Høve-flokken
Notater
Treff 2,851 til 2,900 av 4,930
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2851 | Nils Lauritsen var borgermester i Tønsberg fra 1585 til 1599, da han ble lagmann på Agdesiden og bosatte seg på Holmegård i Holum i Mandal. Han var fortsatt lagmann i 1604, men omtales som avgått i 1607. Han levde fortsatt i 1613, sannsynligvis i Tønsberg, der han eide en gård. I Fædrelandsvennen 28.08.1970, s 10 står å lese: «Nils var borgermester da Christian IV med følge tok inn i borgermestens hus i Storgaten under sitt opphold i Tønsberg.» I sin borgermestertid eide han bl.a. et skip, som han solgte til Danmark i 1597. Gift med Randi Lauritsdatter Holck, d 29.05.1597 i Tønsberg. Hun ble begravet i Vor Frue kirke i Tønsberg. Nils døde etter 1613. | Lauritsen, Nils (51257205)
|
| 2852 | Nils Nilsen Kirkflå, f Rimol 1703, d 1763. Gift 1734 med Siri Olsdatter Nordflå, f 1711, d 1762. Nils og Siri hadde barna: Ola Over-Klungen, Gjertrud Finnset og Nils Nilsen Kirkflå, f 1734, d 1806, gift 1760 med Brynhild Gulbrandsdatter Gråbak, f 1729, d 1806. | Rimol Kirkflå, Nils Nilsen (27824506)
|
| 2853 | Nils Nilsen var gift med Anne Markusdatter og de hadde 1 barn. Det er ingen sikker informasjon om hvor Nils kom fra, men vi kan anta at han og kona bodde i Nesna på Helgelands-kysten. Dette fordi da kona kom til Grøtheim omkring 1695 Nils døde sannsynligvis omkring 1694 for i 1696 giftet enken seg på nytt. | Nils Nilsen (I3130)
|
| 2854 | Nils Nilsen var sannsynligvis født i Nesna. Nils var knapt ett år da faren døde og mora giftet seg på nytt. Nils giftet seg i 1718 med Kirsten Kristensdatter. Hennes oppvekst hadde funnet sted på Nord-Sømn. Samme året fikk Nils bygselbrev på fire pund av jorda på Grøtheim. I 1720 måtte Nils og Kirsten få syndstilgivelse gjennom åpenbart skriftemål. Saken gjaldt barneskade, men noe mer detaljert hva som hadde foregått, kan det ikke sies noe om. Nils ble stevnet for retten for skjellsord i 1734. Det var Herman Torkilsen på nabogården Holand som mente han hadde fått en ganske kraftig «overhøvling» av Nils. Den innstevnede møtte imidlertid ikke. Saken løste seg forhåpentligvis til beste for begge parter, i og med at den ikke kom opp igjen. Det ser ut som om Nils og halvbroren Rasmus (se Dyngeset 1:11) holdt mye sammen. De giftet seg på samme dag og var faddere for hverandres barn. Skiftet etter dem begge ble holdt i desember 1746. Vi kjenner ikke til hvordan de døde, men sønnene til Anne kan kanskje ha forulykket på sjøen samtidig? Oppgjøret etter Nils viste at de var på minus-sida. Bruttosummen lød på vel 42 daler. Gjelda kom opp i rundt 54, så noen arvelotter ble det ikke. I 1745 ble part A delt i to like bruk med ei skyld på 2 pund hver. Den ene gårdparten overlot de til datteren Margrete da hun giftet seg i 1746. De fikk 7 barn. | Grøtheim, Nils Nilsen (I2278)
|
| 2855 | Nils Olsen ble født på gården Melan i Skaun i 1645 og vokste opp der. Hans far var bruker der fra 1641 til han døde omkring 1665. Da giftet mora seg II med Kristoffer Olsen, f ca. 1610, som tok over bygselen. Det var Nils sin eldre bror, Haftor Olsen, som tok over hjemgården i 1685. Fra 1680–1698 var Nils bruker på ene halvparten av Oppigård Syrstad i Skaun. Årsaken til at Nils fikk drive der var nok at hans mors andre ektemann, Kristoffer Olsen, var fra den gården. Fra 1698 finner jeg ham som bruker på gården Kuvåssetra i Skaun. Nils var trolig av det gamle folket på Kuvåssetra, fordi den ene sønnen het Amund. Etter først å ha vært driver på Oppigård Syrstad i omkring 18 år kom han til Kuvåssetra i 1699 hvor han satt til han døde i 1707. Fra da hadde enka bygselen inntil sønnen Ola Nilsen d.e. (f ca. 1683) tok over. Nils og Siri fikk 5 barn: 1. Jodda Nilsdatter Kuvåsseter,K173 f 1680, d 17851. Kom til Nordigård Meistad da hun giftet seg med Hans Olsen Meistad, f 1683, d 1762. (Odds 3 x tippoldemor.) 2. Ola Nilsen d.e. Kuvåsseter, f ca. 1683, d 1751. Tok over gården Kuvåssætra etter foreldrene. Han var gift I med Siri Pedersen Melling, d 1722, og II med Berit Andersdatter, f 1678, d 1660. 3. Ola Nilsen d.y. Kuvåsseter, f ca. 1691. Gift i Orkdalen i 1719 med Randi Endresdatter Solem og kom dit. Han hadde kallenavnet «Litj-Ola» fordi han var den yngste av to brødre med samme navn. 4. Knut Nilsen Kuvåsseter, f ca. 1693. Gift I med Kari Andersdatter og II med Sollaug Johnsdatter. Han tok over Solem etter broren, «Litj-Ola». 5. Amund Nilsen Kuvåsseter, f 1695. Levde i 1701. | Melan Kuvåsseter, Nils Olsen (I1391)
|
| 2856 | Nils Olsen Kvilvangen, født 1799 og død 1864. Husmann på Kvilvangen. Gift 1826 med Kari Eriksdatter Brauten, født 1798 og død 1826. Han giftet seg igjen 1828 med Guri Larsdatter Garli, fra Soknedalen, født 1806 og død 1844. Tredje gangen ble han gift med Berit Evensdatter Soknes, fra Soknesteigen, født 1804 og død 1900. Nils Olsen og Guri Larsdatters barn: Kari Nilsdatter Kvilvangen, født 1829. Gift med Lars Olsen Midtli fra Soknedalen. Husmannsfolk på Kvilvangen til de utvandret til Amerika i 1893. Ole Nilsen Kvilvangen, født 1832. Gift med Lisbet Jakobsdatter Liløkken. Husmannsfolk under Hongrø til de utvandret til Amerika. Lars Nilsen Kvilvangen, født 1832 og død før 1848. Kari Nilsdatter Kvilvangen, født 1836 og død 1899. Gift med Ole Olsen Hugdal. Husmannsfolk i Haukdalen. Kjersti Nilsdatter Kvilvangen, født 1839 og død 1889. Satt som inderst i eldhuset på Kvilvangen i 1875 med datteren Guri, født 1861. Randi Nilsdatter Kvilvangen, født 1841. Gift med Ole Sivertsen Hugdal. Husmannsfolk i Brannhaugen i Haukdalen til de utvandret til Amerika. Nils Olsen og Berit Evensdatters barn: Guri Nilsdatter Kvilvangen, født 1845. Gift med Anders Jensen Hugdal. Utvandret til Amerika. | Kvilvangen, Nils Olsen (95541829)
|
| 2857 | Nils Olsen tok over gården Konstad på Hølonda i 1697 etter mannen til søstra, Ola Simonsen, f 1657. Nils var trolig fra Skaun og var bror til Mikkel Mellingseter (gift med Kari Johnsdatter Kolbrandstad, Megården) og Haftor Aunan i Skaun. | Konstad, Nils Olsen (76123258)
|
