Høve-flokken
Notater
Treff 2,951 til 3,000 av 4,913
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 2951 | Ole Andersen vokste opp på Vorset Kjelen plass på Byneset. Ved dåpen står foreldrene oppført som Husmand Anders Larsen Worsethgjerdet og kone Berith Olsdatter. Faddere: gårdmand Ole Langørgen og Anders Worseth, ungkarl Carl Langørgen, gårdmannskone Siri Worseth, pige Randi Rye. Han overtok plassen Vorsetgjerdet, Byneset. Ole hadde et barn, Ole Olsen, f 1845, før ekteskap med Maren Johannesdatter Ryestrøen, f 1815. Gift I i 1846 med Johanne Ellingsdatter, f 1826, d 1852. De fikk 3 barn: 1) Lars f 1846, d 1856. 2) Ellen f 1849. 3) Berit, f 1852, gift i 1871 med Sivert Olsen Høstad f 1847 på Høstad Dammyr, død 1916 på Høstad Fredensborg. Gift II i 1857 med Ellen Pedersdatter Ryeplass, f 1817. De fikk ingen barn sammen, men Ellen hadde med seg tre barn, alle utenfor ekteskap. | Vorset, Ole Andersen (I1535)
|
| 2952 | Ole Andersen, f 1709, d 1719. | By, Ole Andersen (61806910)
|
| 2953 | Ole Andersen, f 1720. Gift med Randi Ivarsdatter Husbye. | Esp, Ole Andersen (800679)
|
| 2954 | Ole Andersen, f 1730, d 1786 på Vevik Østre. Gift i 1762 med Kirsten Olsdatter Løvset, f 1721 på Løvset, d 1806 på Vevik. | Esp, Ole Andersen (50196774)
|
| 2955 | Ole Arntsen Aune vokste nok opp hos mora som tjente på Aune. | Aune, Ole Arntsen (27663606)
|
| 2956 | Ole Arntsen ble født ca. 1670. Jeg har ingen sikre opplysninger om Oles foreldre eller hvor han kom fra. Da han kom til Ølsholm i 1700 er det anført i Buvikboka at han kom fra gården Krangsås. Det kan være mulig at han var sønn av Arn Ellingsen Krangsås og kona Brønhild Evensdatter som dreiv Krangsås fra 1671 til 1698. Men det nevnes ingen Ole som barn til Arn og Brønhild (ref. Børsaboka I, s 135). Ole var gift med Berit Sjursdatter fra gården Haugan i Børsa og de var bndefolk på Ølsholm. Gårdsnavnet Ølsholm har ikke noe med drikken øl å gjøre, i tilfelle hadde det vært i betydningen øl = varme. Men forfatteren av Buvikboka hevder at navnet stammer fra en person som het Olvir. De støtter seg på stavemåten som er brukt i Aslak Bolts jordebok: Olvisholma hvor første ledd er mannsnavnet Olvir som kan ha vært første bruker. Ole var dragon og bonde fra 1700–1718 på gården Ølsholm i Børsa. En dragon var en menig soldat som red til hest. På Oles tid var de en del av infanteriet, men senere ble dragonene en del av kavaleriet. Typisk for Trondhjemske dragoner var at de hadde grå jakker med blå oppslag, knelange bukser med gamasjer over leggene og høye ridestøvler i svart lær. De hadde ikke hjelm, men en tricorn med fjær eller bånd. Ole var sannsynlig bevæpnet med pistol, karabin, bajonett og en buet sabel for nærkamp. Hesten han red var en middels stor og robust hest. Ole var dragon i Trondhjemske Dragonregiment og deltok i forsvaret av Trondheim da Armfeldts hær skulle ta byen i 1718. Han døde i desember 1718 i Trondheim mens han tjenestegjorde som dragon i forsvaret av Trondheim, 48 år gammel. Hans kone Berit Sjursdatter Haugan døde i 1751, 33 år etter ham. Da Ole døde fortsatte Berit på Ølsholm og hun giftet seg II i 1720 med Johan Johnsen, f ca. 1690 i Buvika, d 1768, og de dreiv Ølsholm til 1729. Da ble familien tvunget til å flytte på grunn av den stridbare løytbnant From. De flyttet til Oppstu Viggja. Berit og Johan fikk en sønn, Ole, døpt 5. oktober 1721. I skifte etter Ole i 1720 var det 4 hester, 13 storfe, 8 geiter, 12 sauer og 2 griser på Ølsholm. Skiftet 05.03.1720 viser at det var rikelig til fordeling, boets midler var 159 dlr, 2 sk. og det var gjeld på 16 dlr, 3 sk. og 8 ort. Så det var nesten 143 dlr igjen når gjelda var trukket fra. Det viser at det var velstand på gården Ølsholm. Ole og Berits sønner Arnt og Sjur giftet seg med søstrene Brønhild og Guru Larsdatter fra Herstad i Børsa. Ole og Berit fikk 8 barn: 1. Ole Olsen Ølsholm, f 1700. Gift 1733, husmann Bjørgen Hammer i Børsa. 2. Astrid Olsdatter Ølsholm, f 1702. Døpt 01.10.1702. Gift 1723 med John Pedersen, husmannskone Buvikøra. 3. Arnt Olsen Ølsholm, f 1705. Døpt 25.01.1705. Dragon i 1728. Gift med Brønhild Larsdatter Herstad fra Børsa. Se Hammer. 4. Sjur (Sivert) Olsen Ølsholm, f 1707, d 1756. Døpt 27.11.1707. Dragon i 1728. Gift i 1739 med Guru Larsdatter Herstad, f 1712, fra Børsa. (Odds 3 x tippoldefar.) 5. Ingeborg Olsdatter Ølsholm, f 1710. Døpt 12.02.1710. Gift med Johan Johnsen, Engan. 6. Ole Olsen Ølsholm, f 1713, d 1713. Døpt 18.02.1713, døde som spebarn. 7. Marit Olsdatter Ølsholm, f 1714. Døpt 10.10.1714. Gift med Jens Hansen, Kvernberg. 8. Karen Olsdatter Ølsholm, f 1717. Døpt 09.12.1717. Flyttet til Børsa? | Krangsås Ølsholm, Ole Arntsen (I553)
|
| 2957 | Ole Arntsen d.e. var gift med Siri Pedersdatter Rønningen fra Rennebu. De var bondefolk på Estenstad Sørstu i Soknedalen. Ole tok over der etter sin far. Samme slekta holdt til på gården helt fram til 1962 da Sørstu ble lagt øde. | Skjærli Estenstad, Ole Arntsen D.E. (I983)
|
| 2958 | Ole Arntsen kjøpte Oppstu på Bjørgen av rådmann Lorentz Mortensen 1/2 spann og gav 36 riksdaler for gårdparten. Hans far Arnt hadde drevet gården før ham sammen med sin bror Anders. Også Oles bror, Elling, var med og dreiv gården. Ole giftet seg i 1690 med Berit Haftorsdatter fra Utstu på Bjørgen, men han levde ikke lenge. Han døde allerede i 1693 og enken og Elling dreiv gården til enken Berit giftet seg igjen i 1701 med Ole Sivertsen Hustøft fra Soknedal. | Oppstu Bjørgen, Ole Arntsen (I1660)
|
| 2959 | Ole Arntsen var gift med enken Berit Evensdatter Grytdal. De var plassfolk i Folstadflåtten. | Folstad, Ole Arntsen (I566)
|
| 2960 | Ole Arntsen var gift med enken Kari Olsdatter Vold. Bondefolk på Voll Litjstu. Barnløst ekteskap. Bonde fra 1740 til 1759. Kari Olsdatter Bones var først gift med Esten Johnsen Vold. Planen var at Esten skulle ta over gården Voll etter sin far. Men Esten døde i 1738, bare et par år etter at de hadde giftet seg. Da Esten døde klemte Kari til på ny frisk og giftet seg med Ole Arntsen Skjærli. Dette hadde nok ikke gamle John Olsen tenkt seg slik. Han tok over hovedbølet som nå ble hetende «Storstu», og de nygifte fikk flytte ut og de bygde da opp «Litjstu». Det var sønnen til Kari fra første ekteskapet som tok over gården da Ole Arntsen døde. | Skjærli Vold, Ole Arntsen d.y. (I981)
|
| 2961 | Ole Arntsen var tvilling med Esten og de vokste opp på Mosand på Støren. Ole giftet seg I 13.06.1765 med Ingeborg Andersdatter Hage, f 1736, d 06.12.1772. De fikk en sønn Arne Olsen, f 1766. Ole var bruker i Utstu' Buset på Singsås fra 1770. Ole giftet seg II 02.07.1776 i Budal kirke med Marit Evensdatter Nordløkken. Ole giftet seg III 30.06.1811 i Singsås kirke med Dordi Hansdatter Setereng. | Moe, Ole Arntsen (I1756)
