Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 2,801 til 2,850 av 4,596

      «Forrige «1 ... 53 54 55 56 57 58 59 60 61 ... 92» Neste»

 #   Notater   Linket til 
2801 Oppgitt å være 6 uker under året da han døde. Folstad, Lars Larsen (23712316)
 
2802 Opplysningene er hentet fra Anitta Uusikartano sin webside på MyHeritage. Kuitu, Ella Johansdotter (27321040)
 
2803 Opplysningene om Karin er lagt til etter opplysninger fra Fagrell Web Site på MyHeritage. Eier av nettstedet er Ami Elizabeth Fagrell. Karin Pehrsdotter (94959408)
 
2804 Opplysninger fra kirkeboka: Gift kårmann, dødsårsak: "alderdomssvaghed" Høve, Ole Andersen (I22)
 
2805 Opplysninger fra Ministeralboken for Leinstrand: Foreldre var inderst Jens Hansen Søbstad og Ingeborg Pedersdatter, f 1843 og 1848. Fødselsdato på gravstøtten 25.09.1878 avviker fra dato registrert i kirkeboken ved fødsel 07.10.1878.
Petra var gift I med Simon Simensen Hovset (f 1867, d 1938) og II 30.12.1900 med Johannes Monsen Kleveland (f 30.11.1876, d 19.12.1965).
Da hun giftet seg med Johannes står hun oppført som tjenestepike.

Ved folketellingen 1910 bodde hun sammen mannen og 4 barn på Reitstøen under gnr 21 i Singsås. Mannen Johannes står oppført som eier av Shoddyfabrikk og Petra som "Fabrikeierkone". 
Søpstad, Petra Jensdatter (69959356)
 
2806 Opplysninger om død og begravelse fra Gravminner, Slekt og Data Langland, Anne Marie (I1488)
 
2807 Opprinnelsen til navnet Grønbech er ikke kjent. Hans far har aldri blitt sett med navnet Grønbech, heller ikke hans mor.
Som "Nordlandshandler" hadde Jacob hus både i Trondheim og et handelssted i Flatset, Hadsel i Nordland.

Det er foreløpig ikke funnet noen kilder som kan påvise hans alder. Hans foreldre ble antakelig gift rundt 1695–1696 og hans antatte søster Elisabeth kan være født rundt 1696. To av hans andre søsken er med sikkerhet født i 1704 og 1712. Faren var med sikkerhet død før 1722 og var da rundt 70 år gammel. 
Grønbech, Jakob Nilsen (I2680)
 
2808 Oppvokst på Isåsen under Høve og emigrerte til Amerika i 1888. Høve, John Andersen (I1048)
 
2809 Otelie flyttet til Nordhus i Brønnøy i 1904.
 
Moen, Otelie Helmine Olsdatter (I2005)
 
2810 Otte Larsen ble gift med Marta Arntsdatter som var enke og satt med gården Lutdal etter at hennes første mann døde.
Otte tok over i 1790 og satt med gården til han døde.
Marta satt deretter med gården til hun døde 1. juledag 1820.
Da tok sønnen Lars Ottesen over. 
Saltbuviken Lutdal, Otte Larsen (I2073)
 
2811 Otter var en av de første driverne av gården Bortistu på Folstad. Fra bygdeboka for Støren er dette det første som er nevnt om gården:
Søndag i midtfaste 1603 forteller Even Olsen Skjerli «Effuind Olufsson paa skeliden» om slektningene sine i et skinnbrev da han vil selge Skjerli-gården til presten Jens Andersen Bull. Han nevner da både Jon Ottersen på Estenstad og Otter Ottersen på Folstad som sine søskenbarn. Da hadde nok Otter vært bruker på Folstad ei tid, for han var født på 1500-tallet og fullvoksen kar ved det leitet skinnbrevet ble skrevet. Vi treffer på Otter igjen i 1609 da «Iffuer Øyene» får seg ei bot fordi han slo Otter over kjeften. Det kostet en halv daler den gangen.
På mer fredelig vis forteller lensregneskapet at Otter i 1620 svarte leding med 16 mark smør og godt og vel et pund mel. Det var like før sønnen Oluf eller Ole tok over. Han nevnes da også sammen med de voksne i huset i koppskatten 1645:
Olle Folsta
hans høstru
Elling Folsta
Peder Folsta 
Folstad, Otter Ottersen (36880925)
 
2812 Page 13. 1701 Male Census Vik, Yttre Sogn [Outer Sogn]
2nd line: 2nd column: Aase [farm] Name: Sifir Joensson, age 71.
3rd line: Aase continued: Name: Knud Toerss. age 45. Son: Thoer Knudsson, age 16
4th line: Knud's sons cont'd: Son: Johannis Knudsson, age 7
5th line: Knud's sons cont'd: Sons [twins] Siver Knudsson, age 1 1/2
6th line: Knud's sons cont'd: Elling Knudsson, age 1 1/2
7th line: Aase continued: Name: Ole Toerss. age 34. [no sons shown] 
Kilde (50926992)
 
2813 page 333a.
right hand page. mid-page: No. 85
1743, den[the] 26th and 27th Aug. at Kvamsoe
paa Gaarden Aase [at Aase farm] skifte effter [probate for] Knud Toersen
two lines down: Enken [Widow] Kari Siursdatter
two lines down: children, namely: 1st son: Thoer Solvernes, myndig [of legal age],
2nd son: Johannes Knudsen, dead and with one daughter Kari,
3rd son Elling Engum, of legal age,
4th son Guttorm, of legal age,
1st daughter Brite, dead, with 7 children, namely 2 sons and 5 daughters, all with Anders Rognaldsen Naese.
2nd daughter Synneva Knuds Datter, gift med [married to] Peder Wollevig.
3rd daughter Torbior Knuds Datter, gift med Peder Naese.
4th daughter Ragnilde Knuds Datter, gift med Olle Stephensen Braeche, 
Kilde (16753652)
 