| 2858 | Nils Olsen var bonde fra 1698 i Nord-i-Nordstu Haukdal, Støren. Før Nils tok over gården i 1698 hadde det vært flere år med vanskelige forhold. Sommeren 1691 søkte en Sivert sammen med naboen John Eriksen i Fremstu om avfelling i skyld. De maktet ikke lenger å svare avgifter som før grunnet uår og misvekst, og dessuten hadde de vært ute for fjellskred og ødeleggelser på annet vis så de er «i armod geraaden». Sivert ga fra seg Nord-i-Nordstu i 1698 til Nils Olsen. Nils var først gift med ei Kirsten Olsdatter, men da hun døde i 1707 giftet han seg året etter med Marit Mikkelsdatter. Da Armfeldtsoldatene kom til gårds i 1718 rasket de med seg ridesalen og et par splitter nye hestesæler fra Nils. Men de plukket også ned 5 skinnfeller fra buret og slaktet et par sauer og forsynte seg ellers med: 2 tønner bygg 20 mark smør, 1/2 tønne malt, 1 1/2 pund ost 1 1/2 tønne blandkorn 3 våg kjøtt 1 tønne havre 60 lass høy. Skadetaksten kom opp i nesten 60 riksdaler på tinget året etter, men da var det regnet med en hest som de norske troppene hadde hatt bruk for under krigshendingene. Sønnen John ble gift med ei Marit Larsdatter og de siste årene faren levde dreiv han gården sammen med ham. Broren Sivert hadde tatt seg tjeneste, men da faren døde i 1741 kom han hjem og nå ble de to brødrene enige om at de skulle dele gården mellom seg. Denne delinga gikk for seg i 1742 og Sivert flyttet da ut og giftet seg. Nils var først gift med Kirsten Olsdatter og de fikk 3 barn: 1) John Nilsen (f 1700, d 1761). 2) Gunhild, f 1702. 3) Karen, f 1705. Da Kirsten døde i 1707 giftet Nils seg på nytt 2. juli 1708 med mora til Gunhild, Marit Mikkelsdatter. De var da bondefolk i Nord-i-Nordstu og fikk 4 barn: 1) Sivert, f 1709, d 1756. 2) Ole, f 1712, d 1772. 3) Kjersti, f 1714. 4) Gunhild, f 1718, d 1751. | Hugdal, Nils Olsen (I433)
|
| 2859 | Nils Simensen, f ca. 1658. Levde i 1666. | Husby, Nils Simensen (30190034)
|
| 2860 | Nils Simensen, f ca. 1733, d 1766. Gift med Anne Endresdatter Solstad, f ca. 1734. Han tok over halvparten av bruket etter sin mor, Ingeborg Nilsdatter. Bonde på Husbygjerdet i Skaun til han døde. | Husby, Nils Simensen (88930867)
|
| 2861 | Nils Sjursen var oppfostra på Eidsmo, gift med Marit Eriksdatter Sætran. Nils var soldat i 1728. Flytta ut. | Hammar, Nils Sjursen (I1842)
|
| 2862 | Nils tok over etter faren Steffen og satt som bruker i Smedvika, gnr 2, i Sømna fra 1796-1827. Gården ligger vestvendt ved ei vik i Gravfjorden, en sidefjord til Ursfjorden, og den er omgitt av en 200 m høy fjellrygg på tre sider. Det gamle tunet lå litt nord for det nåværende. Utmarksarealet er ca. 2300 dekar, innmarka ca. 15 dekar. Gården nevnes første gang i 1623. Bosetningen på gården opphørte i 1979. Nils og kona Marit Kristensdatter fikk bygselbrev på Smevika samme år som de giftet seg, i 1796. I 1809 var Nils "swag til helsen" og 13 år seinere "gammel og skrøbelig" i en alder av 56 år. Et hardt liv i kampen for tilværelsen hadde nok satt sine spor. Få år etter gav de opp bygselen, meningen av de tre sønnene deres overtok. De siste åra av livet til Nils og Marit ble det legden. De hadde 4 barn. Det første barnet var ei dødfødt pike 1797. | Smedvika, Nils Steffensen (I2511)
|
| 2863 | Nils var født i 1598 og han hadde en sønn som het Arnt NIlsen, f ca. 1630. Sønnen ble født i Melhus. Niils hadde ei kone som var født 1602, men hun har jeg ingen flere opplysninger om. Nils og kona fikk en sønn: Arnt Nilsen Kregnes, f ca. 1630 i Melhus, d 1712 på Oppigård Kregnes. Gift ca. 1657 med Berit Henriksdatter Lefstad, f ca. 1635 i Oppigård Kregnes, Melhus, død 1688. | Nils (I2148)
|
| 2864 | Nils var jorddreng på Voll, men måtte som "vanheldig" (dårlig helse, sykelig) avstå bygselen til søsteren Siri og svogeren Lars Larsen. Nils levde heller ikke så lenge. | Voll, Nils Andersen (71156778)
|
| 2865 | Nils var visstnok fra gården Haugen på Rognes. Nils kom til Voll da han giftet seg med jordtausa der. Nils var bruker på Voll i Budalen fra etter 1667. Nils og Gunhild fikk 2 sønner som er kjent: Anders Nilsen Voll, f 1670, d før 1757. Ole Nilsen Voll, f ca. 1690. | Haugen Voll, Nils Olsen (I1177)
|
| 2866 | No. 38 Skadesløsbrev Undertegnede Gaardmand Ole Andersen Høve erkjender herved at Gaardbrugerne Lars Johansen Olderøien, Erik Eriksen Vikan, Ole Andersen Hovset, Ole Andersen Eidsli, Ole Larsen Aunet, Ole Olsen Eggen, John Iversen Husby og Kaarmand Einar Sivertsen Gangaunet har indgaaet som Kautionister for mig for et Beløb af Kr. 4000 – fire Tusinde Kroner – . Til Sikkerhed for det Tab, som nævnte Mænd muligens vil komme til at lide ved denne Kautionen pantsætter jeg herved med Prioritet næst efter ældre Heftelser og med Oprykningsret, – min eiende i Børseskogns Tinglag beliggende Gaard Høve Gaards No 22, Brugs No 1 af revideret Skyld Mark 4.58 – fire Mark åtte og femri Øre – med paastaaende Huse samt til- og underliggende Herligheder og Rettigheder, for et Beløb af Kr. 4000,- – fire Tusinde Kroner. I Tilfælde Misligholdese fra min Side eller Undladelse af at betale Renterne til Forfaldstid, er ovennevnte Kautionister berettigede til uden Lovmaal og Dom og uden Hinder af Løsningsret at sætte Pantet til offentlig Auktion for af Modbringendet at søge skadasløs Dækkelse for sine Udlæg. Høve den 25de Januar 1896. Ole A. Høve Til vitterlighed O. Krogstad og Anders I. Høve | Kilde (69967456)
|
| 2867 | Nordigård Rekstad Skaun i Trøndelag Bruker i 1707–1716 var Ola Andersen, levde ennå i 1728, var visstnok innflytter. Gift med Siri Arnsdatter, d. 1727. (Skaunaboka, bind 1, side 174) Nordigård var løytnantsbosted, men etter at løytnant Oldensloe flytta, ble bruket satt bort på vanlige bygselvilkår til Ola Andersen. Infanterioffiserene hadde likevel tilhold der i korte perioder. Det oppsto en alvorlig konflikt mellom løytnant Christian Bundt og kona på Rekstad – Siri Arnsdatter Rekstad. Løytnanten stevnet henne så til tings for «grofue og uvørrige skilderier», for å ha kalt han «en skielm og optaged skiørted og med usømmelige Ord ham tiltalt». Retten påstod at ei slik «kaadmundet kvinde» burde til eksempel og avsky straffes med «Spindehuset». I matrikkelen 1723 blir det opplyst at det ble drevet kullbruk i Rekstad-skogen. Olas sønn, Ola Olsen leverte vinteren 1725/26 35 lester kull til Løkken Verk. REKSTAD Stadir-gårdene er av de mest sentrale i Skaun: Rekstad, Solstad, Krokstad, Syrstad og Lefstad. Få gårder her er eldre, og stadir-gårdene grenser til slike (Husby, Venn og Mo), og skiller seg også litt fra de andre når det gjelder landskap, bonitet og størrelse. Rekstad er som en part av Husby, men vi vil helst se stadir-gårdene som nyvinninger og boreisingsbruk fra tidlig vikingetid, eller helst enda eldre, og ikke som gårdparter framkommet ved deling av en eldre gård. Mange av stadir-gårdene i bygdene her er store og ligger også mye avgrenset, slik at det er helt urimelig å konstruere en opphavsgård. Det at de fleste av stadir-navnene er laget av et personnavn, tyder også på at de har hatt en suveren boreiser, som her tok til fra bunnen av. Personnavnet i Rekstad kan være et av mannsnavnene Refr eller Rikulfr, sier