|
| 2962 | Ole Bårdsen var gift med Elen Kristensdatter. Hun var datter til Kristen Dypvik (Juvik) som drev Juvika sammen Sølfast Olsen i mange år (1719-1736). I følge Bindal Bygdebok, bind II, s 385-388, var Ole og Elen drivere i Juvika fra 1749-1789. Ole kan være sønn av Bård Ravaldsen og Ingeborg Madsdatter på Terråk. De fikk minst 3 barn: Inger, f ca. 1747, gm Peder Hansen ble bondekone i Aspvika. Bård, f. 1753. Boletta, f 1754, d 1838, ble boende i Juvika og giftet seg med Tarald Bendigtsen. Det var svigersønnen Tarald Bendigtsen som overtok etter Ole og Elen. Han var sønn av Bendigt Hansen og Maria Taraldsdatter på Bangstad. Gården Dypvik, gn 38, blir i dagligtalen uttalt Juvika som er en kortform av Djupvika. Hovedgården ligger innerst inne i noe som kan kalles ei sidegrein av Sørfjorden. I øst grenser gården mot Årsand og i vest mot Simle. Denne grensa utgjør også fylkesgrensa mot Trøndelag. Gården ble etter all sannsynlighet tatt opp på 1500-tallet en gang og er første gang nevnt i 1590. Fra førstav var gården krongods.Den kom i sjøleie i 1860. Juvika blir regnet for å være en god skoggård, men den ble betegna som tungvunnen og meget våtlendt. Den var middelmådig kornviss. | Dypvik, Ole Bårdsen (I2021)
|
| 2963 | Ole Bentsen Rye, f 1708, d 1769 på Hanger Nerigård. Gift I i 1737 med Randi Eriksdatter Hanger, f 1719 på Hanger Oppigård, d 1754 på Hanger Nerigård. Gift II i 1755 med Randi Olsdatter Løvset, f 1724 på Løvset, d 1772 på Hanger Nerigård. | Rye, Ole Bentsen (29871868)
|
| 2964 | Ole Bersvendsen var fra Nordstu', Nord-Solberg i Soknedal. Han kom til Enodden da han giftet seg i 1734 med enka etter Peder Steffensen, Kari Larsdatter. Kari var 23 år yngre enn Peder og var bare 30 år da hun ble enke. Hun var fra den gjeve Storbudals-slekta og kom til Enodden da hun giftet seg med Peder Steffensen. Hun gikk ikke lenge i enkestanden og giftet seg året etter med Ole. Kari Larsdatter og Ole Ingebrigtsen døde begge i oktober 1771 og ble gravlagt samme dag. Kari og Ole fikk to sønner: Peder, f 1735 og Bersvend, f 1738. Peder var soldat da han ble gift 1765 i Budal kirke med Guri Jensdatter Storbudal. | Solberg Enodd, Ole Bersvendsen (I1495)
|
| 2965 | Ole Bessesen Bremset, f 1833 | Bremset, Ole Bessesen (64669890)
|
| 2966 | Ole ble gift 05.07.1750 med Margret Hallvardsdatter Koth. De var bondefolk på Løvrø i Singsås. Han bygslet Sørgården Løvrø i 1745. | Haugen, Ole Zakariasen (I1198)
|
| 2967 | Ole ble gift i 1733, han var husmann i Bjørgen Hammer. | Ølsholm, Ole Olsen (91900427)
|
| 2968 | Ole bodde fra fødselen av på gården Høve i Skaun. Han var oppkalt etter sin morfar. Faddere: Ole Nilsen Høve, Løden Arntsen Høve, Simon Olsen Husby, Marit Olsdatter Lien og Ingeborg Andersdatter Høve. Oppkalt etter sin morfar. Ved Folketellingen i 1891 var han 13 år og bodde hjemme på Høve. Konfirmert 25.09.1892 i Skaun kirke og fikk karakteren «God» i kristendomskunnskap og «Meget god» i flid og oppførsel. I 1900 hadde familien flyttet til gården Granaunet i Levanger og han jobbet der som mølle- og gårdsarbeider. Ola var bare 25 år da han døde av tæring (tuberkulose) på Granaunet. Ugift. | Høve, Ola Olsen (I47)
|
| 2969 | Ole d.y. var bonde i Oppstu Bjørgen. Faren til Ole d.y., Lars Iversen Rønningen, tok over i Rønningen ca. 1692. Han kom nygift fra Dyrvoll i Budalen. Han tok over gårdsdrifta etter Esten Pedersen som sannsynligvis var født på gården. Ole d.y. giftet seg to ganger. Han ble gift med Marit Olsdatter Bjørgen i 1730 og Marit Jensdatter Folstad (Oppstu) i 1752. Ole d.y. hadde 9 søsken, bl.a. en eldre bror som også hette Ole (f 1699, d 1765). Ole d.e. var gift med Dåret Olsdatter Bjørgen (f 1706). Hun var søster til Ole d.y. sin første kone, Marit Olsdatter. Ole d.e. og Dåret tok over i Rønningen etter Oles foreldre. Ole Larsen d.y. ble eier av halve Oppstu Bjørgen ved giftermålet med Marit Olsdatter, og i 1741 fikk han skjøte av broren i Rønningen på andre halvparten eller 18 marklag. Sommeren 1768 møtte han som vitne i saken som Peder Olsen Granøyen reiste mot broren i Utstu på Bjørgen. Og i 1751 måtte han finne seg i å betale bot fordi han ikke møtte i rett tid som lagrettesmann. En annen hadde tatt båten slik at Ole ikke kom seg over Gaula. Da han ble beskyldt for tiendesvik i 1738 la han til 1/2 tønne blandkorn og 2 ort i penger. Ole d.y. og Marit Olsdatter var bondefolk på Bjørgen til de overga gården til sønnen Ole Olsen (f 1735, d 1813) i 1783. Så her kom det enda en Ole, men det stoppet ikke der: Det kom enda fire Ole til i direkte far/sønn-slektskap som bønder i Bjørgen – inntil det ble en Halvor som tok over etter sin far og var bonde her i 1970. Men denne Halvor fikk en sønn (f 1940) som tilfeldigvis fikk navnet Ole, så det var muligens han som tok over etter Halvor i Bjørgen? Jeg har ikke oppdatert info om hva som har skjedd etter 1970. Marit Olsdatter og Ole d.y. fikk 10 barn: Berit Olsdatter Bjørgen, f 1730, d 1797. Gift 1762 med enkemann Ingebrigt Arntsen Øverøyen, Bondefolk i Øverøyen. Marit Olsdatter Bjørgen, f 1732, d 1809. Gift 1759 med Jon Evensen Røttum. Bondefolk på Røttum. Ole Olsen Bjørgen, f 1735, d 1813. Bonde på Bjørgen. Gift med Berit Ingebrigtsdatter Øverøyen, f 1746, d 1819. De fikk 10 barn. Margrete Olsdatter Bjørgen, f 1735, d 1785. Lars Olsen Bjørgen I, f 1738, d 1749. Lars Olsen Bjørgen, f 1740, d 1755. Iver Olsen Bjørgen I, f 1741, d 1741. Elias Olsen Bjørgen I, f 1741, d 1741. Elias Olsen Bjørgen Granøyen, f 1742, d 1834. (Margits tipp-oldefar.) Iver Olsen Bjørgen II, f 1747, d 1806. Gift med Marit Andersdatter Aune. Husmannsfolk under Aune. Ole d.y. sin andre kone og deres barn. Da Ole d.y. sin første kone døde i 1751 giftet han seg året etter med Marit Jensdatter Folstad (f 1720, d 1800) fra Oppstu. Marit Jensdatter og Ole d.y. fikk 6 barn: Marit Olsdatter Bjørgen, f 1752, d 1832. Gift I med Arnt Steffensen Rogstad og II med Henrik Olsen Tilset. Bondefolk på Rogstad. Berit Olsdatter Bjørgen, f 1754. Lars Olsen Bjørgen, f 1756. Gift 1780 med Anne Bersvendsdatter Rogstad. Husmannsfolk på Rogstad. Marit Olsdatter Bjørgen, f 1759, d 1760. Jens Olsen Bjørgen, f 1761. Ugift inderst hos broren Elias i Granøyen. Anders Olsen Bjørgen, f 1764, d 1840. Gift 1786 med enken Gjertrud Ingebrigtsdatter Bjørgen. Bondefolk i Utstu på Bjørgen. | Rønningen Bjørgen, Ole Larsen d.y. (I58)
|
| 2970 | Ole Eliasen ble døpt 20. desember 1772 i Støren kirke. Faren skriver seg Granøyen ved dåpen. Faddere var Anders(?) Monsmælen og Berit Bjørgen. Han var plassmann på Aunegjerdet. Mest sannsynlig bodde familien på gården Løkkja, Rognes, da Ole ble født. Ole døde 28. mai 1831, 59 år gammel, på Aunegjerdet på Rognes. Gården Løkkja lå som underbruk under Oppstu på Bjørgen som Oles farfar dreiv og eide. Oles far tok over der. Da farfaren kjøpte gården lånte han 400 riksdaler av presten Bernhoft. I skiftet etter farfaren solgte enken (Oles farmor) og barna underbruket (Løkkja) til Steffen Rogstad og Ole Olsen Bjørgen, 16. juli 1783. Ole og foreldrene ble derfor ikke boende lenge i Løkkja og de slo seg ned som husmannsfolk i Granøyen. På sommertinget 1796 lyste Ole Eliassen odelsrett til Løkken (Løkkja) som farfaren Ole Larsen hadde eid, men som Anders Olsen da brukte. Dette kravet ble ikke etterkommet. Det er anført at Ole hadde pengemangel. Ved folketellingen i 1801 var Ole i tjeneste ved gården Tilset hos Anders Nilsen som var husbonde der. Ole er oppført som ugift og «national soldat». Ole flyttet til plassen Aunegjerdet da han giftet seg med dattera der i 1806. Ved folketellinga i 1815 var Ole 42 år og oppført som "Inderst" under gården Aune. Ole og Berit hadde da fått sønnene Iver (4 år) og Elias (Elias 1 år). Berit og Ole fikk 3 barn, alle gutter. Den nest eldste, Elias, giftet seg i 1860 med Dorthea Halvorsdatter Løberg fra Horg – og tok over plassen Aunegjerdet etter foreldrene. Men Elias og Dorthea hadde såvidt tatt over plassen, da de ble utsagt fordi forpakteren Arnt Henriksen fra Aunøyen skulle flytte dit. Ole og Berit fikk tre sønner: 1. Iver Olsen Aunøien, f 15.08.1810, død ugift og barnløs i 1845. Iver ble bare 35 år og ser ikke ut til å ha vært gift eller etterlatt seg noen barn. Jeg har søkt gjennom kirkebøker uten å finne noe, så han døde nok ugift og barnløs. 2. Elias Olsen Aunøien, f 25.12.1813, død 08.06.1892. (Min mors farfar.) 3. Arnt Olsen Aunøien, f 21.08.1817, død 09.07.1849. Arnt ble ikke gammel, han døde 32 år og ugift. Men han rakk å bli far til 3 barn, alle utenfor ekteskap. En av de 3 mødrene til Arnt sine barn var Siri Kristiansdatter som også hadde barn med Arnt sin bror, Elias. Så her var det litt av en samrøre... | Granøyen Aunøien, Ole Eliasen (I36)
|
| 2971 | Ole Ellevsen ble født på Svardal og døpt i Budal kirke. "Faddere var Gollaug Johansdatter Storøsæter, Kirsti Eriksdatter Moum, Gjertru Arntsdatter Sværdal, Arnt Hansen Storøsæter, Ingebrigt Olsen Økdal, Lars Eriksen Sværdal". Ole dreiv med "jordbruksarbeide og stolarbeide" på hjemgården ved folketellingen i 1910. Sannsynligvis må Ole Ellevsen være han som jeg har funnet på kilden Døde i Norge 1951–2014. I kilden er det oppgitt navnet Ole Ellefsen Svardal, født og død i Budalen, men fødselsdatoen er ett år feil 10.05.1875 i stedet for 10.05.1874. I følge «Gard og grendeliv i Budalen» døde han som eldre sinnslidende. Men i følge «Døde i Norge 1951–2014» bodde han i Budalen da han døde. | Svardal, Ole Ellevsen (I1714)
|
| 2972 | Ole Estensen er den eneste kjente sønnen til Marit og Esten Olsen. Jeg har ingen dokumenterte opplysninger om når han var født eller døde, men basert på hendelser antar jeg at han levde mellom 1610 og 1680. Ole Estensen vokste opp hos foreldrene på Sørgården på Røttum på Rognes. Ole tok over gården etter foreldrene like før koppskatten ble pålagt i 1645. Da var det registrert følgende personer på gården: «Olle Roetum, hans hoestrue, Erick Roetum, Olle Roetum, Gunhild Roetum og Ingeborg Roetum». Det er mulig at Erick, Olle, Gunhild og Ingeborg var barna til Ole og kona, men det vites ikke. Men ca. 1646 fikk Ole og kona en sønn, Esten Olsen, som er navngitt som neste bruker av gården. Det var gråskinn i leding på Sørgården som på de andre Røttums-gårdene, og Ole Estensen måtte i 1676 svare halvannet skinn etter gammel takst. At det var «gråskinn i leding» betyr at gården måtte betale skatt til kongen eller øvrigheten i form av «gråskinn» – altså pels fra grått rovdyr, som for eksempel ulv eller rev. På den tiden var pelsverk en verdifull handelsvare og en gangbar «valuta» i bytte med andre varer og tjenester. Våren 1676 satt Ole Estensen som lagrettesmann på Mo. Og noen år senere gav han seg på gårdsbruket og overlot drifta til sønnen Esten. Sønnen tok over noe før eller omkring 1680. Ole og kona fikk 1 sønn (som er kjent) Esten Olsen Røttum, f ca. 1646, d 1692. Tok over gården etter foreldrene omkring 1680. | Røttum, Ole Estensen (I3016)
|
| 2973 | Ole Estensen, f 1689, d 1696. Ble bare 7 år gammel. | Røttum, Ole Estensen (43266562)
|
| 2974 | Ole flyttet fra grenda. | Folstad, Ole Arntsen (85166404)
|
| 2975 | Ole giftet seg 29. desember 1757 med Randi Halvorsdatter og tok over Østlyngen i Horg etter faren i 1758. Matrikkelen 1760 nevner Ole som bruker og eier av 2 øre 12 mrkl. og leilending på 18 mrkl. til bispestolen. Ole hadde skjøte på bruket av faren for 210 rdlr. fra høsten 1758. Han tok over pantobligasjonen til madam Maria Treschow. Ole overlot gården til sønnen Elias Olsen (f 1764) og hadde tinglyst kår på gården, datert 04.03.1783. Barn: 1. Gollaug Olsdatter, f 1758. Inderst på Østlyngen med sønnen Ole Olsen, f 1794 ved folketellinga 1801. 2. Dordi Olsdatter, f 1761, d 1833. Gift 1787 med Mons Andersen Lyngen, f 1761, d 1837, smed, plassfolk i Nord-Bakken på Lyngen. 3. Elias Olsen, f 1764. Tok over gården etter foreldrene. Gift 1786 med Kari Andersdatter Gylland, Teigen (f 1762). Han ga skjøte til sønnen Anders Eliasen på Østlyngen i 1809. Elias hadde kår på gården. Men Anders flyttet i 1816 til Hegstad, Leinstrand, hvor kåret fulgte med. 4. Marit Olsdatter, f 1767, d 1811. Gift 1786 med Nils Larsen Lund, Fransvollen, f 1825, d 1837 på Saglimoen hos sønnen Ole.Plassfolk i Fosshagen. 5. Halvor Olsen, f 1770, d 1772. 6. Halvor Olsen, f 1774, d 1774. 7. Berit Olsdatter f 1775 d 1811. Gift 1798 med Simen Larsen Røskaft, f 1767. Bønder på Østlyngen til 1812. | Øyen Østlyngen, Ole Eliasen (I72)
|
| 2976 | Ole giftet seg to ganger, men hadde barn med tre kvinner. Han ble gift første gang 6. juli 1886 med Anne Johnsdatter Mosmælen. Ole oppgav da at han var «arbeider Aunøien». Forlovere var John Steffensen Mosmælen og Ingebrigt Olsen Soknes. Ole giftet seg andre gang 1. juli 1899 med Marit Ellevsdatter Svardal. Ole var da 38 år og husmann på Oppi-Melsmoen og Marit 27 år og tjenestepike med bopel i Aune. Forlovere var gårdbruker Elling Olsen Aunegjerdet og Kristian Ellingsen Rogstad. Attest fra skifteretten datert 28. juni viste at skifte etter første kone var avholdt. Ole hadde ei søster, Marit født 1864, hun døde som barn i 1871. Det var Oles far som hadde bygd opp husmannsplassen Oppi-Melsmoen. Ved folketellingen i 1865 var Ole 5 år og hadde Moen som bosted (dette antar jeg er en forkortelse for Melsmoen). Familien besto av søstra Marit (1 år), mor Dordi (36 år) og far Elias (53 år). Faren Elias står oppført som husmann med jord. I 1865 er det oppført at de hadde 1 ku, 2 sauer og 1 geit. Ole ble konfirmert 19. september 1875 i Støren kirke. Han fikk karakteren «god». Aunøien er oppført som fødested og kirkeboka forteller også at han fikk koppervaksine 17.11.1862. Ved folketellingen i 1875 var Ole 15 år og bodde sammen foreldrene på Aunøien. Som yrke står oppført «hjælper faderen». På bruket var det da 1 ku, 4 sauer og 1 geit. Ole var 22 år da han fikk sitt første barn (Marit, f 31.12.1883) med Anne Johnsdatter. De giftet seg vel 2 år senere (6. juli 1886) og fikk to barn til, Elias i 1887 og John i 1888. Samtidig som de giftet seg er også Gjertru Jensdatter Aune (f 1866, d 1952) nesten fem måneder på vei med Oles barn og hun fødte en datter 13. november 1886, Fransvis Olsdatter Aune (oppkalt etter sin mormor). Kona Anne døde av hjertelammelse 23.05.1892, bare 30 år gammel. 4 dager etter begravelsen døde Oles far av forstoppelse. Ole tok da over drifta av husmannsplassen Oppi-Melsmoen, hvor mora (61 år) hadde kår. Han var 31 år og hadde 3 små barn å forsørge. 1. juli 1899 giftet han seg på nytt og allerede 27. august samme år fikk de sønnen Arnt. Fram til 1910 bodde Marit og Ole på husmannsplassen Oppi-Melsmoen som Ole tok over etter sin far i 1883. 8 av Marit og Oles 11 barn ble født mens de bodde der. I 1909 kjøpte de et jordstykke (gnr 37, bnr 3) like ved Røros-veien (riksvei 30) sør for Verstien, 3,5 km nord for Rognes. De fikk opp hus på den nye tomta, som i dagligtale går under navnet «Grøbba» pga senkningen i lendet. «Grøbba» ligger på Aunegjerdene med Gaula et steinkast unna. Innunder de skogkledte åsene som omgir dalføret, forsvinner sola senhøstes og dukker fram igjen 21. februar. Da Marit og Ole flyttet ned fra Oppi-Melsmoen, ble plassen øde. I «Grøbba» kom det opp stue, stabbur, fjøs og eldhus. De sikret seg ei seter på Nord-Aunvollene og kjøpte Trøplassen da den ble ledig. Nå ble det et småbruk med to kyr og noen sauer. I 1912 fikk de lagt inn vann. Men Ole måtte ut på arbeid i tillegg til jordbruket, for å få endene til å møtes. I mange år arbeidet han ved Killingdal gruver som tømmermann. Betalingen var 2,50 om dagen, og det var storbetaling den gangen. Ole drev også som snekker og med fabrikasjon av ryggsekker og det hevdes at han var oppfinneren av meissystemet som brukes i dag. Ved folketellingen i 1910 bodde det 10 personer i «Grøbba», 4 voksne og 6 barn under 12 år. Ole sitt eneste gjenlevende barn fra 1. ekteskap, Elias (23 år) bodde der — og både han og Ole står oppført som «arbeider ryggsekker». Også Oles mor Dorthea (79 år) var hjemmehørende i «Grøbba». Dorthea var da enke og står oppført som «bortsatt fattig». I 1900 ble det vedtatt en ny fattiglov som formelt opphevet legdsordningen. Det nye systemet som gradvis fortrengte legdsordningen ble kalt «borttinging», og baserte seg på utsetting av fattige til private etter anbudsprinsippet. I 1930 hadde «Grøbba» 8 mål dyrket jord, 50 mål annet jordbruksareal og 15 mål produktiv skog. Buskapen var 2 kyr og 3 sauer. Strøm ble innlagt i 1935 og telefon året etter. Høsten 1936 tok sønnen Arnt over. I 1952 ble våningshuset ombygd og sommeren 1959 ble det bygget nytt fjøs. Marit og Ole fikk 11 barn: 1. Arnt Olsen Aunøien, f 27.08.1899, d 12.06.1992. Arbeidsbestyrer, telegrafen. Tok over Grøbba høsten 1936. Gift 1928 med Anna Gjertine Olsdatter Rogstad, f 30.08.1901, d 02.05.1984. Barn: Olav (f 02.07.1928, d 24.11.1990), Odd (f 25.08.1931, d 25.03.1975), Marit Borgny (f 14.09.1938, d 17.09.1938), Marit Borgny (f 19.06.1940), Åse (f 04.01.1942) og Bernt (f 05.11.1943). 2. Ellev Olsen Aunøien, f 24.09.1900, d 25.06.1965. Telegrafarbeider. Gift 07.08.1937 med Elsebe Berntsdatter Bomo fra Snåsa, f 17.11.1909, d 14.01.1992. Bodde på Bomo på Snåsa. Barn: Ole Bernhard (f 15.07.1938), Aud Marit (f 31.10.1939), Einar (f 28.02.1942) og Astrid Margareth (f 30.01.1950). 3. Dorthea Olsdatter Aunøien (Husby), f 25.02.1902, d 27.09.1965. Husmor. Gift 1930 med maler Ole Johan Husby fra Aure, f 11.10.1897, d 04.10.1968. Bodde på «Bjørklund» i Soknedal. Barnløs. 4. Ole Olsen Aunøien, f 19.10.1903, d 15.08.1908. Død av bronkitt før han fylte 5 år. 5. Kristian Olsen Aunøien, f 16.05.1905, d 26.09.1971. Salgsrepresentant. Gift 1935 med Guru Arntsdatter Rogstad, f 22.10.1905, d 12.03.2005. Bodde på Støren. Barnløs. 6. Magnar Olsen Aunøien f 26.06.1907, d 05.07.1907. Tvilling, død av «medfødt svaghed» bare 9 dager gammel på «Throndhjems Sygehus». Begravd på Støren kirkegård 12.07.1907. 7. Martin Olsen Aunøien f 26.06.1907, d 29.02.1948. Maler, død ugift. 8. Ole Olsen Aunøien f 28.06.1909, d 30.08.1974. Telegrafarbeider. Gift 1942 med Ingeborg Sivertsdatter Rognes, f 09.08.1919, d 21.03.1975. Bodde i Trondheim. Barn: Svein Ove (f 12.07.1942), Mari Brit (f 15.04.1944), Kristin Margareth (f 17.04.1948) og Ove Kristian (f 21.02.1960). 9. Johnny Olsen Aunøien, f 07.05.1911, d 21.11.1980. Gårdbruker på Rognes. Gift 1942 med Marianna Sivertsdatter Rognes, f 13.10.1917, d 20.01.2004. Barn: Per Ove (f 08.07.1942), Sigmund (f 15.09.1943), Martin (f 16.09.1949) og Bjørn Magne (f 25.12.1953). 10. Karen Olsdatter Aunøien (Tilseth), f 12.09.1913, d 21.04.1991. Husmor. Gift 1939 med jernbanearbeider Olav Johansen Tilseth, f 17.01.1911, 21.09.1994. Bodde på «Breidablikk» under prestegården på Støren. Barn: Kjersti Mathilde (f 05.01.1940, d 12.04.2003) og Oddbjørn Henry (f 04.08.1941, d 20.10.1977). 11. Margit Olsdatter Aunøien (Høve), f 29.01.1916, d 26.12.2008. Husmor. Gift I 1943 med Alf Antonsen (f 04.04.1917, d 1961) fra Nordhammeren, Frøya. Barn: Frank (f 15.05.1943, druknet 07.07.1954), Marit Hildegunn (f 19.09.1946). Gift II 1952 med snekker og byggmester Odd Peder Høve, f 05.04.1925, d 07.01.2008. Bodde i Trondheim. Barn: Per Otto (f 08.10.1952). | Aunøien, Ole Eliasen (I32)
|
| 2977 | Ole Gudmundsen tok over gården Skjøstad på Byneset etter faren. Han var gift med Marit Olsdatter, f ca. 1650, d 1742. Ole Gudmundsen, eller "Oluf Rørosing", som han er kalt i bygselbrevet, har overtatt driften av ødegården, tilhørende Andreæ præbende (sannsynligvis hans mor som var enke). Han er registrert som bruker av gården også i 1701, samme året som han døde. Ole Gudmundsen hadde fått skikk på ødegården, så denne parten av Skjøstad ble hovedbruket. | Skjøstad, Ole Gudmundsen (50972608)
|
| 2978 | Ole Gudmundsen var 38 år i manntallet 1664 og han tok over Borstu' Grytdal på Rognes etter faren. Det ser ikke ut til at han var gift og han døde i 1693. Hans bror, John Gudmundsen, kom senere til som bruker. | Grytdal, Ole Gudmundsen (29958084)
|
| 2979 | Ole Haagensen, f ca. 1786, d 1751 tjente hos Erich Fredrichsen Lund i 1701. Han gifta seg i 1710 med Gunhild Arensdatter Lund og tok fatt som husmann i Lundeløkken. De fikk 7 barn. Den eldste sønnen tok over som husmann da han giftet seg i 1735 med Marit Sivertsdatter Løberg. | Lundeløkken, Ole Hågensen (I2444)
|
| 2980 | Ole Hågensen tok over som husmann på Lundeløkken etter foreldrene. Ole giftet seg første gang i 1764 med Eli Johansdatter Sørtømme fra plassen Granmoen, f 1739. Eli døde i 1773. Året etter giftet han seg med enka Brynhild Andersdatter Eggen, f 1723, d 1810, 87 år gammel. Søsteren til Ole, Gunhild f 1742, bodde hjemme på plassen i 1801, 59 år, ugift tigger. i 1768 har presten gjort en merknad i ministerialboka. Den sommeren hadde hun fått ei jente, døpt Berit. "Faderen er oppgivet at være Christian Larsen Tiller i Kleboe menighed. Moderen Berit Haagensdatter Lundeløchen der er vanvittig og derfor ey confirmeret og intet Haab da hun ey har Sandsernes fullkomne Brug." Berit Christensdatter, f 1768, dagleier på Helgemo 1815 d 1845 som legdslem på Midttømme. Og endelig hadde Gunhild Erich Faderløs, f 1778. I 1801 er han registrert som ugift tjener, 23 år. Ved skiftet etter Ole Hågensen i 1799 er det to døtre Marit og Ingeborg som lever igjen og får til deling 30 Daler 4 skilling. Plassen Lundeløkken er øde ved tellinga i 1815. Det er ingen husmannskontrakter der. Først etter 1851 var det plikt å sette opp slike. | Lundeløkken, Ole Hågensen (I74)
|
| 2981 | Ole Haldorsen, f ca. 1670, vokste opp i Oppigård Mellingsetra i Skaun. Ole var i familie med folket i Synner-Aunan, Skaun. I 1699 tok han over gården Nord-Aunan i Skaun. Ole ble gift I i 1701 med Ingrid Arntsdatter Dalen, de var bondefolk i Nord-Aunan, Skaun fra 1699. De fikk 5 barn. Da Ingrid døde giftet Ole seg II med Kari Nilsdatter Solstad fra Oppigård, f ca. 1690. De dreiv gården til 1744. De fikk 7 barn. | Mellingseter Aunan, Ole Haldorsen (I1416)
|
| 2982 | Ole Halvorsen var født i Meråker i 1835, sønn av gårdbruker Halvor Iversen Tømmeråsmo (f 1809, d 14.09.1869). Han kom til Østgrundvald som tjener i 1851, men var på Steine da han i 1859 ble gift med Anne Olsdatter Hjeldevald, f 1831 av foreldre Ole Olsen Rognhaugen og kone Maren Bardosdatter Hjeldevald. (Anne var søster av Bardo Olsen Breding — «Tresko-Balo»). De kom som husmannsfolk til Garlia under Garnes omkring 1860, og var der i alle fall til 1879, for Anne døde der dette året. De fikk to barn i lag, og Anne hadde ei datter — Mette Eistensdatter — før de ble gift. Se mer om denne familien under Garlia. Ole Halvorsen og Anne fikk to barn sammen: Barn 1: Ole, f 1859 på Hellanvald. Han tjenestegjorde i kavaleriet og som trompeter meldt innflyttet til Levanger i 1884 med bosted hos instrumentmaker Isaksen i Brogaden. Men han utvandret til Amerika i 1886. Han slo seg først ned i Minnesota, og ble gift i Fergus Falls i 1888 med søskenbarnet Beret Marta Bardosdatter Breding, f 1865 på Hellanvald, datter av Bardo Olsen Breding (”Tresko-Balo"). Hun utvandret i 1887. I 1902 kom de til Powers Lake i Nord-Dakota i spissen for en gruppe baptister og startet som nybyggere der og bodde der siden. Ole Garnes ble en foregangsmann for nybyggerne ved Powers Lake. Han åpnet butikk og postkontor og var den første postmesteren i Powers Lake. Beret Marta døde i 1948, mens Ole var hele 101 1/2 år da han døde i 1960. På sin 100-årsdag fikk han personlig hilsen fra president Eisenhower og æresbevisninger fra byen og det amerikanske postvesen. Ole og Beret Marta hadde 10 barn. Barn 2: Anna, f 1861 i Garlia. Hun utvandret til Campbell, Minnesota, i 1889. I Amerika ble hun gift med Andrew Becker, f 1866 i Iowa, og de hadde 7 barn. De hadde farm i Colville, Burke, Nord-Dakota. Anna døde i 1947 i Powers Lake, Nord-Dakota, etter at mannen var død i 1944. Ole ble så gift på nytt i 1883 med Karen Maria Andreasdatter, f 1854 i Ner-Holmen, datter av ugifte foreldre Andreas Eriksen Ner-Holmen og Andrea Pedersdatter Indal (Andreas Eriksen ble siden gift med Gjertrud Olsdatter Årstadvald — kalt «Gjertrud Plassa», og Andrea Pedersdatter ble gift med rydningsmann Kristian Andersen i Inndalsallmenningen). Ved giftermålet bodde og tjente både Ole og Karen Maria på Skavhaug Nedre, men flyttet like etter til Bergstua. Ved folketellingen i 1891 var Ole registrert som «Husmann med jord» De fikk seks barn, som alle var født i Bergstua. Bergstua (gnr 224, bnr 5), eller «Bergstuggu" som plassen blir kalt i dagligtale, har vært husmannsplass fra langt tilbake og lå under Inndal Østre. Stedet har også sin egen plass i Norgeshistorien, da det var ved Bergstua at major Eilerik Visborg nedkjempet styrken til den svenske oberst Drakenberg i 1658 og dermed bidro til at Trøndelag ble vunnet tilbake til Norge. Major Visborg har for øvrig fått sin egen bauta ved Steine, reist av Indal Ungdomslag i 1908. Bergstua ble selveierbruk da den ble utskilt og solgt til husmannen Johannes Bergstuen i 1918. Arealet var ca. 20 da. dyrket mark og ca. 40 da. skog. I 1903 utvandret Ole, Karen Maria og de fire yngste døtrene, først til Minnesota og deretter til Powers Lake, Nord-Dakota. Før det (1901) hadde dattera Anne og sønnen Ole Konrad utvandret til Campbell, Minnesota, samtidig som Karens sønn Anneus utvandret til Osakis, Minnesota. I Amerika kalte familien seg for Garness. Karen Maria hadde to barn født utenfor ekteskap før hun og Ole ble gift: Barn 1: Anneus Ellingsen, f 1874 i Allmenningen, far Elling Ellevsen Inndal østre. Anneus vokste opp som fostersønn hos Halvor Olsen og Anne Ellingsdatter i Småsætran, og flyttet til Sverige i 1894. I 1900 var han ugift sagbruksarbeider på Berge i Åre og kalte seg Anneus Indal Garnæs. Men han kom tilbake til Verdalen og utvandret til Osakis, Minnesota, i mars 1901. Halvsøskena Anne og Ole Konrad reiste samtidig med Anneus. Barn 2: Mette, f 1879 på Haga, d 1979, far Anneus Nilsen Høgnes, f 1853 på Stormoen. Hun ble gift borgerlig i 1897 med Anneus Olaussen Korsveggjerdet, f 1864, sønn av husmann Olaus Andersen Mønnesvald og kone Malena Andersdatter. De bodde på Korsveggjalet og hadde åtte barn. Oles og Karen Marias 6 barn: 1. Anne, f 1883 i Bergstua. Hun utvandret til Campbell, Minnesota, i mars 1901 og ble gift samme år med Bernt Martin (Ben) Breding, f 1872 på Bredingsberget, sønn av Bardo Olsen Breding. I 1903 flyttet de til Powers Lake i Nord-Dakota og ble farmere der. Anne døde i 1928. I 1935 flyttet Bernt til Great Falls, Montana, hvor han døde i 1951. 11 barn, hvorav 8 vokste opp. 2. Ole Konrad, f 1885 i Bergstua. Han utvandret til Campbell, Minnesota sammen med søstra Anne i mars 1901. Om Konrad veit vi ellers at han bodde sammen med mora i Powers Lake i 1920 og 1930, og at han dreiv en melkeforretning på stedet. Han døde i Sunburst, Toole, Montana, julaften i 1966, ugift. 3. Anna Pauline, f 1888 i Bergstua. Gift i Amerika i 1912 med Martin Olsen Enget. Martin var født i 1879 på Hellvald (Lassenget) av foreldre Ole Olsen og Marta Andersdatter. Familien, som var baptister, kom til Elverhøy under Øver-Hofstad i 1894, og hele familien utvandret til Amerika rundt århundreskiftet og tok Enget som slektsnavn. Martin utvandret i 1902. I 1910 bodde han på foreldrenes farm i Coleville, Burke, Nord-Dakota (forøvrig nabo med Bredingfamilien). I 1920 hadde Anna og Martin antakelig overtatt farmen etter faren hans, for bostedsadressen er den samme som i 1910. De fikk 10 barn. Martin døde i 1955 og Anna i 1966, begge i Powers Lake. 4. Hansine (Hansena), f 1891 i Bergstua. Gift i Amerika med Carl Hanson, f 11.04.1887 på Leinstrand i Norge. Carl var Northwest champion i bryting i 1914. I 1920 bodde de i White Earth Village, Powers Lake, med to barn, og mannen var eier av et hotell. De dreiv fortsatt hotellet i 1940. De fikk 4 barn. Begge døde i White Earth, Carl i 1939 og Hansena i 1949. 5. Olianna, f 1895 i Bergstua. I 1920 bodde hun hos søstra Hansine i Powers Lake og arbeidet på hotellet til svogeren. Siden ble hun gift med Arthur F. Jensen, f ca. 1893 i Danmark. I 1930 bodde de med tre sønner i Garness Township, Red Lake, Minnesota, der de hadde farm. Hun døde i 1982 i Oklee, Red Lake, Minnesota. 6. Sofie, f 1898 i Bergstua. Også hun bodde hos søstra Hansine i 1920 og arbeidet på samme hotell. Siden ble hun gift med Joe Anderson. | Tømmerås Garnes, Ole Halvorsen (26928927)
|
| 2983 | Ole Hansen ble født på plassen Hovinseggen ca. 1693. Husmannsplassen Hovinseggen lå høyst trolig på den sletta hvor bolighusa Heimly, 236/38 og Bakketun, 236/54 nå ligger. Plassen lå under Øvre Hovin. Ole giftet seg med Annika Mikkelsdatter Buklev, f ca. 1679, d 1758, i 1720. De fikk 3 barn. Ole og kona tok over plassen etter Oles foreldre. Ole Hansen ble trekt inn i rettssaken mot mordersken Siri Steensdatter fra Pipa. Siri hadde truffet Ole i Trondheim i 1743. Hun hadde behov for ei underskrift fra en mannsperson slik at hun kunne skaffe seg rottegift på apoteket. Denne gifta, også nevnt som rottekrutt, skulle hun bruke til å ta livet av sin rivalinne. Ole hadde vært lettsindig nok til gi henne den underskrifta hun ba om. Ole kunne ikke skrive selv. Han skrev derfor under med påholden penn. Tradisjonen forteller at husmannen i Hovinseggen flytta oppå Brauten. Det må ha vært Ole som flytta plassen sin dit. Da Ole døde i 1765, ble plassen trolig lagt øde. | Hovinseggen, Ole Hansen (I1239)
|
| 2984 | Ole Hansen vokste opp på gården Østhus i Soknedal. Hanes far, Hans Bjørnsen Østhus (f 1636, d 1728), var bonde på Østhus. Ole giftet seg i 1702 med Siri Nilsdatter Lykken, f 1677, d 1743. Ole over gården etter foreldrene til Ole og de var bndefolk på Østhus. Også på Østhus tok Armfeldts soldatene for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På vårtinget i mars 1719 var skadetaksten 28 rdr. 8 skl. På den tiden hadde Ole tatt over gården, men faren levde fortsatt. På vårtinget i mars 1719 ble skadetaksten i alt: 28 Rdr. 8 skill. Ole er bruker av hele spannet av Østhuus, matrikkel nr. 369 i 1720. Og ved matrikkelframlegget i 1723 er Ole død og kona Siri Nilsdatter står for gården. Deres sønn Hans Olsen, f 1703, tar over gården etter foreldrene. | Østhus, Ole Hansen (I1067)
|
| 2985 | Ole Henriksen kom sammen foreldrene fra Torne Lappmark i Nord-Sverige i 1743 og bosatte seg på Lillestrømmen i Kvænangen. Innenfor Årøya lå Storbukt hvor oppsitterne på Årøya fra gammelt av hadde sommersæter, uteslåtter og vedskog. Dit flyttet Ole Henriksen etter at han giftet seg i 1762 (se fig. 3). Ole fikk Storbukt skyldsatt i 1775, samme år som broren Thomas skyldsatte Lillestrømmen. Skyldsettingene og de to brødrenes drift ser ut til å ha vært med på å sette sluttstrek for samenes gamle bruk av finnerydningen Årøya. De gjenværende flyttet enten bort eller døde i en av de store koppe-epidemiene som herjet fjorden i 1760-årene. Jon Jonsen, sønn av den avdøde oppsitteren Jon Andersen, flyttet over til søstra Aasel i Lillestrømmen og livnærte seg som dreng hos sin kvænske svigerbror. Øya lå så øde et par-tre år, før det norske ekteparet Israel Olsen og Berit-Ane Fordelsdatter slo seg ned der i 1769. | Lillestrømmen Storbukt, Ole Henriksen (41076338)
|
| 2986 | Ole Henriksen var født på en av plassene i Kvænangsbotten. Da han giftet seg i 1823 var han innført som "Ungkarl Ole Henrichsen Lillestrømmen, 23 år". Ellen står som "Pige Elen Henricksdatter Lillestrømmen, 21 år". Ole Henriksen ble knapt 29 år. Da han døde var han oppført som "Gaardmand af Strømmen, 35 år". Alderen da han giftet seg tilsier at han ble født i 1800, mens alderen ved død tilsier at han var født i 1793. Så alderen ved død kan nok ikke stemme. | Strømmen, Ole Henrik Henriksen (I164)
|
| 2987 | Ole Ingebrigtsen Vigdal, f 1734. Leilending Vigdal 1766/67–1772. Gift 1770 med Marit Olsdatter Viggen. | Vigdal, Ole Ingebrigtsen (31283680)
|
| 2988 | Ole Iversen vokste opp i Fremstu på Bones. Faren hadde tatt over Fremstu på Bones rundt 1657, noen år før Ole ble født. Det var broren til Ole, Peder Iversen (f 1656, d etter 1718), som tok over Fremstu etter faren. Han var lensmann og bonde. Ole tok over i Nordstu på Bones. Det er ukjent hvem kona til Ole var. Ole Iversen ble grundig robbet da Armfeldt-soldatene plyndret gården senhøsten 1718. Ole hadde ikke rukket å redde unna stort før svenskene kom til gårds. De reiste med: 10 tønner bygg, 16 tønner havre, 60 lass høy, 4 lass halm, 16 vog never, 4 tylfter hustømmer, 2 tønner mel, 3 rå huder lær, 7 sekker, 3 kyr, 11 ungnaut, 3 sauer, 1 hest, 6 skinnfeller, 1 handkvern. Matvarer for 1 rdl. 1 ort 16 skl. Gårdsredskaper for 7 rdl. 3 ort. Kornstaur og skigard oppbrent for 4 rdl. Ole Iversen tapte 151 riksdaler godt og vel på denne plyndringa, etter taksten som ble tatt i 1719. Det gikk også hardt ut over broren til Ole, Peder Iversen, som var lensmann og bonde. Men svenskene respekterte ikke lensmannen mer enn andre da de kom, og de strøk med 10 tønner bygg, 16 tønner havre, 6 vog kjøtt, 2 pund smør og 1 pund 12 mark ost fra stabburet. De leide ut ei kvige og 6 sauer fra fjøset og tok 60 lass høy og 6 lass halm på låve og lem. At de hadde bruk for gårdsredskap til en verdi av vel sju riksdaler fikk så være, og likedan at de brente opp skigard og kornstaurer for å varme seg, men hva de skulle med kvinnfolk-klær er ikke godt å si. Ellers ribbet de folket i Fremstu for 7 feller og 2 bolster, 6 dyner og 2 benkedyner, 3 gryter og 5 sekker, gangklær og lintøy. De hadde nok et bra lass med seg da de kom seg avgårde, for skadetaksten i 1719 ble 133 riksdaler 2 ort og 9 skilling. Men Peder Iversen hadde nok gjømt unna kyrne, for ellers ville de ha vært med i skadeoppgjøret. | Bones, Ole Iversen (I257)
|
| 2989 | Ole Jensen var bruker på Lereggen fra 1666 til 1690/92. Han kom til Lereggen da han giftet seg med enka der, som muligens het Guru. Hun ble enke i 1665 og de giftet seg året etter for da hadde Ole tatt over bygselen. De fikk en sønn, Jens i 1667, som etter tradisjonen var oppkalt etter Gurus første mann. I 1667 var avlingen på gården 5 tønner bygg og 25 tønner havre. 10 år tidligere var det registrert 4 hester, 14 storfe og 9 sauer. I 1723, året før Ole døde, var det registrert 2 hester, 12 storfe og 5 sauer – og avlingen var 3 tønner bygg og 28 tønner havre. Det er mulig Ole ble enkemann og giftet seg II med ei Dorothe. Etter dem nevnes det ingen barn. Ole og Guru fikk minst to barn, Jens som tok over gården, og et barn som ble døpt i 1670. Ole døde i januar 1724 og var da en meget gammel mann, mellom 98 og 99 år. | Lereggen, Ole Jensen (14356312)
|
| 2990 | Ole Johnsen ble gift i 1755 med Ingeborg Olsdtatter Flakk, f 1733 på Flak, d 1796. I følge skiftet etter Ole Johnsen Rye var økonomien ikke den samme gode som i hans farfars dager. Seminarii Lapponici stiftelse hadde pantefordring på 400 riksdaler eller 1 spand i gården og pastor Midelfart og hustrus dødsbo 100 Riksdaler d.v.s. 18 marklag. Det som ble igjen var 18 marklag hvorav halvparten gikk til enken og 9 marklag skulle deles på de andre arvingene i 1793. Stillingen var en ganske annen ved hans farmor Randi Olsdatters skifte i 1748. Da kunne hans farfar Ole Johnsen Rye vise skifteretten inn i et kammers ved stuen hvor det sto en meget gammel og "brøstfeldig" kiste. I kisten lå det 14 punger med forskjellig beløp i, dessuten en eske og en leddik med penger tilsammen 712 Riksdaler og 17 skilling. På skiftet etter Ole Johnsen Ryes hustru Ingeborg Olsdatter i 1796 ble sønnen Ole Olsen eier av sin fars gård Rye nr 39, med skyld 1 spand 1 øre 12 marklag. Han skulle skaffe sin syke søster Guri Olsdatter et livsvarig kår. Barn: 1. Ole, f 1756, d 1803. Tok over gården Rye etter foreldrene. Gift i 1801 med Randi Andersdatter Rye, f 1761, d 1814. 2. Randi, f 1759. Se også Stene Svendstu. Gift i 1799 med Ole Christoffersen Mjøset, f 1758 på Mjøset. Var gårdmann en tid på Stene Svendstu mellom 1779 og 1790. Etter den tid flyttet han til Mjøset som han fikk skjøte på i 1793. 3. John, f 1762. Gift i 1791 med Maritte Thomasdatter Grøset, f 1762 på Grøset. Barn: Ingeborg, f 1788. 4. Guri, f 1764. Hun var sykelig og hadde kår av gården. 5. Erik, f 1771. Erik fikk skjøte på Jærvan med skyld 1 øre 12 marklag i 1801. Se også neste gård- mann. Gift i 1801 med Ingeborg Olsdtatter Jærvan. 6. Jodda, f 1775. | Rye, Ole Johnsen (68360952)
|
| 2991 | Ole Johnsen døde bare 2 år gammel. Han kan være sønn av John Olsen Svardal og Marit Andersdatter, men han er ikke funnet i kirkebøkene som født eller døpt. | Svardal, Ole Johnsen (31761251)
|
| 2992 | Ole Johnsen Forset, f 1652, d 1722. Gift med enke Sigrid Johnsdatter Dragsten. Ingen barn. | Forset, Ole Johnsen (82453984)
|
| 2993 | Ole Johnsen giftet seg trolig med en av døtrene til Peder som satt som bruker på Oppstu på Folstad først på 1600-tallet. Ole nevnes i koppskatten og svarte kvegskatt for 19 naut og 9 småkrøter i 1657, og i tillegg til disse hadde han 4 geiter gående. Ei tid var Ole Johnsen lensmann i bygda, men det forhindret ikke at naturen av og til gikk over loven. Sammen med noen andre var han med og ga Jens Pedersen Jemt "en ørefigen", og han måtte ut med 3 øre i sølv fordi han forsømte bededagsprekenen i 1682. | Folstad, Ole Johnsen (I581)
|
| 2994 | Ole Johnsen tok over Systu Svardal etter foreldrene. Gift med Siri Olsdatter (f 1816, d før 1865) fra Økdal på Hauka i Soknedal. Ole levde på folkemunne som Svardalsgubben og var godt «nedsattt» – og var en av de mest opplyste menn i bygda på den tid. De fikk ingen barn og gav gården over til Oles søster Gunhild sitt barnebarn, John Dorius (f 1866, d 1963). | Svardal, Ole Johnsen (I1911)
|
| 2995 | Ole Johnsen var bonde på Husaby (gnr 11) fra 1698–1726. Da overlot han gården til sønnen Nils Olsen. Det er ikke mulig å finne slektskap til driverne på Husaby før Ole kom dit. Han var for ung til å være en av de som nevnes på gården tidligere. Ole og Anne fikk 7 barn – og langt ute i rekken av barn hadde han en sønn Simen, han hadde og en datter Ragnhild. Dette er navn som var kjent på Husaby fra før. Sønnen Nils overtok gården og en annen sønn, John, giftet seg med enka Anne på nabogården. Nils fikk kongelig skjøte 30. april 1755. Sønnesønnen Ingebrigt hadde 12 barn og delte gården i 2 deler mellom sønnen Nils og dattermannen Jens Jensen Hammer. Vår slekt var på Husaby til 1861, da selges gårdparten (lnr. 59) til en utenfor slekta. Ole døde "uløckelig" i februar 1733. Kona døde samtidig i februar, begge begravd 22. februar 1733. | Husby, Ole Johnsen (I1350)
|
| 2996 | Ole Johnsen var tvilling med Kjersti. Faddere ved dåpen var Peder Vollum og Guri Svardal. Begge tvillingene døde som spebarn. Hun døde bare 7 uker gammel og Ole ble 9 måneder. I kirkeboka står det 26 uker, men da må han ligget død i 3 måneder før han ble begravd? Deres mor døde i barsel og ble begravet samtidig som Kjersti. | Svardal, Ole Johnsen (I2944)
|
| 2997 | Ole Johnsen vokste opp i Borstu' Grytdal på Rognes. Han tok over gården etter faren John Gudmundsen, etter at han giftet seg. John var gift to ganger. Første kona døde i 1697, 68 år gammel, og han giftet seg igjen 1699 med Gunhild Jensdatter Voll. Ole ble ute for svenskene like før jul 1718. Armfeldt-soldatene stakk av med: 1 1/2 tønne bygg, 1 1/2 tønne havre, 18 lass høy, 1 ku, 1 sau, 1 ridesal, 5 sauskrotter, 1 våg kjøtt og 1 pund smør. Men de fant også to vester av bukkeskinn som Ole hadde gjemt unna og som var verdt sine gode 3 daler tilsammen. Ellers var det gårdsredskap og klær det gikk ut over. Skadetaksten på vintertinget i mars 1719 kom opp i vel 37 daler. | Grytdal, Ole Johnsen (I1310)
|
| 2998 | Ole Johnsen vokste opp på gården Hestflått i Budalen. Da Ole tok over som bruker på Hestflått etter sin far i 1782 var han 5. generasjon som dreiv gården. Den første kjente brukeren på Hestflått var Oles tippoldefar Olle Hestflått. Han var født før 1600 og var bruker fra før 1626 til han døde før 1664. Oles far, John Andersen, kjøpte Hestflått for 80 riksdaler i 1744 etter at jordeieren Morten Kiembler døde. John var den første selveieren på Hestflått, men maktet ikke å kvitte seg med gjelda. Boet i skiftet etter han i 1782 var på 268 riksdaler, mens arvingene fikk kun 70 riksdaler på deling. I 1770-årene var det ei infløkt slekt på Hestflått med farbarn og sønnebarn jevngamle – og det var jevnlig store hushold. Det virker som det var en sosialt åpen gård hvor mange hadde tilhold, både som inderster og som tjenestefolk. Under folketelling i 1769 var det hele 14 som tråkket over tunet. I den gamle årestua var det da blitt skorstein og påtømret sval og sengeloft. Ole overtok gården i 1782 og dreiv til han døde i 1794. I 1776 var det skifte etter kona Ragnhild. Ole hadde ennå ikke skjøte på gården så det var på løsøre. Som foreldrene var også de fleste av de fem barna «skrype» folk og døde tidlig. Da kona Ragnhild døde giftet Ole seg for 2. gang 06.10.1777 i Budal kirke med Kari Arntsdatter, f 1748, d 27.05.1813, fra Sætergården, Hauka i Soknedal. Kari kom til gården som «rakstertaus» (slåttahjelp) og de giftet seg «etter at høyet var i hus og kornet på staur seinhøsten i 1777». De fikk 4 barn. Det var på denne tiden at Ole tok til med langsæter i Almenningen. En «slåttøkje på to løeng» sør for Skårvollsetra var da rundgjerdet. Og en engslått sør for Nord-Enlids «heimrøst» i Moum på østsida kjøpte Ole av kongens fogd. Så det var både skjøte og hjemmel på disse slått-engene. I november 1786 var det frivillig auksjon på Hestflått over Ole Johnsens løsøre. Han var da syk og sengeliggende. Blant flere ting som ble solgt: «1 kobberkjedel vegtig 1 pund og 10 merker for 4 daler 3 ort 2 skilling. 1 jerngryde (svenskgryte) der tok 2 vannbøtter, 2 dlr. 1 liten fiskekjedel av kobber 1 rdl 1 ort. i kobber bukjedel i sæteren, 2 dlr. 3 ort. Ole Johnsen var den siste på Hestflått som rådde over hele gården og i hans tid ble gården delt i Nordistu og Sørstu Hestflått. Fritt eller nødtvunget delte han gården. Det var en broket slekt omkring ham. Og trange tider i landet. Da Ole fall i fra i 1794 ble det til at hans halvbror Peder Johnsen, f 1762, d 11.05.1813, tok over ene gårdparten Sørstu Hestflått. Oles tippoldefar, Olle Hestflått, var første kjente bruker på Hestflått Etter Olle har gården gått fra far til sønn inntil hans tippoldebarn Ole Johnsen tok over. Han og kona Ragnhild ble da 5. generasjon på Hestflott og nedenfor er en kort oppsummering om gården og folket fra Olle til Ole: Hestflått (gnr. 195) har en bosettingshistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet har vært gjenstand for ulike tolkninger, enten som en gammel hestehamn eller knyttet til en ferdselsvei med hvilesteder fra katolsk tid. Gården ligger på 489 moh og ble trolig ryddet på 1400-tallet, da klostre og kirker kontrollerte mye av jordeiendommene, som senere ble krongods etter reformasjonen. De første navngitte beboerne var Olle, nevnt i 1626, og sønnen Joen, registrert som ødegårdsmann i 1645. Gården var på den tiden krongods med høy skyldsetting. Joen betalte skatt for buskap og landleie i form av korn, smør og arbeidsplikt. Hans etterkommere videreførte gårdsdriften, og i 1718 ble Hestflått rammet av svenskekrigene, da Armfeldts karolinske tropper plyndret gården. På 1700-tallet ble gården leid under kjøpmennene Hans og Morten Kiembler, før Joen Andersen kjøpte den i 1744 for 80 riksdaler. Hans etterkommere delte og drev gården videre. Mot slutten av århundret ble gården delt på grunn av økonomiske utfordringer og mange slektninger som levde på bruket. Hestflått utviklet seg gjennom generasjonene med utvidelser som seterdrift og slåttenger. På slutten av 1700-tallet ble det avholdt auksjon over løsøre, og gården ble videre oppstykket. Den siste som eide hele gården var Olle Joensen, som døde i 1794. Ole og Ragnhild fikk 5 sønner Auden Olsen Hestflått, f 1762, d 1822. Gift 14.04.1789 i Horg kirke med Anne Pedersdatter Krogstad, f 1767, fra Innistu’ Krogstad, Horg, d 1849 på Hølonda. Auden var husmann i 1793 i Lien (Liadalen) på Hølonda og døde der. John Olsen Hestflått, f 1765. Har bare fødsels- og dåpsinfo om John Olsen. Døpt i Budal kirke 03.03.1765. Faddere var Auden Enlid og Marit Hestflått. Lars Olsen Hestflått Sørtømmesflåtten,K54 f 1768, d 22.08.1841. Gift 09.10.1796 med Dordi Brynjulfsdatter Øyen fra Horgøyen, (f 1768, d 1848). Husmannsfolk i Sørtømmesflåtten, Horg. (Margits tippoldefar.) Anders Olsen Hestflått, f 1771. I følge Budalsboka døde Anders ung, men noe dødsfall er ikke funnet i kirkebøkene for Budal eller Støren. Han kan være den Anders Olsen, 30 år, som er oppført som ugift tjener på Østlyngen i Horg i folketellinga 1801. Ingebrigt Olsen Hestflått, f 1775, d 1834. Gift 08.07.1816 i Budal kirke med Marit Olsdatter, f 1774, d 14.02.1848, fra Sørmoen i Budalen. De var nyryddere og bygslere på Sætermoen i Budalen (gård 188–01). De var uten barn, og tok til seg Arnt Johnsen Bonesbro (Solem) som sytning. Han tok over gården etter at Ingebrigt døde. Ole og Kari fikk 4 barn Ragnhild Olsdatter Hestflått, f 1777, d 1779. Ragnhild Olsdatter Hestflått, f 1780, d 1857. Gift 06.07.1824 i Horg kirke med Løden Larsen Nordtømme, f 1775 (Orkdal), d ca. 1832. De bodde en tid på Strinda fra 1826. Sannsynligvis døde Løden der og Ragnhild flyttet tilbake i 1832 og bodde på Nordtømme til hun døde. Ingeborg Olsdatter Hestflått, f 1783. Ingeborg ble døpt i Budal kirke 27.04.1783 og faddere var Ole Svardal og Lisbet Svardal. Ole Olsen Hestflått, f 1786. Flytta til Strinda i 1833. I kirkeboka for Strinda i 1833 er han oppført som «Ole Olsen Hestflot eller Krogstad», 47 år gammel gårdmannssønn, tjenestekarl og inderst. | Hestflått, Ole Johnsen (I2983)
|
| 2999 | Ole Karlsen ble gift i 1796 med Marit Olsdtatter Forseth, f 1777 i Børsa, d 1849. Ole tok over Langørgen Karlsgården etter at hans bror, Lars Karlsen, døde i 1800. Ole var gårdbruker mellom 1801 og 1836 på Langørgen Karlsgård som han fikk fradelt av sin far 24. januar 1801. | Langørgen, Ole Karlsen D.Y. (84527360)
|
| 3000 | Ole Karlsen døde bare 2 år gammel. | Langørgen, Ole Karlsen (61683102)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.
Redigert av Per Otto Høve.