2814 Page 334. [Hove Church local parish in Vik]
3rd marginal note of farm names:
Offren [Ovri] +farm taxes, [farmer's name] Thor. next column: [son] Elling, 16 aar, [last column:] worker Lauritz Anderson
Next line: taxes, [farmer's name] Gutorm.
Next line: taxes, [farmer's name] Torphind 
Kilde (39579038)
 
2815 Page 358. [left hand page] Hoffs [Hove] Annex [local parish]
2nd column:
7th line from the bottom: Thor Offri [+ farm data]
Gutorm ibt. [ibidem=same=Ovri]
Thorfind ibt. 
Kilde (12801103)
 
2816 page 366.
Hoffs Kirke Sogn udj. Wiig [Hove Church local parish at Vik]
page 367. last section: Halffve gaarder [Half farms]
page 369:(right hand page):
3rd marginal note: {farm name] Offre [Ovri] 2nd column: [head of household] Thor Gutormss. [+ farm info/taxes]
3rd line: 47 a.g. [years of age]
4th line: [farmer's name] Gutorm Nielsen
5th line: [taxes]
6th line: 57 a.g.[years of age]
3rd column after Thor Gutormss name: [Sonner=sons]: Elling Th.[Thorsen] udj. sin fader's Legg under Compagniet [at his father's place under the command of the Company {military}
Osten Th., 12 a[aar=years]
Knud Thors., 8 a. [years]
Johanes T., 6 a. [years]
Gutorm T., 3 a. [years] 
Kilde (86350598)
 
2817 Påkjørt av bil og ble avhengig av rullestol. Døde noen år senere. Olsen, Hildur Konstanse (I1788)
 
2818 Pål Evensen vokste opp på gården Skauan i Skaun. Han ble gift med Kirsti Larsdatter (d 1745). Pål var bonde i Negård Solstad fra 1728–1747. De gikk til sist i fra bruket og familien flyttet til husmannsplassen Husbytrøa. De fikk 3 barn. Skauan, Pål Evensen (I851)
 
2819 Pål Olsen vokste opp på Oppigård By og tok over gården etter foreldrene. Han var også postbonde og gjestgiver.

Følgende skrives om bruket OPPIGARD BY:
"Her, slik som på Nergård, var det enestående til velstand i 1800-årene. Arven etter Løden Olsen i 1844 var 1213 dlr. Samme folket har sete her fra 1600-åra og fram til i dag, bare med eit brott i ættelina da hølondingen Ivar Jøstensen i 1721 gifta seg med enka etter Pål By, og det vart etterkomarane til Ivar som fortsette her."
 
By, Pål Olsen (I856)
 
2820 Pål Svendsen fra Jystad giftet seg med enka etter Klemmet Evensen og tok over gården Skauan. De dreiv der til Pål døde i 1767. Jystad Skauan, Pål Svendsen (78619500)
 
2821 Palmesøndag Høstad, John Pedersen (65473092)
 
2822 Pau var i noen år bruker på Lille Tomaslia (Dalen).
Han døde av drukning da han gikk gjennom isen på et vann. 
Hongset, Paul Bårdsen (I2601)
 
2823 Paul Axel Oscar, f 21.11.1885 i Brunflo av norske foreldre.
Emigrerte til Ishpeming hvor hans far var "miner".

Fant avisartikkel 10.10.1914 i Duluth News Tribune om en Axel Hanger som rømte fra en arbeidsgård hvor han var dømt for drukkenskap og skulle sone 60 dager. Dette var hans femte dom for drukkenskap.

Duluth News Tribune 08.10.1917, s 3:
Axel Hanger, Biwabik, drept når
bukk stående i lager, skled og
slo ham på hodet. Skjedde i St. Louise County.

 
Hanger, Paul Axel Oscar (95183782)
 
2824 Paul Olsen var vel 20 år da han tok til på Ytter-Baustad. I matrikkelen nevnes han fra 1705, men da hadde han nok alt vært der noen år. Han ble gift sommeren 1711 med enka Ingeborg Andersdatter fra Stor-Reinfjord. Mannen hennes, Jørgen Olsen hadde ikke noe bruk, men Paul fikk hand om en del av en part på Stor-Reinfjord. Tanken deres var muligens å slå seg ned der for godt, men slik gikk det ikke.
Høsten 1712 ble Paul stevnet for tinget av jordeieren, Falch på Tjøtta, for at han på ulovlig måte hadde kommet seg til jorda på Reinfjord. I tillegg hadde han tatt inn en husmann, noe som ikke var tillatt. Paul lå syk da saken skulle behandles og han møtte ikke.
Dermed måtte Paul og Ingeborg bli på Ytter-Baustad, og de brukte ifølge kildene halve jorda fra 1712. Den som satt med andre halvdelen var Jens, broren til Paul. Dette forholdet varte fram til rundt 1719, da Jens ble gift og ferden gikk til Vik og det bruket hans tilkommende var fra.
Paul fikk dermed nok en gang hele jorda på gården – et forhold som varte til rundt 1739. Hva som skjedde er noe uklart. Ifølge panteboka bygslet nest eldste sønnen til Paul og Ingeborg, Ole, 1/2 våg – det vil si halvve jorda. Matrikkelen fra året etter og tidlig på 1740-tallet sier imidlertid at Ole bygslet all jord på Ytter-Baustad – 1 våg.
Rundt 1745 fant det sted ei deling av jorda i to like parter. På den ene delen, kom Paul Olsen inn i bildet igjen.
Paul og Ingeborg fikk 5 barn og det 
Øyan Baustad, Paul Olsen (I1618)
 