Rygh i Norske Gaardenavne og viser til andre Rekstad-navn. En annan hypotese Rygh har, er at et bekkenavn – Reka – kunne ha gitt gården navn. Navnet blir uttalt Ræ'kkstån, dativ: på Ræ'kkståm, genitiv: te Ræ'kkstå. Det ser ut til at Rekstad var udelt ennå i 1520. Brukeren her – Sjur "pa Rekstad" – svarte tiendepenningskatten med 5 1/2 lodd sølv og 1 mark i penger. Men alt i 1547 var det 2 brukere – Erik – som svarte landskylda av 2 spann med 4 saueslakt og 2 pund smør - og Andor - som svarte av 4 øre med 4 sauer. Et saueslakt var regna likt med 1 pund smør. Alt da var nok Rekstad "tobølt" gård, halvert i Nordigard og Sørgard. I lensregneskapet fra 1590-åra ser vi at skylda var 2 spann fra hvert bruk. Landskylda ble i mellomalderen svart til Nidarholms kloster og ble under reformasjonen lagt til krona. Kongen fikk og leidangen av gården - 16 mark smør og 1 pund mel fra hvert bruk. Arbeidspengene til Trondhjemsgård var i midten av 1600-åra 2 1/2 daler fra hvert bruk. I siste halvparten av 1600-åra ble landskylda fra Sørgård svart til erkediakonen i Trondheim. Rekstad var knyttet til militærstellet. Nordigard var utlagt til løytnantsgård for infanteriet og Sørgård var ryttergård eller NORDIGARD REKSTAD Nordigard var løytnantbosted, men etter at løytnant Oldensloe flyttet, ble bruket satt bort på vanlige bygselvilkår til Ola Andersen. Infanterioffiserene hadde likevel tilhold her i korte perioder. Det kom til krangel mellom løytnant Christian Bundt og kona der - Siri Arntsdatter Rekstad. Løytnanten stevnet henne til tings for "grofue og uvørrige skilderier", for å ha kalt ham "en skielm og optaged skiørted og med usømmelige Ord ham tiltalt" Retten påstod at ei slik "kaadmundet kvinde" burde til eksempel og avsky straffes med "Spindehuset". Erik Olsen Venn bygsla løytnantkvarteret i 1740 for 29 rdr. i førstebygsel. Som før nevnt var det i 1771 at Simen Altsen kjøpte bruket, men det var sønnen Erik som tok over drifta. Han var godt gift, men fikk en særs dårleg økonomi. Han prøvde å handle gård med Lars Ingebriktsen på Blokkan på Hølonda, og skulle gi 600 rdr. for Blokko-bruket og få 1190 rdr. for Nordgard Rekstad. Det gikk like dårlig der også for Erik, som til sist satt som husmann i Uvåsbakken. Lars Ingebriksen levde bare tre år etter at han kom til Rekstad, men ætta fortsatte her. Etter 1834 satt den med bare halvparten av bruket. Kvartermeisteren Ingebrigt Rekstad hadde så mange gjeremål at han fra 1802 forpakta bort bruket sitt til Lars Estensen Kolbrandstad for 125 rdr. for året. Lars flytta seinere til Dalen. Det var visstnok økonomien her som førte til deling i 1834. Svigersønnen - Johans Eriksen Konstad - saman med Ola Johnsen Lefstad, kjøpte bruket på auksjon og delte det imellom seg, i Nordigard og Husan. I matrikkelen 1723 blir det opplyst at det vart drive kolbruk i Rekstad-skogen. Ola Olsson på Nordigard leverte vinteren 1725/26 35 lestar kol til Løkken Verk. Buet etter Erik Olsson i 1742 hadde til gode for 20 lester ved verket. Skogmarka på Rekstad var sameige til i 1812. I 1860 vart det halde jordskifte på Rekstad, med ei mindre forandring året etter. Da vart skipnaden slik den seinare har vore. Siri og Ola fikk 6 barn 1. Anders Olsen Rekstad, f 1677, d 1720. Hjemme i 1713, men død før 1720. 2. Arnt Olsen Rekstad, f ca. 1678, d 1728. Bodde på Skauan i 1708, levde ennå i 1728. Barn: Pål, f 1708 (mor: Gunhild Pålsdatter Morken), oppfostra her på Rekstad, tok over Seljan i Børsa etter stefaren Vellik. 3. Hans Olsen Rekstad, f ca. 1683, d 1762. Gift I i 1713 med Jodda Nilsdatter Kuvåseter, f 1680, d 1751. Gift II i 1753 med Gjertrud Persdatter Krangsås, ca. 1710, d 1765. Bodde på Meistad i Børsa. 4. Marit Olsdatter Rekstad, f ca. 1683. Gift med Sjur Ellingsen Bjørgan, f ca. 1685. Bodde på Børsøra. 5. Ola Olsen Rekstad, f ca. 1688. Tok over bruket i 1717. Flytta ut i 1739 Gift i Børsa 1717 med Kari Haldorsdatter Eidsmo, f ca. 1685. 6. Gunhild Olsdatter Rekstad, f ca. 1690, d etter 1744. Gift I med Elling Rasmusen Bjørgan, f 1694, d 1738, II med Ola Ellevsen d.y. Fokset, f ca. 1709, d 1743. | Rekstad, Ola Andersen (I1030)
|
| 2868 | Notat ved dåp: "som datter av Soldat Elias Olsen Bjørgen". Notat ved begravelse: "som Elias Bjørgens datter, 20 dager gammel". | Granøyen, Marit Eliasdatter (98400644)
|
| 2869 | Ny leilending på gården Onsøyen var Peder Sjursen i 1676, da hans kone ble introdusert i forbindelse med fødsel. Han bygslet i første omgang de 12 marklag (1/2 øre) som Isak hadde tidligere. Men i 1683 måtte han bygsle hele gården. Peder Sjursen Onsøyen, f 1641, d 1727. Bodde på Sagberget til 1696. Gift med Karen, f ca. 1656, d 1712. Sønnen John Pedersen er neste bygsler. Han fins i matrikulen for 1728 og 1746. Han er videre oppgitt i tiendelisten for 1756. Fikk bykselseddel på gården med skyld 2 spand 12 marklag etter sin far fra Bispestolen. De fikk 10 barn: 1. Rasmus Pedersen Onsøyen, f 1675, d 1745 på Mjøset. Gift i 1711 med Randi Andersdatter By, f 1693 på By, d 1763 på Mjøset. 2. Berit Pedersdatter Onsøyen, f ca. 1677, d 1743. 3. Erik Pedersen Onsøyen, f 1685. 4. Anne Pedersdatter Onsøyen, f ca. 1685. 5. Peder Pedersen Onsøyen, f 1689, d 1751 på Klefstad. Gift i 1715 med Guri Eriksdatter Klefstad, f 1684 på Klefstad, d 1773. 6. Marit Pedersdatter Onsøyen, d før 1734. Gårdkone på Nøstum i Børsa. Gift i 1725 med John Olsen Rye, f 1706 på Rye mellom, d 1739 på Nøstum i Børsa. 7. John Pedersen Onsøyen, f 1691, d 1768. Se også neste gårdmann. Gift i 1719 med Berit Bentsdatter Rye, f ca. 1692 på Rye, d 1779. 8. Erik Pedersen Onsøyen, f 1695, d 1736 på Grøset. Gift i 1717 med Marit Thomasdatter Lerdal, f ca. 1686 på Lerdal, d 1764 på Grøset. 9. Sjur Pedersen Onsøyen, f 1698, d 1763. 10. Karen Pedersdatter Onsøyen. Gift i 1718 med Nils Eriksen Klefstad, f ca. 1689 på Klefstad, d 1728 på Bodsbergaunet. | Onsøyen, Peder Sjursen (69997812)
|
| 2870 | Odd Eirik døde som spebarn. | Nyheim, Odd Eirik (29752716)
|
