Høve-flokken
Notater
Treff 2,901 til 2,950 av 4,973
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2901 | Notat ved dåp: "som datter av Soldat Elias Olsen Bjørgen". Notat ved begravelse: "som Elias Bjørgens datter, 20 dager gammel". | Granøyen, Marit Eliasdatter (98400644)
|
| 2902 | Ny leilending på gården Onsøyen var Peder Sjursen i 1676, da hans kone ble introdusert i forbindelse med fødsel. Han bygslet i første omgang de 12 marklag (1/2 øre) som Isak hadde tidligere. Men i 1683 måtte han bygsle hele gården. Peder Sjursen Onsøyen, f 1641, d 1727. Bodde på Sagberget til 1696. Gift med Karen, f ca. 1656, d 1712. Sønnen John Pedersen er neste bygsler. Han fins i matrikulen for 1728 og 1746. Han er videre oppgitt i tiendelisten for 1756. Fikk bykselseddel på gården med skyld 2 spand 12 marklag etter sin far fra Bispestolen. De fikk 10 barn: 1. Rasmus Pedersen Onsøyen, f 1675, d 1745 på Mjøset. Gift i 1711 med Randi Andersdatter By, f 1693 på By, d 1763 på Mjøset. 2. Berit Pedersdatter Onsøyen, f ca. 1677, d 1743. 3. Erik Pedersen Onsøyen, f 1685. 4. Anne Pedersdatter Onsøyen, f ca. 1685. 5. Peder Pedersen Onsøyen, f 1689, d 1751 på Klefstad. Gift i 1715 med Guri Eriksdatter Klefstad, f 1684 på Klefstad, d 1773. 6. Marit Pedersdatter Onsøyen, d før 1734. Gårdkone på Nøstum i Børsa. Gift i 1725 med John Olsen Rye, f 1706 på Rye mellom, d 1739 på Nøstum i Børsa. 7. John Pedersen Onsøyen, f 1691, d 1768. Se også neste gårdmann. Gift i 1719 med Berit Bentsdatter Rye, f ca. 1692 på Rye, d 1779. 8. Erik Pedersen Onsøyen, f 1695, d 1736 på Grøset. Gift i 1717 med Marit Thomasdatter Lerdal, f ca. 1686 på Lerdal, d 1764 på Grøset. 9. Sjur Pedersen Onsøyen, f 1698, d 1763. 10. Karen Pedersdatter Onsøyen. Gift i 1718 med Nils Eriksen Klefstad, f ca. 1689 på Klefstad, d 1728 på Bodsbergaunet. | Onsøyen, Peder Sjursen (69997812)
|
| 2903 | Odd Eirik døde som spebarn. | Nyheim, Odd Eirik (29752716)
|
| 2904 | Odd vokste opp på småbruket Lauvlund på Langstein i Stjørdal kommune. Odd var gift med Margit Aunøien og de hadde en sønn Per Otto (f 08.10.1952). Margit hadde to barn før de giftet seg og da Margit og Odd giftet seg tok Odd over foreldreansvaret for barna. Fra 2. februar til 12. juni 1948 gjennomførte Odd et forskalingssnekker- og jernbinderkurs i Trondheim. Da bodde han sannsynlig hos sin tante Margrete i Tordenskjolds gate 15. I følge Trondheim adressebok bodde snekker Odd Høve i Tordenskjolds gt. 15 hos tanten Margrete og hennes mann snekker John Lyngen til 1950. Deres sønn bygningssnekker Olaf Lyngen (f 11.06.1911, d 31.12.1981) bodde også der da. Odd og Olaf etablerte et vennskap og jobbfelleskap som varte så lenge Olaf levde. I 1951–1953 bodde Odd i Mellomveien 12 sammen Margit og barna. I Mellomveien bodde familien på to små rom og felles do i trappeoppgangen, inntil de flyttet til Hammersborg 27. juni 1953. Leiligheten i tomanns-boligen på Hammersborg var som et palass i forhold, med stue, kjøkken, to soverom og bad. Her var det varmt vann i kranene og eget vannklosett. Dette var det første selvbyggerprosjektet til Ungdommens Egen Heim. Det krevdes minimum 1260 arbeidstimer for å få leilighet i prosjektet og byggeperioden strakte seg fra april 1952 til sommeren 1953. I byggeperioden ble Margit mye alene med barna fordi Odd måtte bruke det meste av fritiden for å oppnå kravet til egeninnsats. Odd syklet hver dag etter arbeidstid fra Lademoen til Hammersborg for å jobbe til kl 21. Den gang var det 45 timers arbeidsuke og jobbing på lørdag. I tillegg jobbet Odd 36 timer dugnad på boligprosjektet på Hammersborg. Det ble ikke mange timene hvile de 16 månedene byggingen pågikk. Det var å stå opp kl. 0600 og jobbe til man stupte i seng kl 22 hver dag hele uka – også i de to ferieukene man hadde på den tiden. Ved Odds begravelse i Lademoen kapell holdt sønnen Per Otto følgende minneord på vegne av familien: "Fatter'n ble født 5. april 1925. Det var i ei tid hvor Norge var et av de fattigste landene i Europa. Et helt annerledes Norge enn dagens, hvor vi er en av verdens rikeste land. Han vokste opp på et småbruk på Langstein, hvor det var et daglig slit for å få endene til å møtes. Husdyrene på gården ga dem et overlevelsesgrunnlag. Der hadde de en hest, to kyr, en gris – og høner. Fra datidens selvhushold til dagens overflodssamfunn har det vært en fantastisk utvikling som Fatter'n har vært med på – og som formet ham som person. Vi kan ikke skryte på oss at vi har en far med lang skolegang, men vi er sikre på at han fullførte folkeskolen. Skolen han gikk på lå 5 km fra hjemplassen. Den gangen på 30-tallet var det ingen skolebuss eller foreldre som kjørte sine håpefulle til skolen, nei det var å gå eller ta skiene fatt for å komme seg til og fra skolen. Han ble døpt og konfirmert i Skatval kirke. Han var sønn av Petter og Oline, moren døde tidlig og Fatter'n var bare 6 år da hun døde. Faren giftet seg på nytt med Marie, da Fatter'n var 12 år. Marie hadde ei datter, Ragna. Fatter'n hadde ei søster, Klara, som døde for noen år siden. Han hadde også ei pleiesøster, Liv, som i dag er bosatt med familien på Rena. Etter folkeskolen var Fatter'n med på gårdsarbeidet hjemme. Han var også med faren sin på snekkerarbeid og tok forefallende arbeid som sjauer på kaia på Langstein. Når krigen var slutt dro han som 20-åring til byen (Trondheim) og begynte i snekkerlære. Han jobbet hos Andresens snekkerfirma inntil han startet eget snekkerfirma først på 60-tallet. Dette drev han til han ble pensjonist. Ikke lenge etter at Fatter'n kom til byen traff han Mutter'n. Deres første bolig var på Lademoen, det var en liten leilighet på 20 kvm i en bygård i Mellomveien. Leiligheten besto av ei stue og et kjøkken. I gangen var det felles klosett med tre andre familier. Bad og dusj fantes ikke i gården som hadde 26 leiligheter. Det var trange kår (lite biff og dyr champagne, som Åge har sagt