2825 Paul var først gift med Mille Olsdatter. De hadde ikke barn, og det kan tyde på at Mille var noe opp i åra da de ble gift. Likevel ser det ut til å ha vært bra drift mens disse brukerfolka satt der. I tida etter 1710 ble det kevd en skatt, "Krigsstyren", og Paul var den i Ursfjord-Hongsetområdet som gav nest mest. Bare brukeren på Homborne, Nils Pedersen, lå høyere i ytelse.
Etter som Mille og Paul ikke hadde barn, hadde de nok en del folk i tjeneste. I 1711 var Berit og Siri Steffensdatter fra Engesåsen der som tjenestejenter. Siri hadde en daler i årslønn, Berit litt mer. Skoskatten som ble utlignet samme år, gav en bekreftelse på at Paul og Mille var de som satt i best kår av brukerfolket på Øver-Hongset. Etter som de også hadde halve jorda på gården, synes dette rimelig.
Rundt 1730 døde Mille. Kort tid etter ble Pul gift med Gjertrud Rasmusdatter fra Bindalen. Aldersforskjellen ektefellene imellom var rundt 30 år, og Paul var nok over 50 år da hans første sønn, Ingebrigt, ble født. Seinere kom det barn "jamnt og trutt". Paul var vel 70 år da yngstegutten Steffen kom til verden i 1756. Dersom vi godtar den alderen som er oppgitt på Paul da han døde, var han 86 år (!) da Steffen ble født, men denne opplysningen må vi se på med skepsis.
I 1755 var eldstegutten Ingebrigt i tjeneste hos sin gamle far. Tre år senere ble han gift med ei enke fra Mardal og flyttet dit. Det var 24 år mellom eldste- og yngstemann i ungeflokken, så Paul og Gjertrud hadde nok god help av de mange barna.
Gjertrud døde i 1763, og våren etter ble det holdt skifte etter henne. Som tidligere nevnt var det folket på dette bruket som satt i best kår på Øver-Hongset, noe skiftet gav en bekreftelse på. Bruttosummen var vel 283 daler. Da gjelda var trukket fra var over 209 daler igjen i frie midler. Sønnene fikk litt over 46 daler hver, mens døtrene fikk det halve.
Det var et svært rikholdig bo som ble presentert. 7 kyr fødde de, foruten en god del småfe. Fisket har også hatt sitt å si for livberginga. De hadde en ny seksring og mye sjøbruk.
Gjertrud etterlot seg blant annet ei sølvskje med initialene R:O:S og K:H:D. Denne opplysningen har vært av vesentlig betydning for å finne Gjertruds opphav.
Av de 74 dalerne som gikk til utlegg, ble det krevd åtte daler i åbot, mens et tilsvarende beløp gikk med til Gjertruds begravele. Barna hadde også en del til gode for arbeid på gården. Kjøpmannsgjeld var det svært lite av. Til bergenskjøpmannen var de skyldig noe over to daler.
En høstdag i 1764 gikk Paul bort. Et langt livsløp var tilbakelagt. Året etter fant dattera Marit seg mann i Bård Olsen fra Velfjorden, og de overtok. Bygselbrev fikk de først i 1778. Som sine forgjengere dreiv de godt. Da formuesskatten ble utlignet i 1789, gav de langt mer enn oppsitterne på de andre bruka på gården, og i Ursfjord-Hongsetområdet var det fremdeles bare brukeren på Hombornes som lå høyere.
 
Hongset, Paul Ingebrigtsen (I2558)
 
2826 Paul var sønn av Hans Tue Ese og tok over Ese Ytre etter faren...

Kopier og rediger tekst fra bygdeboka side 73–75.
 
Tue Ese, Paul Hansen (91311218)
 
2827 Paul vokste opp på Sannan Nedre på Tautra.
Paul tok over plassen Nordstrand, gnr 86, bnr 8, på Tautra etter onklene Johan og Kasper.
Paul giftet seg med Erika Dahl (f 1901) fra Leksvik. Paul kjøpte stua og hadde bygsel på jorda fra 1932 til 1943, da fikk de skjøte fra Tautra Søndre og plassen fikk navnet Nordstrand. I 1954 hadde plassen et areal på 18 mål.

Paul og Erika fikk 2 barn:
Birger, f 1923, d 1946.
Ester, f 1926, gift med Kåre Henning fra Ytterøy, meierist i Trondheim.
 
Sannan, Paul Berntsen (I1982)
 
2828 Pauline var datter av kjøpmann Lars Tiller og Berit Pedersdatter Smith. Tiller, Pauline Christine (I2461)
 
2829 Pål ble gift i 1803 med Marit Johnsdatter Storset fra Skaun. Bodde i Almlia på Geitastranda. Rø Myrin, Pål Olsen (20439616)
 
2830 Pål Ellevsen, f ca. 1640, tok over gården Eidslia i Skaun etter faren i 1663. Han dreiv gården til han gav den videre til sin datter, Berit Pålsdatter (d 1722), i 1717.

