Høve-flokken

Treff 2,901 til 2,950 av 4,528

#	Notater	Linket til
2901	Ragnhild var gift med Lars Pedersen Krogstad fra Horg. De var husmannsfolk under Folstad.	Folstad, Ragnhild Arntsdatter (51737549)
2902	Ragnhild vokste opp på gården Husaby (bnr 11) i Buvika.	Husaby, Ragnhild Nilsdatter (89884351)
2903	Ragnhild vokste opp på gården Sagberget på Byneset. Faren døde allerede da Ragnhild var 8 år. Jeg har ingen opplysninger om hvor lenge mora levde.	Ragnhild Johnsdatter (I1573)
2904	Ragnhild vokste opp på Hestflått i Budalen. Hun giftet seg 06.07.1824 i Horg kirke med Løden Larsen Nordtømme.	Hestflått, Ragnhild Olsdatter (50284034)
2905	Ragnhild vokste opp på Husaby i Buvika. Gift med Ole Kristoffersen Snøfugl.	Husaby, Ragnhild Olsdatter (83369156)
2906	Ragnhild, f ca. 1675, d 1695. Hun nevnes som datter til Peder og Dordi i Nordgården Sørtømme.	Sørtømme, Ragnhild Pedersdatter (53843652)
2907	Rakel vokste opp hos foreldrene på gården Stavøya. De første årene bodde familien på Indre Kvaløya i Sømna før de flyttet til Stavøya. Rakel ble gift med Dønnes Steffensen, f 1788, d 1862. Han kom flyttende fra Sømna i 1831, og året etter giftet de seg. Dønnes var snekker. Etter at de dro fra Stavøy, endte de som husfolk under Vik hvor de døde. De fikk en sønn, Olaus. Han var født 1831 og døde samme år.	Stavøy, Rakel Marie Olsdatter (54994624)
2908	Ralph var født i White Earth, Mountrail County, Nord-Dakota. Han vokste opp der og bodde fortsatt hjemme i 1940, da jobbet han som «operator» på sagbruk. Han var i «US Navy» under 2. verdenskrig. Han giftet seg 12.11.1941 med 16 år gamle Florence Elaine, født Beck 06.06.1925, d 28.03.2020 (94 år), fra Ray, Williams County, Nord-Dakota, USA. De bodde i White Earth Village da de giftet seg i følge Great Falls Tribune 23.11.1941, s 23. Ekteskapslisensen ble utstedt i Sidney, Richland i Montana. Han tjenestegjorde i militæret under 2. verdenskrig fra 04.06.1943. Ved folketellingen 1950 (11. april) bodde han i staten Washington, King County, CD 72. Ralph var 33 år da og jobbet på renseri og hadde jobbet 40 timer siste uke. Kona Florence var 24 år og var hjemmeværende. Det står at hennes ekteskapsstatus var «Divorced». De hadde 3 barn, Caroline M., 7 år, Carl R., 5 år og Terry L. 3 år. Terry er registrert som datter, men han er sønn i følge omtalen da han døde i 2020. Alle barna ble født mens familien bodde i Nord-Dakota. Familien må ha flyttet til Spokane i Washington kort tid før folketellingen i 1950, fordi det er oppgitt at de ikke bodde i dette fylket for ett år siden. Etter at Ralph og kona ble skilt, giftet Florence seg II i 1957 med Clyde Emmery Lynn (f 1918, d 1993). I følge opplysninger om døde 1935–2014 i USA var Ralphs siste bosted før han døde 97502, Central Point, Jackson, Oregon, USA. Ralph ble 73 år og døde i Portland, Multnomah County, Oregon, USA. Gravlagt på hjemplassen på White Earth Cemetery. De fikk 3 barn Carolyn, Carl Ralph og Terry. På "Find a grave" har jeg funnet: Ralph Hanson, født 23.08.1916 i White Earth, Mountrail County, North Dakota, USA. Død 17.09.1989 (73 år) i Portland, Multnomah County, Oregon, USA. Han ble gravlagt på hjemplassen White Earth Cemetery, White Earth, Mountrail County, North Dakota, USA. Han var i US Navy under 2. verdenskrig.	Hanson, Ralph (72893412)
2909	Randi Andersdatter ble bare 13 år.	Esp, Randi Andersdatter (22407168)
