Høve-flokken

Treff 2,851 til 2,900 av 4,750

#	Notater	Linket til
2851	Ole Henriksen kom sammen foreldrene fra Torne Lappmark i Nord-Sverige i 1743 og bosatte seg på Lillestrømmen i Kvænangen. Innenfor Årøya lå Storbukt hvor oppsitterne på Årøya fra gammelt av hadde sommersæter, uteslåtter og vedskog. Dit flyttet Ole Henriksen etter at han giftet seg i 1762 (se fig. 3). Ole fikk Storbukt skyldsatt i 1775, samme år som broren Thomas skyldsatte Lillestrømmen. Skyldsettingene og de to brødrenes drift ser ut til å ha vært med på å sette sluttstrek for samenes gamle bruk av finnerydningen Årøya. De gjenværende flyttet enten bort eller døde i en av de store koppe-epidemiene som herjet fjorden i 1760-årene. Jon Jonsen, sønn av den avdøde oppsitteren Jon Andersen, flyttet over til søstra Aasel i Lillestrømmen og livnærte seg som dreng hos sin kvænske svigerbror. Øya lå så øde et par-tre år, før det norske ekteparet Israel Olsen og Berit-Ane Fordelsdatter slo seg ned der i 1769.	Lillestrømmen Storbukt, Ole Henriksen (41076338)
2852	Ole Henriksen var født på en av plassene i Kvænangsbotten. Da han giftet seg i 1823 var han innført som "Ungkarl Ole Henrichsen Lillestrømmen, 23 år". Ellen står som "Pige Elen Henricksdatter Lillestrømmen, 21 år". Ole Henriksen ble knapt 29 år. Da han døde var han oppført som "Gaardmand af Strømmen, 35 år". Alderen da han giftet seg tilsier at han ble født i 1800, mens alderen ved død tilsier at han var født i 1793. Så alderen ved død kan nok ikke stemme.	Strømmen, Ole Henrik Henriksen (I164)
2853	Ole Ingebrigtsen Vigdal, f 1734. Leilending Vigdal 1766/67–1772. Gift 1770 med Marit Olsdatter Viggen.	Vigdal, Ole Ingebrigtsen (31283680)
2854	Ole Iversen vokste opp i Fremstu på Bones. Faren hadde tatt over Fremstu på Bones rundt 1657, noen år før Ole ble født. Det var broren til Ole, Peder Iversen (f 1656, d etter 1718), som tok over Fremstu etter faren. Han var lensmann og bonde. Ole tok over i Nordstu på Bones. Det er ukjent hvem kona til Ole var. Ole Iversen ble grundig robbet da Armfeldt-soldatene plyndret gården senhøsten 1718. Ole hadde ikke rukket å redde unna stort før svenskene kom til gårds. De reiste med: 10 tønner bygg, 16 tønner havre, 60 lass høy, 4 lass halm, 16 vog never, 4 tylfter hustømmer, 2 tønner mel, 3 rå huder lær, 7 sekker, 3 kyr, 11 ungnaut, 3 sauer, 1 hest, 6 skinnfeller, 1 handkvern. Matvarer for 1 rdl. 1 ort 16 skl. Gårdsredskaper for 7 rdl. 3 ort. Kornstaur og skigard oppbrent for 4 rdl. Ole Iversen tapte 151 riksdaler godt og vel på denne plyndringa, etter taksten som ble tatt i 1719. Det gikk også hardt ut over broren til Ole, Peder Iversen, som var lensmann og bonde. Men svenskene respekterte ikke lensmannen mer enn andre da de kom, og de strøk med 10 tønner bygg, 16 tønner havre, 6 vog kjøtt, 2 pund smør og 1 pund 12 mark ost fra stabburet. De leide ut ei kvige og 6 sauer fra fjøset og tok 60 lass høy og 6 lass halm på låve og lem. At de hadde bruk for gårdsredskap til en verdi av vel sju riksdaler fikk så være, og likedan at de brente opp skigard og kornstaurer for å varme seg, men hva de skulle med kvinnfolk-klær er ikke godt å si. Ellers ribbet de folket i Fremstu for 7 feller og 2 bolster, 6 dyner og 2 benkedyner, 3 gryter og 5 sekker, gangklær og lintøy. De hadde nok et bra lass med seg da de kom seg avgårde, for skadetaksten i 1719 ble 133 riksdaler 2 ort og 9 skilling. Men Peder Iversen hadde nok gjømt unna kyrne, for ellers ville de ha vært med i skadeoppgjøret.	Bones, Ole Iversen (I257)
2855	Ole Jensen var bruker på Lereggen fra 1666 til 1690/92. Han kom til Lereggen da han giftet seg med enka der, som muligens het Guru. Hun ble enke i 1665 og de giftet seg året etter for da hadde Ole tatt over bygselen. De fikk en sønn, Jens i 1667, som etter tradisjonen var oppkalt etter Gurus første mann. I 1667 var avlingen på gården 5 tønner bygg og 25 tønner havre. 10 år tidligere var det registrert 4 hester, 14 storfe og 9 sauer. I 1723, året før Ole døde, var det registrert 2 hester, 12 storfe og 5 sauer – og avlingen var 3 tønner bygg og 28 tønner havre. Det er mulig Ole ble enkemann og giftet seg II med ei Dorothe. Etter dem nevnes det ingen barn. Ole og Guru fikk minst to barn, Jens som tok over gården, og et barn som ble døpt i 1670. Ole døde i januar 1724 og var da en meget gammel mann, mellom 98 og 99 år.	Lereggen, Ole Jensen (14356312)
2856	Ole Johnsen ble gift i 1755 med Ingeborg Olsdtatter Flakk, f 1733 på Flak, d 1796. I følge skiftet etter Ole Johnsen Rye var økonomien ikke den samme gode som i hans farfars dager. Seminarii Lapponici stiftelse hadde pantefordring på 400 riksdaler eller 1 spand i gården og pastor Midelfart og hustrus dødsbo 100 Riksdaler d.v.s. 18 marklag. Det som ble igjen var 18 marklag hvorav halvparten gikk til enken og 9 marklag skulle deles på de andre arvingene i 1793. Stillingen var en ganske annen ved hans farmor Randi Olsdatters skifte i 1748. Da kunne hans farfar Ole Johnsen Rye vise skifteretten inn i et kammers ved stuen hvor det sto en meget gammel og "brøstfeldig" kiste. I kisten lå det 14 punger med forskjellig beløp i, dessuten en eske og en leddik med penger tilsammen 712 Riksdaler og 17 skilling. På skiftet etter Ole Johnsen Ryes hustru Ingeborg Olsdatter i 1796 ble sønnen Ole Olsen eier av sin fars gård Rye nr 39, med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Han skulle skaffe sin syke søster Guri Olsdatter et livsvarig kår. Barn: 1. Ole, f 1756, d 1803. Tok over gården Rye etter foreldrene. Gift i 1801 med Randi Andersdatter Rye, f 1761, d 1814. 2. Randi, f 1759. Se også Stene Svendstu. Gift i 1799 med Ole Christoffersen Mjøset, f 1758 på Mjøset. Var gårdmann en tid på Stene Svendstu mellom 1779 og 1790. Etter den tid flyttet han til Mjøset som han fikk skjøte på i 1793. 3. John, f 1762. Gift i 1791 med Maritte Thomasdatter Grøset, f 1762 på Grøset. Barn: Ingeborg, f 1788. 4. Guri, f 1764. Hun var sykelig og hadde kår av gården. 5. Erik, f 1771. Erik fikk skjøte på Jærvan med skyld 1 øre 12 marklag i 1801. Se også neste gård- mann. Gift i 1801 med Ingeborg Olsdtatter Jærvan. 6. Jodda, f 1775.	Rye, Ole Johnsen (68360952)