Pål og kona fikk 8 barn.
Ingebrigt Pålsen Eidsli, f ca. 1680, hjemme i 1711, men død uten etterkommere.
Ingeborg Pålsdatter Eidsli, f ca. 1684, d 1698.
Marit Pålsdatter Eidsli, gift med Ola Johansen Skaset.
Berit Pålsdatter Eidsli, gift med Erik Sjursen fra Konstad, f ca. 1685, d 1762, tok over gården.
Marit Pålsdatter Eidsli, f ca. 1690, gift med Anders Olsen Hoset.
Ingeborg Pålsdatter Eidsli, gift med enkemann Sjur Torsen Konstad.
Sollaug Pålsdatter Eidsli, f ca. 1693, gift med Erik Sjursen Konstad d.y.
Berit Pålsdatter Eidsli, f ca. 1694, d 1698. 
Eidsli, Pål Ellevsen (I1951)
 
2831 Pål kjøpte Skjenald, men etter opplysning i ei militærrulle så døde han i 1763. Skjervan, Pål Olsen (23606685)
 
2832 Pål, f 1757, gift med Randi Persdatter Storset. Bondefolk på Nergård Krokstad. Pål kom fra Skjellan da han tok over Nergården i 1793. Dreiv gården til han døde. Da tok sønnen Ingebrigt over.
Opphavsbruket Nergård ble delt i 1793, etter at Pål Ingebrigtsen Skjellan hadde kjøpt denne halvparten av bruket av Ivar Olsen for 390 rdr. Madam Beyer hadde bruket i pant de første årene, og ennå i 1826, da Ingebrigt Pålsen døde, var ikke den økonomiske situasjonen særlig god, men den vart jevntt bedre i tiden framover.
I 1875 hadde Pål Ingebrigtsen 1 hest, 3 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 1 gris, sådde 1 1/2 t. bygg og 1 t. havre og sette 2 1/2 t. poteter.  
Skaset, Pål Ingebrigtsen (I2128)
 
2833 Peder Andersen var bruker på Borten Øvre fra 1690–1706 og han betalte 6 skilling i kvernskatt i 1690. I manntallet 1701 er Peder Andersen fortsatt bruker, 40 år. Nevnt er også sønnene Anders (18 år) og Nils (12 år). Døtrene var som kjent ikke nevnt i manntallet.
Peder Andersen døde 1705. Ved skifte etter Peder i 1706 var det intet til deling. Gården ble delt i to like deler og Peders halvbror Peder Johnsen Borten overtok det ene bruket. Mora til Anders hadde giftet seg på nytt med en Joen etter at faren døde i 1668. Joen er ført opp som bruker fra 1670–1690.
Gården var tillagt rytterkvarter fra 1689.  
Borten, Peder Andersen (I1253)
 
2834 Peder Arntsen giftet seg 03.06.1756 i Støren kirke med Kari Johnsdatter Råen, f ca. 1727, d 1804. De fikk en datter Marit Pedersdatter, f 1756, d 1844. Moe, Peder Arntsen (I1272)
 
2835 Peder bodde hjemme på Duklet i 1716. Han flyttet til Sand i Verran. Vigen Duklet, Peder Kjellsen (53638121)
 
2836 Peder Danielsen Strømer var sogneprest til Rødøy og prost over Helgeland.

Peder er oppført som kapellan på Rødøy i familieskatten i desember 1675, betalte da for seg og sin kone Kirsten Johnsdatter.

Peder fikk kallsbrev på stillingen som sogneprest etter Hr. Jon den 25.06.1677. Han er kalt sogneprest til Rødøy i amtregnskapets familieskatt den 30.12.1679, i 1684 og i 1686. Han er også nevnt som sogneprest på Rødøy i 1700 da han fikk stadfestelse på stillingen.
Peder ble prost i Helgeland i 1701.

I 1683 betalte han for seg, sin kone Kirsten Johnsdatter Todal, en huskapellan Niels Johnsen Todal, en stuepike, en kokkepike, tre drenger og tre tøser. Av buskap var det 1 hest og 12 kyr.

Peders segel viser en hånd fra høyre med et hjerte i håndflaten, i stede for hjelm er det en hodeskalle og bokstavene PDS.

Han er oppført som 67 år i 1701, dvs. født ca. 1634. Han døde på Rødøy i 1714.

Kjente barn til Peder og Kirsten:
John: Var 22 år i 1701.
Daniel: Var 20 år i 1701 og var da utenlands.
Peder: Var 16 år i 1701 og var i Bergen i skole.
Stephen: Var 12 år i 1701.
Aarsille: Nevnt av Tønder, ble gift den Dom 5 p tri 1701 med Hr Jacob Christensen Hersleb, kapellan i Folden og senere sogneprest i Brønø. Se under Folden (Rørstad):
Karen: Ble ifølge Erlandsen gift med Hr Peder Hansen Bruun, sogneprest i Gildeskål. 
Strømer, Peder Danielsen (I3313)
 
2837 Peder dreiv Sætergården og at sønnen Knut tok over. Peder ble gravlagt 4. mars 1724, Soknedal kirke. Han var gift I med Ingeborg Ingebrigtsdatter og II med Eli Jonsdatter Haugen.
Peder og Ingeborg hadde fire barn. Peder hadde tre barn med sin andre kone. 
Sæter, Peder Knutsen (I1058)
 
2838 Peder Ellevsen ble knapt et år gammel. Svardal, Peder Ellevsen (I2883)
 
2839 Peder Ellevsen er oppkalt etter sin bror som døde knapt et år gammel. Bodde på Svardal Nordistu i 1900 og i 1910 står han oppført som ugift "Gaardbruker" og driver av Nordistu.
Sammen med ham på gården bodde i 1910 broren Ole (ugift trævarearbeider), søstrene Kari (ugift føderaadskone og husholderske) og Marit d.y. (ugift tjenestepike). I tillegg bodde Karen Johanna på gården, hun var Peders søster Anne sin datter.
Peder døde ugift. 
Svardal, Peder Ellevsen (I1712)
 