| 2871 | Odd vokste opp på småbruket Lauvlund på Langstein i Stjørdal kommune. Odd var gift med Margit Aunøien og de hadde en sønn Per Otto (f 08.10.1952). Margit hadde to barn før de giftet seg og da Margit og Odd giftet seg tok Odd over foreldreansvaret for barna. Fra 2. februar til 12. juni 1948 gjennomførte Odd et forskalingssnekker- og jernbinderkurs i Trondheim. Da bodde han sannsynlig hos sin tante Margrete i Tordenskjolds gate 15. I følge Trondheim adressebok bodde snekker Odd Høve i Tordenskjolds gt. 15 hos tanten Margrete og hennes mann snekker John Lyngen til 1950. Deres sønn bygningssnekker Olaf Lyngen (f 11.06.1911, d 31.12.1981) bodde også der da. Odd og Olaf etablerte et vennskap og jobbfelleskap som varte så lenge Olaf levde. I 1951–1953 bodde Odd i Mellomveien 12 sammen Margit og barna. I Mellomveien bodde familien på to små rom og felles do i trappeoppgangen, inntil de flyttet til Hammersborg 27. juni 1953. Leiligheten i tomanns-boligen på Hammersborg var som et palass i forhold, med stue, kjøkken, to soverom og bad. Her var det varmt vann i kranene og eget vannklosett. Dette var det første selvbyggerprosjektet til Ungdommens Egen Heim. Det krevdes minimum 1260 arbeidstimer for å få leilighet i prosjektet og byggeperioden strakte seg fra april 1952 til sommeren 1953. I byggeperioden ble Margit mye alene med barna fordi Odd måtte bruke det meste av fritiden for å oppnå kravet til egeninnsats. Odd syklet hver dag etter arbeidstid fra Lademoen til Hammersborg for å jobbe til kl 21. Den gang var det 45 timers arbeidsuke og jobbing på lørdag. I tillegg jobbet Odd 36 timer dugnad på boligprosjektet på Hammersborg. Det ble ikke mange timene hvile de 16 månedene byggingen pågikk. Det var å stå opp kl. 0600 og jobbe til man stupte i seng kl 22 hver dag hele uka – også i de to ferieukene man hadde på den tiden. Ved Odds begravelse i Lademoen kapell holdt sønnen Per Otto følgende minneord på vegne av familien: "Fatter'n ble født 5. april 1925. Det var i ei tid hvor Norge var et av de fattigste landene i Europa. Et helt annerledes Norge enn dagens, hvor vi er en av verdens rikeste land. Han vokste opp på et småbruk på Langstein, hvor det var et daglig slit for å få endene til å møtes. Husdyrene på gården ga dem et overlevelsesgrunnlag. Der hadde de en hest, to kyr, en gris – og høner. Fra datidens selvhushold til dagens overflodssamfunn har det vært en fantastisk utvikling som Fatter'n har vært med på – og som formet ham som person. Vi kan ikke skryte på oss at vi har en far med lang skolegang, men vi er sikre på at han fullførte folkeskolen. Skolen han gikk på lå 5 km fra hjemplassen. Den gangen på 30-tallet var det ingen skolebuss eller foreldre som kjørte sine håpefulle til skolen, nei det var å gå eller ta skiene fatt for å komme seg til og fra skolen. Han ble døpt og konfirmert i Skatval kirke. Han var sønn av Petter og Oline, moren døde tidlig og Fatter'n var bare 6 år da hun døde. Faren giftet seg på nytt med Marie, da Fatter'n var 12 år. Marie hadde ei datter, Ragna. Fatter'n hadde ei søster, Klara, som døde for noen år siden. Han hadde også ei pleiesøster, Liv, som i dag er bosatt med familien på Rena. Etter folkeskolen var Fatter'n med på gårdsarbeidet hjemme. Han var også med faren sin på snekkerarbeid og tok forefallende arbeid som sjauer på kaia på Langstein. Når krigen var slutt dro han som 20-åring til byen (Trondheim) og begynte i snekkerlære. Han jobbet hos Andresens snekkerfirma inntil han startet eget snekkerfirma først på 60-tallet. Dette drev han til han ble pensjonist. Ikke lenge etter at Fatter'n kom til byen traff han Mutter'n. Deres første bolig var på Lademoen, det var en liten leilighet på 20 kvm i en bygård i Mellomveien. Leiligheten besto av ei stue og et kjøkken. I gangen var det felles klosett med tre andre familier. Bad og dusj fantes ikke i gården som hadde 26 leiligheter. Det var trange kår (lite biff og dyr champagne, som Åge har sagt det), men et meget godt bofellesskap. Men å bli boende på 20 kvm med to barn, kan jeg tenke meg var en rimelig utfordring – selv om de var nyforelsket. De meldte seg derfor på et nybyggerprosjekt gjennom Ungdommens Egen Heim og fikk tildelt leilighet på Hammersborg. For å bli tildelt leiligheten var det tøffe krav til egeninnsats i byggeperioden. Fatter'n måtte bruke både kvelder og helger gjennom en lang vinter og vår før de flyttet inn 27. juni 1953. I forhold til det lille krypinnet på Lademoen var Hammersborg et palass på 80 kvm! Her var det eget wc og bad med dusj – og mange klesskap som Mutter'n ikke helt skjønte behovet for. Flyttelasset var forståelig nok ikke stort, men fikk fint plass på en liten lasteplatt. Da vi flyttet var jeg knapt året, men til tross for at jeg aldri har blitt trodd, mener jeg å huske at jeg satt foran i lastebilen. Mutter'n har fortalt meg at jeg hadde oppgaven å holde i en lampeskjerm! Fatter'n var en svært arbeidsom kar, det ble mange lange arbeidsdager for at familien skulle ha det bra. Han var ikke opptatt av å oppnå ting for seg selv. Det han tjente brukte han på familien. Marit og meg har alltid følt at vi har vært spesielt tilgodesett. Langstein betydde mye for Fatter'n. Han var svært glad i plassen han vokste opp på. Her hadde han mange kamerater og mye omgang med folket i bygda. Langstein var hans "rike"! Når faren hans døde i 1957 tok han over plassen, som heter Lauvlund – og den har siden vært et feriested. Husene på Lauvlund var i dårlig forfatning og trengte restaurering og Fatter'n gikk i gang med stor iver. Hver gang det bød seg en mulighet dro vi innover til Langstein. Mutter'n ble også glad i plassen og folkene i bygda. Det ble tidlig noe felles, et sted begge trivdes. Kanskje hver på sin måte: Mutter'n likte godt det sosiale samværet med nabokjerringene – Fatter'n likte å arbeide med restaurering av husene og fikk være i fred med det… For å komme til Lauvlund måtte vi de første årene ta toget fra byen og på stasjonen på Langstein ble vi hentet med hest og vogn. Etter hvert fikk vi bedre råd og Fatter'n kjøpte bil. En 32-modell, jeg tror det var en Ford! Bilen brukte han daglig selv om han ikke hadde sertifikat. Men kjøretimer måtte han ha og dit kjørte han selv – og jeg fikk være med i baksetet. Det samme gjorde han da han skulle kjøre opp! Ferier for Fatter'n var Langstein, det var ikke alltid enkelt å få ham til å forlate plassen. Der var han alltid i gang med noe arbeid. Når familien var samlet på Langstein og det ble diskutert en utflukt, for eksempel til Storlien på ski, eller om sommeren at vi skulle dra og bade – da kunne han ikke helt forstå hva vi hadde der å gjøre. Og slettes ikke ved sjøen – og som han sa: i det blauthølet!!! Midten på syttitallet kom det en ny lov som påla boplikt på eiendommer over 5 mål. Fatter'n syntes det var viktig at Lauvlund ble beholdt i familien, så han overdro plassen til meg før loven trådte i kraft. Jeg har vel en mistanke om at han har overdratt en dose av de samme holdningene som han hadde til plassen, til meg. Og det til hans store glede! Et annet sted Fatter'n hadde et spesielt forhold til var bygården han kjøpte på Bakklandet. Denne brukte han som lager for snekkerfirmaet sitt og utleie til studenter. Av