2857	Ole Johnsen døde bare 2 år gammel. Han kan være sønn av John Olsen Svardal og Marit Andersdatter, men han er ikke funnet i kirkebøkene som født eller døpt.	Svardal, Ole Johnsen (31761251)
2858	Ole Johnsen Forset, f 1652, d 1722. Gift med enke Sigrid Johnsdatter Dragsten. Ingen barn.	Forset, Ole Johnsen (82453984)
2859	Ole Johnsen giftet seg trolig med en av døtrene til Peder som satt som bruker på Oppstu på Folstad først på 1600-tallet. Ole nevnes i koppskatten og svarte kvegskatt for 19 naut og 9 småkrøter i 1657, og i tillegg til disse hadde han 4 geiter gående. Ei tid var Ole Johnsen lensmann i bygda, men det forhindret ikke at naturen av og til gikk over loven. Sammen med noen andre var han med og ga Jens Pedersen Jemt "en ørefigen", og han måtte ut med 3 øre i sølv fordi han forsømte bededagsprekenen i 1682.	Folstad, Ole Johnsen (I581)
2860	Ole Johnsen tok over Systu Svardal etter foreldrene. Gift med Siri Olsdatter (f 1816, d før 1865) fra Økdal på Hauka i Soknedal. Ole levde på folkemunne som Svardalsgubben og var godt «nedsattt» – og var en av de mest opplyste menn i bygda på den tid. De fikk ingen barn og gav gården over til Oles søster Gunhild sitt barnebarn, John Dorius (f 1866, d 1963).	Svardal, Ole Johnsen (I1911)
2861	Ole Johnsen var bonde på Husaby (gnr 11) fra 1698–1726. Da overlot han gården til sønnen Nils Olsen. Det er ikke mulig å finne slektskap til driverne på Husaby før Ole kom dit. Han var for ung til å være en av de som nevnes på gården tidligere. Ole og Anne fikk 7 barn – og langt ute i rekken av barn hadde han en sønn Simen, han hadde og en datter Ragnhild. Dette er navn som var kjent på Husaby fra før. Sønnen Nils overtok gården og en annen sønn, John, giftet seg med enka Anne på nabogården. Nils fikk kongelig skjøte 30. april 1755. Sønnesønnen Ingebrigt hadde 12 barn og delte gården i 2 deler mellom sønnen Nils og dattermannen Jens Jensen Hammer. Vår slekt var på Husaby til 1861, da selges gårdparten (lnr. 59) til en utenfor slekta. Ole døde "uløckelig" i februar 1733. Kona døde samtidig i februar, begge begravd 22. februar 1733.	Husby, Ole Johnsen (I1350)
2862	Ole Johnsen var tvilling med Kjersti. Faddere ved dåpen var Peder Vollum og Guri Svardal. Begge tvillingene døde som spebarn. Hun døde bare 7 uker gammel og Ole ble 9 måneder. I kirkeboka står det 26 uker, men da må han ligget død i 3 måneder før han ble begravd? Deres mor døde i barsel og ble begravet samtidig som Kjersti.	Svardal, Ole Johnsen (I2944)
2863	Ole Johnsen vokste opp i Borstu' Grytdal på Rognes. Han tok over gården etter faren John Gudmundsen, etter at han giftet seg. John var gift to ganger. Første kona døde i 1697, 68 år gammel, og han giftet seg igjen 1699 med Gunhild Jensdatter Voll. Ole ble ute for svenskene like før jul 1718. Armfeldt-soldatene stakk av med: 1 1/2 tønne bygg, 1 1/2 tønne havre, 18 lass høy, 1 ku, 1 sau, 1 ridesal, 5 sauskrotter, 1 våg kjøtt og 1 pund smør. Men de fant også to vester av bukkeskinn som Ole hadde gjemt unna og som var verdt sine gode 3 daler tilsammen. Ellers var det gårdsredskap og klær det gikk ut over. Skadetaksten på vintertinget i mars 1719 kom opp i vel 37 daler.	Grytdal, Ole Johnsen (I1310)
2864	Ole Johnsen vokste opp på gården Hestflått i Budalen. Da Ole tok over som bruker på Hestflått etter sin far i 1782 var han 5. generasjon som dreiv gården. Den første kjente brukeren på Hestflått var Oles tippoldefar Olle Hestflått. Han var født før 1600 og var bruker fra før 1626 til han døde før 1664. Oles far, John Andersen, kjøpte Hestflått for 80 riksdaler i 1744 etter at jordeieren Morten Kiembler døde. John var den første selveieren på Hestflått, men maktet ikke å kvitte seg med gjelda. Boet i skiftet etter han i 1782 var på 268 riksdaler, mens arvingene fikk kun 70 riksdaler på deling. I 1770-årene var det ei infløkt slekt på Hestflått med farbarn og sønnebarn jevngamle – og det var jevnlig store hushold. Det virker som det var en sosialt åpen gård hvor mange hadde tilhold, både som inderster og som tjenestefolk. Under folketelling i 1769 var det hele 14 som tråkket over tunet. I den gamle årestua var det da blitt skorstein og påtømret sval og sengeloft. Ole overtok gården i 1782 og dreiv til han døde i 1794. I 1776 var det skifte etter kona Ragnhild. Ole hadde ennå ikke skjøte på gården så det var på løsøre. Som foreldrene var også de fleste av de fem barna «skrype» folk og døde tidlig. Da kona Ragnhild døde giftet Ole seg for 2. gang 06.10.1777 i Budal kirke med Kari Arntsdatter, f 1748, d 27.05.1813, fra Sætergården, Hauka i Soknedal. Kari kom til gården som «rakstertaus» (slåttahjelp) og de giftet seg «etter at høyet var i hus og kornet på staur seinhøsten i 1777». De fikk 4 barn. Det var på denne tiden at Ole tok til med langsæter i Almenningen. En «slåttøkje på to løeng» sør for Skårvollsetra var da rundgjerdet. Og en engslått sør for Nord-Enlids «heimrøst» i Moum på østsida kjøpte Ole av kongens fogd. Så det var både skjøte og hjemmel på disse slått-engene. I november 1786 var det frivillig auksjon på Hestflått over Ole Johnsens løsøre. Han var da syk og sengeliggende. Blant flere ting som ble solgt: «1 kobberkjedel vegtig 1 pund og 10 merker for 4 daler 3 ort 2 skilling. 