2910	Randi Andersdatter vokste opp på gården Storset i Skaun. Hennes forfedre hadde vært på Storset i flere generasjoner. Den samme familien satt på Storset til i 1900, kanskje innpå 400 år. Storsetfolket levde i nært samkvem med Hammer-folket i Buvika. Randi kom til Bjørgan i Skaun i 1747 da hun giftet seg med gårdsgutten der, Anders Ellingsen. De fikk to barn, men Anders døde tidlig og Randi giftet seg på nytt i 1757 med Ivar Simensen. Randis første mann sin farfar er direkte ane til meg Randis første mann var Anders Ellingsen (f 1720, d 1756). Han tok over gården Bjørgan i Skaun etter mora Gunhild Olsdatter, faren hadde dødd 6 år før. Anders og Randi fikk to barn, men ingen tok over gården. Kona Randi giftet seg på nytt da Anders døde i 1756 og de fortsatte drifta av gården. Det var hennes sønn fra andre ekteskapet, Anders Ivarsen, som tok over Bjørgan etter henne. Det var Anders sin farfar, Rasmus EndresenK586 (f 1650, d 1722) som kom til Bjørgan i Skaun da han giftet seg med enka der. Rasmus tok først over halve gården da han ble gift med enka, og senere tok han over andre halvparten også. De dreiv gården fra 1690 til 1722. Rasmus døde det året og sønnen Elling Rasmusen (Anders sin far), f 1694, d 1738, tok over gården. Anders sin farfar vokste opp på gården Vollmoen i Meldal. Vollmoen er en grensegård mellom Meldal og Hølonda, men farfolket kom fra Litlnæve på Hølonda. Vollmoen og Næve var nabogårder. Rasmus tjente på nabogården Næve i 1670-årene. Farfaren Rasmus er direkte ane (5 x tipp-oldefar) til Odd Høve gjennom sin datter Marit Rasmusdatter Bjørgan (f 1690, d 1758). Marit var Anders Ellingsens tante. Randis sønn fra første ekteskap, Elling Andersen Bjørgan, satt med en halvpart av gården Skauan (Skauan Søndre) i ti år, men ville nok ha mer. Han byttet i Eidsmo med Anders Olsen Eidsmo, men flyttet like etter derifra til Øy i Melhus, der han hadde kjøpt en gårdpart på auksjon. Han fikk 650 rdr. for Skauan. Tre år satt Anders Olsen Eidsmo der. Da gav han fra seg bruket til John Ivarsen Bjørgan, halvbror til Elling. Anders Olsen hadde ikke klart de økonomiske vilkårene og Bjørg-folket, som hadde penger stående i eiendommen, tok den igjen. Men John var ingen driver, og lot stefaren, Fredrik Johnsen, ta over. Hans stefar var Randis tredje mann, Fredrik Johnsen, f 1757, d 1833. Fredrik var født på Oppigård Krokstad, og bror til Arnt Dalen, men kom fra Husby da han giftet seg med enka på Bjørgan. Han dreiv gården fra 1793–1834. Det var hans første ekteskap og hennes tredje. Fredrik var ca. 35 år yngre enn Randi. Gamle Randi Johnsdatter Bjørgan ble 90 år før hun døde på Skauan, og Fredrik fikk gifte seg igjen. Det var enestående til velstand hos Fredrik og Randi, og slik var det nok at de slo seg i lag. Men da hun døde, gikk halvparten ut fra Skauan, til Bjørgan igjen, og til Øy og Tislaug i Melhus. Da Åse Olsdatter, andre kona til Fredrik, døde, ble husdyr og innbo verdsatt til 200 spd. og selve bruket til 600 spd., men det var 300 spd. i gjeld. Det var likevel god velstand da Fredrik døde. Knut Olsen, som ble gift med enka etter Fredrik, var som han en driftig kar. Han også kom fra Bjørgan. Knut kjøpte et bruk på Vennagjerdet, og flyttet dit da han overlot drifta på Skauan til stesønnen John Fredriksen.	Storset, Randi Johnsdatter (I299)