leietakerne ble han betraktet som en snill utleier. Fatter'n kunne vel egentlig ha tenkt seg å flytte dit, men Mutter'n ville ikke det. Hun trivdes på Hammersborg, og med det gode naboskapet der. Barnebarna har alltid hatt en helt spesiell plass i livet hans. Han fulgte dem tett gjennom oppveksten og stilte alltid opp for dem. På Bakklandet fikk dem bo for en rimelig penge. Både Lise, Aina, Marte og Frank Morten har bodd der. Cato var den eneste som ikke bodde på Bakklandet, men han fikk i stedet god hjelp av Fatter'n til å restaurere leiligheten han kjøpte på Lademoen. Like før Fatter'n ble dårlig ble vi enige om at jeg skulle overta Bakklandet – og jeg skal prøve å ivareta det slik han ville ha gjort. Da jeg skulle bygge hus på Flatåsen i 1986 tilbød Fatter'n seg å ta snekkerjobben. Her sparte han seg heller ikke, til tross for at han hadde passert 60! Det ble mange lange arbeidsdager, ofte til seint på kveld. Til tross for alderen var han mjuk som ei katt, hadde fantastisk balanse og null høydeskrekk. Som håndlanger måtte jeg mange ganger melde pass når jeg skulle følge ham. Da Fatter'n trappet ned yrkeslivet satte han seg ikke ned, men lærte seg huslige sysler og ble en ivrig husfar. Da Mutter'n ble syk viste han stor omsorg og hjelpsomhet, han laget mat, gjorde innkjøp og stelte i huset. Han fikk også enda bedre tid til å hjelpe til der det trengtes, sysle på Bakklandet, gå turer – og ikke minst spille kort. Han storkoste seg med kortspill: Et av oldebarna trodde lenge at han var verdens beste kortspiller! 3. september 2005 ble et vendepunkt for hele familien. Da fikk Fatter'n hjerneslag og ble 100% ufør. Han mistet taleevnen, ble lam på høyre side og måtte ha heldøgns pleie. Ilsvika sykehjem ble hjemmet hans den siste levetiden. Etter litt tid godtok han situasjonen og slo seg til ro – og han trivdes på Ilsvika. Når han fikk elektrisk rullestol ga det ham en frihet til å bevege seg fritt på avdelingen. Mutter'n besøkte han nesten annenhver dag – og hver gang hun kom viste han stor og varm glede. Han satte også stor pris på når slekt, venner og naboer kom på besøk. Fatter'n var et ordensmenneske og ville ha det rent og ryddig rundt seg. Hvis han var i litt dårlig humør en dag brukte Marit å vaske gulvet og tørke støv på rommet hans. Da skinte han som ei sol! Vi som har stått ham nærmest har opplevd ham som omsorgsfull og snill, stillferdig og lun, raus og hjelpsom. Han var en klok person og han gav oss trygghet. På slutten følte Fatter'n at det var på tide å takke for seg. Det sies at det er ei tid for å fødes – og en annen tid for å død. 7. januar sovnet Fatter'n fredfullt inn med familien rundt seg. Kjære Fatter! Arbeid og virke fulgte ditt liv, du aldri deg sparte. For deg var pliktene så stor en giv, så lenge kreftene varte. Hele familien takker deg for alt du har vært for oss – og lyser fred over ditt minne… | Høve, Odd Peder (I19)
|
| 2872 | Ola Amundsen vokste opp på gården Nordlandet i Skaun. Faren døde da Ola var omkring 2 år og mora giftet seg med en Steffen som tok over drifta. Olas bror, Even f ca. 1640, tok over gården Nordlandet omkring 1664. Even er også direkte ane til meg, Kekulé 1514. Ola Amundsen eller kona Berit Eriksdatter må ha vært av den gamle slekta på gården By Oppigård i Skaun. De drev gården By Oppigård fra 1680 til Ola døde. Fra 1706 tok sønnen Pål over drifta. Samme folket har drevet gården fra 1600-årene og fram til i dag (pr. 1978), bare med et brudd i slektslinja da hølondingen Ivar Jøsteinsen i 1721 giftet seg med enka etter Pål By, og det ble etterkommerne til Ivar som fortsatte. By og Mo må være de eldste gårdene på Jåren. Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. By må ha vært det eldste bygdesenteret, dersom vi skal peke ut et senter i et så snevert samfunn som det var omkring Laugen i tidlig mellomalder. Det usammensatte navnet By – bø, gård – tyder og på at det var midtpunktet, gården som ikke behøvde særskilt navn for å nevnes. Uttalen av navnet er nå By'an (platal n), dativ: på By'a, genitiv: te By'a. Bya-folket var nok det ledende i bygdearistokratiet. Bøndene på Oppigård var i 1700-årene både postførere og gjestgivere. Ferdselsveien fra Orkdalen til Trondheim gikk gjennom gården – og et ledd i ferdselen, som hvilested, hadde nok By alltid vært. Ola og Berit fikk 4 barn: Amund Olsen By, f ca. 1670. Gift med Marit Larsdatter Jystad. Bodde på Myrin. Pål Olsen By, f ca. 1682, d 1720. Tok over hjemgården etter foreldrene i 1706. Drev også som postbonde og gjestgiver. Gift I med Marit Sjursdatter Lisbetseter, f ca. 1670, d før 1719. Gift II ca. 1719 med Ingeborg Lødensdatter Mo, f ca. 1693, d 01.1751. Ekteskapet ble kortvarig for Pål døde bare et par år etter de giftet seg. Dordi Olsdatter By, f ca. 1684, d 1751. Gift 1704 med Even Klemmetsen Syrstad Skauan, f ca. 1679, d 1734. Bondefolk på Skauan i Skaun fra 1704–1741. Erik Olsen By, f ca. 1690. Død som barn. | Nordland By, Ola Amundsen (I853)
|
| 2873 | Ola Andersen fikk et barn, Ola Olsen d.m. Beset (f 1816) med Kirsti Olsdatter Eggan før han giftet seg. hadde et barn før hun giftet seg med Ola Olsen i 1819. Ola Andersen giftet seg med jordtausa, Berit Johnsdatter Eidsli, på gården Eidslia i Skaun og han tok over der etter svigerfaren. Ola og Berit fikk 6 felles barn og det var sønnen Anders Olsen som tok over gården. | Melbygjerdet Eidslia, Ola Andersen (34234685)
|
| 2874 | Ola Andersen, f.ca. 1681, d 1756, skal etter tradisjonen ha kommet fra Rikstad i Meldalen, men var visstnok fra Hølonda – eller så ifra gården Krokstad i Skaun. For Ola var bror til Henrik Andersen, f ca. 1687, d 1763, som var bruker på Nergård Krokstad fra 1720–1727, noen år før Ola tok over. Henrik gikk fra bruket og levde i stor fattigdom. Blind ble han også. På den tiden var det slektskap mellom Kolbrandstad på Hølonda, Rikstad i Meldalen og Mellingsetra. Ola tok over Nergård Krokstad omkring 1746 og dreiv til 1751. Da tok eldste sønnen Anders Olsen tok over etter faren, men Anders flyttet til Melby i 1766. Han tok med mora, Kari, som levde til 1780. Ola Andersen var gift med Kari Haldorsdatter Mellingseter fra Oppigård, f ca. 1690, død på Melby 1780. Ola og Kari fikk 5 barn: 1. Anders Olsen Krokstad, f ca. 1719, d 1798. Gift I med Guru Olsdatter Krokstad, II med Berit Johnsdatter Kolbrandstad, III med Eli Trondsdatter Hol. Se Oppistu Melby. 2. Siri Olsdatter d.e. Krokstad, f ca. 1772. Gift 1751 med Ingebrigt Eriksen Eid, Nerstuggu, på Hølonda. 3. Marit Olsdatter Krokstad, f 1726, d 1780. Gift med Jakob Ivarsen Nordtømme. Se Melan i Skaun. 4. Siri Olsdatter d.y. Krokstad, f ca. 1728, d 1813. Gift I med enkemann Lars Rasmusen Rian. Se Sørgård Rekstad. II med Ola Persen Stav. 5. Anne Olsdatter Krokstad, f ca. 1730, d 1814. Gift I 1759 med Ivar Jørnsen Eid, Oppstuggu, fra Hølonda. Bodde på Nordigård Eggan. II med Arnt Andersen Skauan. Barn: m.a. Kari Bjørgan, Anne Melan, Ola Skaset, Malena Uvås, Ivar Skjellåsen. (Odds 3 x tippoldemor.) | Krokstad, Ola Andersen (I910)