2840 Peder Ellevsen var fra Graneggen på Byneset og kom til Høstad Søndre da han giftet seg i 1731 med gårdstausa der.

Marit og Peder fikk 8 barn:
1. Berit Pedersdatter, f 1731, d 1763 på Høstadeggen. Gift i 1760 med Iver Evensen Mjøset, d 1773 på Skjøstad.
2. Sevald Pedersen, f 1733, d 1801 på Megård. Tok over Høstad Søndre etter foreldrene. Gift I i 1761 med Randi Johnsdatter Onsøyen, f 1729 på Onsøyen, d 1770 på Megård.
3. John Pedersen, f 1735, d 1753.
4. Karen Pedersdatter, f 1737. Se også Langørgen. Hennes barn før ekteskap, med Knut Arntsen Berg, f 1738 på Berg Knutstu, d 1763: 1) Knut, f 1763. 2) Karen gift i 1771 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen.
5. Ellev Pedersen, f 1739, d 1742.
6. Peder Pedersen, f 1742, d 1772 på Mule. Gift i 1770 med Ingeborg Ingebrigtsdatter Mule, f 1726, d 1815 på Mule.
7. Anders Pedersen, f 1745. Gift i 1770 med Guri Olsdatter Vorset, f 1747 på Vorset.
8. Randi Pedersdatter, f 1756. 
Graneggen Høstad, Peder Ellevsen (36628629)
 
2841 Peder Evensen ble født i Buvika i januar 1780. Han var det åttende barnet til Even Pedersen Lerånd Saltnes Stavholt (f 1739, d 1783) og Anne Klemmetsdatter Skauan (f 1743, d juli 1782). Han hadde to brødre: Klemmet Evensen Stavholt (f 1764) og Peder Evensen Stavholt (f 1769, d 1769) – og fem søstre: Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1767), Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1769, d 1769), Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1772, d 20.12.1862), Guri Evensdatter Stavholt (f 1774, d 1774) og Guri Evensdatter Stavholt (f 1776).
Peder døde 04.11.1837 på Sundet gård da han var 57 år gammel, og begravelsen ble holdt 31.12.1837 i Osen kirke. Hans kone Marit døde 13.10.1857, 20 år etter ham.


Peder ble foreldreløs som 3-åring​

Peder vokste opp på gården Stavholt i Buvika, men begge foreldrene døde da han var knapt tre år gammel. Mora Anne Klemmetsdatter døde da Peder var 2 år (juli 1782) og faren Even Pedersen døde i juni året etter. Da Even ble enkemann var han snar med å gifte seg på nytt. Våren 1783 giftet han seg med Karen Fredriksdatter (f 1742, d 1818). Even døde bare 3 måneder etter at de giftet seg, men han hadde rukket å gjøre Karen gravid, så hun fødte Evens sønn på nyåret 1784.
Dermed var begge foreldrene til Peder døde da han var bare 3 år gammel. Enka etter Even – og Peder Evensens stemor – Karen, giftet seg på nytt i 1784 med Tore Andersen (f 1753, d 1834) fra Dalum, Melhus. Peder og fire gjenlevende søsken vokste opp hos steforeldrene Karen og Tore på Stavholt.

Ved Folketellingen i 1801 bodde Peder fortsatt hjemme på Stavholt og han og søstra Ingeborg var i arbeid på hjemgården.
Peders søsken var: Klemmet, f 1764 (postrytter 1787). Ingeborg, f 1767 (gift med Ingebrigt Hermodsen Presthus). Peder, f 1769, død samme år. Ingeborg, f 1769, død samme år. Ingeborg, f 1772 (gift i 1819 med stefaren Tore Andersen Stavholt). Guri, f 1774, død samme år. Even, f 1784 (mor Karen Fredriksdatter).

Peder Evensen var 32 år da han giftet seg i 1812 med 28 år gamle Marit Andersdatter d.e. fra gården Ner-Kvammen i Melhus. Etter at de giftet seg bodde de ei tid på Sagberget i Skaun, Peder kjøpte sagbruket 12. juli 1813. Da sønnen Anders ble døpt i mai 1815 bodde de fortsatt på Sagberget. De flyttet så på Lena i Melhus, deretter til Stavholt i Buvika og så var de gårdsfolk på Vigdal Nordre (bnr 3) i Buvika fra 1827–1835 (skjøte 30/4 1827). Det tyder på at Peder var en urolig kar, for etter at han hadde drevet flere gårder i Buvika og Melhus, tok han med seg familien og «emigrerte» til Osen, 55 år gammel.


Peder fikk kort brukertid på gården i Osen

Peder var en godt voksen mann på 55 år da han tok med familien ut til kysten for å bli gårdeier, bonde og fisker. Han må ha vært en mann med stort pågangsmot som tok et så drastisk skritt som 55-åring. Det første året Peder dreiv gården i Osen var buskapen, medregnet Hopen, Buarøya og Kalværet, 15 storfe, 16 sauer, 21 geiter og 4 svin.
Dessverre døde han bare to år senere, 57 år gammel, og fikk ikke lang brukertid i sine nye omgivelser. Han døde 4. november 1837. Sikkert nok hadde han lånt mye av pengene da han kjøpte Sundet, for i skiftet 1838 er det oppgitt at boet var fallitt med over 500 spdr. (2022-kr: 180.000,-).
Sønnen Anders Pedersen, min tippoldefar, fikk auksjonsskjøte på gården for 156 spdr. (2022-kr: 56.000,-) og kom flyttende fra Buvika, 22 år gammel.
Kona til Peder, Marit Andersdatter, døde i Ramsøya 13.10.1857. Sønnen Anders var da eier og bruker i Ramsøya. Etter at Peder døde ble enka Marit boende i 20 år hos deres sønn Anders til hun døde på Ramsøya 13.10.1857.