1 jerngryde (svenskgryte) der tok 2 vannbøtter, 2 dlr. 1 liten fiskekjedel av kobber 1 rdl 1 ort. i kobber bukjedel i sæteren, 2 dlr. 3 ort. Ole Johnsen var den siste på Hestflått som rådde over hele gården og i hans tid ble gården delt i Nordistu og Sørstu Hestflått. Fritt eller nødtvunget delte han gården. Det var en broket slekt omkring ham. Og trange tider i landet. Da Ole fall i fra i 1794 ble det til at hans halvbror Peder Johnsen, f 1762, d 11.05.1813, tok over ene gårdparten Sørstu Hestflått. Oles tippoldefar, Olle Hestflått, var første kjente bruker på Hestflått Etter Olle har gården gått fra far til sønn inntil hans tippoldebarn Ole Johnsen tok over. Han og kona Ragnhild ble da 5. generasjon på Hestflott og nedenfor er en kort oppsummering om gården og folket fra Olle til Ole: Hestflått (gnr. 195) har en bosettingshistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet har vært gjenstand for ulike tolkninger, enten som en gammel hestehamn eller knyttet til en ferdselsvei med hvilesteder fra katolsk tid. Gården ligger på 489 moh og ble trolig ryddet på 1400-tallet, da klostre og kirker kontrollerte mye av jordeiendommene, som senere ble krongods etter reformasjonen. De første navngitte beboerne var Olle, nevnt i 1626, og sønnen Joen, registrert som ødegårdsmann i 1645. Gården var på den tiden krongods med høy skyldsetting. Joen betalte skatt for buskap og landleie i form av korn, smør og arbeidsplikt. Hans etterkommere videreførte gårdsdriften, og i 1718 ble Hestflått rammet av svenskekrigene, da Armfeldts karolinske tropper plyndret gården. På 1700-tallet ble gården leid under kjøpmennene Hans og Morten Kiembler, før Joen Andersen kjøpte den i 1744 for 80 riksdaler. Hans etterkommere delte og drev gården videre. Mot slutten av århundret ble gården delt på grunn av økonomiske utfordringer og mange slektninger som levde på bruket. Hestflått utviklet seg gjennom generasjonene med utvidelser som seterdrift og slåttenger. På slutten av 1700-tallet ble det avholdt auksjon over løsøre, og gården ble videre oppstykket. Den siste som eide hele gården var Olle Joensen, som døde i 1794. Ole og Ragnhild fikk 5 sønner Auden Olsen Hestflått, f 1762, d 1822. Gift 14.04.1789 i Horg kirke med Anne Pedersdatter Krogstad, f 1767, fra Innistu’ Krogstad, Horg, d 1849 på Hølonda. Auden var husmann i 1793 i Lien (Liadalen) på Hølonda og døde der. John Olsen Hestflått, f 1765. Har bare fødsels- og dåpsinfo om John Olsen. Døpt i Budal kirke 03.03.1765. Faddere var Auden Enlid og Marit Hestflått. Lars Olsen Hestflått Sørtømmesflåtten,K54 f 1768, d 22.08.1841. Gift 09.10.1796 med Dordi Brynjulfsdatter Øyen fra Horgøyen, (f 1768, d 1848). Husmannsfolk i Sørtømmesflåtten, Horg. (Margits tippoldefar.) Anders Olsen Hestflått, f 1771. I følge Budalsboka døde Anders ung, men noe dødsfall er ikke funnet i kirkebøkene for Budal eller Støren. Han kan være den Anders Olsen, 30 år, som er oppført som ugift tjener på Østlyngen i Horg i folketellinga 1801. Ingebrigt Olsen Hestflått, f 1775, d 1834. Gift 08.07.1816 i Budal kirke med Marit Olsdatter, f 1774, d 14.02.1848, fra Sørmoen i Budalen. De var nyryddere og bygslere på Sætermoen i Budalen (gård 188–01). De var uten barn, og tok til seg Arnt Johnsen Bonesbro (Solem) som sytning. Han tok over gården etter at Ingebrigt døde. Ole og Kari fikk 4 barn Ragnhild Olsdatter Hestflått, f 1777, d 1779. Ragnhild Olsdatter Hestflått, f 1780, d 1857. Gift 06.07.1824 i Horg kirke med Løden Larsen Nordtømme, f 1775 (Orkdal), d ca. 1832. De bodde en tid på Strinda fra 1826. Sannsynligvis døde Løden der og Ragnhild flyttet tilbake i 1832 og bodde på Nordtømme til hun døde. Ingeborg Olsdatter Hestflått, f 1783. Ingeborg ble døpt i Budal kirke 27.04.1783 og faddere var Ole Svardal og Lisbet Svardal. Ole Olsen Hestflått, f 1786. Flytta til Strinda i 1833. I kirkeboka for Strinda i 1833 er han oppført som «Ole Olsen Hestflot eller Krogstad», 47 år gammel gårdmannssønn, tjenestekarl og inderst.	Hestflått, Ole Johnsen (I2983)
2865	Ole Karlsen ble gift i 1796 med Marit Olsdtatter Forseth, f 1777 i Børsa, d 1849. Ole tok over Langørgen Karlsgården etter at hans bror, Lars Karlsen, døde i 1800. Ole var gårdbruker mellom 1801 og 1836 på Langørgen Karlsgård som han fikk fradelt av sin far 24. januar 1801.	Langørgen, Ole Karlsen D.Y. (84527360)
2866	Ole Karlsen døde bare 2 år gammel.	Langørgen, Ole Karlsen (61683102)
2867	Ole Karslen tok over Innistu Storrø etter sin far omkring 1650. Kvegskatten som ble krevd inn i 1657 forteller at Ole måtte ut med 1,5 daler og 14 skilling. Gården fødde da 18 "heste oc nød", 3 geiter og 4 sauer. Det var sønnen Halvor som tok over gården. Oles kone het trolig Kari, de fikk 4 barn: Steffen (f 1654), Halvor (f 1656, d 1719), Karen (f 1671, d 1694) og Kari (f 1675, d 1752).	Storrø, Ole Karlsen (79475431)
2868	Ole Kjeldsen er sannsynligvis født i Kjerringvika (Viken) i Mosvik. Plassen lå der Skarnsundbrua mellom Mosvik og Innerøya starter i dag. Foreldrene flyttet omkring 1706 til gården Duklet i Mosvik. Ole ble gift i 1720 med Karen Olsdatter Oppgrande og de fikk to barn. De var først drivere av Duklet før de fra 1723 fikk bygsel på gården Melvold. De fikk 2 barn og sønnen Ole Olsen ble gift med dattera på Duklet og tok over der.	Duklet Melvold, Ole Kjellsen (I3346)
2869	Ole Kjeldsen tok over gården Vorset etter faren og fikk skjøte på gården i 1712 med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Ole hadde tidligere vært bygsler av gården, og var i hvertfall tredje generasjon som leilending av samme slekt. I 1701 ble Vorset utlagt til militær sjefsgård. Det kom imidlertid ikke til å skiple noe i forholdene på gården. Peder Wold og John Wessel var fortsatt eiere av «dragongården» Vorset. Det ble reist odelssak mot Ole i tinget for Byneset i 1725 av Peder Pedersen Gimse fra Melhus, men saken ble avvist og Ole Vorset satt dermed trygt på gården. I 1735 solgte Maren Schøller, enken etter rådmann Wessel, 1/2 spand til Ole Olsen Vorset. Om denne gårdhandelen kan man lese i panteboken: «Maren Schøller, Enke efter John Wessel, Skjøte paa Waarset til den mandhaftige Dragon Ole Olsen Waarset for det halve Spand med Ager og Eng, Skov og Mark, fra Fjeld til Fjære, vaatt og tørt, intet undtagen i nogen Maade, for Summa 40 Rigsdaler, for 1 Øre 12 Mrkl» I 1744 fikk han skjøte på 1 spand 1 øre 12 marklag fra sine medarvinger. I skjøtet er det skrevet «fra Anna Olsdatter og Ole Kieldsen Vorset til broderen Ole Olsen på Vorset». Her er det enten Annas bror, eller det er en skrivefeil så det skal være sønn i stedet for bror. Han var med dette eier av hele gården. Gammelt gårdsnr 30. Skyld 2 spand. Oles barn i første ekteskap: Guri Olsdatter, f ca. 1695, d 1772 på Lerdal. Gift I i 1732 med Amund Bjørnsen Lerdal, f ca. 1675 i Leinstrand, d 1744 på Lerdal. Gift II i 1745 med Ole Nilsen Lerdal, f 1719, d 1802 på Lerdalsmoen. Ole og Annes barn: 1. Kjell Olsen, f ca. 1699, d 1718. 2. Ole Olsen, f 1700, d 1768. Tok over gården etter faren. Gift med Randi Eriksdatter Hanger, f 1717 på Hanger Oppigård. 3. Lars Olsen, f 1702, d 1719. 4. Karen Olsdatter, f 1705, d 1759 på By. Gift i 1736 med Anders Andersen By, f 1707 på By, d 1758. Bondefolk på By, Byneset, de fikk 4 barn. 5. Steffen Olsen, f 1708. Det heter at han ble" innkjøpt til Hospitalet". 6. Gjertrud Olsdatter, f 1711, d 1766 på Langørgen. Gift I i 1737 med Anders Olufsen Langørgen, f 1714 på Langørgen, d 1767. Gift II i 1758 med Lars Jørgensen Engen, f 1734 på Engen. 7. Anne Olsdatter, f 1713, d 1798 på Frøset. Gift i 1747 med Sivert Gudmundsen Frøset, f 1726 på Frøset, d 1795.	Vorset, Ole Kjeldsen (I2482)
2870	Ole Konrad Ribsskog (1865–1941) var en norsk overlærer og politiker (Ap) som var ordfører i Trondheim 1917–1919 og stortingsmann for Trondheim og Levanger 1913–1915. Han hadde to brødre: Adolf Ribsskog og Bernhof Ribsskog. Beskjeftigelse Politiker og overlærer. Trondhjems ordfører: 1. januar 1917–31. desember 1919. Stortingsrepresentant: 1. januar 1913–31. desember 1915. Valgkrets: Trondhjem og Levangers 3. krets, Bakklandet. Han var sønn av fiskerbonde og tømrer Johannes Olsen Ribsskog og Martha Klemetsdatter Høstland. Han var eldst av tolv søsken og vokste opp på gården Litlrisskogen, tidligere stavet Lille Ribsskog.[3] Blant hans seks brødre ble fem lærere, deriblant Bernhof Ribsskog, som var skoleinspektør i Oslo, og Adolf Ribsskog, som var ordfører i Steinkjer og startet Steinkjer offentlige landsgymnas i 1932. O.K. Ribsskog giftet seg i 1897 med Inga Granbo. Han var utdannet lærer fra Klæbu seminar fra 1887, og virket som lærer og kirkesanger i Flatanger, Spydeberg og Drøbak før han i 1893 ble tilsatt ved Trondhjems folkeskole. Fra 1911 var han overlærer samme sted. Ribsskog var en tid formann i Trondhjems lærerforening. Ribsskog var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1913–1915. I 1915 vant han knapt over Høyre og Frisinnedes kandidat Kristian Bryn i første valgomgang; i andre valgomgang gikk Høyre og Frisinnede sammen med Venstre og fikk valgt Sem Sæland.[4] Ribsskog var Arbeiderpartiets første ordfører i Trondhjem 1917–1919, der han hadde sittet i formannskapet siden 1907. Han var også formann i Trondhjems Arbeiderparti. I årene 1921–1927 var han medlem av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Ole og Inga fikk 4 barn: 1. Arne Granbo Ribsskog, f 1897, d 1897 2. Brynhild Bleken (født Ribsskog), f 1900, d 1990. 3. Astrid Schøyen (født Ribsskog), f 1898, d 1968. 4. Ingrid Kvam (født Ribsskog), f 1904, d 1988	Ribsskog, Ole Konrad (8477920)
2871	Ole Konrad, f 1885 i Bergstua. Han utvandret til Campbell, Minnesota sammen med søstra Anne i mars 1901. Om Konrad veit vi ellers at han bodde sammen med mora i Powers Lake i 1920 og 1930, og at han dreiv en melkeforretning på stedet. Han døde nære jul i 1966 i Sunburst, Toole, Montana, gravlagt julaften i 1966, ugift.	Garnes, Ole Konrad Olsen (68472734)
2872	Ole Kviset. Gårdmann på Kviset. Oppført i kvegskattelisten i 1657. Det er sannsynlig at Ole døde før 1690 for da omtales en enke som satt med gården. Senere tok Ole Kviset sin sønn Ole Olsen over gården: I Bynesboka står følgende: "En enke sitter med gården noen år til 1690, og året etter overtok Oluf gården. Han fikk ingen lang arbeidsdag her. På bygdetinget i 1705 la fogden frem et krav fra assessor Jens Hansen på Ole Kviset. Almuen opplyste da: "Denne mann fortelles det om for 12 år siden (altså 1693) være fraflyttet Kviset. siden vært under garnisonen og nu i høst bortbleven på en båt."" Jeg tror ikke denne Oluf er Ole Kviset fordi han ikke omtales som det i Bynesboka. Men kanskje var enken Ole Kvisets kone – og at hun gi ble gift på nytt med Oluf da hun ble enke? Ole Kviset og kona fikk 2 barn: 1. Ole, f 1658, d 1718. Se også senere gårdmann. 2. Lars.	Kviset, Ole (55758392)
2873	Ole Larsen d.e. ble gift 06.10.1726 med Doret Olsdatter Bjørgen, f 1706, d 1730, fra Oppstu Bjørgen. De var bondefolk i Rønningen. De fikk 7 barn	Rønningen, Ole Larsen d.e. (I1263)
2874	Ole Larsen tok over gården etter foreldrene. Ved folketellingene i 1900 og 1910 var de registrert som husmannsfolk på Bonesmoen. Ole Larsen og Marit Eliasdatter fikk 7 barn. Den yngste datteren Sigrid Olsdatter, f 1883, ble gift med Ole Andreas Olufsen Lein, f 1883, d 1957, fra Levangerskogn. De tok over gården. Jeg har to DNA-treff med etterkommere etter Ole og Marit: 1. Deres oldebarn Arild Lein (f 1969) er barnebarn til deres datter Sigrid. 2. Deres tippoldebarn Mona Grudt (Miss Universe f 1971) er oldebarn til deres datter Marit.	Bonesmo, Ole Larsen (21891193)
2875	Ole Larsen vokste opp på Holem på Melhus. Oles mor var søster til enka på Nergård Holem, Dordi Ingebrigtsdatter. Det var vel grunnen til at faren til Ole fikk kjøpt bruket Askjellbakken (Askjembakkin) på 4 marklag av gården Nergård Holem i 1780. Oles foreldre var bureisere på Askjellbakken. Det var opprinnelig to bosteder på Askjellbakken. Begge ble ryddet omkring 1780. Mens foreldrene til Ole tok til på selveid jord, så var den andre boplassen en husmannsplass med lite jord under Holemsgjerdet. Broren til Ole tok over bruket etter foreldrene for 50 rdl. og kår. Ole kom til Svardal da han giftet seg med gårdsjenta Gunhild på Svardal i 1776. Ved folketellingen i 1801 bodde alle barna hjemme på gården Svardal. I tillegg bodde det ei tjenestejente Anne Johnsdatter, 44 år, sannsynligvis søstra til Gunhild – og ei enke Elisabeth Helgensdatter, 70 år, oppført som «Inderste og arbeider og spinder». Sønnen John var oppført med yrke «Skieløber», dvs at han var soldat i det «Holtaalske Skieløber Compagnie» som var en del av den nordenfjellske skiløperbataljon. Bataljonen besto av kompaniene Holtålske, Snåsenske og Meråkerske. Sønnene John og Lars tok over Svardal etter faren. De fikk kjøpe gården av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo i 1810. De delte gården mellom seg, John i Systuen og Lars i Nordistu, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun på Svardal. Tremenning med "Eidsvollsmannen" Ole Larsen var tremenning med "Eidsvollsmannen" Lars Larsen Forset, f 1759, d 12.02.1839. Oles farmor var søster til Lars sin farfar. De vokste opp på gården Forset i Klæbu. Gården gikk fra far til sønn og Lars tok over etter sin far, og fikk skjøte på gården i 1788. Lars Larsen gikk for å være en særs allsidig og dugandes mann. Han ble ofte rådspurt om mange ting langt utenfor Klæbu. Som snekker har han etterlatt seg et varig minne i Klæbu kirke, som han og faren bygde i 1789. Han bygde også flere bruer, dam over Nidelva ved Nordset, mange stuebygninger som fremdeles står (1973) og mange klokkekasser og skap. Han tok over som klokker etter faren og var dessuten en kjent og dugende lærer som også var etterspurt av elever fra andre bygder. Benevnelsen "Eidsvollsmannen" fikk han naturlig nok fordi han var utsending til det historiske møtet på Eidsvoll i 1814. Lars Larsen var en av 112 representanter i Riksforsamlingen som utarbeidet den norske Grunnloven. På utsendingsmøtet i Melhus 28. mars 1814 ble han valgt som 1. representant for Søndre Trondhjems Amt. Sorenskriver Anders Rambech, Orkdal, ble nr. 2 og sogneprest Jacob Herleb Darre, Klæbu, nr. 3. De rei til hest over Dovre og brukte 8 dager på turen. Som første representant ble det han som bar fram fullmaktene fra valgmøtet til prins Christian Frederik, og ble satt på 1. plassen for de 3 representantene i salen. På Eidsvoll var han med i flere komitéer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Da grunnloven skulle skrives under, passet både sogneprest Darre og sorenskriver Rambech å skrive under før Forset. De 2 embetsmenn ville vel ikke stå etter en bonde, enda det skulle ha vært i den valgte rekkefølge. Lars var Danebrogsmann som faren (en bet Det var også Lars sitt verk at Klæbu fikk sitt bygdemagasin. Dette ble reist på Tanem. De som hadde ansvaret for bygdemagasin for Strinda, ville først se hvordan planene for magasinet i Klæbu virket, før de gikk i gang. Klokker Forset var en genial mann som de hadde den største respekt for, sa de. Han ble gift i 1792 med tremenningen sin, Anne Bjørnsdatter Solem, f 1770, d 1839. Det er etterkommere i direkte far sønn-linje som fortsatt driver gården Forset i Klæbu.	Holum Svardal, Ole Larsen (I92)
2876	Ole Mathias Pedersen vokste opp på gården Aspvika i Bindalen. Han var sønn av Peder Olsen og Ingeborg Johannesdatter i Aspvika. Ingeborg var datter av Peter Hågensen og Hanna Hansdatter i Mark og var kommet til Søren Sverdrup på Fiskerosen som taus. Ole ble gift med Helmine Olava Pedersdatter i 1866. Etter at de var gift, bodde de hos foreldrene til Ole i Aspvika. Da plassen Rævmoen under Røytvoll ble ledig, etter at forrige plassmann hadde flyttet derfra i 1865, slo de seg ned der som plassfolk. Plassen Rævmoen var et udyrka jordstykke som ble gitt navn av Edvard Nilsen i 1856. Det er sannsynlig at Ole Mathias leide på samme vilkår som den forrige plassmannen: For plassen skulle han arbeide 2 uker i høyonna, og 2 uker enten om høsten eller om våren. Det sto ham fritt om han ville utføre arbeidet in natura eller betale. Prisen var 1 spd. for uka. Dessuten var han pliktig til å arbeide for gårdmannen framfor noen andre. Sønnene Peter og Henrik bodde hos foreldrene på Rævmoen etter at de ble gift. Sønnen Ebbe bodde hjemme ved folketellingen i 1900 og var da oppført som jetergutt. De to døtrene flyttet fra plassen. Henriette ble gift i 1896 med Alfred Mortensen og bodde i Nedre Dale, Sømna. Otelie flyttet til Nordhus i Brønnøy i 1904. Helovise flyttet til Vardø i 1903. Da Ole døde i 1907 var han kårmann på Rævmoen. Dødsårsaken var oppgitt til "maveonde".	Aspvik Moen, Ole Mathias Pedersen (I386)
2877	Ole Mathisen var kirkeverge og bodde i Avzi. Han var gift med Berit Olsdatter, f 1762. De fikk 7 barn.	Hætta, Ole Mathisen (83168704)
2878	Ole Meldahl Angell var f 1748 i Gildeskål og var sønn av handelsmann Albrigt Angell og kona Kristine Marie, f Bruun. Han var gift med Christianne Helene Grønbeck som var f 1764 og d 1850. De fikk 12 barn. Sogneprest i Skjervøy prestegjeld 1785–1810. Da Ole Meldahl Angell tiltråtte som sogneprest i 1785, ble han godt mottatt av folket som hadde lært ham å kjenne i den tiden han var misjonær i Skjervøy, fra 1781–82. Han skildres som en elskelig mann, folkekjær og avholdt i sin menighet og høyt aktet av geistlige kollegaer. I Skjervøy kirkebok er skrevet dette ettermæle om ham: «Den 23. november 1810 jordet (begraves) den ærværdige olding Ole Meldahl Angell, 62 år, der døde natten mellom 4. og 5. november. Han hadde været prest i 30 år, men levde og virkede sine siste 24 år som sogneprest i Skjervø menighed. Han opfyldte redelig og samvittighedsfuldt religionslærerens høie og viktige kald, var enkers forsvar, faderløses fader og fattiges talsmand. Som duelig og erfaren læge forskaffede han stedse den lidende menneskehed trøst og hjelp. Han vil længe vorde savnet, men skal også længe leve i sine gjerninger. Ja tungt er dit savn, du ædle, men varigt skal dit minde være.» Til dette minne kan tilføyes hva hans nære venn prost Schjelderup i Tromsø skrev til biskopen: «Pastor til Skjerven, Ole Meldahl Angell, er en duelig og rettskaffen mann, for skolevesenet driftig og kjent i særdeleshed for sin lægevidenskap.» Det er få brev å finne i arkivene etter ham. Det ligger nær å anta at hans korrespondanse med prosten hadde vært så personlige at de gikk i hans private brevskuffe og bare embedsmessige saker ble kopiert for videreforsendelse til biskopen. Prost Rasmus Schjelderup var ellers ofte på besøk i Skjervøy. Han var f 1739 på Vandø i Karlsø prestegjeld, sønn av jektskipper og akerdyrker Johan Peter Schjelderup og hustru Sophie Charlotte Myhlenport Heggelund, som var datter av Mikkel Heggelund, residerende kapellan til Karlsø. Da hans far Johan Peter Schjelderup, var sønn av Rasmus Schjelderup som hadde vært prest i Skjervøy, var det til farfarens prestegjeld prosten kom når han besøkte sogneprest Angell. Men han hadde også mange minner fra Skjervøya fra de første ungdomsårene, da han 15 år gammel kom hit for å få sin undervisning av pastor Cornelius Duns – i hele 6 år bodde han der for å få så god opplæring at han kunne reise til Bergen og fortsette sin skolegang. Da han i 176	Meldahl Angell, Ole Albrigtsen (I2675)
2879	Ole Mikkelsen tok over gården Reppen etter foreldrene. Han ble gift i1762 med Gunhild Knutsdatter (f ca. 1739, d 1822) fra Skjelsvika. De fikk 8 barn.	Reppa, Ole Mikkelsen (I1644)
2880	Ole Mikkelsen vokste opp på Moagjerdet under gården Moan. Plassen hadde ligget øde da faren til Ole tok fatt der i 1770-årene. Da Ole giftet seg med enka på hovedbruket, Marit Evensdatter, flyttet han inn der i 1799 – og tok over bygselen på gården. Ole svarte for forpliktelsene på gården Moan fra 1800. Ved folketellingen 1801 bodde Ole og kona Marit, som var 15 år eldre, på gården med 6 av barna fra Marits første ekteskap. Barna var fra 6 til 20 år. Den eldste sønnen Ingebrigt Eriksen var «National soldat» og bodde fortsatt hjemme. Han tok over plassen Moagjerdet da Oles far døde i 1803. Vanligvis hadde Ole Mikkelsen både dreng og et par tauser, og da sølvskatten kom i 1816 ble han ilagt 10 spesiedaler. Han hadde først en sønn med Marit som de døpte Erik (som sedvane ble han oppkalt etter Marits avdøde ektemann), men han ble ikke mer enn såvidt et år. I 1805 kom en ny tilvekst til familien. Det var på høy tid, for da var Marit 49 år. Han fikk også navnet Erik, etter broren som døde som barn. Erik tok over gården etter foreldrene da han ble voksen. Ole giftet seg to ganger. Han ble gift I 10. oktober 1799 med enke Marit Evensdatter Ertshus og II 20. juni 1826 med enke Anne Olsdatter (f 1772, d 1837) fra Fossum Nordbakken i Soknedal. Marit og Ole fikk to sønner: Erik Olsen Moum, f 1801, d 1802. Erik Olsen Moum, f 7. oktober 1805, d 10. februar 1894. Gift med Kari Larsdatter Hugdal (f 1799, d 1873). Bondefolk på Moan. Erik fikk skjøte på Moan i 1840 og ble selveier. (Margits oldefar.)	Moum, Ole Mikkelsen (I287)
2881	Ole Nielsen var født på "Hukø" som jeg antar er Haukøy i Kvænangen. Da Ole Nielsen var 32 år bodde han i Dunvika på Spildra hos enke Berit Maria og var registrert som «Logerende og Fisker» ved folketellingen 1865. Ole giftet seg med enka han bodde hos året etter, men de fikk ingen felles barn.	Hukø, Ole Nielsen (22036360)
2882	Ole Nilsen er også nevnt som saugmester. Han giftet seg med Berit (Berette) Larsdatter, født 1693, fra Nord-Enlid. Ole hadde bygselen en kort tid, men han glir bort i dunkelhet i dokumenter fra den tiden.	Voll, Ole Nilsen (2288922)
2883	Ole Nilsen Hugdal, født 1761 og død 1803. Gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen, f 1766, d 1846. Husmannsfolk i Ner-Kvilvangen under Nerøyen i Støren. Ole Nilsen og Kari Arntsdatter fikk 5 barn: Arnt Olsen Kvilvangen, født 1791. Nevnes i et skifte 1805. Nils Olsen Kvilvangen, født 1793 og død 1794. Eli Olsdatter Kvilvangen, født 1796 og død 1871. Gift med Gabriel Arntsen Øyen. Husmannsfolk under Øverøyen. Nils Olsen Kvilvangen, født 1799 og død 1864. Husmann på Kvilvangen. Gift 1826 med Kari Eriksdatter Brauten, født 1798 og død 1826. Han giftet seg igjen 1828 med Guri Larsdatter Garli, fra Soknedalen, født 1806 og død 1844. Tredje gangen ble han gift med Berit Evensdatter Soknes, fra Soknesteigen, født 1804 og død 1900. Arnt Olsen Kvilvangen, født 1801. Gift 1827 med Marit Olsdatter Hugdal. De flyttet i 1828 til Verdalen.	Hugdal Kvilvangen, Ole Nilsen (74951988)
2884	Ole Olsen ble gift med dattera på Aspvik, Marta Maria, i 1805. Han fikk bygselbrev av Peder Knoph i 1808. Marta døde i 1832 og Ole overlot gården til eldste sønn Peder og tok kår i 1835.	Aspvik, Ole Olsen (I2015)
2885	Ole Olsen ble sannsynligvis døpt i Byneset kirke 08.04.1764 (5. søndag i faste (Dominica Passione/Judica) er dermed sønn til Ole Olsen Bosberg: Sør-Trøndelag fylke, Byneset i Byneset, Ministerialbok nr. 612A04 (1754-1802), Fødte og døpte 1764, Side 97 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918620019 Faddere var: Jon Flak, Ole Andersen Braa, Peder Langloe, Karen Berg og Karen Nederbye. Ole ble gift i 1795 med Brynhild (Brøneld) Davidsdatter, f 1768, d 1837. De fikk 4 barn: Berit Olsdatter, f 1795. Gunhild Olsdatter, f 1796. Døpt 2. juledag 1796 i Byneset kirke. Ole Olsen, f 1800, d 1829. Se også neste plassmann. Gift med Ellen Sivertsdatter By, f 1799. Marit Olsdatter, f 1807, d 1841. Se også senere plasskone. Gift i 1838 med Jakob (Jacob) Larsen Haugum, f 1816 på Haugum Haugrønning, d 1891.	Bosberg, Ole Olsen (38310573)
2886	Ole Olsen døde bare 5 1/2 år gammel.	Duklet, Ole Olsen (32388656)
2887	Ole Olsen kjøpte gården Bekkeråkeren på Lyngen og han og kona var bondefolk der. De fikk 5 barn. Siri hadde to barn før hun giftet seg med Ole. De overga gården til datteren Hilde Olsdatter da hun giftet seg med Ivar Høve.	Røskaft Lyngen, Ole Olsen (I1478)
2888	Ole Olsen var eldste sønn fra farens første ekteskap. Han vokste opp på gården Duklet i Mosvika og tok over gården etter faren fra 1787. Ole fikk tinglyst bygselbrev på Duklet i april 1787, samtidig ble det tinglyst kårbrev fra ham til hans foreldre. Ole var gift to ganger. Første gang i 1783 med Ingeborg Paulsdatter Sundset, f 1756, De fikk 8 barn. Ingeborg døde i barsel like etter siste barnets fødsel. Ole giftet seg II året etter i 1797 med Maren Olsdatter. De fikk 5 barn. Ole overlot gården til sønnen Paul Olsen (f 1785) fra hans første ekteskap.	Duklet, Ole Olsen (I2169)
2889	Ole Olsen var født på Rye, Byneset. Ole var eier av Rye Mellom fra 1796. Ved FT 1801 er han oppført som "huusbonde og gaardbruger, ugift, og med 2 av sine søsken som tienere". Se også Langørgen. Gift i 1801 med Randi Andersdatter Høstad, f 1761, d 1814. Barn: Ingeborg, f 1802, d 1804. På skiftet etter mora til Ole i 1796 ble Ole eier av sin fars gård Rye nr 39, med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Han skulle skaffe sin syke søster Guri Olsdtatter et livsvarig kår.	Rye, Ole Olsen (I1541)
2890	Ole Olsen vokste opp på gården Kviset på Byneset som hans far var "Gårdmann" på. Ole tok senere over gården, men det var sannsynligvis flere brukere imellom. Ved Folketellingen i 1701 var Ole ført som "Gårdmann" på Kviset. Ole var gift med Ellen Gudmundsdatter Skjøstad, f ca. 1658 på Skjøstad, d 1718. I Bynesboka står følgende: "En enke sitter med gården noen år til 1690, og året etter overtok Oluf gården. Han fikk ingen lang arbeidsdag her. På bygdetinget i 1705 la fogden frem et krav fra assessor Jens Hansen på Ole Kviset. Almuen opplyste da: "Denne mann fortelles det om for 12 år siden (altså 1693) være fraflyttet Kviset. siden vært under garnisonen og nu i høst bortbleven på en båt."" Jeg tror ikke denne Oluf er Oles far fordi han ikke omtales som det i Bynesboka. Men kanskje var enken Oles mor – og at Oluf var gift med mora? Ole og Ellen fikk 5 barn: 1. Guri, f ca. 1689, d 1765. Se også neste gårdkone. Gift i 1720 med Haldo Sivertsen Langørgen, f 1688 på Langørgen, d 1762. 2. Ole, f ca. 1699, d 1766 på Elset. Gift I i 1725 med Anne Eriksdatter Frøset, f ca. 1677, d 1734 på Overby. Gift II i 1749 med Ane Bentsdatter Rye, f 1694 på Rye, d 1776 på Elset. 3. Berit, f 1701, d 1765 på Berg Jensstu Snauan. Gift i 1722 med Jens Hansen Berg, f 1697 på Berg Jensstu Snauan, d 1741. 4. Ingeborg, f 1702, d 1770 på Esp. Gift I i 1723 med Anders Toresen Berg, f ca. 1675 på Berg Mortenstu, d 1752 på Esp. 5. Gudmund, f ca. 1706, d 1727. Gudmund var svak og skulle få bo på gården hos søsteren. Datteren Guri og hennes mann overtok gården i 1720 etter sin far.	Kviset, Ole Olsen (60946202)
