Høve-flokken
Notater
Treff 2,851 til 2,900 av 4,973
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2851 | Nevnes i Manntallet 1664. | Rognes, Ole Johnsen (I2695)
|
| 2852 | Nevnes i manntallet i 1664, 6 år. | Rognes, Nils Johnsen (I3019)
|
| 2853 | Nevnes i skiftet etter sin far i 1741 på Hegstad Søndre, Leinstrand. | Hegstad, Guri Andersdatter (48109274)
|
| 2854 | Nevnes i skiftet etter sin far i 1741 på Hegstad Søndre, Leinstrand. | Hegstad, Gjertrud Andersdatter (9790480)
|
| 2855 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Ingebrigt Estensen (I1757)
|
| 2856 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Oluf Estensen (I1759)
|
| 2857 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Svend Estensen (I1762)
|
| 2858 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Erik Estensen (I1761)
|
| 2859 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Nils Estensen (I1760)
|
| 2860 | Nevnt i kilder fra 1698 og 1707. | Løhre, Klara Hansdatter (I1430)
|
| 2861 | Nevnt i koppskatten 1645 | Foss, Guri Evensdatter (56253444)
|
| 2862 | Nevnt i koppskatten 1645. | Foss, Ingeborg Evensdatter (I3256)
|
| 2863 | Nevnt i koppskatten 1645. | Foss, Peder Evensen (I3255)
|
| 2864 | Nevnt i manntallet 1665. | Løhre, Ingebrigt Olsen (90157488)
|
| 2865 | Nevnt i skifte etter mora i 1696. | Sæter, Marit Pedersdatter (I1062)
|
| 2866 | Nevnt i: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift 1857. Frue på Laskestad prestegård fra ca 1650 til 1714 - gnr 74/1 Steigen Ingeborg var født på Bodin prestegård i 1632. Foreldrene var Hans Lauritsen Blix og Ingeborg Svendsdatter. Ingeborg giftet seg i 1650 med Hertvig, sønn av sognepresten Oluf Arntsen i Steigen. De fikk 12 barn. I 1684 betalte Hartvig skatt for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I 1691 ble Ingeborg enke. Ingeborg døde i 1714: "1. søndag i faste .. Hr. Niels Scheldrup liigpræken ... kierist sl: moder(?) Ingeborg Hansdatter Blix sl. Hr. Hartvigs, som døde d. 5. feb: om morgenen .. i sin alder 82 aar". | Blix, Ingeborg Hansdatter (I2329)
|
| 2867 | Nicolay ble hjemmedøpt i Langfjordbunden, Talvik i Finnmark. Foreldrene giftet seg etter Nicolay ble født. De ble gift på samme dag som han ble døpt. Ved fødselen står de oppført som ungkarl August og pige Sara Jonette. | Schultz, Nicolay Augustinusen (I3183)
|
| 2868 | Niels sine foreldre var sannsynligvis Peder Iversen Borch, f 1563, Nørre Bork, Ringkøping i Danmark, d 03.04.1627 i Trondheim og Mette Jakobsdatter Wirthmann (farens andre kone, enke etter presten Amund Hansen). Niels sin far var først gift med Magdalene Eschildsdatter, f ca. 1580 i Danmark, men ble skilt ved dom fra henne i 1605 fordi hun var utro. Hvis Niels er født etter 1605 er det mest sannsynlig at Mette er hans mor. Niels Pedersen var gift med Karen Andersdatter, f ca. 1610 fra Moursund, Skjervøy i Troms. De fikk 5 barn: 1. Magdalene Nielsdatter Borch, f ca. 1625, Moursund, Skjervøy, Troms. 2. Anne Nielsdatter Borch, f ca. 1630, Moursund, Skjervøy, Troms. 3. Anders Nielsen Moursund, f ca. 1632, Moursund, Skjervøy, Troms, d 1700 i Trondheim. 4. Axel Nielsen Borch, f 1634, Trondheim, d 1710, Moursund, Skjervøy, Troms (alder 76 år). 5. Niels Nielsen Borch, f ca 1634, Moursund, Skjervøy, Troms, d. ca. 1691, Vorterøy, Skjervøy, Troms, (alder 57 år). | Borch, Niels Pedersen (51324264)
|
| 2869 | Nikoline vokste opp på gården Myrmarka i Bindalen. Hennes mor og alle 4 gjenlevende søstre emigrerte til USA i 1892. Ved folketellingen 1910 bodde Nikoline i Stamnes herred i Botn på gården Trøa i Alstahaug kommune, i utkanten av Sandnessjøen. Hun og Henrik fikk 6 barn, men et døde som ung. | Myrmark, Nikoline Alette Iversdatter (I380)
|