Sønnene Anders og John delte gården da faren døde

I 1844 ble det holdt skyldsetting og da ble Hopen og Sundet adskilt og delt mellom to av sønnene til Peder Evensen: Anders (min tippoldefar) tok over Sundet og John tok over Hopen. Skyldverdien for Hopen var satt høyere for Hopen (24/43) enn for Sundet (19/43) og det kan ha sammenheng med at Hopen ble bektraktet som en god sildefjord.
Eierforholdene i Hopen var udelt fram til 1876–1878. Da kjøpte plassmennene brukene de bodde på, og det kom også andre nye eiere. I løpet av 5–6 år ble gården delt i 8 bruk. Senere ble det 9 bruk, men to parter ble slått sammen i 1910, så i første del av 1900 kan en regne at det var 8 selvstendige bruk i Hopen.


Gården Sundet var en «ung» gård

Gården Sundet ligger vakkert til på et nes nær fjorden der sjøen og værslipte fjell støter sammen. I dag er det bru over sundet og bilvei til Sandviksberget. På den tiden mine forfedre dreiv gården var sjøen ferdselsåra. En skulle tro at en slik beliggenhet kunne være en god plass for en gård langt tilbake i tid. Men slik er det ikke. Det var Strand som var gården der folk bodde, og Sundet var en del av Strand sin utmark. En kan heller ikke finne noe om at det bodde husmenn eller strandsittere i Sundet. Så historien om bofaste folk i Sundet begynte ikke før etter år 1800, da eieren av Strand solgte gården.
Navnet på gården skulle være lett å forklare. Den ligger ved et sund som er innløpet til Osen-fjorden. Riktignok kalles i dag dette innløpet for Straumholet, men en gang i eldre tider er det vel snakket om et sund.
Gården Sundet ble utskilt som eget bruk ved skyldsetting i 1806, i forbindelse med at gården Strand ble solgt. Det var mange underbruk som tilhørte Strand fra den tida Strand var setegård for godssamlinga (1708–1766), og eieren av Strand ble regnet som eier også av de umatrikulerte øyer og bosteder. Slik ble det eieren av Strand som kunne la husmennene slå seg ned på disse plassene. Ved skyldsettingen fikk Sundet tildelt Hopen, Buarøya og Kalværet. Strand beholdt Sør-Rauøya, Nord- og Sør-Skokløya.
Omtrent 1770–1780 ble de fleste gårdene av Reins klostergods solgt til brukerne.
I Hopen var det vanligvis bare én beboer og et bosted helt til Peder Evensen ble eier i 1835. Både han og sønnen John Pedersen ser ut til å ha vært innstilt på å la husmenn slå seg ned i Hopen, og etter 1850 ble det oppsatt bygselkontrakter for nye husmenn.
Da Peder Evensen kom dit tok han over etter enka Martha Magdalena Rath (f 1765, d 1844). Det var hennes mann, Richard Johansen Paasche (f 1764, d 1824) som kjøpte gården i 1812. Det er ikke noe som viser at det stod hus i Sundet før Richard Paasche overtok, så en kan regne med at han bygde opp hus på gården. Om han dreiv noe handel er ikke kjent. Da han døde i 1824 var han kalt gårdbruker i Sundet, så det ser ut som gården og gårdsdrifta var Richards yrke i Sundet. Deres datter, Abel Sophia Richardsdatter Paasche (f 1800, d 1862) hadde hjemmel på gården inntil Peder Evensen kjøpte gården i 1835. Det var Petter M. Gran, som var gift med avdøde Richard Paasches eneste datter, som utstedte skjøtet på Sundet til Peder Evensen. 
Stavholt Vigdal Sundet, Peder Evensen (I276)
 
2842 Peder hadde en datter, Siri Pedersdatter Moumsgjerdet,K241 f ca. 1715. Hun fikk et «uekte» barn i 1739 med Ole Nilsen Hugdal Nordtømme, f 1712, d 1772.
 
_____, Peder (99967068)
 
2843 Peder hadde en sønn, Angrim Pedersen Hage Folstad, f 1699, d 1773. Han ble gift 28.12.1734 med Berit Johnsdatter Hugdal, f 1694, d 1768.
 
Peder (37271306)
 
2844 Peder hadde en sønn, Kristen Pedersen Engen Storøyen, f 1686, d 1746. Han ble gift 30.05.1717 med Gunhild Olsdatter Skain, f 1692, d 1751.
 
_____, Peder (10520386)
 
2845 Peder Hågensen er den første kjente bruker på Svardal fra vår slekt. Han var bruker der på slutten av 1600-tallet. Sønnen Hans tok over etter ham.
Hans kone kan ha vært den "Peder Svardals Qvinde" som ble gravlagt i Støren kirke 10. april 1713, 72 år gammel (født ca. 1640).
En mulig datter kan være Ingrid Pedersdatter Svardal som ble gift med Elling Olsen Huchbaken, se Lilleøkdal.
Det var også en Nils Svardal, gravfestet i Støren kirke 15. februar 1722, 48 år gammel (f ca. 1674), som kan være sønn av Peder.

Peder er oppgitt å være 64 år i manntallet i 1701, han er da oppført som Peder Hansen.
Han ble gravfestet i Støren kirke 28. juli 1715, men alderen er ikke oppgitt.

—-

Jeg har tatt med utdrag fra boka «Bygda mellom fjella, grend hus og slekt i Budalen» om gården Svardal:
«Garden er rydda på en langstrakt terrasse høgt opp for Bua som her går djup og utilgjengelig. Det er sørvendte hellinger der kornet var årvisst i gammel tid. Flatlendet nord for garden ligger i bakli og egner seg bedre for engslåtter.
De første personene som er nevnt i Koppskatten 1645, er leilendingen Joen Suerdahl og hans hustru. I beregninga av kvegskatten 1657, skatter Joen for tretten storfe, fire sauer og tre geiter. Nå har det også kommet en annen bruker på Svardal, Oluff, og han skatter for tilsvarende antall dyr.
I gruvetida på slutten av 1600-tallet (Svardalsgruva gruva var i drift fra ca. 1672 til ca. 1690–1700), er det skiftende personale på Svardal. Flere av karene i grenda er nevnt som berggeseller, mange var også kolbrennere og førselsbønder til Svardalsgruva. l folketellinga 1701 har Joen Garmaker og Jonas Bergknekt tilhold i Svardal. Begge var født på Røros, og de dro tilbake dit da gruva vart nedlagt.
Med Peder Hågensen Svardal (vår direkte ane) vart det stabil busetting på Svardal. Slekta hans satt på garden som leilendinger i flere generasjoner. Byborger Hans Hornemann eide garden i 1739. Han hadde kvantumsag i Svara, og betalte skatt pr. bord til den kongelige kasse. I 1739 vart det skåret 30o utskipningsbord av sagmester Peder Arentsen.
Brødrene Jon (Margits oldefar) og Lars Olsen Svardal fekk kjøpe garden av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo i 1810. De delte garden mellom seg samme år, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun på Svardal. Garden vart delt i Systuen og Nordistu.

Svardal (Nordistu)
Det var Lars Olsen og Ingeborg lverdatter frå Solem i Støren som tok til på denne gardparten. Enka klarte ikke beholde garden da Lars døde i 1836. Den vart solgt til Peder Ellefsen på Bakken som ga garden videre til sønnen Elev Pedersen i 1860. Året etter kom det ungkone til gards, Kari Eriksdatter Moan frå Støren. Peder Ellefsen hadde begynt å flytte husa lenger sør på jordet, og sønnen fortsatte dette arbeidet. Jordbrukstellinga 1875 viser at to hester, tolv mjølkkyr, tre ungdyr og seksten sauer på garden. Det vart sådd ei tønne bygg og satt to tønner med poteter.
Elev solgte en stor del av skogen til uthogst i 1874, byggmester Digre i Trondheim tok ut tømmeret over en 20 års periode. Ei bekkesag i Svara som Elev Elefsen bygde i 1880-åra, og et gammelt kvernhus vart tatt av flommen i 1918. Elev var rokkemaker.
Det er etter hvert dyrka opp ca. 60 dekar jord, og garden har 500 dekar med produktiv skog. Eieren flytta til nytt hus i 1964, samtidig vart jorda og skogen solgt til Svardal (Systuen).
De bygde på huset i 1991 og 1998. I dag brukes huset som feriehus.» 
Svardal, Peder Hågensen (I1188)
 
2846 Peder Halvorsen, f 1690, d 1735.
Gift med Ingeborg Nilsdatter Almås, d 1765. Brukere i Almås.
Se Hølondaboka, bind 1, side 165 og 167. 
Evjen Almås, Peder Halvorsen (I1095)
 
2847 Peder Hansen ble født 17.07.1689 på Gildeskål prestegård og vokste opp der. Han var oppkalt etter sin farfar som var sogneprest i Gildeskål.
Han var sønn til sognepresten i Gildeskål, Hans Mathiasen Bruun, og tok over embedet etter ham.
Peder virket først i 8 år som kapellan på Rødøy før han tok over embedet til sin far i Gildeskål. Han virket som sogneprest i 45 år og som prost i Salten i 24 år.

Peder Hansen var gift to ganger. Første gang ca. 1718 med Karen Pedersdatter Strømer, datter av sogneprest Peder Strømer i Rødøy.
Andre gang giftet han seg i 1755 med Ane Sofie Brown, død 1757 uten barn. Hun var datter av rådmann og handelsmann i Trondhjem Knut Bruun (eller Brown) og hustru Karen Wessel, som var søster til viseadmiral Petter Wessel Tordenskjold.

Peder Bruun ble begravet under alteret i Beiaren kirke som han selv hadde fått bygd. Da den gamle kirken ble revet for å erstattes med en ny i 1875, satte Beiaren menighet opp et gravsted like over alteret og reiste en steinstøtte som et minnesmerke i 1878.

Peder Bruun fikk barn bare i sitt første ekteskap med Karen, de fikk 4 barn: Kristine Marie (1720), Mathias (1721), Karen (1729) og Hans(1731).

Skifte etter Peder Hansen begynte 14.07.1768 på Gildeskål prestegård og avsluttet 08.02.1771. Boets formue var på 4543 rdl og 10 sh. Boet ble delt likt mellom barna. At døtrene fikk samme arv som sønnene var pga de hadde tilgode en morsarv på 250 rdl.

I gamle opptegnelser gis han føgende skussmål:
"Han var ved sin sjeldne fromhed, ved sin store arbeidsomhed og sit i høieste grad værdige liv mærkelig embedsmand".
Han sørget også for at det ble bygd kirke i Beiarn og bekostet også på egen regning for utsmykningene.
Da han døde ble det skrevet om ham: "Fromt og stille, træt af arbeidet, glad i hvilen døde han 79 aar gammel".

Peder etterfulgtes i embedet av sin sønn, Hans Pedersen Bruun.
Da hadde hans far, farfar, bestefar og oldefar vært sogneprester i Gildeskål siden midten av 1600-tallet. Da Peders sønn tok over embedet i 1769 ble han det 5. slektsleddet som virket som sogneprest i Gildeskål.

I en preken til menigheten av sogneprest Nils S. Magelsen 1. pinsedag 1898, avsluttet han med å hedre Hans Pedersen og hans forfedre som hadde virket i menigheten sammenhengende siden midten av 1600-tallet. De hadde vært: "Herrens redskaber til, at hans aands gjerning kunde faa fremgang i menigheden. Jeg tror ikke, at Herren har noget imod, at vi ihukommer ogsaa dem, der har arbeidet med ord og sakrament blandt vore fædre i længst hensvundne dage. Men det skal vi huske paa, at vi maa ihukomme dem med tak til Herren, der sendte dem for at være arbeidere i hans tjeneste." 
Bruun, Peder Hansen (I2735)
 
2848 Peder Hermansen Randulf, f 1726, d 04.03.1776 København. Gravlagt 08.03.1776 København.
Emigrasjon 14.07.1775 Malmø, Skifte 10.03.1778.

Gift 12 juni 1760 med Anna Doberdine Rosted (f 16.01.1738, d 23.01.1772), som var datter av Birgitte Ellingsdatter Holst; NT.

Peder og Anna fikk 7 barn:
Herman Pedersen Randulf f 1761, Peter Rosted Randulf f 1762, Birgitte Christine Randulf f 1763, Wilhelm Fredrik Randulf f 1764, Peter Nicolai Randulf f 1766, Elling Randulf f 1767, Anna Doberdine Randulf f 1770. 
Randulf, Peder Hermansen (31105924)
 
2849 Peder Iversen ble født ca. 1600. Det er uvisst om han vokste opp på Bones på Rognes, men det er sannsynlig at han var driver av Fremstu Bones og overga gården til sin sønn.
Peder var nok far til brukeren, Iver Pedersen Bones (f ca. 1628), som satt i Fremstu Bones fra 1657. Iver skattet det året for 19 storfe, 6 geiter og 14 småfe da de krevde opp kvegskatten. Det var kvern på gården og det betalte Iver 6 skilling for i de tidene.

Gården Bones nevnt i sagaene
Bones er den eneste gården i Støren som nevnes i sagaene. I slutten av 900-tallet bodde Orm Lyrgja der og han hadde ei meget vakker kone. Hun het Gudrun og var fra Lund i Horg og folk kalte henne «Lundesola».
Den kvinnekjære og mektige Håkon Jarl, som i praksis fungerte som norsk konge fra ca. 970 til 995, ville ha tak i henne. Han sendte trellene sine oppover til Bones for å hente henne. Men Orm Lyrgja sørget for god mat og rikelig med skjenk til trellene så han fikk områdd seg. Han fikk sammen folk så trellene måtte reise uten Gudrun. Trellene truet med at de skulle komme tilbake og tukte bonden på Bones. Men Orm Lyrgja «skar hærpil» og sendte ut, og Halldor på Skjerdingstad i Melhus fikk samlet bøndene der. Følgen var et opprør som kostet Håkon Jarl livet.

Da Gerhard Schøning reiste innom Bones i 1773, sto det ennå to bautasteiner som etter tradisjonen skulle være reist over Orm Lyrgja og Lundesola. Den ene bautasteinen sto helt til 1899.

Det ble funnet et økseblad på Bones i 1924 som skriver seg fra Merovingertid (Merovingertid er en arkeologisk betegnelse brukt i Norge for perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, det vil si perioden ca. 550–800). Dette funnet tyder på at gården var ryddet allerede på 600-tallet.
 
Bones, Peder Iversen (I1806)
 
2850 Peder Iversen Bones, f 1656, d etter 1718. Lensmann og bonde, Fremstu på Bones. Tok over Fremstu etter faren. Gift med Ragnhild Olsdatter Vinsnes, f 1656, d 1722.

Det gikk også hardt ut over Peder Iversen da Armfeldts soldater plyndret gården. Han var lensmann og bygselmann på Fremstu på Bones. Men svenskene respekterte ikke lensmannen mer enn andre da de kom, og de strøk med 10 tønner bygg, 16 tønner havre, 6 vog kjøtt, 2 pund smør og 1 pund 12 mark ost fra stabburet. De leide ut ei kvige og 6 sauer fra fjøset og tok 60 lass høy og 6 lass halm på låve og lem. At de hadde bruk for gårdsredskap til en verdi av vel sju riksdaler fikk så være, og likedan at de brente opp skigard og kornstaurer for å varme seg, men hva de skulle med kvinnfolk-klær er ikke godt å si. Ellers ribbet de folket i Fremstu for 7 feller og 2 bolster, 6 dyner og 2 benkedyner, 3 gryter og 5 sekker, gangklær og lintøy. De hadde nok et bra lass med seg da de kom seg avgårde, for skadetaksten i 1719 ble 133 riksdaler 2 ort og 9 skilling. Men Peder Iversen hadde nok gjømt unna kyrne, for ellers ville de ha vært med i skadeoppgjøret. 
Bones, Peder Iversen (I1116)
 

      «Forrige «1 ... 53 54 55 56 57 58 59 60 61 ... 92» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2025.

Redigert av Per Otto Høve.