det), men et meget godt bofellesskap. Men å bli boende på 20 kvm med to barn, kan jeg tenke meg var en rimelig utfordring – selv om de var nyforelsket. De meldte seg derfor på et nybyggerprosjekt gjennom Ungdommens Egen Heim og fikk tildelt leilighet på Hammersborg. For å bli tildelt leiligheten var det tøffe krav til egeninnsats i byggeperioden. Fatter'n måtte bruke både kvelder og helger gjennom en lang vinter og vår før de flyttet inn 27. juni 1953. I forhold til det lille krypinnet på Lademoen var Hammersborg et palass på 80 kvm! Her var det eget wc og bad med dusj – og mange klesskap som Mutter'n ikke helt skjønte behovet for. Flyttelasset var forståelig nok ikke stort, men fikk fint plass på en liten lasteplatt. Da vi flyttet var jeg knapt året, men til tross for at jeg aldri har blitt trodd, mener jeg å huske at jeg satt foran i lastebilen. Mutter'n har fortalt meg at jeg hadde oppgaven å holde i en lampeskjerm! Fatter'n var en svært arbeidsom kar, det ble mange lange arbeidsdager for at familien skulle ha det bra. Han var ikke opptatt av å oppnå ting for seg selv. Det han tjente brukte han på familien. Marit og meg har alltid følt at vi har vært spesielt tilgodesett. Langstein betydde mye for Fatter'n. Han var svært glad i plassen han vokste opp på. Her hadde han mange kamerater og mye omgang med folket i bygda. Langstein var hans "rike"! Når faren hans døde i 1957 tok han over plassen, som heter Lauvlund – og den har siden vært et feriested. Husene på Lauvlund var i dårlig forfatning og trengte restaurering og Fatter'n gikk i gang med stor iver. Hver gang det bød seg en mulighet dro vi innover til Langstein. Mutter'n ble også glad i plassen og folkene i bygda. Det ble tidlig noe felles, et sted begge trivdes. Kanskje hver på sin måte: Mutter'n likte godt det sosiale samværet med nabokjerringene – Fatter'n likte å arbeide med restaurering av husene og fikk være i fred med det… For å komme til Lauvlund måtte vi de første årene ta toget fra byen og på stasjonen på Langstein ble vi hentet med hest og vogn. Etter hvert fikk vi bedre råd og Fatter'n kjøpte bil. En 32-modell, jeg tror det var en Ford! Bilen brukte han daglig selv om han ikke hadde sertifikat. Men kjøretimer måtte han ha og dit kjørte han selv – og jeg fikk være med i baksetet. Det samme gjorde han da han skulle kjøre opp! Ferier for Fatter'n var Langstein, det var ikke alltid enkelt å få ham til å forlate plassen. Der var han alltid i gang med noe arbeid. Når familien var samlet på Langstein og det ble diskutert en utflukt, for eksempel til Storlien på ski, eller om sommeren at vi skulle dra og bade – da kunne han ikke helt forstå hva vi hadde der å gjøre. Og slettes ikke ved sjøen – og som han sa: i det blauthølet!!! Midten på syttitallet kom det en ny lov som påla boplikt på eiendommer over 5 mål. Fatter'n syntes det var viktig at Lauvlund ble beholdt i familien, så han overdro plassen til meg før loven trådte i kraft. Jeg har vel en mistanke om at han har overdratt en dose av de samme holdningene som han hadde til plassen, til meg. Og det til hans store glede! Et annet sted Fatter'n hadde et spesielt forhold til var bygården han kjøpte på Bakklandet. Denne brukte han som lager for snekkerfirmaet sitt og utleie til studenter. Av leietakerne ble han betraktet som en snill utleier. Fatter'n kunne vel egentlig ha tenkt seg å flytte dit, men Mutter'n ville ikke det. Hun trivdes på Hammersborg, og med det gode naboskapet der. Barnebarna har alltid hatt en helt spesiell plass i livet hans. Han fulgte dem tett gjennom oppveksten og stilte alltid opp for dem. På Bakklandet fikk dem bo for en rimelig penge. Både Lise, Aina, Marte og Frank Morten har bodd der. Cato var den eneste som ikke bodde på Bakklandet, men han fikk i stedet god hjelp av Fatter'n til å restaurere leiligheten han kjøpte på Lademoen. Like før Fatter'n ble dårlig ble vi enige om at jeg skulle overta Bakklandet – og jeg skal prøve å ivareta det slik han ville ha gjort. Da jeg skulle bygge hus på Flatåsen i 1986 tilbød Fatter'n seg å ta snekkerjobben. Her sparte han seg heller ikke, til tross for at han hadde passert 60! Det ble mange lange arbeidsdager, ofte til seint på kveld. Til tross for alderen var han mjuk som ei katt, hadde fantastisk balanse og null høydeskrekk. Som håndlanger måtte jeg mange ganger melde pass når jeg skulle følge ham. Da Fatter'n trappet ned yrkeslivet satte han seg ikke ned, men lærte seg huslige sysler og ble en ivrig husfar. Da Mutter'n ble syk viste han stor omsorg og hjelpsomhet, han laget mat, gjorde innkjøp og stelte i huset. Han fikk også enda bedre tid til å hjelpe til der det trengtes, sysle på Bakklandet, gå turer – og ikke minst spille kort. Han storkoste seg med kortspill: Et av oldebarna trodde lenge at han var verdens beste kortspiller! 3. september 2005 ble et vendepunkt for hele familien. Da fikk Fatter'n hjerneslag og ble 100% ufør. Han mistet taleevnen, ble lam på høyre side og måtte ha heldøgns pleie. Ilsvika sykehjem ble hjemmet hans den siste levetiden. Etter litt tid godtok han situasjonen og slo seg til ro – og han trivdes på Ilsvika. Når han fikk elektrisk rullestol ga det ham en frihet til å bevege seg fritt på avdelingen. Mutter'n besøkte han nesten annenhver dag – og hver gang hun kom viste han stor og varm glede. Han satte også stor pris på når slekt, venner og naboer kom på besøk. Fatter'n var et ordensmenneske og ville ha det rent og ryddig rundt seg. Hvis han var i litt dårlig humør en dag brukte Marit å vaske gulvet og tørke støv på rommet hans. Da skinte han som ei sol! Vi som har stått ham nærmest har opplevd ham som omsorgsfull og snill, stillferdig og lun, raus og hjelpsom. Han var en klok person og han gav oss trygghet. På slutten følte Fatter'n at det var på tide å takke for seg. Det sies at det er ei tid for å fødes – og en annen tid for å død. 7. januar sovnet Fatter'n fredfullt inn med familien rundt seg. Kjære Fatter! Arbeid og virke fulgte ditt liv, du aldri deg sparte. For deg var pliktene så stor en giv, så lenge kreftene varte. Hele familien takker deg for alt du har vært for oss – og lyser fred over ditt minne… | Høve, Odd Peder (I19)
|
| 2905 | Ola Amundsen vokste opp på gården Nordlandet i Skaun. Faren døde da Ola var omkring 2 år og mora giftet seg med en Steffen som tok over drifta. Olas bror, Even f ca. 1640, tok over gården Nordlandet omkring 1664. Even er også direkte ane til meg, Kekulé 1514. Ola Amundsen eller kona Berit Eriksdatter må ha vært av den gamle slekta på gården By Oppigård i Skaun. De drev gården By Oppigård fra 1680 til Ola døde. Fra 1706 tok sønnen Pål over drifta. Samme folket har drevet gården fra 1600-årene og fram til i dag (pr. 1978), bare med et brudd i slektslinja da hølondingen Ivar Jøsteinsen i 1721 giftet seg med enka etter Pål By, og det ble etterkommerne til Ivar som fortsatte. By og Mo må være de eldste gårdene på Jåren. Rydding og bosetting på de andre gårdene må ha gått ut fra disse. By må ha vært det eldste bygdesenteret, dersom vi skal peke ut et senter i et så snevert samfunn som det var omkring Laugen i tidlig mellomalder. Det usammensatte navnet By – bø, gård – tyder og på at det var midtpunktet, gården som ikke behøvde særskilt navn for å nevnes. Uttalen av navnet er nå By'an (platal n), dativ: på By'a, genitiv: te By'a. Bya-folket var nok det ledende i bygdearistokratiet. Bøndene på Oppigård var i 1700-årene både postførere og gjestgivere. Ferdselsveien fra Orkdalen til Trondheim gikk gjennom gården – og et ledd i ferdselen, som hvilested, hadde nok By alltid vært. Ola og Berit fikk 4 barn: Amund Olsen By, f ca. 1670. Gift med Marit Larsdatter Jystad. Bodde på Myrin. Pål Olsen By, f ca. 1682, d 1720. Tok over hjemgården etter foreldrene i 1706. Drev også som postbonde og gjestgiver. Gift I med Marit Sjursdatter Lisbetseter, f ca. 1670, d før 1719. Gift II ca. 1719 med Ingeborg Lødensdatter Mo, f ca. 1693, d 01.1751. Ekteskapet ble kortvarig for Pål døde bare et par år etter de giftet seg. Dordi Olsdatter By, f ca. 1684, d 1751. Gift 1704 med Even Klemmetsen Syrstad Skauan, f ca. 1679, d 1734. Bondefolk på Skauan i Skaun fra 1704–1741. Erik Olsen By, f ca. 1690. Død som barn. | Nordland By, Ola Amundsen (I853)
|
| 2906 | Ola Andersen fikk et barn, Ola Olsen d.m. Beset (f 1816) med Kirsti Olsdatter Eggan før han giftet seg. hadde et barn før hun giftet seg med Ola Olsen i 1819. Ola Andersen giftet seg med jordtausa, Berit Johnsdatter Eidsli, på gården Eidslia i Skaun og han tok over der etter svigerfaren. Ola og Berit fikk 6 felles barn og det var sønnen Anders Olsen som tok over gården. | Melbygjerdet Eidslia, Ola Andersen (34234685)
|
| 2907 | Ola Andersen, f.ca. 1681, d 1756, skal etter tradisjonen ha kommet fra Rikstad i Meldalen, men var visstnok fra Hølonda – eller så ifra gården Krokstad i Skaun. For Ola var bror til Henrik Andersen, f ca. 1687, d 1763, som var bruker på Nergård Krokstad fra 1720–1727, noen år før Ola tok over. Henrik gikk fra bruket og levde i stor fattigdom. Blind ble han også. På den tiden var det slektskap mellom Kolbrandstad på Hølonda, Rikstad i Meldalen og Mellingsetra. Ola tok over Nergård Krokstad omkring 1746 og drev til 1751. Da tok eldste sønnen Anders Olsen tok over etter faren, men Anders flyttet til Melby i 1766. Han tok med mora, Kari, som levde til 1780. Ola Andersen var gift med Kari Haldorsdatter Mellingseter fra Oppigård, f ca. 1690, død på Melby 1780. Ola og Kari fikk 5 barn: 1. Anders Olsen Krokstad, f ca. 1719, d 1798. Gift I med Guru Olsdatter Krokstad, II med Berit Johnsdatter Kolbrandstad, III med Eli Trondsdatter Hol. Se Oppistu Melby. 2. Siri Olsdatter d.e. Krokstad, f ca. 1772. Gift 1751 med Ingebrigt Eriksen Eid, Nerstuggu, på Hølonda. 3. Marit Olsdatter Krokstad, f 1726, d 1780. Gift med Jakob Ivarsen Nordtømme. Se Melan i Skaun. 4. Siri Olsdatter d.y. Krokstad, f ca. 1728, d 1813. Gift I med enkemann Lars Rasmusen Rian. Se Sørgård Rekstad. II med Ola Persen Stav. 5. Anne Olsdatter Krokstad, f ca. 1730, d 1814. Gift I 1759 med Ivar Jørnsen Eid, Oppstuggu, fra Hølonda. Bodde på Nordigård Eggan. II med Arnt Andersen Skauan. Barn: m.a. Kari Bjørgan, Anne Melan, Ola Skaset, Malena Uvås, Ivar Skjellåsen. (Odds 3 x tippoldemor.) | Krokstad, Ola Andersen (I910)
|
| 2908 | Ola Arntsen Blekkan, f ca. 1662. Har ingen flere opplysninger. | Blekkan, Ola Arntsen (12202559)
|
| 2909 | Ola Arntsen Dalen, f ca. 1669. Bodde ved Fredrikshald i 1723. I 1730 ble det opplyst at han i 1711 hadde reist til Kristiania, og siden hadde ingen hørt noe om ham. | Dalen, Ola Arntsen (83939490)
|
| 2910 | Ola ble født utenfor ekteskap og faren var Ola Andersen fra Melbygjerdet, f. 1792, d. 1871. Han vokste opp hos sin mor på Beset. Han bodde hjemme enda i 1834. Siden vites ikke hvor han ble av. | Beset, Ola Olsen (Den Eldste) (I356)
|
| 2911 | Ola d.e Johansen Skaset, f ca. 1687, d 1758. Gift med Marit Pålsdatter Eidsli, f 1690, død senest 1742. Ola d.e. vokste opp på gården Skaset i Skaun. Mora til Ola var gift to ganger. Hun ble enke bare 22 år gammel etter et kort ekteskap med gårdsgutten på Skaset. Hun satt da som barnløs gårdsenke på Skaset og var nok et ettertraktet gifte. I 1678, 24 år gammel, giftet hun seg med Olas far, Johan Ivarsen, og de fortsatte drifta av gården. Olas foreldre drev gården sammen med en Anders noen år, Han var trolig broren til moras første mann. I flere perioder før 1700 var Skaset delt mellom to brukere. Sist i 1690-årene gikk Anders fra bruket sitt fordi han ikke klarte utgiftene, så fra da hadde Olas foreldre bygselen alene. I 1699 bygslet faren hele gården for 5 dlr. Ingen ville by mer. Dette var underbygsel, men faren drev gården fram igjen etter et stort forfall. Allerede i 1701 måtte han opp i full bygsel for å få ha gården. Ola d.e. tok over farsbruket Skaset og dreiv der fra 1713–1740. Da tok sønnen Ingebrigt over og han kjøpte Skaset i 1741 for 95 dlr. av Conrektor Hans Hagerup ved Katedralskolen i Trondheim. Både Ola d.e. og sønnen Ingebrigt var nok driftige karer, og økonomien på gården var god. Især var økonomien god omkring 1770. Marit og Ola fikk en sønn Ingebrigt Olsen Skaset, f ca. 1713, d 1761. Tok over farsbruket Skaset og dreiv der fra 1741–1762. Gift med Gjertrud Johnsdatter Husby, f ca. 1713, d 11.05.1800. (Odds 3 x tippoldefar.) | Skaset, Ola Johansen d.e. (I924)
|
| 2912 | Ola d.e. tok over Olasstu Gimsan etter foreldrene. Han var driver der fra 1773–1809. Da tok hans sønn Per Olsen (f ca. 1782) over. Han var gift I 1772 med Mali Pedersdatter Gimse (f 1750, d 1789) fra Persstu. De fikk 5 barn. Gift II 1789 med Marit Haftorsdatter Mo (f 1759, d 1838). Marit døde hos datteren Ingrid på Holemshaugen. Marit og Ola fikk et barn. | Langørgen, Ola Olsen D.E. (92077876)
|
| 2913 | Ola d.m. ble gift 1777 med Ingeborg Steffensdatter Mosanden. De var husmannsfolk i Handkleva under hennes hjemgård, Mosand i Støren. Ingeborg er av Margit sin slekt. | Langørgen, Ola Olsen D.M. (42717479)
|
| 2914 | Ola d.y. ble gift i Orkdalen i 1719 med Randi Endresdatter Solem og kom dit. Han hadde kallenavnet «Litj-Ola» fordi han var den yngste av to brødre med samme navn. | Kuvåsseter, Ola Nilsen d.y. (59956140)
|
| 2915 | Ola dreiv Oppstu Stensås (Øver-Stensås) fra 1711 til han døde. Kona Berit giftet seg på nytt og dreiv gården videre inntil sønnen John tok over omkring 1718. Den opprinnelige boplassen på Stensås skal ha vært på Øver-Stensås. Det var fellestun der og det ble oppløst i den tida Ola eller sønnen dreiv der. Bruket er kalt Øver-Stensås i kilder fra 1740. Det var dårlig økonomi på gården inntil sønnen John Olsen tok over omkring 1740. John var gift 3 ganger og da den 3. kona Berit Tomasdatter døde i 1788 var John allerede vandret. John døde tidligere og Berit hadde giftet seg på nytt og da satt enkemannen Arn Halvarsen igjen med et bo til 160 rdr. og så godt som gjeldfri. | Stensås, Ola Johnsen (I832)
|
| 2916 | Ola døde bare 1 år gammel. | Skaset, Ola Johnsen (I1936)
|
| 2917 | Ola Ellevsen d.e. var fra Nergård Fokset. Han var gift med Marit Larsdatter Husby fra Sør-Husby. De var bondefolk på Nordigård Myrin i Børsa fra 1730–1763. Ola døde på gården Jystad i 1793 og Marit på Kråkset i 1795. Jeg antar at de bodde sine eldre dager hos sine barn. Datteren Anne var gift til Utistu Jystad og sønnen Simen var bruker på Kråkset. De fikk 9 barn, men ingen av barna tok over gården. Ola vokste opp i god velstand Ola vokste opp på gården Nergård Fokset i Skaun. Olas farfar, Per Ellevsen, var min første kjente ane på Nergård Fokset. Han nevnes som bruker der i 1662. Per ga over gården til Olas far, Ellev, og de har nok vært gode drivere for det er anført at de satt «i bra velstand». Fokset er den største set-gården i bygda. Den ble visstnok ikke lagt øde i nedgangstida i jordbruket i seinmellomalderen. Den hadde stor landskyld. Især var den gamle Nergårds-jorda god, solvendt kornjord. Fokset må være ein svært gammel gård. Navnet på gården kommer fra bekken Foksa. Den eldste boplassen på Fokset lå på ryggen mellom bekkene. Etter senere jordskifte ble det flytta ut fra opphavstunet. Gården hadde i 1700- og 1800-åra seter. I bekken fra Foksjøen var det kvernbruk og sagbruk. Det ble i 1723 sagt at gården hadde god skog. Til sammen var det dette året levert 50 1/2 lester kol til Meldal Verk, og året etter 20 lester. Samme år var det registrert 5 hester, 14 kyr, 14 ungnaut, 18 sauer, 6 griser og avlingen var 8 tønner bygg og 23 tønner havre. Det var Ola bror Ingebrigt som tok over gården etter foreldrene. Bondefolk på Nordigård Myrin i Skaun Myringårdene Nordigård og Aunet ble slått sammen omkring 1646, da Aunet ble lagt øde. Det hadde vært to bruk med like stor landskyld — 1 spann av hvert — og med samme landskyldeier — Reins kloster. Bruket ble solgt av Henrich Hornemann til Jens Olsen i 1763 for 890 dlr. Jens pantsatte det til Trondhjems Tugthus for 400 dlr. I 1776 delte han det med sønnen Rasmus, mens den halvparten han selv satt igjen med ble tatt over av svigersønnen John Olsen Eggan. Rasmus seig ned i stor gjeld, m.a. til Elling Andersen Skauan, mens svogeren John Olsen på andre halvparten og var en svært dårlig gårdbruker. I 1784 måtte de begge selge, og skauningene Ola Hermodsen Rø og Abraham Olsen Fokset kom til gårds. Kvegskatten 1657 var fra Nordigård Myrin svart av 4 hester, 14 naut, 3 geiter, 12 sauer og 2 griser. I 1667 var krøttertallet satt til 12 kyr og kornavlinga til 10 tønner bygg og 25 tønner havre. I 1723 var årsavlinga 120 lass høy og 1 tønne bygg og 8 tønner havre i årleg utsæd, mens krøttera var ført opp til 3 hestar, 8 kyr, 8 ungnaut, 8 sauer og 6 griser. De fikk 9 barn, men ingen av barna tok over gården: 1. Simen Olsen Myrin, f ca. 1722, d 1793. Gift I med Marit Olsdatter Solstad, II med Marit Hansdatter Foksetbakken. Drev gården Kråkset i Skaun fra 1763–93. Hans søster Ragnhild var gift med sønnen til den tidligere eieren av Kråkset. 2. Lars Olsen Myrin, f ca. 1724, gift i Buvika 1758 med enke Berit Larsdatter Hammer og kom dit. Barnløst ekteskap. 3. Berit Olsdatter Myrin, f ca. 1730, d 1813. Gift med Ola Ivarsen Uvås, f ca. 1727. Bodde på plassen Husbyegga i Skaun. 4. John Olsen Myrin, f 1731, d 1742. 5. Ragnhild Olsdatter Myrin, f 1734, gift med Per Ivarsen Kråkset i Skaun. Ragnhild og Per drev gården Nord-Aunan i Skaun sammen Pers søster, Marit Ivarsdatter og hennes mann. 6. Ingebrigt Olsen Myrin, f 1737, d 1756. 7. Marit Olsdatter Myrin, f 1744, d 1830. Gift 1770 med Halstein Evensen Melby, Nergård, i Skaun. 8. Anne Olsdatter Myrin, f 1746, d 1812. Gift med Jørn Olsen Jystad, Utistu, i Skaun. 9. Eli Olsdatter Myrin, f 1749, d 1835. Gift i Skaun 1785 med Per Hansen Krangsås. Husmannsfolk i Haltgrova under Krangsås i Børsa. | Fokset Myrin, Ola Ellevsen d.e (83534904)
|
| 2918 | Ola Ellevsen d.y. Fokset, f ca. 1709. Gift med enke Gunhild Olsdatter Bjørgan og kom dit. | Fokset, Ola Ellevsen d.y. (10402629)
|
| 2919 | Ola Eriksen d.e. ble gift 1712 med Kari Olsdatter Venn. Barn: Eli Olsdatter, f ca. 1714, levde i 1724. Da det var skifte etter mora Eli Olsdatter i 1724 er det usikkert om det var Ola d.e. eller Ola d.y. som levde. Det var bare en gjenlevende. | Rø, Ola Eriksen d.e. (I3092)
|
| 2920 | Ola Eriksen d.y. vokste opp på gården Rø i Skaun. Han bodde hjemme i 1711. En av Ola'ene hadde i 1703 et barn med Anne Gunnarsdatter, som hun drepte. Anne var fra Gjølme i Orkdalen. Hun ble dødsdømt og halshugd. Da det var skifte etter mora Eli Olsdatter i 1724 er det usikkert om det var Ola d.e. eller Ola d.y. som levde. Det var bare en gjenlevende. | Rø, Ola Eriksen d.y. (I3093)
|
| 2921 | Ola Eriksen vokste opp på gården Stornæve og tok over gården etter faren. Han fikk bygsel på 1/2 spann i 1630 for 8 dlr. i førstebygsel. Andre halvparte holdt faren igjen. I 1645 var disse folkene på gården over 12 år gamle: Erik, kona, Ola, Randi, John, Ellev, Vetl-Ellev (Wellelluff) og Helge. Kona til Ola het Randi. | Stornæve, Ola Eriksen (I3337)
|
| 2922 | Ola Evensen vokste opp på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Han var gift med enka, Gjertru Eriksdatter, f 1650, d 1739, på gården Stranda på Hølonda. Han tok over der i 1674. De fikk 3 barn og datteren Kari, f 1680, tok over gården ca. 1708. Trolig døde Ola omkring da. | Kolbrandstad, Ola Evensen (51753568)
|
| 2923 | Ola Evensen, f 1610, tok over Nergård Kolbrandstad etter sin far omkring 1646. Olas far, Even Johnsen er den første av mine aner som var bruker på Nergård Kolbrandstad. Første gang faren nevnes var i 1634 og 12 år senere ga han gården over til Ola som var bruker fra omkring 1646 til 1680. Før Olas far kom til gården, var den første kjente brukeren på Nergården en Jøsten fra omkring 1600. I 1615 var det en Lars som tok over gården og fra 1624–31 var det Arnt som var bruker. De to årene før Even tok over nevnes en Nils som bruker. Det er uvisst om han eller noen av de andre brukerne var i slekt med Ola. I 1645 bodde følgende over 12 år i Nergården i tillegg til Olas far: kona, Ola, Beret, Mali, Siri og Even. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer på Nergården, så det var en betydelig buskap der. Bygde kirka på Krokstad I 1681 var Ola og to av hans sønner, Even og Per, med å bygge kirka på Krokstad. Sønnen Per var byggmester og ledet byggingen, Ola og sønnen Even var tømmermenn. Sønnen Per «Nypom» bodde på Nypan på Leinstrand, på gården som Ola og Lisbet Nypan hadde hatt. Lisbet var en av de siste «heksene» som ble dømt til døden med brenning i Trøndelag. Det er trolig at Lisbet var av slekta på Kolbrandstad. Under rettssaken i 1670 fortalte hun at hun «i sin Ungdom» var på Hølonda, der hun lærte bønnene hun brukte til trolldom. Det er litt usikkert når Kolbrandstad ble delt, også når Nergård ble delt i Nergård og Megården. I 1435 finnes det spor etter flere bruk på gården. På 1500- og tidlig 1600-tallet var det 2–3 bruk, trolig Nergård, Oppigård og senere Megården. Nergård var den største delen i areal. Fra langt tilbake i tid skal det ha stått ei kirke på Nergårds-eiendommen. På midten av 1600-tallet var Ola Nergård ombudsmann for kirka, og trolig hadde denne tjenesten gått i arv fra mann til mann på gården. Nergård hadde litt mindre kornavling og færre dyr enn Oppigård. På 1600- og 1700-tallet hadde gården vanligvis 5–7 melkekyr og sådde 4–5 tønner korn. Avlingen kunne være rundt 25–36 tønner i et normalt år. På 1800-tallet økte kornproduksjonen, og i 1835 sådde de både bygg, blandkorn, havre og poteter. Krøttertallet var også noe mindre her enn på Oppigård. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer. Ostetienda i 1711 var 16 skl., altså svart av 4 melkkyr, og John Nergård skal i 1723 ha hatt 2 hester, 5 kyr, 10 ungnaut og 6 sauer. 5–7 melkkyr var vanlig i 1700-åra. Ola og Guru fikk 6 barn 1. Randi Olsdatter Kolbrandstad, f 1646, d 1700. Gift med Steffen Olsen Solstad i Skaun. 2. Per Olsen Kolbrandstad, f 1648. Bodde på Nypan på Leinstrand, på gården Ola og Lisbet Persdatter Nypan hadde hatt. Lisbet var siste «heksa» som ble brent på bål i Trøndelag. 3. Even Olsen Kolbrandstad, f 1650, d 1697. Tok over gården etter far sin i 1680. Gift med Siri Andersdatter Trotland. Hun var gift II med Ola Rasmusen, som overtok gården. 4. Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, d før 1711. Gift med Ola Ivarsen Mellingseter, f ca. 1658, d før 1731. Bondefolk på Mellingseter Nergård i Skaun. Barnløst ekteskap. 5. Marit Olsdatter Kolbrandstad, d før 1711. Gift på Leinstrand. 6. Anne Olsdatter Kolbrandstad. Gift med Nils Persen Solstad i Skaun. | Kolbrandstad, Ola Evensen (I1357)
|
| 2924 | Ola Fredriksen Eid, gift med Berit. De fikk 3 barn. Bondefolk på gården Klefstad og i Klefstadåsen på Hølonda. Bygselbrev 1736. I hans tid stod drifta på topp. | Eid Klefstad, Ola Fredriksen (I1445)
|
| 2925 | Ola Hansen ble bare 11 år. | Meistad, Ola Hansen (I1037)
|
| 2926 | Ola Hermodsen d.e. giftet seg 1760 med Guru Evensdatter Melby, Nergård. De flyttet ut før 1763. Sønnen Hermod ble gift i Børsa 1802 med Marit Johnsdatter Kjerrem. | Rø, Ola Hermodsen d.e. (I3095)
|
| 2927 | Ola Hermodsen var fra Rø i Skaun. Han var sersjant og brukte alltid navnet Rø. Ola kjøpte Nordigård Myrin i Børsa for 598 rdr. og kår. Ola og familien kom dit i 1784, og etterkommerne hans har siden bodd der. Ola Hermodsen lånte 350 rdr. av Hans Nissen, da han kjøpte, og tok over 100 rdr. av den gamle gjelda, penger som var lånt av Ola Estensen Myrin. Ola Estensen og Siri Rasmusdatter satt også med kår i bruket, slik at det var dobbelt kår da Ola Hermodsen tok over. I 1797 delte Ola Hermodsen bruket sitt med sønnen Hermod, som tok over ene halvparten imot at foreldrene fikk kår i den, og at han tok over halvparten av gjelda til Nissen. Broren Ola Olsen tok senere over andre halvparten, det senere bruket Flatgjerdet. Han også tok på seg halvparten av gjelda. Ola Hermodsen satt med Nordigård Myrin fra 1784–1796. Gift 1766 med Marit Olsdatter Skjervan, f 1743, d 1804, hun var oppfostra på By i Skaun. Barn (alle så nær som det yngste, fødte i Skaun): 1. Hermod, f 1766, d 1844. Gift 1790 med Randi Larsdatter Rekstad, Sørgård i Skaun, f 1766, d 1849 på Vollan. De tok over halve bruket etter Hermods far. Bondefolk på Nordigård Myrin. 2. Marit Olsdatter, f 1768, d 1810. Gift med Ola Larsen Melling. Se Melling og Beset. 3. Ola Olsen, f 1774. Gift med Randi Ellingsdatter Øy d.y., f 1777. Ola tok over halve bruket Myrin i Børsa etter faren. Bruket fikk navnet Flatgjerdet Myrin. 4. Pål Olsen, f 1777, gift 1803, med Marit Johnsdatter Storset fra Skaun. Bodde i Almlia på Geitastranda. 5. Ivar Olsen, f 1780. Gift med Guru Olsdatter Eggan. De tok over bruket Flatgjerdet på Myrin i Børsa etter Ivars bror, Ola Olsen, og dreiv der fra 1805–1834. Barnløst ekteskap, men Ivar hadde sønnen Anders, født i Buvika 1801 (mor: Berit Andersdatter Lerånd, Lekåa). Han tok over bruket. 6. Marit Olsdatter, f 1785, død som spebarn. | Rø Myrin, Ola Hermodsen d.y. (I473)
|
| 2928 | Ola Ingebrigtsen Meistadhaugen var fra plassen Rathaugen, f 1775, død i legd på Skjetnan 1859. Rathaugen var en plass under Meistad Nergård i Børsa. Ved delinga av Meistad i 1798 følgte den nedre Nergård. Plassen ble i tida til Per Sørensen og de første årene Olas far, Ingebrigt, bodde der, alltid kalt Rønningen, men i FT 1801 Rathaugen. Plassfolket hadde 4 sauer og sådde årlig 3/4 tønner korn. Ola ble gift i 1798 med Berit Sevaldsdatter, f ca. 1768, d 1830, taus i Engan, og hadde med henne barna: 1. Ingebrigt Olsen, f på Rathaugen 1799. 2. John Olsen, f på Rathaugen 1801. Ola hadde også en sønn med Ingeborg Hansdatter Meistad, f 1787, d 1849: Hans Olsen, f 1829, død i Trondheim 1848. Dette barnet fikk han mens kona fortsatt levde. Ingeborg Hansdatter er søster til Marit Hansdatter Meistad, f 1790, d etter 1865, som er min tippoldemor (K21). Da kona døde i 1830 giftet Ingebrigt seg II med enke Ingeborg Larsdatter Lundene fra Håggån, f 1795, d 1860. Hun satt på Rønningen (Øvingsplassen) under Lundene i Børsa, og Ola kom dit. De fikk to barn: Even, f 1831, gift med Marit Johnsdatter Gjerthaugen og kom dit og Anders, f 1834. | Meistadhaugen, Ola Ingebrigtsen (I1023)
|
| 2929 | Ola Ingebrigtsen vokste opp på gården Sim i Skaun. Han tok over gården etter far sin i 1644 og dreiv til 1678. Da gav han over gården til sin sønn John Olsen. Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Eli og Siri. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda. Navnet har uttalen Si'men, dativ: i Si'ma, genitiv: te Sims. Rygh i NG sier om dette navnet m.a. at det er det mye utbredte gårdsnavnet Sæeimr (Sjøheim). Sjøen var Laugen. Hankjønnsartikkelen en ble satt til i senere tid, «efter den i dette Amt saa almindelig Skik». Preposisjonen i («j Seæimi» og «i Siæimi») er benyttet i de to eldste skriveformene vi finner, i diplom fra 1336 og 1345, og sammen med skriveformen «Simen» fra 1557 kan det bety at det var vanlig med bestemt form alllerede da. Sim var helt fra 1762 bosted for kondisjonert familie. Familien Arentz bygde hus etter mønster for embetsmannsgårder, og i 1800-årene skilte Sim seg ut fra den ellers nokså homogene status gårdene der hadde. I Sim rådde lenge det herskaplige, med husbondsfamilien i stor avstand fra tjenerne og husmannsfolket. Ola og kona fikk 7 barn: 1. Ingebrigt Olsen Sim, f 1649. Var soldat i 1663, døde ung. 2. Kari Olsdatter Sim, f ca. 1650, d 1724. Gift med Hallvar Larsen Høgset i Børsa. 3. John Olsen d.e. Sim, f ca. 1650, d 1729. Lensmann. Tok over gården etter faren og drev til 1729. Da tok sønnen Simen Johnsen over. Gift med Kirsti Larsdatter Bleke, f ca. 1683. 4. Siri Olsdatter Sim, f ca. 1651, d 1716. Gift med Ola Einarsen Onsøyen i Buvika. 5. Simen Olsen Sim, f ca. 1653, ca. 1697. Gift med enke Kari Larsdatter Østhus i Børsa, f ca. 1640, d 1735, og kom dit. De flyttet i 1697 til gården Einan i Børsa, men Simen døde like etter. De hadde 3 barn. 6. John Olsen d.y. Sim, f ca.1660. Døde ung. 7. Marit Olsdatter Sim, f 1657, d 1713. Gift med Torger Ellingsen Kjerrem i Børsa. | Sim, Ola Ingebrigtsen (I2705)
|
| 2930 | Ola Ivarsen Mellingseter vokste opp på Nergård Mellingseter og tok over etter sin far fra 1685–1730.. Gift I med Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, d senest 1711. Barnløst ekteskap. Gift II i 1713 med Brynhild Altsdatter Rekstad fra Sørgård, f ca. 1684, d 1757. De fikk 3 barn. | Mellingseter, Ola Ivarsen (75436725)
|
| 2931 | Ola Ivarsen var født utenfor ekteskap og vokste opp hos mora og stefaren, Simen Persen (f 1767, d 1847) på Husbygjerdet under Sør-Husby i Skaun. Ola ble gift i 1852 med Marit Toresdatter Morken fra Bortistu, f 1821, d 1905. De tok over Husbygjerdet og var bondefolk der fra 1848 til Ola døde i 1879. De fikk 4 barn og sønnen Simen, f 1855, tok over bruket. | Bjørgan, Ola Ivarsen (I309)
|
| 2932 | Ola Ivarsen vokste opp på gården Uvåsen i Skaun. Han satte seg ned som husmann på Husbyegga, under Oppstu Husby i Skaun, før 1763. Hans søster, Randi Ivarsdatter (f ca. 1713), var kone i Oppstu den tiden. Husbyegga var en plass under Oppstu Husby, trolig der husene på bruket Husbyegga senere ble bygd opp. Gift i Børsa 1753 med Berit Olsdatter Myrin, f ca. 1730, død i Skjellkalv-håggån 1813. Mor hennes, Marit Larsdatter, var fra Sør-Husby. Ola og Berit fikk 4 barn: Ivar Olsen, tvilling, f 1753. John Olsen, tvilling, f 1753. Løden Olsen, f 1764, gift 1792 med enke Berit Olsdatter Rossvollhagen i Børsa og kom dit. Lars Olsen, f 1767, levde i 1843. Han tjente på Melby. Gift I i 1792 med Marit Rasmusdatter Kuvåsgrinden, f 1757, d 1824. Gift II i 1825 med Brynhild (Brønhild) Olsdatter Skjellåsen, f 1788, d 1843. Husmannsfolk i Skjellkalvhåggån under Skjellan. | Uvås Husbyeggen, Ola Ivarsen (10880576)
|
| 2933 | Ola Iversen var gift med enke Siri Jensdatter Skaset i Skaun og kom dit. Barnløst ekteskap. | Eggan, Ola Ivarsen (I919)
|
| 2934 | Ola Jensen vokste opp på Singsås. Det er sannsynlig at Ola flyttet til Børsa en periode for det var en «Ola Johnsson Øyen, kanskje fra Singsås» som er registrert som driver av gården Hammer i Børsa fra 1661–1663. Fra 1663 var det Olas bror, Per Jensen, som tok over gården. De var de første fra Villmann-familien som kom til Viggja. Senere kom også broren Hans flyttende. Ola tok over gården etter at Sven Mogensen (Monsson) gav seg som bygselmann etter 40 år på Hammer. Sven Mogensen var sønn til Mogens Flak som finnes et annet sted i slektsoversikten. Ola dro tilbake til Singsås og tok over hjemgården Digre etter sin far, men døde før 1680 og broren John tok over Digre. | Digre Villmann, Ola Jensen (I1293)
|
| 2935 | Ola Jensen, f ca. 1695, d 1742. Gift med Eli Johnsdatter Storsand, død før 1743, bodde på Nærviksøra. Barn: Anne, f 1714 (mor: Barbro Ivarsdatter Viggen, Omundsgården, d 1720, 34 år), g.m. Hans Jensen Viggen, f 1708, d 1767, fra Tostensgården. Jens, f 1735, oppfostret hos morsøsteren Kirsti Johnsdatter Rossmo. | Villmann, Ola Jensen (59834459)
|
| 2936 | Ola Johansen d.y. Skaset, f ca. 1698. Gift 1722 med Dordi Ivarsdatter fra Framigård Ljåkleiv, f ca. 1698, d 1748 i Høgsetlykkja. Overtok halvparten av hjemgården Oppigard Ljåkleiv etter mora, men måtte vike bygselen i 1741 «formedels paakommende vanhelse og vanmakt med fattigdom i disse dyre tider». Flyttet til broren Anders i Høgset, senere til Viggja. De fikk 7 barn. | Skaset, Ola Johansen d.y. (50937540)
|
| 2937 | Ola Johnsen var født på gården Digre i Singsås. Han giftet seg omkring 1710 med Kjersti Pedersdatter Vinsnes. De var bondefolk på Søgården Fjeset i Singsås. De hadde en sønn Bersvend Olsen, f 1718, d 1790. Bersvend tok over gården etter foreldrene. | Digre, Ola Johnsen (637734)
|
| 2938 | Ola Johnsen var ikke i Skaun i 1701. | Storset, Ola Johnsen (I345)
|
| 2939 | Ola Johnsen var tvilling med Marit. Han vokste opp på Lisbetsetra i Skaun og ble gift i 1749 med Siri Andersdatter Eidsmo. Bodde på Storugla (Meugla) i Klæbu. Barn: John, f 1749. | Lisbetseter, Ola Johnsen (I1821)
|
| 2940 | Ola Johnsen var visstnok sønnen til John Altsen. I Børsaboka nevnes det at han visstnok var av folket til Guru Altsdatter (Vollan) som var hans tante. Og det virker jo rimelig i og med at han tok over gården Vollan etter tanta i 1706, tre år før hun døde i 1709. Men da må Ola være født før ca. 1666 i og med at faren døde i 1662. Ola ble gift i 1708 med Ingeborg Haldorsdatter Eidsmo, f ca. 1677, d 1767. Ola og Ingeborg drev gården til Ola døde, da tok sønnen Haldor over. | Krokstad Vollan, Ola Johnsen (88305239)
|
| 2941 | Ola Johnsen vokste opp på gården Sim i Skaun. Han var sønn til lensmann John Olsen Sim som er min 4 x tippoldefar. Han ble gift i 1719 med enka på Lefstad, Gunhild Sjursdatter, og kom dit. Men det ble et veldig kortvarig ekteskap for Ola døde samme året. I ungdommen hadde Ola tjent hos hytteskriveren på Svorkmo. Han var korporal i infanteriet. Barnløst ekteskap. | Sim, Ola Johnsen (I2699)
|
| 2942 | Ola Johnsen, f 1687, kom til Litlbuan i Meldal? | Jønland, Ola Johnsen (24747128)
|
| 2943 | Ola Johnsen, f 1790, gift 1816 med Marit Eriksdatter Ælesløkken, født på Aunet i Åsen 1787. De bodde på Børsøra, men flytta senere ut. Barn (alle født på Børsøra): Ola, f 1811 (far: Ola Bentsson Hangran fra Byneset). John, f 1817. Brønhild, f 1820, d 1821. Erik, f 1822. Lars, f 1825, se Slokkan på Viggja. Brønhild, f 1830. | Rossvoll, Ola Johnsen (47596199)
|
| 2944 | Ola Jørnsen var fra Kuvåsen og tok over gården Jystad da han ble gift med enka etter bonden Sven Pålsen Jystad og dreiv der fra 1731 til han døde i 1766. Ola Jørnsen hadde 5 barn med sin første kone, Guru Nilsdatter, f ca. 1695, d 1758. Ekteskapet med Guru Larsdatter var barnløst. Det var to av sønnene til Ola Jørnsen som tok over hver sin halvpart av gården Jystad. | Kuvås Jystad, Ola Jørnsen (51872522)
|
| 2945 | Ola Jøstensen vokste opp på Bjørtjønnåsen og tok over gården etter foreldrene. Han fikk bygselbrev av presten Bendix Friis i 1722. Ola var tilsynsmann for kirka på Krokstad, slik brukerne der gjennom 1600-årene hadde hatt tilsynet med Grøt-kirka. Ola var gift med Marit Olsdatter, f 1675, d 1755. Hun ble 80 år. De fikk 4 barn: 1. Jøsten Olsen. Jobbet ved Løkken Kobberverk. 2. Mari Olsdatter d.e., gift med John Johnsen Grøtan. 3. Halvar Olsen, tok over gården. 4. Mari Olsdatter d.y., gift med Erik Olsen Ven. Flyttet til Rekstad i Skaun. | Stornæve Bjørtjønnås, Ola Jøsteinsen (51106201)
|
| 2946 | Ola Klemmetsen døde som spebarn. | Skauan, Ola Klemmetsen (56452280)
|
| 2947 | Ola Klemmetsen vokste opp på gården Skauan i Skaun. Han var dragon i 1765. | Skauan, Ola Klemmetsen (58152100)
|
| 2948 | Ola Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun, f 1688, d 1747. Han tok over hjemgården til mora, Oppigård Kolbrandstad på Hølonda, omkring 1725. Ola Klemmetsen var gift med Kari Altsdatter Rekstad fra Skaun, f 1689, d 1775, 86 år gammel. De fikk 6 barn og sønnen Klemmet tok over Oppigård etter foreldrene. | Syrstad Kolbrandstad, Ola Klemmetsen (I841)
|