|
| 2875 | Ola Arntsen Blekkan, f ca. 1662. Har ingen flere opplysninger. | Blekkan, Ola Arntsen (12202559)
|
| 2876 | Ola Arntsen Dalen, f ca. 1669. Bodde ved Fredrikshald i 1723. I 1730 ble det opplyst at han i 1711 hadde reist til Kristiania, og siden hadde ingen hørt noe om ham. | Dalen, Ola Arntsen (83939490)
|
| 2877 | Ola ble født utenfor ekteskap og faren var Ola Andersen fra Melbygjerdet, f. 1792, d. 1871. Han vokste opp hos sin mor på Beset. Han bodde hjemme enda i 1834. Siden vites ikke hvor han ble av. | Beset, Ola Olsen (Den Eldste) (I356)
|
| 2878 | Ola d.e Johansen Skaset, f ca. 1687, d 1758. Gift med Marit Pålsdatter Eidsli, f 1690, død senest 1742. Ola d.e. vokste opp på gården Skaset i Skaun. Mora til Ola var gift to ganger. Hun ble enke bare 22 år gammel etter et kort ekteskap med gårdsgutten på Skaset. Hun satt da som barnløs gårdsenke på Skaset og var nok et ettertraktet gifte. I 1678, 24 år gammel, giftet hun seg med Olas far, Johan Ivarsen, og de fortsatte drifta av gården. Olas foreldre drev gården sammen med en Anders noen år, Han var trolig broren til moras første mann. I flere perioder før 1700 var Skaset delt mellom to brukere. Sist i 1690-årene gikk Anders fra bruket sitt fordi han ikke klarte utgiftene, så fra da hadde Olas foreldre bygselen alene. I 1699 bygslet faren hele gården for 5 dlr. Ingen ville by mer. Dette var underbygsel, men faren drev gården fram igjen etter et stort forfall. Allerede i 1701 måtte han opp i full bygsel for å få ha gården. Ola d.e. tok over farsbruket Skaset og dreiv der fra 1713–1740. Da tok sønnen Ingebrigt over og han kjøpte Skaset i 1741 for 95 dlr. av Conrektor Hans Hagerup ved Katedralskolen i Trondheim. Både Ola d.e. og sønnen Ingebrigt var nok driftige karer, og økonomien på gården var god. Især var økonomien god omkring 1770. Marit og Ola fikk en sønn Ingebrigt Olsen Skaset, f ca. 1713, d 1761. Tok over farsbruket Skaset og dreiv der fra 1741–1762. Gift med Gjertrud Johnsdatter Husby, f ca. 1713, d 11.05.1800. (Odds 3 x tippoldefar.) | Skaset, Ola Johansen d.e. (I924)
|
| 2879 | Ola d.e. tok over Olasstu Gimsan etter foreldrene. Han var driver der fra 1773–1809. Da tok hans sønn Per Olsen (f ca. 1782) over. Han var gift I 1772 med Mali Pedersdatter Gimse (f 1750, d 1789) fra Persstu. De fikk 5 barn. Gift II 1789 med Marit Haftorsdatter Mo (f 1759, d 1838). Marit døde hos datteren Ingrid på Holemshaugen. Marit og Ola fikk et barn. | Langørgen, Ola Olsen D.E. (92077876)
|
| 2880 | Ola d.m. ble gift 1777 med Ingeborg Steffensdatter Mosanden. De var husmannsfolk i Handkleva under hennes hjemgård, Mosand i Støren. Ingeborg er av Margit sin slekt. | Langørgen, Ola Olsen D.M. (42717479)
|
| 2881 | Ola d.y. ble gift i Orkdalen i 1719 med Randi Endresdatter Solem og kom dit. Han hadde kallenavnet «Litj-Ola» fordi han var den yngste av to brødre med samme navn. | Kuvåsseter, Ola Nilsen d.y. (59956140)
|
| 2882 | Ola dreiv Oppstu Stensås (Øver-Stensås) fra 1711 til han døde. Kona Berit giftet seg på nytt og dreiv gården videre inntil sønnen John tok over omkring 1718. Den opprinnelige boplassen på Stensås skal ha vært på Øver-Stensås. Det var fellestun der og det ble oppløst i den tida Ola eller sønnen dreiv der. Bruket er kalt Øver-Stensås i kilder fra 1740. Det var dårlig økonomi på gården inntil sønnen John Olsen tok over omkring 1740. John var gift 3 ganger og da den 3. kona Berit Tomasdatter døde i 1788 var John allerede vandret. John døde tidligere og Berit hadde giftet seg på nytt og da satt enkemannen Arn Halvarsen igjen med et bo til 160 rdr. og så godt som gjeldfri. | Stensås, Ola Johnsen (I832)
|
| 2883 | Ola døde bare 1 år gammel. | Skaset, Ola Johnsen (I1936)
|
| 2884 | Ola Ellevsen d.e. var fra Nergård Fokset. Han var gift med Marit Larsdatter Husby fra Sør-Husby. De var bondefolk på Nordigård Myrin i Børsa fra 1730–1763. Ola døde på gården Jystad i 1793 og Marit på Kråkset i 1795. Jeg antar at de bodde sine eldre dager hos sine barn. Datteren Anne var gift til Utistu Jystad og sønnen Simen var bruker på Kråkset. De fikk 9 barn, men ingen av barna tok over gården. Ola vokste opp i god velstand Ola vokste opp på gården Nergård Fokset i Skaun. Olas farfar, Per Ellevsen, var min første kjente ane på Nergård Fokset. Han nevnes som bruker der i 1662. Per ga over gården til Olas far, Ellev, og de har nok vært gode drivere for det er anført at de satt «i bra velstand». Fokset er den største set-gården i bygda. Den ble visstnok ikke lagt øde i nedgangstida i jordbruket i seinmellomalderen. Den hadde stor landskyld. Især var den gamle Nergårds-jorda god, solvendt kornjord. Fokset må være ein svært gammel gård. Navnet på gården kommer fra bekken Foksa. Den eldste boplassen på Fokset lå på ryggen mellom bekkene. Etter senere jordskifte ble det flytta ut fra opphavstunet. Gården hadde i 1700- og 1800-åra seter. I bekken fra Foksjøen var det kvernbruk og sagbruk. Det ble i 1723 sagt at gården hadde god skog. Til sammen var det dette året levert 50 1/2 lester kol til Meldal Verk, og året etter 20 lester. Samme år var det registrert 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 18 sauer, 6 griser og avlingen var 8 tønner bygg og 23 tønner havre. Det var Ola bror Ingebrigt som tok over gården etter foreldrene. Bondefolk på Nordigård Myrin i Skaun Myringårdene Nordigård og Aunet ble slått sammen omkring 1646, da Aunet ble lagt øde. Det hadde vært to bruk med like stor landskyld — 1 spann av hvert — og med samme landskyldeier — Reins kloster. Bruket ble solgt av Henrich Hornemann til Jens Olsen i 1763 for 890 dlr. Jens pantsatte det til Trondhjems Tugthus for 400 dlr. I 1776 delte han det med sønnen Rasmus, mens den halvparten han selv satt igjen med ble tatt over av svigersønnen John Olsen Eggan. Rasmus seig ned i stor gjeld, m.a. til Elling Andersen Skauan, mens svogeren John Olsen på andre halvparten og var en svært dårlig gårdbruker. I 1784 måtte de begge selge, og skauningene Ola Hermodsen Rø og Abraham Olsen Fokset kom til gårds. Kvegskatten 1657 var fra Nordigård Myrin svart av 4 hester, 14 naut, 3 geiter, 12 sauer og 2 griser. I 1667 var krøttertallet satt til 12 kyr og kornavlinga til 10 tønner bygg og 25 tønner havre. I 1723 var årsavlinga 120 lass høy og 1 tønne bygg og 8 tønner havre i årleg utsæd, mens krøttera var ført opp til 3 hestar, 8 kyr, 8 ungnaut, 8 sauer og 6 griser. De fikk 9 barn, men ingen av barna tok over gården: 1. Simen Olsen Myrin, f ca. 1722, d 1793. Gift I med Marit Olsdatter Solstad, II med Marit Hansdatter Foksetbakken. Drev gården Kråkset i Skaun fra 1763–93. Hans søster Ragnhild var gift med sønnen til den tidligere eieren av Kråkset. 2. Lars Olsen Myrin, f ca. 1724, gift i Buvika 1758 med enke Berit Larsdatter Hammer og kom dit. Barnløst ekteskap. 3. Berit Olsdatter Myrin, f ca. 1730, d 1813. Gift med Ola Ivarsen Uvås, f ca. 1727. Bodde på plassen Husbyegga i Skaun. 4. John Olsen Myrin, f 1731, d 1742. 5. Ragnhild Olsdatter Myrin, f 1734, gift med Per Ivarsen Kråkset i Skaun. Ragnhild og Per drev gården Nord-Aunan i Skaun sammen Pers søster, Marit Ivarsdatter og hennes mann. 6. Ingebrigt Olsen Myrin, f 1737, d 1756. 7. Marit Olsdatter Myrin, f 1744, d 1830. Gift 1770 med Halstein Evensen Melby, Nergård, i Skaun. 8. Anne Olsdatter Myrin, f 1746, d 1812. Gift med Jørn Olsen Jystad, Utistu, i Skaun. 9. Eli Olsdatter Myrin, f 1749, d 1835. Gift i Skaun 1785 med Per Hansen Krangsås. Husmannsfolk i Haltgrova under Krangsås i Børsa. | Fokset Myrin, Ola Ellevsen d.e (83534904)
|
| 2885 | Ola Ellevsen d.y. Fokset, f ca. 1709. Gift med enke Gunhild Olsdatter Bjørgan og kom dit. | Fokset, Ola Ellevsen d.y. (10402629)
|
| 2886 | Ola Eriksen d.e. ble gift 1712 med Kari Olsdatter Venn. Barn: Eli Olsdatter, f ca. 1714, levde i 1724. Da det var skifte etter mora Eli Olsdatter i 1724 er det usikkert om det var Ola d.e. eller Ola d.y. som levde. Det var bare en gjenlevende. | Rø, Ola Eriksen d.e. (I3092)
|
| 2887 | Ola Eriksen d.y. vokste opp på gården Rø i Skaun. Han bodde hjemme i 1711. En av Ola'ene hadde i 1703 et barn med Anne Gunnarsdatter, som hun drepte. Anne var fra Gjølme i Orkdalen. Hun ble dødsdømt og halshugd. Da det var skifte etter mora Eli Olsdatter i 1724 er det usikkert om det var Ola d.e. eller Ola d.y. som levde. Det var bare en gjenlevende. | Rø, Ola Eriksen d.y. (I3093)
|
| 2888 | Ola Eriksen vokste opp på gården Stornæve og tok over gården etter faren. Han fikk bygsel på 1/2 spann i 1630 for 8 dlr. i førstebygsel. Andre halvparte holdt faren igjen. I 1645 var disse folkene på gården over 12 år gamle: Erik, kona, Ola, Randi, John, Ellev, Vetl-Ellev (Wellelluff) og Helge. Kona til Ola het Randi. | Stornæve, Ola Eriksen (I3337)
|
| 2889 | Ola Evensen vokste opp på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Han var gift med enka, Gjertru Eriksdatter, f 1650, d 1739, på gården Stranda på Hølonda. Han tok over der i 1674. De fikk 3 barn og datteren Kari, f 1680, tok over gården ca. 1708. Trolig døde Ola omkring da. | Kolbrandstad, Ola Evensen (51753568)
|
| 2890 | Ola Evensen, f 1610, tok over Nergård Kolbrandstad etter sin far omkring 1646. Olas far, Even Johnsen er den første av mine aner som var bruker på Nergård Kolbrandstad. Første gang han er nevnt er i 1634 og 12 år senere ga han gården over til Ola. Den første kjente brukeren på Nergården var en Jøsten som var bruker omkring 1600. I 1615 var det en Lars som tok over gården og fra 1624–31 var det Arnt som var bruker. De to årene før Even tok over nevnes en Nils som bruker. Det er uvisst om han eller noen av de andre brukerne var i slekt med Even. I 1645 bodde følgende over 12 år i Nergården i tillegg til Olas far: kona, Ola, Beret, Mali, Siri og Even. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer på Nergården. I 1681 var sønnene Ola og to av sønnene, Even og Per, med å bygge kirka på Krokstad. Sønnen Per var byggmester og ledet byggingen, Ola og sønnen Even var tømmermenn. Sønnen Per «Nypom» bodde på Nypan på Leinstrand, på gården som Ola og Lisbet Nypan hadde hatt. Lisbet var en av de siste «heksene» som ble dømt til døden med brenning i Trøndelag. Det er trolig at Lisbet var av slekta på Kolbrandstad. Under rettssaken i 1670 fortalte hun at hun «i sin Ungdom» var på Hølonda, der hun lærte bønnene hun brukte til trolldom. Det er litt usikkert når Kolbrandstad ble delt, eller når Nergård ble delt i Nergård og Megarden. I 1435 finnes det spor etter flere bruk på gården. På 1500- og tidlig 1600-tallet var det 2–3 bruk, trolig Nergård, Oppigård og senere Megarden. Nergård var den største delen. Kirka skal ha stått på Nergårds-eiendommen. Ola Nergård var i midten av 1600-tallet ombudsmann for kirka, og trolig hadde denne tjenesten gått i arv fra mann til mann på gården. Nergård hadde litt mindre kornavling og færre dyr enn Oppigård. På 1600- og 1700-tallet hadde gården vanligvis 5–7 melkekyr og sådde 4–5 tønner korn. Avlingen kunne være rundt 25–36 tønner i et normalt år. På 1800-tallet økte kornproduksjonen, og i 1835 sådde de både bygg, blandkorn, havre og poteter. Krøtertalet var òg noko mindre her enn på Oppigard. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer. Ostetienda i 1711 var 16 skl., altså svara av 4 mjølkkyr, og Jon Nergard skal i 1723 ha hatt 2 hestar, 5 kyr, 10 ungnaut og 6 sauer. 5-7 mjølkkyr var vanleg i 1700-åra. Buskapen rundt 1800 var ofte ca. 2 hester, 12 storfe og 12 sauer. Ola og Guru Randi fikk 6 barn: 1. Randi Olsdatter Kolbrandstad, f 1644, d 1700. Gift med Steffen Olsen Solstad i Skaun. 2. Per Olsen Kolbrandstad, f 1648. Bodde på Nypan på Leinstrand, på den gården som Ola og Lisbet Persdatter Nypan hadde hatt. 3. Even Olsen Kolbrandstad, f 1650, d 1697. Tok over gården etter far sin i 1680. Gift med Siri Andersdatter Trotland. Hun var gift II med Ola Rasmusen, som overtok gården. 4. Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, d 1711. Gift med Ola Ivarsen Mellingsæter, Nergård, i Skaun. 5. Marit Olsdatter Kolbrandstad, d før 1711. Gift på Leinstrand. 6. Anne Olsdatter Kolbrandstad. Gift medd Nils Persen Solstad i Skaun. | Kolbrandstad, Ola Evensen (I1357)
|
| 2891 | Ola Fredriksen Eid, gift med Berit. De fikk 3 barn. Bondefolk på gården Klefstad og i Klefstadåsen på Hølonda. Bygselbrev 1736. I hans tid stod drifta på topp. | Eid Klefstad, Ola Fredriksen (I1445)
|
| 2892 | Ola Hansen ble bare 11 år. | Meistad, Ola Hansen (I1037)
|
| 2893 | Ola Hermodsen d.e. giftet seg 1760 med Guru Evensdatter Melby, Nergård. De flyttet ut før 1763. Sønnen Hermod ble gift i Børsa 1802 med Marit Johnsdatter Kjerrem. | Rø, Ola Hermodsen d.e. (I3095)
|
| 2894 | Ola Hermodsen var fra Rø i Skaun. Han var sersjant og brukte alltid navnet Rø. Ola kjøpte Nordigård Myrin i Børsa for 598 rdr. og kår. Ola og familien kom dit i 1784, og etterkommerne hans har siden bodd der. Ola Hermodsen lånte 350 rdr. av Hans Nissen, da han kjøpte, og tok over 100 rdr. av den gamle gjelda, penger som var lånt av Ola Estensen Myrin. Ola Estensen og Siri Rasmusdatter satt også med kår i bruket, slik at det var dobbelt kår da Ola Hermodsen tok over. I 1797 delte Ola Hermodsen bruket sitt med sønnen Hermod, som tok over ene halvparten imot at foreldrene fikk kår i den, og at han tok over halvparten av gjelda til Nissen. Broren Ola Olsen tok senere over andre halvparten, det senere bruket Flatgjerdet. Han også tok på seg halvparten av gjelda. Ola Hermodsen satt med Nordigård Myrin fra 1784–1796. Gift 1766 med Marit Olsdatter Skjervan, f 1743, d 1804, hun var oppfostra på By i Skaun. Barn (alle så nær som det yngste, fødte i Skaun): 1. Hermod, f 1766, d 1844. Gift 1790 med Randi Larsdatter Rekstad, Sørgård i Skaun, f 1766, d 1849 på Vollan. De tok over halve bruket etter Hermods far. Bondefolk på Nordigård Myrin. 2. Marit Olsdatter, f 1768, d 1810. Gift med Ola Larsen Melling. Se Melling og Beset. 3. Ola Olsen, f 1774. Gift med Randi Ellingsdatter Øy d.y., f 1777. Ola tok over halve bruket Myrin i Børsa etter faren. Bruket fikk navnet Flatgjerdet Myrin. 4. Pål Olsen, f 1777, gift 1803, med Marit Johnsdatter Storset fra Skaun. Bodde i Almlia på Geitastranda. 5. Ivar Olsen, f 1780. Gift med Guru Olsdatter Eggan. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnløst ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket. 6. Marit Olsdatter, f 1785, død som spebarn. | Rø Myrin, Ola Hermodsen d.y. (I473)
|
| 2895 | Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen var fra plassen Rathaugen, f 1775, død i legd på Skjetnan 1859. Rathaugen var en plass under Meistad Nergård i Børsa. Ved delinga av Meistad i 1798 følgte den nedre Nergård. Plassen ble i tida til Per Sørensen og de første årene Olas far, Ingebrigt, bodde der, alltid kalt Rønningen, men i FT 1801 Rathaugen. Plassfolket hadde 4 sauer og sådde årlig 3/4 tønner korn. Ola ble gift i 1798 med Berit Sevaldsdatter, f ca. 1768, d 1830, taus i Engan, og hadde med henne barna: 1. Ingebrigt Olsen, f på Rathaugen 1799. 2. John Olsen, f på Rathaugen 1801. Ola hadde også en sønn med Ingeborg Hansdatter Meistad, f 1787, d 1849: Hans Olsen, f 1829, død i Trondheim 1848. Dette barnet fikk han mens kona fortsatt levde. Ingeborg Hansdatter er søster til Marit Hansdatter Meistad, f 1790, d etter 1865, som er min tippoldemor (K21). Da kona døde i 1830 giftet Ingebrigt seg II med enke Ingeborg Larsdatter Lundene fra Håggån, f 1795, d 1860. Hun satt på Rønningen (Øvingsplassen) under Lundene i Børsa, og Ola kom dit. De fikk to barn: Even, f 1831, gift med Marit Johnsdatter Gjerthaugen og kom dit og Anders, f 1834. | Meistadhaugen, Ola Ingebrigtsen (I1023)
|
| 2896 | Ola Ingebrigtsen vokste opp på gården Sim i Skaun. Han tok over gården etter far sin i 1644 og dreiv til 1678. Da gav han over gården til sin sønn John Olsen. Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Eli og Siri. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda. Navnet har uttalen Si'men, dativ: i Si'ma, genitiv: te Sims. Rygh i NG sier om dette navnet m.a. at det er det mye utbredte gårdsnavnet Sæeimr (Sjøheim). Sjøen var Laugen. Hankjønnsartikkelen en ble satt til i senere tid, «efter den i dette Amt saa almindelig Skik». Preposisjonen i («j Seæimi» og «i Siæimi») er benyttet i de to eldste skriveformene vi finner, i diplom fra 1336 og 1345, og sammen med skriveformen «Simen» fra 1557 kan det bety at det var vanlig med bestemt form alllerede da. Sim var helt fra 1762 bosted for kondisjonert familie. Familien Arentz bygde hus etter mønster for embetsmannsgårder, og i 1800-årene skilte Sim seg ut fra den ellers nokså homogene status gårdene der hadde. I Sim rådde lenge det herskaplige, med husbondsfamilien i stor avstand fra tjenerne og husmannsfolket. Ola og kona fikk 7 barn: 1. Ingebrigt Olsen Sim, f 1649. Var soldat i 1663, døde ung. 2. Kari Olsdatter Sim, f ca. 1650, d 1724. Gift med Hallvar Larsen Høgset i Børsa. 3. John Olsen d.e. Sim, f ca. 1650, d 1729. Lensmann. Tok over gården etter faren og drev til 1729. Da tok sønnen Simen Johnsen over. Gift med Kirsti Larsdatter Bleke, f ca. 1683. 4. Siri Olsdatter Sim, f ca. 1651, d 1716. Gift med Ola Einarsen Onsøyen i Buvika. 5. Simen Olsen Sim, f ca. 1653, ca. 1697. Gift med enke Kari Larsdatter Østhus i Børsa, f ca. 1640, d 1735, og kom dit. De flyttet i 1697 til gården Einan i Børsa, men Simen døde like etter. De hadde 3 barn. 6. John Olsen d.y. Sim, f ca.1660. Døde ung. 7. Marit Olsdatter Sim, f 1657, d 1713. Gift med Torger Ellingsen Kjerrem i Børsa. | Sim, Ola Ingebrigtsen (I2705)
|
| 2897 | Ola Ivarsen Mellingseter vokste opp på Nergård Mellingseter og tok over etter sin far fra 1685–1730.. Gift I med Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, d senest 1711. Barnløst ekteskap. Gift II i 1713 med Brynhild Altsdatter Rekstad fra Sørgård, f ca. 1684, d 1757. De fikk 3 barn. | Mellingseter, Ola Ivarsen (75436725)
|
| 2898 | Ola Ivarsen var født utenfor ekteskap og vokste opp hos mora og stefaren, Simen Persen (f 1767, d 1847) på Husbygjerdet under Sør-Husby i Skaun. Ola ble gift i 1852 med Marit Toresdatter Morken fra Bortistu, f 1821, d 1905. De tok over Husbygjerdet og var bondefolk der fra 1848 til Ola døde i 1879. De fikk 4 barn og sønnen Simen, f 1855, tok over bruket. | Bjørgan, Ola Ivarsen (I309)
|
| 2899 | Ola Ivarsen vokste opp på gården Uvåsen i Skaun. Han satte seg ned som husmann på Husbyegga, under Oppstu Husby i Skaun, før 1763. Hans søster, Randi Ivarsdatter (f ca. 1713), var kone i Oppstu den tiden. Husbyegga var en plass under Oppstu Husby, trolig der husene på bruket Husbyegga senere ble bygd opp. Gift i Børsa 1753 med Berit Olsdatter Myrin, f ca. 1730, død i Skjellkalv-håggån 1813. Mor hennes, Marit Larsdatter, var fra Sør-Husby. Ola og Berit fikk 4 barn: Ivar Olsen, tvilling, f 1753. John Olsen, tvilling, f 1753. Løden Olsen, f 1764, gift 1792 med enke Berit Olsdatter Rossvollhagen i Børsa og kom dit. Lars Olsen, f 1767, levde i 1843. Han tjente på Melby. Gift I i 1792 med Marit Rasmusdatter Kuvåsgrinden, f 1757, d 1824. Gift II i 1825 med Brynhild (Brønhild) Olsdatter Skjellåsen, f 1788, d 1843. Husmannsfolk i Skjellkalvhåggån under Skjellan. | Uvås Husbyeggen, Ola Ivarsen (10880576)
|
| 2900 | Ola Iversen var gift med enke Siri Jensdatter Skaset i Skaun og kom dit. Barnløst ekteskap. | Eggan, Ola Ivarsen (I919)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.