2891	Ole Olsen vokste opp på gården Melvold i Mosvika. Ole giftet seg i 1747 med Marit Estensdatter (f 1718, d 1758) fra gården Duklet i Mosvika og de tok over gården etter hennes foreldrene. Men Marit ble bare 40 år så Ole giftet seg II i 1759 med Mali Pedersdatter (f ca. 1724, d 1776) fra Osen på Ytterøya. Mali døde i 1776, 52 år gammel, og Ole giftet seg III i 1777 med Ellen Johnsdatter (f 1745, d 1816). Ole og Ellen var beslektet i 3. ledd og de fikk ekteskapsbevilling 12.09.1777. Ved skifte etter Ole Olsen var det bl.a. ei sølvskje med bokstavene "O.K.S.K.O.D." og årstallet 1728. Det er ganske sikkert initialene til hans foreldre. Ei annen sølvskje hadde bokstavene "J.N.S." Oles siste kone, Ellen, bodde på Duklet som kårenke i 1801 med de to gjenlevende barna. Hun døde i 1816, 72 år gammel. Ole var far til 14 barn: Ole og Marit fikk 5 barn. Ole og Mali fikk 6 barn. Ole og Ellen fikk 3 barn. Det var Oles eldste sønn fra 1. ekteskap, Ole Olsen (f 1748, d 1813), som tok over gården etter faren fra 1787. Det ble samtidig tinglyst kårbrev til Ole og kona.	Melvold Duklet, Ole Olsen (I3345)
2892	Ole Olsen vokste opp på Stavøya i Bindalen. På den tiden var det to bruk på øya. Det var Oles bror, Anders, som tok over farsgården etter foreldrene. Ole tok over det andre bruket på øya, og dreiv der fra 1799–1823. Han ble gift med Kristina Nilsdatter, f 1761, d 1854. De fikk 5 barn. Ole fikk bygselbrev på ei halv våg på Stavøy i 1799. Han døde der i 1824. Ole og Kristina var de siste som bygslet denne gårdparten. Stavøy ble deretter ett bruk igjen. Kristina var hos sønnen Nils Benjamin på Sømna Innermark da hun døde i 1854.	Stavøy, Ole Olsen (I2499)
2893	Ole Olsen Vorset, f 1700, d 1768. At det fortsatt var bare en gårdmann som satt med hele Vorset (gnr. 59 bnr. 1), bekreftes også av tiendelistene for 1756: Ole Vorset hadde da 10 kyr og korntienden var 1 tønne bygg og 3 1/2 tønne havre. Gift i 1734 med Randi Kristophersdatter By, f 1715, d etter 1777. Se også By. Barn: 1. Anne Olsdatter Vorset, f 1734, d 1809 på Langørgen. Gift i 1754 med Karl Gudmundsen Frøset, f 1727 på Frøset, d 1801 på Langørgen. 2. Randi Olsdatter Vorset, f 1736, d 1775 på Berg Torgerstu. Gift I i 1760 med Sivert Haldosen Kviset, f 1735 på Kviset, d 1765. Gift II i 1766 med John Torgersen Berg, f 1744 på Berg Torgerstu, d 1791 på Kviset. 3. Berit Olsdatter Vorset, f 1739 d 1796 på Stene Ner-Sjurstu. Gift i 1769 med Lars Eriksen Lykken, f 1739 på Lykken, d 1813 på Stene Ner-Sjurstu. 4. Karen Olsdatter Vorset, f 1742, d 1773. Gift i 1769 med Tomas Olsen Eggen, f 1744 på Eggen, d 1775. Se også Langørgen Bakken Søndre. 5. Kristoffer Olsen Vorset, f 1745, d 1827. Tok over Vorset etter foreldrene i 1777, skjøte fra sin mor. Gift i 1766 med Randi Larsdatter Rye, f 1743 på Rye Sanden, d 1826. Se også Langørgen Søndre, Rye Mellom og Høstad. 6. Guri Olsdatter Vorset, f 1747. Gift i 1770 med Anders Pedersen Høstad, f 1745 på Høstad. 7. Ole Olsen Vorset, f 1750. Ved FT 1800 dreiv familien gården Steene (Steinan) Øvre i Strinda. Gift i 1776 med Randi Johnsdatter Skogstad, f 1755 på Skogstad. Barn: Randi, f 1776. 8. Inger Olsdatter Vorset, f 1754, d 1764 på Frøset.	Vorset, Ole Olsen (I1505)
2894	Ole Olsen, f 1750 på Vorset. Ved FT 1800 dreiv familien gården Steene (Steinan) Øvre i Strinda. Gift i 1776 med Randi Johnsdatter Skogstad, f 1755 på Skogstad. Barn: Randi, f 1776.	Vorset, Ole Olsen (49204688)
2895	Ole Olsen, f 1800, d 1829. Se også neste plassmann. Gift med Ellen Sivertsdatter By, f 1799.	Bosberg, Ole Olsen (84867880)
2896	Ole Olsen, f ca. 1699, d 1738 på Løvset på Byneset. Gift i 1720 med enke Helle Sivertsdatter Brendsel, f 1690 på Brendsel, d 1748 på Løvset. Helle kom til Løvset da hun tok over gården fra sin bror, John Sivertsen.	Haugum, Ole Olsen (39021606)
2897	Ole Olufsen vokste opp på Berg Torgerstu. Har ikke flere opplysninger om ham.	Berg, Ole Olufsen (83198540)
2898	Ole Pedersen ble bare 24 år gammel.	Sæter, Ole Pedersen (I1060)
2899	Ole Pedersen dreiv gården Valset i Buvika fra omkring 1694–1722, matrikkelnummer 280 og 281 (nåværende gård 15 og 16). Før Ole kom til Valset hadde det vært militærstyre i over 12 år, deretter overtok en ukjent Jens i 2 år, så Ole som bygslet fra 1694. Ole var der helt til 1722. Etter 1721 delte to av sønnene denne kongens gård, hver med sin halvpart. Ingen av dem ble sittende lenge som leiere. Ole og Ingeborgs sønn Arnt ble første leilending på Valset Søndre, men bare for ett år eller to. Mulig var sykdom grunnen til at han måtte si fra seg bruket. Han ble husmann under Saltnes og døde noen år etter. Deres sønn, Peder Olsen, ble første leilending på Valset Nordre. Han forlot gården allerede i 1728, mulig på grunn av sykdom. Han døde i 1738 i fattige kår. Da Peder gikk i fra kom Oles datter, Marie Olsdatter og mannen Ingebrigt Evensen, inn som brukere. De dreiv gården fra 1727–1755. Ingebrigt fikk skjøte på kongens part i gården 25. mars 1751. Han solgte gården videre 1 måned senere, men fortsatte å drive gården til 1755. Barn: 1. Paul Olsen, f ca. 1679. Tjente på gården Skjetne i Viggja i 1701. Gift 1708, utflyttet 1708? 2. Arnt Olsen, f 1685, d 1729. Første husmann på Valset Søndre ca. 1721–1723 så husmann under Saltnes Øvre. Gift i 1713 med Randi Ulvesdatter, f Snøfugl, d 03.1765. 3. John Olsen, f 1689. Gift 1712, husmann på Valset, flyttet ut, døde før 1765. 4. Peder Olsen, f 1693, d 1738. Leilending på Valset Nordre ca. 1721–1728, senere husmann. 5. Marie Olsdatter, f 1695. Gift med Ingebrigt Evensen, var brukere på Valset Nordre 1727–1755.	Valset, Ole Pedersen (I1871)
2900	Ole Pedersen Moe, f ca. 1716. På tinget i 1747 ble det oppgitt at han var på arbeid et steds i Innherred. Han ble stevnet for et slagsmål i 1744 og drev da som tømmerhugger og sagbruksarbeider.	Moe, Ole Pedersen (95025117)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater