Høve-flokken
Notater
Treff 2,901 til 2,950 av 5,047
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2901 | Navnet er funnet på Aftret Web Site administrert av Bård Aftret. | _____, Kari Endresdatter (13224687)
|
| 2902 | Navnet er også skrevet Chirsten. Hun var sannsynligvis fra Soknedal. Jeg har ingen informasjon om foreldrene til Kirsten. Fødselsåret er sannsynligvis ikke riktig fordi hun giftet seg 9. juli 1709 i Soknedal kirke. Hun ville da bare ha vært 15 år gammel. | _____, Kirsten Haftorsdatter (I1070)
|
| 2903 | Navnet på jenta er ikke kjent. Navnet er uleselig og derfor innført som «Tore Berg's datter». | Berg, Toresdatter (45965000)
|
| 2904 | Navnet på første kona til Sjur er ikke kjent. Hun døde før 1700 for da giftet Sjur seg på nytt. De fikk 4 barn som er kjent. | _____, Kona til Sjur (61438361)
|
| 2905 | Navnet på Jørns første kone er ikke kjent. Jeg antar at hun døde omkring 1729 for i 1730 får Jørn sitt første barn med sin andre kone. | Fru (35328405)
|
| 2906 | Navnet på Kjells første kone er ikke kjent, men de fikk 2 barn. Hans første kone døde nok før 1676 for da fikk han barn med sin andre kone, Guri. | _____, _____ (58847317)
|
| 2907 | Navnet på kona til Hågen kan ha vært Gunhild i følge «Busetnad og folkeliv i Horg». | Gunhild (61197624)
|
| 2908 | Navnet på kona til Klemmet er ikke kjent, hun omtales bare som «enka etter Klemmet», født i 1603. Klemmet ble ikke gammel og hun var ca. 41 år da hun ble enke. I 1645 satt hun med gården og hadde disse voksne personene med seg: Johans, Maren og Ingeborg – trolig barn. Hun ble gift på nytt da Klemmet døde og den nye mannen, Esten, står oppført som bruker fra 1647–1656. Enka og Esten hadde en dreng som het Lars. Da hun ble enke for andre gang omkring 1656 satt hun med gården til 1667, da tok sønnen Per Klemmetsen over. | Kona til Klemmet (90262550)
|
| 2909 | Navnet til første kone til Ole Ingebrigtsen er noe usikkert. Men sannsynlig var det Kirsti ut fra navnetradisjonen. Da Ole fikk barn i sitt andre ekteskap ble første datteren døpt Kirsti, som sannsynligvis var en oppkalling etter hans første kone. Det er sannsynlig at Kirsti døde i barsel for 30.09.1708 gravla mannen Ole et ikke navngitt barn. | _____, Kirsti (88496595)
|
| 2910 | Nekrolog for Hansines søster Olianna. Lest ved Olianna Jensens begravelse 22. juni 1982: Olianna Jensen døde torsdag morgen 17. juni på Northwestern Hospital, Thief River Falls, Minnesota. Hun ble født 27. juni 1895, som datter til Ole og Karen Garnes i Vuku, Verdalen, Norge. Livet deres, og alle nordmenn på den tiden, var veldig enkelt. Faren hennes var bonde, men hadde bare noen få husdyr selv, men hadde pliktarbeid på en større gård slik det var vanlig. Ole Garnes laget også tresko og gikk til byen for å selge dem. De dreiv med sauer; klippet, vasket, kardet og spant ulla til garn. Olianna husket at hun gjetet sauer i fjellet og strikket sine egne strømper i veldig tidlig alder. Mens hun gjetet sauene i fjellet, rundt seks år gammel, ble Olianna overveldet av en lammelse på venstre side. Det var sannsynligvis polio. Hun våknet da søsteren hennes helte vann på henne fra treskoen hennes som hun hadde brukt til å hente vann fra en bekk. Lammelsen varte i et par måneder og gjorde at venstre ben ble svakere gjennom hele livet. Hun og familien dro fra Norge til Amerika 17. mai (Syttende Mai) 1903, da Olianna var åtte år gammel. Hun husket ikke navnet