| 2870 | Nils Arntsen var fra Oppigård Kregnes på Melhus. Han var gift med Kari Evensdatter Eggen fra Råbygda. De bodde på Øver-Borten i Flå. | Kregnes Borten, Nils Arntsen (I531)
|
| 2871 | Nils Benjamin vokste opp på gården Stavøy i Bindalen. Han ble gift i 1836 med Elen Rafaelsdatter fra Skotnes i Bindalen. | Stavøy, Nils Benjamin Olsen (82746986)
|
| 2872 | Nils Brønlund 1681-1722 var gift med Margrete Mikkelsdatter With (d januar 1733). Slekten kommer fra Brønderslev i Danmark. | Brønlund, Nils (49621678)
|
| 2873 | Nils døde som fattig inderst. | Folstad, Nils Arntsen (56215498)
|
| 2874 | Nils er oppvokst på Nilsplassen (under Hogstad Nordre) som foreldrene ryddet. Han flyttet til Aunan og var første driver på Aunan Søndre, gnr 83, bnr 12. Oppført som husmann med jord og båtbygger i folketellingen for Frosta prestegjeld i 1865. Boende på Hogstadsveet, Frosta. Nils og kona Marie Pedersdatter hadde barna: 1. Ole, se Trøan 35/4, Frosta. 2. Anna Regine f 1852, neste husmor på Aunan Søndre gnr 83, bnr 12. Gift med Anton Sivertsen Risetsve f 1850. Fikk barna Ottina gift med prest i USA, Nicolina gift med frosting i USA, Asmund d 1919 var i forretning hos August Hernes, andre barn døde som små. 3. Johan Peter f 1856. Flyttet til Tautra. 4. Kasper. Flyttet til Tautra 5. Bernt Andreas, f 1862. Flyttet til Tautra. 6. Ove, var sjuk. 7. Rikka, gift Skive, Trondheim. | Hogstadsve Aunan, Nils Olsen (I1985)
|
| 2875 | Nils Eriksen vokste opp på gården Børset på Flå. Han hadde sansynligvis søsken, men disse er ikke nevnt i noen kilder jeg har funnet. Nils var gift, men kona nevnes bare som «hans hustru» i Koppskatten 1645. De fikk en datter, Kari Nilsdatter i 1636. Det nevnes to personer til i 1645, Roald og Marit, men slektsforholdet er ikke kjent. Nils sin far, Erik Børset (f ca. 1560, d etter 1614), nevnes som bruker på Børset helt tilbake til 1590 og siste gang i 1614. I 1590 betalte han 1 riksdaler i landbohold, samt leding: 6½ mark smør og 13 mark mel. Det var en Ouden som var bruker før Erik, i 1557 betalte han 1 riksdaler i Skipsskatt. Siste gang Erik nevnes er i 1614 da han betalte 1 riksdaler i landskyld. I 1616 og 1620 nevnes to andre brukere Rasmus og Roald. Hvilken forbindelse de hadde til Nils Eriksen vites ikke, men i 1624 hadde Nils tatt over bygselen og drifta av gården Børset som faren hadde drevet fra 1590–1614. Nils bygslet da 1 øre og 6 marklag som han betalte 5 riksdaler for. Nils satt med gården til 1664, sannsynligvis døde han det året, for i 1665 hadde hans datter Kari Nilsdatter og svigersønnen Gulbrand Arensen (f ca. 1632, d 1706) tatt over Børset. Børset (gnr. 11, bnr. 1) har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Opprinnelig tilhørte gården erkebispestolen, og den ble nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1420. Navnet «Børset» har røtter i ordet «borg», som trolig refererer til en bygdeborg eller høyde egnet for å anlegge en slik borg. Gården har hatt ulike eiere og brukere gjennom århundrene, inkludert kronen og private eiere. Gården har hatt varierende skyld og avgifter over tid. I 1647 var skylden 2 øre, og den ble revidert til 4 daler i 1836. Børset har vært drevet av flere generasjoner av familier, med opplysninger om brukere og avgifter nedtegnet fra 1500-tallet og fremover. Gården ble delt og solgt flere ganger, og i 1865 ble den delt i to deler, hver med sin egen bruker. Gården hadde også en seter ved Stordamvatnet, men denne ble avstått til en annen eier på 1840-tallet mot vederlag, inkludert ei tønne brennevin. Børset hadde to husmannsplasser: Borsetsveet og Fallan. Nils og kona hadde en datter (som er kjent): Kari Nilsdatter Børset, f 1636, d 1706. Tok over gården etter sin far. Gift med Gulbrand Arensen (f 1632, d 1706). Bondefolk på Børset. | Børset, Nils Eriksen (I3066)