| 2949 | Ola Knutsen var bruker på Nordgården Vinsnes i 1573. Han fikk bygsel av kong Fredrik II. Fra samme år ble Vinsnes innlemmet i det store krongodset, der krona, staten, var jorddrott (jordeier). Fra denne tid er det mulig å skille gårdpartene på Vinsnes i Sørgården og Nordgården. Ola satt som bruker på Nordgården. Det er tydelig at det også i denne tida var mye vennskap mellom Vinsnesbrukene. De byttet slektninger mellom seg. Som et eksempel kom Olas sønn Knut til Sørgården som sytning og tok senere over gården. Ola var enten mågen (svigersønnen) eller sønnesønnen til Eirek setesvein som var driver på Vinsnes til omkring 1557. En setesvein var en våpenfør mann, i mange tilfeller adlet, og sin herres ombudsmann i lenet. Eirek var erkebiskop Olav Engelbrektssons håndgitte mann. Olav Engelbrektsson (f 1480, d 07.02.1538) var den siste av de katolske erkebispene i Norge. Han prøvde å hevde norsk selvstendighet og føre videre den norske katolske kirke til tross for den lutherske reformasjonen. Han var katolsk erkebiskop i Nidaros fra 1523 til 1537. Da Olav Engelbrektsson ble tvunget på flukt av danskekongen Christian III i 1537 markerte det slutten på erkebispesetet i Nidaros. Det markerte også slutten på et visst norsk selvstyre. I tiden etterpå kom Norge mer direkte inn under styret fra Danmark. Erkebiskopens setesvein hadde makt omtrent som en senere kongens fogd, og hadde med å kreve inn landskyld m.m. for jorddrotten. Gårdene de satt på, setegårder, var som regel unntatt skatt. Neppe har det siden bodd en mann i Singsås med slik rang som Eirek på Vinsnes. Mange av erkebiskopens setesveiner måtte rømme landet etter reformasjonen, men Eirek var enda bare ung og gikk over til den nye læra, og ble værende på Vinsnes til han døde. Eirek nevnes i Jordeboka for 1548 over «Stiftens landskyld», jord som hørte stiftet til. Eirek er sannsynlig sønnen til Eyvin som i 1520 var nest største skattebetaler i bygda, etter "Sigur i Bova", bonden på gården Bogen. Eirek var bruker enda i 1557, da sammen en Sigurd som trolig var sønnen. Ola Knutsen døde før 1590 og enka satt med bygselen til sønnene Eirek og Jens tok over. De betalte tienda til kongen i 1607 med 5 skj. korn. Der som i Sørgården Vinsnes var brukerne selveiere av 1 øre 8 mrkl. Man kan ikke se at Eirek hadde barn. Jens var lensmann, trolig etter vennen Knut på Singsås. Olav og Gjartru Vinsnes hadde 3 sønner (Margits 7 x tipp-oldeforeldre) 1. Eirek Olufsen Vinsnes, dreiv Nordgården sammen broren Jens. Barnløs. 2. Knut Olufsen Vinsnes, bruker Sørgården Vinsnes. 3. Jens Olufsen Vinsnes, tok over Nordgården etter faren. Lensmann. (Margits 6 x tippoldefar.) | Vinsnes, Olav Knutsen (I1305)
|
| 2950 | Ola Larsen var fra Mellingan i Skaun. Han tjente på Jyssan i Skaun til han giftet seg. Ola var gift to ganger. Gift I i 1787 med Marit Olsdatter Rø fra Nordigård Myrin, f 1768, død på Eggan Nordgjerdet 1810. Gift Il i 1814 med Marit Nilsdatter Beset(haugen), f på Nordigård Meistad 1767, d 1854, som var gift I i 1806 med Anders Andersen Besethaugen, f 1736, d 1813. Ola Larsen og Marit Olsdatter kjøpte Nordgjerdet på Eggan i Børsa etter å ha bodd i Mellingan ei tid. De var i Nordgjerdet fra 1793–1813. Ola Larsen kjøpte gården for 360 rdr. i 1793. I årene 1808–1812 stod bruket pantsatt til prost Colban for 300 rdr., og senere til John Normann for 400 rdr. Det var altså vanskelige økonomiske kår der, og dette førte til uro og lite stabilitet i drifta. I 1814 byttet Anders Ellingsen Beset og Ola Larsen eiendommer. Olas første kone Marit Olsdatter døde i 1810 mens de dreiv Nordgjerdet. Da familien flyttet til Beset i 1814, giftet Ola Larsen seg igjen. Ola dreiv Beset til han døde i 1817. Gården Beset er kilt inn mellom to av de eldste gårdene i området – Eggan og Rian. Den eldste skylda en kjenner til, kan sammenlignes med skylda på andre setr-gårder i området, som lå på vel ett spann i gjennomsnitt for hver navnegård. setr-gårdene er yngre enn stadir-gårdene, kanskje rydda i vikingtida, eller noe før. Beset var av de få mindre gårdene i bygda som gikk gjennom jordbrukskrisa i seinmellomalderen uten å bli lagt øde. Iallfall ser det slik ut at den ikke ble det. O. Rygh i Norske Gaardnavne har tolka navnet Beset ut ifra den eldste skriveforma vi finn - «Bensetther» i skattmanntalet fra 1520. Han mente første stavinga var mannsnavnet Beini, slik at det opprinnelige navnet måtte ha vært Beinasetr. Dette skattmanntalet er ei tvilsom kilde til navnegransking, og det er uvanlig at setr-navna inneholdt et personnavn. Skriveforma fra 1557 - «Bygsetther» må vere som Rygh sier, forveksling med navnet Byggset i Buvika. Navnet Beset blir uttalt Be'sæt'n, dativ: i Be'sæta, genitiv: te Be'sæt. Under reformasjonen (1537) ble Beset lagt til krona og i 1728 ble gården solgt på auksjon. Gården ble da solgt til sogneprest Johan Crantz på Byneset. I 1755 ble bruket på nytt solgt på auksjon og da var det bygselmannen Elling Angrimsen som kjøpte for 350 rdr. Men han måtte pantsette den for 300 rdr. Så da sønnen Anders Ellingsen tok over farsgården i 1784 for samme sum og kår til faren førte den skrale økonomien til at Anders måtte gå fra gården. Det ble gjort ved at han byttet eiendom med Ola Larsen i 1814. Anders fikk bruket til Ola – Nordgjerdet på Eggan – og Besethaugen som kårbruk. Etter tre år på Beset døde Ola Larsen og gården ble halvert mellom to av sønnene – Lars og Ola. Den offentlige delinga ble ikke gjennomført før i 1824. Da delte brødrene med erfaring i "fleeraarigt Brug", i slike halvparter som de hadde "fundet dens Jorder og disses Production at være af lige Godhed med Hinanden". Brukene fikk navnene Nordre og Søndre. Lars Olsen tok over søndre parten og Ola den nordre. Barn, alle i første ekteskap: 1. Marit, f på Myrin 1787, død som barn ca. 1790. 2. Lars, f i Mellingan 1790, d 28.06.1871. Gift med Kirsti Toresdatter Uvås. Se søndre Beset. 3. Ola, f på Eggan 1793, d 1867. Gift med Kirsti Olsdatter Eggan. Se nordre Beset. 4. Marit, f på Eggan 1796, d 1867. Gift med Anders Eriksen Rian. Se Rihåggån under Ner-Rian. 5. Marta, f på Eggan 1800, død som spebarn. 6. Marta, f på Eggan 1807, d 1893. Gift med Anders Ivarsen Myrin, Flatgjerdet. | Melling Eggan Beset, Ola Larsen (I349)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.