på skipet, men husket at hun ble internert i flere dager på Ellis Island, New York, på grunn av noe forvirring i immigrasjonspapirene deres, og familien kunne ikke ett ord engelsk. De smakte iskrem for første gang, men likte det ikke. Familien ankom White Earth, North Dakota, 21. juni samme år og slo seg ned i nærheten av Powers Lake. En eldre søster og bror hadde emigrert tidligere, og det var denne søsteren som betalte for Olianna sin billett. Olianna bodde på sin side sammen med søsteren og familien og jobbet i åtte år med å ta seg av barna og gjøre husarbeid for å betale tilbake gjelden sin. Hun fortsatte å jobbe hardt hele livet. Hun giftet seg med Arthur Jensen 24. februar 1920 i Minot, North Dakota. De bodde i Iowa i et år og deretter i Oklee-området. De fikk fire barn: Willard, Raymond, Alvin og Alice. Willard døde i 1963 og Raymond i 1965. Olianna besøkte Norge og hennes gamle hjem og slektninger i 1975 sammen med datteren og svigersønnen, Alice og Howard Bergeron. Det hadde gått 72 år siden hun dro, men hun kunne fortsatt huske stedet der hjemmet deres lå og elven som rant forbi det. Hun hadde ikke glemt språket og gjorde en fantastisk jobb med å tolke. Hennes kjærlighet til Amerika var tydelig da hun heiste det amerikanske flagget på nasjonale helligdager og alltid på bursdagen sin. Hun var kjent som «Oli» for vennene sine og «bestemor Oli» for barnebarna og oldebarna. Hun levde etter den gylne regel: «Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg». Og hun levde av tro og gode gjerninger. Et par dager før hun døde og mens hun var i semi-koma, hvisket hun: «Dette er noe strålende». Siden helsen hennes sviktet det siste året eller så og hun trengte litt hjelp til å gå, sa hun: «La meg ta hånden din.» Nå ville hun si: «Dyrebare Herre ta hånden min, led meg videre, hjelp meg å stå». Da Olianna døde etterfulgte hun: sine foreldre, en bror og fire søstre, en halvbror og en halvsøster, en sønn Willard i 1963, en sønn Raymond i 1965, ektemannen Arthur i 1968, og et barnebarn i 1957. Gjenlevende er: Sønnen Alvin Jensen fra Oklee; datteren Alice (Mrs Howard) Bergeron fra Owatonna Minnesota; 15 barnebarn og 18 oldebarn. Akkurat da Olianna gikk bort torsdag morgen, ble hennes 18. oldebarn født på det samme sykehuset. ___ | Garnes, Hansine Olsdatter (41219016)
|
| 2911 | Neste gårdmann på Høstad Nordre. Tok over etter sin far. Jens Andersen fikk i 1790 bygselseddel fra rådmann i Trondhjem og hospitalsforstander Fyhn på gård nr 9, skyld 3 spand, med landskyld av Hospitalets del 1 spand 2 øre 12 marklag, av gården pastor til Klæbu's 1 spand, og Vår Frue kirkes 12 marklag skulle han også svare avgift for. Gift i 1791 med Karen Eriksdatter Løvset, f 1761 på Løvset, d 1847. De fikk 3 barn og sønnen Anders Jensen, f 1792, d 1853, tok over gården. | Høstad, Jens Andersen (I2234)
|
| 2912 | Nevnes i Klæbuboka som første kona til Lars Johnsen Forset. Hun døde omkring 1700 for i 1701 fikk Lars sitt første barn med kone nr. 2, Kari Eriksdatter Uås fra Skaun. Kari var halvsøster til Klemet Eriksen i Bratsberg. Gjertrud og Lars fikk 3 barn: 1. Berit Larsdatter, d ca. 1746. Gift med Lars Johnsen Tanem, d 1735. Bygslet en tid Øvre Tanem i Klæbu før de flyttet til Osen Øvre i Klæbu i 1732. Gift II med en Haldor som stod for gården fra 1737–40. Etter 1740 og til 1746 stod zenka Berit for gården til hun ga den over til sønnen Lars Larsen, f 1721, d 1761. Berit og Lars Johnsen fikk 5 barn. 2. Guru Larsdatter, d 1743. Gift med Ole Eriksen Tulluan. Bygslet Osen Øvre i Klæbu til 1732 da søstra Berit tok over gården. Guru og Ole flyttet til plassen Oshaugen i Klæbu. Barnløst ekteskap. 3. Olaug Larsdatter, f ca. 1689. Gift I med John Sivertsen Hegstad på Leinstrand. Gift II med Anders Andersen Skjetlein. | _____, Gjertrud (23446071)