|
| 2876 | Nils fikk sønnen Arnt som giftet seg med gårdstausa på Bortistu Folstad. Hvor Nils kom fra har jeg ingen informasjon om. Sønnen Arnt skrev seg Rogstad da han giftet seg med jordtausa på Bortistu Folstad, men jeg har ikke funnet Arnt (eller faren Nils) i Bygdeboka under noen av Rogstad-gårdene. | Nils (97236550)
|
| 2877 | Nils Hansen vokste opp på gården Meistad Nordigård i Børsa og tok over etter foreldrene. Han dreiv gården fra 1747 til 1787 da sønnen Per tok over. Bruket var på bygsel helt til Nils Hansen ga fra seg til sønnen i 1787. Da ga eieren, justisråd Friedlieb, sønnen til Hans Olsen - Per Nilsen – skjøte for 700 rdlr. Men selgeren fikk en panteobligasjon i bruket på hele kjøpesummen, og de økonomiske kårene var harde i årene som kom. l 1789 tok sønnene til Nils, Hans og Per, over hver sin halvpart, men Hans klarte ikke økonomien og flyttet til Brenna som husmann. Bruket ble da samlet fram til 1820, da Per Nilsen delte med sønnen Nils Persen, og da han i 1829 gav fra seg andre halvparten til sønnen Ola, var delinga fullstendig. Nils Hansen og Kari Johnsdatter, f ca. 1720, d 1793, fikk 9 barn. | Meistad, Nils Hansen (I886)
|
| 2878 | Nils Ingebrightsen var født i Oppistuen på Aunebakken på Støren. Han var kjøreste med Anne Ellevvsdatter og de fikk en sønn med Anne Ellevsdatter i 1912, Ellev Svardal. | Aunebakk, Nils Ingebrigtsen (36545156)
|
| 2879 | Nils Ingebrigtsen var født på Sagberget på Byneset. Han var innført som soldat og ungkar da han giftet seg med enke Brøneld Davidsdatter sommeren 1817. Nils var det eneste barnet til Anne Nilsdatter (f 1751, d før 1803) og mannen Ingebrigt Larsen, f 1754 (se også Byberget Østre). Mora til Nils tok over gården Sagberget da broren Erik Nilsen døde ugift i 1785. Overtakelsen skjedde i 1786, samme året som Anne og Ingebrigt giftet seg. | Sagberget, Nils Ingebrigtsen (14192600)
|
| 2880 | Nils Johansen døde bare 4 år gammel. Faddere var Bernt Klocker og Kari Svardal. | Svardal, Nils Johnsen (I1918)
|
| 2881 | Nils Johnsen tok over Nord-i-Nordstu i Haukdalen etter foreldrene. Han var gift I med Eli Olsdatter Hongro og de fikk 5 barn. Nils var gift II med Marit Arntsdatter Amdal, de fikk 5 barn med henne også. Det var uår og harde tider, og i 1789 kom Nils på at han skulle levere fra seg bruket. Lars Jensen Skjærli var villig til å ta over bruket, og til slutt ble de enige om at Nils skulle ha 60 daler for avståelsen og få ta seg ut kår. Men et par år etter Lars tok over døde Nils. Enken Marit flyttet da til Vinterlihaugen under Haukdal der sønnen Arnt Nilsen Hugdal (f 1778, d 1821) hadde slått seg ned som husmann. Sønnen Ole Nilsen, f 1761, d 1803, ble gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen. Hun tok over plassen Ner-Kvilvangen etter foreldrene – og de var husmannsfolk der. Nils og Eli fikk 5 barn: John Nilsen Hugdal, født 1760 og død 1765. Ole Nilsen Hugdal, født 1761 og død 1803. Gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen, f 1766, d 1846. Husmannsfolk under Nerøyen. Mette Nilsdatter Hugdal, født 1763 og død 1798. Marit Nilsdatter Hugdal, født 1764. Gift med Anders Ingebrigtsen Eggen. Flyttet fra bygda. John Nilsen Hugdal, født 1766. Grenader ved garnisonen i Trondheim i 1792. Nils og Marit fikk 5 barn: Eli Nilsdatter Hugdal, født 1774. Satt i 1801 som inderst i Haukdalen med sønnen Nils Jensen. Hun ble gift med Elling Arntsen Hage og flyttet til Soknedalen. Arnt Nilsen Hugdal, født 1778 og død 1821. Gift med Kjersti Arntsdatter Storrø. Husmannsfolk under Haukdalen. Ole Nilsen Hugdal, født 1781. Tjente i 1792 hos morbroren Ole Walderaas. Nils Nilsen Hugdal, født 1785 og død 1785. Nils Nilsen Hugdal, født 1788 og død 1853. Gift først med Ingeborg Arntsdatter Hage og så med Mali Johansdatter Hugdal. Husmannsfolk under Haukdalen. | Hugdal, Nils Johnsen (52401326)
|
| 2882 | Nils Johnsen vokste opp på Svardal. Gift 19.03.1787 i Støren kirke med Gunhild Johansdatter Bakken. Først husmannsfolk i Nordistu' Svardal men ble brukere ca. 1790, Sør-Enlien (Nordistu'). De fikk 8 barn. | Svardal, Nils Johnsen (I1920)
|
| 2883 | Nils Lauritsen var borgermester i Tønsberg fra 1585 til 1599, da han ble lagmann på Agdesiden og bosatte seg på Holmegård i Holum i Mandal. Han var fortsatt lagmann i 1604, men omtales som avgått i 1607. Han levde fortsatt i 1613, sannsynligvis i Tønsberg, der han eide en gård. I Fædrelandsvennen 28.08.1970, s 10 står å lese: «Nils var borgermester da Christian IV med følge tok inn i borgermestens hus i Storgaten under sitt opphold i Tønsberg.» I sin borgermestertid eide han bl.a. et skip, som han solgte til Danmark i 1597. Gift med Randi Lauritsdatter Holck, d 29.05.1597 i Tønsberg. Hun ble begravet i Vor Frue kirke i Tønsberg. Nils døde etter 1613. | Lauritsen, Nils (51257205)
|
| 2884 | Nils Nilsen Kirkflå, f Rimol 1703, d 1763. Gift 1734 med Siri Olsdatter Nordflå, f 1711, d 1762. Nils og Siri hadde barna: Ola Over-Klungen, Gjertrud Finnset og Nils Nilsen Kirkflå, f 1734, d 1806, gift 1760 med Brynhild Gulbrandsdatter Gråbak, f 1729, d 1806. | Rimol Kirkflå, Nils Nilsen (27824506)
|
| 2885 | Nils Nilsen var gift med Anne Markusdatter og de hadde 1 barn. Det er ingen sikker informasjon om hvor Nils kom fra, men vi kan anta at han og kona bodde i Nesna på Helgelands-kysten. Dette fordi da kona kom til Grøtheim omkring 1695 Nils døde sannsynligvis omkring 1694 for i 1696 giftet enken seg på nytt. | Nils Nilsen (I3130)
|
| 2886 | Nils Nilsen var sannsynligvis født i Nesna. Nils var knapt ett år da faren døde og mora giftet seg på nytt. Nils giftet seg i 1718 med Kirsten Kristensdatter. Hennes oppvekst hadde funnet sted på Nord-Sømn. Samme året fikk Nils bygselbrev på fire pund av jorda på Grøtheim. I 1720 måtte Nils og Kirsten få syndstilgivelse gjennom åpenbart skriftemål. Saken gjaldt barneskade, men noe mer detaljert hva som hadde foregått, kan det ikke sies noe om. Nils ble stevnet for retten for skjellsord i 1734. Det var Herman Torkilsen på nabogården Holand som mente han hadde fått en ganske kraftig «overhøvling» av Nils. Den innstevnede møtte imidlertid ikke. Saken løste seg forhåpentligvis til beste for begge parter, i og med at den ikke kom opp igjen. Det ser ut som om Nils og halvbroren Rasmus (se Dyngeset 1:11) holdt mye sammen. De giftet seg på samme dag og var faddere for hverandres barn. Skiftet etter dem begge ble holdt i desember 1746. Vi kjenner ikke til hvordan de døde, men sønnene til Anne kan kanskje ha forulykket på sjøen samtidig? Oppgjøret etter Nils viste at de var på minus-sida. Bruttosummen lød på vel 42 daler. Gjelda kom opp i rundt 54, så noen arvelotter ble det ikke. I 1745 ble part A delt i to like bruk med ei skyld på 2 pund hver. Den ene gårdparten overlot de til datteren Margrete da hun giftet seg i 1746. De fikk 7 barn. | Grøtheim, Nils Nilsen (I2278)
|
| 2887 | Nils Olsen ble født på gården Melan i Skaun i 1645 og vokste opp der. Hans far var bruker der fra 1641 til han døde omkring 1665. Da giftet mora seg II med Kristoffer Olsen, f ca. 1610, som tok over bygselen. Det var Nils sin eldre bror, Haftor Olsen, som tok over hjemgården i 1685. Fra 1680–1698 var Nils bruker på ene halvparten av Oppigård Syrstad i Skaun. Årsaken til at Nils fikk drive der var nok at hans mors andre ektemann, Kristoffer Olsen, var fra den gården. Fra 1698 finner jeg ham som bruker på gården Kuvåssetra i Skaun. Nils var trolig av det gamle folket på Kuvåssetra, fordi den ene sønnen het Amund. Etter først å ha vært driver på Oppigård Syrstad i omkring 18 år kom han til Kuvåssetra i 1699 hvor han satt til han døde i 1707. Fra da hadde enka bygselen inntil sønnen Ola Nilsen d.e. (f ca. 1683) tok over. Nils og Siri fikk 5 barn: 1. Jodda Nilsdatter Kuvåsseter,K173 f 1680, d 17851. Kom til Nordigård Meistad da hun giftet seg med Hans Olsen Meistad, f 1683, d 1762. (Odds 3 x tippoldemor.) 2. Ola Nilsen d.e. Kuvåsseter, f ca. 1683, d 1751. Tok over gården Kuvåssætra etter foreldrene. Han var gift I med Siri Pedersen Melling, d 1722, og II med Berit Andersdatter, f 1678, d 1660. 3. Ola Nilsen d.y. Kuvåsseter, f ca. 1691. Gift i Orkdalen i 1719 med Randi Endresdatter Solem og kom dit. Han hadde kallenavnet «Litj-Ola» fordi han var den yngste av to brødre med samme navn. 4. Knut Nilsen Kuvåsseter, f ca. 1693. Gift I med Kari Andersdatter og II med Sollaug Johnsdatter. Han tok over Solem etter broren, «Litj-Ola». 5. Amund Nilsen Kuvåsseter, f 1695. Levde i 1701. | Melan Kuvåsseter, Nils Olsen (I1391)
|
| 2888 | Nils Olsen Kvilvangen, født 1799 og død 1864. Husmann på Kvilvangen. Gift 1826 med Kari Eriksdatter Brauten, født 1798 og død 1826. Han giftet seg igjen 1828 med Guri Larsdatter Garli, fra Soknedalen, født 1806 og død 1844. Tredje gangen ble han gift med Berit Evensdatter Soknes, fra Soknesteigen, født 1804 og død 1900. Nils Olsen og Guri Larsdatters barn: Kari Nilsdatter Kvilvangen, født 1829. Gift med Lars Olsen Midtli fra Soknedalen. Husmannsfolk på Kvilvangen til de utvandret til Amerika i 1893. Ole Nilsen Kvilvangen, født 1832. Gift med Lisbet Jakobsdatter Liløkken. Husmannsfolk under Hongrø til de utvandret til Amerika. Lars Nilsen Kvilvangen, født 1832 og død før 1848. Kari Nilsdatter Kvilvangen, født 1836 og død 1899. Gift med Ole Olsen Hugdal. Husmannsfolk i Haukdalen. Kjersti Nilsdatter Kvilvangen, født 1839 og død 1889. Satt som inderst i eldhuset på Kvilvangen i 1875 med datteren Guri, født 1861. Randi Nilsdatter Kvilvangen, født 1841. Gift med Ole Sivertsen Hugdal. Husmannsfolk i Brannhaugen i Haukdalen til de utvandret til Amerika. Nils Olsen og Berit Evensdatters barn: Guri Nilsdatter Kvilvangen, født 1845. Gift med Anders Jensen Hugdal. Utvandret til Amerika. | Kvilvangen, Nils Olsen (95541829)
|
| 2889 | Nils Olsen tok over gården Konstad på Hølonda i 1697 etter mannen til søstra, Ola Simonsen, f 1657. Nils var trolig fra Skaun og var bror til Mikkel Mellingseter (gift med Kari Johnsdatter Kolbrandstad, Megården) og Haftor Aunan i Skaun. | Konstad, Nils Olsen (76123258)
|
| 2890 | Nils Olsen var bonde fra 1698 i Nord-i-Nordstu Haukdal, Støren. Før Nils tok over gården i 1698 hadde det vært flere år med vanskelige forhold. Sommeren 1691 søkte en Sivert sammen med naboen John Eriksen i Fremstu om avfelling i skyld. De maktet ikke lenger å svare avgifter som før grunnet uår og misvekst, og dessuten hadde de vært ute for fjellskred og ødeleggelser på annet vis så de er «i armod geraaden». Sivert ga fra seg Nord-i-Nordstu i 1698 til Nils Olsen. Nils var først gift med ei Kirsten Olsdatter, men da hun døde i 1707 giftet han seg året etter med Marit Mikkelsdatter. Da Armfeldtsoldatene kom til gårds i 1718 rasket de med seg ridesalen og et par splitter nye hestesæler fra Nils. Men de plukket også ned 5 skinnfeller fra buret og slaktet et par sauer og forsynte seg ellers med: 2 tønner bygg 20 mark smør, 1/2 tønne malt, 1 1/2 pund ost 1 1/2 tønne blandkorn 3 våg kjøtt 1 tønne havre 60 lass høy. Skadetaksten kom opp i nesten 60 riksdaler på tinget året etter, men da var det regnet med en hest som de norske troppene hadde hatt bruk for under krigshendingene. Sønnen John ble gift med ei Marit Larsdatter og de siste årene faren levde dreiv han gården sammen med ham. Broren Sivert hadde tatt seg tjeneste, men da faren døde i 1741 kom han hjem og nå ble de to brødrene enige om at de skulle dele gården mellom seg. Denne delinga gikk for seg i 1742 og Sivert flyttet da ut og giftet seg. Nils var først gift med Kirsten Olsdatter og de fikk 3 barn: 1) John Nilsen (f 1700, d 1761). 2) Gunhild, f 1702. 3) Karen, f 1705. Da Kirsten døde i 1707 giftet Nils seg på nytt 2. juli 1708 med mora til Gunhild, Marit Mikkelsdatter. De var da bondefolk i Nord-i-Nordstu og fikk 4 barn: 1) Sivert, f 1709, d 1756. 2) Ole, f 1712, d 1772. 3) Kjersti, f 1714. 4) Gunhild, f 1718, d 1751. | Hugdal, Nils Olsen (I433)
|
| 2891 | Nils Simensen, f ca. 1658. Levde i 1666. | Husby, Nils Simensen (30190034)
|
| 2892 | Nils Simensen, f ca. 1733, d 1766. Gift med Anne Endresdatter Solstad, f ca. 1734. Han tok over halvparten av bruket etter sin mor, Ingeborg Nilsdatter. Bonde på Husbygjerdet i Skaun til han døde. | Husby, Nils Simensen (88930867)
|
| 2893 | Nils Sjursen var oppfostra på Eidsmo, gift med Marit Eriksdatter Sætran. Nils var soldat i 1728. Flytta ut. | Hammar, Nils Sjursen (I1842)
|
| 2894 | Nils tok over etter faren Steffen og satt som bruker i Smedvika, gnr 2, i Sømna fra 1796-1827. Gården ligger vestvendt ved ei vik i Gravfjorden, en sidefjord til Ursfjorden, og den er omgitt av en 200 m høy fjellrygg på tre sider. Det gamle tunet lå litt nord for det nåværende. Utmarksarealet er ca. 2300 dekar, innmarka ca. 15 dekar. Gården nevnes første gang i 1623. Bosetningen på gården opphørte i 1979. Nils og kona Marit Kristensdatter fikk bygselbrev på Smevika samme år som de giftet seg, i 1796. I 1809 var Nils "swag til helsen" og 13 år seinere "gammel og skrøbelig" i en alder av 56 år. Et hardt liv i kampen for tilværelsen hadde nok satt sine spor. Få år etter gav de opp bygselen, meningen av de tre sønnene deres overtok. De siste åra av livet til Nils og Marit ble det legden. De hadde 4 barn. Det første barnet var ei dødfødt pike 1797. | Smedvika, Nils Steffensen (I2511)
|
| 2895 | Nils var født i 1598 og han hadde en sønn som het Arnt NIlsen, f ca. 1630. Sønnen ble født i Melhus. Niils hadde ei kone som var født 1602, men hun har jeg ingen flere opplysninger om. Nils og kona fikk en sønn: Arnt Nilsen Kregnes, f ca. 1630 i Melhus, d 1712 på Oppigård Kregnes. Gift ca. 1657 med Berit Henriksdatter Lefstad, f ca. 1635 i Oppigård Kregnes, Melhus, død 1688. | Nils (I2148)
|
| 2896 | Nils var født på Rogstad Borstu' på Støren og tok over gården etter foreldrene. Han var gift I i 1744 med Siri Eliasdatter Øyen og de fikk 8 barn. Gift II i 1766 med enke Else Iversdatter Røttum, fra Bones, f 1712, d 1794. | Rogstad, Nils Olsen (I1869)
|
| 2897 | Nils var jorddreng på Voll, men måtte som "vanheldig" (dårlig helse, sykelig) avstå bygselen til søsteren Siri og svogeren Lars Larsen. Nils levde heller ikke så lenge. | Voll, Nils Andersen (71156778)
|
| 2898 | Nils var visstnok fra gården Haugen på Rognes. Nils kom til Voll da han giftet seg med jordtausa der. Nils var bruker på Voll i Budalen fra etter 1667. Nils og Gunhild fikk 2 sønner som er kjent: 1. Anders Nilsen Voll,K471 f 1670, d før 1757. Gift med ei Marit (Marithe) som var fra Singsås, uten å kunne stedfeste for visst. (Margits 4 x tippoldefar.) 2. Ole Nilsen Voll, f ca. 1690, d før 1736?. Sagmester. Gift 11.10.1733 i Støren kirke med Berit (Berette) Larsdatter, f 1693, d 1768, fra Nord-Enlien. Han hadde bygselen på Nord-Enlien en kort tid, men han glir bort i dunkelhet i dokumenter fra den tiden. Barn: Kari Olsdatter Enlid (Kjønnås), f 1733, d 12.12.1817. Mulig Ole døde før 1736 for kona Berit giftet seg II 14.06.1736 med Peder Olsen Moe, Støren (f ca. 1678, d 1760). Barnløst ekteskap, bønder på Mosand, Støren. | Haugen Voll, Nils Olsen (I1177)