2911	Randi Andersdatter vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset. Ved dåpen står foreldrene oppført i kirkeboka som "Husmand Anders Larsen Worsethgjærdet og husmandskone Berit Olsdatter". Faddere var: Ole Thomasen Høstad, Ole Andersen Høstad, Elen Knudsdatter Rye, Ingeborg Jensdatter Bodsbergtrøen, Randi Olsdatter Høstad. Ved folketellingen i 1865 var Randi i tjeneste på Lilleby i Trondheim.	Vorset, Randi Andersdatter (I1538)
2912	Randi ble født på gården Bredli i Horg. Faren hadde tatt over gården fra sin far. Hennes mors slekt var fra gårdene Evjen og Sørtømme i Horg.	Bredlie, Randi Halvorsdatter (I73)
2913	Randi døde i 1694 på By (ref. Byneset bygdebok, utg. 2003, bd. 2, kapittel om Flak, side 384). Randi Kristoffersdtr. By, d. 1693. Se også Hanger Oppigard. Gift i 1676 med Anders Andersen Flak, f 1652 på Flak, d 1719. Anders var bygsler av Flak etter sin far, til han i 1693 flyttet til lensmanngården By og overtok den. Var lensmann fra 1694, nevnt i 1695, og til sin død. Anders var den siste lensmann som bodde på By.	By, Randi Kristoffersdatter (I1510)
2914	Randi Ellingsdatter vokste opp på Bjørgan i Skaun. Hun giftet seg med Ola Olsen og de tok over bruket etter foreldrene hans, men flyttet til Husdalen på Geitastranda og siden til Almlia, slik broren til Ola, Pål, gjorde.	Øy, Randi Ellingsdatter (I2478)
2915	Randi er sannsynlig datter til Peder og Dordi i Nordgården Sørtømme hvor hennes farfar var driver fra første halvdel av 1600-tallet fra vår slekt. Randi ble gift med Halvor i Sør-Evjen og de var bondefolk der. Broren Johan var soldat i 1701 og bosatt hos Randi i Sør-Evjen.	Sørtømme, Randi Pedersdatter (I1091)
2916	Randi Evensdatter vokste opp på Oppigård Kolbrandstad på Hølonda. Hun var gift med enkemann Klemmet Klemmetsen Syrstad i Skaun, se Grøtan. Sønnen Ola Klemmetsen, f 1688, d 1747, tok over hjemgården til mora. Han kom til Oppigård Kolbrandstad omkring 1725.	Kolbrandstad, Randi Evensdatter (I838)
2917	Randi giftet seg to ganger, først i 1826 med sersjant John Olsen (f ca. 1800, d 1840) fra Lund i Horg. De fikk 5 barn. Da han døde giftet hun seg II i 1843 med Ola Nilsen (f 1816, d 1883) fra Oppstu Husby. Randi hengte seg.	Høve, Randi Amundsdatter (70731352)
2918	Randi Gudmundsdatter ble bare 5 år.	Frøset, Randi Gudmundsdatter (63681092)
2919	Randi Gudmundsdatter kom fra gården Skjøstad på Byneset og jeg antar at hun var datteren til Gudmund som dreiv gården på den tiden. Randi giftet seg med Karl Larsen og de var bondefolk på Mjøset på Byneset.	Skjøstad, Randi Gudmundsdatter (I1565)
2920	Randi Gudmundsdatter, f 1738, d 1768 på Frøset Seiberget. Gift i 1767 med Ole Olsen Seiberget, f 1724, d 1793 på Frøset Seiberget.	Frøset, Randi Gudmundsdatter (75873713)
2921	Randi hadde et barn, Guri Monsdatter, f 1780, d 1860, før hun giftet seg i 1792 med Ole Pedersen Lyngenstenen, f 1771 d 1802. De var husmannsfolk i Ivasberget – Lyngenstenen.	Lyngen, Randi Ismaelsdatter (68511136)
2922	Randi Ivarsdatter gift I med Ole Andersen Esp, II med Ingebrigt Nilsen Fossan. Se Oppstu Husby.	Uvås, Randi Ivarsdatter (84413041)
2923	Randi Jensdatter giftet seg med enkemann Sevald Pedersen og ble gårdskone på Høstad. De flyttet i 1782 til Megården. De fikk 4 barn. 1. Jens Sevaldsen, f 1775 på Høstad. Ugift. Krøpling. 2. John Sevaldsen, f 1777 på Høstad, d 1801. 3. Randi Sevaldsdatter, f 1779 på Høstad, d 1854. Gift i 1800 med Ole Johnsen Flak, f 1772 på Flak, d 1830. 4. Gunhild Sevaldsdatter, f 1781 på Høstad. Se også Flakrønningen. Gift i 1802 med Simen Andersen Skjøstad, f 1781.	Brendsel, Randi Jensdatter (50989529)
2924	Randi Jensdatter levde ugift i 1782.	Skauan, Randi Jensdatter (16665072)
2925	Randi Johnsdatter vokste opp på gården Onsøyen på Byneset. Hun kom til Høstad Søndre da hun giftet seg med gårdsgutten der. I Bynesboka (bind 3, s 100) står det at hun døde på Megård, men det er vel tvilsomt. De tok ikke over Megård før i 1782, Randi døde i 1770.	Onsøyen, Randi Johnsdatter (74408000)
2926	Randi Johnsdatter vokste opp på gården Sim i Skaun og ble gift med enkmann Jon Larsen Riaunet i Børsa.	Sim, Randi Johnsdatter (I2700)
2927	Randi Karlsdatter var bosatt i Trondheim. Hennes barn før ekteskap med Ole Eriksen Klefstad (f 1759 på Klefstad, d 1820 på Fallan): John, f 1788, d 1871 på Haugen. Gift I i 1813 med Anne Steffensdatter Skjøstad, f 1782, d 1822 på Sagberget. Gift II i 1823 med Guru Olsdatter Grøset, f 1796 på Grøset, d 1888. Randi giftet seg i 1793 med Tore Andersen Megård, f 1770 på Megård.	Langørgen, Randi Karlsdatter (77860116)
2928	Randi kom til Mo da hun giftet seg med gårdsgutten der, Endre Hermodsen Rø. Da han døde giftet hun seg II med Sjur Olsen fra Me-Solstad. De dreiv gården videre fra 1752–1793. Barn 1. ekteskap: Hermod Endresen, f 1750, g.m. Ingeborg Olsdatter Byaløkken. Se Melbyaunet. Endre Endresen, f 1751 (oppkalt etter far sin), g.m. Sesil Ellingsdatter Røsrønningen. Se Melbyaunet. Barn 2 ekteskap: 1. Kari Sjursdatter, f 1753, g.m. Anders Olsen Fokset. Se Melbygjerdet. 2. Ola Sjursen d.e., f 1756 g.m. Anne Jakobsdatter Melan. Se søndre Rø. 3. Ola Sjursen d.y., f 1758, g.m. Guru Svendsdatter Jystad. Se nordre Rø. 4. Ingeborg Sjursdatter, f 1763, g.m. John Klemmetsen Syrstad. Se Mo. 5. Marit Sjursdatter, f 1766, g.m. Per Nilsen Lien.	Skjellan, Randi Olsdatter (71781714)
2929	Randi Olsdatter Solstad var fra Me-Solstad, Skaun. Gift med Ingebrigt Ivarsen Uvås og kom dit. Ingebrigt tok over gården etter foreldrene i 1753 og dreiv til 1783.	Solstad, Randi Olsdatter (57833536)
2930	Randi Olsdatter, f 1736, d 1775 på Berg Torgerstu. Gift I i 1760 med Sivert Haldosen Kviset, f 1735 på Kviset, d 1765. Gift II i 1766 med John Torgersen Berg, f 1744 på Berg Torgerstu, d 1791 på Kviset.	Vorset, Randi Olsdatter (86651016)
2931	Randi Olufsdatter, f ca. 1672, d 1748 på Rye Mellom. Gift med Ole Johnsen Rye, f 1670 på Rye Mellom, d 1763.	Berg, Randi Olufsdatter (9418641)
2932	Randi Pedersdatter ble født på Valset i Buvika. Gift med Even Olsen Kvammen, Melhus.	Valset, Randi Pedersdatter (I1883)
2933	Randi Persdatter d.y., f 1706, g. m. Ingebrigt Johnsen. Bodde ei tid på Einan. Begge døde i ung alder. Barn: 1) Ingeborg Ingebrigtsdatter, f 1731, g. m. enkemann Anders Johansen Høgset. 2) John Ingebrigtsen, f på Einan 1733, død ung. 3) Berit Ingebrigtsdatter, f 1736, g. m. Lars Jakobsen Kjerremsløkken. 4) Anne Ingebrigtsdatter, f 1739, død ung.	Rian, Randi Persdatter (70201750)
2934	Randi Sevaldsdatter ble født på Høstad. Hun ble gift i 1800 med Ole Johnsen Flak, f 1772 på Flak, d 1830.	Høstad, Randi Sevaldsdatter (61421807)
2935	Randi Sivertsdatter var født på gården Brendsel på Byneset.	Brendsel, Randi Sivertsdatter (I1563)
2936	Randi var datter til borgermester Laurits Holck i Tønsberg og Marte Jonsdatter (d 25.10.1581) som var datter av lagmann Jon Pakke. Randi Lauritsdatter Holck, d 29.05.1597 i Tønsberg og begravet i Vor Frue kirke i Tønsberg. Randi var gift med lagmann Nils Lauritsen.	Holck, Randi Lauritsdatter (28632931)