|
| 2913 | Nevnes i Manntallet 1664. Esten Johnsen, ble dømt til galgen: Esten Johnsen tok over Sørgården Rognes og satt med den helt til 1697, men da han gjorde seg skyldig i tyveri ble han dømt «til galgen». Det gjorde ikke saken bedre at han rømte fra arresten. Senere ble han benådet og sluppet fri, men fogden visste ikke hvordan han skulle få dekket utleggene han hadde hatt for ham da han «aldeles intet uden 7 smaa nøgne børn haver at betale med». Saken var oppe på tinget sommeren 1700, men da hadde sønnen Arnt Estensen tatt over gården. Arnt gav kår til sin farfar John Olsen til han døde i 1705. Da Armfeldtsoldatene kom til gårds i 1718 brente de hus og skigarder og tok med seg redskaper, husdyr, mat og klær for 70 riksdaler. | Rognes, Esten Johnsen (I2694)
|
| 2914 | Nevnes i Manntallet 1664. | Rognes, Ole Johnsen (I2695)
|
| 2915 | Nevnes i manntallet i 1664, 6 år. | Rognes, Nils Johnsen (I3019)
|
| 2916 | Nevnes i skiftet etter sin far i 1741 på Hegstad Søndre, Leinstrand. | Hegstad, Guri Andersdatter (48109274)
|
| 2917 | Nevnes i skiftet etter sin far i 1741 på Hegstad Søndre, Leinstrand. | Hegstad, Gjertrud Andersdatter (9790480)
|
| 2918 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Ingebrigt Estensen (I1757)
|
| 2919 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Oluf Estensen (I1759)
|
| 2920 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Svend Estensen (I1762)
|
| 2921 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Erik Estensen (I1761)
|
| 2922 | Nevnes ikke på Moe ved Manntallet i 1701. Hadde sansynligvis flyttet ut. | Moe, Nils Estensen (I1760)
|
| 2923 | Nevnt i kilder fra 1698 og 1707. | Løhre, Klara Hansdatter (I1430)
|
| 2924 | Nevnt i koppskatten 1645 | Foss, Guri Evensdatter (56253444)
|
| 2925 | Nevnt i koppskatten 1645. | Foss, Ingeborg Evensdatter (I3256)
|
| 2926 | Nevnt i koppskatten 1645. | Foss, Peder Evensen (I3255)
|
| 2927 | Nevnt i manntallet 1665. | Løhre, Ingebrigt Olsen (90157488)
|
| 2928 | Nevnt i skifte etter mora i 1696. | Sæter, Marit Pedersdatter (I1062)
|
| 2929 | Nevnt i: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift 1857. Frue på Laskestad prestegård fra ca 1650 til 1714 - gnr 74/1 Steigen Ingeborg var født på Bodin prestegård i 1632. Foreldrene var Hans Lauritsen Blix og Ingeborg Svendsdatter. Ingeborg giftet seg i 1650 med Hertvig, sønn av sognepresten Oluf Arntsen i Steigen. De fikk 12 barn. I 1684 betalte Hartvig skatt for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I 1691 ble Ingeborg enke. Ingeborg døde i 1714: "1. søndag i faste .. Hr. Niels Scheldrup liigpræken ... kierist sl: moder(?) Ingeborg Hansdatter Blix sl. Hr. Hartvigs, som døde d. 5. feb: om morgenen .. i sin alder 82 aar". | Blix, Ingeborg Hansdatter (I2329)
|
| 2930 | Nicolay ble hjemmedøpt i Langfjordbunden, Talvik i Finnmark. Foreldrene giftet seg etter Nicolay ble født. De ble gift på samme dag som han ble døpt. Ved fødselen står de oppført som ungkarl August og pige Sara Jonette. | Schultz, Nicolay Augustinusen (I3183)
|
| 2931 | Niels sine foreldre var sannsynligvis Peder Iversen Borch, f 1563, Nørre Bork, Ringkøping i Danmark, d 03.04.1627 i Trondheim og Mette Jakobsdatter Wirthmann (farens andre kone, enke etter presten Amund Hansen). Niels sin far var først gift med Magdalene Eschildsdatter, f ca. 1580 i Danmark, men ble skilt ved dom fra henne i 1605 fordi hun var utro. Hvis Niels er født etter 1605 er det mest sannsynlig at Mette er hans mor. Niels Pedersen var gift med Karen Andersdatter, f ca. 1610 fra Moursund, Skjervøy i Troms. De fikk 5 barn: 1. Magdalene Nielsdatter Borch, f ca. 1625, Moursund, Skjervøy, Troms. 2. Anne Nielsdatter Borch, f ca. 1630, Moursund, Skjervøy, Troms. 3. Anders Nielsen Moursund, f ca. 1632, Moursund, Skjervøy, Troms, d 1700 i Trondheim. 4. Axel Nielsen Borch, f 1634, Trondheim, d 1710, Moursund, Skjervøy, Troms (alder 76 år). 5. Niels Nielsen Borch, f ca 1634, Moursund, Skjervøy, Troms, d. ca. 1691, Vorterøy, Skjervøy, Troms, (alder 57 år). | Borch, Niels Pedersen (51324264)
|
| 2932 | Nikoline vokste opp på gården Myrmarka i Bindalen. Hennes mor og alle 4 gjenlevende søstre emigrerte til USA i 1892. Ved folketellingen 1910 bodde Nikoline i Stamnes herred i Botn på gården Trøa i Alstahaug kommune, i utkanten av Sandnessjøen. Hun og Henrik fikk 6 barn, men et døde som ung. | Myrmark, Nikoline Alette Iversdatter (I380)
|
| 2933 | Nils Arntsen var fra Oppigård Kregnes på Melhus. Han var gift med Kari Evensdatter Eggen fra Råbygda. De bodde på Øver-Borten i Flå. | Kregnes Borten, Nils Arntsen (I531)
|
| 2934 | Nils Benjamin vokste opp på gården Stavøy i Bindalen. Han ble gift i 1836 med Elen Rafaelsdatter fra Skotnes i Bindalen. | Stavøy, Nils Benjamin Olsen (82746986)
|
| 2935 | Nils Brønlund 1681-1722 var gift med Margrete Mikkelsdatter With (d januar 1733). Slekten kommer fra Brønderslev i Danmark. | Brønlund, Nils (49621678)
|
| 2936 | Nils døde som fattig inderst. | Folstad, Nils Arntsen (56215498)
|
| 2937 | Nils er oppvokst på Nilsplassen (under Hogstad Nordre) som foreldrene ryddet. Han flyttet til Aunan og var første driver på Aunan Søndre, gnr 83, bnr 12. Oppført som husmann med jord og båtbygger i folketellingen for Frosta prestegjeld i 1865. Boende på Hogstadsveet, Frosta. Nils og kona Marie Pedersdatter hadde barna: 1. Ole, se Trøan 35/4, Frosta. 2. Anna Regine f 1852, neste husmor på Aunan Søndre gnr 83, bnr 12. Gift med Anton Sivertsen Risetsve f 1850. Fikk barna Ottina gift med prest i USA, Nicolina gift med frosting i USA, Asmund d 1919 var i forretning hos August Hernes, andre barn døde som små. 3. Johan Peter f 1856. Flyttet til Tautra. 4. Kasper. Flyttet til Tautra 5. Bernt Andreas, f 1862. Flyttet til Tautra. 6. Ove, var sjuk. 7. Rikka, gift Skive, Trondheim. | Hogstadsve Aunan, Nils Olsen (I1985)
|
| 2938 | Nils Eriksen vokste opp på gården Børset på Flå. Han hadde sansynligvis søsken, men disse er ikke nevnt i noen kilder jeg har funnet. Nils var gift, men kona nevnes bare som «hans hustru» i Koppskatten 1645. De fikk en datter, Kari Nilsdatter i 1636. Det nevnes to personer til i 1645, Roald og Marit, men slektsforholdet er ikke kjent. Nils sin far, Erik Børset (f ca. 1560, d etter 1614), nevnes som bruker på Børset helt tilbake til 1590 og siste gang i 1614. I 1590 betalte han 1 riksdaler i landbohold, samt leding: 6½ mark smør og 13 mark mel. Det var en Ouden som var bruker før Erik, i 1557 betalte han 1 riksdaler i Skipsskatt. Siste gang Erik nevnes er i 1614 da han betalte 1 riksdaler i landskyld. I 1616 og 1620 nevnes to andre brukere Rasmus og Roald. Hvilken forbindelse de hadde til Nils Eriksen vites ikke, men i 1624 hadde Nils tatt over bygselen og drifta av gården Børset som faren hadde drevet fra 1590–1614. Nils bygslet da 1 øre og 6 marklag som han betalte 5 riksdaler for. Nils satt med gården til 1664, sannsynligvis døde han det året, for i 1665 hadde hans datter Kari Nilsdatter og svigersønnen Gulbrand Arensen (f ca. 1632, d 1706) tatt over Børset. Børset (gnr. 11, bnr. 1) har en lang historie som går tilbake til middelalderen. Opprinnelig tilhørte gården erkebispestolen, og den ble nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1420. Navnet «Børset» har røtter i ordet «borg», som trolig refererer til en bygdeborg eller høyde egnet for å anlegge en slik borg. Gården har hatt ulike eiere og brukere gjennom århundrene, inkludert kronen og private eiere. Gården har hatt varierende skyld og avgifter over tid. I 1647 var skylden 2 øre, og den ble revidert til 4 daler i 1836. Børset har vært drevet av flere generasjoner av familier, med opplysninger om brukere og avgifter nedtegnet fra 1500-tallet og fremover. Gården ble delt og solgt flere ganger, og i 1865 ble den delt i to deler, hver med sin egen bruker. Gården hadde også en seter ved Stordamvatnet, men denne ble avstått til en annen eier på 1840-tallet mot vederlag, inkludert ei tønne brennevin. Børset hadde to husmannsplasser: Borsetsveet og Fallan. Nils og kona hadde en datter (som er kjent): Kari Nilsdatter Børset, f 1636, d 1706. Tok over gården etter sin far. Gift med Gulbrand Arensen (f 1632, d 1706). Bondefolk på Børset. | Børset, Nils Eriksen (I3066)
|
| 2939 | Nils fikk sønnen Arnt som giftet seg med gårdstausa på Bortistu Folstad. Hvor Nils kom fra har jeg ingen informasjon om. Sønnen Arnt skrev seg Rogstad da han giftet seg med jordtausa på Bortistu Folstad, men jeg har ikke funnet Arnt (eller faren Nils) i Bygdeboka under noen av Rogstad-gårdene. | Nils (97236550)
|
| 2940 | Nils Hansen vokste opp på gården Meistad Nordigård i Børsa og tok over etter foreldrene. Han dreiv gården fra 1747 til 1787 da sønnen Per tok over. Bruket var på bygsel helt til Nils Hansen ga fra seg til sønnen i 1787. Da ga eieren, justisråd Friedlieb, sønnen til Hans Olsen - Per Nilsen – skjøte for 700 rdlr. Men selgeren fikk en panteobligasjon i bruket på hele kjøpesummen, og de økonomiske kårene var harde i årene som kom. l 1789 tok sønnene til Nils, Hans og Per, over hver sin halvpart, men Hans klarte ikke økonomien og flyttet til Brenna som husmann. Bruket ble da samlet fram til 1820, da Per Nilsen delte med sønnen Nils Persen, og da han i 1829 gav fra seg andre halvparten til sønnen Ola, var delinga fullstendig. Nils Hansen og Kari Johnsdatter, f ca. 1720, d 1793, fikk 9 barn. | Meistad, Nils Hansen (I886)
|
| 2941 | Nils Ingebrightsen var født i Oppistuen på Aunebakken på Støren. Han var kjøreste med Anne Ellevvsdatter og de fikk en sønn med Anne Ellevsdatter i 1912, Ellev Svardal. | Aunebakk, Nils Ingebrigtsen (36545156)
|
| 2942 | Nils Ingebrigtsen var født på Sagberget på Byneset. Han var innført som soldat og ungkar da han giftet seg med enke Brøneld Davidsdatter sommeren 1817. Nils var det eneste barnet til Anne Nilsdatter (f 1751, d før 1803) og mannen Ingebrigt Larsen, f 1754 (se også Byberget Østre). Mora til Nils tok over gården Sagberget da broren Erik Nilsen døde ugift i 1785. Overtakelsen skjedde i 1786, samme året som Anne og Ingebrigt giftet seg. | Sagberget, Nils Ingebrigtsen (14192600)
|
| 2943 | Nils Johansen døde bare 4 år gammel. Faddere var Bernt Klocker og Kari Svardal. | Svardal, Nils Johnsen (I1918)
|
| 2944 | Nils Johnsen tok over Nord-i-Nordstu i Haukdalen etter foreldrene. Han var gift I med Eli Olsdatter Hongro og de fikk 5 barn. Nils var gift II med Marit Arntsdatter Amdal, de fikk 5 barn med henne også. Det var uår og harde tider, og i 1789 kom Nils på at han skulle levere fra seg bruket. Lars Jensen Skjærli var villig til å ta over bruket, og til slutt ble de enige om at Nils skulle ha 60 daler for avståelsen og få ta seg ut kår. Men et par år etter Lars tok over døde Nils. Enken Marit flyttet da til Vinterlihaugen under Haukdal der sønnen Arnt Nilsen Hugdal (f 1778, d 1821) hadde slått seg ned som husmann. Sønnen Ole Nilsen, f 1761, d 1803, ble gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen. Hun tok over plassen Ner-Kvilvangen etter foreldrene – og de var husmannsfolk der. Nils og Eli fikk 5 barn: John Nilsen Hugdal, født 1760 og død 1765. Ole Nilsen Hugdal, født 1761 og død 1803. Gift med Kari Arntsdatter Kvilvangen, f 1766, d 1846. Husmannsfolk under Nerøyen. Mette Nilsdatter Hugdal, født 1763 og død 1798. Marit Nilsdatter Hugdal, født 1764. Gift med Anders Ingebrigtsen Eggen. Flyttet fra bygda. John Nilsen Hugdal, født 1766. Grenader ved garnisonen i Trondheim i 1792. Nils og Marit fikk 5 barn: Eli Nilsdatter Hugdal, født 1774. Satt i 1801 som inderst i Haukdalen med sønnen Nils Jensen. Hun ble gift med Elling Arntsen Hage og flyttet til Soknedalen. Arnt Nilsen Hugdal, født 1778 og død 1821. Gift med Kjersti Arntsdatter Storrø. Husmannsfolk under Haukdalen. Ole Nilsen Hugdal, født 1781. Tjente i 1792 hos morbroren Ole Walderaas. Nils Nilsen Hugdal, født 1785 og død 1785. Nils Nilsen Hugdal, født 1788 og død 1853. Gift først med Ingeborg Arntsdatter Hage og så med Mali Johansdatter Hugdal. Husmannsfolk under Haukdalen. | Hugdal, Nils Johnsen (52401326)
|
| 2945 | Nils Johnsen vokste opp på Svardal. Gift 19.03.1787 i Støren kirke med Gunhild Johansdatter Bakken. Først husmannsfolk i Nordistu' Svardal men ble brukere ca. 1790, Sør-Enlien (Nordistu'). De fikk 8 barn. | Svardal, Nils Johnsen (I1920)
|
| 2946 | Nils Lauritsen var borgermester i Tønsberg fra 1585 til 1599, da han ble lagmann på Agdesiden og bosatte seg på Holmegård i Holum i Mandal. Han var fortsatt lagmann i 1604, men omtales som avgått i 1607. Han levde fortsatt i 1613, sannsynligvis i Tønsberg, der han eide en gård. I Fædrelandsvennen 28.08.1970, s 10 står å lese: «Nils var borgermester da Christian IV med følge tok inn i borgermestens hus i Storgaten under sitt opphold i Tønsberg.» I sin borgermestertid eide han bl.a. et skip, som han solgte til Danmark i 1597. Gift med Randi Lauritsdatter Holck, d 29.05.1597 i Tønsberg. Hun ble begravet i Vor Frue kirke i Tønsberg. Nils døde etter 1613. | Lauritsen, Nils (51257205)
|
| 2947 | Nils Nilsen Kirkflå, f Rimol 1703, d 1763. Gift 1734 med Siri Olsdatter Nordflå, f 1711, d 1762. Nils og Siri hadde barna: Ola Over-Klungen, Gjertrud Finnset og Nils Nilsen Kirkflå, f 1734, d 1806, gift 1760 med Brynhild Gulbrandsdatter Gråbak, f 1729, d 1806. | Rimol Kirkflå, Nils Nilsen (27824506)
|
| 2948 | Nils Nilsen var gift med Anne Markusdatter og de hadde 1 barn. Det er ingen sikker informasjon om hvor Nils kom fra, men vi kan anta at han og kona bodde i Nesna på Helgelands-kysten. Dette fordi da kona kom til Grøtheim omkring 1695 Nils døde sannsynligvis omkring 1694 for i 1696 giftet enken seg på nytt. | Nils Nilsen (I3130)
|
| 2949 | Nils Nilsen var sannsynligvis født i Nesna. Nils var knapt ett år da faren døde og mora giftet seg på nytt. Nils giftet seg i 1718 med Kirsten Kristensdatter. Hennes oppvekst hadde funnet sted på Nord-Sømn. Samme året fikk Nils bygselbrev på fire pund av jorda på Grøtheim. I 1720 måtte Nils og Kirsten få syndstilgivelse gjennom åpenbart skriftemål. Saken gjaldt barneskade, men noe mer detaljert hva som hadde foregått, kan det ikke sies noe om. Nils ble stevnet for retten for skjellsord i 1734. Det var Herman Torkilsen på nabogården Holand som mente han hadde fått en ganske kraftig «overhøvling» av Nils. Den innstevnede møtte imidlertid ikke. Saken løste seg forhåpentligvis til beste for begge parter, i og med at den ikke kom opp igjen. Det ser ut som om Nils og halvbroren Rasmus (se Dyngeset 1:11) holdt mye sammen. De giftet seg på samme dag og var faddere for hverandres barn. Skiftet etter dem begge ble holdt i desember 1746. Vi kjenner ikke til hvordan de døde, men sønnene til Anne kan kanskje ha forulykket på sjøen samtidig? Oppgjøret etter Nils viste at de var på minus-sida. Bruttosummen lød på vel 42 daler. Gjelda kom opp i rundt 54, så noen arvelotter ble det ikke. I 1745 ble part A delt i to like bruk med ei skyld på 2 pund hver. Den ene gårdparten overlot de til datteren Margrete da hun giftet seg i 1746. De fikk 7 barn. | Grøtheim, Nils Nilsen (I2278)
|
| 2950 | Nils Olsen ble født på gården Melan i Skaun i 1645 og vokste opp der. Hans far var bruker der fra 1641 til han døde omkring 1665. Da giftet mora seg II med Kristoffer Olsen, f ca. 1610, som tok over bygselen. Det var Nils sin eldre bror, Haftor Olsen, som tok over hjemgården i 1685. Fra 1680–1698 var Nils bruker på ene halvparten av Oppigård Syrstad i Skaun. Årsaken til at Nils fikk drive der var nok at hans mors andre ektemann, Kristoffer Olsen, var fra den gården. Fra 1698 finner jeg ham som bruker på gården Kuvåssetra i Skaun. Nils var trolig av det gamle folket på Kuvåssetra, fordi den ene sønnen het Amund. Etter først å ha vært driver på Oppigård Syrstad i omkring 18 år kom han til Kuvåssetra i 1699 hvor han satt til han døde i 1707. Fra da hadde enka bygselen inntil sønnen Ola Nilsen d.e. (f ca. 1683) tok over. Nils og Siri fikk 5 barn: 1. Jodda Nilsdatter Kuvåsseter,K173 f 1680, d 17851. Kom til Nordigård Meistad da hun giftet seg med Hans Olsen Meistad, f 1683, d 1762. (Odds 3 x tippoldemor.) 2. Ola Nilsen d.e. Kuvåsseter, f ca. 1683, d 1751. Tok over gården Kuvåssætra etter foreldrene. Han var gift I med Siri Pedersen Melling, d 1722, og II med Berit Andersdatter, f 1678, d 1660. 3. Ola Nilsen d.y. Kuvåsseter, f ca. 1691. Gift i Orkdalen i 1719 med Randi Endresdatter Solem og kom dit. Han hadde kallenavnet «Litj-Ola» fordi han var den yngste av to brødre med samme navn. 4. Knut Nilsen Kuvåsseter, f ca. 1693. Gift I med Kari Andersdatter og II med Sollaug Johnsdatter. Han tok over Solem etter broren, «Litj-Ola». 5. Amund Nilsen Kuvåsseter, f 1695. Levde i 1701. | Melan Kuvåsseter, Nils Olsen (I1391)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.