Høve-flokken

Treff 2,951 til 3,000 av 4,981

#	Notater	Linket til
2951	Ola Klemmetsen døde som spebarn.	Skauan, Ola Klemmetsen (56452280)
2952	Ola Klemmetsen vokste opp på gården Skauan i Skaun. Han var dragon i 1765.	Skauan, Ola Klemmetsen (58152100)
2953	Ola Klemmetsen vokste opp på Nergård Syrstad i Skaun, f 1688, d 1747. Han tok over hjemgården til mora, Oppigård Kolbrandstad på Hølonda, omkring 1725. Ola Klemmetsen var gift med Kari Altsdatter Rekstad fra Skaun, f 1689, d 1775, 86 år gammel. De fikk 6 barn og sønnen Klemmet tok over Oppigård etter foreldrene.	Syrstad Kolbrandstad, Ola Klemmetsen (I841)
2954	Ola Knutsen var bruker på Nordgården Vinsnes i 1573. Han fikk bygsel av kong Fredrik II. Fra samme år ble Vinsnes innlemmet i det store krongodset, der krona, staten, var jorddrott (jordeier). Fra denne tid er det mulig å skille gårdpartene på Vinsnes i Sørgården og Nordgården. Ola satt som bruker på Nordgården. Det er tydelig at det også i denne tida var mye vennskap mellom Vinsnesbrukene. De byttet slektninger mellom seg. Som et eksempel kom Olas sønn Knut til Sørgården som sytning og tok senere over gården. Ola var enten mågen (svigersønnen) eller sønnesønnen til Eirek setesvein som var driver på Vinsnes til omkring 1557. En setesvein var en våpenfør mann, i mange tilfeller adlet, og sin herres ombudsmann i lenet. Eirek var erkebiskop Olav Engelbrektssons håndgitte mann. Olav Engelbrektsson (f 1480, d 07.02.1538) var den siste av de katolske erkebispene i Norge. Han prøvde å hevde norsk selvstendighet og føre videre den norske katolske kirke til tross for den lutherske reformasjonen. Han var katolsk erkebiskop i Nidaros fra 1523 til 1537. Da Olav Engelbrektsson ble tvunget på flukt av danskekongen Christian III i 1537 markerte det slutten på erkebispesetet i Nidaros. Det markerte også slutten på et visst norsk selvstyre. I tiden etterpå kom Norge mer direkte inn under styret fra Danmark. Erkebiskopens setesvein hadde makt omtrent som en senere kongens fogd, og hadde med å kreve inn landskyld m.m. for jorddrotten. Gårdene de satt på, setegårder, var som regel unntatt skatt. Neppe har det siden bodd en mann i Singsås med slik rang som Eirek på Vinsnes. Mange av erkebiskopens setesveiner måtte rømme landet etter reformasjonen, men Eirek var enda bare ung og gikk over til den nye læra, og ble værende på Vinsnes til han døde. Eirek nevnes i Jordeboka for 1548 over «Stiftens landskyld», jord som hørte stiftet til. Eirek er sannsynlig sønnen til Eyvin som i 1520 var nest største skattebetaler i bygda, etter "Sigur i Bova", bonden på gården Bogen. Eirek var bruker enda i 1557, da sammen en Sigurd som trolig var sønnen. Ola Knutsen døde før 1590 og enka satt med bygselen til sønnene Eirek og Jens tok over. De betalte tienda til kongen i 1607 med 5 skj. korn. Der som i Sørgården Vinsnes var brukerne selveiere av 1 øre 8 mrkl. Man kan ikke se at Eirek hadde barn. Jens var lensmann, trolig etter vennen Knut på Singsås. Olav og Gjartru Vinsnes hadde 3 sønner (Margits 7 x tipp-oldeforeldre) 1. Eirek Olufsen Vinsnes, dreiv Nordgården sammen broren Jens. Barnløs. 2. Knut Olufsen Vinsnes, bruker Sørgården Vinsnes. 3. Jens Olufsen Vinsnes, tok over Nordgården etter faren. Lensmann. (Margits 6 x tippoldefar.)	Vinsnes, Olav Knutsen (I1305)
2955	Ola Larsen var fra Mellingan i Skaun. Han tjente på Jyssan i Skaun til han giftet seg. Ola var gift to ganger. Gift I i 1787 med Marit Olsdatter Rø fra Nordigård Myrin, f 1768, død på Eggan Nordgjerdet 1810. Gift Il i 1814 med Marit Nilsdatter Beset(haugen), f på Nordigård Meistad 1767, d 1854, som var gift I i 1806 med Anders Andersen Besethaugen, f 1736, d 1813. Ola Larsen og Marit Olsdatter kjøpte Nordgjerdet på Eggan i Børsa etter å ha bodd i Mellingan ei tid. De var i Nordgjerdet fra 1793–1813. Ola Larsen kjøpte gården for 360 rdr. i 1793. I årene 1808–1812 stod bruket pantsatt til prost Colban for 300 rdr., og senere til John Normann for 400 rdr. Det var altså vanskelige økonomiske kår der, og dette førte til uro og lite stabilitet i drifta. I 1814 byttet Anders Ellingsen Beset og Ola Larsen eiendommer. Olas første kone Marit Olsdatter døde i 1810 mens de dreiv Nordgjerdet. Da familien flyttet til Beset i 1814, giftet Ola Larsen seg igjen. Ola dreiv Beset til han døde i 1817. Gården Beset er kilt inn mellom to av de eldste gårdene i området – Eggan og Rian. Den eldste skylda en kjenner til, kan sammenlignes med skylda på andre setr-gårder i området, som lå på vel ett spann i gjennomsnitt for hver navnegård. setr-gårdene er yngre enn stadir-gårdene, kanskje rydda i vikingtida, eller noe før. Beset var av de få mindre gårdene i bygda som gikk gjennom jordbrukskrisa i seinmellomalderen uten å bli lagt øde. Iallfall ser det slik ut at den ikke ble det. O. Rygh i Norske Gaardnavne har tolka navnet Beset ut ifra den eldste skriveforma vi finn - «Bensetther» i skattmanntalet fra 1520. Han mente første stavinga var mannsnavnet Beini, slik at det opprinnelige navnet måtte ha vært Beinasetr. Dette skattmanntalet er ei tvilsom kilde til navnegransking, og det er uvanlig at setr-navna inneholdt et personnavn. Skriveforma fra 1557 - «Bygsetther» må vere som Rygh sier, forveksling med navnet Byggset i Buvika. Navnet Beset blir uttalt Be'sæt'n, dativ: i Be'sæta, genitiv: te Be'sæt. Under reformasjonen (1537) ble Beset lagt til krona og i 1728 ble gården solgt på auksjon. Gården ble da solgt til sogneprest Johan Crantz på Byneset. I 1755 ble bruket på nytt solgt på auksjon og da var det bygselmannen Elling Angrimsen som kjøpte for 350 rdr. Men han måtte pantsette den for 300 rdr. Så da sønnen Anders Ellingsen tok over farsgården i 1784 for samme sum og kår til faren førte den skrale økonomien til at Anders måtte gå fra gården. Det ble gjort ved at han byttet eiendom med Ola Larsen i 1814. Anders fikk bruket til Ola – Nordgjerdet på Eggan – og Besethaugen som kårbruk. Etter tre år på Beset døde Ola Larsen og gården ble halvert mellom to av sønnene – Lars og Ola. Den offentlige delinga ble ikke gjennomført før i 1824. Da delte brødrene med erfaring i "fleeraarigt Brug", i slike halvparter som de hadde "fundet dens Jorder og disses Production at være af lige Godhed med Hinanden". Brukene fikk navnene Nordre og Søndre. Lars Olsen tok over søndre parten og Ola den nordre. Barn, alle i første ekteskap: 1. Marit, f på Myrin 1787, død som barn ca. 1790. 2. Lars, f i Mellingan 1790, d 28.06.1871. Gift med Kirsti Toresdatter Uvås. Se søndre Beset. 3. Ola, f på Eggan 1793, d 1867. Gift med Kirsti Olsdatter Eggan. Se nordre Beset. 4. Marit, f på Eggan 1796, d 1867. Gift med Anders Eriksen Rian. Se Rihåggån under Ner-Rian. 5. Marta, f på Eggan 1800, død som spebarn. 6. Marta, f på Eggan 1807, d 1893. Gift med Anders Ivarsen Myrin, Flatgjerdet.	Melling Eggan Beset, Ola Larsen (I349)
2956	Ola Larsen vokste opp på gården Beset i Børsa.	Beset, Ola Larsen (I487)
2957	Ola Larsen, f ca. 1695. Bodde ved skifte etter faren 6. mai 1726 på gården Krognes og var gift, 32 år.	Husby, Ola Larsen (97307527)
2958	Ola Lødensen vokste opp på gården Mo i Skaun. Han var gift I i 1707 med Ingeborg Olsdatter Myrin, hun døde ung. Barnløst ekteskap. Gift II med Kari Haldorsdatter Krokstad, f ca. 1676, d 1753. De fikk 5 barn. Ola dreiv gården Skjellan i Skaun fra 1709–1747. Da tok sønnen Løden Olsen over. Barn: 1. Haldor Olsen, f ca. 1710, gift med Åsel Andersdatter Dalen og kom dit. 2. Løden Olsen, f ca. 1711, tok over gården. Gift 1748 med Kirsti Olsdatter Solstad fra Me-Solstad, f ca. 1723, d 1781. 3. Marit Olsdatter, gift med John Johnsen Klæbo. Se Oppigård Krokstad. 4. Anne Olsdatter, f ca. 1720, gift med Haftor Andersen Krokstad, Sørgård. 5. Randi Olsdatter, f ca. 1723, gift med Endre Hermodsen Rø, II med Sjur Olsen Solstad.	Mo Skjellan, Ola Lødensen (I1382)
2959	Ola Nilsen (f 1816, d 1883) fra Oppstu Husby giftet seg med enka i Høve i 1843. Han dreiv Høve til 1858. Kona Randi døde i 1854 og Ola giftet seg på nytt i 1856 med Ingeborg Olsdatter Skjegstad fra Hølonda, f. 1815, død på Høveplassen 1886. Det var fallittbo etter hans første kone Randi og familien måtte flytte fra og ble husmannsfolk på Høveplassen.	Husby Høve, Ola Nilsen (80989600)
2960	Ola Nilsen ble bare 8 år gammel.	Meistad, Ola Nilsen (I894)
2961	Ola Nilsen d.e. tok over gården Kuvåssætra etter foreldrene. Han var gift I i 1712 med Siri Persdatter Melling, d 1722, og II med Berit Andersdatter, f ca. 1678, d 1660.	Kuvåsseter, Ola Nilsen d.e. (95020960)
2962	Ola Nilsen var fra Leksvika. Ola og kona Ragnhild ryddet og bygde husmannsplassen Nilsplassen (under Hogstad Nedre gn 85, bn 1) på Frosta. Plassen har navn etter sønnen Nils og lå mellom Bakken og Hogstadsve Søndre, og jorda hørte Hogstad Nedre til. Plassen eksisterer ikke i dag. Sønnen Nils flyttet til Aunan og var første driver på plassen Aunan Søndre, gnr 83, bn 12.	Hogstadsve, Ola Nilsen (I2067)
2963	Ola NIlsen var født på Haukøy i Troms. Han og kona dreiv et bruk i Dunvika på Spildra i Troms hvor barna ble født. De livnærte seg av bruket og fiske. Ola omkom på sjøen i mars 1863. Følgende er notert i kirkeboka om hendelsen: "Båten var liten, nesten en seksring, var overfylt og siden fortsatte de å dra opp 1000 line, så den veltet i det forferdelige været. Seilet hadde ikke vært oppe." Ole Nilsen var død ved folketellingen i 1865, men ved registrering av barnas etnisitet ble det oppgitt farens etnisitet. F.eks. er datteren Berit oppført med fars identitet "fin". I Norsk historisk leksikon (1999) slås det fast at: «finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland, disse kalles finnlendere eller kvener». Myndighetene måtte kjenne til dette, og valgte å følge en slik forståelse for tellingene fra 1845 til 1865 og i 1930. I de mellomliggende årene ble imidlertid «finn» knyttet opp til det å være fra Finland. Da han døde var han registrert som "Gaardmand Ole Nielsen, 43 år, bosted Spilderen".	Haukøy Dunvik, Ole Nilsen (I129)
2964	Ola Olsen d.y. vokste opp på Beset Nordre. Bodde hjemme og dreiv som skredder før han giftet seg i 1884 med enke Gjertrud Klemmetsdatter Sør-Eggan. De var bondefolk i Nordgjerdet på Eggan fra 1883 til i alle fall 1891. Da de solgte bruket, bosatte Ola og Gjertrud seg i Kårenget. Barnløst ekteskap.	Beset, Ola Olsen (Den Yngste) (I358)
2965	Ola Olsen den midterste vokste opp på Beset Nordre i Børsa. Han tok over bruket etter foreldrene og dreiv gården fra 1847 til han døde i 1859. Enka giftet seg på nytt i 1860 med Lars Pettersen fra Nergård Øver-Rian. De dreiv gården til 1874 og flyttet til Nordgjerdet på Eggan. Ola hadde tre søsken, en søster (Marit) og to brødre (begge Ola). At alle tre brødrene het Ola må vel ha en spesiell historie. Det sies at pga den store barnedødeligheten sikret man seg med å kalle opp flere av barna med samme navn. I dette tilfelle levde alle tre opp og fikk tilleggsnavnene «den eldste», «den midterste» og «den yngste». Ola den eldste hadde mora til Ola fått før hun giftet seg (far: Ola Andersen Melby, Eidslia i Skaun). Ola var 28 år da han giftet seg i 1847 med Siri Ivarsdatter Beset (Bjørgan), hun var da 26 år gammel. Ola døde tidlig, men før han døde overførte han gården til dattera Kirsti. Hun var bare 11 år den gangen, og det ble skrevet slik at mora, Siri Ivarsdatter, skulle drive bruket til Kirsti fylte 25 år. Men før den tid, gifta Kirsti seg med gårdsgutten i Høve og flytta dit. Siri Ivarsdatter hadde giftet seg igjen, med Lars Pettersen. Han eide Nordgjerdet på Eggan, men dreiv begge brukene fra Beset. Ola Andersen Høve solgte Beset ut av slekta, og Lars og Siri flyttet til Nordgjerdet og seinere til Aunet i Buvika.	Beset, Ola Olsen d.m. (I277)
2966	Ola Olsen kom til Olastu Gimsan i slutten av 1760-årene. Han var gift med Anne Olsdatter, hun levde i 1781. Det er trolig at familien kom fra Støren. Ola kjøpte i 1763 Langørjan (matrikkelnr 278) av assessor Henrik Hornemann i navnet til sønnen Ola Olsen d.e., som da skrev seg «Wold», sammen med Arnt Pedersen Røttem (f 1732, d 1767) fra Støren. Ola flyttet nå mellom Gimsan og Langørjan, og døde på Langørjan i 1773, 58 år gammel. Langørjan med i finansieringen av Stiftsgården Oppsitteren på Langørjan i 1763, Simon Olsen, hadde trolig ikke evne til å kjøpe hjemgården. Det var slik at melhusbyggen Ola Olsen fikk skjøte i 1763 for 562 rdr. på halvparten av gården. Før Ola kjøpte gården hadde eiendommen fra gammelt av vært eid av Rein kloster. Omkring 1760 var kongen i bitter pengesorg og solgte Rein kloster med alle eiendommene som sorterte under klosteret til Hans Ebbesen Hornemann. Han igjen solgte videre til oppsitterne, særlig da eiendommer som lå langt fra klosteret. 2. januar 1678 kjøpte Ola Olsen andre halvparten av den opprinnelige gården Langørjan (matrikkelnr 297 og 298), men må pantsette bruket til kammerherren Stie Tønsberg Schøller. Etter hans død i 1769 tok enken geheimrådinnen Cicilia Christina Schøller over panten av gården. Det er denne fru Schøller som på denne tiden bygger Trondheims fineste hus Schøllergården (i dag Stiftsgården). I 1772 var hun i København for å kjøpe innbo til sin nye residens, men døde der før innkjøpene var ferdig. Da Ola døde i jula 1772 overtok Schøllers bo eiendomsretten til Langørjan. Langørjan var med dette med i det store spillet om storhet og prakt i stiftsstaden. Olas enke Anne Olsdatter måtte da vike fra gården i 1774. Sønnen Ola Olsen d.e. satt i denne tiden i Olastu. Da Ola Langørgen døde, tok enka Anne Olsdatter og sendte folk til Gimsan for å hente «baade Boehave, gaards Reedskab, Hæste og Creature», og tok det med til Langørjan. Sønnen Ola i Olastu opplyste dette da det skulle holdes skifte etter faren: «Ligesaa haver og hans Salig Fader denne Vinter nyelig forend han døde værether paa gaarden med Folk og aldeeles optærsket næstleeden aars avling, og Kornet bortført». Husdyrene var pantsatt til presten Steenbuck for å skaffe penger til kjøpet av Langørjan. Slik kunne det ikke være mye å skifte, mente Ola. Det var også tilfelle at økonomien var dårlig: Biskop Bang stevnet Ola Olsen d.e. inn for landskyld for flere år, og i 1787 solgte Ola parten sin i kirka til Ivar Andersen Me-eggen for 28 rdr. Ved skiftet etter Mali Pedersdatter var det fallittbo. Bruket var «kirklaust» til i 1810, da Per Olsen (Ola Olsens sønnesønn) kjøpte kirkeparten igjen av Anders Ivarsen Me-eggen for 30 rdr. Dette året tok Per også over bruket etter faren. Selv fikk Ola og kona kår: 8 t. strihavre, 2 t. letthavre, 1 t. bygg og 1/2 skj. rug årlig, og fôr til 2 kyr og 4 sauer og åker til utsæd av 1 skjeppe poteter og 8 mark linfrø. Arlig avgift til jorddrotten var den gangen (av 1 øre 23 marklag) 1 rdr. 3 ort 20 skl. og landbohold av 2 øre 4 marklag var 28 skl., skysspenger 2 rdr., til sammen 4 rdr. 1 ort. En gang i årene 1843–1856 hadde Per Olsen kjøpt bruket. Vi vet bare at seinere var brukerne der selveiere, og at det hvilte en årlig jordavgift til den gamle jorddrotten – Trondhjems Bispestol – på bruket – 2 t. 1 skj. såbygg. Den gamle slekta satt her til i 1858. Gårdsgutten Ola Pedersen ble gift med jordtausa i Nergard Gimsan og flyttet dit. Han solgte Olastu til Ola Sivertsen Søberg for 1550 spdr. Ola Olsen tok over bruket etter faren i 1885 for 5700 kroner og kår. Det ble da utskilt en part - Kleva (Klevland) - men reduksjonen ble oppveid med at Teigen ble kjøpt fra Persstu og lagt til Olastu. Ola Olsen ga 2400 kroner for den. Henry Andersen tok over bruket etter farbroren Ola Olsen for 6000 kroner og kår. Anne og Ole hadde 8 barn: 1. Ola Olsen d.e., f ca. 1742, d 1818. Tok over Olastu i 1773 og fram til 1809, da tok hans sønnen Per Olsen over. 2. Ellev Olsen, f ca. 1750, gift med Anne Andersdatter Gimse. Bodde i Loddgårdstrøa. 3. Ola Olsen d.m., f ca. 1752, d 1792, gift 1777 med Ingeborg Steffensdatter Mossanden. Husmann i Handkleva under Mossanden i Støren. 4. Kari Olsdatter, f ca. 1753, gift med Ola Andersen Blåhammeren. 5. Erik Olsen, f ca. 1754, gift 1792 med Mali Pedersdatter Vigdalsmoen i Buvika og bodde der. 6. Anders Olsen, flyttet til «Hedemarken», der han døde før 1794, men etterlot seg ei datter, Marte. 7. Nils Olsen, bodde i Hurdal. 8. Ola Olsen d.y., tjente på Lefstad der han døde ugift 1794. Han hadde et barn, Ole f ca. 1790, med Ingeborg Pedersdatter Gimse (f ca. 1768), fra nabogården Persstu. Sønnen ble oppfostret på Lefstad.	Langørgen, Ola Olsen (I805)
2967	Ola Olsen tjente i Bjørset på Hølonda da han var ung. Ved juletider 1798 felte han en gråbein (ulv). Ved folketellingen 1801 hadde han tatt over plassen etter foreldrene. Ola Olsen hadde fått seg kone og ei datter på ett år. Sammen med dem bodde også hans mor og brødrene Ivar og Erik, begge "vanfør". Ola Olsen ble i 1821 stevnet til tings av Skjetn-bøndene Tomas Nilsen og Knut Pedersen for å ha "forseet sig imod hans indgaaende Forliig om denne Plads Brugning". Ola ble dømt til å "fravige hans paaboende og Citanternes tilhørende Plads Blaaehammer under Udkastelses Tvang". Da Ola og Marit Eriksdatter ikke rettet seg etter bygselsbrevet, ble de utvist fra plassen. I 1825 flyttet de til Buvika, men kom visstnok igjen da sønnen seinere bygslet plassen fra 1844–1848. Da folket var flyttet bort, gikk Tomas og Knut opp merket mellom seg, og Knut bygslet bort parten sin til John Johnsen Vikan, som drev den som avlsbruk, slik Ola Johnsen Vikan seinere gjorde. Seinere fikk Blåhåmmår-folket komme hit igjen, men dreiv da kanskje bare Sørgårds-parten. Ola døde i legd på Blåhåmmåren, 86 1/2 år gammel.	Blåhammer, Ola Olsen (I786)
2968	Ola Olsen var fra Skjellan i Skaun og kom til gården Rø i Skaun da han giftet seg med enka Eli Olsdatter. Barnløst ekteskap.	Skjellan Rø, Ola Olsen (95687620)
2969	Ola Olsen var gift med Randi Ellingsdatter Øy d.y., f 1777. Ola tok over halve bruket Myrin i Børsa etter faren. Bruket fikk navnet Flatgjerdet Myrin.	Rø Myrin, Ola Olsen (44509405)
2970	Ola satt på gården Melan fra 1641 til han døde senest 1665. Navnet på kona til Ola er ikke kjent. Da Ola døde giftet enka seg med Kristoffer Olsen, f ca. 1610. Kristoffer kom visstnok fra Oppigård Solstad og tok over Melan da han giftet seg med enka og dreiv fra 1665–1684. Da tok Olas sønn Haftor Olsen over i 1685. Ola og kona hadde en sønn Nils Olsen, f ca. 1645, d 1707, som kom til Kuvåssetra. Det er sannsynlig at de hadde en sønn til, Haftor Olsen f ca. 1640, d før 1711. Haftor tok over gården i 1685 etter mora og stefaren Kristoffer og dreiv til han døde i 1711. Da hadde Haftors enke gården til 1715 og deres sønn Knut Haftorsen, f ca. 1688, tok over. Ola og kona hadde to barn (som er kjent) 1. Haftor Olsen Melan, f ca. 1640, d 1711. Hadde hele gården Melan 1685–1715. Enka satt med gården alene etter 1711 inntil sønnen Knut, f ca. 1688, tok over. 2. Nils Olsen Melan,K346 f 1645, d 1707. Gift med Siri Olsdatter, f ca. 1648, d 1748. Bruker på ene halvparten av Oppigård Syrstad i Skaun fra 1680–1698. Fra 1698 bruker på gården Kuvåssætra i Skaun.	Melan, Ola (I1392)
2971	Ola Sjursen Rossvoll, f ca. 1650. Gift 1676, bodde på Lauglo på Leinstranda.	Rossvoll, Ola Sjursen (22861920)
2972	Ola Sjursen var født på gården Skjenald i Børsa. Da han var 7 år døde faren og familien flyttet til Børsøra og senere til Jystad i Skaun hvor mora, Guru Larsdatter, giftet seg med enkemann Ola Jørnsen Jystad fra Kuvåsen, f 1706, d 1766. Han hadde tatt over gården Jystad da han ble gift med enka etter bonden Sven Pålsen Jystad og dreiv der fra 1731–1766. Ola Jørnsen hadde 5 barn med sin første kone og ekteskapet med Guru var barnløst. Ola Sjursen og hans to gjenlevende søsken vokste opp på Jystad. Det var to av sønnene til Ola Jørnsen som tok over hver sin halvpart av gården Jystad da han døde i 1766. Da Ola Sjursen giftet seg i 1781 kom han fra Jystad i Skaun, der både han og broren Lars, som senere kom til Oppigård Kjerrem i Børsa, var oppfostret. I 1776 kjøpte Ola Sjursen Framigård Eggan (Sørgården) i Børsa for 380 rdr. og kår til Gjertrud Olsdatter, enka etter forrige eier. Ola Sjursen ordnet det økonomiske på den måten at han tok over 200 rdr. i gjeld til Schøller-enka. I 1788 solgte Ola Sjursen ca. en firepart av bruket – Nordgjerdet – til Anders Andersen. Fra Ola Sjursen slekter det senere folket i Framigården (1983). Under skiftet etter Eli Persdatter i 1809 ble bruket verdsatt til 365 rdr., og det hadde vært velstand hos Ola Sjursen, som like etter gav fra seg til sønnen. I 1820–30-årene hadde Øy-karene i Melhus – Sivert Jensen og sønnen Sivert – penger stående i Framigården Eggan, men hos Simen Olsen Mo, som ble gift dit, var det igjen økonomisk velstand. Bruket gikk gjennom den andre reduksjonen da Sivert Olsen gav fra seg Eggtangen til broren Petter. Ola Sjursen var gift to ganger. Gift I 1781 med Eli Persdatter Rian fra Oppigård Øver-Rian, f 1758, d 1809. Gift II 1811 med enke Guru Johnsdatter Rian fra Nygården Ner-Rian, f 1752, d 1815, som først var gift med Anders Evensen Rian. Alle barna til Ola var fra første ekteskapet. Det var eldste sønnen Sivert Olsen som tok over bruket etter foreldrene i 1811.	Skjenald Eggan, Ola Sjursen (I494)
2973	Ola Sjursen vokste opp på gården Haugan i Børsa. Han giftet seg i 1715 med Berit Torsdatter Rossvoll. Fra 1716 til 1719 var de brukere på gården Åstan på Geitastranda. Etter at Ola hadde fått bygselbrev på Husdalen 1. desember 1719 flyttet de dit. De tok over gården etter at den gamle Husdals-ætta hadde reist fra gården. De dreiv gården til 1733, da flyttet familien derifra til Børsøra, der de senere levde som fiskere. Ola og Berit var opprinnelig børsværinger. Da de flyttet tilbake til Børsa og strandsitterplassen brukte de navnet Husdal – og plassen fikk navn etter dem. Både de og barna brukte siden navnet Husdal. De fikk 7 barn og sønnen Ola tok over plassen da både Ola og Berit døde i 1754. Barn: 1. Ingeborg Olsdatter Husdal, f på Haugan 1715. 2. Sjur Olsen Husdal, f på Åstan på Geitastranda 1716. 3. Berit Olsdatter Husdal, f på Åstan 1718, d 1795. Berit kom til gården Engan i Børsa da hun ble gift I i 1750 med Arn Arnsen Engan d.e. (f 1717, d 1772). Berit giftet seg II i 1775 med Lars Gullmundsen Onsøyplassen (f 1746, d 1801) fra Buvika. De dreiv gården videre. Berit og Arn fikk 6 barn, men Arn og 3 av barna døde i blodsotta 1772. Barna ble gravlagt på samme dag. Berits ekteskap med Lars var barnløst. 4. Tor Olsen Husdal, tvilling, f i Husdalen 1721, død som spedbarn. 5. Lars Olsen Husdal, tvilling, f 1721. Gift i 1744 med enke Mali Haldorsdatter Ljåkleiv, Oppigård i Børsa og kom dit. Han var lensmann. Barnløst ekteskap, men Lars sin søstersønn, Tor Olsen (f 1745, d 1802), tok over fra 1772. Tor var sønnen til Berit Olsdatter Husdal. 6. Ola Olsen Husdal,K190 f i Husdalen 1724. Tok over plassen Husdal i Børsa. (Odds 3 x tippoldefar.) 7. Tor Olsen Husdal, f i Husdalen 1727, død som spedbarn.	Haugan Husdal, Ola Sjursen (84695112)
2974	Ola Steffensen d.e. bodde fra fødselen av på Me-Solstad i Skaun. Han ble gift i 1700 med enka etter Arnt Sjursen på Otterstad, Marit Jensdatter Meistad Otterstad. Ola drev gården fra 1700–1739. De fikk 4 barn: Randi Olsdatter, f 1701. Berit Olsdatter, f 1702, gift med Even Amundsen Melby, Utistu. Siri Olsdatter, f 1707, bodde hjemme, levde i 1763. Arnt Olsen, f ca. 1714, tok over gården.	Solstad Otterstad, Ola Steffensen d.e. (I1361)
2975	Ola Steffensen d.y. bodde på Me-Solstad i Skaun fra fødselen av. Han tok over bygselen på gården etter faren, men han døde etter bare et par år som driver av gården. Han var gift med Ingeborg Haftorsdatter Melan, f ca. 1690, d 1772. Barnløst ekteskap. Da Ola døde giftet enka seg på nytt og drev gården videre.	Solstad, Ola Steffensen d.y. (I1362)
2976	Ola Stensen fra Skjetnan i Melhus, f ca. 1726, d 1789, tok over gården i 1763 da han ble gift med enka etter Ingebrigt Olsen og dreiv til 1771. Han kom fra Eidsmo der han hadde tjent hos fru Seiersted. Barnløst ekteskap.	Skjetnan, Ole Stensen (I1418)
2977	Ola tok over bruket etter foreldrene fra 1781 til 1818.	Stensås, Ola Johnsen (27972722)
2978	Ola tok over Monsstu etter broren og dreiv der fra 1729–1754. Han og Magnhild hadde ingen barn og gav bruket over til brorsønnen Ola Johnsen, f 1718, d 1799.	Monsstu Gimsan, Ola Olsen (I819)
2979	Ola Torsen Rossvoll, f ca. 1682 på Rossvoll. Tjente på Olstad ca. 1703.	Rossvoll, Ola Torsen (31180365)
2980	Ola var sønn til en Alt som levde i Skaun omkring 1600. Ola vokste sannsynligvis opp i Skaun, men hvilken gård er ikke kjent. I 1635 kom han til Nergård Solstad i Skaun da han giftet seg med enka etter Steffen Solstad. Omkring på den tiden ble 3-spannbruket Nergård delt mellom Ola Altsen og Ola Larsen. Ola Altsen tok over Me-Solstad (Innstu og Garden) og den andre tok over Nergård (Stu'u og Berget). Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Kirsti. Historisk sett er Me-Solstad også knyttet til de tidligste forekomstene av navnet Steffen i bygda. Den første kjente Steffen på gården levde mot slutten av 1500-tallet. Slektslinjen døde ut på Me-Solstad med Ola Steffensen i 1719. Likevel ble gården videreført gjennom enken, som giftet seg på nytt. Hennes etterkommere førte slekten videre og holder fortsatt til på Oppigård. Fra Innstu emigrerte senere flere til Amerika, og det samme gjaldt trolig sønnene til Ola Olsen på Garden. ⸻ Opplysninger fra matrikler og skifter gir et innblikk i driften av gården gjennom tidene. I matrikkelen fra 1667 ble det anslått at Me-Solstad kunne fø 8 melkekyr, med en avling på 5 tønner bygg og 25 tønner havre. I 1723 viser registreringene en buskap på 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr, 7 sauer og 2 griser. Avlingen var da 5 tønner bygg og 20 tønner havre. Alt nevnes som far til Ola Altsen Solstad, John Altsen Krokstad og Ingeborg Altsdatter Melling. Alle barna som er nevnt er mine aner, så denne Alt på Mellingan er en viktig person i vår slekt, men det usikkert hvilken gård han var bruker på. I tillegg nevnes det at Ingeborg Altsdatter var søster til Guru Vollan i Børsa, og trolig var Erik Altsen, f ca. 1640 som tjente i Mellingan, broren. Manntallet i 1701 nevner at Erik var «nummen paa den ene Haand». Ola og Ingrid fikk en sønn: Steffen Olsen Solstad, f 1636, d 1717. Gift I med ? og II med Randi Olsdatter Kolbrandstad, f 1646, d 1700.	Ola Altsen (I375)
2981	Ola vokste opp på Blåhåmmåren. Plassen Blåhåmmåren ligger ute ved Ånøya og var sameie til de to Skjetn-brukene i Melhus. Faren til Ola, Anders Johnsen Forset, hadde fått bygselbrev fra Ola Olsen i Sørgård og Karen Blix i Nordigård i 1742 på «HuusmandsSædet» Blåhåmmåren. Men plassen var mye eldre som bosted. Faren til Ola dreiv gården til han døde i 1757. Da giftet Olas mor, Kari seg på nytt og dreiv gården sammen stefaren, Esten Estensen, til Ola tok over. Mora og stefaren flyttet da trolig ut av bygda. Sønnen til Ola Andersen, Ola Olsen, ble i 1821 stevnet til tings av Skjetn-bøndene Tomas Nilsen og Knut Pedersen for å ha «forseet sig imod hans indgaaede Forliig om denne Plads Brugning». Ola ble dømt til å «fravige hans paaboende og Citanternes tilhørende Plads Blaaehammer under Udkastelses Tvang». Da folket var flyttet bort, gikk Tomas og Knut opp merket mellom seg, og Knut bygslet bort parten sin til John Johnsen Vikan, som dreiv den som avlsbruk, slik Ola Johnsen Vikan senere gjorde. Senere fikk Blåhåmmår-folket komme hit igjen, men dreiv da kanskje bare Sørgårds-parten.	Blåhammer, Ola Andersen (I803)
2982	Ola vokste opp på Eidsmo i Skaun. Han tok over gården etter sin far i 1636 og drev til 1678. Da var det sønnen Haldor som tok over. Han svarte kopskatten 1645 for seg, kona, John og Anne. Haldor var gift med Marit, f ca. 1617, d 1698. Hvor hun kom fra har jeg ingen info om. Ola tredje generasjon på Eidsmo Farfaren til Ola, Per «paa Essmo», svarte 1 daler i skipsskatt av gården Eidsmo (gnr 45, brn 1) i Skaun i 1557. Dette er første gang det navngis en bruker på Eidsmo. Per er sannsynligvis min direkte ane og det kan se ut til at han hadde to sønner: Esten og Anders. Anders er faren til Ola. Det kan se ut til at Anders tok over gården etter sin bror, Esten. Anders drev gården fra 1611 til 1635. I 1620 ser det ut til at Anders hadde en slåsskamp med en husmann på gården. Det året måtte husmannen, Arn Andersen, bøte for at han «hårdrogs» med Anders Persen. Men boten var ikke mer enn 1 1/2 daler, «for Armod schyld». Så Arn fikk redusert straff pga dårlig økonomi. Anders overlot gården i 1635 til sønnen Ola Andersen, f ca. 1605. Eidsmo en av de eldste gårdene i Skaun Historikeren O. Rygh mente i Norske Gaardnavne at gården har fått navn etter bekken som i dag kalles Eidsmobekken. Bekken skal tidligere ha hatt navnet Eisa eller Eidsa, et navn som også finnes på en annen bekk i området. Rygh mente at også Eidslia har fått navn etter dette bekkenavnet. Gårdsnavnet uttales «É’smon», med dativformen «på É’smom», og den gamle genitivformen var «te É’smo». Eidsmo regnes trolig som en av de eldste gårdene i Skaun. At gården var klostergods og hadde relativt høy skyld, tyder på dette. Det er også gjort funn fra en gravplass i området. På Eidsmo finnes det to områder som kalles «aun»: ett nede i bakkene mot Laugen og ett ovenfor veien mellom Garden og Gjerdet. Slike navn kan være minner om tidligere gårder som har blitt lagt øde og senere innlemmet i Eidsmo. Det fantes også mange husmannsplasser der, men det er ikke mulig å si sikkert hvem som bodde på dem alle. På 1600-tallet lå Eidsmo under Rein kloster. Gården hadde imidlertid ikke tilhørt erkebispestolen, slik det meste av det senere klostergodset i bygda gjorde. Enten var gården krongods allerede fra tidlig middelalder, eller så hadde den tilhørt klosteret før reformasjonen. Landskylden var på 1 spann og 6 marklag, mens leidangen var 9 mark smør og 12 mark mel. I Rein klosters jordebok er de 6 marklagene ført separat. Dette kan tyde på at disse opprinnelig ikke hørte til gården, men var en egen eiendom, kanskje en ødegård, som senere ble lagt til Eidsmo. I 1628 ble Eidsmo pantsatt av kongen til Christoffer Caspersen Schøller. Da kongen senere solgte klostergodset, beholdt han Eidsmo. Gården ble kjøpt av sokneprest Peder Lycke i Melhus på krongodsauksjonen i 1728. I 1757 kjøpte kaptein Knut Seiersted gården for 500 riksdaler og flyttet dit. Enken etter ham solgte gården i 1773 til kapteinløytnant Carl von Motzfeldt, bror til Motzfeldt på Mo, for 1100 riksdaler. Motzfeldt måtte låne penger og ga sokneprest Midelfart en pantobligasjon på 900 riksdaler. Stor velstand i sønnen Haldors tid på Eidsmo Da Haldor døde i 1706, var det stor velstand på Eidsmo. Da tok sønnen Anders Haldorsen over drifta av gården og fikk bygselen da mora døde i 1713. Velstanden fortsatte også i sønnen Anders sin tid og han hadde også gode kår, men dette hjalp lite da gården i 1757 ble solgt til offiseren Knut Seiersted. Knut var den første eieren som flyttet inn på gården. Som mange bønder på den tiden satt Anders Haldorsen bare som bygselmann og måtte derfor flytte ut. Med Seiersteds kjøp og inntreden på Eidsmo ble det slutt på mine aners tid på gården, etter å ha vært brukere med bygsel gjennom 5 generasjoner. Familien til Anders flyttet til husmannsplassen Ækra, som de fikk som kårbruk. Der bodde de til sønnen Per Andersen kjøpte Øver-Rian. Ola og Marit fikk 2 barn (som er kjent) 1. Anders Olsen Eidsmo, f 1641, d 1720. Gift med Randi Jensdatter Eggan, f ca. 1648, d 1731. Hun var trolig datter til John Pettersen, f ca. 1608, d ca. 1662 som var bruker på Nordigården Eggan fra 1648–1662. Anders og Randi var bondefolk på Nordigården Eggan i Børsa fra 1680–1709. De fikk tre barn. 2. Haldor Olsen Eidsmo, f ca. 1650, d 1706. Tok over gården og dreiv fra 1679–1713.	Eidsmo, Ola Andersen (I548)
2983	Ola vokste opp på gården Eidsmo i Skaun. Han tjente hos Mathesen på Øy i Melhus. Gift i Buvika 1761 med Ingrid Arntsdatter Saltnes.	Eidsmo, Ola Andersen (I1898)
2984	Ola vokste opp på gården Nordgjerdet på Eggan i Børsa. Foreldrene kjøpte Nordgjerdet etter å ha bodd i Mellingan ei tid. De var i Nordgjerdet fra 1793–1813. Etter at Olas mor, Marit Olsdatter, døde, flyttet familien til Beset, og faren Ola Olsen giftet seg igjen. Fra 1814–1817 dreiv faren gården Beset. Ola tok over halvparten av farsgården Beset, som fikk navnet Beset Nordre. Han satt som bruker der fra 1818–1846. Da tok sønnen Ola den midterste (f 1819, d 1859) over, men han døde allerede 39 år gammel. Før han døde hadde han overført gården til sin datter, Kirsti (f 1848) (Odds farmor). Hun var bare 11 år da. Ola døde i 1867, 74 år gammel, på Beset Nordre, Børsa. Olas kone Kirsti hadde en sønn med Ola Andersen (f. 1792, d. 1871) fra Melbygjerdet, Eidslia i Skaun, før hun giftet seg med Ola Olsen: Ola Olsen (den eldre) født i 1816. Kirsti og Ola fikk 3 barn: Ola Olsen (den midterste) Beset i 1819, d 1859. (Odds oldefar) Marit Olsdatter Lien (Beset) i 1823. Ola Olsen (den yngste) i 1833.	Eggan Beset, Ola Olsen (I293)
2985	Ola vokste opp på Geitastranda hvor foreldrene dreiv gården Husdalen fram til 1733. Ola var 9 år da familien flyttet tilbake til Børsa hvor de livnærte seg som fiskere. Foreldrene til Ola satte seg ned på strandsitterplassen Husdal på Børsøra. Foreldrene var børsværinger, men hadde flyttet til Geitastranda etter at de giftet seg i 1715. De dreiv først gården Åstann og fra 1719 tok de over gården Husdalen etter at den gamle ætta på gården hadde reist derfra. Etter at de flyttet tilbake til Børsa brukte både de og barna siden navnet Husdal. Ola tok over plassen Husdal i Børsa etter foreldrene. De døde begge i 1754. Ola giftet seg i 1750 med Kirsti Halsteinsdatter, søster til Anne Naustan. Det er noe uvisst hvor lenge Ola og kona dreiv plassen, men i følge Børsaboka var de der fortsatt i 1763 og kanskje noen år lenger. Familien flytta visstnok deretter til Rossvollhåggån i Børsa, der datteren Berit ble gift med brukeren av plassen. Det opplyses i Børsaboka at de fleste i familien senere flyttet ut av bygda. Barn: 1. Ingeborg, f 1750, gift I med Ingebrigt Andersen Krangsås, II med Per Olsen, se Rathaugen på Meistad. 2. Berit, f 1754, gift I med John Johnsen Rossvollhagen, II med Løden Olsen Husbyeggen. 3. Ola, f 1757. 4. Hallstein, f 1760.	Husdal, Ola Olsen (2725665)
2986	Ola, tjente på Lefstad der han døde ugift 1794. Han hadde et barn, Ole f ca. 1790, med Ingeborg Pedersdatter Gimse, Persstu. Sønnen ble oppfostret på Lefstad.	Langørgen, Ola Olsen D.Y. (67473250)
2987	Olaf Aleksander døde av hjernebetennelse bare 4 år gammel.	Olsen, Olaf Aleksander (I1787)
2988	Olaf tok over gården Bekkeråkern på Lyngen, Lundamo etter foreldrene. Han giftet seg med Marit Andersdatter Gilset, f 1926, i Soknedal og flytta dit. De var bondefolk i Volden Nedre, Soknedal.	Høve, Olaf Ivarsen (I1483)
2989	Olaf vokste opp i Trondheim. Fra 1940–1944 bodde han hos sine foreldre i Brattørveita 13a. Han ble aldri gift, men bodde flere år sammen Anna Nytrø. Han virket som snekker og var ofte engasjert på snekkeroppdrag av min far.	Lyngen, Olaf Johnsen (I589)
2990	Olaug ble bare 6 år.	Lefstad, Olaug Jensdatter (I1939)
2991	Olaug Larsdatter giftet seg med John Rasmussen Midtlie 08.07.1736 i Soknedal kirke. De fikk 4 barn. Det var eldstesønnen Rasmus Johnsen som tok over gården etter foreldrene.	Enlid, Olaug Larsdatter (I1404)
2992	Olaug Larsdatter var født ca. 1689 på gården Forset i Klæbu. Hennes alder er basert på at hun var ca. 20 år da hun fødte sitt første barn. Olaug Larsdatter vokste opp på gården Forset i Klæbu hvor hennes familie hadde vært drivere siden hennes farfar tok til der. De var driftige folk og gården vokste. De må ha gjort det godt økonomisk for i 1670 hadde hennes farfar kjøpt seg eget stolrom i den nyrestaurerte kirka. Olaugs far var også en driftig bonde som økte dyrkajorda til 25 mål. Olaug var ca. 11 år da mora døde omkring 1700. Året etter giftet faren seg på nytt. Olaug kom til Hegstad Søndre da hun giftet seg med John Sivertsen Hegstad, og de fikk en sønn i 1709 Sivert Johnsen. John døde kort tid etter at han ble far og Olaug ble ung enke. Men hun satt ikke lenge som enke på gården. Kort tid etter giftet hun seg II med Anders Skjetlein. Sannsynligvis giftet de seg omkring 1712 for i 1713 fikk hun en sønn med sin nye mann. I kildene nevnes Anders som ny bruker fra omkring 1715. Olaug var gift I med John Sivertsen Hegstad på Leinstrand. Gift II med Anders Skjetlein. Etterkommere av dem bor fremdeles (1973) på Holum i Melhus. Det er uvisst når Olaug døde, men hun levde i 1741 for da nevnes hun i Leinstrandboka som enke i skiftet etter sin andre mann Anders. Barn med John: Sivert Johnsen Hegstad, f 1709, Leinstrand. Barn med Anders: 1. Anders Andersen Hegstad, f 1713, d ca. 1757. 2. Gjertrud Andersdatter Hegstad, f 1715, d etter 1741. 3. Guri Andersdatter Hegstad, f 1722, d etter 1741. 4. Lars Andersen Hegstad, f 1728, Leinstrand, d 1809.	Forset, Olaug Larsdatter (91165520)
2993	Olaug vokste opp på Oppigård Kregnes og kom til Lefstad Nergård på Melhus da dun giftet seg med Esten Johnsen. Oppigård Kregnes var det minste av tre Kregnes-bruk som eksisterte i 1600-årene. Det var benefisert Melhus prestebol og ble slik bygselbruk helt til «Opplysningsvæsenets Fond» i 1830 solgte det til bygselmannen John Trondsen. Olaugs far, Arnt Nilsen, kom til Oppigården da han giftet seg med enka på gården, Olaugs mor. Folket der gikk for å være et livskraftig folk og de var sentrale skikkelser både i Flå, Melhus og Buvika. De hadde utvilsomt bra økonomi, slik vi finner den senere på Øver-Kråkmo og i Heggdalen hvor hennes bror Henrik satt. Henrik var gift med søstra til Olaugs mann, Esten Johnsen, så det var nære bånd mellom folkene der. Det var Olaugs bror, Alt, som tok over gården etter foreldrene.	Kregnes, Olaug Arntsdatter (I927)
2994	Olaus ble født mens foreldrene enda bodde på Stavøya. De flyttet til gården Granåsen da Olaus var to år gammel. Olaus var bare 18 år gammel da han omkom på sjøen.	Granås, Olaus Kristensen (86163754)
2995	Olava Olsdatter ble født etter at faren døde. Hun døde som spebarn.	Stavøy, Olava Olsdatter (1917040)
2996	Olava Svendsdatter bodde hjemme i 1801 sammen sin mor, stefar, en bror og ei halvsøster. Faren døde da hun var 4 år og mora giftet seg på nytt.	Sømhovd, Olava Svendsdatter (I1587)
2997	Olava vokste opp på gården Granåsen i Bindal. Da foreldrene giftet seg bodde de hos faren Kristens foreldre på Stavøy i Bindalen. De flyttet til gården Granåsen omkring 1828. Familien dreiv Granåsen fra 1828–1854. Olava ble gift med Iver Steffensen i 1856, de fikk seks barn, alle jenter. Hun ble enke i 1886. Emigrerte til Oregon i USA i 1892 sammen med 4 av døtrene.	Granås, Olava Kristensdatter (I1583)
2998	Oldemor til dikteren Jonas Lie.	Evjen, Dorothea (Dordi) Johnsdatter (I2453)
2999	Oldina Christianne var født i Rotsund i Troms. Hun var 26 år da hun giftet seg med Ole Larsen i 1857. Hun hadde to barn før hun ble gift med Ole. Oldina og Ole fikk datteren Elina Christine før de giftet seg og det var innført som hennes 3. leiermål. Ved folketellingen 1865 bodde familien på Stajord, Nålselv. Hun hadde norske aner. Ved folketellingen i 1900 var hun oppført som enke og "Gaardbrugende Forsørges af Husfaderen (Sønnen)". Bosted er Naalelven og sønnen Ole (f 1865) hadde tatt over plassen da faren døde i oktober 1897. Ved folketellingen hadde sønnen 5 barn under 10 år som bodde hjemme.	Arild, Oldina Christianne Alexandersdatter (I2637)
3000	Ole (Oluf) Larsen, var fostersønn til løytnant Elias Olsen. Ole kom til Nerøyen som fostersønn til løytnant Elias Olsen og kona Karen Sivertsdatter som var barnløse. Foreldrene hadde et par drenger til hjelp. Drengene Even og Torstein nevnes sammen Ole i prestens mantall fra 1660-åra. Løytnanten ble så godt som blind på alderdommen, og de siste årene han levde hadde fostersønnen Ole Larsen ansvaret for bruket. Det var også Ole som søkte om avfelling i jordskylda i 1693 grunnet de voldsomme flommene som reiv bort mye av åkerjorda ute ved Sokna. Armfeldt-soldatene stakk av med juleølet Da Armfeldt-soldatene plyndret Nerøyen i 1718 hadde nok Ole brygget juleølet og ordnet seg med vintermat for de tok med seg: 6 tønner øl, 6 tønner bygg, 4 tønner havre, 1/2 tønne rugmel, 3 våg flesk, 5 våg kjøtt, 50 lass høy, 2 1/2 hud barket lær, 2 sleder med tilbehørog 1200 korntaur. I tillegg stakk de av med en splitter ny skinnfell som Ole hadde hengt opp på stabburet, og skadetaksten kom året etter opp i vel 77 rdlr. Like etter Armfeldttoget giftet sønnen Elias seg med Gollaug Olsdatter på Nordstu på Bones. Ole ga fra seg gården til sønnen Elias Olsen i 1725 og døde tre år senere, vel 70 år.	Øyen, Ole Larsen (I256)

Redigert av Per Otto Høve.

Høve-flokken

Notater