|
| 2899 | No. 38 Skadesløsbrev Undertegnede Gaardmand Ole Andersen Høve erkjender herved at Gaardbrugerne Lars Johansen Olderøien, Erik Eriksen Vikan, Ole Andersen Hovset, Ole Andersen Eidsli, Ole Larsen Aunet, Ole Olsen Eggen, John Iversen Husby og Kaarmand Einar Sivertsen Gangaunet har indgaaet som Kautionister for mig for et Beløb af Kr. 4000 – fire Tusinde Kroner – . Til Sikkerhed for det Tab, som nævnte Mænd muligens vil komme til at lide ved denne Kautionen pantsætter jeg herved med Prioritet næst efter ældre Heftelser og med Oprykningsret, – min eiende i Børseskogns Tinglag beliggende Gaard Høve Gaards No 22, Brugs No 1 af revideret Skyld Mark 4.58 – fire Mark åtte og femri Øre – med paastaaende Huse samt til- og underliggende Herligheder og Rettigheder, for et Beløb af Kr. 4000,- – fire Tusinde Kroner. I Tilfælde Misligholdese fra min Side eller Undladelse af at betale Renterne til Forfaldstid, er ovennevnte Kautionister berettigede til uden Lovmaal og Dom og uden Hinder af Løsningsret at sætte Pantet til offentlig Auktion for af Modbringendet at søge skadasløs Dækkelse for sine Udlæg. Høve den 25de Januar 1896. Ole A. Høve Til vitterlighed O. Krogstad og Anders I. Høve | Kilde (69967456)
|
| 2900 | Nordigård Rekstad Skaun i Trøndelag Bruker i 1707–1716 var Ola Andersen, levde ennå i 1728, var visstnok innflytter. Gift med Siri Arnsdatter, d. 1727. (Skaunaboka, bind 1, side 174) Nordigård var løytnantsbosted, men etter at løytnant Oldensloe flytta, ble bruket satt bort på vanlige bygselvilkår til Ola Andersen. Infanterioffiserene hadde likevel tilhold der i korte perioder. Det oppsto en alvorlig konflikt mellom løytnant Christian Bundt og kona på Rekstad – Siri Arnsdatter Rekstad. Løytnanten stevnet henne så til tings for «grofue og uvørrige skilderier», for å ha kalt han «en skielm og optaged skiørted og med usømmelige Ord ham tiltalt». Retten påstod at ei slik «kaadmundet kvinde» burde til eksempel og avsky straffes med «Spindehuset». I matrikkelen 1723 blir det opplyst at det ble drevet kullbruk i Rekstad-skogen. Olas sønn, Ola Olsen leverte vinteren 1725/26 35 lester kull til Løkken Verk. REKSTAD Stadir-gårdene er av de mest sentrale i Skaun: Rekstad, Solstad, Krokstad, Syrstad og Lefstad. Få gårder her er eldre, og stadir-gårdene grenser til slike (Husby, Venn og Mo), og skiller seg også litt fra de andre når det gjelder landskap, bonitet og størrelse. Rekstad er som en part av Husby, men vi vil helst se stadir-gårdene som nyvinninger og boreisingsbruk fra tidlig vikingetid, eller helst enda eldre, og ikke som gårdparter framkommet ved deling av en eldre gård. Mange av stadir-gårdene i bygdene her er store og ligger også mye avgrenset, slik at det er helt urimelig å konstruere en opphavsgård. Det at de fleste av stadir-navnene er laget av et personnavn, tyder også på at de har hatt en suveren boreiser, som her tok til fra bunnen av. Personnavnet i Rekstad kan være et av mannsnavnene Refr eller Rikulfr, sier Rygh i Norske Gaardenavne og viser til andre Rekstad-navn. En annan hypotese Rygh har, er at et bekkenavn – Reka – kunne ha gitt gården navn. Navnet blir uttalt Ræ'kkstån, dativ: på Ræ'kkståm, genitiv: te Ræ'kkstå. Det ser ut til at Rekstad var udelt ennå i 1520. Brukeren her – Sjur "pa Rekstad" – svarte tiendepenningskatten med 5 1/2 lodd sølv og 1 mark i penger. Men alt i 1547 var det 2 brukere – Erik – som svarte landskylda av 2 spann med 4 saueslakt og 2 pund smør - og Andor - som svarte av 4 øre med 4 sauer. Et saueslakt var regna likt med 1 pund smør. Alt da var nok Rekstad "tobølt" gård, halvert i Nordigard og Sørgard. I lensregneskapet fra 1590-åra ser vi at skylda var 2 spann fra hvert bruk. Landskylda ble i mellomalderen svart til Nidarholms kloster og ble under reformasjonen lagt til krona. Kongen fikk og leidangen av gården - 16 mark smør og 1 pund mel fra hvert bruk. Arbeidspengene til Trondhjemsgård var i midten av 1600-åra 2 1/2 daler fra hvert bruk. I siste halvparten av 1600-åra ble landskylda fra Sørgård svart til erkediakonen i Trondheim. Rekstad var knyttet til militærstellet. Nordigard var utlagt til løytnantsgård for infanteriet og Sørgård var ryttergård eller NORDIGARD REKSTAD Nordigard var løytnantbosted, men etter at løytnant Oldensloe flyttet, ble bruket satt bort på vanlige bygselvilkår til Ola Andersen. Infanterioffiserene hadde likevel tilhold her i korte perioder. Det kom til krangel mellom løytnant Christian Bundt og kona der - Siri Arntsdatter Rekstad. Løytnanten stevnet henne til tings for "grofue og uvørrige skilderier", for å ha kalt ham "en skielm og optaged skiørted og med usømmelige Ord ham tiltalt" Retten påstod at ei slik "kaadmundet kvinde" burde til eksempel og avsky straffes med "Spindehuset". Erik Olsen Venn bygsla løytnantkvarteret i 1740 for 29 rdr. i førstebygsel. Som før nevnt var det i 1771 at Simen Altsen kjøpte bruket, men det var sønnen Erik som tok over drifta. Han var godt gift, men fikk en særs dårleg økonomi. Han prøvde å handle gård med Lars Ingebriktsen på Blokkan på Hølonda, og skulle gi 600 rdr. for Blokko-bruket og få 1190 rdr. for Nordgard Rekstad. Det gikk like dårlig der også for Erik, som til sist satt som husmann i Uvåsbakken. Lars Ingebriksen levde bare tre år etter at han kom til Rekstad, men ætta fortsatte her. Etter 1834 satt den med bare halvparten av bruket. Kvartermeisteren Ingebrigt Rekstad hadde så mange gjeremål at han fra 1802 forpakta bort bruket sitt til Lars Estensen Kolbrandstad for 125 rdr. for året. Lars flytta seinere til Dalen. Det var visstnok økonomien her som førte til deling i 1834. Svigersønnen - Johans Eriksen Konstad - saman med Ola Johnsen Lefstad, kjøpte bruket på auksjon og delte det imellom seg, i Nordigard og Husan. I matrikkelen 1723 blir det opplyst at det vart drive kolbruk i Rekstad-skogen. Ola Olsson på Nordigard leverte vinteren 1725/26 35 lestar kol til Løkken Verk. Buet etter Erik Olsson i 1742 hadde til gode for 20 lester ved verket. Skogmarka på Rekstad var sameige til i 1812. I 1860 vart det halde jordskifte på Rekstad, med ei mindre forandring året etter. Da vart skipnaden slik den seinare har vore. Siri og Ola fikk 6 barn 1. Anders Olsen Rekstad, f 1677, d 1720. Hjemme i 1713, men død før 1720. 2. Arnt Olsen Rekstad, f ca. 1678, d 1728. Bodde på Skauan i 1708, levde ennå i 1728. Barn: Pål, f 1708 (mor: Gunhild Pålsdatter Morken), oppfostra her på Rekstad, tok over Seljan i Børsa etter stefaren Vellik. 3. Hans Olsen Rekstad, f ca. 1683, d 1762. Gift I i 1713 med Jodda Nilsdatter Kuvåseter, f 1680, d 1751. Gift II i 1753 med Gjertrud Persdatter Krangsås, ca. 1710, d 1765. Bodde på Meistad i Børsa. 4. Marit Olsdatter Rekstad, f ca. 1683. Gift med Sjur Ellingsen Bjørgan, f ca. 1685. Bodde på Børsøra. 5. Ola Olsen Rekstad, f ca. 1688. Tok over bruket i 1717. Flytta ut i 1739 Gift i Børsa 1717 med Kari Haldorsdatter Eidsmo, f ca. 1685. 6. Gunhild Olsdatter Rekstad, f ca. 1690, d etter 1744. Gift I med Elling Rasmusen Bjørgan, f 1694, d 1738, II med Ola Ellevsen d.y. Fokset, f ca. 1709, d 1743. | Rekstad, Ola Andersen (I1030)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.