2937	Randi var fra gården Bjørgan i Skaun. Død i Høvemerket 1901. Barn: 1. Anders, født på Bjørgan 1837. Gift med Peternilla Andersdatter Høve. Se Isåsen under Høve, Skaun. 2. Even, født på Bjørgan 1839. 3. Marit, født på Syrstad 1842, flytta til Øy i Melhus i 1866. 4. Ingebrigt, født på Syrstad 1845. 5. Ingeborg, født på Syrstad 1848, d 1872, eller flytta til Ørlandet i 1878. 6. Lars, f 1852. Reiste til Amerika i 1879. 7. Marit, født i Gangøya 1855, d 1861.	Bjørgan, Randi Andersdatter (I394)
2938	Randi vokste opp på Innstu Solstad i Skaun. Hun var gift med John Lødensen Husbygjerdet. De var bondefolk på Gården på Solstad. Randi Arnsdatter levde hele sitt liv på Solstad, og var sønnedatter til klokkeren Ola Halldorsen på Oppigård. Hun var født i Innstu, men hun og mannen John Lødensen kjøpte Gården av farbroren hennes.	Solstad, Randi Arntsdatter (I2508)
2939	Randi vokste opp på Sørgård Krokstad i Skaun og var gift med Løden Andersen Mo.	Krokstad, Randi Andersdatter (I2627)
2940	Randi, f ca. 1688 på Ner-Rian i Børsa. Gift med John Persen Storset i Skaun.	Rian, Randi Persdatter (I316)
2941	Randi, f ca. 1737, g. I m. Henrik Roaldsen Egghaugen, II med Hans Olsen Rian, begge i Børsa.	Skaset, Randi Ingebrigtsdatter (I2117)
2942	Rasmus Endresen vokste opp på gården Vollmoen i Meldal. Vollmoen er en grensegård mellom Meldal og Hølonda, men farfolket kom fra Litlnæve på Hølonda. Vollmoen og Næve var nabogårder. Han tjente på nabogården Næve i 1670-årene. Rasmus kom til Bjørgan i Skaun da han giftet seg med enka der og de dreiv gården fra 1690 til 1722. Rasmus døde det året og sønnen Elling tok over gården. Rasmus tok over halve gården da han ble gift med enka, og senere tok han over andre halvparten også. Han og Gjertru fikk 8 barn: 1. Marit, f ca. 1690, g.m. Hermod Eriksen Rø. 2. Kari, tjente i 1722 hos jorddrotten Nils Roth. 3. Elling, f ca. 1694, tok over gården. 4. Kari d.y., f 1698, gift med Ivar Olsen Venn. Se Kråkset. 5. Endre, f 1699, d 1700. 6. Per, f 1700, død ung. 7. Jens, f 1702, død som spebarn. 8. Jens, f 1703, gift med Sesil Olsdatter Røsrønningen og kom dit.	Vollmoen Bjørgan, Rasmus Endresen (I908)
2943	Rasmus Klausen Rosing var pastor til Vefsn sokn i Alstahaug prestegjeld, Helgeland prosti. Rasmus Rosing ble i 1611 immatrikulert ved universitetet i Rostock. Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld. Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha. Han giftet seg med Birgitte Schanche, som var datter av Herr Christen Olsen til Brønnøy, og ble dermed besvogret med Adelus Schanche, g.m. fogd Oluf Mechlenborg, og Anne Schanche, gift med Christen Pedersen på Torget. Konen skal ha vært av 'de Kowser ætt' [Kusse]. Rasmus og Birgitte fikk flere barn sammen, herunder Hans Rosing, biskop av Christiania. Etter Rosings død giftet Schanche seg opp med Hans Mackeson, som blant annet undertegnet kongehyllingen i 1648. Ifølge S.T. Dahl (2000) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av adelig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte): Min farfar var Rasmus Claussøn Rosing, pastor til Vefsn i Nordland, født i Jylland, Danmark, av en gammel ædel Extraction og herkomst, hvilken adelige familie av denne årsak som min salig fader mig berette, skal ha blitt forhadet og degradert, da den danske og jyske adel av 1523 avskrev kong Christian II huld og troskap, unslog bl. andre, en av de Rosinger's familie, som da skulle være den fornemste av slekten at underskrive oppsigelsesbrevet, hvorfor han og hans, ikke alene av Ridder og Adelskap, men endog av de straks etter succederende konger ble hadet og undertrykt hvilket ham hans dyd, samt pliktig troskap har hatt nogen urett eller ond sak, i hvorvel hans forhold og adfærd synes å ha utfaldet til nogen hårdhet, kan derfor dette, som ærlig og god sak ikke komme familien til Præjudce eller Nachdel i nogen måte. Denne historien handler om sammensvergelsesbrevet som var et dokument fra 21. desember 1522 hvor ni jyske riksråder, både geistlige og adelige, gjorde opprør mot Christian II. Det var både i protest mot de store skatteutskrivningene i forbindelse med hans kriger og hans politikk i alminnelighet. En av Rosing slekta som ikke støttet dette ble senere lagt for hat og tapte sikkert sin adel. Det kan være grunnen til at familien tok seg til Norge. Litteratur: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700. Trondheim: [Svein Tore Dahl], 1999. Pedersen, Lorentz U. 1986: «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjon til ca. år 1700». I Årbok for Helgeland, redigert av Øyvind Jenssen, 28-34. Mosjøen: Helgeland Historielag. ISBN 82-90148-45-3.	Rosing, Rasmus Klausen (I3212)
2944	Rasmus Mortensen Angell var født i Trondheim. Han ble handelsmann i Åkvika på Dønna og giftet seg med enken Judith Angell Volqvartz, som var datter av Carsten Volqvartz og Kirsten Angell. Judith var tidligere gift med en av sønnene til Peter Dass, Benjamin Petersen Dass (ca. 1660–1702).	Angell, Rasmus Mortensen (I2741)
2945	Rasmus og broren Knut Oderup bosatte seg på sør Rotsund, og begge var postførere eller postbønder som de ble kalt på den tiden. Rasmus ble lensmann etter sin far og flyttet da til nord Rotsund da denne storgården ble delt. Deres søster Cecilie giftet seg med Holger Jakobsen Danefar.	Oderup, Rasmus Clemetsen (I3229)
2946	Rasmus var bruker på Nordgård Litlnæve i 1630. Trolig er det slik at gården ble delt i to bruk i tida til Rasmus, slik at han satt med ene halvparten etter 1630. Dette året svarte han leidangen med 1 mark smør og 2 mark mjøl. Trolig døde Rasmus før 1637 for da er det enken på Litlnæve som overdrar førstebygsel på 12 marklag i gården, som enken «for hannem godwiligen oploed». Bygselen overdras til en Arn Arnsen, f 1615. Gården Næve har fått navn etter naturformasjonen. Navnet har opprinnelse i ordet "nef" som betyr nese eller nebb. Næve (nefi) er dativ av gammelnorsk nef. Lillenæve har vært to jevnstore gårder (Nordgård og Sørgård) med dyrkajord av dyp mold på Storekra, Arnhagen og Lillenævshagen. Utmarka var i gamle dager skogrik og gikk over Staksengmyrene, Rognliåsen, Middagsåsen med Kallarskaret der den 19-årige Ole Evensen Lillenæve omkom under et snøskred 19. desember 1878. Videre er det Kvernhusbakkene, Bakkenget, Bakliåsen og husmannsplasen Baklihaugen. Ei tid før 1700 ble halve Sørgård Lillenæve gitt Stornæve som faddergave, jevngodt med ei ort sølv forteller sagnet. Dyrkajorda var urørt ved dette. Det var den skogrike Bakliåsen og plassen Baklihaugen som var faddergaven, og skylda på dette bruket gikk ned til 6 mrkl. Oppe i utmarka er også Middagstjønna, Litldamvatnet. Stordamvatnet, og derifra går Kvernbekken. Ved matrikuleringa 1723 var den samla skyld på Lillenævegårdene 18 mrkl. De hadde hver sin kvern. Skog bare til brenneved og knapt nok det. Dyrkajorda var baklies, frostlendt og uviss til korn. Høyavling 32 lass. Tingsvitne 3. mars 1791 sa: «Gaardens beliggenhed ude i marken og jordartens beskaffenhed, som kun i sjeldne aar bar modent korn, gjorde det umuligt for beboerne længere at ernære sig derpaa, da og skogen blev ruineret og desformedelst var intet hvorved ejeren kunde underholde sig med familie». Det ble deretter brukt som avlsgård i lengre tid. «Korn fryser sjeldan, men modnes sildig», skrev Lars Gammallykkja i 1830-årene. Ved matrikuleringen 1864 var det 23 da. dyrka jord på hvert bruk og 50 sommerlass høy på naturlig england. Husene på Nordgården lå sjeldent vakkert til på høyeste Lillenevehaugen med åpent utsyn mot vest, nord og øst. Men de lå også åpent til for uværet. Rasmus og kona hadde barna: 1. Endre, f 1618, bodde på nabogården Vollmoen og var kanskje den første som satte bo der. 2. Lars, gift 1652 med Ollaug Eriksdatter.	Litlnæve, Rasmus (70292561)
2947	Rasmus var gift 1770 med Eli Johnsdatter Gaustad på Hølonda og kom dit.	Stensås, Rasmus Johnsen (54278951)
2948	Rasmus var gift med Siri Andersdatter Kuvås. Se Kuvåsgrinda.	Rø, Rasmus Hermodsen (I480)
2949	Rebekka Marie var det 1. barnet til Ole Meldahl Angel og Christiana Helena Angel, født Grønbech. I et notat i bispearkivet sies det at en av sogneprest Angells sønner drev en liten handel i Løksundet. Det måtte da være Peder Christian Angell som bodde på Hellnes i Løksundet og i andre oppgaver ble titulert fisker og gårdbruker. Han var f 1786 og var gift med Susanne Margrethe Klæboe. I prost Schjelderups skrivelse, som er gjengitt foran, heter det om sogneprest Meldahl Angell at han hadde en datter i 1789, det var Rebekka Marie Urbye Angell, som var f 1786. Det tredje barn som levde opp til voksen alder, var Benjamin Mathias Angell som var f 1796 og senere ble boende på Strømsnes i Kvænangen. Disse tre barna til sogneprest Meldahl Angell har stor etterslekt.	Angell, Rebekka Marie Urbye (I2679)
2950	Ref. Bygdefolk og Bygdeliv i Støren, bind 1, 1970, s. 123-124: "Da Armfeldtsoldatene dro rundt og plyndret i 1718 hadde Jens Arntsen tatt over i Oppstu etter faren Arnt Olsen. Det var ikke å undres på at garden fikk nyte skattefrihet i to år etter dette besøket. Svenskene plyndret ham nemlig både godt og grundig etter det skadetakstene vet å fortelle. De tok det som var av budskap, fôr og mat. Soldatene strauk også avgårde med kjøreredskapen, brente opp skigarder og kornstaur. At de hadde bruk for sauskinn i den strenge kulden kunne være så,men de hadde også bruk for ei sølvnål som tilhørte ei av kvinnfolkene i huset. Det ble nok ei heller stuslig julehelg i Oppstu det året." Jens hadde giftet seg i 1717 med ei fra Tilset som hette Marit. Det var bare å ta fatt med nytt mot etter ufredsåret, og i 1723 hadde de kommet så langt at Marit hadde ansvaret for åtte melkekyr i fjøset og Jens for to hester i stallen. Jens dreiv bruket i over 40 år til han døde i 1759, og Marit satt fremdeles med halvparten av gården etter hun ble enke. Den andre halvparten hadde sønnen Arnt Jensen fått bygslet av rektor Gerhard Schøning og han giftet seg med Berit Olsdatter Hage fra Horg.	Folstad, Jens Arntsen (I555)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater