer enn oppsitterne på de andre bruka på gården, og i Ursfjord-Hongsetområdet var det fremdeles bare brukeren på Hombornes som lå høyere.	Marit Paulsdatter (I2547)
2783	Marit vokste opp på Halsteingård på Byneset. Hun var lenge i tjeneste på Flak hvor hun også var da faren døde i 1742. Hun var da 25 år.	Høyem, Marit Halsteinsdatter (37716606)
2784	Marit vokste opp på Hanger Markaplass under Hanger Nerigård i Mebygda på Byneset. Faddere: Mille Eriksdatter Haugen, Bengt Simonsen Haugen, Andrea Simonsdatter Haugen, Johan Nicolaisen Hangerhagen, Anne Tronsdatter Hangerhagen. Ved folketellingen i 1875 bodde hun på Vorset Hallet plass på Byneset. Hun var da 12 år og var «barnepige» for deres 3 barn fra 1–6 år. Hun ble konfirmert 12.10.1879 i Byneset kirke og bodde også da på Vorset, fødested opppgitt til Hangerhagen. ___ Marit Hanger var 23 år gammel da hun emigrerte til USA fra Melhus. Hun reiste med skipet Hero den 6. april 1887, med Ishpeming, Michigan som reisemål. Liv og ekteskap Den 22. desember 1888 giftet Marit seg i Ishpeming med Peder Olsen Langørgen fra Byneset. Forloverne var Per Olson og Ingeborg Olson. Peder var født på Langørgen plass på Byneset og hadde emigrert til USA i 1881, 25 år gammel. I 1899 var Marit og Peder forlovere i bryllupet til hennes bror Anders, som giftet seg i Ishpeming den 15. april. Da skrev de seg som Marit Olson og Peter Olson. Liv i Ishpeming Ved folketellingen i 1900 bodde de fortsatt i Ishpeming og hadde da vært gift i 11 år. De hadde ingen biologiske barn, og Peder jobbet som jernmalmgruvearbeider (Iron Ore Miner). De hadde også flere leieboere – seks personer var registrert som “boarders”, noe som betyr at de leide rom i hjemmet deres. I tillegg hadde de en tjener, Ellen Klangnas, født i 1885 i Michigan av norske foreldre. Blant leieboerne var også Erick Fallen Olson og hans to år gamle datter Elise. Av ukjente grunner endte det med at Marit og Peder adopterte Elise, som vokste opp hos dem. Elise var født i Michigan og hadde norske foreldre – Erick Fallen Olson (f. februar 1869, d. 29. februar 1914) og Ellen Stene (f. 1870). Norgesbesøk i 1902 Våren 1902 dro Marit, Peder og deres adoptivdatter Elise på et besøk til Norge. De betalte turen selv, og tok samtidig med seg Peders niese, Dina Johansdatter Langørgen, tilbake til USA. Dina var 19 år og skulle arbeide som tjener hos dem i Ishpeming. De reiste fra Trondheim 16. april, via Liverpool 25. april, og ankom New York 3. mai 1902 med skipet Celtic. Senere år I 1910 bodde familien fortsatt i Ishpeming, Ward 3, North Street. De hadde da vært gift i 21 år, Peder var 53 år, og adoptivdatteren Elise var 12 år. De hadde også en leieboer, Aley Haugos, på 24 år. I 1919 ble adoptivdatteren Elise alvorlig syk og døde den 19. november, bare 21 år gammel. Dødsårsaken var lobær lungebetennelse, en alvorlig form for lungebetennelse. Knapt et år senere døde Marits ektemann Peder, 63 år gammel. Marit bodde deretter alene på 231 N. York, Ishpeming, hvor hun ble boende til sin død i 1925, 61 år gammel. Den siste måneden før hun døde, var hun innlagt på et sykehus i Gladstone, omtrent 12 km sørøst for Ishpeming. Hun ble gravlagt sammen med sin ektemann Peder på Lot 8, Block 54, fem år etter hans bortgang.	Hanger, Marit Andersdatter (I1578)
2785	Marit vokste opp på Oppigård By. Hun ble gift i 1747 med Jens Johnsen Æle fra Børsa. Bodde på Rømme i Orkdalen.	By, Marit Pålsdatter d.y. (66920609)
2786	Marit vokste opp på plassen Sørtømmesflåtten i Horg. Foreldrene var husmannsfolk der. Hun hadde to søstre, Ragnhild (f 1797) og Kari (f 1812) og en bror, Brynjolf (f 1801, d 1889), som tok over Sørtømmesflåtten etter faren. Hun var 25 år da hun giftet seg med Halvor Monsen i 1829. Rundt 1840 tok de over plassen Vatnet under Nerløberg i Horg. Det er nok sannsynlig at de kom til denne plassen fordi Marit var venninne med bondekona på Nerløberg. De vokste opp sammen på Sørtømme og fedrene deres hadde tjenestegjort sammen i 2. Trondhjemske Infanteriregiment i mange år. Marit var plasskone på Vatnet til mannen døde i 1856, da tok sønnen Mons over og hun fikk kår på plassen. Marit døde der i 1892, 89 år gammel. Da sønnen Mons tok over ble det skrevet en husmannskontrakt med bonden i Nerløberg datert 7. januar 1860. En merker seg her at Mens skrev under dokumentet selv, mens mora, Marit, skrev med påholden penn (m.p.p.) En sannsynlig årsak er at Marit ikke var skrivefør. Kontrakten viser at det var mye arbeidsplikt som måtte gjøres for bonden i tillegg til at Mons skulle drive sin egen plass. Han forpliktet seg til å betale 6 spesidaler pr år gjennom arbeid på gården, dagsbetalingen var fra 8–10 skilling (1 spd = 120 skilling). Dette tilsvarer en arbeidsplikt på ca. 80 dager pr år. Her er gjengitt ordlyden i husmannskontrakten til Mons. I kontrakten er navneformen Mens brukt. "Underskriverne Peder Johansen Løberg af Horrig Thinglag tilstaar herved og vitterliggjør at jeg til vetag til Mand Mentz Halvorsen Løberg bøxler og fæster en under min eiende og paaboende Gaard Løberg MatkNo 80–124 beliggende Huusmandsplads Vandet kaldet i den Velde og Størrelse som den nu befindes indegnet som han gav sin og Hustrues Levetid skal bruge og beboe og det under følgende: Betingelser 1. Skaffer for sin Moder ut saadant Føderaad af Pladsen Vandet som efter urettige Mends Skjøn findes passende. 2. Svarer for mig etter Gaardens Opsidder i aarlig Afgift 6 – skriver sex Specidaler der oparbeides efter følgende Dagløn. Fra 1. Mai til 29. September med 10 – ti Skilling Daglig og den øvrige tid af Aaret 8 – otte Skilling Daglig. 3. Er han pligtig at forrette Arbeide til mig eller Gaardens Opsidder paa hvad Tid jeg maatte forlange ham efter anførte Dagløn, samt ikke Tilladelse at ikke reise bort til nogen Anden uten mit Vitende og Samtykke. 4. Skal han have Hamning i Udmarken for de Kreature som han foder paa Pladsen men Indengjærds intet Bethe i nogen Tid af Aaret. Han skal ogsaa med sine Kreature være med til Seteren nåar Gaardens Opsidder fløtter dit og forblive saalenge som Gaardens Kreature hamnes der, og det paa sin egen Bekostning. Ligesaa pligter han hvert 3die Aar at skaffe en Fævogter i Seteren til at vogte saavel mine som sine egne Kreature, men den Tid af Aaret Gaardens Kreature havne i Hjemmemarken skaffer han Fævogter 2 – tvende Dage Ugentlig – Ogsaa skal han hvert 3die Aar være med at flytte til og fra seteren paa sin egen Bekostning. 5. Giver han Ræt at tage i min eller Gaardens Opsiders Skov fornødent Bygningstømmer til Pladsens Huse. Vedligeholdelse samt Løvskov i Udmarken begge Dele efter Udvisning, Gjærdesfang til Fornødenhet og Brændved tager han ikke andet end selvtørede og vindfeldte Trær. 6. Naar overnævnte Mentz Halvorsen og Hustrue opfyller anførte Pligter og etter som Husmandsfolk holder sig Loven efterrettig og i Gjærning og Ord findes tro og redelig, saa skal Pladsen Vandet staa der trygt til Brug og Benyttellse paa deres Levetid. Den omforenete Bøxel er mig betalt med 40 – firti Specidaler. Det anmærkes herved at foranførte Mentz Halvorsen svarer ikke mere Pladsleie end hans Forældre har svaret saalænge hans Moder lever men efter dennes Tid svarer han anførte Afgift. Løberg den 7de Januar 1860. P. J. Løberg Foranførte Forpligtelse forbinder jeg mig at efterkomme i et og alt under Fortabelse af Fæstet. Mens Halvorsen Løberg Til Vitterlighet Arnt Gylland og Arnt Eliassen Løberg Jeg Undertegnede Marith Larsdatter Løberg Samtykke overdrager Pladsens Brug til min Søn Mentz Halvorsen på Foranførte Vilkaar hvilket hermed bekræftes. Marit Larsdatter Løberg m. p. p. Som Laugsverge Jens Olsen Løberg Til Vitterlighet Arnt Gylland og Arnt Eliassen Løberg"	Sørtømmesflåtten, Marit Larsdatter (I39)
2787	Marit, døpt 10.10.1714, gift med Jens Hansen, Kvernberg.	Ølsholm, Marit Olsdatter (34337828)
2788	Marit, f 1750, gift 1772 med John Haftorsen Belsåshaugan i Buvika.	Skaset, Marit Ingebrigtsdatter (I2123)
2789	Marit, f 1753 på Bodsbergaunet, d 1830 på Grøset. Gift i 1780 med Johan Larsen Rye, f 1752 på Rye Mellom, d 1785 på Rye Sanden.	Høstad, Marit Andersdatter (I2237)
2790	Marit, f 1786, død som spebarn.	Skaset, Marit Johnsdatter (25187328)
2791	Marits faddere: Henrich Tomasen Strømmen, Jon Jonsen Harøen, Ole Olsen Rejsen, Catrina Aslachsdtr. Schervøen, Inger Johannesdtr. Ke......., Karen Andersdtr. Strømmen.	Berg, Maria Henriksdatter (I2554)
2792	Marits far, Sevald Andersen Høstad, overdro i 1729 gården til Marit og hennes bror Anders Sevaldsen. Anders var tambur ved kaptein Myhlenphonz' kompani. Anders solgte gården 26/10 1731 til sin svoger Peder Ellevsen Graneggen som var gift med Marit. Høstad fra storgård til forfall i siste halvdel av 1600-årene Det er gjort arkeologiske funn på gården som stammer fra yngre jernalder, noe som gjør at Høstad trer fram som en storgård med røtter langt tilbake i tid. Gården var i 1661 delt i fire bruk, som til sammen var skyldsatt til 5 spann 1 øre 6 marklag. Tre av brukene var krongods, mens ett lå til Trondhjems Hospital. Det kan med full berettigelse sies at tiden 1660–1700 var et mørkt kapittel av Høstads gårdshistorie. I 1690 hadde forfallet på Høstad nådd bunnen og det var bare to gårdbrukere. Det heter: «Høstad, øde gård». Ved folketellingen i 1701 satt de samme fortsatt som bygslere. Sognepresten ved Hospitalet møtte i Byneset ting i 1697 for å prøve om det var mulig å få tatt opp igjen driften av gården. «Han spurgte Almuen om Nogen uden Bøgsel vilde antage Gaarden for Landskylden. Ingen svarede. Han tog da et Tingsvidne om Gaardens Tilstand. Tingsvidnet sa at Høstad i mange Aar har ligget øde og brugt bare for Skatterne, men ingen Landskyld for Hospitalet.» Da tingsvitnet sa at gården hadde vært brukt bare for skattene, så må det forstås slik at andre bønder hadde «drevet gården», men ingen hadde bodd på bruket. I 1699 oppgis to bruk Høstad, 2 sp., å være brukt «bare for skattene». Likevel gikk det ikke bedre enn at den ene bonden ble stevnet til tinget for resterende kongelige skatter. I 1710 besto Høstad av 4 bruk, Høstad Østerengan, Høstad Mellom, Høstad Nordre og Sanden. Marits far bygslet da Høstad Østerengan som var opphavet til Høstad-Potta og Østerengan. Denne parten kan følges tilbake til 1683 som selvstendig gård. Den siste av de tre opprinnelige Høstadgårdene med skyld 1 spand 6 marklag fikk ny bygselmann tidlig i 1700-årene med bygselseddel fra Hans Lettes enke. Den ble fornyet 15.03.1720. Sevald Andersen fikk i 1723 fornyet bygselbrev fra Anna Kembler. Han kjøpte gården på 1 spann, med skjøte 23.04.1725 av Hendrich von der Lippe. I 1760 solgte enken Marit Sevaldsdatter gården Høstad til sin sønn Sevald Pedersen, som sammen med hans egen andel 2 øre 15 marklag og de andre arvingers, utgjorde 1 spand 6 marklag.	Høstad, Marit Sevaldsdatter (66702814)
2793	Marne og Lydia fikk 3 døtre og 2 sønner og 9 barnebarn og 8 oldebarn og 3 tippoldebarn.	Hostland, Marne Theodor (11429566)
2794	Marta Anna hadde to barn utenfor ekteskapet med Peter. Hun bodde på Storheil, gård nr. 12, h:1. Marta var datter av Hans Ingebrigtsen og Berit Andersdatter på Horstad. Hun ble gift med Jon Hansen Drogsvold fra Voss. De var husmenn på Lian fra 1875.	Hansdatter, Marta Anna (I1588)
2795	Marta Maria vokste opp på gården Aspvika i Bindalen. Hun hadde tatt over gården etter foreldrene da hun giftet seg i 1805 med Ole Olsen. Ole fikk bygselbrev av Peder Knoph i 1808. Marta døde i 1832, og Ole overlot gården til eldste sønnen Peder og tok kår i 1835. Morgården til Aspvika (gnr 20) var Skjelsvika. Gården er nevnt som underliggende nyryddingsplass i 1661. I 1665 var gården blitt skyldsatt og plassert i klassen for rydningsplasser. Aspvika er på grunn av sin lave alder av de mindre gårdene i Bindal. Den ligger ut mot Bindalsfjorden og grenser mot Røytvoll i vest og mot Skjelsvika i øst. Gården har et fulldyrka jordbruksareal på 33 mål. Det blir betegnet som mindre lettbrukt. I 1723 var det opplyst at gården var tungvunnen, men kornviss. Den var god til korn og høyavling, og den lå laglig til for fiske.	Aspvik, Marta Maria Pedersdatter (I2016)
2796	Marta Olsdatter var født på Eggan i Børsa. Hun var gift med Anders Ivarsen Myrin, Flatgjerdet.	Eggan, Marta Olsdatter (I354)
2797	Marta var født på Eggan i Børsa og døde som spebarn.	Eggan, Marta Olsdatter (I355)
2798	Marta, f 1789, gift med Clem Østgård i Målselv. De fikk barna: Anne Martine, f 1799 og Trine, f 1804.	Gamst Arild, Marta (I2652)
2799	Marte Arntsdatter fra Hanebogen i Åsen i Trøndelag. Hun giftet seg med Lars Larsen Lutdal og kom dit. Lars hadde tatt over gården etter sin far 03.01.1780. Lars ble bare 40 år og Marte giftet seg II med Otte Larsen og de tok over gården. Marte hadde 1 barn fra første ekteskap og fikk 6 barn med Otte.	Hanebogen, Marta Arntsdatter (I2074)
2800	Marte Jonsdatter var datter av lagmann i Tunsberg, John Johnsen Pakke, som var en rik mann. Marte ble gift ii Tønsberg med borgermester Laurits Holck i Tønsberg. Marte Jonsdatter døde 25.10.1581.	Marte Johnsdatter (3421895)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater